Oslo Nye Teaters magasin ON!

Omslag_Layout 1 29.04.14 18:07 Side 1

BILLETTER 22 34 86 80 815 33 133 www.oslonye.no 7‐Eleven og Narvesen

Teatermagasin for Oslo Nye Teater 2014

Oslo Nye Hovedscenen Rosenkrantzgt. 10 Oslo Nye Centralteatret Akersgt. 38 Oslo Nye Trikkestallen Torshovgt. 33 Oslo Nye Teaterkjeller’n Akersgt. 38 www.oslonye.no

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER www.twitter.com/OsloNyeTeater www.facebook.com/byens.eget.teater www.youtube.com/user/OsloNyeTeater instagram:oslonye

BJARTE HJELMELAND er høstens

HYPOKONDER IMELDA MARCOS, MARGOT HONECKER OG LEILA BEN ALI inntar Centralteatret

ELI ANNE LINNESTAD Avskjed med ekstranummer

Juleseminar med

DENNIS STORHØI

Omslag_Layout 1 29.04.14 18:07 Side 2

Kjære publikum!

Vi ønsker dere velkommen til Oslo Nye Teater høsten 2014. Vi har hatt et strålende år så langt ‐ med mange glade og fornøyde publikummere som har fylt salene våre på Hovedscenen, Centralteatret og Trikkestallen. Det har gledet oss stort at så mange har funnet veien tilbake til teatret, og vi ser frem til å kunne tilby vårt publikum enda mer kvalitetsteater på alle scener denne høsten.

KJÆRLIGHETSBREV

HYPOKONDEREN

JUL I BLÅFJELL

Premiere 8. mai

Premiere 3. september

Spilles november‐desember

Oslo Nye Teater er hele byens teater og det betyr mye for oss å kunne nå ut til hele byens befolkning. Gjennom vårt unike in‐ kluderingsprosjekt BLI MED‐BILLETTEN, som vi startet i vår, kan institusjoner, humanitære organisasjoner mfl. gå i teatret for kun kr. 50,‐ pr. billett. Det er en glede å kunne åpne teatrets dører for flere!

Vi er et urbant teater, som skal spille et repertoar med temaer som er aktuelle for det moderne storbymennesket. Og komedierøttene går dypt ned i teatrets grunnvoller, så dette sporet skal vi holde fast ved i årene som kommer.

ON! Oslo Nye Teater AS Adresse: Rosenkrantzgt. 10, 0159 Oslo www.oslonye.no Ansvarlig utgiver: teatersjef Kim Bjarke Redaksjon: Margareta Magnus Myhre Hanne Lise Rørstad Linn Blekkerud Grafisk design: Solveig Jevanord Forside: Bjarte Hjelmeland i «Hypokonderen» Foto: Tine Poppe

Begrepet underholdning finner man overalt i samfunnet. Den enkle og hurtige adspredelse fra tilværelsens alvor og utford‐ ringer er alltid en mulighet for det moderne menneske. Når vi sier at det teatret vi skal lage skal være underholdende, er det ikke fordi vi ønsker å gi publikum «et hurtig fiks». Vi vil lage teaterunderholdning med holdning. En teaterkunst, som for‐ midler dyrekjøpte og sentrale menneskelige erfaringer direkte og godt kommuniserende til deg som publikum.

ANAKONDA

DIKTATORFRUER

I SISTE MINUTT

Premiere 20. august

Premiere 19. september

Premiere 6. november

Velkommen i teatret!

Kim Bjarke,

teatersjef

Høyt og lavt med

ALBERT ÅBERG

Nypremiere 24. mai

JUL MED PRØYSEN og snekker Andersen

MARS OG VENUS

Spilles november‐desember

Spilles november‐desember

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:55 Side 3

4 DEN LYKKELIGE TOSOMHET ‐ Oslo Nyes lederduo

11 TILBAKE TIL KOMEDIEN – Ine Jansen om komedie

8 DRØMMEN OM Å VÆRE SYK ‐ Bjarte Hjelmeland som hypokonderen

12 KLINIKK FOR INNBILT SYKE ‐ hypokondri kan kureres

14 BREVTURTELDUENE ‐ kjærlighetsbrev mellom Toralv Maurstad og Kari Simonsen

16 DIN FOR EVIG ‐ kjærlighet pr. post

18 EN VERDEN AV DUKKER - teatermagi på Torshov

22 TAUSE VITNER –vonde og viktige temaer på Centralteatret

24 AVSKJED MED EKSTRANUMMER – Eli Anne Linnestad

28 TEATRETS BANKENDE HJERTE – eksklusiv dame på 45 tonn

32 LA ANDRE BE OM UNNSKYLDNING ‐ Imelda Marcos, Margot Honecker og Leila Ben‐Ali er høstens Diktatorfruer

36 JUL PÅ TO SCENER – blått og rødt i skjønn forening

ON!

Oslo Nye Teater 2014

Side 3

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:55 Side 4

Vi må kommunisere klart hvilken opplevelse du får hos oss. Hvis publikum skal komme igjen og igjen, må vi derfor være best i byen på det vi velger å gjøre.

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:55 Side 5

De spaserte inn i teaterverdenens Titanic. Oslo Nye var i krise, forestil‐ linger gikk for halvtomme saler, stillinger måtte kuttes, budsjett barberes.

Da det ble kjent at teateret i tillegg skulle få to likestilte sjefer – en kunst‐ nerisk og en økonomisk – ble det igangsatt en underskriftskampanje om hvor grusomt dette var. Hvordan skulle teaterets kunstneriske frihet opp‐ rettholdes? Dette kunne ikke gå bra, det var bare å legge ned hele sjappa.

– Det var krise, med stor K, sier Kim Bjarke. Nå sitter den nye kunstneriske lederen sammen med sjefskollega og administrerende direktør Dag B. Sørsdahl på kontoret i teaterhusets øverste etasje. De snakker om starten på lederjobben.

– Så vårt første fokus var å få publikum tilbake i salen. Det er jo en lyst og en interesse der ute, det handlet om å vekke den til live.

– Men hvordan hente publikum tilbake og skape suksess på ny, det var den store utfordringen, fortsetter Dag. – I første omgang ville vi dra nytte av husets kompetanse og lete i teaterets positive historikk.

TEKST Lasse Lønnebotn FOTO L‐P Lorentz

Letingen resulterte i musikalen Guys and Dolls (Hovedscenen) og kome‐ dien Da Hilde ble 50 (Centralteatret), regissert av solide skikkelser som Svein Sturla Hungnes og Bjarte Hjelmeland. Responsen lot ikke vente på seg: Fantastiske anmeldelser, et begeistret publikum, fulle hus og ekstra‐ forestillinger. Nå seiler den akterutseilte skuta mot en tryggere havn, og fra verkstedet i kjelleren til resepsjon, kantine, scenerom, sminkeværelse og administrasjonskontor er optimismen og arbeidsgleden tilbake. Oslo Nye er igjen et levende teater.

– Vi har fått bekreftet at kommunikasjonen med publikum fungerer. Og den kommunikasjonen handler ikke bare om at skuespillere og musikere skal være gode, men at de skal prestere så godt at de treffer ned til ba‐ kerste rad, til hver av de 717 stolene – hver eneste kveld. Og det synes jeg de gjør, sier Kim. – Ja, her er vi alle i samme båt, alle er avhengige av hverandre. Bak hver forestilling ligger det hardt arbeid fra et samlet fellesskap, sier Dag. ‐ Vi krysser fingrene for at vi også framover treffer vårt publikum, selv om vi vet at dette vil svinge – og ikke bare oppover.

Hardt arbeid – og vafler, sier ryktene.

– Ja, mange har byttet på å stå ved vaffelrøra, sier Kim og smiler.

– Da vi begynte med kveldsprøver på Guys and Dolls, var det viktig å ha det hyggelig sammen, spise vafler, drikke kaffe og snakke om enkle, små

»

DEN LYKKELIGE TOSOMHET

Hørt om dansken og nordmannen som snudde krise til optimisme? Som gjorde tomme saler til fulle hus og vendte pessimisme til optimisme? Møt Oslo Nyes nye lederduo Kim Bjarke (55) og Dag B. Sørsdahl (50).

Kim Bjarke (f. 1958) Utdannet sceneinstruktør ved Statens teaterskole, Danmark. Tidligere kunst‐ nerisk leder ved Nørrebro Teater, København.

Ledet mer enn 100 teater‐ og TV‐prosjekter i de nordiske land. Vært instruktør og kunstnerisk rådgiver ved diverse danske scener, bl.a. Det Kongelige Teater, København. Har også hatt regioppgaver ved norske scener, bl.a.

Nationaltheatret og Den Nationale Scene, hvor han var kunstnerisk rådgiver for tidligere teatersjef Bjarte Hjelmeland.

Dag B. Sørsdahl (f. 1963) Utdannet ved bl.a. Lund Universitet, Sverige og Harvard Business School, Boston. Bakgrunn fra investeringsselskapet Borea Opportunity Management, hvor han har vært partner. Har også ledererfaring fra Aftenposten og Schibsted, og fra Kistefos‐systemet.

ON!

Oslo Nye Teater 2014

5

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:55 Side 6

ting. Jeg har aldri laget så mange vafler i hele mitt liv.

KIM ER SCENEINSTRUKTØREN fra København, med en rekke Dostojevskij og Shakespeare‐stykker på merittlisten. En vaskeekte teatermann, en bohemtype med tredagersskjegg, krøllete genser og heftig gestikulering. Dag, derimot, er en Harvard‐utdannet tallknuser, med bakgrunn fra Schibsted og Kistefos, med hvit skjorte under blazeren. Én kunstnerisk leder og én administrerende direktør, tilsynelatende to rake motset‐ ninger.

Men vent litt. Snakker ikke teatermannen Kim begeistret om finansteori og portefølje? Ble han ikke kalt «skapkommersiell» av sine kunstnervenner i København? Og Dag, skjedde det ikke noe med ham da han som 13‐åring kjøpte sitt første kunst‐ verk? Har han ikke alltid vært opptatt av skjæringspunktet mel‐ lom kunst og forretninger, der børs og katedral møtes? Kanskje er de ikke så ulike likevel? En ting er iallfall sikkert: Samarbeidet så langt har vært så vellykket at det hviskes om mirakelet i Rosenkrantzgate.

Kim: – For oss har det aldri vært et problem å dele sjefsjobben.

Vi har begge en stor lyst til å få teateret til å fungere, og da trengs både min og Dags kompetanse.

Dag: – Vi tenker bare på å gjøre jobben og sørger for å være 100 prosent samstemte. Og ingen av oss legger personlig pres‐ tisje i å ha det største kontoret eller få det siste ordet. Det er verre for resten av huset, som møter to sjefer – ikke bare én.

– Hvilke visjoner har dere for Oslo Nye framover?

Kim: – Vi ønsker at teateret skal være et sted for musikk‐ forestillinger, komedier og familieforestillinger på høyt, kunst‐ nerisk nivå. Publikum skal vite at her på Oslo Nye får de kvalitet.

Dag: – I en by med så stort kulturtilbud, må vi være tydelige og gjøre noen veivalg. Vi må kommunisere klart hvilken opp‐ levelse du får hos oss. Hvis publikum skal komme igjen og igjen, må vi derfor være best i byen på det vi velger å gjøre.

Kim: – Noen vil kanskje innvende at vi tilbyr lettbent under‐ holdning, men det er underholdning med holdning og innhold.

Med en gjenkjennelighet og en humor som treffer mange. Du kan få fram viktige mellommenneskelige temaer i en komedie, like mye som i et stykke av Jon Fosse.

I tillegg til å treffe med repertoaret, ønsker sjefsduoen å gi publikum en ekstraopplevelse når de kommer inn dørene. Som da skuespiller Eli Anne Linnestad – uten forvarsel – fikk blomster og kake av teatersjefen på scenen da hun fylte 70.

En fullsatt sal reiste seg og applauderte.

Dag: – Vi er avhengig av omtale og «snakkiser» – gode opp‐ levelser utover det en god forestilling gir deg. Det betyr også at du skal ønskes velkommen i døra og møte en positiv atmosfære – du skal få lyst til å være på teateret.

På Nørrebro Teater i København, der Kim var kunstnerisk leder, sparket han i gang noe som overrasket og overrumplet publikum fullstendig. «Late Night Lørdag» var et show der alt kunne skje, med frie rammer og stadige overraskelser. Et slags nachspiel på scenen, der du forventet det uforventede. Noe for Oslo Nye? Kim: – Det hadde vært fantastisk å få det til å fungere her også.

Jeg ser for meg en Kåre Conradi eller en Bjarte Hjelmeland som vert, med husband og tivoliunderholdning med alt fra standup og sketsjer til tryllekunst, hypnotisører og spåkoner. Det skal være et liv og røre, og et øldrikkende publikum som ikke er redd for å gå på toalettet midt under showet. I København sto folk i lange køer for dette, men om vi skal lage noe sånt her…

Vel, det må vi se på.

Dag: – Det er et godt eksempel på en kreativ og god idé, og noe som kan øke opplevelsen for publikum og styrke Oslo Nye som merkevare. Men vi må passe på å gjøre ting stegvis og med kvalitet. Alle gode ideer kan ikke lanseres samtidig, de må spres utover, planlegges, markedsføres og kommuniseres med kraft og kvalitet.

NÅR DU KIKKER på Dags CV, er ikke en teaterkarriere det neste, opplagte yrkesvalget. Siviløkonomen med videreutdannelse innen strategi og lederutvikling, har i første rekke jobbet med forretningsdrift og investeringer.

Med et smil og en hard hånd har han styrt budsjetter i

– Vi har fått bekreftet at kommunikasjonen med publikum fungerer.

ON! 6

Oslo Nye Teater 2014

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:55 Side 7

…ingen av oss legger personlig prestisje i å ha det største kontoret eller få det siste ordet. Det er verre for resten av huset, som møter to sjefer – ikke bare én.

trygg havn.

– Hvordan i alle dager jeg havnet her?

Han ler.

– Jeg ble nylig 50, og da gjorde jeg meg noen betraktninger: «Hvis jeg skal gjøre noe helt annet, må jeg gjøre det nå», sa jeg til meg selv. Og teater er et interessant arbeidsfelt fordi det forener kultur og forretninger. Det ene kan ikke eksistere uten det andre.

– Har du vært på Oslo Nye som publikum?

– Ja, flere ganger. Men jeg må innrømme at jeg kanskje har vært mer på andre teatre.

– Og Kim: Deilig å være dansk i Norge?

– Absolutt. Folk har tatt meg godt imot, det virker som nord‐ menn har en positiv holdning til dansker.

– Og alle forstår hva du sier?

– Hvis noen ikke forstår hva jeg sier, er de dessverre altfor søte til ikke å fortelle meg det. En sjelden gang velger jeg å si ord på norsk, for å være sikker på å bli forstått.

Nå skal dansken og nordmannen lede Oslo Nye i fire år – minst. De har fått en pangstart, teateret er på skinner igjen, men mye jobb gjenstår. Hva er duoens drømmeoverskrift i Aftenposten når de fire årene er omme? Svaret fra Dag kommer kjapt: – «Lyktes med historiske besøkstall».

– Den er god. Svært god, sier Kim, mens han selv tenker så det knaker. Han drar hånden over hodeskallen.

– «Men de trengte to for å få det til», tilføyer Dag mens Kim tenker videre.

– Jo, altså… begynner Kim. –Etter fire år skal publikum vite at her får de kvalitet. Du vet ikke hva du får, men du blir aldri skuffet. Og derfor kommer de tilbake.

Han smiler av seg selv.

– Men det blir kanskje en litt lang overskrift?

• ON!

Oslo Nye Teater 2014

7

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:55 Side 8

DRØMMEN OM Å VÆRE SYK TEKST Marte Kristiansen FOTO Espen Solli/TV2

‐ Har du vondt noe sted nå?

Latter. ‐ Akkurat nå står det sånn fysisk sett ganske bra til. Jeg er liksom ikke så preget av hypokondri som denne fyren er, svarer skuespiller Bjarte Hjelmeland.

Han skal spille rollen som Argan, i Molières stykke Den innbilt syke når Oslo Nye Teater setter opp stykket til høsten. De har gitt komedien fra 1673 navnet Hypokonderen.

Det mener Hjelmeland er passende. ‐ Dette er en klassisk komedie om menneskelig dårskap, hypokondri, egoisme og selv‐ høytidelighet, sier han.

Og nettopp derfor er stykket like aktuelt i dag som det var for over 300 år siden, mener den erfarne skuespilleren.

I dag kan en lett hodepine fort føre til utallige egendiagnoser etter et raskt søk på internett.

Hjelmeland mener det derfor er fare for at man lett sykeliggjør vanlige småvondter. ‐ Det er livsfarlig. Det å bruke slike legesider online tror jeg er veldig skummelt. Jeg har en del venner som gjør det, og som har litt mer hypokon‐ driske trekk enn det jeg selv har. De ringer stadig og lurer på om de har ryggmargskreft eller nyreødem, for symptomene stemmer på begge lidelsene, mens det stort sett kan forklares med et løft du gjorde i forgårs eller en flaske du drakk i går, sier han.

HELSEHYSTERI Hjelmeland mener denne formen for egen‐ diagnostisering fører til å bygge opp under angsten for sykdommen. ‐ Redselen for å bli syk og redselen for å ikke leve sunt nok øker, sier han.

Hjelmeland mener man i dag opplever et enormt hysteri som dannes blant annet på grunn av me‐ dienes voldsomme fokus på symptomer, plager, og

ON! 8

Oslo Nye Teater 2014

advarsler om sykdom. ‐ Dette fører selvfølgelig til at man kjenner etter på en annen måte. ‐ På en annen side er vi åpenbart bortskjemte her til lands, med generelt god helse og en god standard på helsevesenet. Vi er vant til at ting lar seg reparere. Derfor tåler vi kanskje mindre av småvondter i dag enn før.

Ifølge skuespilleren selv er han stort sett frisk og klager lite. ‐ Jeg tror vi alle kan kjenne på litt smerter her og der noen ganger, og tenke at det bare går en vei, men akkurat hypokondri har jeg ikke vært så plaget med, forteller den blide bergenseren.

Likevel innrømmer han at det er tilfeller hvor han kan føle at hypokonderen i ham kommer snikende. ‐ Om du går lenge med en ting, begynner man å bli litt nervøs. Jeg gikk og hostet veldig hardt før jul, og gikk slik lenge. Om du går på en penicillinkur og den ikke virker, da lurer du på hvorfor du fortsetter å hoste så forferdelig. Da er det klart man blir redd.

Til tross for dette er han ikke som de fleste menn, som helst unngår å gå til legen. ‐ Det ligger en angst i det å oppsøke lege. For en del av oss vil på en måte ikke ha svaret. Om du får vite at du er alvorlig syk, så virker det som om mange av oss heller har lyst til å leve uten å vite om det. ‐ Mens Argan, som jeg skal spille i Hyponderen, dyrker jo dette. Det rare med denne fyren er at han ikke bare har negative tanker rundt syk‐ dommen. Han koser seg med sykdommen sin. Han har en eller annen form for glede av det. Det blir på en måte en egen sykdom, forklarer Hjelmeland.

Han er midt i forberedelser til prøvene, og jobber for å sette seg inn i rollen som en hypokonder av rang. Det kan være en utfordring der han nyter sol

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:55 Side 9

og sommer ved bassengkanten i sin ferieleilighet i Florida. ‐ Det er ikke vondt her akkurat nå, så jeg har ingen ting å klage på, sier skuespilleren og myser mot solen. ‐ Hva gjør du for å sette deg inn i rollen? ‐ Jeg må åpenbart bruke min egen angst. Den angsten man kan kjenne på i enkelte øye‐ blikk, som når man tenker «er jeg alvorlig syk?» ‐ Det ligger også en slags type selvopptatthet i det der å hele tiden gå og kjenne etter. «Er det noe nå? Piper det litt når jeg puster?

Hoppet hjertet over et slag akkurat nå?». Disse tingene må jeg hente frem i meg selv, sier han.

SYKDOMMENS SKJØNNHET Ifølge Hjelmeland er det ikke selve syk‐ dommen det handler om i Hypokonderen. ‐ Det Molière beskriver i dette stykket er egentlig ikke et sykt menneske på den måten at det er sykdommen som står i fokus, men det er dyrkingen av den. Slik er Molière en mester til å vise frem den menneskelige dår‐ skapen, sier Hjelmeland.

I dag kan en lett hodepine fort føre til utallige egendiagnoser etter et raskt søk på internett.

Hvordan klarer du å sette deg inn i denne tankegangen ‐ det å nyte og like det å være syk? ‐ Det finnes jo noen ting rundt det å være syk som er veldig positivt. Som for eksempel det at man blir gjenstand for en veldig omsorg, at folk spør hvordan det går og at de bryr seg om deg, og at de gjerne vil hjelpe deg. Nett‐ opp dette kan være en utrolig deilig situasjon å være i. ‐ Jeg får bruke min egen selvopptatthet, mitt eget behov for å bli tatt vare på, bli puset med, slik som ofte skjer når man er syk, sier han, og trekker frem tilfeller av gode gjer‐ ninger. ‐ Det at noen løper og henter te med honning til deg, finner en ekstra pute og sørger for at du har det varmt og godt, kan være veldig deilig med å være syk. Man kan liksom for‐ svinne inn i sykdommen og dyrke den litt og kose seg med det. Den følelsen kjenner jeg igjen.

Han innrømmer at han liker å ligge på sofaen og få servert varm te og bli tatt vare på når forkjølelsen rammer. ‐ Det er fantastisk om man har mulighet til det. Og bare å se på TV midt på dagen og spise is og gjøre slike ting man ikke kan gjøre

ON!

»

Oslo Nye Teater 2014

9

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:56 Side 10

­ Det at noen løper og henter te med honning til deg, finner en ekstra pute og sørger for at du har det varmt og godt, kan være veldig deilig med å være syk.

HYPOKONDEREN Klassikeren Den innbilt syke er en av Jean Baptiste Molières (1622‐1673) mest kjente komedier.

Forestillingen er et satirisk angrep på samtidens legestand, og tar opp temaer som helsehysteri, egoisme og selvhøytidelighet.

Aktuelle temaer også i våre dager. Den innbilt syke ble Molières siste forestilling. Han spilte selv hypokonderen Argan, ble syk på scenen og døde få timer senere. Hypokonderen settes nå opp for andre gang på Oslo Nye Teater med Bjarte Hjelmeland i hoved‐ rollen.

MED BL.A.: Bjarte Hjelmeland, Ine Jansen, Anders Hatlo, Henriette Faye‐Schjøll REGI: Kim Bjarke

Premiere 3. september Oslo Nye Hovedscenen.

Kilde: Store norske leksikon

ON! 10

Oslo Nye Teater 2014

ellers. Det er vidunderlig. Da kan man nesten nyte å være syk, sier skuespilleren

Har du noen gang utnyttet å være syk for å oppnå goder? ‐ Nei, det kan jeg faktisk egentlig ikke huske å ha gjort. Det ligger ikke for meg. Jeg vil heller si at jeg går motsatt vei, og under‐ spiller det. Om folk sier du er dårlig, og påpeker at du hoster kraftig, så sier jeg bare nei, det er kun en liten forkjølelse. For jeg tør ikke slippe til tanken på at dette kanskje er noe alvorlig. Redd for den tankerekken som begynner om man stiller seg selv spørs‐ målet; er dette lungeemfysem eller er dette bare en forkjølelse som varer veldig lenge?

Hjelmeland kjenner seg derfor ikke igjen i det å dyrke sykdommen. ‐ Jeg er for redd for å kjenne etter. Redd for at angsten for sykdommen skal bli så stor at jeg ikke får sove om natten, sier han.

Du kjenner altså på en redsel for å bli syk? ‐ Ja, det tror jeg alle kan kjenne på, men jeg føler jeg ligger på en slags gyllen middelvei mellom å forsøke å ta vare på meg selv, for‐ søke å holde meg noenlunde i form, samtidig som jeg prøver å dyrke det gode liv i forhold til å spise, drikke og kose meg.

Han liker å jobbe hardt i perioder, for så å ta lengre perioder fri. ‐ Jeg forsøker å oppnå denne balansen. Jeg har dette stedet her nede som jeg reiser til og lader opp, sier han.

Snart er han ferdig ladet og klar for prøver på Oslo Nye Teater.

EN KOMISK MENNESKELIG SVAKHET Hjelmeland har ikke spilt mye av Molière før, men har til gjengjeld spilt mye av Ludvig Holberg, forfatteren som har lært mye av Molière. ‐ Jeg har spilt Den stundesløse av Holberg, som i hvert fall har én scene som nesten er en blåkopi av Den innbilt syke.

‐ Det å ta en slik menneskelig svakhet, som både Molière og Holberg gjør, og vise den frem i så mange fasetter at den fremstår som komisk, der er de guttene helt mester‐ lige, sier Hjelmeland. ‐ Det som blir min jobb er på en måte å vise frem et menneske som elsker å være syk og som dyrker sin sykdom og bygger et helt flettverk av måter å være syk på. Slik opp‐ nås forskjellig grunner for å få opp‐ merksomhet. ‐ Han gjør det nesten til et yrke å være syk.

I hvertfall langt på vei en livsstil.

Skuespilleren gleder seg til å stå på hoved‐ scenen på Oslo Nye Teater i rollen som hypokonderen Argan. Da skal han finne ut hvor mange sykdommer det går an å pådra seg i løpet av en kveld. ‐ Det blir mitt fokus. Fordi det er en komedie, og fordi det jeg har holdt på med de siste 15 årene er å rive ned den såkalte fjerde veggen mellom meg selv og publikum, sier Hjelmeland. ‐ Jeg vil stille spørsmålene «Ser du hvor dår‐ lig jeg ser ut? Ser du hvor syk jeg er?» til publikum. Henvende meg til dem som om de var mine leger. Slik at publikum på en måte blir delaktig som en slags lege i løpet av forestillingen.

På denne måten søker han en sympati hos de andre karakterene og hos publikum. Ofte får Argan også de svarene han ønsker, de bekreftende og sympatiserende nikkene.

Likevel er det én ting Argan klager over – kostnadene ved å være syk. ‐ Han synes selvfølgelig det er veldig dyrt å være syk fordi han har voldsomme utgifter til både leger og ikke minst til medisiner.

Det dukker opp noen apotekregninger som er helt grusomme, og Argan blir så opprørt at han på et tidspunkt utrykker at apo‐ tekerne må slappe av med regningene sine, eller så truer han med at han snart ikke orker å være syk mer. Når det blir så dyrt finner han ingen glede i det lenger, sier Hjelmeland.

•

TEKST Margareta Magnus Myhre FOTO L-P Lorentz

TILBAKE TIL KOMEDIEN

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:56 Side 11

Ine Jansen tråkket sine barnesko på Oslo Nye Teater. Så ofte hun fikk mast seg til det, så hun pappa Per Jansen spille komedie på scenen. Hun elsket å være på teatret, og nå er hun tilbake.

‐ Jeg gikk med en stor drøm i mange år, en konstant pirring i kroppen som fortalte meg at det var dette jeg ville gjøre. Jeg hadde ikke spilt mye komedie tidligere, men på audition til TV‐serien Helt perfekt tenkte jeg: ‐ Velg meg! Velg meg. Komedie tror jeg at jeg vet noe om!!

Det stemte. Serien ble en suksess og Helt perfekt vant Gullruten for beste humorprogram i 2012 og 2013. Ine vant Gullruten for beste kvinnelige skuespiller. Døren til komedien var åpnet!

morsomme… og så er det stille! Det er fryktelig sårbart.

Kanskje gasser man på for hardt fordi publikum lo akkurat her i går, og så er det ingen som ler i dag! Det er en veldig følsom vektskål. ‐ Noen av de gode, erfarne, folke‐ kjære skuespillerne har på mange måter lagd en kontrakt med publikum etter utallige forestil‐ linger og gjentatte bevis på deres talent ‐ slik at publikum er trygge og vet at de kan le. Sånt tar tid, og hører eliten til.

Ine Jansen har vært skuespiller i mange år. Hun gikk ut av Teaterhøgskolen i 1999 og har siden da vært engasjert på Nationaltheatret med utallige seriøse roller bak seg. Men det er Oslo Nye hun tenker på som komedieteater.

Ine forteller at det å spille på TV er noe annet enn å spille på teater. ‐ På teater må man spille stort, det må være synlig i hele salen. På TV er nyansene så mye tydeligere, du har kamera helt oppe i fjeset. Dessuten tar man mange tagninger, og beholder bare den ene gangen hvor det sitter. Å få jobbe med begge deler, det er det beste.

Ine Jansen gleder seg til å spille komedie på scenen.

– Dette er første gang jeg er engasjert som skuespiller på Oslo Nye. Jeg synes det er flott å få lov til å komme tilbake igjen etter så mange år som skuespiller, og få lov til å stå på scenen sammen med teatrets dyktige ensemble som kan komediefaget så bra.

Teaterkomikere er en eksklusiv klubb. Jeg gleder meg til å få være med.

‐ Fordi pappa spilte mange komedier her har jeg alltid tenkt på dette som et komediehus. Komedieformen har fascinert meg så lenge jeg kan huske. Det ligger mye dyktighet i å spille komedie og jeg har alltid sett opp til de som behersker formen. Det er vel så vans‐ kelig å spille komedie som tragedie. Man blottstiller seg når man smeller til på noe som skal være gøy, og re‐ sponsen uteblir. Man gjør den tingen, eller sier det

•

ON!

Oslo Nye Teater 2014

11

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:56 Side 12

‐ Hypokondere har et diagnoseproblem. De får gjerne vite hva de ikke lider av, men ikke hva de faktisk lider av, nemlig hypokondri, sier Ingvard Wilhelmsen.

Wilhelmsen driver også Norges eneste hypokonderklinikk.

Klinikken er en liten seksjon av Medisinsk Poliklinikk ved Haralds‐ plass Diakonale Sykehus i Bergen. Siden 1995 er rundt 100 personer i året blitt henvist hit. Så hvordan får man det for seg at man skal åpne en klinikk for folk som ikke egentlig er syke?

KROPP OG SJEL ‐ Jeg er både indremedisiner og psykiater, og har i alle år vært in‐ teressert i samspillet mellom kropp, sjel og ånd. Etter å ha jobbet noen år i psykiatrien gikk jeg tilbake til indremedisinen, og skulle for ti år siden starte en liten psykosomatisk poliklinikk.

Wilhelmsen bestemte seg da for å starte en ren hypokonder‐ klinikk. Grunnen var at han syntes hypokonderne fikk dårlig be‐ handling i helsevesenet.

HELSEANGST ‐ De fikk stort sett vite hva de ikke har, kreft og hjertesykdom og så videre. Derimot fikk de ikke vite hva de faktisk har, nemlig en overdreven helseangst. De fikk heller ikke vite hva de måtte gjøre for å bli bra. Det bestemte Wilhelmsen seg for å gjøre noe med.

Inspirasjonen kom blant annet fra studier som tydet på at hypo‐ kondri kan helbredes. Særlig så det ut til at kognitiv terapi, altså påvirkning av pasientens tanker og holdninger, var en nyttig tilnærming. Dersom hypokondrien er en effekt av depresjon, noe som slett ikke er uvanlig, kan medikamenter også ha en positiv virkning. Dette er gode nyheter. For selv om det er lett å trekke på smilebåndet av hypokondri, kan tilstanden være veldig alvorlig for den som rammes.

UUTHOLDELIG HYPOKONDRI ‐ Hypokondri er til tider nesten uutholdelig. Det kan sammen‐ lignes med å ha en ladd pistol mot tinningen mer eller mindre hele tiden, sier Ingvard Wilhelmsen.‐ I tillegg til denne konstante balanseringen på dødens rand, mener den jevne hypokonder at det passer utrolig dårlig å være døende «akkurat nå». Derfor gjør hypokonderen det han tror han må for å overleve, og hypokon‐ drien tar fort over hele livet. Kroppen sjekkes etter tegn på sykdom, og legebøker og nettsider finleses. Hvert vage symptom tolkes i verste mening, og enhver hodepine blir tegn på en hjerne‐ svulst. I en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening skildrer ON! 12

Oslo Nye Teater 2014

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:56 Side 13

DRIVER KLINIKK FOR

INNBILT SYKE

Wilhelmsen hvor langt dette kan gå: Pasientene kan tro at de er døende, ta avskjed med familien og nesten ikke våge å legge seg av frykt for hva som kan skje i løpet av natten. Lidelsen og ensomheten kan da oppleves like sterkt som om de faktisk hadde langt fremskreden kreft.‐ I tillegg til den enkelte hypokonders lidelser, er dette også et samfunnsproblem? Koster disse sykdommene som ikke egentlig finnes mye penger for helsevesenet?‐ Det er vanskelig å si. Omtrent én prosent av befolkningen til‐ fredsstiller kriteriene for diagnosen hypokondrisk lidelse, og disse tar ofte mange og dyre unødvendige undersøk‐ elser. Nå er det imidlertid også mange andre grupper enn hypokonderne som er storforbrukere av helsetjenester, og det er vanskelig å si hvor mye det koster i kroner og øre. Det psykiske lidelsespresset er nok det verste, under‐ streker Wilhelmsen.

KREATIVE HYPOKONDERE ‐ Finnes det noen typisk hypokonder? ‐ Nei, de er en sammensatt gruppe. Kvinner og menn er ganske likt for‐ delt, men det er flest kvinner som søker terapi. Hypokon‐ dri kan starte ganske tidlig i livet, men de fleste jeg kommer i kontakt med er i 30 ‐ 40‐årene.‐ Hypokonderne, og i grunnen alle mennesker med angstlidelser, er kreative og utholdende mennesker. Dette er fellestrekk ved dem.

For dersom man ikke er kreativ, har man ikke fantasi til å innbille seg det man må innbille seg for å ta helt av!

Problemet er at hypokonderne stoler for mye på tankene sine, understreker Wilhelmsen. Derfor består en del av terapien Wilhelmsen bruker i å lære pasientene å skille mellom tanker og sannheter.

•

TEKST Didrik Søderlind FOTO Jan M. Lillebø

MÅ VÆRE VILLIG TIL Å DØ Mye av hypokondernes problem er at det de er redde for, nemlig sykdom, er noe vi «ikke kan kontrollere». ‐ Med en gang man begynner å bruke krefter, energi og penger på å kontrollere noe som er prinsipielt ukon‐ trollerbart, får man problemer. En del av terapien er derfor å be pasienten ta stilling til om han er villig til å være dødelig. Han behøver ikke like det, men er han villig til ikke lenger å ville kontrollere døden? Når en hypokonder er vil‐ lig til å være dødelig, er mye gjort.

Aftenposten: oppdatert 19. okt. 2011, publisert 10. jan. 2006. Gjengitt med tillatelse fra Aftenposten, Didrik Søderlind, Ingvard Wilhelmsen.

ON!

Oslo Nye Teater 2014

13

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:56 Side 14

BREVTURTELDUENE TEKST Hilde Bjørhovde, Aftenposten Osloby, 11. februar 2014 FOTO Tine Poppe

To av norsk scenekunsts største profiler gir hverandre varme klemmer når de møtes på Oslo Nye Teater for å snakke om kjærlighet som aldri ble noe av. De skal spille sammen i stykket KJÆRLIGHETSBREV. ‐ Første gang jeg spilte med deg, Toralv, tror jeg var i 1957! Men det aner du ikke, for jeg gikk på Teater‐ skolen og overtok rollen som en seterjente. Tror jeg neiet til deg ute i kulissene på Nationaltheatret, ler Kari Simonsen. Siden den gangen har det blitt mange sceniske møter. ‐ Vi har vel spilt kjærester i Kaktusblomsten her på Oslo Nye, svarer Toralv Maurstad, som var teatersjef her fra 1967 til 1978. ‐ Jeg håper Bang‐Hansen er så klok at han lar oss gjøre som vi vil, sier Maurstad spøkefullt om regis‐ søren. ‐ Dere skal sitte på scenen og lese kjærlighetsbrev? ‐ Sitte, hvem sier det? Jeg kan jo ikke spille med tærne hvis vi gjemmer dem under et bord, sier Maurstad.

Teksten er sterk, følsom, vemodig og morsom og skildrer to personer som har sendt hverandre kjærlig‐ hetsbrev gjennom et langt liv.

LIVSLANG BREVKONTAKT ‐ Vi leser høyt fra brev vi har sendt hverandre siden han som syvåring kom inn i hennes skoleklasse. Gjen‐ nom hele livet har de holdt kontakten, sier Maurstad.

Toralv Maurstad har skrevet mange brev i sitt liv, men aldri kjærlighetsbrev, bare beundrerbrev til en vakker skuespillerinne. Hun ble senere hans kone.

Dette er historien om en kjærlighet som aldri fikk blomstre, om to mennesker som egentlig var ment for hverandre, men hvor livet førte dem forskjellige veier. ‐ Har dere skrevet eller fått kjærlighetsbrev selv? ‐ Jeg har aldri skrevet kjærlighetsbrev, men fikk mange av min mann. Han var flink til å skrive brev, sier Kari Simonsen.

SKREV BEUNDRERBREV ‐ Jeg har skrevet mange brev, men aldri kjærlighets‐ brev, sier Maurstad. ‐ Men en gang sendte jeg et be‐ undrerbrev til en vakker, svensk skuespillerinne mens

ON! 14

Oslo Nye Teater 2014

jeg gikk på Firda landsgymnas. Vi hadde kino en gang i måneden på grendahuset, og der gikk en svensk film med henne i hovedrollen. ‐ Da jeg ryddet i noen gamle papirer, fant jeg en utklippsbok der jeg hadde klistret inn brevet i 1948. Filmskuespillerinnen var Eva Henning, som ble min kone. En rar historie, sier Maur‐ stad.

Kari Simonsen tror mange unge i dag ville gledet seg over å få et gammeldags kjærlighetsbrev i posten. ‐ Fenomenet brevveksling er på hell. Mister vi noe på veien når kommunikasjonen foregår mer på sosiale medier enn i brevform? Nå er det snart bare på Valentine man kan håpe på et kjærlighetsbrev? ‐ Ja, språket forfaller, sier Maurstad. ‐ Å skrive brev er en langsom prosess. En gang jeg ryddet i noen gamle kofferter fant jeg kjærlighetsbrev fra Helge Krog til min mor. (Dramatikeren Helge Krog var skuespiller Tordis Maurstads andre mann, red.anm.) ‐ Det var språk det! Jeg behandlet brevene med konduite, sier Maurstad.

Begge tror dagens ungdom ville satt pris på å få et kjærlighetsbrev i posten og kjenne den kriblende spenningen i å vente på et brev. ‐ Tenk da man ventet en hel uke på et brev. En evighet! I dag tenker folk, æsj, jeg ringer isteden, sier Kari Simonsen.

UFORLØST KJÆRLIGHET I teaterstykket er det kjærlighetsbrevene som for‐ teller historien om de to menneskene som følger hverandre gjennom livet. ‐ På en eller annen måte må de betale for at de ikke bruker kjærlighetskraften, og at kjærligheten dem imellom er uforløst. Det er sårt og vondt, sier Simonsen. ‐ Vi må ikke si noe om slutten, sier hun fort. Den som vil vite om de får hverandre til slutt, må se stykket.

De to gleder seg til å stå sammen på scenen. ‐ Jeg er superklar og gleder meg vilt, sier Kari Simonsen. ‐ Og siden vi skal lese kjærlighetsbrev, slipper vi å lære utenat!

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:56 Side 15

Dagens ungdom ville satt pris på å få et kjærlighetsbrev i posten og kjenne den kriblende spenningen i å vente på et brev.

Å skrive brev er en langsom prosess.

ON!

Oslo Nye Teater 2014

15

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:56 Side 16

En brevveksling som varer livet ut. En kjær‐ lighet som vokser i takt med tiden.

I KJÆRLIGHETSBREV av A. R. Gurney gjestes vi av intet mindre enn tre nes‐ torer i norsk teater.

Toralv Maurstad, Kari Simonsen og regissør Kjetil Bang‐Hansen.

Kjærlighetsbrev er his‐ torien om et livslangt forhold, som av skjebnens uransakelige årsak aldri blir til virkelighet.

Livet ble ikke slik det var ment, og sent i livet går det opp for Melissa og Andy at de har avvist en kjærlighet større enn den det er de fleste av oss forunt å oppleve.

MED: Toralv Maurstad og Kari Simonsen.

REGI: Kjetil Bang‐Hansen Premiere 8. mai Oslo Nye Hovedscenen

ON! 16

Oslo Nye Teater 2014

DIN FOR EVIG

KJÆRLIGHETSBREV

TEKST Hanne Lise Rørstad FOTO Tine Poppe

Kjærlighetsbrevet sies å være eldre enn skrivekunsten. I tidligere tider før skriftspråket skal elskende ha formidlet meldinger til hverandre i andre former enn på papiret.

Om noen skulle være ukjente med denne brevformen, så menes det altså et brev med en kjærlighetserklæring.

Når det gjelder innholdet finnes det neppe noen regler eller be‐ grensninger. For de som har mottatt et en gang vet at hvis kjær‐ ligheten mellom partene er gjensidig, så kan selv få og små ord tillegges en enorm betydning og fylle et forelsket hjerte til randen.

Vårt bilde av kjærlighetsbrev er gjerne som vakker skjønnskrift i blekk på kvalitetspapir preget av tidens tann. Små nette brev‐ bunker bundet sammen med silkebånd eller hyssing, og gjemt unna under noen plagg innerst i en skuff, øverst i et skap eller på et hemmelig skjulested bare eieren kjenner til.

Kanskje har man ønsket å bevare minnet om en kjærlighet man mistet i årenes løp. Eller kanskje minnet om Den store kjær‐ ligheten. Den man aldri glemmer. Så godt da å vite at man fortsatt besitter en bunke bevis på dens eksistens, og kanskje også på at Han som for mange år siden giftet seg med Henne, likevel elsket Meg og ingen annen.

Kjærlighetsbrev eksisterer i alle varianter. Noen kan skrive side opp og ned om sine følelser for den andre, i håp om at det skal gi gjenklang. Andre hengir seg til dikt, sangtekster eller forslitte ordtak og klisjeer på ferdigskrevne kort. Mens andre er direkte og berørende og velger hvert ord med omhu.

Noen kjærlighetsbrev forblir i skuffen, eller ‐ i vår tid ‐ på PCen. Man kan ha behov for å formidle og forklare i et forhold som er avsluttet. Det er gjerne i etterpåklokskapens klare lys man ser best. Du kan ha behov for å erkjenne din kjærlighet til en som knapt vet at du eksisterer. Eller du skriver til en du tror elsker deg, men tør ikke sende det av redsel for å bli avvist, eller fordi du vet at hun tilhører en annen. Eller som Herman Wildenvey skrev: Nu går jeg langt borte og dikter i kveld, et brev som i stumper skal rives. Men ber du meg komme så kommer jeg selv, for kjærlighet kan ikke skrives.

For mange er det å skrive følelser lettere enn å formidle dem an‐ sikt til ansikt. Det du ikke tør å si, kan du likevel klare å skrive. Og skriver man godt og bedre enn man snakker, kan man selv med få velvalgte ord få formidlet det ønskede budskapet på en måte som går rett hjem.

Innholdet i et kjærlighetsbrev behøver ikke ha noen betydning for

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:56 Side 17

andre enn mottaker og avsender. Og skulle man ramle over et som ikke er myntet på en selv, kan det fort og rødmende oppleves som intimt og pinlig.

Kjærlighetsbrevets makt har vært stor, avhengig av hvem som har vært avsender og mottaker. Tidligere kunne nok en slik liten bunke papirer forseglet med blodrød lakk og kongens segl, kanskje både styrte statsoverhoder og øde‐ legge liv om de kom i feil hender.

Fra seglet kommer for øvrig uttrykket «min munn er lukket med syv segl». Jeg røper ingenting, hemmeligheten er trygg hos meg. Og kjærlighetsmeldinger ønsker man jo gjerne å trygge.

I vår tid er det mobilen vi må ha et trygt og fast grep om.

Vår tids kjærlighetserklæringer kan enkelt og raskt sendes og mottas. Men lar seg vanskelig gjemme bort hvis man glemmer å slette og har noe å skjule. Hvem har ikke hørt historier om sms’er som har blitt liggende us‐ lettet i telefoner og forårsaket stor skade når gammel ut‐ roskap avdekkes, eller kjærester som låner mobil av hverandre og finner kjærlighetserklæringer fra en annen?

På sosiale medier kan du sende avgårde meldinger og få umiddelbar respons. Raskt og enkelt. Men føles det like allright å få en 140 tegns kjærlighets‐tweet som å motta et kort eller brev i posten?

Det er nok et spørsmål om alder, smak og behag og ikke minst hvilken tid man har vokst opp i. For noen vil det å

motta en sms med hjertesymbol og «luv u 4ever» være mer enn nok, mens en forseglet konvolutt med hånd‐ skrevet innhold og store ord være i meste laget. Som «Hjertens allerkjæreste hjerte (...) hjertens allerkjæreste mus», som Kristian 4. skal ha skrevet i 1615 til sin ut‐ kårede, den 17 år gamle Kirsten Munk. De ble for øvrig gift samme år og fikk sitt eget elskovsrede på Rosenborg slott.

Kjærlighetsbrevet slutter aldri å fascinere. Det har vært gjenstand for dikt, sangtekster, romaner og filmer. I USA gikk det så langt at da karakteren Carrie Bradshaw i Sex og singelliv‐filmen leste høyt fra boken Love Letters Of Great Men ‐ som skulle inneholde kjærlighetsbrev fra Oscar Wilde, Napoleon mfl., ‐ så løp kvinnelige seere straks avgårde til bokhandelen for å kjøpe boken.

Problemet var bare at også den var oppdiktet av manus‐ forfatteren. Men det britiske forlaget Macmillan Publis‐ hers var smarte og plukket opp ideen. De har nå utgitt boken Love letters of great men ‐ med undertittelen ­ In­ spired by the great screen.

Noen mener kjærlighetsbrevet er truet av utryddelse. Vi satser på at det fortsatt vil eksistere, kanskje med mindre dikterisk innflytelse enn tidligere, og selvsagt parallellt med kjærlighet på sosiale medier og mobil.

For kanskje har George Bernard Shaw rett i at «Den ideelle kjærlighetsaffære er et forhold per post». Så får vi bare håpe at Posten består.

•

Innholdet i et kjærlighetsbrev behøver ikke ha noen betydning for andre enn mottaker og avsender.

Kilder: historienet.no/lars‐ringholm‐jeppe‐nybye/slottet‐var‐et‐elskovsrede‐0 • filologen.no/99‐2/brev.html • nob‐ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kj%C3%A6rlighetsbrev&bokmaal=+&ordbok=bokmaal • vg.no/film/film.php?id=361 • side3.no/film/carries‐kjrlighetsbrev‐gis‐ut/2106021.html • Wikipedia • ordtak.no/index.php?emne=Brev&vis=sitat&side=2 • nb.no/vennlighilsen/privat.p • hegnar.no/kvinner/article730586.ece • jacketupload.macmillanusa.com/jackets/high_res/jpgs/9780312567446.jpg

ON!

Oslo Nye Teater 2014

17

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:56 Side 18

ON! 18

Oslo Nye Teater 2014

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 19

N E D R E V EN R E K K U D AV OV PÅ TORSH TEKST Grete Moene FOTO L‐P Lorentz

ON!

Oslo Nye Teater 2014

19

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 20

Klokken er halv 11 på en helt vanlig fredag. Bydelen er i en slags helgemodus, noen rusler forbi på fortauet utenfor, en gutt kaster slapt en ball på ballbanen over veien. Men innenfor døren på teatret er det alt annet enn slapt. Her inne er en eventyrverden i ferd med å våkne til liv.

‐ I møtet med dukken skjer det noe magisk. For å få dukken levende, hender det at jeg dikter et liv til den om hvordan den har det når den ikke er på teatret, forteller dukkespiller Marianne Edvardsen mens hun forbereder seg til forestilling.

Marianne har gitt liv til utallige dukker siden hun ble an‐ satt på Oslo Nye Teater som dukkespiller i 1996. Og allerede som 10‐åring ble hun interessert i dukker og dukkespill. ‐ Jeg og en venninne ble kjent med en dame som bodde i nabolaget, forteller Marianne. ‐ Hun laget gateklubb for oss 10‐åringene og lærte oss å lage dukker og spille teater med dem. Vi spilte for andre barn, på gamlehjem og juletrefester.

Damen var nå avdøde Kjersti Germeten, tidligere dukke‐ spiller og dukkemaker på Oslo Nye og primus motor for figurteatret. Og fra det første møtet med den magiske figurteaterverdenen, visste Marianne hva hun skulle bli.

Dukkespiller!

Men hvordan forbereder egentlig en dukkespiller seg til å formidle gjennom dukken? ‐ Det er viktig at dukken har et godt uttrykk og er teknisk god å spille med, sier Marianne. ‐ Den må være myk og respondere til de bevegelsene som skal formidles. Oksen Ferdinand er en slik dukke Dukkespiller Marianne Edvardsen, her i forestillingen Oksen Ferdinand

Når jeg står der alene, må jeg stole på dukkene.

Og Ferdinand kan jeg stole på!

ON! 20

Oslo Nye Teater 2014

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 21

FAKTA:

­ For publikum oppstår magien idet de bare ser dukken og glemmer dukkeføreren.

Trikkestallen på Torshov har et unikt tilbud til barnehager og familier i Oslo. Her spilles teater for barn fra 3 år både på dag‐ og kveldstid 6 dager i uken, hele året. Teatret er bygget for barn, med små stoler og bord i foajeen, og amfiet i salen er tilpasset slik at det er god sikt på alle benkeradene. Trikkestallen har eget figurteaterensemble som gir liv til et mangfold av dukker og forestillinger.

som jeg har gitt liv til og som har preget meg. I forestil‐ lingen med samme navn spiller jeg alle rollene, noe som i seg selv er utfordrende. Når jeg står der alene, må jeg stole på dukkene. Og Ferdinand kan jeg stole på!

Etter å ha holdt hus på Oslo Bymuseum siden 1966, flyttet dukketeatret til Trikkestallen i 2003 og fikk navnet Oslo Nye Trikkestallen. Og forestillingen om Albert Åberg flyttet med. ‐ Det er laget flere ulike forestillinger av Albert med ut‐ gangspunkt i Gunilla Bergströms univers. Albert, fantasivennen Skybert og Pappa er blitt gode venner av teatret. Urpremieren var på Bymuseet allerede i år 2000, forteller hun. ‐ Da dukketeatret flyttet, reiste Albert, Skybert og alle dukkespillerne med 12 ‐trikken fra Bymuseet til Torshov sammen med ordføreren, teatersjefen og selvfølgelig en hel masse barn!

Marianne tar med seg en due og en kålorm og sjekker at fluene har alle gaffelbeina på plass. Det er klart for forestillingen om den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans. Før jeg tar plass i salen sammen med barn og voksne, sier Marianne: ‐ For publikum oppstår magien idet de bare ser dukken og glemmer dukkeføreren. Noen ganger synes vi jo ikke, men ofte er vi der. Helt synlige.

Og det er teatermagi, tenker jeg!

•

Albert Åberg ønsker barna velkommen inn til forestilling på Trikkestallen!

ALBERT ÅBERG GIR SEG ALDRI Etter Gunilla Bergströms bøker Oversatt av Tor Åge Bringsværd Dramatisert av Stein Kiran Denne forestillingen er basert på det beste fra Albert Åberg‐bøkene. Her kan små og store på ny eller for aller første gang få stifte bekjentskap med Albert Åberg.

Nypremiere 24. mai Oslo Nye Trikkestallen

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 22

TAUSE VITNER TEKST Linn B lekkerud FOTO L‐P Lore ntz

MED BL.A.: Mads Henning Jørgensen, Ola G. Furuseth, Hilde Hannah Buvik REGI: Monica Borg Fure Norgespremiere 20. august Oslo Nye Centralteatret

ON! 22

Oslo Nye Teater 2014

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 23

Hva vil det si å være et taust vitne til seksuelle overgrep og ekstrem mobbing? Kan man leve med aldri å ha meldt fra? Vanskelig temaer settes på dagsorden når teatergruppa Blendwerk og Hilde Hannah Buvik samarbeider med Oslo Nye Teater om stykket ANAKONDA. Vondt, tabubelagt og aktuelt. Det kan man med sikkerhet si om temaene vi møter i Anakonda, skrevet av australske Sarah Doyle i 2012. Mobbing og seksuelle volds‐ handlinger som ties i hjel, skam, livsløgn, tilgivelse, og et offers traumer. Anakonda er inspirert av faktiske hendelser som fant sted ved en prominent og eksklusiv videregående skole i Sydney i år 2000.

Foran øynene til unge jevnaldrende blir to gutter over tid utsatt for grusomme over‐ grep fra medelever. Ut fra denne historien har Doyle skrevet et fiktivt og sterkt teaterstykke som tar opp utfordringer i kjølvannet av en ekstrem mobbe‐skandale.

Karakterene blir innhentet av fortiden, og konfronteres med sin vonde hemmelighet.

Kan man noen gang forsones, kan man noen gang tilgi og bli tilgitt?

Anakonda har norgespremiere på Oslo Nye Centralteatret 20. august 2014, og er en samarbeidsproduksjon mellom Oslo Nye Teater, teatergruppen Blendwerk Teater og Hilde Hannah Buvik. Sistnevnte er produsent, dramatiker og skuespiller, og oppdaget Anakonda på Hollywood Fringe Festival i 2012. Det er Buvik som sitter på rettighetene og har oversatt stykket til norsk. Hun skal også spille i det. ‐ I Anakonda fant jeg en moderne historie basert på faktiske hendelser som tar for seg de store spørsmålene. Dette fikk jeg et ønske om å presentere for et norsk publikum, forteller hun.

Men noe av utfordringen med å være en liten produsent i det frie feltet, er å kunne gi godt materiale og god dramatikk den oppmerksomhet det fortjener. Buvik tok derfor kontakt med Blendwerk Teater, en teatergruppe som siden 2005 har produsert og laget samfunnsaktuelt teater. ‐ Det er gledelig at Hilde Hannah Buvik ønsket å samarbeide med oss. Vi er begge opptatt av å finne dramatikk som kan si

noe til et norsk publikum. Denne forestil‐ lingen passer rett inn i hva Blendwerk ønsker å lage av teater, sier Monica Borg Fure. Hun er en av to kunstneriske ledere i Blendwerk, og er regissør for Anakonda.

Sammen henvendte de to produsentene seg til teatersjef Kim Bjarke. De ønsket å drøfte muligheten for å utveksle kunnskap og kompetanse, slik at Anakonda kunne bli presentert for et større publikum i Oslo.

Og det tok ikke lang tid før samarbeidet ble en realitet. Forestillingen formidler en historie som fortjener å bli hørt. Det var de alle enige om.

Begge produsentene er også enige om at det både er givende og spennende å jobbe sammen med Oslo Nye Teater. ‐ Vi bruker hverandres kompetanse, tar hverandre på alvor og på den måten opp‐ står det kanskje noe nytt som kan gi fo‐ restillingen det fokus og engasjement som stykket fortjener, sier Monica Borg Fure.

Blendwerk har dessuten samarbeidet med teatret tidligere, noe de opplevde som svært fruktbart. ‐ Det er moro at Oslo Nye ønsker å skape samarbeide mellom det frie feltet og in‐ stitusjonen. Vi har begge et godt utgangs‐ punkt for sammen å lage et teater som setter samfunnsaktuelle tema på dags‐ orden. Teater er viktig! sier Borg Fure.

Sarah Doyles Anakonda har skapt kont‐ rovers, ikke minst i Sydney hvor de opp‐ rinnelige hendelsene fant sted. Forfatteren er opptatt av å bruke stemmen sin til å si noe om forhold som kan skape debatt.

Nettopp derfor er Sarah Doyle svært positiv til at Hilde Hannah Buvik og Blend‐ werk Teater setter opp forestillingen.

Begge sammenfaller med hennes visjon om hva teateret kan og bør være.

•

FAKTA Om Anakonda og Sarah Doyle: Forfatteren Sarah Doyle er fra Sydney, men bosatt i L.A. Hun hadde tidligere base i New York, hvor hun var en del av New Dramatists og Soho Think Tank, samt The Wooster Group og LAByrinth Theatre Company. Hun skriver for teater, film og TV, og har regi på egne oppsetninger.

Anakonda hadde urpremiere på Hollywood Fringe Festival (2012). Forestillingene var ut‐ solgt og stykket ble nominert til prisen for beste interna‐ sjonale produksjon og til US Gay and Lesbian Alliance against Defamation sin Excel‐ lence in Theatre Award.

L.A. Theatre Review skrev at «ingen annen forestilling er så relevant som Sarah Doyles Anakonda.»

Om Blendwerk Teater og Hilde Hannah Buvik: Blendwerk Teater har siden 2005 produsert og laget samfunnsaktuelt teater, med fokus på ny dramatikk. Blend‐ werk Teater består av to kunst‐ neriske ledere, Terje Ranes og Monica Borg Fure. I 2011 gjestet Blendwerk Oslo Nye Teater med forestillingene Sangen om Ali­ette (av Kenneth Dean) og Å leve på kode 6 (av Terje Ranes og Monica Borg Fure). Begge forestillingene tok opp samfunnsaktuelle tema, henholdsvis norsk asylpolitikk og vold i nære relasjoner. Om teaterstykket Anakonda sam‐ arbeider Blendwerk med Hilde Hannah Buvik. Buvik er produsent, skuespiller og dramatiker, og har lang erfaring fra Europa og USA. Hun sitter på rettighetene til å oversette og sette opp Anakonda i Norge.

Forestillingen er støttet av SPENN.NO og FOND FOR LYD OG BILDE.

ON!

Oslo Nye Teater 2014

23

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 24

AVSKJED MED

EKSTRANUMMER TEKST Lillian Bikset FOTO L-P Lorentz

ON! 24

Oslo Nye Teater 2014

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 25

Âť

ON!

Oslo Nye Teater 2014

25

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 26

Hun har tenkt mye på avslutninger i det siste, Eli Anne Linnestad. 70‐årsdagen passerte hun i februar. En ny fase har begynt. Men hun har én rolle igjen, en gjesteopptreden på teatret som har vært hennes nesten hele karrieren. I sista minuten/I grevens tid er en komedie om å eldes. De tre sentrale kvinnene og den ene mannen er kommet enda lenger i livet enn Eli Anne og kollegene. De er ikke lenger «eldre», men må innse at de er blitt «gamle».

Eli Anne Linnestad har tenkt sine tanker, hun også, om tida som går og en gang vil ta slutt. ‐ Her om dagen gikk jeg i butikker, og plutselig så jeg et servise av en type jeg alltid har hatt lyst på. Et stråmønster jeg liker. «Jeg trenger egentlig ikke dette serviset, men jeg har jo sikkert tredve år til der jeg kan nyte synet av det», tenkte jeg. Og så stoppet jeg opp. Og sa til meg selv: «Tredve år, du! Skal du liksom bli hundre!».

Hun ler hjertelig. ‐ Livet er jo ikke over, selv om man pensjonerer seg, sier hun ‐ som kjøpte serviset. ‐ Bevares! Jeg kan da ikke begynne å tenke at jeg ikke skal gjøre ting! ‐ Hvordan opplever du overgangen? ‐ Med blandede følelser. Jeg blir sliten, særlig når jeg både har prøver om dagen og forestilling om kvelden. Jeg merker at det blir godt å kunne ta det rolig. Det kan være nydelig å ha fri. Og samtidig er det fryktelig vanskelig å gi slipp. Nå er det lettere, i I SISTE MINUTT og med at jeg vet jeg av Carin Mannheimer skal tilbake. Men jeg gruer meg til å gå ut I sista minuten er en relativt døra for siste gang. Når nyskrevet komedie av den svenske det ikke blir mer, og jeg dramatikeren Carin Mannheimer. vet det ikke blir det.

Stykket har gått for fulle hus både Hun har forsøkt å for‐ på Göteborgs Stadsteater og berede seg. «Men det er Stockholms Stadsteater. Mann‐ forskjell på å vite noe i heimer, som er 80 år, og still going, hodet eller i hjertet», er en av Sveriges mest folkekjære som hun sier. dramatikere med suksesser som ‐ Da jeg fylte 67 gikk det TV‐serien Svenska hjärtan og opp for meg at det teaterstykkene Rika barn leka bäst nærmet seg. I et annet og Sista dansen i bagasjen. yrke ville jeg vært pen‐ sjonist da. Siden har jeg MED: prøvd å huske at det å Eli Anne Linnestad, Anne Marie Ottersen, Kari‐Ann Grønsund, Ola G. Furuseth, Anders Hatlo, Trine Wenberg Svensen.

REGI: Anders Aldgård Premiere 16. november Oslo Nye Centralteatret

ON! 26

Oslo Nye Teater 2014

være skuespiller ikke er hele meg. Jeg er mor også, jeg er bestemor også. Men teatret har vært en stor del av livet mitt. Det føles rart at det ikke skal være det mer, sier hun.

Så trekker hun på skuldrene, og ler litt av sitt eget vemod. ‐ Andre har klart det før meg. Jeg må vel få det til, jeg også.

At Eli Anne Linnestad i det hele tatt ble skuespiller kan norsk teater takke moren hennes for. Hun var den som hørte om det da Statens Teaterhøgskole utlyste sommerkurs, og hun spurte Eli Anne om dette var noe hun kunne tenke seg. ‐ «Det er sikkert morsomt det», sa jeg. «Men jeg skal i hvert fall ikke bli skuespiller!» Jeg var 17 år og opprørsk. Men etter kurset sa jeg til mor at om jeg kom inn på Statens ville jeg bli skuespiller, sier hun.

Kom inn gjorde hun, som 18‐åring i 1962. Første skoledag startet med fire timer norsk, noe som sjokkerte den ferske studenten. Hun ville i gang med å spille teater.

At hun kunne fortsette som skuespiller skal foreldrene også ha en del av æren for. Som regel var det de som satt barnevakt om kveldene, da Eli Anne selv ble mor. ‐ Uten dem vet jeg ikke om det hadde gått. De var fantas‐ tiske og stilte opp.

Som pensjonist får Eli Anne Linnestad bedre tid med egne barnebarn, som nå er to og fire år gamle. Det ser hun fram til. Tegne og lese skal hun også gjøre mer av. Reising skal det bli mer tid til, og hun vil nok også se mer teater.

Akkurat det har hun ikke rukket så ofte som hun ville. Hun har jo selv spilt så mange kvelder.

Debutrollen var i en TV‐versjon av Arthur Millers Heksene fra Salem i 1965. Neste år er det 50 år siden. Et jubileum hun håper å kunne feire fra scenen.

På Oslo Nye Teater var hennes første rolle Milady i De tre musketerer, som hun overtok fra Wenche Foss. Men først måtte hun inn i garderoben for å hilse på. ‐ Wenche satt ved speilet. Hun snudde seg ikke, hun bare kikket på meg gjennom speilet. Så sa hun «Nå. Du er rett i ryggen. Det går nok bra», forteller Eli Anne Linnestad.

Siden har hun arbeidet trofast ved teatret, med noen opp‐ drag andre steder, for film, TV og andre teatre. Kim Bjarke er hennes åttende teatersjef. På en måte, mener hun, har det vært som å jobbe ved åtte ulike teatre, gjennom ulike sjefers ideer og prioriteringer. Samtidig har stabiliteten gitt styrke. Eli Anne Linnestad føler sterk lojalitet til Oslo Nye og er glad for å ha jobbet i ensemble.

­ Wenche satt ved speilet. Hun snudde seg ikke, hun bare kikket på meg gjennom speilet.

Så sa hun «Nå. Du er rett i ryggen.

Det går nok bra», forteller Eli Anne Linnestad.

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 27

Kim Bjarke er hennes åttende teatersjef. På en måte har det vært som å jobbe ved åtte ulike teatre, gjennom ulike sjefers ideer og prioriteringer. ‐ Vi kan gå rett i gang med jobben uten å måtte finne ut av hverandre først, sier hun.

Hva som har vært drivkraften synes hun det er vans‐ kelig å svare på. Det er så mye som gjør at hun liker seg i teatret. ‐ Å forske i et nytt teaterstykke synes jeg er så spennende. Det er en god del psykologi i det. Jeg liker det å skulle finne og å holde en rytme. Og så er det fantastisk de gangene jeg merker at jeg blir borte i rollen, glemmer meg selv og går helt opp i det.

Etterpå kan det føles som om jeg har levd et helt liv de timene stykket har vart. Det er så nydelig, når det skjer. ‐ Har det alltid vært givende? Eller har du noen gang slitt med motivasjonen eller vurdert å gjøre noe annet? ‐ Jeg har vært borti roller jeg ikke har greid å få til slik jeg ville. Slikt er ikke morsomt, men det har heldigvis ikke skjedd ofte. Så har jeg også hatt roller som har tatt på, som da jeg spilte dødssyk i Natther­ berget av Gorkij. Det var forferdelig slitsomt å hoste og hoste og skulle dø, kveld etter kveld. Da var jeg glad da det var over. Men jeg har vært heldig. Veldig heldig. Jeg har nesten bare gjort sånt jeg har trivdes med, sier hun.

Ibsens Fru Inger ‐ som hun spilte for Riksteatret, en rolle hun ble Heddanominert for ‐ husker hun med stor glede. ‐ Hun var spennende, du. Og å få spille Shakespeare var stort. Titania i En midtsommernattsdrøm. Slik en sødme... Dampen av Neil Dunn var veldig moro. Og Mannfolk, det var gøy, av Arild Feldborg. Jeg synes jeg har vært heldig som har fått gjøre så mye for‐ skjellig. ‐ Er det fortsatt noe du savner å spille? ‐ Jeg tror aldri jeg har hatt en rolle som skikkelig tafatt og beskjeden. Det kunne jeg tenkt meg å prøve. ‐ Kanskje i 2015? ‐ Kanskje i 2015.

•

TEATRETS BANKENDE

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 28

HJERTE Scenegutta har en stor felles kjĂŚrlighet.

Hun er gammel, hun er tung og hun er full av nagler. Hun veier 45 tonn og har tre etasjer.

Hun er en heis.

Âť

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:57 Side 29

TEKST Margareta Magnus Myhre FOTO L‐P Lorentz

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 30

– Vi gutta kaller heisen for dama vår. Steller du pent med damene så lystrer de vet du!

Scenemester Bjørn Bergseth ler.

– Men det stemmer, vi har aldri avlyst en eneste forestilling på grunn av henne!

Bjørn har styrt ‘dama’ hver dag siden 1976 og har kanskje husets næreste forhold til henne.

Da han ble ansatt på teatret, var hans første oppgave å lære seg å kjøre heis. Og siden har han gjort det på hver arbeidsdag hvor det har vært forestilling. ‐ Hun har nesten blitt som et familiemedlem for meg. Jeg har hatt et helt arbeidsliv med henne. Har kjørt samtlige forestillinger som har hatt med heisen å gjøre. Det er litt koselig å tenke på i dag.

Teatrets heis er en tysk modell fra 1920‐tallet, som ble bygget til teaterhus med liten tomte‐ grunn. Den ble bygget før sveisingens tid, og er satt sammen som Eiffeltårnet i Paris. Det vil si at den er klinket. Å klinke er å forhånds‐bore et hull og så putte en bolt med en ende inn i hullet. I den andre enden som kommer ut av hullet, setter man på en annen ende, som man klinker hardt på så den utvider seg inne i enden og sitter fast. Veldig holdbart og like solid i dag som da den ble bygget i 1928. ‐ Jeg liker så godt når heisen blir brukt, forteller Bjørn. Det blir den i Jul i Blåfjell. Eller da vi spilte Oliver! Der beveget skuespillerne seg fra et podie til et annet mens heisen var i gang. Det ble nesten som film og var så flott å se på. Det er fantastisk å oppleve publikums reaksjon når scenen løfter seg og en ny verden kommer til syne. I Blåfjell er det akkurat som publikum glemmer det fra år til år. Og jeg fikk tårer i øynene da jeg så heisen stige opp på premieren på Guys and Dolls!

Bjørn forteller også at foran hver forestilling har de opplæring for hele produksjonen på hvordan man skal forholde seg til heisen. ‐ Det er et stort sikkerhetsansvar å ha en slik

heis. Den løfter til sammen 45 tonn. Men det har aldri skjedd en eneste alvorlig ulykke med heisen så lenge vi har hatt den i huset.

Men jeg tenker jo mitt når jeg står der og ser folk løpe på og av scenen. Heldigvis har alle som har jobbet på dette teatret tatt heisen al‐ vorlig. Ikke minst regissørene. De spør oss pent om de kan få bruke heisen. Og det er jo hyggelig. Men jeg har hatt noen våkenetter hvor jeg tenker på alt som kan gå galt. Når det først skjer noe, kan det gå så fryktelig galt også.

Men det har heldigvis aldri gjort det. Vi viser henne stor respekt. Man må det om alt skal gå bra.

Bjørn forteller at heisen også benyttes til trans‐ port. ‐ Dette er det viktigste transportmiddelet vi har i huset. Vi har ikke lagringsplass på sidescenene på Hovedscenen, men vi har plass nedover og oppover i teatret. Alle verkstedene i huset ligger under scenen og materialer og scenografi fraktes opp og ned på denne måten. Det er helt klart at hele teatret er ganske avhengig av henne.

Oslo Nye er også det eneste teaterhus i Norden som har en slik heis. Det finnes et teaterhus i Tyskland som har en liknende, ellers er det ingen. «Dama vår» er eksklusiv!

•

Det er fantastisk å oppleve publikums reaksjon når scenen løfter seg og en ny verden kommer til syne.

ON! 30

Oslo Nye Teater 2014

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 31

Bjørn har styrt 'dama' hver dag siden 1976 og har kanskje husets nÌreste forhold til henne.

ON!

Oslo Nye Teater 2014

31

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 32

LA ANDRE BE OM

Men i 2012 kom Margot Honecker, Øst‐Tys‐ klands utdanningsminister fra 1963‐89, med en bok om folkeopplysning i Øst‐Tyskland. I sammenheng med utgivelsen, stilte hun opp i en 90‐minutters dokumentar om Honecker‐ perioden (1971‐89), hvor hun standhaftig for‐ svarte det kommunistiske Øst‐Tyskland.

I intervjuet sier 84‐åringen at hun aldri har for‐ stått hvorfor folk forsøkte å flykte til Vesten over Berlinmuren når så mange døde i forsøket. ‐ Det var ingen grunn til at de skulle klatre over muren. Det er sikkert bittert å måtte betale for en slik dumhet med sine liv, uttalte hun.

LA ANDRE BE OM UNNSKYLDNING De fleste tyskere som så intervjuet på TV er uenige i enkens kommentarer. Likevel for‐ ventet de ikke noe annet. Ofrene for det kom‐ munistiske Øst‐Tyskland blir fortsatt rasende over enkens bemerkninger mer enn 20 år etter statens kollaps. ‐ Hva slags menneske er dette, spurte en kvinne som ble fengslet for sitt forsøk på å flykte over Berlinmuren, og som opplevde at sønnen ble tvangsadoptert bort av staten.

Mange barn av «republikkflyktninger» ble tvangsadoptert bort i DDR, og plassert hos

ON! 32

Oslo Nye Teater 2014

øst‐tyske familier. ‐ Det er sjokkerende.

Margot Honecker hevder på sin side at tvungen adopsjon ikke eksisterte i Øst‐Tys‐ kland ‐ i trygg forvissning om at hun har unn‐ gått tiltale. Hun mottar fortsatt 1500 euro (12.000 norske kroner) i månedlig pensjon fra den tyske stat. ‐ Det som egentlig er galt i verden er at folk fortsatt blir utnyttet og drept i kriger. La andre be om unnskyldning, sier Honecker.

Margots ektemann Erich Honecker ble tvunget til å gå av like før muren falt den 9. november 1989.

Ekteparet som en gang var landets mektigste, bodde i noen måneder sammen med familien til en luthersk prest før de flyktet til Moskva for å unngå anklager om kriminelle handlinger og videre straffeforfølgelse.

Erich Honecker ble utlevert til Tyskland i 1992 og siktet for forbrytelser begått under den kalde krigen, men ble løslatt i 1993 da han ble syk med kreft. Han bodde sammen med sin kone i Chiles hovedstad Santiago frem til sin død i 1994. ‐ De var heldige, uttalte tidligere sovjetisk utenriksminister Eduard Sjevardnadze. ‐ Den rumenske lederen Ceausescu ble henrettet uten videre.

Som en endelig dom over Øst‐Tyskland fester Honecker sin lit til historien. Hun sier hun alltid har følt at «vi satte et frø i jorden som vil vokse».

•

UNNSKYLDNING

I årevis har journalister oppsøkt Margot Honeckers hjem i Chile i håp om å få intervjue henne. Forsøkene har vært forgjeves. Den hardhudede enken etter den tidligere DDR‐ sjefen Erich Honecker har nektet å la seg inter‐ vjue av tradisjonelle medier. Hun var kjent for å jage vekk journalister ved å rope fornærm‐ elser eller spyle dem med hageslangen.

TEKST Oslo Nye Teater FOTO L‐P Lorentz/ ILLUSTRASJON: Stian Hole

Hva var kriminelt med Øst‐Tyskland? spør Margot Honecker (84) i et intervju i en tysk dokumentar. Enken etter Øst‐Tysklands siste kommunistleder Erich Honecker forsvarer fortsatt den kommunistiske staten.

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 33

DIKTATORFRUER en komedie av Theresia Walser

­ Det som egentlig er galt i verden er at folk fortsatt blir utnyttet og drept i kriger. La andre be om unnskyldning, sier Honecker.

Ektefellene til tre tidligere stats‐ ledere fra Filippinene, DDR og Tunisia samles for å forberede en pressekonferanse i forbindelse med en dokumentarfilm om kvinnenes liv. Felles for dem alle er at de ikke kan innse verken at de selv eller ektefellene har gjort noe kritikkverdig.

MED: Birgitte Victoria Svendsen, Helle Haugen, Trine Wenberg Svensen, Ola G. Furuseth.

REGI: Kim Bjarke Premiere 19. september Oslo Nye Centralteatret THERESIA WALSER (f. 1967 i Friedrichshafen, Tyskland) Tysk skuespiller og dramatiker. Har mottatt en rekke priser og stipend for sitt arbeid som dramatiker i Tyskland. Walsers tekster er over‐ satt til fransk, spansk, polsk og norsk. Roses stadig av anmeldere for sitt uvanlige, poetiske språk.

Etter en avstemning i det tyske bladet Theater Heute, ble hun kåret til Beste dramatiker‐debutant 1998 og Beste dramatiker i 1999. Skrev Ich bin wie ihr, ich liebe Äpfel (Diktatorfruer) i 2013.

Forestillingen hadde urpremiere på Nationaltheater Mannheim 12. januar samme år.

Foto: Ekko von SChwickow

Kilde: Goethe‐Institut

» ON!

Oslo Nye Teater 2014

33

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 34

Hos oss løsnet alltid fingerneglene av seg selv når noen løy. Falt av som løv fra trær.

Naturen er grusom.

LEÏLA BEN ALI

Trine Wenberg Svensen

LEÏLA BEN ALI (f. Trabelsi, 24. oktober 1956) Gift med Zine El Abidine Ben Ali, tidligere president i Den tunisiske republikk. Har vært aktiv innen filantropi og humanitært arbeid i rollen som Tunisias førstedame, bl.a. som president for den arabiske Women Organization (AWO). Før ekteskapet jobbet hun som frisør og hadde lite formell utdanning.

Etter hvert inntok hun og familien ulike posi‐ sjoner i tunisisk politikk, og ble kjent for sin grådighet og hensynsløshet. Den 14. januar 2011, under den tunisiske revolusjonen, ble hun og mange av slektningene tvunget til å flykte fra Tunisia til Saudi‐Arabia. Hun skal ha tatt med seg 1,5 tonn gullbarrer fra sentralbanken i Tunisia da hun flyktet fra landet. Kilder: Wikipedia/ Det norske leksikon ON! 34

Oslo Nye Teater 2014

Helle Haugen

MARGOT HONECKER (f. Feist, 17. april 1927 i Halle).

Gift med Erich Honecker, DDRs statssjef fra 1976‐89. Hun var utdanningsminister i DDR fra 1963‐89, og stod bl.a. bak «loven om det enhetlige sosialistiske ut‐ dannelsessystem», og innføringen av obli‐ gatorisk forsvarsundervisning i skolen.

Trakk seg som utdanningsminister som følge av store demonstrasjoner høsten 1989. Var også ansvarlig for tvangsadop‐ sjon av barn av fengslede politiske dis‐ sidenter og «republikkflyktninger». I 1991 flyktet hun og ektemannen til Moskva for å unngå straffeforfølgning. Siden 1992 har hun levd et tilbaketrukket liv i Santiago, Chile. Kilder: Wikipedia/ Det norske leksikon

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 35

Hva kan vel jeg for at noen var dumme nok til å klatre over muren? Det var da ingen som ba dem om det?

MARGOT HONECKER

Birgitte Victoria Svendsen

Fillipinerne er dverger.

De er små barnslige og korrupte dverger.

IMELDA MARCOS

IMELDA MARCOS (f. 2. juli 1929) Sto bak sin mann Ferdinand Marcos i tykt og tynt, som Filippinenes førstedame i over 20 år.

Kjent for å ha levd et liv i luksus i ektemannens korrupte regime; bl.a. skal hun ha eid 3000 par sko(!) Øvde selv stor politisk innflytelse etter at hun giftet seg. Var borgermester i Stor‐ Manila i 11 år, mangeårig regjeringsmedlem, og leder for regjeringspartiet New Society Movement. Levde i eksil på Hawaii 1986‐90.

Da hun kom tilbake til Filippinene stilte hun som kandidat ved presidentvalget i 1991, og ble senere innvalgt som kongressrepresentant.

I 1993 ble hun dømt for underslag av offentlig eiendom, men dommen ble opphevet av en ankedomstol i 1998. Er i dag fortsatt aktiv i po‐ litikken på Filippinene. Kilder: Wikipedia/ Det norske leksikon ON!

Oslo Nye Teater 2014

35

I år igjen slår Oslo Nye Teater dørene på vid vegg i julemåneden og ønsker adventstiden velkommen. Og det gjelder ikke bare Hovedscenen.

TEKST Hanne Lise Rørstad FOTO L-P Lorentz/Evy Andersen

JUL PÅ TO SCENER

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 36

Midt i sentrum, med nærhet til Karl Johan og julegater, velter små og store inn gjennom dørene for å oppleve blånisser på nært hold.

Gudny Ingebjørg Hagens velkjente og tankevekkende nisseunivers har Oslo Nye Hovedscenen som fast tilholdssted i ukene frem mot jul. Forventningsfulle barn i spisse nisseluer, hånd i hånd med spente voksne iler opp Rosenkrantzgate og inn dørene under de smilende maskene. Dobbelt smil gir doble løfter om en hyggelig kveld.

og spennende hver gang, selv om jeg har sett den siden jeg var en liten jente.

Fra de første tonene av Bøhren og Åseruds Spellemannprisvinnende musikk klinger ut‐ over salen, til dronning Fjellrose står så vakker mot slutten i nyfarget lilla kappe, er publikum med. Mamsen og Lillegutt er med sitt «renovasjonsarbeid» eksperter i å trekke opp stemningen med sprell, og pøser på med søppelposer og oljefat utover velgredde små og store hoder.

GODE TRADISJONER I baren selges blåtår‐slush til begeistrede barn, i publikumsområdet håndlagde nis‐ seprodukter i ull, og i pausen vanker det kanskje en blå kjærlighet på pinne for den som har sansen for det søte.

Jul i Blåfjell slutter aldri å fascinere. Helt siden Oslo Nye slo opp salsdørene til scenever‐ sjonen av NRKs julekalendersuksess for tolv år siden, har publikum strømmet til teatret.

Man kan trygt si at «Blåfjell» har blitt en jule‐ tradisjon. Og gode tradisjoner går ikke av moten. Ella (15) har besøkt Oslo Nye hver eneste Blåfjell‐sesong siden urpremieren i 2002, et par uker før hun fylte fire. Og hun har ikke tenkt å gi seg med det første. ‐ Desember kan ikke passere uten at man ser Jul i Blåfjell. Jeg går ikke lei, for det går bare ikke an å bli lei av den. Det er like morsomt

JULEFORBEREDELSER Like før bladene faller av trærne, går huset i gang med juleforberedelsene. Ting glir av seg selv. Det dukker plutselig opp kostymer, lobber og ull‐luer, og fra scenen hører man kanskje inspisienten prøvespille musikken.

Lillegutts moped må hentes frem og sjekkes, og trampolinene like så. I Blåfjell finnes det hele to stykker. En nedfelt i gulvet til bruk for hoppende nisser, og en som benyttes til en luftig entré. Forberedelsene gir en god stem‐ ning i hele huset. Det er tydelig at teatrets hjerte banker for Jul i Blåfjell.

At Turte er et forbilde for norske barn hersker det ingen tvil om.

ON! 36

Oslo Nye Teater 2014

FLIKKE PÅ SNØEN Fra scenen vinsjes dekorasjonselementene videre opp til byens tak, malersalen, 33 meter over scenen. Blåfjell‐dekorasjonen var ny i fjor. Dette er den andre hittil. Planen er å be‐

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 37

Det er givende å ha et familiestykke på repertoaret som gir mening i tiden opp mot jul.

JUL I BLÅFJELL Opprinnelig en NRK‐serie (adventskalender) fra 1999, med idé og manus av Gudny Ingebjørg Hagen, og musikk av Geir Bøhren og Bent Åserud.

I 2002 ble Jul i Blåfjell teater‐ stykke, med dramatisering og regi av Svein Sturla Hungnes.

Urpremiere på Oslo Nye Hoved‐ scenen 15. november.

Var en årlig juletradisjon t.o.m.

2009. Da forflyttet den seg til Folketeateret, hvor den ble spilt fra 2010‐12.

I 2013 kom teaterstykket tilbake til Oslo Nye Hovedscenen.

Spilles november/ desember Oslo Nye Hovedscenen nytte den igjen og igjen så lenge den holder. Men den må flikkes på. Den opprinnelige holdt inntil Blåfjell tok en pause for å spilles på Folketeateret et par års tid. Da havnet den gamle på dynga.

Når det er tid for å tenke jul igjen, hentes dekorasjonen frem fra lageret på Tåsen. Da må fargene friskes opp.

Deretter skal det flikkes på snøen, og til sist legges glitteret på som skinner som is. ‐ Den må jo bli lik som i fjor, sier dekorasjonsmaler Hege Eitvet på malersalen. – Ellers får vi scenografen på nakken.

Etterpå starter et møysommelig arbeid med montering av snøhulen, i samarbeid med snekkere og sceneteknikere.

BARNAS HELTINNE Heltinnen i Blåfjell heter Turte. En nissejente som besitter alle de positive, gode egenskapene som passer en mo‐

derne heltinne: åpen, nysgjerrig, rettferdig, modig, smart og glad.

At Turte er et forbilde for norske barn hersker det ingen tvil om. Suzanne Paalgard, den opprinnelige Turte både på TV og teater, sammenligner henne med Ronja Røverdatter og Pippi. ‐ Turte er den som ikke er redd for autoriteter, som tør å tenke egne tanker, tør å stille spørsmål. Sånne verdisyn som vi vel ønsker å ha alle sammen. Hun får folk til å tenke og skifte mening. Det er jo noe av det største man kan gjøre i livet.

Og hun har så rett. Det er givende å ha et familiestykke på repertoaret som gir mening i tiden opp mot jul. Når så mye fokus ellers er rettet mot julegavekjøp, perfekt pyntede hjem og omsetningsrekorder i varemagasinene.

»

ON!

Oslo Nye Teater 2014

37

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 38

JUL MED PRØYSEN OG SNEKKER ANDERSEN ‐ en juleforestilling bygget over Alf Prøysens tekster.

Dramatisert for dukketeater av Stein Kiran.

Urpremiere i 1991.

Har spilt over 1200 forestillinger i årenes løp.

Spilles hvert år i julesesongen på Oslo Nye Trikkestallen.

Per Skjølsvik har spilt rollen som Snekker Andersen siden starten.

Spilles november/ desember Oslo Nye Trikkestallen

Det blir ikke riktig jul uten, sier mange. Kanskje ikke for oss som jobber her heller!

Oslo Nyes teatersjef Kim Bjarke ser frem til sin første jul på teatret. – Det er flott at vi har jul på to scener og kan glede så mange barn og familier i førjulstiden, sier han. – Det syns jeg er viktig. Og jeg er stolt av at vi faktisk spiller kontinuerlig for barn. Det er det ikke mange teatre som gjør.

JUL I STALLEN Besøker du Oslo Nye i førjulstiden på den andre kanten av byen, blir det i en stall på Torshov. Riktignok for trikker, men ikke desto mindre en stall, noe som passer høytiden godt.

I Oslo Nye Trikkestallen feires førjulstiden hvert eneste år med Jul med Prøysen og snekker Andersen. Urpremieren fant sted på Bymuseet på Frogner i 1991, tidligere fast tilholds‐ sted for Oslo Nyes dukketeater. Da dukketeatret flyttet til

ON! 38

Oslo Nye Teater 2014

Trikkestallen i 2003, var snekker Andersen selvfølgelig med på lasset. Imponerende 1242 forestillinger har det blitt i årenes løp, en rekord det er vanskelig å slå i norsk sammenheng.

Allerede i slutten av oktober er de i gang med det årlige «snekker‐ritualet». Først er det rigging av dekorasjonen.

Scenegulvet heves – for her skal dukkespillerne stå under gulvet ‐ , snødekte trær plasseres ut og festes, og skap, kiste og møbler finner sin plass. Rekvisitter og dukker pakkes frem for å settes i stand for en ny sesong.

SNEKKERGLEDE Når alle detaljer er på plass og alt er klargjort, er det tid for en ukes prøver i dekorasjonen. Per Skjølsvik har spilt rollen som Snekker Andersen helt siden starten, og får den første hyggelige påminnelsen om at julen snart nærmer seg, den

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 39

dagen billettene legges ut for salg. ‐ Da stiger humøret litt og snekkeren i meg begynner så smått å gi seg til kjenne. Kanskje litt stivere i kroppen enn i fjor, men fortsatt frisk og rask nok til å spre snekkerglede til både liten og stor. Om snekkeren gleder seg? Jovisst gjør han det. Det kjenner jeg på kroppen. For snekkerrollen og jeg, vi har kjent hverandre i veldig mange år. Ja, noen pås‐ tår faktisk at vi er helt uadskillelige!

DET BLIR IKKE JUL UTEN Ved «Snekkerens» sesongstart i midten av november kan publikum endelig få oppleve det de har gledet seg til: nisser, mus, sang og sjarm i skjønn forening. Da myldrer det i publikumsområdet av oppspilte barnehagebarn og medfølgende voksne. Her er det full fart og trangt om saligheten. Barna nyter medbrakt niste og de voksne holder orden på yttertøy, cherrox og barnevogner. Er det stapp‐ ende fullt, må man ta til takke med gulvet som spiseplass.

Inspektør John Ellefsen er én av dem som holder orden på massene. Han opplever forestillingen som en julemarkør. ‐ Folk kommer igjen og igjen. Det blir ikke riktig jul uten, sier mange. Kanskje ikke for oss som jobber her heller! Så mange forventningsfulle og glade publikummere som det er å se, er det fort gjort å bli avhengig, smiler han.

Og spørsmålene går igjen. Når ensemblet deler ut pepperkaker etter avsluttet forestilling, kommer spørs‐ målene: ‐ Er det julenissen? ‐ Er det ordentlige mus? Vi lar disse spørsmålene forbli ubesvarte her, men formidler gjerne noe en mor sa da hun mottok pepperkake av nissen for nte gang: ‐ Det blir ikke ordentlig jul før jeg har fått denne pepperkaken!

Og selv midt i førjulsstemningen hender det at noen små må bæres ut. Men sånn er det bare. Nissen kan være skummel for noen og enhver. Det hører jo også med til julefeiringen.

Velkommen til Oslo Nye Teaters jul på to scener!

•

Om snekkeren gleder seg? Jovisst gjør han det. Det kjenner jeg på kroppen. For snekkerrollen og jeg, vi har kjent hverandre i veldig mange år. Ja, noen påstår faktisk at vi er helt uadskillelige!

ON!

Oslo Nye Teater 2014

39

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 40

VELKOMMEN TIL ÅRETS

JULESEMINAR! Er vi på samme planet?

MARS OG VENUS Et ellevilt samlivsseminar med Dennis Storhøi I løpet av en god time deler Dennis generøst sine mangeårige samlivserfaringer med det norske folk. Som bien flyr han elegant mellom altopp‐ slukende emner som slankekurer, kartlesing, hormoner, lukeparkering, sexpress og nettdating.

Og alle får selvsagt utlevert en goodiebag…

Velkommen til juleseminar i Teaterkjeller’n!

MIDDAG OG TEATER - en uslåelig julebordskombinasjon!

Kombiner en kveld i teatret med et besøk i hyggelige Teaterkjeller’n i Akersgt. 38 (under Centralteatret).

For informasjon og bestilling grete.moene@oslonye.no Menyen må forhåndsbestilles minimum 24 timer i forkant.

:pause! pausematogdrikke.no

ON! 40

Oslo Nye Teater 2014

MED: Dennis Storhøi REGI: Svein Sturla Hungnes Premiere november Oslo Nye Teaterkjeller’n

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 41

BLI MED! Vi på Oslo Nye Teater ønsker å glede hele byens befolkning med våre forestillinger, og gir nå alle mulighet til å gå på teater!

a på www.oslonye.no

rosjekt. Søknadsskjem

Nå gir vi alle

sp ter via vårt inkludering mulighet til å gå på tea

HYPO EN KONDER av Moliere

Nye Teater Muliggjøres av Oslo

og Ole R. og Denise

Anfinnsen.

Vårt nye inkluderingsprosjekt BLI MED­BILLETTEN er et sam‐ arbeid mellom Oslo Nye Teater, og våre støttespillere Ole R. og Denise Anfinnsen. Prosjektet gir institusjoner, humanitære organisasjoner og andre mulighet til å kjøpe billetter til kun kr. 50,‐ Denne våren gjelder tilbudet for den populære musikalen Guys and Dolls på Oslo Nye Hovedscenen (t.o.m. 10. mai, samt familieforestillingen Albert Åberg på Trikkestallen (t.o.m. 6. juni)

SLIK SØKER DU!

Skriv kort om din organisasjon/ institusjon, og hvorfor dere søker.

Vi trenger ditt fulle navn, e‐postadresse og telefonnummer.

Hvilken forestilling ønsker dere å se, og hvilken dato?

Vi trenger også informasjon om antall personer.

Send denne informasjonen til blimedbilletten@oslonye.no og du vil motta svar innen kort tid.

For høsten 2014 gjelder tilbudet for den klassiske komedien Hypokonderen på Oslo Nye Hovedscenen, Albert Åberg på Trikkestallen og den velkjente jule‐ forestillingen Jul i Blåfjell. Merk at søknad om billetter til høstens forestillinger ikke kan sendes før 12. august 2014.

For spørsmål om BLI MED‐BILLETTEN kan informasjons‐ rådgiver Linn Cecilie Blekkerud kontaktes på tlf. 22 34 86 18.

Teatrets spilleplan finner du på www.oslonye.no

VELKOMMEN PÅ TEATER!

ON!

Oslo Nye Teater 2014

Side 41

210x270-Teatermagasin_Layout 1 29.04.14 17:58 Side 42

BLI MEDLEM I VENNEFORENINGEN!

INSTAGRAMKONKURRANSEN

Et medlemskap i Venner av Oslo Nye Teater skal primært være en økonomisk støtte, men er også et forum for en nærmere kontakt med teatret. Du vil få tilbud om billetter til reduserte priser på alle teatrets scener og et par ganger i året inviteres du eksklusivt til medlemsforestillinger. Da har du mulighet til å møte noen av teatrets skuespillere og regissører og andre som jobber i teatret, samt få presentert kommende repertoar og andre planer teater har. Dette er alltid spennende og noe vi i venneforeningen har satt stor pris på!

Vårt formål er å stimulere og støtte virksomheten ved teatret. Vi søker å bidra til å ivareta tradisjoner og ikke minst de arkitektoniske kvalitetene ved Centralteatret, byens eldste teater‐ drift. Ønsker du å bli medlem i vår hyggelige forening, kontakt venneroslonye@gmail.com

Instagramkonkurransen «Hva er kjærlighetsbrev for deg?»

Årskontingent kr. 400,‐ Velkommen som medlem!

Vinneren av to billetter til premieren på Kjærlighetsbrev var Ingunn Tennøe og Mari Evine Elserud.

Gratulerer!

ON! 42

Oslo Nye Teater 2014

Omslag_Layout 1 29.04.14 18:07 Side 2

Kjære publikum!

Vi ønsker dere velkommen til Oslo Nye Teater høsten 2014. Vi har hatt et strålende år så langt ‐ med mange glade og fornøyde publikummere som har fylt salene våre på Hovedscenen, Centralteatret og Trikkestallen. Det har gledet oss stort at så mange har funnet veien tilbake til teatret, og vi ser frem til å kunne tilby vårt publikum enda mer kvalitetsteater på alle scener denne høsten.

KJÆRLIGHETSBREV

HYPOKONDEREN

JUL I BLÅFJELL

Premiere 8. mai

Premiere 3. september

Spilles november‐desember

Oslo Nye Teater er hele byens teater og det betyr mye for oss å kunne nå ut til hele byens befolkning. Gjennom vårt unike in‐ kluderingsprosjekt BLI MED‐BILLETTEN, som vi startet i vår, kan institusjoner, humanitære organisasjoner mfl. gå i teatret for kun kr. 50,‐ pr. billett. Det er en glede å kunne åpne teatrets dører for flere!

Vi er et urbant teater, som skal spille et repertoar med temaer som er aktuelle for det moderne storbymennesket. Og komedierøttene går dypt ned i teatrets grunnvoller, så dette sporet skal vi holde fast ved i årene som kommer.

ON! Oslo Nye Teater AS Adresse: Rosenkrantzgt. 10, 0159 Oslo www.oslonye.no Ansvarlig utgiver: teatersjef Kim Bjarke Redaksjon: Margareta Magnus Myhre Hanne Lise Rørstad Linn Blekkerud Grafisk design: Solveig Jevanord Forside: Bjarte Hjelmeland i «Hypokonderen» Foto: Tine Poppe

Begrepet underholdning finner man overalt i samfunnet. Den enkle og hurtige adspredelse fra tilværelsens alvor og utford‐ ringer er alltid en mulighet for det moderne menneske. Når vi sier at det teatret vi skal lage skal være underholdende, er det ikke fordi vi ønsker å gi publikum «et hurtig fiks». Vi vil lage teaterunderholdning med holdning. En teaterkunst, som for‐ midler dyrekjøpte og sentrale menneskelige erfaringer direkte og godt kommuniserende til deg som publikum.

ANAKONDA

DIKTATORFRUER

I SISTE MINUTT

Premiere 20. august

Premiere 19. september

Premiere 6. november

Velkommen i teatret!

Kim Bjarke,

teatersjef

Høyt og lavt med

ALBERT ÅBERG

Nypremiere 24. mai

JUL MED PRØYSEN og snekker Andersen

MARS OG VENUS

Spilles november‐desember

Spilles november‐desember

Omslag_Layout 1 29.04.14 18:07 Side 1

BILLETTER 22 34 86 80 815 33 133 www.oslonye.no 7‐Eleven og Narvesen

Teatermagasin for Oslo Nye Teater 2014

Oslo Nye Hovedscenen Rosenkrantzgt. 10 Oslo Nye Centralteatret Akersgt. 38 Oslo Nye Trikkestallen Torshovgt. 33 Oslo Nye Teaterkjeller’n Akersgt. 38 www.oslonye.no

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER www.twitter.com/OsloNyeTeater www.facebook.com/byens.eget.teater www.youtube.com/user/OsloNyeTeater instagram:oslonye

BJARTE HJELMELAND er høstens

HYPOKONDER IMELDA MARCOS, MARGOT HONECKER OG LEILA BEN ALI inntar Centralteatret

ELI ANNE LINNESTAD Avskjed med ekstranummer

Juleseminar med

DENNIS STORHØI