Vetland, Aase - Kjenn deg selv som lærer

Her får du oversikt over hva forskningen sier gir effektiv læring – samtidig som den utfordrer deg:

For å lykkes med bevisstgjøring og utvikling i utøvelsen av læreryrket gir boka deg en innføring i verktøy som Kjernekvadranten: Hva er dine kjernekvaliteter og ditt talent – og hva kan skje med dem når du går i stress?

Du får gode metoder for hvordan du kan oppnå egne ønskede endringer og kjennskap til mulige stresspunkter i kommunikasjon, kroppsspråk og teamarbeid. Kjenn deg selv som lærer gir inspirasjon og verktøy til å gjøre en forskjell i elevens liv.

Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere og skoleledere.

Foto: Rune Valle

Foto: Synne Larsen Dahl

«Vi er ikke noe, men vi blir hele tiden til – i møte med den andre.»

Mikhail Bakhtin

Bente Elisabeth Vetland

Kristin Aase

KJENN DEG SELV SOM LÆRER

Hvordan kan du praktisere forskningsfunnene på en autentisk og energibesparende måte?

Vetland • Aase

Kjenn deg selv som lærer og øk bevisstheten om hvilke personlige ressurser akkurat du har med deg inn i klasserommet for å skape og bevare gode relasjoner til elevene dine.

Bente Elisabeth Vetland Kristin Aase

KJENN DEG SELV SOM LÆRER – Utnytt ditt potensial

kjenn deg selv som lĂŚrer − utnytt ditt potensial

Kjent deg som laerer bok.indb 1

2017-10-26 12:17:28

Kjent deg som laerer bok.indb 2

2017-10-26 12:17:28

bente elisabeth vetland og kristin aase

kjenn deg selv som lĂŚrer − utnytt ditt potensial

Kjent deg som laerer bok.indb 3

2017-10-26 12:17:28

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2018 1. utgave, 1. opplag 2018 ISBN 978-82-05-50845-3 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Illustrasjoner: ©Erik Ødegård Sats: have a book Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90 g Amber graphic Trykk: Dimograf, Polen 2018 Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

Kjent deg som laerer bok.indb 4

2017-10-26 12:17:28

Introduksjon til Kjenn deg selv som lærer

«Skolens viktigste oppgave i fremtiden er å skape elever med mot, vilje, kunnskap, kompetanse og et så solid verdigrunnlag at eleven kan forme sin egen fremtid.» Dette sa Utdanningsforbundets leder Steffen Handal i sin nyttårshilsen i bladet Utdanning (Utdanning 1/17). Det er vi helt enige i. Samfunnet ønsker og trenger elever som tar vare på både seg selv og det fellesskapet vi lever i. Elever som stadig utvikler sin forståelse av hva demokratiet krever av oss, og som forstår hvor viktig det er å sikre mindretallets rettigheter.

Elever som forstår betydningen av rettferdighet, toleranse og respekt og hvordan det kan praktiseres.

Kjenn deg selv som lærer gir læreren inspirasjon og verktøy til å gjøre en forskjell i elevers liv. Målstyrte læreplaner, individuelle læringsmål, nivådifferensiering og vurdering for læring har lenge vært sterkt vektlagt. Skolen har gjennom det fått økt kvalitet. Samtidig har det skapt en følelse av å komme til kort hos mange lærere. I denne

Kjent deg som laerer bok.indb 5

2017-10-26 12:17:28

introduksjon

boka ønsker vi å flytte fokus til hvilken betydning du som lærer kan spille i dine elevers liv. Vi setter lyskasteren på deg som lærer, slik at du skal se deg selv enda klarere, og bli stolt av de kvalitetene du har med deg inn i klasserommet. Du får hjelp til å bli enda bedre kjent med hva du kan gjøre for å redusere energitap. Ikke minst får du innsikt i hva som skjer når du havner i stress, og hvordan du kan unngå misforståelser og affektreaksjoner, slik at den gode relasjonen til eleven bevares. Målgrupper for boka er både lærerstudenter og lærere på alle trinn fra fjerde klasse og oppover.

I Kjenn deg selv som lærer løfter vi frem det vi vet skaper god kvalitet i skolen, der den gode relasjonen mellom lærer og elev, feedback og struktur er aller viktigst (Hattie mfl., 2014). Gjennom boka får du som lærer innsikt i hvordan du kan iverksette dette i din skolehverdag. Hva er dine styrker og utfordringer i møte med eleven når du skal skape tydelig struktur og læringsfremmende feedback?

Hvordan skal du som lærer ha overskudd til å gjøre gode grep og se den enkelte, når kravene er så mange?

Kjenn deg selv som lærer er skrevet i et muntlig språk, for å gjøre kunnskapen lett tilgjengelig for flest mulig. Vi som har skrevet boka, har i mange år fordypet oss i forskning rundt læring, mestring og atferdsendring. I tillegg har vi til sammen flere tiårs erfaring fra klasseledelse, kursvirksomhet, leder- og teamutvikling og personlig coaching. Kunnskapen og verktøyene vi formidler, har vært prøvd ut på lærere, elever og kolleger. Utvalg av stoff, verktøy og eksempler har vært styrt av spørsmålet: Hva virker? I de to første kapitlene har vi samlet forskningen vi baserer oss på. Der vil du finne de viktigste kildene vi benytter som bakgrunn for kunnskapen og teknikkene som formidles i boka. Du finner henvisning til dette

Kjent deg som laerer bok.indb 6

2017-10-26 12:17:28

introduksjon

i de ulike kapitlene, sammen med supplerende kildehenvisninger og litteraturliste bak i boka.

Det finnes mange forskjellige personlighetsprofileringsverktøy som kan være nyttige å bruke for å styrke relasjonskompetansen.

Big 5, MBTI, DISC og Enneagrammet er noen av disse. Vi har valgt å ta utgangspunkt i det verktøyet vi kjenner best, som heter Ennea­ grammet – ennea er gresk og betyr «ni», og gram betyr «tegning/ modell». Dette profileringsverktøyet finner du over hele verden, og det har den fordelen at det peker på at vi alle har mulighet for å utvikle oss. Vi har også brukt Kjernekvadranten og Belbins rollemodell i team, som går godt sammen med Enneagrammet. Kjenner du andre profileringsverktøy bedre, så bruk gjerne det. Viktigst for oss er at du er bevisst at du ikke kjenner andre mennesker ved at du kjenner deg selv, og at disse verktøyene kan hjelpe deg å huske på forskjellene som finnes. Dessuten har vi prøvd å se de ulike verktøyene i sammenheng, og brukt dem på ulike konkrete situasjoner som vi håper du opplever gjenkjennelige.

Vi som har skrevet boka, har kjent hverandre lenge og har hatt glede av å dele kunnskap og erfaringer fra ulike deler av arbeidslivet – Bente Vetland fra skolen og Kristin Aase fra andre deler av arbeidslivet. Det var først da Bente inviterte Kristin til å gjennomføre teamutvikling for lærere på sin skole, at vi oppdaget at vi til sammen hadde verdifull kunnskap som lærere i skolen kunne ha nytte av.

Kristin gikk til oppgaven med stor respekt for den kunnskapen lærerne allerede hadde, og var usikker på om hun kunne tilføre lærerne noe nytt. Men det viste seg at Kristin kom med kunnskap og teknikker som lærere i liten grad kjente til fra før. Det ga lærerne mange aha-opplevelser rundt sitt eget arbeid og møte med elevene.

Kjent deg som laerer bok.indb 7

2017-10-26 12:17:28

introduksjon

Bente hadde da allerede erkjent at dette var kunnskap som matchet de behovene skolen hadde. Vi opplever ved bruk at lærere gir umiddel­bar respons på at dette er nyttig og viktig, og noe de trenger mer av. Vi utviklet og presenterte derfor ideen om denne boka for Gyldendal Akademisk. De ga raskt tommel opp for prosjektet.

Bente Vetland har 30 år bak seg i klasserommet fra videregående skole, yrkesfaglig studieprogram og studieforberedende program.

Hun har vært aktiv som lærebokforfatter og kursholder gjennom 25 år og medvirket til utgivelse av tolv lærebøker. Vetland har undervisningskompetanse og praksis fra barnehage til videregående skole.

Hun har master i psykisk helse og videreutdanning i kognitiv terapi.

Kristin Aase er statsviter og har bakgrunn fra ulike lederposisjoner i kommersielle virksomheter, politikken, ideelle organisasjoner og det offentlige. Hun har i seks år hatt sitt eget selskap der hun tilbyr leder- og teamutvikling, foredrag og kurs. Aase har videreutdanning i coaching og teamutvikling. Ett av hennes spesialfelt er bruk av personlighetsverktøy i lederutvikling og coaching.

Kjent deg som laerer bok.indb 8

2017-10-26 12:17:28

Innhold

kapittel 1 skoleforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Effektivitet i læringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Intuitiv og rasjonell tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Læreren, den pedagogiske joker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lærerens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Newtons første lov – treghetsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva virker? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolestart og oppstart av andre termin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Synlig læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva kan forskningen brukes til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering av forskningsfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16 17 19 21 23 24 25 28 29 32

kapittel 2 atferdsforskning – hva skaper endring og mestring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 «Ikke ennå» – klassens læringskultur skaper utvikling . . . . . . . . . . . . . .

Belønne prosessen, ikke resultatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Autopilotmuskelen sterkere enn selvdisiplinmuskelen . . . . . . . . . . . . .

Kunsten å bruke selvkontrollen riktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Effektive mål som skaper mestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dyttere – mange nok og lenge nok til å skape nye vaner . . . . . . . . . . . Å trene til du mestrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36 41 42 44 46 47 51

9

Kjent deg som laerer bok.indb 9

2017-10-26 12:17:28

innhold

kapittel 3 den viktige relasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Relasjonens viktighet og effektivitet i læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Generelt om tillit og aksept . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tillit og relasjonsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tillit og aksept . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Empati og relasjonsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Møtet mellom elev og lærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bli seg selv i møte med andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stress påvirker væremåten din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

56 57 57 57 61 65 68 71

kapittel 4 kjernekvadranten – kvalitet, fallgruve, utfordring og allergi . . . . . . . . . 77 Kjernekvadranten som utviklingsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvilke er dine talenter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dine talenters fallgruver eller skyggesider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva kan gjøre deg mer fleksibel i møte med eleven? . . . . . . . . . . . . . . .

Din allergi kan vise vei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

78 79 82 86 90

kapittel 5 kommunikasjonens muligheter og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Du kommuniserer alltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Kommunikasjonens fire nivå – kommunikasjonskvadratet . . . . . . . . 100 Eksempel 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Eksempel 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Din evne til å se den enkelte elev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Mulige reaksjoner i forbindelse med stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Språket påvirker elevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Inkluderende og ekskluderende språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 God kommunikasjon handler om sosial kompetanse og sosial intelligens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Sosial intelligens og klassens sosiale klima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114

10

Kjent deg som laerer bok.indb 10

2017-10-26 12:17:28

innhold

kapittel 6 kroppsspråkets kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Kroppsspråk spesielt viktig for læreren? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppsspråk tolkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øynene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ansiktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stemmeleie og tonefall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Armene og hendene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppens energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

120 121 124 126 128 130 132 134

kapittel 7 tilbakemelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Hva virker? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bli kjent med din foretrukne tilbakemeldingsstil . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skift oppmerksomhet fra deg til dem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tillit som forutsetning for å kunne ta imot tilbakemelding . . . . . . . .

Elevens eller kollegaens foretrukne tilbakemeldingsstil – feed the lion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvbestemmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anerkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Like lang tid til alle? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gode mål krever innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Feiltastisk innstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er riktig tidspunkt for tilbakemelding? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriftlig tilbakemelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når vi går oss vill i våre egne reaksjoner – tilbakemelding i stress eller affekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

140 144 146 147 151 151 152 153 154 156 158 160 161 162

11

Kjent deg som laerer bok.indb 11

2017-10-26 12:17:28

innhold

kapittel 8 struktur i undervisningen . . . . . . . . . . . . . . . 167 Forskning og struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Ditt forhold til struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Å bygge på det elevene allerede vet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Å matche undervisningens ytre struktur med elevenes indre . . . 173 Å snakke med elevene om læring og lagring av kunnskap . . . . . . 175 Læring og tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Det lange tidsspennet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Det mellomlange tidsspennet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Det korte tidsspennet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Undervisningen – utviklingsfremmende eller konfliktskapende? 184 Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185

kapittel 9 å jobbe energieffektivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Effektiv klasseledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å etablere gode elev–lærer-relasjoner og gode elevrelasjoner . . Å jobbe med klassemiljøet/læringsmiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skryt av ønsket atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øv deg i å se hva som skjer i klasserommet, og reager . . . . . . . . .

La ikke følelsene løpe av med deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å tenke før du handler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gjøre det riktige til riktig tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

194 194 195 196 197 197 198 200

kapittel 10 bedre sammen – team og kollegasamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Hvilke typer samarbeid finner vi mest av i skolen? . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er et team? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Effektive team er trygge på hverandre og blir ledet . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan forbereder vi et teamsamarbeid i skolen? . . . . . . . . . . . . . . .

Avklare forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

218 219 221 222 223

12

Kjent deg som laerer bok.indb 12

2017-10-26 12:17:28

innhold Teamets kultur og spilleregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bli kjent med og vær åpen om hva som karakteriserer deg . . . . . . . .

Hvilke roller finnes i teamet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan foretrekker jeg å få tilbakemelding? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva karakteriserer ditt team? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva karakteriserer meg under stress? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan løser vi det når vi er uenige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ledelsens ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

226 228 228 234 236 238 239 241

litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Linker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249

13

Kjent deg som laerer bok.indb 13

2017-10-26 12:17:28