Page 1

1965–2015

GRAVFERDS NYTT

2

Nr. mai 2015

« » Jeg gleder meg over en utvikling der vi som konkurrenter kan møtes i et forum der vi arbeider for fellesanliggende som kvalitet, ansvar og seriøsitet. Hans Levinsen, 1989

Takk til alle som har bidratt med å gjøre denne jubileumsutgave mulig: • Knut Firing som donerte hele sitt BFN-Nytt arkiv og som ga oss anledning til å dukke ned i historien. • Tore Huuse Øwre som digitaliserte gamle bilder og artikler, og som bidro med å hente frem historiske perler.

• Caroline Roka som har tatt bildene for oss. • Frogner kirke som stilte kjelleren til disposisjon for å få det historiske miljø til bildene. • Ikke minst, Sidsel Eide og Bent Røiseland som har bundet det hele sammen

VI BLÅSER STØV AV 50-ÅRS HISTORIE


1965–2015

GRAVFERDS NYTT

2

Nr. mai 2015

« » Jeg gleder meg over en utvikling der vi som konkurrenter kan møtes i et forum der vi arbeider for fellesanliggende som kvalitet, ansvar og seriøsitet. Hans Levinsen, 1989

Takk til alle som har bidratt med å gjøre denne jubileumsutgave mulig: • Knut Firing som donerte hele sitt BFN-Nytt arkiv og som ga oss anledning til å dukke ned i historien. • Tore Huuse Øwre som digitaliserte gamle bilder og artikler, og som bidro med å hente frem historiske perler.

• Caroline Roka som har tatt bildene for oss. • Frogner kirke som stilte kjelleren til disposisjon for å få det historiske miljø til bildene. • Ikke minst, Sidsel Eide og Bent Røiseland som har bundet det hele sammen

VI BLÅSER STØV AV 50-ÅRS HISTORIE


1965–2015

GRAVFERDS NYTT

2

Nr. mai 2015

« » Jeg gleder meg over en utvikling der vi som konkurrenter kan møtes i et forum der vi arbeider for fellesanliggende som kvalitet, ansvar og seriøsitet. Hans Levinsen, 1989

Takk til alle som har bidratt med å gjøre denne jubileumsutgave mulig: • Knut Firing som donerte hele sitt BFN-Nytt arkiv og som ga oss anledning til å dukke ned i historien. • Tore Huuse Øwre som digitaliserte gamle bilder og artikler, og som bidro med å hente frem historiske perler.

• Caroline Roka som har tatt bildene for oss. • Frogner kirke som stilte kjelleren til disposisjon for å få det historiske miljø til bildene. • Ikke minst, Sidsel Eide og Bent Røiseland som har bundet det hele sammen

VI BLÅSER STØV AV 50-ÅRS HISTORIE


Våre biler tilfredsstiller alle krav til begravelseskjøretøy med god margin, uten fordyrende tilpasninger. Som markedsledende leverandør av begravelsesbiler, har vi et godt referansegrunnlag og god kjennskap til de krav og ønsker dere som kundegruppe har.

Dodge Durango Citadel Begravelsesbil

rolf@nerland-autosalg.no • www.nerland-autosalg.no

Kontakt oss for ytterligere informasjon og pristilbud!

Moen, 6440 Elnesvågen • Tlf 71 26 50 00 • Fax 71 26 52 55 • NO 951 734 543

Erfaring gir trygghet

1990-2015

25 år

Eksklusivt for personer tilknyttet begravelsesbransjen.

Trykk liker på begravelsesbil Hold deg oppdatert og vinn gavekort på utstyr til kr. 5000,-

For mer informasjon: www.begravelsesbil.no

Ta kontakt for ytterligere informasjon og pristilbud: Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 eller janerik@naley.no

Elektrisk uttrekk

Ny modell fra Dodge leveres nå bygget og tilpasset som begravelsesbil med uttrekkbar innredning som standard. Romslig og komfortabel bil som har alt tilleggsutstyr og firehjulstrekk som standard. Meget allsidig bil med mange gode løsninger for oppbevaring og transport av utstyr.

Bil på lager

Vi leverer Chevrolet Suburban som begravelsesbil. Bårerommet har plass til kiste på hele 240 cm og i tillegg har fører førsteklasses plass- og komfort – selvfølgelig er firehjusltrekk standard.

Kunde søkes til forprosjekt og utvikling av innredningsløsninger.

NY MODELL LAND ROVER LONG WHEEL BASE

NY MERCEDES C-KLASSE UNDER UTVIKLING

Den helt nye modellen fra Cadillac forlenget og spesialbygget som begravelsesbil er klar for det Norske markedet. Vi har valgt en topp utstyrt versjon, Platinum utgave med fokus på innrednings løsninger tilpasset det Norske markedet med elektrisk uttrekk systen designet etter Norske kister. Leveres også med tilt system og andre detaljer individuelt etter ønske. Dette er den første bilen av den nye modellen som introduseres på landsmøtet

CADILLAC XTS SPESIALBIL

Vi kan nå tilby den nye modellen av Cadillac Escalde ESV Premium spesialbygget som begravelsesbil. Innredningen er basert på E klassen og V klassen som setter ny standard for innredningsløsninger og gir et flott visuelt korrekt uttrykk. Det er lagt opp til god lagerplass som er skjult under gulvet i luker fra begge sidedørene, polstret vegg og sidebekledning. Elektrisk uttrekksystem med tilt funksjon for enkel innlasting. Bilen er ny fra fabrikken, topp utstyrt versjon klar for levering. Dette er den første bilen innredet som begravelsesbil som introduseres på landsmøtet.

CADILLAC ESCELADE

Mercedes GL bygges fra personbil med flere alternative innredningsløsninger. Kan leveres med standard fast gulv med rulle system og elektrisk uttrekk med tilt funksjon i flere varianter. Mulighet for individuelle løsninger etter ønske og behov. Bilen kan leveres i flere farger, utstyrskombinasjoner og priser

MERCEDES GL

Spesialbygget Mercedes E-klasse som VF 250 CDi og VF 400 4-Motion har blitt en salgssuksess i Norge. Denne bilen er utviklet i samarbeid med begravelsesbransjen og kan leveres i mange varianter. Nyhet nå, 4-hjuls trekk og bårerom tilpasset to kister.

MERCEDES E-KLASSE

Ny modell

CADDY MAXI 140 HK 4 MOTION

God lagerplass for utstyr

Estetisk flott bårerom • Store lasterom fra begge sidedørene • Oppbevaring i gulvet • Stopper for vogn under uttrekk

Ny modell Mercedes V klasse nå på det Norske markedet med spesialtilpasset innredning som setter ny standard for begravelsesbil. Veldig allsidig bil med mange muligheter for oppbevaring av utstyr og tilbehør. Fem store lasteluker, leveres med manuelt eller elektrisk uttrekk med tilt funksjon. Også to kisteløsning tilgjengelig. Leveres i mange utstyrs og farge kombinasjoner, individuelle innredningsløsninger tilpasset ønske og behov. Innredningen kan enkelt flyttes over til neste bil etter endt bruk, bygges tilbake til personbil.

gging y b m o r lager fo Biler på

NY MERCEDES V KLASSE SETTER NY ESTETISK STANDARD FOR INNREDNING AV BEGRAVELSESBIL OGSÅ MED 4 MATIC • EXECUTIVE INNREDNING

2015 Chevrolet Suburban med stor plass i førerog bårerom

K VA L I T E T blir aldri umoderne

Kvalitetstenking sitter i veggene her hos oss på Trostrud-Freno. Det er nøyaktighet, håndverkskunskap og ansvar hos våre medarbeidere som skaper merverdi i alt fra materialvalg og innkjøp til produksjon, kundeservice og leveranser.

Trivelig arbeidsmiljø, ansvar for det ytre miljø og høykvalitetsprodukter til fornøyde kunder har gjort foretaket, som startet i 1936 på Toten, til en ledende fullserviceleverandør til begravelsesbransjen.

T ROS T RU D - F RE N O A S

www. t rost r ud- f reno. no post @t rost r ud. no 61 14 35 50


Våre biler tilfredsstiller alle krav til begravelseskjøretøy med god margin, uten fordyrende tilpasninger. Som markedsledende leverandør av begravelsesbiler, har vi et godt referansegrunnlag og god kjennskap til de krav og ønsker dere som kundegruppe har.

Dodge Durango Citadel Begravelsesbil

rolf@nerland-autosalg.no • www.nerland-autosalg.no

Kontakt oss for ytterligere informasjon og pristilbud!

Moen, 6440 Elnesvågen • Tlf 71 26 50 00 • Fax 71 26 52 55 • NO 951 734 543

Erfaring gir trygghet

1990-2015

25 år

Eksklusivt for personer tilknyttet begravelsesbransjen.

Trykk liker på begravelsesbil Hold deg oppdatert og vinn gavekort på utstyr til kr. 5000,-

For mer informasjon: www.begravelsesbil.no

Ta kontakt for ytterligere informasjon og pristilbud: Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 eller janerik@naley.no

Elektrisk uttrekk

Ny modell fra Dodge leveres nå bygget og tilpasset som begravelsesbil med uttrekkbar innredning som standard. Romslig og komfortabel bil som har alt tilleggsutstyr og firehjulstrekk som standard. Meget allsidig bil med mange gode løsninger for oppbevaring og transport av utstyr.

Bil på lager

Vi leverer Chevrolet Suburban som begravelsesbil. Bårerommet har plass til kiste på hele 240 cm og i tillegg har fører førsteklasses plass- og komfort – selvfølgelig er firehjusltrekk standard.

Kunde søkes til forprosjekt og utvikling av innredningsløsninger.

NY MODELL LAND ROVER LONG WHEEL BASE

NY MERCEDES C-KLASSE UNDER UTVIKLING

Den helt nye modellen fra Cadillac forlenget og spesialbygget som begravelsesbil er klar for det Norske markedet. Vi har valgt en topp utstyrt versjon, Platinum utgave med fokus på innrednings løsninger tilpasset det Norske markedet med elektrisk uttrekk systen designet etter Norske kister. Leveres også med tilt system og andre detaljer individuelt etter ønske. Dette er den første bilen av den nye modellen som introduseres på landsmøtet

CADILLAC XTS SPESIALBIL

Vi kan nå tilby den nye modellen av Cadillac Escalde ESV Premium spesialbygget som begravelsesbil. Innredningen er basert på E klassen og V klassen som setter ny standard for innredningsløsninger og gir et flott visuelt korrekt uttrykk. Det er lagt opp til god lagerplass som er skjult under gulvet i luker fra begge sidedørene, polstret vegg og sidebekledning. Elektrisk uttrekksystem med tilt funksjon for enkel innlasting. Bilen er ny fra fabrikken, topp utstyrt versjon klar for levering. Dette er den første bilen innredet som begravelsesbil som introduseres på landsmøtet.

CADILLAC ESCELADE

Mercedes GL bygges fra personbil med flere alternative innredningsløsninger. Kan leveres med standard fast gulv med rulle system og elektrisk uttrekk med tilt funksjon i flere varianter. Mulighet for individuelle løsninger etter ønske og behov. Bilen kan leveres i flere farger, utstyrskombinasjoner og priser

MERCEDES GL

Spesialbygget Mercedes E-klasse som VF 250 CDi og VF 400 4-Motion har blitt en salgssuksess i Norge. Denne bilen er utviklet i samarbeid med begravelsesbransjen og kan leveres i mange varianter. Nyhet nå, 4-hjuls trekk og bårerom tilpasset to kister.

MERCEDES E-KLASSE

Ny modell

CADDY MAXI 140 HK 4 MOTION

God lagerplass for utstyr

Estetisk flott bårerom • Store lasterom fra begge sidedørene • Oppbevaring i gulvet • Stopper for vogn under uttrekk

Ny modell Mercedes V klasse nå på det Norske markedet med spesialtilpasset innredning som setter ny standard for begravelsesbil. Veldig allsidig bil med mange muligheter for oppbevaring av utstyr og tilbehør. Fem store lasteluker, leveres med manuelt eller elektrisk uttrekk med tilt funksjon. Også to kisteløsning tilgjengelig. Leveres i mange utstyrs og farge kombinasjoner, individuelle innredningsløsninger tilpasset ønske og behov. Innredningen kan enkelt flyttes over til neste bil etter endt bruk, bygges tilbake til personbil.

gging y b m o r lager fo Biler på

NY MERCEDES V KLASSE SETTER NY ESTETISK STANDARD FOR INNREDNING AV BEGRAVELSESBIL OGSÅ MED 4 MATIC • EXECUTIVE INNREDNING

2015 Chevrolet Suburban med stor plass i førerog bårerom

K VA L I T E T blir aldri umoderne

Kvalitetstenking sitter i veggene her hos oss på Trostrud-Freno. Det er nøyaktighet, håndverkskunskap og ansvar hos våre medarbeidere som skaper merverdi i alt fra materialvalg og innkjøp til produksjon, kundeservice og leveranser.

Trivelig arbeidsmiljø, ansvar for det ytre miljø og høykvalitetsprodukter til fornøyde kunder har gjort foretaket, som startet i 1936 på Toten, til en ledende fullserviceleverandør til begravelsesbransjen.

T ROS T RU D - F RE N O A S

www. t rost r ud- f reno. no post @t rost r ud. no 61 14 35 50


Erfaring gir trygghet

1990-2015

25 år

Meget allsidig bil med mange gode løsninger for oppbevaring og transport av utstyr.

Bil på lager

CADDY MAXI 140 HK 4 MOTION

Eksklusivt for personer tilknyttet begravelsesbransjen.

Trykk liker på begravelsesbil Hold deg oppdatert og vinn gavekort på utstyr til kr. 5000,-

For mer informasjon: www.begravelsesbil.no

Ta kontakt for ytterligere informasjon og pristilbud: Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 eller janerik@naley.no

Elektrisk uttrekk

God lagerplass for utstyr

Kunde søkes til forprosjekt og utvikling av innredningsløsninger.

NY MODELL LAND ROVER LONG WHEEL BASE

NY MERCEDES C-KLASSE UNDER UTVIKLING

Den helt nye modellen fra Cadillac forlenget og spesialbygget som begravelsesbil er klar for det Norske markedet. Vi har valgt en topp utstyrt versjon, Platinum utgave med fokus på innrednings løsninger tilpasset det Norske markedet med elektrisk uttrekk systen designet etter Norske kister. Leveres også med tilt system og andre detaljer individuelt etter ønske. Dette er den første bilen av den nye modellen som introduseres på landsmøtet

CADILLAC XTS SPESIALBIL

funksjon for enkel innlasting. Bilen er ny fra fabrikken, topp utstyrt versjon klar for levering. Dette er den første bilen innredet som begravelsesbil som introduseres på landsmøtet.


HAR DU SØRGET FOR RO I FAMILIEN DEN DAGEN DU ER BORTE?

fte er e følelser. O ier og sterk rd på en ve et , d er se g larer å lø r om pen k le e d k an ik h e r en le testament arving Arvekrang skapet i sitt mplisert at el o k ss g så in t n re ed jø advokat. deser R arveoppg nd hos vår e som tilgo ll ta A is b e. k åt is m d s juri fredelig seg av grati kan benytte ment. skriv testa – r a v e r Vær fø

Ta kontakt for informasjon eller rådgivning rundt testamentariske gaver. Advokat Henning Alme Siebke Tlf: 917 76 833 henning.alme.siebke@rs.no

4

Markedsrådgiver Solfrid Bøe Tlf: 928 36 141 solfrid.boe@rs.no

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


INNHOLD

12

10

Leder

7

Styrelederens hjørne

8

– Begravelsesbyråene bør anbefale sorggrupper

10

Begravelse på Maori-vis

14

Rock on, Petter!

16

Temakveld på Litteraturhuset

17

Med døden som jobb

20

Fra Klagenemda

23

En mer profesjonell bransje

24

Uttalelse fra etisk utvalg april 2015

26

Småstoff

30

Virke Gravferd 1965–2015

32

Opprinnelsen og historien

34

Kompetansebygging i bransjen

45

Beredskapsarbeidet i gravferdsbransjen

50

Æresmedlemmer

69

Bransjebladet i BFN/Virke Gravferd

79

Fra BFN til Virke Gravferd – en oppsummering

81

Den gode historien

82

Møtekalender

83

1965–2015

32 Utgivelser: mars, mai, oktober og desember

Gravferdsnytt er utgitt av Virke Gravferd Postboks 2900 Solli, 0230 Oslo Tlf.: 22 54 17 00 // Faks: 22 56 17 00 E-post: virkegravferd@virke.no // www.virke.no

Layout/Design: Sidsel Eide, Virke Jubileumsbilder: Caroline Roka

Trykk*: GRØSETTM

*Gravferds Nytt er er produsert av et svanegodkjent trykkeri på papir fra bærekraftige kilder. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis Virke Gravferds offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet. ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

5


6

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


GRAVFERDS NYTT Ansvarlig redaktør:

Gunnar Hammersmark E-post: gh@virke.no

Historien og fremtiden Årets landsmøte i Stavanger markerer 50 års jubileum for BFN/Virke Gravferd som bransjeorganisasjon i Norge. I dette jubileumsnummer har vi børstet støv av historien og samlet noen av hovedpunktene i vår 50 årige historie. Det er flere fokusområder som har preget bransjearbeidet siden 1965, blant annet kvalitet, kompetanse og beredskap. Historikken starter på side 32. Kvalitet og kompetanse Det var et overordnet mål å legge listen høyt med hensyn til krav til medlemskap i BFN. Et

Redaksjonskomité:

Gunnar Hammersmark Per Firing Harald Schee

kvalitetssikringsutvalg skulle besøke og godkjenne søkerbyrået. Det ble definert klare krav til lokaler, biler og annet utstyr. I tillegg skulle daglig leder i begravelsesbyrået ha gjennomgått foreningens kurs før medlemskap ble innvilget. Dette er fortsatt gjeldende krav til medlemskap i 2015.

Styret:

Per Firing (leder) Jan Willy Løken (nestleder) Harald Schee

Som kjent finnes ingen offentlige krav til etablering av begravelsesbyrå. Diskusjon om offentlig autorisasjon var ofte oppe til debatt, likeså spørsmålet om drift av begravelsesbyrå burde være en offentlig, kommunal tjeneste. I dag kan vi konstatere at det fortsatt er fri etablering som gjelder, og at det er private aktører som operer i bransjen. En av grunnene til dette er trolig at bransjen har utviklet seg til å bli en seriøs bransje, med høy grad av

Olav Jørgen Berg

troverdighet. Det arbeidet som bransjeforeningen har lagt ned har i stor grad bidratt til

Frid Alfsen

denne utviklingen. Kvalitetsheving og kompetansebygging er noe man aldri blir ferdig med,

Vanja Grønhaug (vara)

Stavanger for de neste fire årene.

Gunhild Melbø Tajet (vara)

og derfor er dette også fokusområder i den strategiplanen som legges frem på årsmøtet i

Beredskap i gravferdsbransjen Begravelsesbyråer har i alle år vært utkalt til ulykker og større hendelser med flere omkom-

Sekretariat:

Gunnar Hammersmark

Virke Gravferds etiske utvalg:

Ragnar Vigdal, Melhus Vanja Grønhaug, Bodø (vara) Jarle Skjennum, Oslo Ulf Jacobsen, Fredrikstad (vara)

Kvalitetssikringsutvalg:

ne. Etter hvert vokste det frem et behov for å utarbeide en beredskapsplan som kunne bli et verktøy for bransjen. I 1991 ble første beredskapsplan presentert for medlemmene. Den største nyvinningen var at det ble etablert et beredskapsteam av bransjefolk som kunne bistå ethvert medlemsbyrå i en konkret situasjon. Beredskapsplanen har bidratt til at bransjen har løst store og krevende oppgaver på en god måte, sist etter 22.juli 2011.

Historien og fremtiden Når en ser tilbake til etableringen av bransjeforeningen slår det meg at mye av det som var viktig den gang fortsatt er prioriterte oppgave for årene som ligger foran. Fortsatt vil

Arnfinn Finmark, Stathelle

både kvalitet og kompetansebygging være satsningsområder.

Kristin Lian, Oslo (vara)

område har utviklingen gått utrolig fort. Det er fornøyelig å

Men på et lese om

markedsføring av telefax som et fremtidsrettet verktøy i

1970

årene! Det ble også skrevet mye om at datamaskiner kunne

være

Randi Borgen Mikalsen

et godt hjelpemiddel for lønns- og regnskapsføring for

be-

gravelsesbransjen! Og tenk på innføringen av mobiltelefoni

til en

John Haugland

bransje som hadde 24 timers vakt hele året!

Kristin Lian, Oslo Klagenemda for Siv Bjørklid, Advokat gravferdstjenester: (Formann) Øyvind Næss, Forbrukerrådet

I dag har vi «hele kontoret» på mobilen, og er tilgjengelige over alt, hele tiden. Den tekniske utviklingen påvirker vår måte å drive vår virksomhet på. Utviklingen i andre land vil også utfordre gravferdsbransjen i Norge. Virke Gravferd sin «Standard for god gravferdsskikk» er et godt fundament for en sunn og bærekraftig utvikling i årene fremover.

Knut Svanholm, Begravelsesbyrået Selma Puntervoll (Vara)

Gunnar Hammersmark, Redaktør

Internett: www.virke.no/gravferd GRAVFERDSNYTT MAI 2015

7


STYRELEDERENS JUBILEUMSHJØRNE

8

«Det var en gang…» – sa Asbjørnsen – slik starter eventyr. I dag er det blitt femti år – så fort som tiden flyr. «Barnet» som i vuggen lå – som nå har blitt så stor Fikk navnet BFN og det ble født på Wangs kontor! Og hele Norge gledet seg – hvert eneste byrå Nå skulle det bli andre boller – det må du forstå! Sammen blir vi sterke – Målet er at vi nå får En samlet, tydelig bransje – Ja, HURRA for bransjen vår!

Den første kontingenten – var på tohundre-og ti Og Magne Schee fungerte – vel som direktør på si. BFN – det vokste frem – med fler og fler byrå Det skulle være ankeret – for store og for små. Så ansatte vi første direktør – Herr Øivind Horn Etterfulgt av Øivind Sanden – vokste vi som korn. Vår tredje – Sverre Bjønnes kom – vi fleste huske bør Og så kom Gunnar Hammersmark – som nå er direktør!

Foreningen i Oslo – den var ni-og-tretti år. Orakel-mannen Magne Schee – han dannet gruppen vår. I tillegg må det nevnes – to som kjørte dette tog: Arne Strøm og T.S. Jacobsen skal æres og! Fra Sverige kom herr Beckman – som strakk ut en broders hånd. Fra Danmarks H.P. Baltzer – og fra Finland noen kom. Dermed var vi samlet – for å knytte vennskapsbånd Og sammen la det grunnlaget for Nordisk Forums ånd.

Som alltid gjennom åra – det går opp og det går ned… I 1979 – i Kristiansund det brøt ut «skred». Hans Levinsen tok ansvar – samlet troppene med kløkt. Vi unngikk å bli splittet – og en fredspipe ble røkt. Neste store uro var – fusjon med HSH… Redsel for det ukjente – vil BFN bestå??? En lang prosess med grundighet – forsikringer – debatt, Endte med et giftemål – Hurra for denne «skatt»!

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Minner er viktige, til slutt er de alt

Jubileumsprolog Det nevnes må – foreningen i totusen-og to, BFN sin MC-klubb – ble født – hvem skulle tro??? Og siden har de samlinger – til landsmøter og kos De brummer som Hells Angels – og de lukter av eksos. Ellers har jo Amor skutt sin pil i hytt og vær. Det er jo ikke bare BFN – som vi har kjær… Trivselen i bransjen vår – er stor, men noen vet At mange her har funnet seg – sin store kjærlighet! Takk til alle medlemmer – i Virke Gravferds – hjem! No'n æresmedlemmer jeg syns – vi særlig trekker frem: Vi starter med en Dame – Erna Borgen i fra nord, Magne Schee og Arne Strøm – med fler i dette kor. Odd Borgar Jølstad Junior, – Hans Levinsen som nevnt, Lars Moen, Tore Brenno – og Knut Svanholm lyder kjent, Knut Firing, Josef Bentzen – så er listen helt komplett. Til alle dere vil vi si – en TAKK – ja, rett og slett! Lokallag har vokst frem – i hele landet har vi ti. Der BFN sitt motto – og etikk skal evig bli. Stolte kan vi være – av å ha en jubilant Som samler og som verner – og som fremstår trygg, – bastant! Virke Gravferd / BFN – som fyller 50 år! Vi feirer en forening – hvor vi alle nå forstår, At sammen er vi sterke – og vi ser at vi har fått En samlet, tydelig bransje – Ja, en jubilant så flott!

Vi har 75 års erfaring og et bredt sortiment i alle prisklasser. Vi gir produktog salgsopplæring, profesjonell oppfølging og leverer punktlig. Mulighet for dataskisse før produksjon. Det beste utgangspunktet for gode løsninger.

Gratulerer kjære medlemmer av Virke Gravferd med 50års jubileet –med alle gode ønsker for fremtiden.

Vennlig hilsen Per Firing

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Nerlands Granitindustri AS, 6490 Eide • Telefon 71 29 62 33 • Telefax 71 29 66 27 E-post: nerland@varigminne.no • www.varigminne.no

9


–Begravelsesbyråene bør anbefale sorggrupper Thor Martin Bjerke mener begravelsesbyrået er det mest naturlige stedet å få vite om sorggrupper. Fransiskushjelpen har blitt viktig for ham etter at kona begikk selvmord.

TEKST/FOTO: BRITA SKOGLY KRAGLUND FOTO: CAROLINE ROKA – Til å begynne med går du på autopilot. Så kommer tomheten hjemme. Da er det godt med en sorggruppe for å kunne prate med noen som ikke er i «din» sorg. Dette er viktig for lettere å komme tilbake til dagliglivet, sier sikkerhetsrådgiveren i hovedorganisasjonen Virke. Han møter til intervju på arbeidsplassen. Utsikten mot sjøen, båtlivet, naturen som er i ferd med å ikle seg sin vakreste vårdrakt, og sola som skinner fra skyfri himmel står i sterk kontrast til fortellingen

10

om dagen da livet snudde. Han forteller om Inger, kjæresten gjennom 40 år, 35 av dem som ektepar. – Lørdagen før det skjedde hadde vi vært sammen med et vennepar for å planlegge en gave jeg hadde fått til 60-års dagen, et opphold i en tretopphytte på Ringsaker. Vi hadde det så hyggelig. Søndagen var også en fin dag. Og mandag var hun på jobb før hun møtte venninner til måltid og teater. Jeg hadde lagt meg da hun kom hjem, men våknet og snakket med henne. Kvelden hadde vært fin. Hun måtte bare sitte oppe litt til for å fordøye inntrykkene. Jeg våknet igjen da hun la seg. Neste morgen startet som vanlig for Bjerke. Som selvstendig næringsdrivende har han hjemmekontor når han ikke er i Virke. Inger hadde gått hjemmefra før han sto opp. Hun hadde hentet inn avisene. Han spiste frokost i ro og fred med lokalradioen som selskap. Der hørte han om en ulykke, og tenkte: «Nå er det en som har tatt livet sitt».

«Rett før klokka elleve ringte Ingers sjef og spurte etter henne.» – Da fikk jeg en vond følelse. Hun holdt alltid avtaler og var veldig etterrettelig. Jeg lurte på om det hadde skjedd en ulykke, sier han. Thor Martin tok noen telefoner til personer hun kunne ha oppsøkt, men ingen hadde sett henne.– Etter den siste samtalen fant jeg vesken hun alltid brukte i et skap. Da ringte jeg politiet og etterlyste henne.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Så kom han til å tenke på morgenens ulykkesmelding. Igjen tok han kontakt med politiet og ba dem undersøke om kona var den forulykkede. – På det tidspunktet var det noe inni meg som sa at det var henne, sier han. Da en etterforsker fra Savnetavdelingen i politiet litt senere ringte på døra sammen med politipresten, var Bjerkes nøkterne kommentar: «Jaså, det var henne». – Jeg har jobbet med folk som har mistet sine etter selvmord, og jeg har jobbet med ran og ettervern etter ran. Når du er utsatt for noe traumatisk, skjer det noe med kroppen din.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Nå satt jeg der selv – Hva sa de? – De lurte på om jeg hadde noen som kunne være hos meg. Det hadde jeg egentlig ikke. Men svigerinnen min ble oppringt av politiet, og hun kom. Presten fortalte om reaksjoner og traumer, og om LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord og Fransiskushjelpen.. Inger og jeg hadde besøkt graven til Frans av Assisi, så jeg bet meg merke i sistnevnte. Da politi og prest hadde gått, ringte Bjerke til en hyttenabo som er prest. Hun kom og var til støtte også når de to voksne døtrene skulle få den tragiske beskjeden. De fikk

først hver sin SMS med beskjed om å komme hjem til foreldrenes hus etter jobb. – De ankom hver for seg, og fikk beskjeden umiddelbart. De reagerte selvsagt sterkt, og de lurte på hvor og hvordan. Noen uker tidligere var Inger Jacobsen Bjerke operert for det legen trodde var kreft. Familiens glede var stor da det viste seg å være feil. – Inger og jeg har alltid pratet om døden, og har ikke ønsket at det skal gis livsforlengende behandling. Jeg er medlem av foreningen «Retten til et verdig liv», og vi hadde snakket om å dra til Sveits for å

11


avslutte livet om det skulle være nødvendig, sier enkemannen. Han tar opp lommeboka og viser medlemskortet til «Retten til et verdig liv». – Det har jeg alltid med meg. Inger hadde alltid organisert familiens begravelser. Nå viste det seg at hun også hadde planlagt sin egen. – Hun hadde nevnt at det fantes en lapp med opplysninger. Vi fant den i sakene hennes. Der beskrev hun hvem som skulle synge, spille og hvilke sanger som skulle synges.

300 mennesker møtte opp – Hvordan opplevde du kontakten med begravelsesbyrået? – Veldig profesjonelt og ordentlig, og de var svært forståelsesfulle folk. Det var en fin opplevelse, midt i det vonde. De visste at det var snakk om selvmord. Jeg fortalte det antakelig da jeg bestilte time. – Men de anbefalte ikke sorggruppe? – Nei, ikke så vidt jeg husker. Politipresten informerte om det da hun kom med dødsbudet. Men i den fasen er man i en sjokktilstand. Derfor mener jeg det er en mer naturlig oppgave for begravelsesbyråene. Kanskje ikke i første samtale, men ganske snart. De bør formidle at de etterlatte bør finne noen å samtale med – utenom familie og venner. Å tro at du takler tøffe opplevelser på egenhånd, enten det er et plutselig, uventet dødsfall,

12

eller om du blir utsatt for et ran med pistol mot hodet, er ikke realistisk. Kanskje er det godt å snakke med en kollegastøtte i første omgang. Men i en annen fase er det viktig med profesjonell hjelp. Hvis du ikke får snakket ut hendelsen, kan en bagatellmessig ting om fire år utløse sterke reaksjoner. Byråene må gjerne formidle at det er fint at familien holder sammen, men at de antakelig kommer til å takle sorgen ulikt, og at man må finne hver sin vei. Det er ikke så lett å trøste jentene våre, når jeg sørger selv.

Bjerke kontaktet Fransiskushjelpen på Enerhaugen i Oslo – På en av våre byvandringer hadde vi passert den katolske kirken der, så jeg visste hvor det var. Jeg ringte og hørte om det var mulig å få plass på en av deres grupper. Det fikk jeg etter en inntakssamtale. Han kom inn i en etablert gruppe med åtte medlemmer og to veiledere som også har mistet nær familie brått eller i selvmord. Noen har vært i gruppa i flere år. – Hva skjer på møtene? – Vi prater om hvordan vi har det og hva som har skjedd med oss. Jeg sier hva jeg har erfart og tenkt. De andre deler og kommenterer. En som har sluttet nå hjalp meg til å tenke annerledes. Det som er fint: Alt er tillatt. Man kan være sint, gråte, alle kjenner seg igjen. Det oppleves trygt å ha et sted du kan snakke fritt. – Kan du ikke det med familie og venner?

– Når én dør i selvmord, rammes alle. Vennene er også en del av sorgen, men det er ikke deltakerne i en slik gruppe. Ingen kjenner verken meg eller Inger. Vi er der for å hjelpe hverandre. Han snakker også varmt om skjemaet han fikk for å levere arbeidsgiveren. – Det beskriver fasene en som er rammet av et uventet dødsfall går gjennom, og om reaksjonsformene. Og at du ikke er gjennom sorgen i løpet av noen få uker. Inger døde en tirsdag. Ektemannen varslet sin nærmeste overordnede på arbeidsplassen onsdag. – Fredag kom jeg hit for å jobbe. Sjefen var raus med omsorg, og etter hvert har mange fått vite hva som har skjedd. De har også støttet meg. – Hva har du lært av deres reaksjoner? – Den varmen du føler er så verdifull. Vi som sørger har ikke fått pest eller kolera. Vi har bare mistet noen. «Jeg vet ikke hva jeg skal si», har noen sagt. Det er helt i orden. Og kolleger jeg ikke hadde ventet respons fra, har støttet meg. Jeg håper at jeg vil reagere på samme måte som de har gjort for meg. – Har du vært sint på henne for at hun valgte å dø? – Nei, men jeg er lei meg for at hun ikke involverte meg. Hun må ha hatt det fryktelig. Hadde hun fortalt meg mer, kunne vi kanskje løst det som plaget henne.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


– Mange konsulenter opplyser om sorggrupper – Hvor lenge bør etterlatte gå i gruppe? – Så lenge de vil, men sorgen endrer karakter. Man forandrer perspektiv i løpet av den tiden. Man kan gå hver tredje uke i flere år. Sorg etter selvmord tar gjerne lengre tid enn annen tid. Det er ting som forstyrrer. Man kommer aldri over det. Det er fint å komme i en gruppe der alle forstår deg. – Synes du begravelsesbyråene bør henvise til sorggrupper, leder i Virke Gravferd, Oslo og omegn, Kristin Lian?

Fransiskushjelpen har lang erfaring med sorggrupper for etterlatte ved selvmord.

– Jeg tenker det godt kan være en del av det vi gjør. Og jeg tror mange konsulenter gjør det. Hos oss nevner vi det ofte. Men vi ser an hvem vi samtaler med, og hvordan samtalen forløper. Franciskushjelpen har vært flinke til å fortelle, så våre konsulenter er klar over dem, sier hun.

– Vi har seks ulike tilbud til denne gruppen, sier koordinator Aksel Øhrn.

Leder i M. Jacobsens Eftf Begravelsesbyrå forteller at enkelte kunder er klare på at de ikke vil ha noe annet enn hjelp til begravelsen. – Kanskje vi i byråene burde skrevet noen ord som vi sender med kundene hjem? Det finnes sikkert noen som gjør det allerede, tror hun. – Lærer dere om sorggrupper på kurs? – Vi lærer om sorgarbeid i skolen Virke har. Der må alle ledere gå for at byrået skal kunne være medlem. Og de fleste sender også medarbeidere dit. – Etterspør kundene slike tilbud? – Etter 17 års fartstid tror jeg at jeg kan telle slike forespørsler på en hånd. Men jeg informerer om det rett som det er. – Viktig med egne grupper etter selvmord

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Gruppene er satt sammen etter familierelasjon til avdøde; foreldre, ektefelle, barn, og etter alder. – Hvorfor er det viktig med egne grupper for etterlatte ved selvmord? – For det første opplever de å treffe andre som har vært gjennom det samme. De sier selv at det å miste noen i selvmord er så annerledes enn å miste i annen sorg. De har temaer som andre ikke har; selve dødsårsaken. Det kan også i mange sammenhenger være vanskelig å være åpen om slike dødsfall i vanlige sosiale sammenhenger. Men de etterlatte trenger å snakke om det. Øhrn sier at i det sosiale kan du ikke folk snakke om slike ting hele tiden. – I en sorggruppe behøver du ikke ta hensyn, og du kan være åpen fordi alle er i samme båt. Det er viktig å gå videre. Åpenhet er et skritt på den veien.

I en gruppe vil de sørgende være på ulike trinn – De har åpenhet for mye, og de er flinke til å hjelpe hverandre. De fleste ønsker å komme videre, men samtidig ønsker de å anerkjenne sorgen. Etter hvert spør ikke folk rundt så mye, mens den etterlatte har behov for å sørge. I gruppene er det rom både for å henge med hodet og for hjelpe hverandre. – Hvordan jobber dere mot begravelsesbyråene? – Vi har kortene våre i etterlattekonvolutten hos Jølstad-byråene. Vi er glade for at de vil spre informasjonen. Vi tror alle bør gjøre det. Men det er jo forskjellig fra kommune til kommune.

Flere med tilbud om sorggrupper: A-hus og andre sykehus LEVE, Landsforeningen for etterlatte etter selvmord, særlig i de store byene. Kirkene Men det kan være vanskelig å finne grupper i små kommuner fordi det ikke er nok pågang.

Fransiskushjelpens grupper i Oslo – Men vi tar imot folk fra andre steder hvis det ikke er gruppe der de bor.

13


Maoriene ble tradisjonelt sett gravlagt i et klede kalt Whakiri, og det er fortsatt mange som ønsker å gravlegges på denne måten. Likevel tilbyr Waitakere Funeral Services også kister – av forskjellige typer.

Begravelse på Maori-vis Å bruke tid på å sørge sammen med den døde er viktig i Maori-kulturen på New Zealand. Kaiora Tipene driver et begravelsesbyrå i Auckland, hvor de først og fremst fokuserer på å ta vare på maorienes gravferdstradisjoner. TEKST&FOTO: ANNE SILJE BØ Kaiora er selv maori, New Zealands urinnbygger, og selv om onkelen hennes drev gravferdsbyrå fra hun var veldig liten, var det aldri i hennes planer å selv bli gravferdskonsulent.

14

- Jeg jobbet som lærer, det samme gjorde mannen min. En dag kom han hjem og fortalte at han ville starte sin egen business. Han hadde skaffet seg jobb i et gravferdsbyrå hvor han begynte med å vaske biler, og ville derfra arbeide seg oppover slik at de etter hvert kunne starte sitt eget. - Slik ble det. Vi pakket alle sakene våre og flyttet fra hjemmet vårt i nord og ned til Auckland. Nå har det gått ti år siden vi startet vårt eget - Waitakere Funeral Services - og det har jeg aldri angret på, forteller Kaiora.

Åpenhet og nærhet viktig - Når du kommer til oss, vil vi at det skal føles som du er sammen med nær familie som tar imot deg i en vanskelig tid. Vår

filosofi er at jo mer jeg viser deg av hvem jeg er, jo tryggere er det for deg å vise sorg og ta imot støtte. Vi ønsker rolige omgivelser og en nærhet til våre kunder. Vårt produkt er så mye mer enn det praktiske. Det handler også om personlig tilstedeværelse og varme. Selv om Kaiora og hennes ansatte er åpne for å arrangere begravelser for alle typer kulturer, har byrået først og fremst maorier som hovedkunder. Gravferdsritualene skiller seg vesentlig fra de mer vestlig orienterte byråene på New Zealand, som ligner mye på slik vi gjør det her i Norge. - Den døde er utrolig viktig i vår kultur. Slik også ritualene som er knyttet til et dødsfall. Vi ønsker å få stelt avdøde så fort som mulig. Det skiller oss nok fra andre

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


kulturer – det må skje med en gang. Her praktiserer vi balsamering fordi det hender ofte at familien ønsker å ha personen hjemme i noen dager – før de fraktes til deres Marae.

Den avdøde blir som regel sendt hjem eller til Maraen etter stell og balsamering, men Kaiora tilbyr også seremonier i deres egne lokaler. Da brukes dette rommet som en provisorisk Marae – maorienes hellige hus for religiøse og sosiale sammenkomster.

En Marae er et hellig hus maoriene bruker til religiøse og sosiale sammenkomster. Her legges den døde etter stell og balsamering. - Vi oppfordrer alltid familien til å være med på stell og påkledning – det er også veldig naturlig for oss å være en del av dette. Vi, maorier, ønsker å tilbringe så mye tid med den døde som vi kan, for dette er den siste sjansen vi har til å være sammen før de blir begravet og borte for alltid.

Tangihanga – tre dager lang gravferd Når den døde har kommet til Maraen, er det åpent for alle som ønsker å tilbringe tid der. - Derfor er det mange som velger å ha dem hjemme i flere dager slik at de nærmeste kan få sagt ordentlig farvel før alle andre kommer, forteller Kaiora. Seremonien på Maraen varer i tre dager og kalles Tangihanga. Brukes kiste, vil lokket være av under hele denne perioden. Det er alltid folk på Maraen under disse tre dagene, den døde ligger aldri alene. Det er vanlig å synge, holde taler og sørge åpenlyst. Den avdøde får beskjed om å gå tilbake til forfedrenes hjemland, Hawaiki, som ifølge mytologien er stedet maoriene kom fra før de bosatte seg på New Zealand. På den tredje dagen holdes det en seremoni av en lokal prest eller minister som har lov til å holde begravelser. Ved soloppgang blir lokket på kisten tatt på, og avdøde tatt med til gravstedet.

Kiste eller Whariki? Noen ønsker å bruke kiste, mens andre vil gravlegges med et hellig klede rundt seg, kalt Whariki – laget av en plante som bare vokser på New Zealand. Det er viktig at hodet og føttene ikke dekkes av kledet. - Det er imidlertid et problem at kirkegårdene som ikke er Maori ikke vil tillate at vi gravlegger våre på denne måten. Det er en forutsetning for dem at vi legger den avdøde i kiste, av hygieniske årsaker. Jeg mener at å gravlegge dem slik vi gjør er den mest naturlige måten å gøre det på – slik man har gjort det i tusener av år. Prosessen vil også gå fortere, sier Kaiora.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Kaiora Tipene jobbet opprinnelig som lærer i barneskolen da ektemannen kom hjem og fortalte at han hadde begynt å jobbe i et gravferdsbyrå. Nå har hun de siste ti årene drevet Waitakere Funeral Services i Auckland på New Zealand, og kunne ikke tenke seg et annet yrke.

Men på maorienes egen gravplass - kalt Urupa, som ofte ligger på toppen av en haug og like ved Maraen – er det fortsatt lov å gravlegge på gamlemåten. - Men vi begynner å få dårlig plass. Og arbeidet med å skaffe områder som vi kan bruke som Maori gravsted, blir vanskeligere og vanskeligere å få myndighetene med på. De må godkjenne alt, understreker Kaiora. Ved utgangen til gravplassen står det alltid vann fremme slik at man kan vaske hendene når man forlater stedet, og gjerne dryppe noen dråper på hodet for å rense seg før en går.

Et økonomisk spørsmål Tidligere var det vanlig at familiene ikke betalte noe for omkostningene rundt en gravferd, men at venner og kjente kom med mat til Maraen, og samtidig la igjen penger til å dekke utgiftene.

- Det er en stor endring, kanskje spesielt for de eldre, at familiene nå skal betale alt selv. Vi ser ofte at det kan bli et økonomisk spørsmål. Derfor har vi merket en økning i bruk av kremasjon – selv om det er langt fra våre tradisjoner. Men kremering koster veldig mye mindre, og derfor blir det tatt i bruk langt oftere enn før. Generelt sett synes Kaiora at hun opplever at de eldre ikke lenger er fullt så insisterende på at alt må være gjort etter tradisjonene. - Det blir mer og mer individuelt – men det er en trend vi ser også i den vestlige kulturen, man skreddersyr begravelsene etter den avdødes og familiens spesifikke ønsker. Like fullt er våre tradisjoner fortsatt viktige, og jeg ser at de yngre er mer opptatt enn før av å bevare og bruke disse, kanskje kombinert med mer moderne innslag, avslutter Kaiora.

15


Rock on, Petter! Gravskrifter er ingen dyster bok, men et velskrevet, gripende, kunnskapsrikt og fascinerende essay som innvier leseren i et utvalg representative inskripsjoner hentet fra norske kirkegårder i perioden 1800–2011. Langt de fleste eksemplene stammer fra forrige og nåværende århundre, og forfatteren viser hvordan gravskrifter ikke bare er uttrykk for respekt, savn, sorg og forhåpning, men også forteller om samfunn i utvikling og forandring, sosialt, politisk,

16

religiøst. Selv om tradisjonene veier tungt, er dagens gravskrifter mindre ensartete enn tidligere; de er !erkulturelle og uttrykk for et stadig mer sekulært samfunn. Også i sorgen kan vi møte glimt av lys og humor. Avstanden er tilsynelatende stor mellom inskripsjonene «Forfremmet til

herligheten» og «Rock on, Petter», men begge uttrykker respekt for avdøde og finnes på norske gravsteiner.

Gravskrifter er et pionerarbeid Bjørn M. Moen (f. 1970) har utgitt to samlinger med gjendiktninger av tyske lyrikere og publisert artikler om litterære tema i ulike tidsskrifter. Gravskrifter er hans første bok. Ønsker du boken, kontakt: Communicatio Forlag v/Sverre Nyrønning Epost: communicatioforlag@icloud.com Mobil: 909 56 036

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


TEMAKVELD PÅ LITTERATURHUSET

– Mennesker er levende helt til de dør TEKST OG FOTO BRITA SKOGLY KRAGLUND

I panelet satt filosof Tore Frost, journalist Marit Evertsen Grimstad, ordfører Fabian Stang, gestaltterapeut Marit Slagsvold og sykehusprest Svein Bjarte Mangersnes. Det ble ikke gitt rom for spørsmål underveis, men mulighet for noen å snakke med etter møtet.

– Mamma lærte meg at døden er en del av livet. Men jeg liker det ikke. Slik åpnet konferansier Per Anders Nordengen panelsamtalen på Litteraturhuset der Jølstad begravelsesbyrå hadde invitert til en kveld med tema «En god avskjed, om verdighet ved død og gravferd».

– Vi har kalt det en samtale, ikke en debatt. Her skal man ikke forsvare en posisjon. Man skal undre seg og være nysgjerrig sammen, sa administrerende direktør i Jølstad, Jan Willy Løken.

Sykehuspresten fortalte fra sin hverdag på Hospice Lovisenberg. – Mennesker er levende helt til de dør. Det handler min arbeidsdag om. Menneskene på Hospice skal behandles som levende. Det er et godt utgangspunkt for at livsavslutningen skal bli godt. Det begynner der. Han beskrev arbeidsplassen. – Stedet er så fylt av liv. Det forsøker vi å anerkjenne hver dag selv om vi ikke stikker virkeligheten under en stol. Vi legger til rette også for raseriet. Utfordringen for oss er å romme alt. Døden er en individuell ting. Også i den fasen gjør folk så godt de kan. Det må vi anerkjenne og gi rom for. Folk dør ofte som de har levd.

Mangersnes delte også tanker om aktiv dødshjelp – Vi skal aldri la det bli en lett øvelse å bestemme over andre som ber om å få dø. Hvem eier livet? Hvem eier døden? I min tankeverden er det umulig å tenke at døden skal være et tilbud fra et helsevesen. Livet eier meg. Det er noe jeg har. Noen har helt grunnleggende ønsker om at dette vil de ikke lenger. Jeg er veldig kritisk til dette, uten at jeg tar lett på det. Jeg tror den palliative vitenskapen kan gjøre mye her.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Det var mange til stede på Litteraturhuset.

Han fikk svar fra filosofen, Tore Frost. – Noe av det hyggeligste som skjer når det gjelder temaet vi diskuterer, er det palliative, lindrende miljøet. Ikke nødvendigvis i et eget hus, like gjerne slik at svært syke mennesker kan få dø hjemme.

Frost var også opptatt av det han kalte protesemenneskene – Vi må forsvare dem. I tidligere tider døde vi tidlig fordi vi slet oss ut. Den naturlige måten å dø på er den som inntrer der vi ikke kunne gitt hjelp. Et foredrag har tittelen «Fra vugge til grav». Jeg tror tittelen er feil. Det bør hete «Fra kuvøsen til respiratoren.» Det å holde seg i live handler om de døde levende og de levende døde.

Marit Slagsvold jobber som gestaltterapeut og møter blant andre mennesker som opplever sorg. – Jeg har skrevet bok om ung sorg. Hvordan møter de den situasjonen? Jeg knytter det til menneskeverd. Alle har en unik verdi, og en lik verdi. Og jeg har respekt for at vi er forskjellige og at vi har ulike behov Det ble tydelig for meg i arbeidet med boka. Noen av de unge ønsket masse besøk, andre ville sitte alene på rommet. Dette spennet gjorde meg ydmyk. Og vi må ha respekt for forskjelligheten. En ung gutt som leste boka hadde mistet faren sin. Han syntes det var en fin bok, men han kjente seg ikke igjen i noen av historiene. Men

17


TEMAKVELD PÅ LITTERATURHUSET Sykehusprest Mangersnes svarte også på spørsmålet – Det skal god moral til å selge strikk i metervare. Det handler om å ha en yrkesetikk. Det er en nøkkel i denne bransjen, slik at man ikke blir fristet til å utnytte de som er sårbare.

Marit Slagsvold kommenterte: – Byråene må hjelpe til å tydeliggjøre. Da jeg arbeidet med de unge sørgende var de så tydelige på hva de ønsket. Byråene må hjelpe oss til å spørre hva vi har lyst på og beskytte mot støyen i den situasjonen I panelet satt filosof Tore Frost, journalist Marit Evertsen Grimstad, ordfører Fabian Stang, gestaltterapeut Marit Slagsvold og sykehusprest Svein Bjarte Mangersnes.

den inspirerte ham. Omgivelsene må ha oppmerksomhet om disse spørsmålene.

Slagsvold oppfordret også til å ta hele livet i bruk – På slutten lever mange med medisinsk utstyr i kroppen. Er det verdig? Jeg mener det kommer an på hvem som ser, og hvem som kategoriserer det. Uverdig for hvem, spør jeg. Vi lever trangt. Da blir det enda trangere på slutten.

Tore Frost fortalte om sitt første møte med døden – Bestefar døde i 1953. Da var jeg ti. Vi sto rundt den åpne graven. En lastebil kom kjørende i nærheten. Den stoppet. Sjåføren tok av seg lua og sto der til gravferden var over. 35 år senere skulle min far gravlegges på samme kirkegård. Denne gangen dundret tungtrafikken forbi. Kanskje var ritualene mer verdige den gangen? Den synlige sorgen? Hvor er for eksempel de sorte sørgebindene? – I storbyene er kanskje den gamle respekten for biler med kors borte, men på Hvasser kjører vi kors på taket, og byråets folk går ut på gatene og stopper trafikken til begravelsen er over, fortalte filosofen. Da fikk Oslos ordfører forsamlingen til å bryte ut i latter med sin bemerkning. – Det skulle bli artig på Ring 3! Fabian Stang snakket også om en utvikling der flere dør utenfor hjemmet. – I hvert fall blant etnisk norske. Vi går

18

innom våre eldre når vi har tid. Tidligere bodde vi sammen på gårdene, og vi tok vare på våre gamle. Nå er det de offentlige som skal ta vare på våre. Det er kostbart. Per Anders Nordengen fikk panelet med i diskusjon om byråenes priser. Marit Evertsen Grimstad, programleder i NRK, fortalte at kanalen har laget mange program om døden. – Vi tar for oss de som skal stå for begravelsen. Hva møter de pårørende som skal møte byrået i en situasjon der de er ute av balanse. Hvem veileder deg? Møter deg? Er det en venn, en trøster eller en selger, spurte hun før hun lettet litt på sløret om programarbeidet. – Vi var redde for å gå inn i temaet, redde for å tråkke noen på tærne. Planla lenge. Stilte oss spørsmål om noen orker å lage underholdning av døden. Vi vet at det koster å dø. Døden har en prislapp. Alle vet at det kommer, men plutselig gjelder det meg her og nå. Skal jeg sette prislapp på mine nærmeste. Livet har ingen prislapp, men døden har det. – Kanskje vi må kjenne prisene før vi står der og skal betale, spurte Nordengen.

Evertsen Grimstad svarte: – Jeg tror ikke de fleste føler seg lurt. Jeg kjenner mange rådgivere, og de er flotte folk. Men jeg tror det er viktig at vi tør å snakke om at det koster. Hvem forteller oss at det ikke er verdig å velge den billigste kista? Det er noe vi pålegger oss selv.

Spørsmålet om gravferden er avdødes eller pårørendes ble også berørt. - En begravelse er en individuell hendelse, men i de fleste sammenhenger finnes det en familie, et lokalmiljø, en menighet. Det er mange som har et ønske om å komme til rette med sin situasjon. Hvordan sikrer vi det, spurte Mangersnes og ga noen svar selv: – Folk har behov for å gi uttrykk for sorg, takknemlighet. Ritualer er drivankre for oss. De gjør at ikke retning og hastighet blir for høy. Vi trenger noe som holder oss sammen slik ritualer har vært handlinger gjennom hundre år. Og jeg tror begravelsene bør være åpne. Vi er relasjonelle. Avslutningen må være fokus. – Hva er galt med begravelse i stillhet, spurte Slagsvold. – Kanskje handler det om skam eller ensomhet. Jeg føler ikke at dett er et dårlig tegn. Jeg tror det er viktig at vi følger slike ønsker. Hva er det vi ikke liker når vi leser om det?

Fabian Stang svarte – Er det avdøde eller pårørende som skal bestemme? For meg ville det være unaturlig å ha ønsker om avslutningen av mitt liv, mens min mor døde – ikke i stillhet – etter eget ønske. – Vi er på vei, og har noe å lære. Jeg kjenner at jeg setter større pris på livet når vi snakker så åpent om døden. Jeg håper denne kvelden har gitt meg innspill til dette, avsluttet Tore Frost.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


TEMAKVELD PÅ LITTERATURHUSET

Jølstad ønsker å utvikle seg Jølstad begravelsesbyrå inviterte til møte om verdighet ved død og gravferd på Litteraturhuset. 150 mennesker kom for å høre samtalen. TEKST: BRITA SKOGLY KRAGLUND – Som ledende i bransjen er vi nysgjerrige på forbedringsarbeid, og ved å ha et slikt arrangement blir vi synlige ved å løfte frem relevante og allmennyttige temaer, sier administrerende direktør Jan Willy Løken (bildet). Han sier at motivet for å arrangere panelsamtalen er tredelt. –Vi ønsker å lære av kompetente mennesker som tenker høyt rundt det som har med verdighet ved gravferd og en god avskjed. Vi tenker at det er med på å gi økt tyngde og troverdighet både i møte med pårørende og når vi på de pårørendes vegne skal få til ting i gravferdene. Han er opptatt av at alle behandles likt, at det ikke skal være forskjell på kjendiser og mannen i gata. Kirken må behandle alle likt, og de har behov for å samordne sin praksis på ulike steder i landet. – Møtet handlet også om å tilegne seg klokskap i møte med nye situasjoner og problemstillinger, og ikke bare lære av etterpåklokskap. – Vi vil også fange opp trender, ikke minst de emosjonelle trendene som ikke er så lette å få øye på, og som dette panelet kunne si fornuftige ting om. Vi tror det er sunt og klokt å la seg utfordre. Og da nevner han Marit Evertsen Grimstad fra Forbrukerinspektørene i NRK. – Hun har forbrukerøyne når hun snakker om at gravferd har en prislapp, og at mennesker ikke skal føle seg lurt av byråene. Det er viktig. – Dere valgte temaet «Verdighet ved død og gravferd». Er ikke det en selvfølge?

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

– Jo, kan du gjerne si. Men verdighet kan være subjektivt. Noe en kunde oppfatter som verdig, kan oppleves som uverdig av en annen. Vi må være bevisst på problemstillingene, og være oppmerksomme på hvem sine øyne ser vi med når vi gjør oss opp meninger. Det handler om alt fra om pårørende skal se den avdøde, hva slags type seremoni det skal være, eller om det i det hele tatt skal være en seremoni. Som byrå og bransje har vi noen tydelige holdninger til dette. Disse holdningene må tåle møtet med nye trender. – Hva var det viktigste som kom ut av møtet? – Jeg tenker at bare det å kunne snakke åpent om temaet på Litteraturhuset har en verdi i seg selv. Og at ulike løsninger på samme problemstilling kan være like riktige og like verdige.

– Vi holdt samtalen der fordi det har blitt et sted for viktige samfunnsdebatter. – Hvem kom? – Siden vi ikke hadde påmelding, vet jeg ikke så mye om det. Vi gikk ut bredt til ulike grupper av samarbeidspartnere i og rundt Oslo, og sendte ut 650 personlige invitasjoner, samt noen generelle til institusjoner. I tillegg annonserte vi i Aftenposten og Vårt Land, og fikk innslag på Østlandssendingen. – Men det som slo meg var at det var et voksent publikum med omtrent like mange menn som kvinner. – Vil dere gjøre dette igjen? – Ja, vi ser for oss flere slike samlinger.

– Hvorfor valgte dere Litteraturhuset?

19


– Det som er fint med jobben er å kunne hjelpe nokon som er i ein vanskeleg situasjon. Det gir meg veldig mykje, seier den erfarne gravferdskonsulenten Frode Mikkelsen.

Med døden som jobb 20

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


TEKST/FOTO: SIGRUN LANDRO THOMASSEN

Frode Mikkelsen har vore i gravferdsyrket i nær 30 år. Likevel er han klar på ein ting: Jobben vert aldri rutine. Han er leiar av Hauglandshella begravelsesbyrå, som vart etablert i 1985 – for 30 år sidan i mai. I 1988 kom Mikkelsen inn, som ein skeptisk 22-åring. – Eg vart spurt om å hjelpe til ved eit høve, og eg syntes ikkje det var så ille som eg frykta. Deretter vart det meir, og eg skjønte raskt at dette var ein interessant og givande jobb, fortel Mikkelsen, som i 1993 overtok leiinga av byrået. No er det fire fast ansatte, deriblant to av systrene til Frode. I tillegg har han fleire med i vaktordning. Hauglandshella begravelsesbyrå tek hand om dei fleste gravferder på øya, og i tillegg har oppdragsmengda auka også på bysida etter at brua kom.

God tid til samtale Når eit dødsfall skjer ringer pårørande som regel direkte til gravferdsbyrået, som vidare kontaktar kyrkjekontoret og avtalar tid for gravferd og prest. – Vi har eit velfungerande system for dette på Askøy, seier Mikkelsen. I første telefon med pårørande vert personalia og tid for dødsfall notert, og dernest tek ein eit møte med pårørande ein dag eller to etter dødsfallet. – Det er mykje praktisk som må ordnast. Når det gjeld dødsannonse er det eksempelvis avisene sine annonsefristar å ta

omsyn til, seier Mikkelsen, som viser til at ifølge Gravferdslova skal gravferd skje innan ti virkedagar etter dødsfall. – Vi set av god tid til samtale med familien, seier Frode Mikkelsen. «God tid» er likevel vanskeleg å tidfeste, fordi det varierer mykje avhengig av om det gjeld eit venta dødsfall eller ein brå død, og ulike familiære forhold spelar også inn. – Det er her vi gjer den viktigaste jobben, meiner Mikkelsen. – Dei pårørande står gjerne veldig på sida av seg sjølv i ein slik situasjon, og vi kan rettleie dei til å ta gode valg i alt det praktiske, slik at det blir slik dei ønsker det. I ein slik samtale skal ulike skjema til det offentlege fyllast ut, annonse til avisa skal forfattast og sendast, ein snakkar om sjølve seremonien, salmevalg og musikk, lagar programfoldar, velger kva kiste ein vil ha, blomster og pynt, kva skal stå på sløyfene etc. – Ein må gjerne gjere denne planlegginga i fleire omgangar når det er særs vanskelege ting. Det skal vere ordentleg, fint og verdig, understrekar han. – Vi skal hjelpe dei pårørande å finne dei rette orda og uttrykka i einkvar situasjon. Skal det i dødsannonsa stå til dømes «vår mor», «vår kjære mor» eller «vår inderleg kjære og omsorgsfulle mor»? I lokala til gravferdsbyrået har dei ein liten verkstad der dei sjølve lagar sløyfer til kransar, og så samarbeider dei med blomsterhandel om bestillingar.

– Det er lett å ty til standard formuleringar på sløyfene som «Takk for alt». Men kanskje dei heller vil gjere det meir personleg og seie «Takk for kjærleik og omsorg». Skal det vere ein krans fra oldebarn kan den ha ord frå barnemunn, som «Ha det godt, kjære oldemor». Var den avdøde ein gammal sjømann, så passar det kanskje med eit blomsteranker? Vi kan komme med ulike forslag, og så er det viktige at det vert rett og godt for dei pårørande og at dei har ei god kjensle rundt det som vert planlagt.

Viktig å førebu og innlemme barna Mange ønsker ei syning av avdøde for dei næraste før gravferda, og då klargjer byrået for dette. – Dei pårørande får gjerne vere med å sveipe, legge på lokket og sette i skruane. Dette er ofte ei sterk oppleving for dei. Det vert så endeleg. Mikkelsen fortel at generelt tek barn i større grad enn før del i førebuingane til gravferd og vert innlemma i det som skjer, og då er det særleg viktig at dei vert førebudd og informert. – Før syninga  seier eg gjerne spesielt til barna at bestemor ser litt annleis ut, og at ho er kald å ta på, forklarar han. – Eg oppfordrar og til at barna kan gjere noko i forkant av syninga, som å lage ei teikning eller skrive noko, som dei kan legge oppi kista. Gravferdslova seier at det som vert lagt oppi kista skal vere forgjengeleg materiale. Dersom eit barn vil legge ein bamse oppi kista til bestemor, så går det sjølvsagt fint, seier han. Vidare fortel han det er ymse som folk meiner avdøde har behov for å få med seg i kista. – Eg har vore med på at både mobiltelefon og røykpakke har blitt lagt oppi kista, seier han med eit lurt smil.

Dagane er lite føreseielege i yrket til Mikkelsen – Eg veit aldri korleis ein dag vert. Døden spør ikkje kva klokka er, eller kva dag det er. Vi må snu oss rundt når det er behov for det.

Eit gravfølgje er samla på gravplassen på Skiftesvik. Mikkelsen kikar seg rundt på alle gravminna. – Eg har følgd svært mange av desse som ligg her, seier han.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

21


Frode Mikkelsen og kollegaer legg siste hand på verket i førebuinga av sjølve gravferdsseremonien. Kransar vert sirleg nøyaktig plassert rundt kista, smårusk på golvet vert støvsugd og alle ljos vert tende. – Det som vert lagt mest merke til er viss jobben ikkje er skikkeleg gjort, meiner Mikkelsen.

Ser mykje av skyggesida – Kva er det vanskelegaste med jobben din? – Det er når yngre menneske dør. Det er vanskeleg og tungt når barn dør, og det er sårt å vere vitne til ei ung mor som dør. Også brå dødsfall for eksempel ved ulukker, eller når nokon har valgt å avslutte livet sjølv, er vanskelege ting. Er det i tillegg splid og kompliserte familieforhold, så er det krevande, medgir Frode. I 2005 vart Hauglandshella begravelsesbyrå kontaktbyrå for Hordaland politidistrikt. Det vil seie at ved plutselege dødsfall som ved ulukker, drukning og sjølvmord er dei med politiet på staden og hentar avdøde. Mikkelsen har ei eigen vaktordning for det som skjer utanom ordinær arbeidstid, der han sjølv også tek sin tørn. – Her møter ein mange sterke synsinntrykk, mange triste skjebnar og mykje elendigheit, medgir Mikkelsen. – Vi ser mykje av skyggesida av samfunnet. Dei som døyr einsame utan at nokon har sakna dei, ungdommar som døyr av overdosar. Det er ikkje alle som har det like greit, og det er mange eg får vondt av. – Korleis handsamar du det vanskelege? Blir jobben med heim? – Det er viktig å ventilere. Vi er alminnelege menneske som har behov for å få ting ut. Vi er flinke til å snakke saman på kontoret. Dessutan er fotballtreninga på mandag nummer 1 når det gjeld å få ting ut av systemet. I spesielle tilfelle hender det likevel at tankane blir med heim, og at det ikkje er lett å vere tilstades eller å sovne om kvelden. Mikkelsen vil likevel understreke at det ikkje berre er tungt og trist i denne jobben. – I samtale med pårørande kan vi både smile og le, og vi møter mange flotte menneske, seier han. – Eg er glad i jobben min, og det er godt når ein opplever at skuldrane til pårørande senker seg, ein får tillit og får dei til å slappe av. Det er ein fantastisk jobb på den måten at ein blir satt stor pris på. Det gir mykje tilbake, avsluttar han.

22

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Fra klagenemda Sak 2015-02

Sakens bakgrunn er i korte trekk: Klagernes mann, døde hjemme i juni 2014 og ble fraktet med sykebil til stedets helsetun. Klageren kom til dit sammen med parets fire voksne døtre sent samme kveld. Klageren ble møtt av to ansatte ved helsetunet. Personalet på helsetunet ringte begravelsesbyrået fordi pårørende var kommet dit og det var ønske om å se avdøde og legge ham i kisten. Byrået sendte den som hadde vakt, og han kontaktet pårørende som valgte en kiste. Det er uenighet mellom byrået og pårørende hvordan valget foregikk og hvordan byråets representant handlet og hva som ble sagt og gjort, men nemnda legger til grunn at pårørende ikke oppfattet at byråets representant presenterte seg og de oppfattet ikke at de mottok assistanse fra hans side vedrørende stell og nedlegging av avdøde i kisten. Det er på det rene at det ble kjøpt kiste og nemnda tar ikke stilling til hvor mange kister pårørende fikk presentert at de kunne velge mellom. Det er videre på det rene at det ikke ble bestilt transport fra byrået. Da regningen for oppdraget inneholdt posten «assistanse ved stell og nedlegging» med kr. 2 250,- kontaktet klager Rettshjelpskontoret for bistand til å klage over kravet. Kontoret har siden nedlagt sin virksomhet og klageren har selv fremført sin sak.

Partenes anførsler: Klageren anfører at hun ikke har gitt byrået i oppdrag å hjelpe til ved vask og stell av avdøde, og nedlegging av ham i kisten. Hun og døtrene fikk hjelp til dette av de ansatte på helsetunet og utførte alt nødvendig knyttet til stellet sammen med disse. Byråets representant presenterte seg ikke og gjorde det ikke klart at tilstedeværelsen var del av et oppdrag som kostet penger. Klageren anser at byrået handlet uprofesjonelt ved ikke å presentere seg. Klageren anfører videre at byrået måtte presentert sin tjeneste og prisen på denne slik at pårørende kunne vite hvilket alter-

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

nativ de hadde. Klageren krever beløpet på kr. 2 250,- tilbakebetalt. Innklagede anfører at det ikke er riktig at byråets vakt ikke presenterte seg. Videre anføres at pårørende måtte forstå at de måtte betale for at byrået faktisk hadde en representant til stede. Byrået har tilbudt seg å betale halvparten av beløpet og ellers beklaget overfor pårørende at de føler seg feil behandlet.

Nemnda skal bemerke: Nemnda kan ikke ta stilling til hvorvidt byrået faktisk presenterte seg eller ikke. Nemda legger imidlertid til grunn at klagerne uansett ikke oppfattet at byrået presenterte seg, noe som trekker i retning av at byrået – om representanten presenterte seg – ikke har gjort dette på en måte som har sikret representanten at pårørende faktisk oppfattet hvem vakten representerte. Nemnda forstår partene slik at det ikke er uenighet om at prisoverslaget som ble gitt kun knyttet seg til kisten med utstyr. Kostnad for bistand ved stell og nedlegging var ikke noe tema mellom partene. Videre synes det å være enighet om at det i hovedsak var pårørende med bistand fra personalet på helsetunet som stod for stellet og nedleggingen av avdøde. Omfanget av den bistand byråets representant bidro med er uklart. Byrået selv har i sin uttalelse til klagen ikke opplyst noe om omfanget. Pårørende opplyser at mens de «puslet rundt» den avdøde var den for dem ukjente mannen der, og at han kom og gikk og fant frem ting til sykepleierne. Fraværet av beskrivelse av stell og nedlegging i byråets redegjørelse sammenholdt med den redegjørelsen klageren gir, etterlater for nemnda et inntrykk av at bistanden har begrenset seg til å gi en håndsrekning i ny og ne.

tales, slik byrået legger til grunn. Nemnda legger til grunn at pårørende ikke ba om bistand. Nemnda utelukker ikke at byrået kan ha oppfattet at det forelå en avtale om bistand til stell og nedlegging, men den uklarhet som er knyttet til dette spørsmålet må gå ut over byrået som den profesjonelle part. Dersom byrået ønsket å ta betalt for bistand ytet ved stell og nedleggelse måtte byrået har sikret seg at pårørende var innforstått med deres bistand, med prisen for denne og med at det kun dreide seg om et tilbud som kunne avslås. Når det ikke foreligger en slik klar avtale, kan det ikke sies å foreligge et oppdrag og byrået er avskåret fra å ta betalt. Byrået pålegges etter dette å tilbakebetale til klagerne beløpet på kr. 2 250,- knyttet til posten «assistanse ved stell og nedlegging». Vedtaket er enstemmig.

Vedtak : Klagen tas til følge og begravelsesbyrået pålegges å tilbakebetale kr 2 250,- innen to uker etter mottak av dette vedtak.

Øyvind Næss Siv Bjørklid Knut Svanholm

Slik det faktiske handlingsforløpet er beskrevet legger nemnda til grunn at pårørende ikke måtte forstå at det her dreide seg om en tjeneste som skulle be-

23


En mer profesjonell bransje GOD UTVIKLING: Ola Lyftingsmo og Trostrud-Freno beregner å levere om lag 31.000 kister i år. 40 prosent av dem produseres på Toten, resten kommer fra morselskapet i Sverige. Siste godkjente regnskap viser en omsetning på vel 77 millioner og et driftsresultat før skatt på over 7 millioner. Foto: Tore Huuse Øwre

Olav Trostrud startet opp kisteproduksjon Begravelsesbransjen er i i sitt nybygde snekkerverksted i Vestre stadig endring. Fra å være Toten. Dette etter at Torstein Schee, mann- og konebyrå med Olavs svoger, et par år tidligere etablerte vakt 365 dager i hver eneste Nordstrand Begravelsesbyrå og trengte leverandør av kister. I dag er det høy bygd er byråene i dag mer effektivitet og internasjonal konkurranse, «normale» arbeidsplasser og på Toten vil de være i front. med ordnede arbeidsforFra pensel til robot hold. AV: TORE HUUSE ØWRE – TORE@BEGRAVELSEN.NO

Ola Lyftingsmo i Trostrud-Freno har vært på innsiden av gravferdsbransjen som kisteleverandør til en stor del av det norske markedet i mange år. Kisteprodusenten på Lena på Toten har en historie som skriver seg helt tilbake til 1936.

24

Utviklingen fram til i dag har vært stor også for leverandørene av begravelsesbyråenes eneste vare de er «pålagt» å selge, nemlig kisten. - Selv om gravferdsbransjen er en temmelig konservativ bransje med mye kultur- og stedshistorie som har gitt lokale tradisjoner, så har det vært en enorm utvikling gjennom årene. Ny teknologi er tatt i bruk

for å redusere kostnadene og holde hodet over vannet, for det har vært mange tøffe tak opp gjennom årene. Økt etterspørsel og tøff konkurranse både nasjonalt og ikke minst fra internasjonale leverandører har gjort at vi er nødt til å være i front på effektivitet, sier Lyftingsmo. Fram til det første lakkanlegget ble installert på 60-tallet ble kistene malt med pensel. I dag står det en lakkeringsrobot og gjør alt arbeidet, stilt inn og overvåket av kyndige ansatte. Dette er både rasjonelt, miljøvennlig og ikke minst god helse for de ansatte.

Nødvendige endringer Lyftingsmo og Øystein Skinstad kom inn i Trostrud i starten av 80-tallet. Produksjonen ble flyttet fra Eriksrud i Vestre Toten

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


til Kraby Næringspark i Østre Toten. Fra midt på 80 økte konkurransen, det var fusjoner og turbulens på eiersiden. - På tampen var 80-tallet var det helt nødvendig å foreta strukturelle endringer for å snu den negative trenden. Blant annet solgte vi lamineringsfabrikken. 90-tallet ble preget av rasjonalisering, noe som første til at produktiviteten faktisk var blant de aller beste i Europa, og som igjen gav en sunn økonomi i selskapet, sier Lyftingsmo. Da selskapet hadde 60-årsjubileum i 1996 var han hovedaksjonær sammen med MB Leif J. Bentzen AS, og de produserte 17.000 kister i året. Mesteparten av produksjonen gikk til det norske markedet, men en del ble også eksportert til Tyskland og Island.

Nordisk samarbeid I 2000 kjøpte svenske Fredahl AB akjseposten til MB Leif J. Bentzen i Trostrud AS, og ble med det hovedaksjonær. Fredahl er Sveriges største kisteprodusent og var representert i Norge ved Freno AS som ble stiftet i 1987. I 2006 fusjonerte Freno og Trostrud og fikk navnet Trostrud-Freno AS. Aksjonærer I Trostrud-Freno AS i dag er Fredahl AB, Øystein Skinstad og Ola Lyftingsmo, og Trostrud-Freno er del av et større nordisk konsern.

- Det har vært flere sammenslutninger, og i dag er vi del av et konsern, der Nyarp Holding AB er morselskapet med Fredahl AB, oss og Heilskov AS som datterselskaper på en gren og Rydens AB, Rydens AB Malå og Tommerup AS på den andre. Totalt i konsernet produserer vi om lag 120.000 kister i året for det nordiske markdet, og er vel 200 ansatte, hvorav 21 her på Toten. Det har vært nødvendig med større enheter for å ha styrke til å møte konkurransen fra import utenfra Norden, sier Lyftingsmo, som viser til at det blant annet levere en del polske kister både til Norge, Sverige og Danmark.

Større enheter Fra leverandørsiden har Lyftingsmo også lagt merke til at byråbransjen har hatt de samme endringene. - Hele bransjen har endret seg veldig mye. Fra å være mann- og kone-bedrift og mindre foretak til at det blir sammenslutninger. Folk vil ha mer ordnet fritid. Ikke vakt året rundt. Samtidig ser vi at fra tida da konsulentene hadde personsøker og måtte ringe tilbake, har de i dag hele kontoret på telefonen. Så det har skjedd litt gjennom årene. Da Øystein og jeg begynte, så var det mange byråer, og mange produsenter av kister. Mange på markedet, nå er det færre og større aktører både blant byråene og leverandørene, sier Lyftingsmo.

- Fantastisk bransje å jobbe mot

Trostrud-Freno AS Eies av Fredahl AB (80%), Øystein Skinstad (10%) og Ola Lyftingsmo (10 %). Lokalisert på Lena i Østre Toten. Omsetning: 77,1 millioner (2013) Forventet leveranse 2015: Ca. 31.000 kister, ca. 40% produseres på Toten.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Med større sammenslutninger og økt profesjonalisering både blant byråene og leverandørene er det et naturlig spørsmål om bransjen er preget av menneskelige verdier, eller om det bare er «penga som rår»? - Jeg opplever at det er mindre fokus på penger nå, enn det var for noen år siden. Det har kanskje en sammenheng med at det er færre aktører, og en kombinasjon av flere elementer. Hos oss har vi et fokus på å være konkurransedyktige på service og levering, ikke bare pris. Vi prøver å lage pakker som gjør at det ikke skal være så lett å konkurrere med oss, og ja; å bygge lojalitet er absolutt en viktig faktor, sier Lyftingsmo. Han trives godt etter mange år som leverandør til bransjen, og gleder seg til å treffe kjentfolk fra hele landet når landsmøtet åpner i Stavanger.

Øverst: HERDES: Det går unna med kistemonteringen på Toten, og her er det Kjetil Smedsrud som setter sammen kistelokk og herder limskjøtene.Foto: Tore Huuse Øwre Nederst: ROBOT: Hos Trostrud kom den første maleroboten på 60-tallet. Dagens malerobot er svært avansert og kostnadseffektiv. Samtidig gir det en helsegevinst å ha malingsprosessen i et «lukket rom». Foto: Tore Huuse Øwre I midten: HISTORIE: Det er lenge siden man sto med pensel og malte kistene fra Freno.

- Det er en fantastisk bransje å jobbe i og opp i mot. Det er så mye bra folk. Varme og trivelige folk. Egenskaper som man må ha, i hvertfall bør ha, når man skal være i denne bransjen. Vi sees vel i Stavanger, sier Ola Lyftingsmo med et smil.

25


Uttalelse fra etisk utvalg april 2015

Nøytralitet ved hentinger for politiet Etisk utvalg mottok den 12. desember 2015 en forespørsel fra styret for Virke gravferd om å komme med en uttalelse om nøytralitet ved hentinger for politiet. Saken lå til behandling hos Etisk utvalg i møtet 26. februar 2015.

Styret skriver følgende: «Styret har mottatt e-post fra en medlemsbedrift om retningslinjer og opptreden knyttet til nøytralitet ved bårehentinger for politiet. Det er ingen konkret sak de viser til, men en oppfordring til å se på dagens retningslinjer og eventuelt komme med forslag til endringer i dagens prosedyrer, for å oppnå nøytralitet på disse oppdrag. E-post datert 13. november 2014 fra medlemsbyrå: Bårehenting. I forbindelse med bårehenting iverksatt av politiet lurer vi på om det finnes retningslinjer i forhold til hvordan de som henter skal forholde seg til, og opptre overfor de pårørende. Vi har opplevd at pårørende har fått overlevert brosjyre, eller fått fremsatt direkte forslag til en samtale med det hentende byrået. Vi mener at politihentinger skal være 100 % nøytrale og at de pårørende skal få utlevert fellesbrosjyren, og intet annet, slik at de selv får mulighet til å velge hvilket byrå de ønsker for den videre planleggingen av seremonien. I denne sammenheng mener vi også at hentingen skal foregå med helt nøytral bil og nøytral bekledning slik at ingenting påvirker evt. Avgjørelse i valg av

26

byrå for videre forvaltning av oppgaven. Hva tilsier reglementet? Finnes et slikt? I hvilken grad er byråene informert om dette? Vi vet at dette er en problemstilling som opptar flere byråer i bransjen og vi føler det kan være lurt å se på visse retningslinjer for hentinger, slik at alle byråer stiller likt. Dette er etter vår oppfatning det eneste riktige og akseptable av hensyn til de pårørende. Med vennlig hilsen (to representanter for medlemsbyrået)» Styret diskuterte videre prosedyre på bakgrunn av henvendelsen, og besluttet å oversende saken til Etisk utvalg. 1. Hva betyr nøytralitet i forhold til inngått avtale mellom et byrå og politiet? 2. Hva slags informasjon gis til pårørende når de er til stede ved hentingen. 3. Har politiet egne retningslinjer med hensyn til informasjon de gir pårørende ved slike hentinger? Styret ber Etisk utvalg gjennomgå dagens regler og retningslinjer, og komme med en uttalelse med utgangspunkt i mottatt henvendelse.» Utvalgets mandat og saksbehandling Vi viser til utvalgets vedtekter og anser at det ligger innenfor utvalgets mandat å uttale seg i saken.

buds- og tilbudsspesifikasjoner fra utvalgte politidistrikter, referat fra møte mellom bransjen og et politidistrikt og forskrift om prisopplysning for gravferdstjenester Utdrag fra EFFS (European Federation of Funeral Services) yrkesetiske regler «3. De pårørende står absolutt fritt i sitt valg av begravelsesbyrå.» Utdrag fra Virke gravferds Standard for god gravferdsskikk med vedlegg «§ 8 Markedsføring. 1. Et medlem skal markedsføre sine varer og tjenester på en verdig og tilbakeholdende måte som står i forhold til gravferdsoppdragets spesielle karakter. «8.2. I forhold til institusjoner» «3. Ved distribusjon av brosjyrer til institusjon for utdeling til pårørende, skal det tilstrebes et samarbeid om fellesbrosjyre.» «8.3. Politioppdrag m.m. 1. Hvor medlemmet har oppdrag om kjøring for politi/sykehus skal det ikke foreta seg noe som tar sikte på å skaffe seg gravferdsoppdraget. 2. Ved slike oppdrag anvendes transportbåre og ikke kiste hvis ikke andre, særlige transportkrav gjelder.»

Nøytralitet ved politihentinger Bakgrunn for utvalgets drøfting av nøytralitet ved politihentinger

«Ved dødsfall i institusjoner anbefaler Virke Gravferd følgende fremgangsmåte: 1. En institusjon eller dets personale skal ikke ta initiativ til at et bestemt begravelsesbyrå får tilført gravferdsoppdraget. Dette gjelder også råd og anbefaling med hensyn til valg av byrå.

Nedenfor går vi gjennom relevante utdrag fra EFFS (European Federation of Funeral services) yrkesetiske regler, Virke gravferds Standard for god gravferdsskikk, an-

2. Hvis de pårørende ikke vet hvilket byrå de skal benytte, bør institusjonen vise til en liste over aktuelle byråer i vedkommende by/distrikt.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


3. Bare hvis de pårørende ikke vil foreta sitt valg av byrå ut fra ovennevnte liste og anmoder institusjonen om et råd, kan denne anbefale et bestemt byrå.» Utdrag fra rammeavtalen i anbudsdokumentene til Oslo politidistrikt «4. Leverandøren skal følge de til enhver tid gjeldende lovregler og bestemmelser relevant for utførelsen av oppdraget, samt innhente og opprettholde alle nødvendige tillatelser i forbindelse med oppdraget. Leverandøren skal utføre oppdraget i henhold til anerkjent teknikk og utførelse etter de til enhver tid gjeldende bransjenormer.»

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Utdrag fra kravspesifikasjonen i anbudsdokumentene til Asker og Bærum politidistrikt «6. Tjenestene skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.» Utdrag fra kravspesifikasjonen i anbudsdokumentene til Agder politidistrikt «8. Tjenestene skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.» Utdrag fra kravspesifikasjonen i anbudsdokumentene til Nedre Buskerud politidistrikt «9. Tjenestene skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.»

Utdrag fra kravspesifikasjonen i anbudsdokumentene til Østfold politidistrikt «9. Tjenestene skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.» Utdrag fra kravspesifikasjonen i tilbudsdokumentene til Salten politidistrikt Etiske krav utover tekniske krav er ikke nevnt i kravspesifikasjonen fra Salten politidistrikt. Utdrag fra referat fra møte mellom Virke gravferd, hentebyrå og Rogaland politidistrikt «Noen av enkeltepisodene i avsnittet over har handlet om pårørende fikk sin rett til å velge begravelsesbyrå. Uten å behøve å

27


Uttalelse fra etisk utvalg april 2015 bruke mer tid på gammel historie er alle parter fullt enige om at pårørende selv skal velge sitt oppdragsbyrå. I tilfeller hvor hentebyrå kommer i kontakt med pårørende ved henting er det enighet om at informasjonen skal være at henteoppdraget er på oppdrag fra politiet, og at pårørende fritt kan velge begravelsesbyrå til gravferdsoppdraget. Politiet informerer på samme måte.» Utdrag fra Forskrift om prisopplysning for varer og tjenester «§ 15. Prisopplysninger for gravferdstjenester. Et gravferdsbyrå skal ha skriftlige prisopplysninger til utdeling. Prisopplysningene skal tilbys en forbruker uoppfordret ved første gangs henvendelse eller konsultasjon.» Utvalgets oppsummering om nøytralitet ved hentinger for politiet Bransjens etiske regler fremhever med all mulig tydelighet at pårørende skal stå absolutt fritt i sitt valg av begravelsesbyrå. All markedsføring skal skje på en verdig og tilbakeholden måte. Det skal tas hensyn til gravferdsoppdragets spesielle karakter. I forhold til institusjoner oppfordres byråene til et samarbeid om «fellesbrosjyre» i motsetning til byråenes eget materiell. På oppdrag for politiet eller sykehus skal ikke byrået foreta seg noe med sikte på å skaffe seg gravferdsoppdraget. Man skal hente avdøde på båre og ikke i kiste. Kun når transporten er av en slik art at det stilles krav til bruk av kiste, skal kiste benyttes. En institusjon skal ikke velge byrå for pårørende og så langt det er mulig unngå å anbefale et bestemt begravelsesbyrå. Dersom pårørende er usikre bør institusjonen vise til en oversikt over aktuelle begravelsesbyråer. Dersom pårørende fortsatt ikke vil velge og anmoder institusjonen om et råd, kan denne anbefale et bestemt byrå. En rekke politidistrikt har lagt hentingene ut på anbud. I de anbudene vi har sett på stilles det krav om at oppdraget skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte. Et av distriktene henviser også gravferdsbransjens etiske normer på området. I

28

anbudsdokumentene må byrået beskrive på hvilken måte og etter hvilke normer kravene skal oppfylles. Noen politidistrikter har lagt ut en tilbudsforespørsel og i det eksempelet vi har sett på stilles ingen etiske krav utover kravene til den tekniske gjennomføringen av oppdraget. I Rogaland har det vært en konkret gjennomgang av informasjonspraksis ved politihentinger. Dersom hentebyrået kommer i kontakt med pårørende så skal det informere om at hentingen skjer på oppdrag fra politiet og at pårørende står fritt i sitt valg av begravelsesbyrå. Politiet skal gi tilsvarende informasjon. Ved første kontakt eller konsultasjon er byråene pålagt å uoppfordret opplyse om priser ved gravferd. Utvalgets drøfting om nøytralitet ved hentinger for politiet Det er i tråd med bestemmelser om fri konkurranse og regler for offentlige anbud og tilbud at myndighetene oppfordrer til konkurranse i hentemarkedet. Det er også legitimt at enkeltbyråer deltar i denne konkurransen og søker å levere effektive og gode løsninger til det offentlige. Slik fremmes produktiviteten og konkurransen i et marked. I et velregulert samfunn finnes det bestemmelser som skal beskytte forbrukeren. Disse er gitt i lov og forskrifter og beskrevet i etiske standarder og normer. All virksomhet må skje i tråd med og innenfor hva som er definert som rett handlemåte i et gitt marked. Bransjens etiske bestemmelser fremhever med all mulig tydelighet at pårørende skal stå absolutt fritt i sitt valg av begravelsesbyrå, når det gjelder kjøp av de gravferdstjenestene, som de selv skal betale for. For å ivareta pårørendes rettigheter og sårbare posisjon skal byråene opptre med fintfølelse og tilbakeholdenhet på et hentested. Byrået skal ikke foreta seg noe for å tilegne seg gravferdsoppdraget. Dersom pårørende kommer i kontakt med pårørende skal de informere om at

hentingen skjer på oppdrag fra politiet og at pårørende står fritt til å velge begravelsesbyrå. Tilsvarende informasjon skal gis av politiet. Helseinstitusjonene skal ikke markedsføre spesifikke begravelsesbyråer og oppfordres til å benytte fellesbrosjyrer når pårørende skal gis informasjon om gravferd. Enkelte lokallag i Virke gravferd har utarbeidet slike fellesbrosjyrer, mens andre ikke har det. Virke gravferd har ingen generell versjon av fellesbrosjyren, til bruk i de områder der lokallagene ikke har utarbeidet dette. Kun i særskilte tilfeller og på anmodning fra pårørende kan de gi råd ved valg av byrå. Det er ikke utarbeidet tilsvarende regler for politiet. I de anbuds- og tilbudsutlysningene utvalget har sett på er temaet om etisk fremferd berørt i ulik grad. Ingen av utlysningene gir en konkret beskrivelse av hva som er ønsket eller uønsket fremferd. For å sikre pårørende rettigheter har myndighetene pålagt byråene å uoppfordret informere om priser ved bestilling av gravferd. Utvalget mener at pårørende er i en tilsvarende sårbar situasjon rett etter et dødsfall og at det kan være behov for at pårørende uoppfordret får informasjon om at hentingen skjer på oppdrag for politiet og at pårørende står fritt til å velge begravelsesbyrå Det stilles ingen krav til bruk av byrånøytrale klær eller byrånøytrale biler ved hentinger for politiet. I et fritt marked med fri konkurranse er det naturlig at byråene viser sin identitet. Nøytrale klær og nøytrale biler vil være forbundet med ekstra kostander og kan i ytterste konsekvens forhindre flere byråer fra å kunne være med på en anbudsrunde, særlig i distriktene med få politioppdrag. På mange steder vil man kjenne de lokale aktørene fra før og bare det å presentere seg med navn vil kunne by på problemer da det samme navnet ofte er synonymt med byrånavnet. Det er utvalgets oppfatning at det er aktørenes atferd og informasjon som er i søkelyset. Det er her problemene oppstår og kan løses.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Videre er det utvalgets oppfatning av at bransjens etiske regler og standarden for god gravferdsskikk i essens definerer rammene for hva som er forsvarlig etisk atferd på oppdrag for politiet. Utvalgets konklusjon om nøytralitet ved hentinger for politiet Nøytralitet i forhold til inngått avtale mellom et byrå og politiet betyr at politiet og hentebyrået skal informere pårørende om at henteoppdraget skjer på vegne av politiet og at pårørende står absolutt fritt i sitt valg av begravelsesbyrå. På lik linje med bestemmelsene i prisopplysningsforskriften kan det argumenteres for at informasjonen om at hentingen skjer på vegne av politiet og at pårørende står fritt til å velge begravelsesbyrå bør gis uoppfordret dersom byrået kommer i kontakt med pårørende på hentestedet. Eventuelt materiell som skal deles ut skal inneholde informasjon om at hentingen skjer på oppdrag for politiet og pårørendes frie valg av begravelsesbyrå. Materiellet skal så langt mulig være en fellesbrosjyre. Utfordringer er at det ikke er utarbeidet en slik fellesbrosjyre alle steder i landet og at det ikke finnes en generell versjon, utarbeidet av Virke Gravferd sentralt. Så langt utvalget har brakt i erfaring så har ikke politiet i Norge egne retningslinjer med hensyn til den informasjonen som skal gis til pårørende ved slike hentinger. Utvalgets konklusjon med utgangspunkt i mottatt henvendelse Utvalget mener at bransjens etiske regler og standarden for god gravferdsskikk i essens angir hva som er etisk forsvarlig atferd ved hentinger for politiet. Disse bør være godt kjent av byråene med medlemskap i Virke gravferd. Utvalget er usikre på hvor godt kjent disse føringene er for ikke-medlemsbyråer og for politidistriktene. Det er utvalgets oppfatning at et mer spesifikt regelsett for politihentinger ville gjort det enda enklere for byråene å opptre korrekt. Det ville også gitt politiet mulighet til å stille konkrete krav og gjøre det enklere å håndtere avvik. Utvalget mener at hentebyrået ikke trenger å skjule sin identitet ved å gå i byrånøytrale klær eller kjøre en umerket bil. Dersom byråets brosjyre eller annet materiell tilbys uten pårørendes anmodning og dette ikke inneholder informasjon om at henteoppdraget skjer på vegne av politiet og at pårørende står fritt til å velge begravelsesbyrå, er dette et brudd på bransjens etiske regler og standarden for god gravferdsskikk. Dersom forslaget til en samtale med byrået skjer uten pårørendes anmodning og uten å informere om at hentingen skjer på oppdrag fra politiet og at pårørende står fritt til å velge begravelsesbyrå, er dette et brudd på bransjens etiske regler og standarden for god gravferdsskikk.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

29


SMÅSTOFF

MEDALJEN FOR LANG OG TRO TJENESTE Det Kongelige Selskap for Norges Vel har tildelt LARS OLUFSEN medaljen for lang og tro tjeneste. Lars ble ansatt i Wang Nordstrand Begravelsesbyrå 1. mars 1985. Det er 30 år i tjeneste som gravferdskonsulent for vårt selskap. Lars er fremdeles 100 % yrkesaktiv og mange har mye og takke han for. Vi er takknemlige for det arbeid Lars til daglig gjør og mange kollegaer og samarbeidspartnere hyller han på denne dagen og gratulerer han med utmerkelsen. Harald Schee

50 ÅR I JØLSTAD BEGRAVELSESBYRÅ Knut Martin Mikalsen var 17 år gammel da han begynte i Jølstad den 1. juni 1965. Som mange andre i byrået og bransjen er han motorfrelst og har i mange år hatt ansvaret for garasjeanlegget på Grefsen og bilparken i Oslo. Allerede i 2006 ble Knut Martin tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv for lang og tro tjeneste i byrået. I tillegg til å være en kompetent og rutinert gravferdskonsulent, har Knut Martin et engasjement i jobben som er minst like sterkt i dag som for 50 år siden. Å møte på byrået kl. 08.00 om morgenen og få beskjed om en vannlekkasje på toalettet, er noe man må regne med som leder av et begravelsesbyrå. Å få en sånn beskjed av Knut Martin, samtidig som han informerer om at han allerede har fått en rørlegger til å fikse det, kan andre ledere bare misunne meg. I Jølstad har vi fire karaktertrekk som skal prege oss som enkeltindivider og som begravelsesbyrå. Dette er å være varm, fargerik, reflektert og allsidig. Dette er en god beskrivelse av Knut Martin. Så vi peker bare på ham når vi skal minne hverandre om hvordan vi bør fremstå. Knut Martin fyller 67 år i år og trapper noe ned, men slutte – neida! Sluttdatoen er ikke satt og Mikke jobber videre. På vegne av alle Jølstadianere gratulerer vi Knut Martin med dagen.

Jarle Skjennum, Byråleder Oslo

I MORMORS HAGE På hagemessa på Lillestrøm i april hadde Karl-Rune Nilsen fra Hageland Bryn Bærum en stor stand, og et av innslagene var å lage et seremonirom hvor han ønsket å pynte til en hageglad person. Han hadde et samarbeid med Jølstad i Sandvika, og de stilte med kiste og med levende musikk på utstillingen ved byråleder Eli Marie Riefling Ree. Innslaget vakte oppmerksomhet, respekt og mange positive tilbakemeldinger fra publikum. Flott initiativ!

30

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


EN STOR TAKK TIL HARALD SCHEE!

Kristin Lian, Ann-Christin og Harald Schee på årsmøtet i Oslo & omegn 2015.

Vi i Virke gravferd Oslo og omegn takker Harald av som leder i lokalavdelingen vår etter en mannsalder med aktiv innsats lokalt. Det er selvvalgt at Harald går av og vi skulle gjerne fortsatt ha hatt han med videre. Harald har utrolig mye kunnskap og historie, han har delt raust av sine erfaringer og formidlet mye humor og varme. Som vi sier i vår bransje: Han vil bli «dypt savnet». På vegne av alle i Virke Gravferd Oslo & omegn Kristin Lian, nyvalgt styreleder

NYTT MEDLEM  JEVNAKER BEGRAVELSESBYRÅ Wangsvegen 6, 3520 Jevnaker Avdeling under Hønefoss Begravelsesbyrå – Sukken AS Daglig leder Anne Sukken

GRAVFERDSNYTT  FÅ BLADET RETT HJEM? Alle ansatte i medlemsbyråer i Virke Gravferd kan kostnadsfritt få tilsendt bransjebladet. Send en e-post til gh@virke.no med navn, adresse og hvilket byrå vedkommende er ansatt i. Husk å melde adresseendringer!

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

31


32

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


1965–2015

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

33


BFN

Opprinnelsen og historien For å samle historien om Begravelsesbyråenes Forening Norge (BFN) har vi børstet støv av de historiske kildene vi har tilgang til. Det er boken til Magne Schee, «BFN – De første 45 år» og bransjebladet BFNNytt som kom ut første gang i 1976.

B

oken til Magne Schee beskriver historien tilbake fra 1926, den gang de etablerte Begravelsesbyråenes Forening Oslo, som ble forløperen til landsforeningen.

Konstituering av BFN som landsforening Der det hele startet I 1926 var noen representanter fra begravelsesbyråene i Oslo samlet hos Tarald Severin Jacobsen i Oslo. Der ble det besluttet å søke om å få nedsatt prisene på alt verkstedsarbeide med ca. 20%.! Forhandlinger ble gjort med «Ligkistearbeidernes forening». Resultatet ble 10% reduksjon i prisene. Etter hvert vokste behovet for å etablere en forening som kunne representere sine medlemmer i tilsvarende forhandlinger, og 22.9 i 1926 ble vedtekter etablert og BFN-Oslo så dagens lys. Arbeidet som ble lagt ned av Oslo-foreningen opp gjennom årene ble gjort kjent for begravelsesbyråer også utenfor Osloregionen, og det vokste frem et ønske om å gjøre foreningen til en landsforening. Det ble besluttet å innkalle til et møte om dette, og tilstede på konstitueringen av landsforeningen 6.mars 1965 var følgende personer: Fra Oslo: Thorbjørn Sigurd Jacobsen, A. Strøm sen og Arne H. Strøm jr., fru Vestbye og fru Nordbye, fru Tjomsland, Knut Mørstad, Odd B. Jølstad sen. og Borgar Jølstad jr.,

34

fru Strand, Arne Ardal, Magne Schee og Karsten Hofstad. Begravelsesbyråene utenfor Oslo var representert ved: Leif Bentzen fra Moss, Randi-Åse og Per Firing fra Tønsberg, Bjarne Halvorsen fra Sandvika, Leo Hviding fra Stavanger, Per Jacobsen fra Hamar, Ingemar Kvam fra Trondheim, Hans Kvålseth fra Notodden, Oscar Moen fra Lillehammer, Anders Mordal fra Molde, Knut Skinnemoen fra Drammen, Johs. Skuterud fra Ski, Harald Trosterud fra Vestre Toten og fru S. Wollmann fra Kirkenes.

1965: Thorbjørn S. Jacobsen, Oslo 1965–1967 Knut Mørstad , Oslo (Thorèn Begravelsesbyrå i Oslo) 1967–1968 Knut Skinnemoen, Drammen 1968–1972 Arne H. Strøm jr., Oslo 1972–1975 Jørgen A. Dammen, Oslo 1975–1979 Hans Levinsen, Oslo 1979–1983

Totalt var det altså 23 personer til stede, og i referatene fra den gang var det ikke vanlig å sette fornavn i protokollen, men vi har funnet nesten alle!

Knut Firing 1983–1987

Fra denne begynnelse skal vi oppsummere og gjengi hovedtrekkene i det som er blitt BFN sin historie helt frem til dagens Virke Gravferd.

Odd Abbedissen 1991–1991

Styreledere i BFN fra 1965 til 2015 Vi vil presentere alle som har vært styreledere i vår forening fra staren og frem til jubileumsåret. Flere av disse er omtalt opp gjennom årene i BFN-Nytt, og derfor har vi også satt inn disse artiklene, slik at dagens gravferdskonsulenter får et lite inntrykk av hvilke personer som har vært med å prege historien.

Hans Gunnar Løken 1987–1991

Tore Brenno 1991–1993 Carsten M. Pedersen 1993–1995 Johannes Teigland 1995–1999 Harald Schee 1999–2001 Gunnar Hammersmark 2001–2005 Berit S. Hanssen 2005–2011 Per Firing 2011–2015

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Rådet for gravferdsbransjen (Etter fusjonen med HSH 1.1.2002) Første styreleder i dette rådet var: Stein Tennebø 2003-2008 Morten H. Samuelsen 2008–2010 1.juli 2010 fullførte BFN og HSH fusjonen, og som følge av dette ble de to styrene slått sammen til Styret for gravferd. Sekretariat i BFN/Virke Gravferd Etter at BFN så dagens lys i 1965 ble foreningen drevet av et aktiv styre, men hadde ikke eget sekretariat. Det vil si de ikke hadde eget lønnet sekretariat! Magne Schee tok denne oppgaven og gjorde en formidabel jobb! Nevnes skal også Johs. Skuterud som også bidro i dette arbeidet. I 1975 besluttet generalforsamlingen i Trondheim at foreningen trengte et eget sekretariat, og advokat Øivind Horn ble kontaktet. På denne tiden var det vanlig at advokatkontor tok hånd om sekretariatsoppgaver, og perioden fra 1975 til 1990 ble en viktig tid for utviklingen av bransjeforeningen, bransjestandard ble innført, klagenemnda for gravferdstjenester ble etablert, kisteavgift og videreutvikling av opplæringen gjennom BFN-skolen. Øyvind Hofstad var også en sentral skikkelse i denne perioden. En annen person som bransjen lærte å sette stor pris på var Liv Aardal som var sekretær på advokatkontoret.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Sekretariatet fikk ny adresse i 1991, Ole Deviksvei 4, på Helsfyr i Oslo. I starten var Øivind Sanden alene i sekretariatet, men i 1992 ble Ragnhild Kristiansen ansatt som sekretær i BFN.

Det er interessant å lese de

I 1995 ble Sverre Bjønnes ny direktør i BFN, og helt frem til 2002 holdt foreningen til i de samme lokalene. Som en følge av fusjonen mellom BFN og HSH ble sekretariatet flyttet til Solli plass, og med unntak av en oppussingsperiode hvor HSH måtte ut av lokalene (Til Ullern) har dette vært vårt sekretariat.

4. desember 1927:

Øivind Horn 1975–1990 Øivind Sanden 1990–1995 Sverre Bjønnes 1995–2010 Ragnhild Kristiansen 1992–2010 Gunnar Hammersmark 2010–

gamle protokoller, og som en kuriositet kan nevnes en av saken på styremøte

Foreslå felles betegnelser på kistene: Kiste no1. Den nuværende fattigkiste med en reisning Kiste no2. Fattigkiste med to reisninger Kiste no3. Simpel tysk kiste Kiste no4. Middels tysk kiste Kiste no5. Fin tysk kiste Kiste no6. Ekefinert kiste Kiste no7. Eketreskiste

Det er sikkert enighet i dag om at dagens kistebenevnelser er en bedre løsning!

35


STYRELEDERE GJENNOM 50 ÅR

Torbjørn .S Jacobsen Styreleder 1965–1967

36

Knut Mørstad 1967–1968

Knut Skinnemoen 1968–1972

Arne H. Strøm 1972-1975

Jørgen A. Dammen 1975–1979

Hans Levinsen 1979–1983

Knut Firing 1983–1987

Hans Gunnar Løken 1987-1991

Odd Abbedissen 1991

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Tore Brenno 1991-1993

Carsten M. Pedersen 1993-1995

Johannes Teigland 1995–1999

Gunnar Hammersmark 2001-2005

Berit Stangeland Hanssen 2005-2011

Per Firing 2011-2015

Harald Schee 1999–2001

Rådet for gravferdsbransjen

Stein Tennebø 2003–2008

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Morten Samuelsen 2008–2010

37


SEKRETARIATETS HISTORIE

Magne Schee ser tilbake på 4520 timer! Magne Schee kom inn i bransjen i 1951, da familien kjøpte Wangs Begravelses Bureau. Torstein Schee var eier av Nordstrand Begravelsesbyrå da han i 1952 mottok valg som sekretær i Begravelsesbyråenes Forening på betingelse av at hans sønn,

38

Magne Schee, kunne være den utøvende sekretær. Han var fungerende sekretær i det styret som i 1954 første gang vedtok å utforme innbydelse til dannelsen av De Norske Begravelses- og Kremasjonsbyråers Forbund. Han var med fra begynnelsen og fortsatte som innvalgt sekretær i de følgende styrer som behandlet landsforeningssaken, og da BFN ble etablert i 1965 fortsatte Magne Schee som sekretær i 10 år.

I et intervju med BFN-nytt i 1990 ble han spurt om hvor mange timer han hadde lagt ned i foreningsarbeid. Som den ryddige personen han var hadde han full oversikt på dette, og i de ti årene han var sekretær for BFN arbeidet han 300 timer årlig, i tillegg til arbeidet i lokalavdelingen i Oslo. Til sammen utgjorde dette 4520 timer, eller nærmere 2 ½ årsverk!

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


FRA BFN-NYTT NR. 2 2012

Styrte gjennom urolige tider 70-tallet var en forandringens tid for BFN. Advokat Øivind Horn ble hentet inn for å lede sekretariatet og ble der i 15 år. TEKST OG FOTO: FRØY LODE WIIG

H

istorien om BFN kan fortelles på mange måter. Ingen vil komme utenom ildsjelene Arne Strøm og Magne Schee som etablerte BFN i Oslo 6. mars 1965. Med iherdig innsats og stor entusiasme bygget de opp en landsdekkende bransjeorganisasjon med kvalitetskrav og faglig ekspertise. Herrene Strøm og Schee fortjener all heder og ære de kan få. Én forteller vil kanskje nøye seg med denne suksesshistorien, mens andre historikere vil påpeke at bildet ikke var rosenrødt alltid. Ett tiår etter oppstart led BFN av voksesmerter, og det var en del uro i organisasjonen. Sterke personligheter hadde klare – og av og til motstridende – meninger om bransjespørsmål. I 1975 fant det nye styret i BFN ut at de trengte hjelp utenfra. Slik kom advokat Øivind Horn inn i organisasjon.

ingen erfaring fra gravferdsbransjen, men bransjeorganisasjoner var han kjent med. På den tiden var det relativt vanlig at advokatforretninger tok seg av sekretariatsoppgaver og bokholderi for ulike organisasjoner. Horn hadde selv arbeidet for Kjøttbransjens Landsforbund, og mange av tiltakene som etter hvert skulle iverksettes i BFN var resultat av Horns erfaring derfra. - Jeg fikk umiddelbart et positivt inntrykk av bransjen og ble veldig godt mottatt. Gravferdsbransjen er befolket av virkelig flotte folk. Mange føler nok et slags kall, de har en viktig oppgave som de tar ytterst alvorlig. Byrået har ofte vært i familien i generasjoner, og det er en yrkesstolthet jeg sjelden har møtt andre steder, mener Horn. Han oppdaget raskt at gravferdsfolket har én altomfattende, felles interesse.

- Alle er helt bilgale. Jeg husker vi var på studietur til Paris, hvor vi var innom en bilmesse. Det var nesten umulig å få dem ut derfra, smiler Horn.

Forsoning Advokaten fikk rollen som sekretariatsleder, en stilling han skulle ha i femten år, frem til 1990. Tidligere hadde BFN stort sett blitt drevet av tillitsvalgte idealister, nå ble organisasjonen profesjonalisert. Fortsatt mente markante skikkelser i bransjen mangt om hva BFN burde være. - Vi hadde sterke, engasjerte og kunnskapsrike personer i styret, påpeker Horn. Foruten A. Jørgen Dammen nevner han Knut Sletsjøe, Tønnes Samdal, Borgar Jølstad, Knut Svanholm, Jann Andås og Johs.

- Min første og viktigste oppgave var å avlaste styret og øke aktiviteten. Det var nok en fordel at jeg kom utenfra, forteller Horn da BFN møter den nå pensjonerte advokaten i hans kunstbehengte hjem på Kringsjå i Oslo.

Bilglad bransje Horn antar at det var BFNs daværende formann, A. Jørgen Dammen, som kom på å søke ekstern hjelp. Advokat Horn hadde

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

39


SEKRETARIATETS HISTORIE - Virkes formål er å jobbe for sine medlemsorganisasjoner, stor som liten. Virke har all nødvendig faglig kompetanse.

Kulturformidler Selv hadde Horn sin siste arbeidsdag som advokat for to år siden fordi han «var mer interessert i kunst og kultur enn jus». I dag driver han formidlingsvirksomhet innen kunst og litteratur. Også BFNs medlemmer har hatt glede av Horns kulturkunnskaper: Han har guidet BFN gjennom kunstmuseer i Paris. Horn har en spesiell forkjærlighet for de store norske forfatterne og mener Henrik Ibsen bare blir mer og mer imponerende jo mer han leses. I sommer skal Horn blant annet holde et foredrag om Ibsen og Bjørnsons kvinner. - Det er «Se og Hør»-foredraget mitt, humrer han. Sport, derimot, har den tidligere sekretariatslederen lite til overs for. - Jeg sier som Arnulf Øverland: Den eneste sporten jeg bedriver er å hoppe over sportsidene i avisene.

Skuterud som toneangivende i organisasjonen på 70- og 80-tallet. - Det var en del motsetninger i BFN da jeg kom inn, men jeg fikk heldigvis straks respekt fra «opposisjonen.» Jeg syntes det var viktig å gi dem styre- og komitéoppgaver, og de tok utfordringen, forteller Horn. Han berømmer særlig Knut Firing og Hans Levinsen for å ha bidratt sterkt til å forsone frontene og skape samhold.

Organisasjonsutvikling Horn anslår at han brukte rundt halvparten av arbeidstiden sin på BFN-relaterte saker. Og det var ikke lite som ble gjort i løpet av Horns 15 år ved roret. Det ble slutt på årlige landsmøter. I stedet ble det arrangert fagmøter og landsmøter annethvert år. Kontrollkomitéen ble etablert og bransjestandarden ble utviklet. - For å sikre bransjens renommé i befolkningen er det viktig at enkeltbedrifter i bransjen holder høy standard, påpeker advokaten, som er sikker på at dette arbeidet har fortsatt i de senere år. Horn var også en pådriver for å etablere Klagenemnda for gravferdstjenester. Andre viktige saker i Horns virketid var innføring av kisteavgiften, og, ikke minst, videreutvikle opplæringen gjennom BFN-skolen.

Viktig fusjon Som sekretariatsleder arbeidet Horn stort sett alene sammen med den dyktige og populære sekretæren Liv Aardal. Derfor er han positiv til den forestående fusjonen mellom BFN og Virke. - Virke har betydelig innflytelse og god kontakt med myndighetene. Det er en ubestridt fordel. For BFNs ledelse blir fusjonen viktig. Å kunne samarbeide med kollegaer som driver organisasjoner og foreninger av lignende art er svært nyttig. Da kan man lære av hverandre., mener advokaten. Horn er ikke bekymret for at en liten organisasjon som BFN vil forsvinne i mengden.

40

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Pågangsmot og spenning foran BFN-engasjement

INTERVJU MED ØIVIND SANDEN , NR. 4.1990 ØYVIND HOFSTAD

BFN er i ferd med å få et nytt sekretariat. Øivind Horn har som kjent varslet at han føler at tiden er inne til at andre må ta over. Det viser seg at interessen for stillingen som ble utlyst i mai var stor idet mange godt kvalifiserte søkere meldte seg. Det var ingen enkel oppgave for styret å velge ny sekretariatsleder, men spenningen er nå utløst idet valget er tatt og kandidaten har akseptert. Den nye sekretariatsleder for BFN heter Øivind (selvfølgelig) Sanden. Så blir det fortsatt spørsmål etter Øivind – det gjør kanskje omstillingen lettere? Hvem er han? Vi får en ung sekretariatsleder, 38 år, men med mange verv og variert erfaring bak seg. Han er gift og har to døtre (10 og 8 år gamle). Øivind Sanden er metodistprest og ansatt som hovedprest i Centralkirken i Oslo. I manges bevissthet er Centralkirken selve «domkirken» for metodistene, så det er ikke langt fra at vi har fått en domprost i vår tjeneste. Han har solid utdannelse som rommer mer enn teologi, blant annet «Ledelse i offentlig virksomhet» ved NKS-høgskolen som er et omfangsrikt studium med stor tyngde. Dessuten er han EDB-interessert og har eget EDB-utstyr som kontoret kan dra nytte av.

Hvorfor denne stillingen?

BFN-Nytt: Har du noen vyer? «Ikke ennå. Jeg kjenner såpass lite til bransjen ennå, så den første tiden vil jeg benytte til å lytte. Jeg vil spille sammen med de demokratisk valgte organer i BFN. De må foreta veivalg, men jeg ønsker å bistå med kreativitet og impulser i en dialog.»

fordi den gir muligheter til å jobbe med områder han liker og synes er spennende, som for eksempel noe han har drevet med hele sitt voksne liv relatert til mennesker og organisasjonsarbeid; få mennesker til å arbeide mot samme mål. Dessuten er han opptatt av å finne kreative løsninger, skriving, tilrettelegge seminarer og lignende oppgaver.

Det sier seg selv at Øivind er spesielt opptatt av etikk i forretningslivet. «Samfunnet i 90-årene vil være opptatt av verdier. Dette vil ikke bare være et randfenomen, noe de befatter seg med når de ikke har annet å gjøre. Det blir aldri så dårlige tider at ikke de beste klarer seg godt. Det går ikke på å være størst, men å være dyktig. Da er det verdisystem som ligger i bunnen på bedriften som kjølen på en skute.»

«Dette er en bransje det er trivelig å være sammen med og hvor det er en høy grad av seriøsitet. Det er en bransje der jeg ønsker å støtte og være med i utviklingen.»

Øivind ønsker en organisasjon som er tjenlig for byråene og til hjelp for bransjen. Spesielt ønsker han å arbeide med en stadig kompetanseheving i bransjen.

Hva kan vi vente oss av den nye sekretariatsleder?

Sekretariatet får ny kontoradresse, hvor vites ennå ikke. Personalet ved advokat Øivind Horns kontor forlater sekretariatet sammen med lederskiftet, likeså Øyvind Hofstad som har arbeidet èn dag i uken ved sekretariatet. Den nye lederstillingen blir heltids og representerer således en utvidelse av sekretariatet. Øivind Sandens ønske er å knytte til seg et kontorfelleskap der det er mulig å kjøpe enkelttjenester som skriving, regnskaps og annet, men også tilby tjenester som BFN kan tjene på.

BFN-Nytt: Du vil oppleve samfunnet fra innsiden, vil det si et kortvarig engasjement? «Jeg har ingen retrettplaner, dette er et endelig oppbrudd. Jeg har sagt til BFNs hovedstyre at dette i utgangspunktet ikke er noe korttidsengasjement, jeg ønsker å gjøre en jobb. På den annen side regner jeg ikke med å bli pensjonert herfra.»

Øivind tiltrer 1.november i år (1990 red. anm.) med to virkedager i uken. Fra nyttår vil han være i full stilling.

Et spørsmål vi ikke kommer utenom er: Hva får en prest til å bryte over tvert og velge en slik stilling? Hans svar er kontant: « Jeg er kommet til et punkt i livet der jeg har behov for å prøve noe annet.» Han har vært prest i 14 år og ønsker å oppleve samfunnet fra en annen synsvinkel.»Prestetiden har vært spennende og utfordrende, men et intenst liv med mange slitasjefaktorer. Det finnes også mer personlige årsaker.»

«Jeg tar et stort skritt, større enn det som er vanlig. Men jeg gleder meg veldig til å ta fatt…,» sier Øivind Sanden som avslutningsreplikk. Særlig gleder han seg til å komme rundt til lokalavdelingene å hilse på, lytte og å fange opp signaler. Noen og enhver må belage seg på besøk. Ta vel imot han- det vil bli et berikende innslag i en travel dag.

Vi forstår at BFN-jobben var fristende

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

41


SEKRETARIATETS HISTORIE

En bransjedirektør mønstrer av Med dette er en 14 års epoke i gravferdsbransjen avsluttet for meg. En felles seilas gjennom vekslende vær og vind, med gleder og utfordringer, men hvor har det brakt oss? Har gravferdsbransjen kommet dit det satte seg som mål eller delmål.

VI GJENGIR HER DELER AV ARTIKKELEN SOM SVERRE BJØNNES HADDE I BFN-NYTT I 2009

D

a jeg begynte i BFN i januar i 1996,

Men hvor langt har vi faktisk kommet i bran-

frigjort mer energi til positivt og konkret arbeid

overtok jeg etter en direktør med

sjen? Hva har skjedd i løpet av disse 14 årene?

for bransjen.

predikantutdannelse, en som var vant til

Fra det ene året til det andre, kanskje relativt

å ”lede sin hjord” også i gravferdssammenheng.

lite. Men samlet over tid, har det skjedd mye.

Jeg kom med en ikke-teologisk bakgrunn og

Bransjen har modnet. Den er blitt mer profesjo-

en helt annen stil. Uten tidligere erfaring fra

nell i begrepets positive forstand. Den har en

bransjen, men fra andre organisasjoner, har jeg

kollegialitet som forbauser og imponerer mange.

forsøkt å være lyttende – observerende – og

Ikke minst KRIPOS og Direktoratet for sivil be-

latt de tillitsvalgte styrene få gjøre mer av

redskap i våres da de hørte hva vi som bransje

nettopp det de var valgt til, nemlig å styre. Ikke

kan ”stable på bena” av samarbeid og materiell

at jeg bare har sittet som en nikkedukke, jeg har

på tvers av vanlig konkurransebarrierer og

båret frem og fightet for mine meninger, til dels

landegrenser når situasjonen krever det. Og slik

sterke meninger, på styremøtene. Men kursen og

bistand ytes faktisk ikke så sjelden, altså også

utviklingen har styret i hovedsak selv staket ut.

ved de små, mer ”daglige” og ikke bare ved de

Riktignok skal man ikke undervurdere påvirk-

større katastrofene. For ledetråden for bransjen

ningen av den som til enhver tid er pennefører.

er ikke bare en tom floskel, men et selvpålagt

Ved å utforme både selve dagsorden og måten

krav om at de pårørende må betjenes til en hver

de enkelte saker blir presentert på – for ikke å

av døgnets tider, alle dager i året - og betjenes

Gjennom alle disse 14 årene i bransjen har jeg

snakke om referatene – utøves det bevisst eller

med respekt og verdighet. Dette gjennomsyrer

hatt én solid og nøktern forankring i arbeidet, og

ubevisst mye påvirkning.

også den moderniseringen bransjen gjennomgår.

det er Ragnhild. Visst har det innimellom kunnet

Enkelte har kanskje til tider savnet en sterkere

Bransjen har åpnet seg. Den har aktiv og hyppig

direktør som kunne valse opp med både skatte-

kontakt med utlandet og utenlandske kolleger.

og tollmyndigheter, for ikke å snakke om alle

En ikke uventet utvikling med tanke på den

disse hersens konkurrentene som til tider dukket

voksende reisevirksomheten som følge av både

opp i de ”idylliske små bygdesamfunnene”. En

forretnings-, studie- og feriereiser i økende, glo-

sånn litt ”Store Far” som et medlem humoristisk

bal sammenheng. Da må man lære seg å mestre

uttrykte det. Klart at man alltid kan gjøre mer

nye situasjoner både seremonielt og teknisk. Og

– det gjelder vel i nesten alle livets situasjoner.

det må gå fort og det må skje riktig – til tross for

På den annen side slutter jeg ikke å forundre

at verken myndigheter eller internasjonale lov-

meg over hvor ”kreative” mange i bransjen kan

regler selv helt greier å følge med i tiden! Da er

være til å finne ”lure” løsninger på en del ting.

det greit å ha kollektive påvirkningsmuligheter

Og så bli veldig forundret over at omgivelsene

gjennom vårt nordiske, europeiske og verdens-

reagerer eller tar aksjon. Temaet ”bil” har jo vært

omspennende søsterorganisasjoner som Nordisk

Men her går nå bondegutten fra Andebu i

en skikkelig gjenganger opp gjennom alle år.

Forum, EFFS, og FIAT/IFTA. Her hjemme får vi

Vestfold – etter skolegang i England, studier i

Her bobler følelser og sterke synspunkter opp i

slite litt mer alene med våre egne myndigheter.

Tyskland, yrkeserfaring fra Frankrike og 36 år

mang en rolig og sindig byråeier. - Hvor mange

Men her har vi nå heldigvis en ny og sterk alliert

yrkeserfaring fra forskjellig organisasjoner – på

av dere var det som fikk høyere puls nå?

gjennom fusjonen inn i HSH.

Som bransje imidlertid, ønsker dere egentlig

Når det gjelder selve gjennomføringen fusjonen

ryddige og ordentlige forhold. Forutsigbarhet.

med HSH har den i praksis tatt alt for lang tid.

Og med et meget solid, etisk grunnlag i alt dere

Men ansvaret for det får vi legge på oss selv, for

gjør. Og her tar jeg virkelig av meg hatten for

HSH har stått åpne for oss hele tiden, mens det

dere! Jeg har sagt det utallige ganger både

er vi som har hatt vansker med å slippe gamle

internt og eksternt – og gjentar det med glede og

vaner. Og en del av denne kritikken må vel jeg

stolthet her! – at etikk ligger i det jeg kaller den

også - litt motvillig (!) - ta medansvar for. Men

”forlengede ryggmarg” hos hver enkelt av dere

alt dette ser nå heldigvis ut til å løsne gjennom

i bransjen.

samarbeidet som nå pågår mellom de to styrene BFN og HSH Gravferd. Dermed kan man få

42

Og generasjoner kommer og går. Og med dem, nye krav til arbeidssituasjon og familieliv. Dette er krevende prosess for en bransje som gravferdsbransjen. Som er liten, med stort sett svært små enheter og med en svært ujevn oppdragssituasjon. Men kravene og tilpasningen er nødvendig og riktig for at bransjen faktisk skal bli en del av det pulserende samfunnet rundt seg og for at bransjens utøvere skal kunne leve ”normale” liv også på hjemstedet. Her går trenden nå i en stadig mer positiv retning. Kanskje ikke minst på grunn av generelt høyere fagkompetanse og synlighet og dermed også yrkesstolthet hos utøverne.

bli litt ”temperatur” på arbeidsplassen – vi er tross alt begge ”skorpioner”, født som vi er på samme dag, år og sted(!) - men det har vært sjeldne foreteelser. Det som derimot har preget tiden vi har samarbeidet har vært mye godt humør og latter – og Ragnhilds utrolig lojalitet og innsatsvilje når behovet for det var der. Samt vår felles interesse for språk og språklige formuleringer. Og det har vært en god støtte når korrektur av viktige dokumenter har skullet leses. Så det er blitt mange gode opplevelser og minner opp gjennom årene.

ny om bord for å sette kurs mot atter nye farvann, nå som pensjonist. Jeg har ingen spesielle planer for tiden ”etter gravferdsbransjen”, men jeg har aldri sittet ørkesløs og kjedet meg. Jeg har som regel grepet sjansen når den har vist seg, så jeg er spent på hva livet nå åpner av muligheter. Siden vi i HSH holder til i Henrik Ibsens gate, og jeg faktisk er glad i å seile, siterer jeg fra selvsamme salige Ibsen: -Kan hende jeg seiler min skute på grunn; men så er det dog deilig at fare!

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


En siste hilsen fra Ragnhild Kristiansen 18. desember har Ragnhild Kristiansen sin siste arbeidsdag i gravferdsbransjen. Etter 17 år i bransjen vil årets juleklokker ringe inn en ny tilværelse som pensjonist. – Jeg kommer til å savne alle de hyggelige medlemmene, sier Kristiansen.

TEKST OG FOTO: FRØY LODE WIIG

idlig på 90-tallet arbeidet Ragnhild

T

at det kunne ha vært bra for meg å være hos-

Å fylle tiden blir neppe noe problem

Kristiansen i et entreprenørfirma på Bryn

pitant i et byrå. Det har bare aldri blitt noe av.

– Jeg har en ivrig nabo som ser meg dypt inn

i Oslo. Hun var kjent som en blid, hyggelig

Men etter så mange år i bransjen, tror jeg at jeg

i øynene og sier: ”Folkeuniversitetet”. Det er

og grepa dame, og da daværende direktør i

har en viss forståelse av hvordan hverdagen er

mange fag jeg kunne tenke meg å studere, som

Begravelsesbyråenes forening, Øivind Sanden,

for byråene, sier hun.

språk og samfunnsvitenskap. Og jeg har store

forsto at han trengte hjelp på kontoret, visste han umiddelbart hvem han skulle spørre om assistanse. Kristiansen ble regelrett headhuntet av gravferdsbransjen. – Mine venner og bekjente trodde ikke sine egne ører da jeg fortalte at jeg skulle begynne i Begravelsesbyråenes forening. Men på 90-tallet gikk byggebransjen både opp og ned, og jeg sa at jeg trodde gravferdsbransjen hadde en større fremtid enn entreprenørbransjen, smiler Kristiansen. Smilte gjorde hun ikke etter 14 dager i sin nye jobb. Da skulle nemlig foreningen på fagtur til Spania. Sjefen reiste av gårde, og der satt Kristiansen igjen alene på kontoret, med kun to ukers erfaring, langt fra klar til å holde styr på skuta. - Jeg visste ingenting om bransjen, og den uken jeg satt på kontoret alene var en real ilddåp, husker Kristiansen. Siden har alt gått så meget bedre. Kristiansen

planer om å få med meg noen av foredragene På årets landsmøte i Hell ble både Kristiansen

som går midt på dagen, sier Kristiansen.

og direktør Sverre Bjønnes ropt opp på scenen og takket av til full applaus. Kristiansen har tå-

Litt reising blir det nok også. Selv om Kristian-

rer i øynene når hun forteller om det. – Jeg ble

sens ektemann trives best på hytta i Nord-Aur-

så rørt. Sånn sett er det jammen bra at jeg ikke

dal i Valdres, har husfruen mange solglade

jobber i byrå. Jeg er så lettrørt og griner så

venninner som ikke sier nei takk til en tur til

fælt i begravelser at det ville ha blitt fryktelig

varmere strøk. Selv om det er mye hun gleder

slitsomt for alle involverte.

seg til, er det litt vemodig å takke for seg. – Jeg vil savne kontakten med medlemmene og

Ragnhild Kristiansen trer ut av bransjens

alle de gode kollegaene mine, sier Kristiansen.

rekker samtidig som gravferdsdirektør Bjønnes. De to har jobbet sammen i fjorten år. Tvillinger, kaller de hverandre, og det er ikke bare fordi de samarbeider så godt. Kristiansen og Bjønnes er nemlig født på nøyaktig samme dag, den 20. november 1942, på samme sykehus i Oslo. Utveksling av bursdagsgaver har vært en selvfølge. – Jeg er seks og en halv time eldre enn Sverre, og jeg får stadig høre at han er så mye yngre enn meg, smiler Kristiansen.

har reist land og strand rundt, møtt medlemmer, arrangert landsstevner og kan nå svare på

Gode minner

nær sagt alle spørsmål om bransjen. – Jeg har

Blant mange gode minner fra tiden i bransjen,

alltid vært opptatt av medlemspleie og med-

er det spesielt et landsmøte i Nord-Norge på

lemsservice. Det synes jeg har vært morsomst

begynnelsen av 90-tallet hun husker godt. –

å jobbe med, og jeg skulle gjerne hatt mer

Det var midnattssol hver natt, vi dro ut på en

tid til medlemmene. Gravferdsbransjen er en

øy uti havgapet, kokte kaffe på bål i strandkan-

helt utrolig bransje når det gjelder mennesker.

ten, mennene fisket, og jeg glemmer aldri Josef

Det finnes så mange varme og snille folk på

Bentzen fra Moss Begravelsesbyrå som fikk en

byråene rundt omkring, forteller den kommen-

stor, flott laks, og gikk rundt med Nord-Norges

de pensjonisten.

bredeste smil resten av helgen. Det var en helt egen stemning på det stevnet, husker Kristian-

Ragnhild Kristiansen har hatt så mye kontakt

sen, som understreker at hun har gode minner

med medlemmer fra hele landet at hun har

fra alle landsstevner.

blitt hobbyekspert på dialekter. – Når jeg hører folk på TV, klarer jeg ofte å si hvor de kommer

I mange år har Kristiansen tatt bussen fra

fra på grunn av dialekten.

Lørenskog til kontoret, hver dag. Det blir nok uvant å ikke dra på jobb i januar, medgir

Lettrørt

hun. – Men hvis det er to meter snø og 20

Kristiansen har arbeidet 17 år i bransjeorgani-

kuldegrader mandag 4.januar, så blir det nok

sasjonens sekretariat, men hun har aldri jobbet

helt greit å være hjemme, humrer hun.

i begravelsesbyrå. – Flere ganger har jeg tenkt

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

43


Kompetansebygging Allerede ved etableringen av BFN var det et viktig anliggende å fokusere på opplæring og kompetanse for medlemmene. Som kjent fantes ingen offentlige krav til utdanning for å drive eller være ansatt i et begravelsesbyrå, og derfor var dette temaet svært viktig for organisasjonen å få på plass.

44

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Kompetansebygging i bransjen P

å 1970-tallet var fagkurs kombinert med reise, og «Spaniakursene» ble et begrep. Etter hvert utvidet man dette til å bli weekendkurs i lokalavdelingene, hvor lokalavdelingslederne stod ansvarlig for det faglige og gjennomføring.

Diskusjonen i BFN på 70-tallet handlet om behovet for kompetanse knyttet opp til diskusjonen om autorisasjon. Noen assosierer også en sterk opphetet indre strid i BFN med autorisasjonssaken. Den såkalte autorisasjonskomiteèn brukte sterke ord om bransjens standard og gikk inn for hard regulering av tilgang på nye byråer. Reaksjonen var heftig, men slutten på første etappe ble likevel et landsmøtevedtak om å utvikle autorisasjonsalternativet videre.» På spørsmål fra redaktøren av BFN-Nytt, Jørgen A. Dammen, svarer Arne H. Strøm følgende på disse tre spørsmål som autorisasjonssaken reiser: 1. Er tilgangen på begravelsesbyråer for stor? 2. Er bransjens faglige og etiske standard tilfredsstillende? 3. Hvilke tiltak anser du påkrevet fra BFN og/eller myndighetene for å sikre en gunstig utvikling i bransjen – et høyt faglig nivå, sikker beskjeftigelse og tilfredsstillende lønnsomhet? På første spørsmål: Skal man kunne svare på dette spørsmålet er det naturlig å undersøke hvordan forholdene er i våre naboland. I Sverige og Danmark er det mange flere begravelsesbyråer i forhold til antall innbygger enn vi har i Norge. Dette skulle tilsi at norske begravelsesbyråer i gjennomsnitt har flere oppdrag pr. byrå enn i våre naboland. Jeg regner med at

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

tilgang av nye byråer vi har hatt de siste år ikke er flere enn det man normalt måtte forvente. Det vil forøvrig også være en naturlig avgang av byråer ved at nye byråer utkonkurrerer gamle. Det er ofte hevdet at nye byråer medfører en senkning av standarden. Etter min mening er dett ikke uten videre riktig. Ofte vil nye byråer medføre en økt konkurranse, noe som vil fremtvinge en høyning av det generelle nivå. På første del av spørsmål to vil jeg svare et betinget ja. Betinget fordi man må vurdere de tjenester som ydes i forhold til de krav som stilles på det enkelte sted. Det er etter min mening ikke riktig å forlange at byråer på mindre steder skal ha samme standard som byråer på større steder. De få klager, om det i det hele tatt foreligger noen, på byråenes tjenester skulle tilsi at publikum er fornøyd med den service de får i byråene. Derimot tror jeg at den kontormessige del av virksomheten ligger noe mer tilbake enn ønskelig. Mange byråer burde vurdere sine rutiner for fakturering og regnskap. Er bransjens etiske standard tilfredsstillende? Den er sikkert ikke verken dårlige eller bedre enn i mange andre bransjer. Allikevel er det litt urovekkende når det fra enkelte hold føles behov for å henge oppå våre etiske regler på kontoret som reklame. Det skulle være innlysende at dette ikke er den rette måte å benytte de etiske reglene på. Spørsmål tre. Jeg tror først og fremst at den enkelte må sette krav til seg selv og sitt byrå. Det er jo slik at om et byrå av mange ikke driver på en skikkelig måte går dette utover alle de andre som prøver å drive på en forsvarlig måte. BFN kan første og fremst gjennom informasjon til byråene påvirke en gunstig utvikling i bransjen. Problemet er å nå frem til de byråer som trenger informasjon og rettledning mest. Ofte er det slik at de som trenger det minst er de som er flinkest til å følge med i hva som skjer innen bransjen. Hvilke tiltak anser du påkrevet fra BFN og/ eller myndighetene for å trygge en sikker

Sitat fra BFN-Nytt nr. 2-1976:

«Når autorisasjon nevnes spennes all oppmerksomhet hos de fleste i begravelsesbyråransjen. Ordet vekker forskjellige assosiasjoner og reaksjoner. Utenfor kultursektoren skal man lete lenge etter et område hvor tilbudet varierer så sterkt fra sted til sted. Mange grisgrendte strøk må klare seg uten et begravelsesbyrå, i enkelte tettsteder er konkurransen levende og kanskje unødig hard. Det høyst begrensede «marked» gir ikke livsmuligheter for så mange byråer.» beskjeftigelse og tilfredsstillende lønnsomhet? Myndigheten kunne selvfølgelig luke ut de byråer den enkelte føler truer hans trygge beskjeftigelse og tilfredsstillende lønnsomhet. Spørsmålet ville bare være, er det deg eller meg det ikke ville finnes plass til? Er vi tilhengere av et fritt næringsliv, og det er vi vel?, må vi også akseptere en viss usikkerhet og kanskje også en lite tilfredsstillende lønnsomhet til sine tider.

45


KOMPETANSEBYGGING BFN-NYTT NR 2 - 1988

46

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


BFN-NYTT NR 2 - 1996

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

47


KOMPETANSEBYGGING

Bodil Halseth Knutsen, Jøran Ingulfsen og Gudrun Falch fra 2007.

Skulle en finne det nødvendig å gå til myndigheten med krav om å innføre autorisasjon for vår bransje er det absolutt nødvendig at vi som bransjen har et klart utformet forslag om hvordan vi ønsker dette skal ordnes. Først om fremst må det tas et klart standpunkt til om man ønsker autorisasjon på grunnlag av behov for begravelsesbyråer på det enkelte sted eller om man ønsker autorisasjon på grunnlag av kvalifikasjoner. Det er to vidt forskjellige prinsipielle standpunkter, og den diskusjon som er ført til nå har sikkert ikke avklart noen av disse punkter. Diskusjonen om autorisasjon i en eller annen form har fortsatt opp i gjennom historien, og mange forslag og løsninger har vært oppe til diskusjon. Konklusjonen er

48

blitt at offentlig autorisasjon ikke er realistisk, og et utvalg som utredet dette så sent som i 2012 la saken død. Løsningen ble et «autorisajonskrav» tilknyttet medlemskap i BFN med krav om å gjennomføre fagkurs i henhold til vedtektene.

BFN-skole og mønsterplan I 1985 ble det besluttet å gå i dialog med NKS (Norsk Korrespondanseskole) om å lage et brevkurs for gravferdsbransjen. Daglig leder av sekretariatet, Øivind Horn, samarbeidet med Anne Karine Neegaard i NKS og var hovedansvarlig for prosjektet. Historien forteller at det var en diskusjon om rettighetene til kurset, men konklusjonen ble at det ferdige produktet ble overdratt til BFN. Brevkurset besto av 6

studieenheter, 14 kapitler. Det var innsendingsoppgaver og BFN etablerte en liten stab av brekursveiledere, bestående av erfarne bransjefolk, og opp gjennom årene har mange fått tilsendt sitt diplom fra BFN på gjennomført kurs. Våren 1988 ble det første kullet av byråfolk utdannet på BFN-skolen, 14 i tallet. Det ble starten på en mer strukturert opplæringsplan for gravferdsbransjen. BFN›s brevkurs var også en del av dette. I 1996 ble det utarbeidet en mønsterplan. Utvalget bestående av Berit S. Hanssen, Steinar Aa og Josef Bentzen gjorde en grundig jobb med å strukturere opplæring- og undervisningsopplegget i bransjen. Mønsterplanen ble vedtatt på landsmøtet på Lillehammer i 1997.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


27 deltakere i 2000:Birger Arnesen, Kjetil R. Aronsson, Leif Josef Borgersen, Anne Marie Brenne,Berit Duesund, Gerd Egeberg, Kirstin Ellinggaard, Torild Ernø Paulsen, Svein Flatås, Knut Normann Gran, Odd Gusrud, Gunnar Kiil, Per Kristiansen, Jon Rasmus Lassen, Kari Melbø, Ranveig Molandsveen, Kjetil Gisle Myrle, Erik J.Norheim, Wenche Karin Sejrup, Øyvind Skjennum, Tom Sletsjøe, Gro H. Storebråten, Wenche Strand Bye, Svein – Erik Vatle, Kaare Werner, Helga Ølstrøm, Egil Øverdal (Tre ikke tilstede da bilde ble tatt) 31 deltakere i 2013: Anita Undal, Berit Reidun Nag, Birgit Gjerald Myhrer, Bjørn-Eivind Kvam Netland, Camilla Halse, Christian Kolstad Huse, Debora Lutnæs, Edvard Helland, Elin Rudstaden, Evelyn Eik Dyrkorn, Freddy Hultgren, Fredrik Wilhelmsen, Ghulam Abbas, Jacob Sverre Håvelsrud, Jørgen Breien, Jørgen Budalen, Knut-Einar Søberg, Kristin Berge, Leif Thingbø, Nina Zimmer, Per Herman Firing, Stein Ove Karlsen, Stuart Quivey, Tom Roger Gulbrandsen, Tore Chr. Skjeldrum, Tore Huuse Øwre, Tore Wirkola, Torjus Mundal Knapstad, Torunn Aarø Finnerud, Øystein Runningen, Øyvind Bertelsen-Tangvik.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

49


Beredskapsarbeidet i gravferdsbransjen Begravelsesbyråene i Norge har i alle år vært involvert i beredskapsarbeidet ved ulykker og store hendelser. 27. mars 1980 skjedde en av de største ulykker i norsk historie da boligplattformen «Alexander Kielland» tippet rundt ute på oljefeltet i Nordsjøen og 130 mennesker omkom. Jan Hviding i Stavanger ble kontaktet og stod ansvarlig for levering av likposer og kister etter hvert som de omkomne ble identifisert.

50

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


BEREDSKAPSARBEID

FRA BFN-NYTT NR 4 - 1980

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

51


FRA BFN-NYTT NR 2 - 1998 (PS: TITTELEN ER MISVISENDE, STEDET HVOR ULYKKEN SKJEDDE VAR TORGHATTEN! :-))

52

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Styret i BFN satte ned et utvalg i 1990 bestående av Jan Hviding, Ola Lyftingsmo (tv), Leif Høili og Gunnar Hammersmark (over) med mandat om å lage en beredskapsplan for gravferdsbransjen. Dette arbeidet ble presentert for bransjen på generalforsamlingen i Molde i 1991. Et hovedpoeng i denne planen var opprettelsen av et beredskapsteam som skulle kunne bistå et begravelsesbyrå uansett hvor i Norge et beredskapsbehov kunne bli aktuelt. Fra BFN-nytt 2 1991. GRAVFERDSNYTT MAI 2015

53


BEREDSKAPSARBEID

54

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


GRAVFERDSNYTT MAI 2015

55


56

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


1996

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

57


BEREDSKAPSARBEID BEREDSKAPSARBEID

58

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Tsunamiulykken 2004:

Etter katastrofen - Etter tsunamiulykken tror jeg det var banebrytende at de forskjellige oppdragsbyråene ble kontaktet og på et tidlig tidspunkt tatt med til seremoniene på Gardermoen. Det betydde at familiene møtte kjente fjes fra oppdragsbyrået og at de ble direkte involvert i planleggingen i stedet for at jeg skulle sitte som en ukjent representant og ta avgjørelser over hodene på dem, sier adm. direktør i Wang Nordstrand Begravelsesbyrå as, Harald T. B. Schee.

AV BERIT KRYSTAD, HSH I tråd med BFNs ønske og som representant for de største forsikringsselskapenes alarmsentraler fikk Wang Nordstrand Begravelsesbyrå as i oppdrag å ordne den praktiske tilretteleggingen ved ofrenes hjemkomst på Gardermoen etter tsunamikatastrofen julen 2004 da 84 nordmenn mistet livet. Ifølge Schee er ingen ulykker like, derfor finnes det ingen mal for hvordan man håndterer alvorlige hendelser. - Da jeg ble kontaktet, dukket det opp en mengde spørsmål som trengte en praktisk løsning. Hvilke informasjonsbehov ville byråene trenge etter hvert som omfanget av ulykken ble kjent, hva med kister, skulle det være mottakelse, seremoni eller andre løsninger, skulle det offentlig være til stede? Spørsmålene hopet seg opp, og alt skulle kvalitetssikres, sier hovedansvarlig for gjennomføringen av seremoniene på Gardermoen, adm. direktør Harald T. B. Schee i Wang Nordstrand Begravelsesbyrå.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Harald Schee er tredje generasjon i Wang Nordstrand Begravelsesbyrå. På neste side kan du se et eksempel på en av Haralds planer over seremoniene.

Han legger til at byrået jobbet tett mot politiet og andre myndigheter, at og det fort ble klart at denne prosessen ville norske myndigheter styre. Disse samarbeidet tett med thailandske myndigheter og var klare på at alt skulle foregå på en ordentlig måte med å fastslå identitet, registrere verdisaker etc, før ofrene ble sendt hjem.

Politiet Politiet var sterkt engasjert i saken og politisjefen på Gardermoen inviterte noen utvalgte til et møte på den militære delen av flyplassen. Etter å ha blitt fortalt hva politiet tenkte om dette, ble Schee bedt om å beskrive hvordan han så for seg at kistene skulle tas i mot og hvordan man på en god måte kunne gjennomføre en seremoni i en av hangarene.

Wang Nordstrand Begravelsesbyrå as ble grunnlagt i 1934 av Harald Schees morfar. De siste ti årene har tredjegenerasjon ved Harald Schee vært leder av byrået. Byrået har også en avdeling på Majorstuen i Oslo. Det er ni ansatte på Nordstrand og to på Majorstuen. Til sammen ti årsverk totalt i byrået.

59


BEREDSKAPSARBEID BEREDSKAPSARBEID - Vi måtte ta høyde for at det kunne komme så mange som 20 døde med ett fly og da ville vi blant annet trenge 20 katafalker. Dette klarte vi ikke å skaffe og måtte tenke nytt. Løsningen ble Europaller, noe som ikke falt helt i smak hos enkelte. Vi tilbød oss da å vise hvordan vi kunne takle dette og fikk sydd 20 katafalktepper, som vi trakk over pallene. Politiet ønsket å legge norske flagg over kistene, sammen konkluderte vi i planleggingsmøtet at det norske flagget ikke burde brukes ved en ulykke av denne art. I stedet fikk vi sydd 20 hvite, like tepper, som kunne brukes om igjen, til alle kistene,. Dette ble veldig godt mottatt, forklarer han. Schee sitter som leder av et lite familiebyrå som ikke har en mengde ansatte de kan avsette til slike oppgaver. Han sier:

Ved alle andre seremonier var det offentlige Norge tilstede med en representant fra Storting/Regjering.

Ullevål Sykehus Etter seremonien på Gardermoen ble alle kistene kjørt til Ullevål sykehus. Det var mange kister og mye papirer, derfor var alle tepper og kister forsynt med godt synlige navnelapper. På Ullevål ble ofrene lagt over i den kisten de pårørende hadde valgt hos sitt lokale begravelsesbyrå og de fikk ta med seg avdøde hjem samme dagen.

Største utfordring På spørsmål om hva som var den største utfordringen i forkant, svarer Harald T. B. Schee at det var å gi et prisoverslag. - Det var nesten umulig, med de forutsetninger som var beskrevet og alle eventualiteter, ble det mange timer med kalkulatoren.

For hver seremoni satte Schee opp en plan om hvor kistene skulle stå, de pårørende etc. skulle sitte. Dette fikk politiet nesten en uke før seremonien skulle finne sted.

– Da politiet fikk beskjed om når de neste ofrene kunne ventes til Gardermoen, tok de straks kontakt med meg. Jeg kontaktet da de fra politiet som hadde ansvar for disse familiene. Da ble det satt i gang et system rundt de pårørende og vi tok kontakt med involverte byråer og instruerte dem om hva de skulle gjøre. På den måten ble oppgavene fordelt. En fra vårt byrå hadde eksempelvis ansvar for kister, en for bårebilene etc. For at pårørende som bodde langt fra Gardermoen skulle få anledning til å være tilstede, politiet ha muligheten til å gjennomføre dette på den måten de la opp til og ikke minst vi byråene ha mulighet til å håndtere andre dødsfall i denne perioden, måtte seremoniene foregå en fredag eller lørdag. Selv var både Schee og hans kone til stede ved hver eneste seremoni for å vise engasjement og avlaste egne ansatte. - Etter at vi hadde gjennomført den andre seremonien, tok oberst Kirkvold kontakt og sa at man ønsket å bruke denne fremgangsmåten også når forulykkede soldater kom hjem igjen. Dermed hadde vi som byrå bestått, sier han og smiler. Da den første kisten kom til Norge, var kronprinsesse Mette Marit og kronprins Haakon på Gardermoen for å ta i mot. Dette var et lite barn og en utrolig sterk opplevelse for alle. Kongen og Dronningen var til stede ved den første store seremonien i glasshangaren. Det var ni kister og 160 pårørende og begge håndhilste på alle.

60

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


EVALUERING AV 22. JULI 2011

Når en katastrofe inntreffer er mange aktører med i beredskapsarbeidet. Det er kanskje ikke så nærliggende å tenke seg at gravferdsbransjen er en så sentral aktør. Dette notatet viser hvilken rolle bransjen har hatt. Notatet er utarbeidet av Hovedorganisasjonen Virke som har koordinert beredskapsarbeidet på vegne av sine medlemmer i gravferdsbransjen.

Hvordan gravferdsbransjen medvirket etter 22.juli 2011 GRAVFERDSNYTT MAI 2015

61


EVALUERING AV 22. JULI 2011

K

ort tid etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet ble gravferdsbransjen kontaktet av Oslo Politi og det ble rekvirert transport av omkomne til Rettsmedisinsk Institutt, Rikshospitalet.

Begravelsesbyråenes oppgaver i Oslo Utover kvelden ble det etter hvert klart at antall omkomne ville stige. Rikshospitalets patologiske avdeling har begrenset kapasitet til oppbevaring av mors, og sykehuset besluttet på eget initiativ å tømme kjølerommet for å gjøre plass til et ukjent antall omkomne fra Utøya. Sykehuset rekvirerte bistand til denne flytteprosessen fra gravferdsbransjen. Dette skjedde i forkant av hentingene i regjeringskvartalet. Flytteprosessen ble gjennomført natt til lørdag 23.juli, og de avdøde ble plassert på kjølerom på Ullevål Universitetssykehus. Det ble også levert 120 morsposer til Rikshospitalet søndag 24. juli etter bestilling fra Rikshospitalet.

Begravelsesbyråenes oppgaver på Utøya Etter hvert som omfanget av katastrofen på Utøya ble kjent tok begravelsesbyråer i lokalområdet kontakt med hverandre for å forberede seg på den oppgaven som ville komme. Lørdag formiddag tok de kontakt med Nordre Buskerud Politikammer og fikk etablert en kontakt med operasjonsledelsen. Det ble fort klart at behovet for biler og mannskap ville bli stort. Bransjens representant deltok sammen med politiet på stedet, og laget skjemaer som holdt oversikten på alle omkomne etter hvert som de ble brakt i land på Storøya og Utvika. De første ni døde ble brakt i land på Storøya hvor politiet hadde satt opp et telt. Det var også her de hadde sin operasjonssentral. Politiet rekvirerte en kjølecontainer på Utvika til oppbevaring av omkomne, før tillatelse ble gitt om videre transport til Oslo. Første transport ble foretatt lørdag formiddag, og fortsatte gjennom helgen. De siste 18 omkomne ble transportert mandag 25.juli i samlet kortesje fra Utvika til Oslo. Totalt var 9 begravelsesbyråer, med 17 begravelsesbiler involvert i transporten fra Utøya til Oslo.

Beredskap koordinert av HSH Gravferd I løpet av helgen var HSH Beredskap, som er gravferdsbransjens beredskaps-

62

team, i kontakt med Rikshospitalet, hvor det ble klart at sykehuset hadde store utfordringer med logistikk for et så stort antall omkomne. Tirsdag 26. juli ble det opprettet kontakt mellom HSH Beredskap og Rikshospitalet med spørsmål om gravferdsbransjen kunne ta på seg oppgaven med å koordinere logistikken på Rikshospitalet. Det ble samtidig bestilt 10 kister med beskjed om umiddelbart levering. HSH Beredskap gjennomførte samme dag et møte med ledelsen på Oslo Universitetssykehus (OUS), og kontaktet gravferdsetaten i Oslo for å finne egnede steder til oppbevaring av kister, og egnede syningsrom for pårørende. HSH Beredskap hadde deretter ansvaret for koordinering og kommunikasjon mellom patologisk avdeling og byråer/ pårørende. Det innebar bestilling av kister, rekvirering av begravelsesbiler og mannskap og bistand på beredskapskontoret. Etter hvert som de omkomne ble obdusert, identifisert og frigitt ble det opprettet kontakt med begravelsesbyråer rundt i landet som var blitt kontaktet av etterlatte. Det ble avtalt tider for syning og henting av kistene. HSH Beredskap fikk på denne måten et direkte kontaktpunkt til etterlatte og koordinerte informasjon til begravelsesbyråene i etterkant.

Opprettelsen av beredskapskontor på Rikshospitalet HSH Beredskap fikk tildelt kontor på pasienthotellet ved Rikshospitalet. Det ble opprettet telefon- og datalinje, og det ble opprettet egen e-postadresse som ble benyttet til kommunikasjon med alle involverte parter. Kontoret var døgnbetjent av personell fra begravelsesbyråer i Oslo.

Arbeidsoppgaver på kontoret var blant annet å holde kontakt med personell på patologen etter hvert som de omkomne ble frigitt og skulle transporteres til oppbevaring på Østre Gravlund og Alfaset Gravlund. Her ble følgende oppgaver utført: • Dialog med prestetjenesten på Rikshospitalet for avklaring om syninger. • Spørsmål fra pårørende som bodde på pasienthotellet. • Avtaler med oppdragsbyråene om syning og henting av omkomne etter at de var frigitt. • Bestille og koordinere intern transport av kister mellom sykehuset og krematorium. • Bistå begravelsesbyråer med nødvendig dokumentasjon knyttet til flyforsendelser utenlands for fire av de omkomne. • Formidling av alle legeerklæringene om dødsfall til politiet i Hønefoss. • Videreformidling av tidspunkter for seremonier i Oslo til statsministerens kontor og til Oslo Rådhus. • Bistå pårørendesenteret på hotellet med å formidle informasjon til de pårørende som bodde der. Kontoret ble etablert tirsdag 26. juli og siste arbeidsoppgave ble utført torsdag 4. august.

Sikkerhet Sikkerhetsopplegget rundt Regjeringskvartalet og på Utvika ble ivaretatt av Politiet. På Rikshospitalet var det sikkerhetsavdelingen OUS som stod ansvarlig. De hadde

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Debrief og evaluering Alle mannskaper som var involvert i beredskapsarbeidet på Utøya og i Oslo har vært invitert til debrief/samtale. Virke beredskap gjennomførte en debrief i Oslo med bistand fra prestetjenesten på OUS. Den 22. august ble det arrangert en felles evaluering sammen med gravferdskonsulenter og oppdragsgivere. Totalinntrykket var at bransjen hadde bidratt på en meget god og koordinert måte, og at det ble vist stor arbeidsinnsats vilje til å finne gode løsninger. Nedenfor gjengis noen uttalelser fra tilstedeværende:

skjermet mottaksplassen ved inngang til patologen på Rikshospitalet for innsyn, og hadde ansvar dor logistikken ved levering og henting der. Det var døgnkontinuerlig vakthold også med hjelp fra Securitas. Dette personellet utførte også noe forflytning av omkomne internt på sykehuset. Oslo kommune engasjerte vaktselskap til økt vakthold på Østre gravlund og på Alfaset gravlund i den perioden disse stedene ble benyttet som oppbevaringssteder for kister.

Informasjon til begravelsesbyråer og pårørende HSH Beredskap fikk tidlig kontakt med departement og andre som hadde informasjon knyttet til vår del av arbeidet, og det ble fortløpende sendt ut informasjon til begravelsesbyråene i Norge. Det ble dermed lettere for begravelsesbyråene å informere pårørende om frigivelse av de omkomne, om dekning av kostnader til gravferd, minnesamvær og om tilstedeværelse fra offentlige myndigheter i seremoniene. En utfordring var at pårørende fikk beskjed fra lokale myndigheter at deres omkomne var frigitt. Det stemte ikke med situasjonen på patologen.

Dialog med offentlige instanser HSH Beredskap hadde dialog med departement og direktorat knyttet til informasjon som skulle sendes etterlatte. Dette knyttet til den økonomiske situasjo-

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

nen, om dekning av transportkostnader og om kriteriene for stønad til dekning av kostnader. Regjeringen besluttet å gi tilskudd til dekning av gravferdskostnader og minnesamvær med kr. 100.000 til de etterlatte. Definisjon av begrepene ”de etterlatte” og ”den som sørger for gravferd” og som dermed står ansvarlig for kostnadene måtte avklares, samt spørsmålet om tilskuddet skulle være i tillegg til de offentlige gravferdsstønader som gjelder for alle norske statsborgere. Konklusjonen ble at de etterlatte selv skulle beslutte hvem som skulle få utbetalt pengene. De ble bedt om å melde dette til departementet. Det ble også konkludert med at tilskuddet skulle komme i tillegg til offentlige stønadsordninger fra NAV.

Økonomi Det enkelte byrå har i tråd med sine fastsatte takster/prislister fakturert respektive oppdragsgivere direkte. Kostnader knyttet til polititransport fra åsted til Rettsmedisinsk Institutt, samt andre interne transportkostnader knyttet til disse oppdrag ble belastet Kripos v/ID-gruppen. Unntatt er kostnader for rettslige hentinger i Regjeringskvartalet som ble rekvirert og etter avtale ble belastet Oslo politidistrikt direkte i tråd med rammeavtalen med oppdragsbyrået. Kostnader til kister og utstyr, samt drift av beredskapskontoret ble belastet Oslo Universitetssykehus. Øvrige gravferdskostnader ble belastet hvert enkelt gravferdsoppdrag.

«

- Gravferdsbransjen har bestått prøven med glans. Den jobben som ble gjort på Utvika ble utført med grundighet og verdighet. Adm.sjef i Nordre Buskerud Politidistrikt Sjur Tandberg. - Det var viktig at beredskapskontoret raskt ble opprettet på pasienthotellet. Denne koordineringsjobben var en viktig årsak til at oppgavene ble utført så godt. Torun Gjesdal, Leder for logistikk ved OUS. - Virke beredskap bidro til at sykehuset klarte å håndtere denne oppgaven. Leder , Inger Nina Farstad, Leder for avdeling patologi ved OUS.

» 63


Vår innsats er verdsatt På den nasjonale minnekonserten i Oslo Spektrum 21.august var gravferdsbransjen invitert og vi var til stede med styreleder Per Firing og bransjedirektør Gunnar Hammersmark som representerte bransjen. HSH Gravferd har mottatt takkekort fra statsminister Jens Stoltenberg for hjelp og bistand i forbindelse med beredskapsarbeidet. Følgende begravelsesbyråer deltok i beredskapsarbeidet i Oslo og på Utøya: • Begravelsesbyrået Yngvar Bjørnsrud AS, Kongsberg • Bleiker og Asker Sentrum Begravelsesbyrå AS, Asker • Berg Begravelsesbyrå Ringerike DA, Hønefoss • Buskerud Begravelsesbyrå AS, Drammen • Fonus Begravelsesbyrå, Oslo • Jølstad Begravelsesbyrå AS, Oslo • Hønefoss Begravelsesbyrå – Sukken AS, Hønefoss • Kvamme og Urnes Begravelsesbyrå, Hønefoss

av offentlige myndigheter. Emballering og transport av omkomne er ikke første prioritet når det oppstår en krisesituasjon, men ved rask etablering av kontakt med operasjonansvarlig ville det kunne bidra til mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene. Gravferdsbransjen har rask tilgang til utstyr, morsposer og annet utstyr, i tillegg til mannskaper og biler.

Stell og nedlegg i kiste etter frigivelse Fasilitetene på Rettsmedisinsk Institutt (RMI) har begrenset kapasitet, og med så mange omkomne førte dette til at stell og nedlegg i kiste ble gitt mindre oppmerksomhet enn normalt. Hovedoppgaven med å identifisere og obdusere omkomne krevde alle ressursene, og slik skal det være. Vi har ønske om å drøfte mulig løsning på dette med stell og nedlegg etter at avdøde er frigitt fra RMI. Det finnes etter vårt syn gode løsninger som ville frigjøre ressurser på RMI. Vi besitter kompetanse og har tilgjengelige ressurser til å foreta rekonstruksjon, stell og nedlegg i andre lokaler.

• M. Jacobsens Eftf. AS, Oslo

Økonomi

• Oslo Nøytrale Byråvakt AS, Oslo

Det vil være nødvendig å gjennomgå prosedyrer for kostnadsfordeling ved slike hendelser. I en hektisk situasjon blir det ofte rekvirert mannskap og utstyr uten at man har avklart hvem som skal betale leveransen i etterkant.

• Stovner Begravelsesbyrå AS, Oslo • Sveum begravelsesbyrå, Lillestrøm • Wang Nordstrand Begravelsesbyrå AS, Oslo • Werner Begravelsesbyrå AS, Oslo

Normalt har alle politidistrikt avtaler med

begravelsesbyråer om transport fra dødsted til Rettsmedisinsk Institutt når det er behov for slike transporter gjennom året. Kostnader til slik transport omfatter kjøring/returkjøring og eventuelt morspose. Behov for kister vil det normalt ikke være før avdøde er frigitt. Da kan pårørende selv bestille type kiste, og kostnaden dekkes av boet. I dette konkrete tilfelle ble det rekvirert kister fra OUS på grunn av logistikksituasjonen ved RMI. OUS tok derfor kostnaden til kistene. Kostnader til drift av beredskapskontor, intern transport fra RMI til midlertidig oppbevaring og til syning av frigitte før utlevering ble oppgitt skulle sendes IDKripos. Alle begravelsesbyråene som var involvert i denne delen av arbeidet fikk denne meldingen. Behovet for beredskapskontor var rekvirert OUS, mens ekstra transporter og syninger ble gjort for å avlaste RMI. I dag ligger RMI under Folkehelseinstituttet. Dette kan derfor føre til uklare linjer med hensyn til hvem som skal ha hvilke kostnader. HSH Beredskap (i dag Virke Beredskap) har en administrativ funksjon og har også kompetanse til å kvalitetssikre kostnader knyttet til beredskapsarbeid før utbetaling. HSH har byttet navn til Hovedorganisasjonen Virke. HSH Beredskap heter i dag Virke Beredskap.

Videre oppfølging Evalueringen etter 22.7. har synliggjort noen utfordringer vi ønsker å ta opp med våre oppdragsgivere.

Beredskapskontor Opprettelse av beredskapskontoret var svært viktig for at arbeidet fungerte så bra. Det gikk imidlertid fire dager før kontoret ble opprettet. Vi mener at en rask etablering av et slikt kontor kunne bidratt til enda bedre koordinering. Allerede lørdag 23.juli tok etterlatte kontakt med begravelsesbyråer for å hjelp til å arrangere gravferd for omkomne fra Regjeringskvartalet. HSH Beredskap har ingen formell rolle i en katastrofesituasjon, men erfaringene tidligere har vist at vår kunnskap og evne til å finne gode løsninger er blitt verdsatt

64

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


22. JULI 2011

22. juli 2011 opplevde Norge den første terroren siden 2. verdenskrig. To hendelser samme dag, på to forskjellige steder. Åtte omkom i Regjeringskvartalet, og 69 omkom på Utøya.

Den tunge transportjobben Kai Roar Bjerkeengen endte opp med ansvaret for å organisere transporten av alle de døde fra Utøya. – I ettertid tenker jeg på menneskene jeg så, men der og da gjorde jeg bare jobben på en mest mulig profesjonell måte, sier gravferdskonsulenten, ansatt i Buskerud Begravelsesbyrå. 22. juli satt Bjerkeengen i en samtale hos en familie i sorg, da noen av de unge som var til stede begynte å få meldinger om eksplosjonen i Oslo. Selv om det var langt på dag, dro han til kontoret for å skrive ferdig notatet fra samtalen. Bjerkeengen leste nettaviser og så de første meldingene om skyting på Utøya, men tankene kretset fortsatt om dagens gjøremål. – De første tallene fra Utøya handlet om ti ofre. Da begynte jeg å tenke profesjonelt. Utøya ligger på Ringerike. Der er det Sukken begravelsesbyrå på Hønefoss som har den daglige avtalen med politiet.  Jeg ringte dem for å si at vi kunne bistå om nødvendig, men de hadde ikke hørt noe fra politiet. Bjerkeengen tok da selv kontakt med politiet. Det var vanskelig å komme gjennom, og responsen var kort. – Men jeg har bakgrunn fra Røde Kors hjel-

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

pekorps, så jeg hadde en anelse om hva de hadde å stri med. Litt senere på kvelden fikk jeg melding fra en bekjent som snakket om 25 til 30 døde. Da begynte jeg å undersøke kjølekapasiteten for oppbevaring av døde i vårt distrikt, da den normalt ikke er dimensjonert for slike hendelser. Gravferdskonsulenten tenkte ikke så mye på hvem ofrene kunne være, på alderen deres. Han tok seg ikke tid til å holde seg stadig oppdatert via media, men han skjønte at noen måtte gjøre jobben med å transportere de døde. – Sent fredag kveld kom et par av kollegene hit til byrået. Vi satte i stand våre to bårebiler, samt vaktbilen med utstyr for å håndtere 55 mors (døde, red.anm.) i første omgang. Jeg gikk og la meg rundt klokken ett. Klokka sju neste morgen ble han vekket av kona med beskjed om at det kunne være så mange som 80 omkomne på Utøya. Da satte autopiloten inn. Det ble mange telefoner hit og dit for å koordinere tjenester. Da han en halv time senere ringte Nordre Buskerud politidistrikt, hørte de på ham. Da hadde han også vært i kontakt med et sted i Lier med stor kjølekapasitet og lokaler der hjelpemannskaper og Kripos kunne samles og jobbe uforstyrret, hvis det var et behov.

– Klokken 11.51 lørdag fikk jeg telefon fra Nordre Buskerud politidistrikt med spørsmål om vi kunne frakte 20 døde fra Utøya til Rettsmedisinsk institutt ved Rikshospitalet i Oslo. En knapp time senere var vi framme, forteller han mens han blar i sin egen logg fra de tunge julidagene.

Alt som skjedde er behørig dokumentert Kai Roar Bjerkeengen har vært i begravelsesbransjen siden år 2000. Da hadde han bak seg en påbegynt hjelpepleierutdannelse og ulike jobber innen helsesektoren. – Jeg har alltid hatt omsorgsbiten i meg. Mor, som døde da jeg var tolv, var hjelpepleier. Jeg hadde også flere tidlige møter med døden. Som medlem av Røde Kors hjelpekorps var han vant til å rykke ut til ulykker og katastrofer. Fordi han ønsket å bli ambulansesjåfør, hadde han praksis som hjelpemann der. – Hvorfor ønsker du å jobbe med døden på heltid? – Fordi jobben er meningsfull. Jeg møter ulike mennesker, og skal på en profesjonell måte bistå dem i sorgen, svarer han. 

65


AV BRITA SKOGLY KRAGLUND, VÅRT LAND

– Jeg har alltid hatt omsorgsbiten i meg. Mor, som døde da jeg var tolv, var hjelpepleier. Jeg hadde også flere tidlige møter med døden, forteller Kai Roar Bjerkeengen.

Erfaringene fra de mange møtene med døden var gode å ha med seg da han ankom fergekaia, dit de drepte var fraktet, første gang. Bjerkeengens oppgave var å jobbe på skadestedet. De døde skulle registreres før de ble fraktet bort, selv om de ikke var identifisert. – Vanligvis er det vi fra byråene som håndterer de omkomne, men her gjorde Kripos den jobben. Selv om det var bare ni da vi kom første gangen, tenkte jeg på hvor mange som skulle inn på dette mottaket. – Ser du for deg ansiktene til dem du så? – Nei. I den situasjonen var det ikke tid til å se på fjes og tenke. Min jobb var å registrere. Én om gangen. Det tok mye tid.  Jobben fortsatte søndag. Da var det ordnet med kjøling på brygga.

66

– Det er viktig for en eventuell syning i ettertid, forklarer Bjerkeengen.

– Har dere hatt tilbud om samtaler med noen utenfor byrået?

Mandag brukte han mye tid på å skaffe 18 biler som kunne frakte de døde til Oslo. Mens byens befolkning samlet seg til rosetog i Oslo, kjørte kortesjen inn på Rikshospitalet med politieskorte. Bjerkeengen kjørte den siste bilen.

– Vi har en bedriftshelsetjeneste jeg har vært i kontakt med. Ellers har jeg ikke hatt behov for videre oppfølging nå. Dette er tross alt jobben vår. Selv om denne jobben går inn på meg, sover jeg godt.

– Motgående trafikk stoppet da de så oss. Noen hilste. Siden de døde ikke ble fraktet i kister, dekket vi til med hvite lakener i alle bårebilene. Det var viktig for at de ikke skulle kunne gjenkjennes hvis noen fotograferte. Klokken 19.30 avsluttet vi vårt oppdrag, og tirsdag var jeg ferdig med alle skjemaene. Mange av de frivillige som deltok i redningsarbeidet er nå sykemeldt. – Hva har skjedd med deg og dine kolleger som deltok i dette spesielle oppdraget i ettertid? – Jeg har vært i jobb hele tiden. Samtidig med dette hadde jeg ansvaret for begravelsene til ekteparet Burud som forulykket i båtulykken i Vestfold. Selv om jeg egentlig skulle ha ferie, ble det mye arbeid. 

Han har fått mange gode tilbakemeldinger under evalueringen som er gjort i forbindelse med katastrofen. Det gjør ham sikker på en ting: – Jeg ville gjort det på samme måte om igjen. – Hva er din beste egenskap i jobben? – Når vi kommer på et dødssted, tror jeg at jeg har en indre ro. Selv om sterke reaksjoner og følelser blir rettet mot meg som gravferdskonsulent, vet jeg at det ikke er meg det gjelder. Da handler det om å beholde roen.  – Hvorfor meldte du deg frivillig til å gjøre den vanskelige jobben? – Noen måtte gjøre den. Det var min måte å bidra på.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Hvordan håndtere hendelser med mange døde Dette er en veileder for begravelsesbyrået til å håndtere oppdrag som er større enn byråets kapasitet. Virke Gravferd har en ressurs- og beredskapsplan. Dette er et supplement til byråets egne ressurser. Virke Gravferd har også et Beredskapsteam med erfaring og kompetanse til å sikre en ansvarlig håndtering av slike hendelser.

Varslingsrutiner Virke Gravferd Beredskap Bransjedirektør Gunnar Hammersmark Tlf: 22 54 17 03/901 81 602

E-post: gh@virke.no - Ressurs- og beredskapsplan på: www.virke.no/gravferd

Øvrig beredskapsteam, se baksiden.

Viktige spørsmål • Hendelsens omfang • Geografiske forhold • Byråets oppdragsgiver- etat, navn og telefonnummer • Personell og transportmidler • Egnet oppbevaringssted • Egnede katastrofeposer og bårer • Annet innsatspersonell – avklare behov for samarbeid • Behov for å opprette beredskapskontor

Informasjon og mediahåndtering Informasjon internt til bransjen og eksternt til offentlige instanser ivaretas av Virke Gravferd. All kontakt med media overlates til oppdragsgiver.

1.1.2013 skjedde en navneendring da HSH skiftet navn til Hovedorganisasjonen Virke. Det ble også endret layout på alt materiell, så også i Virke Gravferd. Beredskapsarbeidet fikk navnet Virke Beredskap, og ressurs- og beredskapsplanen ble revidert i 2014. Det ble også utarbeidet en veileder «Når Katastrofen inntreffer» og begge ble presentert på landsmøtet i Ullensvang 2014, hvor beredskapsarbeidet var satt på dagsorden.

Ressurs- og beredskapsplan

VIRKE GRAVFERD

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

RESSURS- OG BEREDSKAPSPLAN

| 1

67


Utmerkelser

68

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


UTMERKELSER

Æresmedlemmer Den høyeste utmerkelsen i BFN/ Virke Gravferd et medlem kan få er utnevnelse til æresmedlem. Kriteriene for dette er nedskrevet på denne måten: Æresmedlemskap i Begravelsesbyråenes Forum – Norge (BFN) kan tildeles blant medlemmer som over tid har gjort en fremragende innsats i foreningen, eller som på særskilt vis har fremmet bransjens anseelse nasjonalt eller internasjonalt. I vedtektene for Virke Gravferd som er videreført etter fusjonen er prosedyren beskrevet:

§ 4-3 Æresmedlemskap Æresmedlemmer innstilles av styret og velges av årsmøtet.

skjedde under festmiddagen på ERFA-møtet på Spåtind, og typisk for Magnes holdning til sin organisasjon og sine kolleger var ytringen: «Dette betyr mer for meg enn om jeg hadde fått Kongens gull og St. Olav!» Magne Schee har alltid tatt de tunge tak i organisasjonens arbeid. Ikke uten skarpe kanter er han, og med sine sterke meningers mot. Det er Hovedstyret som tildeler BFN›s hederspris, og etter statuttene skal det kunne skje til «personer som har utført en betydelig og fortjenestefull innsats utover det vanlige for bransjen.» Det er naturlig å avslutte dette lille portrettet med å gjengi begrunnelsen for utnevnelsen, som prisvinneren har hengt opp sentralt på sitt kontor:

Magne Schee var den første som ble tildelt denne utmerkelsen i 1986. Vi sakser følgende omtale fra BFN-Nytt: Den smilende mannen er vel kjent for de fleste i byråbransjen. Bare midt i 50-årene er han likevel en slags historisk person. Men det var ikke bare som drivende kraft i oppbyggingen av begravelsesbyråers organisasjoner i Norge han som førstemann fikk BFN›s hederspris i 1986. I kanskje enda større grad har Magne Schee betydd noe som rådgiver og levende oppslagsverk for sine mange kolleger. Det var da også stor jubel da foreningens formann, Knut Firing, kunne overrekke Magne Schee diplom og krystallvase som er hedersprisens tegn. Overrekkelsen

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

«-som gjennom en lang periode har nedlagt et stort arbeid for Begravelsesbyråenes Forening – Norge. Han var aktivt med under stiftelsen i 1965, og de første 10 år utførte han som sekretær en uegennyttig innsats til beste for foreningen og dets medlemmer. Magne Schee er også en moderne og dyktig byråleder, og det er særlig grunn til å verdsette den vilje til å dele av sine erfaringer og kunnskaper med sine kolleger, som han alltid viser. Begravelsesbyråenes Forening – Norge vil på denne måte uttrykke takknemlighet for Magne Schee›s store innsats for næringen.»

Hans Levinsen ble utnevnt til æresmedlem i 1987. Det var flere grunner til at han fikk denne utmerkelsen, men spesielt hans innsats som styreleder i en krisetid for bransjeforeningen på midten av 1970-tallet var et viktig kriterie. Vi gjengir deler av et intervju i BFN-Nytt fra 1990: I midten av 70-års var BFN i sin dypeste krise. Foreningen stod i fare for å bli splittet i to foreninger. I sin leting etter en løsning på problemet, ble det festet lit til at en samlende formann ville være løsning på konflikten. Det ble Hans Levinsen, etter at valgkomiteen hadde lagt hele sin innflytelse i vektskålen for å overtale han til å ta imot nominasjonen. Hva var det konflikten besto av? – Dels som følge av uheldige utsagn og misforståelser kjørte det seg fast mellom enkeltmennesker. Det oppstod to partier og det utviklet seg nærmest til en feide mellom disse gruppene. Det var også ønske om mistillitsforslag mot noen av medlemmene. Klimaks ble nådd i Trondheim der medlemmer forlot generalforsamlingen i åpen protest. Etter at Oslo-avdelingen lovet full støtte til Hans Levinsen som formann, tok han imot nominasjonen og ble valgt inn på generalforsamlingen i Kristiansund i 1979 med stort flertall i forhold til sin motkandidat J. Dammen. Konflikten la seg ganske fort. Hvordan ble konflikten løst? – Jeg godtok ikke at stridighetene ble glattet over og forsøkt glemt. Vi spilte med åpne kort. Alle skulle komme til orde og føle at de ble hørt. Allerede før jeg tiltrådte som formann, var jeg med på et møte

69


ÆRESMEDLEMMER med noen av nøkkelpersonene på advokat Øivind Horns kontor. Da ble det forsoning og det hele løste seg opp. Vi opplevde at det ble en ny atmosfære og en ny harmoni i BFN, som førte til at noen kom til meg og sa: «Jeg kjenner ikke BFN igjen!» Fikk du utført det som var ventet av deg? – Det viktigste for meg var at miljøet var blitt godt. Uten at jeg følte meg som pådriver, det er ikke min legning, gleder jeg meg også over de mer forretningsmessige resultatene i perioden. Vi ble blant annet ferdig med brevkurset. Til sist, har du noen tanker om utviklingen i bransjen? – Jeg gleder meg over en utvikling der vi som konkurrenter kan møtes i et forum der vi arbeider for fellesanliggende som kvalitet, ansvar og seriøsitet. Vi må ikke vise ansikt utad som forretninger kun opptatt av business og profitt, da har vi tapt. Dette fordrer at vi beholder den høye forretningsmoral innad, avslutter Hans Levinsen som i sin tid fikk oppnavnet « Bransjens hviteste mann».

Arne H. Strøm ble utnevnt i 1989 under landsmøtet i Kristiansand. Fra BFN-Nytt nr. 2-1989: «Det var nok ikke få som tørket en liten tåre fra øyekroken da Arne H. Strøm, dagligleder av M. Jacobsen Eftf. A/S, ble tildelt BFNs hederspris under festmiddagen på landsmøtet i Kristiansand. Med denne avgjørelse befestet Hovedstyret hedersprisens høye nivå og sørget for en velfortjent honnør til en av bransjens fremste menn gjennom foreningens snart 25-årige historie. Arne H. Strøm var selv synlig rørt da han takket for prisen, som han mente seg uverdig til, en oppfatning som neppe deles av noen, men som så typisk gjenspeiler hans beskjedenhet. Hyggelig var det også at hans hustru, Jorun, som i høy grad står

70

ved hans side og i engasjementet for BFN, ble tildelt en oppmerksomhet ved samme anledning. I diplomet som Arne H. Strøm, ved siden av en vakker krystallvase fra Hadeland, ble tildelt som synlig tegn på hedersprisen, trekker Hovedstyret frem hans mange viktige oppgaver i BFN, som styremedlem, – som foreningsformann sentralt og lokalt, som matrikkelens redaktør og, ikke minst, hans funksjon som et levende leksikon om bransjens alle mulige spørsmål.

Vedkommende har vist at empati i riktig form og mengde, samt kunnskap om mennesker, er de viktigste kvaliteter en gravferdskonsulent kan ha. Denne personen er en kollega vi alle kan være stolt av å ha i vår forening. Med sitt smittende humør, absolutte tilstedeværelse og sine gode, varme ord, er vedkommende et forbilde på hvordan vi ønsker at andre skal oppfatte oss og vårt virke. BFN avd. Nord-Norge har tidligere verdsatt dette medlem ved å gjøre henne til æresmedlem i lokalavdelingen. Hun er i dag 77 år, men fortsatt i full virksomhet som gravferdskonsulent.

Erna Borgen ble utnevnt til æresmedlem i 2003. Hun var altså den første kvinne som ble denne ærestittel til del. Og kriteriene var også annerledes enn ved tidligere utnevnelser: «Personen er et varmt menneske med omsorg og toleranse som sine mest fremtredende egenskaper. Vedkommende har gjennom sitt mangeårige virke vært en støttespiller for sine medmennesker på sitt hjemsted. Denne personen har ved sitt engasjement for sitt yrke vist oss kolleger at det ikke nødvendigvis er de fineste bårebilene eller de flotteste kontorene som gjør at kundene blir tilfredse med oss.

Tore Brenno ble utnevnt til æresmedlem i 2005 under landsmøtet i Sandnes. sammen med I begrunnelsen for denne utnevnelsen står det: For en organisasjon som BFN er det svært viktig at medlemmer stiller opp og påtar seg ansvar og utfordringer til felles beste – og er villige til ta den belastning dette ofte medfører som frivillig tillitsvalg. Angjeldende kandidat har alltid vært villig til å påta seg oppgaver for fellesskapet i gravferdsbransjen, også oppgaver som han egentlig ikke har ønsket å ha. Hans lojalitet til BFN og til kollegene har beveget ham i alle år til å påta seg slike oppgaver på en prisverdig ryddig og ordentlig måte. Dette står det stor respekt av. Tore Brennos æresmedlemskap er viktig for BFN, da det setter en standard for oss andre til å yte til beste for bransjen og fellesskapet.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


På årsmøtet i Hamar ble et nytt æresmedlem utnevnt med akklamasjon. Nærmere 140 feststemte bransjefolk var samlet i storsalen på Scandic Hamar Hotel da Borgar Jølstad jr. ble bedt om å komme opp til salens talerstol. Der ble han behørlig tildelt æresdiplom og BFNs sommerfugllogo, omkranset av ekeløv i sølv for sin mangeårige innsats for bransjen og for pårørende. Begrunnelsen for utnevnelsen ble beskrevet slik: For en organisasjon som BFN er det svært viktig å ha medlemmer som våger å gå foran. Angjeldende kandidat som selv har bygget opp sitt begravelsesbyrå fra starten av, har vært mye av en pioner innen gravferdsbransjen i Norge. Kandidaten har gjennom en lang yrkeskarriere ydet et svær viktig bidrag til kvalitetssikring og til kompetanseheving innen bransjen. Dette til beste for både de pårørende, men også til gravferdsbransjen renommé generelt. Bidraget har skjedd gjennom såvel egeninnsats som ved å la medarbeidere få anledning til å engasjere seg i slikt arbeid til beste for nettopp fellesskapet i gravferdsbransjen. Dette står det stor respekt av. Odd Borgar Jølstad jr.’s æresmedlemskap er viktig for BFN, da det setter en standard for andre til å våge å gå foran og til å bidra til beste for bransjen og til fellesskapet.

Lars Moen ble også utnevnt til æresmedlem i 2005 i Sandnes.

gi av oss selv og ta vare på andre på en inkluderende måte.

Vi gjengir også her begrunnelsen for utnevnelsen: En av de viktigste målsettingene i periodens Strategisk Plan 2000–2005, har vært å fremme sosialt fellesskap. En slik målsetting har gjennom alle år – også før dette – vært et bærende element for angjeldende kandidat som har tatt denne oppgaven på alvor. Ikke bare har han vært en trofast deltager på BFNs fellessamlinger; han har også gjennom en mannsalder på en naturlig måte på alle disse samlingene, fanget opp nye medlemmer og slik bidradd til å få dem integrert i fellesskapet. En slik aktivt innsats er med på å skape det sosialfaglige nettverket som holder BFN og medlemmene sammen. Lars Moens æresmedlemskap er viktig for BFN, da det setter en standard for oss andre til å

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Knut Firing ble utnevnt til æresmedlem i 2011 under landsmøtet i Skien. For en organisasjon som BFN er det svært viktig å ha medlemmer som viser engasjement.

Borgar Jølstad jr. ble tildelt utmerkelsen til æresmedlem i 2007 under landsmøtet på Hamar.

Angjeldende kandidat har viet sitt liv til bransjen og alltid utvist stort engasjement i BFN, og for dette ønsker årsmøte 2011 å takke ved å utnevne kandidaten til æres-

71


ÆRESMEDLEMMER medlem av BFN. Kandidaten har vært med i BFN siden 1965 og har innehatt forskjellige verv helt frem til dags dato: •

Styreleder av BFN i 4 år

Var med å etablere BFN’s Brevskole – senere BFNs Brevkurs

President i Nordisk Forum i 4 år Lokallagsleder i 3 forskjellige perioder

Representant i valgkomite, klagenemnd og andre utvalg i BFN

Josef Bentzen fikk sitt æresmedlemskap i 2013 under vårt landsmøte i Svolvær

Knut Svanholm ble også utnevnt til æresmedlem i 2011 under landsmøtet i Skien. Som daglig leder av familievirksomheten har kandidaten vært innovativ i utviklingen av byrået og satset på nye løsninger ingen andre i bransjen tidligere har gjort. I tillegg til å bygge eget merkevare har kandidaten bidratt til å høyne hele bransjens anseelse. BFNs Årsmøte ønsker å verdsette dette ved å utnevne kandidaten til æresmedlem i BFN. Kandidaten har jobbet i gravferdsbransjen siden 1966. Vedkommende har tatt aktivt del i BFN, og har sittet mange år i hovedstyret, kontrollkomiteen og mange andre utvalg i organisasjonen. Også i sin lokalavdeling har kandidaten vært en viktig bidragsyter i flere tiår.

At denne utnevnelsen skjedde på et landsmøte i Nord-Norge var ekstra hyggelig for Josef som har hatt et spesielt forhold til sine kolleger i landsdelen. Og hele årsmøte stod bak følgende begrunnelse: Årets kandidat er en person med et stort hjerte for gravferdsbransjen. Han er engasjert, utadvendt, kunnskapsrik og deler med glede sin erfaring og kompetanse til sine kolleger i bransjen. Kandidaten har vel 40 år i gravferdsbransjen, både som leverandør og gravferdskonsulent, og har hatt et sammenhengende stort engasjement i vår organisasjon. Han startet i BFN 1984. Han har gjennom denne perioden deltatt i utallige komiteer, utvalg og styrer. Han var foredragsholder den gang vi startet BFN-skolen, han har innehatt alle tillitsverv i styresammenheng. Med hans kompetanse har han også representert bransjen i utenlandske søsterorganisasjoner som EFFS og FIAT / IFTA . Han var også sentral i fusjonsforhandlingene mellom HSH og BFN. Hans store engasjement for bransjen strekker seg utover landets grenser og han har vært og er en solid støttespiller for utviklingen av bransjeorganisasjonen i Tsjekkia. Kandidaten har utvist et stort engasjement og har bidratt til å høyne kvaliteten på gravferdsbransjen i Norge og i utlandet. På dette grunnlag har årsmøtet utnevnt Josef Bentzen til æresmedlem av Virke Gravferd.

72

Harald Schee ble tildelt sitt æresmedlemskap på landsmøtet i Stavanger 2015 I jubileumsåret 2015 hvor BFN/Virke Gravferd feirer sitt 50 års jubileum ble det til nå siste æresmedlemskap tildelt en person med stort engasjement for gravferdsbransjen. Kandidaten har 42 år i gravferdsbransjen, og har i alle år brukt tid og krefter på å videreutvikle vår bransjeorganisasjon. Kandidaten har vært sentral i opprettelse av beredskapsplanen i BFN, og har bistått offentlige myndigheter med å lage gode rutiner ved hjemsendelse av nordmenn som dør i utlandet, både militært personell og ved store katastrofer. Han var initiativtaker til opprettelse av BFN MC i 2002, og han har innehatt alle tillitsverv i styresammenheng, både i lokalavdelingen i Oslo og sentralt. Med hans kompetanse har han også representert bransjen i Nordisk Forum, og i utenlandske søsterorganisasjoner som EFFS og FIAT/ IFTA. Kandidaten var også sentral i fusjonsforhandlingene mellom HSH og BFN. Hans store engasjement for bransjen strekker seg utover landets grenser og han har vært og er en solid støttespiller for utviklingen av bransjeorganisasjonen i Tsjekkia. Kandidaten har en ekte interesse for faget og har bidratt til å høyne kvaliteten på gravferdsbransjen i Norge og i utlandet. På dette grunnlag har årsmøtet utnevnt Harald Schee til æresmedlem av Virke Gravferd.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Årets bransjeperson Årets bransjeperson er den andre hedersutnevnelsen som BFN/ Virke Gravferd har. Den ble innført i 1996 og det er en pris til en person som har gjort noe spesielt for bransjen. Kriteriene lyder: I hvilket medlemsbyrå finnes den kvinne eller mann som har representert bransjen på den mest fortjenestesfulle måten i løpet av året. Eller som har utviklet et nytt produkt, en tjeneste eller på annen måte har gjort en spesiell verdifull innsats for bransjen i løpet av året. Ved etableringen av denne prisen ble det nedsatt en jury til å foreta valg av kandidat. Det var Anne Sukken, Hønefoss, Ragnar Vigdal, Melhus, Birger Arnesen, Bodø og redaktøren av BFN-nytt. På ERFA-møtet på Geilo i 1996 ble lanseringen av prisen annonsert, med oppfordring til å sende inn forslag til kandidater. Første prisutdeling ville finne sted under generalforsamlingen på Hafjell i 1997.

JURYEN FRA 1996–2010 BESTO AV: Anne Sukken, Hønefoss, Ragnar Vigdal, Melhus, Birger Arnesen, Bodø og redaktøren av BFN-nytt.

en generalforsamling. I tillegg har han sittet med i utallige komiteer både lokalt og i BFN-sammenheng. Ingen har jobbet så mye for BFNs «felleskapet»/lokalavdeling som han har gjort i 1996. • Han er en av fire som står bak/ har jobbet for et fellesprosjekt i Oslo, Byråvakten AS. Et unikt samarbeid i BFN-sammenheng. Selskapet eies i felleskap av alle medlemsbyråene i oslo, og ivaretar en byrånøytral innkjøring av døde for Oslo Politikammer, sykehjem og for pårørende.

1997

gen. Et bidrag som kan komme alle medlemmene til gode i den utstrekning de selv forstår sitt beste! Resultatet av innsatsen har gitt et produkt som er med på å styrke foreningens renommé som en seriøs og systematisk organisasjon. I tillegg har vedkommende maktet å presentere dette omfangsrike og på mange måter «tørre» produktet for medlemmene på en pedagogisk lett tilgjengelig måte som utløste spontan applaus blant tilhørerne. Produktet det her er snakk om, er Mønsterplanen og Emnekurskatalogen – og da forstår vel alle, at som årets bransjekvinne 1997, utpekes Berit Stangeland Hanssen.

Berit Stangeland Hanssen

1998 Selma Puntervoll

1996 Gunnar Hammersmark

har vedkommende lagt ned et imponerende arbeidet med å strukturere og utarbeide et eget kursopplegg og tilhørende kompendium for temaet Hygiene. I tillegg har vedkommende maktet å sette av tid til å både å forelese på slike hygienekurs, men også til å bidra til opplæringen av bransjeinterne foredragsholdere. I tillegg til den praktiske nytten som bransjens egne medlemmer har av dette arbeidet, har/og vil det bidra sterkt til å profilere bransjen (ytterligere) i forhold til Statens Helsetilsyn og til bransjens mange samarbeidspartnere. • med et sterkt og positivt engasjement har vedkommende utarbeidet et omfangsrikt nytt kapittel «Etikk» i BFNs Brevkurs. Som medlem av BFNs Etiske Utvalg har vedkommende også her gjort en stor innsats for bransjen.

1999 Josef Bentzen ble utnevnt til årets bransjeperson under landsmøtet i Oslo 1998. Begrunnelsen fra juryen var: ble den første som fikk æren av å bli utnevnt som årets bransjemann. I begrunnelsen er følgende nevnt: • Han er en livsglad gutt som i alle BFN-sammenhenger deler sine toner og glede med oss. • Han har ledet BFN avd. Oslo i mange år. • Har han «lært» oss forskjellene mellom det å drive «eget byrå» og foreningsarbeid, å kunne skille sak og person på en ryddig måte. I 1996 har han innkalt og ledet ni styremøter, tre medlemsmøter og

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Kunnskap og kompetanse vil være en av de viktigste konkurransefaktorene i begravelsesbransjen fremover. Ikke minst for mindre byråer uten store ressurser av mannskap og kapital. Vedkommende kandidat til betegnelsen «Årets bransjeperson» har vært en drivende kraft bak arbeidet med å legge forholdene til rette for bransjen til nettopp å økte sine kunnskaper. Gjennom sitt sterke og aktive engasjement i kombinasjon med evnen til å få andre entusiastisk til å være med på å dra lasset, har vedkommende gitt et vesentlig bidrag til forenin-

ble på landsmøte i Trondheim 1999 utnevnt til årets bransjeperson, og begrunnelsen var: Vedkommende har gjort en fremragende innsats på følgende områder: • vært en drivende kraft i sin lokalavdeling • ingen i bransjen har satt seg så godt inn i de nye hygieneforskriftene som vedkommende og utnyttet sine kunnskaper så generøst til bransjens beste • med sin bakgrunn som operasjonssykepleier og sin gravferdsfaglige bakgrunn

ble utnevnt til årets bransjeperson under landsmøte i Sarpsborg i 2000. Forslaget til kandidat er basert på følgende: • Utviklet et nytt produkt, utvendig kistepose til bruk ved flytransport av kister. • Stort bidrag til bransjens beste

73


ÅRETS BRANSJEPERSON både nasjonalt og internasjonalt • Positivt samarbeid med BFN til fellesskapets økonomiske beste Kandidaten har gjort en fremragende innsats på følgende områder: Han har lagt ned mye tid og energi for å utvikle og lansere den nye kisteposen. Produktet muliggjør en mer verdig håndtering av døde personer i forbindelse med luftfrakt og mindre smitteeksponering for personer som forbereder og avslutter transporten Han har i samarbeid med BFN også tatt skrittet ut i det internasjonale markedet for å få dette produktet godkjent for internasjonal flytransport av mors – til felles fordel for både norske og utenlandske kolleger.

momenter til en slik plan. I ettertid systematiserte han alle innspill – og laget en ny og flott presentasjon av Strategiplanen. Et enormt arbeid! I tillegg til dette har Morten også arbeidet aktivt med gjennomføringen av deler av Strategiplanen, spesielt målområde 5. - «Samarbeid med andre organisasjoner» – slik at vi kan nå de mål BFN har satt seg.

2001 Magnar Mølgaard

2000 Morten H. Samuelsen

ble utnevnt til årets bransjeperson under landsmøtet i Kristiansund i 2002, hans hjemby. Forslaget til kandidat er basert på følgende: • Utviklet et nytt produkt • Stort bidrag til bransjens beste både nasjonalt og internasjonalt

fikk denne utmerkelsen under landsmøtet i Kristiansand i 2001.

• Positivt samarbeid med BFN til fellesskapets økonomiske beste

Forslaget til kandidat som naturlig pekte seg ut, er basert på følgende:

Begrunnelsen for årets foreslag er som følger:

• Vært inspirasjonskilden bak utviklingen av et nytt og svært viktig styringsverktøy til beste for foreningen og medlemmene

Fra å ha vært en erklært motstander av vedtektsforslaget i 1997, om at alle byråledere som ikke hadde BFN-skolen, måtte ta dette kurset for å opprettholde sitt medlemskap i foreningen, snudde han det negative til noe utrolig positivt da vedtaket først var fattet. Han har alltid vært positiv til kompetanseheving, men syntes kravet om at alle for lengst etablerte byråeledere i realiteten måtte inn til Oslo for å ta kurset, var i meste laget. Til tross for de positive intensjonene bak vedtaket.

• Har på en humørfylt, men samtidig faglig dyktig måte stimulert medlemmene sentralt og lokalt til aktivt å engasjere seg i prosessen • Nedlagt et imponerende arbeid gjennom personlig innsats I det innsendte forslaget til kandidat fremheves følgende forhold: På landsstyremøtet 4. mai 2000 ble BFNs Strategiplan for 2000–2005 vedtatt. Før denne strategiplanen kunne legges fram for medlemmene og landsstyret, var det lagt ned et gedigent forarbeid. Størstedelen av dette arbeidet har Morten Samuelsen stått for. Morten deltok på en rekke lokallagsmøter og møter med elever fra BFNs Fagkurs for å kartlegge medlemmenes synspunkter. På alle disse møtene klarte han på en fantastisk måte å presentere nødvendigheten av at BFN fikk en Strategiplan. Han fikk de enkelte BFN-medlemmene til å komme med

74

I stedet for å oppfordre sin lokalavdelingsmedlemmer om å reise til Oslo, organiserte han på eget initiativ, kreativitet et desentralisert kurs i distriktet. Tilbudet gjennomgikk hele kursplanen, med de enkelte temaene fordelt på en rekke helger. Fra å ha vært en relativ passiv lokalavdeling, skapte Magnar Mølgaard med dette initiativet en ny interesse, økt medlemstilgang og aktivitet som det står stor respekt av. Hans desentraliserte kursopplegg skapte også modell for andre lokalavdelinger på en måte som gjorde at foreningen totalt sett vant en økt oppslutning og ikke en

relativt omfattende medlemsflukt, som lett kunne ha blitt resultatet av vedtaket fra 1997. Magnar Mølgaard har også konstatert bransjens behov for et enklere budsjetterings-redskap enn den tidligere B-Kalk. Og han har gjort noe med det. Basert på vanlig Excel regneark, har han utviklet et enkelt, men fleksibelt kalkulasjonsprogram som er tilpasset gravferdsbransjens behov og som de fleste i bransjen også kan forstå og bruke på sine egne PC’er. Kalkulasjonsprogrammet har han stilt til BFNs disposisjon, mens han selv har vært villig til å reise rundt og gi kolleger kurs og senere brukerstøtte ved behov. Dette er et betydelig bidrag i å øke bransjens profesjonalitet og å høyne standarden i byråene. Dette kommer også forbrukerne til gode i siste ledd.

I årene 2002, 2004, 2006 og 2007 ble det ikke utnevnt noen priser som årets bransjeperson. Men i 2003 og 2005 ble prisen gitt til samme person! Det har aldri skjedd tidligere at en og samme person har fått prisen, men kriteriene som lå til grunn var helt forskjellige.

fremheves følgende forhold: Prosjektet er ikke kjønnsdiskriminerende, med deltagere av begge kjønn og alle aldersgrupper. Prosjektet har skapet sin egen identitet, men i lojal tilpasning til BFNs øvrige arrangement. Prosjektet har økt interessen hos en rekke medlemmer til å delta i BFNs offisielle arrangement, gjennom det «added value»-aspektet som deltagelsen i prosjektet gir – altså den meropplevelsen man får gjennom aktiv deltagelse i prosjektet. Prosjektet ble første gang lansert på ERFA-møtet 2002 i Kristiansund. Prosjektet tok utgangspunkt i den glødende interesse som store deler av gravferdsbransjen har for biler og motorer – og den voksende gruppene som har investert i motorsykler. Prosjektet består i etableringen og «driftingen» av BFNs MC-gruppe.

2005 Harald Schee

2003 Harald Schee

fikk den ære å bli tildelt utmerkelsen også i 2005. Denne gang var det hans utrolige innsats under hjemsendelse av ofrene etter tsunamikatastrofen i desember 2004. ble utnevnt som årets bransjeperson under landsmøtet i Harstad i 2004. Forslaget til kandidat er basert på følgende: En engasjert og faglig nysgjerrig person som med entusiasme, pågangsmot og betydelig personlig innsats involverer seg i nye tanker og tekniske muligheter. En sosial og inkluderende person som skaper hygge og sprer glede og godt humør rundt seg. Har vært en primus motor for å samle medlemmene i gravferdsbransjen til et fellesskap utenom det rent faglige, men som samtidig skaper nytt samhold og ny entusiasme innen bransjen, uten å konkurrere med de formelle, sosiale arrangementene i BFN. I det innsendte forslaget til kandidat

Forslaget til kandidat som i år naturlig pekte seg ut, er basert på følgende: • Profilerte gravferdsbransjens brede kompetanse på en ypperlig måte • Sentral bidragsyter til et nøkternt, men samtidig stilfullt seremoniopplegg • Viste stor kollegialitet ved aktivt å trekke berørte kolleger inn i et nasjonalt anliggende og i den praktiske gjennomføringen i den forbindelse • Utviste glimrende organisatoriske og informasjonsmessige evner i forhold til både kolleger og samarbeidspartnere • Holdt en prisverdig nøktern, økonomisk kontroll både på egne og øvrige bidragsyteres fakturering av det offentlige Begrunnelsen for årets foreslag er

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


som følger – direkte gjengitt fra en av forslagstillerne: Det kan vel ikke være noen tvil om hvem som er årets bransjemann i BFN i året 2005. Med tanke på det som skjedde den 26. desember 2004 i sør-øst Asia, og som viste hele Norge hva begravelsesbyråene, og spesielt en gravferdskonsulent, kan bistå med i en vanskelig krisesituasjon. Den jobben han utførte og hjalp andre byråer med i forbindelse med. denne katastrofen, ved hjemkomsten av de omkomne til Gardermoen, er det bare å ta av seg hatten for. En suveren ambassadør for vår bransje.

om å utnevne en «Årets bransjeperson», ønsker redaktøren av bransjebladet BFN-Nytt, i samråd med juryen, å hedre en helt spesiell person som ikke arbeider i gravferdsbransjen, men med bransjen. Hennes betydning som har vært unik for bransjen, avsluttes i år ved at vedkommende går av med pensjon. Redaktør og jury har derfor gått inn for å utrope Liv Winding-Sørensen til «Gravferdsbransjens kvinne» 2008.

2009 Reidar Aas

Gravferdsbransjens kvinne

2008 Liv Winding-Sørensen

ble på landsmøtet i Hell i 2009 hedret som årets bransjeperson.

Utnevnelsen i 2008 var et unntak fra den ordinære begrunnelsen for å utnevne en bransjeperson. Dette års utnevnelse ble tildelt en person som i mange år har arbeidet med gravferdsbransjen, Liv Winding-Sørensen var seniorrådgiver i Rikstrygdeverket/NAV og jobbet med regler for gravferdsstøtte siden midten av 70-tallet. I 20 år underviste hun på våre fagkurs.

Forslaget til kandidat som i år naturlig pekte seg ut, er basert på følgende:

Begrunnelsen for årets forslag er som følger:

Lokalavdelingslederen har effektivt ledet og inspirert sitt styre og på den måten bygget opp aktivitetene i denne nordligste av BFNs lokalavdelinger på en forbilledlig måte. Til tross for de store geografiske avstandene mellom medlemmene i denne landsdelen, er det etter hvert blitt et «must» å være med på lokalavdelingens møter og arrangement. På sine faste samlinger to ganger i året, har det vært lagt opp til gode faglige program og ikke minst, skapt et meget godt og forutsigbart rammeverk for sponsorene som nå opplever disse møtene som attraktive samlinger der man kan møte hele landsdelens bransjerepresentanter.

Som unntak fra tidligere års praksis

På samlingene er det en jovial og

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

Kai Roar Bjerkeengen

Terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 rystet en hel nasjon. 77 personer omkom. Gravferdsbransjens beredskapsplan hadde ikke tatt høyde for slike hendelser, og det ble derfor en rekke utfordringer med hensyn til logistikk, transport og egnet oppbevaring som måtte løses, både på Utøya og i Oslo. Mange gravferdskonsulenter i hele landet var involvert i arbeidet etter 22. juli, og for denne innsatsen har statsministeren uttrykt dyp takknemlighet og respekt.

Kristin Lian Tildheim

ble også tildelt prisen under landsmøtet i Kristiansund i 2012 Begrunnelsen for årets forslag er som følger: • Denne kandidaten bistod politiet ved Utøya, og utviste store evne på oversikt med logistikk, registrering av omkomne som ble brakt i land fra Utøya. Politiet overlot dette ansvaret til han, og fikk frigjort ressurser til annet arbeid. Hans valg av løsninger synliggjorde bransjens etiske bevissthet og ble høyt verdsatt.

Jarle Skjennum

• Har skapt et meget godt og forutsigbart rammeverk for sponsorene.

Begrunnelsen for årets forslag er som følger:

• Har kommet med fornuftige svar på alle praktiske, vanskelige og nye problemstillinger som etter hvert har meldt seg.

hun ansvarlig for oppfølging og etterarbeid i tiden etter at siste omkomne var sendt til sitt hjemsted. Hennes nøyaktighet og grundighet var en sterkt medvirkende årsak til at beredskapskontoret og de andre som betjente kontoret løste sine oppgaver på en fremragende måte.

Dette året ble tre personer tildelt prisen og forslaget til kandidatene var basert på følgende:

• Har lagt opp til gode faglige program.

• Har vært en helt sentral nøkkelperson for gravferdsbransjen gjennom mange år.

• Har positivt i alle år skolert gravferdsbransjen lokalt og sentralt i et vanskelig tilgjengelig regelverk.

Årets bransjepersoner

• Har bygget opp aktivitetene i lokalavdelingen på en forbilledlig måte.

• Har gjort en flott innsats til fellesskapets beste, en innsats som kan tjene som eksempel for andre.

• Har vært lyttende til gravferdsbransjens behov og har fått gjennomslag for endringer i regelverket i tråd med praktiske behov hos mottagere og brukere.

2011

• Har effektivt ledet og inspirert sitt styre.

Forslaget til kandidat som i år naturlig pekte seg ut, er basert på følgende:

• Har fremstått som en myndig og korrekt representant for sin arbeidsgiver.

inkluderende stemning i beste nord norske tradisjon, som ikke minst trekker kolleger også fra andre deler av landet. Det gjøres en flott innsats til fellesskapets beste, en innsats som kan tjene som eksempel for andre.

var den tredje som ble tildelt prisen under landsmøtet i Kristiansund i 2012 Begrunnelsen for årets forslag er som følger:

ble tildelt prisen under landsmøtet i Kristiansund i 2012. Begrunnelsen for årets forslag er som følger: • Denne kandidaten betjente beredskapskontoret på Rikshospitalet og hadde full oversikt når det ble stort press på kontoret. Ikke bare fra begravelsesbyråene landet over, men også fra myndighetene og fra ambassader. I tillegg var

• Denne kandidaten var ansvarlig for transport av omkomne fra Regjeringskvartalet. Han tok raskt kontakt med Virke Beredskap da katastrofens omfang ble kjent. Han var en sentral brikke i opprettelsen av beredskapskontoret på Rikshospitalet, og bidro sterkt til at kontoret raskt fikk opprettet nødvendige rutiner og kommunikasjonslinjer til å betjene alle begravelsesbyråer som var involvert i arbeidet.

75


Blankpolert historie holder standarden oppe Bårebiler vaskes og poleres, og for noen er den siste reisen veldig viktig. Det skal være noe spesielt, slik det alltid vært. Derfor er det også av og til noen helt spesielle transportmidler som tas i bruk. AV TORE HUUSE ØWRE – TORE@BEGRAVELSEN.NO

D

et kan nok ha en sammenheng med at det er veldig mange karer i bransjen vår. Og veldig mange er bilinteressert, langt ut over det å ha en funksjonell bårebil som ser OK ut, sier Knut-Arne Stenberg hos Ringsaker & Omegn Begravelsesbyrå i Brumunddal. – I garasjen har de ikke bare nye bårebiler. For noen få år siden fant en gammel Volvo Duett også veien dit. Duett bårebil selvfølgelig. - Egentlig hadde vi håpet å få tak i en 1938-modell Volvo, en slik bestefaren vår hadde den gang han åpnet begravelsesbyrået her i Brumunddal. Vi fant en slik en i Finland, men den kostet 300.000, og det syntes vi var litt mye. Derfor ble det en ombygd Volvo Duett 261 fra 1961 i stedet. Før den var ferdig restaurert, så hadde den kostet ganske mye den også. Nesten så vi

76

kunne ha satset på 38-modellen vi egentlig ville ha, men den ble veldig fin, sier Stenberg med et smil, og mener totalkostnaden på Duetten nærmet seg 200.000 før den var i tipp-topp stand. Det er en del, av den godt voksne generasjon vel og merke, som fortsatt ønsker sin siste reise i Duetten, fremfor en flunkende ny Mercedes.

Forhåndsbestilt hesteskyss - Duetten brukes nok i snitt 5-6 turer i året. Da er det gjerne folk som har sin egen historie knyttet til Volvo Duett, sier Stenberg. I garasjen har de også et enda eldre transportmiddel for bårer. En bårevogn fra Oscar Ljungberghs Åkdonsfabrik i Skillingaryd i Sverige, produsert rundt 1920. Den er fortsatt under oppussing, men er i orden og planen er at den skal brukes.

- Vi har et par hestekarer som har gitt klar beskjed om at den dagen de skal i jorda, så skal kista fraktes med Likvagn nr. 32, forteller Stenberg. Han og broren får mange hyggelige tilbakemeldinger på at de tar vare på historien. - Folk synes det er bra vi tar vare på historien, og bilen vekker oppsikt, sier Stenberg.

Alltid spesielt med transport I dag er det mange ombygde «standardbiler» som ruller rundt på norske veier som bårebiler, men mange sverger fortsatt til spesialbilene. - Noen kjøper bårebil for å ha et egnet transportmiddel, mens andre er veldig opptatt av utstyr, funksjoner, duppeditter og utseende. Slik tror jeg det alltid har vært. Hos oss er både broren min, LarsOve, og jeg over gjennomsnittet interessert i bil. Samtidig ønsker vi å ta vare på historien, og det ser vi også andre i bransjen gjør, og det er moro, sier Stenberg. For historie og staslighet knyttet til den siste transporten finner man også et godt eksempel på i Drammen. Hos Buskerud

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Begravelsesbyrå står en blank og fin, helrestaurert Daimler DS 420 Hearse i bakgården. - Vi er nok som mange andre, veldig interessert i bil, sier Svein Thomas Kollen stolt. «The Old Lady» fra 1985 ble hentet hit fra England i 2010, for Kollen og flere kollegaer syntes dette var en staselig bil. I likhet med kollegaene i Ringsaker, erfarte Kollen at å restaurere en gammel bårebil fort kan bli et mer omfattende prosjekt enn først planlagt. Daimler’n, maken til den Prinsesse Diana fikk sin siste reise i, kom til Norge med en motor som fungerte rimelig bra, men med et skrog og karosseri som sørget for mange arbeidstimer i verkstedet. - Bilen så pen ut, men den var i dårligere stand enn vi hadde trodd. Det var store rusthull, framskjermene falt nesten av da lakk og stålplast ble fjernet, og aluminiumsplatene på bakre del var fulle av småhull. Det ble gjort en kjempejobb i verkstedet vinteren 2011, og da våren kom trillet «den gamle damen» ut i gatene igjen,

STOLT: Svein Thomas Kollen hos Buskerud Begravelsesbyrå kan være stolt når han ruller ut porten med i en helt strøken Daimler DS420 Hearse.

ENESTE I SITT SLAG: Den ombygde Volvo Duett 261 fra 1961 er en perle. Knut-Arne (til venstre) og Lars-Ove Stenberg hos Ringsaker og Omegn Begravelsesbyrå bruker den fortsatt på 5–6 oppdrag i året. Foto: Gaute Freng, Ringsaker Blad.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

77


nesten som ny. Det er nok en av de best bevarte Daimlerne fra Woodall Nicholson i verden, sier Kollen fornøyd. Bilen vekker oppsikt og skaper interesse, slik staslige biler gjerne gjør. - Spesielle kjøretøy får mye oppmerksomhet. Vi ser på de turene vi har med Duetten, så stjeler faktisk bilen så mye oppmerksomhet at det nesten av og til er litt flaut. Det er jo den vi frakter som er det viktigste den dagen, ikke kjøretøyet. Samtidig er det jo hyggelig at bilen vår blir lagt merke til, sier Stenberg.

Spennende utvikling

SLEDE: På vinterstid var det hest og slede som gjaldt, og dess høyere sosial rang man hadde, desto mer var ekvipasje og kiste pyntet.

Dette bildet er fra begravelsen til ei ungjente i Fåberg kommune ved Lillehammer en gang i 1920-åra. Fortratt var hest og kjerre transportmiddelet.

SERIEPRODUKSJON: Det var naturligvis amerikanerne som begynte med spesialbygde biler for begravelser, såkalte «Hearse», i 1909. Dette bildet er av en 1913-modell.

NORSK: Denne 1936-modell Dodgen ble bygd om ved Alfred Hartveits Karosserifabrikk AS og var i Audun Bolstads Begravelsesbyrå i Bergen sin eie. Den var i bruk fram til 1964, og bilen tilhører i dag Norsk Kjøretøyhistorisk Museum.

Transport av avdøde har historisk sett også hatt sterk sammenheng med økonomisk og sosial status. Ved Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Lillehammer er historien tatt vare på, og utviklingen dokumentert. På siste del av 1800-tallet var det ikke uvanlig at fattige familier selv måtte bære kista til kirkegården, mens de som hadde hest og vogn, eller slede, brukte det. Etter hvert kom de spesialbygde hestevognene, før begravelsesbilene gjorde sitt inntog først godt innpå 1900-tallet. De første serieproduserte bårebilene startet i USA i 1909, og mye har skjedd siden den gang. - Transport av bårer er en viktig del av vår bransje, og transportmiddelet har historisk sett hatt stor interesse. Det er spennende å se tilbake på utviklingen. Fra tiden hest og vogn ble erstattet av spesialbygde biler. At byråfolk i Norge bruker tid og penger på å ta vare på historien, slik eksempelvis Buskerud og Ringsaker er gode representanter for, er prisverdig. En begravelsesbil skal være spesiell. Vi ønsker kvalitet og verdighet på båretransport, og bilinteressen i bransjen er med på å holde den standarden oppe. Det synes jeg er veldig bra, sier bransjedirektør Gunnar Hammersmark. Og for dere som lurer på det; å bli fraktet til kirkegården eller krematoriet i en strøken Daimler DS 420 koster ikke noe mer enn med vanlig bårebil. Men skal du ha siste reise i den, da må det være sommer.

HØYVOGNA: Dette bildet viser en gravferd i Fron kommune i Gudbrandsdalen, der høyvogna gjør nytte som bårevogn.

78

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


I 1975 ble det besluttet av arbeidsutvalget i BFN at det skulle gjøres et eksperiment med å lage et prøvenummer av et eget bransjeblad for Norge. Inntil da hadde foreningen nytt godt av spalteplass i våre svenske venners bransjeblad, Memento. Arbeidsutvalget ønsket å få utredet spørsmålet om et eget organ, og dette prøvenummeret skulle danne grunnlaget for en objektiv debatt om saken på generalforsamlingen i Trondheim i mai 1976.

Bransjebladet i BFN/ Virke Gravferd Generalforsamlingen i Trondheim vedtok at det skal lages et eget bransjeblad, og navnet BFN-Nytt ble en realitet. Den gang var den den til enhver tid sittende styreleder som også fikk det redaksjonelle ansvaret, og Jørgen A. Dammen var første redaktør i 1976. BFN-Nytt ble et kjærkomment blad for medlemmene, og her formidlet styret relevant informasjon, intervjuer av medlemmer i tillegg til at leverandørene til bransjen kjøpte annonseplass. Det ga jo

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

også økonomi til prosjektet. Bladet kom ut i seks år og med 23 utgaver. Historien sier ingen ting om hvorfor bladet sluttet å komme, men i 1987 ble det startet opp igjen, etter fire års dvale. Det ble da bestemt at redaksjonen skulle legges til sekretariatet, og det ble Øyvind Hofstad, hovedstyremedlem og Øivind Horn, sekretariatsleder, som fikk dette ansvaret. Som to gode eksempler på intervju med medlemmer og relevant informasjon kom-

mer her en faksimile av et intervju med Johs. Skuterud og «Praktisk arbeid» til nye medlemmer som ikke hadde hatt anledning til å ta foreningens kurs. Utdraget er fra BFN-Nytt i 1978. Utviklingen av BFN-Nytt har skjedd i utforming, og i kvalitet. Bladet ble etter hvert også et organ hvor medlemmene selv bidro med innlegg og meningsbrytninger. En «nyvinning» var «revolverintervjuet» som senere ble til «Stafetten». På denne måten ble bransjen kjent med medlemmer fra hele landet. Det første intervjuet ble gjort med Eirik Kvamme, Fjordane begravelsesbyrå i 1998, den gang var han 39 år gammel! Stafetten er hentet fra 1992, og det er Hans Narve Berg fra Hønefoss

79


Sommerfuglsymbolet og BFN, nye slagord «La oss ta ansvaret» ble tatt i bruk etter vedtak på landsmøtet i Loen i 1998. Thor Langbråthen ble benyttet som ekstern bidragsyter og laget en helhetlig markedsføringspakke til bruk for landsforening, lokalavdelingene og for medlemsbyråene. Fra 1991 endret BFN-Nytt igjen profil, nå til A4-format hvor BFN-emblemet kom tydelig frem. Ideen den gang var at dette symbolet skulle utvikle seg til å bli et «mestermerke» for BFN-byråene i Norge. Med unntak av to utgaver i 2006 har redaktøransvaret ligget i sekretariatet. I fusjonsforhandlingene med HSH i 2002 ble det avklart at BFN-nytt fortsatt skulle være en del av bransjearbeidet i den nye konstellasjonen. I 2010 fullførte BFN og HSH fusjonen, og også i denne forhandling ble BFN-nytt akseptert og godkjent som en naturlig og viktig del av medlemspleien i HSH. 1.1.2013 skiftet HSH navn og profil, til Hovedorganisasjonen Virke. BFN ble til Virke Gravferd, og BFN-Nytt ble til Gravferdsnytt. Dette er i korte trekk historien om bransjebladet frem til dagens jubileumsutgave.

80

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


Fra BFN til Virke Gravferd – en oppsummering Vi har i denne utgaven av Gravferdsnytt satt fokus på noe av det som har skjedd siden etableringen av BFN i 1965. Men vi kan ikke lukke «historieboken» helt uten også å nevne; Klagenemnda for gravferdstjenester I 1989 ble det inngått avtale mellom BFN og Forbrukerrådet om opprettelse av en klagenemnd for gravferdstjenester. Nemnda besto av en advokat, en representant for Forbrukerrådet og en fra gravferdsbransjen. Opp gjennom årene har det vært behandlet i snitt 3 – 4 klagesaker hvert år. Det antall klager er svært lite, sett i forhold til antall dødsfall pr. år, men til tross for få klager gjennom årene er en slik klagenemnd berettiget. I 2015 kan det bli en endring på dette, da det kommer en ny lov for tvistesaker som et direktiv fra EU, som vil få konsekvenser for klagenemnda for gravferdstjenester. Nye krav til offentlig godkjente klagenemnder kan bety at klagenemnda for gravferdstjenester er for liten (i antall saker) til å bli godkjent. Det er også et krav at slike nemnder skal ha et eget sekretariat, og at en slik nemnd må kunne behandle saker fra hele EU-området.

det ble utviklingen av enn felles nordisk beredskapsplan «Den nordiske gravferdsbransjen som samfunnsressurs». Av andre saker kan nevnes felles regler for transportdokumentasjon mellom de nordiske land. Utvikling av trender i gravferdsbransjen er også et viktig tema når bransjeorganisasjonene møtes. Spesielt i de senere år har dette vært aktuelt, og vi har hatt stor nytte av å følge nøye med i utviklingen på gravferdssektoren, spesielt i Sverige og Danmark. I 2013 trakk Finland seg ut av Nordisk For-

oppnådde enighet om dette. Island, som tidligere hadde vært assosiert medlem, ble valgt inn som selvstendig medlem. Årets møte i Nordisk Forum skal være på Bornholm i slutten av august. Virke Gravferd ser frem til et fortsatt godt samarbeid med våre nordiske kolleger.

European Federation of Funeral Services (EFFS) Vår bransjeforening har i mange år også vært tilsluttet et fellesskap som består av bransjeforeninger i Europa. Dette felleskap gir oss nyttig innsikt i gravferdsbransjen utenfor vår egen dørstokk. Og selv om mye er forskjellig i måten å drive gravferdsbyrå i de forskjellige land i Europa, så er det alltid noe å lære av andre. Verden blir stadig mindre, vi er en del av globaliseringen.

Nordisk Forum De nordiske landene har i alle år hatt et godt samarbeid. Før vi i Norge etablerte egen bransjeforening hadde vi et nært samarbeid med våre svenske kolleger, og vi benyttet også deres bransjeblad «Memento» før vi etablerte vårt eget BFN-Nytt. Et navn må nevnes, Arne Beckmann. Han bidro mye til å etablere Nordisk Forum i 1963, et samarbeidsorgan for de nordiske bransjeforeningene. Årsmøtene i Nordisk Forum arrangeres på rundgang mellom de nordiske land, og er blitt en nyttig møteplass for gjensidig utveksling av erfaring og informasjon. Vi har tidligere omtalt beredskapsarbeidet i bransjen, og et godt bevis på samarbei-

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

I 2013 møttes Nordisk Forum i Oslo.

um. Det var som følge av en diskusjon om endring av vedtektene og om uenighet om hva som skulle være felles språk på våre møter. Det var også en diskusjon om Nordisk Forum skulle endre statuttene, slik at det ble åpnet for andre bransjeorganisasjoner enn kun landsforeningene, uten at man

Avslutning Historien er ikke utfyllende, men vi håper at du gjennom disse sidene har fått et lite innblikk i den utviklingen som har skjedd siden oppstarten frem til dagens bransjeorganisasjon, Virke Gravferd.

81


Illustrert av Arild Midtun

Den gode historien Opp gjennom historien har det blitt fortalt mang en god historie når bransjefolk har vært samlet. Vi har mottatt flere fornøyelige historier, og har etter nøye vurdering valgt ut den som stikker av med førsteprisen.

82

Før «tålappens» tid Denne historien er fra 1930-årene, på et lite privat sykehus i Oslo. Byråets folk ankom sykehuset for å legge ned og hente en eldre, avdød kvinne. De hadde fått oppgitt romnummeret hvor avdøde lå, og krakker og teppe ble satt opp på rommet, ved siden av sengen som stod der. Kisten ble satt inn, og alt ble gjort klart for nedlegg. På denne tiden var hvite strømper en del av utstyret som ble brukt. Bena ble blottet og en mann på hver side begynner å tre på hver sin strømpe. Da høres plutselig en «tynn» stemme fra sengen: « Det er ikke meg dere skal hente gutter, det er hu bak skjermbrettet!» Flere gode historier vil bli publisert i kommende utgaver.

GRAVFERDSNYTT MAI 2015


MØTEKALENDER for gravferdsbransjen 2015 28. mai

Stavanger

Styret for gravferd – styremøte

Clarion Hotel Energy

28.–31. mai

Stavanger

Landsmøte i Virke Gravferd 2015 – 50 års jubileum

Clarion Hotel Energy

28. –30. august

Bornholm

Nordisk Forum - årsmøte

Stammershalle Badehotel

16.–19. september

Bologna, Italia

FIAT-IFTA Conference og EFFS Meetings/TANEXPO 2015

Bologna

16.–18. oktober

Bodø

Virke Gravferd Nord-Norge – Høstmøte

Bodø

19. –23. oktober

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn I – Høsten 2015

Virkes lokaler

26.–29. oktober

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn II – Høsten 2015

Virkes lokaler

4. november

Oslo

Virkekonferansen 2015

Raddison Blu Scandinavia Hotel Oslo

7. –11. mars

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn I - Våren 2016

Virkes lokaler

14.–17. mars

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn II – Våren 2016

Virkes lokaler

2016

Norges første netthandel for begravelser BESØK FONUS.NO – BLI KJENT MED NORDENS STØRSTE BEGRAVELSESBYRÅ!

Fonus satser sterkere i Norge, og inviterer fremtidsrettede begravelsesbyråer til å bli med på veksten. Fonus.no er åpne for kjøp, franchise eller andre former for profilert partnerskap. Kontakt oss for en uforpliktende samtale om veien videre: Marita – tlf. 905 18 413 (marita.eikenes@fonus.no) Agnar – tlf. 976 76 559 (agnar.gerner@fonus.no) Dag – tlf. 905 47 330 (dag.bjorgestad@fonus.no)

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

.no B E G R AV E L S E S B Y R Å Vi hjelper deg når du trenger oss

83


BENYTT DEG AV DINE RABATTER FRA TELENOR Som medlem av Virke får din bedrift svært gunstige priser på mobiltelefoni, bredbånd, mobilt bredbånd og fasttelefoni fra Telenor. Benytt dere av tilbudet!

TELERING HJELPER DEG

Telerings landsdekkende forhandlerapparat står klar til å bistå Virke-medlemmer med rådgiving innen valg av telefonløsning, utstyr og opplæring.

HAR DU SPØRSMÅL OM AVTALEN? Telenor Kundeservice for VIRKE-medlemmer: 815 00 669 virke@telenor.com Telering Kundeservice for VIRKE-medlemmer: 55 11 75 90 virke@telering.no


SSANGYONG RODIUS SsangYong Rodius er Norges rimeligste bårebil med 4x4, høy- og lavserie.

Valgfri høyde på båregulv. Ny stillegående motor. 5 års garanti / 3 år fri veghjelp. Eget vifteanlegg i bårerom med 4 dyser.

Fra kun kr. 349 900,eks. mva.

Unik kjørekomfort. Vi leverer bårebiler over hele landet, og tilpasser båregulv slik du ønsker, i tett samarbeid med vår ombygger N. Jacobsens Karosserifabrikk AS i Lillestrøm.

Hvittingfossveien 25 3084 Holmestrand

Tlf. 33 06 67 77 Mob: 93 43 67 72

www.autocenteret.no


WilhelmÊBerges TrykkeriÊas TelefonÊ22Ê70Ê90Ê00

BraÊTrykk TelefonÊ22Ê80Ê90Ê70

Adresse:ÊNedreÊRommenÊ5E,Ê0988ÊOslo Faks:Ê22Ê38Ê57Ê12ÊÊÐÊÊE-post:Êpost@wbt.no

www.wbt.noÊ

Digital- og offset trykk Landsdekkende levering Spesialtilpasset design ved bruk av egne motiver Stort utvalg av standardmotiver til egenproduksjon Minnebøker


GRAVFERDSNYTT MAI 2015

89


GODT NORSK HÅNDVERK – tilpasset dine ønsker! Våre konkurransefortrinn er » Høy kvalitet » Egne designbeskyttede modeller » Dyktige fagarbeidere » Moderne produksjonsutstyr » Tilsendt dataskisse før produksjon på alle nye gravsteiner Vi ønsker deg velkommen i vårt etablerte forhandlernett! For ytterligere informasjon, se vår hjemmeside

www.gravstein.no eller ring Willy J. Nergård på mobil 900 22 488. 413

181

Steinhuggervegen 26, 6490 Eide | 71 29 98 88 | post@nergaard.no

Se våre gravsteiner på www.gravstein.no Våre gravsteiner er designbeskyttet


BINZ METATRON

Basis bil er Mercedes Benz E400 med 4x4

NILSSON BEGRAVELSESBIL Basisbil er Volvo V70 D5 AWD

Adm./avd Drammen Tlf. 32 27 47 00 yrkesbil@reptek.no

Avd. Tønsberg Tlf. 33 33 15 81

toensberg@reptek.no

Avd. Bergen Tlf. 55 98 29 90

bergen@reptek.no

Avd. Stavanger Tlf. 51 57 92 60

stavanger@reptek.no

Avd. Førde Tlf. 57 82 17 06 forde@reptek.no

Avd. Trondheim Tlf. 92 43 09 99

trondheim@reptek.no

Salg - Nyttekjøretøy Kjetil Lillaas Dir. tlf.: +4740692544 Tlf.: +4732274700

www.reptek.no


UTSØKTE NORSKE MINNESTENER • Kvalitet • Pålitelighet • Dyktige fagfolk • Moderne produksjon • Hurtig levering • Gode betingelser • Stort utvalg av modeller

EKH.no

• Muligheter for egen design

6490 EIDE • Tlf. 71 29 98 40 – Fax 71 29 98 41 E-post: post@stenindustri.no www.stenindustri.no


denmeni Tunge ngsf T ransPorT YlT Hver dag jobben

LOS DIGITAL AS Løkka 7, 3271 Larvik :: Tlf.: 916 58 250 post@losdigital.no :: www.losdigital.no

Minnebok

Takkekort Et svanemerket trykkeri

Seremonihefte

Lag minnebok enkelt, raskt og trygt! En kostnadseffektiv skreddersydd minnebokløsning for ditt byrå. • Brukervennlig og intuitiv programvare. • Mange ulike størrelser og formater å velge i. • Du jobber raskt og trygt og sparer tid i hverdagen. • Ingen leieavtale på programvare. Du betaler kun for de bøkene du bestiller. • Programvaren kan også tilpasses byråets presentasjonsmateriell som falsede brosjyrer, med eller uten ryggstift. Du vil bli overrasket over alle mulighetene i programmet. Samtidig kan du standardisere dine maler for lynraskt å få et ferdig produkt.

Kontakt: knut@losdigital.no eller ring 468 62 020 for en uforpliktende demo

GRAVFERDSNYTT MAI 2015 GRAVFERDS NYTT JULI 2013

93

GRAVFERDS NYTT 43


Norsk kvalitet i over 100 år Oppnå større fordeler ved å ha Eide Stein as som din leverandør av gravminner.

Vi tilbyr ditt byrå: » God fortjeneste » Hurtig levering » Fornøyde kunder Ta kontakt med oss for et tilbud om agentur i ditt område.

Eide Stein as har tre eiere i sin ledergruppe:

www.eidestein.no telefon: 712 99 250 Magne Eide Innkjøpssjef/ Markedsansvarlig

Per Einar Ellinggard Markedsansvarlig

faks: 712 99 251 e-post: post@eidestein.no

EKH.no

Leif Olav Eide Daglig leder


PYNTEUTSTYR i stål, lakkert i messing- og sølvfarge

Enkelt og solid pynteutstyr med løse topper – blomstervase og oasisskål.

Adr.: Solgaard Skog 4, N-1599 Moss, Norge Tlf.: +47 6925 1445 – Telefax: +47 6925 3387 E-mail: ordre@bentzenutstyr.no – Hjemmeside: www.bentzenutstyr.no

Mer innhold til minnesidene på internett Når det bestilles programhefter eller minnebøker fra inMemory.no, genereres det automatisk en digital ”bla-fil” som distribueres omgående på minnesidene til den avdøde. Dette vil øke interessen for disse og gi mer trafikk på byråets hjemmesider.

Programheftet på mobilen eller iPad Ved bestilling får byrået automatisk et A4 ark med QR-kode til programheftet. Dette kan settes i en monter, så folk kan få programmet på mobilen og eventuelt dele med noen som ikke kunne være til stede i seremonien.

07 Media

Leveres i tre høyder – 60 cm, 90 cm og 120 cm.

inMemory.no

I fremtiden vil det å skanne en QR-kode bli den naturligste ting av verden.

EKH.no

In Memory AS | Postbok 269 | 3201 Sandefjord | 916 94 440 | bjarne@inmemory.no | www.inmemory.no

GRAVFERDSNYTT MAI 2015

95


L

Hjerte

Tro, håp kjærlighet

Rose

Skrifttype1 Skrifttype 2

god design vår stolthet - din glede god design god design vår stolthet dinglede glede vår stolthet -- din

www.magnor.no www.magnor.no www.magnor.no

loops.no

SIBI kister med langsgående håndtak!

god design vår stolthet - din glede

www.magnor.no

Leveres med ornamenter eller dekorlister i gull og blå utførelse

EN TIDLØS TRADISJON Siden 1933 har vi i SIBI videreført gamle tradisjoner, samtidig som vi tilpasser oss tiden vi lever i.

god design vår stolthet - din glede

www.magnor.no

Vi leverer til begravelsesbyråer i hele Norge. Våre lastebiler er spesialinnredet for kistetransport, og med egne sjåfører er vi sikret mot transportskader. Høy kvalitet, kontinuerlig produktutvikling, Ornamentkonkurransedyktige priser og førsteklasses kundeservice har gjort SIBI til en av Norges største leverandører av begravelsesutstyr. Les mer og se vårt utvalg av kister på www.sibi-kister.no

• Dekor gull . SIBI AS Industriveien 17, 5200 OS Telefon: 56 30 37 00 Telefaks: 56 30 37 01 SIBI AS • Industriveien 17, 5210 Os • 56 30 37 00 • firmapost@sibi.no • www.sibi.no E-post: firmapost@sibi.no Dekor blå

22

BFN-NYTT

Gravmonumenter - kvalitet og dyktig håndverk - høy servicegrad og pålitelighet - stort utvalg og moderne design - hurtig levering - service på kirkegården

frena-trykk.no

Vi tilbyr gunstige betingelser

Din totalleverandør

Brødr. Strand Stenhuggeri as 46 GRAVFERDS NYTT 96

6490 Eide - Tlf.: 71 29 80 12 / Fax: 71 29 80 22 post@br-strand.no - www.br-strand.no

GRAVFERDS NYTT JULI 2013 GRAVFERDSNYTT MAI 2015


loops.no

MIDLERTIDIG GRAVMERKERING

MIDLERTIDIG www.AskerProdukt.no

GRAVMARKERING

Asker Produkt: Produkt: • leverer levererkors, kors,ventetegn, ventetegn,barnetegn barnetegn og muslimske muslimske tegn • har har rask rasklevering leveringav avnavneplater navneplater • legger legger stor storvekt vektpå pånært nærtogoggodt godtsamarbeid samarbeid • har har en enrekke rekkestore storelandsomfattende landsomfattendekunder kunder • er erkonkurransedyktig konkurransedyktigpå påpris, pris,kvalitet kvalitet og punktlighet punktlighet • har har topp topp moderne moderneproduksjonsutstyr produksjonsutstyr • vi tilbyr også navneplater til askeurner

Vi leverer ventetegn, kors, barnetegn, muslimsk tegn og navneplater. Vi legger stor vekt på nært og godt samarbeid og vi er konkurransedyktig på pris, kvalitet og punktlighet. Vi bruker moderne produksjonsutstyr og har mange store landsomfattende kunder.

Ta kontakt for nærmere avtale. Ta kontakt for nærmere avtale.

Gamle Borgen Borgenvei vei55 › 1383 1383Asker Asker 8080 › Faks: Tlf.: 66 6676 761414 Faks: 66 66761 761481 481 post@askerprodukt.no › www.askerprodukt.no post@askerprodukt.no

Tlf: 66 76 14 80 - post@askerprodukt.no - www.AskerProdukt.no

GRAVFERDS NYTT JULI 2013

GRAVFERDS NYTT 47


2015 Chevrolet Suburban med stor plass i førerog bårerom

Vi leverer Chevrolet Suburban som begravelsesbil. Bårerommet har plass til kiste på hele 240 cm og i tillegg har fører førsteklasses plass- og komfort – selvfølgelig er firehjusltrekk standard.

Ny modell

Dodge Durango Citadel Begravelsesbil

Våre biler tilfredsstiller alle krav til begravelseskjøretøy med god margin, uten fordyrende tilpasninger. Som markedsledende leverandør av begravelsesbiler, har vi et godt referansegrunnlag og god kjennskap til de krav og ønsker dere som kundegruppe har.

Ny modell fra Dodge leveres nå bygget og tilpasset som begravelsesbil med uttrekkbar innredning som standard. Romslig og komfortabel bil som har alt tilleggsutstyr og firehjulstrekk som standard.

Kontakt oss for ytterligere informasjon og pristilbud!

Moen, 6440 Elnesvågen • Tlf 71 26 50 00 • Fax 71 26 52 55 • NO 951 734 543

rolf@nerland-autosalg.no • www.nerland-autosalg.no


Våre biler tilfredsstiller alle krav til begravelseskjøretøy med god margin, uten fordyrende tilpasninger. Som markedsledende leverandør av begravelsesbiler, har vi et godt referansegrunnlag og god kjennskap til de krav og ønsker dere som kundegruppe har.

Dodge Durango Citadel Begravelsesbil

rolf@nerland-autosalg.no • www.nerland-autosalg.no

Kontakt oss for ytterligere informasjon og pristilbud!

Moen, 6440 Elnesvågen • Tlf 71 26 50 00 • Fax 71 26 52 55 • NO 951 734 543

Erfaring gir trygghet

1990-2015

25 år

Eksklusivt for personer tilknyttet begravelsesbransjen.

Trykk liker på begravelsesbil Hold deg oppdatert og vinn gavekort på utstyr til kr. 5000,-

For mer informasjon: www.begravelsesbil.no

Ta kontakt for ytterligere informasjon og pristilbud: Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 eller janerik@naley.no

Elektrisk uttrekk

Ny modell fra Dodge leveres nå bygget og tilpasset som begravelsesbil med uttrekkbar innredning som standard. Romslig og komfortabel bil som har alt tilleggsutstyr og firehjulstrekk som standard. Meget allsidig bil med mange gode løsninger for oppbevaring og transport av utstyr.

Bil på lager

Vi leverer Chevrolet Suburban som begravelsesbil. Bårerommet har plass til kiste på hele 240 cm og i tillegg har fører førsteklasses plass- og komfort – selvfølgelig er firehjusltrekk standard.

Kunde søkes til forprosjekt og utvikling av innredningsløsninger.

NY MODELL LAND ROVER LONG WHEEL BASE

NY MERCEDES C-KLASSE UNDER UTVIKLING

Den helt nye modellen fra Cadillac forlenget og spesialbygget som begravelsesbil er klar for det Norske markedet. Vi har valgt en topp utstyrt versjon, Platinum utgave med fokus på innrednings løsninger tilpasset det Norske markedet med elektrisk uttrekk systen designet etter Norske kister. Leveres også med tilt system og andre detaljer individuelt etter ønske. Dette er den første bilen av den nye modellen som introduseres på landsmøtet

CADILLAC XTS SPESIALBIL

Vi kan nå tilby den nye modellen av Cadillac Escalde ESV Premium spesialbygget som begravelsesbil. Innredningen er basert på E klassen og V klassen som setter ny standard for innredningsløsninger og gir et flott visuelt korrekt uttrykk. Det er lagt opp til god lagerplass som er skjult under gulvet i luker fra begge sidedørene, polstret vegg og sidebekledning. Elektrisk uttrekksystem med tilt funksjon for enkel innlasting. Bilen er ny fra fabrikken, topp utstyrt versjon klar for levering. Dette er den første bilen innredet som begravelsesbil som introduseres på landsmøtet.

CADILLAC ESCELADE

Mercedes GL bygges fra personbil med flere alternative innredningsløsninger. Kan leveres med standard fast gulv med rulle system og elektrisk uttrekk med tilt funksjon i flere varianter. Mulighet for individuelle løsninger etter ønske og behov. Bilen kan leveres i flere farger, utstyrskombinasjoner og priser

MERCEDES GL

Spesialbygget Mercedes E-klasse som VF 250 CDi og VF 400 4-Motion har blitt en salgssuksess i Norge. Denne bilen er utviklet i samarbeid med begravelsesbransjen og kan leveres i mange varianter. Nyhet nå, 4-hjuls trekk og bårerom tilpasset to kister.

MERCEDES E-KLASSE

Ny modell

CADDY MAXI 140 HK 4 MOTION

God lagerplass for utstyr

Estetisk flott bårerom • Store lasterom fra begge sidedørene • Oppbevaring i gulvet • Stopper for vogn under uttrekk

Ny modell Mercedes V klasse nå på det Norske markedet med spesialtilpasset innredning som setter ny standard for begravelsesbil. Veldig allsidig bil med mange muligheter for oppbevaring av utstyr og tilbehør. Fem store lasteluker, leveres med manuelt eller elektrisk uttrekk med tilt funksjon. Også to kisteløsning tilgjengelig. Leveres i mange utstyrs og farge kombinasjoner, individuelle innredningsløsninger tilpasset ønske og behov. Innredningen kan enkelt flyttes over til neste bil etter endt bruk, bygges tilbake til personbil.

gging y b m o r lager fo Biler på

NY MERCEDES V KLASSE SETTER NY ESTETISK STANDARD FOR INNREDNING AV BEGRAVELSESBIL OGSÅ MED 4 MATIC • EXECUTIVE INNREDNING

2015 Chevrolet Suburban med stor plass i førerog bårerom

K VA L I T E T blir aldri umoderne

Kvalitetstenking sitter i veggene her hos oss på Trostrud-Freno. Det er nøyaktighet, håndverkskunskap og ansvar hos våre medarbeidere som skaper merverdi i alt fra materialvalg og innkjøp til produksjon, kundeservice og leveranser.

Trivelig arbeidsmiljø, ansvar for det ytre miljø og høykvalitetsprodukter til fornøyde kunder har gjort foretaket, som startet i 1936 på Toten, til en ledende fullserviceleverandør til begravelsesbransjen.

T ROS T RU D - F RE N O A S

www. t rost r ud- f reno. no post @t rost r ud. no 61 14 35 50


Våre biler tilfredsstiller alle krav til begravelseskjøretøy med god margin, uten fordyrende tilpasninger. Som markedsledende leverandør av begravelsesbiler, har vi et godt referansegrunnlag og god kjennskap til de krav og ønsker dere som kundegruppe har.

Dodge Durango Citadel Begravelsesbil

rolf@nerland-autosalg.no • www.nerland-autosalg.no

Kontakt oss for ytterligere informasjon og pristilbud!

Moen, 6440 Elnesvågen • Tlf 71 26 50 00 • Fax 71 26 52 55 • NO 951 734 543

Erfaring gir trygghet

1990-2015

25 år

Eksklusivt for personer tilknyttet begravelsesbransjen.

Trykk liker på begravelsesbil Hold deg oppdatert og vinn gavekort på utstyr til kr. 5000,-

For mer informasjon: www.begravelsesbil.no

Ta kontakt for ytterligere informasjon og pristilbud: Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 eller janerik@naley.no

Elektrisk uttrekk

Ny modell fra Dodge leveres nå bygget og tilpasset som begravelsesbil med uttrekkbar innredning som standard. Romslig og komfortabel bil som har alt tilleggsutstyr og firehjulstrekk som standard. Meget allsidig bil med mange gode løsninger for oppbevaring og transport av utstyr.

Bil på lager

Vi leverer Chevrolet Suburban som begravelsesbil. Bårerommet har plass til kiste på hele 240 cm og i tillegg har fører førsteklasses plass- og komfort – selvfølgelig er firehjusltrekk standard.

Kunde søkes til forprosjekt og utvikling av innredningsløsninger.

NY MODELL LAND ROVER LONG WHEEL BASE

NY MERCEDES C-KLASSE UNDER UTVIKLING

Den helt nye modellen fra Cadillac forlenget og spesialbygget som begravelsesbil er klar for det Norske markedet. Vi har valgt en topp utstyrt versjon, Platinum utgave med fokus på innrednings løsninger tilpasset det Norske markedet med elektrisk uttrekk systen designet etter Norske kister. Leveres også med tilt system og andre detaljer individuelt etter ønske. Dette er den første bilen av den nye modellen som introduseres på landsmøtet

CADILLAC XTS SPESIALBIL

Vi kan nå tilby den nye modellen av Cadillac Escalde ESV Premium spesialbygget som begravelsesbil. Innredningen er basert på E klassen og V klassen som setter ny standard for innredningsløsninger og gir et flott visuelt korrekt uttrykk. Det er lagt opp til god lagerplass som er skjult under gulvet i luker fra begge sidedørene, polstret vegg og sidebekledning. Elektrisk uttrekksystem med tilt funksjon for enkel innlasting. Bilen er ny fra fabrikken, topp utstyrt versjon klar for levering. Dette er den første bilen innredet som begravelsesbil som introduseres på landsmøtet.

CADILLAC ESCELADE

Mercedes GL bygges fra personbil med flere alternative innredningsløsninger. Kan leveres med standard fast gulv med rulle system og elektrisk uttrekk med tilt funksjon i flere varianter. Mulighet for individuelle løsninger etter ønske og behov. Bilen kan leveres i flere farger, utstyrskombinasjoner og priser

MERCEDES GL

Spesialbygget Mercedes E-klasse som VF 250 CDi og VF 400 4-Motion har blitt en salgssuksess i Norge. Denne bilen er utviklet i samarbeid med begravelsesbransjen og kan leveres i mange varianter. Nyhet nå, 4-hjuls trekk og bårerom tilpasset to kister.

MERCEDES E-KLASSE

Ny modell

CADDY MAXI 140 HK 4 MOTION

God lagerplass for utstyr

Estetisk flott bårerom • Store lasterom fra begge sidedørene • Oppbevaring i gulvet • Stopper for vogn under uttrekk

Ny modell Mercedes V klasse nå på det Norske markedet med spesialtilpasset innredning som setter ny standard for begravelsesbil. Veldig allsidig bil med mange muligheter for oppbevaring av utstyr og tilbehør. Fem store lasteluker, leveres med manuelt eller elektrisk uttrekk med tilt funksjon. Også to kisteløsning tilgjengelig. Leveres i mange utstyrs og farge kombinasjoner, individuelle innredningsløsninger tilpasset ønske og behov. Innredningen kan enkelt flyttes over til neste bil etter endt bruk, bygges tilbake til personbil.

gging y b m o r lager fo Biler på

NY MERCEDES V KLASSE SETTER NY ESTETISK STANDARD FOR INNREDNING AV BEGRAVELSESBIL OGSÅ MED 4 MATIC • EXECUTIVE INNREDNING

2015 Chevrolet Suburban med stor plass i førerog bårerom

K VA L I T E T blir aldri umoderne

Kvalitetstenking sitter i veggene her hos oss på Trostrud-Freno. Det er nøyaktighet, håndverkskunskap og ansvar hos våre medarbeidere som skaper merverdi i alt fra materialvalg og innkjøp til produksjon, kundeservice og leveranser.

Trivelig arbeidsmiljø, ansvar for det ytre miljø og høykvalitetsprodukter til fornøyde kunder har gjort foretaket, som startet i 1936 på Toten, til en ledende fullserviceleverandør til begravelsesbransjen.

T ROS T RU D - F RE N O A S

www. t rost r ud- f reno. no post @t rost r ud. no 61 14 35 50


1965–2015

GRAVFERDS NYTT

2

Nr. mai 2015

« » Jeg gleder meg over en utvikling der vi som konkurrenter kan møtes i et forum der vi arbeider for fellesanliggende som kvalitet, ansvar og seriøsitet. Hans Levinsen, 1989

Takk til alle som har bidratt med å gjøre denne jubileumsutgave mulig: • Knut Firing som donerte hele sitt BFN-Nytt arkiv og som ga oss anledning til å dukke ned i historien. • Tore Huuse Øwre som digitaliserte gamle bilder og artikler, og som bidro med å hente frem historiske perler.

• Caroline Roka som har tatt bildene for oss. • Frogner kirke som stilte kjelleren til disposisjon for å få det historiske miljø til bildene. • Ikke minst, Sidsel Eide og Bent Røiseland som har bundet det hele sammen

VI BLÅSER STØV AV 50-ÅRS HISTORIE

GRAVFERDSNYTT 2 - 2015  

Virke Gravferd 1965 - 2015

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you