Til topps i alle kommuner Å besøke alle norske fjelltopper som er mer enn 2000 meter høye, er en imponerende prestasjon. Det er imidlertid en relativt grei oppgave siden toppene ligger ganske samlet. Bortsett fra noen ganske få topper som er mer enn 2000 meter i Rondane, på Dovre og i Breheimen, ligger de aller fleste i Jotunheimen. Det betyr at dersom været slår til, formen er inne og du er litt systematisk, kan du komme oppom ganske mange topper på kort tid uten å reise for mye. I løpet av en sommerferie kan du dermed være godt i gang med samlingen. Det blir atskillige tusen høydemeter du må tilbakelegge for å nå målet, men det bør være gjennomførbart for fjellvante folk i brukbar form. Hvis du isteden satser på å besøke det høyeste punktet i alle Norges 430 kommuner, har du imidlertid et mye lengre lerret å bleke. Til gjengjeld har du sannsynligvis en mye mer mangfoldig oppgave foran deg. Norske kommuner favner alle naturtyper, og de høyeste punktene varierer fra 28 moh. på Kvitsøy i Rogaland til 2469 moh. på Galdhøpiggen i Lom kommune i Oppland. De såkalte 146 på topptur
kommunetoppene er selvsagt spredt over hele landet, noen ligger på øyer langt til havs, mange ligger høyt til fjells, og ofte er toppene langt fra nærmeste vei. Johan Solberg fra Oppdal fikk smaken på å samle kommunetopper etter at han i løpet av sommeren 2005 besteg de høyeste punktene i alle de 19 norske fylkene. Han fikk med seg sine naboer Inger Lise Innerdal og Otto Teksum Lund på planen om å besøke alle norske kommunetopper også. De prøvde seg først i Møre og Romsdal, og i løpet av 12 dager i 2006 besøkte de 22 av de 36 kommunetoppene i fylket. Da de så hvor greit dette gikk, fikk trioen blod på tann, og i løpet av de neste årene besøkte de alle de 430 kommunetoppene i landet. Siste topp på lista, Trænstaven ytterst på Helgelandskysten, besøkte de sommeren 2009. Totalt brukte de 172 uker på de 430 toppene. Det gir et imponerende gjennomsnitt på 2,5 topper i uka, hele året gjennom. Imponerende må også mangfoldet de opplevde underveis ha vært. Det var stor forskjell på å spasere til en gresskledd bakke på Kvitsøy og å klatre opp på Store