foldig, mer sammensatt, enn den var for seksti år siden. Viktige forklaringer er de endringer som har kommet i kjølvannet av nyere innvandring og flyktningpolitikken. Befolkningen representerer et større mangfold av blant annet levekår, livsstiler, kulturell og religiøs bakgrunn, språk og botid i Norge, behov, forutsetninger, verdier og preferanser. Det er også et større mangfold av meninger som kommer til uttrykk i offentligheten. I arbeidet med å bygge opp den norske velferdsstaten på 1950-tallet var det en viktig målsetning å utjevne de sosiale forskjellene som hadde preget det norske samfunnet før krigen. Likhet ble dermed et viktig ideal. Dette innebar ikke bare at folk skulle ha like muligheter. Man strebet også etter å lage standardiserte løsninger som passet alle. Boligområdene ble planlagt ut fra antagelser om stor grad av likhet når
det gjaldt familiestruktur og livsløp, noe som fikk konsekvenser for planløsninger og størrelsene på boligene som ble bygget. En tilsvarende standardisering gjaldt utformingen av velferdsstatens ulike sosiale ytelser. Likhetstanken synes å ha hatt en bred aksept i samfunnet i en periode da de viktigste politiske oppgavene var å løfte Norge ut av fattigdom og legge grunnen for den velstandsøkningen som skulle følge de neste tiårene. I takt med økende velstand utover på 1960og 1970-tallet ble det sosialdemokratiske likhetsidealet utfordret fra forskjellige hold. I 1965 fikk landet den første varige borgerlige regjeringen på 30 år. Motkulturer, ungdomsopprør og feminisme var uttrykk for reaksjoner mot etablerte forestillinger og eksisterende autoriteter. Fra slutten av 60-tallet kom også den første bølgen av arbeidsinnvandrere fra land utenfor Europa.
HAUGENSTUA. Drabantbyen Haugenstua fotografert i 1969. I bakgrunnen Fossum og Vestli hvor bygging av infrastruktur og blokker er i full gang. Fortsatt ligger det igjen rester av det gamle kulturlandskapet med blant annet Smedstua og Nedre Stovner gård. Ny teknologi, ønske om kostnadsbesparelser og boligmangel medførte at høyhuset slo gjennom som boligform tidlig på 1960-tallet. Bygningene ble organisert etter geometriske prinsipper som landemerker i landskapet. Foto: Widerøe 1969/Byantikvaren i Oslo.