Page 1

a litteraturstudenten Anastasia Steele skal intervjue den unge industrimagnaten Christian Grey, møter hun en mann som ikke bare er vakker og intelligent, men også dypt skremmende. Møtet går ikke spesielt bra – tror hun. Like etter inviterer Christian henne med ut.

E L James er et pseudonym for Erika Leonard. I 2012 ble hun kåret til en av de 100 mest innflytelsesrike personene i verden av Time Magazine for å ha skapt en ny, litterær trend.

Ana og Grey innleder snart et dristig forhold, basert på en gjensidig fysisk tiltrekning. Og idet Ana oppdager Christians hemmeligheter, lærer hun også sitt eget mørke begjær å kjenne. Bøkene om Ana og Grey er fullstendig vanedannende: sterkt erotiske og svært underholdende – og så fascinerende at du ikke vil være i stand til å glemme dem. Noensinne.

E L James er tidligere tv-produsent og bor i London med familien sin. 9

788205 429741

Fanget Fifty Shades of Grey™

I E L James

Bøkene er under utgivelse i 41 land, de har toppet de amerikanske og engelske bestselgerlistene siden utgivelsen og er til nå solgt i over 20 millioner eksemplarer.

Ana er uskylden selv, men innser at hun begjærer denne mystiske mannen som åpenbart bærer på mørke hemmeligheter. Christian på sin side blir voldsomt tiltrukket av Anas kjølige skjønnhet, kvikke hode og uavhengige sjel. Han vil også ha henne, men de må følge hans spilleregler. For til tross for sin suksess – forretningsimperiet, den enorme formuen, familien som elsker ham – er Christian en mann drevet av indre demoner og et behov for absolutt og total kontroll.

Fifty Shades Fanget

D

Fifty Shades

Fifty Shades-trilogien

I salg september 2012

E L James Tidenes bokfenomen – endelig på norsk!

I salg november 2012


Originaltittel: Fifty Shades of Grey Copyright © Fifty Shades Ltd 2011 The author published an earlier serialized version of this story online with different characters as Master of the Universe under the pseudonym Snowqueen’s Icedragon Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 www.gyldendal.no Første gang utgitt av Vintage Books A Division of Random House, Inc. New York Printed in Germany Trykk/innbinding: GGP Media GmbH Sats: Type-it AS, Trondheim Papir: 70 g Holmen 1,8 Boken er satt med 10,5/12 pkt. Sabon Omslagsdesign: Jennifer McGuire Omslagsillustrasjon: Papuga 2006/Dreamstime.com Oversetter Inge Ulrik Gundersen er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN 978-82-05-42974-1 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo


E L James

Fifty Shades Fanget Oversatt fra engelsk av Inge Ulrik Gundersen


Kapittel fem

Det er veldig stille. Lyset er dempet. Jeg har det varmt og godt, i denne senga. Hmm … jeg åpner øynene, og et øyeblikk er jeg rolig og salig, nyter de fremmede omgivelsene. Jeg aner ikke hvor jeg er. Hodegjerdet bak meg er formet som en stor sol. Det er noe kjent ved det på en måte. Rommet er stort og luftig, og luksuriøst innredet i brunt, beige og gull. Jeg har sett det før. Men hvor? Den omtåkete hjernen min kjemper seg gjennom nyere visuelle minner. Himmel og hav. Jeg er på hotell Heathman … i en suite. Jeg har vært i et rom som dette sammen med Kate. Dette ser større ut. Shit. Jeg er i suiten til Christian Grey. Hvordan har jeg havnet her? Brokete minner av kvelden i forveien kommer sakte tilbake og hjemsøker meg. Drikkingen, å nei, drikkingen, telefonsamtalen, å nei, telefonsamtalen, oppkastet, å nei, oppkastet. José og Christian. Å nei. Jeg krymper meg. Jeg husker ikke at jeg kom hit. Jeg har på meg T-skjorte, behå og truser. Ikke sokker. Ikke olabukser. Svarte heite. Jeg kikker bort på nattbordet. Der er det et glass med appelsinjuice og to hodepinetabletter. Han tenker nå på alt, kontrollfrik som han er. Jeg setter meg opp og tar tablettene. Jeg føler meg faktisk ikke så ille, antagelig mye bedre enn jeg fortjener. Appelsinjuicen smaker himmelsk. Den er tørsteslukkende og forfriskende. Det er ingenting som slår ferskpresset appelsinjuice når det gjelder å fukte en knusktørr munn. Det banker på døra. Hjertet skvetter opp i halsen min, og jeg finner ikke helt stemmen. Han åpner og går inn likevel. 74


Herlighet, han har trent. Han har på seg grå joggebukser som henger fra hoftene hans, på den måten, og en grå singlet som er mørk av svette, som håret hans. Christian Grey er svett; tanken gjør noe med meg. Jeg puster dypt og lukker øynene. Jeg føler meg som en toåring, hvis jeg lukker øynene, er jeg egentlig ikke her. «God morgen, Anastasia. Hvordan har du det?» «Bedre enn jeg fortjener,» mumler jeg. Jeg kikker opp på ham. Han setter fra seg en stor handlepose på en stol og griper endene på håndkleet han har rundt halsen. Han ser på meg, de grå øynene er mørke, og som vanlig aner jeg ikke hva han tenker. Han er så god til å skjule sine tanker og følelser. «Hvordan havnet jeg her?» Stemmen min er tynn, angrende. Han kommer bort og setter seg på sengekanten. Han er så nær at jeg kan ta på ham, lukte ham. Herregud … svette og dusjsåpe og Christian. Det er en berusende blanding – så mye bedre enn en margarita, og nå kan jeg snakke ut fra erfaring. «Da du hadde besvimt, ville jeg ikke ta sjansen på å ødelegge skinninteriøret i bilen min ved å kjøre deg helt hjem til leiligheten deres. Derfor kjørte jeg deg hit,» sier han uberørt. «Var det du som la meg i senga?» «Ja.» Ansiktet hans er uttrykksløst. «Kastet jeg opp igjen?» Stemmen min er lavere. «Nei.» «Kledde du av meg?» hvisker jeg. «Ja.» Han hever et øyenbryn når jeg rødmer kraftig. «Vi hadde vel ikke –?» hvisker jeg, munnen min blir tørr av skrekk, og jeg klarer ikke å fullføre spørsmålet. Jeg stirrer på hendene mine. «Du var i koma, Anastasia. Nekrofili er ikke min greie. Jeg liker kvinner som er skjerpet og mottagelige,» sier han tørt. «Jeg beklager.» Munnen hans vrir seg i et lite smil. «Det var en meget underholdende kveld. Den kommer jeg nok til å huske en stund.» 75


Jeg også – åh, han ler av meg, den drittsekken. Jeg ba ham ikke om å komme og hente meg. Likevel føler jeg at det er jeg som er skurken i stykket. «Du burde ikke ha sporet meg med hva det nå var for noe James Bond-utstyr du utvikler for høystbydende,» glefser jeg. Han stirrer på meg, overrasket, og litt såret, hvis jeg ikke tar helt feil. «For det første får man tak i teknologi til å spore mobiltelefoner på internett. Og for det andre har selskapet mitt ingen interesser i verken utvikling av eller investering i overvåkningsutstyr, og for det tredje hadde du antagelig våknet i senga til fotografen hvis jeg ikke hadde kommet og hentet deg, og så vidt jeg kan huske, var du ikke overstrømmende positiv til at han gjorde sine hoser grønne,» sier han syrlig. Gjorde sine hoser grønne! Jeg kikker opp på Christian. Han stirrer på meg, de grå øynene lyser irritert. Jeg prøver å bite meg i leppen, men jeg klarer ikke å undertrykke latteren. «Hvilken middelaldersaga har du rømt fra?» fniser jeg. «Du snakker som en ridder.» Humøret hans skifter synlig. Blikket hans blir mildere og ansiktsuttrykket varmere, og jeg ser antydningen til et smil på de vakkert meislede leppene. «Jeg syns ikke det, Anastasia. Kanskje en mørk ridder.» Han smiler syrlig og rister på hodet. «Spiste du i går kveld?» Tonen hans er anklagende. Jeg rister på hodet. Hvilken grov overtredelse har jeg gjort meg skyldig i nå, da? han biter tennene sammen, men ansiktet hans forblir uttrykksløst. «Du må spise. Det er derfor du ble så dårlig. Ærlig talt, Anastasia, det er regel nummer én når det gjelder drikking.» Han drar hånden gjennom håret, og jeg skjønner at det er fordi han er oppgitt. «Skal du fortsette å skjenne på meg?» «Er det det jeg gjør?» «Jeg tror det.» «Flaks for deg at jeg bare skjenner på deg.» «Hva mener du?» «Hvis du var min, hadde du ikke klart å sitte på en uke 76


etter det du gjorde i går. Du spiste ikke, du ble full, og du utsatte deg selv for fare.» Han lukker øynene, skutter seg og grøsser litt. Når han åpner øynene, stirrer han på meg. «Jeg gremmer meg ved tanken på hva som kunne skjedd med deg.» Jeg skuler på ham. Hva er problemet hans? Hva bryr det ham? Hvis jeg var hans … men det er jeg ikke. Selv om en del av meg skulle ønske det. Tanken skjærer gjennom irritasjonen jeg føler over de nedlatende ordene hans. Jeg rødmer over den frilynte underbevisstheten min – hun danser gledesdans i knallrødt hulaskjørt ved tanken på å være hans. «Jeg hadde klart meg fint. Jeg var sammen med Kate.» «Og fotografen?» sier han skarpt. Hmm … unge José. Jeg må ta et oppgjør med ham ved en eller annen anledning. «José gikk bare litt over streken,» sier jeg og trekker på skuldrene. «Kanskje noen burde lære ham å oppføre seg, neste gang han går over streken.» «Du er tydeligvis glad i disiplin,» hveser jeg til ham. «Å, du skulle bare visst, Anastasia.» Øynene hans blir smale, og så gliser han lurt. Det er avvæpnende. I det ene øyeblikket er jeg forvirret og sint, og i det neste ser jeg på det nydelige smilet hans. Wow … jeg er henført, og det er fordi han smiler så sjelden. Jeg glemmer helt hva det er han snakker om. «Jeg skal ta en dusj. Med mindre du har lyst til å dusje først?» Han legger hodet på skakke og gliser fortsatt. Pulsen min har steget, og min medulla oblongata har glemt å fyre opp noen synapser sånn at jeg kan puste. Gliset hans blir bredere, og han lener seg over og drar tommelen nedover kinnet mitt og over underleppen. «Pust, Anastasia,» hvisker han og reiser seg. «Frokosten er her om et kvarter. Du må være skrubbsulten.» Han går inn på badet og lukker døra. Jeg slipper ut den lufta jeg har holdt inne. Hvorfor er han så grusomt tiltrekkende? Akkurat nå har jeg lyst til å 77


gå inn til ham i dusjen. Jeg har aldri følt noe slikt for noen. Hormonene mine løper løpsk. Det prikker i huden der tommelen hans dro over ansiktet og underleppen. Jeg kribler av en verkende, ubehagelig … lengsel. Jeg skjønner ikke denne reaksjonen. Hmm … Begjær. Dette er begjær. Det er sånn det føles. Jeg lener meg tilbake mot de myke dunputene. «Hvis du var min.» Herregud – hva ville jeg ikke gjøre for å bli hans? Han er den eneste mannen som har fått blodet til å boble i kroppen min. Likevel er han så irriterende også; han er vanskelig, komplisert og forvirrende. I det ene øyeblikket avviser han meg, og i det neste sender han meg bøker til fjorten tusen dollar, og så sporer han meg opp som om han forfølger meg. Og i tillegg har jeg tilbrakt en natt i hotellsuiten hans, og føler meg trygg. Beskyttet. Han bryr seg nok til at han kommer og redder meg fra en misforstått fare. Han er ikke en mørk ridder i det hele tatt, men en hvit ridder i skinnende, blendende rustning – en klassisk romantisk helt – sir Gawain eller Lancelot. Jeg krabber ut av senga hans og begynner å lete febrilsk etter buksene mine. Han kommer ut fra badet, våt og glinsende etter dusjen, fortsatt ubarbert, med bare et håndkle rundt livet, og her står jeg – pinlig klønete og med nakne bein. Han blir overrasket over å se meg ute av senga. «Hvis det er buksene dine du ser etter, har jeg sendt dem til vask.» Blikket hans er mørkt som vulkansk glass. «De var flekkete av oppkast.» «Å.» Jeg blir sprutrød. Hvorfor overrumpler han meg hele tiden? «Jeg sendte Taylor ut etter nye bukser og sko. De ligger i posen på stolen.» Rene klær. For en uventet bonus. «Eh … jeg tar en dusj,» stotrer jeg. «Takk.» Hva annet kan jeg si? Jeg tar posen og piler inn på badet, bort fra Christians skremmende nakenhet. Han står overhodet ikke tilbake for Michelangelos David. Badet er varmt og fullt av damp etter dusjen hans. Jeg tar 78


av meg klærne og går fort inn i dusjen, lengter etter å komme meg under det rensende vannet. Det spruter over meg, og jeg vender ansiktet opp mot den deilige vannstrømmen. Jeg vil ha Christian Grey. Jeg vil virkelig ha ham. Enkelt og greit. Jeg har lyst til å føle hendene og munnen hans på meg. Han sa at han liker at kvinnene er skjerpet. Da lever han nok ikke i sølibat. Men han har ikke lagt an på meg, i motsetning til Paul og José. Jeg forstår det ikke. Vil han ha meg? Han ville ikke kysse meg i forrige uke. Syns han at jeg er frastøtende? Og likevel er jeg her, og det var han som tok meg med hit. Jeg skjønner bare ikke hva spillet hans går ut på. Hva er det han tenker på? Du har sovet i senga hans i hele natt, og han har ikke rørt deg, Ana. Du får regne det ut selv. Underbevisstheten min har løftet sitt stygge, insinuerende hode. Jeg overser henne. Vannet er varmt og lindrende. Mmm … jeg kunne bli her under dusjen, på badet hans for alltid. Jeg tar dusjsåpen, og den lukter ham. Det er en nydelig duft. Jeg smører inn hele meg, fantaserer om at det er han – at det er han som smører denne himmelsk duftende såpen over kroppen min, mellom brystene, over magen, mellom lårene, med de langfingrete hendene sine. Herregud. Pulsen min øker igjen. Dette er bare så … så deilig. «Frokosten er her.» Han banker på døra, og jeg skvetter «Ok,» stammer jeg idet jeg blir ubarmhjertig revet ut av den erotiske fantasien min. Jeg går ut av dusjen og tar to håndklær. Jeg legger håret i det ene og snurrer det rundt hodet i Carmen Miranda-stil. Så tørker jeg meg raskt, ignorerer den deilige følelsen av håndkleet som gnir den overfølsomme huden min. Jeg ser i posen etter buksene. Taylor har ikke bare kjøpt olabukser og nye Converse-sko, men også en lyseblå bluse, sokker og undertøy. Herregud. Ren behå og truser – å beskrive dem så hverdagslig og praktisk yter dem ikke rettferdighet. Det er europeisk undertøy i utsøkt design. Lyseblått med blonder og det hele. Wow. Jeg blir nærmest helt lamslått av dette undertøyet. Og i tillegg passer det per79


fekt. Selvfølgelig gjør det det. Jeg rødmer når jeg tenker på at den snauklipte mannen har vært inne i en undertøysforretning og kjøpt det til meg. Jeg lurer på hva annet som står i stillingsinstruksen hans. Jeg kler meg fort. Resten av plaggene passer også perfekt. Jeg tørker håret hardt med håndkleet og prøver desperat å få orden på det. Men det nekter som vanlig å samarbeide, og den eneste muligheten er å sette det opp med en strikk. Jeg får se i vesken, når jeg finner den. Så puster jeg dypt. På tide å møte Mr. Forvirrende. Jeg blir lettet når jeg ser at soverommet er tomt. Jeg leter raskt etter vesken – men den er ikke her inne. Så puster jeg dypt inn igjen og går ut i suitens stue. Den er diger. Det er en overdådig sittegruppe der, full av overstoppede sofaer og myke puter, et forsiret salongbord med en bunke store blanke bøker, en arbeidskrok med en Mac av toppmodell og en enorm flatskjerm-TV på veggen. Christian sitter ved et spisebord i den andre enden av rommet og leser en avis. Rommet er på størrelse med en tennisbane eller noe sånt, ikke at jeg spiller tennis, men jeg har sett Kate gjør det noen ganger. Kate! «Faen, Kate,» kvekker jeg. Christian kikker opp på meg. «Hun vet at du er her og fortsatt er i live. Jeg sendte Elliot en tekstmelding,» sier han med kun et snev av humor. Å nei. Jeg husker den ivrige dansingen hennes kvelden i forveien. Hun brukte alle sine gamle triks og bevegelser for å forføre broren til Christian! Hva vil hun tro om at jeg er her? Jeg har aldri overnattet hos noen på denne måten før. Hun er fortsatt sammen med Elliot. Dette har hun bare gjort to ganger tidligere, og begge gangene har jeg måttet finne meg i den grusomme rosa pysjen i en uke på grunn av ettervirkningene. Hun kommer til å tro at jeg også har hatt en onenight stand. Christian stirrer overlegent på meg. Han har på seg en hvit bomullsskjorte åpen i halsen og med mansjettene uknappet. «Sett deg,» kommanderer han og peker på en plass ved bordet. Jeg går gjennom rommet og setter meg tvers overfor 80


ham som jeg har fått beskjed om. Det står fullt av mat på bordet. «Jeg visste ikke hva du likte, så jeg bestilte et utvalg fra frokostmenyen.» Han sender meg et skjevt, unnskyldende smil. «Det var da veldig ekstravagant av deg,» mumler jeg, forvirret av utvalget, selv om jeg er sulten. «Ja, det var det.» Han høres skyldig ut. Jeg går for pannekaker, lønnesirup, eggerøre og bacon. Christian prøver å skjule et smil når han vender oppmerksomheten mot eggehviteomeletten sin igjen. Maten er nydelig. «Te?» spør han. «Ja takk.» Han rekker meg en liten tekanne med varmt vann, og på skålen ligger det en pose med Twinings English Breakfast-te. Jøss, han husker hvordan jeg liker teen min. «Håret ditt er veldig vått,» skjenner han. «Jeg fant ikke hårføneren,» sier jeg brydd. Ikke at jeg så etter den. Munnen til Christian trekker seg sammen til en tynn strek, men han sier ingenting. «Takk for at du skaffet klær til meg.» «Bare hyggelig, Anastasia. Fargen kler deg.» Jeg rødmer og kikker ned på fingrene mine. «Du må lære deg å ta imot komplimenter.» Tonen hans er irettesettende. «Jeg skal betale deg for klærne.» Han ser på meg som om jeg har fornærmet ham på en eller annen måte. Jeg går raskt videre. «Du har allerede gitt meg bøkene, som jeg selvsagt ikke kan ta imot. Men disse klærne … må jeg nesten få betale for.» Jeg smiler prøvende til ham. «Jeg har råd til det, Anastasia, tro meg.» «Det er ikke det som er poenget. Hvorfor skulle du kjøpe disse klærne til meg?» «Fordi jeg kan,» øynene hans glitrer lurt. 81


«Det at du kan, betyr ikke at du skal,» svarer jeg dempet idet han hever et øyenbryn, øynene hans glitrer, og plutselig er det som om vi snakker om noe helt annet, men jeg vet ikke hva det er. Og det minner meg på … «Hvorfor sendte du meg bøkene, Christian? Stemmen min er mild. Han legger fra seg bestikket og ser granskende på meg, de grå øynene brenner med en eller annen uutgrunnelig følelse. Faen også – jeg blir tørr i munnen. «Da du holdt på å bli påkjørt av den syklisten – og jeg holdt deg og du så opp på meg – med ’kyss meg, Christian’ i blikket,» han stopper og trekker på skuldrene, «da følte jeg at jeg skyldte deg en unnskyldning og en advarsel.» Han drar hånden gjennom håret. «Anastasia, jeg er ikke en blomster-og-romantikk-type. Jeg er driver ikke med romantikk. Jeg har veldig ensrettet smak. Du bør holde deg unna meg.» Han lukker øynene som om han må innse et nederlag. «Men det er et eller annet ved deg, og jeg klarer ikke å holde meg unna. Men det har du vel skjønt allerede.» Jeg mister appetitten. Han klarer ikke å holde seg unna! «Så ikke gjør det, da,» hvisker jeg. Han gisper storøyd. «Du vet ikke hva du sier.» «Forklar meg det, da?» Vi sitter og ser på hverandre, ingen av oss rører maten. «Du lever altså ikke i sølibat?» sukker jeg. De grå øynene hans lyser lystig opp. «Nei, Anastasia, jeg lever ikke i sølibat.» Han tar en liten pause for å la informasjonen synke, og jeg blir sprutrød. Hjerne-til-munn-filteret har sviktet igjen. Jeg kan ikke tro jeg at nettopp sa det høyt. «Hvilke planer har du for de neste dagene?» spør han med lav stemme. «Jeg skal jobbe i dag, fra klokka tolv. Hvor mye er klokka?» spør jeg plutselig i panikk. «Den er bare litt over ti; du har god tid. Hva med i morgen?» Han støtter albuene mot bordet og hviler haken i de lange fingrene. 82


«Kate og jeg skal begynne å pakke.» Vi flytter til Seattle neste helg, og jeg skal jobbe på Clayton’s hele uka.» «Har dere fått dere et sted å bo i Seattle allerede?» «Ja.» «Hvor da?» «Jeg husker ikke adressen. Det er i Pike Market-distriktet.» «Ikke langt unna meg,» leppene hans drar seg opp i et lite smil. «Hva skal du jobbe med i Seattle?» Hvor vil han med alle disse spørsmålene? Christian Greys inkvisisjon er nesten like irriterende som Katherine Kavanaghs. «Jeg har søkt noen praktikantstillinger og venter på svar.» «Har du søkt hos selskapet mitt, som jeg foreslo?» Jeg rødmer … selvsagt ikke. «Eh … nei.» «Og hva er galt med selskapet mitt?» «Selskapet ditt eller selskapet ditt?» gliser jeg. «Ler du av meg, miss Steele?» Han legger hodet på skakke, og det ser ut til at han morer seg, men det er ikke lett å si. Jeg rødmer og kikker ned på den halvspiste frokosten. Jeg klarer ikke å møte blikket hans når han tar den tonen. «Jeg kunne tenke meg å bite i den leppen,» hvisker han mørkt. Herregud. Jeg er ikke klar over at jeg biter meg i underleppen. Haken min faller ned, og jeg gisper og svelger samtidig. Det må være den mest sexy replikken noen har sagt til meg. Pulsen min øker, og jeg tror jeg stønner. Herregud, jeg er våt og skjelver, og han har ikke engang tatt på meg. Jeg vrir meg på stolen og møter det mørke blikket hans. «Hvorfor gjør du ikke det, da?» sier jeg utfordrende. «Fordi jeg ikke har tenkt å røre deg, Anastasia – ikke før jeg har skriftlig tillatelse fra deg til å gjøre det.» Det er en antydning til et smil på leppene hans. Hva? «Hva skal det bety?» «Akkurat det jeg sier.» Han sukker og rister på hodet 83


av meg, fryder seg, men er litt oppgitt også. «Jeg må nesten vise deg det, Anastasia. Når er du ferdig på jobben i kveld?» «Ved åttetiden.» «Vi kan dra til Seattle i kveld eller til lørdag, og ta en middag hjemme hos meg, så skal jeg forklare deg situasjonen da. Valget er ditt.» «Hvorfor kan du ikke si det nå?» Jeg høres smålig ut. «Fordi jeg nyter frokosten og selskapet ditt. Når du får vite det, vil du antagelig ikke se meg igjen.» Heite hule. Hva skal det bety? Selger han småbarn som hvite slaver til et eller annet øde sted i verden? Er han med i et eller annet kriminelt syndikat? Det ville jo forklare hvorfor han er så rik. Er han dypt religiøs? Er han impotent? Det kunne han da saktens bevise for meg her og nå. Herregud. Jeg blir sprutrød bare ved tanken. Dette fører ingensteds hen. Jeg skulle gjerne ha løst gåten Christian Grey først som sist. Hvis det innebærer at hemmeligheten hans er så ille at jeg ikke vil se ham igjen, vil det faktisk vært en lettelse. Ikke lyv for deg selv – roper underbevisstheten min – det må være temmelig ille for at du skal flykte. «I kveld.» Han hever et øyenbryn. «Du er ivrig etter å spise av kunnskapens tre, akkurat som Eva,» flirer han. «Ler du av meg, Mr. Grey?» spør jeg søtt. Din oppblåste kødd. Øynene hans blir smale, og han tar opp BlackBerrytelefonen sin og slår et kortnummer. «Taylor. Jeg trenger Charlie Tango.» Charlie Tango! Hvem er det? «Fra Portland rundt klokka tjue tretti … Nei, standby på Escala … hele kvelden.» Hele kvelden! «Ja. I beredskap i morgen tidlig. Jeg flyr fra Portland til Seattle.» Flyr? 84


«Piloten må være standby fra tjueto tretti.» Han legger fra seg telefonen. Ikke noe vennligst eller takk. «Gjør folk alltid det du ber dem om?» «Vanligvis, hvis de har lyst til å beholde jobben,» sier han uttrykksløst. «Og hvis de ikke jobber for deg?» «Å, jeg kan være veldig god til å overtale folk, Anastasia. Du må spise opp frokosten din. Og så kjører jeg deg hjem. Jeg henter deg på Clayton’s klokka åtte, når du er ferdig. Så flyr vi til Seattle.» Jeg blunker fort. «Flyr?» «Ja. Jeg har et helikopter.» Jeg måper. Det er andre gang jeg har en avtale med den gåtefulle Christian Grey. Fra kaffe til helikoptertur. Wow. «Skal vi fly helikopter herfra til Seattle?» «Ja?» «Hvorfor det?» Han smiler lurt. «Fordi jeg kan gjøre det. Spis opp frokosten din nå.» Hvordan kan jeg spise nå? Jeg skal til Seattle i helikopter med Christian Grey. Og så har han lyst til å bite meg i leppen … jeg vrir meg ved tanken. «Spis,» sier han skarpere. «Jeg liker ikke å kaste mat, Anastasia … spis.» «Jeg klarer ikke å spise opp alt dette,» sier jeg og ser overveldet på alt det som står på bordet. «Spis det du har på tallerkenen. Hvis du hadde spist ordentlig i går, ville du ikke vært her, og jeg ville ikke ha avslørt meg selv så raskt.» Munnen hans trekker seg sammen til en streng strek. Han ser sint ut. Jeg rynker pannen og vender oppmerksomheten mot maten igjen, som nå er kald. Jeg er for oppspilt til å spise, Christian. Skjønner du ikke det? forklarer underbevisstheten min. Men jeg er for feig til å si det høyt, særlig når han ser så sur ut. Hmm, som en liten gutt. Det er en morsom tanke. «Hva er det som er så morsomt?» spør han. Jeg rister på 85


hodet, tør ikke å si det, holder blikket på maten. Jeg svelger den siste biten med pannekake og kikker opp på ham. Han ser spørrende på meg. «Flink pike,» sier han. «Jeg skal kjøre deg hjem når du har tørket håret. Jeg vil ikke at du skal bli syk.» Det ligger et uuttalt løfte i det han sier. Hva er det han mener? Jeg går fra bordet, lurer et øyeblikk på om jeg skal be om lov, men slår det fra meg. Det kan være å skape en farlig presedens. Jeg er på vei tilbake til badet hans idet en tanke stopper meg. «Hvor sov du i natt?» Jeg snur meg for å se på ham der han fortsatt sitter i stolen ved spisebordet. Jeg ser ingen pledd her ute – kanskje han har fått ryddet dem bort. «I min egen seng,» sier han enkelt uten å fortrekke en mine. «Å.» «Ja, det var en ny opplevelse for meg også,» smiler han. «Å ikke ha … sex.» Sånn, der sa jeg det. Jeg rødmer – selvsagt. «Nei,» sier han, rister på hodet og rynker pannen som om han får et ubehagelig minne. «Å våkne sammen med noen.» Han løfter avisen og fortsetter å lese. Hva i all verden skal det bety? Har han aldri tilbrakt natta sammen med noen? Er han jomfru? Det tviler jeg på. Jeg stirrer vantro på ham. Og så slår det meg at jeg har sovet sammen med Christian Grey, og jeg gir meg selv et spark – hva ville jeg vel ikke ha gitt for å ha vært våken så jeg kunne se på ham mens han sov? Se ham sårbar. Men det er vanskelig å forstille seg ham sårbar. Ja ja, alt vil antagelig bli forklart i kveld. Inne på soverommet hans roter jeg gjennom en kommode og finner føneren. Jeg bruker fingrene og tørker håret som best jeg kan. Når jeg er ferdig, går jeg inn på badet. Jeg vil pusse tennene. Jeg får øye på tannbørsten til Christian Grey. Det ville være som om ha ham i munnen. Hmm … Jeg kikker meg vaktsomt over skulderen og mot døra, kjenner på busten på tannbørsten. Den er fuktig. Han må ha brukt den 86


allerede. Jeg snapper den til meg, tar tannkrem på og pusser tennene superraskt. Jeg føler meg så uskikkelig. Det er virkelig spennende. Jeg samler sammen T-skjorta, behåen og trusene fra i går, putter dem i handleposen Taylor kom med og går tilbake inn i stua for å se etter vesken og jakka. Glede, jeg har en hårstrikk i vesken. Christian ser på meg mens jeg lager hestehale, ansiktsuttrykket hans er umulig å tyde. Jeg føler at øynene hans følger meg når jeg setter meg og venter på at han skal bli ferdig. Han snakker med noen på mobilen. «Vil de ha to? … hvor mye vil det koste? … Ok, og hvilke sikkerhetsforanstaltninger har vi? … Og de går via Suez? Hvor trygg er Ben Sudan? … Og når kommer de til Darfur? … Ok, vi gjør det. Hold meg oppdatert på utviklingen.» Han avbryter samtalen. «Er du klar til å dra?» Jeg nikker. Lurer på hva samtalen dreide seg om. Han tar på seg en mørkeblå nålestripet jakke, plukker opp bilnøklene og setter kursen mot døra. «Etter deg, miss Steele,» sier han og holder døra åpen for meg. Han ser så ledig elegant ut. Jeg nøler litt for lenge, nyter synet av ham. Tenk at jeg har tilbrakt natta med ham, og etter all tequilaen og oppkastet, er han her fortsatt. Og i tillegg vil han ta meg med til Seattle. Hvorfor meg? Jeg skjønner det ikke. Jeg husker hva han sa idet jeg går ut døra – Det er noe ved deg – ja, følelsen er gjensidig, Mr. Grey, og jeg har tenkt å finne ut hva det er. Vi går i taushet bortover gangen mot heisen. Mens vi venter, kikker jeg opp på ham gjennom øyenvippene, og han ser ned på meg i øyekroken. Jeg smiler, og det rykker i leppene hans. Heisen kommer og vi går inn. Vi er alene. Plutselig, av en eller annen uforklarlig grunn, kanskje fordi vi er så nær hverandre i den lille heisen, forandrer atmosfæren seg mellom oss, den blir ladet med en elektrisk, opphissende forventning. Pusten min forandrer seg idet pulsen øker. Han dreier hodet 87


litt mot meg, øynene hans er mørkt skifergrå. Jeg biter meg i leppen. «Drit i papirarbeidet,» grynter han. Han kaster seg mot meg, presser meg mot heisveggen. Og før jeg rekker å reagere, har han tatt hendene mine i et hardt grep med den ene hånden sin og løftet dem over hodet mitt, og han presser meg mot veggen med hoftene. Shit. Han tar tak i hestehalen min med den andre hånden, drar den ned så ansiktet mitt blir vendt oppover og presser leppene sine mot mine. Det er ikke bare vondt. Jeg stønner inn i munnen hans, gir tungen hans plass. Han utnytter det til fulle og utforsker munnen min rutinert med tungen. Jeg har aldri blitt kysset på denne måten. Tungen min stryker prøvende mot hans og blir med i en langsom erotisk dans som bare handler om berøring og følelse, sammenflettet. Han løfter en hånd og holder haken min fast. Jeg er hjelpeløs, hendene mine sitter fast, ansiktet mitt er i et grep, og hoftene hans hindrer meg i å bevege meg. Jeg kjenner ereksjonen hans mot magen. Herregud … Han vil ha meg. Christian Grey, gresk gud, vil ha meg, og jeg vil ha ham, her … nå, i heisen. «Du. Er. Så. Søt,» mumler han stakkato. Heisen stopper, dørene går opp, og han skyver seg bort fra meg på et øyeblikk, lar meg henge der i løse lufta. Tre forretningsmenn i dress ser på oss begge og smiler idet de går inn. Pulsen min er himmelhøy, det føles som om jeg har løpt bakkeløp. Jeg har lyst til å bøye meg fram og støtte meg på knærne … men det er litt for tydelig. Jeg kikker opp på ham. Han ser så kald og rolig ut, som om han har løst kryssordet i The Seattle Times. Så urettferdig. Er han helt uberørt av nærværet mitt? Han kikker på meg i øyekroken og slipper forsiktig ut et langt pust. Å, jo da, han er berørt – og den bitte lille indre gudinnen min svinger seg i en liten seierssamba. Forretningsmennene går ut i andre etasje. Vi har en etasje til før vi er nede. «Du har pusset tennene,» sier han og ser på meg. «Jeg lånte tannbørsten din,» hvisker jeg. Leppene hans trekker seg opp i et lite smil. 88


«Å, Anastasia Steele, hva skal jeg gjøre med deg?» Dørene åpner seg i første etasje, og han tar hånden min og drar meg ut. «Hva er det med heiser?» sier han, mer til seg selv enn til meg idet han krysser lobbyen. Jeg sliter med å holde følge med ham, for fatningen min ligger klint utover gulvet og veggene i heis nummer tre på hotell Heathman.


a litteraturstudenten Anastasia Steele skal intervjue den unge industrimagnaten Christian Grey, møter hun en mann som ikke bare er vakker og intelligent, men også dypt skremmende. Møtet går ikke spesielt bra – tror hun. Like etter inviterer Christian henne med ut.

E L James er et pseudonym for Erika Leonard. I 2012 ble hun kåret til en av de 100 mest innflytelsesrike personene i verden av Time Magazine for å ha skapt en ny, litterær trend.

Ana og Grey innleder snart et dristig forhold, basert på en gjensidig fysisk tiltrekning. Og idet Ana oppdager Christians hemmeligheter, lærer hun også sitt eget mørke begjær å kjenne. Bøkene om Ana og Grey er fullstendig vanedannende: sterkt erotiske og svært underholdende – og så fascinerende at du ikke vil være i stand til å glemme dem. Noensinne.

E L James er tidligere tv-produsent og bor i London med familien sin. 9

788205 429741

Fanget Fifty Shades of Grey™

I E L James

Bøkene er under utgivelse i 41 land, de har toppet de amerikanske og engelske bestselgerlistene siden utgivelsen og er til nå solgt i over 20 millioner eksemplarer.

Ana er uskylden selv, men innser at hun begjærer denne mystiske mannen som åpenbart bærer på mørke hemmeligheter. Christian på sin side blir voldsomt tiltrukket av Anas kjølige skjønnhet, kvikke hode og uavhengige sjel. Han vil også ha henne, men de må følge hans spilleregler. For til tross for sin suksess – forretningsimperiet, den enorme formuen, familien som elsker ham – er Christian en mann drevet av indre demoner og et behov for absolutt og total kontroll.

Fifty Shades Fanget

D

Fifty Shades

Fifty Shades-trilogien

I salg september 2012

E L James Tidenes bokfenomen – endelig på norsk!

I salg november 2012

Fifty Shades Fanget  

Utdrag fra bokserien alle snakker om!

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you