Anfinnsen. De siste kjærtegn. Omsl.qxp 03.08.2019 20:43 Side 1
k j e r s t i an f i n n s e n, født 1975, bor i Oslo. Hun debuterte med romanen Det var grønt i 2012.
k j e r st i a n f i n n s e n De siste kjærtegn
birgit t e so lhei m har blitt så gammel at de fleste av vennene hennes er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden i leiligheten sin i Paris, hvor hun er fanget av kroppslig forfall og minner fra et langt liv. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en familie. Nå forsøker Birgitte å forsones med livet sitt, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten.
kjersti anfinnsen De siste kjær tegn roman
Om Det var grønt (2012) «Debut som sitter fra første setning. […] skjør og vakker far og sønn-roman.» c at h r i n e kr ø g e r , d a g b la d e t «Kjersti Anfinnsen går inn i et mannlig univers der råskapen hersker. […] Debutromanen har en lysnende troverdighet.» t o m e g i l h ve rve n , kla s s e ka mp e n «Det var grønt er en meget velskrevet debut.» g ro j ø r s ta d n i l s e n , b e rg e n s t i d e n d e «Vittig og velformulert om en mann som opplever at livet går i stå, og som leter etter en veg ut, og kanskje går den tilbake?» g e i r ve s ta d , h a ma r a r b e i d e r b la d «Forfatterdebutanten har stram regi på forholdet mellom far og sønn i denne utsøkte romanen. […] Forfatteren utnytter det kjappe formatet effektivt. Her skjer det mye, og fort, uten overflødige innledninger eller beskrivelser. Dette skaper intensitet. Kompleksiteten er raffinert ivaretatt ved at motsetninger kommer fram helt nede på setningsnivå.» g u r i h j u l s ta d , t r ø n d e r-avi s a
De siste kjærtegn er en øm, bitter og overraskende morsom roman om å se tilbake på livet, om tilværelsens ensomhet og om å søke kjærligheten og kanskje finne den.
«Det var grønt er ein språkleg sikker debut som mørkt og morosamt viser kor stor smerta kan bli når ein sperrer seg sjølv inne ved å stengje både minne, menneske og kjensle ute.» ma rg u n n vi ki n g s ta d , d a g o g t i d
foto: rolf m. aagaard omslag: egil haraldsen & ellen lindeberg |exil design
:k
:k