Masterplan - Narvik som reisemål

Masterplan NARVIK SOM REISEMÅL

© Futurum AS

DET KAN BANKE I HJERTET, ELLER KILE I MAGEN, GJØRE DEG LYRISK, D U K A N L E , G R ÅT E , ELLER HYLE...

NARVIK – STERKE OPPLEVELSER !

UTVIKLING & VEKST I NARVIK

Masterplan for Narvik som reisemål

Forord Den oppnevnte styringsgruppen for utarbeidelsen av et helhetlig rammeverk, heretter kalt Masterplan, for Narvik som reisemål legger herved fram resultatet av prosessen.

Arbeidet startet april 2002 med feltarbeid og gjennomgang av forstudien som var utført av Mimir AS og SE Group Inc. Masterplanarbeidet ble finansiert av de deltagende aktørene, samt SND. Arbeidet ble avsluttet i september 2003.

Den fremlagte planen fremstår i sin ferdige form som et svært viktig verktøy i arbeidet med å utvikle det potensial Narvik har som reisemål på en balansert og optimal måte, og i et langsiktig perspektiv. Samtidig står man overfor store utfordringer knyttet til gjennomføring av tiltakene i denne planen, derigjennom finansiering og koordinering av disse. Dette blir det viktig å fokusere på i oppfølgingen av dette arbeidet i neste fase – Fra ord til handling.

En Masterplan er et ”arbeidsverktøy” og ikke en plan etter Planloven. Det fundamentale er det helhetlige konseptet og de viktige strategiske føringene for utviklingen som reisemål. Derfor er det naturlig at de enkelte komponentene i planen må tilpasses og videreutvikles etter hvert som gjennomføringen tar form og andre samfunnsmessige hensyn er vurdert.

Medlemmene av styringsgruppen stiller seg bak planens overordnede grep, uten at man kollektivt innestår for alle forslag på detaljnivå.

Narvik, oktober 2003

side 2

Masterplan for Narvik som reisemål

Innholdsfortegnelse Forord .................................................................

Innholdsfortegnelse............................................

Innledning ..........................................................

1.Visjon og mål ...................................................

2 3 5 7

1.1 Visjon og mål .............................................................................................. 7 1.2 Konkretisering av mål ................................................................................... 7 1.2.1 Konkretisering nærmarked....................................................................... 7 1.2.2 Konkretisering vinter............................................................................... 7 1.2.3 Konkretisering vår, sommer og høst .......................................................... 7 1.2.4 Konkretisering MICEE .............................................................................. 8 1.3 Overordnet strategi ...................................................................................... 8 1.4 Masterplanen som rammeverk ....................................................................... 8 1.4.1 Fokuserte innsatsområder: ...................................................................... 9 1.4.2 Helhetlig grep for reiselivsutvikling.......................................................... 10 1.4.3 Bærekraftig utvikling............................................................................. 10

2. Narviks situasjon og posisjon ........................11

2.1 Narviks beliggenhet.................................................................................... 11 2.2 Hvor står Narvik som reisemål i dag? ............................................................ 11 2.2.1 – Etterspørselen i Narvik sammenliknet med Kiruna/Gällivare. ................... 12 2.2.2 Nordmenns kjennskap til Narvik............................................................. 15 2.3 Narviks potensial ....................................................................................... 17 2.3.1 Sterke opplevelser - aktivitetsmessig....................................................... 17 2.3.2 Lokalisering i en sterk opplevelsesregion.................................................. 18 2.3.3 Gjenskape posisjonen overfor de etablerte reisestrømmene ........................ 18 2.3.4 Den nasjonale merkevarestrategien ........................................................ 20

3. Valgt markedsposisjon...................................22

3.1 Det regionale markedet .............................................................................. 22 3.2 De nasjonale og internasjonale ferie og fritidsmarkedene................................. 23 3.3 MICE-markedene ....................................................................................... 24

4. Strategier for utviklingen...............................25

4.1 Strategiske føringer.................................................................................... 25 4.1.1 Nyansere satsningen i markedet ............................................................. 25 4.1.2 Sikre et tilbud som har salgbare opplevelser hele året................................ 25 4.1.3 Utnytte rollen som kommunikasjonsmessig knutepunkt.............................. 25 4.1.4 Ta rollen som senter i en opplevelsesregion.............................................. 26 4.1.5 Utvikle profilerende og verdiskapende attraksjoner og aktiviteter ................ 27 4.1.6 Sterk organisering av Narvik som reisemål ............................................... 28 4.1.7 Få til samspill mellom de ulike miljøene i byen .......................................... 28

5. Narvik som helårig reisemål ..........................29

5.1 Utviklingen av skitilbudet i Fagernesfjellet ..................................................... 29 5.1.1 Masterplankonsept................................................................................ 29 5.2 Konseptskisse Ski Havn (Baseområdet) ......................................................... 36 5.3 Økonomisk og markedsmessig potensial i Fagernes fjellet ................................ 36 5.3.1 Det regionale skimarkedet for Narvik....................................................... 38 5.3.2 Det nasjonale skimarkedet for Narvik ...................................................... 38 5.3.3 Internasjonale markeder ....................................................................... 39 5.3.4 Markedsmessige mål for fase 1 i utviklingen av Fagernesfjellet.................... 40

side 3

Masterplan for Narvik som reisemål

5.3.5 Ny reguleringsplan for Fagernesfjellet ...................................................... 41 5.4 Naturbaserte opplevelser – sommer.............................................................. 42 5.4.1 Prioriterte naturbaserte opplevelser......................................................... 42 5.4.2 Sommeraktiviteter i Fagernesfjellet ......................................................... 46 5.5 Ofotbanen................................................................................................. 46 5.5.1 Faste avganger som basisprodukt ........................................................... 47 5.6 Narvik som cruisehavn................................................................................ 48 5.7 Golfanlegget i Skjomen ............................................................................... 48 5.8 Krigshistorien og Rallarhistorien ................................................................... 49 5.8.1 Krigshistorien....................................................................................... 50 5.8.2 Rallarhistorien ...................................................................................... 51 5.9 Klatrehallen............................................................................................... 52 5.10 Sentrums rolle og funksjon for Narvik som reisemål ...................................... 53 5.10.1 En fornyelse av sentrum ...................................................................... 53 5.10.2 Shopping som aktivitet – i dag og i framtida ........................................... 54 5.10.3 Der Narvik by møter Narvik som reisemål............................................... 54

6.Reisemålet Narvik ”Bak scenen” .....................56

6.1. Innarbeide markedsposisjon ....................................................................... 56 6.2. Narviks atmosfære som sted ...................................................................... 57 6.3. Destinasjon Narvik AS ............................................................................... 57 6.4. Kvalitet, kompetanse og service .................................................................. 58 6.5. Finansieringsordning for fellesgoder ............................................................. 61 6.6 Masterplanskonseptet oppsummert............................................................... 62

Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

1: 2: 3: 4: 5: 6: 7:

Hva kan Narvik lære av Queenstown Enkel imagetest; Hva forbinder Nordmenn med Narvik Utrag fra Handelsstrategisk analyse Utvikling av golfproduktet i Skjomen Tallsammenligning Narvik – Kiruna Det regionale markedet for alpin skikjøring Prosjektliste Masterplan Reiseliv

side 4

Masterplan for Narvik som reisemål

Innledning Narviksamfunnet har i næringsarbeidet funnet frem til tre satsingsområder basert på naturgitte fortrinn og eksisterende infrastruktur. "Reiseliv og Opplevelser" er ett av satsingsområdene.

Satsingsområdet "Reiseliv og opplevelser" er viktig av flere årsaker: • • • •

Verdens største næring er viktig i seg selv Næringen bidrar til å gjøre Narvik-regionen attraktiv som bo- og etableringssted Næringen er arbeidsintensiv og sysselsetter mange kvinner Et samspill mellom reiselivsnæringen, teknologi, kompetanse og byutvikling på trekanten kan gi ”Nye Narvik” vind i seilene.

Det tidligere destinasjonsselskapet, Narvik Aktiv as, har gjennom sin virksomhet synliggjort Narvik-regionen som reisemål både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Narviks potensial som leverandør av sterke opplevelser er allerede dokumentert gjennom en mengde reportasjer, filmer og bilder i nasjonale og internasjonale media. Prioritering av enkelte spissprodukter har vært en vesentlig årsak til denne oppmerksomheten.

Narvik har gjennom alpintilbudet i Fagernesfjellet potensial for helårsturisme, noe de fleste kystbyene i Norge mangler. Med dette som bakgrunn ble en forstudie, fase 1, gjennomført for å vurdere potensialet og realismen i en større og helårig reiselivssatsing for Narvik-regionen.

Formålet med denne fasen, fase 2, i arbeidet med reisemålsutvikling i Narvik har vært å utarbeide et overordnet og helhetlig rammeverk for utviklingen av Narvik som reisemål.

Arbeidet med dette rammeverket (ofte kalt Masterplanen) bygger på den forstudien som ble avsluttet ved utgangen av 2001, og har omfattet følgende hovedoppgaver: • • •

• • • •

• •

Feltarbeid.

Mulighetsvurderinger og analyse for utvikling av alpintilbudet i Fagernesfjellet.

Mulighetsvurderinger og konsept for utvikling av andre sentrale produktelementer som tilrettelegging for vandring, sykling og klatring, Ofotbanen som opplevelsesprodukt, Skjomen Golfbane, historiske Narvik (rallarhistorie og krigshistorie), samt sentrum som senter og møtested for de tilreisende.

Markedsundersøkelser.

Forslag til helhetlig konsept for utvikling av Narvik som helårig reisemål; Utvikling av kartgrunnlag for de områdene der arealbruk er viktig (Fagernesfjellet).

Forslag til organisering av nytt destinasjonsselskap, kalt Destination Narvik AS. Beskrivelse av sentrale arbeidsområder og strategier, forslag til finansiering og eiermodell. Det er også utredet og drøftet med aktørene og kommunen hvordan Narvik kan søke status som pilotkommune for en ordning med et vertskapsbidrag fra turistene.

Studietur med styringsgruppen og sentrale aktører til Voss, Flåm og Hemsedal.

Sammenfatte alle momenter og konklusjoner i en Masterplan.

Masterplanen tar utgangspunkt i forstudiet for Narvik som reisemål samt en rekke andre analyser. Alle rapporter og underlag foreligger hos oppdragsgiver.

De faglige analysene har vært presentert og diskutert på en rekke møter i Styringsgruppen (SG). I tillegg har det vært avholdt møter med ulike aktører i Narvik og Riksgränsen/Kiruna, og det har vært avholdt et storreferansegruppemøte for alle

side 5

Masterplan for Narvik som reisemål

involverte. Dette har gitt Masterplanen en forankring. Alle forslag er kvalitetssikret i styringsgruppen i forhold til gjennomførbarhet.

Arbeidet har vært organisert etter PLP-modellen (SNDs Prosjektlederprosess).

Prosjektansvarlig (PA) har vært Ragnar Krogstad fra Futurum AS. Mimir AS, ved Bård Jervan, har vært innleid prosjektleder. Torill Olsson fra Mimir AS og Bruce Erickson fra SE Group Inc. har vært prosjektmedarbeidere. Terje Haugen fra SND har vært observatør.

Arbeidet med å utvikle rammeverket (Masterplanen) startet våren 2002, ble formalisert høsten 2002 og gikk frem til august 2003.

Neste fase, "Fra ord til Handling" - fase 3, er allerede under planlegging. Denne fasen gjelder gjennomføring av konkrete prosjekter med utgangspunkt i Masterplanen, fase 2.

Vi takker styringsgruppen og alle andre som har vært involvert for alle innspill, konstruktive diskusjoner og godt samarbeid. En spesiell takk til SND Nordland ved Terje Haugen for SNDs positive engasjement for en samordnet reiselivssatsing i Narvikregionen.

Larvik, oktober 2003

Narvik, oktober 2003

Bård Jervan Prosjektleder Masterplanen Mimir AS

Ragnar Krogstad Prosjektansvarlig Masterplanen Futurum AS

side 6

Masterplan for Narvik som reisemål

1.Visjon og mål 1.1 Visjon og mål Målet med Masterplanarbeidet er å utforme et rammeverk for utviklingen av Narvik som en ledende helårig destinasjon på Nordkalotten. Narvik skal i samspill med regionen rundt tilby sine gjester sterke opplevelser. Visjonen er: Narvik-regionen skal gjennom å tilby sterke opplevelser få en posisjon som et sted det virkelig er verd å reise til og å komme tilbake til.

Narvik skal være et sted det snakkes om.

1.2 Konkretisering av mål 1.2.1 Konkretisering nærmarked Gjennom å samspille handelstilbudet, kulturtilbudet, spennende aktiviteter og opplevelsesmuligheter skal Narvik framstå som et attraktivt (med sterke opplevelser) sted å besøke, hele året, for de 300 000 innbyggerne som bor i områdene rundt Narvik (i Nord-Norge og Nord-Sverige).

1.2.2 Konkretisering vinter Narvik skal fremstå som det ledende alpine skiltilbudet i landsdelen og være kjent som et attraktivt (med sterke opplevelser) skisted blant alle gode skikjørere i Norge og utvalgte målgrupper i Sverige, Finland og i Sør- og Mellom-Europa.

Vintertilbudet skal videreutvikles med ikke-skibaserte aktiviteter og arrangementer, og byen skal framstå som attraktiv å være vinterturist i.

1.2.3 Konkretisering vår, sommer og høst Narvik skal være kjent for sine sterke opplevelser innen naturbaserte aktiviteter der vandring, sykling og klatring er prioritert, men der også golf, dykking, natursafari, Rallarveien, spekkhoggersafari (okt.- jan.) og nye aktiviteter er viktige deler av menyen.

Det er også et mål å revitalisere Narviks sterke historie (rallarene og krigshistorien).

Profileringen av sterke opplevelser skal også være et grunnlag for å re-posisjonere Narvik som et fortrukket stoppested for norske og utenlandske turister på rundreiser i Nord-Norge og på Nordkalotten.

side 7

Masterplan for Narvik som reisemål

1.2.4 Konkretisering MICEE1 Narvik skal være kjent som et ledende kurs- og konferansested i landsdelen når kundene søker sterke opplevelser som en del av produktet. Det vil si at opplevelsestilbudet også skal gi grunnlag for en nasjonal satsning på kurs/ konferanser, bedriftsarrangement (incentiv, events, etc.) og organiserte opplegg for øvrig (”gutta på tur” etc.)

1.3 Overordnet strategi Styringsgruppen har valgt å legge konseptet sterke opplevelser (se forstudien) til grunn og gjennom det erobre en ”ledig posisjon” i Nord-norsk reiseliv. Denne strategien ivaretar både det som er skapt hittil (”grunnfjellet”) og gir mulighet for fortsatt vekst.

Samtidig som det utnytter det potensialet som ligger innenfor begrepet sterke opplevelser.

Figur 1.1 Overordnet strategi for Narvik som reisemål

1.4 Masterplanen som rammeverk Rammeverket blir et svært viktig verktøy i arbeidet med å utvikle det potensial Narvik har som reisemål, på en balansert og optimal måte og i et langsiktig perspektiv. Samtidig står man fortsatt overfor betydelige utfordringer knyttet til gjennomføringen (fra ord til handling) og i forhold til en samordning av utviklingen.

1

(M)møter, (I)incentiv, (C)konferanser/kongresser, (E)utstillinger. Se nærmere beskrivelse i punkt 3.2.

side 8

Masterplan for Narvik som reisemål

En Masterplan er et dynamisk verktøy, og ikke en plan etter norsk planlov. Det fundamentale er det helhetlige konseptet og de viktige strategiske føringene for utviklingen som reisemål. Derfor er det naturlig at de enkelte komponentene i planen må tilpasses og videreutvikles etter hvert som gjennomføringen tar form og andre samfunnsmessige hensyn er vurdert. Det betyr at styringsgruppens medlemmer stiller seg bak planens overordnede grep, uten at man kollektivt innestår for alle kartfestede forslag på detaljnivå.

Det å jobbe med utvikle et reisemål er en dynamisk prosess som hele tiden må tilpasses de rådende forutsetninger og forhold i markedet.

Figur1. 2 Reisemålsutvikling - en evig prosess

1.4.1 Fokuserte innsatsområder: Hovedinnholdet er bygd opp rundt fire pilarer for den framtidige utviklingen av Narvik som reisemål: 1. En strategi for å posisjonere Narvik som reisemål (hele året) overfor utvalgte målgrupper ”Hvem skal først og fremst like seg i Narvik?”

2. En beskrivelse av produktene som Narvik skal fremstå med for å kunne få den attraksjonskraften som er nødvendig for å nå sine mål: • • •

•

Innholdet i ett attraktivt skiprodukt; Innholdet i et attraktivt helårig produkt (sterke opplevelser); Krav til organisering av totalproduktet, inkl. fellesgoder/infrastruktur og løpende markedsarbeid; Krav til ”overlevering” av produktet til gjesten: servicenivå, kvalitet, kompetanse med mer.

side 9

Masterplan for Narvik som reisemål

3. Forslag til arealdisponering for kritiske arealer som følge av punkt 1: • • •

Areal til skikjøring og servicefasiliteter i tilknytning til skianlegget; Areal til kommersiell virksomhet og ny bebyggelse (ved skianlegget, ved golfbanen og i sentrum); Tilretteleggingstiltak for vandring, sykling og klatring.

4. Tydeliggjøre forutsetningene for en utvikling i tråd med rammeverket: • • • •

Avstemme rammeverket mot overordnede mål i kommunen Klargjøre i forhold til konsekvensutredninger og overordnede mål (regionalt, nasjonalt) Organisere gjennomføringsvilje (forplikte seg overfor hverandre) Et dynamisk verktøy og ikke som ”absolutter” for all fremtid.

1.4.2 Helhetlig grep for reiselivsutvikling Uttrykket Masterplanstrategi blir brukt for å beskrive det helhetlige grepet for reiselivsutvikling som er lagt til grunn. Masterplankonseptet består av en rekke løsninger som framstår som avgrensede forslag enten på kart eller i tekst. Det er imidlertid svært viktig å understreke at noen grep er bærende for selve konseptet. Forandring av disse kan endre selve forutsetningene for å oppnå den ønskede utviklingen. Det refereres til begrepet Masterplanstrategien løpende i teksten. En oppsummert framstilling finnes i kapittel 6.6.

1.4.3 Bærekraftig utvikling Det er lagt til grunn for Masterplanarbeidet at Narvik som reisemål skal tufte sin framtid på prinsipper om en bærekraftig utvikling. Dette er ikke omtalt i Masterplanen som en separat ”grønn” satsning. Miljøaspektet er integrert i helheten. Følgende elementer inngår i målsettingen om en bærekraftig utvikling på Narvik (ref. omtalen av Masterplankonseptet):

•

I utbyggingssaker av betydning for Narvik som reisemål (for eksempel rundt skisenteret og golfbanen) skal det legges vekt på tydelige og langsiktige avgrensinger (soner) mellom utbyggingsområder og rekreasjonsog naturområder. Det skal også legges vekt på å ta i bruk virkemidler som fremmer miljøvennlige energiløsninger, reduserer behovet for intern-transport og at Narvik skal være et reisemål der man ikke er avhengig av egen bil.

•

I reiselivsammenheng er det viktig at Narvik sentrum utvikles som møtested (der mange samles etter dagens opplevelser). Det å ha et levende sentrum som fungerer visuelt er sentralt: byggeskikk, kultur og identitet blir viktige stikkord.

Trafikkløsningene som ivaretar myke trafikanters behov er også viktig.

•

I den grad reiselivstilbudene skal utvikles på bakgrunn av kulturminner eller historiske elementer skal tilretteleggingen skje på en måte som ivaretar kulturminnet eller historien og gir autensitet.

side 10

Masterplan for Narvik som reisemål

2. Narviks situasjon og posisjon 2.1 Narviks beliggenhet Narvik har alltid vært et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Reiselivsmessig har Narvik en gunstig lokalisering i en sterk opplevelsesregion på Nordkalotten med anslagsvis rundt 1 million gjestedøgn pr. år. Dette omtales nærmere i punkt 2.3 om ”Narviks potensial”.

Trafikken over Bogenes – Skarberget gir et anslag for hvor mange personer som reiser gjennom Narvik hver sommer. Felt A i figuren nedenfor er et gjennomsnitt av trafikken i månedene januar til april, samt september til oktober. Dette feltet dekker yrkestrafikk og normal regional og lokal trafikk (biler, busser, og nyttetrafikk). Felt B er den beregnede turisttrafikken (netto mertrafikk i de månedene som har høyt innslag av turister).

Som det fremgår av figur 2.1 fraktes ca 148 000 turister i biler (2,8 personer pr. bil) og busser på strekningen i perioden mai til og med august. Det vil si omtrent 1 200 personer per dag i disse fire månedene.

Figur 2.1 Beregnet turisttrafikk gjennom Narvik om sommeren

P erso n tra fikk p å B o g n es -S k a rb e rge t jan -o k t 2 0 0 2 90000 80000 70000 60000 50000 40000

B

30000 20000 10000

A

0 JA N

FE B

MA R

APR

MA I

JUN

JUL

A UG

SEP

OK T

2.2 Hvor står Narvik som reisemål i dag?

Narvik hadde i følge Statistisk Sentralbyrå rundt 77 000 hotellgjestedøgn i 1990. Antall døgn har etter det ligget på 70-80 000 pr år. Dette betyr at situasjonen i Narvik har vært relativt stabil. Veksten i regionen totalt sett (særlig Bodø, Lofoten, Nordkapp, Tromsø og Kystriksveien) gjør imidlertid at Narviks posisjon i Nord-Norge er svekket.

Nye attraksjoner er vokst fram, og har gitt Narvik kraftig konkurranse som reisemål og prioritert stoppested. Samtidig har turistenes reiseruter endret seg (Kystriksveien, fergeruter til Lofoten, The Whale Route over Andøya, etc.) og E-6 er ikke lenger ”den eneste veien”.

Som det fremgår av figur 2.2, er fortsatt sommeren den viktigste sesong for Narvik. Det norske feriemarkedet er relativt beskjedent, mens de utenlandske overnattingene, som hovedsakelig er ferierelaterte, utgjør omtrent 50 000 overnattinger i juni, juli og august.

side 11

Masterplan for Narvik som reisemål

Ser man på camping utgjør dette totalt rundt 60 000 gjestdøgn. markant sesongstruktur der juni og juli dominerer.

Også her er det en

Figur 2.2 Overnattinger i Narvik Handelsdistrikt i 2001 pr. mnd.

Antall gje s te døgn og s e s ongvar ias jone r på hote ll og cam ping, Nar vik HD 2001

Cam ping alle Hote ll utle ndinge r Hote ll nor dm e nn

40000

Hote ll s ve ns k e r

35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Januari

Feb ruari

M ars

A p ril

M aj

Juni

Juli

A ug ust i

Sep t emb er

Okt o b er

N o vemb er

D ecemb er

Narvik Handelsdistrikt og kommunene Kiruna og Gällivare ligger side om side, det samme gjør Nordland fylke og Norrbotten Län. Områdene grenser til hverandre og er relativt like når det gjelder befolkningsstørrelse, avstand til viktige markeder med mer.

De har også relativt likt ressursgrunnlag når det gjelder reiselivsutvikling. 2

2.2.1 – Etterspørselen i Narvik sammenliknet med Kiruna/Gällivare.

Figur 2.3. viser etterspørselen på hotell og camping i Kiruna/Gällivare. Det er vesentlig større etterspørsel i Kiruna/Gällivare enn i Narvik HD. Antall hotellgjestedøgn er betydelig høyere og det er to markante ”høysesonger”, spesielt hva angår svenske gjester – bl. a. knyttet til skiturismen i regionen. Antall utenlandske hotellgjestedøgn fordeler seg relativt likt over året.

Begge områder er i inngrep med rundreisetrafikken i sommersesongen. Narvik Handelsdistrikt har imidlertid betydelig høyere andel campinggjester enn det man har i Kiruna/Gällivare.

2 Beregningene er basert på statistikk hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB 2001), Statistiska Centralbyrån (SCB, 2001), interne bedriftstall (camping i Kiruna), Vägverket (2001) og Statens vegvesen (2001), samt samtaler med aktører på de omtalte stedene.

Hotellstatistikken inkluderer både ferie, yrke og kursrelaterte gjestedøgn og tallene for antall ”ferierende” er derfor noe usikre og må sees i forhold til sesongstruktur og de ulike markedenes reisemotiv.

side 12

Masterplan for Narvik som reisemål

Figur 2.3 Antall overnattinger pr. mnd. i Kiruna/Gällivare 2001

Camping alle

Antall gjestedøgn og sesongstruktur ved hotell og camping, Kiruna/Gällivare 2001

Hotell utlendinger Hotell svensker Hotell nordmenn

70 000

60 000

50 000

40 000

30 000

20 000

10 000

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

Turismen i Kiruna og Gällivare er fokusert på natur og ski (vinter), natur og vandring (sommer) samt tre hovedattraksjoner: •

Gruvene hos LKAB – relativt ”smalt” produkt som har rundt 25 000 dagsbesøk hvert år. Svenske, tyske og danske gjester dominerer. Nordmenn utgjør kun 45%.

•

Ishotellet i Jukkasjärvi - en internasjonalt anerkjent attraksjon med omtrent 33 000 dagsbesøk og over 30 000 overnattinger. Svenskene er største gjestegruppe.

•

Skianleggene på Riksgrensen Ski & Spa og i Björkliden.

Andre attraksjoner i området er vandringsledene med utgangspunkt i Abisko, Sven Hörnells billedspill (25 000 besøk). Destinasjon Kirunas opplegg med fjellguiding, skutersafari, hundesledeturer, nordlys-turer, møter med samisk kultur etc. og romstasjonen S-Range (1 000 dagsbesøk) i Kiruna.

Figur 2.4 illustrerer den store volumforskjellene i antall gjestedøgn på hotell i Kiruna/Gällivare og Narvik HD. Figuren viser også at også reiselivsnæringen på svensk side har betydelig sesongvariasjon.

side 13

Masterplan for Narvik som reisemål

Figur 2.4 Sesongvariasjoner i hotellgjestedøgn, Narvik HD og Kiruna/Gällivare 2001

Narvik HD

Sesongvariasjoner hotellgjestedøgn, Narvik HDog Kiruna/Gällivare 2001

Kiruna/Gällivare

80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September Oktober

November Desember

Andre sentrale momenter i sammenlikningen av de to områdene er: Kiruna/Gällivare har betydelig større og mer internasjonal vintertrafikk: • •

Kiruna/Gällivare har rundt 235 000 gjestedøgn på vinteren, mens Narvik HD har omkring 50 000 42 000 utenlandske gjestedøgn (ekskl. de norske). Dette er ca 4 ganger mer enn Narvik som har rundt 9 000 utenlandske gjestedøgn (ekskl. de svenske), camping inkludert.

Kiruna/Gällivare har mer trafikk fra alle nasjonaliteter: • • •

over 4 ganger så mange gjestedøgn fra eget land nesten 4 ganger så mange gjestedøgn fra nabolandet rundt 70% mer trafikk fra utlendinger (ekskl. nabolandet).

Når det gjelder turismen i Nordland i forhold til Norrbottens Län finnes en gjennomgang i et eget vedlegg. Her fremheves følgende hovedmomenter: • • •

Nordland har en sterke stilling på internasjonal sommerturisme enn Norbotten Gjestedøgnsvolumet er omtrent likt i sommersesongen, men Nordbotten har en større andel svensker Norbotten har en langt sterkere vintertrafikk, og 20% av vintergjestedøgnene er internasjonale mot 9% i Nordland

side 14

Masterplan for Narvik som reisemål

2.2.2 Nordmenns kjennskap til Narvik Høsten 2002 ble det gjennomført en CATI Omnibus-undersøkelse i regi av Norsk Gallup.

Formålet var å avdekke hva Norges befolkning forbinder med Narvik. Målgruppen for undersøkelsen var nordmenn generelt; 1008 menn og kvinner i alderen 15-65 år bli intervjuet i september 2002.3 Spørsmålet ”Hva forbinder du med Narvik” avdekket at nordmenn først og fremst har en geografisk assosiasjon til Narvik, dvs. som ”et sted/liten by i Nord-Norge”.

Figur 2.5 Prosentvis fordeling av svarene på spørsmålet ”Hva forbinder du med Narvik”

0

5

10

15

20

25

30

35 35

Sted/liten by i Nord-Norge 31

2. Verdenskrig Malmbyen

24 14

Transportby 9

Skiby Rallarhistorien

6

Vakker natur

4

Teknologibyen

2

Stoppested på E-6

2

Ubesvart/ingenting

40

18

Generelt viser svarene at 53% av befolkningen vet ingenting om Narvik, eller bare at det er en liten by i Nord-Norge. Deretter kom assosiasjonene: • • • • • •

”Andre Verdenskrig” (31%) ”Malmbyen” (24%) ”Transportbyen” (14%) ”Skibyen” (9%) Rallarhistorien (6%) ”Vakker natur” (4%)

Det er et poeng å merke seg at klassiske assosiasjoner til Nord-Norge (midnattssol, nordlys, vinterkulde/snø, samer etc.) ikke i særlig grad knyttes til Narvik.

På nasjonalt nivå kan en snakke om tre hovedassosiasjoner til Narvik (gjelder den halvparten av befolkningen som forbinder noe med Narvik): • • 3

Andre verdenskrig og rallarhistorien dvs. historien Malmbyen og transport, dvs. industrisamfunnet

Utvalget er landsrepresentativt. Resultatene i undersøkelsen er vektet. Feilmarginen er +/- 3,1%.

side 15

Masterplan for Narvik som reisemål

•

Alpin skikjøring og vakker natur dvs. natur og opplevelse.

På landsdelsnivå kan man legge til: • •

Teknologibyen (7%), dvs. det moderne Narvik; Alpin skikjøring (18%), dvs. et Nord-norsk vintersportsted.

Fordeler man svarene på kjønn, alder og bosted gir et mer nyansert bilde.

Figur 2.6 Nordmenns oppfatning av Narvik fordelt på alder.

Sted/liten by i Nord-Norge 45 40

Ubesvart/ingenting

2. Verdenskrig

35 30 25 20 15 10

Teknologibyen

Malmbyen

5 0

Vakker natur

Rallarhistorien

Transportby

Skiby

15-29 år 30-44 år 45-59 år 60 +

•

Hele 61% av kvinnene forbinder ingenting eller sier et ”sted i Nord-Norge”. Det mennene forbinder med Narvik er krigen (37% mot 25% av kvinnene), malmbyen (32% mot 15%), transportbyen (19% mot 11%) og alpinski (12% mot 7%). Flere kvinner enn menn (5% mot 2%) forbinder derimot Narvik med vakker natur.

•

Det er store forskjeller i kunnskapen om Narvik når man ser på alder. Særlig er nedgangen i andelen som forbinder Narvik med 2. verdenskrig, malm og transport sterkt dalende i yngre aldersgrupper. Blant de under 30 år er det hele 38% som ikke forbinder noen ting, kun 11% svarer krigen og kun 3% svarer malmbyen. Mens ca. 40% av dem over 45 år forbinder Narvik med krigen og ca.

35% av befolkningen over 45 år forbinder Narvik med malmen.

•

Yngre aldersgrupper forbinder i mye mindre grad Narvik med 2. verdenskrig, malm og transport. Blant dem under 30 år er det hele 38% som ikke forbinder noen ting med Narvik, kun 11% svarer krigen og 7% svarer malm. Skibyen (7%) skårer altså høyere enn både Malmbyen, Transportbyen, Rallarhistorien og Teknologibyen blant nordmenn under 30 år!

side 16

Masterplan for Narvik som reisemål

•

Generelt er det naturlig nok dem som bor i Nord-Norge og Trøndelag som har best kunnskap om Narvik. De som bor på Sør- og Vestlandet har lavest kunnskap.

Oslo/Akershus har mer kunnskap enn befolkningen på Østlandet ellers. 7% av befolkningen i Trøndelag forbinder Narvik med teknologi. Hele 12% av befolkningen i Oslo og Akershus forbinder Narvik med ski, mens tilsvarende tall for resten av Sør-Norge er 3-4%. Hele 18% av innbyggerne fra Trøndelag og nordover forbinder Narvik med alpinski!

Hovedkonklusjon: • • •

Det er nordmenn over 45 år som forbinder mest med Narvik Assosiasjoner knyttet til Narviks historie og rolle som industriby er klart nedadgående med alder, og særlig gjør det utslag blant dem som er under 30 år De mer ”moderne” assosiasjonene (ski og teknologi) er tilstede fra Trøndelag og nordover. Ski er også blitt en signifikant assosiasjon til Narvik i Oslo/Akershus (12% av befolkningen her har slike assosiasjoner).

2.3 Narviks potensial Narviks største konkurransefortrinn som reisemål er knyttet til: • • • • •

En historie og natur som gir muligheter for sterke opplevelser Beliggenheten i en region4 med stort trafikkgrunnlag og potensial for utvikling til en unik opplevelsesregion Narvik som kommunikasjonsmessig knutepunkt Byen inngår i allerede etablerte reisestrømmer i Nord-Norge og på Nordkalotten Tradisjoner som reisemål, kjent navn i en del internasjonale markeder.

2.3.1 Sterke opplevelser - aktivitetsmessig Narvik har i dag en posisjon som kjennetegnes av: •

Fagernesfjellets potensial som leverandør av sterke opplevelser for gode skikjørere er allerede dokumentert gjennom de mange reportasjer, filmer og bilder som internasjonal alpinpresse har levert om Narvik.

•

Økende fokus på Narvik i forhold til dykking, klatring, sykkel, golf og fjellvandring presenterer også potensialer der Narviks utfordring nå blir å legge til rette for å kunne tilrettelegge og høste av potensialene.

Senere års økende etterspørsel etter utendørs aktiviteter og opplevelsesmuligheter, kombinert med vekst i interessen for klatring, sykling, padling etc. gir gode muligheter for å forsterke denne posisjonen. Det eksisterer allerede nisjebedrifter og organiserte miljøer som kan videreutvikles til å bli bærere av Narviks profil på dette området, sammen med skitilbudet og overnattingsbedriftene.

Prioriteringen av ”sterke opplevelser” i Narvik gir disse bedriftene god mulighet til å utvikle ”soft-varianter” som kan selges til ”hvermansen” og volummessig større grupper.

4

Med region menes her området fra Lofoten via Harstad/Hinnøya, Ofoten, Hamarøy/Bodø, Riksgränsen/Kiruna – en region som til sammen har nærmere 1 million overnattinger årlig.

side 17

Masterplan for Narvik som reisemål

Dette er et trekk man ser på mange slike destinasjoner, bl.a. i Queenstown på New Zealand (The Adventure Capital).

Potensialet i en fortsatt satsning på utendørs opplevelser (klatring, riding, dykking, rafting etc.) underbygges av Norsk Gallups ”Forbruker og Media”-undersøkelse fra 2002.

Tabell 2.1 Nordmenns interesse for fysisk aktivitet og for å prøve nye ting

Aktivitet og grad av interesse

Norge

Nordland

Troms

Fysiske aktiviteter– aktiviteter (klatring, riding, dykking, rafting osv)

Meget/litt interessert: 1.289.000 34% av nordmenn o/13 år

Meget/litt interessert: 61.000 31%

Meget/litt interessert: 43.000 34%

Kjøre alpint (slalåm, snowboard, telemark osv)

Meget/litt interessert: 1.112.000 30%

Meget/litt interessert: 54.000 27%

Meget/litt interessert: 29.000 23%

Jeg prøver nye ting tidligere enn mine venner – enig/uenig

Helt/litt enig: 606.000 16%

Helt/litt enig: 34.000 17%

Helt/litt enig: 18.000 14%

Av resultatene gjengitt ser vi at:

(Norsk Gallup 2002)

•

Totalt er det 1,3 millioner nordmenn som har interesse for fysisk aktivitet og av disse bor 104 000 i Nordland og Troms.

•

Interessen for å kjøre alpint er noe lavere enn for fysiske aktiviteter generelt, men det er egentlig en liten forskjell (med unntak av Troms).

Dette tyder på at det å stå slalåm, snowboard, telemark osv. i skianlegg har en høy grad av interesse blant de som er opptatt av fysisk aktivitet.

•

På landsbasis er det 606 000 personer, dvs. 16% som mener de prøver nye ting før sine venner. I Nordland og Troms er det hhv. 17% og 14% som definerer seg som innovatører/tidlige brukere, dvs. viktige målgrupper for Narvik i forbindelse med utviklingen av nye opplevelsesprodukter.

2.3.2 Lokalisering i en sterk opplevelsesregion Som det fremgår av kartet i punkt 4.1.4 har Narvik en sentral lokalisering i en av Norges sterkeste opplevelsesregioner. Dette gjør at Narviks sterke opplevelser får synergier med andre opplevelsesintensive destinasjoner (Lofoten, Narvik/Ofoten/Hamarøy, Kiruna/Riksgränsen). Det er derfor et stort potensial i å jobbe aktivt for utviklingen i regionen.

2.3.3 Gjenskape posisjonen overfor de etablerte reisestrømmene

side 18

Masterplan for Narvik som reisemål

Det ligger også i Masterplanstrategien at man gjennom sterke opplevelser både skal utvikle tilbud til nye kundegrupper (incentive, ”gutta på tur”) og fornye interessen for Narvik i de tradisjonelle målgruppene for rundreiser i Nord-Norge og på Nordkalotten.

Potensialet ligger i: •

En revitalisering av Ofotbanen som opplevelsesprodukt Det er mulig å utvikle et konsept for Ofotbanen som ligner suksesskonseptet til Flåmsbanen. Opplevelsesverdi, lengde, mulighetene for å koble et vidt spekter av målgrupper gjennom å produkt som er tuftet på faste avganger er de samme som i Flåm. Denne banen har nå ca. 430.000 passasjerer årlig, og en foreløpig vurdering er at Ofotbanen bør ha som mål (i en første fase) å utvikle en turisttrafikk som tilsvarer 10% av dette, dvs. ca. 40.000 turer (se også kapittel 5).

•

Cruisetrafikk til Narvik Cruisetrafikken på norskekysten er i vekst, mens Narvik som engang hadde 24 årlige anløp når har ca. 3 anløp pr. år. Et samarbeid mellom Riksgränsen og Narvik om å ta tak i denne situasjonen gjennom opplegg knyttet til Ofotbanen er aktuelt. En positiv utvikling av Fagernesfjellet som sommerfjell vil også være en styrke.

•

Utvikle et mer attraktivt sentrum i Narvik Kjøpesentrene representerer en ny ressurs for Narvik som reisemål, og en attraktiv utvikling av Trekanten (med en ny sjøfront) vil på sikt kunne gi byen et nytt ansikt.

Det ligger også et potensial å gjøre byens sentrumsområder mer attraktive for turister og gjennomgangstrafikk. Bare på turisthandel ligger det uutnyttede potensialer som i Handelsstrategisk Analyse er stipulert til 33 mill. kroner årlig.

Kjøpekraften til de 150 000 personene som hver sommer kjører gjennom Narvik sommerstid representerer en potensiell kjøpekraft på ca. 75 mill. kroner om alle i snitt la igjen kr 500,- i Narvik. Dette er nærmere beskrevet i kapitel 5.

Masterplanen har definert 4 områder i byen som bør utvikles for å styrke Narvik som reisemål.

•

Nye innfallsvinkler til Rallarhistorien Gjøre Rallarhistorien tilgjengelig for tilreisende gjennom ”historiefortelling”, gjerne ”personifisert” gjennom Svarta-Bjørn eller annen markant skikkelse. Ta i bruk Ofotbanen (gjerne også bygninger langs banen) eller Rallarveien (til sykling, vandring) som arena, noe som vil gi både autensitet og synergier. Vurdere mulighetene av å utvikle nye tilbud i Rombaksbotn i samarbeid med Stiftelsen Vinterfestuka.

•

Krigshistorie og fredssenter Gi Narviks krigshistorie ny aktualitet gjennom et samarbeid mellom Narvik Fredssenter og Krigsminnemuseet. Samarbeidet gir nye vinklinger på formidling til skoleklasser, lokalbefolkning og tilreisende. Gitt et visst ambisjonsnivå kan Narvik også gjennom et slikt samarbeid bli et arrangementssted for konferanser, seminarer og miljøer som er opptatt av problemstillinger rundt krig, fred, menneskerettigheter etc. Det gir følgelig også et potensial for å tiltrekke helt nye og unike kundegrupper til Narvik.

side 19

Masterplan for Narvik som reisemål

2.3.4 Den nasjonale merkevarestrategien Norges Turistråd bygger nå opp et bilde av Norge som feriemål rettet mot personer som har en tydelig interesse for ”Naturbaserte ferieopplevelser”, og som vil ha disse behovene dekket; •

Oppleve vakker og dramatisk natur

•

Delta i utendørsaktiviteter som fisking, sykkelturer, ski og fotturer

•

Oppleve lokal kunst, kultur og nordmenns levemåte

•

Oppleve rene og uberørte omgivelser

I dette bildet har Norges Turistråd definert 6 ulike behovssegmenter, hvorav de tre som er illustrert i figur 2.7 er prioritert.

Figur 2.7 Fremstilling av prioriterte behovssegmenter

Aktive natur opplevelser

Mye frisk luft, utendørsaktiviteter, kontraster, bruke kroppen, fysisk velvære, avstresset, lade batteriene i vill og dramatisk natur, kontraster

N

KE

BE RI

GI ER

I ett med natur og kultur

EN

LS E

Y

Mangfold, variasjon, kontraster, innsikt, inspirasjon, nysgjerrighet, læring, utforske

HARMONI Lettvint, komfortabelt, trygt, sikkert, velorganiserte omgivelser, god tid, stillhet, tid til hverandre

Ro og oppladning i naturen

Begrepet ”ny energi”: proaktiv, overskudd, aktiv, positiv, handlekraftig, styrke.

Begrepet ”harmoni”: fred i sjelen, ro, stillhet, idyll, samhold, balanse, konfliktfritt, trygghet, opprinnelig, det enkle, det ekte.

Begrepet ”berikelse”: et rikere liv, læring, opplevelse, vokse, utvikle seg, perspektivrik, forståelse, innsikt.

side 20

Masterplan for Narvik som reisemål

Mens mange turistområder i Norge retter seg mot opplevelser knyttet til ”Harmoni” /”Berikelse”, ligger Narviks nye posisjon (Sterke Opplevelser) nærmere ”Ny Energi”/”Berikelse” gjennom aktive naturopplevelser og følelsen av å være i ett med naturen.

I tillegg vil Narvik kunne rette seg direkte mot personer i de internasjonale markedene som er organisert gjennom sin hobby; dykkere, klatrere, syklister, fiskere, fjellvandrere, etc.

Det ligger til grunn for Masterplanstrategien at man skal få ”drahjelp” til den internasjonale markedsføringen av Narvik gjennom å kunne spille på de nasjonale merkevarebyggingen av Norge som reisemål.

Det foregår også (våren og høsten 2003) et arbeid med å utvikle en merkevarestrategi for Nordland. Narvik vil forholde seg til den i den grad den spiller på verdier som også underbygger Narviks framtidige markedsposisjon. Se også kapittel 6.1.

side 21

Masterplan for Narvik som reisemål

3. Valgt markedsposisjon Det kan banke i hjertet, eller kile i magen, gjøre deg lyrisk, du kan le, gråte, eller hyle………

NARVIK – Sterke opplevelser.

Må prøves.

NARVIK - Et sted det snakkes om.

3.1 Det regionale markedet Posisjonen regionalt skal tuftes på at man samspiller handelstilbudet, kulturtilbudet, spennende aktiviteter og opplevelsesmuligheten i Narvik. Dette skal utvikles som en helårig posisjon, der man kommuniserer aktiviteter, arrangementer, handelstilbud, kulturelle begivenheter, skitilbudet, etc. i en samlet strategi.

Målet er å skape en posisjon som en attraktiv by/kommune fordi det fins en interessant meny av tilbud hele året. Målgruppen er de 300 000 innbyggerne som bor i områdene rundt Narvik (dv. Midtre Nord-Norge og Norrbotten). I dette området vil man kunne bearbeide ulike målgrupper med ulike produkter.

Gjenkjøp vil være en helt sentral faktor i det regionale markedet. Det betyr at man uten unntak må holde hva man lover, og være opptatt av konkurransen i regionen totalt sett.

Tilgjengelighet i form av rutegående kommunikasjoner for regionale målgrupper uten egen bil er kritisk for deler av denne markedsutviklingen.

side 22

Masterplan for Narvik som reisemål

3.2 De nasjonale og internasjonale ferie og fritidsmarkedene Målet er Narvik skal utvikle sine sterke opplevelser innen naturbaserte aktiviteter der vandring, sykling og klatring er prioritert, men der også golf, dykking, natursafari, Rallarveien, spekkhoggersafari (okt.-jan.) og nye aktiviteter er viktige deler av menyen.

Sommerbaserte naturopplevelser må utvikles produktmessig (slik at man faktisk kan gjøre tingene) og at man våger å prioritere slik at man blir kjent for noen opplevelser (spissprodukter). Dette er illustrert i ”produkt/markedspyramiden” under.

Markedsmessig vil Narvik prioritere de internasjonale målgruppene som kan bearbeides gjennom denne strategien, særlig der de finnes i de nordiske og vesteuropeiske landene.

Konkretiseringen av denne pyramiden i form av prioriteringer av tiltak er vist i kapitel 4 og 5.

Figur 3.1 Strategi for utviklingen av naturbaserte opplevelser vår, sommer / høst

Profileringen av sterke opplevelser skal også være et grunnlag for å re-posisjonere Narvik som et fortrukket stoppested for norske og utenlandske turister på rundreiser i Nord-Norge og på Nordkalotten. Det er også et mål å revitalisere Narviks sterke historie (rallarene og krigen).

side 23

Masterplan for Narvik som reisemål

3.3 MICE-markedene Det vil ofte kurs/konferansemarkedet består av flere forskjellige segmenter. En mer presis betegnelse er derfor MICEE-markedet. Dette utgjør totalt 15% av totale gjestedøgn eller rundt 2, 5 mill gjestedøgn i Norge pr. år.

Narvik vil med sine sterke opplevelser ha spesielle forutsetninger for å betjene den delen av MICEE-markedet som er opptatt av opplevelser. Dette betyr i praksis at Narvik har konkurransefortrinn når det gjelder belønningsreiser eller andre reiser som skal ha høyt innslag av opplevelse (for eksempel der teambuilding og personlig utvikling er sentralt).

Denne delen av markedet er utsatt for internasjonal konkurranse, typiske incentivedestinasjoner er Nord-Norge, Svalbard, Island, Skottland, deler av Sør- og MellomEuropa etc. Suksess i denne nisjen krever dermed unike eller særegne opplevelser og gode enkeltbedrifter på overnattings- og serveringssiden. Kravet til serviceleveransen er høyt. Satsning på denne nisjen stiller derfor store krav. Suksesskriterier vil være: •

Det er destinasjonen og opplevelsene som er hovedfokus i markedsføringen, ikke enkeltbedriftene.

•

Markeds- og innsalgsarbeidet er systematisk og langsiktig. Finansiering, ansvar og mål må være avklart. Det bør legges vekt på å få til kontinuitet på personalsiden.

•

Kundeoppfølgingen må være tett slik at informasjon om hva kunden opplever som positivt og negativt blir avdekket og tatt hensyn til i videre arbeide.

•

Serviceog produktutviklingen må være kontinuerlig både i overnattingsbedriftene og hos andre aktører (opplevelsestilbud, transport med mer) til enkeltbedriftene.

Narvik vil også pga sin sentrale lokalisering kunne bli et foretrukket arrangementssted for ordinære kurs og konferanser i regionen/landsdelen.

side 24

Masterplan for Narvik som reisemål

4. Strategier for utviklingen 4.1 Strategiske føringer Målet for Narvik er å bygge en langsiktig posisjon på sterke opplevelser. For å lykkes med dette er det viktig at mange elementer trekkes i samme retning. Følgende strategier er lagt til grunn:

4.1.1 Nyansere satsningen i markedet Satsingen skal nyanseres og tilpasses forutsetningene. Denne inndelingen er allerede vist i kapittel 3 og betyr i praksis at man skal: •

Bruke ”sterke opplevelser” som spydspiss i alle markeder. Det skal imidlertid være større bredde i tilbudet regionalt: handel, kultur, aktiviteter og opplevelser er sentrale elementer.

•

Spisse Narviks profil på sterke opplevelser knyttet til naturnære produkter i alle andre markeder – også eksterne kurs/konferanse markeder, incentiv, gutta på tur, etc.

•

Utnytte Norges Turistråds nye merkevarestrategi slik at man får drahjelp i internasjonale markeder.

4.1.2 Sikre et tilbud som har salgbare opplevelser hele året.

Målet er en utvikling av et helårig driftsgrunnlag for reiseliv og turisme i Narvik. Det er viktig å merke seg forstudiens konklusjon på dette området; •

Narvik har gjennom skitilbudet i Fagernesfjellet potensial for helårsturisme som de fleste andre kystbyene i Norge mangler. Det er kritisk å sikre det langsiktige potensialet som ligger i den situasjonen.

•

Det må komponeres menyer som viser opplevelsene sesong for sesong, der både helårstilbudene og de årstidsavhengige tilbudene forsterker hverandre.

•

Et tilbud av allværsaktiviteter blir også viktig i et slikt perspektiv (som den nye klatrehallen som bygges i regi av SSIN og HIN).

4.1.3 Utnytte rollen som kommunikasjonsmessig knutepunkt Utnytte den strategiske posisjonen: •

Skape tilbud som gjør gjestene mest mulig uavhengig av egen bil.

side 25

Masterplan for Narvik som reisemål

• •

Bygge opp produkter som starter med utgangspunkt i Narvik (utflukter, sightseeingkonsepter etc.) og som spiller på de kommunikasjoner man har – ikke minst de rutegående (gode kommunikasjoner i regionen).

Befeste en posisjon som innfallsport og base for en opplevelsesregion (gode kommunikasjoner mellom regionen og markedene). Se også pkt. 4.1.4.

4.1.4 Ta rollen som senter i en opplevelsesregion.

Regionen har kvaliteter for å bli en unik Skandinavisk opplevelsesregion, med potensial til å utvikle spektakulære rundturer.

Narvik vil være et naturlig geografisk og kommunikasjonsmessig senter i denne opplevelsesregionen.

Byen må derfor ha fokus på å utvikle seg som møtested og base for dem som ønsker sterke opplevelser. Målet er at man kan si; ”opplev hele regionen – men i bo i Narvik”.

Salg og markedsføring av opplegg og produkter i regionen med utgangspunkt i Narvik blir også viktig i en slik strategi.

Figur 4.1 Komponentene i en helårig opplevelsesregion (”The best of the Arctic”)

HELÅRLIG OPPLEVELSESTILBUD (The best of the Arctic); Vinter; Skitilbud i Bjørkliden, Riksgänsen, Narvik (og Stamsund). Ishotellet i Jokkasjervi, Nordlyssafari, hundespann, snøskuter, guidede skiturer, Lofotfisket Sommer: Ofotbanen, Fagernesfjellet, sykkel, vandring, klatring, kultur, pittoreske Loftoen Hele Året: Riksgränsen SPA, dykking, samekultur, spektakulær natur, Sven Hörnell, fiske Spesielle attraksjoner; Spekkhoggersafari, Vinterfestuka, Lofotfisket, Gruvene i Kiruna

HURTIGRUTA har flere anløp, CRUISE – trafikk

HURTIGBÅT; Narvik, Evenes, (Raftsundet), Svolvær

OFOTBANEN Narvik, Bjørnefjell, Riksgränsen, Abisko, Kiruna

2 FLYPLASSER med stor kap. og dir.fly til hovedsteder. 2 mindre plasser i Lofoten

TOG; Faste avganger Narvik Stockholm

side 26

Masterplan for Narvik som reisemål

Både Ofotbanen og Hurtigbåtforbindelsen mellom Narvik og Svolvær er svært viktige elementer i dette konseptet, og begge bør utvikles som helårige rutegående tilbud med forutsigbare avganger fra år til år.

4.1.5 Utvikle profilerende og verdiskapende attraksjoner og aktiviteter Narvik som reisemål kjennetegnes av at mye av den tunge infrastrukturen er på plass (veier, jernbane, kommunikasjoner, etc.) og hvor at man har et tilbud innen overnatting og servering med kapasitet til å håndtere et større volum enn man har i dag. Særlig i en første fase for utviklingen av opplevelsestilbud er det viktig å få fram produkter som kan utnytte denne infrastrukturen, understøtte profilen (sterke opplevelser) og som det er realistisk (økonomisk sett) å få realisert. Aktuelle tiltak/prosjekter som er trukket frem er: •

Videreutvikling av tilbudet i Fagernesfjellet i henhold til Spillemiddelprosjektet.

I dette ligger også Snowboardanlegg/terrengpark i skisenteret. Profilerende arrangementer ”frikjøringsuke”, Arctic Challenge eller lignende.

•

Sommeraktiviteter i Fagernesfjellet, herunder merking av turstier (eget punkt i kapitel 5), etablering av en via ferrata (boltet, sikret og merket fjellklatringsløype fra sentrum og opp til fjellheiserestauranten) og/eller en såkalt Flying Fox (i fjellet eller annet egnet sted), sykkelløype ned fra fjellet, fjellet som arrangementsarena for konserter og arrangementer, Luge som sommeraktivitet knyttet til Fjellheisen.

•

Samarbeid med den planlagte Klatrehallen på Høyskolen, med Klatreklubben og SSIN om å bruke hallen også som en markedsføring og tilgjengelig allværsaktivitet for turister i Narvik – hele året.

•

Profilerende klatreskulptur (issøyle, se bildet fra Moskva) på en av pilarene i Trekanten og andre opplevelsestilbud knyttet til sentrum.

•

Opprusting av Rallarveien for sykling og gående, også satt i en sammenheng med utviklingen av tilbudet på Ofotbanen (se eget punkt under kapitel 5).

•

Økt tilrettelegging for aktiviteter; skilting, informasjonsmateriell, etc.

•

En videreutvikling av de arrangementer og aktiviteter med tilknytning til Rallarhistorien som Stiftelsen Vinterfestuka står for.

•

Et festivalkonsept med stor profileringsverdi i forhold til ”sterke opplevelser” sommertid.

naturbaserte merking,

side 27

Masterplan for Narvik som reisemål

•

En Atlanterhavssauna, et moderne saunaanlegg, bynært, men helt i havkanten, forslagsvis i Einarvika, Utvikles som et element i tilbudet av sterke opplevelser særlig til bedriftsmarkedet og i.f.m. kurs og konferanser

4.1.6 Sterk organisering av Narvik som reisemål All erfaring fra andre reisemål tilsier at Narvik må etablere en sterk ”motor” i utviklingen for å kunne lykkes markedsmessig og kunne realisere Masterplanens mål om et ”hamskifte” for Narvik som reisemål. Det betyr at man må: • • •

Samordne egne ressurser (reiseliv og handel); Satse på å bygge opp et apparat som har forutsetninger for å lykkes (nok ressurser til de funksjonene man skal ivareta); Vise at man har en satsning som er troverdig i markedet og i forhold til ekstern drahjelp fra virkemiddelapparatet.

4.1.7 Få til samspill mellom de ulike miljøene i byen Det finnes en rekke miljøer i Narvik med kunnskap, erfaring og interesse knyttet til de produktene som blir viktige for Masterplanstrategien. Dette gjelder både innen ski, fjellklatring, luftsport, padling, dykking, tradisjonsbåter etc. og innen kultur (herunder Folkets Hus og Stiftelsen Vinterfestuka) og andre næringer. Det er viktig at man i Narvik evner å samspille disse miljøene med etablerte virksomhetene innen overnatting, transport, servering og aktivitetsproduksjon.

Erfaringer fra Åre i Sverige5 er at man nå får synergier mellom Åre som et ledende og attraktivt vintersportssted og etableringer innen tilstøtende bransjer, dvs. innen media/kommunikasjon, sportsutstyr/klær, design, markedsføring, IT og arrangementsutvikling.

Det er også viktig at utviklingen av Narvik som reisemål sees i sammenheng med handel, byutvikling, Narvik som bo- og arbeidsregion, kulturlivet, skolemiljøene, friluftsliv/idrett og at arbeidet samkjøres med kommunen/det politiske, øvrig næringsliv og omstillingsarbeidet.

Spesielt er det sentralt å se på samspill med sektorene teknologi/kompetanse, identitetsbygging for ”nye Narvik” og byutvikling knyttet til Trekanten.

Erfaringene fra utviklingen av vellykkede reisemål andre steder, også i andre land, er at innovasjon og nye ideer ofte kommer fra personer utenfor reiselivets egne rekker. De mange spennende miljøene i Narvik representerer i så måte en ressurs som ikke mange andre nordnorske reisemål har.

5 Sara Nordin; Tourism Clustering & Innovation – Paths to economic growth & Development, ETOUR rapport nr. 2003:14

side 28

Masterplan for Narvik som reisemål

5. Narvik som helårig reisemål 5.1 Utviklingen av skitilbudet i Fagernesfjellet SE Group and MIMIR AS, Larvik, Norway, completed a Pre-Study reconnaissance of the Narvik Skisenter area in November 2001 as part of an overall tourism development plan being prepared by MIMIR. The Pre-study concluded that: •

Narvik Skisenter is “one among many” smaller Norwegian ski areas, with the exception of the exceptional off-piste opportunities and the proximity of fjord activities.

•

There is not sufficient “ski product” or market presence to support the financial demands of the ski center. The long distances to a larger market pose a problem for attracting sufficient additional skier visits.

•

Good opportunities exist to expand developed Red and Blue ability level skiing on the upper portions of the mountain to increase attractiveness to the local market and destination visitors.

•

Development of cabins and accommodations will aid in increasing market identification and adding skier visits. Development needs to protect ski opportunities (including Green ability level area) and ski area operation needs.

•

The existing base area does not provide sufficient area for parking, or ski rentals. If race activities (training or competitions) occur, alternative access to the base area for skiers needs to be maintained.

The basic operational data for the skisenter is: •

7 defined ski trails (5 named trails)

•

Lifts – 1 pulse gondola, 1 chairlift, 3 surface lifts

•

4,446 persons per hour up-hill capacity

•

1000 – 1200 Comfortable Carrying Capacity6 (CCC)

Food service capacity appears to be in balance with current demands. Ski rental areas are very limited and need additional space. Additional parking is also required.

Further conclusions regarding skisenter competition, market, strengths and weakness can be found in the Pre-study report.

5.1.1 Masterplankonsept

6

Comfortable Carrying Capacity (CCC) is defined as an optimal level of utilization for the ski area (the number of visitors that can be accommodated at any given time) which assures

side 29

Masterplan for Narvik som reisemål

Based upon the Forstudie work, review of maps and data for the skisenter, and 2 further reconnaissance tours (winter and summer) the following Concept Master Plan was created.

The purpose of the Concept Master Plan is to show and describe the recommended improvements and future development for Narvik Skisenter that reduces the current weaknesses and builds on the strengths and opportunities of the area.

The overall strategy of the Concept Master Plan is: • • • •

Make improvements that improve the ski experience within the existing slopes Improve service offers (ski rental, parking) to support increase skier visits.

Expand ski product to improve attractiveness to market.

Continue ski product expansion

The recommended order of improvements is found on page 5 of this plan.

Each improvement or development is described following. The item number in the text also refers to the item number on the Concept Master Plan map.

Item 1 – Off-piste return route A return route from the off-piste ski terrain east of the existing chair lift should be constructed as soon as possible.

The route would begin near the power lines at approximately elevation 650 m.o.h. and finish at Asbjørnstua. Skiing served in this area would be Red and Blue ability level. The return route should be prepared in winter with the snow grooming equipment, but it is not necessary in the early stages to prepare slopes in this area. As budgets allow, some tree clearing and ground preparation can be accomplished, ultimately leading to at least 1 new slope that could be groomed in winter.

The return route would increase the attractiveness of the off-piste terrain by reducing or eliminating the walking necessary to complete more than one run through the area. This increase in attractiveness would expand the amount of “repeat / round-trip” skiing available to the public, and would likely reduce the need for skiers to return to the base area, and increase use of the upper mountain and the Lift 4 – Stollheis. The available slopes would be some of the longest fall – lines slopes in Norway, possibly over 1,500 meters long. The improved ski access will overcome the need to use Lifts, 2, 3, and 4 to access the entire area. Ultimately, the skiing will be developed into formal ski trails with the installation of the new Lift 6 (Item 4) a high quality recreational experience, while at the same time preserving the quality of the environment.

Item 2 – Service Facilities – “Ski Havn” The lack of adequate ski rental space, ski club space and parking greatly reduce the ability of the skisenter to generate sufficient income. The existing base area do not have adequate room for expansion. Increases in parking and service buildings should be planned near the existing water tank. A sketch of the plan is shown in figure 13. Ski and Snowboard rental areas should be approximately .06 to .08 square meters per unit of skier capacity (CCC). Based on normal usage patterns, approximately 95 – 100 square meters could be used for the current capacity of 1,500 CCC. Food serving should be focused on the existing restaurants at the top of the gondola and snack foods at Asbjørnstua. Additional food can be available at the Ski Havn as growth occurs.

Parking should be made available for 100 cars and 3 or 4 busses.

side 30

Masterplan for Narvik som reisemål

Item 3 Narvik Slalåmklubb (NSK) Improvements - Tippemiddelpakken In general the proposed improvements are correct for the skisenter; the main issue is one of timing of improvements and balance between tourist skiing product and race and training products.

A. Terrain Preparation and Lights for Night Skiing– the proposed terrain preparation on the lower slopes should be accomplished. Terrain preparation should be continued on to the upper slopes to improve the ability to groom snow, reduce snowmaking demand, and improve chances of opening slopes on limited snow. This needs to be an on-going, yearly “maintenance” activity. Lights for night skiing should be completed as budgets are available. Race lighting above Holstkleiva II lift should not be done until all slope preparations and off-piste return route is finished.

B. New “Kids WC” slope, Snowboard, twin tip, big jump, skiercross area. These proposals are located close to the base area and will be attractive to skiers and snowboarders. The big jump, twin tip, skiercross are in an acceptable location.

Care will be needed to assure proper “flow” between elements. The “Kids WC” slope is in an acceptable location. Exiting the slope should be arraigned to prevent fast entries into the big jump and skiercross area.

A full halfpipe or FIS superpipe will need more room than is possible in the proposed area. A quarter pipe may be a better short-term solution.

C. Rehabilitation of Lift 2. This should be done as proposed to improve capacity.

D. New buildings. The new building at Asbjørnstua should be done as suggested (in Step III). Working buildings at the top of the gondola should also be done.

New buildings in the base area should be planned at the Ski Havn except for buildings that absolutely must be on the slope (for example a competition judges / race building). More area should be considered at Asbjørnstua for additional slope grooming machine storage and maintenance.

E. New kids area below Skistua. This area is very important to the overall product (more easy and teaching slopes) and the balance between ski recreation and sport training (spreading out the uses, and moving uses out of the base area).

When combined with some parking at Skistua, the area will be even more attractive to local and tourist users.

F. New area reserved for hotel and cabin buildings. This area is appropriate for this type of development and should be reserved for cabins and “warm bed” tourist uses. (Refer to Item 7 for more discussion.)

Item 4 – New Lift 6 This new lift is planned to serve Red and Blue ability level terrain on the upper mountain.

The installation of the lift will improve the distribution of skiers away from the currently

side 31

Masterplan for Narvik som reisemål

crowed areas and provide more skiing on the upper mountain more certain. The lift would be approximately 1,100 meters 320 meters. The lift could be a surface lift, though it would ride. A chairlift is recommended for this lift. Capacity should hour.

where snow conditions are long with a vertical rise of be a long and fairly steep be 600 to 800 persons per

Item 5 – New Lift 7 At the time new “Black” ability level slopes are required by the market, Lift 7 should be installed. This lift would serve current off-piste terrain and is located in a spectacular site. Lift 7 will be approximately 1200 meters long with a vertical rise of 525 meters.

The lift is planned as a chairlift with a capacity of 600 to 800 per hour.

Item 6 – New Cabin and Hotel Areas Properties along Skistua Road are appropriate for development of cabins and “warm beds” whether as a hotel or as a sale-lease back concept. It will be important to maintain these areas for tourists and cabin owners to add to the overall tourism product.

Cabin owners build a loyalty to the area and create market interest. New “warm beds” will add skiers to the mountain usage. Design of the area needs to include maximum skiski out for hotel and cabins, and a good view of slopes or fjord.

The area also needs to have parking reserved for day use skiers.

The existing maintenance garage can remain or be moved to a new location, depending on the final design.

The Skistua building can be re-developed into “warm beds” and food serving.

New cabins located along the upper part of Skistua (7A) should be in very low density compared to the cabin and hotel area.

As discussed before, a new children’s area can be located near the hotel and cabin area.

Some parking should be provided along with a “warming house” for parents and children.

Access to the ski slope need to be maintained from Skistua road.

side 32

Masterplan for Narvik som reisemĂĽl

Figur 5.1 Skikonsept for Narvik

side 33

Masterplan for Narvik som reisemål

5.1.2 Utvikling i faser The recommended improvements to the skisenter are designed to improve the ski product offering for tourists and the regional market to increase revenue and support the overall regional economic development. Because of the market and financial conditions of Narvik Skisenter, both development and the timing of development are important. The timing of development needs to be consistent with the overall Concept Master Plan strategy of improving current conditions, increasing skier visits, then considering expansion. The suggested timing for development of plan elements that balances tourism development and the race program is shown below: Step 1 Item 3 - NSK improvements: Item 3A - Terrain Preparation Item 3 B - New “Kids WC” slope, snowboard, skiercross, and twin tip area Step 2 Item 1 – Off Piste Return Route Step 3 Item 2 - Ski havn Service Facilities Item 3 - NSK improvements: Item 3C - Rehabilitation of Lift 2; Item 3D - New buildings Step 4 Item 6 - New Cabin and Hotel Areas Item 3 - NSK improvements: Item 3E - New Kids area Item 3F - New area for hotel and cabins Step 5 Item 4 - New Lift 6 Step 6 Item 5 – New Lift 7 This timing list is designed to show the order of improvements. Projects can be combined if finance and timing allows.

Snowmaking improvements should be accomplished any time funds allow. Additional night lighting, for special events, should not divert funds that could be used on slope preparation, snowmaking and building improvements.

NSK has made a detailed proposal – ”PROSJEKT SPESIFIKASJON FOR OPPGRADERING REGIONANLEGG FAGERNESFJELLET (ORF) TILTAKSPERIODE 2003 – 2005” that identifies specific projects, costs and timing. SE GROUP has the following comments regarding the NSK proposal and the relationship to the project timing in this Concept Master Plan.

1. In general the projects and project timing can be accomplished with a positive effect on the overall Concept Master Plan. However, the NSK projects themselves do not address a basic component of the planning for the skisenter. This basic component is the understanding that Narvik Skisenter does not have enough (number of) slopes, or sufficient variations of marketed or prepared slopes to attract a tourist market.

Therefore, additional quality skiing is required as soon as possible. This is the purpose of the Off-piste return trail. This trail allows for repeat skiing, especially for

side 34

Masterplan for Narvik som reisemĂĽl

snowboarders, of this side of the mountain without wasting time with difficult returns to the lift system. A second benefit is that the type of off-piste skiing is of the type and quality required but the target market, especially skilled skiers and snowboarders. Third, the additional skiing can be accomplished at low cost because no lift or slope preparation is required except for selected tree removal and the construction of the off-piste return trail.

2. The slope preparation shown in Vedlegg 3, will assist the tourism market as well as the race and training program. Based on the NSK report, these areas will be completed in 2003-2004. Refer to the comments on the copy of Vedlegg 3.

3. The building program, Vedlegg 2, needs additional physical planning for those buildings programmed for the base area ( NSK map colour orange). To the greatest degree possible, all storage and maintenance uses should be moved to other locations. Expansion of the ski rental and ski repair and toilet facilities should be allowed and constructed as soon as possible.

Office uses can be located in this area if room is found or the offices are on second floors. No parking can be lost. The area for lift queues on the Holstkleiva lift must be increased .

4. The earlier version of the NSK proposal identified, big jump, twin tip, rail park and snowboard area near the base. These improvements are not shown on the current NSK proposal. They are important factors for the local and tourist market and should be included in the phasing of improvements.

At the completion of the skisenter projects, the skisenter will have 3 new lifts, 6 to 7 new ski trails, and an uphill capacity of approximately 6,000 skiers per hour and a new CCC of approximately 2,500. These calculations depend on the final lift selections, final ski slope layout and capacity of parking and service building upon completion of the projects.

side 35

Masterplan for Narvik som reisemål

5.2 Konseptskisse Ski Havn (Baseområdet) Det er viktig at arealene rundt baseområdet blir sikret reguleringsmessig, slik at man ikke blokkerer for en framtidig utvikling av ski- og opplevelsestilbudet gjennom å ta dette arealet i bruk til andre formål (ref. debatten om lokalisering av en ishall).

Figur 5.2 Konseptskisse Narvik Ski Havn, forslag ved SE-Group

5.3 Økonomisk og markedsmessig potensial i Fagernes fjellet Omsetningen av heiskort til Skiheisen var i 2002 på cirka 2,2 millioner kroner. Figurene på neste side viser hvordan omsetningen fordeler seg over sesongen. Omsetningen fra salg i forbindelse med Fjellheisen var på omtrent 1,1 millioner kroner. Salget topper seg ved stort salg av årskort i slutten av desember, i vinterferien, i Vinterfestuka og i påsken.

Ellers selges det fleste kort i helgene. Omsetningen av heiskort til Fjellheisen om sommeren fordeler seg relativt jevnt over sesongen med en liten ”formtopp” i juli. Også her er salget størst i helgene.

side 36

Masterplan for Narvik som reisemĂĽl

Figur 5.3 Omsetning ved salg av heiskort til Skiheisen om vinteren (snøforholdene gjorde det ikke mulig ü ha anlegget oppe i mai 2002)

Omsetning fra salg av heiskort i Narvik fra og med juni 2001 til og med august 2002 100000

PĂĽske

90000 80000

Salg av heiskort

Vinterfestuka

70000 60000

Vinterferie

50000 40000 30000 20000 10000 0 30 Desember

6

13 20 Januar

27

3

10 17 Februar

24

3

10 Mars

17

24

31

7 April

14

21

28

Figur 5.4 Omsetning fra salg av heiskort til Fjellheisen om sommeren

Omsetning fra salg av heiskort i Narvik fra og med juni 2001 til og med august 2002

100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1

8

15 Juni

22

29

6

13 Juli

20

27

3

10 August

17

24

side 37

Masterplan for Narvik som reisemål

5.3.1 Det regionale skimarkedet for Narvik For Narvik Skisenter er det viktig å se bruttopotensialet i antall skidager7 som utøves i Nordland og Troms. Vi har beregnet antall skidager fordelt på alpin, snowboard og telemark blant befolkningen i Nordland og Troms, jf. tabell 5.1 med utgangspunkt i nordmenns skivaner, slik de er kartlagt av Norsk Gallup. Det er viktig å understreke at tallene inkluderer nordmenns skikjøring på skireiser i utlandet. Av tabellen fremgår det at skiaktiviteten blant innbyggere i Nordland og Troms, for personer over 13 år utgjør ca.

478 000 skikjøringsdager på årsbasis. Se også vedlegg 6.

De høye tallene for brett skyldes at en langt høyere andel av brettkjørerne oppgir at de kjører ukentlig. De utgjør derfor et større antall skikjøringsdager selv om gruppen utgjøres av færre personer enn alpinister generelt.

Tabell 5.1 En beregning av antall skidager i Nordland og Troms fordelt på skiaktivitet, basert på tall fra Norsk Gallup for 2001/2002.

Skiaktivitet Skidager i Nordland Alpin/slalåm 103.000 Snowboard 155.000 Telemark 37.000 Totalt 295.000

Skidager i Troms 82.000 59.000 42.000 183.000

Totalt 185.000 214.000 79.000 478.000

Narviks potensial kan på bakgrunn av dette anslås til: •

Ca. 50% av befolkningen i Nordland og Troms (ca 300 000 personer) bor i en avstand til Narvik som (teoretisk) gjør det mulig å reise hver helg (under ca. 4 timer). Det betyr at det teoretiske potensialet er ca. 239 000 skidager, om alle la skikjøringsdagene sine til Narvik.

•

Narvik har i dag har i dag ca. 25 000 solgte dager, inkl. barn/unge og det antas at i underkant av 20 000 av disse hentes regionalt/lokalt. Når utbedringene av anlegget er gjennomført, inkl. en terrengpark/halfpipe for snowboard, anslår vi at Narvik kan ta ut en vekst på 6 000 nye skikjøringsdager fra dette markedet. Det vil i så fall gi Narvik en markedsandel på ca 11% i det regionale markedet, som totalt består av nevnte 239 000 dager. Dette er derfor et relativt moderat anslag.

•

I tillegg kommer aktiviteten for barn under 13 år, som anslås til ytterligere 3 000 skidager per år (til ”halv pris” eller årskortpris).

Dersom man blir det beste Snøbrettilbudet i landsdelen (alle ferdighetsnivåer, alle aldersgrupper) vil disse tallene kunne øke ytterligere.

5.3.2 Det nasjonale skimarkedet for Narvik Det selges 4,8 mill skikjøringsdager i norske skianlegg årlig. Av dette regnes 20% som ”frie kommersielle feriereiser”. Dette kan gi Narvik et potensial på:

side 38

Masterplan for Narvik som reisemål

•

Det antas at 25% av de ”frie kommersielle feriereisene” foretas av personer med høyt ferdighetsnivå (svart/rødt). Dette tilsvarer 250 000 skikjøringsdager, dvs. at bare hver fjerde norske skiløper innehar ferdigheter som gjør Narvik til et interessant skisted å reise til. I en første fase bør målsettingen være å oppnå 6 000 solgte dager for Narvik i dette markedet. Det gir en markedsandel på 2,4% markedet8 for ”frie kommersielle skiferier” foretatt av gode (røde/svarte) skikjørere. Dette tilsvarer ca. 2 500 personer på helgetur og langhelg i Narvik.

Tallet er også vurdert i forhold til at det er ledig flykapasitet til Evenes (Braathens og Norwegian) for et slik volum i dag. Oslo-området og Trondheimsområdet anses som viktige geografiske markeder. tilbudet pakkes med transport og overnatting og selges aktivt mot utvalgte målgrupper (studenter, skientusiaster, organiserte turer, etc.).

For å kunne ta ut dette potensialet må

5.3.3 Internasjonale markeder Sverige og Finland Tabell 5.2 Skikjøringsdager i Sverige fordelt på områder Anlegg/lokalisering De 50 største anleggene i Sverige totalt Norrbotten og Västerbotten: • Riksgränsen/Björkliden • Dunderet/Storklinten • Tärnaby/Hemavan

Skikjøringsdager Prosentandel av solgt i 2002 totalmarkedet 6.061.000 100% 328.000 94.000 88.000 128.000

5,4% 1,6% 1,5% 2,1%

•

Det selges i alt ca. seks millioner skikjøringsdager årlig i Sverige. I ”nærområdet” (Björkliden/Riksgränsen) til Narvik er det etablert et marked på ca. 100 000 skikjøringsdager årlig.

•

25% av disse (røde og svarte skikjørere) er beregnet som et aktuelt potensial i forhold til Narvik, dvs. 25 000 skikjøringsdager. Av svensker som er intervjuet om eget ferdighetsnivå under sin skiferie i Norge 9 sier 20% at de er ”eksperter” (kan kjøre svart) mens 40% karakteriserer seg som ”gode” (kan kjøre rødt). Tilsvarende tall for nordmenn er 24% på ”ekspert” og 37% på ”god”.

•

Erfaringene fra anleggene er at nordmenn og svensker har et relativt likt ferdighetsnivå. Det vises til utgangspunktet om at ca. 25% av skikjørerne har et ferdighetsnivå som gjør det aktuelt å reise til Narvik. Det betyr at ca. 82 000 av de skikjøringsdagene som produseres i Norr- og Västerbotten er aktuelle for Narvik.

•

Trekker man inn Boden (Dunderet/Storklinten) med ytterligere 88 000 solgte dager får man et storregionalt marked på i underkant av 200 000 dager, og inkluderer man Hemavan/Tärnaby, på i overkant av 300 000 solgte dager.

8 Av et kommersielt skiferiemarked i Norge på ca. 960 000 skikjøringsdager gir dette en markedsandel på 0,6%.

9 Undersøkelse gjennomført av Norske Skiheisers forening.

side 39

Masterplan for Narvik som reisemål

Disse tallene innholder også i noen grad både dagstrafikk og helgeturer fra egen befolkning, samt svensk skiferietrafikk og internasjonale gjester.

Det bor ca. 500 000 personer i de to nordligste svenske fylkene. Totalvurderingen er at Narvik bør ha som mål å hente ut 0,1 % av det svenske skimarkedet, tilsvarende 6 000 skikjøringsdager.

I dette tallet inkluderes også finske grupper som kommer gjennom Sverige. Det er ikke realistisk med en større satsning mot det finske markedet i årene som kommer.

Riksgränsen/Björkliden er også i en utfordrerposisjon i det svenske markedet (har 1,6% av markedet). Riksgränsen ser mulighetene i å utvikle egen posisjon, også gjennom samarbeid med Narvik, dvs. ved å hente nye skikjørere til området. Bruk av felles skipass og en transportløsning er forutsetninger for dette.

Det er også mulig for Narvik å bearbeide utvalgte målgrupper i Sverige og Finland (bl.a. grupper med skientusiaster). Dette vil kreve pakking av egne Narvikpakker med organisert transport gjennom Sverige (tog, fly, buss). Det ligger allerede 180 000 svenske og 4 400 finske overnattinger om vinteren i Kiruna/Gällivare.

Europa ellers I Europa ellers er det potensial i nisjesatsninger i utvalgte miljøer internasjonalt (skiguidemiljøer, ekstremkjørermiljøer, ”gutta på tur” i unge akademiker miljøer etc.).

Satsningen bør gjennomføres i samarbeid med Riksgränsen og/eller turoperatører i utvalgte markedsland gjennom flyselskaper (Braathens/SAS-systemet).

Prognostisert volum i denne fasen er beskjedent, ca. 2 000 skidager, eller 6-700 personer. Dette er færre personer enn hva Orca Spekkhoggersafari allerede har i dag fra disse markedslandene.

5.3.4 Markedsmessige mål for fase 1 i utviklingen av Fagernesfjellet Med utgangspunkt i Spillemiddelpakken og de potensialene for økt trafikk som er avdekket i dette kapitelet, er det mulig å planlegge for en dobling av antall skikjørere i Fagernesfjellet.

Beregningen fra SE-Grp. viser at det er rom for dette i dagens anlegg, og at en slik vekst ikke er avhengig av andre forbedringer enn det som allerede er planlagt.

Narvik har i følge Veritas i dag ca. 3,0 kapasitetsenheter. En framtidig omsetning på 5,0 millioner i Fagernesfjellet gir 1,6 mill. pr. kapasitetsenhet. Snittet for omsetningen pr. kapasitetsenhet for de 10 største i Norge er 2,3 mill. pr. sesong. Et bynært anlegg som Kongsberg omsetter ca. 1,5 million pr. kapasitetsenheter, basert på 13,0 mill i omsetning og 102 000 solgte skikjøringsdager (tall fra 2002).

Beregnede tall for dagens situasjon er ca. 25.000 solgte skikjøringsdager á kr 90,(årskort inkludert). Målsetting for fase 1 i utviklingen er å øke dette til ca. 5,0 millioner fordelt på kr 120,- pr. solgte skidag, som er snittinntekt pr. solgte skikjøringsdag for mellomstore norske anlegg.

Dette betyr en fremtidig situasjon med ca. 42 000 solgte dager. Basert å på en beregning som viser at det de siste sesongene har vært ca. 20-25 000 solgte dager, betyr dette at

side 40

Masterplan for Narvik som reisemål

anlegget må tilføres ca. 20 000 nye skikjøringsdager til en snittpris på ca. kr 120,-. I tillegg kommer en viss forventet økning fra barn under 13 år.

Sett i sammenheng med en viss økning i sommeraktivitetene i fjellet, gir dette følgende anslag for et inntektsbilde i fjellet (i en første fase): 2002 Heiskortsalg vinter (beregnet fra skidata) Annet salg/skiutleie Fjellheisen sommer Sum

Målsetting (fase 1)

2,2 mill 0,4 mill 1,1 mill 3,7 mill

5,0 0,5 1,5 7,0

mill mill mill mill

Den markedsmessige bakgrunnen for dette er vist i tabellen under (se også utdyping i vedleggene).

Tabell 5.3 Utviklingspotensial for salg av skikjøringsdager i Fagernesfjellet

M ark ed :

N y tt v o lu m :

K o m m e n ta r :

N æ rm a rk e d

2 000

N a rv ik , O fo te n – a lle g ru p p e r in n b y g g e re

R e g io n a lt

4 000

G o d e k jø re re fra re g . + T ro m sø , H a rsta d , B o d ø

N o rg e

6 000

N o rg e sø r fo r B o d ø , T rø n d e la g , O slo /A k e rs

S v e rig e /F in la n d

6 000

K o rtsa m a rb . R ik sg rä n se n + u tv a lg te m å lg ru p p e r

M e llo m -E u ro p a

1 000

3 -5 0 0 p e rso n e r fra u tv a lg te m å lg ru p p e r

S ø r-E u ro p a

1 000

3 -5 0 0 p e rso n e r fra u tv a lg te m å lg ru p p e r

5.3.5 Ny reguleringsplan for Fagernesfjellet Med utgangspunkt i Masterplanforslaget for Fagernesfjellet (første utkast ble utarbeidet i mai/juni 2002) iverksatte Narvik kommune et reguleringsarbeid for fjellet med Futurum AS som tiltakshaver. Denne reguleringsplanen blir svært viktig for å sikre fjellets framtidige utviklingsmuligheter, og helt i tråd med strategien for Masterplanarbeidet.

I forlengelsen av dette arbeidet blir det også foretatt en gjennomgang av leieforholdene med grunneierne i fjellet. Dette gjøres for å sikre langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for en videre satsning på Fagernesfjellet – sommer og vinter.

side 41

Masterplan for Narvik som reisemål

5.4 Naturbaserte opplevelser – sommer 5.4.1 Prioriterte naturbaserte opplevelser For å utvikle et sommerprodukt som er synlig og attraktivt i markedet må man utvikle et konsept med utgangspunkt i: • • • •

Reisemålets ressursgrunnlag og eksisterende infrastruktur; Hva som kan tilrettelegges/pakkes/organiseres; Hva markedet etterspør i forhold til hva man kan tilby; Dagens og fremtidens posisjon, dvs. hvilke aktiviteter reisemålet er /skal være kjent for.

Disse sammenhengen er illustrert i figuren under.

Figur 5.1 Sommerpyramide for konseptuering av naturbaserte aktiviteter

Det er foretatt en prioritering av vandring/fotturer, sykkel og klatring som profilerende naturbaserte sommeraktiviteter i Narvik. Begrunnelsen for dette har vært mulighetene for å kunne spille på sterke opplevelser, markedsvurderinger og trender innen aktiviteter/opplevelser, muligheter for bynære tilbud, profileringsverdi og lokale miljøer/kompetanse (klatrekubben, etc.).

I sammenheng med disse tre prioriterte temaene kommer også som neste trinn i ”sommerpyramiden” viktige aktiviteter som golf, dykking, fiske, spekkhoggersafari, padling, etc. Og i tillegg mer tilrettelagte tilbud som innendørs klatrehall og tilrettelegging i form av en ”Via Ferrata”, evt. en Flying Fox. Som tiltak for å kunne ”selge” disse produktene kommer også arbeidet med å tilrettelegge for disse aktivitetene. For å sikre tilrettelegging for sykkel, vandring og klatring i tråd med forslagene i Masterplanen må en oppfølging i neste fase omfatte:

side 42

Masterplan for Narvik som reisemål

•

Konkrete innspill til kommuneplan/kommunedelplan på areal som skal avsettes og tilrettelegges. Det må også avsettes areal til parkeringsplasser ved startpunkter.

•

Utarbeide et helhetlig konsept for skilting, merking og ev. utbedringer av stier og veier, samt et opplegg for informasjonsguider/håndbøker knyttet til disse.

Det er i arbeidet lagt vekt på å prioritere ruter som: •

Gir sterke opplevelser;

•

Gir mulighet for aktivitet for flere brukergrupper (det er allikevel ikke tatt spesielle hensyn til bevegelseshemmede);

•

Kan videreutvikles uten altfor store økonomiske investeringer eller tekniske tilrettelegging;

•

Ikke medfører vesenlige konflikter ut fra et flerbrukerhensyn og ut fra hensyn til natur og biologisk mangfold;

•

Ivaretar bynærhet, tilgjengelighet og har profileringseffekt.

De rutene som foreslås tilrettelagt er (i prioritert rekkefølge): Vandring (alpinturer/toppturer/fjellsport) 1. Narvik – Fjellheisstasjon – Aidarasčohkka (Tredjetoppen) - Pumpevannet/Tøttadalen 2. Råndalen – Frostisen 3. Nervatnet, Håkvikdalen – Sovende Dronning Vandring: 1. Katterat - Hunndalen – Stubblidalen – Beisfjord 2. Narvik – Fjellheisstasjon – sør for Rombakstøtta – (Beisfjord/Sildvik/Rombak ) - (evt ny hytte) – Hunndalen 3. Rallarveien 4. Fjellbu, Skjomdalen - Kjårda – Hellemobotn 5. Tøttadalen – Rombakstøtta - (Beisfjordtøtta – Beisfjord/Narvik) 6. Norddalen, Skjomdalen - Lossi 7. Herjangen – Maridalsvatnet – (Skånland) Sykkel: 1. Rallarveien 2. Sørdalen, Skjomdalen – Reinneset 3. Fagernesfjellet 4. Narvik by rundt 5. Ankenesfjellet Klatring: 1. Ved Leirvik-tunnelen 2. Nedre Jernvatnet - Haugfjell 3. Viaferrata i Kleiva (Narvik by) 4. Ørnfloget, ved Skjombrua 5. Seines

side 43

Masterplan for Narvik som reisemål

Figur 5.2 Kartfesting av foreslåtte ruter for vandring, sykkel og klatring

Heltrukken grå linje: Vandring, alpinruter Heltrukken svart linje: Vandring, andre ruter Stiplet linje: Sykkelløyper Klatrefigur: Klatrefelt

side 44

Masterplan for Narvik som reisemål

Det er også pekt på ruter uten for Narvik kommune som kan være aktuelle for: •

Vandring: Abisko og Pålnoviken i Sverige samt Tysfjord

•

Sykkel: Efjord i Ballangen

•

Klatring: Stetind i Tysfjord

Vandring og sykkel er valgt som hovedaktivitet fordi markedsvurderinger viser at disse to aktiviteter er attraktive for store målgrupper. Disse aktivitetene kan også utvikles fra familievennlige turer til mer ekstreme ruter. Både sykkel og vandring er også valgt ut (sammen med fiske) som hovedaktiviteter i Norges Turistråds internasjonale satsning på å bygge opp Norge som land for naturbaserte opplevelser (merkevarestrategien).

Rallarveien framstår som attraktiv både for vandring og sykling, og bærer også kulturhistorien i seg. En satsning på Rallarveien er derfor prioritert.

Klatring er valgt som den tredje bærende aktiviteten fordi: •

Narvik har et klatremiljø med kompetanse og engasjement for videreutvikling både når det gjelder innendørs og utendørs klatring.

•

Interessen for klatring er voksende (inkludert klatring i hall). Norges Klatreforbund anslår at omtrent 30 000 personer driver jevnlig med en eller annen form for fjellklatring i Norge, mens omtrent 2000 personer i Norge har klatring som interesse i feriesammenheng.

•

Klatring foreløpig er lite utviklet som aktivitet på norske reisemål. Klatring som spydspiss vil derfor gi Narvik en innovativ profil.

•

Klatring vil med den nye klatrehallen kunne bli en helårig aktivitet og dermed et sterkt produktelement i Narvik.

•

En Via Ferrata , der man bolter inn trinn og permanent sikring i bestemte traseer i fjellet, gjør også fjellklatring tilgjengelig for nye grupper og vil ytterligere styrke Narviks renommé som innovativt reisemål.

Når det gjelder innendørs klatring finnes det i Norge i dag mindre enn 15 kommersielle klatresentre. Fire av disse er i Oslo, to i Tromsø, tre i Bergen og to i Kristiansund.

Studentsamskipnadene er den største aktørgrupperingen på ikke-kommersiell klatring i dag.

Forslaget legger opp til at man topper pyramiden (se neste side) med en festivaluke for sterke opplevelser. Uken skal fokusere på de aktivitetene man kan gjøre i Narvik. For å få den nye Narvikprofilen forankret i brede målgrupper bør arrangementet legges opp relativt bredt (uten å vanne ut det ”sterke”), med både arrangementer, konkurranser og dramatisering av sterke historier.

side 45

Masterplan for Narvik som reisemål

Figur 5.3 Sommerpyramide for Narvik

5.4.2 Sommeraktiviteter i Fagernesfjellet Sommeraktiviteter i Fagernesfjellet er en viktig komponent i Masterplanstrategien.

Følgende aktiviteter er prioritert: • • • • •

Merkede turstier med utgangspunkt fra Fjellheisrestauranten Sykkelløype ned fra fjellet ViaFerrata – løype for sikker fjellklatring fra byen og opp til Fjellheisrestauranten (se illustrasjonsbilde) Aktiviteter og arrangementer knyttet til restauranten (konserter, guiding, konkurranser, etc.)

Nye aktiviteter som kan tilpasses: Flying Fox, Luge, eller andre spektakulære aktiviteter (må evt. vurderes nærmere i neste fase – ”fra ord til handling”).

5.5 Ofotbanen

side 46

Masterplan for Narvik som reisemål

Masterplanens anbefaling er at Ofotbanen følger en strategi der basisproduktet er turen i seg selv og der servicegraden og kvaliteten utvikles for å bygge opp rundt den. Dette basisproduktet må både kunne være attraktivt og lønnsomt.

Som et tillegg kan det utvikles en eller to tilleggsopplevelser som kan brukes for å toppe eller understøtte hovedopplevelsen. Disse bør være knyttet til Rallarhistorien. Dersom man i utviklingen av disse tilleggsopplevelsene trenger å ta i bruk bygninger bør man velge stasjonsbygninger og lignende som kan fortelle en historie.

Det vises til at Flåmsbanens hovedprodukt selges ”en fantastisk togtur i vakre og majestetiske omgivelser”. Eierne er meget bevisste på å ikke lage for mye ”sirkus” som tar bort fokuset fra basisproduktet - togreisen og naturopplevelsen. Den produktutvikling som gjøres har derfor formål å forsterke kjernen gjennom: • • •

å forbedre utsikten (større vinduer); kvaliteten om bord i togene (sittekomfort, ombordstigning, ventilasjon); service (guiding, ombordsalg).

Det eneste opplevelseselementet som er lagt inn er ”Huldra i Kjosefossen”. Huldra er et eksempel på moderne historiefortelling. Hun skal være en overraskelse for de reisende, og markedsføres ikke.

Ofotbanen er en av de sentrale produktelementene på helårsbasis i Narvik. Banen vil både være et viktig produkt: • • •

for store grupper av bussturister, cruiseturister, konferansedeltakere etc.; for individuelt reisende og reisende i mindre grupper; for de som ønsker transport mellom Riksgränsen og Narvik, dvs. også for dem som søker sterke opplevelser i naturen.

Tabellen under viser trafikkfordelingen på Flåmsbana. Det er viktig at Ofotbanen på samme måte, dvs. gjennom en struktur og et basisprodukt med faste avganger bygger seg opp gjennom flere markedskonsepter: cruise, sykkelpakker, utflukt for bussgrupper, individuelt reisende, etc. Totalt frakter Flåmsbana ca. 430 000 passasjerer årlig.

Tabell 5.4 Anslag for fordeling mellom målgrupper på Flåmsbana Målgrupper, Flåmsbanen Cruisepassasjerer Sykkel (kommer ofte over Finse - Rallarveien) Gruppereiser (busser, etc.)

Rundtur / Norway in a nutshell Individuelle turister Totalt

Andel 7-8% 2-3% 45% 8-9% 35-38% 100%

5.5.1 Faste avganger som basisprodukt Det anbefales at Ofotbanen etablerer en ruteplan med faste avganger og at store grupper (busser, cruiseanløp, konferanser, etc.) bestiller plass/reserverer vogner på disse avgangene. Dette betyr at man både alle typer tilreisende på de samme avgangene, noe som forenkler driften, øker trafikkgrunnlaget og dermed potensialet for lønnsomhet.

side 47

Masterplan for Narvik som reisemål

Også for dem som bestiller (operatører og arrangører) gir den faste ruteplanen forutsigbarhet og forenkler pakkingen. For dem er det også en fordel at de ikke behøver ta den økonomiske risikoen ved å forhåndsbestille en hel avgang (som ved charter).

Både Flåmsbana, båtene på Telemarkskanalen (og for så vidt også Hurtigruta) drives etter samme prinsipp. Prinsippet er derfor innarbeidet i markedet.

For Ofotbanen er det viktig med: • •

en ruteplan som er tilpasset markedsmulighetene både på svensk og norsk side; kontinuitet og forutsigbarhet i ruteplanen.

For å få til en optimal utnyttelse av trafikkpotensialet på begge sider av grensen, burde Ofotbanen ha en ruteplan med samtidige avganger på både norsk og svensk side (et togsett starter likt i hver ende). Dette må også vurderes i forhold til om togene skal gå helt til Kiruna. Dette prinsnippet ville gjøre det mulig både å reise fra Narvik til Riksgränsen eller Kiruna og ha opphold der for så å reise tilbake – eller andre veien, reise fra Kiruna eller Rikgränsen til Narvik, være der et antall timer og så reise tilbake.

Det er viktig for Masterplanens videreføring at Ofotbanen så snart som mulig kommer opp med et basis rutetilbud som gjør Ofotbanen salgbar som opplevelsesprodukt.

5.6 Narvik som cruisehavn Tradisjonell gruppetrafikk og cruisetrafikk har visse grunnleggende likhetstrekk som må ivaretas i produktutviklingen: •

Gruppene er ofte store (fra 50 – flere hundre personer). Dette stiller krav til de stedene som skal besøkes (både for opplevelse, bespisning etc.).

•

Opplevelsestilbud og attraksjonskraft er avgjørende for å bli valgt som stoppested. Det å ha en attraktiv profil (for Narvik sterke opplevelser) og gode opplevelsestilbud er avgjørende.

•

Gruppene har ofte behov for guider – ofte på flere språk. Dette gir behov for et guideapparat, alternativt et opplegg for individuell guiding.

•

Bestillingstiden er ofte lang. Dette stiller krav til planlegging slik at informasjon om åpningstider, priser, nyheter er tilgjengelig minimum 1 år (fortrinnsvis 2) på forhånd.

Det er en revitalisering av Ofotbanen og Fagernesfjellet/Fjellheisen som vil være de klassiske produkter for denne målgruppen, og som først og fremst skaper et potensial for å utvikle Narvik som cruisehavn. I tillegg er Strømma Turism & Sjøfart AB, som bl.a. eier Riksgränsen en betydelig aktør på håndtering av landarrangementer for cruisetrafikken i Stockholm, Göteborg og Helsinki.

Det er viktig at disse aktørene sammen med Narvik Havn iverksetter et utviklingsprosjekt i fase 3 – ”fra ord til handling” for å utnytte disse mulighetene.

5.7 Golfanlegget i Skjomen

side 48

Masterplan for Narvik som reisemål

I turismesammenheng er Skjomen Golfparks primære oppgave å ”levere god golfopplevelse til de tilreisende” og sørge for tilgjengelighet (Golftaxi) og ev utstyrsutleie. På lengre sikt finnes et potensial for å videreutvikle botilbudet rundt banen.

På kort sikt vil en evt. slik utbygging måtte ha sitt grunnlag i nærmarkedet, og sees på som en opprusting av det tilbudet man har i dag. Det er også en del av hovedstrategien i Masterplanen å satse på en utvikling av overnattingstilbudene i Narvik sentrum.

Følgende momenter er sentrale for golftilbudet i en Masterplansammenheng: •

Det er på kort sikt strategisk viktig både for Skjomen Golfpark og for de andre aktørene i pakken Arctic Golf, at Kystopplevelser og andre aktører/operatører lykkes med sin satsning på å tiltrekke seg golfspillere til Narvik. Fokus på kvalitet og leveringsdyktighet blir viktig.

•

Skjomens posisjon i reisemålet Narvik vil primært være ”som en del av en pakke”. For å ta ut det reiselivsmessige potensial bør Skjomen Golfpark ha gode allianser med alle aktører i Narviks og regionens reiseliv, (inkl. Kiruna).

•

Strategien er at de fleste tilreisende gjestespillere skal foretrekke å bo i Narvik sentrum. Tilgjengelighet blir derfor viktig. Det bør utvikles et tilbud om ”golftaxi”. Det kan også være viktig å legge til rette for utleie av fullt utstyr.

•

Klubbhus og området rundt bør rustes opp. Campingplassen ved klubbhuset bør vurderes flyttet midlertidig, inntil ny reguleringsplan foreligger (se nedenfor).

•

Opprustning av klubbhus og området rundt kan forsøkes finansiert gjennom eiendomsutvikling (noen hytter eller tomter for salg). En slik utbygging må være fundert i et nærmarked. Det bør derfor legges opp til at et slikt tomtesalg i området skal gi et bidrag til utviklingen av klubbhus og området rundt. Grunneierne på stedet bør involveres i en prosess rundt dette.

Konklusjonene fra denne prosessen bør være utgangspunkt for utarbeidelse av en ny reguleringsplan for området, der det også avsettes områder for ev. fremtidig eiendomsutvikling10.

Se for øvrig vedlegg 4 om golf.

5.8 Krigshistorien og Rallarhistorien Krigshistorien var tidligere en sentral besøksgrunn for mange tilreisende til Narvik. Dette gjaldt særlig mennesker som selv hadde opplevd krigen. Både krigshistorien og Rallarhistorien har potensial som ”sterk opplevelse” i fremtiden. De sterke opplevelsene som er knyttet til disse elementene i Narvik har stor betydning fordi: • •

De gir ny attraksjonskraft til byen; De er sterke nok til å ha en egen attraksjonskraft;

10

Man ser slike modeller i bruk både ved skianlegg og golfbaner både i Norge og i andre land. Fordi golfbaner og skianlegg øker verdien på nærliggende hyttetomter lager grunneierne fordelingsordninger (en form for fond) der en del av salgssummen på hyttetomtene (for eksempel 15-20%) overføres til en slik ordning, som igjen bruker disse pengene på å videreutvikle fasiliteter, servicetilbud og tilrettelegging på stedet.

side 49

Masterplan for Narvik som reisemål

•

De utfyller de andre sterke opplevelsene i Narvik og gjør Narvik til sterke opplevelser for både kropp og sjel.

Viktig for utvikling av denne type attraksjoner er de tre E’er: • • •

Entertainment – underholdning Education – læring Excitement – spenning

5.8.1 Krigshistorien Narviks betydning som utskipningshavn for jernmalm gjorde at kontroll over Narvik var sentralt for tyskerne ved okkupasjonen. Gjennom hele 1940 var det harde kamper mellom tyskerne og norske, britiske, franske og polske soldater. Den 28. mai seiret de allierte styrkene. Dette var det første nederlag av betydning for tyskerne under 2. verdenskrig og kalles av mange ”kilden til Nato”. Narvik hadde også den verste fangeleiren på norsk jord (Beisfjord).

Krigshistorien har gjort at Narvik-navnet sannsynligvis er blant de norske stedsnavn som er best kjent i Europa. Særlig gjelder dette Frankrike, Tyskland, Østerrike, Polen og alle nasjonene i det tidligere Jugoslavia. Bare i Frankrike finnes hele 45 byer som har plasser, gater oppkalt etter Narvik.

Krigshistorien var tidligere en av hovedattraksjonene for turistbesøk til Narvik. De senere år har det, naturlig nok, vært en betydelig nedgang i ”krigsminneturismen”. Den sentrale aktør i presentasjonen av krigshistorien er Krigsminnemuseet som årlig har rundt 27 000 besøkende pr år.

Krigshistorien er også bakgrunnen for at Nord-norsk Fredssenter ble stiftet i Narvik 1990.

Ideen om et slikt senter ble første gang lansert av den jugoslaviske krigsfangen Milutin Tomanovic i et møte med tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og tidligere ordfører i Narvik Edgard Sneve. Fredssenterets visjon er å bidra til ”fredsbygging gjennom kunnskap”. Senteret har blant annet: • • • • •

utviklet en Fredsportal (www.fred.no); initiert forskningsprosjektet ”Russerfangene” – som kartlegger historien til de 100 000 russerne som var krigsfanger i Norge under krigen; arrangert Fredskonferanser – på FN-dagen 24. oktober; arrangert internasjonal ”Peace Camp” for ungdom; delt ut ”Ungdommens fredspris”.

Gjennom Fredssenteret er også Narvik, som eneste skandinaviske by medlem i nettverket, World Union of Cities for Peace.

Et nytt konsept som spinnes ut av krigshistorien/Krigsminnemuseet og et Fredssenter kan gi muligheter for å skape fornyet attraksjonskraft til Narvik i et krig/fred-perspektiv.

Mens annen verdenskrig blir fjernere som hendelse, er krig/fred-problemstillingen alltid dagsaktuell i vår tid. Sannsynligvis er det i dag fredssaken som har størst appell.

Samtidig gir byens historie en genuin ramme for fredssenter.

Nettopp styrken i historien gjør at Narvik med et godt og synlig konsept for ”krig og fred” bør kunne ha en ambisjon om å være en naturlig arena for konferanser, seminarer og møter som har med problemstilling ”krig og fred” å gjøre. Forutsetningen er imidlertid at

side 50

Masterplan for Narvik som reisemål

dette lar seg forankre på nasjonalt og evt. internasjonalt nivå gjennom at Norge som nasjon (UD, NUPI, etc.) på en forpliktende måte involverer seg i en slik utvikling i Narvik.

Som igjen kan gi både økonomiske og aktivitetsmessige føringer for en etablering av et slik senter.

I et reiselivs- og næringsutviklingsperspektiv (som er Masterplanens perspektiv) vil dette også kunne gi positive effekter, forutsatt at man både lykkes med en utvikling av slikt senter som: •

et ”arbeidssted” (møter, konferanser, etc.) for personer involvert i fredsforhandlinger, internasjonalt samarbeid, konfliktløsninger, etc. og som en sterk opplevelse11 tilreisende turister og egne innbyggere.

•

Et formidlingskonsept som appellerer til alle former for ferie- og fritidsreisende (særlig cruisepassasjerer, bussturister). Tilbudet vil også gi annen type (og væruavhengig) opplevelse for dem som er i byen for å drive naturbaserte aktiviteter. For MICEE-gjester generelt, både som opplevelsestilbud og forsterkning eller læring i forbindelse med faglig program.

Det foreslås at det i fase 3 gjennomføres en forstudie som avklarer forutsetningene for å komme videre med et slik konsept.

5.8.2 Rallarhistorien Byggingen av Ofotbanen omfattet på det meste over 5 000 rallare. Rallarhistorien er fargerik og preget av fortelling om slit og hardt arbeid i et eget ”samfunn”, men også romantikk, mystikk, myter og historier om enkeltpersoner.

Narvik har i større grad enn mange andre steder klart å holde liv i sin rallarhistorie. Dette skyldes sannsynligvis at mange av rallarene og kokkene i ettertid slo seg ned i Narvik (da kalt Viktoriahavn). I tillegg har lokalsamfunnet hatt stor oppmerksomhet på Ofotbanen, den årlige Vinterfestuka etc. Dette gjør at Narvik også i manges oppfatning fortsatt er ”Rallarbyen”, jf profilundersøkelse i punkt 2.3.3.

Det finnes i dag en rekke minner etter rallarene. Et spesielt eksempel er Rombaksbotn som var anleggsbyen til Ofotbanen. Byen hadde på meste 70-80 hus og over 500 innbyggere. I dag er det bare tuftene igjen. Rallarveien starter ved kaia i Rombaksbotn og stiger til 520 m.o.h. ved Riksgränsen og ender etter 54 km ved Abisko nasjonalpark.

Området fikk i 1997 prisen som årets friluftsområde i Norge. I tillegg bygger Vinterfestuka og andre arrangementer og aktiviteter i regi av Stiftelsen Vinterfestuka på denne historien.

Den sannsynligvis sterkeste myten om rallartiden i Narvik er historien om Svarta-Bjørn.

Det verserer en rekke forskjellige historier om henne, der skjønnhet, ulykkelig kjærlighet og en tøff skjebne er gjennomgående ingredienser. Ingen vet om Svarta-Bjørn egentlig har levd. Men historiene om henne lever og formidles til omverden, bl.a. gjennom den årlige kåringen av Svarta Bjørn under Vinterfestuka.

11 Det er i reiselivsmessig sammenheng verdt å merke seg at selv om man satset store beløp på utviklingen av entrébetingede attraksjoner i Nord-Norge på 90-tallet, fra historiske sentre, til nye typer attraksjonsanlegg – har ikke turistrafikken til landsdelen økt. Heller ikke det totale antall attraksjonsbesøk har økt, trafikken er bare omfordelt fra ”gamle” til ”nye” attraksjoner – noe som igjen jevner seg ut når ”nyhetens interesse” er uttømt.

side 51

Masterplan for Narvik som reisemål

Rallarhistorien har et potensial for å bli en mye tydeligere ”sterk opplevelse” i Narvik enn det den er i dag. Dette krever en helt annen tilgjenglighet og formidling. Fullstendig utvikling av slike konsepter er omfattende og kan ikke gjøres innenfor rammen av Masterplanen. De aktuelle beskrives stikkordsvis: •

Ruste opp Rallarveien slik at den blir tilgjengelig både for syklende og gående hele veien. Skilte og ”fortelle historien ” langs veien, herunder

•

Presentere Rallarhistorien på Ofotbanen I praksis betyr dette å la rallarhistorien (både fakta og myter) få en sentral plass i den guiding og informasjon som skjer på Ofotbanen. Det kan også utvides til for eksempel å servere et ”Rallarmåltid” i noen av bygningene på Ofotbanen eller på Riksgränsen.

•

Bruke historiefortellingsteknikker og eksisterende bygninger Ta i bruk noen av bygningene langs banen. Dette kan skje for eksempel gjennom at en eller flere personer forteller sin historie (skuespillere som spiller ”kjente personligheter” fra Rallartiden) og som møter dem som ferdes langs Rallarveien.

Virkemidlene kan gjerne være enkle. Dette gjør at investeringene ikke må være så store (strengt tatt behøver man ikke en bygning en gang). Svarta-Bjørn ville vært en naturlig hovedperson i en slik historie.

•

Ta i bruk Rombaksbotn som historisk arena Gjenskape historien i Rombaksbotn, og vurdere Rombaksbotn gjøres til arena for en årlig ”Rallarspill” eller ”Svarta Bjørn-spill”, der historien formidles gjennom teater. Som en parallell til dette kan nevnes Peer Gynt ved Gålåvannet. Slike oppsetninger kan imidlertid være kostbare og omfatter dermed ofte stor økonomisk risiko. Dette kan skje som en videreutvikling av aktivitetene som foregår i regi av Stiftelsen Vinterfestuka.

I den grad det er snakk om å gi de besøkende tilgang til økt dokumentasjon i mer ”museal” form bør det vurderes om dette skal skje ved banen eller gjennom opprustning av Ofoten Museum.

Uansett vil det å utvikle gode formidlingskonsepter for rallarhistorien kreve at man kombinerer fakta, autensitet og formidlingsteknikk. Vellykket gjennomføring krever derfor samvirke mellom flere aktører: Ofotbanen, Ofoten Museum, profesjonelle historiefortellere/regissører, Vinterfestuka, kommunen og andre relevante miljøer.

5.9 Klatrehallen Studentsamskipnaden er initiativtaker til hallen, som vil bli Nord-Norges største med ca. 14 meters høyde og tilbud både til nybegynnere og eksperter. Totalt kapasitet er på rundt 50 klatrere samtidig.

Hallen er nå ferdig prosjektert, tegnet og godkjent av Kommunen som et tilbygg til Høgskolens bygningsmasse.

Prosjektet er godkjent for Tippemidler i Kulturdepartementet, Nordland Fylkeskommune og prioritert av Narvik Kommune.

side 52

Masterplan for Narvik som reisemål

Kostnadsrammen er ca. 9 mill. Prosjektet er godkjent for 1,7 mill kr i Tippemidler, 0,5 mill er budsjettert som egeninnsats/sponsorer og ca. 7,8 mill kr avhenger av SSIN, Høgskolen, andre finansieringskilder og evt. lånefinansiering. Finansieringsprosessen er i havn, og målsettingen er oppstart i 2003.

Studentsamskipnaden legger vekt på å utvikle et publikumsvennlig driftskonsept og betrakter hallen som en del av det totale klatre- og opplevelsestilbudet i regionen.

For Narvik som reisemål er det viktig at klatrehallen også er et allværsprodukt som sikrer sterke opplevelser.

5.10 Sentrums rolle og funksjon for Narvik som reisemål Målet med Narviks reisemålskonsept er å få en rekke tilreisende som er ute og ”opplever” om dagen og som er i byen om kvelden. Dette gir behov for en godt utviklet møteplass. Narvik sentrum skal: •

Levere byopplevelsen for de besøkende, i en atmosfære som samspiller med de sterke opplevelsene som ligger i naturen og aktivitetene rundt byen;

•

Levere attraktiv shopping, bespisning og uteliv med utgangspunkt i et sentrum som fremstår som visuelt og innholdsmessig attraktivt;

•

Utvikle aktiviteter og møteplasser i sentrum - ute og inne, jf. isklatringstårnet;

•

Over tid etablere nye senger i form av utvidelse av eksisterende bedrifter og bygging av nye overnattingstilbud i sentrum.

5.10.1 En fornyelse av sentrum Masterplanarbeidet definerer sentrum i et 10 års perspektiv. Begrepet Sentrum dekker da området fra Narvik Storsenter/Jernbanestasjonen til Amfi/Bussterminalen, inkludert en avstikker over Frydenlundsbrua til og med Domus.

Her bør også byens Handelssentrum ligge, dvs. en indre kjerne med gågate og myldreområde som samspiller med kjøpesentrene. Innenfor dette området vil det være viktig å samle forretninger, restauranter og annen publikumsrettet næringsvirksomhet på gateplan. Se også Handelsstrategisk Analyse for Narvik, kap. 9, gjengitt i vedlegg 3 Her ligger Folkets Hus/kulturhuset, kinoen, biblioteket og Krigsminnemuseet. Her planlegger SSIN sitt nye kulturhus.

Transportøkonomisk Institutts undersøkelse fra 1996 viser at 30% av de utenlandske bilturistene i Norge reagerer negativt på det visuelle miljøet langs veier og tettsteder i Norge. Med stadig mer reisevante og bevisste turister er det grunn til å tro at denne andelen øker. Et godt visuelt miljø blir et stadig viktigere konkurranseelement. Et visuelt miljø som forsterker ”sterke opplevelser” gjennom ny arkitektur, spennende bygninger, kunst og design kan gi Narvik en tilleggsdimensjon som reisemål. Dette krever at man evner å få et godt grep omkring byggeskikk, utforming og lokalisering i sentrum.

side 53

Masterplan for Narvik som reisemål

Internasjonalt er Den italienske CittaSlow bevegelsen et eksempel på stedsutvikling for ”vår tid”. De legger vekt på: • • • • • • • • •

Bevisstgjøring av byens historie, særpreg og byggeskikk Mindre støyforurensning, mindre biltrafikk Flere gågater og sykkelstier Flere parker Vekk med neonskilt og fargeskrikende reklameplakater Restaurantene skal satse mer på lokal mat Mer framtredende plass for kultur Ta vare på lokale håndverkstradisjoner Vise gjestfrihet overfor tilreisende

Kommunens politiske styring gjennom Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet i arbeidet med å sikre en ønsket utvikling. Masterplanen anbefaler derfor at kommunen: • • •

Få frem særskilte byggeskikkbestemmelser for Narvik; Får lagt E-6 utenfor sentrum, i mellomtiden gjøre den til en miljøgate; Gjennomfører en ny regulering for sentrumsområdene der man også tar i bruk utbyggingsavtaler som virkemiddel for å sikre at sentrumsaktørene tar sin del av ansvaret for en oppgradering av fellesrommene (allmenningene) i sentrum. Jf. også de innspillene til dette som vil framkomme gjennom samarbeidet med prosjektet ”Fantastic Norway”

5.10.2 Shopping som aktivitet – i dag og i framtida Med shopping i denne sammenheng mener vi shopping som aktivitet etterspurt av tilreisende til Narvik, på lik linje med andre aktiviteter som skikjøring, sykling, fisking, restaurantbesøk, teaterbesøk etc.

Shopping er sjelden en hovedaktivitet for nordmenn og utlendinger på Norgesferie.

Norge er ikke kjent for å ha noen prisgunstige varer i noen av våre viktigste markedsland. Norges merkevarebygging på det internasjonale markedet er først og fremst knyttet til ”Europas grønne lunge” (god plass, grønt, uberørt, rent vann, fisk, vandreturer, lyden av stillhet, ingen masseturisme, nydelige landskap, tett på naturen etc.).

Narvik har imidlertid en visjon om å bli et handels- og opplevelsesreisemål for regionen og å tiltrekke seg nye betalingsvillige kundegrupper (incentive, konferanser, ”gutta på tur”). Disse vil sannsynligvis være tilbøyelig til å ha høyere shoppingfrekvens enn de tradisjonelle rundreiseturistene i Norge.

Se også Handelsstrategisk Analyse om foreventet utvikling i Narvik (se vedlegg 3)

5.10.3 Der Narvik by møter Narvik som reisemål Det er 5 områder i byen som først og fremst er kritisk for utviklingen av Narvik som reisemål. Disse er beskrevet og forklart i figur 5.4 på neste side.

side 54

Masterplan for Narvik som reisemål

Sett fra Masterplanarbeidets ståsted, - Narvik som en attraktiv by å besøke, er det viktig at Narvik også starter en dialog med seg selv om byens egen utvikling og identitet. De dette ligger også utviklingen i Trekanten, som på mange måter vil bli fratidas bydel.

Som et ledd i en slik prosess foreslås det at man tar kontakt med prosjektet ”Fantastic Norway” som fokuserer på omstilling, nytenkning og stedsutvikling i mindre byer langs Norskekysten. Prosjektets hovedformål er å skape debatt om byutvikling, identitet, arkitektur og framtidas byliv.

Som nevnt i kapittel 4.1.5 vil også en profilskapende attraksjon i sentrum være med på å tegne Narvik som reisemål utad. Derfor bør mulighetene for å kunne realisere en isskulptur/klatretårn som av bildet i dette kapitelet undersøkes nærmere i neste fase av Masterplanarbeidet.

Figur 5.4 De viktigste” turistområdene” i Narvik

De viktige ”turist-områdene” i Narvik 1.

2.

3.

4.

5.

Narvik Sentrum; •

Overnatting, servering, uteliv, butikker, kultur, myldreområder

•

Attraktivt møtested for dem som er turister i Narvik, hele året

Baseområdet for Fagernesfjellet; •

Byen møter fjellet, hele året, viktig møtepunkt i byen. Være tiltalende.

•

Serviceområde; parkering, parkifisering, overnatting og servering.

1

1 2

Utviklingsområdet i Fagernesfjellet; •

Nye service- og overnattingstilbud (skli inn/skli ut – på sikt)

•

Avlaste baseområdet (parkering, barnetilbud, etc,)

5

3

Toppen av Fjellheisen; •

Aktivitetsområde hele året.

Tilrettelegging, utgangspunkt.

•

Servering og servicefunksjoner

Ny framtidig sjøfront; •

Byutvikling, med samme funksjoner som sentrum (se pkt. 1)

4

side 55

Masterplan for Narvik som reisemål

6.Reisemålet Narvik ”Bak scenen” Figuren under illustrerer hvordan et reisemål både fungerer operativt (på scenen) og på et strategisk og administrativt nivå (bak scenen). Som på et teater vil det publikum (eller gjesten) ser, være svært avhengig av om man har en regi (stedsledelse) og god organisering bak scenen. Alle studier av reisemålsutvikling viser også at jo bedre helhetlig regi det er på reisemålet, jo mer genererer den såkalte ”verdiviften” av inntekter til det lokale næringslivet.

Figur 6.1 Sammenheng mellom reiselivets operative virksomhet på stedsnivå (helhetsproduktet, merverdier og det som må skje ”bak scenen” .

6.1. Innarbeide markedsposisjon I dette ligger hele den nye markedsmessige innarbeidelsen av Narvik som reisemål.

Fundamentet ligger i sterke opplevelser og de føringer som er gitt i masterplanstrategien; dvs. at man skal posisjonere seg i et nærmarked (de 300.000 som bor ”rundt” Narvik) og i eksportmarkedene (inkl. Sør-Norge) på mer utvalgte produkter og målgrupper. Dette må også sess i sammenheng med en langsiktig merkevarebygging av Narvik som reisemål.

En konkretisering av dette i en ny langsiktig markedsstrategi blir et ansvar for Destinasjon Narvik AS og et viktig oppfølgingsprosjekt i fase 3 av reisemålsarbeidet. I den sammenheng vil det også være riktig å foreta de riktige avstemmingene i forhold til

side 56

Masterplan for Narvik som reisemål

Nordland Reiseliv sitt merkevareprosjekt, og ikke minst i forhold til et større regionalt samarbeid som inkluderer svensk side og Lofoten (”the best of the Arctic”).

6.2. Narviks atmosfære som sted Masterplanen vil understreke behovet for at en hvert nytt bygg, bygningsmiljø, byggeområde eller utbygging gir en visuell plusseffekt for Narvik som sted. Kommunens politiske styring med utviklingen gjennom Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet i arbeidet med å sikre en ønsket utvikling på dette området. Samtidig vil lokalbefolkningens kunnskap og interesse for å gjøre ting riktig være viktig.

Masterplanen vil derfor anbefale at Kommunen tar initiativ til et prosjekt som skal: •

Få frem særskilte byggeskikksbestemmelser for Narvik. Bestemmelsene må gis status som kriterier for kommunens vurderinger av bygge- og reguleringssaker.

•

Få frem et forskjønnelsesprosjekt for Narvik kommune generelt og sentrum spesielt. Arbeidet kan legges opp etter modell av ”Norge langs veien” og aktuell samarbeidspartner kan være Norsk Form og Norske Arkitekter Landsforbund. Siden omlegging av E-6 utenom sentrum ikke vil skje de nærmeste årene, vil et prosjekt som tar tak i E-6 gjennom byen – miljøprioritert gjennomkjøring kunne få stor betydning også for å stoppe turisttrafikken i sentrum.

Arbeidet bør så langt som mulig legges opp på en måte som gjør at man oppnår lokalt engasjement, diskusjoner og ny bevisstgjøring. Konkurranser og folkemøter kan være viktige virkemidler. Det vises forøvrig til omtalen av sentrum og utviklingsområder for reiseliv i kap. 5.10 og anbefalingen kap. 5.10.4 om å delta i prosjektet ”Fantastic Norway” som en første fase i en slik prosess rundt Narviks atmosfære som sted.

6.3. Destinasjon Narvik AS Et nytt og handlekraftig selskap på destinasjonsnivå er et svært viktig verktøy for utviklingen av Narvik som reisemål. Selskapet (her kalt Destinasjon Narvik as) skal være et felles verktøy for arbeidet med å ivareta og utvikle Narviks attraksjonskraft og tilgjengelighet som reisemål og besøksby.

Selskapet må organiseres og finansieres på en måte som gir forutsigbarhet og langsiktighet i virksomheten og ha fokus på å skape resultater for eierne.

Selskapet må eies av næringsaktører og andre som har interesse av økt tilstrømning til byen. Selskapet bør vurderes etablert som aksjeselskap fordi dette er en organisasjonsform som er allment akseptert og som er klar i forhold til ansvarsforhold.

Næringsaktørene i Narvik bør ha aksjemajoriteten i selskapet.

Selskapets arbeidsoppgaver må utvikles i forhold til eiernes ønsker og behov. Innholdet i Masterplanen tilsier at selskapet får oppgaver knyttet til markedsføring og utvikling av Narvik som:

side 57

Masterplan for Narvik som reisemål

• •

handels- og kulturby mot nærmarkedene i landsdelen reisemål mot prioriterte nasjonale og internasjonale markeder og segmenter.

I dette ligger også en integrering av den byselger-funksjonen som er omtalt i Handelsstrategisk Analyse, og som allerede våren 2003 ble etablert som eget et eget prosjekt.

Sentrale arbeidsoppgaver er: • • • • •

gjennomføre markedsføring/markedskampanjer mot prioriterte markeder og segmenter, både i nærmarkedet og nasjonalt/internasjonalt markeder; drive produktpakking og booking, herunder utvikle egne produkter og lansere disse i markedet, tilby bookingtjenester; skreddersy arrangement og opplegg for bedriftsmarkedet og andre kunder med tilsvarende behov; ivareta vertskapsfunksjon på vegne av kommunen. Drive turistinformasjon. tilby spesialoppdrag innenfor sitt kompetanseområde, for eksempel ”markedsavdeling til leie”, ta ansvar for spesielle arrangement og tiltak.

Det legges til grunn at selskapet også skal kunne tjene sine egne penger gjennom de tjenester som tilbys. Selskapet bør være kommersielt i den forstand at det tas betalt for de tjenestene som utføres, og at det leveres et positivt driftsresultat hvert år.

Overskuddet bør benyttes imidlertid til videreutvikling i henhold til selskapets formål og skal ikke deles ut som utbytte til aksjonærene.

Selskapets finansiering må tilpasses til oppgavene og må utvikles i forhold til eiernes ønsker. Langsiktighet, forutsigbarhet og tidseffektive finansieringsløsninger er imidlertid nøkkelord. Følgende finansieringskilder/inntektsposter er aktuelle: • • • •

Reiselivsnæringen og andre aktører i Narvik (faste avtaler, prosjektfinansiering, spesialoppdrag som for eksempel markedsavdeling til leie); Sluttbrukerne, dvs. de som besøker Narvik (kjøp av tjenester, ferdige pakker, organiserte utflukter etc.); Narvik kommune (beløp til dekning av vertskapsfunksjon og generell profilering); Destinasjonsbidrag (se punkt 6.3).

Selskapet blir en viktig motor og et ”nervesenter” i den videre utviklingen av Narvik som reisemål. Det er derfor viktig at arbeidet med å etablere selskapet og få det operativt startes så snart som mulig (august 2003).

6.4. Kvalitet, kompetanse og service Kvalitet, kompetanse og service er kritiske faktorer i produksjon av opplevelser. Økende krav fra erfarne gjester (også i regionen) gjør at kvalitetsutvikling må prioriteres mer systematisk i Narvik for å lykkes med visjonen i masterplanen. En kontinuerlig kvalitetsutvikling foreslås ivaretatt av en egen kvalitetsskole – Narvik-skolen. Målet med

side 58

Masterplan for Narvik som reisemål

konseptet er å bidra til en gjennomgående høyere kvalitet på Narvik-produktet, samt å gjøre Narvik til et attraktivt sted å arbeide innen reiseliv- og servicenæringene.

Utfordringen for Narvik er å levere en produkt- og servicemessig kvalitet som innfrir, og helst overgår kundens forventninger til tross for et høyt prisnivå. God eller dårlig kvalitet vurderes ofte ift. andre opplevelser og andre steder gjestene har vært. Oppfatningen av kvaliteten kan imidlertid variere fra person til person; kvalitet er med andre ord en subjektiv oppfatning. En mer objektiv oppfatning av kvalitet er kvalitet ift. kvalitetsoppfyllelse. Dette er grunnlaget for Masterplanens definisjon av kvalitet:

Opplevelse Forventninger

1

Kvalitet er levert når kunden eller gjesten får en faktisk opplevelse som er minst like god som forventet (Kaizen, 1999).

I et moderne kvalitetsbegrep handler det om å levere produkter og serviceytelser iht. fastsatte målsetninger og krav. Kravene baseres på følgende forutsetninger: 1.

Kundens behov. Dette er den viktigste forutsetningen. Kontinuerlige tilbakemeldinger fra kundene er nødvendig for å jobbe med tiltak for å få fornøyde gjester.

Lønnsomhet. Kvalitetstiltak må også sees i et lønnsomhetsperspektiv. Uten fornøyde kunder, lite gjenkjøp og negativ vareprat med de konsekvenser det har for inntektspotensialet.

Fornøyde medarbeidere. Et flertall av reiselivsopplevelsene produseres av gjest og vert i fellesskap. De ansatte og i sær serviceyternes innstilling og kunnskap om ”sannhetens øyeblikk” er derfor avgjørende for positive opplevelser. Kvalitetskravene må derfor også ta hensyn til at medarbeiderne trives og er fornøyde med innholdet i arbeidet. Dette er også viktig for rekruttering av gode ansatte, jf økt konkurranse om arbeidskraft i en del servicenæringer.

Natur- og miljøhensyn. Narviks attraksjonskraft er sårbar for negative effekter på natur- og miljø. Det er derfor viktig å sikre en bærekraftig utvikling av destinasjonen.

2.

3.

4.

Reiselivsutvikling AS sin undersøkelse (”En satsning på reiselivsnæringen i omstillingsarbeidet i Narvik/Ofoten”, Reislivsutvikling 1996) avdekket at Narvik hadde utfordringer knyttet til manglende gjestetilfredshet. Det foreligger ikke dokumentasjon på situasjonen i dag, men dette er de generelle utfordringene: • • • •

Fysisk standard må gjennomgående være av god kvalitet og stå i forhold til prisen.

Renhold og vedlikehold må være svært bra.

Alle opplevelsestilbud (dvs. de sterke opplevelsene) må være av opplevelsesmessig god kvalitet, med god tilrettelegging og forsvarlig sikkerhetsopplegg.

Serviceleveransen må være god og pålitelig, og gjestene må møtes med en serviceholdning, løsningsorientering og fleksibilitet.

Systematisk arbeid med kvalitetsutvikling er en del av Masterplankonseptet. Dette gjelder ikke bare bedriftene og tjenestetilbyderne i kjernenæringen, men også butikker

side 59

Masterplan for Narvik som reisemål

og andre servicebedrifter, bensinstasjoner og offentlig sektor. En stolt og vennlig lokalbefolkning er også en del av et ønsket bilde.

Kvalitetsarbeidets tre komponenter: •

Fremskaffe kvalitetssignaler o Eksterne, dvs. gjesteundersøkelser o Interne, dvs. bedriftskultur og motivasjon

•

Foreta kvalitetsdiagnose o Dybdeintervjuer/fokusgrupper o Kvalitetshåndbøker og handlingsplaner

•

Iverksette tiltak o Opplæring o Motivasjon o Valg av strategier og tiltak

For å sikre fokus på kvalitetsarbeidet anbefaler Masterplanen at det opprettes et eget lokalt styrt opplæringstilbud i Narvik. Målet med dette konseptet, kalt Narvik-skolen er å bidra til en gjennomgående høyere kvalitet på Narvik-produktet, samt å gjøre Narvik til et attraktivt sted å arbeide innen reiseliv - og servicenæringene. Narvik-studiet skal sørge for at kvalitet i produktleveransene gjennom å: •

Etablere og følge opp et kontinuerlig kvalitetsarbeid på Narvik. Sette kvalitet på agendaen, beskrive og kommunisere mål, utarbeide manualer, innstifte priser, motivasjonstiltak etc.

•

Tilby et grunnkurs i kvalitet som alle med kundekontakt (inkl. handelsnæringen, taxinæringen etc.) forutsettes å delta på. Grunnkurset er av kort varighet.

Formålet er bevisstgjøring og definisjon av ”Narvik-standard”. I dette ligger: o o o

rollespill og diskusjon av ”god og dårlig kvalitet” det smarte og økonomiske i å gjøre ting riktig første gang og unngå merarbeid, klager etc. etablering og implementering av en ”slik gjør vi det her”-standard for Narvik.

Gjennomført kurs gir anledning til å bære synlig bekreftelse på at man er ”autorisert serviceyter” på Narvik. Kurset må være rimelig og legges opp slik at det kan kombineres med en arbeidssituasjon. Alle Destinasjon Narviks eiere og samarbeidspartnere bør ha en forpliktelse til å kurse egne medarbeidere.

•

Videreutdanning innen reiselivs- og servicefag for å kunne motivere dyktige medarbeidere til å bli lengre i sine stillinger. Eksempelvis innen språk, vin og mat, økonomi for ikke økonomer mm.

•

Tilby et kurs for bedriftsledere. Sentrale temaer her må være: o o

informasjon om hva medarbeiderne har lært; forutsetninger for at de ansatte skal kunne yte god servicekvalitet: ledelsesfilosofi, delegering av myndighet, betydningen av fleksibilitet i organisasjonen etc.;

side 60

Masterplan for Narvik som reisemål

o •

opplæring i målemetoder for kontinuerlig kvalitetsmåling i bedriftene.

Stimulere til at bedriftsmålinger gjennomføres jevnlig.

arbeide for å gi hele Narviks befolkning en holdning til kvalitet, sette begrepet på dagsorden på egnede måter.

Det vil være naturlig å organisere Narvik-skolen i tilknytning til kompetansemiljøer som finnes i Narvik eller regionen. Narvik-kvaliteten må betraktes som et fellesgode for Narvik. Drift og utvikling av Narvik-studiet bør derfor også betraktes som et fellesprosjekt og bør finansieres av fellesskapets midler + egenandeler.

Det vil også være viktig at Narvik med sin ”sterke opplevelser”-strategi har et spesielt fokus på kvalitet, leveringsdyktighet og sikkerhet i opplevelsesbedriftene. Det forutsettes at disse aktørene selv har kompetanse og faglig integritet i forhold til sine respektive områder, men at et samarbeid om kontinuerlig kvalitetsutvikling kan være hensiktsmessig.

6.5. Finansieringsordning for fellesgoder For å lykkes med visjonen i Masterplanen er det viktig å ha finansieringskilder som gjør det mulig å produsere de nødvendige fellesgoder. Slike finansieringsordninger er etablert i flere andre land der gjestene gjennom såkalt kur-tax, city-tax el betaler et bidrag til utvikling av destinasjonen.

Muligheten for å innføre slike såkalte ”destinasjonsbidrag” i Norge er utredet av Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har i rapporten ”Finansieringssystem for dekning av fellesgoder i reiselivet”.

Hovedkonklusjoner når det gjelder destinasjonsbidrag er: •

destinasjonsbidragene skal benyttes til noe gjestene har glede av og som er synlig for gjesten. Dette gjør det også enklere å forklare bidraget for gjestene, noe som er viktig for dem som får rollen som ”innkrever”.

•

ordningen bør være frivillig i den forstand at det er opp til den enkelte kommune å velge om man vil innføre slike destinasjonsbidrag. I kommuner der ordningen er vedtatt vil den være tvunget. Dette gjør at kommunene trenger en såkalt ”sovende hjemmel” for å innføre en slik ordning.

Stortingets næringskomité bemerket i sin behandling spesielt muligheten for å prøve ut en slik ordning i Nord-Norge. Mimir AS har derfor på oppdrag fra Landsdelsutvalget (LU) utredet muligheten for å innføre en slik ordning i Narvik. Fordelen med å innføre et slikt destinasjonsbidrag i Narvik er: •

Det å ha et helhetlig produkt som fungerer er helt sentralt for å gjenvinne Narviks posisjon som reisemål. Med andre ord: man trenger finansielle virkemidler til å utvikle Narvik-produktet slik at kundens forventninger innfris. Erfaringer viser at frivillige ordninger ikke generer nok midler til denne type tiltak.

•

Både norske og internasjonale kunder er vant til å betale den type bidrag både i Mellom-Europa, USA etc. Det er vanskelig å se at ikke kundene skal akseptere

side 61

Masterplan for Narvik som reisemål

dette også i Norge. En forutsetning er at kundene får gode forklaringer på hva midlene går til og at midlene går til produktelementer som er viktig for dem.

Utredningen viser at et destinasjonsbidrag på kr 10 pr ankomne gjest eller kr 5 pr gjestedøgn i de kommersielle overnattingsbedriftene i Narvik kan generere inn hhv kr 800 000 og kr 750 000 pr. år. Disse midlene kan gå direkte til produktutviklingstiltak eller annen tilrettelegging.

En kritisk suksessfaktor for innføringen av et destinasjonsbidrag er at næringsaktørene har forståelse for ordningen. Det er derfor viktig at næringsaktørene selv deltar i prioriteringen av midlene, men på en måte som sikrer samsvar med strategiene i Masterplanen.

Det finnes i dag ingen lovhjemmel som gjør det mulig for Norske kommuner å innføre en lokal ordning med slike destinasjonsbidrag fra gjestene. Det er imidlertid mulig å søke status som forsøkskommune for en slik ordning. Enkelte andre kommuner har allerede søkt en slik status. En forutsetning for en søknad fra Narvik Kommune vil være at næringen vil.

Det vises til de diskusjoner og det arbeidet som er gjort rundt denne problemstillingen parallelt med arbeidet med Masterplanen. Følgende siste avklaringer gjenstår pr. august 2003: • • •

Å få bekreftet endelig bekreftet (skriftlig) næringens interesse for å starte et forsøk med destinasjonsbidrag; Foreta nødvendige avklaringer i kommunen; Utforme skriftlig søknad til Nærings- og handelsdepartementet.

Dette arbeidet følges opp i regi av Destination Narvik AS.

6.6 Masterplanskonseptet oppsummert VISJON: Narvikregionen skal gjennom å tilby sterke opplevelser få en posisjon som et sted det virkelig er verd å reise til og å komme tilbake til.

Narvik skal være et sted det snakkes om.

Masterplanen er et helhetlig, langsiktig rammeverk for utviklingen av Narvik som et helårig reisemål i tråd med denne visjonen. Følgende strategier danner i Masterplankonseptet; •

Eksisterende investeringer i Fagernesfjellet, serverings- og overnattingstilbud samt kultur- og handel i sentrum skal danne kjernen i utviklingen, sammen med opplevelsesmulighetene i og rundt byen. Det vil si starte med en foredling og videreutvikling av det man allerede har.

•

Narvik - sterke opplevelser, skal danne grunnlag for videre produktutvikling og en fornyet markedskommunikasjon.

•

Alpin skiturisme skal sammen med understøttende aktiviteter og et samarbeid mot Riksgränsen danne kjernen i attraktivt vinterprodukt.

•

Vandring, sykkel og klatring skal utvikles som profilerende sommeraktiviteter, sammen med Ofotbanen, Rallarveien, golf, dykking og nye aktiviteter.

side 62

Masterplan for Narvik som reisemål

•

Utviklingen av et attraktivt og levende sentrum er viktig for handel og reiseliv, særlig for å kunne utvikle Narvik som et attraktivt sted for opphold over flere dager.

•

Narvik skal se seg selv som en sentral aktør i en større opplevelsesregion, The best of the Arctic, som strekker seg fra Kiruna til Lofoten.

•

Narvik skal utvikles til å bli en attraktiv destinasjon også for turister uten egen bil (kompakt utvikling). Dette må sees i sammenheng med Narvik som transportmessig knutepunkt for både jernbane, hurtigbåt, fly og vei.

•

Det må være klare grenser mellom utbyggingsområder (særlig byens utvikling mot Fagernesfjellet), natur- og rekreasjonsområdene, og områder for arealkrevende aktiviteter som ski og golf, slik at ikke bit for bit spiser opp rekreasjonsområdene og utviklingsmulighetene for disse aktivitetene.

•

Narvik skal ha et sterkt destinasjonsselskap som favner både reiseliv og handel og som er en ”motor” i den videre utviklingen av Narvik som reisemål.

•

Narvik må i alle sammenhenger levere den kvaliteten som markedet til enhver tid forventer.

•

Reiselivssatsingen må skje i samspill med Narviks miljøer innen næringsliv, teknologi, kultur, ski, friluftsliv/naturaktiviteter og ekstremsport

•

Videreføre arbeidet gjennom å ta tak i utviklingen av nye tilbud med høy profileringsverdi og stort verdiskapningspotensial.

•

Vedr. aktuelle prosjekter høsten 2003 – se vedlegg 7.

side 63

NARVIK versus QUEENSTOWN - har vi noe å lære ?

QUEENSTOWN Queenstown is a picturesque tourist destination located in the South Island of New Zealand. The attractive resort township is set amid beautiful mountains and overlooks the pristine waters of Lake Wakatipu. The jagged form of The Remarkables Mountain Range towers beyond the lake and in the visible distance the permanently snow capped Southern Alps can be seen raising their curious heads.

Queenstown is the adventure capital of the world and many tourists flock to the area year round to indulge in activities such as white water rafting, kayaking, jet boating, tandem skydiving, and of course bungy jumping from a choice of three different platforms, all boasting staggering heights.

In winter the township resembles a picture perfect image of clear blue skies and snow-capped mountain peaks. The season kicks off with the annual Queenstown Winter Festival, offering nine jam-packed days of excitement where locals, visitors and celebrities participate in activities both on and off the slopes. Numerous skifields operate daily to cater to the needs of ski and snowboard enthusiasts. Coronet Peak, Cardrona, Treble Cone and The Remarkables are popular fields, providing ski and equipment hire and boasting professional facilities and fully trained instructors.

Queenstown’s retail and shopping area is compact, covering a mere one square kilometre. Shops sell absolutely everything you can imagine - New Zealand souvenirs to leather and wool garments, to funky art pieces and items for the home. Retail outlets are open seven days, due to tourist demand. After you have ‘shopped till you drop’, why not treat yourself to a well-deserved bite at one of the many fine restaurants, takeaway outlets or foodcourts encompassing the city.

You may also wish to relax and unwind while indulging in a leisurely walk through surrounding native forestry.

Queenstown is a region of valleys, lakes and mountains and neighbours the world renowned Fiordland National Park.

Enjoy a horse trek or mountain hike or tramp through alpine flowers and tussocks on one of the famous multi day walks.

You can access Fiordland by either plane or car while marveling at untouched forestry, cascading waterfalls, towering peaks and other scenic attractions en route.

Other attractions in Queenstown involve a magical ascend up the Skyline Gondola to gift shops and a restaurant, café and function centre, cruises on the tranquil waters of Lake Wakatipu onboard the historic Earnslaw Ship and scenic helicopter flights, among others. Queenstown is also a ‘party’ town so be sure to rage it up after dark at the wide array of cosmopolitan bars and nightclubs. Clubs are open until late and provide upbeat music and great dance floors.

Whatever your itinerary involves, do not miss the opportunity to experience one of New Zealand’s most vibrant and alluring destinations. Accommodation is plentiful, not to mention the exciting activities and endless shopping. Enjoy your stay, marvel at all this scenic wonderland has to offer and don’t forget your camera!!!

Noen fakta om Queenstown • • • • •

Queenstown 17.000 innb.

Otago (fylket) 180.000 innb.

Sør Øya (landsdelen) 1,0 mill. innb.

Hele New Zealand 3,8 mill. innb.

Sidney, nærmeste storby er 6 timers reisetid (inkl. transfer) unna med fly

•

2.500.000 kommersielle overnattinger – mot 1.250.000 i hele Nordland (2001) Hadde like mange turistankomster i 1985 som Lofoten har i dag, har nå 5 ganger så mange

•

Sysselsettingen i Queenstown Handel – detalj og engros, 18%

Servering, overnatting, etc. 28%

A Brief History of Adventure Tourism in Queenstown (2 sider) Visitors have been flocking to Queenstown since the 1860's when gold was first discovered in the Shotover River. When the gold finally ran out some years later many of those early prospectors decided to stay; captivated by the beauty of the surrounding mountains and rivers.

Around the turn of the century, it was the area's many walking trails and tracks which first created the early beginnings of the tourism industry. Visitors would travel from throughout New Zealand and indeed other parts of the world during the summer months to experience the magnificent walks which have become famous in their own right including the Milford, the Routeburn and the Hollyford Tracks. In winter though, Queenstown virtually came to a standstill as locals hibernated until the start of the summer walking season.

In the early 1950's the Mount Cook Group developed the nearby Coronet Peak Ski Area into a commercial ski field allowing Queenstown to become a year round resort. Rather than closing down for the winter season skiers flocked to the town creating new development and the construction of several new hotels.

Queenstown's first real taste of Adventure Tourism came in 1970 with the establishment of commercial jet boating. The jet boat, a New Zealand invention, had been developed by a South Island high country farmer by the name of Bill Hamilton who had long been prevented from accessing many areas of his property due to the shallow rivers. The extensive maneuverability of the boat and its ability to travel in less than 3cm of water allowed for obvious commercial applications to be developed in a place like Queenstown and before long Shotover Jet had established a thrilling ride taking visitors through the spectacular canyons on the Shotover River.

White Water Rafting was to follow quickly on the heels of the success of jet boating. The two nearby rivers the Shotover and the Kawarau were ideal for giving visitors a taste of the thrills and spills of this new activity and it wasn't long before new operators were scrambling to keep up with the demand.

But it was in 1988 with the arrival in town of two entrepreneurs by the name of AJ Hackett and Henry Van Asch that Queenstown was forever to be branded as the 'world's Adventure Capital'. The pair had spent two years working with the University of Auckland developing a special cord made up entirely of individual rubber strands which, when attached to the ankles, could be used to bungy jump from a fixed platform. They originally got the idea from watching native tribes in Papua New Guinea who used forest vines to leap from man made towers, often with tragic consequences.

AJ had some months before received world wide publicity with his daring jump in the early hours of the morning from the Eiffel Tower in Paris. Now, their plan was to use the historic Kawarau Bridge (43m above the river) on the outskirts of Queenstown as the location for the world's first ever commercial bungy jumping site.

Many locals were sceptical of the venture, believing that the activity would last only a few months before folding. However, it wasn't long before visitors were flocking to Queenstown in their thousands to experience this newest of adventure activities which everyone was talking about ... and so the bungy phenomenon was born! A year later the company developed a second site at the Skippers Bridge (87m above river level) to keep up with demand for the product followed by the opening of a third site 'The Ledge' at the top of Bobs Peak in 1997. It is estimated that more than 350,000 visitors have bungy jumped in Queenstown since that first commercial jump in 1988.

For approximately two years AJ Hackett operated heli bungy in Queenstown offering visitors the chance to jump from a helicopter hovering more than 450m above the ground. Unfortunately, the license to operate this product was subsequently revoked by the New Zealand Civil Aviation Department following a change in their policy regarding such activities. It is hoped to re-establish, what was a very popular product, in the future.

The wave of interest in bungy jumping was to create an environment for a host of other activity operators to follow in the wake of the bungy phenomenon and cash in on this new wave of what had been dubbed 'adventure tourism'. Tandem Parapenting was another activity to be pioneered in Queenstown by the late Bruce Grant. This involved attaching the passenger to the 'pilot' with them running off the edge of a mountain side with the wing (canopy) of the parapente rising above to create a sensation almost like a bird gliding to earth. [Bruce was later to be tragically killed in 1995 while climbing K2 in Pakistan] Tandem skydiving, tandem hang gliding, river surfing, parasailing, canyoning, abseiling were all to follow including the establishment of a second bungy site in 1994 at Skippers Canyon, operated by Pipeline Bungy.

This new site at 102m was to eclipse the Skippers site operated by AJ Hackett making it, at the time, the highest commercial jump in New Zealand.

In July 1999 AJ Hackett opened its newest site 'The Nevis' located at Nevis Bluff, close to its existing Kawarau Bridge operation. This latest venture will involve visitors jumping from a platform suspended from overhead cables and positioned more than 135m above the river below making this now the highest commercial bungy jump from a fixed structure in New Zealand.. Queenstown will continue to find ways to challenge the adventurous. Its a place inextricably linked to adventure tourism ... a place thahas well and truly earned its reputation as the world's Adventure Capital!

Utviklingen de siste 20 årene Ca. 1/3 av de som besøker New Zealand besøker Queenstown.

Etter suksessen med Ringenes Herreinspillingene øker trafikken til NZ ytterligere

800 meter, en ”turistløype” og en fartsløype (min. 11 år) , ligger ved toppstasjonen til gondolen, kan også brukes om det regner

Eksempel fra Queenstown, New Zealand

Eksempel fra Queenstown, New Zealand

FLYING FOX

kan tilpasses ”lokale forhold”: • godkjent over elver og juv • kan lages både for barn og voksne – eller som ”ekstrem” • høy attraksjonsverdi, og er like morsom ”hver gang” – også å se på

Hva forbinder nordmenn med Narvik?

•

Bakgrunn: –

•

Formål: –

•

Få et bedre underlag for arbeidet med å utvikle Narvik som reisemål og en reprofilering av Narvik som bo- og arbeidssted

Metode: –

•

Finne ut hva Norges befolkning assosierer med Narvik.

Undersøkelsen er gjennomført på CATI (Computer Assisted Telephone Interviewing) Omnibus, hos Norsk Gallup

Målgruppen for undersøkelsen: – –

Menn og kvinner i alderen 15 - 65 år.

Landsrepresentativ både med hensyn til kjønn, alder og geografi.

Gjennomføring og metode

Antall intervjuer gjennomført av Norsk Gallup:

1008 personer ble intervjuet på telefon

Intervjuperiode:

16.09 – 23.09.2002

Feilmarginer:

Sikkerheten i estimatene er bl.a avhengig av antall spurte.

1000 spurte gir en feilmargin på +/- 3,1%.

Vektede resultater:

Resultatene i undersøkelsen er vektet

Gjennomføring og metode

Spørsmålet:

Hva forbinder du med Narvik? (ingen ”forslag” ble lest opp)

Gruppering av svar:

”Malmbyen” omfatter assosiasjoner til LKAB, utskiping av malm og gruvedrift. ”Transportbyen” omfatter assosiasjoner til trafikknutepunkt; havn, jenbane/Ofotbanen, vei, flyplass ”Skibyen” omfatter assosiasjoner til alpintilbudet; herunder bratte skibakker/ekstremkjøring og skianlegg ”Teknologibyen” omfatter assosiasjoner til Høgskole og mange teknologibedrifter ”Rallarhistorien” omfatter Svarta Bjørn, bygging av jernbane over Bjørnefjell til Sverige

Hovedresultater Gallupundersøkelse • Nordmenn forbinder først og fremst Narvik med ”et sted/liten by i Nord-Norge” (1), deretter kommer Andre verdenskrig (2), ”Malmbyen”(3), ”Transportbyen”(4), ”Skibyen” (5), Rallarhistorien (6), Vakker natur (7) og noen assosiasjoner til Teknologibyen (8) • For øvrig fordeler svarene seg på en rekke assosiasjoner som hver får ca. 1% av svarene • I underkant av hver femte nordmann forbinder ingenting med Narvik (ubesvart/ingenting 18%)

Hva forbinder du med Narvik?, totalt i prosent 0

5

10

15

20

25

30

35 35

Sted/liten by i Nord-Norge 31

2. Verdenskrig 24

Malmbyen 14

Transportby 9

Skiby 6

Rallarhistorien 4

Vakker natur Teknologibyen

2

Stoppested pĂĽ E-6

2

Ubesvart/ingenting

18

40

Hovedresultater • Ca. hver femte nordmann forbinder ingenting med Narvik og ca. hver tredje sier at det er et sted/eller liten by i Nord-Norge (som ”bare” plasserer Narvik rent geografisk).

•

De 3 tydeligste assosiasjonene er Andre verdenskrig (31%), Malmbyen (24%) og Transportbyen (inkluderer Ofotbanen) (14%)

Hovedresultater • De tre neste er Skibyen (dvs. alpin) (9%), Rallarhistorien (6%) og Vakker natur (4%) • Teknologibyen oppnår 2% på landsbasis, mens i Nord-Norge/Trøndelag er det 7% som forbinder dette med Narvik, og denne kan dermed sies å inngå i en regional identitet.

Hovedresultater • Alle andre kategorier har så få svar og er spredt på så mange ulike typer svar at de ikke kan tolkes inn i et identitetsbilde.

• Det er likevel et poeng å merke seg at vakker natur og klassiske assosiasjoner til Nord-Norge som midnattsol, nordlys og vinterkulde/snø ikke slår ut i noen særlig grad, dvs. knyttes til Narvik som sted

Hva forbinder du med Narvik?, etter kjønn

Ubesvart/ingenting

Teknologibyen

Sted/liten by i Nord-Norge 40 35 30 25 20 15 10 5 0

Vakker natur

2. Verdenskrig

Malmbyen

Transportby

Mann Rallarhistorien

Skiby

Kvinne

Hva forbinder du med Narvik?, etter alder Sted/liten by i Nord-Norge 45 40

Ubesvart/ingenting

2. Verdenskrig

35 30 25 20 15 10

Teknologibyen

Malmbyen

5 0

Vakker natur

Rallarhistorien

Transportby

Skiby

15-29 år 30-44 år 45-59 år 60 +

Hva forbinder du med Narvik?, etter bosted

Ubesvart/ingenting

Teknologibyen

Sted/liten by i Nord-Norge 40 35 30 25 20 15 10 5 0

Vakker natur

Rallarhistorien

2. Verdenskrig

Malmbyen

Transportby

Skiby

Ă˜stlandet ellers Sør-/Vestlandet Tr.lag/Nord-N. Oslo/Akershus

Narviks identitet - oppsummert På nasjonalt nivå kan gruppere dette i 3 hovedassosiasjoner: – Andre verdenskrig og rallarhistorien (historien) – Malmbyen/ og transport (industrisamfunnet) – Alpin skikjøring/vakker natur (natur/opplevelse)

Narviks identitet - oppsummert • På landsdelsnivå kan man legge til – Teknologibyen (7%) (det moderne Narvik).

– Alpin skikjøring (18%) (et nordnorsk vintersportssted) (Blant befolkningen i Trøndelag og Nord-Norge er Skiby en like sterk assosiasjon som Transportby, begge har 18%)

Oppsummering, Narviks identitet •

•

•

Det er befolkningen mellom 45-60 som generelt sett forbinder mest med Narvik, de skårer relativt høyt på de fleste kategoriene.

Man også si at tendensen er at assosiasjonene knyttet til Narviks historie og rolle som industriby er klart nedadgående med alder, og særlig lav blant dem som er under 30 år.

De mer ”moderne” assosiasjonene (Ski og Teknologi) er tilstede fra Trøndelag og nordover, mens ski også er blitt en signifikant assosiasjon til Narvik i Oslo/Akershus (12% av befolkningen her).

Masterplan for Narvik som reisemål

Vedlegg 3; Utdrag fra Handelsstrategisk Analyse for Narvik, fra juni 2002 Utarbeidet av Per Gunnar Rasmussen, forskningsleder ved Handelshøyskolen BI, Norges Varehandelshøyskole.

Fra rapporten……..

Kap. 9 Hvordan styrke Narvik som handelsby I dette kapitlet vil vi gjennomføre en SOFT-anlyse for Narvik og formulere et forslag til en målsetting og delmålsettinger for handelsbyen Narvik. Videre vil vi vise til tiltak som kan og/eller må gjennomføres for å kunne nå de skisserte mål.

SOFT-analyse for Narvik sentrum og sentrumshandelen Sterke sider: • • • • • •

Et innarbeidet og naturlig regionsenter for kommunene i Ofoten.

2 store, moderne kjøpesentre hvor velkjente, riksdekkende kjedekonsepter er representert.

Tilfredsstillende/god bransjedekning.

Betydelig vekst i omsetningen i detaljhandelen.

En by hvis navn er kjent langt ut over landets grenser.

Uttalt vilje til å satse på en styrking av byen som turistmål og som handelsby.

Svake sider: • • • • • • •

Befolkningsnedgang og en lav gjennomsnittsinntekt i hele regionen.

Byens sentrum er sterkt preget av omfattende omstillinger i handelen (tomme lokaler, dårlig vedlikehold, lite folk i sentrumsgatene).

Stor biltrafikk gjennom sentrum og mellom kjøpesentrene.

Liten grad av tyngre faghandel i eller i nær tilknytning til sentrumsområdet.

Besøk i kjøpesentrene medfører i liten grad besøk i sentrumsgatene.

Et sentrumsområde utenfor kjøpesentrene som med utforming og innhold ikke danner grunnlag for positive opplevelser (lite spennende butikker, begrenset tilgjengelighet).

Lang og utrygg reisevei for innbyggere i områder/kommuner mot nord.

Muligheter: • • • • • • • •

Relokalisering og sterkere konsentrasjon av tilbyderne av handels- og servicetjenester.

Opprusting av sentrumsområdet (ny virksomhet i tomme lokaler, oppussing av bygninger, bedre standard på gater/fortau, grøntarealer m.v.).

E-6 ledet ledet utenom sentrum.

Tilrettelegging for etablering av virksomheter som skaper publikumstrafikk i området mellom kjøpesentrene.

Torvet og Parkhalltaket som aktivitetsområde.

Etablering av tilbud innen områder/bransjer som mangler eller som i dag er lite tilfredsstillende dekket.

Utvikling av en attraktiv handelspark i sentrums randsone Etablering av opplevelsesaktiviteter i sentrumsområdet.

side 89

Masterplan for Narvik som reisemål

• • • • •

Bygging av Hålogalandsbrua.

Systematisk markedsføring av handelsbyen Narvik. Øket satsing på å trekke turister til byen.

Bedre informasjon i sentrum.

Etablering av et samarbeidsorgan med sikte på å styrke og markedsføre Narvik sentrum.

Trusler: • • • • • • • •

Manglende vilje og evne til å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å få reorganisert og styrket sentrum.

Ytterligere reduksjon i sentrumsområdet av butikker og andre virksomheter som trekker folk til sentrum.

Kjøpesentrene velger å leve sitt eget liv i sentrum.

For stor nedlegging av nyetablerte butikker. Økt svenskehandel.

Fortsatt en usikker og tungvint/lang reisevei for innbyggere nord for Narvik.

Større dyktighet i å utvikle handels- og servicetjenester i konkurrerende regionsentre.

Mangel på samarbeid i arbeidet med å styrke Narvik som handelsby.

Målsetting for handelsbyen Narvik Hovedmål: Narvik skal være et sted hvor byens innbyggere og besøkende i størst mulig grad får dekket sine behov for varer og tjenester på en fullgod måte og hvor besøk av byens sentrum og kontakt med tilbyderne av handels- og servicetjenester bidrar til opplevelser som styrker byens renommé som bosted og som reisemål.

Delmål: Narvik skal fremstå som det selvsagte sted for byens egne innbyggere når de skal dekke sine behov for varer og tilgrensende servicetjenester. Byens handelstilbud og sentrumshandelen skal fremstå med en bredde og kvalitet slik at innbyggerne føler stolthet ved denne side av byen.

Byen skal fungere som et godt, attraktivt senter for innbyggerne i de kommuner som er definert som hovedmarkedsområde for Narvik. Dette innebærer at byen skal fremstå som det klart viktigste stedet for dekking av innbyggernes behov innenfor handel og tilgrensende servicetjenester på områder hvor det ikke er et naturlig at handel skje lokalt og det er et vel utbygget lokalt tilbud.

Handelsbyen Narvik skal videre fremstå som så attraktiv som reisemål og handlested at byen kommer i en sentral posisjon når innbyggere i kommuner i nærliggende regioner skal velge innkjøpssted.

Narvik skal fremstå som et attraktivt sted for handel for turister og personer på gjennomreise. Videre skal det tas sikte på å gjøre handelstilbudet kjent for innbyggere bosatt i Nord-Sverige slik at byen i sterkere grad står frem som et spennende og alternativt reisemål og innkjøpssted.

side 90

Masterplan for Narvik som reisemål

Aktuelle tiltak i arbeidet med å styrke Narvik som handelsby Her vil vi fremme forslag til tiltak som vil kunne være med på å oppfylle de foran skisserte mål og delmål og danne grunnlag for å nå omsetningsmålene gitt i kapittel 10.

Avgrensning av et egnet område for handel, service og opplevelser.

Vi viser her til vår vurdering av nåværende lokalisering av byens handels- og beslektede servicetjenester i kapitel 8. På en rekke områder er denne lite i samsvar med dagens og morgendagens krav til innkjøpsbekvemmelighet, opplevelser og sentrumsmiljø. En styrking av konkurransekraften forutsetter derfor en utvikling i følgende retninger: Området for sentrumsaktiviteter må bli mer konsentrert. I dag er disse spredt over et alt for vidt område til å kunne gi de som kommer til sentrum tilfredsstillende oversikt over sentrumstilbudet og til å skape det yrende folkeliv som bør være kjennetegnet til et attraktivt bysentrum.

Narvik Storsenter og Amfi Senteret vil i kraft av sin beliggenhet og styrke (butikkantall, omsetning) representere sentrale tyngdepunkter for Narvik sentrum. Det bør derfor tas sikte på å tilrettelegge for at Kongens gate, mellom disse polene, kan fremstå som det mest attraktive lokaliseringssted for handels- og servicevirksomheten utenfor kjøpesentrene.

Kongens gate i retning havnen vil kunne fungere som en del av sentrum fra Torget til avkjøringen til Amfi Senteret. Skal dette området bli attraktivt, må det ha noen aktører som er trafikkskapende. Eksempler på slike virksomheter kan være velkjente større bransjeforretninger, et spennende kjøpesentermiljø i Kvadraten og ny og publikumsrettet bruk av parkområdet på taket av Parkhallene.

Dronningens gate faller etter vår mening utenfor sentrumsavgrensningen og må av den grunn ses på som et område hvor det finner sted en annen type virksomhet enn det man vanligvis finner i sentrale sentrumsområder.

Sidegatene til Kongens gate i det området som er definert som sentrum, vil til en viss grad kunne være egnet for handel og service. Godheten vil bestemmes av nærhet til Kongens gate og plasseringen av områdene for parkering i sentrum.

Handelsområdet på Frydenlund vil slik vi ser det, falle utenfor sentrumsdefinisjonen og vil av den grunn måtte få et endret innhold.

Sentrums randsone vil da omfatte Dronningens gate, nåværende handelsområde på Frydenlund og deler av Trekanten. Det bør tas sikte på å samle en del av den tyngre faghandel i sentrums randsone. Dette vil kunne skape bedret konkurransekraft for enkeltbutikker. Dette vil ha spesiell betydning overfor tilreisende fra andre markedsområder.

Et faghandelssenter eller en handelspark krever betydelige salgarealer i tillegg til arealer for parkering. Dette er det ikke for mye av i nær tilknytning til sentrum. Slik vi ser det, vil en handelspark ved inngangen til parkeringsområdet for Amfi Senteret representere den gunstigste lokalisering for tyngre utvalgsvarer og også for bilhandel. I en noe mindre målestokk vil det også kunne skapes et faghandelsmiljø i de tidligere lokaler til Domus.

Tilgjengeligheten for kunder som benytter bil bør styrkes. Dette er av stor viktighet spesielt for tilreisende kunder. Parkeringsplasser bør ligge i nær tilknytning til sentrumsområdet, det må være et tilstrekkelig antall, det må være enkelt å finne parkeringsområdene og det må være akseptable kostnader knyttet til parkeringen.

side 91

Masterplan for Narvik som reisemål

Tiltak innen sentrumsmiljø og trivselen i sentrum Et godt sentrumsmiljø er blant forutsetningene for at de som besøker sentrum skal føle seg velkomne, trives og forhåpentligvis benytte seg av de tilbud sentrum har innenfor varer, service og opplevelser. For tilreisende og/eller førstegangsbesøkende er sentrumsmiljøet kanskje avgjørende for om det blir skapt et inntrykk som kan danne grunnlag for en positiv omtale og gjenbesøk. Videre er de inntrykk som skapes i sentrum med og avgjør om turen til sentrum blir kun et besøk i kjøpesentrene eller også kontakt med tilbudene i sentrumsgatene.

Intervjuundersøkelsen viste at det var mange forhold som ikke var tilfredsstillende ved Narvik sentrum. Det bør derfor settes iverk forbedringer på en rekke områder dersom de skisserte mål skal nås.

Tomme lokaler må fylles opp eller avskjermes på en tiltalende måte. Midlertidig bruk av lokaler som utstillingsområde, til foreningsaktivitet o.l. bør vurderes. Fasadeskilt må tas ned der hvor virksomheten er endret/nedlagt. Vedlikehold av bygninger bør iverksettes.

Fortauene må rustes opp, huller utbedres, asfaltering der hvor dette trenges, reparasjon av kantstener o.l.

Gjennomfartstrafikken i Kongens gate bør reduseres. En omlegging av E-6 vil kunne gi et langt mer kundevennlig og ikke minst barnevennlig sentrumsmiljø.

Ved en omlegging av E-6 bør strekningen fra Torvet til Narvik Storsenter bli utformet som en miljøgate eventuelt som en gågate. Dette er i seg selv ikke nok til å få liv i området mellom kjøpesentrene. Her må det også settes i verk tiltak som skaper en mer intim atmosfære gjennom bebyggelse på begge sider av gaten, tiltalende gatemøbler og beplantning. Videre må det legges vekt på å få publikumsrettede aktiviteter i så stor del av gaten som mulig. Med dette menes attraktive butikker og servicevirksomheter, serveringssteder, bibliotek/bokcafé o.l.

Torvet bør representere hjertet i en by. I dag er dette en trafikkmaskin, en parkeringsplass, et dødt område foran Rådhuset og et parkareal med fontene. Torvet skal binde sammen trafikken mellom kjøpesentrene og handels- og servicevirksomhetene i nedre del av Kongens gate. Spesielt om sommeren bør det legges til rette for aktiviteter i avgrensede deler av torvområdet, for eksempel salg av frukt/grønnsaker, salg av blomster/planter, salg av brukskunst og turistpregede produkter, uteservering, opptreden av gatemusikanter/-gjøglere o.l.

Parkområdet på taket av Parkhallene bør kunne gjøres om til et brukervennlig aktivitetsog opplevelsesområde. Det innebærer at bensinstasjonen må flyttes fra området.

Dersom det er mulig å bebygge området (utsikten til malmanleggene er ikke hva den en gang var), vil området egne seg for etablering av et opplevelsessenter med utgangspunkt i malmbyens historie. Det vil her kunne skapes et attraktivt turistmål og gi byen styrket identitet.

I denne opplistingen av tiltak som skal skape et bedre sentrumsmiljø i Narvik er det på sin plass å ta med det førsteinntrykket som skapes ved ankomst byen. Det er ofte dette som preger det totale inntrykket av byen og hva den står for. De som kommer med bil langs E-6 far syd og besøkende som kommer med turistskipene, møter først en enorm skraphaug, deretter en del bygninger og miljøer rundt disse som minner om en by i forfall. Slik har situasjonen vært gjennom mange år. Her må det snarest gjennomføres tiltak med sikte på en avskjerming samt oppussing av bygninger.

side 92

Masterplan for Narvik som reisemål

Tiltak for å markedsføre handelsbyen Narvik God, målrettet markedsføring er et viktig ledd i arbeidet med å nå målene om en styrket handelsby. En grunnregel i all markedsføring er at det som sies, må kunne oppleves av den som mottar budskapet.

De nye kjøpesentrene er i dag ”motorer” for butikkhandelen i Narvik. Konkurransen om kjøpekraften er stor og den ekstra omsetning som vinnes er verdifull for sentrenes totale økonomi og ikke minst for de enkelte leietakere. Kjøpesentrene vil i tiden fremover bli mer og mer avhengige av at de er til stede i en by og et bysentrum hvor også den øvrige handel fungerer godt. Likeledes er øvrig handel avhengig av at sentrene lykkes i sin markedstilpasning. Dette burde klargjøre behovet for et samarbeid i arbeidet med å markedsføre handelen i byen.

Et slikt samarbeid mellom kjøpesentrene og øvrig handel kan i første omgang løses gjennom senterlederne og representanter for handelsstandsforeningen. I neste omgang bør det dannes en utvidet og mer permanent samarbeidsorganisasjon ledet av en bysentrumsleder som har oppgaver knyttet til utvikling og markedsføring av sentrum som sine hovedoppgaver.

Bysentrumsledelse (Town Center Management) har sitt utspring fra Skottland og England hvor det er vanlig at mindre og mellomstore byer har slike organisasjoner. Her i Norge var Drammen først ut med danning av ”Byen vår Drammen” i begynnelsen av 90-årene.

Medlemmer/deltakere i en slik organisasjon er gjerne handelsnæringen, kommunen, gårdeierne og andre som er ser interesse av et fungerende bysentrum, herunder kulturtilbydere, turistnæringen, andre servicenæringer og liberale yrker. I dag har om lag 30 norske byer etablert ulike former for sentrumsorganisasjoner.

Målet med bysentrumsledelse er å koordinere ressurser fra ulike interesseområder slik at det fattes beslutninger og blir gjennomført praktiske løsninger på lokale problemer til beste for alle som benytter sentrum. Slike oppgaver kan være det å bidra til fysiske forbedringer i sentrum, markedsføring av sentrum og tiltak med sikte på å sikre standarden på sentrums tjenestetilbud.

Som eksempler på tiltak innen markedsføring kan nevnes større arrangementer/festivaler som har som siktemål å trekke folk/kunder til sentrum, aktiviteter som skaper bedre trivsel ved opphold i sentrum, utarbeidelse av markedsføringsmateriell for sentrumshandelen (bransjeoversikter, julekataloger) og informasjon om sentrum (parkeringsoversikt, oversikt over åpningstider, hvilke varer får kjøpt hvor, hvilke servicetjenester kan bli løst i sentrum, aktivitetskalender o l).

Andre tiltak kan være sikring av sentrums servicestandard gjennom opplæringsprosjekter, gjennomføring av ”husblindaksjoner”, identitetsskapende tiltak for sentrum (slagord, buttons, bevisstgjøring av sentrums styrke m v), tiltak som skal gjøre sentrum mer barnevennlig og aktiviteter for ungdom.

Kap. 10 Prognose for handelen i Narvik Vi skal her presentere resultatet av de beregninger vi har gjennomført med sikte på å finne et realistisk mål for butikkomsetningen i Narvik i 2005.

Forutsetninger ved utarbeidelse av prognosen Prognosen bygger på omsetningstall fra Statistisk sentralbyrå og de beregninger vi har gjennomført av dekningsgrader for handelen totalt og for vareområder

side 93

Masterplan for Narvik som reisemål

Videre bygger prognosen på innsamlede informasjoner om handlestrømmene i Narvik og i kommuner i omegnen og de beregninger som er gjennomført for å tallfeste fordelingen av handelen i Narvik.

Som befolkningstall er benyttet Statistisk sentralbyrås fremskrivning av folkemengden i kommunen Det er forutsatt en årlig volumøkning på ca 1 % for matvarer (samlet 5 %) og på ca 2 % på øvrige varer (samlet 10 %).

Ved budsjetteringen av dekningsgradene i 2005 er det benyttet en viss grad av skjønn basert på trender i forbruk og handlevaner og en antagelse om fremtidig butikkstruktur i mindre kommuner.

Prognosen forutsetter videre at det gjennomføres systematiske tiltak med sikte på å styrke Narvik som handelsby og turistby og at det gjennomføres en systematisk markedsføring av et forbedret produkt.

Prognosen viser omsetningen målt i kroneverdi for år 2000 Omsetningsprognose for 2005

Prognose for butikkhandelen i Narvik 2005

1400 1200 1000 800

2000

600

2005

400 200

g in om se tn

An ne

t Su m

M

ar ke ds om

r2

r1 ar ke ds om M

N

ar

vi

k

0

Figur 24 Figur 24 viser prognosen for butikkomsetningen i Narvik i 2005 sammenlignet med omsetningen i 2000. Videre vises hvor fra omsetningen forutsettes hentet.

Prognosen viser en økning i den samlede omsetning i butikkhandelen fra 956 mill kr i 2000 til 1194 mill kr i 2005, dvs en økning på 236 mill kr regnet i faste kroneverdier.

Dette innebærer en volumøkning på 24,8 %. Det bør her skytes inn at ut fra foreliggende omsetningstall for perioden januar – august 2001, ser det ut til at volumveksten i Narvik var ca 7 % i 2001. Økningen for dagligvarer er budsjettert til 19,9 % og for utvalgsvarer til 29,8 %. For dagligvarer er det forutsatt reduksjon i lekkasjen til Sverige. Innen utvalgsvarer er det naturlig nok klær og sko som med 46,4 % viser sterkest økning ifølge prognosen.

side 94

Masterplan for Narvik som reisemål

Som figur 24 viser er det fortsatt fra byens egne innbyggere at handelen henter mesteparten av omsetningen. Volumøkningen er imidlertid her kun 15 %.

Det er også regnet med en økning langt svakere enn gjennomsnittet for markedsområde 1. Her er det for øvrig befolkningsnedgang som virker inn.

Størst relativ økning er det for markedsområde 2. Det er her først og fremst forutsatt at innbyggerne i markedsområdet vil dekke inn en større del av sitt forbruk av utvalgsvarer gjennom kjøp i Narvik, først og fremst en øket andel av det kjøp som i følge analysene foretas utenfor egen kommune. Dette betyr at Narvik må kapre markedsandeler for disse vareområder fra andre regionsentre.

Gruppen ”andre” omfatter omsetning hentet fra markedsområde 3, andre tilreisende og turisttrafikk. Samlet er det forutsatt nærmest en dobling av omsetning til denne gruppe, først og fremst gjennom øket salg av utvalgsvarer til kunder fra markedsområde 3 og andre tilreisende.

En tilsvarende beregning av salgsmulighetene for handelen med biler og bilrelaterte tjenester viser at det innen dette området ligger til rette for en økning i omsetningsvolumet med 118 mill kr eller 21,5 %. Her er det større usikkerhet knyttet til kroneverdiene ettersom prisene innen dette området vil være sterkt påvirket av avgiftsog skattepolitikken.

Den volumøkning som prognosen viser for butikkhandelen vil bety et sikrere økonomisk fundament for handelsbedriftene. Videre vil det danne grunnlag for et økende antall arbeidsplasser i handelen. Forsiktig beregnet utgjør dette ca 120 årsverk. I tillegg vil det kunne bli et tilskudd på 30 årsverk innenfor motorkjøretøytjenester. Ringvirkningen av at Narvik vil bli styrkes som handelsby, vil imidlertid bli ennå større som følge av at dette også vil gi en kjærkommen vekst i enkelte servicebransjer, da i første rekke serveringsvirksomhet.

side 95

Masterplan for Narvik som reisemål

Vedlegg 4 - Skjomen Golfpark

Kort om Golfparken Skjomen Golfpark er p.t. verdens nordligste 18 hullsbane. Banen karakteriseres som ”spennende”, ”naturskjønn”, ”spilleverdig” osv. i golfblader. Den har også et lokalklima som gir lang sesong og bedre gresskvalitet enn mange andre baner i regionen/NordNorge. Golfklubben har i dag 600 medlemmer. Totalkapasiteten på medlemssiden er rundt 1 200 medlemmer. Klubben er ansvarlig for drift av banen og klubbhuset (med 6 rom av enkel standard), samt all opplæring, rekruttering, gjennomføring av turneringer etc.

Klubben har i de senere årene hatt rundt 2 500 gjestespillere pr. sesong, de fleste av disse fra regionen. Særlig registreres stor etterspørsel fra svenske golfspillere om høsten – etter at andre baner i regionen er stengt.

I følge klubbens daglige leder bor gjestespillerne både i klubbhuset (de seks enkle værelsene) og på overnattingsbedrifter i byen. Det campingområdet som ligger i tilknytning til klubbhuset fungerer primært som en ordinær campingplass, dvs. med ”vanlig” gjennomfartstrafikk i turistsesongen. Volumet her er imidlertid lite. Årlig arrangeres en rekke turneringer og den som trekker flest tilreisende er 72-timers turneringen Arctic Open som i 2002 hadde 60 deltakere. Maksimalt antall deltakere er 90. En annen stor turnering er Nord-Norge arrangementet Skjomen International og Golfforbundets regionalarrangement AmaTour.

Skjomen Golfpark går også inn i en av Norges få turopererte golfpakker. Pakken opereres av Kystopplevelser AS, heter ”The Ultimate Golf Experience” og omfatter spill i Skjomen, Harstad og Lofoten i løpet av 6 dager. Med fly, hotell og leiebil koster pakken rundt kr 10 000 fra Oslo. Kystopplevelser sier at de kom sent i gang med markedsføringen i fjor, volumet i fjor var derfor lavt. Kystopplevelser hevder imidlertid at de gjestene de hadde vi fjor var veldig begeistret. De har derfor stor tro på 2003-sesongen.

I et reisemålsperspektiv er sterke og svake sider, muligheter og trusler ved Skjomen Golfpark: Sterke sider: • Begynner å få posisjon som en attraktiv og utfordrende bane.

• Klimaet gir lengre sesong og bedre gresskvalitet enn mange andre baner i området.

Svake sider: • Banen er lokalisert langt fra store befolkningskonsentrasjoner – stiller krav til pakking, tilgjengelighet og attraksjonskraft.

• Klubbhus og området rundt trenger opprusting. Lokalisering og utforming av campingplassen bør vurderes.

Muligheter: • Utbygging av flere golfbaner i regionen gir flere golfere og dermed muligheter for flere gjestespillere ettersom banen er attraktiv og har lange sesonger.

• La Skjomen bli ett element i ”sterke opplevelser”-pakker for gutta på tur, incentivereisende etc.

side 96

Masterplan for Narvik som reisemål

Trusler: • Posisjonen som ”verdens nordligste bane” er sannsynligvis kun et midlertidig konkurransefortrinn (dersom for eksempel banen i Tromsø bygges ut som planlagt). Bør derfor umiddelbart begynne å kommunisere banen ift. ”sterke opplevelser”. Både banens og byens opplevelseskvalitet gir dekning for dette.

Sentrale markedsmuligheter for Skjomen Golfpark Antall golfspillere i Norge er økende, om enn ikke så sterkt som for noen år tilbake. Det er også en tendens at bruken av golf i arrangement- eller eventsammenheng er økende.

Nordmenn (og andre skandinaver) er generelt innstilt på at golf skal spilles i varmt og tørt vær. Dette gjør at golfreiser normalt legges til destinasjoner utenfor Norge (inkl. fjerne destinasjoner som Vietnam, Jamaica etc). Flere operatører hevder at de har vurdert golfreiser i Norge, men er avventende. Mye tyder imidlertid på at markedstrenden om å ”gjøre noe annerledes” tilsier at potensialet for norske golfpakker med attraksjonskraft er økende.

Kystopplevelsers satsing på ”The Ultimate Golf Experience” er derfor viktig, i det den kan representere et gjennombrudd. Både overnattingsanlegg, golfbaner etc. bør derfor jobbe aktivt for at dette konseptet lykkes og at gjestenes forventninger innfris.

Attraksjonskraften i denne pakken bekreftes også av Destination Kiruna.

For Skjomen er det særlig fem målgrupper som bør vurderes: • • • • •

Golfere i regionen - regionalmarkedet Tilreisende golfere med primærmotiv å spille golf Tilreisende golfere med primærmotiv ”sterke opplevelser” Tilreisende golfere med primærmotiv ”Nord-Norge ferie” Golfarrangement i regi av Golfforbundet

Det regionale markedet I det regionale markedet har Skjomen en stor fordel i kvaliteten på banen som gir spesielle opplevelseskvaliteter. Klimaet gir også lengre sesong enn andre baner i regionen, også på svensk side. Sannsynligvis har Skjomen potensial for å hente mer trafikk både høst og vår (erfaringsmessig er spillelysten enda større i vårsesongen).

Utbygging av nye golfbaner i regionen gir nye golfere og styrker dette potensialet ytterligere. Disse kan både komme på dagstur (dagsturavstanden for golfere er ofte lang), bo ved golfbanen (camping eller rom i klubbhus) eller i byen. Disse gjestene har normalt egen bil.

Golfere som ønsker å spille golf Denne type golfere kjennetegnes ved at: • • • • •

Hovedmotiv er å spille golf.

Dette ofte er gode spillere som stiller store krav til banen, golfkultur, etikette etc.

Går ofte 36 hull på en dag.

De ofte kan være interessert i å bo på/nær banen. God mat og bostandard er viktig.

De primært reiser sørover eller til Storbritannia (golfens vugge er Skottland).

side 97

Masterplan for Narvik som reisemål

Potensialet i dette segmentet for Skjomen er spillere som har spilt på mange baner og som ønsker noe nytt og annerledes. Attraksjonskraft kan utvikles i forhold til særegne forhold som midnattsgolf og spesialkonsepter som i ”verdens tre nordligste” el.l.

Utfordringen for Skjomen er knyttet til golfkultur og klubbmiljø samt fasiliteter i klubbhus etc. Etterspørselen fra denne gruppen vil imidlertid være så liten at det i overskuelig fremtid ikke er økonomisk mulig å etablere et kvalitetsmessig godt nok boog spisetilbud for dem ved banen. Strategien i Masterplanen at denne gruppen skal bo i byen. Tilgjengelighet blir da en utfordring, men det vil også være viktig å holde av areal til en ev fremtidig utvikling av fasilitetene ved banen dersom fremtidig markedssituasjon tilsier dette.

Golfere som ønsker ”sterke opplevelser” Dette er gjester som kommer til Narvik med hovedmotiv å ”oppleve noe spennende”, men som også kan tenkes å spille golf. Gruppen kan karakteriseres ved at: • •

De gjerne spiller golf i kombinasjon med andre ”sterke opplevelser”. Velger altså Narvik (og Skjomen) pga helheten i tilbudet i Narvik.

De ønsker å bo i byen, jf. der man møtes etter de sterke opplevelsene.

Potensialet i dette segmentet for Skjomen er knyttet til bedriftsmarkedet (incentive, kick off, teambuilding), gutta på tur etc. Også for disse gjestene vil tilgjengelighet være en utfordring. Leie av utstyr kan også være viktig.

Golfere på Nord-Norge ferie Dette er golfspillere som har ”ferie i Norge/Nord-Norge” som hovedmotiv. Disse ønsker først og fremst å se og oppleve, men kan gå en golfrunde som en aktivitet. Flertallet av dem vil imidlertid ikke være opptatt av golf på denne turen.

Potensialet i segmentet er først og fremst dem som reiser med bil/bobil fordi de har enklere tilgjengelighet, muligens også golfkøller med. De med bobil kan også tenkes og overnatte nær banen – hvis forholdene er lagt til rette for det.

Gjennomgangen ovenfor indikerer at det er fortsatt er i regionen at Skjomen golfpark har sitt største potensial. Kystopplevelsers pakke, samt Narviks satsing på bedrifter og privatpersoner som ønsker ”sterke opplevelser” gir imidlertid mulighet til å nå ut til nye målgrupper med god profileffekt.

Mesterskap Norges Golfforbund ”plasserer” de sentrale mesterskapene i Norge. Slike mesterskap er attraktive også i reisemålssammenheng fordi de medfører gjestedøgn og PR. Det finnes ingen definerte kriterier som skal oppfylles for å bli valgt som arrangementssted, men det er sentralt å ha: • • • • •

en bane som er utfordrende for elitespillere en bane som er i god stand et klubbhus med garderobe, dusj, mat relativt grei lokalisering en etablert klubb med miljø, kunnskap om golf, arrangementskompetanse og ikke minst en elitesatsning

Tildeling skjer også ofte i forbindelse med jubileer eller andre ”merkedager” for klubben, banen, byen el. Skjomen Golfpark synes å oppfylle de fleste av disse kravene. Den største svakheten i dag gjelder det punktet som går på golfmiljø, golfkompetanse og

side 98

Masterplan for Narvik som reisemål

elitesatsning m.m. Golfklubben har imidlertid en langsiktig plan for juniorsatsning som, sammen med videreutvikling av klubbhusfasilitetene, vil kunne styrke klubbens posisjon som Mesterskapsbane på sikt.

Mulige konsept på kort og lang sikt Som det fremgår av gjennomgangen i punkt 5.6.2 er det få av de aktuelle markedsnisjene som krever at det utvikles omfattende overnattingsanlegg rundt golfbanen. Tvert i mot vil de tilreisende golferne være opptatt av å bo i sentrum. Dette er også i tråd med Masterplanens visjon om å styrke Narvik sentrums posisjon som ”base” i reisemålet Narvik og vil også bidra til å styrke samarbeidet mellom golfbanen og overnattingsnæringen.

Dette gjør at utbygging rundt golfbanen ikke er påkrevd i reisemålssammenheng og at den må vurderes i et regionalmarkedsperspektiv. (En slik utvikling beskrives kort i avsnittet ”Markedsforhold for hytter og leiligheter i regionen” nedenfor.)

For de tilreisende golfere (som ofte kan være uten bil) bør tilgjengeligheten til banen sikres. Det kan gjøres enklest, og med størst samarbeidsgevinster, gjennom å utvikle et ”golftaxi-tilbud”, der byens taxier til fast pris og uten tillegg for frakt av golfkøller kjører t/r golfbanen. Det kan også i forhold til mange av nisjene være nødvendig at klubben tilrettelegger for utleie av utstyr.

Opprustning og eiendomsutvikling For alle formål vil det være vesentlig at banen beholder sin posisjon som ”attraktiv” og at klubbhuset og området rundt rustes opp. Midler til videreutvikling er kritisk og kan vurderes finansiert gjennom eiendomsutvikling ved serviceområdet.

To hovedmodeller finnes: Tomter kan selges på det private markedet (også til firmaer), en andel av tomteprisen øremerkes videre utvikling av klubbhus etc. Konseptet utvikles i samarbeid med de lokale grunneierne.

Det utvikles leiligheter/hytter for salg i lokal-/regionalmarkedet. Hyttene/ leilighetene kan selges både til firmaer eller private. En andel av salgsinntektene kan øremerkes videreutvikling av klubbhus etc.

Mange steder (for eksempel rundt skianlegg) er det et poeng å holde sengene ”varme”.

Områdene reguleres da med krav til eierne av fritidsboligene om at de må stilles til disposisjon for utleie, dvs. at sengene skal kunne leies ut når eier ikke selv bruker hytta.

Dersom området regulert til fritidsformål (gul farge) kan utleie også legges opp på frivillig basis. Ev utleie kan legges til Destinasjon Narvik AS. Markedsforhold for hytter og leiligheter i regionen En telefonrunde til banker/eiendomsmeglere i Narvik-området gir signaler om at markedet for kjøp av tomter/høystandardhytter i regionen er svært begrenset. Bjørnefjell er i dag det mest attraktive hytteområdet. Hytter her selges for rundt kr 400 – 500 000.

I Skjomen skal det være solgt en gammel hytte på 50 kvadratmeter til kr 650 000. Det skal også være solgt opparbeide tomter (eks infrastruktur) til rundt kr 200 000. Dette tilsier at Skjomen har en attraksjonskraft, men markedet (antall potensielle kjøpere) i dag er begrenset. I det nordnorske markedet er konkurransen for eksempel med hus/leiligheter ved Middelhavet stor. Dette forholdet kan imidlertid endre seg i et 10-års perspektiv. En nærmere markedsvurdering vil være nødvendig.

side 99

Masterplan for Narvik som reisemål

Meglernes skepsis gjør at det er fornuftig å legge opp en forsiktig utvikling i første omgang, men med en reguleringsmessig sikring av områder for evt. fremtidig eiendomsutvikling. For å få til nødvendig opprusting av og rundt klubbhuset nå - er det viktig at en høy andel av det som evt. selges nå øremerkes utvikling av golfanlegget.

Det vil også være viktig å sikre areal for evt. fremtidig utvikling av golfbanen.

Før en slik revisjon bør man imidlertid gjennomføre en prosess med grunneierne i området. Sentrale momenter i denne er: detaljvurdering av potensialet for salg av hytter/leiligheter i det regionale markedet, prinsipper for organisering av samarbeidet, økonomiske fordelingsnøkler samt utbyggingsprinsipper.

side 100

Masterplan for Narvik som reisemål

Vedlegg 5 Sammenligning av trafikkstrukturen på svensk og norsk side Dette vedlegget inneholder utfyllende informasjon til kap. 2.2.1.

Sammenligning Narvik Handelsdistrikt og Kiruna/Gällivare Kiruna/Gällivare har dobbelt så stor sommertrafikk som Narvik HD, og hele 82% av sommergjestene er svenske og norske. Regionene har like mange gjester fra utlandet forøvrig.

I sommersesongen har Kiruna/Gällivare rundt 200 000 gjestedøgn. Dette er nesten dobbelt så mange døgn som Narvik HD. Hele 69% av de besøkende i Kiruna/Gällivare er svenske, mens nordmenn (som både reiser på handle-, helge- og ferieturer til Sverige) utgjør rundt 13% og utlendinger ellers rundt 19%. Til sammenlikning utgjør nasjonale gjestedøgn i Narvik HD (dvs. nordmenn) 56%, svenske døgn utgjør 6%, mens andre utlendinger utgjør 38%. Antall utenlandske gjestdøgn (ekskl. nabolandets) ligger imidlertid på rundt 35 000 i begge regionene.1 Det er altså først og fremst antall nasjonale døgn og evnen til å tiltrekke seg gjester fra nabolandet som gir Kiruna/Gällivare volummessig utslag i sommersesongen.

Figur 1: Alle gjestedøgn om sommeren, Narvik HD vs Kiruna/Gällivare 2001

Totalt antall gjestedøgn om SOMMEREN (hotell og camping) fordelt på nasjonalitet, Narvik HD vs Kiruna/Gällivare 2001 Nordmenn

132649

Svensker

140000

Andre 120000 100000 80000

56532 35307

60000

37057

24975

40000 20000

6198

0 Narvik HD

Kiruna/Gällivare

Kiruna/Gällivare har betydelig større og mer internasjonal vintertrafikk I vintersesongen har Kiruna/Gällivare rundt 235 000 gjestedøgn, mens Narvik HD har omkring 50 000. Svenskene utgjør 77% av gjestedøgnene i Kiruna/Gällivare, mens nordmenn utgjør rundt 76% av vintergjestedøgnene i Narvik. Gjester fra nabolandet utgjør i begge regionene rundt 5% mens andre utlendinger står for ca 18% av døgnene.

Strukturen i etterspørselen er altså relativt lik.

I absolutte tall er imidlertid Kiruna/Gällivare en mye større og mer internasjonal vinterdestinasjon: med 42 000 utenlandske gjestedøgn (ekskl. fra nabolandet). Dette er 1 Tyskere, dansker og finner er de viktigste utenlandske nasjonalitetene i Kiruna/Gällivare i sommersesongen (ekskl. nordmenn), mens tyskere og briter er de viktigste i Narvik HD

side 101

Masterplan for Narvik som reisemål

ca 4 ganger mer enn Narvik som har rundt 9 000 utenlandske gjestedøgn (ekskl fra nabolandet).

Kiruna/Gällivares volummessige overlegenhet skyldes sterke og godt profilerte produktelementer som Ishotellet, skimulighetene ved Riksgrensen, Lapplandskulturen samt god kommunikasjon med fly og tog.

Figur 2 : Alle gjestedøgn om VINTEREN, Narvik HD vs Kiruna/Gällivare 2001

Totalt antall gjestedøgn om VINTEREN (hotell og camping) fordelt på nasjonalitet, Narvik HD vs Kiruna/Gällivare 2001 179666

Nordmenn Svensker

180000

Andre

160000 140000 120000 100000 80000

38722

42895

60000 40000

11 186

9000

3179

20000 0 Narvik HD

Kiruna/Gällivare

Som det fremgår av figur nedenfor er det særlig Japan og Tyskland, men også Finland, Storbritannia og Frankrike som er de store nasjonalitetene i Kiruna/Gällivare i vintersesongen.

Figur 3: Utenlandske gjestedøgn vinter, Narvik HD vs Kiruna/Gällivare, 2001

Gjestedøgn på hotell om VINTEREN fordelt på nasjonalitet (ikke norske/svenske), Narvik vs Kiruna/Gällivare 2001

Narvik HD Kiruna/Gällivare

9 000

8 430 7 648

8 000 7 000 6 000 4 481

5 000

4 874 3 581

4 000 3 000 2 000 1 000

1 048 315

695 219

1 537

1 133 162

914 448

89

265 10

34

40

466 0

0

236

1 333 1 034 614 194 111 0

0172 155

0

257 138 232

ia

dr e An

Au st ra l

a ad

pa n Ja

an

C

s

U SA

el le r a ro p Eu

Ita lia Be lg ia R us sl an d

D an

m ar k Fi nl an St or d br ita nn ia N ed er la nd Ty sk la nd Fr an kr ik e Sp an ia Sv ei ts

-

side 102

Masterplan for Narvik som reisemål

Kiruna/Gällivare har mer trafikk fra alle nasjonaliteter Gjennomgangen ovenfor viser at Kiruna/Gällivare er en betydelig større reiselivsdestinasjon enn Narvik: • Kiruna/Gällivare 4 ganger så mange gjestedøgn fra eget land som Narvik HD. • Kiruna/Gällivare har nesten 4 ganger så mange gjestedøgn fra nabolandet.

• Kiruna/Gällivare har rundt 70% mer trafikk fra utlendinger (ekskl. nabolandet) enn det man har i Narvik HD. Med relativt lik avstand til markedet, likt befolkningsgrunnlag og like ressurser for reiselivsutvikling er det grunn til å utvikle en hypotese om at den største forskjellen er knyttet til mer systematisk produkt- og markedsarbeid på svensk side.

Når det gjelder campinggjestedøgn om sommeren kan det se ut som om situasjonen er helt annerledes enn ved hotellovernattinger. Manglende statistikk fra svensk side gjør at de svenske tallene bygger på bedriftsinterne data fra den antatt eneste store aktøren.

Disse opplysningene kan tyde på at Narvik HD har rundt fire ganger så mange campinggjestedøgn som Kiruna om sommeren (rundt 50 000). Nordmenn utgjør rundt 55% av gjestedøgnene. En mulig forklaring for denne situasjonen kan være at det er en sterkere ”campingkultur” på norsk side.

Figur 4: Gjestedøgn camping om sommeren, Narvik HD vs Kiruna 2001

Totalt antall gjestedøgn på CAM PING om SOM M EREN, Narvik HD vs Kiruna/Gällivare 2001

Nordmenn 27214

Svensker

30000

Andre

25000 19010

20000 15000 7052 4366

10000

3022 2627

5000 0 Narvik

Kiruna

Om vinteren dominerer derimot Kiruna med nasjonale gjester. Tallene på svensk side er derimot usikre da det ikke foreligger et sikkert sammenlignbart grunnlag for hva som defineres som ”campingovernattinger”.

Etterspørselen i Nordland fylke og Norrbottens län Sammenlikningen mellom Nordland fylke og Norrbottens län er interessant av to årsaker: • •

Den forklarer dagens etterspørsel og sesongstruktur i regionen og gir et inntrykk av hvilke trafikkstrømmer som er i området.

Den sier noe om hva som er mulig å få til av trafikkstrømmer med dagens produkt.

Både Nordland og Norrbotten har sterkt innslag av rundreiseturisme i sommersesongen.

side 103

Masterplan for Narvik som reisemål

Nordland har større sesongvariasjoner enn Norrbotten.

Norrbottens län har et større ”grunnfjell” av gjestedøgn enn Nordland. Dette grunnfjellet av gjestedøgn på hotell, kommersielle hytteanlegg og camping i Norrbotten er på rundt 50 000 pr måned, mens det i Nordland er på rundt 10 000. Grunnfjellet i Norrbotten består primært av svensker og fordeler seg relativt jevnt over året. I tillegg kommer en sterk sesongtopp i sommersesongen av campinggjester (alle nasjonaliteter).

Nordland har et ”grunnfjell” av nasjonale gjestedøgn på rundt 10 000 pr måned på hotell, kommersielle hytteanlegg og camping i vinterhalvåret. Den nasjonale trafikken på hotell, kommersielle hytteanlegg og camping øker sterkt i sommersesongen og når i juli opp til nærmere 100 000 døgn. I tillegg kommer en betydelig campingtrafikk i sommersesongen som gjør at også Nordland i juli når rundt 400 000 gjestedøgn (tall fra 2001).

Figur 5: Gjestedøgn og sesongvariasjoner på hotell, camping og hytter, Norbotten 2001

Sesongsvingninger i gjestedøgn ved gjestedøgn på hotell, hyttegrender og camping, Nordland 2001

Camping alle Hytter alle Hotell utlendinger

400000

Hotell nordmenn

350000

Hotell svensker

300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Januari

Februari

Mars

April

Maj

Juni

Juli

Augusti

September

Oktober

November

December

Figur 6: Gjestedøgn og sesongvariasjoner på hotell, camping og hytter, Nordland 2001

side 104

Masterplan for Narvik som reisemål

Sesongvariasjoner i gjestedøgn på hotell, stugbyer og camping i Norbotten 2001

Camping alle Hotell/stugbyer utlendinger

450 000

Hotell/stugbyer nordmenn

400 000

Hotell/stugbyer svensker

350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Januari

Februari

Mars

April

Maj

Juni

Juli

Augusti

September

Oktober

November December

Nordland har større andel internasjonale gjester i sommersesongen Som figur 5 og 6 viser har Nordland og Norrbotten omtrent like mange gjestedøgn i sommersesongen (hhv rundt 450 000 og 500 000). Trafikken i Norrbotten består av rundt 70% nasjonale gjestedøgn (svensker), ca 15% nordmenn og ca 15% andre nasjonaliteter. Gjestedøgnene i Nordland består av rundt 65% nordmenn, ca 5% svensker og rundt 30 % andre nasjonaliteter. Tallene viser at Nordland har flere gjester i alle nasjonaliteter med unntak av finnene.

Når det gjelder forholdet mellom Narvik HD og Kiruana/Gällivare er situasjonen omvendt. Fylkestallene indikerer dermed at det er sterke reiselivsprodukter på norsk side om sommeren, men at et slikt potensial ikke er utnyttet i Narvik HD. Figur 7: Alle gjestedøgn på hotell om sommeren, Nordland vs Norrbotten 2001 Antall gjestedøgn på hotell om SOMMEREN fordelt på nasjonalitet, Nordland vs Norrbotten 2001

Nordmenn Svensker Andre

347 012

350 000

291 285

300 000 250 000 200 000

139 445

150 000 77 303

83 214

100 000 50 000

15803

0 Norland

Norrbotten

side 105

Masterplan for Narvik som reisemål

Norrbotten har flere gjestedøgn og høyere utenlandsandel i vintersesongen (nov–mai) Norrbotten har langt flere gjestedøgn enn Nordland i vintersesongen. Totalt sett har Norrbotten nesten dobbelt så mange gjestedøgn som Nordland (ca 550 000 gjestedøgn mot ca 300 000).

Norrbotten har 20% utlandske gjestedøgn i vintersesongen, mens Nordland har rundt 8%. Dette er samme tendens som i sammenlikningen av Narvik HD versus Kiruna/Gällivare. Vinterproduktene synes derfor å være bedre utviklet og markedsført i Norrbotten enn i Nordland.

side 106

Masterplan for Narvik som reisemål

Figur 8: Gjestedøgn på hotell om vinteren, Nordland vs Norbotten

Nordmenn

Antall gjestedøgn på hotell om VINTEREN fordelt på nasjonalitet, Nordland vs Norbotten 2001

Svensker Andre

448 354

450 000 400 000 350 000

269 325

300 000 250 000 200 000 150 000

88 132

100 000

6 717

18 012

17 752

50 000 0 Norland

Borbotten

Om vinteren er det nesten åtte ganger så mange tyskere i Norrbotten som i Nordland.

Norbotten har også et større stort innslag av blant annet japanere, finner, briter, franskmenn og italienere. Vintertrafikken i Norrbotten er altså mer internasjonal enn det man finner i Nordland. Dette skyldes sannsynligvis Kiruna der det finnes flere internasjonalt sterke reiselivsprodukter.

Camping – Nordland vs Norbotten For camping har vi kun sammenlignbar statistikk for hele året. Camping utgjør et betydelig marked og Norbotten har flere campinggjester enn Nordland med unntak av utenlandske gjester dersom man ekskluderer nordmenn. Et betydelig større antall nordmenn besøker imidlertid Norbotten enn svensker besøker Nordland. Ser vi på fordelingen mellom utenlandske gjestedøgn er det Tyskland som dominerer i Nordland.

Figur 9 Gjestedøgn camping hele året, Nordland vs Norbotten 2001

Nordmenn

Antall gjestedøgn camping HELE ÅRET fordelt på nasjonalitet, Nordland vs Norbotten 2001

Svensker Andre

353 283

400 000 350 000

280 560

300 000 250 000

182 725

189 042

200 000 95 731 150 000 100 000

37 780

50 000

side 107

0 Norland

Borbotten

Masterplan for Narvik som reisemål

Figur 10 Nasjonalitetsfordeling, camping hele året, Nordland vs Norbotten 2001

Gjestedøgn på camping HELE ÅRET fordelt på nasjonalitet, Nordland vs Norbotten 2001

Nordland Norbotten

90 000 82 288

80 000 70 000 60 000 50 000

38 538

40 000

36 950

30 000 20 000

14 110 10 394 9 646 10 164

10 000

17 640 13 763

11 560

7 242 2 391

3 653

7005 2 478

2 621

1 839

2 774

3400

la nd An dr e

el le rs

Eu ro pa

Po le n

Ita lia

Sv ei ts

Fr an kr ik e

Ty sk la nd

ed er la nd N

nn ia rb rit a

St o

Fi nl an d

D an m ar k

-

side 108

Masterplan for Narvik som reisemål

Vedlegg 6 - OM SKIAKTIVITET BLANT BEFOLKNINGEN I NORGE Norsk Gallup intervjuer årlig et representativt utvalg over 13 år om deres forbruker- og mediavaner. Gjennom spesialkjøringer har vi fått fram antall personer som står på ski og hyppighet, både på landsbasis og på fylkesnivå. Utvalgsstørrelsen i 2002 var på 10.461 personer mens den var 13.560 i 1999. Populasjonen for undersøkelsen er 3.733.098.

Snowboard og telemark var en variabel i 1999 mens de er kjørt separat i 2002. I tabellene er det forutsatt at resultatene var de samme for disse to i 1999.

Av tabell 1 kan vi lese at langrenn er den mest utbredte skiaktiviteten. 74% av den norske befolkningen over 13 år går på langrenn (hver sesong eller sjeldnere), dvs. ca 2,65 millioner nordmenn (bruttopotensial). Fra 1999 er det en nedgang på 3 prosentpoeng, eller 94.000 personer i bruttopotensialet innen langrenn på landsbasis.

Tabellen viser også at det har vært en nedgang i andelen av nordmenn som kjører alpint hver sesong/sjeldnere med 93.000 personer (-8%). I 1999 var snowboard og telemark slått sammen til en kategori, mens de utgjør to variabler i årets undersøkelse. Dersom vi slår sammen telemark og snowboard og sammenligner med bruttopotensialet i 1999, så er det en økning på hele 38%. Vi understreker at metoden er noe annerledes, og tallene i dette tilfellet må derfor brukes med forsiktighet. Tallene bekrefter imidlertid den generelle trenden med en dreining fra alpin til snowboard (og telemark).

Tabell 1 Skiaktivitet blant nordmenn i 1999 og 2002, tall fra Norsk Gallup

Skiaktivitet blant nordmenn 1999

2002

Endring

Langrenn ukentlig 531.000 456.000 Langrenn månedlig 806.000 684.000 Langrenn halvårig 714.000 743.000 Langrenn sjeldnere 690.000 764.000 Langrenn aldri 827.000 957.000 Bruttopotensial langrenn: 2.741.0002.647.000 Alpint/slalåm ukentlig 91.000 63.000 Alpint/slalåm månedlig 294.000 215.000 Alpint/slalåm halvårig 409.000 386.000 Alpint/slalåm sjeldnere 421.000 459.000 Alpint/slalåm aldri 2.357.0002.464.000 Bruttopotensiale 1.215.0001.122.000 alpint/slalåm: Snowboard ukentlig 83.000* 59.000 Snowboard månedlig 113.000* 80.000 Snowboard halvårig 132.000* 79.000 Snowboard sjeldnere 159.000* 129.000 Snowboard aldri 3.081.000*3.240.000 Bruttopotensiale snowboard: 346.000 Telemark ukentlig 26.000 Telemark månedlig 67.000 Telemark halvårig 83.000 Telemark sjeldnere 150.000 Telemark aldri 3.259.000 Bruttopotensial telemark: 327.000 * I 1999 var telemark og snowboard kjørt sammen og utviklingen fra 1999 til 2002 for disse aktivitetene.

-14 % -15 % 4% 11 % 16 % -3% -31 % -27 % -6 % 9% 5% -8 %

det er derfor ikke mulig å vise

side 109

Masterplan for Narvik som reisemål

OM SKIAKTIVITETEN PÅ REGIONALT NIVÅ Tabell 2 og 3 tar for seg skiaktivitet i hhv. Nordland og Troms. Sammenlignet med gjennomsnittsnordmannen, er det langt flere som går langrenn årlig i disse fylkene.

Nesten hver fjerde innbygger i Troms går ukentlig på langrennsski! Av de øvrige skigrenene, er det interessant å merke seg forskjellene innen snowboard. Mens bare 1% av nordmenn generelt står på snowboard i uken, er det 5% i Nordland og 3% i Troms som står på brett ukentlig.

Utviklingen fra 1999 til 2002 er ellers den samme som for Norge generelt; en nedgang i andelen alpinkjørere (-10% i Nordland og –22% i Troms) og en økning i andelen snowboard- og telemarkkjørere (43% i Nordland og 40% i Troms). Ser vi på antall personer som utfører de fire skiaktivitetene i løpet av en sesong i Nordland og Troms så er det (2002 tall): 149.000 47.000 i 23.000 i 17.000 i

i Nordland og 99.000 Nordland og 25.000 i Nordland og 12.000 i Nordland og 14.000 i

i Troms går langrenn årlig (totalt 248.000 personer) Troms står alpint årlig (totalt 72.000 personer) Troms står på snowboard årlig (totalt 35.000 personer) Troms står telemark årlig (totalt 31.000 personer)

Tabell 2 Skiaktivitet blant innbyggere i Nordland i 1999 og 2002, Norsk Gallup

Skiaktivitet i Nordland Nordland (antall personer) 1999 og 2002 1999 2002 Langrenn ukentlig 39.000 32.000 Langrenn månedlig 44.000 45.000 Langrenn halvårig 42.000 38.000 Langrenn sjeldnere 34.000 35.000 Langrenn aldri 34.000 42.000 Bruttopotensial langrenn i Nordland: 159.000 149.000 Alpint/slalåm ukentlig 6.000 3.000 Alpint/slalom månedlig 11.000 8.000 Alpint/slalom halvårig 17.000 15.000 Alpint/slalom sjeldnere 18.000 21.000 Alpint/slalom aldri 141.000 144.000 Bruttopotensial alpint/slalåm i Nordland: 52.000 47.000 Snowboard ukentlig 7.000* 8.000 Snowboard månedlig 6.000* 5.000 Snowboard halvårig 6.000* 3.000 Snowboard sjeldnere 9.000* 7.000 Snowboard aldri 166.000* 167.000 Bruttopotensial snowboard i Nordland: 23.000 Telemark ukentlig 500 Telemark månedlig 5.000 Telemark halvårig 3.000 Telemark sjeldnere 8.000 Telemark aldri 173.000 Bruttopotensial telemark i Nordland: 17.000

Endring -18 % 2% -10 % 3% 24 % -6 % -50 % -27 % -12 % 17 % 2% -10% 14 % -17 % -50 % -22 % 1%

side 110

Masterplan for Narvik som reisemål

* I 1999 var telemark og snowboard kjørt sammen og det er derfor ikke mulig å vise utviklingen fra 1999 til 2002 for disse aktivitetene.

Tabell 3 Skiaktivitet blant innbyggere i Troms 1999 og 2002, Norsk Gallup

Skiaktivitet i Troms Troms (antall personer) 1999 og 2002 1999 2002 Langrenn ukentlig 32.000 28.000 Langrenn månedlig 28.000 27.000 Langrenn halvårig 24.000 24.000 Langrenn sjeldnere 18.000 19.000 Langrenn aldri 20.000 22.000 Bruttopotensial langrenn i Troms: 102.000 99.000 Alpint/slalåm ukentlig 2.000 3.000 Alpint/slalom månedlig 6.000 5.000 Alpint/slalom halvårig 11.000 6.000 Alpint/slalom sjeldnere 13.000 11.000 Alpint/slalom aldri 90.000 95.000 Bruttopotensial alpint/slalåm i Troms: 32.000 25.000 Snowboard ukentlig 5.000* 3.000 Snowboard månedlig 3.000* 2.000 Snowboard halvårig 5.000* 2.000 Snowboard sjeldnere 7.000* 5.000 Snowboard aldri 100.000* 108.000 Bruttopotensial snowboard i Troms: 12.000 Telemark ukentlig 1.000 Telemark månedlig 3.000 Telemark halvårig 3.000 Telemark sjeldnere 7.000 Telemark aldri 105.000 Bruttopotensiale telemark i Troms: 14.000

Endring -13 % -4 % 0% 6% 10 % -3 % 50 % -17 % -45 % -15 % 6% -22 % -40 % -33 % -60 % -29 % 8%

* I 1999 tallene fra Norsk Gallup var telemark og snowboard kjørt sammen og det er derfor ikke mulig å vise utviklingen fra 1999 til 2002 for disse aktivitetene.

For Narvik Skisenter er det viktig å se bruttopotensialet i tabell 1-3 ift. antall skidager2.

Vi har beregnet antall skidager fordelt på alpin, snowboard og telemark blant befolkningen i Nordland og Troms, jfr. tabell 4. Det er viktig å understreke at tallene inkluderer import, dvs. nordmenn på skireise i utlandet. Av tabellen fremgår det at skiaktiviteten blant innbyggere i Nordland og Troms over 13 år utgjør ca. 478.000 skidager på årsbasis.

De høye tallene for brett skyldes at en langt høyere andel av brettkjørerne oppgir at de kjører ukentlig, og de utgjør derfor et større antall skikjøringdager selv om gruppen utgjøres av færre personer enn alpinister generelt.

2

I utregningene har vi antall følgende: De som står sjelden på ski står i snitt annethvert år, de som svarte halvårig står en gang i sesongen, de som svarte månedlig står fire ganger i sesongen og de som står ukentlig står i 16 uker.

side 111

Masterplan for Narvik som reisemål

Tabell 4 En beregning av antall skidager i Nordland og Troms

Skiaktivitet Skidager i

Alpin/slalåm Snowboard Telemark Totalt

Nordland 103.000 155.000 37.000 295.000

Skidager i Troms 82.000 59.000 42.000 183.000

Totalt 185.000 214.000 79.000 478.000

NARVIKS AMBISJON Hva bør ambisjonen til Narvik være med utgangspunkt i markedspotensialet i regionen?

Ca. 50% av befolkningen i Nordland og Troms bor i en avstandssone til Narvik som (teoretisk) gjør det mulig å reise hver helg (under ca. 4 timer med bil, dvs. ca. 300.000 pers.). Det betyr at det teoretiske potensialet er ca. 239.000 skidager, om alle la dagene sine til Narvik.

Narvik har i dag har i dag ca. 25.000 solgte dager, inkl. barn/unge og det antas at i underkant av 20.000 av disse hentes regionalt/lokalt. Når utbedringene av anlegget er gjennomført, inkl. en terrengpark/half-pipe for snowboard, anslår vi en vekst på 6000 nye skikjøringsdager fra dette markedet. Det vil i så fall gi Narvik en markedsandel på ca 11% i det regionale markedet. I tillegg kommer aktiviteten for barn under 13 år, som anslås til ytterligere 3000 skidager per år (til ”halv pris”).

Dersom man blir det beste Snøbrettilbudet i landsdelen (alle ferdighetsnivåer, alle aldersgrupper) vil disse tallene kunne øke ytterligere.

side 112

Masterplan for Narvik som reisemål

Vedlegg 7 Aktuelle prosjekter høsten 2003 Prosjektlisten vil være gjenstand for løpende vurdering.

Masterplan Reiseliv - Utvikling av tilbudet i Fagernesfjellet som vintersportssted Ny driftsorganisasjon som reetablerer et forutsigbart reiselivsprodukt "Off-piste return route" Snøproduksjon "Skihavn" "Tippemiddelpakken": Grunnpreparering, Lys, Skilekområde, "Linken Park", Løypenett med gjennomgående vanskelighetsgrad, Rehabilitering heis 2, Nye bygninger Arealer til hytter/ hotell - Baseområdet - Ny reguleringsplan for Fagernesfjellet - Sikre forutsigbare rammebetingelser i Fagernesfjellet mht. leieforhold grunneierne - Sommeraktiviteter i Fagernesfjellet Tilrettelagte aktiviteter som Via Ferrata, Flying Fox, Luge Sykkelløype Turstier - "The best of the Arctic", en helårig opplevelsesregion Ofotbanen Hurtigbåten Narvik- Svolvær - Ofotbanen: togreisen og naturopplevelsen, "turen i seg selv" - Rallarhistorien Ruste opp Rallarveien Presenterte Rallarhistorien på Ofotbanen Bruke historiefortellingsteknikker og eksisterende bygninger Rombaksbotn som historisk arena - Cruisetrafikk på Narvik - Tilrettelegging for naturbaserte aktiviteter. Prioritert prosjekt Rallarveien.

Vandring (alpinturer/ toppturer/ fjellsport) Vandring Sykkel Klatring - Videreutvikling av arrangementer og aktiviteter i tilknytning til vinterfestuka/ stiftelsen VU - Festivalkonsept (uke) sommertid med stor profileringsverdi i forhold til "sterke opplevelser"

side 113

Masterplan for Narvik som reisemål

- Reisemålet Narvik "Bak scenen" Ny langsiktig markedsstrategi Narviks atmosfære som sted Destinasjon Narvik as Kvalitet, kompetanse og service Finansieringsordning for fellesgoder - Sentrums rolle og funksjon for Narvik som reisemål - En fornyelse av sentrum (med vekt på trivsel)/ oppgradering av fellesrommene -Der Narvik by møter Narvik som reisemål/ Oppgradering av de viktigste "turist"-områdene i Narvik -"Fantastic Norway"

- Samspill mellom de ulike miljøene i byen - synergier mellom attraktivt reisemål/ etableringer innen tilstøtende bransjer - Regulering Golfanlegget i Skjomen Prosjekter som støtter opp om Masterplan Reiseliv - Arctic Golf - Klatrehallen - Atlanterhavssauna - Krigshistorien, nytt konsept for "krig og fred" - Klatreskulptur/ issøyle på Demag/Trekanten Prosjekter som følge av Handelsstrategisk analyse 2002 ved NVH Bysentrumsleder Shopping som aktivitet Avgrensing av et egnet område for handel, service og opplevelser

side 114