Page 1

OPPVEKST, UTDANNING, LEVEKÅR KULTURAKTIVITETER OG INKLUDERING GRORUDDALSSATSINGEN PROGRAMOMRÅDE 4

4

ÅRSRAPPORT 2013 HANDLINGSPROGRAM 2014


FORORD Regjeringen og byrådet i Oslo inngikk 11. januar 2007

Programgruppe 4 består av representanter fra de

en intensjonsavtale om et samarbeid

fire bydelene i Groruddalen, Integrerings- og mang-

om Groruddalen for 10-årsperioden 2007–2016.

foldsdirektoratet, Kommunal- og moderniserings-

Satsingen er tematisk bred og innordnet i fire pro-

departementet, Helsedirektoratet, Husbanken,

gramområder. Planlegging under hvert programom-

Utdanningsdirektoratet, NAV, Byrådsavdeling for

råde er lagt til en programgruppe med bred deltakelse

kunnskap og utdanning, Byrådsavdeling for eldre og

fra statlige og kommunale fagetater og fra bydelene i

sosiale tjenester, Byrådsavdeling for kultur og næring,

Groruddalen.

Utdanningsetaten, Kulturetaten og Byrådsavdeling for byutvikling ved Plankontoret for Groruddalen.

Programområde 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering rommer de mer sosiale

Årsrapport 2013 viser status for de tiltak som fikk

sider ved satsingen. En overordnet målsetning for

ekstraordinære midler gjennom programområdets

programområdet er å bedre levekår og livsmuligheter

Handlingsprogram for 2013. Rapporten er basert på

i Groruddalen for befolkningen generelt og oppvekst-

rapportering fra de bydeler og etater som har hatt

vilkår for barn og unge spesielt.

ansvar for gjennomføringen av prosjektene. Handlingsprogram 2014 angir fordeling av tildelte statlige og kommunale midler i 2014.

Oslo, mars 2014

2


INNHOLD

DEL 1 ÅRSRAPPORT 2013

6

1. OVERORDNET OM AKTIVITETENE I PROGRAMOMRÅDE 4 I 2013

8

1.1 Om Programområdet 4 og justerte mål 1.2 Resultater og fremdrift 1.3 Status for økonomi 2. STATUS FOR TILTAKENE 2.1 Oversiktstabell 2.2 Tiltaksbeskrivelser

8 9 12 14 14 16

DEL 2 HANDLINGSPROGRAM 2014

34

1. INNLEDNING 1.1 Om handlingsprogrammet 1.2 Prioriteringer i 2014 2. MÅLGRUPPER 2.1 Generelle målgrupper 2.2 Spesifikke målgrupper 3. OVERORDNEDE PERSPEKTIVER 3.1 Ekstraordinær satsing og ordinær virksomhet 3.2 Fire overordnede perspektiver 3.3 Videre satsing i prosjektperioden 4. STRATEGIER OG TILTAK 4.1 Barnehage og skole 4.2 Arbeid, kvalifisering og helse 4.3 Ungdomstilbud og frivillighet

36 36 36 36 36 37 37 37 38 39 40 40 42 50

DEL 3 FORDELING AV MIDLER FOR 2014

52

1. PRIORITERINGER 2. ANDRE INNSATSER RETTET MOT GRORUDDALEN 2.1 Kommunal innsats 2.2 Statlig innsats VEDLEGG 1 Mandat for programgruppe 4 VEDLEGG 2 Organisering av Groruddalssatsingen VEDLEGG 3 Intensjonsavtale

54 54 54 55 58 60 61

3


MÅL FOR GRORUDDALSSATSINGEN Langsiktig hovedmål

Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes.

MÅL PROGRAMOMRÅDE 2 – Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Hovedmål:

MÅL PROGRAMOMRÅDE 1 – Miljøvennlig transport i Groruddalen Hovedmål:

Målet er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell

struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes og dalens historieforståelse skal styrkes.

Delmål:

1. Det skal være en kvalitetsheving for

utforming og trafikksikkerhet. Programmet

friluftsliv, naturmangfold og kulturminner

skal bidra til at Groruddalen inngår som en

langs Alna og mest mulig av elva og side-

integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen.

Delmål:

1. Miljøet og trafikksikkerheten langs veinettet skal bedres.

2. Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen skal bli bedre, blant annet på tvers av dalen og tilgjengeligheten til stasjoner skal bedres.

3. Gang- og sykkelveinettet skal bli sammenhengende.

4

Målet er å styrke Groruddalens blågrønne

bekkene skal åpnes fra Marka til fjorden.

2. Grønnstrukturen og turveier skal bli sammenhengende på tvers og langs av dalen. Det skal utvikles attraktive møteplasser i tilknytning til grønnstruktur og boligområder.

3. Kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes og tas aktivt i bruk, blant annet som møtesteder.

4. Det skal legges bedre til rette for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.


MÅL PROGRAMOMRÅDE 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Hovedmål:

Målet er å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø og å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig

MÅL PROGRAMOMRÅDE 3 Bolig-, by- og stedsutvikling i Groruddalen

innsats. Gjennom å utvikle samarbeids-

Hovedmål:

Delmål:

Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt.

Delmål:

1. Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred lokal deltakelse og innflytelse. Lokal

strukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å styrke bydeler og skole også etter at satsingen er over.

1. Barn i førskolealder skal ha tilstrekkelige norskferdigheter til å mestre skolestart og følge ordinær undervisning, og foreldres medvirkning skal styrkes.

2. Læringsresultater og gjennomstrømning på skolene i Groruddalen skal bedres til Oslo- gjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjem skal videreutvikles.

3. Sysselsettingsgraden i Groruddalen skal

kompetanse og ledelsesressurser skal

økes. Den relative økningen skal være

anvendes og styrkes.

høyere enn økningen i Oslo som helhet.

2. Områdeplanlegging skal tilrettelegge for en helhetlig, fremtidsrettet byutvikling i boligog næringsområder, der lokalsentre og

4. Helsetilstanden blant befolkningen i Groruddalen skal bedres.

5. Ungdomstilbudene i Groruddalen skal

stasjonsnære områder styrkes. Det skal

utvikles som attraktive og inkluderende

være høy standard på uteområder og

møteplasser. Ungdom skal kunne delta i

bygninger som oppgraderes.

positive aktiviteter og gis mulighet for

3. Lokal tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres.

4. Det skal utvikles gode sosiale og inkluderende møteplasser i lokalmiljøet.

5. Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge.

voksenkontakt.

6. Opprettholde og utvikle et variert og inkluderende kultur- og foreningsliv med bred deltakelse fra alle befolkningsgrupper i Groruddalen. Frivilligheten skal gis gode rammer og utviklingsmuligheter.

5


DEL 1

ÅRSRAPPORT 2013

Programområde 4 i Groruddalssatsingen retter seg mot levekårene til befolkningen i Groruddalen. Det handler om å styrke mulighetene som dalens beboere har til å skape seg et godt og meningsfylt liv, ha god helse, og at de kan forsørge seg selv og sin familie gjennom arbeid. Det handler også om å bygge opp under all den positive aktiviteten som skjer i lokalområdene og som bidrar til at folk deltar og opplever tilhørighet til lokalmiljøet.

6


7


DEL 1

1 OVERORDNET OM AKTIVITETEN I PROGRAMOMRÅDE 4 I 2013 1.1 Om Programområde 4 og justerte delmål

delmål 3, om sysselsetting, og tiltak gjennom satsin-

Arbeidet innenfor programområdet skal bidra til å nå

gen for å nå dette målet. Påpekningen sammenfalt

seks delmål knyttet til henholdsvis barnehage, skole,

med en økende erkjennelse blant aktørene i satsingen

sysselsetting, helse, ungdomstilbud og frivillig sektor.

av at det opprinnelige delmålet ikke har vært mulig å realisere gjennom satsingen. Det opprinnelige del-

Tiltak rettet mot barn og unge har vært høyt priori-

målet lød «Flere personer i utsatte grupper skal delta

tert i alle de syv årene satsingen har vart. Et delmål

i arbeidslivet. Arbeidsledigheten og sysselsettings-

er at barn i førskolealder skal ha tilstrekkelige norsk-

graden i Groruddalen skal ikke skille seg vesentlig fra

ferdigheter til å mestre skolestart og følge ordinær

Oslo-gjennomsnittet». Fra 2013 ble delmålet endret

undervisning. Fra 2011 har barn og unge på utvalgte

til «Sysselsettingsgraden i Groruddalen skal økes. Den

barne- og ungdomsskoler i Groruddalen hatt obli-

relative økningen skal være høyere enn økningen i

gatorisk forlenget skoledag med to timer pr. uke i

Oslo som helhet».

henholdsvis fagene norsk og matematikk. Flere av skolene har i tillegg vært med i et skoleutviklings-

En tilsvarende justering ble gjort for delmålet

program fra 2012 som innebærer helhetlig organi-

om helse. Tidligere het det at «Helseforskjellene

sasjonsutvikling. Det jobbes gjennom andre tiltak i

blant befolkningen i Groruddalen skal reduseres.

Groruddalssatsingen for at foresatte skal få styrkede

Helsetilstanden for befolkningen i Groruddalen skal

forutsetninger til å følge opp barnas skolegang og

ikke skille seg vesentlig fra Oslo-gjennomsnittet».

hverdagsliv.

Det nye delmålet fra 2013 sikter fortsatt høyt, men har dempet ambisjonen om utjevning mellom

I tillegg til den prioriterte innsatsen rettet mot barn

Groruddalen og Oslo-gjennomsnittet og lyder nå

og unge har det fra starten i 2007 vært jobbet syste-

«Helsetilstanden blant befolkningen i Groruddalen

matisk og nyskapende med folkehelsespørsmål. Barn

skal bedres».

og unge avtegner seg nå som en tydelig målgruppe i det forebyggende helsearbeidet i Programområde 4.

Målene for Programområde 4 sammenfaller i stor

Grunnlaget for god helse legges gjennom gode kost-

grad med mål for bydelenes og skolenes ordinære

holdsvaner og fysisk aktivitet tidlig i livet. Derfor har

oppgaver. De ekstra midlene som kommer gjennom

folkehelsearbeidet også et fokus på barnas familier.

satsingen, er relativt begrenset sammenlignet med virksomhetenes ordinære budsjetter. For at prosjekt-

Med midler fra Programområde 4 gjennomføres det

innsatsen skal kunne få varige virkninger er det lagt

i tillegg flere tiltak og innsatser som gjelder kvalifi-

vekt på at tiltakene bidrar til å utvikle og forbedre

sering og sysselsetting, samt frivillig innsats blant

eksisterende tjenester og tilbud. Det synes som om

organisasjoner og enkeltpersoner. Flere av tiltakene

bydelene jobber aktivt med perspektivet på bærekraft

forsterker innsatsen som skjer med ordinære drifts-

når de utvikler og gjennomfører tiltak. Dette frem-

midler eller annen prosjektfinansiert innsats.

kommer bl.a. i rapportene om folkehelsearbeidet og tilskudd til frivilligheten. Prosjektmidler fra program-

Målstrukturen for hele Groruddalssatsingen ble

området brukes bl.a. til å prøve ut nye metoder og

revidert i 2013, og flere delmål ble justert. Dette

samarbeidsformer som kan tas videre i bydelenes og

gjaldt bl.a. delmålet for sysselsetting. Bakgrunnen

skolenes ordinære arbeid når satsingen er over.

er Midtveisevalueringen av Groruddalssatsingen fra 2011. Den påpekte et sprik mellom ambisjonsnivået i

8


1.2 Resultater og fremdrift

Oppsummering av resultater og fremdrift

Alle bydelene gir også foreldreveiledningstilbu-

Det er i 2013 gjennomført åtte hovedprosjekter innen-

det ICDP, og noen oppgir at det fins på flere språk.

for Programområde 4. I og med at flere prosjekter

Bydelene melder ulikt om hvorvidt andelen av Gratis

gjennomføres i fire bydeler parallelt rapporteres det

kjernetids-midler som går til refusjon av oppholds-

på i alt 23 prosjekter, hvorav fem hovedprosjekter i

betaling til foreldrene, fortsatt stiger eller ikke. Det

regi av bydelene, to i regi av Utdanningsetaten og ett i

generelle inntrykket er at det er mindre økonomisk

et samarbeid mellom bydelene og Utdanningsetaten.

rom for tiltak til foreldre eller ansatte enn tidligere.

Utdanningsetatens prosjekter foregår på til sammen 15 skoler i Groruddalen.

På skolene som har deltatt i prosjektet Obligatorisk forlenget skoledag, som innebærer én ekstra time i

Det var ingen nye hovedprosjekter i 2013 i program-

fagene norsk og matematikk i uka for alle elever på

området, og ingen hovedprosjekter som ble avsluttet.

mellom- og ungdomstrinnet, viser resultatene fra

Flere hovedprosjekter har innhold som endrer seg litt

nasjonale prøver at flertallet av skolene har fremgang,

over tid, går over i nye faser med nye delprosjekter og

men at de fleste ligger under Oslo-gjennomsnittet

tiltak, mens andre delprosjekter og tiltak avsluttes.

fremdeles. Det bør bemerkes at Oslo-snittet også er forbedret i perioden.

Prosjektene har i 2013 i all hovedsak hatt en god fremdrift og gjennomføres i tråd med planene.

Skoleprosjektet Flerårig skoleutviklingspro-

Prosjektet Gratis kjernetid fører fortsatt til høy del-

sjekt i utsatte områder skal pågå resten av

takelse i barnehagene blant 4- og 5-åringer, og økt

Groruddalssatsingen, til og med 2016. Oppstartsåret

kunnskap og oppmerksomhet om viktigheten av å

i 2012 ble brukt til å gjennomføre grundige ståsted-

fokusere på språk blant barnehageansatte og fore-

sanalyser ved de åtte deltakerskolene i Groruddalen

satte. Det jobbes også med å motivere foreldre til å

som grunnlag for utvikling av tiltak. Tiltakene ble

sende yngre søsken i barnehage. Bydelene jobber

iverksatt i 2013. I løpet av året er det tilsatt en egen

systematisk med å utvikle og forbedre språkstimule-

prosjektleder i Utdanningsetatens administrasjon

ringsarbeidet i barnehagene, personalets kompetanse

som koordinerer arbeidet.

og tilbudene til og samarbeidet med foreldre. Tre av fire bydeler har ansatt språkpedagoger som sentrale

Norskopplæringstiltaket Norskoffensiv i Groruddalen

fagpersoner.

(NOG) registrerer fortsatt jevn pågang av personer som ønsker å delta. Arbeidsgruppen for NOG mellom

To bydeler, Stovner og Bjerke, rapporterer for aller

Utdanningsetaten og bydelene har utviklet nye krite-

første gang at alle skolestartere har vært i et barneha-

rier for å definere målgruppen mer i tråd med anbefa-

getilbud (med unntak av noen svært få nytilflyttede

lingen fra Midtveisevalueringen. Det innebærer at en

barn). De to andre bydelene, Grorud og Alna, rap-

større andel deltakere er formidlet via NAV.

porterer at nesten alle har vært i et barnehagetilbud. Bydel Alna er eneste bydel som har barn på venteliste

Folkehelseprosjektet ble drevet likt i bydelene Bjerke,

på grunn av mangel på barnehageplasser. Nær alle på

Grorud og Stovner fra starten i 2007, under navnet

venteliste i bydelen har fått tilbud om korttidsplass i

STORK Groruddalen. Prosjektet var knyttet til et

språkgrupper. Alle bydelene har egne språkgruppetil-

eksternt forskningsprosjekt ut 2011. Det ble samlet

bud for dem som ikke går i ordinær barnehage.

inn data om gravide kvinner og barselkvinner som

9


Tidlig innsats for folkehelse. Foto: Tore Fjeld

senere dannet grunnlag for tiltak. I 2013 samarbeidet

Midlene til Styrket levekårssatsing har gitt bydelene

fortsatt bydelene Grorud og Stovner. Begge fortsetter

stor fleksibilitet til å sette inn tiltak der de ser behov.

den systematiske oppfølgingen av gravide og barsel-

Bydelene har brukt midlene forskjellig, men alle har

kvinner, og begge har gjennomført pilotprosjekter om

prosjekter som støtter opp under målene som gjelder

fysisk aktivitet og kosthold i barnehager. Bydel Bjerke

kvalifisering og sysselsetting, eller helse i vid for-

drev sitt eget prosjekt med fokus på veiledning av

stand. Med midlene får bydelen prøvd ut ny arbeids-

gravide og trening for mor og baby, begge innsatser

metodikk og tjenester som kan videreføres innenfor

basert på STORK-erfaringer. Bydel Bjerke hadde i til-

ordinære rammer senere.

legg et prosjekt for overvektige barn og deres familier.

Disse prosjektene, sammen med Norskoffensiv i

Bydel Alna har hatt sitt eget folkehelseprosjekt, med

Groruddalen, var i 2013 Programområde 4s tiltak for

både frisklivstilbud og bredde i folkehelsetiltakene. I

direkte eller indirekte å øke sysselsettingen. Mange

2013 startet bydelen et prosjekt rettet mot overvek-

av prosjektene samspiller med ordinær og prosjektba-

tige barn og deres familier. Bydelen har også etablert

sert virksomhet i bydelene med det samme formålet.

en tverrfaglig ressursgruppe for barn, unge og folke-

BydelsRusken Groruddalen i Programområde 2 har

helse. Bydelen jobber systematisk for å innarbeide

også vært et viktig lavterskelprosjekt som bidrar til

folkehelseperspektivet i flere av bydelens tjenester.

kvalifisering og sysselsetting. Alle bydeler har hatt

Inntrykket fra 2013-rapporteringene er at alle byde-

lokale prosjekter og rekruttert deltakere til rydde-

lene jobber stadig mer bevisst, systematisk og kon-

grupper gjennom bl.a. NAV.

kret med forebyggende helsearbeid og frisklivstilbud,

Det er imidlertid lite som tyder på at delmålet om at

og at alle bydelene har barn og unge som sentral

sysselsettingsgraden i Groruddalen skal økes og at

målgruppe.

økningen skal være høyere enn økningen i Oslo som helhet, vil nås med det første. Sysselsettingsandelen i Oslo under ett viste en nedgang i 2012 sammenlignet med 2011. Denne nedgangen var litt høyere

10


i Groruddalen enn i resten av Oslo. Når det gjelder

Delmål 4 handler om helsetilstanden til befolkningen

ledighetstall hadde Oslo en vekst i 2013 sammenlig-

i Groruddalen. Delmålet følges i første rekke opp av

net med 2012. Tallene viser at ledigheten øker noe

folkehelseprosjektene som gjennomføres i hver bydel.

mer i Groruddalen enn i Oslo samlet.

Disse prosjektene hadde i 2013 et totalbudsjett på 5,3

Midler til frivillighet har utløst mye engasjement

mill. kr. I tillegg kommer midler via andre prosjekter.

blant beboere og foreningsliv i alle Groruddalsbydelene,

Bydel Stovner har som del av Styrket levekårssatsing

og bidratt til gjennomføring av en lang rekke arran-

et tiltak rettet mot ungdom og psykisk helse. Bydel

gementer og aktiviteter for hele befolkningen. Alle

Grorud har brukt halvparten av midlene på å utvikle

bydelene gir støtte til arrangementer og organisasjo-

frisklivstilbud. Bydel Bjerke har ved hjelp av de kom-

ner som appellerer bredt og skaper nye forbindelser

munale midlene til frivillighet startet opp prosjektet

mellom mennesker og organisasjoner. Parallelt gis det

Folkehelse, frivillighet og friluftsliv.

støtte til aktiviteter og organisasjoner som rekrutterer smalere. Inntrykket fra bydelenes rapporteringer er at

Viktig for oppnåelse av delmålet er også mye av arbei-

organisasjoner som primært organiserer en bestemt

det som gjennomføres i programområdene 1 og 2, der

interesse eller avgrenset gruppe mennesker, ofte trek-

det legges til rette for økt fysisk aktivitet gjennom

kes inn i samarbeid med andre organisasjoner og nett-

opparbeidelse av nye sykkel- og gangveier, idrettsan-

verk, og likevel bidrar til å styrke kontakten på tvers.

legg, aktivitetsparker og lignende. Bydel Alna har, ved

Oppfølging av programområdets delmål og koblinger til andre programområder

å kombinere folkehelsemidler og frivilligmidler, gitt støtte til opparbeidelse av en cricketpitch og dermed tilrettelagt for et aktivt cricketmiljø.

Innenfor Programområde 4 har de forskjellige delmålene siden starten av satsingen vært prioritert

Siden 2012 har det ikke vært avsatt egne midler

ulikt. Den største innsatsen har vært rettet mot del-

til ungdomstiltak. Det er likevel flere tiltak i

mål 1 og 2, som omhandler henholdsvis barnehage og

Groruddalssatsingen som bidrar til å bygge opp

skole. Prosjektene Gratis kjernetid, Obligatorisk forlen-

under delmål 5, blant annet mange aktiviteter og

get skoledag og Flerårig skoleutviklingsprosjekt i utsatte

arrangementer som finansieres av midler til frivil-

områder mottok i 2013 nye midler på i overkant av

lig aktivitet. I tillegg er det mange ungdomsrettede

63 mill. kr gjennom Groruddalssatsingen, hvilket vil

tiltak som gjennomføres som del av områdeløftene

si nesten 84 prosent av midlene til programområdet.

i Programområde 3, og som bidrar til å utvikle lokal

Det største hovedprosjektet var Gratis kjernetid, som

ungdoms kompetanse i frivillig arbeid. Mange fysiske

mottok 40,77 mill. kr, der den største andelen går til

prosjekter i de øvrige programområdene er også

refusjon av oppholdsbetaling for alle 4- og 5-åringer i

med på å øke det totale tilbudet til barn og unge i

barnehage.

Groruddalen, med etablering av idrettsanlegg, turveier og parker. Verdensparken på Furuset i Bydel

Delmål 3 knyttet til kvalifisering og sysselsetting er

Alna, som åpnet første trinn i 2013 som del av områ-

direkte og indirekte blitt understøttet av de to hoved-

deløftet, finansiert med midler fra programområde

prosjektene Norskoffensiv i Groruddalen og Styrket

2, rommer for eksempel Norges første anlegg for den

levekårssatsing. Prosjektene fikk i 2013 til sammen 4

urbane og fartsfylte sporten parkour. Anlegget er et

mill. kr gjennom Groruddalssatsingen.

viktig tilskudd til det aktive parkourmiljøet i bydelen.

11


1.3 Status for økonomi

og kommune. I tillegg utløste tiltakene annen finan-

Tiltakene innenfor Programområde 4 har i 2013 til

utgangen av 2013 viser at man hadde brukt om lag

sammen hatt et totalbudsjett på om lag 89 mill. kr. Av

74,9 mill. kr og vil overføre i overkant av 14 mill. kr til

disse var 11,5 mill. kr overført fra 2012 og om lag 76

2014. Dette betyr at forbruket tilsvarte 84,2 prosent

mill. kr nye Groruddals-midler (GDS) – midler fra stat

av de tildelte ekstraordinære GDS-midlene i 2013.

11 487 536

57 431 000

18 500 000

1 509 094

88 927 630

OVERFØRT TIL 2014

REGNSKAP 2013

ANNEN FINANSIERING 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

siering på i overkant av 1,5 mill. kr. Regnskap ved

KOMMUNALE GDSMIDLER 2013

STATLIGE GDS-MIDLER 2013

OVERFØRT FRA 2012

Regnskap

74 860 647

14 066 983

Det varierer mellom tiltakene hvor mye som overfø-

aktiviteter og utgifter. De andre tre bydelene knytter

res til 2014. Tiltaket Flerårig skoleutviklingsprosjekt i

mindreforbruket til at tildelingene kom sent i første

utsatte områder, som har det største overførte belø-

kvartal. Usikkerhet rundt nytt tildelingstidspunkt gjør

pet, forklarer dette med mindreforbruk fra 2012, som

at bydelene planlegger at pengene skal vare fra mars

var oppstartsår for prosjektet. Det er først i 2013 og

til ca. mars året etter. Bydel Alna sier at de utsatte

2014 en vil se helårsvirkning av tiltakene i regnska-

oppstart av utvidete aktiviteter og tilsetting av ny

pet. Av tildelingen på 10 mill. kr i 2013 var det regn-

prosjektmedarbeider til sent på våren, og forlenget

skapsført et forbruk på 9,16 mill. kr ved utgangen av

aktiviteten inn i 2014. Bydel Grorud sier hovedforkla-

året. Det er gjort avtale med Utdanningsdirektoratet

ringen er at prosjektet i barnehagene ikke startet før

om at beløpet kan overføres.

om høsten av både budsjettmessige og faglige årsaker.

Bydel Alna har et mindreforbruk på Gratis kjerne-

Bydel Alna og særlig Bydel Bjerke har overført betyde-

tid som forklares med flere forhold. For det første

lige beløp fra kommunale midler til frivillighet. Bydel

gikk det mindre til foreldrerefusjon enn antatt, fordi

Alna og særlig Bydel Bjerke har overført betydelige

bydelen måtte avvikle en stor, midlertidig barnehage

beløp fra kommunale midler til frivillighet. Bjerke

pga. nybygging på tomt. Dette førte til en forbigående

forklarer mindreforbruket med flere forhold. I 2013

situasjon med færre plasser – og refusjoner – enn

planla Bydel Bjerke å bruke midlene til to prosjek-

beregnet. I tillegg kom 2013-tildelingen såpass sent

ter: styrke bruken av Isdammen med prosjektet

at bydelen ikke visste om den hadde økonomi til å

«Folkehelse, friluftsliv og frivillighet» og styrke frivil-

opprettholde foreldretiltak, og avviklet tiltaket. Da

ligheten generelt. Prosjektet på Isdammen mottok

tildelingen kom, valgte bydelen i stedet å bruke mid-

også 0,250 mill. kr fra Sparebankstiftelsen i 2012 som

lene på flere språkpedagoger, som først kom på plass

ble overført til 2013. Denne bevilgningen dekket også

høsten 2013. Bydelen har søkt og fått godkjent at min-

noen kostnader som prosjektet ellers måtte ha finan-

dreforbruket overføres til 2014.

siert. I tillegg bidro Isdammens venner med dugnad i langt større grad enn forventet. En sykmelding av

Alle bydelene har overført midler fra folkehelsepro-

bydelsansatt som skulle kjøpes fri for å jobbe i pro-

sjektene. Bydel Stovner forklarer mindreforbruket

sjektet med å styrke frivilligheten generelt, førte til

med skifte av personell og tilsvarende forskyvning av

at dette prosjektet stoppet opp. Prosjektet blir revur-

12


dert, og i 2014 vil bydelen legge mer vekt å styrke den

bydelene Stovner og Bjerke. Stovner forklarer min-

frivillige innsatsen fra beboere i tidligere og pågående

dreforbruket ved at stillingen som psykolog – som

områdeløft. I tillegg har feilpostering av utgifter mel-

midlene brukes til – sto vakant en periode. Bjerke

lom prosjekt og bydelens ordinære drift ført til at det

bruker midlene på prosjekt Jobbsenter, og forklarer

er et brukt mindre i prosjektet enn rapportert ved 2.

mindreforbruket med at planlagte lønnsutgifter til

tertial.

prosjektutvikling og et av delprosjektene ved senteret ble finansiert av andre prosjekter og bydelen i 2013.

Bydel Alnas mindreforbruk henger sammen med overføring av tidligere års mindreforbruk. Bydelen

Finansiering

har brukt 0,830 mill. kr av bevilgningen på 1 mill. kr

Statlige og kommunale ekstraordinære tildelinger til

for 2013. Bydelen legger vekt på at prosjektene som

Groruddalssatsingens Programområde 4 var i 2013

støttes skal være gode og hjemlet i målsetningen for

på henholdsvis om lag 57,43 og 18,5 mill. kr. Av de

avsetningen.

statlige midlene kom 42,57 mill. kr fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 10 mill. kr fra

Alle bydelene overfører midler i forbindelse med

Kunnskapsdepartementet og 4,86 mill. kr fra Helse-

Styrket levekårssatsing. De største overføringene har

og omsorgsdepartementet.

Gratis kjernetid i barnehage. Foto: Tore Fjeld

13


2 Status for tiltakene

OVERFØRT TIL 2014

12 755 489

1 624 9931

Bjerke

0

9 784 000

0

897 2862

10 681 286

10 681 286

0

BGR

Grorud

0

7 648 000

0

165 3893

7 813 389

7 772 237

41 152

Gratis kjernetid i barnehagene – Stovner

BSR

Stovner

0

9 002 000

0

0

9 002 000

9 002 000

0

4.7

Norskoffensiv i Groruddalen

UDE

Hele GD

-11 000

0

1 500 000

0

1 489 000

1 504 176

-15 176

4.8.1

Folkehelseprosjekt – Alna

BAL

Alna

172 246

1 650 000

0

0

1 822 246

1 487 723

334 523

4.8.2

Folkehelseprosjekt – Bjerke

BBJ

Bjerke

103 917

1 018 908

0

0

1 122 825

557 825

565 000

4.8.3

Folkehelseprosjekt – Grorud

BGR

Grorud

74 908

800 092

0

88 4194

963 419

524 922

438 497

4.8.4

Folkehelseprosjekt – Stovner

BSR

Stovner

1 739

1 390 000

0

0

1 391 739

979 571

412 168

Midler til frivillighet og lokalt engasjement (kommunale midler) – Alna

BAL

Alna

387 432

0

1 000 000

0

1 387 432

830 000

557 432

Midler til frivillighet og lokalt engasjement (kommunale midler) – Bjerke

BBJ

Bjerke

556 922

0

1 000 000

0

1 566 922

648 000

908 922

Midler til frivillighet og lokalt engasjement (kommunale midler) – Grorud

BGR

Grorud

0

0

1 000 000

0

1 000 000

1 000 000

0

4.14.2

4.14.3

1 2 3 4

14

Gratis kjernetid i barnehagene – Grorud

REGNSKAP 2013

14 380 482

4.14.1

BBJ

TOTALT BUDSJETT 2013

0

4.1.4

Gratis kjernetid i barnehagene – Bjerke

ANNEN FINANSIERING

0

4.1.3

Alna

KOMMUNALE GDS-MIDLER 2013

14 338 000

4.1.2

BAL

STATLIGE GDSMIDLER 2013

42 482

4.1.1

Gratis kjernetid i barnehagene – Alna

OVERFØRT FRA 2012

HVOR

ANSVAR

TILTAK

GDS-nr.

2.1 Oversiktstabell

Bydelen har søkt om og fått overført midler Bydelens egne midler Refusjon av sykepenger 31 609 kr tilbakeført fra Medinor pga. feilfakturering. 56 810 kr er refunderte sykepenger.


4.15.1

4.15.2

4.15.3

4.15.4

4.16.1

4.16.2

4.16.3

4.16.4

4.17

4.18

OVERFØRT TIL 2014

REGNSKAP 2013

TOTALT BUDSJETT 2013

ANNEN FINANSIERING

KOMMUNALE GDS-MIDLER 2013

STATLIGE GDSMIDLER 2013

OVERFØRT FRA 2012

HVOR

Midler til frivillighet og lokalt engasjement (kommunale midler) – Stovner

BSR

Stovner

716 847

0

1 000 000

0

1 716 847

1 716 847

0

Midler til organisasjoner og frivillig virksomhet (statlige midler) – Alna

BAL

Alna

15 000

450 000

0

0

465 000

442 600

22 4005

Midler til organisasjoner og frivillig virksomhet (statlige midler) – Bjerke

BBJ

Bjerke

-15 0006

450 000

0

0

435 000

449 263

-14 263

Midler til organisasjoner og frivillig virksomhet (statlige midler) – Grorud

BGR

Grorud

0

450 000

0

0

450 000

450 000

0

Midler til organisasjoner og frivillig virksomhet (statlige midler) – Stovner

BSR

Stovner

0

450 000

0 358 0007

808 000

808 000

0

Styrket levekårssatsing – Alna

BAL

Alna

27 977

0

625 000

0

652 977

463 222

189 755

Styrket levekårssatsing – Bjerke

BBJ

Bjerke

155 000

0

625 000

0

780 000

323 681

456 319

Styrket levekårssatsing – Grorud

BGR

Grorud

149 125

0

625 000

0

774 125

686 033

88 092

Styrket levekårssatsing – Stovner

BSR

Stovner

266 846

0

625 000

0

891 846

614 028

277 818

Obligatorisk forlenget skoledag

UDE

Hele GD

1 324 600

0

10 500 000

0

11 824 600

12 002 205

-177 605

Flerårig skole – utviklingsprosjekt i utsatte områder

UDE

Hele GD

7 518 495

10 000 0008

0

0

17 518 495

9 161 539

8 356 956

11 487 536

57 431 000

18 500 000

1 509 094

88 927 630

74 860 647

14 066 983

SUM 5 6 7 8

ANSVAR

TILTAK

GDS-nr. 4.14.4

Midlene er ikke overførbare og skal tilbakeføres til IMDi. Korrigert ved 2. tertial 2013 for merforbruk 2012. Bydelens egne midler. Disse er noe redusert fra opprinnelig avsetning. Tildelingen gjelder både Groruddalen og Søndre Nordstrand.

15


2.2 Tiltaksbeskrivelser

Godt tverrfaglig samarbeid rapporteres av flere

Det viktigste prosjektet for å nå dette delmålet er

Fysisk tilstedeværelse og direkte kontakt med for-

Gratis kjernetid i barnehagene. I tillegg kan det antas

eldre nevnes som suksessfaktor. Bydel Stovner

at andre kvalifiserings- og norskopplæringstiltak for

arrangerte høsten 2013 foreldremøter for foresatte

voksne, som Norskoffensiv i Groruddalen, bidrar til at

med barn som begynner på skolen høsten 2014, i

noen foreldre får bedre forutsetninger for å følge opp

samarbeid med barneskolene. Det var 150 påmeldte.

sine barn i barnehage og på skole.

I tillegg har bydelen for andre år på rad vært til stede

Delmål 1 – Barnehage

bydeler som viktig for å lykkes i rekrutteringen.

i publikumsmottaket på NAV-kontoret med informaGratis kjernetid

sjon rett før hovedopptaket for barnehagene. Også

Gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer er eta-

Bydel Bjerke avholdt egne foreldremøter med for-

blert for å gi alle barn gode sosiale og språklige ferdig-

eldrene til skolestartere. Dette var lagt opp slik at

heter ved skolestart. Gode norskferdigheter ses på som

foreldre med barn fra ulike barnehager, som sog-

en forutsetning for å lykkes videre i skole og arbeid.

ner til samme skole, blir invitert sammen til møte. Barnehagestyrer, 1. trinnslærer og rektor avholdt

Prosjektet gjennomføres i hver av bydelene og inne-

møtene i fellesskap. Mange foreldre deltok. Bydel

holder følgende elementer:

Alna, på sin side, oppgir at bydelen benytter bl.a. foreldreveiledningskursene ICDP til å drive rekrutte-

• • • • •

Refusjonsordning av foreldrebetaling

ring av barn til barnehage.

Rekruttering av barn som ikke går i barnehage Språkstimulering for barn

Rekrutteringsarbeidet mot dem som ikke selv tar

Kompetanseheving for ansatte

initiativ til å sende sine 4- og 5-åringer i barnehage,

Foreldreveiledning og språktilbud for foresatte

er tidkrevende. Det krever kontinuerlig fokus av bydelene, siden nye årskull avløser det forrige.

Bydelene har etablert gode rutiner for å rekruttere

Bydelenes inntrykk er likevel at det skjer en hold-

barn til barnehage.

ningsendring, at minoritetsforeldre i stadig større grad takker ja til barnehageplass, og at foreldre i

Rekruttering

økende grad er oppmerksomme på barnehagenes

Rekrutteringsarbeidet består i hovedsak i å identifi-

betydning for barnas språkutvikling. Bydel Bjerke

sere barn i målgruppen uten barnehageplass, samt å

rapporterer at stadig flere, spesielt foreldre med

kontakte disse familiene for å informere om barneha-

innvandrerbakgrunn, også søker barnehageplass

getilbudet. For å identifisere barn uten barnehageplass

til yngre barn.

benyttes både navnelister fra folkeregisteret og informasjon fra sosiale nettverk, og det samarbeides tett med helsestasjoner, familiesentre, åpen barnehage og skolene ved innskriving (jf. Oslo-standard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole).

Alle fire- og femåringer i Groruddalen får tilbud om 20 timer gratis barnehage i uka. Foto: Inger Lise Pettersen

16


Tabellen viser andel 4- og 5-åringer med barnehageplass pr. 31.12.13 i prosent BYDEL

4-ÅRINGER (FØDT 2009)

5-ÅRINGER (FØDT 2008)

Alna

83,3

90,0

Bjerke

87,1

87,6

Grorud

84,0

95,0

Stovner

82,9

85,8

Groruddalen samlet

84,3

89,4

Tabellen ovenfor viser andel barn i målgruppen for

Språkstimulering og kompetanseheving

hver bydel som hadde plass i barnehage pr. 31.12.13

Bydelene jobber systematisk med både språkstimu-

(i egen bydel eller annen bydel). Tabellen bygger på

lering av barn og kompetanseheving av barnehage-

tall fra rapporteringen til Barne-, likestillings- og

ansatte. Bydelene Alna, Bjerke og Grorud har ansatt

inkluderingsdepartementet. Det er grunn til å tro at

egne språkpedagoger som har en sentral rolle i dette

prosenten ville vært høyere dersom man hadde målt

arbeidet. Bydel Alna har styrket den faste gruppen av

deltakelsen på slutten av barnehageåret i stedet for

språkpedagoger med tre nye prosjektbaserte stillinger

på slutten av kalenderåret. Det er verdt å merke seg

fra høsten 2013. Språkpedagogene sørger for bl.a. fag-

at andelen som har gått i barnehage fremstår som

lig veiledning av barnehageansatte og for oppfølging

høyere gjennom bydelenes tekstlige rapportering til

av barn som har behov.

Plankontoret for Groruddalssatsingen. I denne rapporteringen oppgir bydelene Bjerke og Stovner at alle

Bydel Grorud rapporterer at de ansatte er bevisste

skolestartere i 2013 hadde vært i et barnehagetilbud

sin viktige rolle som språkmodeller for barna, og

(med unntak av noen få nytilflyttede), og Alna og

det avholdes regelmessig erfaringsutveksling blant

Grorud oppgir at nesten alle skolestartere har vært

ansatte. Bydelen benytter bl.a. systematisk språksti-

i et barnehagetilbud. Bydelene gir inntrykk av å ha

mulering gjennom bøker og fortellinger, bokkafé og

svært god oversikt over hvem de når og ikke når i

utlån av bøker til hjemmene, bibliotekbruk og bruk

rekrutteringsarbeidet.

av iPad.

Korttidsplasser

Bydel Bjerke påpeker at heving av personalets kom-

I Alna er det mangel på barnehageplasser, men

petanse er et kontinuerlig satsingsområde for byde-

bydelen tilbyr korttidstilbud med fokus på språksti-

len. Alle bydeler er pålagt å ha en kompetanseplan

mulering til de aller fleste 4- og 5-åringer som står på

for ansatte. Bjerke legger stor vekt på å innarbeide

venteliste. Bydelen har litt over 40 slike plasser, men

et bredt spekter av virkemidler som de ansatte kan

bydelen opplever at det har vært vanskelig å fylle

ta i bruk i arbeidet med språkstimulering. Bydelen

plassene. Ifølge bydelen ønsker de fleste en heltids-

påpeker at det er få minoritetsspråklige ansatte med

plass, eller mener at tilbudet ligger geografisk feil i

førskoleutdanning, men at ni stykker nå er under

forhold til hjemmet. Alle bydelene har korttidstilbud i

utdanning. Bydel Bjerke påpeker også at det kan ha

en eller annen variant, både med og uten finansiering

uheldig innvirkning på språkmiljøet i barnehagen at

fra Gratis kjernetid.

en stor andel av de ansatte i grunnbemanningen er flerspråklige. Heving av barnehageansattes norskferdigheter er en problemstilling i flere bydeler som det arbeides med i ordinær tjeneste.

17


Foreldretilbud

læringsmiljøet på skolene. Ingen av de to prosjektene

Foreldretilbudene i Gratis kjernetid består hoved-

var nye i 2013.

sakelig av ulike ICDP-grupper (International Child Development Program) og blir bl.a. finansiert av

I tillegg vil prosjektet Gratis kjernetid på lengre sikt

Gratis kjernetid-midler. Alle bydelene tilbyr ICDP.

kunne ha betydning for fremtidige læringsresultater

Dette er veiledningsgrupper for foreldre, og det gis til-

på skolene ved at skolestarterne kommer mer forbe-

bud på flere språk, varierende mellom bydelene, blant

redt. Foreldreveiledning gjennom Gratis kjernetid kan

annet på urdu, polsk, somali og arabisk. Gruppene

også bidra til å styrke foreldrene i å følge opp barnas

fokuserer på foreldrerollen og samspill mellom for-

skolegang.

eldre og barn. I gruppene kan man også samtale om barnehagens betydning for barnas utvikling. Bydelene

Obligatorisk forlenget skoledag

formidler og oppmuntrer foreldre til å oppsøke tilbud

Prosjektet ble startet skoleåret 2011/2012. Det inne-

der de kan lære bedre norsk, som Norskoffensiven

bærer at elevenes skoleuke forlenges med én time

eller ordinære tilbud i Voksenopplæringen. Noen til-

norsk og én time matematikk (timer à 60 minutter).

bud foregår lokalt, og dekker behovet som enkelte har

Timene legges inn i lærernes og elevenes ordinære

for opplæring i nærmiljøet. Alnas erfaring er at kvin-

planer. Bakgrunnen for tiltaket er behov for forsterket

ner som for noen år siden gikk på «mødregrupper»

innsats på mellom- og ungdomstrinnet, og prosjek-

der man også snakket norsk, i regi av Gratis kjernetid,

tet foregår fra 5. til 10. trinn på 13 skoler. Tiltaket

nå er mer opptatt av å søke norsktilbud som fører til

gjennomføres på skolene Bjøråsen, Ellingsrud,

eksamen.

Gran, Groruddalen, Haugen, Haugerud, Linderud, Lindeberg, Rommen, Tiurleiken, Tokerud, Vestli og

Betalingsrefusjon

Veitvet.

Økningen i antall barn i de årskull som faller inn under ordningen, og som utløser refusjon av forel-

Det er verdt å merke seg at elevgrunnlaget ikke har

drebetaling i barnehagen, fører til at midlene som

endret seg vesentlig i løpet av prosjektperioden.

kan benyttes til utviklingstiltak blir stadig mindre.

Andelen elever med behov for forsterket norskopp-

Tendensen har gått over flere år. Utover ICDP var det

læring er stabilt på de fleste skolene, for noen skolers

få egne tilbud til foresatte finansiert av prosjektet.

vedkommende har andelen økt. Det antas at de sosio-

Andelen av bevilgningen som har gått med til å dekke

økonomiske forholdene også har vært relativt stabile.

oppholdsbetalingen, har steget fra 69,3 prosent til 74,7 prosent i perioden 2008–2011. Det er grunn til å

Systematisk og strukturert observasjon av under-

tro at andelen har økt ytterligere i 2013 i prosjektet.

visningsøkter med tilbakemelding og veiledning av

Bydel Bjerke rapporterer at ca. 77 prosent av midlene

lærere, erfaringsdeling og større grad av faglige disku-

fra Gratis kjernetid i Groruddalssatsingen gikk til

sjoner i personalet bidrar til at undervisningen stadig

betalingsrefusjon i 2013.

blir bedre og elevene lærer mer.

Delmål 2 – Skole I 2013 er dette delmålet i første rekke blitt understøttet av de to hovedprosjektene Obligatorisk forlenget skoledag og Flerårig skoleutviklingsprosjekt i utsatte områder. Begge prosjekter skal bidra til å styrke

18


Erfaringene hittil viser at det er svært viktig at de ekstra timene har god kvalitet for at elevene skal ha utbytte av dem. Kulepunktene nedenfor er summen av de suksesskriteriene skolene trekker fram:

• Timene er obligatoriske for elevene og inngår i deres ordinære timeplan og lærernes arbeidsplan • Elevene har samme lærer i norsk/matematikk i de ordinære timene og ekstratimene. Stabile lærerkrefter med riktig kompetanse • God kvalitet på undervisningen • God oppfølging av lærere (fra ledelsen) • Mer tid til arbeid med grunnleggende ferdigheter • Fordypning i fagene • Økt motivasjon hos elevene på grunn av større mestringsfølelse • Tildeling av midler • Tiltaket får virke over tid Det kan dokumenteres en generell positiv utvikling på prosjektskolene fra oppstart høsten 2011 og til høsten 2013, etter drift i to skoleår. Resultatforbedringen dreier seg om at skolene gir bedre tilpasset opplæring og differensierer undervisningen i større grad. Mer tid til læring synes å ha effekt, selv om resultatutviklingen ikke er stabilt forbedret på alle områder på alle skoler ennå. Det er imidlertid ikke mulig å isolere effekten av obligatorisk forlenget skoledag fra andre tiltak som

Bedre skoletilbud til barn og unge Foto: Utdanningsetaten

skolene også iverksetter for å fremme godt læringsmiljø og gode læringsresultater. Men skolene vurderer obligatorisk forlenget skoledag som et viktig bidrag til

der elevenes læringsutbytte. Det er observert store

forbedret resultatutvikling.

forskjeller i læringsresultater mellom skoler i tilnærmet like områder og mellom klasser på samme skole.

Flerårig skoleutviklingsprosjekt i utsatte områder

Prosjektet foregår ved ti skoler, hvorav åtte ligger i

Prosjektet var i 2013 i sitt andre år, med finansier-

Groruddals-bydelene. Seks er også med i Obligatorisk

ing fra Kunnskapsdepartementet. Hensikten er å

forlenget skoledag.

jobbe systematisk i en femårsperiode, ut 2016, for å utvikle og styrke skoler som har hatt en relativt ustabil og variabel resultatutvikling når det gjel-

19


I oppstartsåret 2012 ble det utarbeidet grundige

I 2012 var det tilsatt to miljøterapeuter gjennom

ståstedsanalyser. Analysene påpekte forbedrings-

prosjektet. I 2013 ble ytterligere tre miljøterapeuter

punkter og dannet grunnlag for tiltak som ble

ansatt. Prosjektskolene med miljøterapeuter melder

iverksatt fra 2013. Ståstedsanalysene har bestått

at de har fått til et tettere og bedre samarbeid med

av observasjoner av undervisningsøkter og møter,

blant annet barnevernet, og at miljøterapeutene har

samtaler med skolenes ledergrupper, lærere, elever

avlastet ledelsen ved å ta den daglige oppfølging av

og foresatte, samt gjennomgang av skolenes sty-

elever.

rende dokumenter. På bakgrunn av prosjektskolenes ståstedsanalyser ble det iverksatt lokalt tilpassede

Tre skoler har gjennomført studieturer til England,

tiltak på skolene. Følgende tiltak er iverksatt på alle

Nederland eller Island. To skoler har fått mentoropp-

prosjektskolene:

læring fra en internasjonal spesialist på relasjonsbygging, motivasjon og adferd. Tiurleiken og Haugerud

• Systematisk observasjon av undervisning med påfølgende veiledning og kompetanseheving • Utarbeidelse av standarder med kriterier for god undervisning • Tilsetting av prosjektmedarbeidere

skoler er ressursskoler i prosjektet. De bidrar med erfaringer på henholdsvis strukturert observasjon og miljøterapiarbeid. Prosjektet har som mål å heve kvaliteten på undervisningen og etablere stabil, positiv resultatutvikling.

Kriteriene er sentrale i skoleledelsens observasjon av

Det er for tidlig i prosjektperioden til å kunne måle

undervisningsøktene i norsk og matematikk, som er

effekten av prosjektet med indikatorene Nasjonale

fagene det fokuseres på.

prøver som gjennomføres tidlig på høsten. Det rap-

Skolenes innsats i prosjektet er blitt fulgt tett opp

porteres likevel på resultatutviklingen fra 2012 på

gjennom styringslinjen. I tillegg til lokalt utviklings-

Nasjonale prøver som et grunnlag for å følge med på

arbeid har det vært gjennomført kompetansehe-

utviklingen på prosjektskolene over tid.

matematikkfagene, lesing i alle fag og klasseledelse.

Resultatene viser at det fortsatt er for mange elever på de laveste nivåene og det er større variasjon i resultatutviklingen enn ønsket, i tillegg til at resultatutviklingen er ustabil.

Hovedprosjektet ansatte høsten 2013 en egen pro-

Delmål 3 – Arbeid og sysselsetting

sjektleder i Utdanningsetatens administrasjon. Hver

Hovedinnsatsen gjennom Groruddalssatsingen for å

av skolene har en prosjektmedarbeider. Disse har

bidra til høyere sysselsetting er tiltaket Norskoffensiv

ulike kvalifikasjoner og kompetanse avhengig av sko-

i Groruddalen i alle fire bydeler og tiltaket Styrket

lenes behov. Noen skoler har tilsatt utviklingsledere,

levekårssatsing, der bydelene Alna, Bjerke og Grorud

eller styrket ledelsen med en undervisningsinspektør.

har etablert ulike kvalifiserings- og sysselsettings-

Andre skoler har tilsatt miljøterapeuter som avlaster

tiltak. I tillegg fungerer tiltaket BydelsRusken i

skoleledelsen med oppfølging av elever med kre-

Programområde 2 delvis som et sysselsettingstiltak,

vende adferd. Miljøterapeutene samarbeider tett med

med ryddegrupper som primært NAV rekrutterer del-

lærere, foresatte og eksternt hjelpeapparat. Hensikten

takere til i hver bydel.

ving med både eksterne veiledere og veiledere fra Utdanningsetatens administrasjon. Fokus har vært differensiert undervisning med vekt på norsk- og

med tiltaket er å frigjøre ledertid til å følge tett opp undervisning og veilede lærere.

20


Norskoffensiv i Groruddalen

Opplæringen er gratis for deltakerne. Pågangen til

Norskoffensiven ble opprettet i 2008, gjennomføres i

kursene har vært stor. «Jungeltelegrafen» er en viktig

alle bydelene og finansieres med øremerkede midler

rekrutteringsfaktor. Norskferdighetene og lærefor-

fra satsingen og eventuelle refusjoner som deltakerne

utsetningene til deltakerne er svært ulike. Enkelte er

utløser. Oslo Voksenopplæring Helsfyr er ansvarlig

analfabeter og andre har høyere utdanning fra hjem-

for undervisningen. Bydelene rekrutterer deltakere

landet. Det er et utviklingstrekk at mange velfun-

og skaffer lokaler. En arbeidsgruppe bestående av

gerende akademikere fra EØS-land har kommet inn

representanter fra hver av de fire bydelene, Oslo VO

i prosjektet – etter «først til mølla»-prinsippet – og

Helsfyr og Utdanningsetatens administrasjon møtes

faren er at de opptar plassene på bekostning av andre

jevnlig for å følge opp prosjektet.

med svakere økonomi og som i større grad har behov for et lokalt tilbud. Prosjektet har fra starten vært

Arbeidsgruppen har utarbeidet en samarbeidsavtale

særlig viktig for personer som av ulike grunner ikke

som blant annet består av resultatmål pr. år, prosjekt-

oppsøker de ordinære voksenopplæringstilbudene, og

organisering, kriterier for opptak og deltakelse, ruti-

særlig dem som ønsker et «trygt» tilbud i nærmiljøet.

ner og ansvarsfordeling. Samarbeidsavtalen revideres ved behov. Prosjektet retter seg mot voksenbefolkningen i alle de fire bydelene i Groruddalen og skal være et lavterskeltilbud for norskopplæring. Kursene har åtte timer undervisning i uka fordelt på to dager. Opplæringen følger skoleåret, men gir ingen undervisning i juni, juli og august.

Fra flerårig skoleutviklingsprosjekt. Foto: Utdanningsetaten

21


I snitt var det 22,5 elever pr. klasse. Antall elever i klassene varierer i løpet av året. Dette skyldes bydelenes og NAVs rekrutteringsrutiner og at elever kan bli tatt ut til å gå på andre kurs underveis i semesteret. I tillegg skyldes det deltakernes løse tilknytning til arbeidslivet og hurtig skiftende jobbsituasjon, hvor elever som er kommet som arbeidsinnvandrere i perioder prioriterer å arbeide framfor å gå på norskkurs. Blant suksesskriteriene i prosjektet nevnes kvalifiserte lærere med fokus på progresjon og gjennomstrømming, kontinuitet i lærerstaben og lite sykefravær. I tillegg at kursene er gratis og lagt i deltakernes nærområder. Godt samarbeid mellom partene i prosjektet blir også fremhevet, og at bydelene markedsfører tilbudet gjennom egne kanaler og tjenestesteder. Det er stor interesse for å lære bedre norsk. Foto: Inger Lise Pettersen

Styrket levekårssatsing – Alna

I Midtveisevalueringen av Groruddalssatsingen i 2011

levekårssatsing på å videreføre aktiviteter som ble

ble det anbefalt at målgruppen for Norskoffensiven i

startet i 2012: oppsøkende informasjons- og rekrutte-

større grad burde omfatte deltakere med potensial for

ringsarbeid inn mot norsk, grunnskole, kvalifisering,

deltakelse i arbeidslivet, slik at tiltaket i større grad

helse, og utarbeidelse av Handlingsplan mot fattig-

kunne bidra til å nå delmålet om økt sysselsetting.

dom i barnefamilier.

Bydel Alna har i 2013 benyttet midlene fra Styrket

Arbeidsgruppen reviderte opptakskriteriene i 2012 for å imøtekomme anbefalingen. I Alna, Grorud, Stovner

Norsk, grunnskole, kvalifisering, helse

og nå også Bjerke utgjør NAV-brukere en større del av

Læringssenteret Gransdalen 29 på Furuset er et samar-

elevene enn tidligere.

beid mellom Helsfyr VO, KAREA og bydelen. I 2013 ble

Norskoffensiven benyttes som et virkemiddel for å

det gitt tilbud til to klasser med voksne på grunnsko-

bedre norskferdighetene til NAV-brukere som har

lenivå og gjennom Jobbsjansen – innvandrerkvinner.

potensial til å gå ut i arbeid, kvalifiseringstiltak eller

Læringssenteret Gransdalen 29 prøver ut metoder som

utdanning.

knytter praktisk-estetiske fag og folkehelse til utdanning og kvalifisering. Tilbudene er samlokaliserte og

Pr. desember 2013 var det 179 deltakere, elleve av

samarbeider med tiltaket Norskoffensiv i Groruddalen

disse hadde rett til gratis norskopplæring.

(NOG), og prosjekt Yrkesrettet norskopplæring.

Våren og høsten 2013 ble det arrangert to kurs i hver bydel. I 2013 avla 155 deltakere norskprøve 1, 58 del-

Med midler fra Styrket levekårssatsing videreførte

takere avla norskprøve 2 og 19 deltakere avla norsk-

Bydel Alna sitt oppsøkende informasjons- og rekrut-

prøve 3.

teringsarbeid fra 2012, drevet for de samme midlene, men i 2013 i mindre omfang. En av bydelens

22


minoritetsrådgivere jobbet i en mindre stillingsbrøk

Styrket levekårssatsing – Bjerke

med rekruttering og motivering av deltakere til ulike

Bydel Bjerke har siden 2011 benyttet midlene til

opplæringstilbud. Hun var læringssenterets kontakt-

Styrket levekårssatsing til et Jobbsenter på Veitvet sen-

punkt til beboere, tok imot ved inntaksmøter og fun-

ter. Midlene går først og fremst til å dekke utgifter til

gerte som veileder i søknadsprosesser til ulike tilbud.

lokaler og utstyr i påvente av at bydelens nye kultur-

Oppgaven var også å oppsøke tjenestesteder for å gi

og nærmiljøsenter skal etableres på Veitvet. Bydelen

informasjon til både ansatte og brukere om rettighe-

håper det nye senteret er realisert ved årsskiftet

ter til norskkurs og grunnskole og om hvilke tilbud

2014/15. Jobbsenteret vil da få sambruk med andre

som fins for å bedre norskferdigheter.

tilbud og tjenester, og få dekket husleie over bydelens budsjett. Prosjektmidlene som brukes på Jobbsenter,

Rådgiveren har selv innvandrerbakgrunn, fungerer

bidrar til å utvikle tilbudet og forbedre samarbeids-

som rollemodell og har gode muligheter for å nå bredt

modellen frem til det permanente kultur- og nærmil-

ut i målgruppen.

jøsenteret tas i bruk.

Flere av bydelens beboere har gjennom tilbudene i

Bakgrunnen for prosjekt Jobbsenter er behovet for

Gransdalen 29 hevet sine grunnkvalifikasjoner, hevet

et felles værested for brukere og ansatte tilknyttet

sitt norsknivå, mange har tatt språkprøver, noen har

tiltaksarbeidet i bydelen, der det kan gjennomføres

fått jobb, flere er nærmere jobb/utdanning, og mange

kurs, norskopplæring, karriereveiledning, jobbsøk,

har fått nye venner. Deltakerne har fått bistand til å

markedsarbeid og andre arbeidsrettede aktiviteter

rydde av veien praktiske hindringer mot deltakelse,

med hensikt å øke sysselsettingen blant befolknin-

slik at de regelmessig kan delta i opplæring. Ved

gen i bydelen. Det er også et behov blant de ansatte i

Læringssenteret er de blitt tatt imot av et utviklingsori-

bydelen innen tiltaksarbeid å ha et felles værested for

entert tiltaks- og opplæringsapparat med gode mulig-

å dele og utveksle erfaringer og prøve ut nye pedago-

heter til å sikre tiltakskjeding og progresjon for den

giske metoder i arbeidet.

enkelte.

Kursvirksomheten drives av de ansatte tilknyttet Kvalifiseringsprogrammet, Introduksjonsprogrammet,

Det er 110–120 personer med såkalt ukentlig tilhørig-

prosjekt Vilje viser vei, Jobbsjansen hjemmevæ-

het i læringssenteret.

rende kvinner, og Jobbsjansen enslige forsørgere. I 2013 kom ansatte tilknyttet BydelsRusken, Prosjekt

Handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier

Yrkesrettet norskopplæring og det IMDi-finansierte

Bydel Alna har gjennom sin strategiske plan 2013-

Prosjekt Kommunale utviklingsmidler med på laget.

2016 satt barnefattigdom på dagsorden. Arbeidet er organisert i et eget tverrfaglig prosjekt. Det har vært

I 2013 la man også grunnlaget for at Bjerke-filialen

ansatt en prosjektleder i 100 prosent stilling, hvorav

av prosjekt Norskoffensiv i Groruddalen etablerer seg

50 prosent var finansiert av Styrket levekårssatsing

ved senteret fra 2014. Det er innledet et samarbeid og

i 2013. Handlingsplanen ble politisk behandlet og

inngått intensjonsavtale med «Bok på Veitvet» og det

vedtatt i juni 2013 og er nå under implementering.

private Aktivitetssenteret MAS, nylig flyttet fra Oslo

Alle enheter som arbeider med barn og unge og deres

sentrum til Veitvet, som skal bidra til rehabilitering og

familier, er blitt inkludert i prosessen med å utarbeide

gi sosial trening.

planen og konkretisere tiltak. Bydel Alnas generelle innsats for å styrke norskferdigheter, kvalifisering og helse ses i sammenheng med arbeidet mot fattigdom og for å bedre levekår.

23


I tillegg samarbeider Jobbsenteret via de ulike tilbu-

Ved utgangen av 2013 var 18 ungdommer med i pro-

dene med en rekke offentlige og private bedrifter om

sjektet, et kull på ni stykker var med fra inngangen

arbeids- og språkpraksisplasser for personer tilknyttet

av året, mens det neste kullet på ni unge ble tatt inn

Jobbsenteret. Bydelen inngår også i et kvalifiserings-

høsten 2013. Det er 14 gutter og fire jenter, hvorav

nettverk sammen med bydelene Alna, Grorud og

elleve har minoritetsbakgrunn. Syv av deltakerne har

Stovner om tiltaksarbeid, markedsarbeid og norsk-

fullført og bestått videregående skole.

opplæring. I løpet av 2013 gikk 14 ungdommer ut i jobb. Det er utarbeidet en turnus når det gjelder sambruk av Jobbsenteret. En arbeidsgruppe med representan-

Bydelen melder at suksessfaktorer er «place and

ter fra hvert prosjekt/tiltak skal ivareta alles interes-

train»-metodikken, tett oppfølging av et begrenset

ser, sikre fremdriften og sambruk av senteret. Blant

antall ungdommer, bruk av rekrutteringsarenaen

aktivitetene som foregikk i tilknytning til Jobbsenteret

Jobbsøker’n for ungdom i Ammerudveien 22 og

i 2013, kan nevnes jobbsøkerkurs, karriereveiledning,

nettverksbygging/markedsarbeid mot arbeidsgivere.

temadager, norskopplæring, markedsarbeid, intervju-

Bydelen vurderer at prosjektet har svært god progre-

trening og matchingskurs.

sjon, og bydelen arbeider for å finne faste økonomiske løsninger.

Styrket levekårssatsing – Grorud Bydel Grorud har i 2013 som i 2012 benyttet midlene

Frisklivssentral Bydel Grorud (FLS BGR)

til Styrket levekårssatsing til to delprosjekter. Det

Det andre tiltaket i Bydel Grorud som er finansiert av

ene tiltaket var en videreføring av prosjektet PUSH,

midlene til Styrket levekårssatsing, er drift og vide-

rettet mot ungdom mellom 16 og 25 år som står uten

reutvikling av frisklivssentralen. Frisklivssentralen

skoleplass eller jobb. Det andre delprosjektet gjelder

er et lavterskeltilbud hvor personer som har utviklet

videreutvikling av frisklivstilbudet.

eller står i fare for å utvikle livsstilssykdommer, kan henvises fra fastleger, helsestasjon, NAV, fysiote-

Ungdomstiltaket PUSH

rapeuter m.fl. Målet for 2013 var å utvikle konsept

Tiltaket ble startet opp i 2011, men kom ikke på

Friskliv 2, dvs. et opplegg for deltakere som etter

bena som planlagt og fikk en ny start høsten 2012.

første reseptperiode på tolv uker fortsatt har behov

Prosjektleder ble ansatt og fikk tittelen «markeds-

for noe støtte for å opprettholde livsstilsendringer

konsulent». Stillingen er todelt – på den ene siden å

over tid. Prosjektet mottar også prosjektstøtte fra

knytte kontakter mot arbeidsgivere i markedet, og på

Helsedirektoratet uavhengig av Groruddalssatsingen.

den andre å følge deltakerne tett opp. Det overordnede målet for bydelen er å fange opp alle drop-outs

Bydel Grorud tilbyr trening fire dager i uken, og sær-

og ledige ungdommer og sørge for at de blir fulgt opp

lig bassengtrening på tirsdager er veldig populært

mht. utdanning, jobb eller kurs. Bydelen benytter

og passer godt for overvektige deltakere og perso-

«place and train»-metoden, som handler om å få ung-

ner med belastningslidelser. Tidligere deltakere har

dommen raskest mulig ut i bedrift, og deretter følge

opprettet treningsgrupper som nå drives av frivillige.

tett opp i praksisperioden. Markedsarbeidet skjer i

Bydelen påpeker at dette er med på å styrke sosiale

samarbeid med bydelens gruppe for markedsarbeid,

bånd, skape nye relasjoner og øke interessen for å

og som sammen med KAREA, IKT-huset og NAV-

bruke nærmiljøet til noe positivt.

kontorene i Alna, Bjerke og Stovner møtes måned-

Friskliv samarbeider også med skolehelsetjenesten

lig og har samarbeidet om å arrangere jobbmesse

for å veilede familier med overvektige barn, og med

sammen.

helsestasjonen om gravide med forhøyede glukose-

24


Trening er populært i alle bydeler Foto: Utdanningsetaten

verdier, og har barseltrening for alle bydelens barsel-

Psykologene i bydelen har konsolidert samarbeidet

kvinner i forlengelsen av STORK-prosjektet.

med skolehelsetjenesten og opplever at tilbudet er svært godt likt og godt kjent, selv om stillingen har

Bydelen mener suksessfaktoren har vært den øko-

vært preget av personalutskiftninger.

nomiske muligheten til å ansette to medarbeidere i

Skolehelsesøstrene benytter også tiden med psyko-

til sammen en 100 prosent stilling fra august 2013,

logen til å drøfte saker psykologen ikke nødvendig-

opprette flere tilbud og inngå tettere samarbeid med

vis går helt inn i. Dette samarbeidet oppfattes som

frivillige lag og organisasjoner. I den forbindelse er

tiltakets viktigste suksesskriterium. Psykologen har

det igangsatt to likemannsgrupper som er åpne for

også bidratt til raske og gode viderehenvisninger

alle, ikke bare frisklivsdeltakerne. Den ene i samar-

til spesialisthelsetjenesten. Slik sett er psykolo-

beid med LHL, Landsforeningen for hjerte- og lunge-

gen en viktig faktor for å opprettholde prinsippene

syke, og en med Oslo Idrettskrets. Bydelen har også

rundt lavest og best mulig effektive omsorgsnivå.

innledet samarbeid med Fysioterapiutdanningen ved

Spesialisthelsetjenesten BUP har gitt tilbakemeldinger

Høgskolen i Oslo og Akershus om å ta imot praksis-

om at antall henvisninger dit har gått ned og at hen-

studenter som bl.a. vil holde treningsgrupper.

visningene vurderes som mer presise.

Styrket levekårssatsing – Stovner

Hovedtyngden av psykologens arbeid har vært arbeid

Bydelen prøver ut en modell med psykolog i skolehel-

med enkeltsaker, med fokus på tidlig intervensjon

setjenesten. Tiltaket har som mål å øke tilgjengelig-

og avklaring av alvorlighetsgrad av den enkelte elevs

het, styrke skolehelsetjenesten og etablere lavterskel

plager og problemer. Samtalene har i ulik grad vært

psykologtilbud, slik at det kan være et ledd i bydelens

foretatt sammen med helsesøster, men helsesøster

levekårsforbedrende arbeid.

har i nesten alle saker vært godt involvert i prosessen.

Lavterskeltilbudet om psykolog til Rommen skoles

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 10.

elever ble opprettholdt i 2013 som en styrking av

oktober arrangerte tjenesten et seminar/forestilling

skolehelsetjenesten. I 2013 endret man bruken av

med hiphop-gruppen Tonna Brix for alle bydelens

ressursene til å inkludere to andre skoler i bydelen

10. klasser på Rommen scene. Dette i samarbeid med

og redusere noe på Rommen. Sammenlignet med

flere av bydelens tjenester for barn og unge, minori-

de andre skolene har likevel tilstedeværelsen på

tetsrådgiver og Stovner politi. Tema var «vold i nære

Rommen vært større, med en hel dag ukentlig tilste-

relasjoner». 400 elever deltok. Tjenesten har i etter-

deværelse, mot en halv dag hver annen uke på de

kant av forestillingene videreført temaet med besøk i

andre barne- og ungdomsskolene.

alle klassene.

25


Delmål 4 – Helse

Folkehelseprosjekt – Bydel Alna

De viktigste tiltakene som er satt i gang for å bidra til

Bydel Alna har i flere år hatt som mål å utvikle en

oppnåelse av delmål 4, er folkehelsetiltakene som har

bærekraftig organisering av folkehelsearbeidet, gode

pågått i hver av de fire bydelene siden 2007. I tillegg

samarbeidsstrukturer med frivilligheten samt riktig

kommer tiltak under andre prosjekter, som Stovners

ambisjonsnivå på tilbudene. Målet er at folkehelse

arbeid med ungdom og psykisk helse under prosjekt

skal inn i alle tjenesters bevissthet og planer, og det

Styrket levekårssatsing. Bydel Grorud har brukt halv-

krever kulturendring og nye arbeidsmetoder. Bydelen

parten av midlene til Styrket levekårssatsing på arbeid

rapporterer at de fleste enkelttiltak og aktiviteter

med å utvikle frisklivssentralens tilbud etter de første

går som planlagt, men at det har tatt lengre tid enn

tolv ukene. Bydel Bjerke har på sin side, og ved hjelp

forutsatt å finne form og innhold på hvordan folke-

av de kommunale midlene til frivillighet, startet pro-

helseperspektivet kan «konkretiseres» i de prioriterte

sjektet Folkehelse, frivillighet og friluftsliv. Bydel Alna

tjenestene, utover det som allerede gjøres. Bydelen

har et samarbeid mellom folkehelsekoordinator og

har etablert en ressursgruppe for barn og unge med

Læringssenteret Gransdalen 29 om trening i tilknyt-

fokus på folkehelse. Ressursgruppen ledes av resul-

ning til norskopplæringen. I tillegg gis det gjennom

tatenhetsleder for helsestasjon- og skolehelsetjenes-

både statlige og kommunale frivillighetsmidler støtte

ten, og alle tjenestene som jobber med barn og unge

til tiltak hvor hensikten er å øke fysisk aktivitet blant

er representert. Gruppen kommer i tillegg til Alna

befolkningen. Det gjøres også et viktig arbeid innen-

folkehelseforum, og oppfattes som viktig og styrker

for andre programområder på dette feltet ved at det

samarbeidet på tvers av tjenester.

investeres i å utvikle nye anlegg og gang- og sykkelveier som legger til rette for fysisk aktivitet.

Folkehelseprosjektet har også igangsatt prosjektet Friskliv Familie i 2013. Prosjektet er et samarbeid

Alle bydelene har i 2013 videreført arbeidet med sine

mellom helsestasjon- og skolehelsetjenesten og

folkehelseprosjekter fra tidligere år. Bydelene Bjerke,

bydelens frisklivstilbud. Det ble inngått samarbeid

Grorud og Stovner bygger i ulik grad videre på erfarin-

med Lutvann skole, og her ble elleve familier med

ger og kunnskap som ble ervervet gjennom samarbei-

overvektige barn i 3. klasse inkludert i prosjektet.

det om prosjektet STORK Groruddalen frem til 2011,

Familiene vil få tilbud om tett oppfølging med indi-

som særlig rettet seg mot gravide kvinner og kvinner

viduelle samtaler og kursing over en periode på seks

i barsel. Bydel Stovner og Bydel Grorud samarbeider

måneder. Oppfølgingen av familiene starter i januar

fremdeles om bl.a. erfaringsutveksling og kjørte i 2013

2014. Barnehagene har også satt folkehelse på dags-

to parallelle pilotprosjekter om kosthold og fysisk

orden, med stor fagsamling der folkehelse var tema,

aktivitet i barnehage. Bydel Alna har fortsatt sitt sys-

og det har i 2013 blitt satt større fokus på kosthold i

tematiske arbeid mot bydelens tjenester og har i 2013

barnehagene.

prioritert samarbeid med barnehager og helsestasjon. Både Alna og Bjerke har prosjekter rettet mot overvek-

Bydelen har videreført frisklivstilbudet og hadde

tige barn i småskolen og deres familier. Alle bydelene

rundt 250 personer innom ordningen, og enda flere

jobber innenfor folkehelseprosjektene med kosthold

henvist i 2013. Det er blitt samarbeidet med frivil-

og fysisk aktivitet med målgrupper blant barn og unge

ligheten om felles prosjekter, og det er avholdt

og deres familier. Alle bydelene rapporterer om stor

Åpent idéforum for folkehelse med frivillige organi-

interesse for frisklivs- og folkehelsearbeid i befolknin-

sasjoner og tjenester. Et sykkelkurs i samarbeid med

gen og hos samarbeidspartnere, og bydelene tar på

Syklistenes Landsforening var en stor suksess, og

ulike måter grep for å sikre bærekraften i fagfeltet.

flere satte seg på venteliste. Bydelen arrangerer tre-

26


ning for både brukere av frisklivsordningen og andre,

takten. I prosjektet er det brukt mange praktiske og

bl.a. deltakere ved Læringssenteret i Gransdalen 29.

konkrete eksempler, bl.a. for å anskueliggjøre inn-

Det er også blitt samarbeidet med Kreftforeningen,

holdet i ulike matprodukter. Det har også vært godt

Haugerud IF og Groruddalsporten storvel om å sette

tverrfaglig samarbeid mellom jordmor, helsesøster,

opp flere utendørs treningsapparater i bydelen.

skolehelsesøster, ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Resultatene viser at mens 20 prosent av kvinnene

Bydelen mener det har vært avgjørende å ha prosjekt-

som fikk målt blodsukkeret i 2013 har hatt svanger-

midler til å sikre gode personalressurser. Bydelen har

skapsdiabetes, er det kun én av 40 som har måttet ta

en folkehelsekoordinator i fast stilling, og to pro-

medisiner for å stabilisere blodsukkeret etter veiled-

sjektmedarbeidere tilknyttet frisklivstilbudet. Alle tre

ning senere samme år.

lønnes av prosjektmidler. Bydelen har lagt seg på det de kaller et moderat ambisjonsnivå når det gjelder

Den andre delen av Bjerkes folkehelseprosjekt er

frisklivstilbudet for å kunne fortsette tilbudet når

prosjekt Friske Familier, som bygger på en kartleg-

prosjektmidler bortfaller. Tilbudet ble i 2013 integrert

ging der skolehelsetjenesten veide og målte barn i

i bydelens samlede helsetjenester, som fra høsten

skolealder. Friske Familier ble gjennomført som et

2013 er underlagt avdeling Helse og mestring, i Enhet

prøveprosjekt som avsluttes i januar 2014. Målet

for egenmestring og rehabilitering. Dette organisa-

med prosjektet er å finne ut og skaffe erfaring om

toriske grepet ses på som viktig for å sikre bærekraf-

veiledningsmetoder for endring av livsstil i familien.

ten. Bydelen mener ellers at suksesskriterier i Alnas

Innholdet i pilotprosjektet har vært familieveiledning

folkehelsearbeid er god forankring i Lokal folkehel-

i form av endringsfokusert veiledning (MI), «bra mat»-

seplan, og i styringsdokumenter som f.eks. tjeneste-

kurs og temakvelder som blir utført av helsesøster på

nes årsplaner.

familiesenteret. Helsesøster har ansvar for oppfølging av familiene.

Folkehelseprosjekt – Bydel Bjerke

Bydelen har også utviklet matkurset Matdetektiven,

Bydel Bjerkes folkehelseprosjekt i 2013 har vært delt

tilpasset familier med svake norskkunnskaper. Tolv

i to delprosjekter: Smart Start som en videreutvikling

familier har deltatt i prosjektet, og samtlige av barna

etter deltakelse i STORK Groruddalen-prosjektet, og

nådde målet om å stabilisere vekten.

Friske Familier. Folkehelseprosjekt – Bydel Grorud Bakgrunnen for Smart Start er kunnskap om at så

Bydel Grorud og Bydel Stovner har hatt et nært sam-

mange som 15 prosent av gravide hadde svanger-

arbeid om folkehelsearbeidet, først gjennom folkehel-

skapsdiabetes. Nye rutiner for å måle og følge opp

seprosjektet STORK Groruddalen som ble avsluttet i

blodsukkerverdier er innarbeidet i bydelens ordi-

2012, men også etter det. På mange områder jobber

nære svangerskapskontroll. Prosjekt Smart Start er

bydelene parallelt med utprøving av tiltak.

et oppfølgingstiltak av gravide og barselkvinner. Målgruppen er gravide med svangerskapsdiabetes og de som står i fare for å få det. I tillegg har bydelen laget treningsgrupper for mor og baby etter fødsel. Smart Start samarbeider med bydelens frisklivssentral som har gruppetreningen, og kostholdsgrupper for gravide med svangerskapsdiabetes. Jordmødrene rekrutterer til tilbudet og har den individuelle kon-

27


Folkehelsearbeidet i Grorud fulgte to spor i 2013. Det ene følger opp funn fra STORK, og har som målgruppe gravide kvinner med høy risiko for fedme og diabetes og deres barn. Et sentralt mål er å motvirke sosialt betingete helseforskjeller. Alle gravide i bydelen har derfor fått et forsterket tilbud i svangerskapet og i barseltiden på helsestasjonene for å fremme god helse. Det andre sporet bygger på erkjennelsen av at det må jobbes med målrettet lavterskelinnsats for å få den fysisk inaktive delen av barn og unge og deres foreldre til å bli mer fysisk aktive. Et pilotprosjekt ble gjennomført i tre barnehager som ligger i nedslagsfeltet for områdeløftet på Ammerud,

Helsefremmende tiltak går igjen i flere prosjekter. Foto: Linn Karen Førland

og ble avsluttet på nyåret i 2014. Dette skjedde paral-

seprosjekt. De to bydelene samarbeider fremdeles

lelt med et tilsvarende prosjekt i Stovner. Målgruppen

tett og driver utviklingsarbeid parallelt.

er barn mellom 1 og 5 år, deres foreldre og barnehageansatte.

Prosjektet skal summere opp hva man har lært om tiltak for å møte gravide med høye funn av svanger-

Hovedprosjektet skal gjennomføres frem til 30. juni

skapsdiabetes og lav vitamin D-status ut fra erfarin-

2015. Målet er å implementere felles retningslinjer

gene fra STORK-prosjektet.

for kosthold og fysisk aktivitet i alle bydelens barnehager. Pilotprosjektet viser at tiltak og retningslinjer

Prosjektet skal også se på hvordan man kan følge opp

jevnt over har ført til forbedring av barnas kosthold.

erkjennelsen av at det trengs målrettet lavterskelsat-

Både barnehageansatte og foresatte er tilført kunn-

sing for å få fysisk inaktive barn og unge, inkludert

skap. Dette har skapt entusiasme, motivasjon og

foreldre, til å bli fysisk aktive.

muliggjort gjennomføring. Bydelen fremhever som suksesskriterium at det ble utarbeidet nullpunktsana-

I planlegging av tiltak og strategier tar bydelen

lyse basert på eksisterende statistikk, egne undersø-

utgangspunkt i kunnskap om befolkningen, som for-

kelser og aktivitetsmålinger. Bydelen rapporterer om

delingen av levekår, geografisk og blant befolknings-

konkrete resultater i løpet av kort tid, bl.a. at maten

grupper, helseprofil, ulike tradisjoner og normer for

i barnehagen er sunnere og at maten barna har med

å være fysisk aktive, etc.

hjemmefra er sunnere. Det er også flere barn som er fysisk aktive minst 60 minutter om dagen.

Bydelen har brukt ordinære budsjetter til å styrke helsestasjonene i 2013 med et årsverk for å følge

Folkehelseprosjekt – Bydel Stovner

opp erfaringer og kunnskap fra STORK Groruddalen.

Bydelens prioriterte tiltak for 2013 vedrørende folke-

Bydelsbudsjettet avsatte også egne midler til en stil-

helse bygger på de samme erfaringer og kunnskap

ling opp mot Stovner Frisklivs- og mestringssenter

fra STORK Groruddalen, som Bydel Groruds folkehel-

(SFMS).

28


For de ekstraordinære folkehelsemidlene gjennom

Frivillighet – kommunale midler

Groruddalssatsingen valgte bydelen å følge tre spor:

(Midler til frivillighet og lokalt engasjement)

Tiltak for gravide og barselkvinner, tiltak for barne-

Bydelene fikk i 2013 tildelt 1 mill. kr hver for å jobbe

hagebarn med familier, og barnehageansatte i tre

målrettet og strategisk for å utvikle sin rolle som

pilotbarnehager, samt evalueringstiltak.

tilrettelegger og samarbeidspartner overfor frivillig sektor. Det er samme beløp som året før. Tidligere lå

• Gravide og barselkvinner ble fulgt opp gjennom grupper med fokus på kosthold og fysisk aktivitet, samt tilbud gjennom frisklivs- og mestringssenteret til gravide med svangerskapsdiabetes og barselkvinner som utvikler diabetes 2. Foreløpige erfaringer viser at det tar tid å få kvinnene med, for mange i målgruppen har liten erfaring med trening fra før. Det er særlig krevende å rekruttere gravide. • Når det gjelder barnehagebarn og deres familier er det for tidlig å måle resultater, da tiltakene startet høsten 2013. • Ansatte i pilotbarnehagene har fått opplæring i temaet fysisk aktivitet og kosthold, og det er iverksatt treningstilbud i barnehagene. Det er også gjennomført aktivitetsdag for barnas storfamilier. Flere forteller at de oppdaget nye turmål. • Evaluering. Bydelen fortsetter samarbeidet med Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus om bl.a. evaluering av intervensjonene. Mastergradsstudenter i sosiologi har blant annet identifisert barrierer blant kvinner mot fysisk aktivitet, og funnene vil innebære at man gjør endringer i prosjektet raskt.

tilskuddet på 0,5 mill. kr pr. bydel. Bydel Alnas strategi er å utvikle samarbeidsavtaler med organisasjoner som redskap for bydelens samhandling med organisasjonslivet, og å støtte oppgaver eller funksjoner der organisasjonene kan supplere kommunen som tjenesteyter, i forbindelse med bl.a. folkehelse, forebygging, kultur og byutvikling. Bydel Alna har relativt gode rammer for tilskudd til frivillig virksomhet innenfor bydelens egne rammer, og bydelen ser Groruddals-midlene opp mot disse. I 2013 er det videreført to samarbeidsavtaler, den ene med Furuset IF om videreføring av Alnaskolen (leder og frivillighetsskole for ungdom), og en med Haugerud IF, som særlig er opptatt av å mobilisere flere foreldre som frivillige. Fjellhus Vel på Teisen har fått tilskudd til å gjennomføre Lundenfestivalen i Youngslunden. Bydelen mener det er viktig for et godt resultat at midlene brukes strategisk for å løse problemstillinger for frivillighet generelt, som utvikling av lederkapasitet blant unge eller mobilisering av foreldre, etc. Et suksesskriterium, mener bydelen, er dyktige frivillige med god forankring i eget lokal-

Delmål 5 – Ungdomstilbud og Delmål 6 – Frivillighet

miljø og som er åpne for nye måter å arbeide på. De to idrettsforeningene og Fjellhus Vel har bl.a. bidratt til flere store arrangementer og festivaler som har samlet

Innenfor Programområde 4 jobbes det med å nå både

fra mange hundre deltakere, til flere tusen deltakere

delmål 5 og delmål 6 gjennom fordeling av statlige og

lokalt.

kommunale frivillighetsmidler. I tillegg har bydelene flere ungdomsrettede tiltak og et utstrakt samarbeid

Bydel Bjerke har i 2013 gjennomført og avsluttet

med frivillige aktører gjennom arbeidet med område-

pilotprosjektet Folkehelse, frivillighet og friluftsliv.

løftene under Programområde 3.

Prosjektet har sin base på Øvre Isdam på Årvoll, som er utviklet til et friluftssenter for hele befolkningen. Det er spesielt lagt vekt på å få innbyggere med inn-

29


Bydelen rapporterer at mange bruker området og at det har vært en formidabel økning i deltakere på arrangementene. Det er stor interesse for å leie stedet, og et utleiesystem er under utvikling. Driften av stedet ses i sammenheng med BydelsRusken som deltar i vedlikehold; Turistforeningen som gjennomfører arrangementer og tilbud; Frisklivsentralen som rekrutterer flere brukere, og blant annet områdeløftene. I Bydel Grorud er midlene benyttet til ulike arrangementer og aktiviteter, enten som støtte til frivillige aktører eller til aktiviteter i bydelens egen regi. Følgende arrangementer og aktiviteter ble støttet i 2013 og har gitt gode resultater: Groruddalsturene. Foto: Vidar Benjaminsen.

vandrerbakgrunn og barn og barnefamilier til å bruke stedet. Samtidig er det utviklet strategien Aktiv der du bor, som knytter Isdammen til en folkehelseløype i bydelen. Det er samarbeid med frisklivsentralen for bl.a. å få flest mulig brukere til løypa. I 2013 ble det lagt vekt på

• å utvikle eiendommen som møteplass for ulike brukergrupper, med restaurering av hus. Restaureringsarbeidet har pågått i mange år, med tilskudd fra Programområde 2. • å tilrettelegge for aktiviteter i form av organiserte grupper og åpne arrangementer, som turgruppe i samarbeid med Den Norske Turistforening og et stort St. Hans-arrangement. Det er tilrettelagt for fri bruk med griller, benker og bålplass. • å styrke den fremtidige driften av stedet. Det bidrar foreningen Isdammens venner til. De organiserer egne aktiviteter og deltok på dugnad for å etablere naturlekeplassen høsten 2013.

30

• Bydelens samarbeid med Lillomarka O-lag og Akers Avis med Groruddalsturene. I 2013 ble det registrert 10 500 turer. • Samarbeid med Grorud Taekwondo rundt NM som ble avviklet på Apalløkka. • Bydelens samarbeid med Vestbysletta borettslag om drift og forvaltning av bydelens parkanlegg (ikke Grorudparken). Bydelen har tidligere samarbeidet med Grorud IL om parkvedlikehold. I 2013 har bydelen inngått avtale med Vestbysletta borettslag, som er brukere av parkområdet og idrettsplass. Det fungerte bra med Grorud IL, men det fungerer bedre å samarbeide med borettslaget, da de har et mer naturlig eierskap til området. • Allsangarrangementer i Grorud kirke. Det var seks arrangementer og fulle hus. • Venneforeningen for Bånkall gård som skal arrangere familiedager i juni 2014 på gården. • Samarbeid med Kirkens Bymisjon Ammerudhjemmet om tiltaket Kultur gir helse. Dette tiltaket retter seg mot hele befolkningen og har arrangementer tirsdager og torsdager. Arrangementene følger skolens arbeidsuker.


• Bydel Grorud og Bymiljøetaten (BYM) har i samarbeid med Lillomarka skiklubb, Lillomarka O-lag, Stovner hundeklubb og Granittrock ferdigstilt forslag til reguleringsplan for Lillomarka arena. Planen forventes politisk behandlet annet halvår 2014 i bystyrets organer. • Husleie i Grorudveien 3 og 5, som benyttes av bydelens lag og organisasjoner. Grorudveien 3 er den nye møteplassen for disse, samt at det er etablert en egen museumskomité av frivillige som drifter museumsdelen.

Det har vært god fremdrift i arbeidet, og bydelen har i

Bydelen mener at midlene brukes på en slik måte at

Det er gjennomført tre «runder» med lederopplæring

de styrker bydelens kulturliv og nærmiljøer. Tiltakene

av ungdom, 3000 personer har deltatt på kulturakti-

stimulerer til økt frivillig innsats og økt eierskap til

viteter, det har vært gjennomført aktiviteter ved tre

sitt eget nærmiljø.

skoler for mindre barn med sikte på å gi inspirasjon

2013 i hovedsak brukt midlene til frivillighet og lokalt engasjement på følgende:

• • • • •

Idrettsaktiviteter og utvikling Lederopplæring Kulturaktiviteter Aktiviteter for mindre barn Aktivitetsutvikling og samfunnsmestring for levekårsutsatte • Støtte til frivillige organisasjoner

og motivasjon til å delta i ordinære frivillige tilbud. Bydel Stovner har i 2013 arbeidet med utvikling av

Det er også gjennomført omfattende veiledning for

hvordan midlene brukes. Særlig gjelder dette for-

store barnefamilier for å skape kunnskap og motiva-

holdet til de frivillige organisasjonene i bydelen.

sjon til deltakelse i lokalsamfunnet.

Innretning på den samlede tilskuddstildelingen er endret ved å innføre en ny partnerskapsordning som

Gjennom arbeidet med idrettslagene i bydelen har

er finansiert gjennom de statlige midlene i PG4, samt

bydelen støttet opp under arbeidet i idrettslagene,

gjennom videreutvikling av bydelens ordinære frivil-

tilrettelagt for allidrett og videreført samarbei-

lighetsmidler og ved å se disse i sammenheng med de

det med Vestli IL og Oslo Volley om åpent tilbud i

frie midlene gjennom Groruddalssatsingen.

Stovnerhallen. Eksempelvis har rundt 4500 barn deltatt på allidretten.

Det har vært fokus på å sette utsatte grupper i stand til å benytte seg av det ordinære tilbudet i både kom-

Bydelen mener at summen av frivillighetsmidlene

munal og frivillig regi gjennom samarbeidsprosjekter

som tilfaller bydelen fra Groruddalssatsingens kom-

og kommunalt initierte prosjekter. Videre har det

munale og statlige midler til frivillighet, pluss byde-

vært fokusert på utvikling av sivilsamfunnet gjennom

lens eget budsjett, i sterk grad bidrar til å gi gode

partnerskapsavtalene. I tillegg har det vært brukt

rammer for frivilligheten i Bydel Stovner. Arbeidet

midler fra både Groruddalssatsingen og bydelens eget

med frivilligheten er også nær tilknyttet områdeløft-

budsjett til å finansiere tiltak, aktiviteter og arrange-

arbeidet både på Haugenstua og Stovner sentrum.

menter i frivilliges regi. Bydel Stovner mener at dette bidrar til å sikre en helhet i arbeidet med å skape frivillighet og lokalt engasjement i tråd med målet for ordningen.

31


Frivillighet – statlige midler

Midlene ble utlyst som integreringstiltak og gitt

(Midler til organisasjoner og frivillig virksomhet)

i direkte støtte til ulike frivillige organisasjoner.

Midlene går til tiltak som fremmer frivillig virksom-

Dette har bl.a. gått til å støtte arrangementer som

het og arrangementer på tvers av etnisk og nasjonal

Bjerke Mela, Folkefest i Veitvetparken, St. Hans på

opprinnelse. Midlene kan også tildeles lokale lag og

Isdammen og arrangementer på Årvoll gård. Alle

foreninger for å styrke organiseringen av innvandrere

arrangementene har stor deltakelse fra ulike grup-

lokalt, øke innvandreres tilgang til flere sosiale nett-

per og fungerer godt som integreringsarenaer. Bjerke

verk eller bidra til at innvandrere fremmer interesser

bibliotek har fått støtte til å styrke sitt samarbeid med

overfor lokale myndigheter.

innvandrerorganisasjoner. Noen midler er også brukt til å markere OXLO-uka.

Bydel Alna utlyste midlene fra IMDi med søknadsfrist 1. mai, og det kom inn 22 søknader med en samlet

Bydel Bjerke rapporterer at stor frivillig deltakelse har

søknadssum på 1 226 700 kr. Informasjon om mulig-

vært viktig for å sikre godt resultat, og at man har lagt

heten til å søke nådde bredere ut i 2013 enn året før,

opp til samarbeid om brobyggende aktiviteter på tvers

og det kom flere kvalifiserte søknader. Bydelen har

av foreninger og/eller bydelens tjenester. Bydelen har

gitt tilskudd til 13 tiltak, i hovedsak mindre initiativ

lyktes med å nå målgruppene, og resultatet har vært

fra ulike minoritetsmiljøer. I ett tilfelle gikk bydelen

styrket samhandling mellom ulike grupper.

inn med midler til å opparbeide en cricket-pitch på Haugerud, og har med det lagt et grunnlag for sam-

Ifølge rapportene som bydelen har mottatt, og byde-

arbeid mellom idrettsforeningen og cricketmiljøet i

lens egen evaluering, har arrangementene til sammen

bydelen. Tiltaket ble realisert i samarbeid med byde-

hatt drøyt 4000 besøkende. De største arrangemen-

lens folkehelseprogram og samfinansiert med midler

tene var sankthans på Isdammen, der det ble lagt

fra Groruddalssatsingens folkehelseprosjekt.

spesiell vekt på å nå ut til beboere med innvandrerbakgrunn. Over 400 deltok i egen «kulturløype» fra

Bydel Alna mener at ordningen har gjort det mulig å

Linderud – og 1500 var på arrangementet. Også Bjerke

støtte flere mindre tiltak som muligens ikke ville blitt

Mela hadde stort besøk, og til tross for «det verste

prioritert i andre sammenhenger, og særlig bidratt til

regnværet i manns minne» var det stor deltakelse og

frivillig innsats, lederutvikling og ressursmobilisering

høyt engasjement under Kulturparaden og Folkefest i

i ulike minoritetsmiljøer i bydelen. Søknadene som

Veitvetparken.

kommer inn til denne ordningen, kan imidlertid også vurderes i forhold til bydelens ordinære avsetning til

Bydelen har et stort og godt samarbeid med kultur-

frivillige tiltak hvis ekstraordinære midler bortfaller.

og organisasjonslivet. Ved å utvikle nye tradisjoner, som St. Hans-feiring ved Isdammen, og utvikle eksis-

Bydel Bjerke har benyttet midlene til å styrke integre-

terende tradisjoner bl.a. på Årvoll gård og Veitvet,

ringen gjennom å støtte frivillige organisasjoner og

mener bydelen at tilskuddene vil gi varig effekt. Nye

tiltak som styrker samfunnsdeltakelsen fra beboere

organisasjoner blir med i eksisterende samarbeids-

med innvandrerbakgrunn. Bydelen opplever stort

fora. Det er en forutsetning at de som får støtte, og

engasjement fra innvandrermiljøene og likeverdig

arrangementene som støttes, utløser stor frivillig

deltakelse i planlegging og gjennomføring av arrange-

innsats. Bydelen gir opplæring til kultur- og organi-

menter.

sasjonslivet om hvordan de kan søke støtte fra ulike instanser.

32


Isdammen i Bydel Bjerke. Foto: Inge-Lise Pettersen.

I 2013 er det lagt mer vekt på samhandling mellom

Bydel Stovner har valgt å se statlige og kommunale

«øst og vest» i bydelen, bl.a. ved å bruke Isdammen

midler til frivillighet gjennom Groruddalssatsingen

og Årvoll gård som gode arenaer. Bydelen oppnår på

sammen med bydelens ordinære kultur- og frivillig-

den måten økt samarbeid mellom det nye organisa-

hetsmidler, jf. omtale av kommunale midler. Midlene

sjonslivet og det mer tradisjonelle organisasjonslivet i

er offentlig utlyst, med en særegen utlysning på part-

bydelen.

nerskapsmidler. Bydel Stovner gjennomførte et forsøk med å inngå strategiske partnerskap med frivillige

I Bydel Grorud ble midlene utlyst i lokalpressen og

organisasjoner etter søknad. Avtalene er inngått for to

deretter behandlet politisk. Til sammen kom det 36

år. Det er inngått totalt seks ulike partnerskapsavta-

søknader med et samlet søknadsbeløp på 1 364 515 kr.

ler som har til hensikt å utvikle Bollywoodfestival på

Det var mange gode søknader, og de mest realistiske

Rommen, Kunstarena på en av bydelens Akergårder,

og gjennomførbare ble prioritert. 24 søknader ble

klubbutvikling av Høybråten og Stovner IL og

innvilget. Noen søkte på flere arrangementer og fikk

Rommen SK, utvikling av volleyballtilbud, samt

støtte til flere, bl.a. Kulturarrangørene på Romsås,

kunst- og kulturaktiviteter på Haugenstua. Totalt er

Grorud idrettslag og FAU Grorud skole. Ellers gikk

det benyttet 450 000 kr til disse avtalene, og det har

midlene i 2013 til alt fra kulturkvelder på Norges

knyttet bydelen og de største organisasjonene tettere

hindi kultursenter, skogstur i nærmiljøet med Stedda

sammen og har en beregnet frivillig innsats verdt om

villmarksklubb Lilleulv, til ferieaktiviteter for ungdom

lag 2 mill. kr. Mye av arbeidet handler om å håndtere

i regi av Ammerud basket, Prateklubben som gjør

den store endringen i befolkningssammensetning

folk kjent med hverandre og kulturtilbud i Oslo og

som Bydel Stovner har opplevd de siste ti årene.

Granittrock. Bydelen mener at tiltakene fungerer samlende for befolkningen i Bydel Grorud, at de skaper

I tillegg til disse midlene er det delt ut 400 800 kr i

nye relasjoner mellom folk og bidrar til gode og trygge

ordinære kultur- og frivillighetsmidler som er finan-

nærmiljøer.

siert gjennom bydelens eget budsjett (90 800 kr) og kommunale frie midler innen PG4.

33


DEL 2

HANDLINGSPROGRAM 2014

34


Handlingsprogram 2014 for Programområde 4 viderefører prioriteringen av barn og unge gjennom tiltak i barnehage og skole. Det er få endringer fra 2013. Bydelene viderefører tiltak og metodeutvikling opp mot kvalifisering, sysselsetting og folkehelse. Den kommunale avsetningen til frivillig aktivitet i bydelene reduseres til 2011-nivå etter en omprioritering mellom Programområde 4 og Programområde 1. Reduksjonen er merkbar, men ikke kritisk for frivilligheten i bydelene, siden frivilligheten også stimuleres gjennom tiltak i områdeløftene på PG3 og med ordinære budsjettmidler i bydelene.

35


DEL 2

1 INNLEDNING

Foto: Inger Lise Pettersen

1.1 OM HANDLINGSPROGRAMMET

Bydelene understøtter sysselsettingsmålet med

Handlingsprogram 2014 for Programområde 4 inne-

tiltak finansiert gjennom bl.a. Styrket levekårs-

holder en beskrivelse av de strategier og tiltak som er

satsing. Tiltaket Norskoffensiv i Groruddalen har

planlagt for 2014 for å bidra til oppnåelse av vedtatte

også fått en tydeligere innretning som virkemid-

mål for programområdet.

del for målet om sysselsetting, gjennom samarbeid med NAV om rekruttering av deltakere til tiltaket.

Handlingsprogrammet er utarbeidet av Plankontoret

Folkehelsemidlene brukes målrettet og strategisk i

for Groruddalen med innspill fra bydelene og

alle bydelene. Med prosjektmidler styrkes personal-

Utdanningsetaten. Dokumentet er behandlet i

ressursene slik at man kan prøve ut nye metoder, til-

Programgruppe 4. Det vises for øvrig til at målstruk-

bud og tverrfaglige samarbeidsformer, parallelt med

turen for hele Groruddalssatsingen ble gjennomgått

at bydelene tar grep for å innarbeide folkehelsearbei-

i 2012. Flere delmål ble justert fra og med hand-

det i ordinær drift.

lingsprogrammene for 2013. For nærmere omtale, se årsrapport for 2012 kap. 1 Overordnet om aktiviteten i Programområde 4 i 2012, samt kap. 1.1 i Årsrapport 2013.

1.2 Prioriteringer i 2014

2 MÅLGRUPPER 2.1 Generelle målgrupper

De ulike tiltakene i satsingen retter seg mot ulike mål-

De største innsatsene innen Programområde 4 har fra

grupper. En del individrettede tiltak som er begrun-

startåret 2007 vært rettet mot barn og unge, gjennom

net med levekårsforholdene i Groruddalen, vil ofte

tiltak i barnehager og på skoler. Fordelingsprofilen

være rettet mot bestemte befolkningsgrupper. Dette

opprettholdes i 2014.

kan gjelde grupper som alle barn, eller alle gravide i forbindelse med barnehage-, skole- eller folkehelsetiltak.

36


For andre typer tiltak kan hele befolkningen være

Midtveisevalueringen av Groruddalssatsingen fra

aktuell som målgruppe. Dette gjelder i hovedsak tiltak

2011 anbefalte at man utvider målgruppene for

rettet mot forenings- og kulturlivet. Denne typen til-

Programområde 4, særlig i forbindelse med sysselset-

tak har ikke levekårsproblematikk som utgangspunkt,

tings- og kvalifiseringstiltak. Det ble argumentert med

men tar sikte på å tilrettelegge for, støtte opp om,

at sjansen for måloppnåelse vil øke dersom målgrup-

synliggjøre og videreutvikle all den positive frivillige

pen ikke bare omfatter dem som står lengst unna

aktiviteten som finnes i Groruddalen.

arbeidslivet i utgangspunktet, men også rommer

2.2 Spesifikke målgrupper

En del av de foreslåtte tiltakene rettes mot befolk-

personer som relativt lett kan bestå en norskprøve eller gjennomføre et kvalifiseringsløp – og ha realistisk mulighet for å komme i jobb.

ningsgrupper som kan ha særlige behov i tilknytning til programområdets ulike temaområder. Hvilke

Programgruppen mener fortsatt at kvinner med inn-

grupper tiltakene retter seg mot, varierer fra tiltak til

vandrerbakgrunn og med svake norskferdigheter bør

tiltak.

være en prioritert målgruppe i forbindelse ved norskopplæringstiltak. En innsats mot denne gruppen har

I dette handlingsprogrammet defineres følgende to

ikke bare betydning for kvinnene selv, men også for

hovedmålgrupper:

familiene deres. Et tilleggsargument er at målgruppen

• Barn og unge • Kvinner med innvandrerbakgrunn

kan være vanskelig å nå gjennom ordinære tiltak, og at den derfor bør prioriteres i Groruddalssatsingen, som kan prøve ut andre metoder og utvikle tiltak

Når tiltak skal rettes mot grupper med særlige behov, betyr ikke det at alle barn og unge eller alle kvinner med innvandrerbakgrunn har behov for tiltak. Behovene kan tvert om være svært forskjellige mellom ulike innvandrergrupper, avhengig av bakgrunn, og mellom individer. Under fellesbetegnelsen kvinner med innvandrerbakgrunn vil særlig kvinner med svake ferdigheter i norsk språk og kvinner som står utenfor eller er løst tilknyttet arbeidslivet, bli prioritert. Innsats overfor begge de to hovedmålgruppene vil i mange tilfeller gis via familierettede tiltak. Mange store barnefamilier lever i en særlig sårbar situasjon. Familiene som sådan kan ha nytte av ulike tilbud rettet mot både barn og voksne. For å kunne oppnå en mer permanent forbedring av målgruppenes livsvilkår, må man i mange tilfeller ha fokus både på individet og på familiestruktur og den sosioøkonomiske sammenhengen den enkelte person inngår i.

lokalt.

3 OVERORDNEDE PERSPEKTIVER 3.1 EKSTRAORDINÆR SATSING OG ORDINÆR VIRKSOMHET

Tiltak finansiert av Groruddalssatsingen kommer i tillegg til et stort spekter av tiltak innen ordinær virksomhet. Sammenlignet med bydelenes og skolenes ordinære budsjetter blir de ekstraordinære midlene fra Groruddalssatsingen av relativt beskjeden karakter. Den ekstraordinære satsingen gir imidlertid bydeler og skoler mulighet til å utvikle tilbud som ikke dekkes over ordinære budsjetter. Like viktig kan det være at de ekstraordinære tiltakene gir bydeler, etater og skoler mulighet til å forbedre tjenester, tilbud, arbeidsformer og samarbeidsstrukturer. Det

37


gjøres erfaringer og utvikles kunnskap som kommer den ordinære virksomheten til gode, både på kort og lang sikt. Dette beskrives i rapporten Innsatser i utsatte byområder som utgis av Oslo kommune ved Plankontoret i Groruddalen våren 2014. I rapporten er kapittelet Tjenesteutvikling først og fremst basert på prosjekterfaringer fra Programområde 4.

Bydelenes kunnskap om lokale forhold og deres kontaktpunkter ut mot lokalbefolkningen er viktig i denne sammenheng. Dette kom tydelig frem i en egenevaluering blant bydelene og seks etater som ble gjort for Samarbeidsutvalget for Groruddalen (SUG). Rapporteringen skal behandles i SUG våren 2014. Innenfor Programområde 3 og 4 er det igangsatt en rekke tiltak som skal bidra til at bydelene utvikler

Arbeidet med satsingen så langt har gitt viktig kunn-

en mer aktiv rolle overfor lokalmiljøene og bebo-

skap og erfaring. I bydelene er det opplevd som særlig

erne enn de tidligere har hatt. For bydelene handler

viktig at prosjektene har god forankring i linjeorgani-

Groruddalssatsingen for en stor del om å styrke egen

sasjonen. Dette er avgjørende for å sikre at nye erfa-

kompetanse knyttet til en rolle som samfunnsutvikler

ringer og kunnskaper om blant annet arbeidsmetoder

i de mest utsatte områdene, samt å utvikle arbeids-

og samarbeidsformer får betydning ut over prosjektet

former og samarbeidsmodeller som bidrar til å styrke

og prosjektets ansatte. Bydelene benytter på denne

bydelenes samhandling med lokalmiljøer, beboere og

måten GDS-tiltak til å utvikle og forbedre det ordi-

frivillig sektor.

nære arbeidet under ulike tjenester ved at satsingen påvirker perspektiver, fokus og metodikk i arbeidet.

Bærekraftperspektiv Det er mange forventninger til hva

Det vil i det følgende skisseres fire overordnede per-

Groruddalssatsingen skal oppnå. Derfor er det

spektiver som gjelder på tvers av de ulike tiltakene

viktig å kunne vise til synlige resultater også på

innen programområdet. Perspektivene vil i første

kort sikt. Samtidig er det viktig å fastholde de mer

rekke ha betydning for bydelenes og skolenes ekstra-

langsiktige perspektivene. Bærekraftperspektivet

ordinære arbeid i Groruddalssatsingen, men kan sam-

innebærer at tiltakene som iverksettes gjennom

tidig ha betydning for den ordinære virksomheten.

Groruddalssatsingen, skal tilføre Groruddalen verdier

Kapittel 4 skisserer strategiske grep opp mot de ulike

som blir værende etter at satsingsperioden er over.

delmålene.

3.2 Fire overordnede perspektiver

Helhetlig lokal samfunnsutvikling og bydelens rolle som samfunnsutvikler

Langsiktigheten i satsingen har flere dimensjoner. For det første handler det om å gi gjennomføringsinstansene forutsigbare rammer for satsingen slik at man kan opprettholde langsiktige perspektiver på

Bydelene er det forvaltningsnivået som best vil

igangsatte tiltak, og se på innsatsen som et utviklings-

kunne se virkemidler fra ulike sektorer i sammen-

arbeid over tid. Mange tiltak må utvikles i etapper, og

heng innenfor en lokal kontekst. De fire bydelene i

over flere år. Ressursavsetning og budsjettrammer må

Groruddalen er også de eneste aktørene som sitter i

være forutsigbare mens tiltakene utvikles.

alle de fire programgruppene. Bydelene ser behov for en bedre koordinering av ulike sektoroppgaver innen-

En annen dimensjon ved langsiktigheten i satsingen

for de enkelte lokalområdene. Det er derfor av stor

handler om hvordan de ekstraordinære tiltakene

betydning å ha et godt samarbeid mellom bydelene og

forankres i bydelenes basisorganisasjon og ordinære

andre involverte offentlige aktører.

tjenester. Likeledes må tiltakene i skolene inngå i det helhetlige utviklingsarbeidet på den enkelte

38


skole. De ekstraordinære tiltakene vil på denne

rekruttering til barnehager kan øke muligheten for

måten kunne brukes til å videreutvikle samarbeids-

at hjemmeværende mødre kan gå ut i lønnet arbeid,

former og arbeidsmetoder og i neste omgang bidra

samtidig som språk og sosiale ferdigheter videreut-

til å forbedre den ordinære tjenesteproduksjonen.

vikles hos barna. Det vil derfor være viktig i dette

Utviklingsarbeidet skal bidra til å se ulike virkemid-

handlingsprogrammet å legge opp til tiltak som på

ler i sammenheng med det mål å gi brukeren et best

ulike måter bygger opp under et felles mål om å bedre

mulig tilpasset totaltilbud.

levekårene for utsatte familier.

Ambisjoner om å oppnå langsiktige virkninger ved å

Inkluderingsperspektiv

videreføre tiltak over flere år krever også at man alle-

I programområdets navn ligger det en understrekning

rede fra oppstart har tenkt gjennom hvordan tiltakene

av at inkluderingsperspektivet skal ivaretas innen-

over tid skal avvikles eller implementeres i ordinær

for handlingsprogrammet. Inkludering er valgt ikke

virksomhet. Hvis ikke risikerer man at verdifulle

å presenteres som en egen kategori med tilhørende

erfaringer og gode tiltak får begrenset betydning etter

tiltak, men er en dimensjon ved øvrige tiltak i hand-

at satsingen er over. Det vil derfor være viktig alle-

lingsprogrammet.

rede på et tidlig stadium i satsingen å ha en strategi for hvordan gode tiltak og verdifulle kunnskaper og

Handlingsprogrammet legger til grunn en forståelse

erfaringer over tid kan implementeres i den ordinære

av begrepet inkludering som omfatter alle i befolknin-

virksomheten som en del av driften eller i samarbeid

gen uavhengig av etnisk, kulturell, språklig og religiøs

med eksterne aktører. Skal nye tilbud gjøres perma-

bakgrunn. Inkludering handler på denne måten om å

nente, må det lages realistiske opptrappingsplaner.

gi alle grupper av befolkningen likeverdige mulighe-

Familieperspektiv I et langsiktig perspektiv står bedring av barns levekår sentralt i Groruddalssatsingen. Gode levekår for barn og deres familier er et mål i seg selv, og en forutsetning for at barna skal lykkes som voksne. Tidlig

ter for deltakelse innenfor viktige samfunnsarenaer knyttet til utdanning, arbeid og bolig, samt muligheter for å inngå i meningsfulle sosiale fellesskap.

3.3 Videre satsing i programperioden

Innenfor programområdet er det etablert et høyt

innsats og gode tiltak i barnehage og skole anses

ambisjonsnivå i forhold til bredden av temaer som

som særlig viktig for å sikre like muligheter senere i

skal dekkes og mål som skal nås, og ikke minst sam-

livet. Levekårene for barna er imidlertid avhengig av

spillet mellom ulike innsatser. Det er i dette samspil-

hvordan de foresatte har det, og hvilke valg de gjør

let at mye av utviklingsarbeidet skjer.

for seg selv og familien. Det må legges til rette for at alle voksne yter det de evner, forsørger seg selv og

Programgruppens handlingsrom for valg av tiltak

familien i størst mulig grad og er aktive i det sivile

begrenses av statlige og kommunale føringer for

samfunn. Barn og unge trenger gode rollemodeller

forvaltning av de tildelte midlene. Dette betyr at de

blant foreldre og andre voksne.

fleste prioriteringer på programområdet bestemmes

Familieperspektivet vil på denne måten gi et felles

utenfor programgruppen. Handlingsrommet ligger for

fokus for utvikling av tiltak og innsatsområder med

en stor del i hvordan bydeler og statlige og kommu-

ulike målgrupper. Arbeidsmarkedstiltak rettet mot

nale samarbeidsparter i Groruddalssatsingen evner å

voksne kan for eksempel bidra til å gi barn og unge

utnytte samspillet mellom programområdene, pro-

en mer stabil familiesituasjon, mens tiltak for å øke

sjektene og de enkelte tiltak og innsatser.

39


Barn og unge har vært en viktig målgruppe i satsingen siden starten. Foto: Tore Fjeld

Innenfor de kommunale rammene som er lagt for programområdet de syv årene satsingen har vart, er noen temaer og målgrupper blitt sterkere prioritert enn andre. Tiltak knyttet til skole og utdanning har høyest prioritet. Ved å holde fast på denne prioriteringen gjennom flere år har tiltakene utviklet seg metodisk, nådd godt ut i målgruppene og gitt synlige og solide resultater.

4 STRATEGIER OG TILTAK 4.1 Barnehage og skole Delmål

Delmål 4.1: Barn i førskolealder skal ha tilstrekkelige Siden 2012 har bydelene fått midler som de har

norskferdigheter til å mestre skolestart og følge ordinær

kunnet bruke relativt fritt, under prosjekt Styrket

undervisning, og foreldres medvirkning skal styrkes

levekårssatsing. Midlene økte fra 2012 til 2013, og videreføres på dette nivået i 2014. Bydelene har brukt

Delmål 4.2: Læringsresultater og gjennomstrøm-

midlene forskjellig, men alle fire har tiltak som støt-

ning på skolene i Groruddalen skal bedres til Oslo-

ter opp under målene som gjelder kvalifisering og

gjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mellom skole,

sysselsetting, eller helse i vid forstand. Lokale tiltak

bydel og hjem skal videreutvikles

videreføres og videreutvikles i 2014. Gjennom disse midlene får bydelene prøvd ut ny arbeidsmetodikk

Strategier

og tjenester som kan videreføres innenfor ordinære

For å nå delmål 4.1 om at alle barn i Groruddalen skal

rammer senere.

utvikle tilstrekkelige norskferdigheter før skolestart, satses det på å legge til rette for størst mulig delta-

Den klareste endringen i handlingsprogrammet for

kelse i barnehage samt å sikre høy kvalitet på det

Programområde 4 gjelder reduksjon i avsetningen

språkpedagogiske arbeidet i barnehagene.

av kommunale midler til frivillighet og lokalt engasjement. Avsetningen har ligget på 4 mill. kr i 2012

Det skal arbeides med å styrke foreldresamarbeidet i

og 2013, men reduseres til 2011-nivå fra 2014, dvs. 2

barnehagene, og foreldrenes viktige rolle som støtte-

mill. kr. Årsaken er at Oslo kommune omdisponerer

spillere i sine barns språklige og sosiale utvikling skal

midler til PG1. På bakgrunn av bydelenes årsrapporter

tydeliggjøres. Et godt samarbeid mellom barnehage

er det ikke grunn til å tro at endringen blir kritisk for

og hjem vil også være viktig for å forberede både barn

gjennomføring av intensjonene i tiltaket.

og foreldre på overgangen til skole.

40


Delmål 4.2 om bedre læringsresultater skal nås

en del av det ordinære arbeidet i barnehagene. Det er

ved videreføring av obligatorisk forlenget skole-

grunn til å tro at tendensen fra tidligere år vedvarer,

dag på mellom- og ungdomstrinnet på 13 skoler

om at en økende andel av bevilgningen går til refu-

i Groruddalen og flerårig skoleutviklingsprosjekt

sjon av foreldrebetaling.

på ti skoler, hvorav åtte ligger i Groruddalen. Seks av skolene er med i begge prosjekter. Det flerårige

Forsøket med gratis kjernetid i barnehage evalueres

skoleutviklingsprosjektet ble igangsatt i 2012 med

av SSB på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inklu-

en omfattende ståstedsanalyse på hver skole. Tiltak

deringsdepartementet. Evalueringsarbeidet har pågått

ble iverksatt i 2013 med begrunnelse i funnene fra

siden 2011. Foreløpige resultater viser at tiltaket har

ståstedsanalysene, og videreføres i 2014.

hatt den ønskede effekten på rekruttering til barne-

Tiltak: Gratis kjernetid i barnehage

hagen: Når kjernetiden er gratis, og bydelene jobber aktivt for å få barn til å starte, rekrutteres flere barn

Gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer de

med innvandrerbakgrunn til barnehagen. På grunnlag

to siste årene før skolestart er etablert for å gi alle

av kartleggingsprøver for førsteklasse i skolen, finner

barn gode sosiale og norskspråklige ferdigheter ved

SSB at barna med innvandrerbakgrunn fra bydeler

skolestart. Gratis kjernetid skal bidra til at flere barn

som tilbyr gratis kjernetid, presterer bedre på disse

rekrutteres til barnehagen, spesielt barn med innvan-

prøvene enn barn med innvandrerbakgrunn fra andre

drerbakgrunn. Tiltaket skal øke foreldrenes forståelse

bydeler. Effekten er størst for barn fra innvandrerfa-

for betydningen av at barna lærer norsk språk, og at

milier hvor mor har lav utdanning eller liten arbeids-

foreldrene får økt kjennskap til og forståelse for bar-

markedstilknytning. Disse resultatene vil bli fulgt opp

nas deltakelse i sosiale aktiviteter. Tiltaket skal også

i SSBs endelige rapport som leveres november 2014.

gi barnehagepersonalet god kompetanse i flerkulturell pedagogikk og språkstimulering.

• Groruddals-midler 2014: 20,2 mill. kr for 1. halvår 2014 til Groruddals-bydelene. Tilsvarende beløp

Tiltaket gjennomføres i alle de fire bydelene og inneholder følgende elementer:

• Refusjonsordning, med 20 timer gratis opphold i barnehagen for alle 4- og 5-åringer • Rekruttering av barn som ikke går i barnehage • Språkstimulering for barn • Kompetanseheving for ansatte • Foreldreveiledning og norskopplæring for foresatte med behov

forventes for 2. halvår.

• Primært delmål: 4.1 • Sekundært delmål: 4.2 Tiltak: Obligatorisk forlenget skoledag Tiltaket bidrar til at elevene får økt antall timer i uken til å fordype seg i fagene norsk og matematikk, for å bedre sine ferdigheter i norsk lesing og skriving, samt regning, som er viktig grunnlag for å nå kompetansemålene i læreplanen. Det er sammensatte grunner til at elever har behov for ekstra tid til læring. Det kan

Tiltaket er godt etablert i alle bydelene siden oppstar-

være mangelfulle norskspråklige ferdigheter, avbrutt

ten i 2007. Bydelene har fått på plass gode rutiner og

skolegang eller manglende støtte i hjemmet. Elever

metoder for å håndtere refusjonsordning og rekrutte-

med god progresjon får mulighet for ekstra fordyp-

ring av nye barn. Pågående arbeid for å styrke språk-

ning. Den forlengede skoledagen er gjort obligatorisk,

stimuleringen i barnehagene videreføres med sikte på

og det sikrer at de som trenger det mest får nytte

å implementere nye metoder og arbeidsformer som

av den, og det sikres et stimulerende læringsmiljø.

41


Tiltaket er inne i sitt tredje skoleår.

Det er tilsatt prosjektmedarbeidere på alle skoler for å styrke skolene i forbedringsarbeidet.

• Groruddals-midler 2014: 10,5 mill. kr • Primært delmål: 4.2 • Sekundært delmål: 4.3 Tiltak: Flerårig skoleutviklingsprosjekt i utsatte områder

Tiltakene inngår i skolenes strategiske planer og skal bidra til å nå resultatmålene som er fastsatt i disse. Resultatindikatorer er Nasjonale prøver, karakterer, Elev- og brukerundersøkelsen, eventuelt andre som blir fastsatt i de lokale tiltaksplanene.

Ustabil resultatutvikling har vært og er fortsatt en stor utfordring for flere av skolene i Groruddalen. Store

Prosjektet har til hensikt både å skape endring under-

kvalitetsforskjeller mellom undervisningsøkter på

veis i prosjektperioden med varig virkning, og gi

samme skole ble grundig dokumentert gjennom totalt

Utdanningsetaten kunnskap og erfaringer som kan

140 observasjoner av undervisningsøkter på prosjekt-

anvendes i et lengre perspektiv på flere skoler.

skolene høsten 2012, da prosjektet startet. Prosjektet tar utgangspunkt i det ansvaret den enkelte skole-

Kjennetegn ved skoler som fungerer godt i særlig

leder har for å sikre alle elever godt læringsutbytte.

krevende boområder, skal identifiseres.

Ståstedsanalysene av prosjektskolene konkluderte

Ved endt prosjektperiode skal det være utviklet en

blant annet med at skolelederne måtte være betyde-

modell for intervensjon på skoler med særlige utfor-

lig mer ute i klasserommene enn det de hadde vært

dringer i utsatte områder.

inntil prosjektet ble igangsatt. Observasjon av undervisningsøkter med tilbakemeldinger og veiledningssamtaler med lærerne er satt i system. Grunnlaget for observasjonene er standarder for god undervisning som lærerne har vært med på å utvikle. Standardene vurderes og justeres etter hvert som erfaringer inn-

• Groruddals-midler 2014: 10 mill. kr til skoler i Groruddalen og Bydel Søndre Nordstrand

• Primært delmål: 4.2 • Sekundært delmål: 4.3

hentes på skolene.

4.2 Arbeid, kvalifisering og helse

Elevene på prosjektskolene er ingen homogen

Delmål 4.3: Sysselsettingsgraden i Groruddalen skal

gruppe. I alle klasser finnes både de mest motiverte

økes. Den relative økningen skal være høyere enn

og læringslystne, med gode forutsetninger, og de som

økningen i Oslo som helhet

Delmål

strever både faglig og sosialt. En forutsetning for god læring i slike klasser er særdeles dyktige lærere som

Delmål 4.4: Helsetilstanden blant befolkningen i

vet hvordan de skal differensiere undervisningen slik

Groruddalen skal bedres

at alle får både utfordringer og mestringsopplevelser. Tydelig klasseledelse er helt avgjørende for et godt

Strategier

læringsmiljø i hver enkelt klasse og på skolen som

Innsatsen for å kunne bidra til oppnåelse av delmål

helhet.

4.3 dreier seg i hovedsak om å opprette nye tilbud til grupper som kan være vanskelig å nå gjennom ordi-

Prosjektet skal bidra til utvikling av skolen som

nære, eksisterende tilbud. Hensikten er å utvikle nye

organisasjon, og tiltakene dreier seg derfor både om

virkemidler, metoder og arbeidsformer som på sikt

kvalitet på hver enkelt undervisningsøkt, strukturer,

kan bidra til å forbedre arbeidet på dette feltet gjen-

samarbeidsformer, erfaringsdeling og ledelse på alle

nom ordinær virksomhet.

nivåer.

42


Fra flerårig skoleutviklingsprosjekt. Foto: Utdanningsetaten

Befolkningsutviklingen i Groruddalen har ført til større variasjon i hvilke forutsetninger og behov inn-

Tiltak: Norskoffensiv i Groruddalen

Norskoffensiv i Groruddalen (NOG) ble startet opp

byggerne har. For enkelte grupper er det høy terskel

i 2008 og finansieres med øremerkede midler fra

for å benytte seg av eksisterende tilbud, selv om de er

satsingen og eventuelle refusjoner som deltakerne

i målgruppen. Det trengs derfor nye tilbud som både

utløser.

kvalifiserer, gjør brukerne kjent med andre tilbud og muligheter og som gjør den enkelte tryggere i sitt

Tiltaket retter seg mot voksenbefolkningen i alle de

møte med samfunnet omkring.

fire bydelene i Groruddalen og skal være et lavterskeltilbud for norskopplæring. Opplæringen skal være

For å følge opp delmål 4.4 knyttet til helse, arbeides

gratis for deltakerne.

det med å utvikle nye metoder og tjenestetilbud som etter hvert kan bidra til å forbedre arbeidet på folke-

Det skal legges vekt på at flest mulig voksne får nyte

helsefeltet gjennom ordinær virksomhet. Utviklingen

godt av tilbudet, det er derfor satt en begrensning på

av frisklivssentraler, med tilbud og arbeidsmetodikk

hvor lenge deltakerne kan benytte tiltaket. Det legges

som tar hensyn til mangfoldet i kultur, levemåter og

vekt på at deltakerne skal motiveres for videre nor-

språkforståelse i Groruddalens befolkning, er noe av

skopplæring innenfor det ordinære utdanningssys-

det som bydelene arbeider med. Eksempler på dette

temet. Arbeidsgruppen har satt i gang et arbeid for å

er tilpasset kostholdsveiledning eller treningstilbud.

redigere kriteriene for deltakelse i NOG, tilpasset nye statlige regler for avlegging av norskprøver.

Erfaringer fra STORK-prosjektet viser at gravide

Helsfyr voksenopplæringssenter (Helsfyr VO) er

generelt i Groruddalen er en viktig målgruppe for

ansvarlig for opplæringen. Bydelene rekrutterer

forebyggende intervensjoner, fortrinnsvis i bydelene

deltakere og skaffer lokaler i bydelene. En arbeids-

Bjerke, Grorud og Stovner. De tre bydelene vil fortsatt

gruppe bestående av representanter fra hver av de fire

ha fokus på gravide kvinner og barselkvinner i 2014

bydelene, Helsfyr VO og Utdanningsadministrasjonen

med prosjektmidler, men alle bydelene vil også ha

møtes jevnlig for å følge opp tiltaket.

prosjektinnsats mot barn og unge og deres familier. Grorud og Stovners målgruppe er barn i barnehage,

Arbeidsgruppen har utarbeidet en samarbeidsavtale

mens Bjerke og Alna har prosjekter rettet mot barn på

for tiltaket som blant annet består av resultatmål pr.

barnetrinnet. Bydel Alna jobber i tillegg med å imple-

år, prosjektorganisering, kriterier for opptak og delta-

mentere folkehelseperspektivet i alle tjenester.

kelse, rutiner og ansvarsfordeling. Samarbeidsavtalen revideres ved behov.

43


I Midtveisevalueringen av Groruddalssatsingen fra

å starte i et kvalifiseringsprogram, skole eller annen

2011 ble det blant annet anbefalt at målgruppen for

opplæring, samt nyinnflyttede til bydelen. Det skal

norskoffensiven burde endres slik at tiltaket i større

tilrettelegges for tilbud på individnivå og i grupper.

grad kunne bidra til å nå delmålet om økt sysselsetting. NAV er derfor blitt en aktør i rekrutteringen.

Innsatsen innebærer samarbeid med andre tjenester

Det ble i 2013 laget felles retningslinjer for opptak til

i bydelen om bl.a. tilrettelegging for fysisk aktivitet

norskoffensiven, men modellene for rekruttering vari-

og helseopplysning i tilknytning til tjenestenes kurs,

erer mellom bydelene. Norskoffensiven benyttes blant

samlinger og lignende. Bydelen har erfart at utbyttet

annet som virkemiddel for å bedre norskferdighetene

av kurs og opplæring øker hvis tilbudet også har opp-

til potensielle deltakere til Kvalifiseringsprogrammet,

merksomhet og tiltak som retter seg mot deltakernes

som forutsetter visse grunnleggende ferdigheter i

helse.

norsk for deltakelse. Bydel Alna vil bruke prosjektmidler til å gi enda Tiltaket er iverksatt for å fange opp voksne som fal-

flere personer tilbud om å delta i bydelens frisklivs-

ler utenfor de ordinære tiltakene i bydelene, NAV og

reseptordning, og til å utvikle tilpassede tilbud.

Utdanningsetaten. Noen utfordringer som det arbei-

Frisklivsordningen innebærer hjelp og støtte til å

des med er:

endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold

Søkere som slutter i ordinær voksenopplæring for å

og røykeslutt. I 2013 var ca. 250 personer innom ord-

begynne i NOG fordi de ikke lenger har rett til gratis

ningen, en stor andel var kvinner, og rundt 75 pro-

norskopplæring

sent hadde minoritetsbakgrunn. I 2014 skal det bl.a.

Voksne som har for svake norskspråklige ferdigheter

legges til rette for praktiske kostholdskurs i egnede

til å kunne delta i kvalifiseringsprogram

kantinelokaler. Det skal vurderes om det er behov for

Søkere som er arbeidsinnvandrere fra EØS-land, ofte

å legge til rette for ulike språkgrupper i tilbudene som

med høy utdanning

utvikles.

Deltakere med mangelfulle digitale ferdigheter – etter statlig omlegging skal alle norskprøver i voksenopp-

Bydelen vil i 2014 prøve ut tilbud til personer mens

læringen gjennomføres digitalt.

de venter på å starte i et kvalifiseringsprogram, skole eller annen opplæring. Dette kan bl.a. være deltakelse

• Groruddals-midler 2014: 1,5 mill. kr • Primært delmål: 4.3 • Sekundære delmål: 4.1, 4.2 Tiltak: Styrket levekårssatsing – Bydel Alna

i frisklivsordningen eller i andre lavterskeltilbud i bydelen. Det er viktig at ventetiden fylles med positiv aktivitet, og gjerne helserelatert. Trening og veiledning i grupper gir i tillegg sosiale kontakter. Bydelen vil også rette tilbudene mot personer som ikke har

Helse og læring

rettigheter til ulike programmer, men som kan ha

Bydelens planer for bruk av prosjektmidler fra Styrket

behov for informasjon og læring.

levekårssatsing i 2014 har fokus på helse, og helse som forutsetning for å få best mulig utbytte av andre

I tillegg vurderer bydelen å styrke informasjon og

tjenester og tilbud.

tilbud spesielt rettet mot gruppen nyinnflyttede til bydelen. Disse har ingen tilpassede tilbud i dag, med

Målgruppen er bydelens befolkning generelt, men til-

mindre de har rett på å delta i introduksjonsprogram

budene retter seg særlig mot personer som venter på

for flyktninger.

44


Hvor mye fett og sukker er det i maten? Konkret kostholdsveiledning gir resultater. Foto: Bydel Stovner.

Bydelen vil vektlegge samspill mellom de ulike tilta-

Tiltak: Styrket levekårssatsing – Bydel Bjerke

kene. Deltakelse i tilbud som går over flere uker skal

Jobbsenter

være lavterskel, dvs. på frivillig basis. Tilbudene skal

Bydel Bjerke benytter midlene til Styrket levekårs-

oppleves som nyttige og evalueres av brukere.

satsing til å dekke utgifter til lokale og utstyr ved Jobbsenteret, som ble opprettet på Veitvet i 2011 og

Bydelen vil parallelt med de helserelaterte tiltakene

som har vært under gradvis utvikling, jf. omtale i

videreføre arbeid fra fjorårets satsing innenfor Styrket

Årsrapport 2013. I 2014 vil arbeidet på Jobbsenteret

levekårssatsing, med å jobbe systematisk med infor-

videreutvikles, bl.a. ved å overta ansvaret for Bjerke-

masjon, rekruttering og veiledning av voksne mot

filialen av prosjekt Norskoffensiv i Groruddalen, og

grunnskole og norskopplæring. Arbeidet vil som

etablere enda bedre samarbeid med andre tjenester,

tidligere skje i tett samarbeidet med Læringssenter

bl.a. Frisklivsentralen. I framtiden skal jobbsenteret

Gransdalen 29, hvor opplæringstilbudet er lokalisert.

være et av tilbudene nye kultur- og nærmiljøsente-

Tilbudet i Gransdalen 29 har i flere år hatt trening

ret på Veitvet. For å innarbeide tilbudet enda bedre i

som integrert del av norskopplæringen.

bydelens ordinære drift, vil man i 2014 legge spesiell vekt på å utvikle samhandlingen med øvrige tjenester

• Groruddals-midler 2014: 0,625 mill. kr • Primært delmål: 4.3 • Sekundært delmål: 3.3

i bydelen og tjenester tilknyttet det fremtidige senteret.

45


Hensikten med jobbsenteret er å oppnå synergief-

Tiltak: Styrket levekårssatsing – Bydel Grorud

fekter gjennom samlokalisering, både ved å forbedre

Friskliv videreutvikling

samarbeid mellom tjenester og ved å bedre brukernes

Bydel Grorud vil i 2014 delfinansiere følgende tiltak

tilgang til de ulike tjenestene. Det er kursvirksom-

med midler fra Styrket levekårssatsing:

het på senteret fem dager i uken. Kursvirksomheten

Som en del av arbeidet med å følge opp føringene

drives av de ansatte i Kvalifiseringsprogrammet,

i Samhandlingsreformen, samt oppfylle kravene

Introduksjonsprogrammet, Vilje viser vei,

i Folkehelseloven og andre sentrale dokumenter,

Jobbsjansen for hjemmeværende kvinner og

og som en del av arbeidet med å møte helseutfor-

Jobbsjansen for enslige forsørgere, BydelsRusken og

dringene i bydelen, ble Frisklivssentralen i bydelen

Prosjekt Yrkesrettet norsk. Stadig nye prosjekter og

opprettet 1. mars 2012. Friklivstilbudet videreføres og

tiltak legges til senteret.

videreutvikles med en kombinasjon av ordinære og prosjektbaserte midler.

Generelt har virksomheten på Jobbsenteret gitt resultater i form av at deltakerne kommer raskere

Frisklivssentralen er nå etablert som lavterskel

ut i arbeidsrettet aktivitet som på sikt kan føre til

helsetjenestetilbud i Bydel Grorud, og tar imot

ordinært arbeid. Det legges bl.a. stor vekt på «mar-

henvisninger fra fastlege, jordmor, helsestasjoner

kedsarbeidet», som har ført til en større tilgang på

og skolehelsetjeneste, men også fra seksjon psykisk

praksisplasser til deltakere i private bedrifter.

helse, NAV og fysioterapeutene. Flere kommer også uten henvisning, med ønske om å være med.

• Groruddals-midler 2014: 0,625 mill. kr • Primært delmål: 4.3 • Sekundære delmål: 4.2, 4.4, 4.6

Det er opprettet tilbud for frisklivsdeltakere på mandager (inne), tirsdager (i basseng), onsdager (inne) og torsdager (ute). Bydelen har også trening for barselkvinner, Smart Start, som er et gratis tilbud etter fød-

Folkehelseløypa på Stovner. Foto: Bydel Stovner

46


sel. Kvinnene rekrutteres fra helsestasjonen og kan

to ganger i uka i 4 x 9 uker i 2014. Disse skal bidra til

bli med seks uker etter fødsel. Gravide med forhøy-

nye aktiviteter og være med å drive allerede etablerte

ede glukoseverdier kan også komme for veiledning og

grupper.

trening gjennom svangerskapet. I samarbeid med skolehelsetjenesten pågår prosjektet Frisk Familie, som

Pr. 1. mars er 2,5 stillinger tilknyttet

også er finansiert med midler fra Folkehelseprosjektet

Frisklivssentralen, hvorav ett årsverk er en fast 100

i PG4 som er et tilbud til familier med overvektige

prosent folkehelsekoordinatorstilling, finansiert av

barn. Familier kan henvises til Frisklivssentralen etter

bydelen fra 2013. Det tas sikte på å øke opp til tre

samtale med skolehelsesøster. Prosjektet er også i

årsverk første halvår 2014.

samarbeid med Ahus. Videre holdes kurset Bra mat for bedre helse for deltakere som ønsker/trenger å gjøre endringer i kostholdet, og diabeteskurset Å leve med diabetes for

• Groruddals-midler 2014: 0,625 mill. kr • Primært delmål: 4.4 • Sekundære delmål: 4.2, 4.3

ulike minoritetsgrupper med tolk. Sistnevnte kurs

Styrket levekårssatsing – Bydel Stovner

holdes i samarbeid med Ahus og Bydel Alna og Bydel

Forsterket skolehelsetjeneste på Rommen skole og

Stovner. I tillegg får alle deltakere som kommer til

kultursenter

Frisklivsentralen tilbud om ukentlig temagruppe samt

Bydel Stovner etablerte i 2011 et pilotprosjekt med

minimum to individuelle oppfølgingssamtaler.

forsterket psykologtjeneste ved Rommen skole. Målet var å styrke skolehelsetjenestens faglige tilbud og

Bydelen har mottatt midler utenfor

øke tilgjengeligheten for lærere, elever og foresatte.

Groruddalssatsingen fra Helsedirektoratet for å vide-

Pilotprosjektet skulle utvikle gode tverrfaglige sam-

reutvikle konseptet Friskliv Livskvalitet. Denne delen

arbeidsmodeller mellom skole og bydel med målset-

av frisklivssatsingen bygger videre på etablerte tilbud,

ning om å bidra til styrket læringsmiljø, økt trivsel og

særlig knyttet til kronikergrupper (bl.a. diabetes type

bedret psykisk helse for elever og på den måten bedre

2, KOLS, hjerte-kar, kreft, høyt blodtrykk).

levekår for befolkningen. Styrkingen innebar en 50

Prosjektet finansieres dels av bydelens ordinære

prosent psykologstilling.

midler, dels av prosjektmidler fra Programområde 4 i Groruddalssatsingen og dels fra Helsedirektoratet

Bydelen har videreført tiltaket med psykolog tilknyt-

utenfor Groruddalssatsingen.

tet skolehelsetjenesten for skoleåret 2013/2014, men har endret bruken av psykologressursen noe for

Frisklivssentralen samarbeider med andre tjenester

å få en mer rettferdig fordeling av tilbudet innen-

i bydelen samt frivillige organisasjoner om tilbud

for bydelen. Psykologressursen har i 2013, i tillegg

utover de som drives av tjenesten. Et mål er å få en

til Rommen skole, hatt ansvar for to andre skoler.

god oversikt over de fleste fysiske aktivitetstilbud

Bydelspsykologene samlet har dermed kunnet tilby

som finnes i bydelen. Bydelen samarbeider også med

tilstedeværelse på alle bydelens skoler. Rommen

andre frisklivssentraler i Groruddalen, og Oslo for

skole har psykolog tilgjengelig én dag i uken, mens de

øvrig, både om felles arrangementer, faglig oppda-

øvrige skolene har psykolog tilgjengelig en halv dag

tering og kompetanseutveksling. Bydelen har sam-

hver annen uke. Tiltaket er evaluert svært godt både

arbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus om å ha

fra helsesøstre og lærere, og det er ønske om større

praksisstudenter fra fysioterapiutdanningen (3. året)

tilgjengelighet.

47


Nye metoder i tjenestetilbudet kan prøves ut med prosjektmidler. Illustrasjonsfoto. Foto: Harald Pettersen

Hovedtyngden av psykologenes arbeid har vært

Prosjektet prøver ut nye metoder. Det er både et sup-

arbeid med enkeltsaker, med fokus på tidlig interven-

plement til og en styrking av skolehelsetjenesten.

sjon og avklaring av alvorlighetsgrad av den enkelte

Eksempelvis har det som metode vært utprøvd at

elevs plager og problemer. Tiltak har omfattet sam-

skolehelsesøster fortløpende drøfter aktuelle saker

taler med barn og foreldre, samtaler og veiledning

med psykologen. I en slik drøfting avgjøres det så i

av helsesøstre, lærere og annet personale, og videre

fellesskap i hvilke saker psykologen skal bistå helse-

henvisning til ulike instanser (primært BUP og barne-

søster. I de aktuelle sakene går psykologen raskt inn

vernstjenesten).

og jobber intensivt med familien over en periode på 4–6 uker. Dette for i løpet av kort tid å kunne vurdere

En begrunnelse for å videreføre prosjektet er at med

den enkelte elevs og families muligheter for vekst

en psykolog med høy faglig kompetanse tilgjenge-

og utvikling og dermed adekvat bistandsnivå. Noen

lig på skolen, har det vært mulig å fange opp barn og

ganger er en slik intensiv tilnærming nok, andre gan-

unge på et tidlig stadium der det har vært mistanke

ger vurderes det hensiktsmessig å henvise til andre

om psykiske vansker eller psykososiale problem-

instanser.

stillinger. Man vet at tidlig intervensjon er viktig for å forebygge utvikling av psykiske helseplager. Psykologressursen på Rommen skole er et lavterskeltilbud, og ved at psykologen samarbeider nært med helsesøster har man både ufarliggjort den første kontaktetableringen, som mange gruer for, og bidratt til en generell avstigmatisering av det å streve med psykiske vansker.

48


Den beskrevne metoden har i praksis frigjort tid slik

Bydelens frisklivstilbud fortsetter å være prosjekt-

at helsesøstrene har kunnet konsentrere seg om det

finansiert i 2014, men det jobbes aktivt for å finne

som er deres primære arbeidsoppgaver og samtidig

løsninger som gjør at tilbudet blir finansiert over

sikret at den enkelte elev raskt blir ivaretatt på riktig

ordinære budsjetter på sikt.

nivå. Både elever, skole og skolehelsetjeneste opp-

Bydel Alna legger vekt på at både arbeidet internt i

lever dermed psykologressursen som nyttig. Den

bydelen og ut mot lokalbefolkningen i stor grad hand-

brukes aktivt ukentlig – og bydelen vurderer derfor at

ler om å endre holdninger og tenkemåter. For ansatte

en videreføring av arbeidet vil bidra til å styrke skole-

i bydelens ulike tjenester handler det om å utfordre

helsetjenesten.

profesjonstenking og etablerte organisasjonskulturer. Når det gjelder befolkningen er det ofte snakk om å

• • • •

Groruddals-midler 2014: 0,625 mill. kr

jobbe med kunnskap og holdninger som kan bidra til

0,625 mill. kr

atferdsendringer. For å oppnå dette har bydelen erfart

Primært delmål: 4.4

at det er viktig at relasjonen mellom den som mot-

Sekundært delmål: 4.2

tar og den som leverer budskapet, er preget av tillit.

Tiltak: Folkehelseprosjekter Bydel Alna

Med midler fra Folkehelseprosjektet kan bydelen øke personalressursene og dermed jobbe mer direkte opp mot både tjenestesteder og lokalbefolkning.

Bydel Alna har jobbet systematisk med folkehelse i flere år og ønsker å fortsette det gode arbeidet i 2014. Dette gjøres ved å implementere og videreføre tiltak vedtatt i Lokal folkehelseplan for Bydel Alna

• Groruddals-midler 2014: 1,665 mill. kr • Primært delmål: 4.3 • Sekundært delmål: 3.3

2013–2016. Tiltakene må videreutvikles med tanke på målgrupper og satsningsområder. Det satses særlig på

Bydel Bjerke

å forankre folkehelsearbeidet ved å innarbeide folke-

Folkehelseprosjektet i Bydel Bjerke videreføres som

helseperspektivet i bydelens og de ulike tjenestenes

en del av innsatsen på Frisklivssentralen med pro-

planer og styringsdokumenter. Målet er at folkehel-

sjektet Friske familier. Som et prøveprosjekt i 2013

seperspektivet innen utgangen av 2016 skal være

har bydelen utviklet et aktivitets- og oppfølgingstil-

innarbeidet i bydelens ordinære drift. Nytt fra 2014

bud til overvektige barn og deres familier. Tilbudet

er at bydelen vil rette et sterkere fokus på kosthold i

består i hovedsak av individuell veiledning gjennom

samarbeidet med ulike tjenester, frivillige organisa-

endringsfokuserte samtaler og gruppesamlinger.

sjoner og befolkningen som helhet.

Samtlige familier hadde måloppnåelse gjennom pro-

Bydelen ønsker også å videreføre frisklivsreseptord-

sjektet.

ningen slik den fremstår i dag, organisert som en helsetjeneste i Enhet for egenmestring og rehabilite-

Bakgrunn for prosjektet ligger i en kartlegging av 3.-

ring siden høsten 2013. Tilbudet utvides til å omfatte

og 8.-klassinger som Skolehelsetjenesten i bydelen

barnefamilier, gjennom prosjekt Friskliv-Familie i

gjennomførte i 2012. På enkelte skoler fant de over-

samarbeid med skolehelsetjenesten. Det skal også

vekt på opptil en tredjedel av elevene. Friske familier

utvikles ulike former for samarbeid med andre tjenes-

skal være et tilbud som spesialisthelsetjenesten,

ter i bydelen med midler fra prosjekt Styrket leve-

helsesøster og fastlegene kan henvise barn og deres

kårssatsing. Disse midlene vil også brukes til å trekke

familier til.

helse inn i flere tjenester og sammenhenger i 2014.

49


Skolene i bydelen har etterspurt hjelp til informa-

ansatte, barn og deres familier gjennom økt fokus

sjon og samarbeid om sunt kosthold og riktig livsstil.

på kosthold og fysisk aktivitet. Det vises til omtale i

I 2014 vil bydelen videreutvikle samarbeidet med bar-

årsrapport 2013.

nehagene, og med skolene, bl.a. med å utvikle gruppematerialet Matdetektiven til informasjonsmateriell. Frisklivssentralen vil i framtiden være et av tilbudene på det nye kultur- og nærmiljøsenteret på Veitvet. Lokalene er tilpasset frisklivsentralens behov. Det vil også bli lagt vekt på få aktuelle familier til å ta i bruk bydelens friluftslivssenter på Isdammen – som en del av den planlagte folkehelseløypa Bjerkesirkelen.

• Groruddals-midler 2014: 2 571 mill. kr (Grorud 1,283 mill. kr og Stovner 1,288 mill. kr)

• Primært delmål: 4.4 • Sekundært delmål: 4.3

4.3 Ungdomstilbud og frivillighet Delmål

Delmål 4.5: Ungdomstilbudene i Groruddalen skal

• Groruddals-midler 2014: 0,702 mill. kr • Primært delmål: 4.4 • Sekundært delmål: 4.3

utvikles som attraktive og inkluderende møteplasser.

Bydelene Grorud og Stovner

Delmål 4.6: Opprettholde og utvikle et variert og inklu-

Bydelene Bjerke, Grorud og Stovner samarbei-

derende kultur- og foreningsliv med bred deltakelse fra

det i perioden 2007–2012 om prosjektet STORK

alle befolkningsgrupper i Groruddalen. Frivilligheten

Groruddalen.

skal gis gode rammer og utviklingsmuligheter.

Fra 2013 har bydelene Stovner og Grorud opprettholdt

Strategi

samarbeidet rundt sine folkehelseprosjekter gjennom

Delmål 4.5 ble understøttet av at bydelene utviklet

å drive nye prosjekter parallelt, samt erfaringsut-

hvert sitt ungdomstilbud de første årene av satsin-

veksling og ved å utvikle relevant informasjonsma-

gen, de såkalte ungdomsfyrtårnene. Fra og med 2012

teriell. I likhet med Bydel Bjerke er deres prosjekt

er tilbudene videreført i hovedsak over bydelenes

dels en videreutvikling av STORK-prosjektet og dels

ordinære budsjetter i flere bydeler, og alle uten støtte

en utvikling av nye tilbud rettet mot barn og unge.

fra Groruddalssatsingen. Innsats mot ungdom dekkes

Videreutviklingen av STORK Groruddalen handler om

nå gjennom tilskudd til frivillige lag og foreninger og

både å opprettholde og videreutvikle aktivitets- og

områdeløftarbeidet innenfor Programområde 3.

Ungdom skal kunne delta i positive aktiviteter og gis mulighet for voksenkontakt.

oppfølgingstilbudene som er etablert for gravide og barselkvinner samt å systematisere rekrutteringsar-

For å nå delmål 4.6 jobber bydelene innenfor en

beidet knyttet til tilbudene.

todelt strategi. På den ene siden fungerer bydelene som en tilrettelegger og støtte for lokale organisa-

Bydelene Stovner og Grorud vil i 2014 fortsette å

sjoner. Bydelene bidrar med rådgivning, tilbyr gra-

samarbeide med utvalgte barnehager på henholdsvis

tis eller rimelige lokaler, eller bidrar til opplæring i

Stovner/Fossum og Ammerud, områder der det som

hvordan man driver frivillige organisasjoner. Mange

del av Groruddalssatsingen gjennomføres område-

organisasjoner, særlig blant etniske minoriteter, har

løft. Samtidig overføres og implementeres erfaring

vokst frem under Groruddalssatsingen. Det gis også

fra pilotering i 2013 til nye barnehager i bydelene.

støtte til aktiviteter og arrangementer i regi av lokale

Samarbeidet med barnehagene går ut på å nå ut til

lag og foreninger.

50


Mini Mela på Haugenstua. Foto: Silje Gitlestad.

samarbeid på tvers av organisasjonene gjennom fel-

Tiltak: Midler til frivillighet og lokalt engasjement (kommunale midler)

lesarrangementer, invitasjon til samarbeidsprosjekter,

Midlene skal gi bydelene muligheter til å jobbe

felles lokaler og lignende. På denne måten kan lag og

målrettet og strategisk for å utvikle sin rolle som

organisasjoner som i utgangspunktet retter seg mot

tilrettelegger og samarbeidspartner overfor frivillig

«sine egne» etter f.eks. alder, interesser, språk eller

sektor. Det forventes at hvert samarbeidsprosjekt

nasjonal opprinnelse, delta på mer generell basis i

som gis støtte skal ha en klar begrunnelse for hvordan

lokalmiljøene. Det bygges bro mellom sosiale nett-

prosjektet skal bidra til å bygge opp under delmålet.

verk og enkeltpersoner. Det er et utviklingstrekk i alle

Ved siden av å jobbe direkte for å styrke lokal frivillig

fire bydeler at bydelene i økende grad samlokaliserer

aktivitet skal midlene gi bydelene mulighet til å prøve

tilbud og ser tilbud i sammenheng på tvers av tradi-

ut nye metoder og virkemidler, samt å utbygge sine

sjonelle alders- eller interesseskiller.

kontaktnett opp mot ulike lokale aktører.

Innenfor dette arbeidet er frivillighetsmidlene som

• Groruddals-midler 2014: 2 mill. kr • Primært delmål: 4.6 • Sekundært delmål: 4.5

For det andre jobber bydelene også for å legge opp til

kommer gjennom Programområde 4 et viktig virkemiddel. I tillegg vil mye av arbeidet i forbindelse med områdeløft under Programområde 3 også bidra inn mot dette delmålet.

Tiltak: Midler til organisasjoner og frivillig virksomhet (statlige midler) De statlige frivillighetsmidlene går til tiltak som fremmer frivillig virksomhet og arrangementer på tvers av etnisk og nasjonal opprinnelse. Midlene kan også tildeles lokale lag og foreninger for å styrke organiseringen av innvandrere lokalt, øke innvandreres tilgang til flere sosiale nettverk eller bidra til at innvandrere fremmer interesser overfor lokale myndigheter.

• Groruddals-midler 2014: 1,8 mill. kr • Primært delmål: 4.6 • Sekundært delmål: 4.5

51


DEL 3

FORDELING AV MIDLER FOR 2014

52


53


DEL 3

1 PRIORITERINGER

Tabellen nedenfor viser hvilke tiltak som vil prioriteres i 2014 innenfor rammen av tildelte ekstraordinære

Opp-startsår

Ansvar

Hvor (bydel)

Aktuelle delmål

Gratis kjernetid

20079

Bydelene

Alle

4.1

40,410

Norskoffensiv i Groruddalen

2008

UDE

Alle

4.3

-

1,5

Folkehelseprosjekter

2007

Bydelene

Alle

4.4

4,93911

-

Midler til frivillighet og lokalt engasjement

2007

Bydelene

Alle

4.6

-

2

Midler til organisasjoner og frivillig virksomhet

2007

Bydelene

Alle

4.6

1,8

-

Styrket levekårssatsing

2011

Bydelene

Alle

4.3, 4.4

-

2,5

Obligatorisk forlenget skoledag

2011

UDE

Alle

4.2

-

10,5

Flerårig skoleutviklings-program i utsatte områder

2012

UDE

Alle

4.2

1012

-

57,139

16,5

SUM

9

Bydel Stovner mottok midler allerede fra 2006 forut for oppstarten av Groruddalssatsingen. 10 Oslo kommune har søkt staten om 58,1 mill. kr i tilskudd til forsøk med gratis kjernetid i 2014. For første halvår er det gitt tilskudd om 29,05 mill. kr, hvorav 20,2 mill. kr vil bli fordelt til Groruddalsbydelene. Det legges til grunn at Oslo kommune vil få tilsagn om

2 ANDRE INNSATSER RETTET MOT GRORUDDALEN 2.1 Kommunal innsats

Statlige GDSmidler i mill. kr

Tiltak

Kommunale GDSmidler i mill. kr

statlige og kommunale bevilgninger til Programområde 4 på henholdsvis 57,139 mill. kr og 16,5 mill. kr.

-

tilsvarende beløp for annet halvår, og at fordelingen bydelene imellom ikke vil avvike vesentlig fra fordelingen for første halvår. 11 Beløpet kan bli noe endret ut fra justering av endelig regnskapsrap port fra bydelene og overførte beløp, som er klart etter 1. april. 12 Tildelingen gjelder både Groruddalen og Søndre Nordstrand.

På grunn av de særlige utfordringene som skolene i Groruddalen står overfor, styrker Utdanningsetaten disse skolene gjennom flere tiltak finansiert over etatens ordinære budsjetter: Teach First Norway er et spesialdesignet 2-årig ledelsesutviklingsprogram for nyutdannede med master-

Tiltakene som iverksettes gjennom Groruddals-

grad eller PhD innen realfag. Kandidatene underviser

satsingen, kommer ved siden av alt som gjennom-

i to år og får kompetanseheving gjennom Teach First

føres i de fire bydelene over ordinære budsjetter.

England, Statoil og Universitetet i Oslo (Praktisk

I tillegg kommer all ordinær aktivitet på skolene i

Pedagogisk Utdanning). Målet er at kandidatene for-

Groruddalen.

blir i skolen som lærere eller ledere.

54


Et annet rekrutteringstiltak er høyere lønn til særlig

til å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn

dyktige lærere og ledere ved nyansettelser og for å

gjennom å etablere og utvikle åpne møteplasser for

beholde dyktige medarbeidere.

målgruppen. Ordningen har barn og ungdom i alderen

Forsterket innsats på skoler med høy andel minori-

10–20 år med spesielle behov, utsatte ungdomsgrup-

tetselever er en kommunal satsing som er lagt inn i

per og ungdomsmiljøer som målgruppe.

Utdanningsetatens rammer for økonomiplanperioden 2012–2015, med 10 mill. kr årlig. Innsatsen gjelder

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

flere skoler enn de som ligger i Groruddalen, og ble

omfatter alle landets kommuner og åtte prioriterte

igangsatt ved skolestart 2011. Tiltakene omfatter blant

bydeler i Oslo. Ordningen er på 105 mill. kr i 2014. 9

annet forlenget skoledag og styrket skole–hjem-sam-

millioner er øremerket tilbud til barn av rusmisbru-

arbeid.

kere. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom

Tidlig Innsats Early Years (TIEY) ble igangsatt som en

skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og

del av Groruddalssatsingen, men driftes nå innenfor

fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt

ordinære rammer. TIEY er et opplæringsprogram for

og sosiale situasjon. Ordningen har barn og ungdom

1.–4. trinn som består av fire fokusområder: struktu-

berørt av fattigdomsproblemer som målgruppe.

rert klasseromsprogram, støtteprogram, foreldreinvolvering og kompetanseutvikling. Så godt som alle

Ordningen med minoritetsrådgivere ved skoler i

skoler med barnetrinn i Groruddalen benytter TIEY.

Groruddalen, både på ungdoms- og videregående

Innsatsen overfor TIEY-skolene er systematisk veiled-

nivå, videreføres i tråd med ny Handlingsplan mot

ning for å sikre at Kvalitetsstandarden for TIEY følges.

tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2013–2016).

Fagtekst I Fokus (FaIF) er en videreføring for mel-

Mentorprogrammet Nattergalen innebærer at studen-

lomtrinnet av TIEY. Programmet ivaretar tilpasset

ter ved bachelorutdanningene i barnevern, sosialt

opplæring, de fem grunnleggende ferdighetene og

arbeid og/eller vernepleie ved Høgskolen i Oslo og

veiledning av den enkelte elev i lese- og skriveopplæ-

Akershus (HiOA) er mentorer for elever med mino-

ringen av fagtekster.

ritetsbakgrunn i alderen 8–12 år. Det foregår et sam-

2.2 Statlig innsats

arbeid med skolene om hvem som får delta i tiltaket hvert år. Tiltaket er evaluert som meget vellykket av

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har

NOVA. Ordningen er lagt i drift og oppfølgingen flyttet

ansvar for forvaltning av tilskuddsordningene Barne-

fra BLD til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.

og ungdomstiltak i større bysamfunn og Nasjonal

Mellom 16 og 26 mentorer og barn har deltatt fra en

tilskuddsordning mot barnefattigdom. Bydelene i

grunnskole i Groruddalen hvert skoleår de siste årene.

Groruddalen er blant de åtte utvalgte bydelene i Oslo

Antall barn og studenter som deltar vil variere noe

innenfor begge tilskuddsordningene og søker på selv-

fra år til år, men det er et populært tiltak. HiOA har

stendig grunnlag.

ambisjoner om å nå flere studenter og barn på sikt, og ønsker samarbeid med flere aktører for å kunne

Tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større

utvide tiltaket etter en kommunal/statlig samar-

bysamfunn omfatter 23 bykommuner og åtte priori-

beidsmodell fra Malmö. Det er produsert en film

terte bydeler i Oslo. Ordningen er på 22 mill. kr i 2014.

som viser hvordan studenter og barn møtes gjennom

Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å bidra

Nattergalen.

55


56


Kulturdepartementet gir statstilskudd til 30 frivil-

IMDi har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med

lighetssentraler i Oslo på totalt ca. 9,3 mill. kr i 2014.

alle bydelene i Groruddalen. Avtalene løper paral-

Det er slike sentraler i alle bydelene i Groruddalen.

lelt med satsingsperioden, dvs. til 2016. Målet med disse avtalene er bl.a. å dyktiggjøre disse bydelene i å

I 2013 ble tiltaket Jobbsjansen innført som en perma-

utvikle og gjennomføre et godt og helhetlig integre-

nent tilskuddsordning for kommunene. I statsbudsjett

rings- og mangfoldsarbeid. Partnerskapssamarbeidet

for 2014 er det satt av 87 mill. kr til ordningen over

mellom IMDi og bydelene i Groruddalen vil bidra til å

BLDs budsjett. Ordningen forvaltes av Integrerings-

styrke statlig innsats i disse områdene.

og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Formålet med

IMDi, NAV Oslo og Groruddals-bydelene inngikk i sep-

ordningen er å øke sysselsettingen blant innvandrere

tember 2013 en intensjonsavtale om et forpliktende,

som er uten tilknytning til arbeidslivet og som ikke

langsiktig og tettere samarbeid om økt sysselsetting

fanges opp av andre ordninger. Prioritert målgruppe

og bedrede levekår i Groruddalen. Intensjonsavtalen

er hjemmeværende kvinner. Jobbsjansen skal gjen-

tar som utgangspunkt at en implementeringsplan

nom individuelt tilpassede programmer gi styrkede

utformes som et langsiktig program for perioden

kvalifikasjoner for å delta i arbeidslivet, bedre ferdig-

2014–2022 dersom det blir enighet om dette i 2014.

heter i norsk og bedre innsikt i norsk samfunnsliv. Programmene skal legge grunnlag for en varig tilknyt-

IMDi har utarbeidet en rapport om tverrsektorielt

ning til arbeidslivet og økonomisk selvhjulpenhet.

statlig samarbeid i områdesatsinger, «Tverrsektorielt samarbeid i områdesatsing». Rapporten er et bidrag

Det ble innført en ny fast tilskuddsordning i 2013

til kunnskapsutvikling om områdesatsing generelt

med utviklingsmidler til kommunene. Det er satt av

og et bidrag til erfaringsdeling fra den koordinerte

32 mill. kr i 2014 til tilskuddsordningen over BLDs

tverrsektorielle innsatsen spesielt. Rapporten lanse-

budsjett. Ordningen forvaltes av IMDi. Formålet med

res i 1. kvartal 2014. I rapporten har også Husbanken,

tilskuddsordningen er å utvikle og å dokumentere

Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Arbeids-

metoder som øker kvaliteten og bedrer gjennomfø-

og velferdsdirektoratet / NAV Oslo bidratt med egne

ringen og resultatoppnåelsen i kommunenes inte-

tekster om rollene de har og erfaringene de har gjort

greringsarbeid. Prosjektene som tildeles midler skal

seg i områderettede innsatser. Rapporten løfter fram

bidra til å styrke overgangen til arbeid og utdanning.

og drøfter det tverrsektorielle samarbeidet på statlig

Prosjekter og tiltak skal videre styrke effekten av de

nivå som foregår i områdesatsingene. Utfordringer

midler kommunene allerede mottar i form av integre-

og muligheter ved arbeidsformen blir diskutert.

ringstilskudd og norsktilskudd.

Rapporten utforsker også hvordan en god koordinering på statlig nivå kan være med å legge til rette for

NAV Oslo etablerte i 2013 et markedsteam i

realisering av velferdsgevinster på lokalt nivå. Videre

Groruddalen som skal jobbe tett opp mot arbeids-

gir rapporten en omtale av ulike norske og nordiske

givere og brukere som står nærmest arbeidslivet.

satsinger, samt at den summerer opp nyere forskning

Markedsteamet er et samarbeid mellom NAV-

om temaet.

kontorene i bydelen og er lokalisert til NAV Stovner.

57


VEDLEGG 1

Mandat for Programgruppe 4 Mandatet er vedtatt av Samarbeidsutvalget for

og en god skolegang som bidrar til at de

Groruddalen 22. juni 2006.

fullfører videregående opplæring i skole eller

Innledning

lærebedrift. Det vil gjøre barn og unge godt rustet som voksne til å klare seg selv i arbeid

Innenfor samarbeidet mellom staten og Oslo

og egen hverdag. Språkopplæring vil stå

kommune om å bedre miljø- og leveforholdene

sentralt i barnehage og skole. Viktige tiltak i

i Groruddalen besluttet politisk møte 9. januar

skolen vil bl.a. være å styrke arbeidet med å

2006 å etablere et felles statlig-kommunalt

sikre nødvendige grunnleggende ferdigheter

program knyttet til sosiale forhold og levekår i

og kunnskaper i norsk. Det fastsettes

Groruddalen. Programmet skal utarbeides i sam-

resultatmål som kan vise utviklingen.

arbeid mellom statlige og kommunale instanser.

Barnehagetilbudet må sikre alle barn tilbud

Mandat for og organisering av arbeidet godkjen-

om plass i barnehage med språkopplæring

nes av Samarbeidsutvalget for Groruddalen og

før skolestart. Det arbeides for et gratis

Politisk møte.

korttidstilbud.

Formål med arbeidet for programområde 4

Det vil være aktuelt å øke kompetansen blant

Hensikten med arbeidet er å utvikle og gjennom-

ansatte i disse sektorene med hensyn til språk-

føre et handlingsprogram for oppvekst, utdan-

tiltak og flerkulturell pedagogikk. Samarbeid

ning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering i

og mobilisering av foreldrene vektlegges med

Groruddalen. Programmet skal ta utgangspunkt

særlig fokus på å øke innvandrerforeldres

i eksisterende kvaliteter, og skal ha fokus på

deltakelse. Det legges vekt på nært samarbeid

egenaktiviteter og befolkningens egne ressurser.

mellom bydelene, skoler, borettslag, frivillige

Programmet skal bidra til at disse kvalitetene og

lag og organisasjoner om felles tiltak som kan

ressursene styrkes og utnyttes slik at bydelene

styrke nærmiljøet og gi trygge forhold i barne-

blir godt rustet til å møte nye behov og utfordrin-

hage, skole og bomiljø.

ger knyttet til et mangfold av ulike befolkningsgrupper.

Tiltakene i programmet skal ordnes innenfor fire hovedtema: 1. Oppvekst og utdanning. Programmet skal

som bidrar til å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv og sin familie ved å lette inngangen til arbeidslivet. Tiltakene vil kunne settes inn på flere områder som språk,

målrette tiltak for barn og unge innen

kvalifisering, rekruttering, informasjonsarbeid

områdene forebyggende helsearbeid,

og folkehelse. Erfaringer og metoder fra

barnehage, skole og fritid. Det samlede

Introduksjonsprogrammet for nyankomne

oppvekst- og skoletilbudet skal være attraktivt

innvandrere og statlig og kommunalt

for alle, og bidra til at områdene i Groruddalen

sysselsettingsarbeid skal formidles og

får en balansert utvikling av befolkningens

benyttes.

levekår. Målsettingen på kort og lengre sikt er å gi barn og unge oppvekstvilkår

58

2. Arbeid. Programmet skal utvikle tiltak


3. Dialog og deltakelse. For å sikre økt inkludering må programmet støtte

befolkningen i Groruddalen kan trekkes inn etter behov.

egenaktiviteter og beboernes bruk av egne

Programgruppen kan etter behov nedsette

ressurser i å utvikle og styrke arenaer som

arbeidsgrupper og utvikle opplegg for samarbeid

gir alle grupper mulighet til sosial deltakelse.

med bydelene, organisasjoner og næringslivet.

Det skal legges til rette for økt kontakt og samarbeid mellom ulike grupper. Dette vil

Arbeidet i programgruppe 4 ledes av en felles representant for de fire bydelene.

i stor grad kunne skje gjennom det lokale forenings- og kulturlivet. Bydelene bør ha en tilrettelegger- og pådriverrolle i forhold til forenings- og kulturlivet i nær kontakt med brukerne, og legge til rette for gode nettverk med bl.a. innvandrerorganisasjoner og -miljøer. I tillegg vil tiltak rettet mot deltakelse og samhandling i bomiljøene være viktige. Her vil man ha særlig fokus på samarbeid med

Programgruppens rolle og ansvar

• utarbeide handlingsprogram med resultatmål og sikre oppfølging og årlig revisjon av programmet

• utarbeide forslag til budsjett som kan legges til

Programområde 3. Boligbyggelagene (OBOS

grunn i de årlige budsjettprosesser

og USBL) og styrene i borettslagene vil være

• rapportere om planer, gjennomførte

viktige i denne sammenheng.

tiltak og resultater til Politisk møte via Samarbeidsutvalget for Groruddalen

4. Kulturaktiviteter. Et styrket tilbud av

• være pådriver og tilrettelegger for en målrettet

kulturaktiviteter vil kunne gi et rikere

utvikling og gjennomføring av prioriterte tiltak

oppvekst-, arbeids- og bomiljø, bidra til integrering og forbedre dalens omdømme.

• sikre koordinering innenfor programområdet og etablere samarbeidsarenaer med andre programområder

Programgruppens sammensetning

• utvikle samarbeidsformer og avklare

for Oslo kommune v/Byrådsavdeling for barn

• være pådriver og tilrettelegger for

Programgruppe 4 skal bestå av representanter

rollefordeling innad i programgruppa

og utdanning (BOU), Byrådsavdeling for velferd

medvirkningsprosesser hvor beboere,

og sosiale tjenester (VST), Byrådsavdeling for

organisasjoner og næringsliv trekkes aktivt inn

næring og kultur (NOK), Kultur- og idrettsetaten

i utviklingsarbeidet

(KIE), Utdanningsetaten (UDE), bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner og Plankontoret for Groruddalen (PKG). Staten representeres ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Andre statlige og kommunale aktører kan delta og velger selv sin representasjon i programgruppen. Representanter for ulike grupper av

59


VEDLEGG 2

Organisering av Groruddalssatsingen Politisk møte

Samordning av statlig innsats

Samarbeidsutvalget for Groruddalen

Samordning av kommunal innsats

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

KMD, SD, BLD, HB, IMDi, BYU, MOS, EST, KON, KOU, BLK, Bydelene

Byrådsavdeling for byutvikling

Plankontoret for Groruddalen

Programområde 1

Programområde 2

Programområde 3

Programområde 4

Miljøvennlig transport i Groruddalen

Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø

Ledelse: Bymiljøetaten

Ledelse: Bymiljøetaten

Programgruppe 3A Områdeløft og stedsutvikling

Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering

Ledelse: Bydelene

Ledelse: Bydelene

Programgruppe 3B Områdeplanlegging og byutvikling Ledelse: Plan- og bygningsetaten

KMD: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, SD: Samferdselsdepartementet, BLD: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, HB: Husbanken, IMDi: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, BYU: Byrådsavdeling for byutvikling, MOS: Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, EST: Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, KON: Byrådsavdeling for kultur og næring, KOU: Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning, BLK: Byrådslederens kontor, Bydelene: Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Fra 1.1.2014 ble ansvaret for statens koordinering av Groruddalssatsingen overført fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

60


VEDLEGG 3

61


62


notater

63


www.oslo.kommune.no/groruddalen www.regjeringen.no/groruddalssatsingen www.facebook.com/groruddalssatsingen Design: Kord

Forside: Stovner frisklivs- og mestringssenter Foto: Tore Fjeld

Oslo Kommune Byr책dsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen R책dhuset, 0037 Oslo e-post: postmottak.pkg@byr.oslo.kommune.no

Programområde 4: Årsrapport 2013. Handlingsprogram 2014  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you