Page 1

Børge Ousland • Thorleif Thorleifsson

Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson mottok 3. mars 2011 den anerkjente Tillman Medal for sin ekspedisjon gjennom Nordøst- og Nordvestpassasjen. Ekspedisjonen ble den første som seilte rundt Nordpolen på én sesong. Prisen ble delt ut i London av Royal Cruising Club, og den tildeles for fremragende sjøreiser i arktiske eller antarktiske farvann. Under tildelingen ble det fremhevet at dette var en imponerende ekspedisjon som ble svært godt forberedt og gjennomført.

Frammuseet i Oslo. Målet var å bli de første til å seile rundt Nordpolen, gjennom både Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen, i løpet av én og samme sesong. Fire måneder senere er målet nådd. Deres lille trimaran hadde da overvunnet de isfylte arktiske farvann og begge passasjene rett før vinteren stengte alt! Med denne boka skriver Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson et nytt kapittel i polarhistorien, og påviser samtidig hvor skremmende lite havis det er i Arktis nå.

«En eventyrlig, imponerende, spennende – men også en skremmende bok.» Jonas Gahr Støre

ISBN 978-82-05-41811-0

9 788205 418110

Seilas rundt Nordpolen

Sankthansaften 2010 kastet Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson loss ved

Børge Ousland (født 1962) arbeidet i flere år som dypdykker i Nordsjøen før han begynte med ekspedisjoner på heltid. Etter en rekke banebrytende ekspedisjoner på 1990-tallet, blant annet solotur over Nordpolen og Sydpolen, har Børge Ousland etablert seg som vår tids ledende polfarer. Han har utgitt åtte bøker tidligere. ekspedisjoner:

Børge Ousland • Thorleif Thorleifsson

Seilas rundt Nordpolen

1986: Krysset grønlandsisen med Agnar Berg og Jan Morten Ertsaas. 1990: Til Nordpolen med Erling Kagge og Geir Randby. 1993: Gjennom Frans Josef Land med Agnar Berg. 1994: Alene til Nordpolen. 1995: Alene til Sydpolen. 1996–97: Alene over Antarktis. 1999: Huano Potosi, Bolivia. 1999: Cho Oyo, Himalaya. 2001: Alene over Nordpolen. 2003: Mount Everest (Sydtoppen). 2003: Over Patagonias innlandsis med Thomas Ulrich. 2006: Til Nordpolen vinterstid med Mike Horn. 2007: I Fridtjof Nansens spor gjennom Frans Josef Land med Thomas Ulrich.

Forord av Jonas Gahr Støre Thorleif Thorleifsson (født 1955) har etter en seiltur til Rockall i 1980 hatt som hobby å seile til alle Norskehavets, Nord-Atlanterens og Polhavets fjerneste kriker og kroker. Thorleifsson er utdannet ved Sjøkrigsskolen, og han tjenestegjorde ti år i Marinen som ubåtoffiser og materiellplanlegger. Fra 1989 har han arbeidet frilans som organisasjonsutvikler og gründer. Dette er hans første bok.


Illustrasjoner og foto: Kart fremre og bakre forsats: Thorleif Thorleifsson Side 7: Utenriksdepartementet ved Bjørn Jahnsen Side 18: Thomas Ulrich Side 20: Alexey Mironov Side 25 (nederst): Bjarte Rydland Side 28 (midten): Finn Andreassen Side 29: Roger Gravningen Side 31 (venstre): Hege Merethe Tangen Side 49: Valerie Vasilevkiy Side 50 (øverst): Generalkonsulatet i Murmansk Side 132 (øverst, høyre): Brent Boddy Side 172 (nederst): Maj-Britt Dahl Side 180: Canadian Space Agency Alle øvrige foto av ekspedisjonens medlemmer

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Omslag: Ingeborg Ousland/cmyk.no Design: Ingeborg Ousland/cmyk.no Repro: RenessanseMedia, Asker 2011 Trykk og innbinding: Ednas Print d.o.o. Papir: 150 g Hello fat matt Boken er satt med 11/14 p. Adobe Caslon Printed in Slovenia ISBN 978-82-05-41811-0 Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer. Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post fakta@gyldendal.no, eller send et brev til Gyldendal Litteratur, Faktaredaksjonen, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøk oss på vår nettside: www.gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar


Børge Ousland Thorleif Thorleifsson

Seilas rundt Nordpolen


4  børge ousland


Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Isen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Forberedelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Det meste er nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 En stolt russisk polartradisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Spor av et arktisk imperium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Gjennom labyrinter av is . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Byråkratisk improvisasjon for en tønne bensin . . . . . 99 Fra øst til vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Inn i Nordvestpassasjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Mellom Skylla og Kharybdis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Med vinter i hælene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Mellom isfjell og boretårn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Båten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185


6  børge ousland


Forord Å kunne seile gjennom Nordvest- og Nordøstpassasjen har vært en våt og iskald drøm for polarfarere, vitenskapsmenn, sjøfolk og eventyrere i et halvt tusen år. Ekspedisjonene var fylt av farer, ukjent terreng, ekstremsport i dagens termer, og de fleste kom ikke tilbake. Reisen kunne ta tre år, slik det gjorde for Roald Amundsens Gjøa-ekspedisjon, som den første gjennom Nordvestpassasjen fra 1903 til 1906. Noen få polarfarere kom imidlertid tilbake og kunne fortelle, gjennom dagbøker, reportasjer, vitenskapelige artikler, foredrag og bilder – som Fridtjof Nansen og Roald Amundsen – og som Børge Ousland har gjort så mange ganger. Det blir det bøker av. Inspirert av en solid norsk polartradisjon seilte Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson i 2010 gjennom begge passasjene – altså rundt Nordpolen – på én og samme sommer og det i en 31 fots glassfibertrimaran. I dette perspektiv var denne ekspedisjonen dermed en sterk kontrast til Nansen og Amundsens tid og deres kamp mot isødet. Ousland og Thorleifssons seilas bærer bud om at Arktis smelter; det går an å seile rundt Nordpolen. Og det stiller oss mennesker her i nord overfor noen nye utfordringer og muligheter. Seilas rundt Nordpolen er derfor en eventyrlig, imponerende, spennende – men også en skremmende bok. Skremmende fordi issmeltingen foregår for åpen scene – eller snarere åpent hav – og det skjer raskt. Og: Det som skjer i nord, gir oss samtidig et varsel om de globale klimaendringer som finner sted. Forskning viser at den årlige middeltemperaturen i Arktis stiger dobbelt så raskt som for resten av jorda, og klimaendringene i Arktis skjer raskere

Utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte i 2008 Ilullisat-breen på Grønlands vestkyst.

forord  7


12  børge ousland


Børge Ousland

Isen Isen har formet landet gjennom millioner av år. Knadd og slipt det. Med sin langsomme, ustoppelige kraft har breene gradvis skurt og eltet landet. Det er isen som har skavet fjellene runde og skapt de dype, frodige dalene. Alt er formet av isen. Steil kyst ble til øyer og skjær og fjorder som vernet mot havets råskap. Da isen omsider trakk seg tilbake, lå morener og løsmasser igjen over store områder. Klimaet ble mildere. Morenejord ble sakte, men sikkert til slettemark og skog. Ly og beite ga igjen grunnlaget for dyreliv og de første jegerne. Og så lyden av øksehugg. Nybyggernes utrettelige kamp startet. De sådde jorden, gjette sine husdyr og jaktet i skogen og oppunder breene. Vintrene var kalde og livet hardt, men grunnlaget var der, skapt av isen som hadde gitt landet den formen som gjorde det mulig å livnære seg så høyt mot nord. Det er cirka ti tusen år siden siste istid, men selv i dag ville det ikke vært mye å ta seg til her uten isens herjinger. Et tundra-lignende fjelland godt over tregrensen egner seg ikke for fast bosetting. Kanskje kysten ville bydd på muligheter for enkelte små samfunn, men havnene ville vært få og kysten naken. At Norge er blitt slik vi kjenner det, med alle sine fjorder og daler, høye fjell og skoger, er takket være isen. Jeg liker is og snø. Det er på mange måter blitt mitt kall i livet. Fra de første stavtak som guttunge på Nesodden, til turen over Grønland for tjuefem år siden, og senere Polhavets isskruinger og ikke minst Antarktis’ enorme vidde. Få ting er så vakkert, og få opplevelser har gitt meg like mye. Men hva er det med is og snø som gjør at det går an å lengte så voldsomt etter alt dette kalde og hvite?

isen  13


34  børge ousland


september. Den andre grunnen er av symbolsk karakter. Fram forlot Oslo, eller Kristiania som det het på den tiden, samme dag. Og ferden ble en suksess. Heldigvis faller ikke St. Hansaften 2010 på en fredag, det bringer som kjent ulykke for den sjøfarende å legge ut på denne ukedagen. Det er tid for avgang. Vi lar gå over alt, bakker ut og heiser storseilet. Venner og kjente eskorterer oss et stykke utover før de siste avskjedsropene toner ut bak oss. Fokken heises, påhengeren stoppes, og vi er for oss selv. Vinden blåser rett inn fjorden. Vi belager oss på kryss mot vinden natten igjennom. Den første stunden alene etter en heftig og hektisk avreise er alltid en spesiell opplevelse. Første akt i et teaterstykke er i gang. Manus skal skrives underveis. Det eneste vi har bestemt oss for, er at dramaet skal ha en lykkelig slutt. Tidvis ruller bølger av dårlig samvittighet over meg over å forlate mine kjære. Situasjonen er følelsesladet. Lettelsen over endelig å være underveis begynner sakte å fortrenge et anspent og stresset sinn. Vann! Jeg har glemt drikkevann! Noen få båter med familie og nære venner er fortsatt i nærheten i hurtiggående farkoster. Vi vifter med tomme vannkanner. Ikke lenge etter er vanntankene, det vil si tre 25 liters plastkanner, fylt opp. Vi er klare. Ekspedisjonsleder Børge sin sønn Max skal seile med oss til Bergen. Vincent Colliard, som er mønstret på for Nordvestpassasjen, skal bli med hele veien opp til Kirkenes. Stanislav Kostjasjin, vårt russiske besetningsmedlem, skal først mønstre på i Murmansk og bli med gjennom hele Nordøstpassasjen, men har tatt turen til Oslo for å være med på selve avreiseseremonien – samt treffe venner. Og så meg selv, skipper Thorleif, klar for hele rundturen. Juniseilasen ut ytre Oslofjord kunne vært en sommerlig og myk opplevelse, men vi får ingen følelse av sommer. Fjorden gir oss kulingbank og piskende regn. Vi hopper og deiser i den krappe sjøen og konstaterer at vi langt fra er sjøklare under le. Det ble mye panikkstuing de siste dagene for å komme av gårde til avtalt tid. Godt vi ikke er på vei ut i åpent hav, men har dagene foran oss langs kysten til å få orden om bord. Vi anløper Valle ved Tønsberg for å ta om bord spesialkonstruerte karbonårer. Lisen Hermann fra H. Henriksens Mekaniske Verksted har tatt turen ut og overleverer årene personlig. Om det skulle knipe der oppe i isen, med vedvarende vindstille og tom bensintank, skal vi alltids kunne ro til lands. Med årene surret fast i vantene skal vi kunne stå på hver vår side og ro trimaranen i 2–3 knops fart. I motsatt ende av årebladet er det påmontert en båtmannshake slik at årene også skal kunne anvendes som båtshaker og skyve unna is. Så stevner vi sydover i Tønsberg-skjærgården på Askeladdvis for å møte flere gode hjelpere. Vincent Frigstad i Arendal er en av dem. Selfmade IT-hardware-fantom og eventyrer med blant annet nordatlantisk kryssing i enmotors fly på rullebladet.

Forrige side, øverst: Stort oppmøte ved avgangen fra Fram-museet i Oslo. Forrige side, nederst: Far og sønn Ousland med skipperen.

Rosystemet testes.

det meste er nord  35


38  børge ousland


forberedelsene  39


62  børge ousland


Thorleif Thorleifsson

Spor av et arktisk imperium murmansk–tsjeljuskin, 28. juli–16. august 2010

Etter at losen er gått fra borde, er det endelig anledning til å finne rytmen om bord, etablere et vaktsystem og forberede kryssingen av Barentshavet. Vi blir enige om et trevaktssystem så lenge været tillater. Med tre mann om bord gir det fire timer på og åtte av. Stas, som har minst seilerfaring, får i tillegg veiledning og oppfølging ved at Børge og jeg er standby når vår russiske venn tar sin tørn ved roret. Jeg kjenner oppdagelsesreisens forventning i kroppen og ser frem til å se polarnaturen, men kjenner også nysgjerrigheten etter å skue restene og ruinene av Sovjetunionens iherdige og dramatiske forsøk på å befolke de enorme øde områdene langs kysten av Nord-Sibir. En av samfunnsarkitektene som ledet dette arbeidet i nord, Viktor Juljevitsj Sjmidt, skildret vyene slik i 1938: Vi har påbegynt arbeidet med å bygge et arktisk imperium. Vi bygger byer og havner, fabrikker, gruver, drivhus, flyplasser, skoler og sykehus i polarområdene. Nordkysten av Asia er vår eneste uavhengige kystlinje. Vi eier halve polarbassenget. Med rike forekomster av kull, olje, gull, sølv, platina, nikkel og andre verdifulle mineraler, fisk og utsøkt trevirke. Vi skal frakte varer opp og ned elvene i nord, og etablere handelsforbindelser ut til resten av verden. Vi har etablert 57 polarstasjoner langs den nordlige sjørute for å bistå arktisk sjøfart og luftfart. Bemannet med unge, modige vitenskapsfolk. Langs hele den nordlige sjørute har vi stasjonert isbrytere som loser våre konvoier gjennom drivisen.

Thorleif til rors i Barentshavet.

spor av et arktisk imperium  63


94  børge ousland


forberedelsene  95


120  børge ousland


men vinden løyer gradvis. Thorleif tar første vakten og litt til. Han er en fyr som ikke sparer på innsatsen, og ville tatt en dobbeltvakt uten å kny hvis det trengtes. Båt og seil har han full kontroll på, og jeg føler meg alltid trygg med ham ved roret. Etter en overgangsdag med skiftende bris og grov sjø kommer en medvind som er helt fantastisk. Sjøen legger seg, og vi seiler med gennakeren i fem knop og nyter det. Som vi seiler ubekymret på det gråblå havet ser vi en ny mulighet på de siste satellittbildene. Nå er det også åpent hav nord for oss, og snarveien gjennom Prince of Wales-stredet ser fristende ut. Den vil ta oss til Melvillesundet, og derfra inn i Lancastersundet, som er en mer direkte rute. Motivasjonen er å spare tid, være sikrere på å komme gjennom passasjen før det fryser. Vi får også høre at Peter I har dratt nordover til Sachs Harbour for å etterfylle diesel, og vi regner med at de tenker på å ta samme vei. Men på satellittbildene ser vi også at det ligger tykk, gammel drivis mellom øyene enda lenger mot nord, og vi er redde for at vinden kan dytte isen sydover og stenge oss inne. Skal vi ta sjansen? Store avgjørelser trenger skikkelig vurdering, og etter min mening lønner det seg som regel å utsette beslutningen lengst mulig. Jeg hater uklare valg, mens Thorleif er mer pragmatisk. En typisk diskusjon mellom oss begynner med at Thorleif sier: «Ok, dette er situasjonen – da gjør vi det slik,» men da vil jeg si: «Er vi sikre på det, har vi all informasjonen vi trenger for å ta denne avgjørelsen?» Hva som er best av disse to måtene å forholde seg til situasjonen på, er ikke lett å si, men vi har alltid blitt enige hittil. En installasjon kommer til syne i det fjerne. Kanskje er det en boreplattform. Sannsynligheten for at det finnes olje og gass i de isdekkede områdene er stor. Arktis er spådd å bli det nye «Klondyke» og alle de arktiske kyststatene vil ha en størst mulig del av Polhavet. Grønland og Canada har alt gjort felles front og delt Lomonosovryggen helt til Nordpolen, men krangler likevel om rettighetene til Hansøya i Naresstredet. Canada og USA har overlappende krav i Beauforthavet, og Russlands krav strekker seg også like til Nordpolen. Det er heldigvis bred internasjonal enighet om at FNs Havrettskonvensjon utgjør det folkerettslige grunnlaget i Polhavet. Norge er faktisk den eneste av de arktiske kyststatene som har ryddet opp, klarlagt sin sokkel i Arktis og fått det godkjent. Kravet ble innmeldt i 2006, og Norge mottok den endelige anbefalingen av FNs Kontinentalsokkelkommisjon i New York i 2009. Denis fra den kanadiske istjenesten popper plutselig opp på mail. Han har fulgt med turen via bloggen vår og tilbyr seg å sende over det han har av satellittbilder og isinformasjon over området. Av og til kan flere kilder bare være forvirrende, men en slik lokalkjent ekspert sier vi ja takk til. Han skriver at det sannsynligvis ikke kommer til å fryse på før i begynnelsen av oktober fordi vanntemperaturen er så høy. «Det er 7–10 graders vanntemperatur i store deler av Nordvestpassasjen,» skriver han, «hele 3,5 gra-

Forrige side, øverst: Grov sjø etter tre dager med kuling. Forrige side, nederst: Vi er alltid sikret med line på vakt. Den gule «boksen» på vesten er en oppblåsbar markør som gjør oss synlige hvis en av oss skulle falle over bord.

Både mannskap og båt får kjørt seg. I dårlig vær er fordekket svært eksponert.

inn i nordvestpassasjen   121


126  børge ousland


forberedelsene  127


146  børge ousland


Børge Ousland

Med vinter i hælene pond inlet–grønland, 23. september–3. oktober 2010

Gummibåten blir klargjort, og jeg padler inn sammen med Eric. Det er to personer vi må finne. Tom Livingston og Trygve Rushfeldt. Siden det nye forstaget vårt ikke nådde frem til Cambridge Bay, har vi fått det videresendt hit. Tom er en kamerat av Brent Boddy, og vi har fått bruke hans adresse som mottager. Her i Pond Inlet skal også Eric bytte med Trygve. Det er alltid deilig å komme på land etter lange og slitsomme seilaser. Eric og jeg strekker på beina og sparker litt i grusen. Veien går helt nede ved stranden, og mens vi står der og nyter fast grunn, kommer en inuitt knatrende på en firhjuling. Jeg praier ham og spør om å få sitte på inn til sentrum. «Hopp om bord,» svarer han og nikker mot setet bak. Plankeskurene farer forbi i god fart. Vi kjører gjennom folketomme gater på frosne grusveier. «Kan du slippe meg av på hotellet?» roper jeg fra baksetet. Ikke lenge etter vrenger sjåføren inn foran resepsjonen. Før jeg får sagt takk fyker han videre igjen. Men hotellet er stengt. Ikke en sjel å se, og jeg innser at det lureste er å vente ved stranden. Jeg har dessuten avtalt over telefon med noen fra Coop om å fylle førti liter bensin, og spaserer tilbake mot båten for å klargjøre kannene. Tilbake på stranden finner jeg Eric i samtale med noen av mannskapet fra Peter I. De er i likhet med oss glade og lettet etter å ha kommet helskinnet gjennom passasjen. Et stort eventyr er det, både for dem og oss, og det binder oss sammen. De har en litt større gummibåt og tilbyr å hjelpe. Snart er alle vannkannene og et par bensinkanner på land. Sjåføren fra Coop kommer som bestilt, og vi kjører av sted i en bulkete

«Northern Passage» tar et dypdykk ned i en bølge i den kraftige medvinden i Baffin-bukta.

med vinter i hælene  147


Børge Ousland • Thorleif Thorleifsson

Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson mottok 3. mars 2011 den anerkjente Tillman Medal for sin ekspedisjon gjennom Nordøst- og Nordvestpassasjen. Ekspedisjonen ble den første som seilte rundt Nordpolen på én sesong. Prisen ble delt ut i London av Royal Cruising Club, og den tildeles for fremragende sjøreiser i arktiske eller antarktiske farvann. Under tildelingen ble det fremhevet at dette var en imponerende ekspedisjon som ble svært godt forberedt og gjennomført.

Frammuseet i Oslo. Målet var å bli de første til å seile rundt Nordpolen, gjennom både Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen, i løpet av én og samme sesong. Fire måneder senere er målet nådd. Deres lille trimaran hadde da overvunnet de isfylte arktiske farvann og begge passasjene rett før vinteren stengte alt! Med denne boka skriver Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson et nytt kapittel i polarhistorien, og påviser samtidig hvor skremmende lite havis det er i Arktis nå.

«En eventyrlig, imponerende, spennende – men også en skremmende bok.» Jonas Gahr Støre

ISBN 978-82-05-41811-0

9 788205 418110

Seilas rundt Nordpolen

Sankthansaften 2010 kastet Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson loss ved

Børge Ousland (født 1962) arbeidet i flere år som dypdykker i Nordsjøen før han begynte med ekspedisjoner på heltid. Etter en rekke banebrytende ekspedisjoner på 1990-tallet, blant annet solotur over Nordpolen og Sydpolen, har Børge Ousland etablert seg som vår tids ledende polfarer. Han har utgitt åtte bøker tidligere. ekspedisjoner:

Børge Ousland • Thorleif Thorleifsson

Seilas rundt Nordpolen

1986: Krysset grønlandsisen med Agnar Berg og Jan Morten Ertsaas. 1990: Til Nordpolen med Erling Kagge og Geir Randby. 1993: Gjennom Frans Josef Land med Agnar Berg. 1994: Alene til Nordpolen. 1995: Alene til Sydpolen. 1996–97: Alene over Antarktis. 1999: Huano Potosi, Bolivia. 1999: Cho Oyo, Himalaya. 2001: Alene over Nordpolen. 2003: Mount Everest (Sydtoppen). 2003: Over Patagonias innlandsis med Thomas Ulrich. 2006: Til Nordpolen vinterstid med Mike Horn. 2007: I Fridtjof Nansens spor gjennom Frans Josef Land med Thomas Ulrich.

Forord av Jonas Gahr Støre Thorleif Thorleifsson (født 1955) har etter en seiltur til Rockall i 1980 hatt som hobby å seile til alle Norskehavets, Nord-Atlanterens og Polhavets fjerneste kriker og kroker. Thorleifsson er utdannet ved Sjøkrigsskolen, og han tjenestegjorde ti år i Marinen som ubåtoffiser og materiellplanlegger. Fra 1989 har han arbeidet frilans som organisasjonsutvikler og gründer. Dette er hans første bok.


Seilas rundt Nordpolen  

Seilas rundt Nordpolen

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you