Tema yrke utdanning

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

yrke og utdanning

Yrke og utdanning

Grannar 6. februar 2014

7

8

tema

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

YRKE OG UTDANNING

Side 8-19

Prosjektleiing som tema

På skulebenken. Øyvind Oland (midt i biletet) er ein av to eigarar i den vesle bedrifta Oland Kvalitetsstyring AS. Han fekk godt utbyte av kursdagane på Ølen vgs, der temaet var prosjektleiing.

FOTO: GRETHE HOPLAND RAVN

undervegs, seier Oland.

Han legg til at han gjennom kurset også får læra om både fordelar og ulempar med prosjekt som metode, kva ressursmessige utfordringar som er viktige å ta omsyn til, behov for involvering på alle nivå i ein organisasjon, inkludert rapportering, ansvar og overlevering til oppdragsgivar.

— Det har vore eit godt kurs, med ein forelesar som kom med mange gode eksempel frå eigen kvardag, seier Oland.

GRETHE HOPLAND RAVN

Vindafjord Arbeidsgiverforum er i gang med eit grunnleiande kurs i prosjektleiing, og interessa viste seg å vera svært stor. 30 deltakarar frå både store og små bedrifter sette seg på skulebenken for eit par dagar.

I løpet av eitt år er det mange kurs som går av stabelen, og for over 70 av kursa som blir arrangerte i vårt distrikt, står Vindafjord Arbeidsgiverforum (VAF) som arrangør.

Sist veke var 30 personar frå bedrifter frå næringslivet og enkeltmannsføretak på plass på Ølen vidaregåande skule for å læra meir om prosjektleiing.

— Me opna opp for 25 kursdeltakarar, men utvida til 30 då me såg at det blei ventelister. Dermed blei kurset heilt fullt, fortel Rita Fridfeldt som er prosjektleiar i VAF. Selskapet i Vindafjord forvaltar mellom anna kompensasjonsmidlane frå bortfall av differensiert arbeidsgjevaravgift og kan dermed arrangera kurs på denne måten.

Erfaren forelesar

Går på planleggingsbiten Tar kurset. Rita Fridfeldt er prosjektleiar i Vindafjord Arbeidsgiverforum (VAF), som også var arrangør av kurset.

overvakingsfasen, seier Fridfeldt.

Kurset om prosjekt og prosjektleiing er delt inn i tre bolkar, med to kursdagar og ein dag Med gode eksempel med nettbasert undervising. Øyvind Oland er ein av dei som har — Kurshaldaren denne gong er BI, med meldt seg på dette kurset. Han eig Oland foredragshaldar Håkon Brydøy frå KPMG, Kvalitetsstyring AS på Bjoa saman med ein seier Fridfeldt. annan person og tilbyr bedrifter hjelp til å K PMG er eit leiande få sine påkravde sertifikat, kompetansehus som tilenten det er for kvalitet, miljø, byr tenester innan revisjon, kom med mange HMS, sveising eller anna. skatt og avgift, samt rådgje— Grunnen til at eg melde gode eksempel frå meg ving. Håkon Brydøy er i tilpå dette kurset, er at eg eigen kvardag legg ein av Noregs fremste brukar prosjektsystematikekspertar innan prosjekt og ken når eg hjelper kundane programstyring. mine. Eg utarbeidar klare — Dette kurset er for dei som planlegg for- planar for kva eg skal hjelpa dei med og eg skjellige prosjekt. Me lærer mykje om ulike vil læra meir om korleis eg kan få enda betre typar planlegging og kva verktøy som skal til styring på mine prosjekt, med god planlegging i planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og som inkluderer kontrollar og rapportering

Inge Nerheim frå Berge Sag og Trelast i Ølensvåg og Anita Hansen frå Granberg på Bjoa er også deltakarar på kurset. Nerheim jobbar som byggjeleiar og har ansvar for byggjeprosessen heilt frå gravemaskinen tar sitt første tak, til nøkkelen er leveringsklar for ny huseigar. Hansen er personalsjef på Granberg og har ansvar for arbeidarane som jobbar med produksjon og pakking av hanskar. To vidt forskjellige arbeidsarenaer, men som likevel har stort utbyte av same kurs.

— Dette går på planleggingsbiten, og eg har lært mykje nyttig gjennom dette kurset, seier Nerheim.

Hansen er einig og legg til at VAF skal ha ros for å finna aktuelle kurs for næringslivet.

Ho trekkjer også fram at det er svært positivt at kursa finn stad i kommunen, slik at dei slepp å reisa til andre stader for å vera med på kurs.

Rita Fridfeldt understrekar at kurset ikkje berre er for vindafjordsbedrifter, men for alle som kan ha utbyte av eit kurs, der forelesarane alltid skal vera relevante for næringslivet.

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

yrke og utdanning

Tone M. Robberstad i Haugaland AOF trur mange innan den lokale handelsnæringa vil ha nytte av fagbrev, noko Asbjørn Moe i Etne og Vindafjord Næringsutvikling støttar.

9

Foto: arne frøkedal

Gratis kompetanseheving Arne Frøkedal

Er du 25 år eller eldre, har du muligheita til å betra cv-en din ved å starta på vegen mot fagbrev, heilt gratis.

Haugaland AOF, i samarbeid med Etne og Vindafjord Næringsutvikling, gir eit lokalt tilbod om kompetanseheving innan kontor/ butikk og transport/logistikk. Det er retta mot vaksne som ikkje har fullført vidaregåande.

— Betre lønn og sjansen til å stiga i gradene, er blant fordelane, seier Tone M. Robberstad, senior kompetanserådgjevar i AOF Haugaland.

Ho trur det er mange potensielle søkjarar i Vindafjord og Etne, og meiner at det bør vera grunnlag for å få dei rundt 15 elevane som skal til for å gjennomføra kvar av kursa.

Dokumentasjon

Faga som er under oppstart i Ølen er: VG2 Sal, service og sikkrheit, teori til fagprøve i Kontor og administrasjonsfaget og Salsfaget (tidlegare Butikkfaget), og VG2 Transport og logistikk, som inneheld teori til fagprøve i faga Yrkessjåfør og Logistikk.

Avtale Undervisninga går på kveldstid, éin og to AOF Haugaland vender seg til vaksne som kveldar i veka slik at dette kan kombinerast ikkje har fullført treårig vidaregåande skule med full jobb. og som ikkje har fagbrev frå — Kursa som gir før av. Dei kan tilby opplæring teorien til fagbrev, er innan ei rekkje ulike yrkesfag eit dokument på at du eit dokument på og generell og spesiell studiekan yrket ditt. Du står at du kan yrket kompetanse. Denne våren er to sterkare i arbeidsmarkkurs i Ølen under planlegging naden, har sjanse til ditt med oppstart rundt midten av høgare lønn, større jobbmars sikkerheit og meir status.

— Det fine er at me har innMange av våre elevar blir gått avtale med Rogaland fylsvært gira når dei kjem i keskommune om å dekka kurset for dei som gang. Dette handlar om jobben og då blir det kjem inn under «Vaksnes rett til vidaregåande plutseleg meir interessant, seier Robberstad opplæring». Bur eleven i Hordaland, er det som representerer ein institusjon med 12 tilstore sjanse for å få det dekka av fylkeskom- sette i administrasjonen, ca 150 lærarar og har munen der. Også andre er velkomne ettersom rundt 2.000 kursdeltakarar årleg. I fjor blei det det finst fleire finansieringsmuligheiter, opp- avvikla rundt 160 kurs i regi av Haugaland lyser Robberstad AOF.

Ynskjer fleire

Etne og Vindafjord Næringsutvikling er glad for at AOF Haugalandet satsar på den indre regionen og kan tenkja seg å legga endå fleire kurs til dette distriktet.

— Me har frå før samarbeid med Vindafjord Arbeidsgiverforum om kurs, og er glad for å få utfyllande tilbod. Bedriftene Vindafjord og Etne er sjølvsagt interessert i meir kompetanse, men også for arbeidsakarane sjølv er slike kurs viktige, seier dagleg leiar Asbjørn Moe. Han ser det som aktuelt å sjå på andre utdanningstilbod og kurskategoriar i framtida, og er spent på responsen til dei to aktuelle kursa.

Moe meiner potensialet er stort og trur at sjansen til å få gratis kompetanseheving, i tillegg til at det går lokalt, vil vera avgjerande for mange.

Endringar

AOF Haugalandet er open for å legga fleire kurs til Vindafjord dersom interessa er der.

— Me lever i eit samfunn under stor endring og stadig nye krav i yrkeslivet, og det er viktig for både bedrifter og arbeidstakarar å stadig oppdatera seg og ha god kompetanse, seier Tone M. Robberstad.

Tilbodet om gratis kurs, gjeld ikkje dei som har fullført vgs, men det finst andre måtar å finansiera dette på, t.d. gjennom arbeidsgjevar, LO sitt utdanningsfond (for fagorganiserte) og Statens lånekasse.

10

tema

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

YRKE OG UTDANNING

Det er ikke alle som kan kalle seg helter, våre energimontører kan med hånden på hjertet kalle seg det. Hver eneste dag, uansett vær og vind jobber de for å sikre en trygg og god energiforsyning.

Haugaland Kraft ansetter hvert år nye lærlinger.

Besøk oss for å få vite mer: www.haugaland-kraft.no facebook.com/haugalandkraft

– Vi t il by r St u d ie s p e s ial is e ring m e d To p pi d ret t , g e ne re l l - o g s p e s ie l l s t u d ie ko m p et an s e – Pro g ram o m råd e ne : Re al fag & Sp råk , s amf u nns fag o g ø ko no m i – Vi s k re d d e rs y r t re ning s o p p l e g g i d in id ret t

VIDEREGÅENDE SKOLE FOR DEG SOM ER GLAD I IDRETT HAUGESUND-TOPPIDRETTSGYMNAS.NO

Vil du være med på lakseeventyret?

Å arbeide med levende organismer og de utfordringer biologien har å by på, og samtidig prestere i et internasjonalt, børsnotert konsern, er noe av det som gjør Marine Harvest til en arbeidsplass utenom det vanlige. En spennende og aktiv hverdag!

11

YRKE OG UTDANNING

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

VG1 Teknikk og Industriell Produksjon VG1 Teknikk Design og og Handverk Industriell Produksjon Mediumog ogHandverk Kommunikasjon VG1 Design Idrettsfagog Kommunikasjon VG1 Medium VG1 Idrettsfag VG2 Kjøretøy VG2 Arbeidsmaskinar Kjøretøy Interiør- og Utstillingsdesign VG2 Arbeidsmaskinar VG2 InteriørMedium og Utstillingsdesign Kommunikasjon VG2 Medium Idrettsfagog Kommunikasjon VG2 Idrettsfag VG3 Påbygging til generell studiekompetanse Idrettsfag232014 Påbygg (yrkeskompetanse/ fagbrev) VG3 Påbygging til generell studiekompetanse VG3 Idrettsfag 2014 Husk

søknadsfrist 1. mars

Vi trenger deg som har høyere utdannelse innen Akvakultur Økonomi og finans Ledelse Salg, språk og markedføring HR, administrasjon og IT Forskning og teknisk utvikling (FoU)

Veterinær, biologi- og fiskehelsefag Prosess- og næringsmiddelfag Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Kvalitet Logistikk

se vår nettside marineharvest.no for mer informasjon

VELKOMEN TIL ØLEN VIDAREGÅANDE SKULE

V 1. MARS Ø HUGS SØKNADSFRIST

-Studiespesialisering m/breiddeidrett -Teknikk og industriell produksjon -Bygg- og anleggsteknikk -Elektrofag -Helse- og oppvekstfag -Restaurant- og matfag -Alternativ opplæring

Ta vidaregåande utdanning på Stord!

Ta Ta vidaregåande vidaregåande utdanning utdanning påpå Stord!

Stord!

Vi har tilbod innan følgjande utdanningsprogram:

Yrkesførebuande utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Vi harVi tilbod har tilbod innan innan følgjande følgjande utdanningsprogram: utdanningsprogram: Elektro • Teknikk og industriell produksjon – Vg1 • Elektro – Vg1 • Industriteknologi – Vg2 • Elenergi – Vg2 Yrkesførebuande Yrkesførebuande utdanningsprogram utdanningsprogram • Køyretøy – Vg2 • Automatisering – Vg2 • Automatiseringsfaget – Vg3 Teknikk Teknikk og industriell og industriell produksjon produksjon Elektro Elektro Bygg ogindustriell anleggsteknikk • Teknikk • Teknikk og industriell og produksjon produksjon – Vg1 – Vg1 • Elektro • Elektro – Vg1 – Vg1 • Bygg- og anleggsteknikk – Vg1 • Elenergi Medium og kommunikasjon • Industriteknologi • Industriteknologi – Vg2 – Vg2 • Elenergi – Vg2 – Vg2 • Byggteknikk – Vg2 • Medium og kommunikasjon • Køyretøy • Køyretøy – Vg2 – Vg2 • Automatisering • Automatisering – Vg2 – Vg2 – Vg1 og Vg2 • Innleiande • Innleiande • Automatiseringsfaget • Automatiseringsfaget – Vg3 – Vg3 Service og samferdsel • IKT-servicefag – Vg2

ByggBygg og anleggsteknikk og anleggsteknikk

Design Design og handverk og handverk

• Bygg• Byggog anleggsteknikk og anleggsteknikk – Vg1 – Vg1 • Byggteknikk • Byggteknikk – Vg2 – Vg2

• Frisørfag • Frisørfag – Vg2 – Vg2

Studieførebuande Service Service og samferdsel og samferdsel

utdanningsprogram Medium Medium og kommunikasjon og kommunikasjon

Studiespesialisering • IKT-servicefag • IKT-servicefag – Vg2 – Vg2

• Medium • Medium og kommunikasjon og kommunikasjon – Vg1 og – Vg1 Vg2og Vg2

• Studiespesialisering – Vg1 • Studiespesialisering, realfag og språk, samfunnsfag og økonomi – Vg2 og Vg3

Studieførebuande Studieførebuande utdanningsprogram utdanningsprogram

NYTT! Breiddeidrett på Y-fag: Frå skuleåret 2014/15 kan ein velje breiddeidrett både på VG1 og VG2 med 2,5 t. per veke

Idrettsfag

• Idrett – Vg1, Vg2 og Vg3 Studiespesialisering Studiespesialisering • Studiespesialisering • Studiespesialisering – Vg1 – Vg1 Musikkfag realfagrealfag • Studiespesialisering, • Studiespesialisering, og samfunnsfag/økonomi/språk og samfunnsfag/økonomi/språk – Vg2 og – Vg2 Vg3og Vg3

• Musikk, dans og drama – Vg1

• Musikk, dans og drama med vekt på musikk – Vg2 og Vg3 Idrettsfag Idrettsfag • Idrett • –Idrett Vg1, –Vg2 Vg1, ogVg2 Vg3og Vg3

Allmennfagleg påbygging for dei som er ferdig på yrkesfag, Vg2

Musikkfag Musikkfag

• Musikk, • Musikk, dans og dans drama og kurs drama – Vg1for – Vg1 Førebuande minoritetsspråklege • Musikk, • Musikk, dans og dans drama og drama med vekt medpåvekt musikk på musikk – Vg2 og – Vg2 Vg3og Vg3

Tel: 53766400

WWW.OLEN.VGS.NO

Veksthus for vett og vennskap

Spesialundervisning • Arbeidstrening Allmennfagleg Allmennfagleg påbygging påbygging for dei forsom dei er som ferdig er ferdig på på • Kvardagslivstrening yrkesfag, yrkesfag, Vg2 Vg2 • Grunnkompetanse i eiga gruppe

Felles vekst Felles Felles vekst vekst og utvikling og utvikling ogfor utvikling alle for alle for alle

Førebuande Førebuande kurs kurs for minoritetsspråklege for minoritetsspråklege Les meir: Les stv.hfk.no meir: stv.hfk.no - Tlf: 53 - Tlf: 4553 2045 0020 – E-post: 00 – E-post: post.stv@hfk.no post.stv@hfk.no

Skulen på Facebook: fb.me/stordvgs

12

tema

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

10.- klassingar om yrkes- og studieval

I ferd med å staka ut kurs Kva vil du gjera etter tidande klasse, og kva ønskjer du å jobba med når du er ferdig utdanna?

Sverre Johannes Rullestad (15): — Eg kjem til å søkja meg inn på media- og kommunikasjonslinja i Etne. Når eg skal ta til på andreåret, kjem eg til å søkja meg til dataog elektronikklinja i Haugesund.

Målet mitt er å bli dataprogrammerar. Eg er svært interessert i data. Eg er frå Rullestad, og har planar om å bu på Rullestad også når eg blir vaksen. Om eg blir pendlar eller om eg kjem til å få meg eit heimekontor, det veit eg ikkje enda.

Hans Jørgen Hjemdal (15): — Eg kjem til å søkja meg inn på studiespesialisering på Lundeneset vgs. Etter vgs kjem eg til å gå eit år på bibelskule i Grimstad før eg startar studiet.

Kva eg vil studera er eg ikkje heilt sikker på enda, men eg trur det blir enten teologi eller lærarutdanning. Eg er oppvaksen på Gyldenpris i Bergen, og far min var prest i Laksevåg. Draumen hadde vore å komma tilbake til Laksevåg kirke etter at eg sjølv var ferdigutdanna prest.

Johanne Sofie Steine (16): — Eg har lyst til å gå på serviceog samferdsel etter tiande klasse.

Eg reknar med at eg må flytta på hybel til neste år, sidan dei ikkje har denne linja i verken Etne eller i Ølen. Må sikkert gå på skule i Haugesund eller i Kvinnherad.

Andreåret har eg lyst til å gå på reiselivslinja før eg går ut i lære.

Eg er veldig usikker på kva eg har lyst til å jobba med når eg er ferdig på skulen, men kanskje reiselivsleiar ein stad i utlandet hadde vore noko? Eg skal i alle fall bu i ein by, det er sikkert.

Kristin Silde Frønsdal (15): — Eg kjem aldri til å flytta frå Etne, så eg skal utdanna meg i eit yrke der eg har jobbmogelegheiter her. Derfor kjem eg til å velja TIP på Tesdal og Etne vgs første året. Eg likar praktisk arbeid framfor teori, så det passar meg fint. Etter det ønskjer eg å gå på lakkering- og småfeil på bil. Då må eg nok bu vekke eit år, men så er det heim igjen. Reknar med eg får læretida mi her, og så tar eg fagbrev etter det.

Fem av tiandeklassingane ved Enge skule i Etne. F.v: Sverre Johannes Rullestad, Hans Jørgen Hjemdal, Johanne Sofie Steine, Kri

Vegane skiljest ofte etter grunnskulen, for ambisjonane er høgst ulike for det vanskelege valet av eit framtidig yrke.

Erlend Kringlebotten (15): — Eg skal ta studiespesialisering på Lundeneset, med realfag i andre og tredje klasse. Då får eg spesiell studiekompetanse og det kan bli nyttig seinare. Eg ser fram til å bu på ein skule, der f leire deler same livssyn som meg, så Lundeneset er eit bevisst val. Etter vgs vil eg gå eit år på bibelskule enten i Mandal, Halden eller Grimstad. Når eg blir vaksen ønskjer eg å arbeida som lærar på ungdomsskulen eller vgs, eller så ønskjer eg å bli kjemikar og forska på grunnstoff, molekyl og anna naturvitskap. Skal eg bli lærar ønskjer eg å undervisa innan matematikk eller naturfag. Eg reknar med å studera i både seks og kanskje sju år, men du har også eit langt arbeidsliv, så det stressar meg ikkje så mykje.

GRETHE HOPLAND RAVN

Grannar har vore på skulebesøk og tatt ein prat med ti tiandeklassingar på to skular for å høyra litt om kva planar dei har for si nære framtid, samt kva dei ønskjer å arbeida med når dei blir vaksne.

Når ein er blitt tiandeklassing og det berre er nokre få månadar igjen av heile grunnskulen, er ein nøydd for å tenkja på kva ein har lyst til å gjera frå kommande haust. Då skal ein entra ein ny fase i livet og ein har vinka farvel til ti år med barne- og ungdomsskule, og eit nytt liv som elev på vidaregåande studie er neste steg for dei aller fleste.

Ein skal også allereie no byrja å staka ut kursen for kva ein ønskjer å bli når ein «blir stor» og for nokre er dette eit vanskeleg val, mens det for andre er veldig enkelt.

Nokre av ungdommane hadde klåre ønskje og visste ganske sikkert kva for eit yrkesval dei kom til å velja, mens andre ikkje hadde tenkt så mykje på det enda.

Ønskjer forskjellig

På Enge skule i Etne går mellom anna Hans Jørgen Hjemdal og Erlend Kringlebotten. Dei er begge einige om at ei solid og lang utdanning frå høgskule eller universitet er viktig. Då blir ein meir attraktive i arbeidsmarknaden, og ein har fleire jobbmogelegheiter. Johanne Sofie Steine har heller ønskje om å komma seg ut på arbeidsmarknaden så tidleg som mogeleg. Etter at ho har fylt 18 vil ho ikkje gå meir på skule seier ho. Då vil ho heller bruka tida på å arbeida og tena pengar.

I Skjold går mellom anna Johannes Bakke.

Han har planen heilt klar, og vil bli bonde når han blir vaksen. Hans einaste problem er berre at han ikkje har odel på gard, og må enten satsa på å kjøpa seg ein gard eller å finna seg ei vakker og ven odelsjente.

Også i Skjold er elevane einige i at ei solid utdanning ikkje er å forakta. Dei ønskjer alle som ein å gå på skule i mange år enda, men dei store ambisjonane for å komma seg ut i verda har dei ikkje.

Dei vil ut å strekkja sine vingar som studentar, men når dei skal ut i arbeidslivet skal dei tilbake til heimbygda for å busetja seg.

yrke og utdanning

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

13

sen mot yrkeslivet Astrid Elise Alendal (15): — Eg vil gå på restaurantog matfaglinja i Ølen eller på Karmsund i Haugesund.

Då går eg først to år på skule, før eg går to år ut i lære. Eg har lyst til å bli kokk, men veit ikkje enda kor eg ønskjer å jobba. Vil ikkje bli industrikokk, men heller gourmetkokk på ein restaurant.

Sunniva Dagsland Indreland (15): — Eg vil gå studiespesialisering etter tidande klasse.

Eg kunne gjerne tenkt meg å utdanna meg til tannlege.

Eg synest det verkar veldig kjekt å vera tannlege, og eg har vore utplassert hos tannlegen her i Skjold når me har hatt arbeidspraksisdagar på skulen. Det blir eit langt studie, men når eg er ferdig vil eg bu i Skjold å jobba som tannlege her i heimbygda.

Stian Andre Gullhaug (15):

istin Silde Frønsdal og Erlend Kringlebotten

Foto: Grethe Hopland Ravn

— Eg vil gå på TIP i Ølen til hausten, før eg f lyttar til Haugesund i andre klasse.

Der vil eg gå på kjemiprosess på Karmsund vgs. Eller så kan det hende eg flyttar sørover for å gå Stavanger offshore tekniske skule (Sots) Etter desse to åra håpar eg på å få lærlingkontrakt og fagbrev som prosessoperatør.

Deretter vil eg ta påbygg før eg søkjer meg inn på ingeniørhøgskulen. Målet er å få ein godt betalt jobb i Nordsjøen når eg blir vaksen, og ha ein grei turnus. I heimeperiodane har eg nemleg lyst til å jobba som bonde.

Johannes Bakke (15): — Eg kjem til å søkja meg inn på Tveit Jordbruksskule.

Eg har lyst til å bli bonde, av den grunn at eg likar å styra med dyr og store maskinar. Interessa mi går føre pengane og eg veit eg blir ikkje rik av å vera bonde.

Men ein skal overleva også, så eg trur eg kjem til å gå på Landbrukshøgskulen på Ås for å utdanna meg til sivilagronom også. Eg har lyst til å arbeida som landbruksrådgjevar eller entreprenør.

Cesilie Øygard (15):

Her er fem tiandeklassingar ved Skjold skule. Astrid Elise Alendal (t.v), Sunniva Dagsland Indreland, Johannes Bakke, Stian Andre Gullhaug, Cesilie Øygard.

Foto: Grethe Hopland Ravn

— Eg har lyst til å gå p å Hol g e r s e n Top p idrettsgymnas (HTG) på linja for studiespesialisering.

Eg vil ha fotball som fordjuping, men kva som skjer etter det er eg usikker på. Eg veit ikkje kva eg ønskjer å utdanna meg til. Har mange tankar som kretsar rundt ingeniør eller økonomi, men har på ingen måte gjort eit val.

tema

14

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

Styrkjer studietilbodet Etne vidaregåande skule utvidar studietilbodet innan påbygg og idrettsfag frå neste skuleår.

IRENE MÆLAND HARALDSEN

Etne vgs er éin av seks skular i Hordaland som skal utvida tilbodet med allmennfagleg påbyggingskurs. I dag har skulen eit 30 timars påbyggingskurs for elevar som kjem frå yrkesfagleg studieretning, og som ynskjer studiekompetanse. No får skulen eit nytt tilbod til ungdom som har fått seg eit fagbrev etter 2010, og som også ynskjer studiekompetanse. Dette kurset går over 23 timar i veka.

Dei som har fagbrev har ikkje hatt fortrinn for å koma inn på påbygg tidlegare.

Det nye tilbodet gjev dei eit alternativ.

— Me er veldig glad over å få dette kurset. Dette er eit flott tilbod til dei som nett har fått fagbrev, men som ynskjer noko meir. Mange veit ikkje heilt kva yrke dei skal satsa på. No har dei høve til å sikra seg studiekompetanse og utdanna seg vidare på høgskulenivå sjølv om dei har tatt eit fagbrev. Dei får eit år ekstra til å tenkja seg om, seier rektor Marion Kallevik.

Redusert timetal Kurset vil få same timetal som det eksisterande påbyggingskurset i hovudfaga og gå over fire dagar slik at det blir høve til å jobba utanom studiet.

— Elevane får ikkje kroppsøving og dei får eit valfag mindre. Elles er kursa like, opplyser rådgjevar Siri Stenberg.

Skulen står likevel fritt til å gje eit ekstra valfag til dei som ynskjer det og dersom det er søkjarar nok. Studiet kvalifiserer til støtte frå lånekassa på lik linje med eksisterande påbyggingskurs.

— Nå vil me få 15 elevar på kvart påbyggingskurs. Dette blir ei spanande utfordring for skulen vår, seier Kallevik.

Førebyggjer Nær ing sl ivet t reng kompeta nse.

Arbeidstakarar utan spesial kompetanse

Rektor Marion Kallevik ved Etne vidaregåande skule styrkjer skuletilbodet. Her saman med rådgjevar Siri Stenberg, komande karatelærar Geir Havreberg og fagrettleiar Ingelin Håheim.

FOTO: IRENE MÆLAND HARALDSEN

kan lett bytast ut i arbeidslivet og behovet ettertrakta enn ein med rein teoretisk for ei utdanning er viktig for å sikra seg ei bakgrunn i vårt næringsliv. Fleire framtid i yrkeslivet. bedrifter etterspør slik — Næringslivet kompetanse, seier Asbjørn etterspør god Moe frå Etne og Vindafjord Me er veldig glad fagkompetanse. Det er Næringsutvikling og er over å få dette gode kort å ha på hand. glad for at det finst eit godt Dei fleste utdanningsfag lokalt tilbod innan vidare kurset hos oss er yrkesfag. utdanning.

No får me eit breiare Det er stor mangel på tilbod, seier Kallevik og trur samstundes høgskuleutdanna arbeidskraft og folk med at fleire tilbod innan vidare utdanning vil fagbrev i distriktet. Då gjeld det å ta vare få ungdommane til å bli verande i bygda. på framtidig arbeidskraft.

— Eg trur og at den vidaregåande Ettertrakta skulefasen er viktig for å skaffa relasjonar Elevar som kan visa til yrkeskompetanse i til heimplassen og næringslivet, seier Moe. tillegg til høgare utdanning er etterspurd Gode resultat av næringslivet i distriktet.

— Ein ingeniør med fagbrev er meir Etne vgs kan visa til gode resultat for

elevane som i dag tar påbygg. Med ein gjennomføringsprosent på over 90 ligg skulen over landsgjennomsnittet. På landsbasis viser tal frå 2011 at 62% av elevar som starta påbyggingskurset bestod.

— Søknadsmengda er også god og me har gode resultat for påbyggingskurset.

Me held på elevane og følgjer dei veldig godt opp. Det v iser den høge gjennomføringsprosenten. At fylkesmannen har valt å styrka oss er eit resultat av at skulen vår presterer, meiner rektor Kallevik.

Mange av elevane frå media-og kommunikasjonslinja ved skulen går vidare til allmennfagleg påbygging. Skulen har dessutan elevar frå andre fylke som har kjøpt seg plass i Etne.

Spissar idrettsfaget Etne vgs har tilbod innan idrettsfag.

No vil dei satsa vidare og får inn meir fagkompetanse, blant anna innan karate.

—Frå hausten av vil me satsa på toppidrett innan karate og turn. Me har mange gode lærarar innan idrett, og nå får me i tillegg spisskompetanse innan karate, seier fagrettleiar Ingelin Håheim og siktar til karateekspert Geir Havreberg som har sagt

seg villig til å stilla.

Hav reberg sk a l ta seg av den idrettstekniske delen av undervisninga.

— Eg skal undervisa litt i tillegg til nåverande jobb på Westcon, og går inn i eit team med allereie eksisterande kompetanse, seier han.

Dermed blir det trening både i og utanfor arbeidstid for karatemeisteren frå Etne.

Eiga nisje Tilbodet innan toppidrett er retta mot dei som vil satsa på idretten. Her har skulen

funne seg ei nisje av det sjeldne slaget.

Ingen annan skule i landet tilbyr nettopp rein karate som toppidrett. Tilbodet som eksisterer i dag går under nemninga kampsport.

— Me vil gje elevar som ynskjer å bli knallgode i si idrettsgrein eit tilbod, seier rektor Marion Kallevik og håpar tilbodet kan lokka fleire elevar til Etne.

Skulen har også ført opp turn som ei idrettsgrein dei vil satsa på.

— Dei lokale skulane er viktige for bygdeutviklinga. At tilbodet er godt, gjer

at me kan halda på ungdommane, meiner Havreberg og gleder seg over at elevane vel idrettsfag.

— Å gå på idrettslinja gjev god helsegevinst, seier han.

I dag har Etne vgs studie innan mediumog kommunikasjon, design og handverk, idrettsfag, teknisk industriell produksjon og påbygg. Neste skuleår spissar dei tilbodet.

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

yrke og utdanning

Lærar Gro Elin Sandvik underviser Marita Tendal og Ingvild Markhus.

15

foto: Irene Mæland Haraldsen

Tilbake til skulebenken Dei har jobba innan helse og omsorg i fleire år. No set dei igjen på skulebenken for å sikra seg fagbrev som helsefagarbeidar.

Irene Mæland Haraldsen

Det lir mot kveld og dagens første arbeidsøkt er over. No ventar fire timar intens undervisning for ei 15 vaksne deltakarane frå Etne og Vindafjord som har valt å vidareutdanna seg innan helsefag. Målet er å skaffa seg eit fagbrev som helsefag arbeidar.

Fire timar to gonger i veka med rein teori dannar grunnlag for eksamen i juni. Kurset starta opp i oktober.

— For å få fagbrev må dei ha teori og fem års allsidig praksis i fagområdet. Dei som går her på dette kurset, har nesten alle den praksis dei treng. Berre teorien manglar, seier Anne Tove Bjørgen Hammer frå AOF Haugaland.

Kommunen treng faglærte Den store interessa for kurset i helsefag og det tette samarbeidet med Vindafjord kommune gjorde at AOF Haugaland la kurset til Ølen og den vidaregåande skulen der.

— Kommunen hadde ein del ufaglærte, så no var tida inne for å starta eit nytt kurs.

Kurset er lagt til kveldstid slik at folk kan jobba som vanleg, fortel Hammer.

Komprimert kurs Dette er eit komprimert studie med same

pensum som helsearbeidar studiet. Etter ferdig fagbrev kan deltakarane ta fagskuleutdanning etter behov. For tida pågår ein slik fagskule i Ølen. Tema for dette kurset er kroniske sjukdommar.

— Deltakarane på kursa blir følgt godt opp. Her er det nesten ikkje stryk, fortel Hammer.

Deltakarane kan søkja stipend gjennom kommunen eller fagforbundet. Studiet kan også finansierast via lånekassen.

Tøff kvardag For mange av elevane byr den nye skulekvardagen på utfordringar der studie kjem i tillegg til ein elles travel kvardag med arbeid, heim og born.

— Der er tøft å setja seg på skulebenken igjen. Eg har vore borte frå skulebenken i elleve år, seier Ingvild Markhus frå Etne.

Ho har omkring fem års praksis frå jobb innan helsearbeid, men manglar fagbrev.

— Dette er ei god mogeligheit til å få

fagbrev. Eg ynskjer ein jobb innan helse i framtida, og aller best likar eg å jobba med dei som er litt annleis, seier studenten som no balanserar rolla som småbarnsmor med arbeid og studie.

Spennande Det er alltid kjekt å læra noko nytt. Og med flinke lærarar med på laget går studia som ein leik meiner gruppa.

— Dette er spennande og me lærer så mykje nytt. Lærarane er kjempeflinke, seier Marita Tendal.

— Eg prøvde meg på sjukepleia tidlegare, men fant ut at eg ville jobba ute blant pasientane, og likar meg særleg godt blant dei eldre, seier ho. For tida jobbar ho som vikar ved Ølen omsorgssenter. Der har ho vore i fire år, og med fagbrev i handa håpar ho på fast stilling.

tema

Byggefirma Dommersnes & Larsen AS

holder til på Dommersnes industriområde i Vikebygd, her har vi kontorer og lagerbygninger. Bedriften ble etabert i 1994.

Dommersnes & Larsen AS utfører mange typer byggeoppdrag, vi bygger det meste. Vi utfører oppdrag på hele Haugalandet og ellers rundt om i distriktet!

Vi er i dag 21 ansatte. I tillegg har vi 1 lærling og 5 fast innleide fagpersonell. Vi har en dyktig og stabil arbeidsstokk.

Vi tar imot

lærlinger i byggfag

Tlf. 53 76 91 55 • 5568 Vikebygd post@bdl.no • www.bdl.no

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

Tenkjer du på å ta opplæring innan byggfag?

Ta kontakt med oss dersom du er på jakt etter lærlingplass Godkjent i tømrerfaget.

opplæringsbedrift!

5574 Skjold • Tlf. 52 76 72 00 • Fax 52 76 72 01 kv@kalstveit-vik.no • www.kalstveit-vik.no

www.mesterhus.no

TA BYGGFAG bu på internat Foto: Fotograf Nordtveit Design: norsk-plan.no

16

Sauda vidaregåande skule Rygjatun internat Bygg- og anleggsteknikk Skulevegen 22, Skulevegen 13, 4230 Sand, 4230 Sand Avd. leiar Øyvind Marvik Tlf. 52 79 72 61 +47 918 30 957 / 915 77 036 Oeyvind.Marvik@rogfk.no post@rygjatun.no www.sauda.vgs.no

MANGFALD AV SPANANDE OG UTFORDRANDE STILLINGAR Vindafjord kommune har eit stort mangfald av stillingar som vi treng rekruttering til dei næraste åra. Behovet spenner frå universitetsutdanna personar, via høgskule-/ fagutdanna personar til faglærte. Hjå oss kan du arbeide m.a. som ingeniør, sjukepleiar, vernepleiar, lærar og fagarbeidar innanfor ulike felt. Ta gjerne kontakt med personalkontoret vårt for meir informasjon.

LÆRLINGAR Vindafjord kommune vurderer å ta inn lærlingar i følgjande fagområde neste skuleår:

Etne kommune ARBEID I ETNE KOMMUNE? Etne kommune er den største arbeidsplassen i Etne og sysselset ca.

350 personar fordelt mellom anna på desse fagområda: • • • • • • • • • • •

Lærar og førskulelærar Barne- og ungdomsarbeidar Omsorgsarbeidar og hjelpepleiar Sjukepleiar og helsesyster Spesialsjukepleiar Miljøarbeidarar Ergoterapeut Fysioterapeut Sosionom Sosialarbeidar Merkantilt personale og sakshandsamar • Reinhald, drift og vedlikehald • Ingeniør og teknikar Kommunen har kvart år fleire lærlingar i barne-/ungdoms- og omsorgsfaget.

Kommunen har viktige, varierande og utfordrande arbeidsoppgåver framfor seg.

Kanskje du vil vera med å løysa dei?

• Helsefagarbeidar • IKT- servicefaget • Barne- og ungdomsarbeidarfaget • Kontorfag Det vil kome annonse i pressa seinare med nærare opplysningar for å søkja om plass.

Kommunen er tilknytta Indre Haugaland Opplæringskontor, kontaktperson Bjørn Johannesen, tlf. 53 76 69 63.

Kontaktperson i kommunen sitt personalkontor: Marit Særsten, tlf. 53 65 65 65.

Hjemmefra, men ikke alene!

Lundeneset VGS er en kristen internatskole i Ølensvåg.

Vi tilbyr - Medier og kommunikasjon - Service og samferdsel - Studiespesialisering - Påbygging til generell studiekompetanse I tillegg til en god skolegang gir vi deg et trygt miljø, varierte fritidstilbud og venner for livet!

Les mer om oss på www.lvs.no

ETNE KOMMUNE ETNE KOMMUNE Postboks 54, 5591 Postboks 54, 5591Etne Etne Tlf:Tlf: 5353 7575 8080 0000 Faks: 53 75 80 01 Faks: 53 75 80 01

post@etne.kommune.no post@etne.kommune.no www.etne.kommune.no www.etne.kommune.no

trygg engasjert trygg • raus •• engasjert

orci congue erat, non bibendum arcu nisi vel nibh. tellus. ipsum dolor sittortor amet,justo, consectetuer Donec dui mauris, imperdiet ac, venenatisadipiscing at, Vivamus laoreetLorem velit et justo.

Proin elit.

Curabitur neque urna, adipiscing posuere eget, purus.

Aenean facilisis. at, sagittis sit pulvinar nec, accumsan in, auctor eu, libero. amet, semper a, risus. Sed accumsan odio vitae Sed bibendum, tellus blandit dapibus semper, orci Pellentesque nec ligula. orci congue erat,tellus. non bibendum arcuetnisi vel Proin nibh. tortor justo, Vivamus laoreet velit justo.

Donec mauris, imperdiet venenatis at, pulvinar nec, ac, accumsan in, auctor eu, libero.

Loremdui ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing Sed bibendum, tellus blandit dapibus semper, orci Pellentesque nec ligula. posuere eget, purus.

Aenean facilisis. elit. Curabitur neque urna, adipiscing at, sagittis sit orci congue erat, non bibendum arcu nisi vel nibh. amet, semper a, risus. mauris, imperdiet ac, venenatis at, Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing Vivamus laoreetDonec velit etdui justo.

Proin tortor justo, posuere eget, purus. facilisis. at, sagittis sit elit. Curabitur neque urna, adipiscing pulvinar nec, accumsan in, auctor eu,Aenean libero.

Sed accumsan odio vitae tellus. semper a, risus.

Pellentesque necamet, ligula.

Vivamus laoreet velit et justo. Proin tortor justo, Sed bibendum,pulvinar tellus blandit nec, consectetuer accumsan in,tellus. auctor eu, libero.

Sedsit accumsan odio vitae Lorem ipsum dolor amet, adipiscing Pellentesque nec ligula. elit.

Curabitur neque urna, adipiscing at, sagittis sit Donec dui mauris, imperdiet ac, venenatis at amet, semper a, Sed risus.bibendum, tellus blandit • Elektriker Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing Sed bibendum,elit. tellus blandit dapibus semper, Curabitur neque urna, adipiscing at, sagittis Donec dui mauris, imperdiet ac, orci venenatis at sit Telekommunikasjonsmontør Sed accumsan odio vitae tellus. amet, semper a, risus.

• Automatiker Sed bibendum, tellus blandit dapibus semper, orci Sed bibendum, Sed tellus blandit odio vitae tellus. accumsan

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

Din lokale totalleverandør av elektrotjenester!

TEORIKURS

YRKE OG UTDANNING

17

TEORIKURS KURS

Me tilbyr læreplasser i fagene: •

tellus.

Lorem ipsum dolorimperdiet sit amet, consectetuer Donecvelit dui et mauris, ac, justo, venenatis adipiscing at, Vivamus laoreet justo.

Proin tortor elit.

Curabitur neque urna, posuere eget,in, purus.

Aenean facilisis. at, sagittis sit pulvinar nec, accumsan auctor eu,adipiscing libero. amet, semper a, risus.

Sed accumsan odio vitae Sed bibendum, tellus blandit dapibus semper, orci Pellentesque nec ligula. orci conguetellus. erat, nonlaoreet bibendum nisiProin vel nibh.

Vivamus velit etarcu justo. tortor justo, Donec mauris, ac, venenatis at,eu, libero. pulvinar nec, accumsan in, auctor Lorem dui ipsum dolorimperdiet sit amet, consectetuer adipiscing Sed bibendum, tellus blandit dapibus semper, orci Pellentesque nec ligula. posuere eget, purus. facilisis. elit. Curabitur neque Aenean urna, adipiscing at, sagittis sit orci congue erat, non bibendum arcu nisi vel nibh.

Trafikalt grunnkurs amet, semper a, risus.

Donec dui mauris, ac, justo, venenatis adipiscing at, Loremvelit ipsum dolorimperdiet sit amet, consectetuer Vivamus laoreet et justo.

Proin tortor posuere eget, purus.

Aenean facilisis. at, sagittis sit elit.

Curabitur neque urna, pulvinar nec, accumsan auctor eu, adipiscing libero.

Sed accumsan odio vitaein,tellus. amet, Pellentesque nec semper ligula. a, risus.

Kursstart � justo. august kl.16.30 Vivamusmandag laoreet velit et Proin tortor justo, Sed bibendum, tellus blandit pulvinar nec, accumsan auctor eu, libero.

Sed accumsan odio vitaein,tellus.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing Teorikurs Pellentesque necadipiscing ligula. elit.

Curabitur neque urna, at, sagittis 23.

Donec dui mauri ac,blandit venenatis at sit os, imperdiet Seda, tellus Klasse Bbibendum, amet, semper risus.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing Sed Kursstart bibendum, tellus blandit d urna, iu august semper, orcikl.16.30 elit.

Curabitur neque adipiscing at, sagittis sit mandag Donec dui mauris, imperdiet ac, venenatis at Sed accumsan odio vitae tellus. amet, semper a, risus.

Mopedkurs Sed bibendum, tellus blandit dapibus semper, orci Sed bibendum, tellus blandit Sed accumsan odio vitae tellus.

Trafikalt grunnkurs

Lastsikringskurs kl. BE/T i Ølen mandag � august kl.16.30 21.Kursstart februar kl. 11:30

Kursstart mandag 30. august kl.16.30 Teorikurs Klasse B Sed Kursstart bibendum, blandit imperdiet d iu august semper, orcikl.16.30 H A U GDonec A L Atellus N Ddui mandag mauris, ac, venenatis at Mopedkurs H A U G A L Atellus ND Sed bibendum, blandit dapibus semper, orci www.haugaland-transportskole.no Kursstart mandag 30. august kl.16.30

Nye lærlinger får plass våren 2014!

os, imperdiet Donec dui mauri ac,blandit venenatis at Sed bibendum, tellus

Donec dui mauris, ac,tellus venenatis Sedimperdiet bibendum, blanditat

Ta gjerne kontakt og send oss ein søknad nå! Frist 20.02.2014 Sed bibendum,HDonec tellus blandit dapibus semper, imperdiet ac, orci venenatis at A U G A Ldui A N mauris, D Sed bibendum,H tellus A U G A blandit L A N D dapibus semper, orci

Kvaløygt.3 • Tlf.52 70 87 90 • Fax 52 70 87 97

Ledige læreplasser Ledigelæreplasser læreplasser www.haugaland-transportskole.no Ledige 2014 2014 2014 Betongfaget HAUGALAND

HAUGALAND

HAUGALAND

Tlf. 52 76 60 00 • Helgevoldsgården 5,H5585 A U G A LSandeid AND

www.helgevold.com

Kvaløygt.3 • Tlf.52 70 87 90 • Fax 52 70 87 97

Våre avd: Haugesund • Tysvær • Vindafjord • Etne • Suldal

Tømrarfaget Betongfaget Betongfaget Tømrarfaget Anleggsmaskinførarfaget Tømrarfaget Anleggsmaskinførarfaget Barneog ungdomsarbeidarfaget Anleggsmaskinførarfaget Barneog Helsearbeidarfaget Barne- ogungdomsarbeidarfaget ungdomsarbeidarfaget Helsearbeidarfaget Institusjonskokkfaget Helsearbeidarfaget Institusjonskokkfaget Kokkfaget Institusjonskokkfaget Kokkfaget Kjøttskjerarfaget Kokkfaget Kjøttskjerarfaget Slaktarfaget Kjøttskjerarfaget Slaktarfaget IKT-servicefaget Slaktarfaget IKT-servicefaget Kontorog administrasjonsfaget IKT-servicefaget Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget Salgsfaget Logistikkfaget Salgsfaget Billakkererfaget Salgsfaget Billakkererfaget Bilskadefaget Billakkererfaget Bilskadefaget Bilfaget, tungekjøretøy kjøretøy Bilskadefaget Bilfaget, tunge Industrimekanikarfaget Industrimekanikarfaget Bilfaget, tunge kjøretøy Industrirørleggarfaget Industrirørleggarfaget Industrimekanikarfaget Platearbeidarfaget Platearbeidarfaget Industrirørleggarfaget Sveisefaget Sveisefaget Platearbeidarfaget www.iho.no Sveisefaget www.iho.no

Me har fagkompetanse innan: • Sanitær • Varmeanlegg • Sveising av plastrøyr i alle dimensjonar • Industri Stikk innom for ein prat.

Du treff oss i SKÅNEVIK og på telefon 53 77 12 50.

Johansen Rør AS 5593 Skånevik Tlf. 53 77 12 50 saniter@johansen-ror.no

post@iho.no / www.iho.no/ post@iho.no 913 59 266 913 59 266 / Haugaland Opplæringskontor post@iho.no

- ei bedrift med framtidsretta blikk

Kurstilbud

Allmennfagleg påbyggingskurs for søkjarar med fag-/yrkeskompetanse

Nye kurstilbud på kveldstid, starter nå!

Teori til fagprøven • VG2 Salg, service og sikkerhet • VG2 Transport og logistikk Yrkeskurs • Etterutdanningskurs for yrkessjåfører • HMS - arbeidsmiljøutdanning- grunnkurs • HMS - for ledere Fagskoler - videreutdanning innen helsefag • Fagskole Rehabilitering • Fagskole Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser • Fagskole Kroniske sykdommer hos voksne og eldre, med fokus på diabetes hjertesvikt og KOLS

Hordaland skal frå hausten 2014 starte opp Allmennfagleg påbyggingskurs for elevar med fag-/sveinebrev eller yrkeskompetanse.

Tal timar pr. veke er 23 ( 30 timar for ordinært påbyggingskurs). Nærare informasjon om organisering av undervisninga, kan du få ved å kontakte skulane (sjå lista nedanfor).

Sted Ølen Ølen

Inntakskrava til ovannemnde kurs er: Fagbrev/sveinebrev frå Kunnskapsløftet, dvs.frå 2010 eller seinare Søkjar som skal opp til fag-/sveine-prøve tidleg haust kan også søkje.

Vitnemål frå 3-årig yrkesfagleg utdanningsprogram frå Kunnskapsløftet, dvs. frå 2008 eller seinare.

Søkjarar må ha bestått i alle fag frå Vg1 og Vg2 for å bli tatt inn.

Haugesund Haugesund Haugesund

• • •

Haugesund Haugesund

Elevar som går på eit programområde der ein har tre år i skule før ein går ut i lære (såkalla «avviksfag» t.d. Automatisering og Flytekniske fag), kan ikkje søkje ovannemnde kurs fordi dei etter Vg3 ikkje har fag-/yrkeskompetanse Ved utrekning av karakterpoeng er det karakterane frå Vg2 kurset som blir lagt til grunn.

Haugesund

AOF Haugaland har i en årrekke levert opplæring i regionen og kan også skreddersy egne tiltak for bedrifter.

Følgjande skular skal ha Allmennfagleg påbyggingskurs for dei ovannemnde gruppene skuleåret 2014/15:

Ta kontakt for informasjon og påmelding!

grønn 323c: c97 m16 y42 k60

aofhaugaland.no 52 70 90 00 facebook.com/aofhaugaland

Haugaland Opplæringskontor 913 59 266 Haugaland Opplæringskontor

grå: 430c: c15 m0 y0 k73 431c

veien videre

• Etne vidaregåande skule • Fitjar vidaregåande skule • Voss vidaregåande skule • Slåtthaug videregående skole • Lønborg videregående skole • Laksevåg videregående skole

Søknad om plass skal registrerast på vigo.no innan 3.mars 2014.

For å få tilgang til denne nettsida må du ha pin-kodar frå MinID. Dersom du manglar dette må du kontakte MinID på telefon 800 30 300.

18

tema

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

Om studiet, studentlivet Bergen er ein flott by å studera i, men ein retur til heimbygda igjen er usikker.

Møt fem lokale ungdommar om vegen fram til studiet, om valet sitt, det urbane livet og framtida.

SIRIANNE VIKESTAD

NINA ANDREASSEN (24), Vikedal Fag: Rettsvitskap 3. avd, Studiestad: Universitetet i Bergen — Korleis har vegen vore til der du er nå?

— Eg har heile tida vore veldig klar på kva eg har hatt lyst til, og vala mine har då naturlegvis blitt enklare enn kva som kanskje kan vera tilfellet for mange andre. Etter fullenda vgs var eg, kanskje ikkje overraskande, lei av skulen. Då musikk er ei stor interesse, blei musikklinje på folkehøgskule eit veldig naturleg val. Etter eitt «friår» på folkehøgskule følte eg meg klar for å ta fatt på nye studie, og juss i Bergen blei då neste stopp.

— Korleis er jobbmoglegheiter og ser du framføre deg ei framtid i Grannar-distriktet?

Som utdanna jurist trur eg moglegheitene vil vera mange. Det er fleire som forbinder jussutdanning med advokatyrket eller dommaryrket. Dette er sjølvsagt ein yrkesveg ein kan ta etter utdanning, men er langt i frå den einaste. Som jurist får ein innsikt i og kompetanse på fleire ulike rettsområde og kan derfor arbeida innafor mange felt i samfunnet. Politiet, forvaltning og det private næringsliv er berre nokre av dei arbeidsstadane ein utdanna jurist kan få arbeid ved. Mine planar vil, som for mange andre, vere nær knyt opp til kva yrkesveg eg vel å ta. For ein nyutdanna jurist er det klart at jobbmarknaden er større i byen enn på bygda, noko som gjør at byen blir ein naturleg bustad for meg i framtida. Når det er sagt er eg ei veldig heimekjær jenta, som er glad i den

naturen og det miljøet bare bygda kan tilby.

At eg ein eller annan gong vel å venda nasen heimover er derfor ikkje utelukka.

— Korleis er studentlivet/miljøet i Bergen og ved Juridisk fakultet?

Studentmiljøet i både Bergen og ved det Juridiske fakultet er utruleg bra. Eg trur det er lett for studentar å sosialisere her, og byen er liten nok til at ein ikkje druknar i mengda. Samtidig er det også en stor fordel at Bergen har naturen rett utanfor døra. På det juridiske fakultet har me ein eiga juristforeining som har aktivitetstilbod for ein kvar smak. Ein kan melde seg inn i ulike undergrupper alt etter om det er idrett, fag eller kultur ein interesserer seg for.

— Kva forventningar hadde du til studentlivet, og stemmer det med røynda?

— Eg hadde høyrt at jusstudiet var veldig krevjande, og såg derfor føre meg at det ville gå med mykje tid og arbeid. Eg fekk heilt klart innfridd denne forventninga då eg byrja å studere. På jussen finn ein ulike typar menneske, men eit fellestrekk for alle er at dei er ambisiøse. Alle ønskjer å prestere godt, og det er då nærast uunngåeleg at det blir eit konkurransepreg over studiet. Å studere saman med mange flinke folk gir ein stor fordel, ved at ein heile tida blir utfordra på eit intellektuelt nivå.

— Med den erfaringa du nå har fått, og dersom du var 17-18 år igjen og du kunne gi

tips til deg sjølv, kva slag tips ville det vore, og kvifor synest du det er viktig å tenka på eller ta med seg?

— Etter vgs er det mange unge som slit veldig med dette å velja «riktig» studieretning. Eg ville sagt til dei at ein må tørre å feile meir, og ikkje vera så redd for at det valet ein tar seinare skulle vise seg å vera «feil». All erfaring er positiv erfaring innan utdanning. Når det gjeld studieteknikkar er det vanskeleg å seia noko generelt, då det er heilt individuelt kva som fungerer best for den enkelte. Likevel vil eg understreka viktigheita av å ha eit sosialt liv og fritid ved sida av studiet.

— Dersom det er nokon som er interessert i ditt fag, kva tips har du til dei, og kva kan du fortelja om ditt fag som kan vera interessant for andre å høyra om?

— Det er mange som trur at me berre sit og puggar rettsreglar på jussen – dette er på ingen måte tilfellet. Studiet handlar om samfunnet og om rett og gale. Det handlar om å lære seg å finne fram til gjeldande rett ved bruk av dei rettskjeldene som er tilgjengelege. Ein møter mange interessante samfunnsmessige problemstillingar, og merkar at det ein lærer på studiet er høgst aktuelt i det daglege livet. At jusstudiet krev ein viss fagleg innsats av deg må seiast å bli kompensert ved at det ein lærer er interessant og spennande.

ein bachelorgrad med eitt år frå dei vanlege tre åra, for elkraftlinja. Det er sikkert greie jobbmuligheiter i Grannar-distriktet, men karrieremoglegheitene er nok større i dei store byane. Dessutan har eg blitt glad i det urbane livet. Det er meir å finne på her på fritida og det yrer med liv i gatene til ei kvar tid. Men eg saknar sjølvsagt dei flotte fjella i Etne!

— Korleis er studentlivet/miljøet i Bergen og ved Bergen Tekniske Fagskole?

— Studentlivet her er heilt topp! Øla kostar nokon plasser berre 29 kroner, som danna grunnlaget for ein populær (og uløyseleg) likning i klassen vår: «x29=?». Som du sikkert kan skjønne var klassemiljøet bra!

— Kva forventningar hadde du til studentlivet, og stemmer det med røynda?

— Noko av det hardaste var å gå frå ei god årslønn til å skulle leve på stipend. Sjølv om eg reiste heim til Etne og jobba i alle

skuleferiar, var økonomien vanskeleg! Eg rår alle å spare seg opp ein liten sum før ein startar på eventuelle studie.

— Med den erfaringa du nå har fått: Dersom du var 17-18 år igjen og du kunne gi tips til deg sjølv, kva slag tips ville det vore, og kvifor synest du det er viktig å tenka på eller ta med seg?

— Få unna lekser og innleveringar med ein gong. Tørr å ta utfordringar. Ikkje nøl med å ta meir utdanning. Ta utdanning i retning oljeindustrien.

— Dersom det er nokon som er interessert i ditt fag, kva tips har du til dei, og kva kan du fortelja om ditt fag som kan vera interessant for andre å høyra om?

— Det er mange moglegheiter og retningar innan elektro. Fleire enn eg var klar over.

Bruk litt tid på å utforska mogligheitene. I tillegg er fagbrev og praksis gull verdt. Du treng ikkje ein bachelorgrad for å bli ingeniør!

EVEN UTSTRAND (25), Etne Fag: Elkraft Studiestad: Bergen Tekniske Fagskole, arbeidar som elektroingeniør i Aibel AS — Korleis har vegen vore til der du er nå?

— Utan mål og meining byrja eg på elektrolinja ved Ølen vgs. Eg hadde ikkje peiling på kva eg ville bli, men følgde det «naturlige løpet» og tok fagbrev som elektrikar. Eg jobba ei lita stund som elektrikar, og var nøgd med det. Vidare planar hadde eg ikkje før ein kompis plutseleg ein dag spurte om me ikkje skulle gå teknisk fagskule! Eg vart gira på tanken og søkte meg inn, kort tid etter.

— Korleis er jobbmoglegheiter og ser du framføre deg ei framtid i Grannar-distriktet?

— Eg meiner det er kjempegode jobbmuligheiter med denne type utdanning!

Det er stort behov for folk med fagbrev, og ei høgare teknisk utdanning på toppen av det gir enda større valmoglegheiter. Om ein får meirsmak på vidareutdanning, har Bergen Tekniske Fagskole ein avtale med Høgskulen i Bergen der ein får korta ned

TORSDAG 6. FEBRUAR 2014

YRKE OG UTDANNING

19

og framtida KNUT ARILD GRUNNALEITE (23), Skjold Fag: Kjemi 5. avd.

Stiduetad: UiB

— Korleis har vegen vore til der du er nå?

— Etter ungdomsskulen gjekk eg på vidaregåande ved Skeisvang, og deretter byrja eg på Universitetet i Bergen.

— Korleis er jobbmuligheitene og ser du framføre deg ei framtid i Grannar-distriktet?

— Eg trur det er fleire plassar dei har bruk for kjemikarar, så eg trur det er relativt enkelt å få jobb. Det skal visstnok vera behov for folk med realfag-utdanning i arbeidslivet. Får eg ein jobb i heimdistriktet, så buset eg meg der.

— Korleis er studentlivet/miljøet i Bergen og ved MatNat? — Det er eit bra studentmiljø her.

— Kva forventningar hadde du til studentlivet, og stemmer det med røynda?

— Eg trudde at universitetet skulle likna meir på ein vanleg skule enn det gjorde.

Ein står mykje meir fritt til å prioritere

tida si sjølv. Det er til dømes ingen lekser, ingen tvang (som oftast) til å møta opp på forelesingar, og ingen eller få prøvar. Sjølve kjemi-studiet trudde eg kom til å involvere meir matte, og gjerne avansert matematikk, enn det gjorde. Med få unntak så er matten ikkje meir avansert enn multiplikasjon og divisjon, om det i det heile tatt er matematikk involvert.

— Med den erfaringa du nå har fått.

Dersom du var 17-18 år igjen og du kunne gi tips til deg sjølv. Kva slag tips ville det vore, og kvifor synest du det er viktig å tenka på eller ta med seg?

— Eg ville nok råda meg sjølv til å sitte lenger på lesesalen enn eg gjorde i byrjinga.

Det er alt for enkelt å halda på med noko anna enn studia når ein er heime. Ein annan ting er å spørje førelesaren om det er noko

ein lurer på. Å delta i kollokviegrupper eller anna form for samarbeid med andre er alltid ein fordel.

— Dersom det er nokon som er interessert i ditt fag, kva tips har du til dei og kva kan du fortelja om ditt fag som kan vera interessant for andre å høyra om. Kjemi er eit veldig stort emne. Ein har alt frå kjemikarar som sit heile dagen framføre ein pc, til dei som brukar mykje av tida si på laboratoriet. Ein hamner altså ikkje i ein «bås» dersom ein studerer kjemi, og ein må ikkje nødvendigvis vera flink i for eksempel fysikk for å bli ein god kjemikar. Det er diverre få studentar som vil studera kjemi og realfag generelt, så dersom du søker på denne utdanninga, så slepp du heilt sikkert inn.

flinkast i. Då eg gjekk ut av vgs tenkte eg at det var smartast å søke dei studia som verkar mest mogleg interessante og eksotiske, men etter kvart har eg også funne ut at det er lurt å dyrke det ein er flinkast til. Den kombinasjonen har eg funne her.

— Korleis er jobbmuligheitene og ser du framføre deg ei framtid i Grannar-distriktet?

— Eg ser absolutt føre meg at eg ein dag kan komma til å flytta heim igjen. Distriktet har nok av spennande bedrifter som er i stadig utvikling. Som barn og ungdom kunne eg ikkje ønskt ein betre oppvekst enn den eg fekk i Etne, så i utgangspunktet er eg veldig lysten på å flytta til heimbygda. Likevel er det slik at eg er ung og fortsatt ønskjer ein del år ute i byane før eg ser for meg å slå meg til ro med eit liv ved heimstaden min.

— Korleis er studentlivet/miljøet på NHH? — Studentlivet er enormt. Det finst ikkje den minste ting me ikkje har ein studentorganisasjon for. Nå for augeblikket

trur eg dei held på å starta opp eit studentlag i sjakk. I tillegg her me i mars «Uken», som er ein av Noregs største studentfestivalar. Det er et utrulig mangfald av tilbod her.

— Kva forventningar hadde du til studentlivet, og stemmer det med røynda?

— Dei første åra med studentliv er som å gå på ei rosa sky i form av at ein stadig får nye impulsar og kjente. Det er absolutt til å anbefale.

— Med den erfaringa du nå har fått og dersom du var 17-18 år igjen og du kunne gi tips til deg sjølv, kva ville det vore, og kvifor synest du det er viktig å tenka på eller ta med seg?

— Det viktigaste tipset eg vil gi er å ta seg tid til å bestemme seg for kva ein vil bli. Det er ikkje veldig mange som kjenner seg sjølv veldig godt når ein er 17-18 år. Dei neste 3-4 åra skal ein lære utruleg mykje om seg sjølv. Det viktigaste er å finne ut kva ein interesserar seg for, og kva ein er dyktig på.

høg for å flytta til bygda igjen.

— Korleis er studentlivet/miljøet i Bergen og ved psykologisk fakultet?

— Studentlivet i Bergen er heilt fantastisk; det er veldig lett å bli kjent med folk og alltid noko å finna på. Etter å ha studert i seks år i Bergen har eg møtt utruleg mange ulike menneske og fått venner for livet.

— Kva forventningar hadde du til studentlivet, og stemmer det med røynda?

— Eg gleda meg veldig til å byrje å studere og hadde høge forventingar. Dei har blitt innfridd og eg har ikkje angra ein dag på at eg valte å flytte til Bergen for å studera. Eg tenke at det er veldig viktig å våge å flytte frå heimstaden for å prøve noko nytt og få nye impulsar og opplevingar. Så kan ein heller komme tilbake litt rikare på erfaringar, samt meir moden.

— Med den erfaringa du nå har fått, dersom du var 17-18 år igjen og du kunne gi tips til deg sjølv, kva slag tips ville det vore, og kvifor synest du det er viktig å tenke på eller ta med seg?

— Det lønner seg å prøve. Sjølv om studiet du vil inn på er vanskeleg og tar mange år å fullføre, går åra veldig fort, og du klarer meir enn du trur. Med eit godt studiemiljø og interessant pensum er alt mogeleg.

— Dersom det er nokon som er interessert i ditt fag, kva tips har du til dei, og kva kan du fortelja om ditt fag som kan vera interessant for andre å høyra om?

— Dersom du synest menneske og måten me tenkjer, føler og oppfører oss på er spennande, kan psykologistudiet vera noko for deg. Dersom du har lyst til å jobbe med menneske som har det vanskeleg, er psykologistudiet absolutt å anbefale.

Ein lærer mykje teori om mennesket si normalutvikling og patologi. I tillegg er det mykje praksis, der ein lærer om blant anna det å vera psykolog og behandling av psykiske lidingar. Det er mange år på eit hardt studie, men det er spennande og tida går fort!

BJØRN KJELLESVIK (24), Etne Fag: Siviløkonomi 2. avd Studiestad: Norges Handelshøgskole

— Korleis har vegen vore fram til der du er nå?

— Lang og krunglete. Eg visste ikkje kva eg ville studera etter vgs. Dermed vart mitt første møte med studentlivet eit årsstudium i historie ved Universitetet i Stavanger. Året etter flytta eg til Bergen og byrja på utviklingsstudiar ved UiB. Dette var eit veldig interessant og lærerikt der eg fullførte ein bachelor som dekka ein veldig brei tematikk rundt politiske, økonomiske og sosiale utfordringar som verda står overfor.

Som del av dette var eg på utveksling i Cape Town i Sør-Afrika. Det var eit utruleg spennande halvår for meg. Hausten 2012 byrja eg på Noregs handelshøgskule. Økonomistudiet her gir meg ein stor tyngde når eg skal ut i arbeidslivet, samtidig som at det er ein god kombinasjon å ha til bachelorgraden i utviklingsstudiar.

Hovudårsaka til at eg valte siviløkonomi er at det er denne type fag eg alltid har vore

RENATE TVERÅ (26), Ølen Fag: Psykologi Mastergrad Studiestad: Universitetet i Bergen — Korleis har vegen vore til der du er nå?

— Eg byrja på årsstudium i psykologi etter vgs fordi eg var usikker på kva eg ville, og tenkte at psykologi var eit greitt fag å ha med seg. Det viste seg å vera eit så interessant studie at eg måtte fortsette. Det er veldig vanskelig å komme inn på profesjonsstudiet sidan det er hard konkurranse om få plasser.

Ein må ha A i alle fag. Eg tok faga opp igjen éin gong og kom inn på profesjonsstudiet i januar 2009.

— Korleis er jobbmuligheitene og ser du framføre deg ei framtid i Grannar-distriktet?

— Behovet for psykologar kan seiast å vera stort, men det er ikkje kjempelett å få jobb som nyutdanna, spesielt ikkje i dei store byane. Det ordnar seg for dei fleste likevel i løpet av få månader etter ein er ferdig utdanna. Eg ser ikkje føre meg at eg kjem til å flytte heim med det første. Det viktigaste for meg er å jobbe i ein by med moglegheiter for vidareutdanning og kursing. Samarbeid med andre psykologar er også viktig. Etter å ha budd i byen i ein del år er terskelen ganske