Blind stolthet MARI JONASSEN
Norges Blindeforbunds historie
Blind stolthet
MARI JONASSEN
Blind stolthet
Norges Blindeforbunds historie
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2025 1. utgave, 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-05-60619-7
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Layout: Kristin Berg Johnsen
Sats: Kristin Berg Johnsen
Brødtekst: Blindeforbundet Diat 12/14 pt.
Papir: 115 g Arctic Volume White
Trykk: Livonia Print, Latvia 2025
Alle henvendelser om boken kan rettes til
Gyldendal Akademisk
Postboks 6860, Pilestredet Park 0176 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord.
Ut fra en form for felles identitet burde vi, som er blinde og svaksynte, kunne klare å skape litt blind stolthet. Ordet «stolthet» er her ikke brukt (som det ofte er) som en retorisk forsterker som antyder at stolthet kan gjøre oss blinde for vår egen menneskelige skrøpelighet eller andres verdighet. Dette er ikke metaforisk blindhet. Jeg skulle gjerne leve i en verden der blind stolthet kunne gjøre det mulig for oss – blinde og svaksynte – å feire vårt mangfold av synspunkter, i stedet for så ofte å ha dårlig selvfølelse knyttet til vårt dårlige syn. […] Hvis vi kan ha black pride, gay pride og i det siste funkispride, hvorfor ikke også litt blind pride?
M. Leona Godin, 2021
Forbundslederens forord
Jeg kjenner på stolthet over alt vi i Norges Blindeforbund har fått til i 125 år – og over hvordan vi har bygget en kultur og et rammeverk for videre arbeid av og for svaksynte og blinde.
I forbindelse med jubileet i 2025 bestemte vi oss i juni 2019 for å starte arbeidet med en bok om Norges Blindeforbunds 125 år. Etter innspill fra Sølvi Marie Risøy, som da satt i vårt interessepolitiske utvalg, valgte vi å opprette en bokkomité, med personer som kunne sikre både bredde, balanse og god faglig kvalitet. Sølvi Marie Risøy ble også valgt til å lede bokkomiteen.
Det var viktig for oss at det skulle bli en bok som kunne favne hele organisasjonen, uten å være preget av enkeltpersoners versjon av historien. Med dette som utgangspunkt er det naturlig nok umulig å nevne alle. Noen har vært mer fremtredende og stått i front i viktige kamper og seire, mens andre har bidratt trofast i det stille.
Vi vet at vårt arbeid ikke hadde vært mulig uten innsatsen til mange av dem som ikke er nevnt i boken. Til alle dere som har stått på uten å bli nevnt – dette er en takk til dere. Vi kunne nevnt mange, men ville likevel risikert å glemme noen.
Vi har alle episoder og opplevelser som preger hver vår versjon av vår felles historie. Jeg håper denne boken kan danne grunnlag for mange lokale aktiviteter der man kan få anledning til å fortelle om sine opplevelser. På den måten bidrar vi alle til å formidle den uoffisielle historien til Norges Blindeforbund.
Denne boken gir et bilde av hva vi bør ta med oss videre når vi skal bære organisasjonen fremover. Den peker også på noen erfaringer vi kanskje bør legge bak oss, for å styrke vår posisjon i samfunnet i tiden som kommer.
Tusen takk til bokkomiteen og alle som har bidratt til å gjøre denne boken så god som den er blitt. En spesiell takk til forfatter og historiker Mari Jonassen, som har løftet frem historien vår på en grundig og engasjerende måte.
Oslo, mai 2025
Terje André Olsen
Forbundsleder i Norges Blindeforbund
Forfatterens forord •
Det var med en viss spenning jeg troppet opp i møterommet «Husveg» i Sporveisgata 10 i desember 2020. Bare en måned tidligere hadde jeg lansert Norske kvinner i krig 1939–1945, mens jeg fortsatt var i innspurten med Norske Kvinners Sanitetsforenings siste 25 års historie. Nå skulle jeg intervjues av en liten gruppe representanter fra Norges Blindeforbund. Organisasjonen var i gang med å forberede 125-årsjubileum og satset stort på å få skrevet historien sin. At jeg i det hele tatt var blitt plukket ut av bunken på rundt 40 søkere, skyldtes muligens telefonsamtalen jeg hadde hatt et halvt år tidligere med initiativtaker Sølvi Marie Risøy. Vi snakket blant annet om hvor viktig det var å få fram kvinnene, som i stor grad var blitt oversett i tidligere versjoner av organisasjonens historie. Heller ikke andre verdenskrig var blitt behandlet i eldre framstillinger. Det at jeg hadde skrevet om både krig og kvinner, spilte nok inn, da valget falt på meg.
Det har vært en fascinerende prosess å dykke ned i historien om hvordan blinde og svaksynte nordmenn har kjempet seg fram til råderett over egen framtid, om hvordan organisasjonen utviklet seg i samspillet mellom medlemmene selv, seendes bistand og statens rolle. Historien viser både oppturer og nedturer, og harde diskusjo-
ner om veivalg, omorganisering og utvikling. I noen tilfeller skulle organisasjonens innsats føre til vedtak som fikk konsekvenser for alle Norges innbyggere.
For første gang har jeg skrevet med en bokkomité i ryggen. Sølvi Marie Risøy, som er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, har ledet arbeidet. Sammen med henne, historieprofessor Morten Hammerborg ved Høgskulen på Vestlandet, tidligere generalsekretær i Norges Blindeforbund, Gunnar Haugsveen, kommunikasjonssjef Mia Jacobsen og redaksjonssjef Vibeke Høegh-Omdal fra Gyldendal har jeg gjennomgått en lærerik og formende skriveprosess. Samtidig har det av og til vært utfordrende å forene fem ulike personers meninger og innspill. Gunnar Haugsveen har i tillegg bidratt ved å lese punktskrift for meg, et samarbeid jeg har satt stor pris på.
Det viktigste kildegrunnlaget for boka er naturlig nok Norges Blindeforbunds arkiv, som ble avlevert til Arkivverket i 2017. Der finnes blant annet den første protokollen som De Blindes Selvhjælpsforening førte fra stiftelsesdagen 2. september 1900 og fram mot etableringen av Norges Blindeforbund i oktober 1909. Møtereferater og årsmeldinger har også vært nyttige, men ikke alt er bevart. Heldigvis refererte medlemsbladet Norges Blinde begge deler flittig i lange perioder. Både Norges Blinde og Blindesaken har gitt viktig informasjon om utviklingen i organisasjonen. Blindesaken viser en mer polert versjon, fordi tidsskriftet var rettet mot seende støttespillere, mens jeg i det interne medlemsbladet Norges Blinde fant friske diskusjoner.
Hukommelse er en upålitelig kilde, derfor har jeg bare sporadisk benyttet meg av intervjuer. Nasjonalbibliotekets enorme database med aviser og sekundærlitteratur har – sammen med stortingsmeldinger og utredninger – blitt flittig brukt for å hente inn alternative perspektiver.
Det finnes et lite knippe eldre jubileumsbøker: Geburg Aaslands
Forord | 9
Blindesaken i Norge fra 1959, Blindeskolen i Norge av Yngvar Hauge fra 1961, som kom ut i anledning 100-årsjubileet for Christiania Blindeinstitut, og artikkelsamlingen Blind 1969, redigert av T.K. Werner og Carl Henry. Alle utgivelsene har gitt viktig informasjon om Norges Blindeforbunds historie de første tiårene. Som leseren etter hvert vil oppdage, er det ikke tilfeldig at bøkene kom ut i perioden fra 1959 til 1969.
Blind stolthet – Norges Blindeforbunds historie handler først og fremst om organisasjonens utvikling, hvordan medlemmene har jobbet, hvilke saker de har satset på, og hvilken påvirkning den generelle samfunnsutviklingen har hatt på organisasjonen. Det innebærer at jeg ikke har skrevet om de medisinske årsakene til blindhet. Man vil heller ikke finne mye om fylkeslag eller lokale avdelinger av Norges Blindeforbund. Leseren kan som regel gå ut fra at mennesker som omtales, er blinde eller svaksynte, følgelig presiseres det oftere dersom en person er seende.
Det har vært en interessant reise, som har gitt innblikk i en skjult del av norsk historie. Boka viser hvilken rolle medlemmene selv spilte i arbeidet fram mot større grad av økonomisk og samfunnsmessig likestilling. Blinde og svaksynte har en stolt historie å se tilbake på.
Takk for tilliten og til lykke med jubileet og veien videre!
Oslo, mai 2025
Mari Jonassen
Han blinde
Innhold
Okularsentrisme
Blind stolthet
Kapittel 1
De Blindes Selvhjælpsforening
Et skjellsettende møte i Blåtårnet
At lette den Blindes tunge Lod
Christiania Blindeinstitut
Abnormskoleloven
Nye skoler i nord
Gudrun Havdahl – organisasjonens opphavskvinne
Skjevt maktforhold
Selvhjulpne samfunnsborgere
Kapittel 2
Av og for blinde
Den første generalforsamlingen
Et betydningsfuldt humanitært Virke
De seende tar over
Vestlandets Blindeforbund
Tre landsomfattende organisasjoner?
Østlandske Blindeforbund
Av og for blinde?
Norges Blindeforbund
Retten til selvbestemmelse
Kapittel 3
En utdanning å leve av
Om å nå ut til både givere og medlemmer
Ny skole for både barn og voksne
Fra abnorm til blind
Utdaterte fag og uheldig miks
Omsorg for de aller minste
«Alle fikk juling»
Barrierer sprenges
Respekt og takknemlighet
Kapittel 4
Støtte til «trængende blinde»
Statshjelp – en menneskerett
Dyrtid og importstans
Forsikring før trygd
Industriens forbannelser – og muligheter
Nødmidler mot arbeidsledighet
Blindeforbundet tar saken i egne hender
«Et merkeår i de norske blindes leir»
To veier mot målet om sosiale rettigheter
Kapittel 5
Unntakstilstand
Blindeforbundet går stille i dørene
Livet går sin gang
Inndragningen av radioene
Fred!
Kapittel 6
De gylne tiårene
Blindesaksforeningene blomstrer
Pengemaskiner med høy kjendisfaktor
Eksplosiv vekst
Også blinde trenger et sted å bo
Ferie fra kampen for tilværelsen
«Jeg ser ikke, men vi ser» – førerhundspørsmålet
Innsamlingens kraft
Kapittel 7
Synshemmede i velferdsstaten
Arbeidslinja
Reformer som ikke monner
Felles innkjøp av materialer
Industriell suksess og vernet sysselsetting
Erling Stordahl tar storeslem
– og får Blindeforbundet på nakken
Tilpasning og voksenopplæring
Blindeforbundet tar til gatene
Statlig styrt utvikling
Kapittel 8
Sammenslåing og splittelse
Veien mot sentralisering
En ny organisasjonsform
Førerhundskole til besvær
Vestlandske Blindeforbund setter seg på bakbeina
Rabalder og rettslige etterspill
Diktatorisk sentralisering eller demokratisk desentralisering?
Kapittel 9
Overgrep og integrering
Integreringstankegangen vekkes
«Konsentrasjonsleirer»
Bekymringsmeldingene får konsekvenser
Motstand mot integrering
Skrikene fra Huseby
Toppen av isfjellet
Blind ungdom krever sin plass
Integrering på godt eller vondt?
En ny plattform
Kapittel 10
Ut i verden
Samarbeid på tvers av landegrensene
Solidaritet og bistand
Funksjonshemmedes internasjonale år
Dobbel diskriminering
Globalisering og samfunnsmessig likestilling
Kapittel 11
Organisatorisk selvskading?
Utvidelser og innstramming
«Flax eller selvmord?»
Voksesmerter og reorganisering
Husveg må ut
Det går mot krise
Streik
«Når krybben er tom bites hestene»
«Blindt anarki»
Overmot og markedspolitikk
Kapittel 12
Sammen er vi sterkere
Konkurs?
Nye spill – nye inntekter
Landeplage
Staten innfører monopol
Forsiktig tilnærming mellom øst og vest
Velkommen, vestlendinger!
Ingen tilfeldighet
Kapittel 13
Veien videre
En usedvanlig selvstendig organisasjon
Innsamlingens ambivalens fortsetter
Utdanning og sysselsetting
Sosiale rettigheter og rehabilitering
Samfunnsmessig likestilling
På høy tid Noter