Om man dømmes til ubetinget fengsel eller mildere reaksjoner, kan i visse tilfeller få sivilrettslig betydning, for eksempel ved spørsmålet om gjerningspersonen skal tape sin rett til arv, forsikringsytelser mv. I bokens avslutning diskuteres det om valget av straffereaksjon bør være avgjørende for hvilke sivilrettslige følger som kan fastsettes. Fremstillingen er nyttig for advokater, påtalejurister og dommere, og for alle som er interessert i strafferett og straffutmåling. Morten Holmboe (f. 1963), ph.d., er førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Tidligere har han blant annet vært førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet, kontorsjef hos Sivilombudsmannen og lovrådgiver i Justisdepartementet, Lovavdelingen.
FENGSEL ELLER FRIHET
I boken analyseres straffeteorienes gjennomslag og betydning så vel i lovgivningen som i Høyesteretts praksis på utvalgte rettsområder, særlig i grenselandet mellom ubetinget fengsel og mildere reaksjoner. Høyesteretts praksis ses i sammenheng over tid. Ulike aspekter ved straffutmåling behandles, også med tanke på mulige utilsiktede virkninger. Forfatteren drøfter blant annet om reglene om tilståelsesrabatt kan få uskyldige til å avgi uriktig tilståelse, og om subsidiær fengselsstraff for bot kan føre til mer kriminalitet.
Morten Holmboe
Straff er den mest tyngende sanksjonen et samfunn kan pålegge sine borgere, og frihetsstraff er den strengeste straffarten. Om en lovbryter idømmes ubetinget fengsel eller en mildere reaksjon, herunder ungdomsstraff, samfunnsstraff eller betinget fengsel, har stor betydning både for vedkommende selv og for dennes nærmeste. Også den som rammes av en straffbar handling, kan oppleve reaksjonsvalget som et signal om hvor alvorlig samfunnet ser på lovbruddet. Hvordan vårt samfunn trekker grensen mellom ubetinget fengsel og mildere reaksjoner er derfor et uttrykk for valg av verdier.
Morten Holmboe
FENGSEL ELLER FRIHET