40 • Kapittel 1
energibærer. Gassutveksling og ekskresjon hos dyr, se Bi 1, tyder også på et slektskap, og på at en evolusjon har funnet sted. Likheten i arvematerialet er slående. DNA som den informasjonsbærende enheten er felles for alt som er definert som levende. Også hvordan DNA uttrykkes, er svært likt, se kapittel 3 Fra gen til protein. Alle organismer inneholder også proteiner som er bygd opp av de tjue samme aminosyrene. På side 238 kan du lese mer om hvordan bruken av molekylære teknikker har gjort det mulig å se på slektskap mellom grupper av organismer. Slikt slektskap er vanskelig å forklare dersom vi ikke antar at det har skjedd en evolusjon. Noen eksempler på evolusjonshistorie og på naturlig seleksjon.
Fossilrekka
Lagene av fossiler bekrefter antakelsene om hvilke grupper av organismer som har evolvert fra hvilke: Fisk kommer alltid før de første amfibiene, deretter dukker krypdyr og pattedyr opp.
Homologi – likheter som skyldes felles stamform
Anatomiske eksempler: armer, frambein, luffer, vinger – alt er forreste par av ekstremiteter. Molekylære homologier. Mange viktige enzymer som er svært like mellom ulike arter, for eksempel den genetiske koden.
Overflødige organer
Rester etter lemmer hos slanger og hval, halebein hos menneske.
Konvergent seleksjon
Når ubeslektede organismer får like bygningstrekk som tilpasning til et spesielt miljø eller et spesielt levesett: Mange pungdyr og placentale pattedyr med likt levevis likner hverandre, kroppsform hos svømmende dyr som hai og delfin, sukkulente planter som de ubeslektede gruppene kaktus og vortemelk. Det finnes mange eksempler på strukturer som virker «dårlig konstruert». De kan vanskelig forklares på annen måte enn at de har evolvert fra allerede eksisterende strukturer. · Pattedyr puster ut og inn delvis samme luft. At andre løsninger er mulig, ser vi hos fuglene. · Cellulose – den største kilden til karbohydrater kan ikke brukes direkte av flercellede dyr.
«Feilkonstruksjoner»
· Flyndrens øyne og munn: Som unge svømmer flyndrene normalt, men som voksne ligger de på bunnen på den ene kroppssiden: Munn og ett øye må vandre rundt til oversiden. · Virveldyrøyet: Øyet hos virveldyr er ikke «perfekt»: Nervene fra synscellene går utover og samler seg i «den blinde flekken». For eksempel har blekkspruter nervene på baksiden av netthinnen. · Menneskets sædledere: Sædlederne går oppom urinlederne, for tidligere i evolusjonen lå testiklene i bukhulen – som hos mange pattedyr. · Sjiraffens strupenerve: En av nervene mellom hjernen og strupen går nedom aortabuen fra hjertet hos alle virveldyr. Hos fisk er dette den korteste veien. Hos pattedyr blir dette ganske merkelig. Nerven er mer enn fem meter lang hos sjiraffen. · Bjørkelurvemåler (Biston betularia): Finnes i en mørk og lys, spraglete versjon. Under den industrielle revolusjonen i Storbritannia ble den mørke vanlig fordi trærne mistet lavdekket og ble mørke. Med rensing av utslipp og gjenkomst av lav på trærne utover på 1900-tallet ble den lyse vanligst igjen.
Naturlig seleksjon
· Insektmiddelresistens: Sprøyter vi en populasjon av insekter med kjemiske midler, får de som er motstands dyktige, en voldsom fordel, og snart dominerer de populasjonen, og midlet virker ikke lenger (f.eks. DDT). · Medisinresistens i hiv og antibiotikaresistens i bakterier: Samme mekanisme som for insektmiddel – de motstandsdyktige øker sterkt i frekvens.