Issuu on Google+

Se på meg ble utgitt i Danmark høsten 2011.

se på meg

o

se på meg

Danske Kirsten Hammann er født i 1965. Hun debuterte i 1992 med diktsamlingen Mellem tænderne, som hun mottok Klaus Rifbjergs debutantpris for. Med romanen Vera Winkelvir (1993), utmerket Hammann seg som en av Danmarks mest oppsiktsvekkende nye forfattere, og Fra smørhullet (2004), ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. For En dråpe i havet mottok hun Danske Banks Litteraturpris 2008.

kirsten hammann

D

ette er historein om julie, som trodde hun skulle gifte seg med sitt livs store kjærlighet, Casper. Men Casper får kalde føtter, og en morgen sitter Julie igjen alene i en tom leilighet som hun ikke har råd til. Sune, på sin side, trodde at han skulle bli en kjent forfatter. I stedet jobber han på bensinstasjon mens hans beste venn har braksuksess med sin siste roman. Julie bestemmer seg for å leie ut et værelse til Casper kommer hjem. Sune sier opp jobben og leier værelset for å skrive en bestselger. Men han er ikke den eneste som flytter inn … Se på meg er en forrykende kjærlighetskomedie om bedrag og selvbedrag, hemmeligheter og løgner og om ja; kjærlighet.

kirsten hammann «Se på meg er storslått, rett og slett.» politiken

Omslag: Blæst | Terese Moe Leiner


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 4 av 452) NOT PRINT READY!

Originaltittel: Se på mig Copyright © by Kirsten Hammann 2011 Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 www.gyldendal.no Første gang utgitt av Gyldendal, København Published by agreement with Leonhardt & Høier Literary Agency A/S, Copenhagen Printed in Slovakia Trykk/innbinding: Tlaˇciarne BB s.r.o. Sats: Type-it AS, Trondheim 2012 Papir: 70 g Ensolux Cream 1,6 Boken er satt med Minion 11/13,5 pkt. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, Blæst Omslagsillustrasjon: Oversetter Trude Marstein er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN 978-82-05-42050-2 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 3 av 452) NOT PRINT READY!

Kirsten Hammann

Se p책 meg Oversatt fra dansk av Trude Marstein


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 5 av 452) NOT PRINT READY!

– Det er Julie … – Er det noe i veien? – Casper har flyttet ut. Han skal til India. Han sier at han trenger å tenke. – Hva! Når skjedde dette? – Akkurat nå. Han har akkurat gått. – Det var et veldig merkelig tidspunkt å reise på. Angrer han på at dere skal gifte dere? – Han sier at det må skje på den rette måten. Han kan ikke si ja før han er helt sikker … – Åh, stakkars deg, du er jo helt oppløst. Jeg kommer bort til deg. Julie går gråtende gjennom stuen, fram og tilbake, som om hun er full og har problemer med å holde balansen. Så tar hun en pause for å sette på en cd sånn at naboene ikke skal høre henne. På Burt Bacharachs Best er det noen bra sanger. Hun velger «One less bell to answer» og «Make it easy on yourself» og programmerer cd-spilleren så det bare blir de to om og om igjen. – I should be happy, but all I do is cry …! Hun står midt ute på stuegulvet og synger opp mot høyttalerne så høyt hun kan mens hun gråter. 5


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 6 av 452) NOT PRINT READY!

– I spend each day the way I start out: Crying my heart out! Åh, det er så forferdelig. Hun holder hendene foran ansiktet. Vugger seg selv. Han kan ikke gå fra henne. Han elsker henne. Han vil at de skal gifte seg og få barn. Han har alltid sagt at han vil være sammen med henne resten av livet. – Make it easy on yourself … cause breaking up … is so … very hard to doooo … Der kommer det en sms. Åh, det er han, det er han! Hun blir med én gang fullstendig klar i hodet, men det er bare Nina som skriver at hun er der om ti minutter. Hun går ut på badet og vasker seg i ansiktet og pusser nesen. Han må jo få lov til å tenke seg om. Når man elsker noen, må man gi dem frihet. Det hadde vært dumt hvis de snakket sammen allerede i kveld. Hun åpner en flaske rødvin og går inn og setter på noe George Michael og skrur ned lyden. Det ringer på. Det er Nina. Da de møtes i ytterdøren og Julie skal si hei, begynner hun å gråte igjen. – Åh, Julie, sier Nina og tar rundt henne. – Det er så grusomt … – Ja, det er totalt ubegripelig. De går inn i stuen, og Julie heller vin i glassene. – Hvordan kan han bare reise? Jeg forstår det ikke. – Hva er det som har hendt? Har dere kranglet? – Nei, vi satt og spiste, og han var bare litt stille, og etterpå så sa han at han skulle reise til India i overmorgen. – Bare det? – Jeg begynte å le, for jeg trodde han bare tullet, men han gjorde ikke det. Han sa han hadde behov for en tenkepause, og det var noe han måtte gjøre alene, og at han var lei for det. – Så han har bestilt en reise uten å si noe til deg? – Ja, og han har fått seks måneders permisjon fra jobben. 6


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 7 av 452) NOT PRINT READY!

– Seks måneder!? – Ja, og han har blitt vaksinert og alt mulig. Familien hans vet det, og vennene hans, og jeg er den eneste som har gått rundt uten å vite noe. – Åh. – Så spurte jeg om han gjorde det fordi han ville vekk fra meg, men det var ikke det, sa han. Han elsker meg, men hvis vi skal gifte oss og få barn, må det skje på en riktig måte. Det sa han hele tiden, at det måtte skje på en riktig måte, og at han vil være hundre prosent sikker. – Det trodde jeg han var da han fridde til deg. – Det trodde jeg også! De drikker. – Du må bare røyke, sier Julie. – Nei, jeg stiller meg ved vinduet etterpå. De snakker om at man selvfølgelig må se det fra hans side også, og hvis han har det behovet, må man respektere det. Julie kan ikke forandre Casper, og hvis hun vil ha ham, må hun ta hele ham – inkludert en reise til India. Han kommer og pakker tingene sine i morgen mens hun er på jobb. – Men jeg kan ikke bo her alene, sier Julie. – Det har jeg ikke råd til i det hele tatt. – Nei, men det må han jo hjelpe til med. Han kan jo ikke bare reise og la være å betale sin del av husleien. – Det sa jeg også, men det kan han ikke. Nå får han jo ikke lønn på et halvt år. – Det må han. – Han foreslo at vi skulle finne oss noe mindre, men det gjør jeg bare ikke. Vi har bare bodd her et halvt år. Jeg flytter ikke igjen. Ikke før vi har funnet et hus. – Da må du få deg en leieboer. – Nei, jeg vil ikke bo sammen med noen jeg ikke kjenner. 7


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 8 av 452) NOT PRINT READY!

– Hvorfor ikke? – Det vet jeg ikke. Jeg vet ikke! – Hvor mye koster den? – Tolv tusen inkludert varme. – Nei, det går det ikke an å betale alene. Det er håpløst. Fra det ene øyeblikket til det andre har Julie mistet forloveden sin og hjemmet sitt og alt det hun trodde de var i ferd med å bygge opp sammen. Helt plutselig etter at de hadde spist middag. Pang. Hva er det hun har gjort galt? – Det er ikke sikkert det har noe med deg å gjøre, sier Nina. – Det kan være noe i ham selv. Hun går inn i spisestuen for å røyke ut gjennom vinduet. Julie kommer etter og setter seg ved bordet. Hun vrir på ringen på fingeren og sier at han ikke har hevet forlovelsen. – Men han har ikke vært så veldig fin, sier Nina. – Han var utrolig lei seg. – Det er ikke så lett å forstå hva dette her dreier seg om, sier Nina. – Han har planlagt en reise uten å fortelle deg noe, og han drar av gårde og lar deg stå igjen med leiligheten og alle problemene. Er det en mann for deg? – Han har alltid vært veldig kjærlig og omtenksom. – Ja, jeg vet det, men han har vært forelsket også. De fleste mennesker er fantastiske når de er forelsket. – Det er ikke bare det! Jeg ser jo hvordan han er overfor venner og familie også. Han er en man kan stole på. – Jeg synes også han er en fantastisk mann, men jeg blir skikkelig sint når han bare stikker av fra bestevenninnen min på den måten. – Han kommer tilbake. – Har han sagt det? – Han sa at når han valgte meg, så skulle det være på en riktig måte. 8


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 9 av 452) NOT PRINT READY!

– Hva slags måte er det? – Det er jo det at han vil være hundre prosent sikker. – Er det en tenkepause, da? Hva er det han skal finne ut av i India uten deg? Dere har vært sammen i to år. Han kjenner deg. – Kanskje han ikke kjenner seg selv, han sa noe om det. Nina stumper sigaretten og lukker vinduet. Hun fryser. – Kom, vi går inn igjen. Julie heller mer vin i glassene. – Tror du han elsker deg? spør Nina. – Ja. – Men har han sagt det? – Ikke direkte, men jeg kjenner jo det … – Dét hadde vært en fin ting å si dagen før man reiser til India for et halvt år og lar kjæresten sin bli igjen alene … Jeg er så redd for at du skal ha for stort håp. Da må du gå et halvt år og vente på ham uten egentlig å vite hvor han står. – Han sa vi skulle møtes igjen. – Og være kjærester? – Det må jo være det han mente … Han har fridd til meg. Han vil ha barn med meg. – Åh Julie, kanskje ikke nå lenger. – Jo! Han sa han kom til å savne meg. Han skal skrive mail til meg fra India. Han har jo ikke gått fra meg. – Spurte du ham direkte? Er dere fremdeles sammen? – Ja, han kysset meg og holdt meg lenge inntil seg. Så da er det vel egentlig ikke noe problem. Kjæresten til Julie skal bare ut og reise, før han skal hjem og gifte seg og få barn. Siste tur ut på byen. Han reiser ut som ungkar og kommer hjem som en voksen mann, klar for ekteskap og familieliv. Han har et uhyre som står mellom livet med en kvinne og et liv i frihet. Nå reiser han til India med løftet sverd og brynje, og 9


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 10 av 452) NOT PRINT READY!

prinsessen hans kan ikke bli med og overvære kampen. Han må utkjempe den alene.

Når Sune er på jobb på bensinstasjonen, sier han til seg selv: Jeg er forfatter! Jeg har utgitt to bøker. Når han er hjemme, tenker han: Jeg er bare en taper på trettifem år som selger bensin og grillpølser. Moren og faren hans er lei seg for at han aldri har fått seg noen utdannelse, alle vennene deres har barn som klarer seg godt og bor i hus eller eierleiligheter, og søsteren hans har både mann og barn og en bra jobb. Man skulle tro de kunne være fornøyde med det, men de kan bare ikke forstå at et så begavet menneske ikke utnytter evnene og mulighetene sine, og han vil vel ha en familie etter hvert også? De synes det er flott at han har fått utgitt to bøker, men det er jo ikke noe det går an å leve av, og hvis han vil skrive, kan han jo i hvert fall ta en utdannelse imens, så han har noe å falle tilbake på. Han fikk ganske gode anmeldelser i både Politiken og Information og noen lokale dagsaviser, men den første boken solgte bare i fire hundre og femti eksemplarer, og den neste er oppe i tusen. Han vil selvfølgelig gjerne selge mer, men det er mange av de store forfatterne som har startet på den måten, også de som er skikkelige bestselgere nå, og kortprosa selger uansett ikke særlig godt. Det er som med diktsamlinger, og faktisk er tusen mye, sier de på forlaget, men det ville absolutt vært best hvis han kunne skrive en roman. Men hvordan skal han kunne skrive en roman når han står på bensinstasjonen fem dager i uken? Han har prøvd i to år nå, men det blir bare korte ting. Han blir avbrutt. Han kan jo ikke leve seg inn i det når han hele tiden må forholde seg til godteri og aviser og bensin. Han har prøvd å lage en hoved10


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 11 av 452) NOT PRINT READY!

person som står på en bensinstasjon om dagen og skriver om natten, men det blir for nært, og det blir aldri til mer enn et par sider, så finnes ikke historien lenger. Noen ganger kan han skrive om en kunde som oppfører seg merkelig, som han som sa unnskyld hele tiden, mellom hver setning, det ble det en ganske god tekst ut av, som står i Den stripete hunden, den siste boken hans. Men det hjelper ikke så mye når det er en roman han vil skrive. Det har lyktes for Lars Salomonsen. De har vært venner helt siden barneskolen, og Sune blir alltid i dårlig humør når han besøker ham og kjæresten. De spør bare såvidt hvordan det går med skrivingen hans, og så snakker de om Lars resten av tiden. – Den har kommet i bokklubben, sier Lars. – Den blir månedens bok i mai. Det er så kult. «Den» er Lars’ siste roman, Bokser. Den har solgt nesten førti tusen, og den har også blitt oversatt til tysk og svensk. – Er det sant, gratulerer, sier Sune. – Da kommer du jo til å selge tretti tusen til. – Ja, kanskje, sier Lars. – Eller mer. Bokklubben har nesten to hundre tusen medlemmer. – Mange av dem har jo sannsynligvis kjøpt den allerede, sier Anne Sofie. – Ja, sikkert, sier han. – Og så har han blitt invitert til en litteraturfestival i Frankrike, sier Anne Sofie. – Å. Skal den oversettes til fransk, da? – Ja, cirka ti sider, og så skal de prøve å selge den til noen forlag der nede. Anne Sofie kysser Lars og smiler. – Gustav og jeg blir med ham dit, og så leier vi en bil og kjører videre til et hus i fjellet som familien til venninnen min har. 11


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 12 av 452) NOT PRINT READY!

Ja, selvfølgelig gjør de det. De er en veldig lykkelig liten familie. Gustav på tre og en ny på vei inne i Anne Sofies mage. På to bøker er Lars’ liv fullstendig forandret, selvfølgelig også fordi han møtte Anne Sofie, men det var bøkene og suksessen som satte det i gang. De bor i en stor leilighet på Østerbro, han har et kjempekontor og massevis av penger. Det er ikke bare boksalget som har gjort det, førti tusen er jo ikke så mye, men Lars har fått treårig stipend fra Kunstfonden, og han holder nesten ti foredrag i måneden til seks tusen kroner per stykk. Nesten alle vil møte det nye, store talentet. Og Anne Sofie er AD i et reklamebyrå og tjener flesk når hun ikke ligger på barsel eller har permisjon eller en periode med deltid. De setter så stor pris på henne at hun får lov til hva som helst. – Har du sett Weekendavisen, der Bokser blir framhevet som beste roman i 2008? – Jeg har ikke fått lest den ennå. – Vi har klippet det ut, sier Anne Sofie og går inn for å finne den. For fem år siden var de nesten like. De var barnehageassistenter, satt i kassen på Netto, var bartendere, solgte avisabonnementer – og skrev. De skrev og skrev, men det gikk ikke særlig bra for noen av dem. De kunne være heldige å få med en tekst i et tidsskrift, men hver gang de sendte inn til et forlag, fikk de manusene tilbake med et standardavslag, til nød en oppfordring om å prøve igjen senere. Men så endelig var det napp for Sune, og han debuterte som den første av dem, riktignok på et veldig lite forlag, men han var jublende glad og stolt. Nå var Sune ordentlig forfatter og innkasserte sin suksess, som på det tidspunktet var helt overveldende. Han ble intervjuet i Dansklærerforeningens blad og Politiken, riktignok sammen med fem andre som hadde debutert de siste par årene, men det 12


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 13 av 452) NOT PRINT READY!

var fint. Han ble virkelig lagt merke til, sa redaktøren hans, og han var full av selvtillit og begynte på en ny bok. Og så debuterte Lars. På Gyldendal! Det gikk ikke bare bra, det gikk fantastisk. Først et par gode anmeldelser, så noen intervjuer, og plutselig var alle interessert i ham. I løpet av et par måneder hadde han solgt fire tusen av novellesamlingen sin og hadde vært på tv og alt mulig. Han og Anne Sofie ble gift og fikk Gustav og bodde i en bitte liten leilighet. Sune forstår ikke hvordan Lars klarte det, men allerede to år etter lå Bokser der, en fire hundre siders samtidsroman. Anmelderne gikk helt amok, han fikk debutantpriser og treårig stipend og ble skrevet om alle steder. Og så solgte han nesten førti tusen bøker på et år. Han og Anne Sofie kjøpte en selveierleilighet og en bil, og det eneste de mangler nå, er det perfekte sommerhuset. For de er usikre på om det er bra nok med sommerhus i Danmark eller om de skal finne noe i Frankrike eller Italia. Da kunne jo Lars dra ned dit og skrive i fred. Åh … – Nordisk Film har kommet med et tilbud på Bokser. – Er det sant! – Og så vil de ha Søren Reinholdt som regissør. – Så heldig du er. Det blir sikkert en kjempesuksess. – Ja, han er supergod. – Skal si det går bra for deg nå. Anne Sofie kommer tilbake med utklippet. Hun sier at han skal sette seg ned og lese det og hysjer på Lars når han begynner å snakke. – Ja, det er fantastisk, sier Sune. – Ja, det er voldsomt. – Forresten, sier Anne Sofie, – så lurte vi på om du kan passe Gustav på fredag. Han er jo helt gal etter deg, og nå har han blitt så stor. Gustav er kanskje gal etter Sune, men det er ikke gjensidig, 13


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 14 av 452) NOT PRINT READY!

og det må være fordi Sune aldri har interessert seg noe særlig for ham. Barn blir ofte helt syke etter folk som bare sier hei og ikke kunne drømme om å plukke opp en smokk fra gulvet. – Dessverre, det tror jeg ikke jeg kan. – Skal du på jobb? spør Lars. – Det er først fra klokken sju. Vi skal på middag hos Jens Bach Petersen. – Har du blitt venner med ham også? – Vi har bare møtt hverandre på noen opplesninger, og så skal han ha en stor middag på fredag. – Han er jo mye eldre enn deg. – Han er fantastisk. Har du lest Kvinnen som ville være god? Den er innstilt til Nordisk Råd. Den er helt utrolig. – Hvor lenge jobber du på fredag? spør Anne Sofie. – Jeg må se i kalenderen når jeg kommer hjem, men jeg tror nok ikke jeg kan. – For du skjønner vi har prøvd alle andre, og foreldrene mine skal til Praha, og vi har så utrolig lyst til å gå på den middagen. – Jeg skal se på det. – Kan du ringe i kveld …? For et skuespill, han kunne like gjerne sagt nei med én gang i stedet for å gi dem håp til i kveld. Ikke faen om han vil passe sønnen deres mens de er på stor kunstnermiddag hos Jens Bach Petersen! Sune skal bruke fredagskvelden på å skrive.

Skal hun ringe jobben og si hun er syk og være hjemme når Casper kommer, eller skal hun være avslappet og la ham reise uten å si noe mer? Så kan han gå her alene og pakke ned livet sitt og tenke over hvor dumt det er. Men hvordan kan hun jobbe 14


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 15 av 452) NOT PRINT READY!

mens han går rundt her hjemme for siste gang på et halvt år? Hun må stoppe ham. Hun må følge etter ham. I hvert fall bare til flyplassen og si ordentlig ha det. Hun ender med å sykle på jobb. Det er masse å gjøre nå som sommerkatalogen har kommet ut, hun kan selge femten reiser på én dag, sånn er det alltid i januar og februar, de blir nedringt av folk som vil bestille sommerferie i Syden. De vil på chartertur eller flycamping, bo i leilighet eller på hotell, alle sammen vil ha strand og havutsikt, og familiene vil ha barnebasseng og bo i første etasje, helst med hage foran. Sun Travel kan tilby alt sammen, også de mer eksotiske reisene «i eventyrernes fotspor», som de kaller det. Det hjelper å ha mye å gjøre, men i lunsjpausen blir hun ute av seg igjen. Hun sitter sammen med Pernille og Lene og kan ikke la være å fortelle hva som har hendt, og så begynner hun å gråte. De er de beste venninnene hennes nest etter Nina. De blir rasende på Casper og sier at han ikke er noen mann for henne, men Julie sier at det bare er et halvt år, og at det er bedre at han tar en tenkepause, enn at han gifter seg med henne uten å være sikker. Tårene triller nedover kinnene hennes, og Pernille og Lene synes det er utrolig urettferdig og veldig synd på henne. Hun har virkelig ikke fortjent å skulle gjennom noe sånt som dette nå som hun hadde funnet mannen i sitt liv og til og med er forlovet. Nå må hun dra hjem og gråte ut og slappe av, men Julie vil ikke risikere at Casper er hjemme for å pakke og får se henne sånn. – Men du kan ikke snakke med kundene sånn som du har det, sier Pernille. – Hun kan bare slå av telefonen og kjøre fakturaer, sier Lene. – Ja, det er en god idé, sier Pernille.

15


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 16 av 452) NOT PRINT READY!

Likevel går hun allerede klokken tre. Kanskje han fremdeles er der. Kanskje han sitter og venter på henne og vil si at han angrer. I hvert fall må de finne ut av hva de skal gjøre med leiligheten. Det er bare hun som står i leiekontrakten, for han var ikke hjemme da de skulle skrive under. Han stolte på henne. Det var den gangen han fremdeles var normal, dvs. vilt forelsket i henne. Hun låser seg inn. Hun kan ikke forestille seg at han ikke har lagt igjen et brev. Det er ingenting i entreen eller i stuen, men på kjøkkenbordet er det en gul post-it-lapp: «Kjære deg, pass på deg selv. Vi ses. C.» Åh nei, da har han gjort det! Hun går gjennom rommene og leter etter spor. Alt ser normalt ut. Først da hun åpner skapet på soverommet, kan hun se at kofferten hans er borte, men ikke så mange av klærne. Hun går tilbake til entreen, yttertøyet hans henger der fremdeles. Badet, ok, der mangler i hvert fall alt: Barbersaker, krem, tannbørste, deodorant, sjampo. Hun trøster seg med at det bare er feriebagasje. Han har ikke pakket til å flytte, det er helt tydelig. Han har reist på ferie og regner med å komme hjem igjen. Hvis ikke ville han jo ha tatt med seg alle tingene sine. Alle klærne, bøkene, stereoanlegget, maleriene, de møblene som er hans. Hun sender en sms til Nina, som svarer at hun må komme bort til dem i kveld, hun skal ikke være alene. Julie vil tenke litt på det. «Kjære deg, pass på deg selv. Vi ses. C.» Hun tar lappen opp til munnen og kysser den. Hun har lyst til å gni den rundt i ansiktet, men da ville den gå i stykker, og hun vil ta vare på den til han er tilbake. Hun har bunker av lapper fra ham, mailer, gaver, brev, smykker og viktigst av alt: ringen. Han lå på kne da han fridde, og det var nesten så han skalv da hun sa ja. Det 16


Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25249) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 3. februar 2012 - 10:36 (side 17 av 452) NOT PRINT READY!

var i den gamle leiligheten hennes. Det var en fredag kveld for snart et år siden. Den 3. februar 2008. Hun setter lappen fast på et ark og legger det inn på nattbordet, på hans side. Hun vil sove på hans plass fra nå av. Hun blir hjemme om kvelden, og det går kjempefint. Hun ser på tv og sms-er med Nina. Hver gang det piper, håper hun det er fra Casper. «Nå tør jeg snart ikke sende flere,» skriver Nina, som lett kan tenke seg hvordan det virker. Men Julie sier at hun må fortsette, det gjør ikke noe. Pernille fra jobben sender også en: «Jeg håper du henger noenlunde sammen. Tenker på deg!» Hun legger seg tidlig. Hun ligger og leser til øynene begynner å svi, og hun legger fra seg bladet. Akkurat idet hun er i ferd med å synke ned i søvnen, går det opp for henne hva som har hendt. Det rammer som et spyd gjennom henne: Casper er borte! Hun er alene. Hun har mistet den sjansen hun hadde i livet, den mannen hun hadde lett etter i trettitre år, han som hun overga seg hundre prosent til og ville stifte familie med og leve resten av livet med. Det er for tungt. Hun kommer rett og slett ikke til å klare det. Hun er nødt til å holde fast i at han kommer tilbake. Hun vil være den alttilgivende, tålmodige kvinnen, mor, hustru, venn, alltid åpen for ham. Hun har ikke noe valg. Og han har jo ikke gått fra henne. Han har reist vekk for å få klarhet. Nå må hun bare komme gjennom det og ikke bebreide ham noe. Hvilken rolle spiller det at hun må slite med leiligheten og usikkerheten i et halvt år? Når de ser tilbake på dette her om tjuefem år, kommer de til å smile av det og vite at det var dette som for alvor knyttet dem sammen. Uadskillelige etter endt kamp. Sterke av motstand. Hun gråter ikke. Hun står opp og tar et glass rødvin og skrur på tv-en igjen. Alt kommer til å gå bra. 17


Se på meg ble utgitt i Danmark høsten 2011.

se på meg

o

se på meg

Danske Kirsten Hammann er født i 1965. Hun debuterte i 1992 med diktsamlingen Mellem tænderne, som hun mottok Klaus Rifbjergs debutantpris for. Med romanen Vera Winkelvir (1993), utmerket Hammann seg som en av Danmarks mest oppsiktsvekkende nye forfattere, og Fra smørhullet (2004), ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. For En dråpe i havet mottok hun Danske Banks Litteraturpris 2008.

kirsten hammann

D

ette er historein om julie, som trodde hun skulle gifte seg med sitt livs store kjærlighet, Casper. Men Casper får kalde føtter, og en morgen sitter Julie igjen alene i en tom leilighet som hun ikke har råd til. Sune, på sin side, trodde at han skulle bli en kjent forfatter. I stedet jobber han på bensinstasjon mens hans beste venn har braksuksess med sin siste roman. Julie bestemmer seg for å leie ut et værelse til Casper kommer hjem. Sune sier opp jobben og leier værelset for å skrive en bestselger. Men han er ikke den eneste som flytter inn … Se på meg er en forrykende kjærlighetskomedie om bedrag og selvbedrag, hemmeligheter og løgner og om ja; kjærlighet.

kirsten hammann «Se på meg er storslått, rett og slett.» politiken

Omslag: Blæst | Terese Moe Leiner


Se på meg