H6
6A KROPPEN SOM HELHET
239
Cytoplasma Cytoplasma er en geléaktig væske som ligger innenfor cellemembranen. Den består for det meste av vann, proteiner, salter og noe opplagsnæring, for eksempel fettdråper og glykogen. I cytoplasma finnes også mange bitte små organer, som med et fellesnavn blir kalt organeller. Eksempler på organeller er det endoplasmatiske nettverket, mitokondrier, ribosomer, lysosomer og celleskjelettet. Det er i cytoplasma funksjonene som forbrenning av næringsstoffer og oppbygging av stoffer foregår. Cellene trenger næringsstoffer for å bygge opp stoffer og frigjøre energi. – Hvilke næringsstoffer gir energi?
Det endoplasmatiske nettverket er små transportkanaler som står i forbindelse med både cellemembranen og cellekjernen. Nettverket frakter stoffer inne i cella.
glykogen = lager for karbohydrat i lever- og muskelceller mitokondrie = organell der forbrenningen skjer, cellas energiverk ATP = adenosintrifosfat, cellas «batteri», energilager i cella enzym = påskynder bestemte kjemiske reaksjoner, for eksempel nedbryting av proteiner kromosom = inneholder arvestoffet, DNA
Cella
Cellemembran Cytoplasma Cellekjerne
Ribosomer er små korn som ligger fritt i cytoplasmaet eller bundet til det endoplasmatiske nettverket. På ribosomene blir aminosyrer satt sammen til proteiner. Lysosomer er blærer med enzymer som kan bryte ned bakterier, fremmede celler eller døde celler. Celleskjelettet er et trådformet nettverk av proteiner i cytoplasmaet. Det danner reisverket i cella. Dette gir cella styrke og evne til å bevege seg og forandre form. Celleskjelettet holder organellene på plass i cella. Det sørger også for transport av kromosomene under celledelingen.
Mitokondriene kalles ofte cellas energiverk. Energien frigjøres her ved å bryte ned – forbrenne – de energigivende næringsstoffene karbohydrater, fett og proteiner, som kommer fra maten vi spiser. Når næringsstoffene forbrennes med oksygen (O2), frigjøres det varme, energi og avfallsstoffer som vann (H2O) og karbondioksid (CO2). Varmen gjør at kroppen kan holde en kroppstemperatur på ca. 37 ˚C. Energien blir lagret i et stoff, ATP, et «batteri» i cella. Det «lades opp» når mitokondriene forbrenner næringsstoffene. Så kan cella bruke av «batteriet» når den trenger energi. Antallet mitokondrier i cellene varierer med behovet celletypene har for energi. I skjelettmuskelcellene er det derfor mange mitokondrier. Antallet øker ved trening.