Innføring i naturressurs- og miljørett by Gyldendal Norsk Forlag

Innføring i naturressurs- og miljørett

1. utgave 1990

2. utgave 1995

3. utgave 1999

4. utgave 2002

5. utgave 2012

ISBN: 978-82-05-40350-5

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Sats: Laboremus Oslo AS Papir: 90 g Amber Graphic

Trykk: Dimograf, Polen 2012

Alle henvendelser om denne boken kan rettes til: Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverksloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertiﬁserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord

Femte utgave av «Innføring i naturressurs- og miljørett» innebærer en totalrevisjon og tar sikte på å være à jour per 1. oktober 2011. Flere kapitler er skrevet om som følge av ny lovgivning siden fjerde utgave kom i 2002. Tre nye kapitler –om skog og skogbruk, om vann og vassdrag, og om kulturminner – er kommet til. Hovedopplegget og grunnsynet i boken er likevel som i tidligere utgaver.

Som før er et hovedformål med boken at den skal tjene som grunnlag for masterstudiet i rettsvitenskap. Jeg håper at den også vil være til nytte for studenter på andre fagområder og for dem som får befatning med miljøspørsmål i yrkeslivet, enten det er som jurister eller med annen faglig bakgrunn.

Innretningen mot jusstudiet er først og fremst knyttet opp mot forvaltningsretten, og drøftingene av gjeldende rett i bokens annen del knytter seg særlig til spørsmål om arealbruk. En følge av det er at reglene om miljøspørsmål som produktkontroll, forbruksmønster, samferdsel og annen energiproduksjon enn vannkraft ikke blir nærmere behandlet, og det samme gjelder for privatrettslige og strafferettslige regler.

Første del av boken anlegger et videre perspektiv om både rettslige virkemidler og aktuelle miljøspørsmål. Miljøretten er en møteplass for en rekke forskjellige fag (også innenfor jusen), og en forståelse for hva de forskjellige fagene kan bidra med, styrker innsikten i miljøretten. Forskjellige aktører gjør seg gjeldende – myndigheter, miljøinteresserte, grunneiere, næringsutøvere; regelgivere, dommere, rettshjelpere og forskere. Boken skal ha noe å

gi til alle. Noen har mest bruk for innsikt i gjeldende rett, for andre er det rettsutviklingen som middel til å skape et bærekraftig samfunn som står sentralt. Det er derfor grunn til å understreke at miljøretten gir rom for meget ulike spørsmålsstillinger og perspektiver.

Naturressurs- og miljøretten spenner altså opp et bredere lerret enn jusstudentene er vant med fra de ﬂeste andre fagene. Spørsmål om gjeldende rett – som er den dominerende problemstilling i bokens annen del – er bare én side. Det er viktig å se at en rekke andre innfallsvinkler står sentralt i faget, og den oversikt som gis i kap. II 2 over forskjellige problemtyper, er derfor grunnleggende for forståelsen av faget. En del avsnitt i boken er satt i kompress, og jeg har lagt opp til at dette er stoff som går lenger enn eksamenskravene.

At boken retter seg til flere grupper enn jusstudentene, har hatt sitt å si for de henvisningene som gis i fotnoter. Fotnotene kan ha forskjellige funksjoner: belegg for utsagn i teksten, opplysning om andre oppfatninger enn den som jeg hevder, mindre vesentlige forbehold eller utdypinger av teksten, forslag til videre lesning, og orientering om hvor et spørsmål ellers er behandlet i juridisk studielitteratur. Av hensyn til praktikere har jeg tatt med flere henvisninger til stortingsdokumenter enn studenter flest har bruk for.

Jeg vil være takknemlig for kommentarer og synspunkter som kan komme en senere utgave til gode. De kan sendes meg via forlaget, eller direkte til epostadressen inge.lorange.backer@jus.uio.no.

Jeg takker universitetsbibliotekar Bård S. Tuseth for hjelp med litteratur, og forlaget for bistand med registrene.

Nakken, Isfjorden, medio oktober 2011.

Inge Lorange Backer

Innhold

Første del I fugleperspektiv .

Kapittel I

Naturressurser og miljøproblemer .

1 Naturressursene.

2 Miljøverdier og miljøproblemer

2.1Miljøverdier og andre verdier.

2.2Globale, regionale og lokale miljøproblemer.

2.3Miljøproblemer før og nå.

2.4Årsakene til miljøproblemer.

2.5Virkningene av miljøproblemer

3 Bokens opplegg

4 Miljørettslig litteratur

Kapittel II

Emne og metode

1 Hva er miljørett?

1.1Hvilke regler hører med i miljøretten?

1.2Verdier og funksjoner i miljøretten

2 Problemtyper i miljøretten

3 Miljørett og miljøetikk

4 Gjeldende miljørett: rettskildespørsmål

4.1Den faktiske rettskildesituasjon

4.2Enhetlig rettslig argumentasjon i miljøsaker og andre saker?. . .39

4.3Formålsbestemmelser og formålsorientert tolking. .

4.4Lovforarbeider og stortingsdokumenter for øvrig

.39

.40

4.5Reelle hensyn.

4.6Folkerett og norsk miljørett.

4.7EU og EØS-retten.

4.8Miljøvern og menneskeretter

2 Utvalget av miljørettslige prinsipper

3 Bærekraftig utvikling

til en viss miljøkvalitet

7 Solidaritet over grenser og generasjoner

8 Integrering av miljøhensyn i beslutningsprosesser

9 Forebyggende tiltak og føre var-prinsippet

10 Økosystemtilnærming og samlet belastning

11 Prinsipper for å unngå unødig miljøforringelse fra ellers samfunnsnyttig virksomhet

11.1Innledning.

11.2Best mulig lokalisering.

11.3Best anvendbar teknologi.

13 Retten til miljøinformasjon

4.2Forbud mot miljøskadelig virksomhet

4.3Aktsomhets- og hensynsregler

4.4Miljøkvalitetsnormer

5 Planlegging .

6 Individuelle pliktregler gjennom løyve- og påleggsordninger

6.1Løyveordninger

6.2Påleggsordninger

7 Stimulanseregler .

7.1Innledning.

7.2Tilskudd og andre positive økonomiske stimulanser.

7.3Miljøavgifter .

7.4Omsettelige rettigheter.

7.5Andre stimulanser

8 Avtaler – kontraktstyring

9 Eierrådighet og eiendomsstruktur

9.1Eiendomsrettens innhold. .

9.2Eieren og eiendomsstrukturen

10 Informative virkemidler

10.1Generelt.

10.2Regler om informasjon.

11 Saksbehandlingsregler i forvaltningssaker

12 Erstatningsreglene og deres funksjon

13 Håndhevingsregler

14 Organisatoriske spørsmål. Miljøvernforvaltningens oppbygging

14.1Betydningen av organisatoriske forhold

14.2Desentralisering, integrering og overordnet administrativt ansvar

14.3Oversikt over myndighetsfordelingen i miljøsaker

15 Valg av virkemidler

Kapittel V

Overordnete begrensninger

1 Innledning

2 Grunnloven § 97

2.1Innledning.

2.2Er § 97 til hinder for pålegg til eksisterende virksomhet?

2.3Opprensking i gamle synder.

3 Grunnloven § 105

4 Internasjonale konvensjoner

4.1Innledning.

4.2Menneskerettskonvensjonene – særlig EMK.

4.3EØS-avtalen.

4.4Andre internasjonale konvensjoner.

5 Legalitetsprinsippet

Kapittel VI

Forvaltningsrett og miljørett

1 Innledning

2 Partsstilling og klagerett

3 Rettssikkerhet for miljøet

4 Konsekvensutredninger

4.1Hva er konsekvensutredninger og formålet med dem?

4.2Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven.

5 Innsyn etter miljøinformasjonsloven

6 Forvaltningsskjønnet

7 Tilsyn, håndheving og sanksjoner

7.1Innledning.

7.2Tilsyn

Kapittel VIII

Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven

og bygningslovens hovedelementer.

1.2Lovens formål

1.3Lovens virkeområde.

2 Oversikt over forskjellige plantyper

2.1Planer og planlegging. .

2.2Plantypene etter plan- og bygningsloven

2.3Sektorplaner utenom plan- og bygningsloven.

3 Planlegging på nasjonalt og regionalt nivå .

3.1Innledning. .

3.2Statlige planretningslinjer. .

3.3Statlige planbestemmelser.

3.4Planlegging på regionalt nivå (fylkesnivå).

4 Kommuneplan og reguleringsplan .

4.1Innledning. . . .

4.2Planens omfang .

4.3Hvilket innhold har planen?.

4.4Planplikt og plankrav. . .

4.5Saksbehandling: Planprosessen.

4.6Rettsvirkninger av planen: Rådighetsinnskrenkninger

4.7Andre rettsvirkninger.

4.8Avsluttende merknader om planhierarkiet

5 Strandvernet .

Kapittel IX

Byggesaksbehandling

1 Byggetillatelse. .

2 Når kreves byggetillatelse?

3 Noen av bygningslovgivningens krav til byggverk mv.

4 Dispensasjon etter pbl. kap. 19

4.1Generelt.

4.2Forholdet mellom dispensasjon og planendring

Kapittel X

Naturvern, landskap og biologisk mangfold

1 Innledning

1.1Naturmangfoldet

1.2Hvorfor ta vare på naturen?

2 Naturmangfoldloven – utgangspunkter

3 Alminnelige prinsipper for bærekraftig bruk – nml. kap. II

3.1Forvaltningsmål for naturmangfoldet. . . .

3.2Aktsomhetsplikten etter nml. § 6. .

3.3De miljørettslige prinsippene i nml. §§ 7 til 12

4 Artsforvaltning.

4.1Oversikt.

4.2Dyr .

.187

.188

.195

.227

.229

.230

4.3Planter og sopp

4.4Prioriterte arter

4.5Andre artsforvaltningstiltak

4.6Fremmede organismer

5 Områdevern

5.1Oversikt.

5.2Vernekategoriene.

5.3Områdevern i praksis.

5.4Saksbehandlingen ved områdevern etter naturmangfoldloven

5.5Rettsvirkningene av områdevern

6 Utvalgte naturtyper

7 Erstatning til grunneiere og rettighetshavere

Kapittel XI

Jordvern

1 Hvorfor jordvern?

2 Nydyrking

3 Opprettholding av jordbruksdriften

4 Regler til å hindre nedbygging og annen avgang av dyrkingsjord

4.1Oversikt. . . .

4.2Driveplikten – jordl. § 8

4.3Omdisponeringsforbudet i jordl. § 9

4.4Delingsforbudet i jordl. § 12

4.5Jordlova § 2: Det alminnelige virkeområdet for §§ 9 og 12

4.6Arealplanlegging til å ivareta jordvernhensyn

Kapittel XII

1 Innledning

2 Oversikt over skogbrukslova

3 Skogbruksplanlegging

4 Skogbrukstiltak – fra forynging til avvirkning

4.1Generelle krav til miljøhensyn. Levende Skog-standarden

4.2Avvirkning.

4.3Forynging, skogreising og skogskjøtsel.

4.4Skogsveibygging.

5 Økonomiske virkemidler

6 Skog med særlige funksjoner

6.1Vernskog

6.2Skogområder av særlig miljøverdi.

6.3Markaloven

Kapittel XIII

Vann og vassdrag .

1 Vassdragene – natur og bruk. .

2 Oversikt over regelverket

3 Vannressurslovens virkefelt og regler om det hydrologiske kretsløp

4 Miljøkvalitetsnormer for vassdrag. Vannforskriften .

4.1Vannressursloven § 9. .

4.2Vannforskriften .

5 Konsesjonssystemet etter vassdragslovgivningen . .

5.1Hvilke tiltak er konsesjonspliktige?.

5.2Samlet planlegging – Samlet plan for vassdrag

5.3Saksbehandlingen. .

5.4Konsesjonsvedtaket .

5.5Omgjøring.

6 Særskilte regimer til beskyttelse av vassdrag

6.1Vernete vassdrag.

6.2Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag.

6.3Register over beskyttede områder.

7 Grunnvann

Kapittel XIV Forurensning

1 Forurensningsproblemer i dagens Norge.

2 Strategier og prinsipper for å bekjempe forurensning

2.1Internasjonal regulering

2.2Prinsipper for å bekjempe forurensning

3 Regelverket om forurensninger

4 Forurensningslovens virkeområde .

4.1Innledning. .

4.2Hva er forurensning? Forurensningsloven § 6

4.3Gjelder forurensningsloven for alle forurensningskilder?.

4.4Hvilke resipienter gjelder loven for?

4.5Lovens stedlige virkeområde. Grenseoverskridende forurensning.

5 Hovedregelen i forurensningsloven § 7

.316

6 Forskrifter om forurensning

7 Konsesjonsplikt: Forhåndskontroll med utslipp

7.1Hvilke tiltak er underkastet forhåndskontroll?

7.2Saksbehandlingen

7.3Forvaltningsskjønnet

7.4Konsesjonsvilkår

7.5Omgjøring av konsesjoner.

8 Unntak fra konsesjonsplikten

9 Klimautslipp

9.1Klimaproblemet – internasjonalt og nasjonalt

9.2Klimakvoteloven

9.3CO2-avgiftene

10 Inntrådt forurensning

10.1Innledning.

10.2Ulovlig forurensning

10.3Lovlig forurensning

10.4Inntrådt forurensning og nye

1 Kulturminner og deres betydning

2 Legalfredete kulturminner

2.1Hvilke kulturminner er fredet i kraft av loven?.

2.2Hva innebærer automatisk fredning?

2.3Tillatelse til inngrep. Undersøkelsesplikt

3 Fredning av kulturminner ved enkeltvedtak

4 Andre lovgrunnlag

og ombudsmannsuttalelser