Posisjon 2024-2

Posisjon

MAGASINET FOR Magasin for GEOMATIKK kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 32 • Nr.2- 2024 og geografisk informasjon

TEMA: AREALREGNSKAP

Den hvite skrift merket ligger he Sett den på eget Deretter omtren det blå feltet.

5

9

8

INNHOLD

17

POSISJON NR. 2 - 2024

303 - Rapport fra bestikket Rapport fra bestikket 4 - Leder 5 - Norske kart på verdenstoppen Leder 704 - Hans - Norges best dokumenterte ekstremvær?

11 - Flyfotograferer flommer 05- Geodata Vi gratulerer Alexandra Jarna Ganerød, styreleder i GeoForum 15 kan redde liv og helse 17 - Nytt om navnmed sin doktorgrad fra NTNU,institutt for geografi

Trøndelag, 18 - Rekruttering 20 - Militær geomatikk på Krigs06 Arealregnskap – Begrep og metoder skolen 24 - Call for Abstracts: Geomatikkdagene

20

08 Naturregnskap 12

Statistikk og arealregnskap basert på digitale kommuneplaner

14

Arealregnskap i Agder

18

3D- vegetasjonsmodell for hele Stavanger kommune

20 GeoKlar - erfaringer fra Larvik og Sundvollen 22 Lokale Geomatikkdager 28 Vi gratulerer vinnerne av prisen for beste geomatikkoppgaver 2023

2

31

Fagjuryen sin vurdering av kartutstillingen, 2024.

36

– Ny fagbok på Karnov forlag om utskiftningsloven av 1821

POSISJON NR 2 - 2024

34

RAPPORT FRA BESTIKKET

Å gjøre seg synlig

J

eg blir alltid inspirert og glad av å delta på Geomatikkdagene. Årets utgave, på Lillehammer, var intet unntak. I tre hele dager fikk jeg treffe mennesker som er like interesserte og entusiastiske når det gjelder geografisk informasjon som meg selv og som vil dyrke kraften i det geografiske informasjonssystemet. Som konferanseprogrammet viser år etter år, er det mye god samfunnsnytte i geodata – og oss som jobber med det!

Da jeg reiste hjem fra Geomatikkdagene tenkte jeg på alle pengene vi fortsatt har potensial for å spare det norske samfunnet for, om geodata hadde blitt brukt enda mer enn det gjør i dag.

Tenk potensialet om geodata på alvor hadde blitt oppdaget av folk som IKKE er en del av geomatikkdag-deltakerne? Tenk på alle verdiene vi kunne spart, alle prosessene vi kunne forenklet, alle problemene vi kunne løst!

En av mine kjepphester er at teknologi ikke først og fremst handler om teknologi, men om mennesker. Teknologien har vi -den fungerer fint og blir dessuten stadig bedre. Jeg synes derimot det er litt å gå på når det gjelder synliggjøring av fagfeltet, av dataene, av profesjonen. Konsekvens av dette er mange: geodata brukes ikke i tilstrekkelig grad på områder i samfunnet hvor de kunne gjort god nytte. Vi sliter med å rekruttere nye skarpe hoder inn til fagområdet, og vi sliter med å få bevilget nok penger til å drifte fellesløsningene vi har møysommelig utviklet og forbedret gjennom mange år. Dette er løsninger vi og andre er helt avhengige av.

Synliggjøring er en av Geoforums viktigste oppgaver, men ansatte og frivillige i Geoforum klarer ikke dette alene. Jobben må gjøres av oss alle sammen, hvis vi skal lykkes. Ingen vet hva det er vi kan, bedre enn nettopp oss! Det er vanskelig for utenforstående å forstå hvilke muligheter og hvilken kraft som ligger nettopp i de geografiske dataene. Selv om det er både hyggelig og trygt å være sammen med egne fagfeller, må vi også tørre å vise oss frem, tilby våre tjenester og si «Vi kan og gjør noe som er viktig – se her!».

Flere utredninger jeg har gjort som konsulent de siste årene viser at det går sakte fremover med datadelingen i offentlig sektor.

Ofte bunner problemet i at jobben må gjøres ett sted, mens gevinstene høstes et annet sted. Videre forsterkes problemet av at det mangler ressurser eller kompetanse (eller begge deler) hos de som skal gjøre jobben. Det er ingen tvil om at geodata-sektoren har kommet langt når det gjelder datadeling, og har mye å lære bort til de som forvalter data uten koordinater. Når alt kommer til alt er ikke spatial så special at ikke de grunnleggende prinsippene er de samme. Ikke bare er vi nyttige og viktige - vi har også mye å lære bort til andre!

I denne utgaven av Posisjon er temaet arealregnskap. Arealregnskap har fått økt oppmerksomhet og aktualitet etter NRKs TV-serie Oppsynsmannen i vinter. Naturforvaltning og arealregnskap byr på glimrende muligheter for bransjen til å vise frem hva vi kan med våre geografiske data og vår teknologi. Her har vi en god sjanse til å la profesjonen skinne, og til å vise at i samarbeid med andre profesjoner, og data uten koordinater også – kan vi faktisk bidra til å redde verden – litte grann.

Tekst Kjersti Nordskog Foto: Agenda Kaupang

POSISJON NR. 2 - 2024

3

LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312 Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/ E-post: geoforum@geoforum.no Styreleder: Tomas Martin Holtan Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich Forsidefoto: Restaurert fangdam på Steinsletta i Hole kommune. Fangdam er en konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensnings­ prosesser er forsøkt optimalisert.

Foto: Marianne Meinich Baksidefoto: Bilde er fra området til Moe gård der Jørgen Moe var oppvokst. Han er mest kjent fra samling av eventyr sammen med Per Christian Asbjørnsen. Området er en del av verneområdet Nordre Tyrifjorden og Storelva, Hole kommune.

Foto: Marianne Meinich

Natur + kart + temadata = arealregnskap A realregnskap er hovedtema i denne utgaven. NRK-serien Oppsynsmannen har vist hvordan bruk av satellittdata, geografiske data og kunstig intelligens (KI) avdekker omfanget av nedbygging av norsk natur. Serien skaper engasjement og viser hvordan geografisk informasjon brukes til å få oversikt.

Arealregnskap er et kart som inneholder datasett som samlet gir et bilde av fordeling av naturtyper, tilstand og bruk av naturen over hele landet. Arealregnskapet brukes overordnet av myndighetene til å få oversikt over tilstanden av norsk natur, som verktøy i kommuneplanarbeidet, og det kan benyttes for å få oversikt i hvert enkelt utbyggingsprosjekt.

Agder fylkeskommune var tidlig med å utarbeide en oversikt over planlagt arealbruk i fylke. Agdermodellen brukes nå av flere fylkeskommuner i landet og gir oversikt over arealbruken i hvert fylke og hver kommune.

Kommunal- og distriksdepartementet har utarbeidet en veileder for utarbeidelse av arealregnskap i kommunal planlegging- se artikkel av Mari Olea Lie, KDD i forrige nummer av Posisjon: Ny veileder om bruk av arealregnskap i kommuneplaner - Issuu Geir-Harald Strand, NIBIO har veiledet oss til hvordan belyse hovedtema. Takk til han og alle som har skrevet artikler til denne utgaven. Strand er forskningsleder ved NIBIO og har ledet arbeidet med å utarbeide et nytt nasjonalt grunnkart for arealregnskap. Grunnkartet er utarbeidet i samarbeid mellom NIBIO, SSB, Miljøverndirektoratet og Kartverket.

Geografiske data er i vinden som aldri før. Skal vi klare å møte forventningene til økt aktivitet er det behov for flere hoder

i sekretariatet. Vi vil derfor legge ut en åpen stillingsannonse der vi søker etter en pådriver. Ta kontakt hvis du er nysgjerrig på stillingen. Sekretariatet utvidet i fjor, to ble til tre, men Sebastian søkte andre utfordring­er og sluttet i april.

Viktige saker i styreperioden er en av sakene på styremøte på forsommeren.

Rekruttering er en viktig sak for GeoForum og mange medlemmer. Det planlegges et møte i høst der flere blir invitert.

De to første GeoKlar beredskaps­­konfe­ransene ble arrangert i april.

Lokalavdel­ingene GeoForum Vestfold og Telemark sto for arrangementet i Larvik.

Oslo, Akershus og Buskerud inviterte til GeoKlar på Sundvollen. Vel planlagt og gjennomført. Erfaring viser at Statsforvalter er en viktig samarbeids­partner i planleggingen for å nå aktører som ­jobber innen beredskap. Statsforvalter i Trøndelag har invitert til årlig kommunesamling om samfunnssikkerhet i høst. Statsforvalter er positive til å ha med noen av foredragene fra GeoKlar som en utvidet del av samlingen.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl åpner GeoKlar med en forhåndsinnspilt hilsen. Hun påpeker at tilgang til geografisk informasjon er essensielt for å forebygge og håndtere kriser. Statsråden roser arbeidet GeoForum gjør med å være en aktiv pådriver for å utvikle kompetansen innen geomatikk.

Det er bare å ta til seg alle tillitsvalgte og medlemmer!

Riktig god sommer til dere alle!

Bestilles hos: GeoForum

N VA

E MER K

E

T

S

Layout: Merkur Grafisk AS

NO - 1430

4

POSISJON NR 2 - 2024

Mange viktige saker på sakslisten da styret var samlet til heldagsmøte i mai: Tema for Geomatikkdagene 2025, viktige saker i styreperioden, FIG WW 2027, bemanningssituasjon i sekretariatet, for å nevne noen. Fra venstre Tomas Martin Holtan, styreleder, Eirik Mannsåker, Tor Gunnar Øverli, Terje Midtbø, nestleder, Janike Rype, Kjersti Nordskog, Linn Fritsvold og Erik Landsnes.

Andreas Dyken hadde meldt forfall og var ikke med på bilde. Marianne er fotograf.

AKTUELT

Doktograd Vi gratulerer Alexandra Jarna Ganerød, styreleder i GeoForum Trøndelag, med sin doktorgrad fra NTNU, institutt for geografi. På selve kvinnedagen 8. mars forsvarte hun sin oppgave med tittel “Between data-science and geosciences: exploring the use of deep learning in automated mapping”. Veileder har vært professor Jan Ketil Rød, med førsteamanuensis Martina Calovi and professor Hans Ola Fredin som med-veiledere.

H

ele doktorgraden kan du lese på NTNU sine nettsider (NTNU Open: Between data-science and geosciences: exploring the use of deep learning in automated mapping), og her følger en oppsummering på engelsk: Artificial intelligence (AI) is one of the fastest-growing disciplines in information technology and has been successfully applied in many different fields. Currently, the technology is available for everyone but remains challenging due to its complexity. This Ph.D. research takes up the challenge and aims to bridge the disciplinary gap between data science and geoscience.

In geoscience, traditional mapping relies heavily on manual labour, data analysis, and expert knowledge and thus could be done more efficiently using AI technology. This PhD demonstrates how non-experts can harness and integrate deep learning for mapping purposes based on the use of freely available data (e.g., terrain derivates and satellite imagery, Landsat 8, Sentinel-1, and Sentinel-2) to simplify daily tasks and to improve future work processes. Deep learning is the subset of machine learning methods based on artificial neural networks.

This article-based thesis consists of six independents. However, they

Ganerød med opponenter Dr. Alessandro Mondini fra Institute of Applied Mathematics and Information Technologies, CNRIMATI, Professor Olena Dubovyk fra Universitetet i Bergen, og førsteamanuensis Martin Lukas fra NTNU.

Alexandra Jarna Ganerød forsvarte sin PhD “Linking digital twins and citizen science in environmental modelling: opportunities and challenges” på NTNU I Trondheim 8. Mars.

are interrelated research articles that use deep learning applications for semi-automatic geospatial classification. It identifies critical geoscientific features such as outcrops, wetlands, landslides, and ravines. Deep learning proved to support and improve hazard assessment and support new mapping strategies with the use of available technology. The research highlights the

Ganerød med veileder Jan Ketil Rød og medveiledere førsteamanuensis Martina Calovi og professor Hans Ola Fredin.

importance of interdisciplinary collaboration between data scientists and geoscientists to drive innovation and maximize the potential of deep learning. Bridging the gap between expert data science knowledge and geoscience expertise, this research makes significant contributions to a more sustainable future for expert-based decisions.

Moreover, this study evolved over the last four years and identified the approach of combining predictions of multiple models as a promising approach (ensemble models).

In conclusion, the main contribution of the study shows practical implications for the geoscience community, as well as for the society at large. The application of automated mapping can lead to a better understanding of geospatial processes over larger areas and their impact on the environment.

POSISJON NR. 2 - 2024

5

AKTUELT

Arealregnskap – Begrep og metoder Arealregnskap er et annet ord for arealstatistikk, men gjerne brukt i en sammenheng hvor formålet med arealstatistikken er å utvikle, iverksette eller etterprøve politikk.

Tekst: Geir-Harald Strand, NIBIO Kart og statistikk

Den enkleste formen for arealregnskap er rene opptellinger som viser status i form av hvilke arealer man har eller hvordan de brukes. Et eksempel er NIBIOs Arealbarometer, en tjeneste som gir oversikt over arealressursene i kommunene. Denne statistikken oppdateres årlig. Et annet eksempel er SSBs arealbruksstatistikk. For å benytte regnskapsterminologi, viser disse statistikkene kassabeholdningen i form av arealressurser eller arealbruk.

Ulike typer arealregnskap Ved siden av slik elementær arealstatistikk brukes begrepet arealregnskap også om to mer spesialiserte former for arealstatistikk: Endringsstatistikk og lagdelt (stratifisert) statistikk. Endringsstatistikk sammenligner arealstatistikken for to ulike tidspunkter og beregner hvilke og hvor store endringer som har funnet sted. Lagdelt arealstatistikk rapporterer arealstatistikken fordelt på kategoriene i en uavhengig arealinndeling, for eksempel en kommuneplan.

Endringsstatistikk Endringsstatistikk tar utgangspunkt i arealstatistikk utarbeidet for to ulike tidspunkter. Deretter beregnes arealendringene mellom disse tidspunktene. Statistikkdatabanken (Tabell 09594) gir for eksempel mulighet til å hente ut en oversikt over arealbruken i enkeltkommuner for hvert enkelt år siden 2011. Differansen mellom tallene i SSBs arealbruksstatistikk for to årstall gir en statistikk over arealbruksendring. Slik statistikk viser de endringene som faktisk har funnet sted, dvs. de realiserte endringene. Arealregnskap for jordbruket, som Stortinget har bestilt i tilknytning til den nasjonale jordvernstrategien, vil også bli en slik endringsstatistikk. Et

siste eksempel er arealdelen av økosystemregnskapet som skal utarbeides av SSB. Lagdelt statistikk Lagdelt arealstatistikk er en areal­statistikk fordelt på kategoriene i en uavhengig arealinndeling, for eksempel arealdelen av en kommuneplan. Arealregnskap i form av lagdelt arealstatistikk benyttes primært for å undersøke konsekvensene av planlagte arealendringer. Kommuneplanens arealdel forteller hvordan de ulike arealene er tenkt brukt i fremtiden. En arealstatistikk som viser status innenfor områdene som er satt av til de ulike planformålene vil både gi informasjon om planreserven, det vil si hvor mye areal som er disponibelt innenfor hver kategori, og konsekvensene av å gjennomføre planen.

Kommunale planregnskap er en form for lagdelt arealstatistikk som gir informasjon om utnyttelsesgrad og disponibelt areal avsatt til ulike utbyggingsformål.

Miljøregnskapene som noen av naturvernorganisasjonene arbeider med er også en form for lagdelt statistikk der en rapportere hvilke naturtyper, økosystem eller miljøkvaliteter som finnes innenfor areal avsatt til forskjellige formål i kommuneplanen.

Brutto og netto endring Innenfor endringsstatistikk går det et sentralt skille mellom netto- og bruttostatistikk. Utgangspunktet for endringsstatistikk er arealstatistikk utarbeidet på to ulike tidspunkt. Arealstatistikken viser totalbeholdningen av de ulike arealklassene på de to tidspunktene. Differansen beskriver netto endring. For å bruke regnskapsmetaforen er netto endring et spørsmål om hvorvidt kassabeholdningen øker eller minker i løpet av perioden. Netto endringsstatistikk tar ikke hensyn til de transaksjonene som skjer underveis.

Alternativet til et slikt netto arealendringsregnskap er å utarbeide et bruttoregnskap. I bruttoregnskapet innarbeides alle enkelttransaksjonene. I arealstatistikk betyr dette at man tar med informasjon om hver enkelt arealendring i kartet.

Hvis en kommune i løpet av et år både har tillatt nedbygging av 100 dekar jordbruksareal og nydyrking av 100 dekar skog vil det ikke være noen netto arealendring for jordbruksareal, men et brutto arealregnskap vil dokumentere både avgang og tilgang på jordbruksareal. Et brutto arealregnskap gir dermed mer detaljert informasjon om arealendringene.

Eksempel Figur 2 og 3 viser to kart over arealbruk på tidspunktene T1 og T2. I løpet av denne tidsperioden har et tidligere

Figur 1: Ulike typer arealregnskap

6

POSISJON NR 2 - 2024

AKTUELT Figur 2: Arealregnskap som viser netto endringer mellom tidspunktene T1 og T2

Figur 3: Arealregnskap som viser brutto endringer mellom tidspunktene T1 og T2

næringsområde blitt sanert og konvertert til boliger. Som erstatning er et jordbruksareal omdisponert og utbygd til næringsområde. I tillegg er det opparbeidet en næringspark i et skogsområde, samtidig som jordbruket har fått tillatelse til å dyrke opp noe tidligere skogsmark. I eksemplene nedenfor er det utarbeidet arealstatistikk for området. Arealenhetene er rasterruter.

For å utarbeide netto endring­sstatistikk tar en utgangspunkt i arealstatistikken for de to tidspunktene og beregner differanser. Netto-statistikken viser at arealene som brukes til bolig og næring har økt, mens skogarealet minker.

Dette er korrekt, men samtidig skjuler denne statistikken flere interessante detaljer.

Brutto endringsstatistikk summerer opp de enkelte arealovergangene i perioden og rapporterer disse i en endringsmatrise. Ved å telle opp arealene på diagonalen i matrisen går det frem at bare 16 av de 20 arealenhetene er uberørt av endringer. Matrisen dokumenterer hvilke typer arealendringer som ligger bak nettotallene.

Kartgrunnlaget Kvaliteten på arealstatistikken, og dermed også på arealregnskapet, er avhengig av kvaliteten på kartgrunnlaget som benyttes. Ufullstendighet, manglende standardisering og dårlig ajourhold forplanter seg inn i arealstatistikken, noe som vil føre til arealregnskap med feilaktig og villedende informasjon.

Data som inngår i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) skal ha en kvalitet som er egnet for bruk i arealregnskap.

Kartverket, NIBIO, SSB og Miljødirektoratet har gått sammen om å tilrettelegge de meste brukte datasettene, Arealressurskartene AR5 og AR50 samt SR16 og SSB Arealbruk, i en egen pakke: Grunnkart for bruk i

arealregnskap. I denne pakken er arealene også gitt en økosystemkoding som vil være nyttig for arealregnskap som skal omfatte konsekvenser for naturmangfold.

Etterslepet Et kart gir sjelden et presist øyeblikksbilde av omverden. Både kartlegging og ajourhold tar tid. Endringer, for eksempel nedbygging av jordbruksareal, kommer ikke til syne i kartet før hendelsen er registrert og kartet er ajourført. Dette tar tid, noe som resulterer i et etterslep som er en utfordring ved all arealstatistikk.

Arealregnskapet gir informasjon om registrerte endringer i regnskapsperioden. Dette vil som oftest også omfatte noen endringer som skjedde før perioden startet, men som først ble registrert i databasene noe senere. Samtidig vil enkelte endringer som skjedde i perioden mangle i regnskapet fordi de ennå ikke er registrert.

Etterslepet gir geodatamiljøet to sentrale utfordringer: Den første er å forklare fenomenet for brukerne. Den som tolker og bruker et arealregnskap må kjenne og forstå effekten av etterslepet. Den andre er å styrke verktøy og rutiner for ajourhold med sikte på å korte ned på etterslepet. Dette må gjøres uten at kvaliteten på data forringes.

Planregister Lagdelte arealregnskap benytter gjerne arealplaner for inndeling av studieområdet. Hensikten kan være å få informasjon om utnyttelsesgraden av arealet i de ulike plankategoriene.

Det kan også være å studere hvordan planen påvirker miljøet eller jordvernet. For denne typen arealregnskap er manglende standardisering og fraværet av et digitalt, nasjonalt planarkiv en alvorlig utfordring.

POSISJON NR. 2 - 2024

7

AKTUELT

Naturregnskap gir en samlet oversikt

Naturregnskap skal gi oss en mer samlet oversikt enn i dag og en bedre forståelse av hva naturen betyr for samfunnet og økonomi­ en. Miljødirektoratet jobber blant annet med utvikling av et nasjonalt naturregnskap og med veiledning til kommuner og virksomheter.

Tekst: Finn Katerås, Miljødirektoratet

N

aturregnskap bygger på stedfestet informasjon og kan utvikles på ulike geografiske nivå, hele landet, et fylke, en kommune eller et konkret utbyggingsprosjekt. Naturregnskap oppdateres regelmessig, slik at det vil være mulig å måle endringer over tid i arealbruk og i naturen.

UTVIKLING AV ET NASJONALT NATURREGNSKAP FN ferdigstilte i 2021 et internasjonalt statistisk rammeverk med standarder og prinsipper for utvikling av naturregnskap. Norske myndigheter har startet arbeidet med å utvikle et nasjonalt naturregnskap i tråd med FN-systemet. Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå jobber i samarbeid med relevante fagmiljøer for at et regnskap for utbredelse av økosystemer, et tilstandsregnskap og et biofysisk regnskap over utvalgte økosystemtjenester skal være klart i 2026.

Hovedelementene i FNs system for naturregnskap Et naturregnskap på nasjonalt nivå vil gjøre det mulig for myndighetene å få et helhetsbilde av hvordan det går med økosystemene i Norge. For eksempel vil man kunne se hvilke områder som er mest utsatt for nedbygging, hvilke økosystemer som er mest

Hovedelementene i FNs system for naturregnskap: Figuren viser de fem hovedelementene i FNs system for naturregnskap og hvordan de ulike regnskapene henger sammen. Norge skal rapportere på de tre nederste regnskapene for første gang i 2026.

påvirket av menneskelig aktivitet, og få en oversikt over noen av de viktige økosystemtjenestene vi får.

NATURREGNSKAP KREVER KART OG INNDELING I ØKOSYSTEMER Kart som viser hvordan ulike typer natur fordeler seg i et område er en byggestein for alle naturregnskap.

Miljødirektoratet publiserte i samarbeid med NIBIO og Norsk institutt for naturforskning i 2023 en første versjon av et hovedøkosystemkart basert på eksisterende data. Basert på hovedøkosystemkartet har NIBIO, Statistisk sentralbyrå, Kartverket og Miljødirektoratet utarbeidet et grunnkart for bruk i arealregnskap som også viser utbredelse av økosystemene..

En første versjon ble publisert i mars 2024 og blir nå testet ut. Mangler i eksisterende kartgrunnlag gjør at kartet ikke blir like godt for alle økosystemklassene. Her jobbes det systematisk for å få inn nye og mer detaljerte data.

KOMMUNALE AREALREGNSKAP OG AREALPLANLEGGING Regjeringen har bedt om at kommunene utarbeider arealregnskap som en del av kunnskapsgrunnlaget for samfunnsog arealplanleggingen. Kommunal- og distriktsdepartementet publiserte i desember 2023 en første veileder om

arealregnskap i kommuneplan (se Mari Olea Lies artikkel i Posisjon nr. 1 2024).

Slike arealregnskap viser sammenhengen mellom hvilke typer arealer som finnes i kommunene i dag, hvordan de er brukt og hva som vil bli situasjonen dersom forslag til endret arealbruk gjennomføres. Mange fylkeskommuner og kommuner arbeider med slike arealog naturregnskap. KS (kommunesektorens interesseorganisasjon) startet i mai 2024 et prosjekt som skal utvikle felles standarder areal- og naturregnskap i kommunesektoren. Prosjektet vil gi viktige innspill til den veiledningen Miljødirektoratet skal utarbeide for føring av slike regnskap.

PROSJEKTBASERTE NATURREGNSKAP Nye rammebetingelser for arealbruk og økte krav til bærekraftsrapportering fører til at mange virksomheter må måle og dokumentere hvor mye utbyggingsprosjekter påvirker natur og hva de gjør for å redusere påvirkningen.

Et økende antall bransjer og bedrifter ser nå på hvordan prosjektbaserte naturregnskap kan bidra til bedre styring og dokumentasjon.

Miljødirektoratet skal utarbeide veiledning for slike regnskap.

Lenke til Miljødirektoratets temasider om naturregnskap: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/naturregnskap/ Lenke til grunnkart for arealregnskap: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2024/mars-2024/nytt-nasjonalt-grunnkart/

8

POSISJON NR 2 - 2024

AKTUELT

Nytt nasjonalt grunnkart

- viktig bidrag til arbeidet med arealregnskap Norske kommuner og fylker jobber målrettet for å få på plass lokale og regionale arealregnskap.

Nå er det laget et nytt nasjonalt grunnkart som sammenfatter informasjon om arealdekke, arealbruk og økosystemer. Kartet vil gjøre kommunenes arbeid enklere.

Tekst: Hege Ulfeng, NIBIO

K

unnskap om nedbygging av areal, har vi hatt lenge. Blant annet har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjort analyser som viser at det ble bygget ned 540 000 dekar i perioden fra 2008 til 2019. De beregnet også hvor mye av dette som hadde vært skog, jordbruksareal eller myr. Analysene ble gjort ved å sammenlikne nye og eldre kart. Mange kommuner har imidlertid hatt problemer med å få full oversikt over konsekvensene av sin egen nedbygging, fordi viktige kart ikke har vært sammenstilt og derfor har vært vanskelige å bruke.

Inntil nå har det eksistert flere ulike kartdatasett for norsk landareal: SSB Arealbruk viser arealbruken i bebygde områder. AR5 viser såkalte arealressurser, det vil si informasjon om skog, jordbruksareal, myr og åpen fastmark, mens AR50 viser mindre detaljert informasjon om arealer som ligger over tregrensa. I tillegg finnes aktuell informasjon spredt over en rekke andre datasett. Disse datasettene blir brukt i de aller fleste analyser av nedbygging og arealendringer. I tillegg til at disse datasettene har vært vanskelige å bruke, har forvaltningen manglet et kart over økosystemer.

Omfattende utviklingsarbeid Geir Harald Strand, forskningsleder i NIBIO, har ledet arbeidet med å sette sammen de ulike kartdatasettene til et nasjonalt grunnkart. Arbeidet er et samarbeid mellom NIBIO, SSB, Miljødirektoratet og Kartverket.

– Inntil nå har hver ny aktør som skulle bruke disse datasettene i arealanalyser måttet sammenstille dem først. Dette har vært en omfattende jobb, og ikke alle kommuner har hatt ressurser til dette. Nå er imidlertid denne jobben gjort og resultatet er tilgjengelig for alle, forteller forskningslederen fornøyd.

– Det nye grunnkartet viser hvor det er frodig skog eller skrinn skog, om det er

Grunnkart over flybilde fra Voss i Vestland. Grunnkartet sammenfatter informasjon om arealdekke, arealbruk og økosystemer. Her vises bare arealdekke og arealbruk. Kilden.nibio.no; © Geovekst

Miljødirektoratet, basert på et system laget av Eurostat. Dette består av tolv ulike hovedklasser, samt en mer detaljert inndeling for noen av klassene.

Kjersti Bakkebø Fjellstad leder arbeidet med utvikling av arealregnskap for fylkene Akershus, Østfold og Buskerud. Foto: Sara Landqvist

myr eller jordbruksareal, vann eller ikke skogdekte kystheier og fjellområder. Kartet viser også arealbruken i bebygde områder, som hvor det er boliger, skoler, næringsområder og sykehus.

Inndelingen i økosystemer er utviklet av

Felles grunnkart for arealregnskap Grunnkartet vil komme til nytte i arbeidet med å utvikle arealregnskap for norske kommuner og fylker. Et arealregnskap dokumenterer arealendringer, f.eks. at en skog har blitt til næringsareal, et jorde til parkeringsplass eller en myr til hyttefelt.

Arealregnskapet kan også utvides til å dokumentere konsekvensene av slike arealendringer.

Kjersti Bakkebø Fjellstad er prosjektleder for utvikling av arealregnskap i fylkene Akershus, Østfold og Buskerud. Hun er glad for at grunnkartet nå er tilgjengelig for alle landets kommuner.

– Vi i Akershus fylkeskommune har arbeidet en stund med arealregnskap, først i Viken og nå for Akershus, Buskerud og Østfold. For at vi skal kunne realisere arealog naturregnskap for kommunal sektor, er det veldig viktig å få grunnlagsdataene på plass, sier hun.

POSISJON NR. 2 - 2024

9

AKTUELT

Restaurering av dyrka myr på Smøla. Grøftene tettes igjen slik at det tidligere myrområdet igjen blir vannmettet og gradvis kan gå tilbake til naturlig tilstand. Foto: Simon Weldon

– Dette kartet er nyttig som et grunnlag for god arealstatistikk.

Samtidig mener vi det er viktig at videreutviklingen av kartet blir gjort i tett samarbeid med fylker og kommuner for å sikre at vi får de dataene vi trenger, legger hun til.

Et nasjonalt grunnkart gir mange fordeler Med ett felles grunnkart får alle kommuner det samme grunnlaget for sine arealregnskap. Dermed blir de ulike kommuneregnskapene sammenliknbare. I tillegg kan de settes sammen til ett nasjonalt arealregnskap. Grunnkartet bidrar også til at samfunnet unngår kostnadskrevende dobbeltarbeid fordi

hver enkelt kommune slipper å gjøre den samme jobben hver for seg.

Når det om noen år foreligger flere årsversjoner av grunnkartet, gir det grunnlag for en nasjonal overordnet statistikk over endringer i de ulike arealtypene, hva det var før og hva har det har blitt til. Det blir også mulig å få statistikk over endringer i de ulike økosystemene.

– Dette er første versjon av kartet.

Når grunnkartet nå blir tatt i bruk, vil det komme tilbakemeldinger som sannsynligvis vil føre til at det blir gjort noen justeringer før kartet settes i rutinemessig produksjon, avslutter Geir Harald Strand.

Mange kommuner har imidlertid hatt problemer med å få full oversikt over konsekvensene av sin egen nedbygging, fordi viktige kart ikke har vært sammenstilt og derfor har vært vanskelige å bruke.»

Nedbygging av matjord ved Nygårdskrysset i Ås. Foto: Kjetil Fadnes

10

POSISJON NR 2 - 2024

FELLES HOVEDREGNSKAP, ULIKE SEKTORREGNSKAP Grunnkartet viser en grov inndeling av arealressurser og arealdekke, ikke detaljert informasjon om jordkvalitet, naturskog eller spesifikke verneverdige naturområder. Med grunnkartet har lokale og regionale arealregnskap fått en grunnmur. Kommuner og fylker kan nå bruke mer av tiden sin på å lage mer spesifikke arealregnskap oppå denne grunnmuren.

Ved å legge til mer detaljerte data om naturverdier, jord og klima, kan det utvikles sektorregnskap som viser utvikling innenfor naturmangfold, jordbruk og klimakonsekvenser av arealbruksendringer.

FAKTA: • Grunnkartet er en sammenstilling av grunnleggende, nasjonale datasett fra det offentlige kartgrunnlaget (DOK) som går igjen i de fleste forslag til arealregnskap: arealbruk (SSB-arealbruk – i opparbeidete områder, by/tettsted), arealressurser (AR5) og arealdekke (AR50) • Det er et omfattende forvaltningssystem som ivaretar datakvaliteten i disse datasettene. Hvis det er behov for å bedre kvaliteten og aktualiteten i kartet må man styrke arbeidet med ajourføring av grunnlagsdataene • Grunnkartet formidles gjennom infrastrukturen Norge digitalt og portalen GeoNorge – dette sikrer god dokumentasjon • Grunnkartet er tilgjengelig for innsyn (som WMS) for alle interesserte. Adressen til WMS’en formidles gjennom portalen GeoNorge. Kartet er bl.a. lagt ut på NIBIOs kartportal kilden.nibio.no.

• Selve datasettet kan lastes ned fra portalen GeoNorge og blir dermed tilgjengelig for videre bearbeiding og analyse for partene i Norge digitalt • Økosystemtype kodes på grunnlag av arealbruk og arealressurs, med støtte fra noen andre datakilder i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem

AKTUELT

NYVEST: Nyskapande metodar for naturdata og arealrekneskap Samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal, i tillegg til forskingsinstitusjonane NINA og Vestlandsforsking. Fylkeskommunane skal saman vidareutvikle arealrekneskap, mellom anna basert på arbeidet til Agder.

Tekst: Iselin Helløy, Vestland fylkeskommune.

D

et er utfordrande å vere kommuneplanleggar i dag. «Alt areal ligger i en kommune», er eit sitat som har blitt gjentatt i den offentlege diskusjonen sidan NRK publiserte «Norge i Rødt Hvitt og Grått». Det er mykje ansvar som ligg på kommunane for å sikre berekraftig arealbruk. For at lokalpolitikarane skal kunne ta omsyn til naturmangfald og klima i avgjerslene sine, trengst eit godt kunnskapsgrunnlag gitt av administrasjonen. Diverre er kartfesta naturinformasjon ei mangelvare, og til no har det vore utfordrande å vise sumverknadar av planlagt arealbruk.

Gjennom prosjektet NYVEST, kort for «Nyskapande metodar for naturdata og arealrekneskap for å vise samspeleffektar mellom natur og klima på Vestlandet», er intensjonen å løyse nokre av utfordringane kommunane har i dag. Det er eit innovasjonsprosjekt i offentleg sektor som fekk støtte frå Forskingsrådet til oppstart i februar. Prosjektet er eit samarbeid mellom fylkeskommunane Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal, i tillegg til forskingsinstitusjonane NINA og Vestlandsforsking. Prosjektet har tre faglege arbeidspakkar som komplimenterer kvarandre.

Fylkeskommunane skal saman vidareutvikle arealrekneskap, mellom anna basert på arbeidet til Agder. Det er mykje potensial i å vidareutvikle arealrekneskap som verktøy til bruk i både planlegging og saksbehandling.

Vi ser mellom anna på eit samanlikningsverktøy mellom gjeldande kommuneplanens arealdel (KPA) og forslag til ny KPA. Dette har vist seg å vere noko både kommuneplanleggarar og sakshandsamarar i offentleg sektor har behov for. Vi ser for oss eit meir tilrettelagt verktøy for saksbehandling av kommuneplanar i fylket. Vidare utforskar vi mogelegheitene arealrekne-

Illustrasjonsfoto av Marianne Meinich.

skap har som verktøy for planvask.

Det er oppretta ein tilleggsmodul til Agdermetodikken som får fram kor godt eldre reguleringsplanar blir tatt med i analysen. I tillegg legg modulen til atributtar som pedagogisk forklarer kva Agdermetodikken fangar opp, som ein ikkje nødvendigvis ser ved første augekast. I utviklinga av arealrekneskap har vi med oss eit utval følgjekommunar som blir med og testar og vurderer verktøya undervegs. Allereie har Rogaland og Møre og Romsdal publisert dei første regionale arealrekneskapa sine, og Vestland kjem snart etter.

For eit godt arealrekneskap krevst det gode kartdata. Det har lenge vore kjent at dagens heildekkande kart for natur er mangelfulle. Ny teknologi innan maskinlæring og tilgjengelege satellittbilete gir mogelegheit for å bruke innovative løysingar for naturkartlegging. NINA skal i dette prosjektet mellom anna bruke metoden Bakkestuen et al. (2023) brukte til å kartlegge

våtmark, og teste denne på andre naturtypar. Prosjektet vil bygge vidare på eksisterande kart og ønsker å detaljere «grunnkart for bruk i arealrekneskap». Spesielt ser vi no på å detaljere grasmark og hei og buskmark.

Kart og verktøy er berre nyttige om dei blir brukte. Vi har kunnskap om natur, klima og samanhengane mellom dei, som ikkje blir tilstrekkeleg vektlagt i politiske prosessar. Vestlandsforsking skal undersøke dette spennet mellom kunnskap og avgjersler gjennom litteratur, spørjegransking og case-studie.

Spesielt er vi interesserte i kva vilkår som er til stades når omsyn til natur og klima blir tatt, og kva som påverkar vektlegging av omsyna i avgjerdsprosessar. Desse resultata kan hjelpe oss å implementere arealrekneskap og naturkart i kommunal planlegging.

Slik kan vi bidra til ein meir berekraftig arealplanlegging, som tek omsyn til samspeleffektane mellom naturmangfald og klima.

POSISJON NR. 2 - 2024

11

AKTUELT

Statistikk og arealregnskap basert på digitale kommuneplaner Vi lever i en tid der vi må ta innover oss at ikke alt varer evig. Kampen om arealene resulterer i at arter og naturtyper vi knapt visste vi hadde, går tapt. Kartlegging og planlegging er derfor viktigere enn noen gang. Ting kan ta slutt – og da er det for seint.

Tekst og illustrasjoner: Anne Rørholt, SSB

D

ette resulterer i et økende behov for å få oversikt over hva vi har, hvor mye vi har, hva vi har mistet og hva vi kan komme til å miste. Det er ikke snakk om å se inn i noen glasskule. Dette handler om de kommunale planene og om planlegging for framtida.

Det er heller ikke snakk om å lete i støvete arkiver, men å gjøre analyser basert på digitale planer for alle kommuner, regioner og for hele Norge. Utviklingen de siste årene, med enklere tilgangen på geodata, har åpnet for nye muligheter.

«Alle» er tilsynelatende i gang med hvert sitt arealregnskap – med ulike roller, forutsetninger, mål og ressurser.

For kommunene vil utarbeiding av arealregnskap i stor grad handle om beregning av arealreserver ved rullering av kommuneplanens arealdel for framtidig planlegging. Her har Fylkeskommunene tatt på seg rollen både som pådrivere, tilretteleggere og veiledere for kommunene, blant annet med innsynsløsninger som gir god oversikt. Dette kan være redningen for kommuner som mangler de nødvendige ressursene til å etablere et eget arealregnskap, og åpner samtidig muligheten for å se planlegging i et regionalt perspektiv.

For kommunene vil utarbeiding av arealregnskap i stor grad handle om beregning av arealreserver ved rullering av kommuneplanens arealdel for framtidig planlegging.

12

POSISJON NR 2 - 2024

Vedtaksår for kommuneplanens arealdel. Antall gjeldende kommuneplaner fordelt etter årstall for de 335 kommunene som har oppgitt dette i KOSTRA-skjema for 2023. Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall publisert 15. mars 2024. Tabell 12594.

SSB sin rolle er å utvikle metoder for å kunne publisere årlig planstatistikk for hele Norge. De første statistikkbanktabellene ble publisert i 2023, og flere er under utvikling. I planstatistikken vil beregning av arealreserver inngå som en viktig del av arbeidet, der arealreserver er definert som områder i kommuneplanen som er avsatt til spesielle formål, men som ikke er utbygd (Rørholt, 2022 og Rørholt og Haagensen, 2022). Resultatet vil bli utgitt både som statistikk og nedlastbare kart, og slik kunne brukes også i kommunenes planarbeid.

Utviklingen som har skjedd de siste 12-15 årene med økt tilgang til digitale geodata, har åpnet for nye analysemuligheter for SSB. Sentrale elementer her er vedtak av nye lover og forskrifter om geodata, oppretting av Norge digitalt samarbeidet, Kartverket som nasjonal geodatakoordinator og etablering av en

nasjonal geodataportal (Geonorge).

Nasjonal planstatistikk forutsetter at også nasjonale aktører har tilgang til kommunenes digitale planer. Dette ivaretas av Norge Digitalt Arealplankartløsning (NAP), som i dag en del av Geonorge.

Manglende dekningsgrad var lenge sett på som en hovedutfordring med tanke på å publisere nasjonale tall basert på plandata fra NAP. I 2017, som var første år SSB mottok årsversjon av nasjonale plandata, var drøyt halvparte­n av landarealet dekket av arealformål fra kommuneplan. I 2023 var denne andelen steget til drøyt 80 prosent. I løpet av disse årene har også andelen kommuner med kommuneplan etter pbl 2008 vært jevnt stigende.

Når det skal planlegges for framtidig utvikling er det vesentlig at kommunene har – og skal ha – muligheten til å gjøre lokale tilpasninger og velge

AKTUELT

I en analyse som forutsetter arealformål fra reguleringsplan vil vi imidlertid raskt støte på problemet med eldre reguleringsplaner som ikke er digitalisert, noe som gjør det krevende å skille regulerte og uregulerte områder fra hverandre. detaljeringsnivå for den overordnede planleggingen. Et resultat av dette kan være utstrakt bruk av hovedformål innenfor de ulike kategoriene, noe som gir kommunen større handlingsrom og mer «robuste» planer. Ulikt presisjonsnivå kommunene imellom bidrar imidlertid til å gjøre det vanskelig å sammenligne tallene.

SSBs arbeid forutsetter at det er mulig å gjøre automatiske analyser på grunnlag av opplysninger knyttet til egenskaper i selve plankartet, der det ikke skal måtte tas spesielle hensyn til enkeltkommuner.

Manglende oppdatering, feil opplysninger, og feil bruk av koder i egenskapstabellene gjør imidlertid at det per i dag er nødvendig med et relativt omfattende regime for tilrettelegging av kommuneplandata fra NAP før selve analysejobben kan starte. Denne tilrettelegging av kommuneplandata er første gang beskrevet metodenotatet «Statistikk basert på kommuneplaner» (Steinnes, 2018).

Tilretteleggingen av landsdatasettene starter med å sortere/identifisere kommune­planer og kommunedelplaner, med det overordnede formålet å fjerne doble flater for å unngå dobbel telling av arealer. Feil eller tilfeldig koding av type plan gjør at det må tas en ekstra sjekk av plannavn for å kunne sortere arealformål fra kommuneplaner og kommunedelplaner i riktig rekkefølge.

Manglende oppdatering av planstatus, som blant annet angir om det er et planforslag eller en vedtatt plan, forekommer også. Planene kan også mangle planident. Mangelfull utfylling av datoer eller bruk av fiktive datoer gjør det problematisk å sortere planene etter alder. Disse problemstillingene er imidlertid mest aktuelle for aktører som SSB, som gjør bruk av plandatasettene på Geonorge. Kommunene selv vil neppe bli direkte berørt av dette, men dersom egenskapene er korrekt utfylte, vil statistikk, hjelp og kartprodukt som kan leveres fra SSB eller fylkeskommuner bli et mer verdifullt utgangspunkt for arealregnskap også for kommunene.

Det er to viktige årsaker til at områder mangler arealformål i gjeldende kommuneplan:

- Kommuneplanen er ikke digitalisert.

- Bruk av hensynssone der eldre reguleringsplan gjelder uendret (detaljeringssone).

Detaljeringssonene gjør at vi også må ta inn arealformål fra gjeldende reguleringsplan i kommuneplananalysene.

I en analyse som forutsetter arealformål fra reguleringsplan vil vi imidlertid raskt støte på problemet med eldre reguleringsplaner som ikke er digitalisert, noe som gjør det krevende å skille regulerte og uregulerte områder fra hverandre.

Detaljeringssonene i NAP dekker om lag 3 500 km2 av landarealet (NAP, 2024). Dette tilsvarer omtrent 60 prosent Norges bebygde areal, og må antas å omfatte vesentlige deler av kommunenes arealreserver.

Om lag halvparten av disse områdene har arealformål fra reguleringsplan etter pbl 1985, og rundt en tredjedel har arealformål etter pbl 2008. 9 prosent har arealformål fra kommuneplan, og 8 prosent mangler arealformål.

Men her er det viktig at vi minner oss

selv om at en 15 år gammel reguleringsplan ikke nødvendigvis er gammel og utdatert, og at et ukjent antall gjeldende reguleringsplaner fremdeles ikke er digitalisert. Det må med andre ord settes av nok ressurser til den forestående «planvasken» for at drømmen om en heldekkende nasjonal planmosaikk kan bli til virkelighet.

Rørholt (2022): Arealreserver i kommuneplan for bolig- og næringsbebyggelse. Notater 2022/2. https://www. ssb.no/natur-og-miljo/areal/artikler/ arealreserver-i-kommuneplaner-forbolig-og-naeringsbebyggelse.en-kartbasert-analyse Rørholt og Haagensen (2022): Arealreserver i kommuneplan for fritidsbebyggelse. Notater 2022/26. https:// www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/ bygg-og-anlegg/artikler/arealreserver-ikommuneplan-for-fritidsbebyggelse Steinnes (2018): Statistikk basert på kommuneplaner. Notater 2018/12. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/ artikler-og-publikasjoner/statistikkbasert-pa-kommuneplaner

Figur som illustrerer arealreserver for boligbebyggelse/områder.

POSISJON NR. 2 - 2024

13

AKTUELT

Arealregnskap i Agder Agder fylkeskommune har utarbeidet et helhetlig arealregnskap for egen organisasjon, samarbeidspartnere og etter behov fra enkeltkommuner.

Tekst og bilde: Gunnar Ogwyn Lindaas, Avdelingsleder for analyseavdelingen, Agder fylkeskommune.

E

n av kjerneoppgavene til analyseavdelingen i Agder fylkeskommune er å tilrettelegge kunnskapsgrunnlag i bred forstand for både egen organisasjon og samarbeidspartene i regionen.

Vårt arbeid med arealregnskap springer ut av dette oppdraget, samt innmeldte behov fra enkeltkommuner. Avdelingen besitter god kompetanse på både plan, GIS og natur.

Det første spørsmålet vi måtte forsøke å besvare var hva et arealregnskap faktisk er for noe. Det finnes ingen entydig definisjon av hva et arealregnskap er og det finnes nok mange ulike typer, avhengig av innhold. Det som er felles for alle arealregnskap er at de tallfester utbredelsen av arealtyper, arealbruk eller stedlige fenomener innenfor et geografisk område. Hvis dette gjøres for ulike tidsintervall vil man kunne se hvordan utbredelsen av disse arealtypene eller fenomenene forandrer seg over tid. Av og til brukes arealregnskap og naturregnskap om hverandre, og dette kan skape forvirring. Et naturregnskap vil i tillegg ha informasjon om utbredelsen av naturtyper, økosystemer eller økosystemtjenester, med informasjon om deres verdi og tilstand. Agders metode omfatter ikke dette, rett og slett

14

POSISJON NR 2 - 2024

fordi dekningsgraden av naturinformasjon er for lav til at man kan gi et godt nok bilde. Mindre enn 30% av arealet i Agder er naturtypekartlagt og/eller vernet.

I tillegg til at et arealregnskap gir en bedre oversikt over arealene i en kommune eller i en region – og endringer over tid – er det et vel så viktig poeng at det må kunne være et operativt verktøy i forbindelse med arealplanlegging, og særlig strategisk kommuneplanlegging. Sett i lys av sterkere bevissthet om at naturen er under stadig økende press, og naturens betydning for et vidt spekter av økosystemtjenester, så er det viktig å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag for videre arealforvaltning.

Datasett som inngår i Agders modell: På bakgrunn av våre refleksjoner om hva et arealregnskap bør være og hvordan det bør kunne brukes, så kom vi frem til at det kun er interessant å bruke datakilder som gir heldekkende informasjon for kommunene. Data­ kildene vi bruker er: • Arealressurskart, som er fundamentet i arealregnskapet. AR5, supplert med AR50 der AR5 ikke finnes, gir en sammenhengende oversikt over

fordeling og omfang av ulike typer areal med tilhørende egenskaper om grunnforhold, skogbonitet og treslag.

En annen viktig fordel med arealressurs er at Miljødirektoratets utslippsfaktorer for arealbruksendringer er basert på AR5-kodekombinasjoner og dermed kan beregnes i arealregnskapet.

• SSB Arealbruk: AR5 har varierende oppdateringsfrekvens, mens dette datasettet fra Statistisk sentralbyrå kommer i årsversjoner. I modellen bruker vi derfor SSB arealbruk til å oppdatere og utdype arealtypene bebygd og samferdsel i AR5. SSB arealbruk er konstruert fra mange ulike datakilder, og gir den best tilgjengelige, samlede oversikten over hvilke areal som er opparbeidet og/eller bebygd. Summen av AR5, AR50 og SSB arealbruk danner det heldekkende arealtypegrunnlaget i modellen.

Testversjon for grunnkart for arealregnskap er publisert. Vi har tro på at dette datasettet i sin endelige versjon vil kunne ivareta det vi i dag løser ved å bearbeide AR5, AR50 og SSB arealbruk.

Det vil i så fall forenkle modellen betydelig, i tillegg til at vi får tilført økosystemdimensjonen.

• Arealformål fra kommunale planer.

Gjennom et eget steg i modellen gjøres det flere grep som gjør at man ender opp med en sammenhengende mosaikk som representerer gjeldende arealformål på tvers av plannivå i kommunen. Mosaikken bygger på kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner, og det kan gjøres ulike valg for å få en riktigst mulig representasjon (hvilken plan skal gjelde?). På veien oversettes alt plangrunnlag til nyeste standard for kommuneplan, men opprinnelig arealformålkode beholdes. Reguleringsplangeometri beholdes intakt, med nasjonal arealplanID. Modellen er basert på å benytte tilgjengelige planer i Norge digitalt, men tidvis må man hente direkte fra kommuner.

AKTUELT

Dashboard slik det er presentert i kunnskapsportal www.agdertall.no.

• En annen viktig del av analysen av plandata er å forsøke å få fram planreserven (utbyggingsreserven).

Planreserven består av jomfruelige deler av planlagte byggeområder som kan ha et gjenværende utbyggingspotensiale. Disse områdene identifiseres ved hjelp av SSB arealbruk, FKB bygning, FKB veg og FKB tiltak.

I tillegg må arealene ha en viss minimumsstørrelse. I denne analysen tas det kun hensyn til arealformål, slik at begrensninger i eventuelle hensynssoner eller bestemmelser ikke tas med i betraktning.

Produktet Alle flater i arealregnskapet bærer med seg egenskaper fra datasettene som inngår. Arealregnskapet gir dermed en samlet oversikt over arealer som er tatt i bruk (bebygd eller opparbeidet) og til hvilket bruksformål (SSB arealbruk), utbredelsen av arealtyper, grunnforhold, treslag og bonitet/produksjonsevne (AR5) og hvordan arealene fordeler seg over arealformål i gjeldende planer (planmosaikken). I tillegg altså et estimat over planreserven (utbyggingsreserven) og klimagasskonsekvensen dersom denne bygges ut.

Ved å sammenstille denne informa-

sjonen for alle våre kommuner fikk vi for første gang en samlet, regional oversikt i et helt fylke. Dette samlede bildet av hva slags arealer vi har, hvordan vi har brukt det vi har tatt i bruk, og ikke minst hvordan vi har planlagt å bruke areal framover, har tilført samfunnsdebatten knyttet til arealbruk viktig informasjon.

I tillegg til datasettet, som kan fremstilles med ulike tegneregler avhengig av hva man ønsker å få frem, får man også en stor kilde til statistikk. Vi har benyttet PowerBI for å fremstille statistikken i arealregnskap for Agder, mens kartpresentasjonen er i form av dashboard i ArcGIS Online. Alt presenteres i regionens egen kunnskapsportal www.agdertall.no, og man kan finne mer detaljert informasjon om blant annet metode og feilkilder.

Den komplette arealregnskapsmodellen er et FME- workspace, og det er dette som gjør den enkel å dele, blant annet gjennom det gode GIS-samarbeidet på tvers av fylkeskommunene.

I skrivende stund er det utarbeidet arealregnskap på denne måten i 242 kommuner og 8 fylker. I samarbeid med Norsk institutt for naturforskning ble det i 2023 gjennomført en analyse av samlet utbyggingsreserve i norske

kommuner (NINA Rapport 2310).

Analysen er basert på Agdermodellen (og delt på Github), og påviser at vi i Norge har med oss en bagasje med oppsiktsvekkende store utbyggingsreserver i allerede vedtatte planer. Et av spørsmålene som melder seg er om summen av utbyggingsreserver i gjeld­ ende planer (som er akkumulert opp gjennom mange tiår) representerer den klokeste veien for framtidig arealbruk, eller om en bør gjøre noen nye vurderinger på bakgrunn av ny kunnskap.

I Agder tilbyr vi kommuner løpende bistand til kommunene ved rullering av kommuneplanens arealdel eller i forbindelse med arbeid med areal­ strategier. Kommunen får da nye kjøringer med tilhørende statistikk over formålsoverganger, arealtypeendringer og klimagasseffekt, samt filtrerbare dashboard som kan brukes i deres interne saksforberedelse eller overfor publikum. Dette gjør vi gjerne i flere iterasjoner med ulike høringsforslag til kommuneplanens arealdel. Når prosessen er modellbasert er dette en enkel sak, og modellen tar i snitt kanskje 10 minutter å kjøre, avhengig av kommunens størrelse.

POSISJON NR. 2 - 2024

15

AKTUELT

Med geografiske data skal løsninger bygges!

Arealregnskap er på agendaen nå. Men for at det skal være korrekt, må fundamentet først være på plass.

Tekst: Carl William Lund, Kartverket

Figur 1: Illustrasjon av det bakenforliggende arbeidet som inngår i et kart. Bildet til venstre viser ulike geografisk data i N50, men bildet til høyre demonstrerer det resulterende kartet etter bearbeiding. Hentet fra N50 Kartdatabase og Norgeskart.no

V

i bruker digitale verktøy nærmest kontinuerlig, og bak mange av disse tiltalende og velfungerende verktøyene er det lett å overse det bakenforliggende digitale og organisatoriske fundament som muliggjør løsningen. Dette er gjerne tilfellet for geografisk informasjon, som ofte må gjennom en rekke prosesser for å bli verdifulle for andre.

Dette kan innebære ulike former for systematisering, standardisering eller annen bearbeiding.

Kartverket har mange oppgaver rettet mot innsamling, oppdatering, forvaltning og distribusjon av geografiske data.

Et godt eksempel på hvordan dette er satt i system, er kartdatabasen N50, som er Norges mest detaljerte, landsdekkende topografiske datasett. Kartdatabasen blir oppdatert med informasjon fra en rekke kilder. Noen opplysninger hentes best gjennom avansert fortolkning av flybilder. Andre data blir hentet fra etablert kilder som matrikkelen, Norges database over grunneiendommer og bygninger. Alle dataene forvaltes i en dynamisk kartdatabase som oppdateres ukentlig og distribueres i en ulike formater.

Kartverket forvalter og formidler også data på vegne av andre aktører. En viktig del av dette er fellesløsningene,

hvor blant annet terrengmodellene og flybilder inngår. Disse dataene er selve grunnlaget for en rekke verktøy og modelleringer som vi har i samfunnet, slik som flomkartlegging, maskinlæringsanalyser og datavisualisering. En annen sentral del av Kartverkets forvaltningsansvar er å bidra med datahåndtering og oppdatering av sentrale datasett som Felles kartdatabase (FKB) og Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Her pågår det et kontinuerlig samarbeid og samspill med kommunene og andre parter for å etterstrebe at dataene er ferske og kvalitetssikrede, slik at de kan benyttes i effektive digitale prosesser som arealplanlegging, bygg-prosjektering og lignende.

For utenom ansvar for viktige geodata, har Kartverket et svært viktig samfunnsoppdrag som nasjonal geodatakoordinator. Dette ansvaret omfatter blant annet koordinering av nasjonale etater, forskningsetater og alle landets kommuner. Oppgaven krever at Kartverket og våre samarbeidspartnere er fremoverlent, og utforsker mangler innenfor offentlige kartdatabaser, samt muligheter innenfor delingsteknologi.

Her er Kartverkets nye FoU-satsning et viktig virkemiddel for å koordinere ulike miljøer og etater i samme retning. Et

Figur 2: Overlappende illustrasjon av høydemodell og ortofoto i kombinasjon som demonstrerer det tredimensjonale aspektet i dataene.

Hentet fra Høydedata.no

16

POSISJON NR 2 - 2024

eksempel på slik arbeid for å styrke det offentlige kartgrunnlaget er prosjektet Landsdekkende våtmarksdatasett, hvor Kartverket samarbeider med Miljødirektoratet, NIBIO, NINA og Norsk Regnesentral for å skape et oppdatert kartgrunnlag for våtmark i Norge. Dette kan bidra til å forbedre forvaltningen innenfor flere områder.

En videre del av Kartverkets arbeid for å gjøre grunnleggende geodata anvendelig for andre aktører, er å øke tilgjengeligheten gjennom drift av den nasjonale geodatainfrastrukturen. I hovedsak kan den nasjonale portalen for deling av geografiske data Geonorge.no trekkes frem, som brukes for distribusjon av samfunnets geodata i flere formater. Et eksempel på samfunnsnyttig datasett, er årlige skyfrie satellittmosaikker over Norge basert på Sentinel-2.

Resultatet leveres som analyseklare data for å være brukervennlig for flere målgrupper.

Alle disse dataene som Kartverket bidrar til å produsere, vedlikeholde og forvalte inngår i et større økosystem av data, som sammen understøtter andre aktører og tjenester som areal-, natur- og klimaregnskap. Dette er et arbeid som på mange måter ikke får anerkjennelsen det fortjener, men dog er et sterkt nødvendig bidrag inn i den geografiske infrastrukturen. Et bidrag som gir klare gevinster, og som det er verdt å investere i videre!

Geografisk informasjon som har blitt satt inn i dette systemet blir en del av våre grunnleggende geodata, der de inngår som helt essensielle byggeklosser i Norges geografiske infrastruktur.

Figur 3: Utklipp av satellittmosaikk for 2023. Hentet fra Norgeibilder.no

Revisjon av vedtatte planer for fremtidig utbygging Over 80% av Norges arealer forvaltes gjennom plan- og bygningsloven. Den gir fylkeskommuner og kommuner fleksibilitet til å tilpasse planleggingen, men også ansvar for å balansere ulike samfunnsinteresser. Med nye retnings­ linjer for bærekraftig forvaltning forventes det å vurdere og oppdatere tidligere vedtatte planer.

Tekst og illustrasjoner: Gry Hege Thorslunn, Norkart

D

e fleste kommuner har avsatt eller regulert langt mer utbyggingsreserver enn det som er ønskelig eller realistisk å gjennomføre. Mange av planene er vedtatt uten den kunnskap vi har i dag innen klima og natur, fare og risiko og ut fra hva som er hensiktsmessige utbyggingsløsninger.

En gjennomgang av slike planer gir kommunene et grunnlag for å vurdere planendringer. Kommunene kan ta ut områder som av ulike grunner ikke er aktuelle som utbyggingsområder, noe som vil kunne ha stor samfunnsnytte.

I tillegg til å sikre naturkvalitetene i slike områder, vil en planrevisjon også kunne skape større forutsigbarhet for utbyggere med hensyn til hvilke områder i kommunen det i dag er politisk aksept for å videreutvikle.

Grunnlag for vurdering av planendringer I de Nasjonale forventningene har regjeringen fastslått at det er ønskelig at alle kommuner gjennomgår sine vedtatte arealplaner og vurderer om tidligere godkjente arealbruk bør endres med hensyn til klima, naturmangfold, kulturmiljø, jordvern, reindrift, klimatilpasning, samfunnssikkerhet

og et hensiktsmessig utbyggingsmønster. Dette innebærer forventningen om at kommunene nøye kartlegger og evaluerer allerede vedtatte planer for fremtidig utvikling.

Mange kommuner opplever det som utfordrende å gjennomføre en revisjon av planene, og det er også en del usikkerhet knyttet til både prosessen og virkningene av de beslutningene som tas. I tillegg kan det være skepsis blant lokalpolitikere når det gjelder å gjøre en ny vurdering av allerede vedtatte planer. Dette skyldes i stor grad manglende kunnskap om hvilke samfunnsgevinster som kan oppnås ved å oppdatere de gjeldende planene.

Forpliktende klimamål Parisavtalen spiller en sentral rolle i rapporten om Nasjonale forventninger og støtter opp under de ambisiøse målene regjeringen har satt for klima, miljø og jordvern. Avtalen legger et press på alle nivåer av forvaltningen, både nasjonalt og lokalt, inkludert fylkeskommuner og kommuner. Dette krever konkret handling for å redusere klimaendringer og fremme bærekraftig utvikling i lokale samfunn.

For å kunne gjennomføre en grundig

og systematisk revisjon av planene, har Holth & Winge, Norkart mfl. (NINA, Rambøll/Henning Larsen) utarbeidet en veileder om planrevisjon på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Holth & Winge og Norkart har som mål å bidra til at kommunene får et best mulig faglig grunnlag for å gjennomføre planrevisjonen, ved å tilby assistanse til alle kommuner som trenger hjelp med dette.

FAKTA Holth & Winge består av jurister med spisskompetanse innen plan- og bygningsrett.

De tilbyr blant annet kurs og juridiske utredninger. Siden valget høsten 2023, har om lag 100 kommuner gjennomført politikerskolen med Holth & Winge. Sammen har Holth & Winge og Norkart spesialisert seg på planrevisjon, blant annet i prosjektet «Operasjon planvask» finansiert av Norges forskningsråd og ved å utarbeide en veileder om planrevisjon på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (leveres i april 2024).

POSISJON NR. 2 - 2024

17

AKTUELT

Illustrasjon 1: Grunnlagsdata - eksempel fra Stavanger sentrum: Til venstre generert sant ortofoto i 4 kanaler (RGB-IR) basert på orienterte bilder (Omløpsfoto 2019).

Illustrasjon 2: punktsky i 3D fra laserdata i samme område som ortofoto i illustrasjon 1.

llustrasjon 3: CIR-bilde viser hvor godt man kan skille mellom vegetasjon (rødt) og ikke-vegetasjon (turkis), og filtrere på dette i punktskyen. Det er også benyttet FKB-B-data over hele kommunen til fjerning av enkelte menneskeskapte objekter, men dette er ikke strengt nødvendig.

«NATURENS DIGITALE TVILLING»:

3D- vegetasjonsmodell for hele Stavanger kommune 3D Analyse har i samarbeid med Stavanger Kommune gjennomført et innovasjonsprosjekt med detaljert vegetasjonskartlegging basert på eksisterende geodata, primært punktsky fra laserskanning og orienterte flybilder fra omløpsfoto.

Tekst og foto: Dagrun Aarsten, 3D Analyse AS

M

ålet var å utarbeide et heldekkende vegetasjonskart inndelt i feltsjikt, busksjikt og tresjikt for hele kommunen, men også å analysere hvor detaljert informasjon som kan hentes fra helt «vanlige» geodata som alle kommuner har tilgjengelig. Vi ønsket også å benytte selve punktskyen i 3D som grunnlag for analysen, i stedet for å konvertere data til 2D-raster med høyde. Da kan man beholde all geometrisk informasjon og for eksempel filtrere ut høyspentlinjer over gressmark, som ellers ville blitt tolket som trær (piksler med høyt vegetasjonsinnhold og stor høyde over bakken).

Konklusjon: Prosjektet har vekket

Illustrasjon 4: Her vises punktsky fra samme område som illustrasjon 3 der kun vegetasjonspunkter er bevart. Denne kan visualiseres både i CIR og i RGB, og representerer en digital tvilling av kommunens vegetasjon.

begeistring og bidratt til å belyse den store mengden informasjon, både geometrisk og spektral, som finnes i kjente og eksisterende geodataprodukter. Det er lagt vekt på å gjøre metoden skalerbar, slik at vi har levert en komplett vegetasjonsmodell av hele Stavanger kommune. Et av prosjektets avledede

produkter er et grøntstrukturkart i form av et raster delt inn i feltsjikt, busksjikt og tresjikt med høyder. Dette har mange likhetstrekk med den nylig lanserte FKB-Grønnstruktur, men har en langt høyere detaljgrad takket være filtrering direkte i punktskyen og nesten ti ganger høyere oppløsning i datagrunnlaget.

Illustrasjon 7: Endringsanalyse: Ved å sammenlikne nyeste og nest nyeste laserdata (2019 og 2014) kan man visualisere endringer siste 5 år. Hver røde flekk representerer et tapt tre, dette bare i et område på 330x215 m. Grønn og blå farge viser tilvekst.

Tilsvarende tester i andre byer og boligområder viser oppsiktsvekkende antall tapte trær.ble vist under Geomatikkdagene 2024.

Illustrasjon 9: Eksempel på leveranse av RGB-farget punktsky avall vegetasjon i kommunen. Merk at hver minste busk og gressflekker med, som gir en svært nøyaktig kartlegging av kommunensvegetasjon. Denne modellen er generert for hele StavangerKommune med et areal på 256 km2. En ny versjon av Stavangersbymodell i 3D med vegetasjonsmodellen fra prosjektet inkludertble vist under Geomatikkdagene 2024.

FAKTA Prosjektet vil presenteres på Geoforums webinar torsdag 6. juni 2024 kl. 09:00 - 10:00 under tittelen «Innsyn i trærnes hemmeligheter gjennom kartets fortreffelighet». Velkommen!

llustrasjon 5 og 6: Prosjektet har også benyttet informasjon fra laserpunktsky inn i bildebehandlingen: Her er en terskelverdi på 5m for objekters høyde over bakken (venstre) benyttet sammen med et vegetasjonsfilter. Slik sitter vi igjen med et bilde der kun pikslene som representerer trær er bevart.

Dette gjorde oss i stand til å detektere de små fargenyansene mellom ulike trær og benytte disse til treslagsklassifisering.

18

POSISJON NR 2 - 2024

AKTUELT

Arealregnskap med bildebehandling og GIS eCognition er brukt av mange tusen biologer, skogbrukere og arealplanlegger over hele verden til kartlegging av alt fra sjøgress og koraller til mineraler i fjell, skog og byområder. Alle arealer forand­ rer seg over tid og dette er en enkel måte å fange opp endringene og få laget et arealregnskap.

Tekst: Nils Erik Jørgensen, TerraNor

A

realregnskap forutsetter at vi har polygoner og vet hva polygonene representerer: bygninger, veier, skog, parker, vann, bratthet, rasfare osv.

Tørke og næringsmangel i jorder, flom områder, trafikktetthet, antall trær i parken og hvilke treslag, er eksempler på noe vi enkelt kan kartlegge med et moderne bildebehandlingsverktøy.

Figur 1 viser Lunner kommune kartlagt med Sentinel 2 i 10m oppløsning. Nederst er originalbilde med IR og øverst er det klassifiserte bildet. Polygonene får vi ved å segmentere bildet basert på fire kanaler: rødt, grønt, blått og infrarødt (IR). Vi kan styre hvor detaljerte polygoner vi skal få laget. Ved hjelp av IR kanalen deler vi polygonene inn i vegetasjon og ikke-vegetasjon.

Med lidar DTM deler vi vegetasjonen inn i skog/ikke-skog. Skogen deles deretter inn i løvskog og barskog basert på IR-kanalen. Med høydedata kan vi dele skogen inn i aldersklasser basert på høyde. Ikke perfekt, men godt nok. For en kommune gjør vi denne prosessen på noen minutter.

Figur 1: Bilder tatt over tid viser endringer i et areal. I Figur 1 er enkelte nyslåtte jorder klassifisert som “Urban”. Dersom man har GIS over landbruksområder, kan man i stedet korrekt klassifisere disse som nyslåtte jorder. I Norge har vi gode kart over vann.

Figur 2: Figur 2 viser et vann i den blå sirkelen som ikke er klassifisert som vann av programmet. Det skyldes gjengroing. Slik kan vi enkelt lage kart over vann som er i ferd med å gro igjen. Et firma vi samarbeider med i Hong Kong lager kart over parktrær som har blitt syke siden siste kartlegging. Dette for å forhindre skader på mennesker og maskiner/biler.

En mer detaljert inndeling krever bruk av maskinlæringsteknikker og Kunstig Intelligens (KI/AI). eCognition har 5 forskjellige maskinlæringsteknikker: • Decision Tree • Bayes • KNN (K nearest neighbour) • SVM (support vector machine) • Random trees (også kalt forest) I tillegg har vi KI/AI teknikken Tensorflow som er utviklet av Google.

Metodene er godt beskrevet i Wikipedia. Vi registrerer 30-40 prøveflater i hver klasse og lar maskinen klassifisere hele bildet basert på prøveflatene. KI/ AI krever flere tusen i hver klasse og forutsetter omfattende innsamling av data. eCognition har spesielle teknikker for å bistå med de største klassene som vann og skog.

POSISJON NR. 2 - 2024

19

GEOKLAR

GeoKlar - erfaringer fra Larvik og Sundvollen Felles situasjonsforståelse og “å være geoklar” var uttrykk som gikk igjen på de to første konferansene. Hovedtema er kart som grunnlag for en felles situasjonsforståelse for alle parter som er involvert i beredskap og kriser.

Tekst og bilder: Marianne Meinich, GeoForum

De som jobber med beredskap vet hvilken informasjon de trenger, geodata har best kjennskap til hvilke kart og temadata som er tilgjengelig.

John Sverre F. Dahl, seniorrådgiver hos beredskapsstaben hos statsforvalter åpnet konferansen i Larvik med tittelen: Viktigheten av å være geoklar. Dahl oppsummerte innlegget med at kart er uvurderlig for en felles situasjonsforståelse. Han ønsket seg all informasjon samlet i et og samme kart som kunne oppdateres kontinuerlig av flere aktører.

En stor utfordring i den forbindelse er å finne balansen mellom gradert og ugradert informasjon.

Politiets foredrag i Larvik.

Her sees oversikt over alle parter som er med i fylkesberedskapsråd

20

POSISJON NR 2 - 2024

L

okalavdelingene Telemark og Vestfold var først ut med GeoKlar i Larvik. Uken etter ble konferansen gjennomført på Sundvollen av GeoForum Buskerud, Oslo og Akershus med bred deltakelse. Flere lokalavdelinger er i gang med planlegging av GeoKlar flere steder i Norge.

Møteplass og samarbeid GeoKlar er møteplassen for de som jobber med samfunnssikkerhet og geodata - for å dele erfaringer, behov og informasjon slik at samfunnet blir bedre rustet neste gang en krise oppstår. Politi, brann- og redning, sivilforsvaret, medlemmer i kommunale beredskapsråd, Kartverket og Statsforvalter deltok på konferansen. Mange som er involvert i beredskapsarbeid kjenner ikke til hvilke geografiske data og temadata som er fritt tilgjengelige og nyttige til bruk i arbeidet, derfor blir ikke geodata-avdelingen i kommunen involvert i beredskap- og krisearbeid.

Kartlag Fylkeskartsjef Tor Ivar Solsrud Majercsik viste til rapporten fra 22. juli- kommisjonen. I rapporten kom det frem at det var utfordringer med manglende felles situasjonsforståelse. Hvordan kommunisere for å formidle en felles situasjonsforståelse for de beste beslutninger? Her kan kart og temadata bidra til et felles situasjonsbilde. Kartverket er representert i Fylkesberedskapsråd i hele landet og deltar også i arbeidet med FylkesROS, en oversikt over risiko og sårbarhetsanalyse som er særegent i hvert fylke. Kartverket informerte om geonorge.no der fritt tilgjengelige geografiske data og temadata kan lastes ned. Tilbakemeldingen i evalueringen viste at mange synes det var svært nyttig å få vite om Det offentlige kartgrunnlaget og tilgangen til data og temadata via Geonorge. Hver kommune skal velge hvilke temadata som skal være med i deres offentlige kartgrunnlag. Monika Weissschnur fra Kartverket informerte om dreneringslinjer og overvann, et datasett som få kjente til på forhånd. Tom Joar Kristiansen fra Kartverket var tydelig på hvor viktig det er for kommuner å velge til-

GEOKLAR

Geoklar er en arena for å utvide vår faglige horisont. Vi må starte med å snakke sammen, forstå behovene og verdien geodata har for andre, når sekundene teller. De som trenger dataene må vite om dem og finne dem – vi må være geoklare. leggsdata – datasett som er relevant for hver enkelt kommune spesielt. Her har Bærum kommune gjort en jobb med å kartlegge historiske bekkeløp.

Et annet eksempel på informasjon som kan komme til nytte i beredskapsarbeid ble vist frem av Randi Brandsegg fra Drammen kommune.

I utgangspunktet hadde kommunen et internt behov for å ha oversikt over beliggenheten til alle skoler i kommunen. Det finnes et eget kartlag for det.

Under konferansen kom det frem at det var svært nyttig for politiet å vite beliggenheten til skolene i en kommune – dette var en oversikt politiet ikke var klar over før konferansen.

NVE ved Elisabeth Rui hadde innlegg om naturberedskap. Under ekstremværet Hans var det hyppige fellesmøter med kommuner langsfelles vassdrag. Både Drammen og Ringerike kommune roste samarbeidet med NVE. Vassdragsregulanter, som styret vannføringer i regulerte vassdrag, er viktige aktører for å ha mest mulig kontroll på vannføringen ulike steder i vassdraget. Nettsiden SILDRE som viser vannstand og vannføring, var hyppig besøkt under flommen. På NVE.no er det tilgang til en kartkatalog med oversikt over ulike temakart som vann, vern og sikring, fare og aktsomhetskart.

Kriseverktøyet RAYVN DSB informerte om det nye krisestøtteverktøyet Rayvn. Det er et verktøy for samvirke med flere aktører som DSB, Statsforvalter, kommuner, kraftselskaper, nødetater, frivillige organisasjoner med flere. Rayvn erstatter CIM som tidligere ble benyttet. Programmet har mange funksjoner som loggføring, oppgavehåndtering, status, ressurser, men de bruker google maps! Det ble formidlet at DSB venter på APIer for andre løsninger. Det ble også nevnt at de ba om forslag til utviklingsmuligheter fra brukerne.

Carina Halvorsen, beredskapskoordinator i Skien kommune delte sine erfaringer med bruk av kriseberedskapsverktøy og bruk av geodata.

Kommunen bruker GIS som grunnlag for felles situasjonsforståelse og for å styrke beredskapsledelsens bak-

En hilsen fra justis- og beredskapsministeren Emilie Enger Mehl vil avspilles på de neste GeoKlar-konferansene. Foto Rune Kongsro.

grunnsinformasjon. De bruker kartet til å hente ut og legge inn informasjon, kartlegge behov, synliggjøre og iverksette tiltak. Kommunen samarbeider med flere aktører innen beredskap for å være forberedt på ulike hendelser som ekstremvær, skogbrann, bortfall av strøm og vann. Større hendelser, som 17.mai, håndteres bedre med slikt samarbeid. Da 17. mai toget måtte endre rute ett år, utarbeidet kommunen et kart med informasjon om trasé, stengte veier, førstehjelpstasjoner, hvor barna kunne hentes og gratis parkeringsplasser. Kartet ble lagt ut på kommunens nettsider. Tilbakemeldingene fra Skien kommune er at Rayvn gir gode muligheter til å samvirke ved hendelser. Å samarbeide og se på hvordan optimalisere kartløsningen i Rayvn, var et ønske som ble formidlet.

Erfaringer Erfaringene fra disse to første konferansene er at et tett samarbeid med beredskapssjefer hos statsforvalter er viktig allerede i planleggingen av konferansen. Statsforvalter er sentral i beredskapsarbeidet regionalt og det

er derfor viktig at de selv sender ut informasjon om GeoKlar til beredskapsrådene. Lokalavdelingsledere Sigurd Laland og Robert Bergan gjorde en god jobb med å være møteledere hele dagen i Skien. Andreas Dyken og Marius Garnås hadde en tilvarende god møteledelse på Sundvollen.

Begge konferansene fikk gode tilbakemeldinger. Flere ønsker at det igjen skal arrangeres GeoKlar #2 som felles møteplass. Erfaringene tar vi med oss videre. Neste GeoKlar arrangeres på Honne (Biri) 28. august av GeoForum Innlandet.

Hilsen fra Justis- og beredskapsministeren GeoForum kontaktet justis- og beredskapsministeren Emilie Enger Mehl med informasjon om GeoKlar og spørsmål om statsråden kunne sende en hilsen til deltakerne. GeoForum mottok en 6 minutters lang hilsen fra statsråden. Den avspilles innledningsvis på de neste konferansene.

Det gir annerkjennelse at statsråden legger merke til den innsatsen GeoForum gjør med å arrangere GeoKlar.

Lokalavdelingene og GeoForum sentralt har mottatt søkbare kompetansemidler fra KDD til å arrangere konferansen. Også det er en stadfestelse av at konferansen er en viktig møteplass for å bli geoklar.

Illustrasjon fra NVE som viser deres “NVE Varsling og overvåking”

POSISJON NR. 2 - 2024

21

LOKALE GEOMATIKKDAGER

VÅREN ER TID FOR LOKALE GEOMATIKKDAGER Et utdrag fra lokale geomatikkdager fra hele landet.

Tekst og bilde: Marianne Meinich

BUSKERUD, OSLO OG AKERSHUS GeoForum Buskerud, Oslo og Akershus har i mange år samarbeidet om å arrangere lokale geomatikkdager.

Her er lokal­ avdelingsstyrene samlet på lokale geomatikkdager på Sundvolden hotel i begynnelsen av april. Lokale geomatikkdager inneholdt to parallelle sesjoner begge dagene. GeoKlar ble arrangert den påfølgende tredje dagen.

Bilde viser styrene i Buskerud, Oslo og Akershus, bak fra vesntre: Åsmund Stemme, Mario Gil Sanchez, Lasse Mederud, Marius Garnås. Foran: Francisca Quayson, Kjetil Sæheim, Andreas Dyken, Helga Sofie Gisholt Gjønland, Ingrid E. Presthagen, Anne Alu Brøto og Gerd Inger Brunborg. Lokale geomatikkdager samlet 120 deltakere.

BUSKERUD, OSLO OG AKERSHUS Helga Sofie Gisholt Gjønland overtok som leder i GeoForum Buskerud, etter Marius Garnås. Marius har vært leder siden 2011 og gjort en stor innsats for GeoForum. Tusen takk for innsatsen.

Vi ønsker Helga Sofie velkommen som leder i Buskerud. I neste nummer av Posisjon vil vi presentere henne og andre lokalavdelingsledere som er nye i år.

22

POSISJON NR 2 - 2024

BUSKERUD, OSLO OG AKERSHUS Ekstremværet “Hans” gjorde stor skade i Ål. Ras tok med seg flere hus og førte til stengte veier. Torleiv Torgersen jobber som GIS- konsulent i Ål kommune. Han utarbeidet raskt et enkelt kart som ga oversikt over stengte veger, skred og evakuerte personer.

Seks helikopter var med å evakuere folk. På det meste var 1000 personer evakuert. Alt dette skjedde i løpet av en 12 timers tid. Torgersen påpekte at det var viktig å holde kartet mest mulig oppdatert for kriseledelsen.

BUSKERUD, OSLO OG AKERSHUS Kartverkets Matrikkel- mandag ble sendt live fra Sundvolden hotell. Her Andreas Dyken og Leikny Gammelmo fra Kartverket som snakker om problemstillinger knyttet til føring av fritidsboliger og fritidseiendommer, blant annet bygningspunkt, FKB-bygning og kobling mot riktig matrikkelenhet.

SØRLANDET Styret i GeoForum Sørland­ et utenfor Fevik hotell.

Karine Gystøl, Alexander S. Nossum, Jodis Nedrebø, Simon Barane og Anders Glastad.

Eva Høkaas var ikke tilstede da bildet ble tatt.

LOKALE GEOMATIKKDAGER

SØRLANDET Lokale geomatikkdager var på det ærverdige badehotellet Fevik Strand hotell 06.-07. mars med flere enn 100 deltakere. Arealregnskap, beredskap, plan, Ai, matrikkel, Nasjonal vegdatabank, var noen av temaene. En god mix av et godt program og nok tid til utstillingsvandring og sosialt.

SØRLANDET Studentene hadde det fortreffelig!

SOGN OG FJORDANE Styreleder Tomas Martin Holtan var invitert til Loen for å åpne de lokale Kart- og plandagene. Skålatårnet 1 848 moh sees i bakgrunnen. Foto Bjørn Inge Fossen.

SOGN OG FJORDANE Hotell Alexandra er et tradisjonsrikt og familiedrevet hotell i Loen i Nordfjord. Hotellet åpnet første gang i 1884.

Sogn og Fjordane har arrangert Kartog plandager på hotellet hvert år i uke 10.

SØRLANDET AI-jentene; Julie Jørstad, Charlotte Thorjussen og Ingeborg Austeid, studenter ved UiA.

SØRLANDET Første dagen var det snø, andre dagen sol og vårstemning. Roger Lieng, Frode Skjævestad og Fredrik Karlsen. Fredrik var foredragsholder fra Region Nordhordland Iks med tema lokale temadata i kommuneplanen sin arealdel for Alver.

SOGN OG FJORDANE Deltakerantallet er stabilt de siste årene på 85 deltakere med utstillere.

Det er attraktivt å være deltaker og utstiller på konferansen.

Alexandra hotell og naturen er er med på å gjøre kartog plandagar til en unik opplevelse.

POSISJON NR. 2 - 2024

23

LOKALE GEOMATIKKDAGER

Verdens østligste lokale geomatikkdager GeoForum Troms og Finnmark inviterte til lokale geomatikkdager i Kirkenes i april.

I tillegg til foredrag og utstilling var det lagt til rette for paneldebatt om rekruttering og utdanning i nord.

Tekst og foto: Marianne Meinich

M

Et godt og allsidig program var utarbeidet av (fv) Lars Halvor Uthus, Pål Norvoll (leder i GeoForum Finnmark), Veselina Jacobsen, Hjalmar Westgård og Tommy Jenssen (leder i GeoForum Troms).

Rekk opp hånda de som synes 3D er kult, sa Tore Jensen fra Geodata.

Da de etterpå skulle rekke opp hånda alle som brukte 3D i saksbehandlingen, var det bare en som rakk opp hånda; Hjalmar fra Tromsø kommune.

24

POSISJON NR 2 - 2024

ed 36 deltakere der seks var utstillere, var det plass til alle i samme sal - “Compact games i Kirkenes”.

Utstillerne var Ambita AS, Geodata AS, Kartverket, Blinken AS, Norgeodesi AS og Geonord AS. God tid til utstilling i lokale, god mat, nydelig utsikt til fjorden fra hotellet og en veldig god stemning som det alltid er når vi møtes på lokale geomatikkdager.

Programmet var utarbeidet av Pål Norvoll, ny leder i GeoForum Finnmark, Tommy Jenssen, leder av GeoForum Troms, Lars Halvor Uthus, Hjalmar Westgård og Veselina Jacobsen.

Tema var bruk av rutiner for kvalitetskontroll ved mottak av reguleringsplaner, droner, grunnerverv, bruk av 3D i byutvikling, sletting av heftelser, grenser mot sjø, autorisasjons- ordningen, politiets bruk av kart i beredskap og Kartverkets time. Fylkeskartsjef Steinar Vaadal informerer om status for fylkesgeodataplan for fylkene Troms og Finnmark på viktige satsingsområder i Kartverket. Det var også lagt opp til paneldebatt om rekruttering og utdannelse for eiendomslandmålere.

Paneldebatt Flere kommuner, vegvesen og private har utfordringer med å rekruttere og holde på medarbeidere med geomatikk kompetanse i Troms og Finnmark.

Fylkesgeodatautvalget ønsker å være en bidragsyter når det gjelder å påvirke sentralt og regionalt for å få på plass tilpasset studietilbud i landsdelen innen eiendomslandmåling og arealplanlegging.

Fylkesgeodatautvalget har kontakt med Universitetet i Nord om hvordan de kan i imøtekomme behovet for flere arealplanleggere og eiendomslandmålere i nord.

- Vi tror det er et stort potensial i å legge til rette for utdanning. Mange

etterspør kompetansen, sa Steinar Vaadal, fylkeskartsjef i Troms og Finnmark.

I Harstad kommune har det siden 2021 vært utfordringer med å få søkere til ledig stilling innen oppmåling, men også til landbruk og byggesak. Stillingene er utlyst flere ganger og det har vært få søkere. Det er stort behov for fagfolk -Det må utdannes flere fra NMBU, NTNU og UiT, sa Jan-Inge Lakså fra Harstad kommune.

-Fylkesgeodatautvalget har tydeliggjort behovet for utdanningstilbud, og ansvaret kommer vi til å ta, sa Bjørn Tore Esjeholm fra UiT som deltok i debatten via Teams Universitetet ser på om de skal legge til rette for utdanning innen arealplanlegging. Det er nedsatt en gruppe som ser nærmere på det. Det jobbes med kartlegging og det er mulig en utdannelse kan settes opp allerede i 2025. De ser også på om de har GIS kompetanse i organisasjonen, men arbeidet er ikke kommet i gang.

Domstoladministrasjonen, KS, Statens vegvesen, Kartverket og fylkes­ geodatautvalget har hatt møte med prorektor. De tar gjerne en dialog med kreftene som finnes i fagmiljøet og med gruppa som er satt ned ved UiT for å ta opp igjen kontakten om hvordan legge tilrette for utdanningstilbud i nord.

Det ble til slutt stilt spørsmål til om ikke det hadde vært bedre om utdanningen hadde vært på plass før autorisasjonsordningen.

Autorisasjonsordningen Kristin Schnell Rolfsøn, Kartverket, hadde tidligere på dagen innlegg om autorisasjonsordningen.

Der kunne hun informere om at Kartverket samarbeider med Høgskolen på Vestlandet (HVL) og NMBU om forhåndsgodkjenning av studieprogram.

Kartverket og utdanningsinstitusjonene

skal i samarbeid bli enige om et minimumskrav til læringsutbytte. Med læringsutbytte menes de kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene har etter fullført studieprogram.

Kartverket, KS og utdanningsgruppen i Geoforum samtaler for å se på hvilke roller vi har og hvordan vi kan jobbe sammen med geomatikkbransjen og kommunene i et langsiktig perspektiv for å f.eks. øke rekrutteringen av landmålere. Når det gjelder opprettelse av nye studieprogram, f.eks. i nord, så er det en lenger vei å gå da det ikke er helt rett fram for en utdanningsinstitusjon å opprette nye studietilbud.

Levende atlas - gratis skoleverktøy fra Geodata

G

eodata har lansert skoleverktøyet Levende Atlas. Kartverktøyet inne­ holder ulike kartlag som elever og lærere kan utforske og kombinere. Å legge data inn i kartet kan skape forståelse, og gi muligheter for å se sammenhenger; Hvilken sammenheng er det for eksempel mellom orkaner og havtemperaturen?

Eller vulkaner og plategrenser?

I Levende Atlas finnes det data om hele

verden, for eksempel befolkningsutvikling og luftforurensning, eller data om reindrift og vindkraftverk i Norge. Det er også mulighet for å bruke måleinstrumenter, høydeprofil og 3D-funksjonalitet. Skoleverktøyet er gratis å bruke!

Sjekk ut Levende Atlas her: https://bit.ly/4buUFc2

Nydelig dessert med multe og trivelig lag med trivelige folk.

POSISJON NR. 2 - 2024

25

GOD DAG God dag er en spalte der vi presenterer medlemmer i GeoForum. Denne gangen er det Veselina sin tur. Hun er medlem i GeoForum Finnmark.

God dag Navn:

Veselina Petrova Jakobsen

Familie/ evt. bosituasjon/bosted:

gift, har to barn, bor i Tana, Finnmark.

Stilling:

• Hvor kommer du fra?

Jeg kommer fra Burgas i Bulgaria. Jeg har bodd i Norge siden slutten av 2007. Før jeg flyttet til Norge bodde jeg tre år i Nederland.

• Hva er din tidligere yrkes/studiebakgrunn?

Jeg gikk på profesjonell skole for konstruksjon, arkitektur og geodesi «Kolio Ficheto» i Burgas, Bulgaria. En fireårs yrkesfagskoleutdanning med spesielle fag: geodesi, topografi, fotogrammetri og kartografi. Det er en samlet utdanning som også inkluderer matrikkel, arealplanlegging, grunnforvatning, veibygging, bygningskonstruksjon, lanbrukskartlegging og flere andre fag.

Etter den utdannelsen studerte jeg videre og fikk en bachelorgrad i økonomi i samvirkeforetak fra Universitet for nasjonal og verdensøkonomi i Sofia, Bulgaria.

Jeg skjønte fort at jeg likte ingeniørfaget bedre enn økonomifaget.

For min del var det mer konkret og presist og ikke så teoretisk.

Jeg har hatt mange forskjellige jobber. Jeg har jobbet i bokforretning, vært aupair, resepsjonist på hotell, jobbet på en gjestegård, på kafe og til og med kokk på et gamlehjem. Jeg følte at jeg først måtte lære meg norsk godt nok, før jeg søkte en relevant stilling for min utdanning i Norge.

• Hva liker du best med jobben?

Jeg har vært i min nåværende stilling i ca. 12 år. Jobben i kommunen er veldig spennende og varierende. Vi har både rolige og travle dager. Vi har nær kontakt med befolkningen og med næringsbransjen.

Jeg liker at jeg har mulighet til å jobbe ute når jeg har oppmålingssaker. Men også at jeg ikke må være ute når det

26

POSISJON NR 2 - 2024

Oppmålingsingeniør, Vestre Varanger plankontor.

Plankontoret er nyetablert kommunalt oppgavefelleskap. Kommunene i Vestre Varanger-samarbeidet er Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby og Tana. Arbeidsgiver og arbeidsted er Tana kommune.

er veldig kaldt. Der er en lang og mørk vinter med mange kalde dager her i Finnmark. Da kan jeg sitte på kontoret og konsentrere meg med GIS, byggesaker og flere oppgaver knyttet til min stilling. Jeg trives veldig godt å jobbe med GIS. Jeg får den fine følelsen når jobben er gjort og resultatet vises og er til nytte av både saksbehandlere og andre brukere.

• Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng gjennom årene – og hvorfor?

Først og fremst takker jeg min mamma, som den gangen oppfordret meg til å søke den utdannelsen. Det er ikke så enkelt å bestemme seg hvilket yrke skal man velge når man er veldig ung. Min bror, som er et år eldre enn meg, valgte arkitektur og jeg tenkte at jeg skal velge det samme. Min mamma sa den gangen- «velg geodesi, slik at det ikke er akkurat det samme yrke som din bror har valgt.» Og jeg gjorde det. Og hun hørte mange ganger fra meg etter det: «Hvorfor oppfordret du meg? Det var en relativt krevende utdanning.» Men når jeg begynte å jobbe og praktisere den, så takket jeg henne. Jobben viste seg til å være veldig varierende og interessant.

Da jeg studerte, så fikk jeg et veldig godt inntrykt av at lærere virkelig likte sitt fag. Jeg husker spesielt en lærer for kartografi. Han var som en kunstner. Han lærte oss å håndtegne forskjellige typer kart. Vi fikk veldig god opplæring fra han. Han lærte oss å elske kartfaget.

Vi hadde også en lærer som var veldig streng, men det viste seg at jeg har lært mest fra henne når det kommer til landmåling.

I jobben har jeg truffet mange flotte kollegaer. Jeg vil takke han som hadde stillingen før meg. Han var flink til å hjelpe til og delte av sin kunnskap, slik at det ikke var så vanskelig for meg å komme inn i jobben.

Jeg har jobbet i en flott avdeling med dyktige kollegaer og flinke og gode ledere. Vi har hatt mange fine avdelingsturer.

Situasjonen nå er ikke så mye annerledes, men vi er i midten av en rekrutteringsprosess og vi håper at vi kan bygge opp en ny flott avdeling for Vestre Varanger plankontor med flere engasjerte kollegaer.

Jeg har også opplevd at ansatte ved Kartverket har vært veldig behjelpelig og har hatt en fin måte å kommunisere med oss som jobber i kommunene.

• Ditt beste GeoForum-minne: Mitt beste minne er faktisk den første gang jeg var med på de Lokale geomatikkdagene for Finnmark. Jeg husker ikke hvilket år det var, muligens i 2012, men det var i nabokommunen Karasjok. Det var stor deltagelse den gangen.

Karasjok er et lite sted i Finnmark med samisk befolkning. Jeg synes at bygda ligger veldig fint i naturen og er veldig pen. Jeg husker at vi spiste middag i en lavvo og vi fikk servert råvarer fra Finnmark. Vi besøkte de lokale håndverkere og det var en veldig fin stemning.

Etter det har jeg vært på flere fine samlinger og det er en veldig fin anledning og arena til å bli kjent med folk og knytte kontakter.

• Hvilket program/utstyr gjør arbeidsdagen enklere?

Vi bruker Norkart sine programvarer og de har fine løsninger.

Landmålingsutstyret er også enkelt å bruke.

• Viktigste blogg/apper/nettsider du bruker/ er innom på privaten?

Jeg synes at sosiale medier er en fin mulighet til å holde kontakt med familie, venner og kjente. Jeg er ikke så veldig aktiv i sosiale medier, men jeg bruker å sjekke Facebook, Snapp, Viber, LinkedIn og Instagram. På kvelden liker jeg å se litt på Netflix. Jeg leser i tillegg de lokale og bulgarske nyhetene.

• Hvilken bransje skulle du ønske hadde mer forståelse for viktigheten av GIS/geomatikk?

Det er vanskelig å si. Det kunne kanskje vært mer fokus på GIS/geomatikk på skolen, slik at skolelevene forstår mer om faget og velger den utdannelsen.

• Norges fineste kommune/område?

Jeg kan ikke skryte av at jeg har sett hele Norge. Jeg skulle hatt mer tid til å reise og oppleve den vakre landet. Foreløpig kan jeg si at jeg liker best Sørlandet. Jeg synes at Kristiansand er veldig fin by. Der er pene gater og flotte hvite bygninger med fin arkitektur. Ikke minst sjøen, og byen minner meg litt om Burgas, som jeg har vokst opp i.

• Når jeg ikke er på jobb, liker jeg best være med mine barn.

Tiden de enda vil være med foreldrene sine er så fin, men så kort. Derfor må jeg nyte den. Jeg liker å gå på tur med dem, med hunden og av og til sykler jeg hvis det er fint vær. Ellers liker jeg å treffe venner og reise.

POSISJON NR. 2 - 2024

27

BESTE SMÅSTOFF OPPGAVE

Beste geomatikkoppgaver 2023 Rekrutterings- og profileringsprosjektet, et samarbeid mellom GeoForum, Kartverket og Geomatikkbedrift­ene, deler hvert år ut prisen til beste master- og bacheloroppgave innen geomatikk. Det nedsettes en jury som vurderer innsendte bidrag fra de ulike utdannings­institusjonene, og prisen deles ut på Geomatikkdagene.

Vinnere av beste geomatikkoppgaver sammen med juryen Floris Groesz til venstre og Einar Jensen til høyre

Vinner av Beste masteroppgave Johannes Karstein Midtbø “Spatio-temporal weather maps.

Extracting weather information along a travel route” Masteroppgave i Ingeniørviteskap & IKT – Geomatikk, NTNU Trondheim Veileder: Linfang Ding Levert: Juni 2023

S

kal man ut på en lang biltur i et land som Norge, kan været langs ruta man tar variere mye. Og bruker man dagens værvarsel på web eller mobiltelefon, kan det være tidkrevende å finne varslet vær på ulike passeringspunkt.

Man må finne ut hvordan været utvikler seg når man forflytter seg i både tid og rom. Dette er en utfordrende oppgave der et klassisk værkart eller værtabell kanskje ikke er de beste verktøyene for å utføre oppgaven.

Denne problemstillinga var utgangspunktet til min prosjektoppgave høsten 2022.

Målet ble derfor å lage et kart som viser været langs ei reiserute når det er forventet at man skal passere et gitt sted.

28

POSISJON NR 2 - 2024

Det vil si at værkartet skiller seg fra klassiske værkart med at værsymbolene som vises langs reiseruta viser værvarselet for beregnet passeringspunkt.

I prosjektet ble det laget en prototyp som det ble jobbet videre med i masteroppgaven våren 2023. I applikasjonen ble YR sitt API brukt til å hente værdata og et MapboxAPI ble brukt for å finne et ruteforslag. I kartet kan man velge start og endepunkt for ruta samt når man ønske og starte. Da kommer ruta opp med aktuelle værsymboler spredt langs ruta. Det ble valgt et mørkt tema på bakgrunnskartet, dette ga en fin kontrast mellom værsymbolene og bakgrunnskartet.

Bakgrunskartet ble redigert slik at bare vegene og landegrensene skulle komme tydelig fram, mens det først og fremst skulle være fokus på værsymbolene. Ruta ble farget blå og start og stopp ble vist med en grønn og en rød markør.

Maseteroppgaven hadde fokus på å sammenligne ‘’min nye metode’’ med mere tradisjonelle metoder for værvarsling. Er den nye metoden bedre eller funger de like godt? For å finne

ut dette ble det utviklet et web-eksperiment. Her ble den nye metoden, Metode A, sammenliknet med to klassikk-inspirerte metoder.

Felles for de tre metodene var bakgrunnskart og at for å finne passeringstid kunne man trykke på passeringstedet/værsymbolet.

Den første utfordreren var inspirerte av klassiske værkart der værsymbolene viser været for ulike steder, men for samme tid. Dette ble Metode B. Her kunne tida justeres med en skyveknapp slik at man kunne finne fram til riktig værsymbol etter man hadde funnet passeringstid.

Den andre utfordreren, Metode C, kombinerte kart med værtabell. Passeringstedene ble vist på kartet og i et vindu ble en værtabell vist for disse stedene. Også her måtte man finne passeringstid før man kunne finne riktig værsymbol.

I web-eksperimentet skulle forsøkspersonene finne riktig værsymbol ved ulike passeringspunkt. Alle deltakerne fikk prøve seg på de tre metodene, derfor var rekkefølgen de fikk metodene i tilfeldig.

Siden det var tre metoder, ble det laget tre ruter. For hver rute skulle man svare på 3

Metode A

Metode B

Metode C

Rute 1

Alternativ 1 er valgt.

Resultat

spørsmål. To av spørsmålene gikk ut på å finne riktig værsymbol. Det siste spørsmålet var å finne passeringstida for et passeringsted. Dette spørsmålet var lagt inn for å bryte opp litt. For å få forsøkspersonenes fokus litt vekk fra spørsmålene om værsymbolene, selv om det var disse som var hovedfokus for eksperimentet. Eksplementet

ble distribuert med en lenke, og data ble samlet inn i en database. Her var Geoforum til stor hjelp med å distribuere lenken til eksperimentet.

Resultatet av eksperimentet viste at det var Metode A som var mest effektiv i å gi brukeren informasjon om værsymbolene. En viktig grunn til dette er at i Metode A behøver man bare å finne

Vinner av Beste bacheloroppgave Astrid Seland “Vurdering av solenergi på høye breddegrader” Bacheloroppgave i geografi fra NTNU Veileder: Jan Ketil Rød. Med-veiledere: Gabriele Lobaccaro, Tahmineh Akbarinejad

V

erden står i dag overfor en enorm trussel i form av klimaendringer, noe som har ført til at beslutningstakere verden over undersøker nye, bærekraftige energikilder. FNs syvende bærekraftsmål ønsker å sikre tilgang til rimelig, pålitelig, bærekraftig og moderne energi til alle, hvorav et nøkkelmål for å oppnå dette er en rask overgang til dekarboniserte energisystem (UN, u.å., a).

Ifølge FN (u.å., b) er verden ikke i rute for å oppnå dette

målet, og det er derfor behov for mer forskning på hvordan verden kan gå over til en mer miljøvennlig energimiks. Takmonterte solcellepanel er estimert til å bli en av de mest brukte teknologiene i fremtiden for å oppnå en slik energiomstilling (Europakommisjonen, 2022, a). Norge er et langstrakt land lokalisert på høye breddegrader, bestående av kommuner med svært ulike værforhold. Et utbredt fenomen i kommunene er bruken av hytter.

Figur 1 viser resultatet fra småskalaanalysen.

hvor og hva, mens de to andre metodene måtte finne hvor, når og hva.

Til slutt vil jeg takke juryen som valgte ut min oppgave som beste geomatikkmaster 2023. Jeg vil også rette en stor takk til Geoforum som distribuerte lenken, samt til alle som deltok i webeksperimentet, og ikke minst min veileder Linfang Ding.

Dette representerer et viktig felt i studien av klimaendringer og solenergi da mange hytter er lokalisert i området omgitt av verdifull natur. Oppdal kommune er en kommune som faller innenfor denne kategorien, og denne studien undersøker solpotensialet i rurale områder i Norge med hytter i Oppdal som fokusområde.

Studien utforsker muligheten for solenergiutnyttelse på hytter på høye breddegrader og hvordan lokal solenergiproduksjon på hyttetak kan bidra til en mer bærekraftig energimiks.

Internasjonale og nasjonale trender Den totale solenergiproduksjonen er forventet å øke signifikant de kommende årene. Internasjonalt har EU lagt frem en klima- og energisikkerhetsplan, RePower EU, hvor solenergi beskrives som en viktig komponent i et bærekraftig og energiuavhengig EU (Europakommisjonen, 2022, b). Planen innebærer en dobling av solenergikapasiteten innen 2025 sammenlignet med 2020 og hevder at opptil 25% av det totale energibehovet i EU kan dekkes av takmonterte solcellepanel. På nasjonalt nivå ga Energikommisjonen ut en rapport i februar 2023 som støtter opp under dette og hevder at solenergi i fremtiden kan

konkurrere med både vindog vannkraft i Norge (NOU 2023:3, s. 103).

Studieområdet Oppdal kommune er en rural kommune med mer enn 7200 innbyggere, med et kommunesenter lokalisert 545 m.o.h sør i Trøndelag fylke. Kommunen har et kontinentalt klima og karakteriseres av store omliggende naturområder (Kottek et al., 2006, s. 260). Ifølge SSB (u.å.) var det registrert 4142 hytter i Oppdal i 2022, noe som antyder et stort bruk av fritidsboliger. Dette reflekteres i Oppdals masterplan hvor kommunen understreker at de både ønsker å være en attraktiv reisedestinasjon og bosted (Oppdal kommune, 2013, s. 19). Naturen blir særlig fremhevet i kommunens visjon om å være en reisedestinasjon året rundt.

Metode og resultater Årlig og månedlig solinnstråling i Oppdal kommune ble kalkulert ved hjelp av ArcGIS Pro. I tillegg ble verktøyet kalibrert ved hjelp av tall hentet fra et bygg med allerede kjent solinnstråling for å oppnå best mulig resultat. Først ble solpotensialet regnet ut for hele Oppdal.

Deretter ble et fokusområde valgt ut for en småskalaanalyse med data med høyere oppløsning og dermed mer nøyaktige resultater. ResulPOSISJON NR. 2 - 2024

29

BESTE OPPGAVE

tatet fra småskalaanalysen er vist i figur 1. Årlig solinnstråling i området for småskalaanalysen varierer fra 0.077 kWh/m2 til 1773 kWh/m2. Den totale solinnstrålingen avhenger både av takets retning, hvorav sørvendte tak er best egnet for takmonterte solcellepanel, og av størrelsen på hyttetaket. Figur 2 viser månedlige beregninger av solinnstrålingen, med minst solinnstråling i desember og mest solinnstråling i juni.

Videre viser beregninger at solcellepanel har mulighet til å dekke en gjennomsnittlig måneds forbruk av strøm i juni og omtrent halvparten av forbruket i april og september, som vist i figur 3.

Alt i alt viser beregnin-

gene at solcellepanel i flere scenarier produserer en tilstrekkelig mengde energi for å gjennomføre hverdagslige oppgaver, eksempelvis matlaging og oppvarming. Mer energiintensive oppgaver, som å varme opp en varmtvannstank, vil ikke være mulig i vintermånedene ved bruk av kun solenergi. Månedlige variasjoner i solinnstråling er et kritisk punkt når det kommer til å ta i bruk solenergi året rundt.

Innovativ teknologi innen lagrings- og overføringsmuligheter i årene som kommer kan bidra til å løse deler av problemet. Kraftproduksjon fra solcellepanel kan likevel bidra til en grønnere energimiks i sommermånedene i Oppdal. I tillegg vil ikke

Figur 2 viser månedlige beregninger av solinnstrålingen, med minst solinnstråling i desember og mest solinnstråling i juni.

Referanser Europakommisjonen. (18.05.2022, a). EU Solar Energy Strategy. https:// eurlex.europa.eu/legal-content/EN/ TXT/?uri=COM%3A2022%3A221%3AFIN Europakommisjonen. (18.05.2022, b). REPowerEU Plan. https://eurlex.europa.eu/legal-content/EN/ TXT/?uri=COM%3A2022%3A230%3AFIN Kottek, M., Grieser, J., Beck, C., Rudolf, B. & Rubel, F. (2006). World Map of the KöppenGeiger climate classification updated. Meteorolo30

POSISJON NR 2 - 2024

denne kraftproduksjonen bidra til utbygging av natur.

Installering av solcellepanel på hytte­tak vil resultere i flere små og spredte energilandskap, og i og med at energiutnyttelsen foregår på hver respektive hytte vil energilandskapene kreve lite transportinfrastruktur.

De små energilandskapene vil dermed ikke komme i konflikt med kommunens store rekreasjonsområder, og de kan derfor være et bedre alternativ til fornybar energi sammenlignet med vind- og vannkraft som ofte krever større naturinngrep for å utnytte og transportere energien.

Resultatene indikerer altså at flere av hyttene lokalisert i Oppdal kommune kan

produsere en tilstrekkelig mengde energi til å utføre hverdagslige aktiviteter, særlig i sommermånedene.

På vinteren er takmonterte solcellepanel ikke vurdert som en tilstrekkelig løsning.

Solenergi kan likevel bidra til en mer bærekraftig energimiks på veien mot et grønt skifte. Solcellepanel på hytter kan dermed fungere som en av flere løsninger for rurale kommuner som ønsker å oppnå en mer bærekraftig energimiks uten å bygge ut verdifull natur.

Figur 3 viser beregninger at solcellepanel har mulighet til å dekke en gjennomsnittlig måneds forbruk av strøm i juni og omtrent halvparten av forbruket i april og september.

gische Zeitschrift, 15(3), 259-263. https://doi. org/10.1127/0941-2948/2006/0130 NOU 2023:3. (2023). Mer av alt – raskere: Energikommisjonens rapport. Energikommisjonen. https://www.regjeringen.no/contentassets /5f15fcecae3143d1bf9cade7da6afe6e/no/pdfs/ nou20 2320230003000dddpdfs.pdf Oppdal kommune. (23.09.2013). Oppdal masterplan: Verdifulle fjellopplevelser. https://www. oppdal.kommune.no/globalassets/pdfdokumenter/naring-ogbarekraft/masterplan-oppdal-pdf. pdf

SSB. (n.d.). Kommune: Oppdal (TrøndelagTrööndelage). Read 01.02.2023 from https:// www.ssb.no/kommunefakta/kommune UN. (n.d., a). Goal 7: Ensure access to affordable, reliable, sustainable and modern energy for all. Read 21.02.2023 from https://sdgs.un.org/ goals/goal7 UN. (w. y., b). Topics: Energy. Read 22.02.2023 from https://sdgs.un.org/topics/energy

Fagjuryen sin vurdering av kartutstillingen Flere av de nominerte kartene blir sendt videre til den internajsonale ICA konferansen, hvor Norge vant i fjor. Det var rekordmange stemmer i år - kanskje mye takket være den sentrale plasseringen på konferansehotellet.

Tekst: Terje Midtbø, NTNU og Kristoffer J. Kristiansen, tidligere Kartverket | Foto: juryen, produsenter og Even Stangebye

I 2024 ble Geomatikkdagene arrangert på Lillehammer.

Der hadde kartutstillingen en utmerket plassering mellom konferanserommene og de tekniske utstillingene til ulike bedrifter. I tillegg til den fysiske utstillingen av både papirkart og digitale produkter var hele utstillingen også presentert på Web. På utstilling.cartography. no er ennå mulig å studere utstillingen. Der kan de som er interessert også finne utstillinger fra tidligere år.

Utstillingen inneholdt i år som i fjor 9 papirkart og 2 digitale kartapplikasjoner.

Her kommer en kort oversikt over deltagerne: SKOLEKART – OSLO HAVN – Kartverket, Sjø Kartverket, Sjødivisjonen, er alltid en trofast bidragsyter til kartutstillingen. De har laget en del skolekart som ligger tilgjengelig for gratis nedlastning for bruk i skoler og for andre. Kartene er utsnitt fra ulike typer sjøkart (havne-, hovedserie- og kystkart) og fra ulike områder langs norskekysten – i format A3. Oslo havn er ett av 12 slike skolekart. De lager gode kart som tidligere har fått positiv oppmerksomhet i internasjonal sammenheng. Landinformasjonen er dempet, med god fargebruk. Dybdelagsfargene har mørkest blåfarge der det er grunnest (nærmest land), og lysere blåfarge ved dypere vann. Det er motsatt av det

Kartutstillingen hang sentralt til på konferansehotellet og ble flittig besøkt. Foto: Even Stangebye.

som er vanlig når havdybder vises på andre karttyper.

Mørk farge, dypere vann.

TROLLHEIMEN RETROKART – eMap Det har vært en økende interesse for å gjenskape gamle kart, ved hjelp av moderne produksjonsmetoder og kart som gjenspeiler dagens situasjon. Slike kart kalles retrokartografi. Gjenlevende kart fra tidligere tider har fått en distinkt gul-tone fra aldringen av papiret de ble trykket på. Det er Land­ generalkartene, produsert av NGO fra 1915- til 1960tallet, som har vært den viktigste inspirasjonskilden til denne kartografien. Her er det brukt lys brun-tonet fjellskygge for å framheve terrenget, samtidig som

det gir et gammelt preg.

Skogfargen passer godt til fjellskyggen. Flere hytteområder der hver enkelt hytte vises, kunne vært visualisert med tettstedsfarge. Det ville økt lesbarheten.

KONGSFJORDEN I 3D – Norsk Polarinstitutt Dette er et spesialprodukt fra Norsk Polarinstitutt, som er videreutviklet fra en 3Dvisualisering av et turkart for Kongsfjordenområdet, nordvest på Svalbard. Her kombineres topografiske kartdata med dybdedata. Det er et flott kart med utmerket fargebruk. Spesielt valgte farger til graderinger i høyde og dybde. En får også et godt inntrykk av topografien på havbunnen i området. Flere undervannsmorener viser hvor breene har hatt stopp

under tilbakesmeltingen.

Mange kreative stedsnavn som for eksempel Merraskallen og Humpryggen.

FOLGEFONNA – Henrik Gulliksen Schüller Kartet over Folgefonna med omkringliggende områder har fokus på terrengets fjellskygger, inspirert av den sveitsiske kartografen Eduard Imhof, kjent for sin banebrytende tilnærming til fjellkartografi.

I tillegg til de vanlige skyggeeffektene, er det laget ekstra skygger, kastet av fjellene, noe som skal bidra til en forsterket følelse av terrengets topografi. Det er også benyttet lyseffekter lagt til på motsatt side av skyggepartiene, som skal etterligne sollysets naturlige spill over landskapet.

POSISJON NR. 2 - 2024

31

KARTUTSTILLING SMÅSTOFF

Vinnerkartet i kategorien Fagjuryens pris til «Jølster topografisk kart», produsert av Mesterkart.

Kartet er noe mørkt i de lavereliggende kystområdene i vest. Vannsystemet burde vært generalisert for bedre lesbarhet. Svarte stedsnavn i de mørke områdene med detaljert bebyggelse er ikke lett å lese. Dette kan bli et veldig bra kart med noen få endringer.

HEMSEDAL - TOPPTURKART – Fri Flyt Toppturer på ski hvor man ferdes fritt i terrenget, er en aktivitet i sterk vekst. Det er også den aktiviteten der utøverne oftest rammes av snøskredulykker. Kartet tar utgangspunkt i ruter som er beskrevet i guideboka Toppturer i Hemsedal. Alle rutene i kartet er nummerert og terrengklassifisert. Det gjør det enklere å velge tur etter værog føreforhold, ferdigheter og ambisjonsnivå. Tydelig og godt lesbar temainformasjon. Den grønne skogfargen kunne vært lysnet litt, da stedsnavnene her ville vært lettere å lese. Det er viktig å vise alternative nedkjøringer.

JØLSTER TOPOGRAFISK KART – Mesterkart Mesterkart er også en stødig deltaker i kartutstillingen.

I år er det snakk om et kart 32

POSISJON NR 2 - 2024

over Jølster. Som alltid et flott kart der fjellformasjoner og topografi kommer godt fram ved bruk at en unik skyggelegging med god fargebruk. Jostedalsbreen, som er den største isbreen på det europeiske fastlandet, skaper en fin balanse til det omkringliggende alpine landskapet. Viktige turløyper er også sentrale i kartet.

Tunneler gjennom mørke skyggeområder er vist uten farger. I lyse partier er tunnelene vist med kantstreker (casing) og lys grå farge. Det øker synligheten. Dette kartet bør kunne pryde enhver vegg i Jølsterområdet.

SKUTEJAKTEN 2023 KRISTIANSAND – Norkart – Kartverket Dette er et enkelt kart over Kvadraturen i Kristiansand som kan brukes til en skattejakt for barn. Kartet er designet for å være lesbart for barn – også de som nettopp har lært å lese. Teksten er bevisst valgt gjort liten, siden leserne er små barn som ikke nødvendigvis kan lese.

«Skattejakten» er inspirert av barns tolkning av sjørøverkart med tydelige kryss der «skattene» befinner seg.

Det er et kreativt produkt, laget med fine farger og illu­

Ytre Nordmøre – Håvard Greger, Møre og Romsdal fylkeskommune.

strasjoner, trykket på et tykt, strukturert papir som skal minne om gamle skattekart.

«Skattkistene» er merket med kryss, men hvordan man skal orientere seg for å finne fram til dem er ikke like enkelt, særlig for barn som ikke kan lese. Tegningen av sjømonsteret Kraken er vel ment til å skremme barna bort fra bryggekantene!?

YTRE NORDMØRE – Håvard Greger, Møre og Romsdal fylkeskommune Kartet har som mål å skape et pent veggkart, med bla. lys- og skyggeeffekter som fremhever terrenget. På avstand ser fjelltoppene i kartet ut som de «bader seg» i solnedgangen, så det får en fin terrengeffekt. Strukturene i berggrunnen kommer også tydelig fram og de fremheves av terrengskyggene.

Skutejakten 2023 Kristiansand – Norkart – Kartverket

Stedsnavnene er i relativt liten skriftstørrelse og blir litt borte i skyggepartiene. Skriftfonten er vel valgt for at kartet skal få et gammelt preg. Kartet har dybdelag i havet og jo mørkere blåfarge jo dypere er det. En kuriositet er at hyttesymbolet er «håndtegnet», bla. Hermannhytta og Sætersetra. Og jammen har Jutulbu fått med seg en nisse på ski.

NORGE 1:20 000/M817 – Kartverket – Forsvaret Norge 1:20 000 er en ny militær kartserie (M817) som dekker hele fastlands-Norge. Kartene presenteres i målestokk 1:20 000, og er en produksjon Kartverket gjør for Forsvaret.

I tillegg til å dekke egne nasjonale behov, vil denne nye kartserien imøtekomme Nato-krav. Dagens militære operasjoner krever i økende grad tilgang til høyoppløselig og presis geografisk informasjon, med større detaljrikdom når det skal opereres i mer bebygde områder. Kartserien i målestokk 1:20 000 er en etterlengtet detaljert serie og fremstår som et kvalitetsprodukt. Både fargevalg og symboler er gjennomtenkt. Forbedringer kan gjøres med at stedsnavn og UTM-tall i blått, blir mer lesbare ved utmasking eller flytting, slik at det unngås å kollidere med annen informasjon. Nærliggende jernbanespor «gror» ofte

Juryen på scenen sammen med prisvinner av Folkejuryens pris : Polarinstituttet ved Yngve Melvær.

Foto: Even Stangebye.

Vinnerkartet av Folkejuryens pris var Kongsfjorden i 3D, produsert av Polarinstituttet.

sammen til svarte flekker. De skulle vært generalisert.

VINTERFORHOLD PÅ ENERHAUGEN I OSLO – Oslo kommune Dette er en digital simulering av vindforhold på Enerhaugen i bydel Gamle Oslo. De røde og gule linjene viser kraftig vind, mens grønne og blå linjer viser hvor vinden blir mer rolig.

Produktet viser tydelig hvordan plassering av bygninger enten forsterker eller minsker vind i spesielle retninger. Det vil være et nyttig produkt og sikkert bli etterspurt av eiendomsmeglere og hus-/leilighetskjøpere.

HØYOPPLØSELIG ELEKTRONISK SJØKART (HD ENC) – Kartverket sjødivisjonen Høyoppløselige kart – High Definition ENC – øker

2/3 av fagjuryen: Terje Midtbø og Kristoffer J. Kristiansen. Foto: Even Stangebye.

navigatørens handlingsrom under seilas i utfordrende farvann. Seilasen på videoen går fra Sandnes til Stavanger, og varer ca. 3 minutter. De offisielle elektroniske sjøkartene kalles ENC (electronic navigational charts). Et gridbasert system bygd opp av kartceller, gir navigatøren en sømløs opplevelse i sitt elektroniske kartsystem.

ENC-ene har ulik målestokk, akkurat som papirkartene. Målestokkene skifter automatisk når navigatøren zoomer inn og ut. Applikasjonen er et nyttig hjelpemiddel for navigatøren.

De blå områdene nært land, viser grunne og farlige områder.

Når båten følger handlingsrommet (hvit seilingskorridor) og kommer nær (for nær) disse områdene eller landområder, vil de blinke i rosa farge.

Men man kunne kanskje ha begrenset blinkingen til områder som viser reell fare, og unnlat forstyrrende blinking langt innover landområder en båt aldri vil bevege seg i.

Oppsummering og vinnere Stemmegivningen var heldigital, som den har vært de siste årene. Enkel stemmegiving via digitale medier har økt interessen for å delta med stemme til «Beste kart». Det var til sammen 302 deltakere med stemmerett. 126 av disse deltok. Det gav en oppslutning på 42 %, noe som er 3 prosentpoeng bedre enn i fjor. Vinnerkartet, som fikk 21 % av stem-

mene, var Kongsfjorden i 3D, produsert av Polarinstituttet.

Det var en spennende avstemming, frem til vinneren rykket fra i sluttspurten. Kartene som kom på delt 2. plass fikk begge 17 % av stemmene.

Det var mange gode kart ved årets utstilling, så fagjuryen hadde et vanskelig valg.

Fagjuryens pris gikk til slutt til «Jølster topografisk kart», produsert av Mesterkart. Dette er et kart med flott fargebruk som er vakkert å ha på veggen.

Stilen er kjent fra før, men kartografien er stadig forbedret, nærmest perfeksjonert.

Norge har en tradisjon for å gjøre det godt på den internasjonale kartutstillingen. I Cape Town 2023, vant Norge den gjeveste prisen med NGU sitt kvartærgeologiske kart over Jan Mayen. Årets nasjonale kartutstilling på Lillehammer, gav oss flere gode kandidater til å delta med på den neste internasjonale kartutstillingen som arrangeres i Vancouver, Canada i august, 2025.

Fagjuryen, som er sammensatt av Terje Midtbø, NTNU, Kristoffer J. Kristiansen, exKartverket og Øystein Dokken, Kartverket (sekretær), takker alle som deltok med kart eller kartapplikasjoner ved årets utstilling, samt alle som benyttet stemmeretten sin!

POSISJON NR. 2 - 2024

33

BESTE SMÅSTOFF SMÅSTOFF OPPGAVE

Skråbilder av store deler av Norge Norgesarkivet består av opp mot 1,5 millioner georefererte skråbilder (flyfoto) fra perioden 1982 2013. Bildene gir en unik historisk dokumentasjon og kan inneholder detaljer som ikke fremkommer i flybilder tatt i forbindelse med kartlegging. Bildene blir brukt av offentlig sektor i byggesaksbehand­ ling og i saksfremlegg for politikere, men likefult brukt av de private for å dokumentere. Det unike med arkivet er at skråbildene er georeferert.

Tekst: Marianne Meinich, foto Mapaid

Mapaid Lasse Tur er eier av Mapaid og har fotografert omtrent 1 mill. av bildene. I starten var formålet med bildene dørsalg av papirkopier til privatpersoner som ønsket bilde av sin eiendom. Fra midten av 1990 – tallet er bildene tatt med formål å brukes i offentlig sektor.

Frem til 2002 var fotografiene basert på analog film. De siste 15 årene er det gjort et omfattende arbeid med å skanne og georefererer de historiske bildene.

Lasse Tur kommer fra Asker, men har de siste 15 årene bodd i Estland der han driver sin virksomhet Mapaid. Tilgang til gode fagfolk til fotoprosessen gjorde at Mapaid, Estland ble etablert i 2007.

Lasse er oppvokst i en fotofamilie.

Faren var pressefotograf og moren drev en fotobutikk i Oslo med avtale med Kodak.

Lasse startet opp med å fotografere skoleklasser og hver enkelt elev. Han fotograferte 40 000 individer pr år. Når fotografering stoppet i sommerferien var det om å gjøre at maskinene var i bruk for å holde kjemikalene ved like. Det ble starten på flyfotografering i 1988.

Kobling mot GIS og kart Tidlig i 1995 var det en liten notis i Aftenposten om at alle bygg var koordinatfestet.

– Da så jeg en mulighet til å koble bilder til bygningskooordinat. Jeg kontaktet Norsk eiendomsinformasjon i august 1995.

Det ble deretter gjennomført tre prøveprosjekt i 1996; Oslo, Hvaler og Fredrikstad.

Tanken var at privatpersoner skulle bestille bilder på nett. Store datamengder og kapasiteten på internett var en utfordring.

Drammen kommune kom inn i bilde i 1999, deretter Lier kommune og Oslo kommune. Det siste prosjektet er fra Troms fylke 2020 – 2021.

Bildene ble flittig brukt i byggesak. Politikerne krevde etter hvert at skråfoto fulgte med alle sakene som skulle behandles.

Omfortografering ble utført hvert tredje år 34

POSISJON NR 2 - 2024

Skråfoto av bygging i Bjørvika

for mest mulig oppdaterte bilder.

Lagringsmedium var en utfordring.

Bildene ble lagret på CD. Det kunne lagres 300 bilder pr CD – og det kunne ta 3-4 timer før en CD var ferdig og kontrollert.

Nå er bildene lagret på eksterne harddisker. Det fungerer.

Bruken av bildene Bildene brukes til å avdekke ulovligheter fra det offentlige, og til privatrettslig dokumentasjon. Lasse Tur forteller: - En fyr ringte meg. Problemet hans var at den gamle brygga var ødelagt, og det var bare store fundamenter igjen på bunnen. Ortofoto og kart viste ingenting, så spørsmålet var om jeg hadde eldre bilder Fotodekning over Bærum kommune i 2007 som viser teppedekning av en by. Hver enkelt flate (polygoner) inneholder data til et konkret bilde, som bl.a koordina ter og høyre for hvor bildet er fotografert fra, samt retning.

som kunne vise steinene på bunnen.

Det hadde jeg!

Et annet eksempel han trekker frem var fra en arkitekt som tok kontakt i forbindelse med et prosjekt han var engasjert i der to eldre bygninger skulle erstattes med en ny. Prosjektet lå tett opp mot strandsonen, men tilgangen til sjøen var ikke enkel på grunn av det bratte terrenget. En gammel trapp som ga tilgang til sjøen ble revet og erstattet med en ny. Kommunen reagerte og erklærte det som ulovlig, påstående at det aldri hadde vært noen trapp der.

Spørsmålet var om mine bilderbilder fra Mapaid kunne belyse saken. Bilder fra 23 år siden viste tydelig at trappen hadde eksistert, og det løste saken.

Flere ganger har det kommet spørsmål angående loftsleiligheter med utvidede uteplasser. Dette har hoved­ sakelig dreid seg om dokumentasjon på når arbeidene ble utført, samt bilde­ bevis på dette.

Politiet har ved flere anledninger etterspurt bilder. Det har vært alt fra lagringsplasser for containere, for å verifisere om containere faktisk var på stedet eller ikke, til å dokumentere utfyllinger i ulike tidsintervaller. Ulovlig hogst på statseid eiendom har også vært et gjentakende tema.

I det offentlige er det både statsforvaltere, fylkeskommuner og enkeltkommuner som er brukere. Bruken går ut på å få oversikt over statusen for områdene og ikke minst bruke bildene som dokumentasjon. Fotodato følger med alle bilder.

Veien videre Lasse er opptatt av at arkivet skal tas vare på. I tillegg til skråfoto inneholder det også byer sett ovenfra – hele 24 bøker i alt.

Det er tydelig at gamle fotografier har en betydelig verdi når det kommer til å dokumentere historie og rettslige spørsmål. Fra å avdekke gamle strukturer under vann til å bevise eksistensen av bygningsverk som er blitt revet, er bildene essensielle verktøy. Med nøyaktig datostempling gir de også uimotståelig bevis på tid og sted. Fotografier blir dermed ikke bare et estetisk eller personlig uttrykk, men også en viktig del av rettslige og historiske arkiver.

Store endringer i Kartverkets tilbud av cache(WMTS)-tjenester Kartverket ønsker å levere gode, raske og oppdaterte karttjenester på nett. Gjennom årenes løp er det akkumulert en stor mengde slike tjenester. Det er uoversiktlig, og gjør det ressurskrevende å utvikle fremtidsrettede tjenester for brukerne.

Kartverket må derfor å redusere antallet tjenester. I første omgang er det snakk om visningstjenester av typen Cache (WMTS).

De fleste av dagens cachetjenester stenges 30. juni, som tidligere varslet i nyhetsbrev og på geonorge.no.

sert i nye, oppgraderte versjoner. Disse settes i drift i løpet av mai.

De tre mest brukte tjenestene (topo, topo gråtone og toporaster) vil bli relan-

Tilsvarende opprydning i Kartverkets WMS-tjenester vil skje i løpet av høsten.

Fire av dagens tjenester - fjellskygge, europakart_forenklet, sjokartraster og norge i bilde – vil videreføres med et begrenset antall koordinatsystemer. Øvrige cachetjenester vil stenges, så brukerne må skifte til WMS eller til en alternativ cache-tjeneste. Se mer detaljer på geonorge.no Ny tjenestestuktur (geonorge.no)

MINNEORD FOR OLAV MATHISEN Professor emeritus Olav Mathisen, en bauta innen norsk geodesi, har gått bort. Han vil bli husket for sin betydelige innsats innen geomatikkfagene gjennom hans store bidrag til blant annet utvikling av moderne metoder for kvalitetssikring og standarder.

Hans bortgang etterlater et stort tomrom fra en lang karriere preget av dedikasjon, nysgjerrighet og en helt sjelden evne til å formidle komplekse teorier på en forståelig måte.

Olav, født på Hamarøy i Nordland, var ikke bare en usedvanlig dyktig foreleser, men mest av alt en vennlig og jordnær person som bar med seg en bit av sitt hjemsted i alt han gjorde. Hans varme og åpne natur gjorde ham til en favoritt blant studenter og kollegaer.

Som pensjonist fortsatte Olav å være en del av fagmiljøet, og han var en mann som alltid hadde tid til en prat og var en uvurd­ erlig støtte for sine kolleger og studenter.

Hans arbeid med generell relativitet og en utrettelig støtte til doktorgradsstudenter er bare noen eksempler på hans vedvarende bidrag til instituttet og vitenskapen.

Vi skylder Olav en enormt stor takk for hans støtte og veiledning, og for hans vennlige vesen og lune humor som har gjort våre liv rikere. Han var innerst inne en jordnær fyr fra Hamarøy og en stor inspirasjon for alle som hadde gleden av å kjenne ham.

Olav Mathisen vil bli husket som en kjær kollega og mentor for oss alle. Hans arv vil leve videre i de mange livene han har berørt.

På vegne av kollegaer ved institutt for geomatikk ved NMBU. Olav Mathisen ble utnevnt som æresmedlem i GeoForum i 2013. Foto: Even Stangebye

POSISJON NR. 2 - 2024

35

SMÅSTOFF BESTE BOKANMELDELSE SMÅSTOFF OPPGAVE

BOKANMELDELSE

– Ny fagbok på Karnov forlag om utskiftningsloven av 1821 D

et er en som har sagt: «Det kan skrives bøker om alt det jeg ikke vet.»

Utskiftningsloven 1821 – ulike perspektiver kommer i denne kategorien for meg. Per Kåre Sky, Lars August Hafting Kvestad og Børge Aadland gir i disse dager ut fagbok med nevnte tittel på Karnov. I det følgende bruker jeg dagens ord jordskifte, og ikke utskiftning.

I 1814 ble vi «løyst» fra danskene og fikk konge sammen med Sverige. I 1821 hadde den nye nasjonen behov for jordskifte­lov. Den nye nasjonen satte ikke i gang en systematisk kartlegging av eiendommene (før på 1960-tallet). I 1821 hadde vi behov for endring­er.

Vi prioriterte ikke kartlegging av det eksisterende.

Det eksisterende var kjent.

Det var i bruk.

På Ås hørte jeg om 1821-loven. Jeg lærte at eiendomsskatten skulle dobles dersom eierne ikke forlagte jordskifte innen åtte år, og at jordskifte ble utført av lekfolk. Det var nærliggende å tenke at det ikke var noen som arbeidet med jordskifte på heltid før i 1859.

Jeg har i 33 år vært jordskiftedommer eller jordskifterettsleder. Min erfaring med gamle jordskiftesaker er stort sett saker fra 1870-tallet og opp til i dag. Jeg har en «håndfull» ganger vært borti saker etter 1821-loven, og kanskje et tilsvarende antall saker fra de første årene etter at 1857-loven trådte i kraft. Den nye boka inneholder følgelig mye ny kunnskap for min del.

I første kapittel settes 1821-loven inn i en større sammenheng. I andre kapittel gjennomgår de faglitteratur med henblikk på 1821-loven. Jeg ser at det er skrevet en del om loven – altså ut over det jeg lærte på Ås.

36

POSISJON NR 2 - 2024

Kapittel tre er på 40 sider. Her gjenn­ omgås de 17 paragrafene i 1821-loven.

For­fatterne kommenterer den enkelte paragraf. De har til og med klart å finne avgjørelser som de kan knytte til den enkelte paragraf. Dette er dels gamle avgjørelser, og dels nye avgjørelser som viser til jordskifter fra før 1859.

I 1821 klarte de seg med 17 paragrafer.

Jeg antar at en del var åpenbart. De så nytten av jordskifte, og hadde kun behov for å

få avklart de store rammene.

På side 61 skriver forfatterne at «… behovet for loven i stor grad var motivert av at man trengte en lov hvor loddeierne i et jordfellesskap kunne tvinge sine medloddeiere til å skifte jorden, uten at det ble anlagt søksmål og dom». Dette høres ut som en særdomstol. Staten hadde behov for en ordning for å fjerne «ondet» jordfellesskap. Jeg forstår det slik at det ikke var krav om flertall.

Forfatterne går så i kapittel fire over til saksgang og framgangsmåte etter 1821-loven. I kapittel fem gjennomgås de materielle vurderingene ved jordskifte etter 1821-loven.

På side 82 heter det at paragraf 9 «… foranlediget denne boka, men det er nok ikke den mest brukte bestemmelsen i loven ettersom vi ser at det finnes langt flere forretninger hvor det ikke ble tatt opp kart, enn forretninger hvor det ble tatt opp kart.»

Forfatterne bruker 80 sider til kart.

Kapittel seks og sju gjelder jordskiftekartene. I kapittel åtte lister forfatterne opp 18 utskiftningsmenn som laget kart.

I kapittel ni vurderes kartenes relevans og anvend­else i dag.

Mitt første møte med det som nå har blitt bok, var et spørsmål fra Per Kåre Sky: Kjenner du til jordskiftekart fra 1821-loven? Jeg hadde aldri sett slike kart.

Jeg forstår boka slik at det er flest kart i Hedmark og Oppland. Det finnes også kart i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag samt Møre og Romsdal. I og med at det var den eller de som ville ha kart som måtte betale for kartene, så kan det ha gått tapt kart. Fra 1859 skal vi ha kontroll på de fleste(?) kart som jordskifterettene har laget. Det å finne kart fra 1821-loven er langt vanskeligere.

For jordskiftekartene omtales sentrale

tema som eiendomsinformasjon, tittel mv., målestokk, arealberegning, navn, arealbruk, bonitet og topografi.

Riss omtales kort. Det heter på side 209: «Avriss, riss eller skisser er enkle grunntegninger som ikke er i målestokk.» Jeg er godt kjent med riss, spesielt i saker etter 1882-loven. Riss er et godt hjelpemiddel for å forstå teigstruktur. I og med at de ikke er i målestokk, må de brukes med forstand.

Det er fort gjort å tenke at en stor teig på risset er en stor teig i terrenget. Det trenger ikke å være slik.

Boka avsluttes så med 17 sider om overgangen til 1857-loven, herunder etablering av det som i dag er jordskifteretten. På side 256 til 285 i vedlegget listes jordskifte­ kartene opp.

I forordet heter det at boka har flere formål. «Den er for det første en dokument­

asjon av en tidsperiode som ikke har fått så mye oppmerksomhet tidligere.» Mitt inntrykk er at her kan vi gi forfatterne full «score». «For det andre er den tenkt brukt i undervisningen i eiendoms- og utskiftningshistorie.» Her må kommentaren kanskje bli at det stilles andre, og kanskje høyere, krav til dagens studenter enn det jeg husker fra Ås fra 1982 til 1986. «For det tredje tror vi at kunnskap om utskiftningskartene og utskiftningsloven av 1821 kan være et bidrag når gårdshistoriene skal fortelles, og når utskiftningene fra denne perioden skal tolkes.» Her er det vel også all grunn til å gi forfatterne full «score».

De tre forfatterne publiserte i 2022 en artikkel «Om utskiftningene og kartene som ble utarbeidet etter utskiftningsloven av 1821». Se kart og plan side 199-222 den 18.10.2022.

Om utskiftningene og kartene som ble utarbeidet etter utskiftningsloven av 1821 | Kart og Plan (idunn.no) Arve Konstali Jordskifterettsleder Agder jordskifterett

FAKTA Lov 17. august 1821 angaaende Jords og Skovs Udskiftning af Fælledsskab var den første landsdekkende utskiftningsloven, og den gjaldt fram til 1859. Den har fått liten oppmerksomhet, men det viser seg at det har blitt gjennomført et stort antall utskiftninger etter denne loven.

Et av formålene med utskiftningsloven av 1821 var å legge til rette for at flest mulig saker skulle løses i minnelighet, uten at saken måtte behandles av forlikskommisjonene eller domstolene. De fleste utskiftningene ble gjennomført av bøndene selv. Det var derfor stor variasjon i hvordan utskiftningene ble gjennomført.

Utskiftningsprotokoller og kart fra perioden 1821 til 1859 blir i dag ofte lagt fram som bevis i tvister om eiendomsgrenser og rettigheter. Forfatterne kommenterer de ulike lovbestemmelsene og viser eksempler på utskiftninger. Boka er illustrert med utskiftningskart og kartutsnitt fra ulike deler av landet.

Boka er relevant for ansatte i domstolene, landmålere og de som studerer eiendoms- og utskiftningshistorie.

POSISJON NR. 2 - 2024

37

GeoForum ønsker alle sine medlemmer en riktig god sommer!

I neste nummer kan du lese om våre medlemmer, med bl.a artikler fra studenter, stipendmottakere og om nye lokalavdelingsledere.

Hvis du ønsker å holde foredrag på høstens konferanser, husk å sende inn forslag. Info om Call for Abstracts finner du på vår nettside.

GeoForum Organisasjon for geomatikk