Page 1

Posisjon

MAGASINET FOR GEOMATIKK Magasin for kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 21 • Nr. 6 - 2013 og geografisk informasjon

Den hvite skriften pluss merket ligger her. Sett den på eget lag. Deretter omtrent midt på det blå feltet.

Vi ønsker våre lesere en riktig god jul og et godt nyttår! Endring i cm ved overgang til NN2000


14

5 INNHOLD POSISJON NR. 6 - 2013 4 Leder 5

GIS-dagen 2013

7

Noreg blir blir høgare

8

Lederkonferansen løfter blikket opp og fram

9

Miljødirektoratet vant årets Fyrlyktpris

10

Miljøstatus Kart vant Farmandprisen

11

Den kloke tegning for 10. gang

12

Fagdag om Geoanalyse Workshop / Vellykket konferanse!

16 Kartutstillingen 18

Digitalisering på dagsorden

19

Planlagte kurs og konferansen våren 2014

20

Populære KOMTEK-dager

22 Matrikkelevaluering 25

3D-MODELL OVER OSLO FRA BLOM

26 Pressemeldinger

13


Historien og veien videre

RAPPORT FRA BESTIKKET

GeoF

På GeoForums hjemmeside står følgende: GeoForum er en landsomfattende, ideell bransjeorganisasjon for personer og bedrifter/etater som jobber innen kart, oppmåling og geografisk informasjon. GeoForum ble stiftet i mai 1969 under navnet Norges Karttekniske Forbund. Jeg tilføyer også at to lokalforeninger feirer 40-årsjubileum i år: Rogaland og Hedmark og Oppland, gratulerer til disse! 1969, det er lenge siden det! Jeg kunne laget en ganske lang liste over historiske hendelser og tekniske nyvinninger som har kommet til siden hippietiden, men med begrenset spalteplass må jeg begrense meg til en av hver sort. Den første månelandingen skjedde 20. juli samme år. Det er ingen annen astronomisk hendelse i historien som har opptatt folk mer enn denne. For første gang skulle mennesket sette sitt ben på et annet sted enn den jordiske bakke, og gå inn i en helt ny verden! For det var sannsynligvis slik verdens befolkning følte det når de satt foran sort/hvitt TV-ene den 20. juli dette året, meg selv inkludert. 600 millioner mennesker hadde benket seg foran TV-en, det var med andre ord en sjettedel av verdens befolkning som så dette live. Internett ble tatt i bruk i akademiske miljøer tidlig på 1980-tallet, men det var først etter at World Wide Web ble oppfunnet i 1991 at internett ble noe mye mer enn en plattform for utveksling av akademiske problemstillinger.

Ja, 22 år etter fødselen kan vi vel si at det akademiske har kommet noe i bakgrunnen, nå er det meste tilgjengelig, på godt og vondt. Hvor vil jeg så hen med dette? Jo, en organisasjon som har eksistert siden før månelandingen og før internett ble tatt i bruk, sitter på betydelig kompetanse og erfaring som er til nytte for framtida. Dette kan vi bruke i alle ledd av vår omfattende organisasjon, noe som også skjer og som er en berikelse for hele geomatikkbransjen. Vi er til stede med dyktige og entusiastiske lokalforeninger over hele landet og vi har et minst like dyktig og entusiastisk sekretariat som står på for sentrale/regionale kurs og konferanser. I tillegg er GeoForum sterkt engasjert i rekruttering og profilering; den daglige ledelsen av rekrutterings- og profileringsprosjektet er nå overtatt av GeoForums Sverre Røed Bottenvann og undertegnede er leder for styringsgruppa for prosjektet. Det er utfordrende å drive med denne virksomheten, men vi har ikke råd å la være. I disse dager har prosjektet født en film som alle må spre i alle tenkelige (og utenkelige) kanaler. På YouTube ligger den her: http://www.filemail.com/t/ e7109fbf20c04de2b253f39dc2fdf577. Den retter seg først og fremst mot de som nå skal søke på utdanning etter videregående skole, men den kan trygt vises til alle som skal ta skolevalg til neste år. Da gjenstår det bare for meg å takke for året som har gått og ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Tekst: STEINAR WERGELAND

Organisasjon f informasjon POSISJON NR. 6 - 2013

3


LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

Gratulerer Kartverket! GeoForum gratulerer Kartverket som fylte 240 år den 14. desember. Kartverket er den eldste tekniske etaten og ble etablert i 1773. Jeg leser på Kartverkets nettsider at det var av militær interesse å få kartlagt svenskegrensen. Den tyske offiseren i det dansk-norske forsvaret, Wilhelm von Huth fikk i oppdrag å forestå kartleggingen i Norge, og han regnes derfor som den første leder av Norges Grændsers Opmaaling. Etaten ble dannet i Christiania i 1773. Senere endret organisasjonen navnet til Norges geografiske oppmåling, i 1986 ble den omorganisert og fikk navnet Statens kartverk og i 2012 ble navet Kartverket.

GeoForum setter pris på det gode samarbeidet vi har og har hatt med Kartverket gjennom alle år. Ansatte i Kartverket som også er tillitsvalgte i GeoForum får bruke noe av sin arbeidstid til arbeidet for GeoForum. Det viser at Kartverket verdsetter GeoForums arbeid for synliggjøring og utvikling av geomatikkfagene. Som uavhengig interesseorganisasjon synes jeg det er viktig å informere om at selv om både Kartverket og GeoForum holder til i Hønefoss, holder vi til forskjellige steder i byen. Det er gledelig at regjeringen har bevilget 24 millioner kroner til å innføre elektronisk tinglysning (e-tinglysning). Årlig kjøres lastebiler med cirka 5 000 tinglysningspapirer til Kartverket og til avdelingskontoret på Ullensvang. Kartverket foretar årlig nærmere 1,5 millioner registreringer i tinglysning av fast eiendom og borettsandelere. Det tilsvarer 16 millioner papirark hver dag. Med innføring av e-tinglysning vil prosessen bli enklere og mer effektiv. Tidsbruken på tinglysning vil reduseres fra fire dager til minutter. E-tinglysning har lenge vært etterlyst av banker, eiendomsmeglere, advokater og ikke minst Kartverket selv. Gevinsten for samfunnet er anslått til cirka 1,3 milliarder kroner de 15 – 20 årene det er antatt at løsningen vil vare. Prosjektet starter opp ved

Veiviser og møteplass innen kart og geografisk informasjon

GeoForum Organisasjon for geografisk informasjon

årsskifte 2013/2014 og bygger videre på et arbeid som allerede er påbegynt. Utviklingsarbeidet vil ta cirka 1, 5 år med lansering på ettersommeren 2016. De første årene er det banker, eiendomsmeglere, advokater og offentlige instanser som namsmann og konkursregister som vil være brukere. Det er forventet at private aktører vil bruke e-tinglysning fra 2019. Regjeringen vil også videreføre forrige regjerings forslag å endre tinglysingsgebyret for fast eiendom fra 1060 kroner til 525 kroner.

Nyheten ble presentert av Aftenposten den 7. november som en budsjettlekkasje til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014. Allerede dagen etter besøkte statssekretær Paul Chaffey Kartverket for å overrekke nyheten. Prosjektet er en del av en større plan for å redusere skjemavelde og gjøre hverdagen letter for folk flest og offentlige myndigheter. Innføring av e-tinglysning er et ledd i forbedring av offentlige tjenester ved å ta i bruk mulighetene som ligger i modernisering og digitalisering. Paul Chaffey omtalte prosjektet som et gryteklart prosjekt og han oppfordret til å komme med flere store forslag som vil gi betydelig samfunnsgevinst. Kartverket har jobbet for dette i 5 år og var meget godt fornøyd med endelig å få gjennomslag for prosjektet.

GeoForums visjon er Veiviser til geomatikk. Når styret i disse dager vedtar GeoForums arbeidsprogram for 2014 må vi tenke gjennom hva vi som bransje kan bidra med for å nå regjeringens mål om økt digitalisering. Til slutt gjenstår det å ønske dere alle en riktig god og fredelig jul! De beste ønsker for 2014. På gjensyn!

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Opplag: 2900 Ansvarlig utgiver: GeoForum Kvernberggata 5 3510 Hønefoss Telefon: 32 12 31 66 E-post: geoforum@geoforum.no Styreleder: Steinar Wergeland Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich

Forsidebilde: Kartet syner kor mange centimeter høgdene ligg an til å bli justert med i dei ulike delane av landet ved overgang frå NN1954 til NN2000. Kartet er laget av Inger Storm Furru, Kartverket. Foto: Marianne Meinich Abonnement: kr 250,Bestilles hos: GeoForum Layout og trykk: GRØSET™ Neste nummer utkommer uke 7 Tidsfrist for annonser og ­redaksjonelt stoff er 27. januar 2014.

Annonsepriser: http://www.geoforum.no/omGeoForum/posisjon/priser-for-annonsering

4

POSISJON NR. 6 - 2013


16 elever fra Geofag 1 på Molde vidaregåande skule lærte mer om GIS og praktisk bruk av faget under markeringen i Molde. Foto: Sven MichaelisI

GIS-dagen 2013 Den internasjonale GIS-dagen 20. november ble markert på forskjellig vis rundt om i Norge. Her kommer noen smakebiter. BODØ Tekst: MONIKA VÅGAN, Kartverkets avdeling i Bodø

I Bodø ble GIS-dagen 2013 feiret i Vegvesenets nye lokaler på Stormyra med foredrag om bygging av Tverlandsbrua og om prosjektet Bypakke Bodø. 20 personer fra Bodø kommune, Fauske kommune, Jordskifteretten og Kartverket møtte opp. Vegvesenet

spanderte kaffe og GeoForum spanderte kake. Arild Hegreberg holdt først et foredrag om planlagte vegprosjekter rundt omkring i fylket. Deretter fikk vi se bilder fra bygginga av Tverlandsbrua. Torbjørn Braseth og Finn Eirik Rostad brukte disse bildene fra hele byggeperioden til å beskrive framdriften samt utfordringer knyttet til denne. Til slutt fortalte Odd Inge Bardal om planene rundt Bypakke Bodø: Bypakke Bodø består av mange små og store prosjekter der prosjektet Hunstadmoen – Thalekrysset er det klart største. Bussveien forbi Herredshuset er et av prosjektene i Bypakke Bodø som allerede er gjennomført. Takk til Vegvesenet for en interessant og hyggelig feiring av GIS-dagen! MOLDE Tekst: SVERRE STEINES

Fornøyd elev har lyktes i sin «skattejakt», og funnet punktet i marka med GPS. GIS-dagen i Tromsø ble i motsetning til i resten av verden arrangert allerede den 8. oktober.

Plan- og temadatautvalet i Møre og Romsdal (som består av representantar for Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Molde kommune) markerte i år den internasjonale GIS-dagen 20. november med å arrangere ein fagdag i samarbeid med Molde vidaregåande skule. 16 elevar frå Geofag 1

(Vg2) deltok saman med lektor Heidi Kjørsvik. Som innleiing fekk dei ein gjennomgang av kva GIS/geodata er og kva utdannings- og yrkesmuligheiter som finst innan fagfeltet. Desse presentasjonane vart gitt av hhv. GISkoordinator James Holtom frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal og senioringeniør Sven Michaelis ved Kartverket Molde. Som døme på praktisk bruk av faget fekk vi deretter eit spennande innlegg av geolog Einar Anda frå Åknes/Tafjord Beredskap IKS om korleis GIS-basert teknologi og analyser inngår som ein sentral del av arbeidet dei gjer med å overvake truande sprekker i fjella våre. Elevane vart så sendt t ut i byen i to puljar for å spore opp utplasserte geo-cachepostar ved hjelp av nettbrett. Ei øving dei gjennomførte utan problem. Del to av dagen var på Molde brannstasjon der operatør Kjartan Molvær frå 110-sentralen i Ålesund viste korleis dei brukar GIS når dei administrer meldingar om brann, redning og akutt forureining frå heile fylket. Deretter fekk vi omvising på brannstasjonen ved branningeniør Steinar Flusund, og så nok ei praktisk øving med demonstrasjon av presisjonsstikking i regi av Erik Dørum og Thor Skogly frå Geodataverksemda i Molde kommune. I programmet var det også innlagt ein POSISJON NR. 6 - 2013

5


AKTUELT

GIS-quiz med utgangspunkt i dagens foredrag og i ortofoto frå distriktet. Premiar sponsa av Geoforum Møre og Romsdal gav elevane ein ekstra motivasjon til innsats. Tilbakemeldingane frå skulen er positive, og dei ser gjerne at arrangement av denne typen blir ein årviss tradisjon. TROMSØ Tekst og foto: TRUDE STENVOLL

Kvaløya videregående skole ble spesielt invitert til å markere årets GIS-dag i Tromsø. Seks eksterne aktører fra Statens Kartverk, Fylkesmannen i Troms, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Nord-Troms Jordskifterett og GeoForum Tromsø sto for avviklingen av arrangementet. Elevene på Geofag X fikk en meget lærerik, tidsaktuell og framtidsrettet opplæring, samt praktisk innsyn i betydninga av å tilegne seg gode GIS-kunnskaper før man skal ut i arbeidslivet etter endt utdanning. Dagen besto av forelesninger kombinert med gruppearbeid, både med praktisk bruk av GPS (Geo-caching) samt oppgaver knyttet til bruk av digitale kart/GIS. En meget vellykket dag, til stor glede for Geofag-elevene!

TRONDHEIM Tekst: SVERRE RØED-BOTTENVANN Foto: EDEL LUND, KARTVERKET

50 nysgjerrige elever fra geofag i Trondheimsregionen møtte opp på Charlottenlund vgs. for å lære mer om GIS –og for å sette lærdommen ut i praksis gjennom oppgaver som ble gitt. Kartverket, fylkeskommunen, Fylkesmannen og Geoforums lokalavdeling og NTNU har i fem år samarbeidet om arrangementet i Trondheim, og de melder om godt engasjement fra elevene. ‒ Dagen startet med foredrag og film om GIS, før elevene fikk prøve seg med GISverktøy. Oppgaven fra NTNU, hvor de skulle digitalisere hustakene på et satelittkart over Filipinene, ble tatt veldig godt imot. Deres bidrag blir satt sammen med andre fra andre steder i verden og skal, etter kontroll, resultere i et eiendomskart til bruk ved neste storm. Røde Kors har allerede tatt deler av kartet i bruk, forteller Kartverkets Edel Lundemo. En annen oppgave handlet om skoleskyssordningen i Trondheim, og at grensen for skyss går ved seks kilometer fra husstanden til skolen. Elevene syntes ren GIS hadde blitt tillagt for mye vekt i denne sammenhengen, på bekostning av sunn fornuft – noe som resulterte i et brev til fylket hvor elevene ba om at ordningen med skoleskyss ble tatt opp til vurdering.

Jonathan, Kristine og Briar fra Trondheim katedralskole var tre av rundt 50 elever som deltok på GIS-dagen i Trondheim. De praktiske oppgavene skapte stort engasjement blant elevene.

‒ Elevene som deltar har jo kjennskap til GIS fra undervisningen, men jeg tror at GIS-dagen fører til at mange får øynene opp for hvor viktig og velbrukt dette verktøyet er. Vi som arrangerer GIS-dagen tenker også på rekruttering, og om ikke alle velger seg geomatikkutdanning håper vi i hvert fall at noen kan velge GIS som støttefag i en eventuell annen studieretning, sier Lundemo. Elevoppgavene ble presentert i plenum og elevene ble premiert for innsatsen.

Spør oss - før du graver! Geomatikk utfører gravemeldings- og kabelpåvisningstjeneste for mange kommuner, e-verk og andre eiere av infrastruktur. Landsdekkende informasjon

Kontakt 09146

*

www.gravemelding.no/kundeportal

Leverandør av tjenester for gravemelding, kabelpåvisning, landmåling og dokumentasjon av ledningsnett

www.geomatikk.no - tlf 810 33 400 - firmapost@geomatikk.no

6

POSISJON NR. 6 - 2013


Noreg blir høgare Etter 60 år med det same høgdesystemet blir no dei offisielle høgdene i Norge justert. 28 kommunar får nye høgder i desember og januar, medan resten av landet følgjer etter dei nærmaste åra. Tekst: SVEINUNG ENGELAND, Kartverket

Sidan det førre høgdesystem blei innført i 1954 har både landjorda og havnivået endra seg, målemetodane er blitt meir nøyaktige, og krava til presisjonsposisjonering er blitt større. No er Kartverket og samarbeidspartar i full gang med å innføre eit nytt høgdesystem i alle kommunane i landet. Høgdesystemet er den referansen som ligg til grunn når ein fastset kor mange meter over havet til dømes eit fjell eller ein innsjø ligg. 42 kommunar har allereie meldt offisiell overgang til det nye høgdesystemet og fått nye høgder, og ytterlegare 28 justerer høgdene dei nærmaste vekene. Jobbar du profesjonelt med høgdesystem og er ute etter fagstoff og rettleiing, kan du gå vidare til fagsida vår om nytt høgdesystem (NN2000).( http://www.kartverket.no/Kart/ Geodatasamarbeid/Geovekst/Hoydegrunnlag/) Pluss 40 centimeter Mesteparten av Noreg blir høgere med det nye høgdesystemet, og det er i Trysil høgdene ligg an til å bli justert mest opp - opptil 40 centimeter. Men det er store lokale skilnader, og nokre stader blir landet lågare enn før, mellom anna på Sørlandet der høgdene er justert ned med 10 centimeter i snitt. I Trondheim, som gjekk over til nytt høgdesystem i 2011, er høgdene ”jekka ned” med heile 90 centimeter. Årsaka til denne store endringa er at trønderhovedstaden ikkje har justert høgdesystemet sidan 1890 og at dei har endra nullnivå. Fem kommunar på Austlandet fekk nye høgder 1. november, og i fire av dei - Asker, Lier, Røyken og Hurum – er høgdene justert opp med i snitt 12-14 centimeter. Bærum kommune har – som Trondheim - hatt høgdesystem frå 1890 fram til no, og frå dette er høgdene justert opp i snitt 36 centimeter. 1. desember får ei rekkje fleire kommunar nye høgder. Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal blir justert opp med i snitt 16-21 centimeter, medan Moss, Rygge, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Hvaler, Våler, Hobøl går opp 10-16 centimeter. Landheving Dagens høgdesystem i dei fleste kommunane stammar frå 1954 og heiter offisielt NN1954 (Normal Null 1954). Det har vesentlege manglar. Først og fremst har det gått nesten 60 år utan at det er korrigert for landhevinga

som starta då isen forsvann under siste istid - og som framleis held fram. Noreg hevar seg med nokre millimeter kvart år, på nokre stader med inntil 5 millimeter årleg. Dessutan er NN1954 eit anna høgdesystem enn det som blir nytta i resten av Europa. Med det nye høgdesystemet, NN2000, får vi eit europeisk system som også er innført i nabolanda våre. Men kvifor er ”høgde over havet” viktig? Eitt av svara er at presisjonsposisjonering og bruk av satellitteknologi (GPS) blir stadig viktigere i ei rekke bransjer, og då er nøyaktige høgder avgjerande. I anleggsbransjen, til dømes, treng ein nøyaktige posisjonar og høgder når ein skal plassere hus og vegar. Innan vann og avløp er nøyaktig høgde avgjerande dersom ein skal få røyr og leidningar til å helle rett. Dei nye høgdene får difor mest å seie mellom anna for planleggarar, arkitektar og entreprenørar. Fjelltoppar Vanlege folk vil etter kvart kunne oppdage at det nokre stader dukkar opp nye ”høgde over havet” på kartet. Men sidan det ofte er snakk om justeringar på berre nokre centimeter, og høgdene i dei fleste karta er avrunda til næraste heile meter, ligg det ikkje an til omfattande kartendringar framover. Til dømes er høgaste fjelltopp i Røros, Storviglen, justert opp frå 1560,64 til 1560,88 meter over havet (opp 24 centimeter). Kolsåstoppen som i kartverket til kommunen har vore 379,17 meter høg, står no fjellstøtt 379,53 meter over havet, det vil seie 36 centimeter høgare enn før.

Steinkjer, Namsos, Meråker, Stjørdal, Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Verran, Namdalseid, Flatanger, Inderøy, Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne, Lillehammer, Øyer, Gausdal, NordFron, Sør-Fron, Ringebu, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Trondheim. Kommunar som får nye høgder i desember og januar Nedre Romerike (Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal) justeres opp 16-21 cm 1. desember, mens Øvre Romerike (Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal justeres opp 14-23 cm 1. januar.) justeres opp 14-23 cm 1. januar. justeres opp 14-23 cm 1. januar.

Kartet syner kor mange centimeter høgdene ligg an til å bli justert med i dei ulike delane av landet ved overgang frå NN 1954 til NN 2000.

Innan 2016 Kartverket har ansvaret for høgdereferansen og det overordna grunnlagsnettet. Innføring av nytt høgdesystem på lokalt nivå skjer i samarbeid mellom kommunane og Kartverket, Vegvesenet, energisektoren, Telenor og landbruket. Planen er at det meste av Sør-Norge skal vere dekka i løpet av 2015, medan kommunane i Nord-Norge kjem over på nytt høgdesystem i 2016. Kommunar som har fått nye høgder Hurum, Røyken, Lier, Asker, Bærum, Røros, Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen,

Høgdemåling pågår for fullt over heile landet. Her måler fylkeskartsjef Kjetil Gjesdal i Bergen og landmålar Kjell Skullerud i Cowi opp Herdlaåsen i Hordaland. Foto: Sveinung Engeland

POSISJON NR. 6 - 2013

7


AKTUELT

Lederkonferansen løfter blikket opp og frem Lederkonferansen i GeoForum skal være en sekundering for hva som har skjedd i inneværende år, men vel så viktig er det å møtes for å tenke høyt om fremtiden. AKTUELT

Tekst: SVERRE RØED-BOTTENVANN Foto: MARIANNE MEINICH

Lederkonferansen skal være en arena for å utveksle erfaringer på tvers av fylkesgrenser og faggrupper, og i alt 26 deltakere var i november samlet i Drammen for å ha en felles gjennomgang og oppsummering av aktivitetene i 2013. Lokallagsledere, styret i GeoForum sentralt og lederne for faggruppene var på plass sammen med sekretariatet på Clarion Hotel Tollboden.

Nye kurs mot nye målgrupper Gruppeoppgavene ble presentert på dag to, og det fremkom mange gode forslag fra gruppene. Bør man for eksempel tenke på nye kurs rettet mot henholdsvis helsearbeidere, eiendomsmeglere og ansatte på servicetorg i kommunene? Det kom også forslag om at sekretariatet oppretter en form for «tiltaksbank» hvor man samler presentasjoner og verktøy for kurs som man vet har fungert tidligere, som lokallagene kan benytte seg av. Gruppene hadde også gode innspill til profilering- og rekrutteringsprosjektet.

Felles utfordringer Etter informasjon fra styret ved styreleder Steinar Wergeland, fortalte Marianne Meinich og Kari Raastad om hva sekretariatet kan gjøre for lokalavdelingen, før ordet ble gitt videre til lokallagslederne. Lokallagene ligger stort sett på et likt aktivitetsnivå gjennom året, og arrangerer blant annet fagdager i tillegg til lokale geomatikkdager. Mange lokallagsledere opplever at det er utfordrende å skape engasjement på årsmøtene, og at få dukker opp for å delta. GeoForum Sørlandet har derimot opplevd stor interesse for årsmøtet da de bestemte seg for å lodde ut en GPS, og andre lokallag har merket litt bedre deltakelse når de har trukket ut et heldig medlem som får delta gratis på de sentrale geomatikkdagene. Dette er små grep som også andre lokalavdelinger kan gjøre for å få flere til å komme på sitt årsmøte. Mot slutten av første dag ble alle deltakerne delt inn i grupper og fikk utdelt to oppgaver; å komme med innspill til nye kurs og konferanser, samt å foreslå konkrete tiltak som kan tas med i det pågående profilering- og rekrutteringsprosjektet. En forventningsfull gjeng før omvisningen på Aass bryggeri.

8

POSISJON NR. 6 - 2013

I statuttene til GeoForum heter det at det «skal være attraktivt å engasjere seg i GeoForum». Det virket som om alle deltakerne kunne skrive under på det etter at vi på slutten av første dag hadde en felles utflukt til Aass bryggerier for omvisning og ølsmaking. Gruppa ble vist rundt av en engasjert ung mann, som fortalte om historien til bryggeriet og produksjonsprosessene for øl og mineralvann. Det sosiale aspektet er viktig for GeoForum, og det kommer til uttrykk både i denne interne konferansen og i de øvrige kursene og konferansene som arrangeres lokalt og sentralt. Deltakerne på lederkonferansen 2013 så i alle fall ut til å ha fått inspirasjon til å jobbe videre for medlemmene også i det kommende året!


Avdelingsdirektør Helge Klungland i «Avdeling for naturressurser og klima» var den glade mottakeren av Fyrlyktprisen.

Tekst: ARILD JANSEN, leder i juryen.

Miljødirektoratet vant årets Fyrlyktpris Miljødirektoratet har arbeidet langsiktige med å samle, tilrettelegge, dokumentere og tilgjengeliggjøre data/kunnskap om naturressurser, miljø og klima med mer. De to direktoratene har i de siste årene gjort et betydelig digitalt løft og har etablert flere løsninger som effektiviserer saksbehandlingen for seg selv og andre etater. Det er utviklet en rekke tjenester som gjør data tilgjengelig for innbyggerne og som gjør det mulig for folk å registrere verdifulle data om for eksempel arter. I tillegg til å samle inn og forvalte data i egen regi, samarbeider Miljødirektoratet med en rekke andre offentlige

virksomheter om forvaltning og tilgjengeliggering av ressurs- og miljødata, blant annet gjennom, naturbase.no, miljostatus.no, Havmiljø.no, rovbase.no og Artsdatabankens løsning Artskart med flere. Det er mulig med gjenbruk av data på tvers i forvaltningen, og at dataene er åpne og fritt tilgjengelig for innbyggere, organisasjoner og næringslivet. Det er utviklet tjenester som er tilpasset ulike målgrupper og formål. Miljødirektoratet har registrert data på data.norge.no og lagt NLOD (norsk lisens for offentlige data) på de fleste datasett og utarbeidet oversikt over alle

tilgjengelige data og tjenester i kartkatalog. miljodirektoratet.no. I tillegg er Miljødirektoratet svært synlige gjennom sin aktive bruk av ulike sosiale medier Dette er viktige bidrag i arbeidet for å møte utfordringene knyttet til klimaendringer, tap av biologisk mangfold og økende forurensning gjennom tilrettelegging og formidling av kunnskap. Prisen ble delt ut på årets NOKIOS-konferanse. NOKIOS er Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor. Fotograf: TRULS LUCAS BREVIK MELBYE

Støtte for detaljert høydemodell Kartverket ønsker å etablere en nasjonal detaljert høydemodell og har fått bred støtte. Tekst: PER ANDERS BJØRKLUND, Kartverket

Et forprosjekt er etablert for å få på plass de rammevilkår som er nødvendig for å iverksette et hovedprosjekt hvor etablering av ny nasjonal høydemodell er målet. I en egen rapport beskrives gruppens anbefalinger for gjennomføring av satsingen. Stort behov Samfunnets behov for detaljerte høydedata for hele landet blir stadig sterkere understreket i media og i dokumentasjon fra offentlige etater. Det er særlig aktualisert gjennom problemstillinger knyttet til klimaendringer, men behovet for nøyaktige høydedata gjøres også gjeldene innen for eksempel flynavigasjon og i militær sammenheng.

Til nå har tolv offentlige etater skrevet støtteerklæringer hvor de dokumenterer sitt behov. Innsamling over 5 år Forprosjektet anbefaler at Kartverket planlegger det forestående arbeidet som et fem-årig program. Programmet har et stort geografisk omfang. Det dekker Norges fastland med øyer og skjærgård, samt et testprosjekt i kystsonen ned til -5 meter sjødyp, totalt mer enn 400 000 km2. Det forutsettes at store mengder av eksisterende laserdata fra Geovekst-samarbeidet kan implementeres i den nasjonale modellen.

Mangler finansiering På nye lasermålinger anbefales det en punkttetthet på 2 punkt per m2. Dette gir en kostnad på om lag 305 millioner kroner fordelt over fem år for programmet. Valg av finansieringsmetodikk vil være avgjørende for realisering av programmet. Forprosjektet mener at en samlet, øremerket bevilgning til Kartverket gjennom sitt departement, vil sikre gjennomføringen best.

POSISJON NR. 6 - 2013

9


AKTUELT

Glade vinnere her representert av prosjektleder Anne Gøril Aas og Skjalg Akselsen Skagen. Miljødirektoratet. Foto: Farmand Activum

Miljøstatus Kart vant Farmandprisen 2013 for beste nytte-App! Miljøstatus.no har vunnet Farmandprisen 2013 for beste nytte-app. Applikasjonen Mobilkart.miljostatus.no gir deg blant annet oppdatert miljøinformasjon der du er. Tekst: ANNE GØRIL AAS

– Prisen viser at det er fullt mulig å formidle offentlige miljødata på en lettfattelig, nyttig og moderne måte, slik at alle kan få tilgang på informasjonen. Å bruke et kart blir en enkel måte å finne miljøinformasjon om nærmiljøet der du befinner deg, eller få en enkel oversikt over hvordan miljøpåvirkning og naturverdier er i ulike områder, sier prosjektleder Anne Gøril Aas i Miljødirektoratet. Nyttig og innholdsrikt Fagjuryen har spesielt lagt vekt på nytteeffekt, brukervennlighet og tilgjengelighet i kåringen av beste applikasjon. Deres evaluering er: Dette er en app som både engasjerer, overrasker og imponerer. Både den enorme informasjonsbredden og den smarte posisjonsløsningen gjør dette til en app som nesten alle kan ha nytte og glede av, uavhengig av alder og utdanningsbakgrunn og juryen antar at et av målene med utviklingen av denne appen har vært å gjøre offentlig informasjon som tidligere har vært lite tilgjengelig for «folk flest» - tilgjengelig for alle. Uavhengig av om brukeren er mest inter10

POSISJON NR. 6 - 2013

essert i forskning, undersøkelser, overvåking, målinger eller miljørelatert statistikk, sørger noen kjappe fingerbevegelser for at informasjonen umiddelbart er tilgjengelig «på en skjerm nær deg». Posisjonsløsningen gjør at appen kan tipse om aktuelle temaer relatert til området hvor brukeren (til enhver tid) befinner seg. Sammenstillingen av 200 kartlag fra mer enn 20 leverandører sørger også for et glimrende kartgrunnlag. Den geografiske spennvidden er også stor. Du kan eksempelvis finne miljørelatert informasjon om Svalbard eller utslippsinformasjon fra andre europeiske land. Juryen lar seg også begeistre over hva som finnes av informasjon på de ulike kartene. Det er bare å sjekke ut ulike tema og se på symboler for tegnforklaring. Mange (familier) vil nok også ha glede av å gå på oppdagerferd. En begeistret jury kan igjen gratulere Miljødirektoratet (og deres samarbeidspartnere) som tidenes første vinner av Farmandprisen Beste nytteApp. Miljøstatus er definitivt en app som gjør seg fortjent til betegnelsen et Columbi egg!

– Vi er kjempestolte. Samtidig må vi rette en stor takk til Geodata AS, som vi har samarbeidet tett med i utviklingen av applikasjonen, sier Anne Gøril Aas. En vesentlig forutsetning for slike kartløsninger er å ha tilgjengelig offentlig stedfestet miljørelatert informasjon på standard webkartformat. Vi høster nå fruktene av det langvarige samarbeidet gjennom Norge Digitalt. Vi håper dette kan inspirere til å utforske miljøstatus-appen der du får bla svar på spørsmål som: Er det målt mye støy her? Er det truede planter og dyr her? Bor du like ved et kultuminne? Er vannkvaliteten god? Fiskeplasser? Hvor er det forurenset grunn? Finn industri med utslippskonsesjon og utslippsmengder Innsikt i offentlige arealplaner? Finn utbygging og planer for energianlegg til vannkraft og vind Prøv selv! Du kan selv prøve appen vår på http://mobilkart.miljostatus.no. Den kan også lastes ned på Google Play og Apple App store, med søkeord på «miljøstatus» slik at den blir lettere tilgjengelig på mobilen din.


Den kloke tegning for 10. gang Konferansen ble gjennomført på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 23. og 24. oktober og samlet 213 personer inklusiv rundt 30 forelesere og 13 utstillere. Den kloke tegning startet med tema om medmenneskelighet, fortsatte med tekniske foredrag inklusiv en artig vri slik at utstillerne fikk presentere seg i plenum, sosiale aktiviteter og en avslutning med tanker rundt kunnskapsdeling. Tekst: ROGER GUSTAVSON

Som vanlig var konferansens røde tråd modellutveksling og tverrfaglig kommunikasjon mellom fag og faser innen bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE). Konferansen er for hele det bygde miljø, både anlegg og bygg. Oppdragsgivere, prosjekterende, utførende, leverandører og forvaltere møtes på tvers av fagene. Den kloke tegning er en felles arena hvor praktiske brukere og ledere møtes. Journalist og siviløkonom Kathrine Aspaas startet med å ta oss med inn i det hun kaller Raushetens Tid - en tid der omtanken er den nye effektiviteten, og det å gjøre feil er helt nødvendig. Dette er en tid som tilhører de som våger å løfte frem og heie på andre.» Deretter snakket Hans Reich, Chalmers Tekniska Högskola om at nøkkelen er å finne ut hvilke aktiviteter som skaper verdi for kunden. Enkelt sagt handler det om å være lat og smart i stedet for dum og arbeidsom. Alessio Boco, Sweco Architects AB fortsatte deretter å snake om hvordan skaffe mat til verden å bygge vertikale veksthus i urbane miljøer (Plantagon) Disse designes gjennom avanserte formler. Designet endres avhengig av hvor det planlegges i verden. Pecha Kucha Night: BIM – City ga utstillerne en gylden mulighet for å vise hva hadde å by på i plenum. Alle hadde fått tilsendt samme oppgave på forhånd. Deretter fortsatt vi med tradisjonelle, tekniske foredrag som delvis foregikk som parallelle sesjoner. Det sosiale ble ivaretatt med After digital hvor vi tradisjonen tro minglet i utstillingssalen hvor det ble servert forfriskninger og snacks. Selvsagt hadde vi også festmiddag med underholdning. Avslutningsvis fortalte Arne Folkestad Bjelland, Dark Arkitekter AS om at de har besluttet å dele alt av kunnskap, maler og innhold fritt på nett. De mener et av de største potensialene for nyskapning i byggdesign, ligger i kunnskapsdeling på tvers av firma. Er helt delt - helt naivt? Jeg ønsker å takke årets programkomite for fantastisk innsats og ønsker alle velkomne til neste år også på Gardermoen 14. og 15. oktober.

Programkomiteen og gode hjelpere, fra sør og med klokken: Øyvind Børstad, Kari Raastad, Alhamid Mazen, Cathrine Mørch, Marius Sekse, Eirik Kristensen, Heidi berg, Jan Tore Bugge, Roger Gustavson og Sverre Røed-Bottenvann.

POSISJON NR. 6 - 2013

11


AKTUELT

Fagdag om Geoanalyse Workshop Fredag 15. november arrangerte Geoforum Oslo og Akershus fagdag med tema Erfaringer fra GeoAnalyse-Workshops med 35 deltakere. Det ble en god fagdag med mange interessante foredrag og fine diskusjoner. Tekst: EVEN STANGEBYE, leder i GeoForum Oslo og Akershus

Bakgrunn for fagdagen var at det de senere årene ha vært arrangert Geoanalyseworkshops ved NUSB (Nasjonalt Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og Beredskap) hvor målet har vært å løse ulike samfunnsrelaterte problemstillinger sammen ved bruk av GIS. Det at personer fra ulike arbeidsplasser møtes og jobber sammenhengende i flere dager med disse problemstillingene har vist seg å være svært vellykket. Fremover vil det være Kartverket som har ansvaret for tilsvarende samlinger i resten av Norge. For å kunne dele erfaringer fra disse samlingene, samt tanker om videre bruk og utvikling av konseptet arrangerte

GeoForum Oslo og Akershus en gratis fagdag for alle våre medlemmer, både bedriftsmedlemmer personlige medlemmer. Webjørn Finsland og Stein Moen, Planog bygningsetaten i Oslo kommune innledet dagen med å informere om hvorfor det ble tatt initiativet til konseptet Geoanlayseworkshop, om samlingene ved NUSB, hva man ønsket å oppnå og sammensetning av deltakere. De fortsatte med å fortelle om erfaringer fra samlingene, casene med viste eksempler og demoer. Kai Øverland, Gjerdrum kommune, JonAnders Anmarkrud fra fylkesmannen i Oslo og Akershus fortsatte med oppfølgingen og bruk

hos kommuner, fylkesmann og øvrige deltaker. Siri Waage fra Kartverket informerte om oppfølging som gjøres og videre planer. Stein Moen fra Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune fulgte opp med andre områder dette konseptet kan brukes som geocelle, i forsvaret, fremtidens byer, og andre. Geoceller består av flere personer med ulik bakgrunn som jobber sammen i kriser. Geoceller ble benyttet under Øvelse hovedstad i høst og besto av 7 personer fra heimevernet, Oslo kommune, politiet og Telemark Bataljon. Øvelsen høstet meget god erfaring med å bruke av geoceller.

Vellykket konferanse! Årets geodesi- og hydrografikonferanse så både bakover i historien og tok opp dagsaktuelle problemstillinger som endringer av havnivået. Tekst: SVERRE RØED-BOTTENVANN

Geodesi- og hydrografidagene 2013 var den 27. konferansen i rekken, og ble gjennomført i midten av november på Sundvolden hotell. Åpningsforedraget var ved svenske Martin Ekman, som fortalte om «Sol, stjärnor, månar och satelitter grunden för våra kartor 1500 – 2000» i populærvitenskapelig form. Foredraget satte virkelig standarden for resten av konferansen, som også kunne skilte med det mest matematiske foredraget gjennom hele konferansens historie – Vegard Ophaugs innlegg om «Regional tyngdefeltsmodellering», som for øvrig ble presentert på en glimrende måte. De rundt 60 deltakerne fikk også gleden av å høre Olav Mathisen kåsere under festmiddagen, om ett drama og to revolusjoner

12

POSISJON NR. 6 - 2013

innen geodesien på 1960-tallet. Tilbakemeldingene som har kommet etter konferansen viser at deltakerne var meget godt fornøyd med arrangementet og programmet. Enkelte har også kommet med forslag til hvordan konferansen kan forbedres – og det er innspill vi tar med oss når vi skal planlegge neste års konferanse.

Nestor Olav Mathisen kåserer under festmiddagen.


“Infoland er en effektiv og pålitelig kanal for formidling av informasjon ut til våre kunder” Arne Henning Holen, Bergen kommune

Infoland.no er ditt komplette infoverktøy. Norske kommuner formidler i dag eiendomsinformasjon, kart- og plandata gjennom Infoland®, et døgnåpent elektronisk servicetorg.

Alt på ett sted

.no Kart og eiendomsdata. Gjort enklere.

POSISJON NR. 6 - 2013

13


AKTUELT

Informasjonssystemer

Kartlegging av flomveier for bruk i kommunal planlegging I slutten av mai 2013 opplevde Østlandet igjen en flomperiode som resultat av ekstreme nedbørsmengder og rask snøsmelting. Tre av fire kommuner har ikke undersøkt flomfaren og kun et fåtall har i beste fall gamle og utdaterte risikoanalyser. Tekst: ERIK LANDSNES, NoIS

Norsk Naturskadepool melder om skader på bygninger for til sammen 240 millioner kroner etter vårens flom. I Teknisk Ukeblad (1.6.2013) leser vi at kommuner ikke undersøker flomfaren, forstår ikke flomkart og lar folk bygge i utsatte området. Samtidig 14

POSISJON NR. 6 - 2013

varsler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om en grundig vurdering av om samfunnet er robust nok mot flom. I forkant av flomhendelsen på forsommeren, initierte Grenlandskommunene Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan et prosjekt i

samarbeid med Norconsult Informasjonssystemer (NoIS) for å kartlegge potensielle flomveier ved ekstreme nedbørsmengder. Flomveianalysen er tenkt brukt som en del av bakgrunnsmaterialet for ROS-arbeide i forbindelse med kommunal planlegging. Som en følge av forventede klimaendringer, og senere års flomhendelser, er det spesielt fokus på flomveier og overvannshåndtering. Grenlandskommunene er midt i en prosess hvor de, samtidig og i samarbeid, reviderer sine kommuneplaners arealdeler. Den


Ny versjon av ISY WinMap ISY WinMap lanseres i høst med nytt og moderne brukergrensesnitt i tillegg til mye ny funksjonalitet, bl.a.: > Raskere datahåndtering > Dynamisk teksthåndtering > Støtte for nye formater > Personlig oppsett av mest brukte funksjoner > Utvidet hjelp på norske kommandoer

Les mer på www.nois.no

Ta kontakt for mer informasjon Kjell Sandal Telefon: 454 04 670 E-post: kjell.sandal@norconsult.com

Informasjonssystemer

r Sk

åfo

B to -

· Flyfotografering · Laserskanning · Kartlegging · Skråbilder BlomSTREE · Databaser / visualisering Ter ild Po eb w at e · Gatebilder G · Skogkartlegging · 3D-modellering · GIS-analyser · Konsulenttjenester · Reguleringsplaner

lomOBLIQU

E

d re C by

edia ycloM

overordnede ROS-analysen har flomveier og overvann som et eget tema. Analyser og bearbeiding av data er utført i ISY WinMap, NoIS sitt eget GIS-system. Det er tatt utgangspunkt i terrengmodeller med 1-meters oppløsning som er generert fra kommunens laserdata. Videre er det kjørt rasteranalyser for å finne et nettverk av flomveier. Resultatet er et rasterkart hvor celleverdiene representerer oppstrøms areal. Verdiene er deretter reklassifisert i fire klasser som igjen vil illustrere hvilken betydning flomveien skal ha i kommuneplanleggingen. Resultatene er deretter vektorisert og tilordnet egenskaper slik at kommunen og andre brukere enklere kan benytte disse i sine fagsystemer og i presentasjon på kommunens 3D- og webløsning. Sigurd Laland, GIS-medarbeider i Skien kommune, sier at resultatene fra flomveianalysen skal hjelpe dem med å etablere de riktige hensynssoner/bestemmelser og dermed bidra til en trygg og bærekraftig arealforvaltning og arealstyring. - Analyseresultatet ser lovende ut, og gir oss allerede viktig informasjon, sier Sigurd Laland. - Framover nå skal våre lokalkjente fagfolk på vann-og-avløp se nærmere på dataene og sammenligne dem med virkeligheten. For oss kartfolk blir det spennende å se hvor lett eller vanskelig det blir å foreta nye GIS-analyser for eventuelt å revidere dataene. GIS-faglig vil det å jobbe med laserdata, terrengmodeller og GRIDanalyser styrke vår analysekompetanse som kan bli nyttig i andre planleggingsprosjekt, poengterer Laland. På et mer detaljert nivå er tanken at resultatene fra flomveianalysen også skal brukes i reguleringsplanarbeid og utbyggingssaker. Resultatene vil være lett tilgjengelig og tilrettelagt for saksbehandling i Grenlandkommunenes kartløsning på nett, www. grenlandskart.no, både som 2D og 3D. Datasettet kan også bli nyttig for kommunens vann-og-avløp-avdeling.

BLOM er en ledende europeisk leverandør innen innsamling, prosessering og modellering av geografisk informasjon. Blom besitter unike europeiske databaser av kart, flybilder og modeller. Selskapet leverer data og ulike løsninger for tilgang til dataene.

www.blomasa.com | Tel: + 47 23 25 45 00 E-mail: info.no@blomasa.com

POSISJON NR. 6 - 2013

15


Norsk Polarinstitutts kart over Antarktis.

Kartutstillingen Den 26. internasjonale kartografikonferansen ble arrangert i Dresden, Tyskland, 25.-31. august 2013. Noen få av Norges bidrag på utstillingen, ble vist i forrige nummer av Posisjon. Her kommer flere. Tekst og foto: KRISTOFFER J. KRISTIANSEN

I år var det utstilt mer enn 500 papirkart, atlas og en utstilling av digitale kart. Følgende 11 kartprodusenter representerte Norge på utstillingen med til sammen 16 kart: Norsk Polarinstitutt (Antarktis). Mesterkart 16

POSISJON NR. 6 - 2013

(Turkartene Leirvassbu og Hallingskarvet). Cappelen Damm (Turkart over Oslomarka; Fylkeskart Vestsfold). Rambøll (3D bymodell for Fredrikstad). eMap (Turkart Ibestad;) Trondheim bykart; Taktilt kart (blinde og svaksynte)

over Norden med Baltikum). Oslostudentenes Idrettsklubb (Orienteringskart Kobberhaugen). Steinkjer Orienteringsklubb (Orienteringskart Isbolen). Tromsø kommune (Vinterløypekart Tromsøya). Kartverket (Sjøkart 128 Kristiansund-Sunndalsøra og Havnekart 468 Tønsberg). Østfold Fylkeskommune (Fiskekart Østfold). Norges geologiske undersøkelse (Landskapsformer og løsmasser Todalen Svalbard). Hvilke kart som vant de ulike klassene finnes opplistet på http://icaci.org/icc2013/.


Rambøll, 3D bymodell for Fredrikstad.

Kartverkets havnekart over Tønsberg.

Rambøll, 3D bymodell for Fredrikstad.

Utsnitt av kart over landskapsformer og løsmasser i Todalen på Svalbard. Norges geologiske undersøkelse.

eMap, Turkart Ibestad Tromsø kommune,Vinterløypekart Tromsøya.

UDVID DIN HORISONT MASTER OF TECHNOLOGY MANAGEMENT (MTM) G E O I N F O R M AT I O N M A N A G E M E N T En masteruddannelse i geoinformation management giver dig færdigheder i bearbejdning af geodata til effektiv og attraktiv geoinformation samt i ledelse af komplicerede GIS-projekter i alle dele af samfundet. Udvikl dine færdigheder med en master på Aalborg Universitet.

CPH

.AAU. TM

DK

M

Studiestart 1. februar 2014

AAL

POSISJON NR. 6 - 2013

17


KommIT-leder Kirsti Kierulf mener kommunene må få mer penger til digitaliseringsarbeidet. Her er hun sammen med Bent Brugård og Eva Fjærestad fra Norkart.

GISLINE Brukermøte 2013:

Digitalisering på dagsorden - Vi må ha en nasjonal transportplan for hvordan vi skal digitalisere offentlig sektor, uttalte KommIT-leder Kirsti Kierulf på Norkarts årlige GISLINE brukermøte. Tekst: TORLEIF ALGERØY.

Kirsti Kierulf har store forventninger til den nye regjeringen. - For å få til en digitalisering av offentlig sektor, må kommunene få mer penger. Det må være øremerkede midler. Hvis det er frie midler, blir det fort til at digitaliseringen nedprioriteres i den enkelte kommune. Vi trenger rett og slett en nasjonal transportplan for hvordan dette skal gjøres, sa Kirsti Kierulf, som i fjor ble ansatt som leder for programmet for IKTsamordning i kommunesektoren. Enormt potensial Hun mener KommIT er et av de viktigste initiativene innenfor digitalisering av offentlig sektor i årene fremover. KommIT er opprettet av KS i erkjennelsen av utfordringene på IKT-området i årene fremover vil være for store til at hver enkelt kommune kan klare å møte dem alene. Ikke minst er rask og sikker informasjonsflyt en forutsetning for å nå intensjonene i Samhandlingsreformen. KS har vedtatt tre hovedoppgaver for programmet: Deltakelse i nasjonale samordnings18

POSISJON NR. 6 - 2013

tet informasjon kommer til å ta av. Det er en vanvittig innovasjon som skyller innover oss, sa administrerende direktør Bent Brugård i Norkart.

prosesser, kompetanseheving i kommunene og felles kommunal IKT-arkitektur - Det er et enormt potensial for gjenbruk hvis vi begynner å dele løsninger og samarbeide tettere, alle kommunene leverer jo mer eller mindre de samme tjenestene, sa Kierulf, som er utdannet siviløkonom og har mer enn 25 år erfaring fra IKTbransjen. Hun avsluttet innlegget med å invitere tilhørerne til allsang: ”Ja for nå skal vi bli digitale”. Teksten var skrevet av Kierulf selv.

En ny virkelighet Brugård påpekte at Norkart skal bidra til produktivitet, konkurransekraft og beslutningsdyktighet hos kundene. - Vi må ta innover hvor mye som har skjedd de siste 10 årene, blant annet hvordan mobile løsninger har endret mye. Vekst tiltrekker seg investeringer og kloke hoder, dermed kommer det masse nye duppedingser. Dette er en virkelighet som både vi i Norkart og våre kunder må tilpasse seg, sa han.

Faglig dypdykk Det årlige Norkart-arrangementet er Norges største GIS-konferanse. Målsettingen er å tilby deltakerne en sterk miks av teknologisk oversikt, faglig dypdykk og sosialt påfyll. Brukerkonferansen ble arrangert på Clarion Hotel Oslo Airport og strakk seg over tre dager. Blant foredragsholderne var både Norkart-ansatte, kunder og eksterne aktører. Hele 50 foredrag ble gjennomført. - Geografi er blitt en megatrend. Stedfes-

Mange foredrag Blant de eksterne foredragsholderne var Jan Grønbech, Country Director i Google Norway. Han ga et innblikk i selskapets planer fremover. Hans Geelmuyden, seniorpartner og sjef i Geelmuyden.Kiese Group, var også på plass. Den fargerike PR-eksperten holdt foredrag om kommunikasjon som flytter makt; hvordan nå frem med dine synspunkter. Det var også musikalske innslag med Frode Alnæs, som var konferansier under festmiddagen.


Gå ikke glipp av Norges største GIS-begivenhet. Meld deg på Esri norsk brukerkonferanse 2014 i dag! Meld deg på her: http://geodata.no/pamelding/

annonser til posisjon_191113.indd 1

19.11.13 10:14

NYTT OM NAVN

Planlagte kurs og konferanser våren 2014 Oversikt over lokale geomatikkdager og sentrale kurs og konferanser.

HÅVARD SATAØEN er ansatt i Avinet (Asplan Viak Internet As) som systemutvikler med fokus på mobile applikasjoner. Håvard har tidligere vært ansatt i Kongsberg Defence & Aerospace og sitt eget selskap Kart & Apps. Håvard er mannen bak Norgeskartet, en friluftsapp for Andrioid mobil og nettbrett. KAMIL HARASIMCZUK er som oppmålingsingeniør i Geo Survey og skal jobbe i avdeling Oslo, han kommer opprinnelig fra Polen. Etter sin universitets utdannelse innen geomatikk har Kamil 3 års prosjekterfaring som oppmålingsingeniør fra ulike bro- og veioppdrag. Kamil er en aktiv person som liker alt innen ballsport, og gleder seg til snøen kommer slik at han kan utforske nye vinteraktiviteter i Norge.

KURS/KONFERANSE

NÅR OG HVOR

X, Y og Z 2014- felles arena for ledningsinformasjon

7. og 8. januar Clarion Hotel Oslo Airport

Lokale geomatikkdager på Norefjell Arrangeres av GeoForum Buskerud, Oslo og Akershus i samarbeid

13. og 14. januar Quality Spa & Resort Norefjell

GeoForum Hedmark og Oppland arrangerer lokale geomatikkdager

22. og 22. januar Rica Hotel Hamar,

Lokale geomatikkdager i Trøndelag. Arrangeres av GeoForum Trøndelag

28. januar og 29.januar Rica Hell hotel Stjørdal

Stikningskonferansen

4. og 5. februar på Clarion Hotel Oslo Airport

Lokale geomatikkdagar, arrangeres av GeoForum Hordaland

11. – 12. februar Park Hotel Vossevangen

Digitalt planregister I samarbeid med fylkesmann, Kartverket og fylkeskommune

10. mars Vika atrium, Oslo

GI-standarden Erfaringsseminar og veien videre I samarbeid med Kartverket og KS

11. mars KS Agenda, Oslo

GeoNordland arrangeres av GeoForum Nordland

12. - 13. mars Radisson Blu Hotel Bodø

Lokale geomatikkdager arrangeres av GeoForum Troms og Finnmark i samarbeid.

18. og 19. mars Quality hotel Saga, Tromsø

Geomatikkdagene 2014

1.– 3. april Rica Hell Hotel Værnes

KOSTRA- workshop

Dato ikke fastlagt

POSISJON NR. 6 - 2013

19


- Det vi finner mest oppsiktsvekkende om dagen, er utviklingen i mobilbruk, sa Jan Grønbech, Country Director i Google Norway. FOTO JAN GRØNBECH

Populære KOMTEK-dager KOMTEK-dagene øker i popularitet og hadde i år 464 påmeldte deltakere. De fikk blant annet et høre et spennende foredrag av Jan Grønbech, Country Director i Google Norway. Tekst: TORE ÅRDAL, STELLANOVA

- Se for deg en gang i fremtiden at du setter deg i baksetet i bilen. Mens bilen kjører på egenhånd, sitter du uforstyrret og jobber. Den slipper deg av utenfor kontoret og kjører så til et egnet sted for å finne en parkeringsplass, sa Country Director i Google Norway, Jan Grønbech, i sitt foredrag under KOMEKdagene og fortsatte: - Dette kan bli en virkelighet. Vi har kjørt 800 kilometer med slike biler uten en eneste ulykke. Men det har vært rapporter om at folk har kjørt utfor veien etter å ha sett en slik bil.

nes 5,3 milliarder mobiltelefoner på jorden, og disse er i ferd med å bli byttet ut. 39 prosent av alle Google-søk i Norge skjer på mobiltelefon, fortalte han. Med denne utviklingen mener han det er viktig at alle virksomheter har en mobiltilpasset nettside. Tidligere har Grønbech også oppfordret alle styreledere i Norge til å sparke administrerende direktører som ikke har fått virksomheten på mobilen innen 21. desember. Da forventes det at den magiske grensen på 50 prosent for Google-søk i Norge vil brytes i noen timer.

Vil sparke ledere På tilhørerne å dømme, var det tydelig at Grønbech var inner-tier som foredragsholder på KOMTEK-dagene 2013. Ha ga et spennende innblikk inn i fremtiden sett fra Google’s ståsted. - Det vi finner mest oppsiktsvekkende om dagen, er utviklingen i mobilbruk. Det fin-

Muntert kartutsnitt KOMTEK-dagene 2013 ble arrangert på Radisson Blu Scandinavia Hotell i Oslo og hadde 50 flere påmeldte deltakere enn året før. De 464 deltakere kunne velge mellom 45 ulike foredrag. Magnus Solberg, avdelingsleder for Kommunaltekniske systemer i Norkart,

20

POSISJON NR. 6 - 2013

holdt foredrag på KOMTEK-dagene for første gang. Han ble ansatt som leder av Norkarts KOMTEK-avdeling på Lillehammer 1. august og fortalte at noe av det første han gjorde i den nye jobben, var å laste ned selskapets Komune-app. Under foredraget viste Solberg til stor munterhet frem et kartutsnitt fra Vinstra, hvor han vokste opp. Da han la på eiendomsgrensene, viste det seg at én av naboene hadde vært vel kreativ, for deler av huset strakk seg et godt stykke ut forbi grensen. Ett kontaktpunkt Solberg ser et økende behov for feltløsninger og innbyggerløsninger. - Skal man få gode løsninger innenfor disse områdene, må det hentes ut KOMTEKdata, sa avdelingslederen. Han påpekte også at enkelte kommuner bruker unødvendig mye tid og penger ved å ha mange ledd og flere leverandører. - Vår påstand er at det både er billigere og sikrere med én totalleverandør. I tillegg får dere ett kontaktpunkt og slipper dermed frustrasjonen ved å ha flere å forholde dere til.


POSISJON NR. 6 - 2013

21


Matrikkelevaluering Kartverket fikk i oppdrag av Miljøverndepartementet å evaluere matrikkelloven med forskrifter og matrikkelsystemet. Det har vært gjennomført 4 samlinger i løpet av oktober og november på Gardermoen, Bergen, Stjørdal og i Tromsø. Tekst: MARIANNE MEINICH

GeoForum som uavhengig interesseorganisasjon fikk i oppdrag å utpeke 10 – 15 deltagere til hver samling fra kommuner, og gruppene var sammensatt av personer med lederansvar, fagansvar, utøvende landmålere og noen med mer kartrelaterte fagområder. Deltagerne fikk på forhånd oversendt evalueringsspørsmålene for å kunne forberedes seg og alle svarte på alle spørsmålene som ble behandlet. Kartverket skrev referat fra hver samling som deltagerne fikk til gjennomsyn for kommentarer. Samlingene bar preg av stort engasjement, og det har kommet flere gode tilbakemeldingene på Kartverket forarbeid og gjennomføringen av samlingene. Med på alle samlingene var Lars Elsrud fra Kartverket som referent og Marianne Meinich fra GeoForum. Møteleder fra Kartverket var Arnulf Haugland på Gardermoen, Anders Braaten i Bergen, Per Arne Arstad i Stjørdal og Siri-Linn Ektvedt i Tromsø. I denne artikkelen har jeg tatt med svarene som gikk igjen på flere av samlingene og noen flere. Fullstendig referat fra hver samling foreligger og er skrevet av Lars Elsrud Evaluering av lov Evaluering av loven er mindre omfattende enn en revidering av lov. Evaluering er hjemlet, i reglement for økonomistyring i staten § 16, hvor det heter: § 16 Evalueringer Alle virksomheter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater innenfor hele eller deler av virksomhetens ansvarsområde og aktiviteter. Evalueringene skal belyse hensiktsmessighet av eksempelvis eierskap, organisering og virkemidler, herunder tilskuddsordninger. Frekvens og omfang av evalueringene skal bestemmes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet. I veilederen for evaluering er det skrevet om primærkilder og sekundærkilder. Kartverkets samlinger med representanter fra kommunene er en viktig primærkilde. Andre primærkilder er å gjennomføre særmøter for enkelte tema som f.eks. anleggseiendom og særmøter med andre aktører, slik som Domstoladministrasjonen og Statens vegvesen. I veilederen står det at evalueringen 22

POSISJON NR. 6 - 2013

skal vurdere både måloppnåelse for offentlig sektor og for privat sektor. Kartverket vil be om uttalelse fra de private aktørene som sendte høringsuttalelser til enten matrikkelloven eller forskriftene. Sekundærkilder er dokumentasjon som foreligger. Kartverket har en rapport fra 2011 der 83 % av kommunene besvarte en mengde spørsmål. Tilsynsrapporterer fra ca. 10 % av kommunene, gir en betydelig informasjonsmengde. Det samme gjør diverse rapportmuligheter i et analyseverktøy knyttet til matrikkelen. Veien videre Evaluering av matrikkelen (systemet) settes i gang ved årskifte. Det er satt i gang et eget evalueringsarbeid av bygningsdelen i matrikkelen. Rapport til departementet skal overleveres i medio mai 2014, evaluering av bygningsdelen blir overlevert noe senere. Innholdet i rapporten blir diskutert med matrikkelfaggruppen. Rapporten kommer til å inneholde vurderinger og innspill til alle tre hovedtemaene for evalueringen og forslag til endringer i lov eller forskrift. Siden dette er en etterkontroll som er gjennomført og ikke en full revisjon, begrenser dette hva som kan foreslå uten at det er vurdert av et bredere nedsatt utvalg. Hvis departementet på bakgrunn av rapporten velger å foreta endringer i lov eller forskrift, blir dette lagt ut på høring. Gjennomføring av samlingene Etter en kort presentasjonsrunde informerte møteleder fra Kartverket om hva som menes med en evaluering. Evalueringsteama er: Tema 1: Stille diverse spørsmål til hvert av de 7 punktene i mandatet lovutvalget arbeidet etter Tema 2: Stille spørsmål til om lovens formål om ensartet og pålitelig register er nådd Tema 3: Avklare om det er uklare juridiske tolkninger og rettstomme rom Tema 1: Har vi oppnådd de forbedringer som var bakgrunn for lovutvalgets mandat (NOU 1999:1, kap 1.3)? Mandatets punkt 1: Gjennomgang av hvilke objekter som skal registreres som egne registerenheter i

eiendomsregisteret (GAB)* og som derved vil kunne tjene som realsikkerhet for pantelån. Blant annet foretar enkelte kommuner registrering av volumer i undergrunnen uten at dette er lovregulert. Også etablering av eiendommer på «lokk» over bakkenivå må vurderes. *Matrikkelen har overtatt for GAB

1. Dekker de fem matrikkelenhetstypene (grunneiendom, festegrunn, eierseksjon, anleggseiendom og jordsameie) behovet for registerenheter? Alle mente at det de fem matrikkeltypene dekket behovet for registerenhetstypene. Mange mente det var uklarheter med begrepet anleggseiendom og det ble foreslått at denne typen bør ha en klarere definisjon som for eksempel volumeiendom. Flere mente at det var behov for anleggseiendom må angis med høydeverdi for å avgrense eiendommen i dybde og høyde og at matrikkelkartet må kunne vise volum i matrikkelen. Realsameie og jordsameie var også tema som ble drøftet på flere samlinger. 2. Er det noen av de fem matrikkelenhetstypene som kan utgå? Festegrunn, punktfeste og jordsameie må avklares nærmere. Det var ulike meninger om dette men emnene gikk igjen på flere av samlingene. 3. Er det noen av de fem matrikkelenhetstypene som trenger endres eller klargjøres? Festegrunn, punktfeste og jordsameie ble nevnt flere ganger. 4. Registreres matrikkelenhetene med tilstrekkelig informasjonsinnhold og kvalitet i forhold til matrikkelens rolle? Tilbakemeldingen var at det som registreres i dag har tilstrekkelig kvalitet og informasjon. Mange var tydelige på at det var et stort behov for å synliggjøre ulik kvalitet på eiendomsgrenser i matrikkelkartet. De som leser kartet vet ikke at det er ulik kvalitet. Seksjonert uteareal som viser i matrikkelen blir oppfattet som eiendomsgrenser. Ved etablering av DEK var det fokus på fullstendighet fremfor nøyaktighet. Mange kommuner sliter med unøyaktig matrikkelkart. Dette blir ekstra synlig nå når matrikkelen er blitt så «offentlig». Flere etterlyste et kvalitetshevingsprosjekt for å heve kvaliteten på matrikkelen. Behov for klare regler for hvordan en definerer grenser utover i vann og sjø.


Mandatets punkt 2: Gjennomgang av forholdet mellom delingsloven* og andre lover som regulerer bruksretter i fast eiendom, blant annet eierseksjonslov, tomtefestelov, vassdragslov og plan- og bygningslov. *Matrikkelloven har overtatt for delingsloven

1. Er det uklarheter i forholdet mellom matrikkelloven og tilgrensende lover? Grenseflaten mellom plan- og bygningsloven (PBL) og matrikkelloven burde være tydeligere slik at vårt fagfelt kommer inn i et tidlig stadium i planprosessen for å tenke også matrikulere løsninger. Det burde være mer krav i (PBL) til at saksbehandling der må forholde seg til matrikkellovens regler, slik at påfølgende matrikkellovbehandling ikke behøver bruke så mye tid på å ”rydde” i at vedtak ikke har tatt nok høyde til matrikkellovens krav. Det ble eksempelvis nevnt at det må være en tydelig i PBL muligheten til å stille krav om oppmålingsforretning av uklare grenser før utarbeidelse av reguleringsplan. I noen store kommuner dekker andre enheter tilgrensende lover, samtidig som det ikke er godt nok samsvar mellom lovene. Grenseflaten mellom tomtefesteloven og matrikkelloven er uklar, hva er søknadspliktig ved innløsing. Flere savnet geografisk registrering av servitutter. Uklarhet mellom matrikkelloven og jordskifteloven ved at jordskifteretten måler opp og merker nye enheter som burde være oppgaver for kommunen etter matrikkelloven. Det er manglende link mellom hjemmel i PBL og matrikkelforskriften i forhold til å nekte bruksrett når adresseskilt ikke er satt opp. Eierseksjonering er en vanskelig lov, folk skjønner ikke hva de kjøper seg inn i. Store uklarheter rundt hva som gjelder i forhold til eiendomsgrenser utover i vann og sjø. Mandatet punkt 3: Styrking av bestemmelsene om kommunenes rapportering til eiendomsregisteret, blant annet i lys av de endringer som har skjedd mht. elektronisk grunnbok og digital eiendomskartlegging, og samfunnets behov for effektiv tilgang til eiendomsinformasjon. Spørsmålet i forhold til evalueringen vinkles til om kommunenes føring av (”rapportering til”) matrikkelen oppfyller krav / forventninger som samfunnet stiller til at data skal være oppdatert og med tilstrekkelig kvalitet (se også evalueringstema 2). 1. Overholdes tidsfrister, slik at matrikkelen bl.a. føres på en måte som er i tråd med matrikkelens publisitetsfunksjon? Tidsfristene overholdes i forhold til det som er eiendomsrelatert. Utfordrende å

overholde frister der det oppstår uventet utfordringer underveis (gjelder både 16uker for oppmålingsforretning og 6-uker for retting). 6-uker fristen for retting burde utvides til 8 uker. Tidsfristen for føring av bygg på 5 dager er vanskelig å holde. Føring av krevd jordskiftesak går greit. Det kan være utfordrende å føre resultat av jordskiftesaken innen fristen. Ulike årsaker til dette. Savner en avgrensning i matrikkelen som viser hvilke område som en jordskiftesak gjelder for. 2. Gjennomføres registrering i tråd med kravene til registrering av fullstendighet, kvalitet, koding og annet i lov, forskrift og instruks? Det er en utfordring at det må registrere forhold som er i strid med den lovlige bruken av bygg (må opprette bruksenheter i ulovlige bygg) i seksjoneringsaker. Også registrering av forskjellige typer areal knyttet til bygg er en utfordring. Mandatet punkt 4: Forenkling av arbeidsoperasjoner, rapporteringsrutiner, skjemaer og lovens begrepsbruk, samt redusere unødvendige standardkrav for den praktiske gjennomføringen av sakene. Da mandatet ble skrevet var eiendomskart og register en helt annen løsning enn dagens matrikkelsystem. 1. Hvordan oppleves arbeidsoperasjonene og rapporteringsrutiner? Tilbakemeldingene fra mange var at de fleste sakene går greit. For å unngå tidsavbrudd ved føring av store saker og seksjoneringssaker kom det forslag til at systemet bør inneholde prosesser som kan avsluttes underveis. Mange etterspurte standardiserte skjemaer, kombinertskjemaer og godkjenning av egne skjema. Det er ønskelig fra flere om å ta ut ”et utsnitt” fremfor å sende matrikkelbrev til partene. Må få til at melding mellom matrikkel og grunnbok blir elektronisk. Det kommer en del spørsmål om innholdet i matrikkelbrevet til kommunene fra parter som dette tilsendt. Det er ønskelig med mer forståelig oppbygging av og informasjon om innholdet i matrikkelbrevet og at det tydelig fremkommer hva som er endret. Flere mente det bør være krav om partene skal få tilsendt protokollen. 2. Standardkravene for gjennomføring av saker skulle reduseres. Er standardkravene på et akseptabelt nivå i dag, eller er det ønsker om mer tilbake til tiden før matrikkelloven? I såfall – hva ønskes mer standardisert enn i dag? Det har blitt mer standardkrav, ikke mindre og det bør det gjøres noe med. Krav om grensemerking før en kan fullføre en matrikulering er for streng. Partene må i

Fra matrikkelevaluering-samlingen i Stjørdal.

mye større grad kunne bestemme om de ønsker grensemerker eller ikke. Ønske om mer mulighet for skjønn på gjennomføring av grensejustering, særlig knyttet til opprydding knyttet til gamle grenser der det både er uklarheter i eksisterende grenseforhold og dermed også usikkert hvor mye som en ender opp med å grensejustere. Flere mente at regler for grensejustering er for streng. Utfordrende for landmåler å vite om arealet overstige 1G i verdi. Savner den blå boka og rutinene som var omtalt der. Ønsker ”flytskjemaer” for forskjellige type saker og det ble stilt spørsmål til hvem som bør samle inn og registrere gode eksempler til rutiner. Mandatets punkt 5 Gjennomgang av reglene for omgjøring, retting av feil og klage, herunder forholdet til forvaltningsloven. Er alle partenes interesser ivaretatt på en god måte gjennom regelverket i forhold til omgjøring, retting av feil og i forhold til å informeres om klageadgang? 1. Når det er matrikkelmyndigheten selv som tar initiativ til å legge til, gjøre om eller rette informasjon? Flere mente at reglene er for strenge, særlig forhåndsvarsling. Matrikkelen har så mye varierende kvalitet at det må åpnes opp for mer skjønn for kommunen å varsle eller ikke i en del saker. Det skaper forvirring hos partene når de blir varslet flere ganger. Kommunen tar i liten grad selv initiativ til retting, det gjør partene. Mange mente at partenes interesser er ivaretatt på en god måte. På direkte spørsmål om det er ønskelig med en hjemmel som skiller ut kvalitetsheving fra retting, og hvor kvalitetsheving kan gjennomføres uten varsling. Ja, det er en del kvalitetsheving i dag som ikke blir gjort fordi det blir for omfattende å varsle parter. 2. Når krav om omgjøring / retting fremsettes innen fristen men har som bakgrunn mulige feil i oppmålingsforretningen, samtidig POSISJON NR. 6 - 2013

23


som resultatet nå er matrikkelført og ny enhet er opprettet i grunnboka? Oppfyller kravene og sender skriftlig varsel. Dette blir ivaretatt. Mandatet punkt 6: Gjennomgang av den kommunale monopolsituasjon, der en vurderer om det vil være hensiktsmessig å la privat sektor utføre enkelte av tjenestene, og i så fall om det bør innføres autorisasjonskrav for de personer eller virksom heter som skal forestå arbeidene etter loven. Det må også foretas en gjennomgang av forholdet mellom kommunene og blant annet Jordskifteverket og Statens vegvesen når det gjelder saker etter delingsloven. Lovutvalget gjennomgikk den kommunale monopolsituasjonen og dette medførte at loven i første omgang ble vedtatt med en ny organisering av matrikkellovarbeidet der en skilte mellom oppmåling som en tjeneste og matrikkelføring som myndighetsoppgave. Dette ble senere endret tilbake med en lovendring før matrikkelloven ble satt i kraft. 1. Fungerer den kommunale monopolsituasjonen bedre / annerledes nå enn før lovutvalget kom med sine forslag? (Har kommunen tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre saker innen lovens frister og er gebyrene for matrikkelarbeidet mer like fra kommune til kommune nå enn tidligere)? Den kommunale monopolsituasjonen fungerer bedre nå enn før matrikkelloven. Både med hensyn til tidsbruk, protokollskriving og det å ikke bygge opp mye ”midlertidige saker”. Matrikkelloven har skjerpet fagmiljøet, og mange har også foretatt betydelig med kompetanseheving og kursing. Det er viktig nå å se på muligheten for å koble bedre sammen prosesser etter PBL med matrikkelloven, slik at en kan få hevet kompetansen på alle ledd i eiendomsdanningskjeden. Innførelse av tidsfrister fungerer godt. Mange opplever å ha nødvendig kapasitet. Det er store forskjeller på gebyrene fra kommune til kommune. Flere savner gebyr for føring av jordskiftesaker, der gjør kommunene mye gratis arbeid. Noen nabokommuner har samordnet seg og har noenlunde like gebyrstørrelser. 2. Autorisering av landmåler var et tema hvor lovutvalget delte seg i et flertall og et mindre tall hvor begge pekte på muligheten til formelt å stille krav til kompetanse hos landmåler. Er det innenfor dagens lov ønske om / behov for gjennom lov og forskrift å stille konkrete kompetansekrav til landmåler? Hvis ja – hva slags kompetanse bør det stilles krav om? Flere mente det må til en autorisasjonsordning og at dette vil skape gode fagmiljøer. Det bør være pålegg om å delta på eksamensrettet kurs innen tingsrett. 3. Fungerer forholdet mellom kommunen som 24

POSISJON NR. 6 - 2013

Fra samlingen i Tromsø. Noen ble forhindret fra å møte grunnet dårlig vær.

lokal matrikkelmyndighet og jordskifterettene i saker som gjelder eiendomsregistrering? Hva burde eventuelt være annerledes? Det ble påpekt at det er ulik kvalitet på materiale som ble sendt til kommunene. Andre steder fungerte dette veldig bra etter flere runder for å få til et godt samarbeid. Betaling for føring av jordskiftesaker bør innføres, og være timebasert fordi det vil medføre at de leverer bedre materiale enn i dag. Noen mente de burde føre selv, mens andre mener prinsipielt at kommunen som lokal matrikkelmyndighet bør føre. Trenger bedre samhandling kommune og jordskifterett. 4. Fungerer forholdet mellom kommunen som lokal matrikkelmyndighet og Statens vegvesen i saker som gjelder eiendomsregistrering og hvor Vegvesenet utfører deler av det matrikulære arbeidet etter avtale med kommunene? Hva burde eventuelt være annerledes? Mange har avtale med Vegvesenet, andre kommuner velger å gjøre dette selv. Det er et generelt problem at Vegvesenet tar litt for lett på jobben. Hos andre fungerer det bra. Mandatet punkt 7: Det skal foretas en fullstendig gjennomgang av lovens bestemmelser, der en også vil legge vekt på å gjøre loven og forskriftene språklig og systematisk bedre og lettere tilgjengelig. Er lov og forskrift språklig og systematisk tilfredsstillende? Hvis ikke, hva kan bli bedre? Partene har i utgangspunktet liten kunnskap om og forståelse av eiendomslovverket. Er det mulig å informere bedre? Anleggseiendom er et dårlig begrep og det foreslår volumeiendom. Det er vanskelig å finne koblingen mellom bestemmelse i lov og bestemmelse i forskrift, selv om en bruker speilet aktivt. Lov og forskrift er språklig og systematisk tilfredsstillende. Mange savner veiledningsmateriell. Tema 2: Ensartet og pålitelig register Et av formålene med matrikkellovreformen var å sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet. Siden lovutvalgets arbeid er matrikkelens rolle i samfunnet betydelig endret. Matrikkelen er ett av tre basisregistre og èn av fem

felles komponenter. Vi vet av erfaring at vi har en utfordring ved at eldre informasjon er til dels mangelfull hva gjelder kvalitet og kompletthet. Derfor vet vi også det er viktig at ny informasjon registreres med tilstrekkelig kvalitet, kompletthet og i henhold til frist på en ensartet og pålitelig måte. 1. Har vi oppnådd dette gjennom lovrevisjonen og den måten vi organiserer matrikkelføringsarbeidet? Hvis ikke, hva kan eventuelt gjøres annerledes? Ny informasjon blir registrert med god kvalitet, men det kom tilbakemelding om at flere mente at det også ble gjort under delingslovregimet. Mange mener troverdighet er økt etter 2010 med den føringen og de kravene vi har nå. Det er en stor utfordring, f.eks.i forhold til utstikking av bygg og kravet til 4 m fra grense at det er så mye eldre og dårlig grenseinformasjon i matrikkelen som både profesjonelle og parter oppfatter som om er nøyaktig ut fra måten det blir presenteres på. Skal man oppnå en bedre kvaliteten på eldre innhold i matrikkelen må dette løses som et sentralt prosjekt. Kartverket bør ta initiativ til at alle eiendommer med grunnboksblad bør legges inn i matrikkelkartet. Ønsker også en klarlegging av hvem som skal varsles for eiendommer med døde hjemmelshavere. Ønsker en klarlegging av måling av eiendommer som får grenser utover i sjø / vassdrag. Særlig på bygningsdelen av matrikkelen er det lov å føre veldig mye galt, det burde være sperrer i systemet for å hindre dette. Det burde kunne pålegges interkommunalt samarbeid, og at dette burde Kartverket kunne gjøre. Mener det er mer rett å løse føring med interkommunalt samarbeid enn at sakene sendes til Kartverket for føring. Bør vurdere å iverksette matrikkelloven §7 (krav om kartlagt grense før hjemmelsovergang),da denne vil bidra til kvalitetsheving av eldre informasjon i matrikkelloven. Tema 3: «Etterkontroll» / uklare juridiske tolkninger / rettstomme rom / normer og rettigheter Jamfør veilederen for lovevaluering kapittel 2.3 vil et eller flere sentrale spørsmål være knyttet til erfaringene fra ”regelverksanvenderne” og andre. Vi har derfor følgende spørsmål til Tema 3:


1. Ivaretas normer og rettigheter gjennom loven og forskriften? Hvilken ivaretas eventuelt ikke? Når det gjelder utlevering av opplysninger så er det satt i gang et ganske rigid system for å ivareta oversikter over hvem som har fått opplysningene. Hvordan etterprøves at dette systemet følges / overholdes. Bygningsregistrering ivaretas ikke. Der er det mulighet til å registrere hva en vil uten at verken lov, forskrift eller system stopper noe. 2. Finnes det i loven og forskriften uklare juridiske tolkninger? Hvilken er i så fall disse? I forhold til arealoverføring er det vanskelig at kommunene blir del av arbeidet med dokumentavgift. Kommunens erstatningsansvar er uklar ved arealoverføring og dokumentavgift. Særlig problematisk ved bebygde arealer. Bør være tydeligere krav om matrikulering av anlegg i sjø, som folk i neste omgang skal ha bruksretter på selv om anlegget ikke er del av innenforliggende eiendom. Det er uklart hvor mye landmåler har mulighet for å kunne sam-

tykke i mindre avvik fra deletillatelsen. Matrikkellovens §33 første og tredje ledd bytte plass slik at det bedre kommer frem at partene sine påstander må forholde seg til den kommunale tillatelsen. Ønsker klargjøring av reglene for reduksjon av gebyr i saker med MUF der området ikke er kommet så langt i opparbeidingen at det er hensiktsmessig å fullføre forretningen når fristen går ut. Burde være en mulighet for grensejustering mellom seksjonert eiendom og naboeiendom uten at dette krever reseksjonering. 3. Finnes det rettstomme rom i loven og forskriften? Hva savnes det i så fall bestemmelser om? Bestemmelser om å gi ut informasjon om registrert eier / fester må gjøres noe med. Utlevering av informasjon gjennom Byggsøk – er det lov eller ikke. Klare regler for hvem som skal varsles, eller om en kan unnlate å varsle, for eiendommer eid av foretak som er oppløst og dere hjemmelshavere er død og det ikke er registrert

kontaktperson eller arvinger. Arealoverføringsbestemmelsen om tilgrensende areal burde ha samme mulighet som sammenslåing, slik at det kan gjøres selv om det mellom arealet og eiendommen det skal tilhøre ligger på hver sin side av offentlig veg (garasjetomt på ene siden, huset på andre siden). Ønsker at matrikkelen kunne inneholde ”vedtaksdato”. Vil også gjenta klargjøring av koblingen mot vassdragsloven og grenser i sjø. Mangler veiledning / klargjøring av hva som er kravene til protokoll. 4. Finnes det i loven og forskriften overflødige bestemmelser (herunder matrikkelenhetstyper og sakstyper)? Hvilken er i så fall disse? Flere mente det er behov for å fjerne muligheten til å opprette nye festegrunner, men at det kan være behov for punktfeste i noen områder. Burde være en mulighet for grensejustering mellom seksjonert eiendom og naboeiendom uten at dette krever reseksjonering. Takk til deltagerne som bidro med gode innspill til evalueringsarbeidet!

PRESSEMELDING FRA BLOM

Viser et utsnitt av den nye 3D-modellen i LOD2

Viser et utsnitt av den nye 3D-modellen i LOD4

3D-MODELL OVER OSLO FRA BLOM Blom har produsert en ny Blom3D™, 3D-modell, over Oslo by. Modellen dekker et område på 100 km2. Bygningene i 3D-modellen er modellert med detaljerte takstrukturer, og både fasader og tak er drapert med Bloms oppdaterte skråbilder fra 2012 med 8 cm GDS. Modellen er laget i LOD4 og ligner CityGML LOD3. Bygninger i 3D-modellen er også tilgjengelige i LOD2. Datasettet er tilgjengelig både som en online-tjeneste for PC og mobile applikasjoner

via Bloms egen online server BlomURBEX™, samt offline. Offline-leveranse kan gjøres via standard eksport/import formater, slik som COLLADA, 3DStudio eller VRLM. 3D-modellen er i tillegg tilgjengelig gjennom Bloms egen webløsning BlomWEB Viewer. Vi leverer deler av, eller hele, 3D-modellen etter kundens behov. Den nye Blom3D™ – modellen er et nyttig

verktøy for bl.a. byplanlegging, prosjekter knyttet til infrastruktur, for BIM-modeller og for arkitekter og eiendomsutviklere. For å tilrettelegge for best mulig visualisering kan Blom også levere en detaljert terreng-modell og ortofoto (flyfoto) over samme området. Blom kan produsere tilsvarende 3D-modeller over alle områder der vi har skråbilder og tilrettelegge 3D-modellen ut fra våre kunders behov. POSISJON NR. 6 - 2013

25


Pressemelding fra Avinet

Avinet og Kart & Apps Avinet (Asplan Viak Internet AS) har overtatt Kart & Apps fra 1 oktober. Kart & Apps med Håvard Sataøen står bak Norgeskart, Norges mest populære kart-app på Android plattform. Norgeskart er en friluftsapp med mer

enn 140 000 aktive brukere som av disse har fått en snittkarakter på 4.7 av 5. Kart & Apps står også bak andre apps, både med og uten kart og har en god løsning for feltregistrering. Avinet utvikler og leverer web-kart løs-

ninger med utgangspunkt i fri programvare, funksjonsrikdom og enkle brukeropplevelser. Vi er nå midt i en fornyelse av Adaptive og vil integrere denne med Norgeskart, feltregistreringsapp og mobile løsninger. Adaptive er Avinet sitt hovedprodukt, men vi ser et store muligheter knyttet til crowd-sourcing, fagapplikasjoner og andre registreringsmuligheter.

Pressemelding

Top Position ekspanderer i Sverige -Top Position AB og Picab Produktion AB i Sverige ble nylig enige om en avtale der Top Position overtar Picab sin virksomhet knyttet til salg av Topcon posisjonerings utstyr i Sverige. I januar i år kjøpte Norsecraft Geo AS Topcon forhandleren i syd Sverige og vil etter kjøpet av Picab sin virksomhet være Topcon forhandler i hele Sverige. Administrerende direktør i Norsecraft Geo AS, Morten Gørlitz-Håkonsen uttaler: Dette vil styrke vår satsing på salg av posisjo-

nerings utstyr og tjenester Med en av verdens største og mest innovative produsenter innen bransjen, Topcon Corporation som leverandør, har vi gode forutsetninger for å lykkes med vår vekststrategi. Vi ser markedet i Nord Sverige som veldig interresant, Picab ha bygget opp en god virksomhet som vi skal bygge

videre på. Oppkjøpet vil også styrke vår organisasjon”, avslutter Gørlitz-Håkonsen. Top Position AB er i dag forhandler for Topcon i syd Sverige. Selskapet eies av det norske selskapet Norsecraft Geo AS som leverer Topcon maskinstyring i Norge. Norsecraft Geo er et heleid datterselskap av Norsecraft gruppen som leverer produkter og tjenester til anleggsmarkedet og offshore markedet i Norge og Sverige GEO

Pressemelding fra NoIS

NoIS skal utvikle kartløsning for norsk sokkel NoIS har inngått avtale med EPIM i Stavanger om utvikling og drift av en webbasert GIS-løsning for utveksling av informasjon mellom fiskerinæringen, oljenæringen og seismikk-næringen på norsk sokkel. Målet er en felles GIS-løsning for 3 industrier som skal forenkle planlegging og gjennomføring av seismikkinnsamling og gi fiskere informasjon om petroleumsinstallasjoner. For NoIS er dette et lite gjennombrudd innen en ny bransje. Nettkartet, som har fått navnet SAM-X, blir en plattform for effektiv deling av korrekt informasjon til rett tid mellom viktige interessenter på norsk sokkel. De viktigste brukergruppene vil være fiskeflåten, operatørselskaper og seismikkselskaper. Hensikten med SAM-X er å tilby et verktøy som gjør bedre planlegging mulig for fiskerinæringen, oljenæringen og seismikknæringen på norsk sokkel. GIS-løsningen vil bygge på GeoMedia WebMap og komponenter fra ISY WinMap WebInnsyn og GeoInnsyn. Jon Sunde Mæhlen er vår prosjektleder, 26

POSISJON NR. 6 - 2013

og utviklingsteamet vil bestå av ressurser både fra Norge og Sverige (Norconsult Astando). Utviklingsfasen forventes å være ferdig i mars 2014.

EPIM (E&P Information Management Association) ble etablert i 2006 av Norsk Olje og Gass, og er eid av operatørselskapene på norsk sokkel. Selskapet leverer IT-tjenester for effektiv samhandling for olje og gass industrien innen Joint Venture Management, Helse Miljø Sikkerhet, Leting og produksjon, Supply Chain Management, samt Infrastruktur og teknologi.

Adm.dir. Bård Hernes (t.h.) i NoIS er godt fornøyd med avtalen


Leica Nova MS50 Ta riktig beslutning

Leica Nova MS50 – Verdens første multistasjon Du har bare et lite øyeblikk til å ta riktig avgjørelse. Derfor er enestående prestasjon og absolutt pålitelighet meget viktig. Vår nye Leica Nova MS50 MultiStation kombinerer totalstasjons-, bilde- og scanningteknologi sammen for å danne en unik løsning som dekker hele arbeidsprosessen fra datafangst og visualisering til det å ta avgjørelser, handle og levere. Leica Nova: en helt ny dimensjon innen måleteknologi

Leica Geosystems as T: 815 59 690 W: leica-geosystems.no

POSISJON NR. 6 - 2013

27


Returadresse: GeoForum Kvernberggata 5, 3510 Hønefoss

Kommunekart på mobil Gjør som Alta, Tromsø, Verdal, Bergen, Søgne, Kongsberg, Sarpsborg og 60* andre kommuner: ta i bruk Kommunekart. Kommunekart gir rask tilgang til kommunale kartdata, plan- og eiendomsinformasjon, og retter seg mot et bredt spekter av brukergrupper som er utstyrt med nettbrett eller smarttelefon: • • • •

Innbygger Saksbehandler Politiker Feltarbeidere

GIS/LINE Analyse fra data til informasjon

Kommunekart gir mye funksjonalitet og rikt innhold:

• Grunnkart, Flyfoto og Hybridkart • Kommune-, reguleringsog bebyggelsesplaner • Planregister • Plandokumenter • Eiendomskart • Eiendomsinformasjon • Andre kartlag • Søk • Ruteberegning • Hjemmelshaverinfo (passordbeskyttet) • Offline cache av data • VA-kart med bilder • Kobling til saksarkiv

Norkart kan skreddersy funksjonalitet i en egen app for din kommune. Interne kartlag som ikke skal publiseres offentlig kan gjøres tilgjengelig for kommunens ansatte.

Norkart AS, boks 145, 1300 Sandvika, tlf: 67 55 14 00 e-post: info@norkart.no, www.norkart.no

* Med forbehold om feil. Produktet er populært og antallet stiger kontinuerlig.

Posisjon 06 2013 h  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you