Evolusjon • 27
Innenfor bakterierikene finner vi de prokaryote cellene som etter hvert utviklet seg til eukaryote celler. Denne overgangen betyr forenklet sett to nye prinsipper: • Et liv uten bakteriecellevegg • Membranavgrensede organeller inne i en celle Et liv uten en rigid cellevegg åpner for mulighetene for endocytose og eksocytose. Disse prosessene gjør det lettere for cellen å ta inn stoffer og å slippe stoffer ut. Bakterier kan bare ta opp næringsstoffer molekyl for molekyl, mens eukaryote celler kan ved endocytose danne en næringsvakuole og bryte den ned til næringsstoffer inne i cellen. Disse mekanismene er også involvert i svært mange andre viktige prosesser inne i cellen, for eksempel sortering av proteiner. Dersom vi antar at celleveggen først ble svekket, blir det enklere å forstå at cellen kunne ta inn en bakteriecelle og leve i et symbioseforhold med den. Den endocyterte bakterien beholder sin cellemembran, og det som etter hvert blir organellen mitokondrium eller kloroplast, har derfor en slik dobbel membran. Denne dannelsesmåten kalles endosymbiose. Et avgjørende bevis på at det virkelig kan ha foregått slik, er at alle eukaryote celler har DNA både i kjernen og i mitokondriene, mens planteog algecellene også har DNA i sine kloroplaster.
Brunalge
Eukaryot celle tar opp en rødalge ved endosymbiose
Plantecelle Rødalge
Rødalge
Endosymbiose av kloroplast. Kloroplasten i planteriket har oppstått ved at en cyanobakterie (blågrønnbakterie) ble tatt opp av en celle og grønnalgen ble utviklet. En videre utvikling av grønnalgene har resultert i planteriket, mens dannelsen av kloroplasten i en brunalge skjedde ved at en rødalge ble tatt opp av en eukaryot celle. Det siste kalles en sekundær endosymbiose.
Grønnalge
Eukaryot celle med mitokondrier tar opp cyanobakterie ved endosymbiose
Cyanobakterie Eukaryot celle