kommune gjort nye erfaringer og fått ny kunnskap om hvordan offentlige innsatser kan bidra til å styrke utsatte lokalområder. I arbeidet med Groruddalssatsingen har det vært en bevissthet om at ressursene som stilles til disposisjon gjennom satsingen, har vært relativt begrensede sammenlignet med all ordinær innsats stat og kommune bidrar med i Groruddalen. Det har derfor vært viktig å ikke bare gjøre mer av det samme som gjøres gjennom ordinær virksomhet. For å få mest mulig ut av de ressursene satsingen stiller til rådighet, har intensjonen vært at prosjektene skal bidra med noe mer, eller noe annet, enn hva den ordinære virksomheten leverer.
Verdi for ordinær drift
I praksis har dette ført til to hovedkategorier av prosjekter, med ulike begrunnelser. For det første har satsingen finansiert investeringer man ikke har hatt mulighet til å få gjennomført over ordinære budsjetter. For det andre har satsingen satt i gang prosjekter som har bidratt til å utvikle nye virkemidler og nye måter å jobbe på. På kort sikt har hensikten vært å styrke innsatsen inn mot bestemte geografiske områder eller befolkningsgrupper. På lang sikt har man ønsket at utviklingsarbeidet skal forbedre kvaliteten på den ordinære innsatsen som offentlige aktører har ansvar for i Groruddalen. Mye arbeid har derfor handlet om å utvikle nye måter å jobbe på for å møte de utfordringene man står overfor i Groruddalen, og for å løse oppgaver bydeler og etater har ansvar for i ordinær virksomhet. Ved å utvikle og forbedre hvordan bydeler og etater jobber og samarbeider, kan satsingen bidra til å styrke områdene også etter at satsingen er over. For å sikre at nye erfaringer og ny kunnskap skal leve videre i de involverte virksomhetene og formidles til andre som jobber med lignende problemstillinger, har den administrative ledelsen for Groruddalssatsingen tatt initiativ til å få dokumentert arbeidsmetoder som er
INNSATSER I UTSATTE BYOMRÅDER • Innledning
utviklet og tatt i bruk gjennom satsingen. Denne rapporten er et resultat av dette dokumentasjonsarbeidet.
Områdeløft som metode
Groruddalssatsingen spenner over et tematisk svært bredt felt. Ulike prosjekter hører inn under forskjellige sektorer. Behovet for å utvikle nye virkemidler og arbeidsmetoder har ikke vært like stort innenfor alle fagområder. I noen sammenhenger vil velkjente virkemidler gi ønsket resultat, mens man i andre tilfeller har måttet jobbe på nye måter for å løse utfordringene. Et arbeid for å dokumentere nye arbeidsmetoder vil derfor ikke dekke all den innsatsen og alle de prosjektene som har vært en del av Groruddalssatsingen. Denne typen utviklingsarbeid har først og fremst oppstått i arbeidet med de såkalte områdeløftene. Dette dreier seg om helhetlige innsatser rettet inn mot de mest levekårsutsatte lokalområdene. De fire bydelene i Groruddalen har gjennom områdeløftarbeidet fått en rolle som lokalsamfunnsutviklere i åtte av de mest utsatte lokalområdene i dalen, og har fungert som navet i en innsats som har involvert både lokalbefolkning, organisasjoner, næringsliv og et bredt spekter av statlige og kommunale aktører. Denne rapporten beskriver arbeidsmetoder og samarbeidsformer som først og fremst er utviklet gjennom innsatsen i områdeløftene.
Hva rapporten er, og ikke er
Målgruppen for dokumentasjonsarbeidet er alle som jobber med eller interesserer seg for utvikling i utsatte lokalområder. Arbeidet med Groruddalssatsingen har gitt læring på mange nivåer. På prosjektnivå er det gjort mange erfaringer, blant annet knyttet til hvordan man konkret gjennomfører prosjekter og hvordan bydelene som agenter for den lokale utviklingen jobber med å mobilisere ressurser ved å samarbeide og kommunisere med lokalbefolkning, organisasjoner,