Programområde 3: Årsrapport 2013. Handlingsprogram 2014 by groruddalssatsing1

BOLIG- BYOG STEDSUTVIKLING GRORUDDALSSATSINGEN PROGRAMOMRÅDE 3

ÅRSRAPPORT 2013 HANDLINGSPROGRAM 2014

FORORD

Regjeringen og byrådet i Oslo inngikk 11. januar

Programgruppe 3A består av representanter fra

2007 en intensjonsavtale om et samarbeid om

Oslo kommune ved Bydel Stovner, Bymiljøetaten,

Groruddalen for tiårsperioden 2007–2016. Satsingen

Kulturetaten, Plan- og bygningsetaten,

er tematisk bred og innordnet i fire programområder.

Utdanningsetaten og Plankontoret for Groruddalen.

Programområde 3 – Bolig-, byog stedsutvikling er et

Staten er representert ved Husbanken,

av de fire programområdene i satsingen.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og NAV. PG3A ble i 2013 ledet av bydelsdirektør for Bydel Stovner og Plankontoret for Groruddalen har sekretariatsfunksjonen. De øvrige bydelene har vært

Dette dokumentet består av tre deler: 1. Årsrapport for 2013 2. Handlingsprogram for 2014 3. Fordeling av midler i 2014

invitert og deltatt på programgruppemøtene. Programgruppe 3B består av representanter for staten og Oslo kommune. Kommunen representeres

Årsrapporteringen for Programområde 3 er

ved Plan- og bygningsetaten, bydelene Alna,

tematisk delt i Områdeløft og stedsutvikling og

Bjerke, Grorud og Stovner, Bymiljøetaten, Vann-

Områdeplanlegging og byutvikling som følge av

og avløpsetaten, Byantikvaren, Eiendoms- og

delingen av programområdet som fant sted i 2010.

byfornyelsesetaten og Plankontoret for Groruddalen.

Handlingsprogrammet gir en kort redegjørelse

Staten representeres ved Miljøverndepartementet,

for hvilke prosjekter og områder som det vil bli

Jernbaneverket og Statens vegvesen Region øst.

fokusert på i 2013. Del 3 handler om fordelingen av statlige og kommunale ekstraordinære midler til programområdet.

Oslo, mars 2014

INNHOLD Forord Innhold Mål for Groruddalssatsingen Innledning

DEL 1 ÅRSRAPPORT 2013

2 3 4 6

1 MÅLOPPNÅELSE, RESULTATER OG FREMDRIFT 2013 I PROGRAMOMRÅDE 3 1.1 Måloppnåelse for programområdet 1.2 Resultater for satsingsperioden 2007–2013 i de avsluttede områdeløftene 1.3 Resultater fra de de nye områdeløftene i 2013 1.4 Bomiljøtilskudd, resultater 2013 1.5 PG3B, resultater 2013 1.6 Fremdrift på prosjektene i Programområde 3 2013 1.7 Årsaker til bærekraftige strukturer i avsluttede områdeløft 1.8 Årsaker til god fremdrift i områdeløftene i 2013 1.9 Utfordringer med hensyn til fremdrift i områdeløftene i 2013 2 ØKONOMIRAPPORTERING 2013 2.1 Regnskap 2013, Programområde 3 2.2 Finansiering 2013, Programområde 3 2.3 Områdeløft, regnskap og finansiering 2013 2.4 Større prosjekter i regi av etater, regnskap og finansiering 2013 3 DETALJERT ÅRSRAPPORTERING FOR PG3A OMRÅDELØFT OG STEDSUTVIKLING 3.1 Områdeløft på Furuset, Bydel Alna 3.2 Områdeløft på Haugenstua, Bydel Stovner 3.3 Områdeløft på Veitvet og Sletteløkka, Bydel Bjerke 3.4 Områdeløft på Romsås, Bydel Grorud 3.5 Områdeløft på Lindeberg, Bydel Alna 3.6 Områdeløft på Linderud/Økernbråten/Vollebekk, Bydel Bjerke 3.7 Områdeløft på Ammerud, Bydel Grorud 3.8 Områdeløft Stovner sentrum, Bydel Stovner 3.9 Bomiljøtilskudd 2013 4 DETALJERT ÅRSRAPPORTERING FOR PG3B OMRÅDEPLANLEGGING OG BYUTVIKLING 4.1 Groruddalen – foredling og ny byutvikling 4.2 Områder og temaer diskutert i programgruppen i 2013

10 10 10 12 13 13 15 15 15 16 18 18 18 20 20 22 22 28 33 41 47 53 58 64 72 76 76 76

DEL 2 HANDLINGSPROGRAM FOR 2014

1 HANDLINGSPROGRAM FOR PG3A 1.1 Områdeløft på Lindeberg, Bydel Alna 1.2 Områdeløft på Linderud/Økernbråten/Vollebekk, Bydel Bjerke 1.3 Områdeløft på Ammerud, Bydel Grorud 1.4 Områdeløft på Stovner sentrum, Bydel Stovner 1.5 Bomiljøtilskudd 2014 2 HANDLINGSPROGRAM FOR PG3B 2.1 Satsingsområder for programgruppens arbeid i 2014

DEL 3 FORDELING AV MIDLER FOR 2014

82 82 86 89 92 95 96 96

1 MIDLER TIL PROGRAMOMRÅDET OVERSIKTSKART OVER OMRÅDELØFTENE I GRORUDDALEN

100 102

Vedlegg 1: Mandat for programgruppe 3 Vedlegg 2: Organisering av Groruddalssatsingen Vedlegg 3: Intensjonsavtale

104 107 108

MÅL FOR GRORUDDALSSATSINGEN Langsiktig hovedmål

Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes.

MÅL PROGRAMOMRÅDE 2 – Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Hovedmål:

MÅL PROGRAMOMRÅDE 1 – Miljøvennlig transport i Groruddalen Hovedmål:

Målet er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell

Målet er å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes og dalens historieforståelse skal styrkes.

Delmål: 1 Det skal være en kvalitetsheving for

utforming og trafikksikkerhet. Programmet

friluftsliv, naturmangfold og kulturminner

skal bidra til at Groruddalen inngår som en

langs Alna og mest mulig av elva og side-

integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen.

sammenhengende på tvers og langs av

Delmål: 1 Miljøet og trafikksikkerheten langs veinettet 2

skal bedres. Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen

dalen. Det skal utvikles attraktive møteplasser i tilknytning til grønnstruktur

skal bli bedre, blant annet på tvers av dalen og tilgjengeligheten til stasjoner skal

bedres. Gang- og sykkelveinettet skal bli sammenhengende.

bekkene skal åpnes fra Marka til fjorden. Grønnstrukturen og turveier skal bli

og boligområder. Kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes og tas aktivt i bruk, blant annet

som møtesteder. Det skal legges bedre til rette for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

MÅL PROGRAMOMRÅDE 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Hovedmål:

Målet er å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø og å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig

MÅL PROGRAMOMRÅDE 3 Bolig-, byog stedsutvikling i Groruddalen

innsats. Gjennom å utvikle samarbeids-

Hovedmål:

Delmål: 1 Barn i førskolealder skal ha tilstrekkelige

Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt.

Delmål: 1 Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred lokal deltakelse og innflytelse. Lokal

også etter at satsingen er over.

norskferdigheter til å mestre skolestart og følge ordinær undervisning, og foreldres

medvirkning skal styrkes. Læringsresultater og gjennomstrømning på skolene i Groruddalen skal bedres til Oslogjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjem skal videreutvi-

kles. Sysselsettingsgraden i Groruddalen skal økes. Den relative økningen skal være høyere enn

anvendes og styrkes.

økningen i Oslo som helhet.

Områdeplanlegging skal tilrettelegge for en og næringsområder, der lokalsentre og

arbeidet bidra til å styrke bydeler og skole

kompetanse og ledelsesressurser skal

helhetlig, fremtidsrettet byutvikling i bolig-

strukturer, kompetanse og nye metoder skal

4 5

Helsetilstanden blant befolkningen i Groruddalen skal bedres. Ungdomstilbudene i Groruddalen skal

stasjonsnære områder styrkes. Det skal

utvikles som attraktive og inkluderende

være høy standard på uteområder og

møteplasser. Ungdom skal kunne delta i

bygninger som oppgraderes.

positive aktiviteter og gis mulighet for

Lokal tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres.

voksenkontakt. Opprettholde og utvikle et variert og

Det skal utvikles gode sosiale og

inkluderende kultur- og foreningsliv med

inkluderende møteplasser i lokalmiljøet.

bred deltakelse fra alle befolkningsgrupper

Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være

i Groruddalen. Frivilligheten skal gis gode

gode og oppleves som trygge.

rammer og utviklingsmuligheter.

INNLEDNING Det er gjennom Groruddalssatsingen etablert et

ut til områdeløft har en befolkning som skårer lavt

samarbeid mellom staten og Oslo kommune i perio-

på levekårsindikatorer som utdannelse, helse, inn-

den 2007–2016 for å forbedre miljø- og leveforhold

tekt, grad av trangboddhet og tilknytning til arbeids-

i Groruddalen. Hovedmålet for satsingen er en

markedet. Dette gjelder både i sammenligning med

bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting,

gjennomsnittet for Groruddalen og med Oslo som

bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i

helhet. Videre endres befolkningssammensetningen

Groruddalen. For å sortere innsatsene innenfor ulike

raskere i disse områdene enn gjennomsnittet for Oslo.

sektorer er det opprettet fire programområder.

Dette gir nye utfordringer i forhold til sosiale bånd og strukturer som oppløses. Andelen som er plaget

Programområde 3 dekker Bolig-, byog stedsutvikling

av trafikkstøy er også høyere enn bygjennomsnittet i

og har som hovedmål å styrke lokal stedsidentitet,

flere av områdene.

effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder, attraktive boområder med godt fungerende uteområder samt god standard på boliger

Bomiljøtilskudd

Bomiljøtilskudd er en strategi for å utvikle gode boli-

og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene prio-

ger og godt bomiljø i Groruddalen. Boligselskaper,

riteres særskilt.

velforeninger, frivillige organisasjoner og andre aktø-

Programområde 3 ble i 2010 delt i to programgrupper:

rer som ønsker å bidra til målsetningen, kan søke om tilskudd. Bomiljøtilskuddet er forbeholdt fysiske og sosiale tiltak som støtter opp om det som skjer innen-

• Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

for de utvalgte områdeløftene i Groruddalen. Det gis

• Områdeplanlegging og byutvikling (PG3B)

bomiljøtilskudd på inntil 50 prosent av kostnadene,

Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

I PG3A arbeides det med utgangpunkt i to ulike strategier; Områdeløft og Bomiljøtilskudd. Strategiene innebærer ulik arbeidsmetodikk og ulike virkemidler.

Områdeløft

og tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken.

Både fysiske og sosiale tiltak

Tiltakene i områdeløftene kan i hovedsak beskrives som fysiske eller sosiale. Fysiske prosjekter kan for eksempel være opprusting eller etablering av parker, aktivitetspunkter eller andre møteplasser. Sosiale

Områdeløft er en omfattende strategi med tiltak rettet

prosjekter kan dreie seg om å styrke sosiale nettverk

mot geografisk avgrensede områder med særskilte

og skape gode medvirkningsprosesser med hensyn

levekårsutfordringer. Det er en helhetlig satsing som

til planlegging av prosjekter og videre stedsutvikling.

omfatter både fysiske, sosiale, kulturelle og miljø-

Det satses også på å øke den frivillige deltakelsen og

messige tiltak, og den har et tverrsektorielt perspek-

å styrke strukturene som opprettholder den. Dette

tiv. Dette gjør at det som skjer i områdeløftene henger

gjøres blant annet gjennom å styrke lokale ledelses-

sammen med mål og tiltak i de andre programområ-

ressurser. Frivillige organisasjoner og boligselskaper

dene. Begrunnelsen for å ta i bruk metoden og spisse

får opplæringstilbud og er med på å gjennomføre

innsatsen i et områdeløft er at levekårsforskjellene

aktiviteter og arrangementer som krever samarbeid

innad i Groruddalen er langt større enn mellom

og binder folk sammen. Dette bidrar også til å skape

Groruddalen og Oslo for øvrig. Områder som er valgt

kontakt mellom ulike beboergrupper.

Fire områdeløft er avsluttet

De fire bydelene startet hvert sitt områdeløft i 2007 som ble avsluttet ved utgangen av 2013: Furuset i Bydel Alna, Veitvet og Sletteløkka i Bydel Bjerke, Romsås i Bydel Grorud og Haugenstua i Bydel Stovner. De fleste prosjektene innenfor disse områdeløftene er ferdigstilt og mange av dem inngår nå i ordinær drift i bydeler, etater eller frivillige strukturer. Noen av prosjektene fra 2013 er imidlertid forsinket, og bydelene vil fortsette arbeidet med disse prosjektene i 2014 med gjenstående midler fra Groruddalssatsingen. Alle fire bydeler har levert korte sluttrapporter om sine erfaringer med områdeløftarbeidet, basert på de avsluttede løftene. Denne rapporteringen fungerer som grunnlagsmateriale sammen med ordinære årsrapporteringer fra bydelene.

Fire områdeløft fortsetter

I 2011 ble det startet opp nye områdeløft i alle de fire bydelene som etter planen skal vare ut 2016. De nye områdene er Lindeberg i Bydel Alna, Linderud/ Økernbråten/Vollebekk i Bydel Bjerke, Ammerud i Bydel Grorud og Stovner sentrum i Bydel Stovner. I 2014 vil det satses enda mer på bomiljøprosjekter, møteplasser mellom bydel og beboere, deltakelse fra beboere i form av medvirkning og styrking av frivillig aktivitet og frivillige strukturer.

Områdeplanlegging og byutvikling (PG3B)

PG3B skiller seg fra de øvrige programområdene ved at det er et samarbeidsforum som ikke har midler fra satsingen til egne tiltak. Mandatet til programgruppen er å bringe de store byutviklingsprosjektene inn i satsingen gjennom å være en arena for gjensidig informasjon og drøfting. Her møtes bydeler, etater, departementer og direktorater på tvers av sektorer. Målet er at kommunal byutvikling og statlig infrastruktur skal ses i sammenheng.

DEL 1

ÅRSRAPPORT 2013

Fra parsellhagene p책 Haugenstua. Foto Foto Svein Erik Dahl.

DEL 1

1 MÅLOPPNÅELSE, RESULTATER OG FREMDRIFT 2013 I PROGRAMOMRÅDE 3 1.1 Måloppnåelse for programområdet

Koblinger til andre programområder

Prosjektene i Programområde 3 har i 2013 bidratt til å

Programområde 3 har vært koblet opp mot alle de

oppfylle hovedmålet og alle delmålene for program-

andre programområdene i satsingen. Et eksempel

området. Tabellen under viser antall prosjekter og

på dette er PG3s delfinansiering av parker som lig-

hvilke delmål prosjektene har bidratt til å nå. Siden

ger innenfor arbeidsområdet til Programområde 2.

PG3B ikke har egne tiltak er tabellen begrenset til

Programområde 2 omhandler grønnstruktur, idrett

tiltak i PG3A. Oversikt over målstruktur for program-

og kulturmiljø. Andre eksempler er prosjekter som

området finnes på side 5.

bidrar til økt sysselsetting og bedre helse i samarbeid med Programområde 4, som har fokus på levekår.

TABELL 1: MÅLOPPNÅELSE FOR PROGRAMOMRÅDE 3

Programområde 1, som omhandler miljøvennlig transport, har jobbet for miljøprioritert gjennomkjøviktig ingrediens i områdeløftets planer for Veitvet og

ANTALL PROSJEKTER

STRATEGIEN BOMILJØTILSKUDD

STRATEGIEN OMRÅDELØFT

DELMÅL

ring i Veitvetveien (Bydel Bjerke). Realiseringen er en Sletteløkka.

1.2 Resultater for satsingsperioden 2007– 2013 i de avsluttede områdeløftene

Delmål 1

Delmål 2

Delmål 3

Delmål 4

Delmål 5

134

Hovedmålsetning PG3 Antall prosjekter

Den første generasjonen av områdeløft på Furuset, Veitvet og Sletteløkka, Romsås og Haugenstua ble

avsluttet i 2013. Hovedkonklusjonen fra bydelene er at områdene de har jobbet med er styrket gjennom positive sosiale og fysiske endringer i lokalmiljøene. Bydel Alna peker allikevel på at mange av de samme utfordringene de hadde ved oppstart består, og bydel Stovner at man ikke vet nok om konkrete effekter av satsingen før det er foretatt nærmere undersøkelser.

Det kommer fram at strategien Områdeløft hadde høyest antall prosjekter innenfor Delmål 1, som

Uteområder og byutvikling

handler om bred lokal deltakelse/innflytelse og

Bydelene mener at både fysiske og sosiale tiltak har

styrking av lokal kompetanse. Under strategien

vært viktige i områdeløftene. Fysiske tiltak har gitt

Bomiljøtilskudd var det flest prosjekter innenfor

synlige resultater for beboerne og har hatt en posi-

Delmål 5, som dreier seg om å bedre oppvekst- og

tiv innvirkning på trygghet og trivsel i nærmiljøet.

nærmiljøer. Generelt har arbeidet i programgrup-

Dette har vært viktig for at beboerne kunne ha tillit til

pen 3B bidratt inn mot Delmål 2, som dreier seg om

bydelene og tro på forandring. Flere bydeler nevner

å tilrettelegge for en fremtidsrettet byutvikling der

også at de fysiske endringene bidrar til et bedret

lokalsentre og stasjonsnære områder skal styrkes.

omdømme. Eksempler fra de avsluttede løftene er

Delmål 3 som handler om lokal stedsidentitet og

Verdensparken i Bydel Alna, Svarttjern i Bydel Grorud

forbedret omdømme, hadde færrest prosjekter. Det

og Rommensletta skulpturpark og Haugenstua torg

vurderes likevel at mange prosjekter har bidratt til å

i Bydel Stovner. Plan- og bygningsetaten har i sam-

oppnå dette målet parallelt med andre delmål.

arbeid med bydelene laget områdeplaner for Furuset,

Veitvet og Sletteløkka og Haugenstua som er viktige

med idrettsforeninger, blant annet i forbindelse med

for den framtidige stedsutviklingen etter at satsingen

aktiviteter rundt frisklivssentralen og utlån av gymsal

er over.

i Bydel Grorud, og gjennom kursing og arrangementer

Inkluderende møteplasser

i Bydel Bjerke.

Alle bydelene trekker fram at en form for møteplass

Bomiljøprosjekter

mellom beboere og ansatte i bydel/områdeløft har

For å bedre bomiljøet har områdeløftet på Furuset

vært viktig. Dette har gjort at de ansatte i bydelene

holdt Bo sammen-kurs for nærmere 1000 deltakere i

har kommet i kontakt med beboere og lokale frivil-

borettslagene og i Furuset Vel. Der borettslagsleder

lige organisasjoner. Man har lånt ut lokaler til møter

var kursholder og styret var engasjert, ble det best

og aktiviteter, avholdt kompetansehevende kurs og

resultater i form av engasjement, fellesaktiviteter,

holdt lokalet åpent slik at beboere kan stikke innom

nettverksbygging og fysiske opprustinger. I område-

for å slå av en prat eller komme med forslag. Dette

løftet på Veitvet og Sletteløkka er styremedlemmer

har bidratt til å skape en lavere terskel for å medvirke

blitt kurset i styrearbeid. Beboere i alle områdeløfte-

da man kan si sin mening i en uformell sammen-

nes bomiljøprosjekter har fått rustet opp lekeplasser,

heng. Enkeltpersoner og organisasjoner har videre

ballbaner og møteplasser gjennom bomiljøtilskudd og

fått økt kompetanse til å starte og drive organisasjo-

egenfinansiering. På Furuset ble det dannet en para-

ner, gjennomføre aktiviteter og utføre arrangemen-

plyorganisasjon for boligselskaper som vil fortsette

ter. Møteplassfunksjonen skal videreføres gjennom

arbeidet med å videreutvikle gode bomiljøer og være

bydelenes flerbrukshus som ofte er tilknyttet en

sentral i bydelens medvirkningsprosesser for fram-

frivillighetssentral. Dette vil bidra til et levende lokal-

tidig stedsutvikling. Boligselskapene på Veitvet og

samfunn også etter områdeløftperioden. Bibliotekene

Sletteløkka vil fortsette samarbeidet selv om det ikke

på Romsås og Furuset har også utviklet seg til viktige

har fått noen formell struktur.

sosiale møteplasser og har økt besøkstallet betraktelig etter oppussing eller utvidet åpningstid.

Samarbeid på tvers av organisasjoner

Utviklingen av et godt tverrsektorielt samarbeid trekkes også fram av de avsluttede områdeløftene som et viktig resultat av satsingen. Dette er nærmere beskre-

Gjennom ulike arrangementer der enkeltpersoner og

vet under Årsaker til bærekraftige strukturer i avslut-

organisasjoner er trukket inn, har områdeløftene lagt

tede områdeløft.

til rette for økt samarbeid mellom forskjellige frivillige organisasjoner og beboergrupper. På Romsås i Bydel Grorud og Veitvet i Bydel Bjerke har man utviklet frivillige strukturer for dette samarbeidet gjennom framveksten av paraplyorganisasjonene Romsås Vel og Veitvet og Sletteløkka kulturforum. Disse organisasjonene drives videre av frivillige krefter og er viktige bidragsytere inn mot fellesarrangementer.

Satsing på barn og unge Å bygge ledelseskompetanse hos ungdom gjennom praktiske oppgaver og teoretisk opplæring har vært viktig i flere av de avsluttede områdeløftene, eksempelvis gjennom prosjektene Alnaskolen i Bydel Alna og Romsåspilotene i Bydel Grorud. I områdeløftene på Romsås og på Veitvet og Sletteløkka har de brukt midler til å etablere utlånssentraler av vinteraktivitetsutstyr til barn og unge. De har også samarbeidet

Verdenshuset Haugenstua. Foto: Knut Steinfeld.

Flere bydeler har tatt grep for å skape en lavere terskel for medvirkning og dialog med beboerne gjennom Infopunktet Stovner, Lindeberglokalet og Områdekontoret på Linderud senter.

1.3 Resultater fra de nye områdeløftene i 2013

Delmål 2: En helhetlig og fremtidsrettet byutvikling

Områdeløftene på Lindeberg, Linderud/Økernbråten/

Plan- og bygningsetaten samarbeidet i 2013 med

Vollebekk, Ammerud og Stovner sentrum ble startet

områdeløftet Stovner sentrum om et planprogram for

opp i 2011 og skal avsluttes i 2016. Resultatene er her

området for å tilrettelegge for en helhetlig og frem-

sortert etter delmålene for Programområdet 3.

tidsrettet byutvikling. Det ble i forbindelse med dette

Delmål 1: Bred lokal deltakelse og innflytelse I de nye områdeløftene ble det i 2013 gjennomført ulike medvirkningsprosesser relatert til bomiljøpro-

utarbeidet en mulighetsskisse for Stovner sentrumsområde. I Bydel Bjerke har de jobbet med en veiledende plan for offentlige rom på Vollebekk.

sjekter, fysiske prosjekter og planarbeid for å sikre

Delmål 3: Omdømme og lokal tilhørighet

bred lokal deltakelse og innflytelse. For eksempel

Med mål om å skape et bedre omdømme og økt

i Bydel Stovner lot man beboerne medvirke i for-

stedstilhørighet ble det jobbet med å informere om

bindelse med utarbeiding av byutviklingsplaner,

resultater og tiltak i alle de nye områdeløftene. Dette

utvidelse av Stovner senter og etableringen av den

skjedde ved bruk av nettsider, Facebook, brosjyrer,

nye bydelsparken Linjeparken. I områdeløftet i

arrangementer og medier. Byantikvarens historiske

Bydel Bjerke ble det holdt en ungdomskonferanse

analyse av området Linderud/Økernbråten/Vollebekk

på Linderud skole hvor ungdommene fikk være med

ble ferdigstilt og utstilt på områdekontoret på kjøpe-

på å forme områdeløftplanene. Flere bydeler har tatt

senteret. Det ble for øvrig gjennomført omfattende

grep for å skape en lavere terskel for medvirkning og

målinger med fokus på omdømme, stedsbruk og

dialog med beboerne. Eksempler er opprettelsen av

kommunikasjon i områdeløftene Stovner sentrum

et informasjonspunkt på kjøpesenteret på Stovner,

og Ammerud. Disse kan senere gjentas for å evaluere

opprettelsen av et eget områdeløftlokale i Lindeberg

effekten av områdeløftinnsatsen.

sentrum og et områdekontor inne på kjøpesenteret på Linderud.

Delmål 1: Lokal kompetanse og ledelsesressurser I 2013 var det også flere tiltak som bidro til å bygge lokal kompetanse og ledelsesressurser. Områdeløftet Stovner sentrum inngikk for eksempel et samarbeid med et lokalt idrettslag om organisasjonsutvikling. I tillegg fikk bydelen utarbeidet nye og bedre metoder for norskopplæring som brukes i norskkurs for bydelens ansatte. Prosjektet ble ferdigstilt og videreføres gjennom Bydel Stovners linjeorganisasjon. I Bydel Grorud ble det arrangert egne medvirkningskonferanser for ungdom for å stimulere dem til å engasjere seg i utviklingen av lokalmiljøet. Det ble også tilbudt ulike kurs og jobboppdrag til ungdommer gjennom prosjektet Campus Grorud.

Åpning av Lindeberglokalet Foto: Marianne Gjørv.

Delmål 4: Inkluderende møteplasser For å utvikle sosiale og inkluderende møteplasser ble det i 2013 bidratt inn mot fellesarrangementer i flere områdeløft. Eksempler på slike arrangementer var festival på Lindeberg, skøytearrangement og sykkelarrangement på Linderud, sankthansarrangement ved Isdammen i Bydel Bjerke og barne- og ungdomsfestival på Ammerud. På Lindeberg skole ble det etablert et månedlig tilbud for barnefamilier som blir kalt Lindeberglørdag. Dette arrangeres av foreldrerådets arbeidsutvalg, frivillige organisasjoner og ildsjeler. Det ble også samarbeidet med lokalt næringsliv om markedsdager og julegrantenning på Lindeberg kjøpesenter. I områdeløftet Stovner sentrum ble det bidratt med midler til å pusse opp biblioteket. To ungdomskonsulenter fra bydelen flyttet inn i bibliotekets lokaler, og det ble åpnet en ungdomsavdeling med et nytt ungdomstilbud. Arbeidet med møteplasser melHinderløype Stig Skole. Foto: Bydel Stovner.

lom bydelsansatte og beboere er allerede nevnt under Delmål 1, men er også viktig under Delmål 4.

Delmål 5: Gode oppvekst- og nærmiljøer

og belysning. På Lindeberg ble det gjennomført et midlertidig lyskunstprosjekt i nærheten av alpinan-

Det ble i 2013 arbeidet med å skape gode og trygge

legget Jerikobakken samt etablert permanent belys-

bo- og oppvekstområder på flere måter. Alle de nye

ning på en mørk gangvei. I områdeløftet Linderud/

områdeløftene jobbet opp mot bomiljøer med sær-

Økernbråten/Vollebekk ble det etablert en midlertidig

skilte levekårsutfordringer. Tett samarbeid med styrer

skateboardrampe ved en idrettsbane på Linderud.

i sameier og borettslag var en viktig del av arbeidet. Det ble også utført ulike typer kartleggingsarbeid. I områdeløftet Lindeberg ble det satset spesielt på

1.4 Bomiljøtilskudd, resultater 2013

Prosjektene som fikk bomiljøtilskudd bidro hoved-

bomiljøet i Lindeberglia hvor det ble satt i gang

sakelig til å oppnå delmål 2 som handler om å skape

opprusting av en ballbane og satt opp nye avfallsan-

gode og trygge bo- og oppvekstområder. Det ble i

legg. Det ble også gjennomført dugnader, blant annet

2013 etablert og oppgradert utearealer, lekeplas-

for å pusse opp felleslokalet som ble holdt åpent for

ser, fellesrom og sittegrupper. Det ble også satt opp

barn og unge i høstferien. Dette førte til flere for-

belysning i flere boarealer. Det ble samarbeidet med

eldrestyrte initiativ i lokalet. Det ble også innledet

boligbyggelagene OBOS og Usbl om bomiljøutviklin-

et samarbeid med fritidsklubben på Lindeberg for

gen i Groruddalen.

å inkludere flere barn fra området. I satsingsområdet på Linderud i Bydel Bjerke ble det etablert en bomiljøgruppe for å engasjere beboere til å ta ansvar

1.5 PG3B, resultater 2013

Programgruppens arbeid bidro spesielt til å oppnå

i utviklingen av det sosiale og fysiske bomiljøet. På

delmål 2 om å tilrettelegge for en fremtidsrettet

Ammerud i Bydel Grorud har de fortsatt arbeidet med

byutvikling der lokalsentre og stasjonsnære områder

barne- og ungdomskomiteer i borettslagene, og i 2013

skal styrkes. Programgruppen gjennomførte i 2013

kom også en ordning med kveldsravner i boområ-

fem møter. I møtene ble det spesielt fokusert på plan-

dene godt i gang. I områdeløftene Stovner sentrum,

arbeid i områdeløftene, transformasjonsområder som

Lindeberg og Ammerud ble flere belysningsprosjekter

Breivoll/Alnabru, Kjelsrud og Rommen, overordnede

gjennomført for å skape tryggere nærområder. På

planer og store infrastrukturprosjekter. Utfyllende

Ammerud ble en tidligere nedslitt og utrygg under-

informasjon om dette finnes i årsrapport på side 76.

gang under Trondheimsveien ferdigstilt med amfi

TABELL 2: FREMDRIFT PÅ PROSJEKTENE I PG3A 2013

med å låne ut lokaler til forskjellige organisasjoner, følge opp organisasjonene og samarbeide med dem

2 22

kompetanse i bydelsadministrasjonen er viktig for at kunnskapen skal forbli i området etter endt satsing.

TOTALT

ANTALL AVVIKLEDE PROSJEKTER

ANTALL FERDIGSTILTE SOSIALE PROSJEKTER

påpeker også at det å bruke egne ressurser og bygge

FORSINKEDE PROSJEKTER

ANTALL FERDIGSTILTE FYSISKE PROSJEKTER

ANTALL VIDEREFØRT SOM DEL AV ANNET PROSJEKT

SOSIALE PROSJEKTER I DRIFT

Strategien Områdeløft Strategien Bomiljøtilskudd Totalt antall prosjekter

FYSISKE PROSJEKTER UNDER GJENNOMFØRING

om samlende arrangementer i området. Bydelene

93 41

2 22

3 134

1.6 Fremdrift på prosjektene i Programområde 3 2013 I Programområde 3 ble det jobbet med totalt 134

Samlokalisering av tjenester I noen av de avsluttede områdeløftene gir samlokalisering av tjenester muligheten for videreføring av prosjekter. Strategien gjør at ulike tjenestetilbud kan benytte seg av hverandres ressurser, både lokaler og personale, som gjør videreføringen av prosjektet mindre kostnadskrevende. Det gir samtidig et bredere og bedre tilbud til brukerne av tjenestene. Dette er en viktig strategi for kommende etablering av flerbrukshusene i områdeløftene på Furuset og Veitvet og Sletteløkka.

prosjekter i 2013, hvorav 73 var av fysisk art og 61 av

Forankring i etater

sosial art. Tre av disse prosjektene ble avviklet. Av 134

At prosjektene blir forankret i riktig etat på et tid-

prosjekter ble 66 ferdigstilt, hvorav 42 var av fysisk art

lig tidspunkt øker sannsynligheten for videre drift.

og 24 av sosial art. 33 av de ferdigstilte prosjektene lå

Bydelene rapporterer i tillegg at det har vært verdifullt

under strategien Bomiljøtilskudd og 33 lå under strate-

å komme tidligere inn i etatenes prosjekter fordi de

gien Områdeløft. 22 prosjekter ble forsinket. I tabellen

på denne måten kan være med og påvirke retningen i

over vises antall prosjekter ut fra type og status. Alle

prosjektene. Etatene har beskrevet bydelenes rolle og

prosjektene tilhører Programgruppe 3A.

deres lokalkunnskap som viktig for gode resultater i

1.7 Årsaker til bærekraftige strukturer i avsluttede områdeløft Samarbeid med lokale aktører Det er flere fellesnevnere i bydelens sluttrapporter på

etatene. De mener spesielt at bydelenes muligheter til å skape gode medvirkningsprosesser og deres nærkontakt med befolkningen har vært avgjørende for prosjekters treffsikkerhet i forhold til beboernes behov, noe som har bidratt til økt bruk og eierforhold.

de avsluttede områdeløftene med hensyn til bære-

Stedsanalyser

kraft. Gjennom samarbeid med lokale aktører og god

Alle de avsluttede områdeløftene utførte en form for

dialog med beboere er det blitt etablert verdifulle

stedsanalyse i forkant eller i begynnelsen av løftet.

kontakter som har gjort det lettere å koble tiltakene

Bydel Alna anbefaler en stedsanalyse på rodenivå med

på en bærekraftig struktur i lokalmiljøet. Dette gjør

et helhetsblikk. Dette sikrer informasjon om ulikheter

det enklere å videreføre tiltak etter endt satsing.

innad i området. I tillegg har flere utført nullpunkt-

Integrasjon i bydelens tjenester Bydelene rapporterer også at det å utvikle prosjekter i tett dialog med bydelens ordinære tjenester gjør det lettere å videreføre dem i bydelens linjeorganisasjon. Eksempler på slike prosjekter finnes i alle områdeløftene hvor det er etablert eller skal etableres flerbruks-

målinger, befolkningsundersøkelser eller levekårsundersøkelser. Bydelene rapporterer at dette øker treffsikkerheten og dermed bærekraften i tiltakene.

1.8 Årsaker til god fremdrift i områdeløftene i 2013 Samarbeidet mellom bydeler og etater beskrives

hus som også fungerer som en møteplass mellom

som viktig for god fremdrift i områdeløftarbeidet, og

bydel og beboere. Målet er å videreføre arbeidet

bydelene hadde gode erfaringer med dette samar-

134

PRIMÆRT DELMÅL

Antall prosjekter

Delmål 1

Delmål 2

Delmål 3

Delmål 4

Delmål 5

Hovedmålsetning PG3 1

beidet også i 2013. Dette gjelder både de avsluttede

Avgjørelser som ligger utenfor områdeløftets ansvars-

og de nye områdeløftene. Ved at prosjektene ble

område førte til forsinkelser i enkelte prosjekter.

forankret i faglig riktig etat, gikk prosessene raskere

Det gjelder blant annet på Romsås der Eiendoms- og

og smidigere. Bydelene påpekte også at det å ha

byfornyelsesetaten ikke ble ferdig med å utarbeide

utarbeidet en form for analysegrunnlag i forkant eller

prospektet som skal være grunnlag for å lyse ut kom-

i begynnelsen av områdeløftet var viktig for fremdrif-

munens seksjoner som et OPS-prosjekt. På Veitvet ble

ten fordi tiltakenes treffsikkerhet økte. I tillegg var en

sentereier forsinket med ombyggingen av lokalene

god forankring i befolkningen viktig for fremdriften i

som skal brukes til flerbrukshuset med møteplass-

året som gikk. Det ble i områdeløftene arrangert åpne

funksjon mellom bydel og beboere.

møter, formelle medvirkningsprosesser og det ble opprettet mer uformell kontakt med beboere gjen-

Enkelte prosjekter har også hatt fremdriftsutfor-

nom områdeløftkontorer. På denne måten har man

dringer på grunn av prosjektets kompleksitet, for

kommet tidlig i kontakt med aktuelle, lokale samar-

eksempel der det er involvering av flere kommunale

beidspartnere. Bydelenes økte nærvær i lokalmiljøene

sektorer og andre aktører. Dette gjelder blant annet

og deres gjennomføring av prosjekter har økt tilliten

etableringen av nytt motorsenter og skatehall på

til bydelen. Områdeløftets informasjonsarbeid bidro

Haugenstua og Bydel Alnas tiltak for å påvirke gjen-

også til dette.

nomføringen av reguleringsplanen for klimaeffektiv

1.9 Utfordringer med hensyn til fremdrift i områdeløftene i 2013 Erfaringene med samarbeid mellom etater og bydeler

boligbygging og fortetting på Furuset. Antallet involverte aktører gjør det krevende å samarbeide om å finne løsninger.

i områdeløftarbeidet, men det har vært noen min-

Utfordringer med hensyn til videreføring/ bærekraft

dre utfordringer med hensyn til kapasitet i 2013. Ett

I de avsluttede områdeløftene rapporteres det at det

delprosjekt i områdeløftet Linderud/Økernbråten/

har vært vanskelig å finne en varig driftsmodell for de

Vollebekk ble forskjøvet fra høsten 2013 til våren

kompetansebyggende prosjektene Veitvetakademiet

2014 på grunn av for lite kapasitet i Bymiljøetaten.

og Alnaskolen dersom det ikke skal driftes av det

har som rapportert over i all hovedsak vært positive

Områdeløftene Linderud/Økernbråten/Vollebekk

offentlige. I flere av de avsluttende områdeløftene

og Stovner sentrum rapporterer at det har vært en

er det også en utfordring å få realisert områdeplaner

utfordring å få på plass et samarbeid mellom boretts-

som er blitt utarbeidet. Spesielt er Furuset opptatt

lag og sameier. Dette førte til noe forsinket fremdrift

av dette og har satt i gang et tidkrevende arbeid for å

og enkelte justeringer av kursen på bomiljøprosjekter

prøve å påvirke prosessen.

i 2013. I områdeløftet Veitvet og Sletteløkka har man fått til jevnlige møter mellom borettslag og sameier, men ikke et formelt samarbeidsorgan.

Haugenstua kafe i Verdenshuset. Foto: Bydel Stovner.

Haugenstua Kafe i Verdenshuset. Foto: Bydel Stovner.

2 ØKONOMIRAPPORTERING 2013 2.1 Regnskap 2013, Programområde 3

aktører. I arbeidet med Ammerudhellinga 47 i område-

Programområde 3 hadde et totalt budsjett i 2013 på 66,4

løftet Ammerud er det et mindreforbruk på 0,5 mill.

mill. kr. Av dette ble 48,5 mill. kr regnskapsført ved

kr, hovedsakelig på grunn av forsinket etablering av

årsrapporteringen i 2013, noe som utgjør 73 prosent av

uteområdet. I prosjektet Bomiljøtiltak i utsatte områ-

budsjettet. Beløpene inkluderer tilskuddsordningene

der i områdeløftet på Lindeberg gjenstår 0,5 mill. kr

Bomiljøtilskudd, Rammetilskudd og Tilskudd til større

til sluttfakturaer og ferdigstilling av tiltak som ble

prosjekter. De to sistnevnte tilskuddsordningene er til-

påbegynt i 2013.

knyttet strategien Områdeløft. Det overføres 18 mill. kr til 2014. Av dette er 10,3 mill. kr bundne midler.

Det er også noen prosjekter i regi av etater som ble finansiert med Tilskudd til større prosjekter som har et

Det regnskapsførte beløpet i 2013 inkluderer bevilget

høyt mindreforbruk. Veitvet nærmiljøanlegg, et plan-

Bomiljøtilskudd på 6,1 mill. kr og bevilget tilskudd til

lagt aktivitetspunkt langs Grønn åre i områdeløftet

det større prosjektet Verdensparken i PG2 på 4 mill.

Veitvet og Sletteløkka, har 2,8 mill. kr i gjenstående

kr selv om midlene ikke ble brukt opp. Grunnen er at

midler fordi Bymiljøetaten ikke hadde tilstrekkelig

borettslag og sameier ikke får utbetalt bomiljø-

kapasitet til å igangsette bygging høsten 2013. I et

tilskudd før midlene er brukt og rapportert til

kunstprosjekt tilknyttet Rommensletta skulpturpark i

Husbanken. Verdensparken rapporteres i sin helhet i

bydel Stovner er det et mindreforbruk på 0,68 mill. kr

PG2, og tilskuddet vises under annen finansiering i

hos Kulturetaten. Dette er fordi prosessen er planlagt

økonomitabellen der.

over to år. I opprustingsarbeidet av ungdomsklubbens

Årsaker til mindreforbruk i 2013 Noen av årsakene til mindreforbruket er forsinkelser i enkelte prosjekter grunnet økt prosjektomfang eller for lite kapasitet. En del midler er også bundet opp til ferdigstilling av påbegynte prosjekter og sluttfak-

lokaler og uteområde ved Trosterud senter i bydel Alna er det 1,7 mill. kr i gjenstående midler fordi sentereier er forsinket i arbeidet.

2.2 Finansiering 2013, Programområde 3 Til Programområde 3 ble ekstraordinære statlige

turaer som skal komme. Noen prosjekter ble heller

midler i 2013 tildelt gjennom Kommunal- og regional-

ikke igangsatt. Prosjektene med størst andel overførte

departementet og forvaltet av Husbanken region øst.

midler i 2013 blir forklart her.

Tildelingen var på 40 mill. kr, hvorav 28,5 mill. kr ble tildelt som Rammetilskudd til Områdeløft, 5,4 mill. kr

I det større prosjektet Veitvet kultur- og nærmiljø-

ble bevilget som Tilskudd til større prosjekter og 6,1

senter i Bydel Bjerke er det et mindreforbruk på 6,4

mill. kr ble bevilget i Bomiljøtilskudd.

mill. kr fordi sentereier ligger etter i framdriften med ombyggingen av kjøpesenterets lokaler. I områdeløf-

Statlige Tilskudd til større prosjekter gikk til realise-

tet på Romsås utgjør mindreforbruket 0,6 mill. kr og

ring av Verdensparken (2. etappe), Kunstprosjektet

kan forklares ut fra bydelens manglende kapasitet

i Rommensletta skulpturpark, amfi og belysning i

til gjennomføring av en omdømmeundersøkelse. I

Katedralen tilknyttet Grorudparken og Veitvet nær-

prosjektet Verdenshuset Haugenstua gjenstår det 0,6

miljøanlegg (Grønn åre). I tillegg fikk bydelene Tilskudd

mill. kr grunnet forsinkelser rundt ferdigstillingen av

til større prosjekter som inngår i deres områdeløftrap-

ombyggingen. I prosjektet Klimavennlig boligbygging

portering. Dette gjelder 4 mill. kr til Veitvet kultur- og

og fortetting i områdeløftet på Furuset er det 0,7 mill.

nærmiljøsenter, 1,36 mill. kr til Opprusting av uteom-

kr i gjenstående midler på grunn av stort prosjekt-

råder i Lindeberglia og 0,5 mill. kr til ombygging av

omfang og for liten kapasitet i bydel og hos andre

kafé og servicepunkt på Verdenshuset Haugenstua.

Den kommunale ekstraordinære tildelingen var i 2013

Ifølge årsrapporten for 2012 ble det overført 9,86 mill.

på 6 mill. kr. Her ble 3 mill. kr bevilget som Ramme-

kr fra 2012 til 2013. Denne summen er i årsrapporten

tilskudd til de nye områdeløftene, 1,6 mill. kr ble

for 2013 redusert til 9,44 mill. kr. Nedjusteringen av

bevilget som tilskudd til det større prosjektet Veitvet

overførte midler for områdeløftene er gjort rede for i

kultur- og nærmiljøsenter og 1,4 mill. kr som tilskudd

fotnoter til tabellen under kalt Oversiktstabell øko-

til de større prosjektene Verdensparken (etappe 2) og

nomi 2013 for områdeløftene og større prosjekter i regi

Kunstgressbane på Rommensletta.

av bydelene. I tillegg ble overførte midler til Større prosjekter justert opp med 0,24 mill. kr på grunn av

Den samlede egenandelen fra bydelene til områdeløf-

en overføring fra områdeløftet Haugenstua til kunst-

tene utgjorde i 2013 6,6 mill. kr. I tillegg rapporterte

prosjektet i Rommensletta skulpturpark som ved en

bydelene på 1,1 mill. kr i annen finansiering. Det var

feil ikke ble rapportert. Ikke tildelte midler på 0,265

også en rest av tidligere bevilgede groruddalssatsings-

mill. kr fra årsrapporten 2012 ble tildelt som Statlig

midler (GDS-midler) fra Husbanken (statlig buffer

buffer i 2013 og er trukket ut av summen overførte

2013) på 0,265 mill. kr og kommunale overførte rest-

midler fra 2012.

midler på 0,135 mill. kr som ble tildelt Bydel Bjerke for etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter.

Områdeløft Større prosjekter Bomiljøtilskudd Ikke tildelt i 2013 SUM 1 2

3 4

5 693 3531

265 0002

135 0003

3 750 000

28 510 0004 4 600 0005 5 352 500

1 400 000

6 137 403

9 443 353

265 000

135 000 40 000 000 6 000 000

Områdeløftenes overførte midler fra 2012 er 386 945 kr lavere enn oppgitt i årsrapporten for 2012. Grunnen til dette er forklart i fotnotene til Oversiktstabell over økonomi for områdeløftene under. Statlig buffer 2013 ble tildelt Bydel Bjerke for etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. Dette er opprinnelig en rest av statlige GDS-midler fra 2010. Ved årsrapportering 2012 sto summen oppført som 265 168 kr. Overførte midler blir rundet av til nærmeste tusen. Dette er ikke GDS-midler, men restmidler på et av Plankontor for Groruddalens prosjektnummer. Midlene ble tildelt Bydel Bjerke for etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. I tillegg til områdeløftenes Rammetilskudd inkluderer denne summen også Tilskudd til større prosjekter som bydelene har prosjektansvar for. Dette gjelder 4 mill. kr til Veitvet kultur- og nærmiljøsenter, 1,36 mill. kr til Opprusting av uteområder i Lindeberglia og 0,5 mill. kr til ombygging av kafé og servicepunkt på Verdenshuset Haugenstua.

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

REGNSKAPSFØRT 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

ANNEN FINANSIERING

EGENANDEL BYDEL

KOMMUNALE GDSMIDLER 2013

STATLIGE GDSMIDLER 2013

KOMMUNAL BUFFER 2013 (OVERFØRTE MIDLER)

STATLIG BUFFER 2013 (OVERFØRTE MIDLER)

STRATEGI

OVERFØRTE MIDLER FRA 2012

TABELL 3: OVERSIKTSTABELL OVER ØKONOMI I PROGRAMOMRÅDE 3, 2013

6 632 391

1 122 229 46 957 973 34 508 902 12 455 7326 7 628 0277 - 2 850 0008 13 352 500 7 840 2559 5 512 245 2 659 425 - 6 137 403 6 137 403 97 -10 -

6 632 391

3 972 229 66 447 973 48 486 560

17 967 977 10 287 452

I tillegg til de nye områdeløftenes rammetilskudd inkluderer denne summen også tilskudd på 1,6 mill. kr til realisering av det større prosjektet Veitvet kultur- og nærmiljøsenter i Bydel Bjerke. 6 Overførte midler til 2014 i områdeløftene er høyere enn budsjett og regnskap tilsier blant annet fordi bydelene har dekket opp merforbruk på noen prosjekter. Se detaljer i Oversiktstabell over økonomi for områdeløftene under. 7 Bundet i kontrakter rundt gjennomføring av prosjekter. Se detaljer i oversiktstabellene tilknyttet hvert områdeløft i kapittel 3. 8 Annen finansiering er 500 000 kr fra områdeløftet Ammerud til belysning i Katedralen (PG4) og 1,75 mill. kr fra Bymiljøetaten og 0,6 mill. kr i Spillemidler til punkt 1 i Grønn åre. 9 4 mill. kr til etappe 2 av Verdensparken er regnskapsført i PG3A for å synliggjøre at midlene er overført PG2 og vil rapporteres på der. 10 Summen på 97 kr av statlige midler som ikke ble tildelt i 2013 vil ikke bli overført til neste år, da de ubrukte midlene går tilbake til staten.

2.3 Områdeløft, regnskap og finansiering 2013

på henholdsvis 1,5–2,5 mill. kr og 0,75 mill. kr. I til-

Områdeløftene utgjorde 70,7 prosent av det totale

0,75 mill. kr. Utover dette kunne både opprinnelige

budsjettet for Programområde 3 i 2013. 34,5 mill.

og nye områdeløft søke Husbanken og Oslo kommune

kr ble regnskapsført og utgjorde 73,5 prosent av et

om Tilskudd til større prosjekter. Det har også vært

budsjett på 47 mill. kr. Det blir dermed overført 12,5

mulig å søke eksterne midler (annen finansiering) til å

mill. kr til 2014 hvor 7,6 mill. kr er bundne midler. Til

finansiere både Områdeløft og større prosjekter.

legg bidro bydelen med en egenandel på minimum

sammenligning ble 85,5 prosent av det totale budsjettet for områdeløftene regnskapsført ved årsrapporteringen for 2012 (35,6 mill. kr av totalt budsjett på 41,7 mill. kr). Årsakene til mindreforbruk er forklart i avsnitt 2.1 under «Årsaker til mindreforbruk».

2.4 Større prosjekter i regi av etater, regnskap og finansiering 2013

Tilskudd til større prosjekter i regi av etater utgjør 28,4 prosent (13,4 mill. kr) av totalbudsjettet for Programområde 3. 7,8 mill. kr ble regnskapsført og

Når det gjelder finansiering av områdeløftene ga

utgjorde 58,7 prosent av et budsjett på 13,4 mill. kr.

Husbanken Rammetilskudd til de fire opprinnelige

Det blir dermed overført 5,5 mill. kr, hvor 2,7 mill. kr

løftene, og bydelene bidro her med egenfinansiering

er bundne midler. Årsakene til mindreforbruk er for-

av programlederstillingene. Til de nye områdeløftene

klart i avsnitt 2.1 under «Årsaker til mindreforbruk».

ga både Husbanken og Oslo kommune Rammetilskudd

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

ANNEN FINANSIERING

EGENANDEL OSLO KOMMUNE VED BYDEL

KOMMUNALE GDS-MIDLER 2013

STATLIGE GDS-MIDLER 2013

KOMMUNAL BUFFER 2013 (OVERFØRTE MIDLER FRA 2012)

STATLIG BUFFER 2013 (OVERFØRTE MIDLER FRA 2012)

OVERFØRTE GDS-MIDLER FRA 2012

OMRÅDELØFT

TABELL 4: OVERSIKT OVER ØKONOMI FOR OMRÅDELØFTENE OG STØRRE PROSJEKTER I REGI AV BYDELENE, 2013

Furuset 1 066 21911 3 750 000 782 473 285 000 5 883 692 4 751 140 1 137 12012 Veitvet og 8 700 000 1 600 00015 915 856 471 229 12 440 043 4 980 506 7 459 537 6 014 780 Sletteløkka 352 958 265 00013 135 00014 800 000 785 722 2 338 123 1 500 654 837 469 Romsås 752 40116 5 600 000 966 715 66 000 6 645 543 5 762 574 882 969 373 482 Haugenstua 12 82817 3 260 000 750 000 908 907 200 000 5 768 474 5 100 671 667 46919 675 765 Lindeberg 649 56718 Linderud/Økernbråten/Vollebekk 442 023 1 900 000 750 000 750 000 3 842 023 3 577 669 264 354 136 000 DIVE-analysen ved Byantikvaren 22 521 22 521 24 952 020 Ammerud 1 825 995 2 000 000 750 000 771 000 100 000 5 446 995 4 373 750 1 073 245 348 000 22 2 500 000 750 000 751 718 4 570 559 4 436 986 133 56923 80 000 Stovner sentrum 568 84121 24 SUM 5 693 353 265 000 135 000 28 510 000 4 600 000 6 632 391 1 122 229 46 957 973 34 508 902 12 455 732 7 628 027

Verdensparken, 2. etappe Rommensletta, kunstgressbane Kunstprosjektet i Rommensletta skulpturpark Katedralen i Grorudparken Grønn åre, punkt 1, Veitvet nærmiljøanlegg Trosterud senter SUM 11

BUNDNE MIDLER

884 680

15 32026

700 000

20 000

680 000

1 405 000

1 165 000

240 000

2 350 00028 2 837 500 3 510 000 2 850 000 13 352 500

0 1 770 575 7 840 255

2 837 500 1 739 425 5 512 245

0 1 739 425 2 659 425

3 500 000

500 000

900 000

240 000

460 000

905 000

500 00027

3 510 000 3 750 000

487 500 0 5 352 500 1 400 000

Overførte midler fra 2012 er 103 075 kr lavere enn ved forrige årsrapportering fordi kostnadene på et prosjekt var 50 000 kr høyere enn det som ble oppgitt i årsrapporteringen, og 53 075 kr er trukket ut fordi dette er bydelens egne midler og søkes dermed ikke overført. 12 Overførte midler til 2014 er 4568 kr høyere enn budsjett og regnskap tilsier fordi et underskudd i Prosjektutvikling og informasjon er dekket opp av bydelen. 13 Resterende statlig buffer ble bevilget det større prosjektet Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. 14 Dette er ikke GDS-midler, men restmidler på et av Plankontor for Groruddalens prosjektnummer. Midlene ble tildelt Bydel Bjerke for etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. 15 Det ble bevilget 1,6 mill. kr som tilskudd til det større prosjektet Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. 16 Overførte midler fra 2012 er 149 125 kr lavere enn ved forrige årsrapportering fordi prosjektet er blitt videreført i PG4 og denne summen overført dit. 17 Overførte midler fra 2012 er 522 kr lavere enn ved forrige årsrapportering fordi prosjekter med gjenstående midler under 1000 kr ikke innberegnes i overføring av midler. 18 Overførte midler fra 2012 er 134 222 kr lavere enn ved forrige årsrapportering fordi ubrukte bydelsmidler er flyttet fra denne kolonnen og til egenandel 2013.

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

ANNEN FINANSIERING

EGENANDEL OSLO KOMMUNE VED BYDEL

KOMMUNALE GDSMIDLER 2013

STATLIGE GDS-MIDLER 2013

KOMMUNAL BUFFER 2013 (OVERFØRTE MIDLER FRA 2012)

STATLIG BUFFER 2013 (OVERFØRTE MIDLER FRA 2012)

OVERFØRTE GDS-MIDLER FRA 2012

STØRRE PROSJEKTER

TABELL 5: OVERSIKTSTABELL OVER ØKONOMI FOR STØRRE PROSJEKTER I REGI AV ETATER, 2013

4 000 000 4 000 00025

19 Overførte midler til 2014 er 334 kr lavere enn budsjett og regnskap tilsier på grunn av bydelsmidler som ikke kan overføres. 20 Underskudd på 2431 kr er dekket opp av Byantikvaren. 21 Overførte midler fra 2012 er 1 kr lavere enn ved forrige årsrapportering på grunn av øreavrunding. 22 Ekstern finansiering er overført til bydelens tjenester i tråd med at prosjektet er faset inn i linjeorganisasjonen. 23 Overførte midler til 2014 er 4 kr lavere enn budsjett og regnskap tilsier på grunn av øreavrunding. 24 I tillegg til områdeløftenes Rammetilskudd inkluderer denne summen også Tilskudd til større prosjekter som bydelene har prosjektansvar for. Dette gjelder 4 mill. kr til Veitvet Kultur- og nærmiljøsenter, 1,36 mill. kr til Opprusting av uteområder i Lindeberglia og 0,5 mill. kr til ombygging av kafé og servicepunkt på Verdenshuset Haugenstua. 25 4 mill. kr til etappe 2 av Verdensparken er regnskapsført i PG3A for å synliggjøre at midlene er overført PG2 og vil rapporteres på der. 26 BYM avventer sluttfaktura fra leverandører. 27 Annen finansiering er 500 000 kr fra områdeløftet Ammerud. 28 Annen finansiering er 1,75 mill. kr fra Bymiljøetaten (nærmiljøanlegg) og 0,6 mill. kr i Spillemidler.

3 DETALJERT ÅRSRAPPORTERING FOR PG3A OMRÅDELØFT OG STEDSUTVIKLING 3.1 Områdeløft på Furuset, Bydel Alna Lokale mål og strategier Den overordnede målsetningen for områdeløftet er at Furuset skal være et attraktivt og trygt område med internasjonal atmosfære. Strategiene for å nå dette

STATUS FOR PROSJEKTER FURUSET

ANTALL PROSJEKTER

Antall ferdigstilte fysiske prosjekter Antall ferdigstilte sosiale prosjekter Videreført som del av annet prosjekt Antall avviklede prosjekter Forsinkede prosjekter Totalt antall prosjekter

0 4 1 0 3 8

målet er å 1) Utvikle gode møtesteder og sentra på Furuset, 2) Arbeide for attraktive, trygge og inkluderende bo- og oppvekstmiljøer og 3) Utvikle lokal ledelse

Områdereguleringsplan for klimaeffektiv byutvikling.

og engasjement.

Bydelen fungerer som en pådriver for gjennomføring

Resultater og fremdrift

av tiltak som er i tråd med planen. Gjenstående tiltak er konseptvalgutredning for Helse- og mestringshus,

I 2013 var det åtte prosjekter i prosjektporteføljen.

detaljregulering og midlertidige tiltak på Trygve Lies

Fire sosiale prosjekter ble ferdigstilt og tre ble forsin-

plass, Fremtidens bibliotek og mulig samordnet energi-

ket. Et av de forsinkede prosjektene er Klimavennlig

system på Furuset forum. Prosjektene Arrangementer

boligbygging og fortetting, som videreføres i 2014. I

og fellestiltak og Verdensparken informasjon og

dette prosjektet har områdeløftet og Plan- og byg-

medvirkning ble også forsinket og vil ferdigstilles

ningsetaten samarbeidet om utarbeidelse av en

i 2014. I prosjektet Arrangementer gjenstår det å

Furusetfestivalen foto: Kim Sivertsen

utarbeide en bærekraftig organisasjonsmodell for

Rehabilitering av borettslag er for øvrig gjennomført

Furusetfestivalen. Det skal også gjøres mer informa-

med stor grad av egenfinansiering. Bydelen rapporte-

sjonsarbeid og gjennomføres flere arrangementer

rer at det har kommet private initiativ fordi man har

tilknyttet Verdensparken. Parken er et omdømmebyg-

satt vedlikehold på dagsordenen.

gende prosjekt og blir mye brukt. Bydelen tror at det

Det er blitt satset mye på omdømmebygging gjen-

omfattende medvirkningsarbeidet har sikret en sterk

nom formidling, og det ble gjort en omdømmestudie

lokal forankring.

for å måle en eventuell framgang siden 2010. Det var

Områdeløftet har lånt ut sine kontorlokaler til

få endringer i funnene, og det vurderes at det kan

frivillige organisasjoner og fulgt opp 25–30 orga-

skyldes for høye forventninger til satsingen. Under

nisasjoner som har videreutviklet sin virksomhet.

kommer oversiktstabellen over økonomien til område-

Flere av organisasjonene i tillegg til Alnaskolen og

løftet Furuset og beskrivelse av prosjektene.

Furusetambassadørene har bidratt inn mot fellesarrangementer som Furusetfestivalen og Tea-time i biblioteket. Utlån av lokaler samt oppfølging av frivillige organisasjoner og fellesarrangementer planlegges overført til frivillighetssentralen i en samlokalisering med Fremtidens bibliotek. Prosessen mot dette målet fortsetter i 2014, og selve ombyggingen av biblioteket vil ikke kunne skje før i 2015. Biblioteket er allerede en viktig møteplass som vil bli forsterket i Fremtidens bibliotek. Etter at det ble pusset opp i 2011 økte besøkstallene med 15 prosent. Alnaskolen, som bygger lederkompetanse blant ungdom, har skapt økt lokal deltakelse og gitt den unge delen av befolkningen nye muligheter for sitt eget liv. Det har skapt nye rollemodeller og med det bidratt til økt trivsel og trygghet. Den finansieres nå gjennom PG4, og arbeidet med å finne en bærekraftig driftsmodell gjennom sosialt entreprenørskap vil fortsette i 2014. En bærekraftig struktur for videreføring av Borettslagsprosjektet kom på plass da borettslagene dannet storvelforeningen Bo Vel Furuset i 2012. Storvelforeningen vil fortsette arbeidet med å videreutvikle gode bomiljøer og være sentral i framtidige medvirkningsprosesser for framtidig utvikling på Furuset. Furusetambassadørene inngår som en aktiviserende og sosial ressurs. Gjennom prosjektet ble det tidligere utarbeidet kursmateriale for Bo sammen-kurs som er blitt holdt for 1000 beboere i elleve borettslag og i Furuset Vel. Der borettslagsleder var kursholder og styret var engasjert, ble det best resultater i form av økt engasjement, fellesaktiviteter, nettverksbygging og fysiske opprustinger delfinansiert av bomiljøtilskudd. Arbeidet med borettslag og vel har ifølge styrene ført miljøer sammen og virket nettverksbyggende mellom blokkbebyggelse og villamiljøer. Furusetfestivalen foto: Jens Fremming Anderssen.

3.1.0-07 3.1.15-09 3.1.8-07 1.16 -10 3.1.1-12 3.1.11-08 3.1.12-09 3.1.14-10 3.1.13-09 SUM

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

Prosjektutvikling og informasjon 307 985

975 000

782 47329

1 282 985

1 250 762

32 223

782 473

787 041

030

40 00032

213 917

156 584

57 333

2 097 921 1 393 86933

704 052

Fremtidens bibliotek

Verdensparken informasjon og medvirkning 148 917

25 000

397 921

1 700 000

8 006

50 000

58 006

9 007

48 999

107 538

6 005

250 000

256 00535

250 000

6 005

89 847

750 000

245 00037

1 084 847

903 877

180 970

1 066 21938

3 750 000

782 473

4 751 140 1 137 12039

Klimavennlig boligbygging og fortetting

Småbarnsfamilier i fokus

Borettslagsprosjektet34

Ungdom og unge voksne – Alnaskolen

Arrangementer og fellestiltak

Omdømmebygging gjennom formidling

29 Bydelens egenandel som dekker programleders lønn. I 1. tertialrapportering ble det rapportert på en egenandel på 870 149 kr. Den er blitt endret til 782 473 kr. I 1. tertial skulle resten av midlene gå til Borettslagsprosjektet. 87 676 kr ble dermed trukket tilbake av bydelen da det ikke ble behov for disse midlene likevel. 30 Prosjektets underskudd på 4568 kr ble dekket opp av bydelen og blir dermed ikke overført 2014. 31 Kostnadene inngår i prosjektet Klimavennlig boligbygging og fortetting. 32 Bidrag til åpningen av Verdensparken fra Byrådsavdeling for byutvikling ved Plankontoret for Groruddalen. 33 Kostnadene for prosjektet Fremtidens bibliotek inngår. 34 Prosjektet ble ferdigstilt i 2012 og er med i økonomirapporteringen fordi det hadde overførte midler fra 2012. 35 Budsjettet på 265 005 kr har felles prosjektnummer i Agresso som Omdømmearbeid og formidling. Dette var midler til teknisk gjennomføring av Furusetfestivalen som Alnaskolen var ansvarlig for. For øvrig ble Alnaskolen

ANNEN FINANSIERING

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA OSLO KOMMUNE 2013

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA HUSBANKEN 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE VED BYDEL 2013

TILSKUDD TIL OMRÅDELØFT FRA HUSBANKEN 2013

OVERFØRTE GDS-MIDLER FRA 2012

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 6: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – FURUSET

285 000 5 883 692

støttet av frivillighetsmidler fra PG4. 36 Budsjett og regnskapstall inngår i prosjektet Omdømmearbeid gjennom formidling. 37 Dette er en økning i annen finansiering fra 2. tertialrapportering. Tilskuddene kom fra Norsk forfattersentrum, Fritt ord og Kulturrådet. 38 Det er en differanse på overførte midler fra årsrapporteringen 2012 og 1. tertialrapportering 2013 på 103 075 kr. Differansen skyldes to forhold: Totale regnskapsførte kostnader på prosjekt Bærekraftig lokalsamfunn, nå Ungdom og unge voksne – Alnaskolen, var 50 000 kr høyere enn det som ble oppgitt i årsrapporteringen, og er derfor trukket ut av overførte midler. I tillegg er 50 000 kr fra Borettslagsprosjektet og 3075 kr fra Prosjektutvikling og informasjon trukket ut fordi dette var bydelens egne midler som dermed ikke ble søkt overført. 39 Dette beløpet søkes overført til prosjektene Klimavennlig boligbygging og fortetting og Arrangementer og fellestiltak.

3.1.8-07

3.1.15-09

3.1.0-07

DELMÅL

STATUS

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.

TABELL 7: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Prosjektutvikling Målet er å ivareta engasjerte medarbeidere og ha god fasedelt prosjektstyring, Ferdigstilt 4, 1 og informasjon utviklingsaspekt, rapportering og måloppnåelse. I tillegg skal kontoret være et møtested for områdeløftets aktiviteter og relaterte arrangementer. Prosjektet startet i 2007 og ble ferdigstilt i 2013. Nye publikumsvennlige lokaler i Furuset senter ble åpnet i 2011 og er blitt brukt til kontor for Groruddalssatsingen. Det har også fungert som et viktig møtested for organisasjonslivet. 25–30 innvandrerorganisasjoner har fått noe oppfølging og har videreutviklet sin virksomhet i perioden. Dette har ført til styrket frivillig innsats, økt egenaktivitet i organisasjonene, nye nettverk på tvers og økt deltakelse i Furusetfestivalen og andre fellesarrangementer. Møtestedfunksjonen planlegges ivaretatt av biblioteket. Totale prosjektkostnader ble 8,587 mill. kr av statlige groruddalssatsingsmidler (GDS-midler). Bydelens lønnsmidler til programleder er holdt utenfor. Fremtidens Målet er å samlokalisere og integrere tjenester i en bibliotekløsning. Samlokaliserin- Videreføres i annet prosjekt 4, 2, 3, 1 bibliotek gen skal skape et bredere tilbud, lengre åpningstider, større/mer funksjonelle lokaler til flerbruk og mer effektiv utnyttelse av personale, lokaler og andre ressurser. I 2013 ble det fysiske konseptet for samlokaliseringen utviklet av arkitektkontoret Rodeo med utgangspunkt i bibliotekets nåværende lokaler og etasjen over. Forslag til romløsninger er utarbeidet etter konsultasjoner med de aktører som er planlagt inkludert. Kostnadsoverslaget viser et foreløpig investeringsbehov på om lag 12–15 mill. kr inklusiv mva. Kostnadene vil måtte fordeles mellom investeringer som tas over husleie og investeringstilskudd. Det ble for øvrig ansatt en bibliotekutvikler i august 2013. Utredning av organisasjonsmodell skal være ferdig til juni 2014 og baseres på medvirkning fra brukere og ansatte. Det er håp om finansiell og organisatorisk avklaring i 2014 og ombygging av lokaler i 2015. Prosjektet følges opp i henhold til samarbeidsavtale med Kulturetaten. Prosjektet er godt politisk og administrativt forankret hos begge parter. I 2011 ble biblioteket rehabilitert med midler fra områdeløft, og besøkstallet økte med 17 prosent. Det ble i 2012 utført en mulighetsstudie i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus om Fremtidens bibliotek på Furuset. Den handlet om bibliotekets rolle som møteplass og arena for læring og kulturformidling. I 2012 ble det også gjennomført et stort FutureBuilt-seminar om biblioteket som drivkraft i byutviklingen på Furuset. Det ble også organisert en studiereise med fremtidige lokale partnere til referanseprosjekter i Malmö og København. Prosjektet videreføres i prosjektet Klimavennlig boligbygging og fortetting hvor kostnadene inngår i 2013. Verdensparken Målet er å bidra med medvirkningsprosesser og informasjonsarbeid overfor Forsinket/videreføres 2, 4 informasjon og lokalbefolkningen i parkens ulike utbyggingsfaser. Parken skal også brukes aktivt i medvirkning områdeløftets omdømmearbeid. Områdeløftet skal også gjennomføre delåpninger og sikre sluttfinansiering. Informasjon om parkens framdrift er formidlet løpende til befolkning og presse. 3000 flyere ble blant annet delt ut i 2012. Medvirkningsprosesser er holdt i parkens ulike faser, og i 2012 ble det gjennomført i forhold til kunstprosjektet. Arbeidet med etablering av parken rapporteres i PG2. Videre oppfølging av samarbeidsavtalen mellom Bymiljøetaten og bydelen om byggingen av Verdensparken tas av Seksjon for miljø- og områdeutvikling. Av gjenstående GDS-midler søkes en del brukt på dette prosjektet i 2014 til informasjon/formidling og arrangementer.

3.1.12-09

3.1.1-12

3.1.16-10

Klimavennlig boligbygging og fortetting (områdeplan for Furuset)

Målet er å bidra til at bydelens virksomhet og engasjement på Furuset fungerer som Forsinket/videreføres en pådriver for gjennomføring av tiltak i tråd med foreliggende områdereguleringsforslag for klimaeffektiv byutvikling. Siden 2009 har områdeløftet og Plan- og bygningsetaten (PBE) samarbeidet om utarbeidelse av en Områdereguleringsplanen for klimaeffektiv byutvikling. Planen skal behandles i bystyret i første halvdel av 2014. Områdeløftet har vært en sentral partner for et bredt medvirkningsarbeid. I forbindelse med høringen ble det for eksempel holdt en stor utstilling, et folkemøte og et bransjeseminar i biblioteket. Det var cirka 10 500 besøkende, og folkemøtet samlet 200 personer. Reguleringsplanen skal behandles i bystyret i 2014. Gjennom et samarbeidsprosjekt med sentereier Etatsbygg ble det gjennomført noen midlertidige strakstiltak på Trygve Lies plass som beplantning, fargesterk møblering, enkel maling og intensivert søppelplukking. Plassen fremstår nå som mer inviterende til opphold og rekreasjon. Bydelen har tatt initiativ til et større samarbeidsprosjekt for å rehabilitere Trygve Lies plass med oppstart i 2014. Når det gjelder delprosjektet Fysisk oppgradering av Furuset forum som sentral møteplass, kan overskuddsvarmen fra Furuset Forum kobles til ny eller eksisterende bebyggelse. Dette er tatt inn i Eiendoms- og byfornyelsesetatens (EBY) gjennomføringsstrategier og forslag til tiltak. Prosjektet videreføres som et samarbeidsprosjekt mellom Furuset IF, Bydel Alna og FutureBuilt/EBY. I delprosjektet Styrking og relokalisering av Furuset frivilligsentral er det gjennomført et seminar. Arbeidet videreføres i delprosjektet Fremtidens bibliotek i 2014. Delprosjektet Utredning av frisklivssentral og helsesenter på Furuset er tatt inn i bydelens arbeid med gjennomføring av strategisk plan. I delprosjektet Kartlegging av arealbehov har bydelen gjennomgått sine behov for å samlokalisere funksjoner. Arbeidet med dette prosjektet videreføres av Seksjon for miljø- og områdeutvikling. Av gjenstående GDS-midler søkes en del overført til dette prosjektet i 2014 for å gjennomføre KVU for Helse- og mestringshus (samlede administrative tjenester), detaljregulering og midlertidige tiltak på Trygve Lies plass, Fremtidens bibliotek og mulig samordnet energisystem på Furuset forum. SmåbarnsMålet er å bidra til å beholde og rekruttere familier med ressurser til området gjen- Ferdigstilt nom å formidle god praksis og kvaliteter ved oppvekstmiljøet på Furuset til befolkfamilier i fokus ningen. Nettverk for småbarnsfamilier skal etableres og drive seg selv. Prosjektet startet i 2012 og ble ferdigstilt i 2013. I prosjektperioden er det blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant foreldre i området og det er blitt laget en rapport: Fakta om Furuset – med småbarnsfamilier i sentrum. Den er distribuert til alle tjenester i bydelen og gir en samlet oversikt over tiltak og utfordringer i barnefeltet. Et ICDP-kurs for småbarnsforeldre ble gjennomført i 2012, og brosjyren Aktiv Fritid på Furuset – gode tips om det som skjer for barn og unge i området, er utarbeidet og fulldistribuert. I 2013 ble Barnas turlag dannet i regi av DNT. De organiserer Kom deg ut-dager to ganger i året i Verdensparken og ellers andre turer i nærområdet. Totale prosjektkostnader ble 1,027 mill. kr i statlige GDS-midler. Målet er å utvikle lederkompetanse i ungdomsmiljøene gjennom konseptet AlnaUngdom/ Ferdigstilt skolen. Skolen drives av Furuset idrettsforening med støtte fra blant annet Bydel unge voksne Alna gjennom områdeløftet og PG4. Alnaskolen ble opprettet i 2008, men det ble – Alnaskolen først et prosjekt i PG3 i 2009 og ble avsluttet der i 2013. Fra og med 2013 blir det finansiert gjennom avsetningen til Frivillighet og lokalt engasjement i PG4. Det ble i Prosjektet Organisasjons2013 inngått en ny samarbeidsavtale med Alnaskolen som varer ut 2016. utvikling i frivillig 120 ungdommer har deltatt siden oppstarten i 2008. Skolen er et ettermiddagssektor som ble og helgetilbud for ungdom mellom 15–25 år som ønsker å ha en lederrolle innen ferdigstilt i 2012, idrett, andre fritidsaktiviteter og frivillig arbeid. Det tilbys undervisning, studiebesøk inngår her. Det og praktisk arbeid i emner som organisasjonskunnskap, aktivitetsledelse, sosialt het før: Lokal entreprenørskap, tale- og presentasjonsteknikk og konflikthåndtering. Opplæringen ledelse og kompe- skjer ved å kombinere teori og praksis. tanse 3.1.9-08. Alnaskolen har vært en viktig bidragsyter for et bedret omdømme på Furuset. Den har vært en viktig deltaker i arbeidet med Furusetfestivalen, Lysvandring langs Alna og Ung i Forum. Tiltaket har skapt nye rollemodeller og bidratt til økt trivsel, trygghet og økt lokal deltakelse. Dessuten har skolen vært med på å løfte enkeltindivider og gi dem helt nytt utgangspunkt for egen livskarriere. Det ble i 2013 jobbet med å finne en ny drifts- og forretningsmodell som skal gjøre prosjektet bærekraftig etter satsingen. Det ble blant annet gjennomført en workshop i regi av The Young Foundation, som er et senter for sosial innovasjon fra London. Dette arbeidet er ikke fullført, men er underveis. Totale prosjektkostnader for perioden innenfor PG3 var 1,492 mill. kr av statlige GDS-midler.

DELMÅL

STATUS

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.

TABELL 7 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

2, 4

3.1.13-09

3.1.14-10

Arrangementer og fellestiltak

Målet er å sikre videreføring av Furusetfestivalen, tilby et profesjonelt kulturtilbud, Forsinket/ gi opplæring i kunst- og kulturuttrykk gjennom mentor, samarbeid med internasjo- videreføres nale miljøer og synliggjøring av Furusets kvaliteter. I 2013 ble disse arrangementene gjennomført: Furusetfestivalen, Kom deg utdagen, Neste Stopp Furuset, Tea-time og FN-dagen. Fram mot Furusetfestivalen i juni ble det arrangert workshops med profesjonelle kunstnere for å utvikle programinnslag innen musikk, dans, kunst, litteratur og sport. 5000 publikummere kom på festivalen, og det var et stort frivillig engasjement. I utfasingen av områdeløftet ble det fokusert på å sikre en videreføring av samspillet mellom bydelen, frivillige organisasjoner, næringsliv og ildsjeler. Det ble dermed innledet et samarbeid med innovasjonsmiljøene knyttet til Sparebankstiftelsen for å få på plass en bedre organisasjonsform. For 2014 har bydelen også innledet et samarbeid med Oslo-Filharmonien om neste års festival. Kom deg ut-dagen i Verdensparken ble arrangert i samarbeid med Barnas turlag, Alnaskolen og Furusetambassadørene. Det var klatretårn, hoppematte, pinnebrødsteking, naturstiløype og parkourverksted. I samarbeid med FutureBuilt ble det arrangert en byvandring i september med grønn byutvikling og drabantbyens historie som tema. 70 store og små hørte Don Martin rappe sin hyllest til Oslo og 300 gjester fant veien til Verdensparken. Rundt 50 unge deltok på parkourkurs med danske parkourproffer fra Team Jiyo som holdt kurs for nybegynnere, øvede, trenere og Furuset Parkour. Arrangementet var en del av Oslo åpne hus og inngikk i Oslo arkitekturtriennale. Tea-time ble holdt på Furuset bibliotek som en del av bydelens årlige FN-dagfeiring. 730 besøkende deltok. Det var aktiviteter for barn, hennamaling, musikk og dans, litteratur og film, te og kaffe. OmdømmeMålet er å formidle positive endringer på Furuset til beboerne og potensielle innflyt- Ferdigstilt bygging gjennom tere. Samarbeidet med den frivillige organisasjonen Furusetambassadørene står sentralt. Videreføringen av omdømmearbeidet etter 2013 skal avklares. formidling I 2013 ble det utført en Instagram-utstilling på Furuset bibliotek i samarbeid med NRK. I forbindelse med TV-programmet Dalen vår kom det inn mange bilder fra Groruddalen på Instagram. Det kom flere medieinnslag på Østlandssendingen i denne anledning. Det ble også jobbet løpende med pressehenvendelser i andre anledninger som har ført til oppslag i Magasinet K, D2, God morgen Norge, ArkitekturN, Østlandssendingen, Osloby og det har vært kontakt med befolkningen på Facebook. En folder om fritidsmuligheter og aktiviteter på Furuset ble fulldistribuert til alle husstander. Furusetambassadørene var også i 2013 aktivt medvirkende i lokale aktiviteter og arrangementer på Furuset som Furusetfestivalen, åpningen av Verdensparken og åpningen av Instagram-utstillingen. I 2012 ble det gjennomført en omdømmeundersøkelse. Prosjektet videreføres i 2014 for å finne en bærekraftig organisasjonsmodell for Furusetfestivalens sentrale oppgaver. Noe av de overførte midlene søkes brukt til dette formål.

DELMÅL

STATUS

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.

TABELL 7 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

3,4,5

3.2 Områdeløft på Haugenstua, Bydel Stovner Lokale mål og strategier Den overordnede målsetningen for områdeløftet Haugenstua er: Områdeløft har bidratt til styrking av lokal stedsidentitet, tilhørighet og omdømme på

STATUS FOR PROSJEKTER HAUGENSTUA

ANTALL PROSJEKTER

Antall ferdigstilte fysiske prosjekter Antall ferdigstilte sosiale prosjekter Videreført som del av annet prosjekt Antall avviklede prosjekter Antall forsinkede fysiske prosjekter Antall forsinkede sosiale prosjekter Totalt antall prosjekter

3 3 0 0 2 0 8

Haugenstua og til deltakelse fra befolkningen i samfunnsutviklingen. Arbeidet er konsentrert rundt tre strategier: 1) Steder der folk møtes, 2) Et lysende

Rommensletta skulpturpark og Smedstuaparken.

bomiljø og 3) Godt ry og aktivt lederskap.

Kunstverket Storstua, som er en møteplass midt

Resultater og fremdrift

i Haugenstua borettslag, er blitt et identitetsskapende landemerke for området, og det er blitt kåret

I 2013 bestod områdeløftet av åtte prosjekter hvorav

til verdens største lampe av Guinness’ rekorder.

seks ble ferdigstilt. Prosjektene flerbrukshuset

I Rommensletta skulpturpark er også aktivitets-

Verdenshuset Haugenstua og Nytt motorsenter og

punktet Sneglehuset og en kunstgressbane eta-

skatehall er forsinket og videreføres i 2014. Ombygging

blert. I Haugenstua borettslag er det etablert en

og oppussing av Verdenshuset Haugenstua ble nesten

Kvartalslekeplass og en fotballbane. Et større gate-

ferdigstilt, men det gjenstår å ferdigstille låssystemet,

belysningsprosjekt i Haugenstuaveien/Oldtidsveien

kontorplass, kafeen og innkjøp av utemøbler. Når det

med underganger er realisert, og tilbudene på

gjelder Nytt motorsenter og skatehall ble det utarbeidet

Motorsenteret og skatehallen er blitt videreutviklet der

et beslutningsgrunnlag gjennom konseptvalgutrednin-

det ligger i dag. Det er etablert to parsellhager med til

gen som ble sendt til behandling i Byrådsavdeling for

sammen 97 parseller som nå drives av et godt funge-

eldre og sosiale tjenester. Dersom planleggingsarbeidet

rende parsellhagelag.

blir vedtatt videreført, vil bydelen initiere en reguleringsplan i 2014. To av de viktigste resultatene er oppgraderingen

I samarbeid med Plan- og bygningsetaten ble det for øvrig utarbeidet en områdeplan for Haugenstua og Nedre Rommen som ble politisk vedtatt i 2013 og som

av Haugenstua torg og etableringen av Verdenshuset

er viktig for fremtidig stedsutvikling. Under kommer

Haugenstua. Huset er bygd om og har lokaler tilpasset

oversiktstabellen over økonomien til områdeløftet på

ulike møte- og aktivitetsformer inkludert kafé og

Haugenstua og beskrivelse av prosjektene.

servicepunkt. Det tilbys lokaler til mange ulike organisasjoner og bydelens egne tjenester som for eksempel Frisklivs- og mestringssenteret. 20 organisasjoner er involvert, og huset er blitt en viktig møteplass for folk fra 5 til 90 år. Det er etablert et brukerstyre hvor de ulike foreningene som bruker huset, er med. Dette vil fungere som en arena for å engasjere seg og være med på å forme lokalmiljøet. Flerbruk av Verdenshuset er utpekt til å være en motor i lokalmiljøarbeidet etter områdeløftperioden. Når det gjelder fellesarrangementer har ungdommer tilknyttet Verdenshuset arrangert This is Haugenstua de to siste årene. Dette har bidratt til å rekruttere flere frivillige ungdommer til andre arrangementer i lokalmiljøet. Mini Mela blir arrangert årlig i Haugenstua borettslag i tillegg til markedsdager og julemarked på Haugenstua torg. Det er for øvrig etablert parker med kunst som

SUM 3.4.17-07

3.4.17-07

3.4.33-11

3.4.13-07

3.4.27-10

3.4.36-12

3.4.30-11

3.4.28-09

3.4.4-07

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

JUSTERINGER VED BUDSJETTENDRINGER

TOTALT BUDSJETT 2013

ANNEN FINANSIERING

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA HUSBANKEN 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE VED BYDEL 2013

TILSKUDD TIL OMRÅDELØFT FRA HUSBANKEN 2013

OVERFØRTE GDSMIDLER FRA 2012

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 8: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – HAUGENSTUA

Haugenstua scene 11 068

690 000

101 302

802 370

429 775

372 595

273 62041

2 000 000

50 00042

500 000

267 000

2 817 000

2 613 711

203 289

99 86243

600 000

41 522

641 522

334 437

307 085

100 000

-41 522

58 478

250 000

380 000

230 000

66 00046

-72 862

223 138

1 019

220 000

-78 440

142 579

741

630 000

-217 000

413 741

916 715

12 82847

5 100 000

966 71548

500 000

66 000

Haugenstua scene – delprosjekt kafé Nytt motorsenter og skatehall Torget som møteplass 44

Hinderløype Stig skole

Skulpturpark

Godt ry og omdømmebygging Aktiv på Haugenstua

Prosjektutvikling

Prosjektutvikling over bydelens driftsbudsjett

40 Tabellen viser inntekter og utgifter som fremgår av Agresso ekskludert merverdiavgift. Merverdiutgifter og inntekter er også rapportert på. Siden disse summene går i 0, er det ikke tatt med i denne tabellen. 41 Noen leveranser knyttet til låseanordningen vil først skje i 2014. 42 Egenandelen brukes til oppfølging av bygging og byggeledelse av ny kafé og servicepunkt. Avlønning av byggelederen skjer over bydelens driftsbudsjett. 43 Noen leveranser (møbler, profilering og elektroarbeid) ble forskjøvet til 2014. 44 Opprustingen av torget finansieres med 8 mill. kr fra Husbankens bomiljøfond (tilsagn 2012) og en egenandel fra Obos Forretningsbygg AS som er større enn tilskuddet fra Husbanken. 45 Bymiljøetaten er prosjektansvarlig for Rommensletta skulpturpark og har tidligere fått tilskudd på 7,5 mill. kr fra GDS (PG2, Oslo kommune og Husbanken) som blir rapportert på i PG2. Skulpturene er definert som et delprosjekt, der konservering og innkjøp av nye skulpturer er delfinansiert av områdeløftet. Kulturetaten stiller med en egenandel lik verdiene av skulpturer i kommunal eie. Kulturetaten fikk tilsagn fra Husbanken i 2013

46 47

48 49

0 6 645 543

5 762 574 882 96949

373 482

på 460 000 kr til en kunstkonkurranse, og Oslo kommune har tildelt Bymiljøetaten 900 000 kr til opparbeidelse av kunstgressbane i tilknytning til parken. Kulturetaten og Bymiljøetaten rapporterer på dette. Tilskudd fra Kulturetaten, Bymiljøetaten og Plankontoret for Groruddalen til informasjonsarbeid og åpningsarrangement av Skulpturparken. Overførte midler fra 2012 til 2013 er her 522 kr lavere enn i årsrapporteringen for 2012. Grunnen er at 177 kr i gjenstående midler på prosjektet Stovner frisklivs- og mestringssenter i 2012 og 345 kr i gjenstående midler på prosjektet Nytt motorsenter og skatehall ikke ble overført fordi overføringer blir rundet ned til nærmeste tusen. I tillegg dekker bydelen husleie, lønn og annen administrasjon og drift av flerbrukshuset. Gjenstående midler på prosjektet Haugenstua scene (Verdenshuset Haugenstua) og Nytt motorsenter og skatehall søkes overført til de samme prosjektene

3.4.28-09

Nytt motorsenter og skatehall

3.4.36-12

3.4.30-11

Torget som møteplass

Hinderløype ved Stig skole

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er å få til en godt fungerende møte- og aktivitetsplass for befolkningen, spesielt for barn og ungdom. Flerbrukshuset skal drives etter et bærekraftig flerbrukskonsept og skal være motoren i lokalsamfunnet etter områdeløftperioden. Flerbrukshuset ble ferdig bygget om og pusset opp i 2013 og fikk navnet Verdenshuset Haugenstua etter en medvirkningsprosess med brukerne. I 2013 ble kafeen og servicepunktet ferdig opprustet og det ble inngått kontrakt med ny kafédriver. I 2012 ble kjelleretasjen bygget om og pusset opp. Verdenshuset Haugenstua tilbyr lokaler til mange ulike organisasjoner og bydelens egne tjenester med hovedfokus på barn og unge. Bydelens Frisklivs- og mestringssenter og 20 frivillige organisasjoner holder til her. Huset er blitt en viktig møteplass for folk fra 5 til 90 år, og hadde i 2013 1800 besøk i uka og 90 000 besøkende gjennom året. Det blir årlig laget en brosjyre over alle tilbudene. Nærmiljøsenterets funksjoner og tilknyttede organisasjoner er i løpet av de to siste årene blitt overført til flerbrukshuset. Huset har satt ned et brukerforum/brukerstyre som sikrer brukermedvirkning i alt fra fysiske løsninger til drift av huset. I dette forumet kan brukerne også involveres i andre aktuelle saker i nærmiljøet. Det jobbes også med å danne en ressursgruppe for leietakerne rundt torget. Grunnet forsinket ferdigstillelse av OBOS’ ombygging av fasaden til flerbrukshuset, vil noen leveranser knyttet til låseanordninger først skje i 2014. Bydelen søker om å få disponere gjenstående midler til montering og ferdigstillelse av låssystemet, ferdigstillelse av kontorplass etter samlokalisering med nærmiljøsenteret, samt ferdigstilling av kafé og innkjøp av utemøbler. Målet er å finne en permanent beliggenhet for motorsenteret og skatehallen som kan realiseres som en del av Groruddalssatsingen innen 2016. For områdeløftet er målsetningen å skape et grunnlag for at det kan fattes en beslutning. Senteret er positivt omdømmebyggende for Haugenstua, men beliggenheten er midlertidig da det ligger under store kraftlinjer på en gammel søppelfylling som synker. Bydelen har foreslått å etablere nytt motorsenter og skatehall Haugenhallen på en kommunal tomt i Alna miljøpark. I 2013 ble kommunedelplanen vedtatt i bystyret i en form som muliggjør en etablering av Haugenhallen på ønsket tomt. I november 2013 ble en konseptvalgutredning (KVU) oversendt Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Denne ble utarbeidet i samarbeid med Omsorgsbygg Oslo KF, som er dagens eier av motorsenteret. Det ble også samarbeidet med Bymiljøetaten, som i 2013 utarbeidet et grunnlag til en skateplan for Oslo som anbefaler en videreføring av planene for Haugenhallen. Områdeløftets målsetning for prosjektet er delvis oppnådd gjennom ferdigstilling av KVU, kommunedelplanen for Alna miljøpark og områdeplanen for Haugenstua og Nedre Rommen. Forutsatt at planleggingsarbeidet blir vedtatt videreført av Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester vil gjenstående midler søkes overført til utarbeidelse av en reguleringsplan. Målet er at torg og tilliggende fasader skal opprustes og fremstå som velholdt, attraktivt og trygt. Alle lokalene skal være utleid og torget skal ha en kafé som samvirker med stedets øvrige tilbud. Prosjektet startet i 2011 og ble ferdigstilt som et GDS-prosjekt i 2013. Fasadene mot kafeen og Verdenshuset Haugenstua er åpnet med nye vinduer ut mot torget for å gi liv og trygghet til torget. Opprustingen av torget er i hovedsak oppfylt i regi av OBOS Forretningsbygg AS, men beplantning vil bli gjort til våren 2014. Det gjenstår også at OBOS får leid ut to tomme lokaler rundt torget og at Kiwi åpner sin inngang mot torget igjen. I 2012 ble forstudie og forprosjekt gjennomført. Bydelen var prosjektleder for forstudien og OBOS Forretningsbygg var prosjektleder for forprosjekt og gjennomføring. OBOS mottok 8 mill. kr i bomiljøtilskudd av Husbanken til dette arbeidet, og OBOS’ egenandel forventes å ligge over dette beløpet. Ansvaret for drift av torget tilligger OBOS, mens ansvaret for drift av kafé og tilbud på Verdenshuset tilligger Bydel Stovner, leietakere og brukere av flerbrukshuset. Totale prosjektkostnader ble 0,808 mill. kr, hvor 5,558 mill. kr var statlige groruddalssatsingsmidler (GDS-midler) og 0,25 mill. kr kom fra OBOS. Målet er å etablere aktivitetselementer med vekt på læring i området der dagens hinderløype står. Gjennom prosjektet Stig skole som møteplass, som ble avsluttet i 2011, ble det foreslått å få erstattet den nedslitte hinderløypa på Bymiljøetatens forvaltningsområde i umiddelbar nærhet til Bygger’n og Stig skole. I november 2013 ble hinderløypa ferdigstilt av Bymiljøetaten. Bymiljøetaten skal drifte det. Totalkostnadene ble 0,25 mill. kr av statlige GDS-midler. I tillegg er noen utgifter dekket av Bymiljøetaten. Bydelen og Stig skole har også bidratt med egeninnsats.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Haugenstua scene

3.4.4-07

GDS-NR.

TABELL 9: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Forsinket/ videreføres

4, 1, 2, 3, 5

Forsinket/ videreføres

4, 1, 2, 3, 5

Ferdigstilt

2, 1, 3, 4

Ferdigstilt

4, 5

3.4.13-07

Godt ry og omdømmebygging

3.4.33-11

Aktiv på Haugenstua

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er å få etablert Rommensletta skulpturpark med beplantning, møblering, treningsapparater, Ferdigstilt bekkeløp og skulpturer. Det skal bidra til at områdene ved Sneglehuset (lekeplass) og Rommensletta idrettspark blir en møteplass med mulighet for rekreasjon og fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Prosjektet startet i 2010 og ble ferdigstilt i 2013. Selve byggingen ble gjort gjennom PG2. Utendørs treningsapparater er innkjøpt, men vil bli montert våren 2014. Bymiljøetaten la i 2013 kunstgress på fotballbanen ved hjelp av bevilget Tilskudd til større prosjekter. I 2012 har områdeløftet delfinansiert konservering og innkjøp av gjenbrukte skulpturer fra Kulturetaten. Kulturetaten stilte med en egenandel lik verdiene av skulpturene i kommunal eie. Bymiljøetaten har forvaltningsansvar for parken og Kulturetaten for kunstverkene som hovedsakelig er gjenbrukskunst. Kulturetaten har igangsatt en konkurranse om et nytt kunstverk til parken gjennom statlig Tilskudd til større prosjekter. Kunstverket vil oppføres i 2014. Etaten vil også ha ansvaret for å sikre temporære utstillinger til parken de kommende årene. Godt samarbeid med BYM og KUL gjennom deltakelse i styringsgruppen, formelle samarbeidsavtaler og god forankring i alle instanser har vært suksesskriterier i prosjektet. Eiendoms- og byfornyelsesetaten bidro til at planene for byggeprosjektet på forurenset grunn (gammel søppelfylling) ble behandlet hos Fylkesmannen med en rimelig fremdrift. Totale prosjektkostnader ble 2,031 mill. kr av statlige GDS-midler. Byggingen er i tillegg finansiert med tilskudd fra PG2 og PG3s Tilskudd til større prosjekter. Total finansiering inklusiv verdien av skulpturene er anslått til 14 mill. kr. Ansvarlig for regnskap og økonomirapportering på øvrige tilskudd er Bymiljøetaten og Kulturetaten. Målet er å bidra til økt stolthet, interesse og engasjement for Haugenstua, samt at flere vil formidle Ferdigstilt Haugenstuas kvaliteter. Erfaringer fra områdeløftet skal dokumenteres, og det skal holdes en sluttmarkering for områdeløftet. Prosjektet startet i 2007 og ble ferdigstilt i 2013. De to siste årene har prosjektet støttet ungdomsarrangementet This is Haugenstua, og i 2013 støttet det arrangementet Elvelangs samt organiserte åpning av Rommensletta skulpturpark. Det ble utgitt en skulpturguide som ble sendt til alle i bydelen. To nyhetsbrev og en flyer om resultater fra områdesatsingen ble sendt til alle på Haugenstua. Profiler og innhold på sosiale medier og nettsiden ble jevnlig oppdatert, og det ble sendt ut pressemeldinger i forbindelse med arrangementer. Prosjektet har besørget skilting av Parsellhagene, Storstua, Smedstuaparken, Motorsenteret og skatehallen. Alle beboerne fikk i 2013 invitasjon til en sluttmarkering av områdeløftet på Verdenshuset Haugenstua som skulle holdes i januar 2014. Ca. 250 personer deltok på arrangementet. For å dokumentere resultater og erfaringer ble det laget en film, en sluttrapport og det ble satt opp en utendørs utstilling på Haugenstua torg. Prosjektet har tidligere år støttet markedsdager og et julemarked på Haugenstua torg. Det har vært med på å arrangere ulike åpninger og sendt ut nyhetsbrev. Arrangementer som Mini Mela og Elvelangs er blitt markedsført. I 2011 ble det gjennomført en omdømmeundersøkelse som viste at flertallet ser på Haugenstua som et godt sted å bo, men at det har omdømmeutfordringer. 80 prosent har kjennskap til arbeidet som gjøres i Groruddalssatsingen. Det er ikke gjennomført en ny omdømmeundersøkelse som kan måle endringer i beboernes opplevelse av stedet. Totale prosjektkostnader ble 1,681 mill. kr av statlige GDS-midler. Målet er å følge opp samarbeid med frivillige organisasjoner og nettverk som har tilhørighet på Hau- Ferdigstilt genstua, slik at disse får økt organisasjons- og ledelseskompetanse. Det er et mål å stabilisere og øke deltakelsen fra frivillige til arrangementer som Mini Mela, markedsdager og dugnader. Prosjektet startet i 2011 og ble ferdigstilt i 2013. De viktigste aktivitetene i prosjektet ble avsluttet sommeren 2013. Da ble organisasjonene fra Nærmiljøsenteret flyttet over til Verdenshuset Haugenstua. 14 organisasjoner var tilknyttet senteret i 2012 og bidro med jevnlige tilbud og aktiviteter. Anslagsvis 244 personer deltok i gjennomføring av aktiviteter og arrangementer, på kurs og møter. Kursene har i prosjektperioden dreid seg om hvordan søke støtte til arrangementer/tiltak og organisasjonsopplæring. Videre koordinering og oppfølging av organisasjonene skjer nå i regi av Verdenshuset Haugenstua. Prosjektet har gitt god måloppnåelse knyttet til rekruttering av frivillige og ressurspersoner, økt aktivitetstilbud og brukerinvolvering gjennom Empowerment som metode. En suksessfaktor i prosjektet var å samarbeide med dem som allerede var engasjerte på ulike felt innenfor frivillige lag og organisasjoner som brukte Nærmiljøsenteret. Gjennom denne kontakten ble mange mennesker nådd, noe som førte til en stor vekst i deltakelse når det gjelder gjennomføring av aktiviteter og arrangementer. Et erfaringsseminar ble holdt for bydelens ansatte og samarbeidspartnere i 2013. Samme år var det en økning i antall søknader på frivilligmidler fra organisasjoner på Haugenstua. Prosjektet har for øvrig støttet treningstilbudet på Verdenshuset, herunder «åpen trening». Prosjektet har videre gitt tilskudd til skilting av fysiske tiltak på Haugenstua. Tiltaket Rydde på Haugenstua ble ikke gjennomført som en del av prosjektet. På grunn av planlagte byggearbeider på torget og i området ved Storstua ble det ikke gjennomført verving av frivillige til torgdager og Minimela (ved Storstua) i 2013. Tidligere har prosjektet fulgt opp arrangementene Mini Mela, markedsdager, dugnad, julemarked og Tea Time på Storstua i samarbeid med Antirasistisk senter (2012). Kunstprosjektet med Kulturbyrådet Mesen ble også fulgt opp herfra i 2012. Totale prosjektkostnader ble 1,414 mill. kr av statlige GDS-midler.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Skulpturpark

3.4.27-10

GDS-NR.

TABELL 9 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

2, 1, 3, 4

3, 1

1, 3

3.4.17-07

Prosjektutvikling Målet er å sikre ressurser til effektiv styring og gjennomføring av programarbeidet. Resultater, erfar- Ferdigstilt inger og metodeutvikling skal dokumenteres og formidles. Det skal sikres kompetanseutvikling for ansatte. Prosjektet startet i 2007 og ble ferdigstilt i 2013. I 2013 ble informasjonsarbeidet videreført som planlagt med egen informasjonsmedarbeider for områdeløftet. Det ble avholdt møter i Team Haugenstua og Prosjektgruppa. Områdeløftet har også bidratt inn i andre fora i regi av Groruddalssatsingen. Det er også blitt utarbeidet sluttdokumentasjon for områdeløftet og en egen sluttrapportering til politisk ledelse for Groruddalssatsingen. Det vises til prosjektet Godt ry og omdømmebygging. Totale prosjektkostnader ble 2,917 mill. kr i statlige GDS-midler.

Haugenstua kafe i Verdenshuset. Foto: Bydel Stovner.

DELMÅL

STATUS

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

PROSJEKTNAVN

GDS-NR.

TABELL 9 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

3.3 Områdeløft på Veitvet og Sletteløkka, Bydel Bjerke Lokale mål og strategier Den overordnede målsetningen for områdeløftet Veitvet og Sletteløkka er: Området skal være et attraktivt boligområde med et tydelig sentrumsområde og aktivt lokalmiljø for dagens og fremtidens beboere gjennom å styrke og kombinere det beste fra fortiden

STATUS FOR PROSJEKTENE VEITVET OG SLETTELØKKA

ANTALL PROSJEKTER

Fysiske prosjekter under gjennomføring Sosiale prosjekter i drift Antall ferdigstilte fysiske prosjekter Antall ferdigstilte sosiale prosjekter Videreført som del av annet prosjekt Antall avviklede prosjekter

0 0 4 8 0 0

Forsinkede prosjekter Totalt antall prosjekter

7 19

og nåtiden. Arbeidet er spisset i to strategier for å konsentrere innsatsen og sette større fokus på å bygge

ere og organisasjoner for å få etablert flere organisa-

bærekraftige strukturer som kan leve videre etter

sjoner, bidra til bedre drift av de eksisterende, styrke

områdeløftet: 1) Kunnskap, kultur og deltakelse og

kunnskap om hvordan påvirke eget bomiljø og om

2) Perlekjedet gjennom Veitvet og Sletteløkka.

hvordan planlegge arrangementer og kulturarbeid. Bydelen mener at formelle og uformelle struk-

Resultater og fremdrift

turer i lokalmiljøet er blitt styrket som et resultat av

Områdeløftet hadde i 2013 en prosjektportefølje på 19

områdeløftet og at befolkningen nå er bedre rustet til

prosjekter. Fire fysiske prosjekter og åtte sosiale pro-

selv å påvirke utviklingen av lokalmiljøet. Det lokale

sjekter ble ferdigstilt. Sju prosjekter ble forsinket og

engasjementet har vist seg gjennom flere nyopprettede

vil ferdigstilles i 2014. Dette gjelder spesielt ombyg-

frivillige organisasjoner, beboerdrevne aksjoner, tiltak

gingen av lokalene til det kommende Veitvet kultur-

og arrangementer.

og nærmiljøsenter. Dette gjør at bydelen fortsatt må

Mye av områdeløftets planer for Perlekjedet langs

leie lokaler i Det chilenske kulturhus for å låne ut til

Veitvetveien er blitt en realitet eller er i ferd med å

kulturlivet. Det gjenstår også å gjennomføre en opp-

realiseres. De ferdigstilte perlene består nå av opprus-

startskonferanse om hva beboerne vil etter områdeløftet, ferdigstille en rapport over oppnådde resultater, utarbeide en bærekraftig modell for Veitvetakademiet og å avklare drift av Undergang Trondheimsveien. Områdeløftet lyktes ikke i å formalisere samarbeidet mellom borettslag og boligsameier på Sletteløkka, men boligselskapene ønsker å fortsette samarbeidet. Et av de viktigste resultatene av områdeløftet er den kommende etableringen av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. Her er målet å videreføre områdeløfttiltak som Stikk innom gjennom frivillighetssentralen som skal holde i Veitvetakademiet, brobyggende arrangementer og låne ut ulike typer lokaler til frivillige organisasjoner og aktiviteter. Senteret vil bidra til et større kulturtilbud til barn og ungdom i tillegg til å samle ulike tjenester i bydelen. Gjennom å samle alle disse tiltakene ønsker bydelen å utvikle et møtested mellom ulike kulturer for å bidra til integrering, dialog mellom bydel og beboere i tillegg til større samhandling mellom tjenester. Det er nå tre arrangementer som videreføres årlig gjennom Stikk innom i samarbeid med paraplyorganisasjonen Veitvet og Sletteløkka kulturforum og andre organisasjoner. Veitvetakademiet tilbyr kurs til bebo-

Kunst på Veitvet. Foto: Bydel Bjerke.

tede lekeplasser, ballbane og parker på Sletteløkka,

ble det tidligere etablert en utlånssentral for ski og

Undergangen Trondheimsveien, Veitvetparken,

skøyter som Nærmiljøsenteret tok over. Det har vært

Markaportalen og delvis Veitvet senter. Nye Veitvet

mye dialog med idrettslaget, som fortsatt vil være

skole er under bygging, og Sporveien har opplyst at

en viktig aktør når det gjelder arrangementer og vil

de ferdigstiller opprustingen av Veitvet T-banestasjon

inviteres med på kurs i organisasjonsbygging ved

i 2014. Miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) i

Veitvetakademiet. I samarbeid med Plan- og bygningsetaten ble det

Veitvetveien ligger innenfor Programområde 1 og er under planlegging. I samarbeid med næringsliv og

utarbeidet Områdeprogram for Perlekjedet gjennom

etater ble fem midlertidige og tre permanente kunst-

Veitvet–Sletteløkka som skal behandles politisk i 2014.

prosjekter gjennomført i 2013. Kunstprosjektene

Dette er viktig for framtidig stedsutvikling. Under

bidro til debatt, positiv omtale og stedsidentitet.

kommer oversiktstabellen over økonomien til områdeløftet på Haugenstua og beskrivelse av prosjektene.

Gjennom prosjektet Allidrett og fysisk aktivitet

3.2.2c-09

3.2.2a-07

3.2.5.10

3.2.1-10

3.2.0c-09

3.2.0b-07

3.2.0-07

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

JUSTERINGER VED BUDSJETT-ENDRINGER

ANNEN FINANSIERING

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA OSLO KOMMUNE 2013

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA HUSBANKEN 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE VED BYDEL 2013

TILSKUDD TIL OMRÅDELØFT FRA HUSBANKEN 2013

OVERFØRTE GDSMIDLER FRA 2012

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 10: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – VEITVET OG SLETTELØKKA

Stilling50

915 856

38 943

1 057

40 000

34 167

5 833

26 040

123 960

150 000

54 590

95 410

14 78051

-73 287

188 287

115 000

6 742

108 25852

60 000

60 00053

22 243

782 757

255 36754

1 060 367

576 332

484 03555

49 551

480 449

4 47056

534 470

209 813

324 65757

Programgruppa

Informasjon

Tverrfaglig arbeid

Levekårsundersøkelse

Stikk innom

Veitvetakademiet

3.2.5-07

3.2.4c-07

3.2.6-10

3.2.8b-08

3.2.3-12

3.2.10b-09

3.2.2-12

3.2.7-07

3.2.1-12

3.2.3-11

3.2.2b-09

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

JUSTERINGER VED BUDSJETT-ENDRINGER

ANNEN FINANSIERING

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA OSLO KOMMUNE 2013

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA HUSBANKEN 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE VED BYDEL 2013

TILSKUDD TIL OMRÅDELØFT FRA HUSBANKEN 2013

OVERFØRTE GDSMIDLER FRA 2012

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 10 (FORTS.): OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – VEITVET OG SLETTELØKKA

Demokratiopplæring og valgdeltagelse 0

16 158

-16 158

-25 821

265 821

240 000

267 102

-27 10259

84 457

162 50060 -24 457

222 500

253 633

-31 13361

140 000

465 000

605 000

496 922

108 078

-194 670

564 670

8 39062

378 390

368 508

9 882

415 024

10 11063

21 088

446 222

419 683

26 539

100 000

17 200

82 800

318 836

-18 836

300 000

180 821

119 179

64 395

-64 395

Vakre Veitvet/ Sletteløkka58 Samarbeid mellom beboerorg.

Brobyggende kulturarrangementer – bærekraftig videreføring Perlekjedet – påvirkningsarbeid Perlekjedet – overordnet kunstplan for perlekjedet Aktivering og dugnad på Veitvet og Sletteløkka – steder og mellomrom Undergang Trondheimsveien Møteplasser

Park garasjetak64

Veitvet senterutvikling

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

JUSTERINGER VED BUDSJETT-ENDRINGER

-248 089

298 089

50 000

220 028

-170 02865

-100 925

130 925

30 39266

60 392

175 741

-115 34967

-141 552

1 179 526

4 000 000 2 000 000

123 872

7 161 846

-159 459

159 459

-2

-2 664

-18 448

783 368 6 378 47868 6 000 00069

7 459 537

6 014 780

Bomiljø Sletteløkka70 2 Nedgradering Trondheimsveien 0

2 664

18 448

Større tiltak Sletteløkka71

Mindre møteplasser Sletteløkka72

352 958 4 700 000 915 856 4 000 000 2 000 000

471 229

50 Inngår ikke i områdeløftets regnskap, men blir bydelens bidrag blir likevel synliggjort i denne økonomitabellen. 51 Faktura for utarbeidet brosjyre kommer i 2014. 52 Utgiftene har inngått i de aktuelle prosjektene, og midlene overføres. 53 Utføres i 2014 som del av en evaluering. 54 155 000 kr i tilskudd fra Kulturdepartementet for oppstart av frivillighetssentral, 8752 kr i refusjon for utleie av lokale, 41 615 kr i sykepengerefusjon, 50 000 kr i tilskudd til innovative frivillighetskommuner fra Kommunenes sentralforbund (KS). 55 Overførte midler søkes brukt til etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. 56 Refusjon sykelønn. 57 Overførte midler søkes brukt til etablering av Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. 58 Prosjektet ble avsluttet i 2013 og er med i økonomitabellen på grunn av overførte midler. 59 Overforbruk dekkes innenfor rammen. 60 30 000 kr i tilskudd fra Enhet for mangfold og integrering, 22 500 kr i tilskudd fra Oslo Rotary Nord, 50 000 kr i refusjon fra Velferdsetaten for

ANNEN FINANSIERING

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA OSLO KOMMUNE 2013

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA HUSBANKEN 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE VED BYDEL 2013

TILSKUDD TIL OMRÅDELØFT FRA HUSBANKEN 2013

PROSJEKTNAVN

3.2.11-09 3.2.7-10 3.2.8c-09 3.2.10-10 3.2.11-10 SUM

Veitvet sentrum – kultur og nærmiljøsenter Plan Sletteløkka

OVERFØRTE GDSMIDLER FRA 2012

GDS-nr.: 3.2.4-12

Veitvet sentrum – kultursal og møtelokaler

3.2.1-11

Veitvet sentrumsaktivering Scene Veitvet

3.2.5-09

TABELL 10 (FORTS.): OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – VEITVET OG SLETTELØKKA

61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72

0 12 440 043 4 980 506

utleie av lokaler ved Veitvet skole, 60 000 kr fra PG2 til gjennomføring av sankthansarrangement. Overforbruk dekkes innenfor rammen. Refusjon av sykepenger. Refusjon av sykepenger. Prosjektet ble ferdigstilt i 2009 og ble driftet siste året i 2012. Det er med i økonomitabellen på grunn av overførte midler fra 2012. Overforbruk dekkes innenfor rammen 7 250 kr i leieinntekter og 23 142 kr i refusjon for utleie av lokaler. Overforbruk dekkes innenfor rammen. Prosjektet er forsinket, midlene overføres. 6 mill. kr er bundet opp i leiekontrakt med eierne for Veitvet senter (investeringssum relatert til ombygging som fører til lavere husleie). Bomiljø Sletteløkka ble rapportert ferdigstilt i 2011. Det er med i økonomioversikten fordi prosjektet hadde et underskudd i 2011. Prosjektet ble ferdigstilt i 2012 og er med i økonomitabellen på grunn av overførte midler fra 2012. Prosjektet ble ferdigstilt i 2012 og er med i økonomitabellen på grunn av overførte midler fra 2012.

3.2.0c-09

3.2.0b-07

Programleder har vært i full stilling ut 2013. Etter det følges arbeidet opp for å ferdigstille og sørge for Ferdigstilt en videreføring av de aktuelle prosjektene.

Programgruppa

Målet med programgruppen er å sikre lokal forankring, deltakelse og engasjement. Den består av beboere, lokalpolitikere, lokalt organisasjonsliv og borettslag/sameier. Programgruppa ble opprettet i 2007 og dens arbeid fortsetter utover 2014 for å gjennomføre Oppstartskonferansen om hva beboerne på Veitvet og Sletteløkka vil gjøre etter Områdeløft. I områdeløftperioden har bydelen vært tydelige overfor beboerne om at det er de som må skape et aktivt, trygt og godt bomiljø. Dette har de respondert positivt på. Målet er å gi informasjon til befolkning og beslutningstakere om pågående prosesser og resultater. I 2013 ble det utarbeidet en folder med oppnådde resultater og videre utvikling av området. En rapport for oppnådde resultater er under utarbeidelse og ferdigstilles i 2014.

Før: Prosjektgruppa Informasjon

3.2.1-10 3.2.5-10

Levekårsundersøkelse

3.2.2a-07

Stikk innom

3.2.2c-09

Veitvetakademiet (tidligere Organisasjonsutvikling) Prosjektet 3.2.810 Bo sammen inngår her Demokratiopplæring og valgdeltakelse

DELMÅL

STATUS

Stilling

Tverrfaglig arbeid

3.2.2b-09

PROSJEKTMÅL OG FREMDRIFT 2013

PROSJEKTNAVN

3.2.0-07 GDS-nr.:

TABELL 11: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Løpende drift

1, 3

Løpende drift

3, 1

Målet er å utvikle tiltak som ligger i grensesnittet mellom bydelenes ordinære tjenester og Områdeløft. Ferdigstilt Prosjektet startet i 2010 og ble avsluttet i 2013. Det ble i 2013 satt ned en referansegruppe med aktuelle resultatsjefer for utvikling av Kultur- og nærmiljøsenteret. Det ble skrevet en avtale om at Enhet for forebyggende tjenester skal ta ansvaret for videføringen av kultur- og nærmiljøsenteret, som inkluderer Stikk innom. Det ble også gjennomført et seminar om frivillig arbeid og en erfaringskonferanse for Groruddalssatsingen for bydelens ansatte. Tidligere år er det blitt gjennomført seminar om ungdom, kultur, helse og friskliv hvor det ble inngått skriftlig avtale om prosjektutvikling med Enhet for forebyggende tjenester. Det er også samarbeid med NAV Sosial om utvikling av Jobbsenteret. Målet er å følge med i utviklingen av levekårene i området og tilliggende boligområde. Det ble i 2013 Løpende gjort forberedelser til å få utarbeidet en ny rapport. Tidligere resultater er innarbeidet i tre rapdrift porter: Kort om Bydel Bjerke (notat fra UKE, 2010), Flytting i Bydel Bjerke (notat fra UKE, 2010) samt Utfordringsnotat om demografi og levekår i Bydel Bjerke (Bydel Bjerke/UKE, 2011). Resultatene er blitt innarbeidet i programplaner og prosjektbeskrivelser.

5 og Hovedmålsetning for satsing: Inkluderende samarbeid

Målet er å skape et møtepunkt mellom befolkningen og områdeløftet og videreføre samhandlingen med Ferdigstilt frivillige organisasjoner for å få samhandling på tvers. Beboerkontoret Stikk innom har bidratt til å skape nettverk, lokal deltakelse, engasjement og har brutt ned barrierer mellom det offentlige og beboere. Beboerkontoret Stikk innom ble åpnet i 2008 og ble ferdigstilt som et GDS-prosjekt i 2013. Bydelsutvalget vedtok i 2011 å etablere kontoret som en frivilligsentral som kan videreføres etter områdeløftperioden. Dette ble godkjent av Kulturdepartementet i 2013. Et interimsstyre har utarbeidet et forslag til vedtekter og forberedt et konstituerende årsmøte. Institutt for samfunnsforskning har tidligere utarbeidet en konseptbeskrivelse av Stikk innom og det er satt opp åtte suksessfaktorer. Noen av faktorene var: Stor kjennskap til lokalsamfunnet og bred kontaktflate, fokus på å hjelpe uten å overta ansvaret (koble folk og ressurser, ha egne ressurser og bringe behov oppover i systemet), personalet kan alt eller kan finne ut av alt (god innsikt i bydelens tjenester og hvordan finne fram i etatenes ansvarsområder), godt synlig og plassert i lokalmiljøet, lokalene kan brukes av andre til møter. Totale prosjektkostnader ble 5,5 mill. kr, hvor 5,243 mill. kr var statlige groruddalssatsingsmidler (GDS-midler) og 0,258 mill. kr kom fra andre finansieringskilder. Målet er å utvikle en bærekraftig organisasjonsmodell for kunnskaps- og kompetanseoppbygging som Løpende lar seg drifte etter områdeløftperioden. Tiltaket dreier seg om å kurse beboere og organisasjoner for drift å få etablert flere organisasjoner, bidra til bedre drift av de eksisterende, styrke kunnskap om hvordan påvirke eget bomiljø og om hvordan man kan planlegge arrangementer og kulturarbeid. I 2013 ble det gjennomført kurs for styrer i boligselskaper, og arrangørskolen ble gjennomført. Det ble gitt veiledning til nyetablerte organisasjoner i organisasjonsarbeid og hvordan forberede årsmøter. Det er etablert en ressursgruppe for akademiet som består av voksenopplæringsorganisasjoner, OBOS og Batteriet. Det er krevende å finne en organisasjonsform, finansieringsmuligheter og struktur for kursene som gjør organisasjonsmodellen bærekraftig uten offentlige midler. Arbeidet ferdigstilles i 2014.

1, 3

Målet er å øke valgdeltakelsen siden den er blant de laveste i landet. Foran valget i 2011 ble det fokusert Ferdigstilt på å bruke stemmeretten. Det ble gjennomført en Stemmefest i samarbeid med kulturorganisasjoner. Prosjektet startet i 2009 og ble ferdigstilt som GDS-prosjekt i 2013. Siden valgsekretariatet i bystyret presiserte at bydelen ikke kunne ha aktiviteter som kan påvirke valget, har ikke bydelen gjennomført noen tiltak for å øke valgdeltakelsen ved de to siste valgene. Dette prosjektet inngikk i Veitvetakademiet fra 2012, hvor man gir veiledning og kursing av organisasjoner og beboere som ønsker å påvirke enkeltsaker. I 2012 ble det organisert kurs i Hvordan nå fram til beslutningstakere – hvordan styres Oslo kommune. Beboerne etablerte også en aksjonsgruppe for redusert trafikk i Veitvetveien. Totale prosjektkostnader ble 0,142 mill. kr av statlige GDS-midler.

Hovedmålsetning for PG3: levekårsutsatte områder

1,3,5

3.2.8b-08

3.2.3-12

Målet er å skape et forpliktende samarbeid mellom borettslagene og boligsameiene i området. Prosjektet startet i 2012 og ble ferdigstilt i 2013. Det første året ble interessen kartlagt i en forstudie hvor det ble konkludert med å gå videre i forprosjektet. Boligselskapene har hatt månedlige møter for å utveksle erfaringer og diskutere felles utfordringer. Boligselskapene ønsker å fortsette med å samles uten bydelen etter områdeløftsatsingen, men det er foreløpig uvisst hvordan de skal samarbeide. Totale prosjektkostnader ble 0,688 mill. kr i statlige GDS-midler. Brobyggende Målet er økt samarbeid og integrering mellom beboergrupper. Frivillig kulturliv, beboere, næringsliv kulturarrangeog institusjoner mobiliseres til å bidra i planlegging og innhold på arrangementer. menter – Prosjektet startet i 2007 og ble ferdigstilt i 2013. Gamle tradisjoner er blitt forsterket og nye bærekraftig tradisjoner har kommet til. Det er nå tre arrangementer som videreføres i samarbeid med frivillige videreføring organisasjoner i regi av Stikk innom frivillighetssentral: 1) Folkefest i Veitvetparken med kulturparade 3) Veitvet og Sletteløkka Uka 5) Jul på Veitvet med marked på torgplan på Veitvet senter. Den frivillige paraplyorganisasjonen Veitvet og Sletteløkka kulturforum er en viktig samarbeidspart og søker på ulike tilskuddsordninger til arrangementer. I tillegg har boligselskapene tatt opp igjen egne tradisjoner som julegrantenning og Gatefesten. Totale prosjektkostnader ble 2,109 mill. kr, hvor 1,927 var statlige GDS-midler og 0,182 mill. kr kom fra andre finansieringskilder. Perlekjedet Målet er å sikre at planlegging og fremdrift av større og enkeltstående prosjekter er i tråd med den – påvirkningsoverordnede ideen om Perlekjedet, slik den kommer til uttrykk i Områdeplanen Perlekjedet gjennom arbeid Veitvet og Sletteløkka, som ble politisk vedtatt i 2013. Samhandling og eierskap er nøkkelen til å utvikle enkeltperler til gode byrom. Prosjektet startet i 2012 og ble ferdigstilt i 2013. Bydelen var i 2013 delaktig i Bymiljøetatens prosjektutvikling av Miljøprioritert gjennomkjøring i Veitvetveien. Det ble videre gjennomført en mulighetsstudie om utvikling av torget mellom T-banen og Veitvet senter på oppdrag av områdeløftet og senteret. Sporveien har opplyst at Veitvet T-banestasjon blir pusset opp til sommeren. Utdanningsetaten var bidragsyter til prosjektet Kunst på Veitvet slik at utformingen av den nye skolen kan bidra positivt til Perlekjedet. Det er uvisst når støyskjerm langs Trondheimsveien ved Veitvet og Sletteløkka blir realisert. Perlekjedet Målet er å utarbeide en helhetlig kunstplan for strekningen som går fra Østre Aker vei til Marka for deretter å realisere kunstprosjektene. – overordnet Prosjektet startet i 2009 og ble ferdigstilt i 2013. I 2012 ble en felles kunstplan signert av Utdankunstplan ningsetaten, Aspelin Ramm, KTP, Veitvet senter, Bydel Bjerke, Kulturetaten og Bymiljøetaten for gjennomføring av noen kunstprosjekter hvor de fleste forpliktet seg økonomisk. Kulturetaten har hatt prosjektansvaret og ansatte en kunstkonsulent som utarbeidet kunstplanen og engasjerte kunstnere. Før: Plan Veitvet- Det ble gjennomført mange midlertidige kunstprosjekter som Kunst i avis i Groruddalen avis, speil- og veien lysinstallasjon ved kiosken under Veitvet T-banestasjon, Veitvetske byggeklosser på Veitvet senter, skulpturvandring med kunststunt og en lokal radiostasjon som huses i Radiokiosken bygget av en kunstner. En svensk kunstner installerte også utegymapparater håndlaget av svensk tømmer som blir stående. Totale prosjektkostnader ble 1,203 mill. kr i statlige GDS-midler. I tillegg har Kunst i Offentlig Rom (KORO) bidratt med 0,4 mill. kr, Utdanningsetaten med 0,5 mill. kr, Bymiljøetaten 0,15 mill. kr, Veitvet senter med 0,75 mill. kr og Aspelin Ramm med 0,25 mill. kr. Aktivering og Da prosjektet startet i 2012, var målet å invitere beboerne til å sette i gang mindre tiltak som kunne dugnad på vise at beboerne hadde engasjement til å få realisert miljøprioritert gjennomkjøring i Veitvetveien. Veitvet og Etter innspill i fokusuka ble Veitvets hengende hager gjennomført. Beboerne dekorerte paller og lagde Sletteløkka – blomsterkasser som sto langs Veitvetveien sommeren 2012. I etterkant ble det dannet en aksjonsgruppe for redusert trafikk i Veitvetveien. steder og I 2013 var målet å realisere mindre møteplasser og ferdigstille tidligere etablerte møteplasser. mellomrom Anlaugs platting ble utvidet, det ble satt opp flere benker, installert ny grill i Solparken og en liten møteplass i Askelia ble etablert. I tillegg til dette har foreldre satt opp sju sandkasser i Askelia. Alt ble realisert etter ønsker og innsats fra beboerne. For å erstatte noen gamle parkeringsplasser som ble fjernet i forbindelse med etablering av parken i Askelia, ble det etablert nye. Etter nærmere avklaringer ble det ikke realisert spilltun og drivhus, da prosjektene ikke var godt nok forankret hos beboerne på forhånd. Totale prosjektkostnader ble 0,705 mill. kr av statlige GDS-midler. Undergang Undergangen ble rapportert ferdigstilt i 2011. Den ble driftet i 2012 og 2013 av Bydel Bjerke. Videre Trondheimsveien drift må avklares med Statens vegvesen Region øst og Kulturetaten.

DELMÅL

PROSJEKTMÅL OG FREMDRIFT 2013

PROSJEKTNAVN

Samarbeid mellom beboerorganisasjoner

STATUS

3.2.10b-09

3.2.2-12

3.2.7-07

3.2.1-12

GDS-nr.:

TABELL 11 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Ferdigstilt

1, 3, 5

Ferdigstilt

1, 3, 4

Ferdigstilt

2, 3, 5

Ferdigstilt

2, 3

Ferdigstilt

1, 3, 4

Ferdigstilt i 2, 3, 5 2011, driftes av bydelen

Kunst p책 Veitvet. Foto: Bydel Bjerke.

3.2.8c-09

Målet er å styrke Veitvet og Sletteløkka som møteplass gjennom økt aktivitet, eierskap til møteplassene og Empowerment. Lokalt demokrati skal styrkes. Før: Inngang til Prosjektet startet i 2010 og ble ferdigstilt i 2013. Markaportalen med benkskulpturer, informasjonsMarka tavle, bom og en restaurert vannile (vannoppkomme) ble etablert ved inngangen til Marka ved Linderud leir. Portalen ble åpnet på sankthansaften med stor oppmerksomhet fra beboerne. Turistforeningen har også blåmerket stien til Isdammen, og Naturvernforbundet har utarbeidet et naturkart for området mellom Linderud leir/Hestejordet og Isdammen. Mange av de planlagte tiltakene for 2013 ble gjort innenfor prosjektet Aktivering og dugnad på Veitvet og Sletteløkka – steder og mellomrom. Totale prosjektkostnader ble 0,487 mill. kr i statlige GDS-midler. Veitvet Målet er å videreføre dialogen med Veitvet senter om videre utvikling av senteret. Prosjektet startet senterutvikling i 2007 og ble ferdigstilt i 2013. Det ble tidligere samarbeidet om å utarbeide en mulighetsstudie for utvikling av Veitvet senter. Arbeidet stoppet deretter opp på grunn av uenighet om arkitektfirmaets tidsbruk. Engasjementet fra sentereierne fikk også et annet fokus da Opplysningsvesenets fond økte festeavgiften dramatisk. Etter et forlik med arkitektfirmaet ble det enighet om å utarbeide en mulighetsstudie for utvikling av torget mellom T-banen og Veitvet senter. Mulighetsstudien ble ferdigstilt, og en opprusting av torget ville vært et viktig bidrag til utviklingen av Veitvet sentrum og Veitvetveien. Det er foreløpig uavklart hvordan dette vil bli fulgt opp av sentereierne. Totale prosjektkostnader ble 1,602 mill. kr, hvor 1,449 mill. kr var statlige GDS-midler og 0,153 mill. kr var bidrag fra Veitvet senter. Veitvet sentrum Målet er å styrke aktiviteten på senteret og gi kulturlivet en god scene. Det skal utvikles en drifts– aktivering modell for scenen og evaluere denne. Scene Veitvet Tiltaket startet i 2011, året før GDS-nummeret ble opprettet, og ble ferdigstilt i 2013. Etter ønske fra kulturlivet ble Scene Veitvet etablert på torget i Veitvet senter i 2011. I 2012 ble det utarbeidet et driftskonsept i samarbeid med Veitvet ungdomssenter, Villa Veitvet og Veitvet senter. Kurs i lyd og lys ble gjennomført for kulturlivet. En nødvendig oppgradering av teknisk utstyr til scenen ble foretatt på grunn av frekvensendring. Det brukes til arrangementer og er en ressurs som videreføres etter områdeløftet. Scenen driftes av bydelens Enhet for forebyggende tjenester. Totale prosjektkostnader var 0,757 mill. kr. I tillegg har Veitvet senter dekket 0,242 mill. kr til etablering av scenen. Veitvet sentrum Målet er å bidra til å dekke behovet for tilrettelagte lokaler for kultur (dans, musikk med mer). Område– kultursal og løftet har inngått leieavtale med Det chilenske kulturhus. Områdeløftet leier/låner ut lokalene til møtelokaler kulturelle foreninger, institusjoner og Norsk offensiv. Leieutgiftene skulle dermed dekkes av leieinntekter. Det ble imidlertid lavere kompensasjon for utlån til organisasjoner enn forventet fra 2011 til 2013. Før: Kultursal73 Prosjektet fortsetter inntil Veitvet kultur- og nærmiljøsenter blir etablert ved årsskiftet 2014/2015. Veitvet sentrum Målet er å etablere et kultur- og nærmiljøsenter på Veitvet senter innen 2013 i samarbeid med private og frivillige aktører, videreføre prosjektene Stikk innom og Veitvetakademiet, gjennomføre brobyg– kultur- og nærmiljøsenter gende kulturarrangementer og skaffe etterspurte lokaler til fritidsaktiviteter som vil bidra til et større kulturtilbud for barn og ungdom. Det vil også samle ulike tjenester i bydelen som Nærmiljøsenter med fokus på eldre, Pedagogisk fagsenter, Frisklivssentralen, norskkurs (PG4), Jobbsenter, kvalifiseringsprogram, introduksjonsprogram, Ny sjanse, Norskoffensiven og Jobbsøk for ungdom. Prosessen videre er forankret i Enhet for forebyggende tjenester og de øvrige tjenestene som skal bruke lokalene. Før: Kultursenter I 2013 ble det inngått en 20-årig leieavtale med sentereierne om lokalene som skal brukes til Veitvet kultur- og nærmiljøsenter. Leieavtalen ble godkjent av byrådet. Bydelen fikk 6 mill. kr i statlige og kommunale GDS-midler slik at de kan bidra til ombygging av lokalene og få lavere husleie. Sentereierne er forsinket med prosjekteringen av de nye lokalene. Lokalene vil dermed stå ferdig før årsskiftet 2014/15. Frivilligsentralen som skal videreføre Stikk innom-funksjonen, ble opprettet i 2013. Det nye senteret har også fått godkjenning som kulturhus. I samarbeid med Oslo musikkråd ble arrangørskolen gjennomført som en planlegging av Folkefest i Veitvetparken. Kulturorganisasjoner, boligselskaper og ungdom fra ungdomssenteret deltok i kurset. I tillegg deltok Veitvet skole i prosjektet Connect som skulle være med og bidra til et godt læringsmiljø. Sankthansarrangement og Veitvetpiken og -gutten ble gjennomført i samarbeid med kulturlivet i tillegg til de årlige arrangementene nevnt i prosjektet Brobyggende kulturrangementer – bærekraftig videreføring. Plan Sletteløkka Det er utarbeidet en plan for å få flere ikke-støyutsatte fysiske møteplasser på grunnlag av stedsanalysen. Prosjektet startet opp i 2009 og ble ferdigstilt i 2013. Oppfølging av planen har hele tiden skjedd gjennom konkrete tiltak i andre prosjekter. Det blir dermed ikke regnet som et eget prosjekt i fremdriftstabellen. Nedgradering Målet er å påvirke muligheten for nedgradering av Rv4/Trondheimsveien, etablering av FossumTrondheimsveien diagonalen og gjennomføring av tiltak for reduksjon av støy fra Trondheimsveien. Prosjektet startet i 2009 og ble ferdigstilt i 2013, men vil bli fulgt opp av bydelen på ordinært vis. Bydelen har i prosjektperioden deltatt på flere samlinger med Statens vegvesen Region øst med tema hvordan realisere prosjektet med Fossumdiagonalen og nedgradering av Trondheimsveien. I 2013 deltok bydelen på en idédugnad om Bredtvedtdiagonalen som en del av arbeidet med nedgradering av Trondheimsveien. Det er et langsiktig påvirkningsarbeid som videreføres i bydelen.

73 Prosjektet 3.2.5b-09 Oppgradering forsamlingssal er integrert i dette prosjektet.

DELMÅL

3.2.11-09

3.2.1-11

3.2.5-09

3.2.4-12

3.2.5-07

3.2.6-10

Møteplasser

STATUS

PROSJEKTMÅL OG FREMDRIFT 2013

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 11 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Ferdigstilt

2,3,4

Ferdigstilt

5,3

Ferdigstilt

2,3,4

Løpende drift

Under gjennomføring

2,3,4

Ferdigstilt

4,2,3,5

Ferdigstilt

5,2

3.4 Områdeløft på Romsås, Bydel Grorud

STATUS FOR PROSJEKTENE ROMSÅS Antall ferdigstilte fysiske prosjekter

Lokale mål og strategier Den overordnede målsetningen for områdeløftet er: Romsås skal fremstå som et trygt, aktivt, ryddig og unikt lokalsamfunn i Bydel Grorud og Oslo. Hovedmålet er delt inn i tre strategier: 1) Det skal

Antall ferdigstilte sosiale prosjekter Videreført som del av annet prosjekt Antall avviklede prosjekter Antall forsinkede prosjekter Totalt antall prosjekter

ANTALL PROSJEKTER 2 4 0 1 3 10

utvikles gode møtesteder og sentra/næringsfunksjoner, 2) Bo- og oppvekstvilkår på Romsås skal utvikles og

kursene. Paraplyorganisasjonen Romsås Vel er et

møteplassene fylles med innhold og aktivitet, 3) Lokal

bindeledd mellom boligselskapet og frivillige organi-

ledelseskapasitet skal utvikles og 4) Stedsidentiteten

sasjoner som skal være med på å forme samfunnet

skal styrkes og Romsås’ positive side synliggjøres utad.

fremover. Disse strukturene og tiltakene bidrar til et

Resultater og fremdrift Seks av ti prosjekter ble ferdigstilt som GDS-

samlet og levende lokalmiljø med god lederkompetanse, høy deltakelse og en følelse av tilhørighet. Frisklivssentralens organisasjonsform synes å

prosjekter i 2013. Tre prosjekter ble forsinket på

kunne fortsette etter satsingen, da bydelen har ansatt

grunn av kapasitetsutfordringer, og overførte midler

en folkehelsekoordinator og for tiden får støtte fra

søkes brukt til enkelttiltak i prosjektene. Dette gjelder

Folkehelsedirektoratet. Tiltaket tilbyr ulike lavter-

prosjektene Frivillig på Romsås, Romsåspilotene og

skel treningstilbud og helsefremmende kurs, samt

Fem stjerners Romsås. I førstnevnte prosjekt gjenstår

samarbeider med idrettsforeninger for å styrke deres

det å kjøpe inn mer sportsutstyr til utlånssentralen,

aktiviteter. Frivillighetssentralen låner ut gymsal og

oppgradere kjøkkenutstyr ved Nærmiljøhuset, gjen-

vintersportsutstyr som er veldig populært.

nomføre årsmøtet for Romsås Vel og en sluttmarke-

Lederprogrammet for ungdom, Romsåspilotene,

ring for områdeløftet. I prosjektet Romsåspilotene

kobles mer og mer på Campus Grorud i områdeløf-

planlegges det å kjøpe inn mer utstyr innen film- og

tet på Ammerud, men de blir også ivaretatt gjen-

videoproduksjon/musikkproduksjon til ungdoms-

nom ungdomsklubben på The Raven. Den ønskede

klubben The Raven da eksisterende utstyr trenger

revitaliseringen av Romsås senter og etablerin-

oppgradering. I Fem stjerners Romsås gjenstår det å

gen av et KUNNE-senter er fortsatt under arbeid.

gjennomføre en omdømmeundersøkelse etter samme

Eiendoms- og byfornyelsesetaten arbeider fortsatt

mal som i 2010. Den skal si noe om effekten av områ-

med et prospektutkast som skal være et grunn-

deløftsatsingen. Prosjektet Pandoras håp ble avviklet

lag for å lyse ut kommunens seksjoner som OPS-

etter oppstart da det ikke var behov for en flerreligiøs

prosjekt. Frivillighetssentralen, Nærmiljøhuset,

møteplass.

Frisklivssentralen og biblioteket ligger nå på sente-

Noen av de viktigste prosjektene som står igjen

ret og bidrar til aktivitet og liv på senteret. Utvidet

etter områdeløftinnsatsen, er Frivillig i sentrum og

åpningstid på biblioteket har gjort at det ble en viktig

Frivilligskolen. Romsås frivillighetssentral låner ut

møteplass for barn og unge.

lokaler i Nærmiljøhuset som styres av organisasjo-

Når man ser lenger tilbake er opprustingen av

ners og tjenestesteders representanter i et husstyre.

Svarttjern og etableringen av parkanlegget rundt

Sentralen samarbeider med ulike frivillige organisa-

et spesielt viktig tiltak i områdeløftet. Det er et

sjoner som bidrar med jevnlig aktivitet, kurs og arran-

viktig område for beboerne, og de ble overbevist

gementer for beboerne. Romsås-Kulturarrangører,

om at bydelen hadde et engasjement for Romsås.

Romsås dans og møteplass, Romsåsreiret Møteplass,

Ut av dette kom også den frivillige foreningen

Prateklubben for kvinner, opplæringsgruppen, info-

Svarttjernparkens venner, som sørger for fortsatt ved-

gruppen, teknisk lydgruppe er viktige aktører her.

likehold og aktiv bruk av området.

Opplæringsgruppen holder kompetansehevende kurs

Under kommer oversiktstabellen over økonomien

i hvordan søke midler, økonomi, organisasjonsopp-

til områdeløftet Romsås og beskrivelse av prosjek-

læring, rekruttering, hvordan bo i borettslag og data.

tene.

Gruppen består av frivillige som læres opp og holder

3.3.b-08

3.3.3-11

3.3.6-09

3.3.1-10

3.3.2-11

3.3.4-11

3.3.1-09

3.3.3-09

3.3.4-09

3.3.5-07

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER I 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

JUSTERINGER VED BUDSJETTENDRINGER

ANNEN FINANSIERING

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA OSLO KOMMUNE 2013

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA HUSBANKEN 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE VED BYDEL 2013

TILSKUDD TIL OMRÅDELØFT FRA HUSBANKEN 2013

OVERFØRTE GDSMIDLER FRA 2012

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 12: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – ROMSÅS

Langsiktig senterutvikling

95 005

5 000

-130 965

529 571

451 394

24 602

100 000

30 958

214 923

Kultur i ring -5

100 000

88 000

12 000

850 000

869 055

-19 055

124 602

98 550

26 052

30 958

214 923

108 945

105 978

800 000

209 062

590 938

14 667

-14 667

179 328

112 375

105 265

785 722

0 2 338 123 1 500 654

837 46975

Pandoras håp

Frivillig i sentrum Aktive Romsås

Samarbeidsprosjekt (NAV) Frivilligskolen

Romsåspilotene

Femstjerners Romsås 480 442

269 558

94 134

-94 134

50 000

Programstyring

Administrasjon

SUM

38 312

752 40174 800 000

74 Overførte midler fra 2012 er i årsrapporten 2013 149 125 kr lavere enn i årsrapporten for 2012 fordi beløpet ble overført til PG4 i 2013 da prosjektet fortsetter der. Dette gjelder Samarbeidsprosjektet NAV, som i 2012 hadde et budsjett på 400 000 kr. Det ble finansiert med 150 000 kr fra områdeløftet og 250 000 kr fra PG4. Alle områdeløftmidlene ble brukt i 2012. 75 Bydel Grorud ønsker å benytte restmidlene på kr 837 469 i 2014 til følgende tiltak: 1. Omdømmeundersøkelse og temadag om funnene. 2. Innkjøp av mer sportsutstyr til utlånssentralen.

217 640

3. Markere områdeløftets avslutning med et kulturarrangement. 4. Kjøpe inn utstyr innen film og videoproduksjon/musikkproduksjon på ungdomsklubben. Eksisterende utstyr behøver oppgradering. 5. Oppgradere kjøkkenutstyr og hvitvarer på Nærmiljøhuset.

3.3.1-09

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

PROSJEKTNAVN

Langsiktig Målet er å få avklart kommunale ambisjoner og målsetninger for Romsås senter og få til en revitalisenterutvikling sering gjennom et KUNNE-senter (et utvidet bibliotek). Prosjektet startet i 2007 og ble avsluttet som og KUNNE-senter et GDS-prosjekt i 2013. Bydelens ordinære virksomhet vil følge opp prosjektet videre. Mulighetsanalyse og en konseptvalgutredning ble ferdigstilt og oversendt Byrådsavdeling for byutvikling i 2011. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) fikk i 2013 i oppdrag fra Byrådsavdelingen om å utarbeide et prospekt for senteret som skal brukes til å sjekke ut interessen i privat næringsliv for å investere. Det legges i så fall opp til et OPS-samarbeid hvor Oslo kommune vil selge seg ut. Det er forutsatt at forarbeidene som er blitt gjort i områdeløftet skal legges til grunn for prospektet. Kultur i ring Målet for prosjektet er å skape unike møteplasser og bedre omdømmet på Romsås. Det ble prosjektert ni områder på Romsås hvor forprosjektet for de fem første områdene ble ferdigstilt i 2011. På grunn av manglende finansiering og forankring i Bymiljøetaten og Omsorgsbygg ble prosjektet avviklet i løpet av 2012. Totale kostnader for prosjektet var 1,751 mill. kr inklusiv mva. på 0,160 mill. kr. Husbanken bidro med 1,1 mill. kr og bydelen med 0,651 mill. kr. I 2013 fikk Avdelingen for barn og unge midler fra et handikapprosjekt i Omsorgsbygg til å utvikle uteområdet i Ravnkollen barnehage til en møteplass. Prosjektet ble ferdigstilt i 2013, og det ble tilrettelagt med nye gangveier, sittegrupper og universelt tilrettelagte uteleker. Totale prosjektkostnader ble 1,038 mill. kr. Omsorgsbygg bidro med 0,95 mill. kr, Husbanken med 0,083 mill. kr og bydelen med 0,005 mill. kr. Pandoras håp Målet er å få økt kunnskap om religiøs og kulturell praksis på Romsås, med tanke på å etablere en flerreligiøs møteplass. Prosjektet ble tidligere kalt Forstudie flerkulturelt hus. Den siste av tre masterFør: Forstudie oppgaver ble levert i 3. tertial 2012, og prosjektets rapport ble ferdig i 2013. Rapporten understreker flerkulturelt hus behovet for kulturelle møteplasser på Romsås, men ga ingen indikasjoner på at en flerreligiøs møteplass er et behov hos beboerne. Det ble gjennomført et temamøte om dette for beboerne på nærmiljøhuset på Romsås i juni 2013. Frivillig Målet var å skape et levende og attraktivt Romsås senter for beboerne. Frivillighetssentralen i i sentrum samarbeid med lokale ressurspersoner skulle vise lokalbefolkningen hva slags muligheter som fins, engasjere lokalbefolkning i aktiviteter, danne grupper med ansvar for ulike aktiviteter, støtte gruppene i formell etablering av organisasjoner og veilede eksisterende organisasjoner. Målet for 2013 var å sikre videre drift av organisasjoner/foreninger og lag etter områdeløftets slutt. Kompetansen til den enkelte organisasjon skulle styrkes, og det skulle opprettes en teknisk gruppe. Prosjektet startet i 2009 og ble ferdigstilt som GDS-prosjekt i 2013. Siden 2007 har beboernes deltakelse i aktiviteter tilknyttet nærmiljøet gjennom frivilligsentralen økt markant. Det har vært en merkbar økning i antall arrangementer og opplæringstilbud som tilbys beboerne på Romsås og i bydelen. Frivillighetssentralen har vært en katalysator som har knyttet til seg138 frivillige og 14 organisasjoner. Den frivillige organisasjonen Kultur-Arrangørene består av 25 frivillige som står for mange arrangementer og kurs. De lager egne kurs- og kulturkataloger hvert år (www.karomsas.no). I 2013 ble det i prosjektet holdt 17 kursdager/-kvelder i økonomi, kommunikasjon, gjennomføring av arrangementer/rekruttering av medlemmer, arbeidsseminar, lydkurs, lyskurs, InDesign/utarbeiding av infomateriell. Den etablerte Infogruppen er velfungerende og de laget for første gang kultur- og kurskatalogen på egen hånd. Når det gjelder den tekniske lydgruppen er ikke kursene i lyd og lys ferdig fullført og vil fortsette i 2014. Deretter vil man samle personene som er interessert i lyd og lys, og bidra til å skape en stabil gruppe. Visjon Romsås jobbet i 2012 politisk for å beholde Nærmiljøhuset. Dette fungerer nå som et flerbrukshus som brukes av frivillige organisasjoner og drives av et husstyre bestående av representanter for organisasjoner og tjenestesteder under ledelse av frivillighetssentralen. Organisasjoner som Romsås dans og møteplass, Romsåsreiret møteplass og Prateklubben for kvinner har aktiviteter hele året som frivilligkafé, danseaften og språk- og kulturopplæring. I august 2013 ble det opprettet en paraplyorganisasjon for organisasjoner, foreninger og lag på Romsås som heter Romsås Vel. Organisasjonen skal jobbe for et trygt, aktivt og ryddig lokalsamfunn i tillegg til å være en pådriver overfor lokale og regionale myndigheter for å ivareta Romsåsbyens interesser. Interimsstyret er satt ned, og det skal i 2014 holdes et informasjonsmøte og årsmøte. Det er blitt laget informasjonsbrosjyrer og flyere som ble distribuert til lag/foreninger og alle husstander tilknyttet Romsås vaktmestersentral. Det er også opprettet en nettside: www.romsasvel.info For å opprettholde og videreutvikle aktivitetene som er iverksatt som følge av områdeløftet, blir frivillighetssentralen styrket med en 100 prosent fast stilling fra 2014 finansiert over bydelens rammebudsjett. Totale kostnader var 3,231 mill. kr inklusiv mva. på 0,104 mill. kr. Av dette var statlige groruddalssatsingsmidler (GDS-midler) 2,098 mill. kr og 1,134 mill. kr fra bydelen. Det søkes om at 0,231 mill. kr av områdeløftets overførte midler kan brukes til å kjøpe inn mer sportsutstyr til utlånssentralen, oppgradere kjøkkenutstyr ved Nærmiljøhuset og gjennomføre årsmøtet for Romsås Vel og en sluttmarkering for områdeløftet.

STATUS

3.3.3-09

3.3.4-09

3.3.5-07

GDS-nr.:

TABELL 13: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Ferdigstilt

2, 4

Ferdigstilt

5, 4, 3, 2

Avviklet etter oppstart

4, 1

Forsinket/ videreføres

1,4

Kultur-Arrangørenes opplæringsseminar Foto: Bydel Romsås

Teknisk gruppe i Kultur-Arrangørene Foto: Bydel Romsås

Målet er å etablere bærekraftige former for samarbeid og kontaktlinjer mellom idrettsaktører og Ferdigstilt befolkningen for øvrig. Det skal også jobbes med å videreutvikle frisklivssentralen til et samlingssted for flere av bydelens forebyggende helsetilbud, samt etablere nye tiltak. Til sist er målet å øke rekrutteringen av unge til deltakelse i idrettslag. Prosjektet ble startet opp i 2011 og ble ferdigstilt i 2013. Dette videreføres som et prosjekt delvis finansiert av PG4-midler – forsterket levekårssatsing. Frisklivssentralen har vært i drift siden 2012 og er etablert som et lavterskel helsetjenestetilbud i bydelen. Det blir tatt imot frisklivsdeltakere gjennom henvisning fra fastlege, jordmor, helsestasjon, skolehelsetjeneste, seksjon psykisk helse, NAV, fysioterapeutene, og andre kommer av seg selv. Alle deltakere får tilbud om ukentlig samtale/ temagruppe, samt minimum to individuelle oppfølgingssamtaler. Det er opprettet treningstilbud inne og ute og et spesielt treningstilbud for barselkvinner som heter Smart Start. I samarbeid med skolehelsetjenesten er tilbudet Frisk familie opprettet. Dette er et tilbud til familier med overvektige barn. Det arrangeres også et kostholdskurs som heter Bra mat for dem som trenger å gjøre kostholdsendringer, og kurset Å leve med diabetes arrangeres for ulike minoritetsgrupper. Sistnevnte holdes i samarbeid med Ahus og bydelene Stovner og Alna. Det samarbeides også med andre tjenester i bydelen, samt frivillige organisasjoner om tilbud utover dem som drives på frisklivssentralen. Et mål er å få oversikt over de fleste fysiske aktivitetstilbud i bydelen. Det er også et samarbeid med de andre frisklivssentralene i Groruddalen og Oslo for øvrig om felles arrangementer, faglig oppdatering og kompetanseutveksling. I tillegg til bydelens faste stilling som folkehelsekoordinator fra 2013 har det vært en suksessfaktor at sentralen har kunnet ansette to medarbeidere til, i til sammen 100 prosent stilling fra august 2013. Stillingene er finansiert av midler fra Helsedirektoratet. Dette har bidratt til flere nyopprettede tilbud som bassengtrening og åpne likemannsgrupper, tettere samarbeid med frivillige lag og foreninger, etablering og oppfølging av grupper som drives av frivillige og et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus om praksis for fysioterapiutdanningen. Praksisstudenter skal blant annet holde treningsgrupper to ganger i uka på sentralen. Frivilligsentralen legger til rette for fysisk aktivitet gjennom utlån av gymsalen til frivillige organisasjoner og tjenestesteder i bydelen. Den administrerer også en utlånssentral med vinterutstyr som ski og skøyter. Utlånssentralen er svært populær og har hatt en stor vekst i utlån av langrennsutstyr siden 2011. Økningen ses i sammenheng med sentralens prosjekt Skisport for alle, som blir arrangert sammen med Lillomarka skiforening og er finansiert av Gjensidige-stiftelsen. Kurset er basert på deltakelse fra voksne og barn. Kurset har til sammen hatt 57 deltakere fordelt på ni nasjonaliteter og ble avsluttet i 2013. Fra 2014 blir det startet opp et nytt kurskonsept Trygg i naturen, sommer som vinter. Totale kostnader i PG3 var 0,254 mill. kr inklusiv mva. på 0,005 kr hvor alt bestod av statlige GDSmidler. Samarbeidsprosjektet med NAV har dreid seg om 1) rusprosjektet Skjera, som drives av NAV med Ferdigstilt støtte fra Helsedirektoratet, 2) Jobbsjansen, som tar sikte på å gi ungdom mellom 17 og 25 år kompetansegivende arbeidstrening i Vålerenga Fotball og utvalgte samarbeidspartnere og 3) Romsås ungdomskafé, som drives av aktivitetsenheten i bydelen med storbymidler og er et fritidstilbud for ungdom i aldersgruppen 18–25 år. Prosjektet startet opp i 2011 og ble avsluttet i PG3 i 2012. I 2013 ble det videreført gjennom PG4 under prosjektet Forsterket levekårssatsing. Fra 2014 videreføres dette som et tiltak i NAV. To kull har deltatt i Jobbsjansen i regi av Vålerenga Idrettsforening (VIF). 15 deltakere kom i jobb eller utdanning. Det ble ikke noe tredje kull på grunn av sykdom og kapasitetsproblem i VIF. Som erstatning for dette ble det ansatt en prosjektleder i bydelen i august 2012. Hun ble tilknyttet ungdomsteamet ved NAV Grorud og fulgte opp tolv brukere høsten 2012. Totale prosjektkostnader var 1,336 mill. kr inklusiv mva. på 0,0008 kr. Av dette var 0,5 mill. kr statlige GDS-midler og resten var PG4-midler. Målet var å styrke organisasjonskompetansen blant beboerne på Romsås innenfor lag og foreninger, Ferdigstilt frivillige ved frivillighetssentralen og uorganiserte for å bidra til et mangfoldig og velfungerende organisasjonsliv. Skolen arrangerer kurs om hvordan søke midler, økonomi, organisasjonsopplæring, rekruttering, hvordan bo i borettslag og data. Prosjektet startet i 2010 og ble avsluttet som GDS-prosjekt i 2011. Fra 2012 ble det implementert i daglig drift i Romsås frivillighetssentral. Frivilligskolen/opplæringsgruppen driver opplæring av frivillige i temaene beskrevet over. Gruppa samarbeider tett med Kultur-Arrangørene og Frivilligsentralen. Totale prosjektkostnader var 0,659 mill. kr inkl. mva. på 0,104 mill. kr. Av dette var 0,565 mill. kr statlige GDS-midler og resterende midler kom fra bydelen.

3.3.4-11

Før: Frisklivssentral

3.3.2-11

Samarbeidsprosjektet

03.3.1-10

Frivilligskolen

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Aktive Romsås

STATUS

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 13 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

4, 1, 3

4, 1

1, 4

3.3b-08

03.3.3-11

Femstjerners Romsås

Programstyring og administrasjon

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er å styrke ungdommens engasjement og deltakelse i samfunnet gjennom lederprogrammet Romsåspilotene, som er tilknyttet ungdomsklubben The Raven. Ungdommen skal få relevant kompetanse til å delta aktivt i elevrådene, borettslagene, klubbrådene, idrettslag, frivillige foreninger og til å skaffe seg en deltidsjobb. Målet er at prosjektet skal utløse unges ressurser til selv å ta ansvar for sin egen fritid og å sette i gang ønskede aktiviteter. Prosjektet startet i 2009 og ble ferdigstilt som GDS-prosjekt i 2013. I 2013 ble Grorud ungdomskonferanse avholdt på tredje år på rad med ca. 175 deltakere fra Ungdomsrådet, elevrådene og samarbeidspartnere. Totalt ble 1200 ungdommer og skoleelever nådd i bydelen. Som et resultat av dette lyttet politikerne til ungdommene og reddet Fyrhuset fra budsjettkutt. Det ble også startet en parkourgruppe. Husstyret og klubbrådet på The Raven er i drift. Nøkkelsystemet ble forbedret slik at huset er mer tilrettelagt for flerbruk. Campus Grorud i områdeløftet Ammerud arbeider videre med styrking av alle klubbrådene i bydelen. Ungdommer fra Romsåspilotene har fått tilbud om å delta på åtte kurs gjennom Campus Grorud innenfor blant annet foto, byråkrati & påvirkning, søke midler og starte organisasjon. Der fikk de også adgang til jobboppdrag hvor 71 unge fikk arbeidserfaring, en attest og noe å sette på CV-en. Noen har fått deltidsjobb. Klubbleder har hatt ansvar for Romsåspilotene i 2013. Dette overføres til en egen deltidsleder for Romsåspilotene i 2014. Verktøykassa til Romsåspilotene er for øvrig tatt inn i Campus Grorud hvor det arbeides med å få til et hjelpeleder- og kveldsravnkurs. Totale prosjektkostnader var 1,114 mill. kr inklusiv mva. på 0,172 mill. kr. Av dette var 1 mill. kr statlige GDS-midler og 0,114 mill. kr fra bydelen. 0,106 mill. kr av områdeløftets overførte midler søkes brukt til å kjøpe inn utstyr innen film og videoproduksjon/musikkproduksjon på ungdomsklubben da eksisterende utstyr trenger oppgradering. Målet er at Romsås skal få et positivt omdømme og at Romsås’ positive kvaliteter, slik de oppleves av befolkningen selv, er styrket og synliggjort. Prosjektet startet i 2011 og vil bli videreført i 2014 siden omdømmeundersøkelsen som ble planlagt høsten 2013 ikke ble gjennomført. 0,5 mill. kr av overførte midler til 2014 skal brukes til dette. Undersøkelsen skal gjøres etter samme mal som i 2010 og skal si noe om effekten av områdeløftet. Det skulle også ha blitt utviklet et kommunikasjonsverktøy for å synliggjøre og markedsføre de positive kvalitetene på Romsås og områdeløftets resultater. Grunnen til forsinkelsen er at programansvarlig har fungert som programleder i tillegg til at informasjonssjefen måtte prioritere den alvorlige hendelsen ved NAV-kontoret i 2013 fremfor arbeidet med områdeløftet. 50 prosent av informasjonssjefens lønn ble finansiert av Boligsosialt utviklingsprogram, områdeløftet Romsås og områdeløftet Ammerud. Det ble ikke planlagt særskilte aktiviteter rundt programledelse i 2013. De regnskapsførte utgiftene er primært lønnsutgifter i 3 måneder for tidligere programleder som nå har gått over til annet arbeid i områdeløftet Ammerud. Resterende midler vil bli brukt til å understøtte øvrige prosjekter i avsluttende programplan.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Romsåspilotene

3.3.6-09

GDS-nr.:

TABELL 13 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Forsinket/ videreføres

1, 4

Forsinket/ videreføres

Ferdigstilt

1, 2

3.5 Områdeløft på Lindeberg, Bydel Alna Lokale mål og strategier Den overordnede målsetningen for områdeløftet Lindeberg er: Å skape større opplevelse av trygghet, trivsel og livskvalitet blant dem som bor i området. For å nå dette målet er det utarbeidet fire strategier: 1) Gode oppvekstmiljø, 2) Bomiljøtiltak i utsatte områder og 3) Attraktive møteplasser. Strategien for styr-

STATUS FOR PROSJEKTENE LINDEBERG Fysiske prosjekter under gjennomføring Sosiale prosjekter i drift Antall ferdigstilte fysiske prosjekter Antall ferdigstilte sosiale prosjekter Antall avviklede prosjekter Totalt antall prosjekter

ANTALL PROSJEKTER 4 6 0 0 1 1176

76 I Lindeberg områdeløft er det registrert fem GDS-prosjekter, men hvert prosjekt inneholder flere delprosjekter. Delprosjektene er telt hver for seg i denne tabellen.

kede norsk- og kommunikasjonsferdigheter er tatt ut, men eventuelle tiltak vil bli sett i sammenheng med målene for de øvrige strategiene.

Resultater og fremdrift

organisasjoner og ildsjeler har man fått etablert Lindeberglørdag, som arrangeres en gang i måneden i skolens lokaler. Dette er et svar på behovet for åpne

I områdeløftet Lindeberg ble det i 2013 jobbet med

og inkluderende møteplasser som har fremkommet

fem prosjekter som var delt i elleve delprosjekter. Sju

i ulike kartlegginger. Lindeberglokalet ble også åpnet

prosjekter var kategorisert som sosiale og fire som

som et nytt møtested på senteret som inkluderer

fysiske. Selv om ingen prosjekter ble ferdigstilt i sin

områdeløftets kontor. I arbeidet med kompetansehe-

helhet i 2013 har det fremkommet flere gode og kon-

ving og mobilisering til frivillig arbeid ble det i 2013

krete resultater.

jobbet tett med ulike organisasjoner i området, blant

I prosjektet Velstelte fellesområder ble det gjen-

annet Lindeberg Cricketklubb, ulike kulturforeninger

nomført et midlertidig lyskunstprosjekt ved

og fritidsklubber, Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU),

Jerikobakken hvor skolebarn medvirket, en mørk

Lindeberg sportsklubb ski, skoler og barnehager. Disse

gangvei ble lyssatt og det ble pusset opp benker og

ble involvert i arbeidet med å styrke de viktigste

satt ut nye. Når det gjelder prosjektet Omdømme og

lokale møteplassene på Lindeberg: Lindeberg skole,

formidling av Lindebergs kvaliteter ble det utført en

Lindeberg senter og Jerikobakken. Arbeidet med å

enkel kartlegging og en dør-til-dør-aksjon som ga en

skape systemer og bygge på etablerte strukturer, som

oversikt over foretrukne kanaler og språk for formid-

FAU og andre organisasjoner, har vært viktig for at til-

ling av informasjon. Det ble også laget en folder med

budene skal vare utover områdeløftperioden. Ildsjeler

informasjon om fritidsmuligheter og aktiviteter på

er en viktig kraft i utviklingen av de lokale møteplas-

Lindeberg og Furuset som ble distribuert til alle hus-

sene, som må kobles på en struktur. Under kommer

stander i området.

oversiktstabellen over økonomien til områdeløftet

I prosjektet Bomiljøtiltak i utsatte områder ble

Lindeberg og beskrivelse av prosjektene.

det inngått samarbeidsavtaler med to sameier om opprusting og bruk av felleslokalet i Furuset sameie, etablering og drift av ballbane, nytt avfallssystem og etablering av lekeplasser. I 2013 ble det bevilget Tilskudd til større prosjekter for å etablere ballbane og avfallsanlegg i Lindeberglia. For det ene sameiet ble etableringen av avfallsanlegg utsatt til 2014 på grunn av behov for nærmere avklaringer rundt plassering. I bomiljøarbeidet har tilstedeværelse i området og tett kontakt med styrer og beboere vært viktig for å etablere tillit og få gjennomført prosjekter. I arbeidet har det vært en god balanse mellom områdeløftet som støttespiller og egeninnsats fra beboere og styrer. Generelt er det et behov for økt dialog mellom styrene og resten av beboerne. I samarbeid med Lindeberg skole, lokale

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

JUSTERINGER VED BUDSJETTENDRINGER

116 936

501 743

160 000

908 90777

-130 000

1 557 586

1 426 757

130 495

13 44478

124 277

235 723

160 000

-50 000

470 000

436 092

33 908

281 761

1 033 239

110 000

1 360 000

200 000

9 295 320 000

-120 00080

Gode oppvekstmiljø Bomiljøtiltak i utsatte områder

360 000 3 345 000 2 851 689

493 311 662 32179

Attraktive møteplasser 126 593

-60 000

395 888

386 133

9 755

Styrkede norskferdigheter 120 000

649 56781 1 900 000

750 000

908 907

1 360 000

77 Bydelens egenandel brukes som lønn til programleder. 78 Kontraktfestede utgifter til ferdigstilling av kjøkken på områdeløftkontoret ved Lindeberg senter. 79 Kontraktfestede utgifter til etablering av ballbinge i Lindeberglia, etablering av avfallsbrønner for Lindeberglia sameie, midler til entreprenør BM prosjekt til ferdigstilling av avfallsanlegg i Furuset sameie og midler til Rambøll for arbeid med detaljprosjektering og funksjonsbeskrivelse av ballbingen og detaljprosjektering av tre lekeplasser. De har også bistått i forhold til plassering av avfallsbrønner. 80 Prosjektet ble avviklet før oppstart. 81 Overførte midler fra 2012 er 134 222 kr lavere enn ved forrige årsrapportering fordi ubrukte bydelsmidler er flyttet fra denne kolonnen og til egenandel 2013.

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA OSLO KOMMUNE 2013 ANNEN FINANSIERING

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA HUSBANKEN 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE VED BYDEL 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE 2013

TILSKUDD TIL OMRÅDELØFT FRA HUSBANKEN 2013

PROSJEKTNAVN

3.5.2-12 3.5.3-12 3.5.4-12 SUM

OVERFØRTE GDSMIDLER FRA 2012

GDS-nr.:

Prosjektledelse og programadministrasjon

3.5.1-12

3.5.2-11

TABELL 14: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – LINDEBERG

0 200 00082

083 5 768 474

5 100 671 667 46984 675 76585

82 Annen finansiering er spillemidler øremerket ballbinge i prosjekt 3.5.2-12. I tillegg har prosjekt Barn i fokus – familiekoordinerende team i NAV kjøpt inn utstyr til sambruk i forhold til barneaktiviteter til ca. 12 000 kr. De har også bidratt til oppussing av utstyrsbod samt innkjøp av utstyr til Jerikobakken, ca. 60 000 kr. 83 Flere av de fysiske prosjektene ble gjennomført i november og desember 2013. Det ble foretatt en budsjettjustering da man så at prosjekt 3.5.2-12 ble mer kostnadskrevende enn først antatt. 84 Overførte midler til 2014 er 334 kr lavere enn budsjett og regnskap tilsier på grunn av bydelsmidler som ikke kan overføres. 85 Kontraktfestede midler er større enn overførte midler, og differansen vil bli dekket opp av neste års bevilgninger.

Gode oppvekstmiljø c) Velstelte fellesområder

3.5.1-12

Tidl. 3.5.1-11 Opprusting av Jerikobakken inngår

d) Styrke frivillig engasjement og lokal ledelseskapasitet

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er å ha en god prosjektledelse for å sikre effektiv drift av områdeløftet. Løpende drift 1, alle Områdeløftet bestod i 2013 av programleder, prosjektleder kommunikasjon (50 prosent) og prosjektleder bomiljø (50 prosent vår og 40 prosent høst). Områdeløftet har erfart at det er viktig å sikre nok prosjektlederkapasitet, og styrket bemanningen midlertidig i forhold til innflytting i nye lokaler for områdeløftet. Områdeløftet tok over nytt lokale 1. november, og har pusset opp og utformet disse i dialog med lokalbefolkningen. Lokalet åpnes offisielt i januar 2014. Programstyret har i 2013 bestått av 11 personer, blant annet representanter fra bydelsdirektørens ledergruppe, lokale organisasjoner, borettslag og sameier, politikere og oppnevnt ungdomsrådrepresentant. Det er et aktivt og velfungerende styre. Programstyret har hatt tre møter i 2013. Målet er ved systematisk satsing på tiltak rettet mot barn, unge og småbarnsfamilier å bidra til større Løpende drift 5, 1, 2, 3 stabilitet i boområdene og at flere velger å bli boende på Lindeberg.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Prosjektledelse og programadministrasjon 3.5.2-11

GDS-nr.:

TABELL 15: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

c) Det ble gjennomført opprustingstiltak i samarbeid med Bymiljøetaten (BYM) og Alna miljøpatrulje på bakgrunn av tidligere trygghetsvandring. Det ble pusset opp fire benker og satt ut tre nye benker med bord. Bydelen hadde en person på praksisplass ved Lindeberg servicesentral. Han tok ryddejobber på kommunale områder etter avtale med BYM for å skape trygghet og bedre effekten av eksisterende gatelys. Det har vært en utfordring å få gjort enkle tiltak på kommunale områder som ikke ligger inne i BYMs skjøtselsplan. Arbeidet med å forankre samarbeidet fortsetter i 2014. Midlertidig lyskunstprosjekt i området ved Jerikobakken ble gjennomført med medvirkning fra alle 6. klassene på tre nærskoler. Prosjektet skapte stor entusiasme, og 200 mennesker kom på åpningen. Busker og trær ble beskåret for å bidra til god belysning, og en mørk gangvei ble lyssatt av BYM. Fire lysarmaturer ble satt opp hvor to av disse hadde to lyskastere for å sikre lys i en akebakke. Bydelen foreslo at Ospestien-området omreguleres i forbindelse med planarbeidet for nytt Lindeberg senter. Bydelen foreslo at området skal være et erstatningsareal ved omregulering av friareal på Ellingsrud. d) Arbeidet med kompetanseheving og mobilisering til frivillig arbeid ses i sammenheng med arbeidet for å styrke de tre lokale møteplassene på Lindeberg (Lindeberg skole, Lindeberg senter og Jerikobakken). Organisasjoner og enkeltpersoner på Lindeberg ble i 2013 invitert med i utviklingen av en ny åpen møteplass kalt Lindeberglørdag på Lindeberg skole og frivillige aktiviteter i det nye Lindeberglokalet. Om lag 20 ildsjeler, Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) på tre skoler, cricketforeningen, kulturforeninger, skole, barnehager og fritidsklubben engasjerte seg i Lindeberglørdag. Det ble samarbeidet med Lindeberg sportsklubb ski om åpning av Vinterfestival. I samarbeid med FAU ble det holdt en åpning av ballbanen ved Skjønnhaug skole med 300 publikummere og et åpningsarrangement for lyskunstprosjektet ved Jerikobakken med 200 publikummere. Gjennom et samarbeid mellom FAU-ene ble det holdt et inspirasjonsforedrag for foreldre med Marco Ensafadi. Det ble holdt møter med FAU-ene om hvordan de kan utnyttes som en ressurs i lokalsamfunnet og få til varig drift av frivillige aktiviteter. Kartlegging av organisasjonene avdekket behov for kurs i søknadsskriving og oversikt over finansieringskilder. Kurs og årshjul ble forberedt for februar 2014. Områdeløftet oppnådde tett kontakt med frivillige organisasjoner og involverte dem i gjennomføringen av prosjekter for å bygge opp kompetanse. Arbeidet med å skape systemer og bygge på etablerte strukturer og organisasjoner, som for eksempel FAU, er svært viktig for at tilbudene skal vare utover områdeløftperioden. Det jobbes derfor kontinuerlig med dialog, nettverksbygging og samkjøring av tilbud for å koble tiltak på allerede eksisterende eller nye strukturer. Det ble i 2013 gjennomført skrivekurs og forfattermøte for 10. klasse på Lindeberg skole for å stimulere ungdom til å delta i samfunnsdebatten og ta del i lokalsamfunnet. 65 ungdommer deltok på scenen i revyen «Linje 2 – en verden i miniatyr». 300 personer var publikum til revyen. Revyen mobiliserte mange ungdommer til frivillig arbeid og revyen bidro til økt sosialt samhold på tvers av klubber i området, alder, kjønn og aktivitet.

DELMÅL

STATUS

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 15 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

3.5.2-12

e) Omdømme/ formidling av Lindebergs kvaliteter

e) Det ble gjennomført en enkel kartlegging med om lag 40 respondenter om foretrukket språk og metode for formidling av informasjon. Kartleggingen viste at ranselpost, plakat, Facebook og e-post foretrekkes som informasjonskanaler. Både denne kartleggingen og dør-til-dør-aksjon i om lag 120 boliger indikerer at både kartleggingen og en dør-til-dør-aksjon i om lag 120 boliger indikerte at svært få har behov for informasjonsformidling på et annet språk enn norsk. Det ble forberedt en nullpunktmåling som skal utføres i begynnelsen av 2014 for å kunne måle effekten av områdeløfttiltakene. En informasjonsfolder om fritidsmuligheter og aktiviteter på Lindeberg og Furuset ble laget og fulldistribuert i 7000 eksemplarer til husstander i området Lindeberg, Furuset, Høybråten, Ellingsrud. Denne fikk mange gode tilbakemeldinger. Løpende ble det arbeidet med pressehenvendelser, dialog med befolkningen via Facebook og informasjon til brukerne via nettside, plakater, nyhetsbrev, flyere, ranselpost osv. Lokalavisene Akers Avis Groruddalen og Lokalavisen dekker de fleste arrangementer. Pr. 31. desember 2013 hadde områdeløftet 450 følgere på Facebook (250 følgere 1. januar 2013). Det ble montert en informasjonstavle på T-banen og det midlertidige lyskunstprosjektet ble dokumentert med en stor utstillingsvegg på senteret. Det ble også opprettet nær kontakt med befolkningen på arrangementer som Lindebergfestivalen, hvor det ble holdt stand med informasjon, utdeling av epler og lokalquiz. Med etableringen av Lindeberglokalet sentralt på Lindeberg har områdeløftet blitt godt synlig for befolkningen. Lokalet er tydelig skiltet med lysskilt, folie på vinduene og egen oppslagstavle utenfor. I lokalet kan også lokalbefolkningen få informasjon om områdeløftet, arrangementer og bydelens tjenester. Utformingen av lokalet har skjedd gjennom medvirkningsprosesser og involvering av befolkningen. Bomiljøtiltak i Målet er å gjennomføre fysiske og sosiale tiltak i området Lindeberglia i form av opprusting av felles- Under gjenutsatte områder områder og sosiale bomiljøtiltak i samarbeid med styrene. Bydelens tjenester skal involveres for å se nomføring hvordan man kan samordne innsats for beboerne. a) Fellesrommet til Furuset sameie ble pusset opp med støtte fra områdeløftet og mye frivillig inna) Bomiljøarbeid sats fra styret. Områdeløftet støttet også kursing i styrearbeid for tre styremedlemmer i Lindeberglia sameie. Prosjektleder møtte jevnlig på styremøter i Furuset sameie. Dette har vært viktig for å få oversikt over utfordringer og behov som styret har i forhold til videre samarbeid. Områdeløftet støttet styrene i arbeidet med å ta grep om søppelhåndteringen og samarbeidet om å se på strukturer for å håndtere utfordringene. Områdeløftet og styrene samarbeidet med Renovasjonsetaten (REN) om avfallshåndtering. REN gjennomførte i den forbindelse en dør- til-dør-aksjon. De fikk kontakt med 120 av 241 husstander, hvor 48 prosent svarte at de hadde begynt med sortering og 94 prosent at de ønsket mer informasjon på norsk. I to omganger ble det ryddet på loft og i kjellere og store mengder avfall ble kjørt bort. En enkel kartlegging av 18 barn i Lindeberglia ble gjennomført om hvor mange som går på aktivitetsskole og om deltagelse i fritidsaktiviteter. Ca. 50 prosent går på aktivitetsskole, og 7 melder at de ikke deltar i noen fritidsaktiviteter. Det ble gjennomført en dugnad der 50 barn, unge og voksne deltok, etterfulgt av grillfest. Dette opplevdes svært positivt av alle. Ellers ble felleslokalet holdt åpent i høstferieuka for barn og unge i Lindeberglia. 20–30 barn deltok, og de arrangerte selv en flott talentkonkurranse. De viste en imponerende evne til å planlegge og gjennomføre arrangementet. Etter initiativ fra foreldre i Lindeberglia ble fellesrommet holdt åpent tre søndager for ulike aktiviteter. Mange i Lindeberglia synes det er langt og mørkt å gå til fritidsklubben på Lindeberg. Det er innledet et samarbeid med Lindeberg fritidsklubb der ansatte på klubben kan følge barn fra Lindeberglia. Områdeløftet hadde også dialog med ungdomsklubben i forhold til revyprosjektet. Samarbeidet fortsetter. Det ble holdt koordineringsmøter med Boligsosialt utviklingsprogram, Enhet bolig, kvalifisering, nærmiljø og NAV kommune. Tiltak i handlingsplanen mot barnefattigdom ses i sammenheng med områdeløftet, og det er etablert et samarbeid med prosjekt Barn i fokus – familiekoordinerende team i NAV. Det er gjennomført en geografisk kartlegging i Lindeberglia av antall personer tilknyttet sosialtjenesten og antall barn i familiene. Områdeløftet inngikk for øvrig en intensjonsavtale med Redd Barna om et mulig samarbeid i forhold til bomiljøarbeid for familier i Lindeberglia. 50 beboere i Furuset sameie deltok på Bo sammen-samlinger. Tilbakemeldingene var at det er bra å bli kjent med hverandre og snakke om hva som kan gjøres for at det blir enda bedre i Lindeberglia. Deltakerne kom med gode forslag til tiltak og flere personer ville bidra på ulike områder. b) Kartlegging og b) Kartleggingen av styrenes behov avdekket et behov for å etablere strukturer for å ta imot nye bebomedvirkningsere og å håndtere utskifting. Det er også behov for samarbeid med bydelens tjenester i forhold til beboere som trenger ekstra støtte for å håndtere bosituasjonen. Det er viktig å støtte styrene i arbeidet prosesser i Lindeberglia med å skape gode strukturer for bomiljøarbeidet. Det blir viktig å utvikle prosjektet i tett dialog med tjenestene og andre aktører som Redd Barna, Renovasjonsetaten osv.

5, 1, 4

c) I 2013 ble det etablert et nytt avfallsanlegg i Lindeberglia. Mindre grøntarbeid og sluttbefaring gjøres våren 2014. Etablering av avfallsbrønner er utsatt til 2014 for Lindeberglia sameie på grunn av behov for å avklare plassering i forhold til mulig ny parkeringsløsning. Etablering av ballbane i Lindeberglia ble startet og ferdigstilles våren 2014. Detaljprosjektering og funksjonsbeskrivelse for ballbingen ble gjennomført med konsulentfirmaet Rambøll, som også har detaljprosjektert tre lekeplasser og bistått i forhold til plassering av avfallsbrønner. Prosjektet med å etablere ballbane ble noe dyrere enn kostnadsberegningene i detaljprosjektering har vist. Etableringen av de fysiske tiltakene er godt i gang og har fått god tilbakemelding fra styret og beboere. Den helhetlige planen for opprusting av området er godt forankret hos styrer og beboere, og tiltakene treffer behovene som er meldt inn. Målet er å utvikle attraktive møteplasser for alle i et område preget av stor variasjon i levekår, livsstil, språk, botid i Norge og tilknytning til lokalmiljøet. Dette ses som en forutsetning for utvikling av nettverk og tillit i området. Områdeløftet vil fokusere på å utvikle Jerikobakken, Lindeberg skole og Lindeberg senter.

Attraktive møteplasser

a) Utvidelse av Jerikobakken

3.5.3-12

b) Lindeberg skole som inkluderende møteplass

3.5.4-12

c) Lindeberg senter

Styrkede norskferdigheter

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

c) Opprusting av uteområder i Lindeberglia

STATUS

PROSJEKTNAVN

3.5.2-12 (forts.)

GDS-nr.:

TABELL 15 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Løpende drift 4, 1, 2, 3

a) Jerikobakken er prioritert tiltak i Plan for idrett og friluftsliv 2013–2016, og det er et ønske om at bakken videreutvikles og forlenges. Prosjektansvar for en eventuell utvidelse ligger hos Bymiljøetaten (BYM), og det ble gjennomført møter med dem i 2013. BYM har vært i dialog med Lindeberg sportsklubb ski, Norges Skiforbund og Veidekke om prosjektet, og disse har gjennomført en forhåndskonferanse høsten 2013. Konferansen avdekket behov for flere avklaringer om blant annet trafikksituasjon, berøring av markagrensa/markaloven og reguleringsendring. Siden det er BYM som har prosjektansvar, vil framdrift være avhengig av deres kapasitet og prioriteringer. BYM har avtale med Lindeberg sportsklubb ski om drifting av bakken. b) I samarbeid med Lindeberg skole, lokale organisasjoner og ildsjeler ble tilbudet Lindeberglørdag etablert på skolen og arrangeres første lørdag i måneden. Høsten 2013 ble 4 lørdager gjennomført med kafé, åpen hall og åpent bibliotek, teater, lokal underholdning og en rekke aktiviteter særlig attraktive for barnefamilier. Arrangementet blir drevet av frivillige organisasjoner og ildsjeler. Rundt 20 personer stilte opp hver gang, og tiltaket ble besøkt av 150–200 personer. Samarbeidet med skolen har vært godt. Ledelsen ser verdien av å la flere bli kjent med skolen og dens fasiliteter og bruker egne midler på å holde biblioteket åpent. For å legge til rette for at åpen skole kan fortsette uten områdeløftet som pådriver, er vi i nær dialog med skole, FAU på Lindeberg, Skjønnhaug og Jeriko skole, organisasjoner og bydelens tjenester som fritidsklubb og barnehager om framtidig driftsmodell. Det ble også jobbet med kommunikasjonsrutiner og maler som forenkler videre drift. Åpne, inkluderende møteplasser har vært sterkt etterspurt i kartlegginger, og Lindeberglørdag er et svar på dette. Tilbakemeldingene er svært gode. I en enkel kartlegging med 40 besøkende på Lindberglørdag gir publikum gjennomsnittlig terningkast 5 på den helhetlige opplevelsen. Vi opplever at dette trekker et sammensatt publikum både med tanke på alder og kulturell bakgrunn. c) Kartlegginger viser at oppgradering og aktiviteter på Lindeberg senter er etterspurt av befolkningen. I 2013 samarbeidet områdeløftet med de næringsdrivende på senteret om markedsdag, julegrantenning og «føråpning» av Lindeberglokalet – et nytt møtested på senteret og områdeløftets kontor. Markedsdagen trakk om lag 400 besøkende og føråpningen trakk ca. 200 personer. Lindeberglokalet ble pusset opp og har et enkelt kjøkken, møterom og et stort og fleksibelt møblert fellesrom, slik at det kan romme mange forskjellige aktiviteter. Arbeidet med å mobilisere organisasjoner til å bidra med å holde lokalet åpent, kom godt i gang. Frivillige arrangerte et lite julemarked før jul. Lokalet skal utvikles i samarbeid med frivillige lag, foreninger og ildsjeler på Lindeberg. I samarbeid med de næringsdrivende på senteret ble det etablert et årshjul for aktiviteter på senteret. Programstyret ga en uttalelse til NorgesGruppen om planene for boligbygging på Lindeberg senter og oppfordret til et samarbeid omkring medvirkning og orientering av beboere i nærmiljøet. Det er i dialog med sentereierne om mulige midlertidige oppgraderinger av torget på senteret. Målet er å bedre norsk- og kommunikasjonsferdigheter i en bo- og boligkontekst som skal øke delta- Avviklet før kelsen i nærmiljøet. oppstart Programstyret besluttet å se tiltakene for styrkede norskferdigheter i sammenheng med målene for de øvrige strategiene i stedet for å ha det som et eget prosjekt.

1, 3

LindeberglĂ¸rdag pĂĽ Lindeberg skole. Foto: bydel Alna.

3.6 Områdeløft på Linderud/Økernbråten/Vollebekk, Bydel Bjerke Lokale mål og strategier Det overordnede målet for områdeløftet er: Linderud/ Økernbråten/Vollebekk er et godt sted å bo. Det er et tilgjengelig nettverk av ressurspersoner og organisasjoner, aktiviteter og gode møteplasser. En fremtidsrettet områdeutvikling har bedret omdømmet og det er stor

STATUS FOR PROSJEKTENE LINDERUD/ ØKERNBRÅTEN/VOLLEBEKK

ANTALL PROSJEKTER

Fysiske prosjekter under gjennomføring Sosiale prosjekter i drift Antall ferdigstilte fysiske prosjekter Antall ferdigstilte sosiale prosjekter Antall forsinkede prosjekter Videreført som del av annet prosjekt Antall avviklede prosjekter Totalt antall prosjekter

2 5 0 1 2 1 1 12

stedstilhørighet i befolkningen. I 2013 var områdeløftet delt inn i fire innsatsområder/strategier: 1) Bomiljø, 2) Oppvekstmiljø, 3) Stedsutvikling og 4) Fysiske grep.

deltakelse på alle arrangementene, men på skøyte-

I programplanen for 2014 er Fysiske grep lagt inn

arrangementet og sykkelarrangementet var det få

under Stedsutvikling, og Samfunnsdeltakelse kommer

voksne som deltok. Dette førte til et samarbeid med

inn som fjerde innsatsområde.

Syklistenes landsforbund om sykkelopplæringskurs

Resultater og fremdrift Det ble jobbet med tolv prosjekter i områdeløftet

for innvandrerkvinner for å øke den voksne deltakelsen til neste gang. Høsten 2013 ble det gjort en evaluering av Område-

Linderud/Økernbråten/Vollebekk i 2013. Av pro-

kontoret på Linderud senter, og det ble besluttet at

sjektene var fem av fysisk art og sju av sosial art.

områdeløftet i stedet skulle etablere et mobilt felt-

DIVE-analysen utført av Byantikvaren ble ferdig-

kontor for å nå målgruppen bedre. Feltkontoret ble

stilt. Analysen formidler den historiske utviklingen

bestilt i 2013 og skal være på plass i begynnelsen av

av området og sier noe om utviklingsmulighetene

2014. Det ble i løpet av året også etablert et samarbeid

fremover. Resultatene ble presentert i en utstilling

med Veitvetakademiet hvor borettslag og sameier på

på Områdekontoret ved Linderud senter. Prosjektet

Linderud ble invitert til kurs i styrearbeid. Under kom-

Sauedalen ble noe forsinket på grunn av grunnforhold

mer oversiktstabellen over økonomien til områdeløftet

som påvirker omfanget av prosjektet. Bjerkedalen

Linderud/Økernbråten/Vollebekk og beskrivelse av

park, som regnes som det første av seks aktivi-

prosjektene.

tetspunkter i Grønn åre, ble ferdigstilt gjennom Programområde 2. Det andre aktivitetspunktet som ligger ved Veitvetparken, ble forsinket på grunn av kapasitetsutfordringer i Bymiljøetaten. Prosjektet Forhager ble etter flere møter med sameiene avviklet fordi ingen ønsket å gå videre med prosjektet. Områdeløftet arrangerte beboermøter i Linderudområdet for å informere om bomiljøtilskuddsordningen til Husbanken. Det ble etablert en arbeidsgruppe for bomiljø hvor alle boligselskapene er representert. Vinteren 2012/2013 ble det anlagt skøyteis ved Linderud idrettsbane som en del av prosjektet Møteplasser for unge. Banen ble godt brukt. På sommeren ble det satt opp en midlertidig skateboardrampe på samme sted som et planlagt aktivitetspunkt i Grønn åre. Det ble også gjennomført tre store arrangementer i 2013. Et skøytearrangement og et sykkelarrangement på grusbanen ved Linderud idrettsbane, samt et stort Sankthansarrangement ved Isdammen. Det var god

SUM 3.7.11-12 3.7.10-12 3.7.9-12 3.7.8-12 3.7.7-12 3.7.6-12 3.7.5-12 3.7.4-12 3.7.3-12 3.7.2-12 3.7.1-12

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

ANNEN FINANSIERING

Prosjektledelse 86

750 00087

750 000

50 000

178 742

-128 742

50 000

3 551

46 44988

250 000

172 87589

77 125

500 000

454 862

45 138

150 000

331 42990

50 000

50 00091

37 711

12 289

25 000

624

24 37692

442 02393 1 350 000

1 792 023 1 647 87594

144 148

25 000

25 00095

100 000

100 00096

100 000

100 00097

442 023 1 900 000

750 000

Møteplasser mellom husene

Forhager Møteplasser for unge Arrangementer Lokale møteplasser -181 429 136 000

Lokalt lederskap DIVE-analyse Grønn åre Sauedalen Gangveien

Undergangen

86 100 000 kr til dette prosjektet fra Husbanken rapportert i 1. tertialrapport er flyttet til prosjekt 3.7.8-12 Grønn åre. 87 Bydelens egenandel går til delfinansiering av lønn til programleder. 88 Prosjektet er uaktuelt og ble avviklet i 2013. 89 Dette er vesentlig lønn til prosjektleder ansatt høsten 2013. 90 Innkjøp feltkontor, bestilt i 2013, blir betalt i 2014. 91 Resterende kostnader ved dette prosjektet er belastet Veitvet og Sletteløkka i forbindelse med Veitvetakademiet. 92 Avsatte midler til oppfølging av DIVE-analyse er ikke brukt. 93 Overførte midler fra 2012, 442 023 kr, er flyttet fra prosjekt 3.7.10-12 Sauedalen til prosjekt 3.7.8-12 Grønn åre. 94 Deler av lønn til programledelse er belastet dette prosjektet. 95 Ikke igangsatt i 2013. 96 Ikke igangsatt i 2013. 97 Ikke igangsatt i 2013.

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA OSLO KOMMUNE 2013

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA HUSBANKEN 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE VED BYDEL 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE 2013

TILSKUDD TIL OMRÅDELØFT FRA HUSBANKEN 2013

OVERFØRTE GDSMIDLER FRA 2012

PROSJEKTNAVN

3.7.1-11 GDS-NR.:

TABELL 16: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – LINDERUD/ØKERNBRÅTEN/VOLLEBEKK

0 3 842 023

3 577 669

264 354 136 000

Prosjektledelse skjer fortløpende og omfatter samordning og deltagelse i utvikling av de ulike prosjektene. Det er i 2013 utarbeidet Programplan for 2014 og det er tatt ansvar for rapportering, budsjett- og økonomistyring gjennom året. Bydelens egenandel delfinansierer prosjektledelsen. Prosjektledelsen omfatter arbeid med gjennomføringen av de fleste prosjektene i 2013. Målet er å kartlegge behov, ønsker og muligheter for møteplasser. Inngå samarbeid med sameiene og borettslagene om prosjekter. Høsten 2013 hadde områdeløftet beboermøter for blant annet å informere om bomiljøtilskuddsordningen til Husbanken. Ett av boligsameiene (Linderud I) ønsket å utbedre sine arealer og søke om midler til å utarbeide en søknad. Etter dialog, veiledning og oppstartstilskudd fra områdeløftet engasjerte sameiet en landskapsarkitekt for utredning og utforming av en helhetlig plan for uteområdene. Boligsameiet vil søke Husbanken om bomiljøtilskudd i 2014 for gjennomføring av planen. Ny prosjektleder ble ansatt i august 2013. Det ble etablert en arbeidsgruppe for bomiljø i Linderudområdet med sju deltagere fra samtlige sameier og borettslag. Mulige prosjekter i uteområdene drøftes. Foreløpig er kun én av deltakerne styremedlem, og det er en utfordring å få med representanter for alle styrene. Målet er å finne ut om det er interesse for å gå videre med ideen om forhager. Dette prosjektet ble tatt inn i planen etter forslag fra sameiene under oppstartskonferansen i 2011. Etter flere møter med sameiene hvor dette er drøftet, er det ingen som har ønsket å gå videre med dette prosjektet. På bakgrunn av dette avvikles prosjektet i 2013. Målet er å få økt innsikt i hvordan barn og ungdom opplever nærmiljøet sitt, hva de er fornøyd med, hva de ønsker endret og hvilke muligheter det er for å utvikle nye møteplasser. Vinteren 2012/2013 ble det anlagt skøyteis ved Linderud idrettsbane. Skøyteisen ble godt brukt av barn og barnehager i nærheten. Områdekontoret ble besøkt av ungdommer fra ungdomsskolen da mange av ungdommene besøkte Linderud senter i lunsjpausen. Ved Linderud idrettsbane ble det sommeren 2013 satt opp en midlertidig skateboardrampe som et tiltak i prosjektet Grønn åre. Denne har fungert som en møteplass for ungdom i området. I samarbeid med bydelens forebyggende avdeling holdt områdeløftet også i 2013 en ungdomskonferanse på Linderud skole. Det ble lagt opp til en kafédialog med forskjellige gruppeoppgaver for å avdekke ønsker og behov blant ungdommen. Områdeløftet hadde en oppgave kalt 30 aktiviteter, som utfordret ungdommene til sette ord på hvilke aktiviteter de ønsket seg i nærområdet. Dette er blitt brukt i videre planleggingsarbeid og i prosjektet Sommerpatruljen sommeren 2013, som forebyggende avdeling var ansvarlig for. Målet er å gjennomføre arrangementer som kan teste ut og skape mer aktivitet i bruken av friområdene på Linderud. Det ble gjennomført tre store arrangementer i 2013. Et skøytearrangement på Linderud idrettsbane ble arrangert med gratis utlån av skøyter til barn og unge. Det var ca. 200 deltagere på arrangementet. I mai ble det arrangert et sykkelarrangement på samme sted med sykkelaktiviteter og gratis utlån av sykler. Det var ca. 150 deltagere på arrangementet. På begge arrangementene var det få voksne som deltok. Etter sykkelarrangementet ble det samarbeidet med Syklistenes landsforbund om et sykkelopplæringskurs for innvandrerkvinner (se Lokalt lederskap) for å øke de voksnes interesse. Ved videre satsning på arrangementer skal områdeløftet arbeide for å øke deltagelsen blant voksne. Sommeren 2013 ble det gjennomført et stort Sankthansarrangement ved Isdammen som ligger i Marka på Årvoll utenfor områdeløftets geografiske grenser. Stedet er likevel en ressurs for beboerne på Linderud (og i hele bydelen), og områdeløftet besluttet å samarbeide med områdeløftet Veitvet og Sletteløkka om arrangementet med en målsetning om å rekruttere beboere fra Linderud og vise dem hvilken naturperle som ligger et par kilometer unna boområdene. Totalt var det 800–1000 deltakere under arrangementet.

Før: Oppstart områdeløft

3.7.2-12

3.7.1-12

Møteplasser mellom husene

Forhager

3.7.3-12

Møteplasser for unge

3.7.4-12

Arrangementer

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Prosjektledelse

STATUS

PROSJEKTNAVN

3.7.1-11

GDS-nr.:

TABELL 17: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Løpende drift 1, alle

Under gjennomføring

4, 5, 2

Avviklet etter oppstart

2, 4, 5, 3

Løpende drift 4, 5, 2, 3, 1

Løpende drift 1, 3, 4

3.7.9-12

3.7.1-13

3.7.7-12

3.7.6-12

3.7.5-12

Lokale møteplasser

Målet er å avdekke behov og muligheter for møtested/møtesteder hvor områdeløft/bydel kan komme i kontakt med befolkningen. Områdekontoret på Linderud senter var fast bemannet hver uke frem til høsten 2013, og det ble holdt utstillinger/events i samarbeid med andre kommunale etater. Høsten 2013 ble det gjort en evaluering av prosjektet, og det ble bestemt at områdeløftet skulle få sitt eget mobile feltkontor for å nå målgruppen bedre. Feltkontoret ble bestilt og skal være på plass i begynnelsen av 2014. Områdeløftet samarbeidet med Brobekk skolehage om et utekjøkken som en inkluderende møteplass. Gjennom medvirkningsprosesser og møte i skolehagen ble det utarbeidet et tegningsmateriale som er oversendt Plan- og bygningsetaten. Utekjøkkenet forventes bygget våren/sommeren 2014. Videreutvikling av tilbudet ved skolehagen blir et eget prosjekt fra 2014. Hagen har et stort potensial som lokal møteplass og har kapasitet til å nå flere beboere i nærområdet. Lokalt lederskap Målet er å undersøke behovene for mer lederkompetanse i lokalsamfunnet og etablere et samarbeid med Stikk innom og Veitvetakademiet. Man ønsker også å utvikle en samarbeidsmodell om hvordan tilbud kan markedsføres til ulike grupper i det nye områdeløftet og utvikle og arrangere egne kurs. Områdeløftet etablerte et samarbeid med Veitvetakademiet som har base på Veitvet. Det ble arrangert kurs i styrearbeid hvor borettslag og sameier på Linderud ble invitert. Det er usikkert hvor mange fra Linderud-området som deltok. Områdeløftet startet et samarbeid med Syklistenes landsforbund om sykkelopplæringskurs for innvandrerkvinner. Gjennom kontakt med organisasjonen Multikulturelt initiativ- og resursnettverk ble det rekruttert 12 kvinner som gjennomførte kurset. Erfaringene fra kurset var så positive at det i 2014 vil bli skiopplæringstilbud for innvandrerkvinner i samarbeid med Skiforeningen. Foreningen er svært interessert og vil stille med frivillige skiinstruktører og utstyr. På grunn av mild vinter er skikursene utsatt til 2014. DIVE-analyse Målet er å frambringe og formidle helhetlig kunnskap om området, gjennomføre tverrfaglige konstruktive diskusjoner om kulturarvens verdier og muligheter, samt oppnå en omforent løsning som skaper forutsigbarhet for aktørene i den kommende utviklingen av området. Arbeidet med DIVE-analysen ble påbegynt i 2012 og ferdigstilt vinteren 2013. Analysen formidler historien og utviklingen av området lagvis fra Linderud gårds storhetstid til i dag. I tillegg sier den noe om mulighetene for videre utvikling av stedet. Analysen er et viktig bidrag til områdeløftets kartleggingsarbeid. I samarbeid med Byantikvaren ble analysen i 2013 formidlet gjennom en utstilling på Områdekontoret på Linderud senter. Både Byantikvaren og områdeløftet bidro til å bemanne utstillingen og formidle den til beboere og besøkende til senteret. Koordinering Målet er å få til en samarbeidsavtale med Bymiljøetaten og bearbeide forstudiet til forprosjekter og og midlertidig konseptvalgutredninger for de seks aktivitetspunktene under en høyspenttrasé som utgjør Grønn åre. aktivering av Prosjektene Sauedalen og Undergangen skal kobles på her. Grønn åre Bjerkedalen park regnes som det første aktivitetspunktet i Grønn åre. Parken ble ferdigstilt og formelt åpnet i oktober. Parken inneholder ballbane/basketballbane som vil fungere som skøytebane om vinteren. Hovinbekken ble åpnet og går gjennom parken og munner ut i en badedam. Noen arbeider gjenstår, blant annet vurderes det å sette opp utendørs treningsapparater og grill/møteplass. Paviljongen vil bli innredet med utstyr som skøyter, baller med mer. Bymiljøetaten (BYM) er prosjektansvarlig for Grønn åre og er ansvarlig for gjennomføring og drift av aktivitetspunktene. Aktivitetspunktet ved Veitvetparken ble fullfinansiert i 2013, men byggingen ble utsatt til 2014 på grunn av kapasitetsutfordringer i BYM. I nærheten av aktivitetspunktet ved Linderudbanen ble det satt opp en midlertidig skateboardrampe i påvente av avklaringer rundt en mulig bygging av flerbrukshall. Linderud IL har en søknad inne hos Plan- og bygningsetaten om byggingen. Det er imidlertid knyttet flere problemstillinger til hvorvidt dette kan realiseres. Skateboardrampen ble donert av den lokale bedriften Cyclon as. Høsten 2013 ble det utarbeidet konseptvalgutredninger for Vollebekk nærmiljøanlegg og Undergangen idrettslekeplass. Bymiljøetaten skal søke om Tilskudd til større prosjekter for gjennomføring. Sauedalen Målet er å gjennomføre medvirkningsprosesser for å kartlegge muligheter og ønsker for stedet, samt samle ideene som grunnlag for en utredning angående videre utvikling av grøntdraget. Prosjektet ble utsatt på grunn av grunnforhold som påvirker omfanget av prosjektet.

DELMÅL

STATUS

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 17 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Løpende drift 4, 3, 1

Løpende drift 1, 3

Ferdigstilt

3, 1, 2 og mål i PG2

Forsinket

5, 4, 2, 3, 1

Forsinket

5, 4, 3, 1

3.7.11-12

Undergangen

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er å etablere kontakt med grunneier, se på muligheter til å oppgradere eksisterende vei fra T-bane til Linderud senter og opparbeide en ny strekning fra T-banen og ned til Linderud idrettsbane og nye Oslo Business Park. Utredningen skal også se på mulighetene for en formgivning som gir stedskarakter og skaper møteplasser. Det ble opprettet kontakt med Oslo Business Park (Winta eiendom) om opparbeidelse av ny gangvei fra Linderud T-bane og ned til Linderud idrettsbane. Det ble etablert et forum med Bymiljøetaten, Bydel Bjerke og Oslo Business Park om prosjektet. Oslo Business Park sa seg villig til å delta i prosessen videre og delfinansiere gjennomføring av prosjektet. Målet er å utvikle et samarbeid med Bymiljøetaten om utbedring og oppgradering av undergangen, samt jobbe med medvirkning i forslaget til utforming. Ulike tiltak for å gjøre undergangen til en attraktiv og sentral forbindelse i grøntstrukturen og som skolevei skal vurderes. I 2012 ble prosjektet en del av Grønn åre 3.7.1-13 og blir beskrevet under dette punktet.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Gangveien 3.7.10-12

GDS-nr.:

TABELL 17 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Under gjennom-føring

2, 4, 3, 5, 1

Videreført 5, 4, 2, som del av 3, 1 annet prosjekt

3.7 Områdeløft på Ammerud, Bydel Grorud Lokale mål og strategier Det overordnede målet for områdeløftet er: Ammerud er kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv lokal-

STATUS FOR PROSJEKTENE AMMERUD Fysiske prosjekter under gjennomføring Sosiale prosjekter i drift Antall ferdigstilte fysiske prosjekter Antall ferdigstilte sosiale prosjekter Antall forsinkede prosjekter Totalt antall prosjekter

ANTALL PROSJEKTER 1 4 1 0 3

befolkning. For å nå dette målet arbeides det etter fire strategier: 1) Omdømme og stedsidentitet,

Grorud har kontor- og møtelokaler. Det vil søkes om

2) Medvirkning og levekår, 3) Fysisk rom med hjerte

Tilskudd til større prosjekter for gjennomføring av

og 4) Samarbeid på tvers.

uteområdet i 2014.

Resultater og fremdrift

Katedralen under Trondheimsveien ferdigstilt med

Det ble jobbet med ni prosjekter på Ammerud i 2013,

belysning og amfi. Den ble åpnet samtidig med resten

hvorav tre var av fysisk art og seks av sosial art. Det

av Grorudparken. Det ble samarbeidet med Arkitekt-

fysiske prosjektet Lillomarka arena ble ferdigstilt

og designhøgskolen om å finne en løsning for oppgra-

i 2013. For å forhindre forsøpling i området og øke

dering av undergangen ved Ammerud T-bane med et

trygghetsfølelsen ble det oppført seks lysstolper på

trygghets- og folkehelseperspektiv. Det vil bli søkt om

parkeringsplassen og en bom ved inngangen til are-

Tilskudd til større prosjekter i 2014 for gjennomføring

naen. Prosjektene Ung kompetanse, Samarbeidsavtale

av tiltaket. Etablering av lysstolper langs Alna fra og

med borettslagene og Utvikling av Ammerudhellinga 47

med undergangen under Grorud T-banestasjon og

ble noe forsinket i forhold til årets programplan.

opp til Ammerudveien ble også planlagt, og det blir

I forbindelse med prosjektet Ung kompetanse ble

I prosjektet Opprusting av underganger ble

søkt om GDS-midler for gjennomføring i 2014. I til-

Grorud ungdomskonferanse UngMed avholdt med ca.

legg er det satt av penger i budsjett 2013 til belysning

175 deltakere. Det ble også arbeidet med å etablere

av traseen fra Ammerudveien og opp til møtende

faste komitémøter for Ungdomsrådet hvor også eldre

lysløype i Marka.

ungdom kan bidra. Arbeidet med å starte opp en for-

Som en del av prosjektet Vi her på Ammerud ble det

mell organisasjon for eldre ungdom (Grorud Ungdoms

skaffet konsulentbistand til å utføre en nullpunktmå-

Forum) ble noe forsinket.

ling, og rapporten fra denne målingen ble ferdigstilt i

Målet om å få etablert en samarbeidsavtale med

2013. Målingen tar utgangspunkt i levekårsindikato-

borettslagene i 2013 ble for ambisiøst, og ble endret

rer, boligprisutvikling som mål på omdømme og en

til å være en visjon for 2016. I dette prosjektet ble

spørreundersøkelse i befolkningen på Ammerud. Det

det imidlertid etablert en kveldsravnordning i to

ble laget en formidlingsplan som sikrer resultatspred-

borettslag, og det ble avtalt et fast møtetidspunkt for

ning og oppfølging av funn.

borettslagene, områdeløftet og Ammerud aktivitets-

Grete ble i 2013 lansert som et kommunikasjons-

senter. Borettslagene har laget brosjyrer om modellen

verktøy for områdeløftet på Ammerud. Verktøyet ble

for Barne- og ungdomskomiteene i Ammerudsletta og

brukt til å profilere Verdenscup i orientering, Barne-

Ammerudlia borettslag (BUK og BUKA).

og ungdomsfestivalen, Fotomaraton i Groruddalen,

I arbeidet med Ammerudhellinga 47 ble det gjen-

Ammeruddagene og Lysvandring langs Alna. I 2013

nomført en workshop for ungdom for å utarbeide

ble det også opprettet en Facebook-side der det

løsningsforslag for uteområdet og huset. To arkitekt-

deles informasjon fra områdeløftet. Siden er blitt

firmaer fikk i oppdrag å utarbeide en mulighetsstudie

brukt som et eksempel på autentisk kommunikasjon

for uteområdet, og studien skal leveres med kost-

av markedssjef i Facebook Norden. Under kommer

nadskalkyle i begynnelsen av 2014. De innvendige

oversiktstabellen over økonomien til områdeløftet på

funksjonene i huset ble omorganisert slik at Campus

Ammerud og beskrivelse av prosjektene.

553 780

415 914

271 000

100 00099

20 000

5 000

-65 225

165 225

63 548

170 027 750 000 500 000

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA HUSBANKEN 2013

JUSTERINGER VED BUDSJETTENDRINGER

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA OSLO KOMMUNE 2013 ANNEN FINANSIERING

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE VED BYDEL 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE 2013

TILSKUDD TIL OMRÅDELØFT FRA HUSBANKEN 2013

OVERFØRTE GDSMIDLER FRA 2012

PROSJEKTNAVN

3.8.3-11 3.8.4-11 3.8.5-11

Opprusting av underganger

3.8.6-11

Samarbeidsavtale med borettslag (SAMBO) Lillomarka arena

Utarbeidelse av områdeløft-program

Utvikling av Ammerudhellinga 47 Trygt og trivelig på Ammerud

3.8.3-13 3.8.2-13

-181 96698

Ung Kompetanse

Prosjektstyring

SUM

181 966

UngMed

3.8.1-13

3.8.2-11

3.8.2-12

3.8.1-12

3.8.1-11 GDS-nr.:

TABELL 18: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – AMMERUD

1 340 694

1 030 367

310 327

25 000

19 789

5 211

100 000

86 033

13 967

5 000

1 483 575

1 373 712

109 863

539 151

-539 151100

375 000

148 351

523 351

508 560

14 791

157 775

492 225

-25 000

625 000

81 795

543 205

68 000

357 818

112 922

244 896

275 000

250 440

567 060

817 500

991 297101

-173 797

174 057

169 275

4 782

1 825 995 2 000 000 750 000 771 000102

100 000

Vi her på Ammerud Samarbeid på tvers

0 5 446 995

4 373 750 1 073 245 348 000103

98 Prosjektet UngMed inngår i Ung Kompetanse fra 2013. Gjenstående midler på prosjektnummeret er overført til andre prosjekter. 99 Annen finansiering er 70 000 kr fra Enhet for mangfold og integrering (OXLO) og 30 000 kr fra Landsforeningen for ungdom & fritid. 100 Prosjektet ble avsluttet i 2012, og pengene overført til andre prosjekter. 101 Overforbruk fordi tiltak gjennomført i slutten av 2012 ble regnskapsført i 2013. 102 Egenandel er brukt på deler av lønn til tre ansatte i bydelen som arbeider med programmet, frikjøp av ansatte på Ammerudklubben, leie av kontor og lokale i Ammerudveien 22 og Ammerudhellinga 47. 103 De bundne midlene er midler til flytting av bom ved Lillomarka arena, sluttfaktura på ferdigstilt mulighetsstudie for etablering av uteområde ved Ammerudhellinga 47 og midler til lysløype på 1300 meter, 32 armaturer og 5 lyktestolper i prosjektet Trygt og trivelig på Ammerud.

3.8.2-12

Samarbeidsavtale med borettslagene

3.8.2-11

Lillomarka arena

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er å styrke ungdommens engasjement og deltakelse i lokalsamfunnet gjennom å tilby Forsinket dem kompetansehevende kurs slik at deres livskvalitet og levekår kan forbedres. Grorud ungdomskonferanse (UngMed) ble holdt i februar 2013 med ca. 175 deltagere fra Ungdomsrådet, elevrådene og samarbeidspartnere. Totalt nådde konferansen ut til ca. 1200 unge og skoleelever i bydelen. Sakene som ble prioritert i år, var faste midler til Fyrhuset musikkverksted, bedre rådgivere på skoletrinnet, bedre svømmeopplæring og jobb for ungdom. Som et resultat av dette lyttet politikerne til ungdommene og reddet Fyrhuset fra budsjettkutt. Det ble etablert fire komiteer fra Ungdomskonferansen. 1) Ung hjelper eldre: Dette tiltaket blir realisert dersom søknad om fattigdomsmidler blir innvilget. 2) Jobb for ungdom: Det ble tilbudt forskjellige typer jobber og kurs i løpet av året. 3) Bedre svømmeopplæring: Det ble søkt om midler hos Velferdsetaten, og det ble satt i gang opplæring med svømmementor, hvor åtte unge ble utdannet til å jobbe med svømmeopplæring for andre unge. 4) Uteområde v/Ammerudhellinga 47: Prosjektet bidro til å gjennomføre medvirkningsprosesser i samarbeid med Rusken sommerjobb og Ungdomsrådet. Etableringen av Grorud Ungdoms Forum (GUF) som et forum for eldre ungdom ble noe forsinket. I 2013 ble det gjort forarbeider, som å utarbeide vedtekter for forumet. Det ble jobbet med å finne metoder som gjør at ungdom over 18 år fortsatt kan involvere seg i nærmiljøsaker og fortsatt ha kontakt med Ungdomsrådet Grorud (URG). For å styrke samarbeidet mellom URG og GUF ble avgåtte ungdomsrådsrepresentanter invitert med på studietur. Det ble arbeidet med å etablere faste komitémøter for ungdomsrådet hvor også eldre ungdom kan bidra og å finne oppgaver hvor GUF kan brukes som mentorer inn mot ungdomsråd, elevråd og klubbråd. Lokaler i Ammerudhellinga 47 ble satt i stand for å kunne gjennomføre kurs og møter. Et undervisningsrom og et møterom ble utstyrt med nye bord, stoler og projektor. Det avventes en avklaring fra Omsorgsbygg, som har forvaltningsansvar for huset, om hvorvidt en større oppgradering av lokalene er aktuelt. Åtte kurs ble gjennomført. Eksempler er fotokurs, byråkrati & påvirkning, søke midler og starte organisasjon. Det ble tilbudt 13 ulike jobboppdrag inkludert sommerjobb, og 71 unge fikk jobberfaring, attest og noe å sette på CV-en sin. Noen av deltagerne fikk deltidsjobb andre steder i etterkant, og det kom tilbakemeldinger om at mange ungdommer hadde endret holdninger til frivillig arbeid og i større grad deltar på klubben eller i andre aktiviteter. Campus Grorud deltok på Barne- og ungdomsfestivalen, på Verdenscup i orientering og på Ammeruddagene. I tillegg ble det holdt presentasjoner om prosjektet for Barnevernet i bydelen, studenter fra Diakonhjemmet, studenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Trondheim kommune, S.T.O.L.T. og på nordisk storbykonferanse i Ålborg. Nye nettsider ble etablert for prosjektet på Bydel Groruds hjemmesider. Det ble utviklet designmaler til bruk i sosiale medier og for trykk. En kurskatalog for høsten 2013 ble laget, og det ble påbegynt et eget delprosjekt for å se på markedsføring i samarbeid med Ammerud aktivitetssenter. Totalt ble 1 600 000 kr nedlagt i frivillig innsats gjennom prosjektet i 2013. Målet er at borettslagene, Bydel Grorud, områdeløftet og Boligsosialt utviklingsprogram kan Forsinket samarbeide om løsninger og felles utfordringer, øke den lokale påvirkningen, finne løsninger for bruk av utearealer og sikre rekruttering til borettslagsstyrer og andre utvalg. Det ble avtalt et fast møtetidspunkt for borettslagene, områdeløftet og Ammerud aktivitetssenter. Borettslagene har laget brosjyrer om modellen for Barne- og ungdomskomiteene i Ammerudsletta og Ammerudlia borettslag (BUK og BUKA). Kveldsravnordning er etablert i to borettslag. Et rom i borettslaget ble utstyrt med møbler som skal være en møteplass for ravnene, og områdeløftet bidro med refleksvester og vinterjakker. Det er nå 4 voksne og 5 ungdommer fra borettslagene som går kveldsravn. Konfliktkurset som var satt opp ble stoppet på grunn av manglende rekruttering. Det jobbes videre med rekruttering og med utforming av en opplæring for ungdommene som er mer skreddersydd deres behov. Det ble arrangert utekino på Back to school-party i Ammerudlia. Målet er å etablere en bom og eventuelt lys mellom parkeringsplassen og arenaen for å forhin- Ferdigstilt dre forsøpling i området og at de som går tur eller deltar på aktiviteter i arenaen kan føle seg tryggere. Det ble oppført seks lysstolper på parkeringsplassen nedenfor badedammen og en bom ved inngangen til Lillomarka. Resultat i forhold til målsetning er oppnådd, men det tar litt lengre tid før man kan si at tiltaket har klart å redusere forsøpling i området på sikt. Bymiljøetaten er ansvarlig for videre drift. Totale prosjektkostnader ble 91 033 kr i statlige groruddalssatsingsmidler (GDS-midler).

STATUS

PROSJEKTNAVN

Ung Kompetanse

3.8.1-12

GDS-NR.:

TABELL 19: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

1, 4, 5

1, 3, 4, 5

5, 4, 3

Løpende drift 1, alle

Opprusting av underganger

Målet er å gi en følelse av trygghet og trivsel gjennom opprusting og lyssetting av underganger i området. Katedralen (undergangen) under Trondheimsveien ble ferdigstilt og ble åpnet sammen med resten av Grorudparken. I forbindelse med undergangen ved Ammerud T-banestasjon ble det inngått et samarbeid med Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo. Tre studenter jobbet med «Trygghet, trivelig og kanskje morsomt på Ammerud» som case i sin masterutdanning i faget teknoform. Arbeidet ble ferdigstilt og viser en løsning for oppgradering av undergangen ved Ammerud T-bane med et trygghets- og folkehelseperspektiv. Planene ble lagt frem for styringsgruppa i Grorud parkprosjektet. Det skal søkes om Tilskudd til større prosjekter for gjennomføring av tiltaket. Belysning av undergangen ved Grorud T-banestasjon ble planlagt, og det skal søkes Tilskudd til større prosjekter for gjennomføring i 2014. Se under prosjektet Trygt og trivelig for mer informasjon om dette tiltaket. Det ble også avtalt med Bymiljøetaten og satt av penger til at undergangen under Ammerudveien skal lyssettes i 2014. Se mer under Trygt og trivelig på Ammerud. Målet er å utvikle ungdomsklubben i Ammerudhellinga 47 til et kompetansesenter for ungdom gjennom en oppgradering av uteområdet og en omorganisering av funksjoner i huset. Det ble gjennomført workshop med 16 ungdommer der de arbeidet med løsninger for uteområdet og innvendig bruk av huset. Rapport fra dette arbeidet ble ferdigstilt. Det ble utført minikonkurranse på anskaffelse av mulighetsstudie for uteområdet. Arbeidsworkshop med to arkitektkontorer ble holdt, og ferdig mulighetsstudie med kostnadskalkyle leveres i begynnelsen av 2014. Planene ble fremlagt for styringsgruppa i Grorud park-prosjektet. På bakgrunn av dette vil det søkes om Tilskudd til større prosjekter i 2014. Funksjonene i huset ble omorganisert. Norskopplæring ble flyttet ut, og Campus Grorud har fått lokaler med møterom og kontorer. Omsorgsbygg utarbeidet en Enøk-rapport med forslag til tiltak. Målet er at Ammerud skal være triveligere og mer ryddig og at det skal kartlegges hvor det mangler utebelysning. Det ble samarbeidet med BydelsRusken om et 2 ukers sommerjobbprosjekt for ungdom som holdt Ammerud rent i sommer. I tilhørende workshop ble det sett på holdningsarbeid i forhold til forsøpling, lys og tagging. Resultatet ble presentert i en egen rapport, «Sommerjobb 2013: Campus Grorud og Ammerudhellinga 47». Det ble også kartlagt og fjernet tagging i Grorudparken og Ammerudtunnelen. Det ble kartlagt hvor det mangler utebelysning. Det ble avtalt med Bymiljøetaten at det tidlig i 2014 skal oppføres 27 nye armaturer og fem nye lysstolper fra Ammerudveien og opp til møtende lysløype i Marka, samt lys i undergangen under Ammerudveien. Det ble satt av penger til dette i budsjettet for 2013. Det skal søkes om GDS-midler for etablering av ca. 100 nye lysstolper langs Alna fra og med undergangen under Grorud T-banestasjon og opp til Ammerudveien. På denne måten kan Grorudparken knyttes godt sammen med resten av gangveisystemet. Det vil også øke muligheten for å være aktiv i nærmiljøet og øke følelsen av trygghet blant dem som ferdes i områdene.

Under gjennomføring

5, 2, 4

Forsinket

4, 2, 1

3.8.6-11

Utvikling av Ammerudhellinga 47

3.8.1-13

Trygt og trivelig på Ammerud

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er å sikre effektiv drift av områdeløftet. Prosjektet inneholder lønnskostnader til programledelse og utgifter til prosjektstyring.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Prosjektstyring

3.8.5-11

3.8.3-11

GDS-NR.:

TABELL 19 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Løpende drift 5, 1, 2

Samarbeid på tvers

Målet er å etablere og utforske samarbeid mellom ulike kultur- og idrettsaktører på Ammerud Løpende drift 1, 3 gjennom både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Områdeløftet har vært aktive i nye og etablerte aktiviteter. Festivaluken Folkefest i Groruddalen ble gjennomført som samarbeid med blant annet orienteringslag og Ammerud aktivitetssenter. På Barne- og ungdomsfestivalen hadde områdeløftet stand og engasjerte ungdomsassistenter som samlet inn svar til nullpunktmåling. Se ellers prosjekt Campus Grorud. På Ammeruddagene hadde områdeløftet stand og åpen presentasjon av satsingen for befolkningen. Det ble samarbeidet med Memorylanes om stand. Områdeløftet delte ut effekter og informasjon om områdeløftprosjekter i Katedralen under Trondheimsveien under Lysvandring langs Alna og åpningen av Grorudparken. Nullpunktmålingen har gitt viktig informasjon til arbeid med kultur, idrett og aktivitet. Det ble laget en plan for formidling av denne for organisasjonslivet på Ammerud i 2014. En mal for planlegging av kommunikasjonsarbeid ble ferdig og vil bli testet ut på aktiviteter i 2014.

3.8.3-13

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er å kommunisere verdier og gode historier fra Ammerud. Løpende drift 3, 1 Det ble i 2013 utført en nullpunktmåling i forhold til programmålene. Den består av en gjennomgang av levekårsindikatorer, boligprisutvikling som mål på omdømme og en spørreundersøkelse av befolkningens opplevelse og bruk av Ammerud. Det ble laget en formidlingsplan som sikrer resultatspredning og oppfølging av funn (se prosjekt Samarbeid på tvers). Det ble gjennomført et presentasjonsmøte for bydelsadministrasjon med flere. Et erfaringsskriv fra prosessen er under ferdigstilling. Profilmanual for kommunikasjonsverktøyet Grete ble ferdig utviklet. Det ble jobbet med planlegging fram mot lansering som inkluderte fotografering og samarbeid med tekstforfattere. Grete ble lansert i mai 2013 og ble brukt til å profilere Verdenscup i orientering, Barne- og ungdomsfestivalen, Fotomaraton i Groruddalen, Ammeruddagene og Lysvandring langs Alna. Arbeidet med synliggjøring av områdeløftet og Grete ble innledet med et samarbeid med barnehagene, der det ble vist hvordan Grete kan brukes som historieforteller i kommunikasjonsarbeid. En historie om Grete ble brukt i seks barnehager på Ammerud, og arbeidet med en serie aktivitetshistorier ble påbegynt. Dette var populært, og introduserte Grete og områdeløftet for personalet, barn og foreldre. I 2013 ble det opprettet en Facebook-side der det deles informasjon fra områdeløftet. Totalt antall følgere på områdeløftets Facebook-sider var 289 pr. 31.12.13. Siden har fått positiv oppmerksomhet og ble brukt som eksempel på autentisk kommunikasjon av markedssjefen i Facebook Norden.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Vi her på Ammerud

3.8.2-13

GDS-NR.:

TABELL 19 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Barne- og ungdomsfestival Foto: Bydel Grorud

3.8 Områdeløft Stovner sentrum, Bydel Stovner Lokale mål og strategier Den overordnede målsetningen for områdeløftet Stovner sentrum er: Områdeløft har bidratt til styrking

STATUS FOR PROSJEKTENE STOVNER SENTRUM ANTALL PROSJEKTER

Fysiske prosjekter under gjennomføring Sosiale prosjekter i drift Antall ferdigstilte fysiske prosjekter Antall ferdigstilte sosiale prosjekter Antall forsinkede prosjekter Totalt antall prosjekter

4 6 0 1 0

av Stovners omdømme, lagt grunnlag for en attraktiv og bymessig sentrumsutvikling og stimulert til økt deltakelse og bedre kommunikasjon blant befolkningen på

arbeid med bydelens boligsosiale utviklingsprogram.

Stovner. Områdeløftarbeidet er fordelt på tre strate-

Det ble i 2013 gjort forsøk på å få til et samarbeid

gier: 1) Fremme godt omdømme, 2) Aktiv deltakelse og

mellom sameier og borettslag i området knyttet til

lokalt lederskap og 3) Utvikle egen organisasjon. Bydel

fremleie og andre felles problemstillinger. Sameiene

Stovner vil i størst mulig grad benytte egen kompe-

ønsket noe ulike løsninger, og det ble vurdert at

tanse og egne ressurser i arbeidet slik at områdeløftet

arbeidet ikke kunne videreføres på denne måten.

forankres i egen organisasjon

Resultater og fremdrift

Som en del av prosjektet Gatebelysning ble det satt opp et belysningsanlegg på nedre del av Rommensletta. I tillegg arbeidet Bymiljøetaten med

Det ble jobbet med elleve prosjekter i områdeløftet

enkeltpunkter på Stovner som ble utbedret i tråd med

Stovner sentrum i 2013. Av disse var fire av fysisk art

bydelsutvalgets prioriteringsliste, samt at det ble byg-

og sju av sosial art. Prosjektet Utredning om stedsbruk

get et mindre anlegg under Fossumveien.

og omdømme ble ferdigstilt i 2013. Det ble her gjen-

En ny ungdomsavdeling på Stovner bibliotek ble

nomført to undersøkelser om Stovner. FAO utarbeidet

åpnet våren 2013, og to ungdomskonsulenter i Bydel

én kvalitativ studie med vekt på ungdom og kvinner,

Stovner ble flyttet hit. Det ble også bidratt med midler

og Rambøll utarbeidet en kvantitativ undersøkelse

til oppussing. Ellers ble det arbeidet med å utvikle

om omdømme, stedsbruk og trivsel. Resultatene av

et flerbrukssenter for lokale lag og foreninger i kjeller-

undersøkelsene ble presentert for bydelsutvalget,

etasjen til Fossum kirke og en oppgradering av

programgruppe, bydelens ledergruppe og gjennom et

Nedre og Øvre Fossum gård som en del av prosjektet

åpent frokostmøte. Prosjektet har gitt økt kunnskap

Møteplasser i sentrum.

om befolkningen og har derfor vært viktig for utformingen av programarbeidet. I 2013 ble det arbeidet tett med Plan- og bygnings-

I prosjektet Idrettsbydelen ble det fra sommeren 2013 utplassert en medarbeider fra Oslo idrettskrets i Vestli IL for å bistå med utviklingsarbeid. Ballbingen ble rustet

etaten i forbindelse med planarbeider som skal over-

opp og det ble planlagt allidrettsaktiviteter på Vestli

sendes politisk behandling i 2014. I den forbindelse

skole som grunnlag for rekruttering til idrettslaget.

ble en mulighetsskisse for Stovner sentrumsområde

Det ble også ferdigstilt et pilotprosjekt for språk-

ferdigstilt av konsulentselskaper. Mulighetsstudien

opplæring for ansatte i bydelen, og funnene fra dette

for Sentergata inngikk i leveransen. Bydelen har i

ble formidlet i flere sammenhenger. Metoden som er

tillegg jobbet med å avklare eiendomsforholdene til

testet ble vurdert som så vellykket at prosjektet blir

deler av Sentergata og garasjeanlegget under for å få

videreført i bydelens linjeorganisasjon.

oversikt over hvordan arbeidet med Sentergata kan

Som en del av arbeidet med å utvikle en ny kom-

gjennomføres. Dette er nå avklart, og garasjeanlegget

munikasjonsstrategi for bydelen ble det i løpet av

blir ferdig rehabilitert i regi av Stovnersletta sameie i

2013 utviklet og bygget et informasjonspunkt på

første del av 2014.

Stovner senter. Det ble åpnet i desember, og i løpet

Sentergatas bo- og oppvekstmiljø ble kartlagt gjen-

av en måned brukte over 1000 personer nettbrettene.

nom et utstrakt medvirkningsarbeid og fremstilt i en

Fire virksomheter samt offentlige tjenester brukte

egen rapport. Funnene har blant annet ført til en end-

punktet til å informere. Det ble engasjert en prosjekt-

ring i prosjektet Bedre bomiljø. Kartleggingen viste

leder som holder i dette. Under kommer oversikts-

at det bor over 360 barn i de seks blokkene rundt

tabellen over økonomien til områdeløftet Stovner

Sentergata, og det er nå etablert et nærmere sam-

sentrum og beskrivelse av prosjektene.

Gatefest i Sentergata i områdeløftet Stovner sentrum. Foto: Bydel Stovner.

Ideseminar om torget som møteplass. Foto: Bydel Stovner.

SUM

3.9.2-13

3.9.1-13 3.9.6-12

3.9.5-12

3.9.4-12

3.9.3-12

Utredning om stedsbruk og omdømme105

13 088

-567 424 1 390 636

BUNDNE MIDLER

OVERFØRES 2014

TOTALE REGNSKAPSFØRTE KOSTNADER 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

JUSTERINGER VED BUDSJETTENDRINGER

ANNEN FINANSIERING

1 337 065 53 569104

150 000

112 494

275 582

185 000

7 571

195 869

200 000

350 000

50 000

35 000

500 000

Sentergata Kirkeplassen Språkferdigheter

-7 571106 195 869

195 870108

-195 004

4 996

4 996109

52 971

402 971

50 000

49 997

35 000

-45 971

500 000

380 000 300 000

170 590

850 590

770 590

80 000

80 000110

200 000

111

479 915112

679 915

568 841113 2 500 000 750 000

751 718

-731 000 4 570 559 4 436 986 133 569114

80 000

731 000 -731 000107

Sentrumsutvikling Gatebelysning

Bedre bomiljø

Medvirkning i linjeparken og Stovner senter Møteplasser i sentrum 45 971 God kommunikasjon Idrettsbydelen

104 Midler omdisponert til andre prosjekter. 105 Prosjektet er ferdigstilt i 2013. 106 Prosjektet ble avsluttet i 2012, og overførte midler er budsjettjustert til Stedsbruk og omdømme. 107 Ekstern finansiering er overført til bydelens tjenester i tråd med at prosjektet er faset inn i linjeorganisasjonen. 108 Differanse på 1 kr skyldes øreavrunding. 109 Lavt forbruk er grunnet et godt samarbeid med PBE, som har dekket alle kostnader forbundet med planarbeidet. Prosjektlederlønn ligger i programutvikling. 110 Bundne midler er knyttet til en pågående reklamasjon på delleveranse av utstyr til informasjonspunktet. Forutsettes løst 1. tertial 2014.

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA OSLO KOMMUNE 2013

751 718

TILSKUDD TIL STØRRE PROSJEKTER FRA HUSBANKEN 2013

450 000 450 000

TILSKUDD TIL OMRÅDELØFT FRA HUSBANKEN 2013

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE VED BYDEL 2013

306 342

EGENANDEL FRA OSLO KOMMUNE SENTRALT 2013

Programutvikling

OVERFØRTE GDSMIDLER FRA 2012

PROSJEKTNAVN

3.9.2-12 3.9.1-12 3.9.5-11 3.9.4-11 3.9.3-11 3.9.1-11 GDS-nr.:

TABELL 20: OVERSIKTSTABELL ØKONOMI 2013 – STOVNER SENTRUM

731 000

111 Prosjektet er et samarbeid mellom Vestli IL, Fotballforbundet, Idrettskretsen og Bydel Stovner. Det forventes bidrag fra alle parter i gjennomføringen av prosjektet, men inntektene fra samarbeidspartnerne er ikke synliggjort på bydelens budsjett. 112 Prosjektet har fått større omfang og har også finansiert oppgradering av ballbinge m.m. 113 Overførte midler fra 2012 er 1 kr lavere enn ved forrige årsrapportering på grunn av øreavrunding. 114 Overførte midler til 2014 er 4 kr lavere enn budsjett og regnskap tilsier på grunn av øreavrunding.

Utredning om stedsbruk og omdømme

Målet var å gjennomføre en utredning i befolkningen som reflekterer mangfold og avdekker synspunk- Ferdigstilt ter knyttet til omdømme, trivsel og stedsbruk. Resultatene skal gi områdeløftet og bydelens øvrige tjenester økt kunnskap om befolkningen. Dette skulle gjøres på to ulike måter. Først en kvalitativ studie som skulle fokusere på møteplasser og kommunikasjonsformer med hovedvekt på å få mer kunnskap om ungdom og kvinner. Deretter skulle det gjennomføres en kvantitativ undersøkelse av befolkningen generelt. Prosjektet ble startet opp i 2011 og ble ferdigstilt i 2013. Det ble gjennomført en kvalitativ og en kvantitativ undersøkelse om Stovner. Den kvalitative studien ble utført av FAFO og la vekt på å få mer kunnskap om møteplasser og kommunikasjonsformer på Stovner, med særlig vekt på ungdom og kvinner. Med basis i funnene i denne rapporten og de fastsatte målene for områdeløftet ble det utarbeidet en kvantitativ undersøkelse om stedsbruk og trivsel. Rapporten ble utarbeidet av Rambøll. Hensikten med begge rapportene var å dekke behovet for økt kunnskap om befolkningen og for å utfylle det omfattende medvirkningsarbeidet som ble gjennomført ved oppstarten av programarbeidet. Rambølls undersøkelse ble også utformet slik at den kan gjentas etter områdeløftets avslutning for å vurdere resultatene. Begge rapportene kan lastes ned fra Bydel Stovners nettsider. I arbeidet med rapportene har det vært et utstrakt samarbeid med både FAFO og Rambøll for å sikre et best mulig grunnlag for å lage undersøkelser og at problemstillingene som er blitt undersøkt, har vært mest mulig relevante for programarbeidet og nyttige for flere aktører. Det ble blant annet gjennomført et miniseminar med programgruppe, ressurspersoner og relevante tjenesteytere. Resultatene av undersøkelsene ble presentert for bydelsutvalget, programgruppe, bydelens ledergruppe og gjennom et åpent frokostmøte. Resultatene ble også presentert i NRK, Dagsavisen, Ditt Oslo og Akers Avis/Groruddalen. Totale prosjektkostnader ble 762 494 kr i statlige groruddalssatsingsmidler (GDS-midler). I tillegg kommer innsats fra bydelens øvrige tjenester og frivillige i kunnskapsinnhenting. Kunnskapen er fanget opp av relevante tjenester og er en viktig del av programarbeidet.

3, 1

Sentrumsutvikling

Målet er å utarbeide en plan for utvikling av Stovner sentrum som skal være retningsgivende for frem- Under tidig arealutvikling og gi positive ringvirkninger for lokalmiljøet. Vi ønsker også å synliggjøre Stovners gjennomføring rolle i regionen og gi leveranser til overordnede planprosesser i Oslo kommune. I 2013 har Bydel Stovner og Plan- og bygningsetaten (PBE) samarbeidet tett. Det ble besluttet at det skal utarbeides to omfattende planarbeid som skal være oversendt politisk behandling i løpet av 2014. Dette er Veiledende plan for offentlige rom på Stovner (VPOR) og Planprogram for Nedre Rommen. PBE har dedikert fire medarbeidere som arbeider tett med disse planene. Mulighetsskisse for Stovner sentrumsområde ble levert i 2013 i form av to rapporter fra konsulentselskapene Dark Arkitekter og NorConsult AS. De omhandlet Stovner sentrum og området mellom Stovner T-bane og Rommen T-bane og skal gi grunnlag for det videre planarbeidet. Mulighetsstudie for Sentergata inngår også i denne leveransen. Dette ble bekostet av PBE. Eiendoms- og byfornyelsesetaten tok på seg oppdraget med å lage en tomteanalyse på Stovner og Rommen som vil være en viktig del av planene. Som et ledd i arbeidet ble det avholdt møter med nøkkelvirksomheter som politiet og grunneiere. Arbeidet ble presentert for bydelsutvalget, programgruppen og i åpent møte med befolkningen. Tett samarbeid og tydelig ansvarsdeling er et viktig suksesskriterium i denne typen større planarbeid. Videre er utgangspunktet for planarbeidet lokalt initiert og dermed godt forankret. Samspillet mellom bydel og PBE bidrar til større lokalkunnskap og mer smidige prosesser. Fremdriften i arbeidet er allikevel noe forsinket fordi det ble mer omfattende enn opprinnelig planlagt.

2, 1

3.9.3-11 3.9.2-12

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Løpende drift 1, alle Målet er en effektiv styring og gjennomføring av programarbeidet og kompetanseutvikling og læring av programarbeidet i linjeorganisasjonen. Det er gjennom prosjektet belastet prosjektlederlønn for flere prosjekter. I tillegg dekket dette prosjektet informasjonskostnader, administrasjonsutgifter og oppstartskostnader knyttet til nye prosjekter. Det ble i 2013 gjennomført fem møter i programgruppen for Stovner sentrum og en stand på Stovner senter for å prøve ut dette som en kanal i forbindelse med barnehageopptaket. Det ble gjennomført en studietur til Drammen for å lære av erfaringene derfra. Måten en arbeider med frivillighetsmidler i Bydel Stovner ble endret gjennom innsats fra områdeløftet. Det ble innført langsiktige partnerskapsavtaler med lokale organisasjoner om organisasjonsutvikling, og søknadsbehandlingen ble forenklet gjennom digitalisering. Dette har medført rekordhøy søkning. Frivillighetsmidlene kommer fra PG4 og bydelen.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Programutvikling

3.9.1-11

GDS-nr.:

TABELL 21: BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

2, 3, 4, 5

Gatebelysning

Målet er en oppgradering av eksisterende gatebelysning i området i henhold til vedtak i bydelsutvalUnder gjenget og etablering av belysningsanlegg for Rommensletta idrettspark. nomføring Arbeidet med bedring av gatebelysningen har pågått i samarbeid med Bymiljøetaten og Eiendomsog byfornyelsesetaten. Det ble inngått avtaler med de to etatene og prosjektet bidro i 2013 til belysningsanlegg på nedre del av Rommensletta. Bydel Stovner arbeidet sammen med Eiendoms- og byfornyelsesetaten om etablering av belysning på øvre del av Rommensletta. Dette må også ses i sammenheng med arbeidet knyttet til ivaretakelsen av underliggende søppelfylling og håndtering av overvann. Bymiljøetaten arbeidet i tillegg med belysning av enkeltpunkter på Stovner som er utbedret i tråd med bydelsutvalgets prioriteringsliste, samt bygget et mindre anlegg under Fossumveien. En viktig suksessfaktor i dette arbeidet er at Bydel Stovner ikke prosjekterer eller bygger selv, men samarbeider og samfinansierer tiltak sammen med ansvarlig virksomhet i Oslo kommune.

5, 1

Bedre bomiljø

Målet er å utrede og finne fram til de riktige virkemidlene i arbeidet med et bedre bomiljø som beLøpende drift 1, 4, 5 boerne og styrene selv kan ta i bruk. Tiltakene skal bidra til bedre trivsel, kommunikasjon og trygghet i bomiljøet i området og stimulere til økt deltakelse fra beboerne i bofellesskap. Det ble i 2013 gjort forsøk på å få til et samarbeid mellom sameier og borettslag i området knyttet til fremleie og andre felles problemstillinger. Det var lite villighet fra sameiene til å ha et slikt samarbeid fordi alle ønsket noe ulike løsninger. Det ble derfor vurdert at dette arbeidet ikke kunne videreføres. Med bakgrunn i kunnskapen bydelen fikk gjennom prosjektet Sentergata ble innholdet i prosjektet endret. Kartleggingen viste at det bor over 360 barn i de seks blokkene rundt Sentergata, og mange behov for fysiske og sosiale forbedringer påpekes. Områdeløftet hadde et eget medvirkningsarrangement med spesielt utsatte barnefamilier i Stovner senter 16 (kommunale boliger). Det ble etablert et nærmere samarbeid med bydelens boligsosiale utviklingsprogram, og det ble engasjert en prosjektleder fra desember 2013 som skal arbeide med dette området spesielt.

Medvirkning til Stovner senter og Linjeparken

Løpende drift 1, 4 Målet er å sikre gode medvirkningsprosesser, fremdrift og oppfølging av nøkkelprosjektene Linjeparken og utvidelse av Stovner senter. Ansvaret for Linjeparken og senterutvidelsen ligger ikke til Bydel Stovner, men det er et tett samarbeid med Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten og Stovner senters eiere knyttet til arbeidet. Bydel Stovner har gjennom dette prosjektet sørget for to medvirkningsmøter, stått for omvisning og vært arrangør for oppstartsseminar med Bymiljøetatens konsulenter i forhold til Linjeparken. Prosjektet bidro til lokalpolitisk behandling av viktige spørsmål knyttet til arbeidet. Bydelens lokalkunnskap og brede medvirkningsarbeid bidrar til god fremdrift og prosjektutvikling til det beste for lokalmiljøet.

3.9.3-12 3.9.4-12 3.9.5-12

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er å skape engasjement blant aktørene som har tilhørighet i eller ansvar for gata og å utarbeide Under gjenen konkret plan for hvordan gata skal oppgraderes. Arbeidet gjøres etter avtale med Plan- og nomføring bygningsetaten (PBE) som en integrert del av prosjektet Sentrumsutvikling. Arbeidet med Sentergata pågikk i hele 2013 og fulgte to hovedspor. Det ene var å få frem en mulighetsskisse som ble samordnet med prosjekt 3.9.2-12. I den forbindelse ble det gjennomført en medvirkningsprosess med grunneierne. Mulighetsstudien ble levert ved utgangen av 2013 og presentert for grunneierne. I tillegg arbeidet Bydel Stovner med å få avklart eiendomsforholdene til deler av gata og garasjeanlegget under. Dette ble avklart, og garasjen blir ferdig rehabilitert i regi av Stovnersletta sameie i første halvår av 2014. Sentergatas bo- og oppvekstmiljø ble kartlagt og fremstilt i en egen rapport. Barn og unge var et hovedfokus. Det ble videre gjennomført en fotokonkurranse, gatefest, blomsterplantingsaksjon og mye annet for å sikre deltakelse fra beboerne. Det ble også utprøvd ulike medvirkningsopplegg under veiledning av SINTEF. Det anslås at om lag 300 personer har vært deltakende i medvirkningsarbeidet. Gjennom medvirkningsarbeidet ble det knyttet viktige kontakter med ressurspersoner i området, og det ga grunnlag for endring av prosjektet Bedre bomiljø. Funnene i dette prosjektet har vært viktig for utarbeidelse av mulighetsskissen, men vel så viktig har funnene gitt ny kunnskap om området som preger programplanen for 2014 og har medført at det er igangsatt arbeid i mange andre av bydelens tjenester for å følge opp denne kunnskapen.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Sentergata

3.9.4-11

GDS-nr.:

TABELL 21 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Idrettsbydelen

Løpende drift 1, 3, 4 Målet er å styrke de største idrettslagene i området slik at tilbudene til barn og unge bedres, samt bidra til å øke idrettsanleggenes attraktivitet. Fra sommeren 2013 ble det utplassert en medarbeider fra Oslo idrettskrets i Vestli IL for å bistå dem i arbeid med organisasjonsutvikling. Stillingen er et spleiselag mellom Oslo idrettskrets, Oslo fotballkrets og Bydel Stovner. Det ble inngått en avtale mellom Oslo idrettskrets og Bydel Stovner som innebærer at de gjennomfører klubbutviklingsprosesser og tett faglig oppfølging av klubbene uten kostnad for bydel eller klubb. Dette arbeidet ses i sammenheng med partnerskapsavtalene som er inngått med tre andre idrettslag i området, og som er finansiert gjennom PG4 og bydelens egne frivillighetsmidler. Arbeidet med Vestli IL er et krevende utviklingsarbeid. Klubbutviklingsarbeidet ble nesten fullført i løpet av 2013, men det er til dels store utfordringer i laget som ikke løser seg i løpet av noen måneder. Imidlertid har arbeidet gitt tydelige resultater. Ballbingen ble rustet opp med stor grad av frivillig innsats fra laget, og Vestli IL engasjerte seg for å få gjennomslag for prosjekteringer av en flerbrukshall som del av nye Tokerud skole. Videre har Vestli IL planlagt allidrettsaktiviteter på Vestli skole i 2014 som et grunnlag for rekruttering. Det ble gjennomført en vurdering av ulike steder og måter å ha en utlånssentral for idrettsutstyr. Dette har resultert i prosjektet Aktiv på Fossum i programplanen for 2014. Det mest kritiske knyttet til fremdriften i prosjektet er i hvor stor grad Vestli IL klarer å absorbere resultatene og endre sin egen organisering og kultur. Det må tas høyde for at dette vil ta tid. Det har vært et godt samarbeid med Høybråten og Stovner IL om utvikling av Liastua. Det ble i 2013 arbeidet med mulighetene knyttet til OL i et folkehelseperspektiv med Liastua som utgangpunkt. Planene ble presentert for Oslo 2022 av Høybråten og Stovner IL. Det ble inngått en avtale med Bymiljøetaten om igangsetting av en mulighetsstudie av Jesperudjordet med fokus på større barn og folkehelse. Bydel Stovner bidro med finansiering i oppstarten. Dette resulterte i det nye prosjektet Jesperud for alle i programplanen for 2014.

3.9.2-13

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er en oppgradering av eksisterende møteplasser, både fysisk og innholdsmessig, samt å bidra til å etablere nye møteplasser rundt bydelens sentrum/senter. Arbeidet skal bidra til å øke områdets identitet, attraktivitet og tilhørighet. Medvirkning fra befolkningen og samarbeid med andre aktører vektlegges sterkt. Det var i 2013 særlig fokus på kjelleretasjen i Fossum kirke, Nedre Fossum gård, Øvre Fossum gård og Stovner bibliotek. Totalt ble det ytt tilskudd på 500 000 kr. Dette utgjorde en svært liten andel av det oppgraderingsarbeidet som ble gjennomført eller er under arbeid. Den nye ungdomsavdelingen på Stovner bibliotek ble åpnet våren 2013. Samtidig ble det åpnet et nytt ungdomstilbud gjennom et samarbeid mellom Bydel Stovner og Deichmanske bibliotek som innebar flytting av to ungdomskonsulenter i bydelen. Områdeløftet bidro med delfinansiering av oppgradering og til prosessen knyttet til omorganiseringen. Fossum kirke har en meget sentral beliggenhet, og kjelleretasjen har hovedinngang rett overfor Stovner senter. I dialog med Bydel Stovner har menigheten igangsatt en ombygging som skal bli ferdigstilt før sommeren 2014. Lokalet skal utvikles til et flerbrukssenter for lokale lag og foreninger. Bydel Stovner har til hensikt å flytte frivilligsentralen som er drevet av Kirkens bymisjon til det nye flerbrukssenteret. Tiltaket ble bevilget bomiljøtilskudd i 2013. Det ble inngått avtaler mellom Bydel Stovner og Omsorgsbygg Oslo KF om oppgradering av både stabburet og drengestua på Nedre Fossum gård. Dette er bygninger som er i stort forfall, og en oppgradering vil bedre inntrykket av gården og gi nærområdet et løft. Det ble ytt tilskudd til oppgraderingen som en delfinansiering. Det ble avdekket flere byggetekniske forhold som medførte noen forsinkelser i arbeidet. Øvre Fossum gård eies og drives av flere. Felles er at det er en kommunal forvalter av grunn. En av de store brukerne er Ridesenteret. De eier eget bygg, fester grunn og leier låven av kommunen. De fikk bomiljøtilskudd til å finansiere en tilstandsvurdering, og det er behov for en snarlig utskifting av tak og andre viktige bygningselementer. Bydel Stovner hjelper dem med prosessen. Ridesenteret ble i 2013 forhåndskvalifisert som mottaker av tippemidler, og har sendt tippemiddelsøknad. Det ble gjort en rekke avklaringer knyttet til grunnforhold, og Eiendoms- og byfornyelsesetaten oversendte et forslag om en forlengelse av festekontrakten til politisk behandling. Ridesenteret er nå et godt stykke på vei i arbeidet med å få på plass en finansieringsplan.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Møteplasser i sentrum

3.9.6-12

GDS-nr.:

TABELL 21 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Under gjennomføring

4, 1

3.9.1-13

God kommunikasjon

DELMÅL

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG FREMDRIFT 2013

Målet er å finne fram til gode metoder for norskopplæring og kompetanseheving rundt nærmiljøLøpende drift 1, 3 relaterte spørsmål for bydelens ansatte. Det skal gjennomføres et pilotprosjekt med noen ansatte, og resultatet herfra skal brukes til å forbedre språk- og nærmiljøkompetanse i bydelens linjeorganisasjon. I løpet av 2013 ble pilotprosjektet om norskopplæring og kompetanseheving rundt nærmiljørelaterte spørsmål til bydelens ansatte ferdigstilt med gode resultater. Opplæringen ga klare forbedringer i både muntlige og skriftlige ferdigheter. Erfaringene ble oppsummert i en egen rapport og formidlet på sektordirektørmøte for Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og for utdanningsbyråden og hans ledergruppe. Metoden som ble testet er vurdert av bydelens ledelse som så vellykket av prosjektet blir videreført i bydelens linjeorganisasjon. I 2014 blir arbeidet utvidet til å omfatte flere tjenestesteder og flere medarbeidere. Suksessfaktorer er bruk av lokale ressurser og å sørge for at opplæring skjer med lokale veiledere fremfor å sende noen på eksterne kurs. Dette førte til en forbedring i språkmiljø og språkbevissthet i bydelen. Objektive kartlegginger ved start, underveis og etter endt opplæring ga målbare resultater til den enkelte og var viktig som styringsinformasjon. Områdeløftet bidro med midler til systemutvikling mens andre kostnader ble dekket av øremerkede kommunale midler. Målet er å utvikle en kommunikasjonsstrategi for bydelen og gjennom den styrke det lokale kommuLøpende drift 1, 3 nikasjonsarbeidet. Dette skal bidra til økt kunnskap om tilbud i lokalområdet og bydelens tjenester både i befolkningen og blant bydelens ansatte. Det ble i 2013 utviklet og åpnet et informasjonspunkt på Stovner senter. Dette er en av FAFOs anbefalinger og et vesentlig moment i medvirkningsarbeidet ved oppstarten av områdeløftet. I løpet av en kort måneds drift hadde over 1000 personer brukt nettbrettene, og fire virksomheter, samt viktige offentlige tjenester, benyttet punktet til informasjon. Det ble engasjert en prosjektleder for å bemanne informasjonspunktet og holde i anskaffelsesprosessen. Informasjonspunktet ble godt omtalt i lokalpressen og mottar daglig ønsker om å bruke punktet til informasjon om lokale tiltak og arrangementer. En viktig suksessfaktor for prosjektet er at det blir en integrert del av bydelens ordinære informasjonsarbeid slik at det blir Bydel Stovner og lokale foreningers forlengede arm på senteret. Da oppstår det vinn-vinn-situasjoner som sikrer informasjonspunktets relevans for befolkningen. I 2013 var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Dette ble markert gjennom opprettelsen av en egen komité for planlegging og gjennomføring av ulike markeringer. Hensikten med dette var å teste ut om lokale ressurspersoner og organisasjoner med litt hjelp ville klare å gjennomføre et slikt omfattende prosjekt. Det ble gjennomført besøk til tre skoler med over 500 elever som deltakere, det ble gjennomført en informasjonsstand på Stovner senter med ni frivillige, og det ble arrangert en festmarkering med 300–400 deltakere som ble gjennomført av frivillige. Områdeløftet Stovner sentrum bidro med finansiering av trykksaker og sceneleie i tillegg til prosessuell bistand.

STATUS

PROSJEKTNAVN

Språkferdigheter

3.9.1-12

GDS-nr.:

TABELL 21 (FORTS.): BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE, FREMDRIFT OG MÅLOPPNÅELSE I 2013

Infopunkt på Stovner senter. Foto: Jon Lagerløv

Åpning av barne- og ungdomsavdeling på Stovner bibliotek, 26. august 2013. Foto: Caroline Bremer.

3.9 Bomiljøtilskudd 2013 Resultater og fremdrift Det ble i 2013 gjennomført to søknadsrunder for bomiljøtilskudd. Husbanken ga tilsagn til tolv prosjekter fordelt på åtte borettslag, to boligsameier, Den norske kirke ved Fossum sokn og OBOS. Av de

STATUS FOR PROSJEKTER BOMILJØTILSKUDD Fysiske prosjekter under gjennomføring Sosiale prosjekter i drift Antall ferdigstilte fysiske prosjekter Antall ferdigstilte sosiale prosjekter Antall avviklede prosjekter Totalt antall prosjekter

ANTALL PROSJEKTER 7 1 30 3 0 41

tolv tilsagnene gikk ett til arbeid med utredningsplaner, ti til gjennomføringen av konkrete prosjekter og ett tilsagn gjelder støtte til et samarbeid mellom

En løpebane, hoppegrop og underlag for mobil hopp-

Husbanken, OBOS og Usbl. Samarbeidet er etablert

bakke ble etablert ved aktivitetsskolen Jeriko, det ble

for å stimulere borettslag og sameier i Groruddalen

oppført belysning, beplantning og sittegrupper i et

til å utvikle tiltaksplaner for å kunne søke Husbanken

borettslag og det ble utført støyreduserende tiltak ved

om bomiljøtilskudd. Som ledd i dette samarbeidet

ballbinge i et annet. Det ble etablert trinnfri atkomst

har OBOS ansatt en prosjektleder som driver aktivt

til en høyblokk og inngangspartiene ble renovert i to

informasjonsarbeid om bomiljøtilskuddet og bistår i

ulike borettslag. I et boligsameie ble bomberommet

søknadsprosessen.

oppgradert. Det ble skiftet ut 20 lysmaster, det ble

Av de ti konkrete prosjektene handlet tre om opp-

etablert en petanquebane i et borettslag, og ett felles-

rusting av uteområder, tre andre om oppgradering

rom ble oppgradert. I tillegg ferdigstilte Stovner frivil-

eller etablering av lekeplasser, det ble arbeidet med

ligsentral prosjektet Innsiden, et tiltak for å integrere

å etablere en møteplass for eldre, det ble utbedret et

unge menn med innvandrerbakgrunn i frivillig arbeid.

fellesrom, etablert en petanquebane og det ble arbeidet med et møtested i underetasjen til Fossum kirke. Fire av de prosjektene som fikk tilsagn i 2013 og 29

Det ble gitt tilsagn på bomiljøtilskudd på 6,1 mill. kr i 2013. Til sammenligning ble det gitt tilsagn på 16,3 mill. kr i 2012. I tabellene nedenfor er det infor-

prosjekter som har fått tilsagn tidligere år, ble ferdig-

masjon om hvem som har mottatt tilskudd i 2013,

stilt i 2013. De ferdigstilte prosjektene kom til syne ved

hvor mye som ble gitt, hva tilskuddet gikk til og

at ti utearealer ble rustet opp, sju utredningsplaner ble

hvilke tiltak med tilskudd fra tidligere år som ble

fullført og tre lekeplasser ble etablert eller oppgradert.

ferdigstilt i 2013.

Den norske kirke, Fossum sokn

Stovner

OBOS Rødtvedt borettslag 7 Smalvollskogen borettslag 8 Smedstua borettslag 9 Stjerneblokkveien borettslag 10 Svarttjern borettslag 11 Veitvet Hageby borettslag 12 Vestliberget Boligsameie SUM 5

Grorud Alna Stovner Alna Grorud Bjerke Stovner

40 000 Etablering av petanquebane 42 000 Utbedring og oppgradering av fellesrom 916 405 Helhetlig opprusting av sameiets uteområde, første del av to 200 000 The Well – brønnen – et møtested i lokalsamfunnet i Bydel Stovner 400 000 Samarbeid om bomiljøutvikling i Groruddalen 250 000 Etablering av lekeplass 341 384 Fornying av lekeplasser 1 088 800 Helhetlig oppgradering av utearealene 2 000 000 Helhetlig opprusting av utearealene 584 500 Etablering av felles møteplass for eldre 171 844 Oppgradering av lekeplasser 102 470 Utvikling av helhetlig plan for utearealene 6 137 403

STATUS

KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET

Grorud Alna Bjerke

1 2

TILSAGN HB 2013 I KRONER

BYDEL

Alunsjø borettslag Asken borettslag Boligsameiet Veitvetveien 1-3-5

MOTTAKER AV TILSKUDDET

TABELL 22: OVERSIKTSTABELL BOMILJØTILSKUDD MED TILSAGN FRA 2013

Ferdigstilt Ferdigstilt Under gjennomføring Under gjennomføring Løpende drift Under gjennomføring Ferdigstilt Ferdigstilt Under gjennomføring Under gjennomføring Under gjennomføring Under gjennomføring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Ammerudsletta borettslag Apalløkka boligsameie Gransletta borettslag Granstangen borettslag Haugenstua borettslag Hvitveisenga borettslag Kolås boligsameie Kurland borettslag Lohøgda borettslag Mellomgården borettslag Møllerstua borettslag Nedre Haugen borettslag OBOS

14 Oslo kommune v/Aktivitetsskolen 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26

Jeriko Rødtvedt borettslag Rødtvedt borettslag Rødtvedt borettslag Røverkollen borettslag Sameiet Lunden 7–17 Slåttevangen borettslag Slåttevangen borettslag Smedstua borettslag Stjerneblokkveien borettslag Stovner frivilligsentral Tokerudåsen boligsameie Boligbyggelaget Usbl

27 Vesthellinga borettslag 28 Vestlisvingen huseierlag 29 Østausa borettslag

Grorud Grorud Alna Alna Stovner Stovner Bjerke Alna Alna Grorud Grorud Alna Hele dalen Alna

2012 2012 2011 2011 2011 2012 2011 2012 2012 2012 2012 2011 2012

Grorud Grorud Grorud Grorud Bjerke Alna Alna Stovner Alna Stovner Stovner Hele dalen Stovner Stovner Alna

2012 2012 2012 2011 2012 2011 2012 2012 2012 2011 2011 2011

2012

2012 2012 2012

Utredning av helhetlig plan for utearealene Utredning av helhetlig plan for utearealene Oppgradering av utearealene, tilleggsarbeider Oppgradering av utearealene Oppgradering av utearealene Utredning av helhetlig plan for utearealene Oppgradering av utearealene Etablering av lekeplass Utredning av helhetlig plan for utearealene Belysning, beplantning og sittegrupper Støyreduserende tiltak i ballbinge Helhetlig opprusting av utearealene, del 1 Samarbeidsavtale om bomiljøutvikling i Groruddalen aktiviteter i 2012 Etablering av løpebane og hoppegrop, samt underlag for mobil hoppbakke Etablering av trinnfri atkomst til høyblokk Rehabilitering av inngangspartier Asfaltering av deler av møteplass Etablering av to nye lekeplasser Utbedring av utearealene Oppgradering av utearealene Tilleggsarbeider Renovering av inngangspartier (41 stk.) Utvikling av helhetlig plan for utearealene Prosjektet Innsiden Oppgradering av bomberom Samarbeidsavtale om bomiljøutvikling i Groruddalen – aktiviteter i 2012 Oppgradering av utearealene Ny huske Utskifting av 20 lysmaster

STATUS

KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET

TILSAGNSÅR

BYDEL

MOTTAKER AV TILSKUDDET

NR.

TABELL 23: OVERSIKTSTABELL OVER FERDIGSTILTE TILTAK 2013 MED BEVILGET BOMILJØTILSKUDD TIDLIGERE ÅR

Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt

Fra en medvirkningsprosess p책 Haugenstua. Foto: Bydel Stovner.

4 DETALJERT ÅRSRAPPORTERING FOR PG3B OMRÅDEPLANLEGGING OG BYUTVIKLING 4.1 Groruddalen – foredling og ny byutvikling

4.2 Områder og temaer diskutert i programgruppen i 2013

bærekraftig og fremtidsrettet byutvikling i bolig- og

Overordnet planlegging

Groruddalssatsingen har blant annet som mål en næringsområder. Dette er grunnlaget for programgruppe 3Bs diskusjoner. Groruddalen er i dag tydelig sonedelt – med boliger i dalsidene, og næring, logistikk og handel i dalbunnen. I fremtiden vil denne sonedelingen bli mindre tydelig, og vi vil gå mot en mer flerfunksjonell by også i Groruddalen. En slik utvikling samsvarer med planene til flere store grunneiere. Kjelsrud er et eksempel på dette. Her planlegges nå en endring av dagens lagerområde til et sammensatt byområde med en stor andel boliger. Området vurderes også som aktuelt for deltakerlandsby under et eventuelt OL i 2022. Et annet eksempel er utviklingen i Rommen-området der Coop fraflytter sitt store lager. En slik transformasjon og fortetting innenfor byggesonen vil være fremtidsrettet og bærekraftig blant annet ved at det gir muligheter til å etablere gode kollektivløsninger. I dalsidene er problemstillingene annerledes. Drabantbyene har mange kvaliteter som må tas vare på og foredles. Samtidig kan det også her være mulig å fortette med flere boliger tett på dagens T-baneholdeplasser, og lokale torg og møteplasser trenger oppgradering. På Stovner arbeides det derfor med en plan for de offentlige rommene, og på Furuset ble områdeplan for klimaeffektiv byutvikling lagt ut på offentlig ettersyn første halvår 2013. Begge planarbeidene understøtter bydelens områdeløft.

• Kommuneplan 2013 – blant annet med fokus på gjennomført transportanalyse • Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus – gjennomgang av faganalyser av bolig, næring og transport

Lokal områdeutvikling

• Stovner sentrum – bydelens områdeløft med potensial for ny byutvikling • Furuset – høringsinnspill til områdereguleringsplan og videre prosess • Linderud/Økernbråten/Vollebekk – Grønn åre og kulturhistorisk analyse • Lindeberg – lokale miljøutfordringer og senterutvikling • Veitvet – Veitvetveien som miljøprioritert gjennomkjøring

Transformasjonsområder

• Breivoll/Alnabru – byutviklingspotensial og luftkvalitetsutfordringer • Vollebekk – planprogram for ny byutvikling og plan for de offentlige rom • Kjelsrud – grunneiers planer for nytt sammensatt byområde med 2500 nye boliger • Rommen – mulighetsstudier og arbeid med et planprogram som skal styre framtidige byutvikling

Store infrastrukturprosjekter

• Nasjonal transportplan med Vegvesenets og Jernbaneverkets handlingsplaner • Utvikling av Alnabruterminalen – fornyelse og langsiktige utbyggingsalternativer • Bredtvetdiagonal – mulig ny veiforbindelse som avlaster Trondheimsveien • Tungtransportplan for Groruddalen

Andre temaer

• OL 2022 – Games in the city med fokus på Groruddalen

Eksempler på viktige byutviklingssaker diskutert i programgruppen

En veiledende plan for offentlige byog gaterom (VPOR) for Stovner sentrumsområde Planen skal vise hvordan Stovner sentrumsområde kan øke sin attraktivitet og bli et trivelig område med bymessige kvaliteter. Utformingen av de offentlige byog gaterom skal inspirere til ny utbygging og utvikling.

Illustrasjon: Norconsult. Illustrasjon: Norconsult.

Et planprogram for fremtidig byutvikling på Nedre Rommen Nedre Rommen framstår i dag som et storskala industri- og logistikkområde. En mulighetsstudie gjennomført høsten 2011 vurderer potensialet for byutvikling på Nedre Rommen til å være i størrelsesorden 5 000 boliger. Dette krever imidlertid ny teknisk infrastruktur, en ny gate- og byromstruktur og etablering av lokal blågrønn struktur. I tillegg finnes ulike utfordringer, for eksempel uavklart hovedvegløsning gjennom området (Fossum-diagonalen). Planprogrammet skal gi rammer for etterfølgende planarbeid og definere hvilke konsekvensutredninger som må utføres før nye reguleringsplaner kan utarbeides.

Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet AS).

Illustr

itek -lab (Ark asjon: a

En områdereguleringsplan for klimaeffektiv byutvikling på Furuset På Furuset er det laget en plan som viser hvordan en fortetting rundt T-baneholdeplassen kan tilføre området nye kvaliteter, som nye byrom og flere boliger. Planen viser mulighet for 1700-2300 boliger, 2000-3400 arbeidsplasser, nye skoler, nytt sykehjem og et utvidet senter. Et lokk over E6 vil gi et stort nytt grøntområder og et bedret bomiljø for dagens og fremtidige beboere. I forbindelse med høring av planforslaget ble det arrangert utstilling, avholdt folkemøte og planen ble viet stor oppmerksomhet i media.

turlabo

ratoriet

AS)

Trygve Lies Plass

Furuset

DEL 2

HANDLINGSPROGRAM FOR 2014

Ungdomskonferanse 3. Foto: Bydel Grorud.

DEL 2

1 HANDLINGSPROGRAM FOR PG3A 1.1 Områdeløft på Lindeberg, Bydel Alna Kort beskrivelse av området

som er litt høyere enn for øvrig i Bydel Alna116. I forbindelse med forstudien og i flere møter har representanter fra skole og barnehage understreket behovet

Lindeberg er lokalisert i den nordøstlige delen av

for norskopplæringstiltak rettet mot foreldre med

Groruddalen og grenser til Østmarka i sørøst og mot

minoritetsbakgrunn.

E6 i nordvest. Delbydelen fremstår som en typisk drabantby i Groruddalen. Det er store forskjeller i bokvalitet og levekår

Finansiering av områdeløftet i 2014 For 2014 bevilger Husbanken 2,5 mill. kr i Ramme-

innad i delbydelen. Boligstandarden er generelt god,

tilskudd til områdeløftet. I tillegg overføres 0,67 mill.

og består av både blokkbebyggelse og småhus. Videre

kr i statlige midler fra 2013. Oslo kommune sentralt

er det mange arbeidsmuligheter i dalbunnen, nær-

bevilger 0,75 mill. kr i Rammetilskudd. Bydelen bidrar

het til Østmarka og godt kollektivtilbud. Samtidig er

med en egenandel på 0,75 mill. kr. I statlig Tilskudd

området preget av utfordringer som bl.a. en relativt

til større prosjekter bevilges det 3,28 mill. kr til del-

høy andel uføretrygdede, mange beboere med lav

prosjektet Opprusting av uteområder i Lindeberglia.

utdanning og trangboddhet. Støy- og luftforurensning

I tillegg forventes annen finansiering på 0,6 mill. kr.

fra trafikk på E6 er et problem flere steder. Det blir

Budsjettet under må tilpasses bevilgningene.

etterlyst flere møteplasser i området. Det er 7966 beboere på Lindeberg (2013), fordelt på rodene Lindeberglia, Søndre Lindeberg, Lindebergåsen, Løfterhagen og Skjønnhaug115. I forstudien trekkes spesielt Lindeberglia frem som et område med store utfordringer knyttet til det fysiske miljøet og levekår. Andelen innvandrere er 53,4 prosent (2013), noe

115 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ oslostatistikken/folkemengde/ 116 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ oslostatistikken/innvandring/

3.5.1-12

a) Opprusting av ballbane ved Skjønnhaug skole b) Innledende kartlegging og medvirkning knyttet til enkeltprosjekter c) Velstelte Områdeløftet vil bidra med informasjon til beboerne fellesområder om skjøtselssystemer for kommunale grøntområder og bidra til at relevante aktører samarbeider om skjøtsel. Det skal gjøres en forstudie for belysning av to underganger.

d) Styrke frivillig engasjement og lokal ledelseskapasitet e) Omdømme/ formidling av Lindebergs kvaliteter

Resultater, tilbud, tjenester og kvaliteter skal være kjent for beboerne, mulige tilflyttere og media. Beboernes opplevelse av Lindeberg og områdeløftets tiltak skal være kartlagt og skal kunne måles over tid.

Beboerne på Lindeberg er involvert i utviklingen f) Mulighetsstudie for av gode planer for arealet under kraftledninger i restområder Lindebergområdet under kraftlinje

TOTALT BUDSJETT I KRONER

PLANER FOR 2014

Gode oppvekstmiljø er gode bomiljø for alle. Ved å satse systematisk på tiltak rettet mot barn, unge og småbarnsfamilier ønsker vi å bidra til større stabilitet i boområdene og at flere velger å bli boende på Lindeberg.

DELMÅL

Gode oppvekstmiljø

MÅL FOR PROSJEKTET

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 24: PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

5, 1, 2, 3

650 000

Ferdigstilt i 2012

Omtales i relevante delprosjekter.

- Etablere kontakt mellom Bymiljøetaten, bydelens miljøpatrulje og borettslag/sameier for å avklare ansvarsforhold og muligheter for grønn skjøtsel på Lindeberg - Gjennom informasjonsarbeid/kampanjer bidra til at sameier/borettslag og beboere kjenner til og bruker kommunens meldingstjeneste for vedlikehold og skjøtsel. - Gjennomføre forstudie for belysning av undergangen ved Nordre Lindeberg gård og undergangen ved IKEA. - Gjennomføre medvirkningsprosesser og informasjonstiltak rundt planer og prosjekter som berører grøntområdene på Lindeberg. - Avklaringer med Plan- og bygningsetaten når det gjelder grøntområdet ved Jerikobakken som friområde. - Ved behov assistere med avtaler og søknader om opprustningstiltak og gjennomføre strakstiltak på grøntområder. Dette går inn i prosjektet 3.5.3-12b.

- Gjennomføre en måling av beboernes opplevelse av området. Kartleggingen gjentas i områdeløftets siste fase for å måle effekten av tiltak i områdeløftet. - Kommunisere satsingens sosiale og inkluderende møteplasser ved Lindeberg skole og ved Lindeberg senter. Aktiviteten bidrar til et positivt omdømme. - Løpende kommunikasjonsarbeid gjennom bydelens kanaler og presse i forhold til aktiviteter, måloppnåelse og gode historier. - I desember 2012 la Statnett fram alternativanalyse for ny løsning for strømnettet i Oslo og Akershus. I tre av fire alternativer som beskrives for Oslo Øst, blir Statnetts luftledning mellom Røykås i Lørenskog og Ulven i Oslo foreslått fjernet. Dette berører borettslagene Lutvannskollen, Reistad og Skjønnhaug. - Områdeløftet vil bidra til medvirkningsprosess og mulighetsstudie for det aktuelle området. Forstudien vil skissere muligheter, avdekke samarbeidspartnere, finansieringsmuligheter, kostnader og rammer for tidsbruk.

3.5.2-12

a) Bomiljøarbeid

b) Kartlegging og medvirkkningsprosesser i Lindeberglia c) Opprustning - En helhetlig opprusting av fellesområdene i av uteområder i Lindeberglia. Opprustingen inkluderer etablering av Lindeberglia lekeplasser og møteplasser, nytt søppelsystem og mulig ny parkeringsløsning. Målet med opprustingen er særlig å forbedre forholdene for barn og unge i området. - Samspillet mellom fysisk opprusting og det sosiale bomiljøarbeidet i delprosjekt 3a er viktig.

PLANER FOR 2014

- Gjennomføre kurs og opplæring for beboere i styret med fokus på forankring og ledelsesutvikling. - Nytt avfallssystem i Lindeberglia skal følges opp med veiledning og bevisstgjøring. Skal også bidra til å utarbeide gode rutiner og strukturer som hjelper styrene å håndtere stor gjennomtrekk av beboere. - Tilrettelegge for samarbeid mellom sameiene Furuset, Lindeberglia og andre boliger i området. - Støtte styrene i arbeidet med å mobilisere og kvalifisere beboere til bomiljøarbeid med spesielt fokus på å lage sosiale møteplasser/tiltak for barn og unge. - Samarbeidsmuligheter med lokale aktører som Nordre Lindeberg gård skal utforskes. - Gjennom tverrfaglig samarbeid i bydelen utvikle et prøveprosjekt med fokus på områderettede metoder. Det vil utvikles i samarbeid med Boligsosialt utviklingsprogram, Enhet bolig, kvalifisering og nærmiljø, Enhet for kultur, møteplasser og frivillighet og NAV Alna. Dette samordnes med arbeidet i handlingsplanen mot fattigdom i barnefamilier. Man vil se på muligheten for tiltakskjeding for en avgrenset gruppe i Lindeberglia og undersøke muligheten for å bruke tjenestedesign for å utvikle bydelens utadrettede tilbud til beboerne. Dette inngår i delprosjekt 3.5.2-12 a.

- Etablere lekeplasser i Lindeberglia - Ferdigstille ballbingen - Lage nye avtaler med sameiestyrene om videre prosjekterings- og opprustingsarbeid - Avklare framdrift og utforming av prosjekter med Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Plan- og bygningsetaten - Gjennomføre detaljprosjektering av tiltak i henhold til prosjektplan for opprusting av uteområdene.

TOTALT BUDSJETT I KRONER

Områdeløftet skal gjennomføre fysiske og sosiale tiltak i området Lindeberglia i form av opprusting av fellesområder og sosiale bomiljøtiltak i samarbeid med styrene. Bydelens tjenester involveres for å se hvordan man kan samordne innsats for beboerne. - Styrke det sosiale bomiljøet gjennom å mobilisere og kvalifisere beboere til å skape gode møteplasser for alle, men spesielt for barn og unge. Det tilrettelegges for samarbeid på tvers av sameier og boliger i Lindeberglia. - Knytte kontakt mellom beboere i Lindeberglia og eksisterende offentlig og privat tilbud. - Det skal utvikles et tverrfaglig prøveprosjekt med fokus på områderettede metoder.

DELMÅL

Bomiljøtiltak i utsatte områder

MÅL FOR PROSJEKTET

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 24 (FORTS.): PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

5,1,4

5 450 000

Attraktive møteplasser

SUM

3.5.2-11

3.5.4-12

3.5.3-12

a) Utvikling av Jerikobakken

TOTALT BUDSJETT I KRONER

DELMÅL

PLANER FOR 2014

MÅL FOR PROSJEKTET

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 24 (FORTS.): PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

4, 1, 2, 3 310 000

Attraktive møteplasser er en forutsetning for utvikling av nettverk og tillit til hverandre i et område preget av stor variasjon i levekår, livsstiler, språk, botid i Norge og tilknytning til lokalmiljøet. Områdeløftet vil fokusere på å utvikle Jerikobakken, Lindeberg skole og Lindeberg senter som møteplasser for alle. Jerikobakken er en viktig møteplass på Lindeberg. Det er et ønske at den skal videreutvikles og forlenges. Målet for 2014 er at mulighetene for utvikling er avklart.

Avklare mulighet for forlengelse av bakken gjennom Bymiljøetaten (BYM). Jerikobakken er et prioritert tiltak i Plan for idrett og friluftsliv 2013–2016. Bydelen vil samarbeide med BYM, og ved behov være en pådriver og bistå i forhold til å utarbeide et planprogram, forberede anskaffelser av konsulenttjenester. b) Inkluderende Oppnå beboernes ønske om å skape samlende og - Etablere Lindeberg hus som en attraktiv og åpen møteplasser og attraktive aktiviteter og steder å møtes i nærmiljøet. møteplass for beboere og organisasjoner på Lindefrivillig engasje- Det satses på å skape bærekraftige frivillige organi- berg. Bistå nye initiativer, nye samarbeidsformer, samarbeidspartnere og eventuelle forslag om sosialt ment sasjoner og bærekraftige strukturer for å utvikle barne- og ungdomsaktiviteter ved Lindeberg skole. entreprenørskap. - Gjennomføre kompetansehevende kurs og Før: Lindeberg skole som veiledning innen frivillighet og organisering som inkluderende søknadsskriving, kommunikasjon og mobilisering. møteplass - Søke nye samarbeidspartnere for frivillige organisasjoner som for eksempel næringslivsaktører, profesjonelle kulturaktører eller ulike etablerte kulturaktører. - Gjennomføre månedlige og åpne aktiviteter på skolen i samarbeid med frivillighet, tjenester og næringsliv. Utvikle en bærekraftig modell for organisering av aktivitetene. - Gjennomføre informasjonstiltak og medvirkningsprosesser knyttet til Norgesgruppens planer om oppgradering av torget og boligutvikling ved senteret. Vurdere samarbeid med senteret om en oppgradering av torget og samarbeide med næringsdrivende om aktiviteter på senteret. Dette går inn i delprosjekt 3.5.3-12b i raden over. c) Lindeberg senter Styrkede norskProsjektet er tatt ut, men eventuelle tiltak vil gå inn i noen av de andre delprosjektene. ferdigheter

Prosjektledelse God prosjektledelse er viktig for å sikre effektiv drift og administra- av områdeløftet. sjon

Områdeløftet består, i tillegg til programleder, av en prosjektleder for kommunikasjon og møteplasser, samt en prosjektleder for bomiljøarbeid. Begge er engasjert i 100 prosent stilling for områdeløftet. Prosjektstaben er styrket for å sikre nok kapasitet til å gjennomføre prosjektene.

2 000 000

8 410 000

1.2 Områdeløft på Linderud/ Økernbråten/Vollebekk, Bydel Bjerke

norsk bakgrunn eier egen bolig i høyblokkene, mens innvandrerfamilier i større grad bosetter seg i lavblokkene. Delbydel Linderud har hatt en sterk befolknings-

Kort beskrivelse av området

økning de siste ti årene, der veksten har vært spesielt

I delbydel Linderud bor det 6063 personer (2013) .

høy i innvandrerbefolkningen og blant barn og ung-

Delbydelen kan videre deles inn i grunnkretsene

dom. Linderud delbydel har dermed en særdeles ung

Borrebekken (2116 innbyggere), Vollebekk (1784

befolkning.

117

innbyggere), Linderud (1207 innbyggere) og Nedre Linderud (956 innbyggere). Områdeløftet Linderud/Økernbråten/Vollebekk

Andel sysselsatte innvandrere i delbydel Linderud i 2009 var på under 60 prosent, mens den i resten av befolkningen er på nesten 80 prosent119.

ligger i sin helhet innenfor delbydel Linderud.

Utdanningsnivået er også en del lavere enn gjennom-

Østre Aker vei avgrenser områdeløftet mot sør,

snittet for Oslo.

Trondheimsveien mot nord, Brobekkveien mot Risløkka, og i øst går grensen gjennom Veitvetparken.

Finansiering av områdeløftet i 2014

Området har nærhet til Marka og god forbindelse

For 2014 bevilger Husbanken 2,5 mill. kr i

til sentrum. Det har store parker og grøntområder

Rammetilskudd til områdeløftet. I tillegg overføres

– Bjerkedalen park, Sauedalen, Linderud gård og

0,26 mill. kr i statlige midler fra 2013. Oslo kom-

grøntarealer mellom boligbebyggelse. Flere områder

mune sentralt bevilger 0,75 mill. kr i Rammetilskudd,

innen områdeløftet har utviklingspotensial for bolig-

og bydelen bidrar med en egenandel på 0,75 mill.

bygging og stedsutvikling. Bjerke videregående skole

kr. Det innvilges 1,4 mill. kr i statlig tilskudd og 1,2

er ombygget og fremstår i 2013 som en moderne skole

mill. kr i kommunalt tilskudd til det større prosjek-

med nye fasiliteter.

tet Undergangen idrettslekeplass (Grønn åre). I tillegg

I Groruddalen begynte drabantbyutbyggin-

søkes det om 1,2 mill. kr til Vollebekk nærmiljøanlegg

gen på Veitvet/Linderud i midten av 1950-årene.

(Grønn åre). Det forventes annen finansiering på 0,2

Boligområdene på Linderud har en enhetlig blokkbe-

mill. kr. Budsjettet under må tilpasses bevilgningene.

byggelse i 4 og 13 etasjer. Det er mange utleieleiligheter i området fordi de fleste blokkene er organisert som sameier. I delbydel Linderud utgjør innvandrerbefolkningen 53,4 prosent (2013) der mange av dem har relativt kort botid i Norge118. Mange eldre personer med

117 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ oslostatistikken/folkemengde/ 118 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ oslostatistikken/innvandring/ 119 http://www.nibr.no/filer/2010-109.pdf

3.7.1-14

3.7.8-12

3.7.4-12

3.7.3-12

3.7.1-12

Bomiljøprosjekter Linderud

Målet er å identifisere og iverksette sosiale og fysiske tiltak som vil føre til økt trivsel og samhandling mellom beboergrupper.

Gjennomføre et forprosjekt: - Videreutvikle samarbeidet mellom boligselskapene og revitalisere Linderud fellesutvalg - I samarbeid med arbeidsgruppe komme fram til mulige tiltak for å Før: Møteplasser styrke samhandling og brobyggende aktiviteter mellom husene - Bidra med råd og veiledning til styrene for oppgradering og nyetablering av møteplasser og forhager - Samarbeide med Boligsosialt utviklingsprogram for å få boligselskapene til å vurdere hvordan de kan dra nytte av Husbankens tilskuddsmuligheter (heistilskudd og bomiljøtilskudd) - Informere og rekruttere beboere gjennom «banke på døren»aksjoner for å få innspill og kartlegge behov - Identifisere ressurspersoner og ildsjeler i bomiljøet som kan påta seg ansvar for oppgaver knyttet til gjennomføring av tiltakenes ulike faser Unge aktive Tilrettelegge for idrett og fysisk aktivi- - Tilrettelegge for aktiv bruk av bydelens parker, grøntområder og tet for å bedre folkehelsen blant barn idrettsanlegg Før: Møteplasser og unge, styrke motoriske ferdigheter - Tilrettelegge for aktiv bruk av midlertidig skateboardrampe for unge og gi barn og unge mestringsopplev- - Arrangere sykkelarrangement om sommeren elser på ulike samhandlingsarenaer. - Utvide sommerferietilbudet i regi av ungdomsvirksomhetene og gjennomføre opplevelsesturer i samarbeid med barnehager og aktivitetsskolen - Anlegge skøytebane på grusbanen ved Linderud fotballbane og ha vinterarrangement - Innrede container for utlån av akebrett, ski og skøyter i samarbeid med barnehager, beboerorganisasjoner, Veitvet ungdomssenter og eventuelt Linderud IL FritidsMålet er å styrke og utvikle lokale - Utvikle juniorklubbtilbudet på Linderud skole som startet høsten prosjektet fritidstilbud til barn og ungdom i 2013 i regi av Veitvet ungdomssenter samarbeid med skolene, bydelens - Vurdere andre tilbud på Linderud skole i samarbeid med skolen og Før: Arrangebarne- og ungdomsvirksomheter, bydelens oppvekstavdeling menter idrettslag og organisasjoner. - Starte et samarbeidsprosjekt med Bjerke videregående skole - Samarbeide med Linderud idrettslag om utvikling av idrettstilbud for barn og unge i nærmiljøet - Samarbeide med organisasjoner Koordinering - Bistå Bymiljøetaten med gjennomføring av Veitvetparken nærÅ skape et levende nærmiljø miljøanlegg som skal stå ferdig i 2014, samt prosjektene Underganog midlertidig gjennom etablering av 6 aktivgen og Vollebekk nærmiljøanlegg. itetspunkter fra Bjerkedalen park aktivering av - Koordinere arbeid opp mot Bymiljøetaten, Plan- og bygningstil Veitvetparken og bidra til at det Grønn åre blir økt bruk av dem. Gi beboere og etaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og lokale aktører i forhold skoleungdom mulighet til å være til Grønn åre og utbyggingsplanene for Vollebekk. Her inngår prosjektet med på å forme omgivelsene og ta - Arrangere medvirkningsprosess gjennom ungdomskonferansen. Undergangen eierskap i områdeutviklingen. - Se prosjektet opp mot Bomiljøprosjektet, Unge aktive, Lokale med GDSmøteplasser og Vollebekkutviklingen. nr. 3.7.11-12 - Arrangere aktiviteter for beboere for at de skal bli kjent med Grønn åre og Bjerke-sirkelen. - Få ut felles informasjon og skilting langs traseen. Brobekk Målet er en fremtidig og bærekraftig - Utvikle en møteplass der alle kan dele kunnskap om dyrking utvikling av skolehagen som en god av grønnsaker, blomster og urter, selge produkter fra hagene og skolehage og inkluderende møteplass med vekt markedsdager på lokal dyrking, matkultur og opp- - Etablere et utekjøkken i skolehagen læring for beboere i området - Arrangere matlagingskurs ved det nye utekjøkkenet og på nærmiljøsenteret - Samarbeide med skolehagen om utvikling av aktuelle kurs - Utvikle arrangementer i skolehagen - Formidle god matkultur

TOTALT BUDSJETT I KRONER

DELMÅL

INNHOLD

MÅL FOR PROSJEKTET

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 25: PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

4, 1, 5

950 000

4, 5, 3, 1

500 000

4, 5, 3, 1

430 000

5, 4, 2, 1, 3

800 000

4, 3, 1

510 000

3.7.9-12

3.7.2-14

Aktiv bruk av Bjerkedalen park og paviljong

Sauedalen

SUM

3.7.5-12

3.7.4-14

3.7.3-14

3.7.6-12

3.7.11-12

3.7.10-12

Gangveien

Undergangen

Lokalt lederskap

Målet er: - å aktivisere park og paviljong som møteplass gjennom tradisjoner og langsiktig lokalt engasjement - koble aktivitetene til utviklingen av Grønn åre, Bjerkesirkelen og Brobekk skolehage

- Utvikle parken som en naturlig del av Grønn åre og Bjerkesirkelen - Utvikle samarbeid om lokalt produsert mat som kan selges i Bjerkedalen og eventuelt på kafeen. - Utvikle konsept og få på plass skilting og felles informasjon i samarbeid med Bymiljøetaten - Samarbeide med skoler og barnehager om kunnskap og aktiviteter knyttet til årstidene, vann og fisk i by, planter og trær, økologi og klima - Samarbeide med borettslagene om å utvikle merkedager og felles aktiviteter. Etablere skøyteis og drive skøyteutlån i samarbeid med Bjerke nærmiljøsenter - Samarbeide med idrettslagene om skøytebanen, rydding og annet som de kan gjøre mot at de får litt penger i kassa og lærer om parken - Utvikle ulike folkehelsetilbud som tar i bruk parken. Dette kan kobles til sunn mat, kafétilbud og Brobekk skolehage - Tilrettelegge for fysisk aktivitet gjennom prosjektet Unge aktive - Åpningsarrangement av paviljongen med utstilling Målet er å kartlegge ønsker for utnyt- Gjennomføre medvirkningsprosesser for kartlegging av muligheter telse av Sauedalen som rekreasjons- og ønsker for stedet, samt samle ideene i en utredning av videre og aktivitetsområde. Deretter skal utvikling av grøntdraget. det lages en utredning for mulige møteplasser og aktiviteter i området. Målet for 2014 er å etablere kontakt - Avklare hvilket alternativ det er best å arbeide videre med med grunneiere og se på muligheter - Møter med berørte parter (boligsameier, lokalt næringsliv, til å oppgradere eksisterende vei fra Bymiljøetaten og Ruter) T-bane til Linderud senter og oppar- - Samarbeid mellom kommunen og grunneiere beide en ny strekning fra T-banen og - Avklare finansieringsmuligheter ned til Linderud idrettsbane og nye Oslo Business Park. Det går inn i prosjektet Koordinering og midlertidig aktivering av Grønn åre med GDS-nr. 3.7.8-12

4, 5, 1, 3

450 000

5, 4, 3, 1

180 000

2, 3, 5, 4, 1

180 000

- Gjennomføre kurs og opplæring 1, 3 - Legge til rette for at beboere tar lederskap i utvikling av eget bomiljø - Samarbeide met Veitvetakademiet og Stikk innom om å tilby kurs - Kartlegge og etablere relevante kontakter i området for kursholding og distribusjon av informasjon Mobiliserende Målet er å mobilisere beboerne til - Skape en prosess med beboere og aktører i området som fremmer 1, 3, 4 arrangementer økt engasjement i lokalmiljøet ved demokratiforståelse og mobiliserer til å ta del i utviklingen av Lindeå gjennomføre et arrangement hvor rud gård og områdeløftet ulike beboergrupper går sammen og - Organisasjoner og ulike aktører inviteres til å utvikle arrangementgjennomfører et historisk arrangeer i samarbeid med Linderud gård. ment i Bydel Bjerke våren 2014. EntreprenørMålet er å kartlegge muligheter for Utrede muligheter for verdiskaping i form av: 1, 3 skap og sametablering av samfunnsentreprenør- - nye tjenester og aktiviteter som har betydning for lokalsamfunnet funnsdeltakelse skap som metode for å oppnå økt - aktiviteter knyttet til enkeltpersoner samfunnsdeltakelse som fører til - aktiviteter som avdekker nye ressurser i lokalsamfunnet og som sosialt nettverk og lokal tilhørighet. utløser en egeninnsats - aktiviteter som utnytter ressursene på måter som fører til bærekraft i lokalsamfunnet - samarbeid mellom områdeløftet, lokalt næringsliv og lokale frivillige organisasjoner - beboere med ulik bakgrunn Feltkontor Målet er å kunne møte beboerne - Utvikle feltkontoret som en møteplass for beboerne 1, 3, 4, 5 der de bor og være en inkluderi Linderud-området ende møteplass hvor beboerne kan - Være en arena for lokal medvirkning Før: Lokale få informasjon, delta i prosesser, - Være et informasjonspunkt mot beboerne møteplasser medvirke og komme i dialog med - Være et lokalt møtelokale for områdeløftet og andre kommunale hverandre og områdeløftet/bydelen. virksomheter Prosjektledelse Målet er å øke kunnskap og kompetanse om det å drive organisasjoner og aktiviteter.

TOTALT BUDSJETT I KRONER

DELMÅL

INNHOLD

MÅL FOR PROSJEKTET

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 25 (FORTS.): PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

200 000

600 000

300 000

200 000

750 000 5 300 000

1.3 Områdeløft på Ammerud, Bydel Grorud

vil konsentreres om Ammerud og Ammerudkollen

Kort beskrivelse av området

geografiske, sosiale og kulturelle. Støy fra Rv4 og

som har dårligst levekår. Det synes å være relativt sterke skillelinjer mellom beboerne som er dels

Ammerud, med en stor del av bebyggelsen fra

tungtrafikk fra Huken pukk- og asfaltverk virker også

1960/1970-tallet, har en variert boligmasse som

negativt inn på bokvaliteten.

består av blokker, atriumshus, rekkehus og småhus. Ammerud har god offentlig kommunikasjon. Det tar

Finansiering av områdeløftet i 2014

20 minutter til sentrum, og det er kort vei til Marka

For 2014 bevilger Husbanken 2,0 mill. kr i Ramme-

med turområder og badevann. Alnaelva fungerer som

tilskudd til områdeløftet. I tillegg overføres 1,07

en grønn lunge i bydelen og har et stort potensial som

mill. kr i statlige midler fra 2013. Oslo kommune

rekreasjonsområde. Ammerud har gode skoler og

sentralt bevilger 0,75 mill. kr i Rammetilskudd.

barnehager. Stedet har ikke noe senter eller andre

Bydelen bidrar med 0,76 mill. kr i egenandel. Det

gode møteplasser som er tilgjengelig for alle.

gis tilsagn fra Husbanken på til sammen 4,6 mill.

Ammerud har ca. 7400 beboere120. Av disse har

kr til de større prosjektene Ammerudhellinga 47 og

44,4 prosent (2013) innvandrerbakgrunn . Det er en

Ammerudtunnelen. Det bevilges også 2,2 mill. kr fra

relativt stor andel beboere med svak sosioøkonomisk

Programområde 2 til prosjektet Trygt og trivelig på

ressurssituasjon, både blant innvandrere og personer

Ammerud. Det forventes annen finansiering på 2,38

med norsk bakgrunn. Relativt lave boligpriser gjør at

mill. kr. Budsjettet under må tilpasses bevilgningene.

121

det er lettere å etablere seg på boligmarkedet. Man får også større bolig her enn i indre by for samme pris. Områdeløftet består av fire grunnkretser: Ammerud krets, Ammerudskogen, Ammerudkollen og Ammerudgrenda. I tillegg er Huken pukk- og asfaltverk og Lillomarka arena inkludert. Innsatsen

120 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ oslostatistikken/folkemengde/ 121 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ oslostatistikken/innvandring/

3.8.5-11

3.8.1-14

3.8.2-12

3.8.1-12

Campus Grorud

- Styrke ungdommens engasjement og deltakelse i samfunnet. - Øke de unges kompetanse og dermed mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet. - Styrke Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene i året som kommer. - Bygge varige nettverk og gode rutiner for samarbeid mellom disse og bydelen, Ammerud aktivitetssenter, borettslag og andre ressurser i nærmiljøet. - Styrke frivilligheten på Ammerud.

- Det skal knyttes mer formell kontakt mellom prosjektet og Ammerud aktivitetssenter ved å invitere Før: Ung kompeklubbleder inn i styringsgruppe og prosjektgruppe. tanse Grorud - Det skal utvikles en formalisert prosess hvor Ungdomsrådet og Bydelsutvalget møtes i forbindelse med behandling av bydelens budsjett for 2015. Det skal også utarbeides struktur for hvordan Ungdomsrådet skal involveres i plansaker. - I arbeidet med kompetanseheving videreføres aktiviteter med størst suksess fra 2013. I tillegg vil det i 2014 utvikles et kurs for kveldsravner, et hjelpelederprogram og en «arbeidsformidling» hvor det formidles småoppdrag til ungdom som har deltatt i prosjektet. - Lokalene i Ammerudhellinga 47 skal tilrettelegges for aktiviteter. - I løpet av året skal Campus Grorud være representert på flere av bydelens arrangementer som Barne- og ungdomsfestivalen, Lysvandringen og Ammeruddagene. - Markedsføringen av tiltak i prosjektet skal integreres med markedsføringen som gjøres av Ammerud aktivitetssenter. - Prosjektet skal bli kontinuerlig markedsført. Samarbeidsavtale Etablere et godt bomiljø i borettslagene på - Barne- og ungdomskomiteene skal styrkes med flere med borettsAmmerud kveldsravner slik at det sikres drift hele 2014. lagene (SamBo) - Kveldsravnordningen skal markedsføres til andre borettslag, velforeninger på Ammerud og FAU på Ammerud skole. - Barne- og ungdomskomiteene utvikles til å arbeide med sosiale arrangementer i borettslagene. - Det skal prøves ut en ordning med velkomstpakker til nyinnflyttede beboere. - Det skal arbeides opp mot styrene i Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag for å sette bomiljø på dagsordenen, blant annet gjennom kurs i konflikthåndtering. Folkehelse i Fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og - Videreføre og konkretisere pilotprosjekt i tre barnebarnehagene helsefremmende vaner blant barn og deres hager: foreldre for å øke sannsynligheten for varig - Starte med kursing og foreldrekontakt for å øke kunnlivsstilsendring og redusere sosial ulikhet i skap om fysisk aktivitet, kosthold og konsekvensene av forbindelse med helse. sunne og usunne vaner. - Fysisk aktivitet, kosthold og helse skal implementeres i tema- og metodeplaner i barnehagene. - Barnehagene skal følge disse retningslinjene i forbindelse med foreldrekontakt. - Øke kompetanse om fysisk aktivitet, kosthold og helse blant barna. - Få foreldre til å følge retningslinjer for medbrakt mat i barnehagen. - Øke mulighetene for fysisk aktivitet for barna i nærheten av de tre barnehagene. Opprusting av Gi en økt følelse av trygghet og trivsel gjen- - Opprustingen av tunnelen ved Ammerud T-baneunderganger nom opprusting og lyssetting av understasjon skal fullføres etter forslag fra samarbeid med ganger samt å styrke gangveisystemet på Arkitekthøgskolen. Ammerud. - Undergangen under Ammerudveien skal lyssettes slik at gangveisystemet opp til Lysløypa blir helhetlig. - Undergangen ved Grorud T-banestasjon skal lyssettes.

122 2,1 mill. kr er STORK-midler fra Programområde 4

TOTALT BUDSJETT I KRONER

DELMÅL

INNHOLD

MÅL FOR PROSJEKTET

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 26: PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

1, 4, 5

1 320 095

1, 3, 5

423 064

5, 3, 4

2 240 000122

5, 2

1 500 000

Øke trivsel og trygghet i nærmiljøet ved å forbedre belysning langs gang- og sykkelveier og motvirke forsøpling.

Vi her på Ammerud

Påvirke Ammeruds omdømme i en positiv retning ved blant annet å fortelle om områdeløftets aktiviteter.

Sett pris på 60-tallsarkitekturen!

- Bedre inntrykket av boområdene og arkitekturen på Ammerud gjennom kortvarige tiltak. - Finne ut hvilke endringer som trengs for å gjøre en større forskjell i omdømme og levekår i tiden framover.

Samarbeid på tvers

Utvikle samarbeid mellom ulike organisasjoner og foreninger for å inspirere til økt aktivitet og deltakelse, og vise at Ammerud har en engasjert befolkning.

3.8.2-13 3.8.2-14 3.8.3-13 SUM 3.8.3-11

Prosjektstyring og administrasjon

TOTALT BUDSJETT I KRONER

Trygt og trivelig på Ammerud

- Det skal utføres konkurranse for innkjøp av detaljprosjektering for uteområdet basert på mulighetsstudie. - På bakgrunn av denne prosjekteringen legges det ut et anbud for bygging og oppgradering av uteområdet. - Ammerudhellinga 47 skal styrkes som møteplass med økt bruk av komptansesenterets ute- og inneområde. - Omsorgsbygg skal sette opp en vedlikeholds- og rehabiliteringsplan for huset. - Oppføre lysmaster langs det kommunale gangveisystemet ved Alnaelva. - Etablere armaturer på eksisterende stolper fra Ammerudveien inn til møtende lysløype i marka. - Jobbe med forebygging av forsøpling. - Etablere en avtale med Bydelsrusken om å gjøre enkelte faste oppgaver for trivsel i nærmiljøet. - Gjennomføre 4-5 tiltak der samarbeidspartnere og tjenestesteder bruker Gretes historier til formidling. - Øke følgere på Facebook-siden til 600 og få flere til å bruke Facebook til toveiskommunikasjon med områdeløftet. - Etablere møteplass mellom områdeløftet og befolkningen, og gjøre Grete mer kjent for lokalbefolkningen. - Måle utviklingen av Ammeruds omdømme fra 2011 til 2014 på bakgrunn av boligprisanalyse og medieomtale. - Skape positiv oppmerksomhet rundt Ammerud ved gjennomføring av Ammeruddagene og Lysvandring. - Skaffe større oppmerksomhet rundt sosiale skjevheter mellom blokk-/småhusområdene på Ammerud blant beslutningstakere for å legge til rette for ønsket utvikling. - Gjennomføre 3–5 tiltak som bedrer omdømmet til blokkene: - Lansere mulighet for street art på gavl. - Samarbeide med eiendomsmeglere for å framheve det positive og unike i det arkitektoniske uttrykket i annonsering. - Promotere et variert boligmarked på Ammerud med mulighet for boligkarriere. - Gjennomgå nullpunktmåling for å finne eventuelle problemområder som ikke har oppmerksomhet gjennom områdeløft. - Jobbe med administrasjon, lag, organisasjonsliv og befolkning for å komme med løsninger som kan senke skillelinjer og øke aktivitet i nærmiljøet. - Prøve ut ideer og samarbeid med ulike aktører under Barne- og ungdomsfestivalen i Grorud 2014. - Planlegge og gjennomføre en vinteraktivitetsdag for å øke rekruttering og aktivitet på tvers av skillelinjer.

DELMÅL

MÅL FOR PROSJEKTET

Styrke lokalsamfunnsaksen ved å gi den en fellesarena som skal fungere som et «hjerte» i Ammerud-samfunnet.

INNHOLD

PROSJEKTNAVN

Utvikling av Ammerudhellinga 47

3.8.1-13

3.8.6-11

GDS-nr.:

TABELL 26 26:(FORTS.): PLANLAGTPLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2013 FOR 2014

4, 2, 1

1 473 125

5, 3

2 234 527

3, 1

472 054

3, 2

30 000

1, 3

379 527

1 627 109

11 699 501

1.4 Områdeløft Stovner sentrum, Bydel Stovner

høyere andel enslige forsørgere, lavtlønnede, uføre

Kort beskrivelse av området

ningsnivået lavere enn i bydelen for øvrig. Området

og personer med dårligere helse enn i bydelen og byen for øvrig125. I aldersgruppen 30–66 år er utdan-

Innsatsområdet har 8263 innbyggere (2013) og omfatter

har derfor mange velferdsavhengige, og det er høy

delbydelene Fossum og Rommen samt tilstøtende area-

utleieandel i flere av sameiene. Samtidig er det mange

ler rundt Tokerud skole og Liastua 123. Næringsområdene

veldrevne og ressurssterke bomiljøer i tillegg til aktive

i Nedre Rommen er også med og har et fremtidig byut-

frivillige organisasjoner.

viklingspotensial. Rommen idrettspark er også en del av dette området. Området ble bygget ut på begynnelsen av 1970-tal-

Finansiering av områdeløftet i 2013 For 2014 bevilger Husbanken 2,5 mill. kr i Ramme-

let. Det store kjøpesenteret Stovner senter ligger midt

tilskudd til områdeløftet. I tillegg overføres 0,13

i delbydel Fossum, og det er store grøntarealer rundt

mill. kr i statlige midler fra 2013. Oslo kommune

innsatsområdet som Rommensletta/Tokeruddalen

sentralt bevilger 0,75 mill. kr i Rammetilskudd for

og dels utmark/skog på grensen mot Skedsmo og

2014, og bydelen bidrar med en egenandel på 0,75

Nittedal kommuner. Området har god tilgang til

mill. kr. 0,3 mill. kr innvilges til det større prosjektet

offentlig kommunikasjon. Fritidstilbudene til barn og

Informasjonspunkt på Stovner senter. Det er forventet

unge er mange, og idretten står meget sterkt.

annen finansiering på 0,65 mill. kr. Det vil også søkes

Innsatsområdet er et sted i utvikling, og det er en rekke prosjekter både i offentlig og privat regi

om Tilskudd til større prosjekter på 8 mill. kr i løpet av 2014. Budsjettet under må tilpasses bevilgningene.

under planlegging i området. Ifølge Rambølls studie Kvantitativ undersøkelse om stedsbruk og omdømme fra 2013 trives 80 prosent av beboerne med å bo her. Av innsatsområdets innbyggere har 66,5 prosent av befolkningen minoritetsbakgrunn124. Deler av befolkningen har en rekke levekårsutfordringer. Det er en

123 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ oslostatistikken/folkemengde/ 124 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ oslostatistikken/innvandring/ 125 UKE-notat 3:2008

3.9.2-12

Sentrumsutvikling

3.9.4-11

Sentergata

3.9.3-12

Gatebelysning

3.9.1-14

Jesperud for alle

3.9.5-12

3.9.4-12

Bedre bomiljø

Medvirkning til Linjeparken og Stovner senter

3.9.6-12

Møteplasser i sentrum

Målet er å utarbeide planer for Stovner sentrumsom- - Samarbeide med Plan- og bygningsetaten (PBE) i råde som skal være retningsgivende for fremtidig are- utarbeidelsen av veiledende plan for offentlig rom på alutvikling og gi positive ringvirkninger i lokalmiljøet. Stovner og planprogram for Nedre Rommen. - Sikre medvirkning og god forankring hos organisasjoner og beboere. - Prosjektlederlønn regnskapsføres på prosjektet Programutvikling. Målet er å skape engasjement blant aktørene - Videreføre samarbeidet med Plan- og bygningssom har tilhørighet i eller ansvar for gata. Det etaten knyttet til pågående planarbeid. skal i medvirkning med berørte utarbeides en - En mulighetsskisse som inkluderer en forankringskonkret plan for hvordan gata skal oppgraderes prosess skal ferdigstilles. som grunnlag for at ansvarlig aktør kan søke om - Arbeidet med klargjøring for oppgradering skal tilskudd til oppgradering. påbegynnes i samarbeid med grunneierne i området. Målet er å få oppgradert eksisterende gatebelys- Følge opp Bymiljøetatens arbeid med eget belysning i tråd med Stovner bydelsutvalgs vedtak om ningsanlegg og ved behov bidra med finansiering av prioritering av utbedringspunkter i samarbeid med mindre tiltak. Bymiljøetaten. - Følge opp fullføringen av påbegynte arbeider på Rommensletta nord og Rommen T-banestasjon i tråd med inngåtte avtaler med Bymiljøetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Målet er å ferdigstille en mulighetsstudie for bruk av - Utvikle en mulighetsstudie for bruk av JesperudJesperudjordet med hovedvekt på barns behov og jordet i samarbeid med grunneiere og beboere. generell folkehelse. Det er kort avstand til området - Se på mulighetene for lekearealer for barn over rundt sentergata, som er det mest levekårsutsatte barnehagealder og tilrettelegge for aktiv bruk av hele området i bydelen og i Oslo. Her bor det 330 barn og befolkningen i et folkehelseperspektiv. unge og det er et stort behov for aktivitetsskapende - Mulighetsstudien skal danne grunnlag for videre tiltak for barn over barnehagealder. Arbeidet skal detaljplanlegging og oppgradering av Jesperudjordet gjennomføres med bred medvirkning. til et aktivitetsareal for Stovner. Det skal i 2014 utvikles strategier som gir barnefami- - Samarbeide med Boligsosialt utviklingsprogram om lier i området rundt sentergata bedre forutsetninger tiltak som gir positiv effekt i forhold til bosetting av for å mestre dagliglivets utfordringer og kjenne tryg- familier i kommunale boliger gjennom å skape tryggghet for at barna har et godt og trygt oppvekstmiljø. het for barn og sosiale møteplasser for beboerne. - Utrede og prøve ut tilbud som har som målsetning å kunne implementeres i ordinær drift i samarbeid med interne og eksterne aktører og gjennom involvering av barnefamiliene i området. - Prioritere å samarbeide med sameiene i området. - Tilrettelegge for at barnefamilier medvirker i planleggingen av nye fysiske tiltak i området rundt sentergata. Gjelder planprosesser knyttet til gang- og sykkelvei - Følge videre prosjektering av Linjeparken. i Fossumveien, Linjeparken og en utvidelse av - Tilrettelegge for gode medvirkningsprosesser som Stovner senter i regi av Bymiljøetaten og Steen og bidrar til god forankring gjennom kontakt med beStrøm. boere, velforeningene og andre interesserte. Områdeløftet skal følge videre arbeid med bygge- Fokusere på gode urbane løsninger i byggeplanplaner, tilrettelegge for medvirkningsprosesser samt fasen og samordne arbeidet med veiledende plan for påvirke prosessen slik at resultatene blir best mulig. offentlige rom for Stovner sentrum. Målet er å oppgradere eksisterende møteplasser - Oppgradere og redefinere eksisterende møteplasbåde fysisk og innholdsmessig, samt bidra til å ser og tilbud. etablere nye møteplasser i samarbeid med andre. - Samarbeide tett med Fossum kirke om deres oppArbeidet skal bidra til å øke områdets attraktivitet, pussing av underetasjen til et flerbrukssenter og ta identitet og tilhørighet. stilling til hvorvidt Stovner frivilligsentral skal flytte inn i lokalene. - Videreføre arbeidet med oppgradering og bruk av Øvre Fossum gård, Nedre Fossum gård, Rommen skole og andre anlegg. - Se på hvordan frivillige organisasjoner og andre virksomheter kan bidra til å skape levende møteplasser. - Bidra med ressurser og kompetanse til oppgradering og pilotering.

2, 1

TOTALT BUDSJETT I KRONER

DELMÅL

INNHOLD

MÅL FOR PROSJEKTET

PROSJEKTNAVN

GDS-nr.:

TABELL 27: PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2014

50 000

2, 3, 4

490 000

5, 1

100 000

4, 2, 5

450 000

1, 4, 5

700 000

1, 4

10 000

4, 1

100 000

Målet for 2014 er å teste ut om utlån og vedlikehold av bydelens idrettsutstyr kan inngå i et jobbtreningstilbud for ungdom. Fossum aktivitetshus skal bli en mer åpen lavterskel møteplass for unge og andre beboere i nærmiljøet.

Språkferdigheter

Målet er å bidra til kunnskapsdeling, metodeutvikling og faglig bistand i bydelens språksatsing. De ansatte som deltar i prosjektet, skal få økt kunnskap om nærmiljørelaterte spørsmål.

Nye språkarenaer

Det skal i 2014 etableres et forsøk med ett eller flere - Foreta en gjennomgang av møteplasser for å se om 1, 4, 5 steder som arena for språkarbeid i befolkningen noen av møteplassene kan benyttes som arena for generelt. språkutvikling. Det skal særlig ses på barnehagene, biblioteket, frivilligsentralen og frivillige organisasjoner. - Etablere et samarbeid med barnehagene for å gjennomføre en pilot med en eller flere barnehager for å prøve ut arenabasert språkutvikling for beboere med språkutfordringer. - Som et ledd i arbeidet skal det arbeides med utvikling eller utprøving av nye og eksisterende metoder. Kommunikasjonsarbeidet lokalt skal styrkes slik at - Utvikle et mer helhetlig og samordnet informasjons- 1, 3 befolkningen og bydelens ansattes kunnskaper om arbeid i bydelen. lokale tilbud og tjenester bedres. Informasjons- Prøve ut informasjonspunktet på Stovner senter punktet på Stovner senter skal drive systematisk ut- og arbeide systematisk med kommunale og frivilprøving av kommunikasjonsstrategier og erfaringene lige samarbeidspartnere med sikte på å finne gode skal evalueres i løpet av 2014. metoder for informasjonsarbeid til befolkningen. - Forbedre de ansattes kunnskap om bydelens og områdets tilbud og kvaliteter med sikte på å gi bedre informasjon til befolkningen. - Synliggjøre områdeløftet og støtte opp om forslag og ønsker fra beboere, lokale lag og organisasjoner. Målet er effektiv styring og gjennomføring av - Sette av midler til drift og utvikling av program1 programarbeidet. Tilby kompetanseutvikling til arbeidet, inkludert lønn til ansatte i prosjektet. medarbeidere og samarbeidspartnere. Bydelen skal - Avsette midler til kompetanseutvikling for prosjektlære av programarbeidets erfaringer og resultater, ledere, medarbeidere og samarbeidsparter. og implementere dette i tjenesteproduksjonen. - Engasjere kunnskaps- og forskningsmiljøer til å bistå faglig i programarbeidet.

3.9.2-14 3.9.3-14

3.9.1-12

Programutvikling

- Følge opp arbeidet med Vestli IL og oppsummere 1, 3, 4 tiltakene og prosessene i en egen rapport. - Bruke tiltak og metoder som viser seg vellykkede som grunnlag for arbeid i andre idrettslag. - Bidra til oppgradering og forbedring av anlegg som igjen kan gi økt bruk eller økt attraktivitet. - Se anleggsmessige oppgraderinger i sammenheng med endringer eller forbedringer av lagenes drift. - Prøve ut ulike metoder for å drifte en utlånssentral 4, 1, 3 av idrettsutstyr på Fossum aktivitetshus. - Samfinansiere en aktivitetsleder med NAV Stovner for å se hvordan dette kan gjøres. - Gjennomgå eksisterende tilbud på aktivitetshuset og se hvordan det kan få et mer utadrettet preg i samarbeid med NAV. - Skrive en rapport på bakgrunn av utprøvingen for å kunne vurdere om det er mulig å bruke aktivitetshuset som en lokal møteplass og drive en utlånssentral i regi av bydelen. - Gjennomføre opplæring og oppfølging av interne 1, 3 veiledere basert på erfaringene fra piloten i 2012/13. - Bidra til metodeutvikling, kunnskapsdeling og faglig bistand. - Selve opplæringen drives av bydelens linjeorganisasjon med ekstern finansiering.

TOTALT BUDSJETT I KRONER

DELMÅL

Aktiv på Fossum

3.9.1-13 3.9.1-11 SUM

INNHOLD

Målet er å styrke de største idrettslagene slik at tilbudene til barn og unge bedres, samt bidra til å øke idrettsanleggenes attraktivitet. I 2014 skal arbeidet med Vestli IL oppsummeres som grunnlag for gjennomføring av utviklingsarbeid i Høybråten og Stovner IL og Rommen Sportsklubb.

God kommunikasjon

MÅL FOR PROSJEKTET

PROSJEKTNAVN

Idrettsbydelen 3.9.2-13

GDS-nr.:

TABELL 27 26:(FORTS.): PLANLAGT PLANLAGT PROSJEKTPORTEFØLJE PROSJEKTPORTEFØLJE FOR 2013 FOR 2014

200 000

600 000

200 000

1 050 000

1 000 000

4 950 000

1.5 Bomiljøtilskudd 2014 Satsingen på utvikling av gode boliger og godt bomiljø ved tildeling av bomiljøtilskudd fortsetter i 2014. Bomiljøtilskuddet vil være forbeholdt fysiske og sosiale tiltak som støtter opp om satsingen med områdeløft i Groruddalen. Tilskudd kan også gis til informasjons- og kompetansetiltak. Det gis ikke støtte til å dekke driftsutgifter eller løse kommunale oppgaver som er pålagt ved lov. Bomiljøtilskuddet kan tildeles tiltak i alle områdeløftene, og vurderingen av søknadene vil bli gjort av Husbanken i samråd med Oslo kommune. Prosjektene skal være brukerstyrt, i den forstand at den eller de som skal nyttiggjøre seg resultatene, skal ha et aktivt og forpliktende engasjement og styring med prosjektet. Boligselskaper, velforeninger, frivillige organisasjoner og andre aktører som ønsker å gjennomføre denne typen tiltak, kan søke. Enkeltpersoner, kommunale og statlige organer har ikke mulighet til å søke. Det skal i 2014 gjennomføres én søknadsrunde med søknadsfrist 1. juni.

2 HANDDLINGSPROGRAM FOR PG3B 2.1 Satsingsområder for programgruppens arbeid i 2014

Linderud/Økernbråten/Vollebekk

Informasjon og diskusjon med fokus på samvirke mellom områdeløft og byutvikling

grunneiere/næringsliv. Planverktøy er planprogram

Transformasjon i Vollebekk-området som strategi i Bydel Bjerkes områdeløftarbeid. Samarbeid med (sendt til politisk behandling) og Veiledende plan for offentlige rom (sendes på høring første halvår 2014).

Programgruppen skal holdes orientert og inviteres

Viktige temaer er samvirke med områdeløftprosjekter

til diskusjon om pågående planprosesser. Hensikten

som Grønn åre og Bjerkedalen bydelspark og utfor-

er at bedret informasjon om hva som skjer i ulike

ming av nye store byggeprosjekter.

prosesser vil kunne bidra positivt for alle partene i programgruppen. Det skal særlig fokuseres på sam-

Stovner sentrum

virke mellom områdeløft og byutviklingsarbeid.

For Stovner utarbeides en veiledende plan for offent-

Det gis orientering om prinsipielle temaer/problem-

lige rom som blant annet skal angi retningslinjer for

stillinger fra arbeidene med utvikling av nye fysiske

god utforming av offentlige gater og byrom. Viktige

planer i områdeløftområdene. Grunnleggende er

temaer å diskutere for programgruppen er samvirke

hvordan byutvikling inngår som en viktig strategi i

med områdeløft, Linjeparken og utvikling av torg og

områdeløftarbeidet.

møteplasser, for eksempel i tilknytning til senteret.

Furuset

Lindeberg

Områdereguleringsplan skal legge grunnlaget for fram-

Viktige temaer å diskutere er blant annet utvikling av

tidig byutvikling. Planen sendes til politisk behand-

Lindeberg senter og miljøutfordringer for boligbebyg-

ling første halvår 2014. Viktige temaer å diskutere

gelsen nærmest E6.

i programgruppen er overgangen fra områdeløft til gjennomføring av områdereguleringsplanen og samarbeidet med Groruddalssatsingen og FutureBuilt.

Veitvet og Sletteløkka

Andre viktige diskusjoner og planprosesser • Byutvikling og transformasjon i dalbunnen,

blant annet ved Breivoll, Rommen og Kjelsrud.

Utvikling av Perlekjedet i Veitvetveien som strategi i

Viktige temaer å ha fokus på i programgruppen

områdeløftet. Viktige temaer å diskutere i program-

er samordnet areal- og transportutvikling, gode

gruppen er blant annet Veitvetveien som miljøprio-

kollektivløsninger (ny T-bane), miljøforhold som

ritert gjennomkjøring, utviklingen av Linderud leir

støy og luftforurensing, nye offentlige rom som

og Bredtvet-området der Statsbygg har startet mulig-

sikrer gode byområder, påkobling på eksisterende

hetsstudier.

boligområder samt hvilke muligheter OL 2022 gir.

Haugenstua Vedtatt områdeprogram og områdeløft følges opp.

Romsås/Ammerud Områdeutvikling som understøtter områdeløftarbei-

Grunnlag er blant annet pågående planarbeider som Prinsipplan for det offentlige rom på Breivoll, Planprogram for Rommen, Nettplan for Stor-Oslo og grunneieres arbeid med reguleringsplaner, blant annet på Kjelsrud. • Utvikling av Alnabru jernbane- og samlasttermi-

det. Utgangspunkt for diskusjon i programgruppen er

nal. Viktige temaer å diskutere i programgruppen

blant annet planene for Grorud senter – Europan, Nye

er tidsperspektiv, konsekvenser og muligheter for

Grorud park og nedleggelse av Huken pukkverk.

å realisere blågrønn struktur og byutvikling.

• Videre utvikling av veisystemet i Groruddalen, blant annet eventuelle diagonaler mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei, atkomst til Alnabruterminalen og oppfølging av vedtatt Tungtransportplan. • Gjennomføring av den 3. Groruddalskonferansen 12. mai 2014. • Videreføring av områdeplanlegging og byutvikling etter at satsingen avsluttes i 2016.

Faste informasjonspunkt på hvert møte • Regionalt plansamarbeid.

• Kommuneplan 2013 som sendes på offentlig ettersyn februar 2014.

DEL 3

FORDELING AV MIDLER FOR 2014

Åpningen av Fossumveien nord i områdeløftet Stovner sentrum Foto: Bydel Stovner

Dette kapittelet gir en oversikt over fordelingen av Groruddalssatsingens midler til Programområde 3 i 2014. I 2014 er det totalt 47,4 mill. kr til fordeling i Programområde 3.

1. MIDLER TIL PROGRAMOMRÅDET

blitt planlagt av bydelene og skal over i en gjennomføringsfase. Fra 2014 er det bare de nye områdeløftene som kan søke om Rammetilskudd fra Husbanken og Oslo kommune sentralt. Dette er fordi de opprinnelige områdeløftene formelt ble avsluttet i 2013. Rammetilskuddet fra Husbanken i 2014 er 9,5 mill.

Til Programområde 3 tildeles ekstraordinære stat-

kr fordelt på de fire nye områdeløftene. Områdeløftene

lige midler gjennom Kommunal- og moderniserings-

vil kunne søke om ytterligere Rammetilskudd til

departementet som forvaltes av Husbanken region

søknadsfrist 1. juni, og resten av de statlige mid-

øst. Den statlige tildelingen for 2014 er på 41,4 mill.

lene bevilges som Tilskudd til større prosjekter og

kr og blir fordelt mellom strategiene Områdeløft og

Bomiljøtilskudd. Det er pr. mars 2014 gitt tilsagn på

Bomiljøtilskudd. Den kommunale ekstraordinære

9,58 mill. kr som Tilskudd til større prosjekter.

tildelingen er i 2014 på 6 mill. kr og er øremerket

3 mill. kr fra Oslo kommune sentralt fordeles

Områdeløft. I tillegg kommer bydelenes egenandel og

som Rammetilskudd til de nye områdeløftene, og 3

eventuell annen finansiering.

millioner som Tilskudd til større prosjekter. Det er

Midlene som fordeles til Områdeløft deles mel-

gitt tilsagn på 1,2 mill. kr til ett større prosjekt etter

lom Rammetilskudd og Tilskudd til større prosjekter.

søknadsrunden i desember 2013, og de resterende

Rammetilskuddet tildeles bydelene basert på årlige

1,8 mill. kr vil fordeles etter søknadsfrist 1. juni. Det

søknader hvor programplaner for områdeløftene er

er forutsatt at oppgavene i PG3B Områdeplanlegging

en sentral komponent. Programplanene inneholder

og byutvikling skal gjennomføres innenfor ordinære

informasjon om de planlagte prosjektene og en finan-

budsjetter, men utviklingsrelaterte oppgaver og sam-

sieringsplan. Tilskudd til større prosjekter søkes sepa-

arbeidsprosjekter kan søkes samfinansiert innenfor

rat, og er vanligvis mer omfattende prosjekter som er

satsingen eller gjennom andre utviklingsprogrammer.

100

Opprustet lekeplass pĂĽ SlettelĂ¸kka. Foto: Roy Tjomsland.

Barne- og ungdomsfestival med Grete. Foto: Bydel Grorud.

101

Oversiktskart over områdeløftene i Groruddalen

Veitvet -

Linderud - Økernbrå

Bydel BJERKE

Økern

102

Romsås Ammerud

Stovner Sentru

Bydel STOVNER

Bydel GRORUD

Haugenstua

Veitvet-Sletteløkka

Furuset

Sletteløkka

åten - Vollebekk

Bydel ALNA

Lindeberg

Områdeløft

103

VEDLEGG 1

Mandat for programgruppe 3 Mandat for Programgruppe 3A og 3B ble vedtatt på

delmål:

møtet for Samarbeidsutvalget for Groruddalen 15.

1. Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse og ved å bygge opp lokal

mars 2010. Delmålene for Programområde 3 ble revi-

kompetanse og ledelseskapasitet.

dert i møtet for Samarbeidsutvalget 18. mars 2013. De reviderte delmålene kan ses på s. 5.

3. Lokal stedsidentitet og tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres.

Mandat for Programgruppe 3A:

4. Det skal etableres gode sosiale og inkluderende

Bakgrunn

5. Første ledd. Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal

møteplasser i boområdene og i sentra. være gode og oppleves som trygge.

Det er gjennom Groruddalssatsingen etablert et samarbeid mellom staten og Oslo kommune i perioden 2007–2016 for å forbedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen. I den sammenheng er det opprettet fire programområder for å sortere innsatsene innenfor

Ansvar og oppgaver •

ulike sektorer. Programområde 3 skal dekke «Bolig-, byog stedsutvikling».

Bomiljøtilskudd •

På grunn av bredden i oppgaver og fagområder

Være rådgivende organ for Husbanken i forhold til innstilling av bydelenes handlingsplaner

innenfor Programområde 3 vedtok Samarbeidsutvalget for Groruddalen 19.10.2009 at arbeidet innenfor pro-

Utvikling av handlingsprogram for Områdeløft og

(rammetilskudd) og enkeltsøknader (større tiltak) •

Bidra til å sikre faglig forankring i og koordinering

gramområdet skal følges opp av to programgrupper,

mellom statlige virksomheter, byrådsavdelinger,

3A og 3B, med ansvar for henholdsvis «Områdeløft og

bydeler og etater

stedsutvikling» og «Områdeplanlegging og byutvikling».

•

De to gruppene bør samarbeide og utveksle erfaringer, som ledd i arbeidet med årlige rapporter og handlings-

rapporteringen •

programmer og ved prosjekter som fysisk overlapper

Hovedmål for Programområde 3:

Styrke sektorinnsatsen ved å samordne tiltak fra andre sektorer og programområder inn mot

hverandre.

Mål

Ansvar for godkjenning og kvalitetssikring av års-

områdeløftene •

Erfaringsinnhenting og -utveksling for å diskutere og oppsummere erfaringer fra egne og andre relevante prosjekter

«Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsom-

Oppfølgingen av Bomiljøtilskudd vil hovedsakelig

råder og attraktive boområder med godt fungerende

innebære strategisk rådgivning overfor Husbanken

uteområder og god standard på boliger og bygninger.

som prosjektansvarlig, angående innretning og gjen-

De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres

nomføring av tiltak, samt å oppsummere erfaringene.

særskilt.» Hovedmålet skal legges til grunn for begge gruppenes arbeid. Av programområdets fem delmål har Programgruppe 3A ansvar for å følge opp følgende

104

Programgruppen skal rapportere til Samarbeidsutvalget for Groruddalen på aktiviteten innenfor programområdet og erfaringer fra arbeidet.

Ledelse og sammensetning

for Groruddalen 19.10.2009 at arbeidet innenfor pro-

Programgruppe 3A skal fra januar 2010 ledes av byde-

gramområdet skal følges opp av to programgrupper,

lene ved bydelsdirektør Erik Kjeldstadli.*

3A og 3B, med ansvar for henholdsvis «Områdeløft

Plankontoret for Groruddalen skal ha sekreta-

og stedsutvikling» og «Områdeplanlegging og byut-

riatsfunksjon i programgruppen. Husbanken skal i

vikling». De to gruppene bør samarbeide og utveksle

samarbeid med leder og sekretær for gruppen bidra til

erfaringer, som ledd i arbeidet med årlige rapporter og

å sette dagsorden og forberede saker til programgrup-

handlingsprogrammer og ved prosjekter som fysisk

pens møter.

overlapper hverandre.

Programgruppe 3A skal bestå av representanter for staten og Oslo kommune. Kommunen representeres ved bydelene (leder), Bymiljøetaten, Plan- og

Mål

Hovedmål for Programområde 3:

bygningsetaten, Kulturetaten, Utdanningsetaten og

«Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive

Plankontoret for Groruddalen. Staten representeres

utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsom-

ved Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirekto-

råder og attraktive boområder med godt fungerende

ratet og NAV. Hver høst holdes et utvidet program-

uteområder og god standard på boliger og bygninger.

gruppemøte der arbeidet med Områdeløft, status og

De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres

erfaringer, oppsummeres og der alle bydeler deltar.

særskilt.»

Dersom det etableres nye områdeløft, skal de aktuelle

Hovedmålet skal legges til grunn for begge grup-

bydeler delta i programgruppen. Andre statlige og

penes arbeid. Av programområdets fem delmål har

kommunale aktører skal inviteres inn for å sikre koor-

Programgruppe 3B ansvar for å følge opp følgende

dinering av prosjekter som angår flere sektorer enn de

delmål:

som møter fast i PG3A. Representantene i programgruppen skal sikre arbeidet med Områdeløft legitimitet

2. Områdeplanlegging skal tilrettelegge for en helhet-

og forankring i egen organisasjon. Programgruppen

lig, fremtidsrettet byutvikling i bolig- og nærings-

kan nedsette arbeidsgrupper etter behov.

områder, der lokalsentre og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder

Mandat for Programgruppe 3B: Bakgrunn

Det er gjennom Groruddalssatsingen etablert et samarbeid mellom staten og Oslo kommune i perioden 2007-2016 for å forbedre miljø- og leveforholdene i

og bygninger. 5. Andre ledd. Satsingen skal gi gode eksempler på et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningstyper.

Ansvar og oppgaver

Områdeplanlegging gjennomføres ordinært gjen-

Groruddalen. I den sammenheng er det opprettet fire

nom plan- og utredningsprosesser der stat og

programområder for å sortere innsatsene innenfor

kommune har avklarte roller og ansvarsområder.

ulike sektorer. Programområde 3 skal dekke «Bolig-,

Programgruppe 3B skal være et formelt kontaktforum

byog stedsutvikling».

mellom stat og kommune om aktuelle byog steds-

På grunn av bredden i oppgaver og fagområder innenfor Programområde 3 vedtok Samarbeidsutvalget

utviklingsoppgaver i Groruddalen. Programgruppen skal følge opp målene gjennom å utvikle grunnlagsdokumenter for utpekte områder for områdeplanleg-

Programgruppe 3A blir ledet av en bydelsdirektør fra en av de fire bydelene i Groruddalen. Bydelsdirektøren representerer alle bydelene og oppgaven går på omgang. I 2012 ble PG3A ledet av bydelsdirektøren for Bydel Grorud fram til 11. oktober. Deretter overtok bydelsdirektør for Bydel Stovner ledelsen av gruppen.

ging, utvikle gode informasjons- og drøftingsarenaer for pågående planarbeid der stat og kommune er viktige aktører, samt initiere nye samarbeidsprosjekter.

105

VEDLEGG 1 FORTS.

En sentral oppgave er å oppsummere og rapportere

Programgruppen skal (2) bidra til å koordinere lokalt

om framdrift og erfaringer fra plansamarbeidet.

planarbeid i samarbeid med bydeler og etater i saker

Det forutsettes at oppgavene i Programgruppe 3B i hovedsak gjennomføres innenfor ordinære budsjet-

som berører byutvikling og bystruktur. Programgruppe 3B skal (3) bidra til å informere om

ter, men utviklingsrelaterte oppgaver og samarbeids-

og gjøre kjent annet pågående utviklings-og plan-

prosjekter kan søkes samfinansiert innenfor satsingen

arbeid som berører Groruddalen. Det bør vurderes om

eller gjennom andre utviklingsprogrammer.

det skal arrangeres egne seminarer eller lignende for

Programgruppe 3B skal (1) ha ansvar for å følge opp arbeidet med områdeplanlegging, som omfatter følgende oppgaver:

at denne informasjonen også skal nå relevante aktører innenfor Groruddalssatsingen. Programgruppen skal rapportere til Samarbeidsutvalget for Groruddalen på aktiviteten innenfor

•

Vurdere status og planbehov i de fire områdene foreslått av «4+4-gruppen»

•

Definere eventuelle andre områder for områdeplanlegging

•

Utforme grunnlagsdokumenter for de utpekte områdene for områdeplanlegging, få disse

•

Ledelse og sammensetning

Programgruppe 3B skal ledes av Plan- og bygningsetaten og konstitueres før sommeren 2010. Sekretariatsfunksjonen i programgruppen deles

behandlet i linjeorganisasjonene og formulere

av Plan- og bygningsetaten og Plankontoret for

forslag overfor SUG om hvordan målene kan følges

Groruddalen.

opp •

programområdet og hovederfaringer fra arbeidet.

Programgruppe 3B skal bestå av representanter

Planlegge gode sosiale og inkluderende møteplas-

for staten og Oslo kommune. Kommunen represen-

ser

teres ved Plan- og bygningsetaten, bydelene Alna,

Ved behov nedsette arbeidsgrupper for område-

Bjerke, Grorud og Stovner, Bymiljøetaten, Vann- og

planprosjekter som skal rapportere på framdriften

avløpsetaten og Plankontoret for Groruddalen.

i planarbeidet til PG3B

Staten representeres ved Miljøverndepartementet,

Informere SUG om godkjente grunnlagsdokumen-

Jernbaneverket og Statens vegvesen Region Øst.

ter, fremdrift og problemstillinger i igangsatte

Andre statlige og kommunale aktører kan invite-

prosjekter og erfaringer fra arbeidet med område-

res inn ved behov. Programgruppen kan nedsette

planlegging

arbeidsgrupper etter behov.

106

VEDLEGG 2

Organisering av Groruddalssatsingen Politisk møte

Samordning av statlig innsats

Samarbeidsutvalget for Groruddalen

Samordning av kommunal innsats

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

KMD, SD, BLD, HB, IMDi, BYU, MOS, EST, KON, KOU, BLK, Bydelene

Byrådsavdeling for byutvikling

Plankontoret for Groruddalen

Programområde 1

Programområde 2

Programområde 3

Programområde 4

Miljøvennlig transport i Groruddalen

Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø

Ledelse: Bymiljøetaten

Programgruppe 3A Områdeløft og stedsutvikling

Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering

Ledelse: Bydelene

Programgruppe 3B Områdeplanlegging og byutvikling Ledelse: Plan- og bygningsetaten

KMD: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, SD: Samferdselsdepartementet, BLD: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, HB: Husbanken, IMDi: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, BYU: Byrådsavdeling for byutvikling, MOS: Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, EST: Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, KON: Byrådsavdeling for kultur og næring, KOU: Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning, BLK: Byrådslederens kontor, Bydelene: Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Fra 1.1.2014 ble ansvaret for statens koordinering av Groruddalssatsingen overført fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

107

VEDLEGG 3

108

109

notater

110

111

www.oslo.kommune.no/groruddalen www.regjeringen.no/groruddalssatsingen www.facebook.com/groruddalssatsingen Design: Kord

Forside: Lysvandring med Grete Foto: Mikkel Brandt Bugge

Oslo Kommune Byr책dsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen R책dhuset, 0037 Oslo e-post: postmottak.pkg@byr.oslo.kommune.no