0000 260189 BM 37C;#41AEDC.book Page 25 Friday, April 3, 2009 10:53 AM
KAPITTEL 1 FRA MIKROBENES UTVIKLINGSHISTORIE
KAPITTEL
1
OPPSUMMERING
Livet begynte som en bakterie (s. 20) Livet oppsto for vel 3,8 milliarder år siden i form av en prokaryot celle – altså en bakterie. Det oppsto under de vanskeligst tenkelige forhold, i en atmosfære og under temperaturer som ikke ville være forenlig med storparten av det livet vi i dag kjenner. I om lag halvparten av all den tiden det har eksistert liv på Jorden, har det bare eksistert i form av bakterier. All senere utvikling av liv har sitt utgangspunkt i dem – og alt annet liv er avhengig av dem.
Den prokaryote cellen (s. 20) Den prokaryote cellen (førkjernecellen) er enkel, men robust. Den har (som regel) en rigid vegg, har ingen ekte kjerne, er liten og danner aldri flercelleorganismer. Opprinnelig var de alle anaerobe fordi det ikke fantes oksygen i atmosfæren. Fortsatt er mange anaerobe, men noen kan, og noen få må, i dag anvende oksygen. De fins i millioner arter, men selv om de vokser i enhver biologisk nisje, har vi bare klart å dyrke en svært liten del av disse artene (sannsynligvis langt under 1 %). De utgjør brorparten av klodens samlede biomasse.
Den eukaryote cellen (s. 22) I et par milliarder år fantes det ikke annet liv på Jorden enn bakterier, men da noen av disse «opp-
KAPITTEL
1
fant» fotosyntesen og dermed begynte å produsere oksygen, ble grunnlaget lagt for utviklingen av en ny celletype, den eukaryote (normalkjernecellen). Denne celletypen, som sannsynligvis er dannet i et samarbeid mellom to prokaryote celler, er en forutsetning for flercelleorganismer og dermed for alt komplekst liv – mennesket inkludert. Alt liv i dag er bygd opp av den ene eller den andre av disse to celletypene. Den prokaryote cellen er i prinsippet uavhengig av den eukaryote, men samtidig en ufravikelig forutsetning for denne. Uten bakterier ville det eukaryote livet (inklusive mennesket) knapt ha overlevd én dag.
Mennesker og mikrober – samarbeid og kamp (s. 23) De fleste bakteriearter kommer vi aldri i direkte kontakt med; de er såkalte miljøbakterier. Noen relativt få arter (kanskje opp mot tusen) kan leve mer eller mindre permanent som en normalflora i eller på hud eller slimhinner – til stor nytte, men uten at vi merker noe til dem. Men dette er en «væpnet nøytralitet». Dersom vårt eget forsvar svekkes, kan også slike mikrober utnytte situasjonen og bli patogene (fakultativt patogene eller opportunister). Og så fins det noen ganske få dusin arter som nærmest uansett hvor godt forsvar de møter, kan gi opphav til sykdom hos dyr og mennesker (obligat patogene).
KONTROLLSPØRSMÅL
Det første livet var anaerobt. Hva betyr det, og hvorfor var det anaerobt?
Nevn noen viktige forskjeller mellom en prokaryot og en eukaryot celle.
Hvordan defineres en «bakterie»?
KAPITTEL
1
LITTERATUR OG NETTADRESSER
Litteratur Ashcroft F. Life at the extremes: The science of survival. London: HarperCollins, 2000. Biddel W. A field guide to the invisible. New York: Henry Holt, 1998. Diamond J. Guns, germs and steel: The fates of human societies. New York: Norton, 1997.
Madigan TM, Martinko JM, Dunlap PV, Clark DP. Brock biology of microorganisms. New Jersey: Prentice Hall International Inc., 2005. Margulis L., Sagan D. Microcosmos: Four billion years of evolution from our microbial ancestors. London: HarperCollins, 2002. Sagan D, Margulis L. Garden of microbial delights: A practical guide to the subvisible
25