Grunnleggende kjemi i biologien • 387
RNA (enkeltrådet) Fosfodiesterbinding
5’ ende
5’ ende
Ribose
O P
-O
DNA (dobbeltrådet)
O
-O
O H2C
O
U
O
O
-O
OH
P
-O
G
O
O
C
O
G
-O
A
O
H2C
OH
OH
3’ ende 5’
O
A
O
T
3’
OH
Deoksyribose
1’
OO
P
OO
3’
CH2
5’
O
HO
O
4’
P
O
O
O
3’ ende
O
CH2
P
N
O-
CH2
O
O
O
P
O
H 2C
NH
H2C 5’ O
C
P
O
OH
P
G
O
O
O
NH O
O
-O
C
O
O
-O
CH2
O
O
NH
O
A
P H2C
O H2C
T
O
NH NH
O
O
O
O O
3’ ende OH
O
O O
H2C
OH
H2C
O
P
-O
P
NH
OH
O
Hydrogenbinding
Fosfat
O
OH
P
OO
5’ ende
2’
Nummereringen av ribosekarbonene er utgangspunktet for identifikasjonen av 3’ og 5’ ende i RNA og DNA
0112_Nukleinsyrer.pdf Pyrimidiner NH2
O
C
C
HC
N
HC
C
N H Cytosin (C)
H3C
C
C
NH
HC O
O HC
C
HC O
N H Tymin (T)
NH C O
N H Uracil (U)
Puriner N
NH2
O
C
C
C
N
N
HC
NH
C
HC N H
C
CH N
Adenin (A)
N H
C
C N
NH2
Guanin (G)
0114_Pyrimidiner.pdf Pyrimidiner og puriner. De fem ulike organiske basene er delt i to grupper: pyrimidiner og puriner.
DNA- og RNA-molekyler er nukleinsyrer. I DNA er basene festet til deoksiribose. Det er en pyrimidinbase som er unik for DNA, og det er T. Hydrogenbindinger mellom pyrimidiner og purinene holder de to DNA-trådene sammen. Det er tre hydrogen bindinger mellom C og G, mens det er to mellom A og T. I RNA er basene festet til ribose. RNA har pyrimidinene U der hvor det i DNA ville vært pyrimidinen T.