Innføring i datakommunikasjon-1

Page 1


2. UTGAVE

Innføring i datakommunikasjon

Gyldendal-TISIP-serien – databøker på norsk!

Gyldendal Akademisk og Stiftelsen TISIP ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har gått sammen om å utvikle en portefølje av databøker på norsk, som er skreddersydde for pensummarkedet ved universitet og høgskoler. De passer også godt for selvstudium og etterutdanning.

Målet med bokserien er å utvikle litteratur som er fullt på høyde med den engelskspråklige, både faglig og pedagogisk. Bøkene skal alltid være faglig à jour og ha gode nettsider som er tilpasset behovet til studenter og forelesere.

Per Borgesen: Dynamiske websider, 1. utgave 2003

Marie Christensen og Louis Harder Fischer: Utvikling av multimedier, 1. utgave 2004

Mads E. Eilertsen og Arne B. Mikalsen: Linux tjenestedrift, 1. utgave 2003

Helge Hafting og Mildrid Ljosland: Algoritmer og datastrukturer, 1. utgave 2003

Ø. Hallsteinsen, B. Klefstad og O. Skundberg: Innføring i datakommunikasjon, 1. utgave 2005

Kjell Toft Hansen og Tore Mallaug: Databaser, 2. utgave 2008

Tore Berg Hansen og Greta Hjertø: Kvalitet og programvareutvikling, 1. utgave 2003

Svend Andreas Horgen: Webprogrammering i PHP, 2. utgave 2005

Else Lervik og Vegard B. Havdal: Programmering i Java, 3. utgave 2004

Else Lervik og Mildrid Ljosland: Programmering i C++, 1. utgave 2003

Geir Maribu: Praktisk Linux, 2. utgave 2006

Bokserien ble i 2005 tildelt Rosings språkpris, utdelt av Den Norske Dataforening og Norsk språkråd. Fra juriens begrunnelse:

«Årets språkpris går til en kandidat som i flere år har gjort en innsats for å utarbeide og produsere IKT-lærebøker av høy faglig kvalitet på norsk. De har vist at det ikke bare er mulig å lage og selge norskspråklige lærebøker i IKT-fag, men også at norsk er et fullgodt og funksjonelt fagspråk på et område som ellers er sterkt preget av sitt engelskspråklige opphav.»

Innføring i datakommunikasjon

© Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad og Olav Skundberg, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Norsk Forlag 2008

1. utgave 2005

2. utgave, 6. opplag 2015

ISBN 978-82-05-38414-9

Omslagsfoto: Scanpix

Omslag: Kristin Berg Johnsen

Layout: Designlaboratoriet

Sats: Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad og Olav Skundberg

Brødtekst: Times New Roman 10,5/12,5 pkt

Papir: 90 g My Soll Matt

Trykk: Dimograf, Polen, 2015

Boken er utgitt i samarbeid mellom

Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no www.tisip.no

Verken Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad, Olav Skundberg, Stiftelsen TISIP eller Gyldendal Akademisk tar ansvar for at programmene i boka og på bokas internettside kan brukes til annet enn undervisningsformål.

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Innhold

Innledning

Kapittel 1

Introduksjon til datakommunikasjon

1.1Introduksjon

1.2IKT og datakommunikasjon

1.3Hva er bredbånd?

1.4Kort om den historiske utviklingen

Kapittel 2 Grunnprinsipper

2.1Grunnprinsipper

2.2Standardisering

2.3Standardiseringorganisasjoner

2.3.1ISO

2.3.2ITU

2.3.3IEEE

2.3.4IETF

2.3.5W3C

2.3.6Arbeidsdelingen mellom standardiseringsorganisasjonene

2.3.7Norske standardiseringsorganisasjoner

2.4Lagdelte kommunikasjonsmodeller

2.4.1Innkapslingsprinsippet (innpakking og utpakking)

2.4.2Lagene og deres funksjoner

2.5Pakkesvitsjede nettverk

2.5.1Pakkesvitsjing

2.5.1.1Datagramnettverk

2.5.1.2Virtuell-kanal-nettverk

2.5.2Linjesvitsjing

2.6Klient–tjener-arkitektur

31

32

32

3.2.1Nettleseren

3.2.2Webtjeneren

3.2.3HTML

3.2.4URL

3.2.5HTTP

3.2.5.1HTTP-forespørsel

3.2.5.2HTTP-svar

3.2.6Metoder for å effektivisere webtjenesten

3.2.6.1Lokal mellomlagring

3.2.6.2Vedvarende forbindelser

3.2.6.3Vedvarende forbindelser med pipelining

3.2.6.4Parallelle forbindelser

3.2.6.5Informasjonskapsler

3.3.1E-postklienter

3.3.2E-posttjenere

3.3.3Sending av e-post med SMTP

3.3.4Formatet på e-post

3.3.4.1E-postformat og RFC 2822

3.3.4.2MIME

3.3.5Lesing av e-post med POP3 og IMAP4

3.4.1Navneoppslag i DNS sett fra sluttbruker

3.4.2DNS og virtuelle webtjenere

3.4.3Strukturen på domenenavn

3.4.4Forvaltning av

3.4.5Kort om implementeringen av

3.4.6DNS-håndtering av oppslag fra lokal navnetjener

3.4.7Flere funksjoner

3.5Om applikasjonslagets

Kapittel 4 Transportlaget

4.1Transportlagets oppgave

4.2Adressering på transportlaget

4.4Forbindelsesorientert og forbindelsesløs kommunikasjon

4.5Glidende vindu

4.6Deteksjon av bitfeil

4.6.2Andre feildeteksjonsmetoder

4.7Pålitelig dataoverføring med TCP

4.7.1TCP pakkeformat

4.7.2Etablering av forbindelse

4.7.3Pålitelig overføring av data

4.7.4Tilpasning til mottakers kapasitet – flytkontroll

4.7.5Tilpasning til nettets kapasitet, metningskontroll

4.7.6TCPs sendevindu

4.7.7TCPs tilstandskontroll

4.8Upålitelig dataoverføring med UDP

4.9Eksempler på bruk av porter

Kapittel 5

Nettverkslaget

5.1Nettverkslaget

5.2Ulike typer nettverk

5.3IP-adresser

5.4Nettadresser

5.4.1Nettmasker

5.4.2Oppdeling av nettadresser

5.4.3Klasseløse og klassebaserte nettadresser

5.5Reserverte IP-adresser

5.5.1Private IP-adresser

5.5.2Link lokale adresser

5.5.3Multicastadresser

5.6IP-protokollen

5.7Fragmentering av IP-pakker

5.8Protokoll for feilmelding og informasjon (ICMP)

5.9Rutere

Kapittel 6

Lenkelaget og det fysiske laget

6.1Oppgavene til lenkelaget og det fysiske laget

6.2Lenkelaget

6.2.1Praktisk håndtering av arbeidsoppgavene til lenkelaget

6.3Konstruksjon av nettverk

6.3.1Eksklusiv og delt tilgang

6.3.2Full dupleks-, halv dupleks- og simpleksforbindelser

6.3.3Punkt-til-punkt og multipunkt

6.3.4Kollisjonsdomene og kringkastingsdomene

6.3.5Teknologikombinasjoner

6.4Aksessmekanismer

6.4.1Konkurranse

6.4.2Stafettpinne (Token passing)

6.4.3Polling

84

85

87

89

6.5Det fysiske laget

6.5.1Praktisk håndtering av arbeidsoppgavene til det fysiske laget .

6.6Medier

6.6.1Valg av overføringsmedium

6.6.2Trådparkabler

6.6.3Fiber

6.6.4Trådløs kommunikasjon

6.7Analoge og digitale data og signaler

6.7.1Symboler, signaleringsrate og bitrate

6.7.2Digital signalering – sprangvis variasjon

6.7.3Analog signalering – modulering av bærebølge

6.7.4Synkronisering

6.8Multipleksing

6.8.1Frekvensdelt multipleksing

6.8.2Tidsdelt multipleksing

6.8.3Statistisk multipleksing

Kapittel 7 Ethernet og trådløse lokalnettverk

7.1Innledning

7.2Ethernet

7.2.1Hvordan Ethernet fungerer

7.2.2Regulering av tilgang til mediet med CSMA/CD

7.2.3Svitsjet Ethernet

7.2.4Kollisjonsdomene og kringkastingsdomene

7.2.5Ethernet rammeformat

7.2.6Behandling av Ethernet-rammer

7.2.7MAC-adresser

7.2.8Ethernet-standarder

7.3.1Ulike bruksområder, ulike løsninger

7.3.2Trådløse lokalnettverk

7.3.3Ytelse i trådløse lokalnettverk

7.3.4Operasjon i et trådløst lokalnettverk

7.3.5Regulering av tilgang til mediet med CSMA/CA

7.3.6Regulering av tilgang til mediet med 802.11 PCF

7.3.7Sikkerhet i trådløse lokalnettverk

7.3.7.1Wired Equivalent Privacy (WEP)

7.3.7.2MAC-aksessliste .

7.3.7.3Skjult nettverksnavn (ESSID)

7.3.7.4Wi-Fi Protected Access (WPA) .

7.3.7.5IEEE 802.11i (WPA2)

7.3.7.6Webinnlogging

7.3.7.7Virtuelt Privat Nettverk (VPN)

7.3.7.8Bruke krypterte protokoller .

Kapittel 8

Nettverk i praksis .

8.1Hvordan komme seg på nett?

8.1.1Forbindelsen til Internett

8.1.2Infrastrukturen

8.1.3Oppsett på datamaskinen

8.1.4Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP)

8.1.5Kopling mellom IP- og MAC-adresser: ARP

8.1.6Network Address Translation (NAT)

8.1.6.1Statisk videresending av porter (port forwarding) .

8.1.7Alternativ infrastruktur

8.2Nettverkskomponenter

8.2.1Det fysiske laget – repeatere, mediekonvertere og huber

8.2.2Lenkelaget – broer, svitsjer og trådløse aksesspunkter .

8.2.3Nettverkslaget – rutere

8.2.4Over nettverkslaget – gateway

8.2.5Brannmurer

8.2.6Sikkerhetskomponenter

Kapittel 9 Teletjenester

9.1Teletjenester

9.2Infrastruktur for telekommunikasjon

9.2.1Tjenestenett

9.2.2Aksessnett

9.2.2.1Telefon

9.2.2.2Modem

9.2.2.3ISDN

9.2.2.4ADSL

9.2.2.5ADSL 2+

9.2.3Transportnett

9.3Bruk av teletjenester

9.4Digital Subscriber Lines – DSL

9.5ADSL

9.6ADSL2+

9.7SHDSL

9.8Very High Speed Digital Subscriber Line

9.9Sammenligning av egenskaper for ulike DSL-teknologier

9.10Teletjenester

9.10.1Faste leide linjer

9.10.2Frame Relay

9.10.3Asynchronous Transfer Mode

9.10.4Multiprotocol Label Switching (MPLS)

9.10.4.1Nordic Connect

9.10.5Triple play

182

182

185

186

189

190

9.10.6X.25-nett (smalbånd)

9.10.7Sammenligning av teletjenester

Kapittel 10

Mer om nettverking

10.1Innledning

10.2Nettverksteknologier på lenkelaget

10.2.1Virtuelle lokalnett (VLAN)

10.2.2Spanning Tree Protocol (STP)

10.3Nettverksteknologier på nettverkslaget

10.3.1Virtuelle private nett (VPN)

10.3.1.1Bakgrunn

10.3.1.2VPN-teknologier

10.3.2IP versjon 6 (IPv6) .

10.3.2.1Hva skiller IPv6 og IPv4?

10.4Rutingprotokoller og autonome systemer

10.4.1Rutingalgoritmer

10.4.2Autonome systemer

10.4.3Rutingprotokoller på Internett

10.5Nettverksadministrasjon

10.5.1Hvordan utføre administrasjon?

10.5.2Telnet og SSH

10.5.4Simple Network Management Protocol (SNMP)

10.5.5Network Management System (NMS)

10.6Sikker kommunikasjon

10.6.1Fire behov for sikker kommunikasjon

10.6.2Tre teknikker for å sikre kommunikasjonen

10.6.3Digitale sertifikat og PKI

10.7Multimedia

10.7.1Digitalisering og koding av lyd

10.7.2Digitalisering og koding av video

10.7.3Avspilling og kommunikasjon i sanntid

Vedlegg A

Hjelpeprogram

A.1Innledning

A.2Pakkeanalyse – Wireshark

A.2.1Installasjon av Wireshark

A.2.2Bruk av Wireshark

A.3Test konnektivitet – ping

A.4Spore rute på nettet – traceroute, tracert

A.5TCP/IP-oppsett – ipconfig og ifconfig

A.6Rutingtabell på PC – route og netstat

A.7Aktive sesjoner – netstat

A.8Informasjonssanking – whois

A.9Informasjonssanking – nslookup og dig

A.10Kopling mellom logiske og fysiske adresser – arp

A.11Teste tjenester – Telnet

A.12Referanser

Vedlegg B

Socketprogrammering

B.1Innledning

B.2Programkode for DatakomKlient

B.3Programkode for DatakomTjener

B.4Sammenhengen mellom programkode og pakker på nettet

Vedlegg C

Detaljer om Ethernet

C.1Innledning

C.2Historisk overblikk over Ethernet

C.3Ethernet rammeformat

C.4Behandling av Ethernet-rammer

Stikkord

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.