Økologi • 51
hvor mange hvaler som har dødd i årenes løp! Eksempler på nedbrytere i fjæra er store krepsdyr som strandkrabbe (Carcinus maenas), eremittkreps (Paguridae sp.) og strandreke (Palaemon sp.), og selvfølgelig også bakteriene. En annen viktig nedbryter i naturen er soppene. Det finnes dyr som er både nedbrytere og konsumenter, og overgangen kan være flytende. Dersom for eksempel ruren spiser plankton som allerede er dødt, er den jo en nedbryter. Alle organismer, uavhengig av hvilket økosystem de lever i, blir påvirket av organismene rundt seg. De konkurrerer om mat, plass, lys, vann, næringssalter osv., både med individer av samme art som dem selv og med individer av andre arter. Konkurranse innenfor samme art kalles intraspesifikk konkurranse, mens konkurranse mellom forskjellige arter kalles interspesifikk konkurranse. Når for eksempel to fjærerur konkurrerer om den samme næringen, er det intraspesifikk konkurranse, men hvis fjærerur konkurrerer med et blåskjell (Mytilus edulis), er det interspesifikk konkurranse. I begge tilfellene blir konkurransen større desto flere blåskjell og fjærerur som lever i det samme habitatet. Miljøfaktorer som blir påvirket av tettheten til individene i en populasjon, kaller vi tetthetsavhengige miljøfaktorer. De blir mer og mer framtredende jo flere individer populasjonen består av. Eksempler på tetthetsavhengige miljøfaktorer er konkurranse om ressurser som næring, lys og vann, og konkurranse om plass. Det kan også være sykdommer, opphoping av avfallsstoffer, stress og økt predasjon. Predasjon vil si at en organisme spiser hele eller deler av en annen organisme. Jo flere individer som lever i samme habitat, desto tettere lever individene, og desto større press opplever de i konkurransen om ressursene der. Det er lettere å bli smittet av sykdommer, mengden avfallsstoffer øker, og individene opplever økt grad av stress. De kan også oppleve økt grad av predasjon på populasjonen fordi noen predatorer foretrekker å spise byttedyr dersom der er mange av dem, men spiser noe annet dersom det er færre individer i populasjonen. Mange predatorer kan for eksempel utvikle et visuelt søkebilde for en bestemt type byttedyr. Når byttedyret er sjeldent, ignorerer predatoren det og dreper relativt få. Når det blir flere byttedyr, fokuserer predatoren derimot på det og dreper en relativt større andel av populasjonen. Et eksempel er spissmus (Soricidae spp.), som spiser forholdsvis flere nattsvermerpupper når det er mange av dem enn når de er mer sjeldne. Tetthetsavhengige miljøfaktorer påvirker fødselsog dødsraten i en populasjon. Færre individer fødes, flere dør, eller vi ser en kombinasjon av disse to. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 6 Populasjoner. Miljøfaktorer som ikke påvirkes av tettheten av individene, kalles tetthets uavhengige miljøfaktorer. De påvirker populasjonen likt uansett hvor mange som lever der. Dette er faktorer som for eksempel temperatur, naturkatastrofer, saltholdighet og hvor utsatt de er for bølger. Individene opplever påvirkningen av disse faktorene likt om det er mange eller få som lever der.
Huskeregel: intranett og internett; Internett er «mellom alle»
Blåskjell (Mytilus edulis).