I Kroppen for Voksne reflekterer Trond-Viggo Torgersen muntert og inspirerende om sin aldrende kropp og det uunngåelige faktum at han blir eldre. Målet hans er å gjøre helseerfaringer og medisinsk kunnskap enklere å forstå, slik at du kan tenke sjæl og ta gode valg for din egen helse. Med et skråblikk på både egen kropp og samfunnet rundt seg, og med et særegent språk fylt av varme og småfrekke betraktninger, tar han oss med på en reise i nysgjerrighet og kritisk tenkning. Det er jo så mye gull å hente mellom et ærlig spørsmål og et gjennomtenkt svar! Dette er boken for deg som ønsker å møte årene som kommer med undring og et smil om munnen.
trond-viggo torgersen er en folkekjær lege, forfatter, programleder, artist og komiker. Han har i flere tiår gitt oss svarene på alt vi lurer på om kroppen vår, både på tv og med boken Kroppen, som tok oss med på en reise i å forstå alt det rare og fine som foregår både på innsiden og utenpå.
ISBN 978-82-8437-004-0 isbn 978-82-8437-004-0
9
friskforlag.no 788284 370040
f o t o : cf-w e s e n b e rg / kolonihaven.no
6 ······· b o t n t e k s t
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 6
21.09.2021 09:52
Forord For over førti år siden var jeg 28 år. Jeg var nylig uteksaminert cand.med. fra Universitetet i Oslo. Noen måneder etter var det premiere på programserien Kroppen1 i NRK. Det samme året begynte jeg å skrive boka Kroppen.2 Opp gjennom historien har medisinsk kunnskap vært omgitt av mystikk, og det har vært informasjon forbeholdt de innvidde og en temmelig lukket gruppe med fagpersoner. Legen har som den innvidde vitenskapsmannen fått voksende status i samfunnet, og sitter nå nær toppen av maktpyramiden. Det er forståelig, siden medisinske ferdigheter og tilhørende kunnskap handler om liv og død. Alle setter pris på at denne ekspertisen er tilgjengelig når vi trenger den som mest. Kunnskap om hva som er bra og dårlig for vår fantastiske skapning, er noe så mange som mulig bør ha lett tilgang til. Da må vi som kan medisinfaget, rydde i kunnskapen og gjøre den lettere tilgjengelig uten for mange misforståelser og for mange forbehold og unntak: på den ene siden skrelle bort det som er altfor uvanlig, og det som gjelder svært få individer, og på den andre siden gjøre vanskelig forskning og kliniske erfaringer mest mulig forståelig. Jo enklere man formulerer seg, desto vanskeligere blir det å formidle noe komplisert, men det er ikke umulig hvis man legger selvopptattheten til side. Redselen for kolleger som er superspesialister og har et sterkt rettebehov, gjør mange flinke medisinere stumme. Nå som internettets algoritmer gir deg et hav av forvirrende helseopplysninger, blir det enda vanskeligere å gi tilpasset veiledning.
f o r o r d ······· 7
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 7
21.09.2021 09:52
Nå er jeg 69 år – og over førti år er gått. Min motivasjon for å skrive denne boka er temmelig lik som den gangen jeg skrev Kroppen: gjøre medisinsk kunnskap lett tilgjengelig og personlig. Jeg forsøker stadig å bevege meg gjennom denne skumle skogen av forenklinger, og jeg har sterk tro på at det finnes flest av dem som vil forstå, som lar seg motivere av kunnskap, og som kan «tenke sjæl». Jeg har alltid tilegnet meg kunnskap med nysgjerrighet og kritisk tenkning. Det er så mye å hente mellom et ærlig spørsmål og et gjennomtenkt svar. Særlig hvis man får snakke med et fagmenneske som klarer å skille det som er viktig, fra det som er spesielt. En annen viktig kilde er mennesker som har levd med sykdom eller begrensninger, og som så har fått innsikt og klarer å fortelle om livet sitt. Som underviser på medisinstudiet i Bergen har jeg møtt mange sånne mennesker, og jeg har lært mye fra denne kilden av «de tålmodige» – patientes estote, som de gamle romerne visstnok sa. Jeg lurer ofte på om det er en fordel eller ulempe å ha studert mye medisinsk kunnskap. Hele mitt voksne liv har jeg forsøkt å se en 4D-modell av kroppen for meg. Altså en 3D-modell med tid som den fjerde dimensjonen. Jeg forsøker å se for meg en gjennomsiktig kropp der tiden går og man ser blodet i bevegelse, maten som går gjennom tarmen, og alle organene som flytter litt på seg etter hvert som kroppen beveger seg. Jeg kan også se den fra ulike vinkler og zoome inn i organene og cellene for å plassere den siste kunnskapen jeg har fått, inn i modellen min. Her henger alt sammen og påvirker hverandre, men det er også kunnskapshull og detaljer som er uskarpe, og i tillegg må modellen tilpasses litt for hver ny kropp den skal representere. Det enkleste ville være å laste ned alle mine filer for denne 4D- modellen til din hjerne. Det vanskeligste ville være å skrive ei bok om det. Likevel er det nettopp det jeg prøver på.
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 8
21.09.2021 09:52
Og du dør så langsomt at du tror du lever. Be rt r a nd Be s igye
b o t n t e k s t ······· 9
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 9
21.09.2021 09:52
Innhold Kroppen er deg
13
Ñ Nedbryting og fornyelse 14 Ñ Å bli gammel før og nå for tiden 16 Ñ Er jeg gammel allerede nå? 20 Ñ En sakte erkjennelse eller et akutt sjokk? 25 Ñ Hva skal alderen hete? 27 De første tegnene du merker 31 Ñ Den nakne sannheten 31 Hud og hår og heng 32 Rynker 34 Føflekker og andre flekker 35 Grått hår og håravfall 36 Bindevev 38 Ñ Hva sa du? Lesebriller? 40 Synet 42 Hørsel 43 Det bare du kjenner
47
Ñ Bevegelse, balanse og vondter 47 Ñ Muskelens liv 48 Ñ Trening som vedlikehold 50 Ñ Andpusten eller ikke andpusten – det er spørsmålet 53 Ñ Myke bevegelser og glatte ledd 55
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 10
Kroppens underlige indre liv 61 Ñ Det vanligste er vanligst … 62 Ñ Gener og flaks 65 Ñ Det verste du kan tenke deg … og det beste vi har 70 Ñ Immunsystemet 72 Immunsystemet og kreftceller 76 Ñ Selveste hjernen 77 Sterke følelser 78 Seksualitet og sensualitet 79 Selve kronen på verket 81 Søvn 83 Hukommelse 86 Smerter 92 Depresjon 93 Ñ Luftveiene 95 Ñ Matveien 99 Vekt og aldring 99 Munnen og svelget 103 Ñ Maten blir til næring og energi 106 Ñ Hjertet og blodårene 118 Ñ Nyrer og urinveier 128 Ñ Kjønnsorganene 130 Kvinners kjønnsorganer 131 Menns kjønnsorganer 132 Ñ Før det er for sent 134
21.09.2021 09:52
Den jeg ble
139
Ñ Midtlivskriser og mitt livs kriser 140 Ñ Overgangen fra voksen til godt voksen 143 Ñ Generasjonshjulet 146 Ñ Overgangen fra godt voksen til gammel 147 Ñ Alene – men ikke ensom 149 Ñ Din kohort 150 Den jeg vil bli
153
Ñ Nedtrapping med høy kvalitet 155 Ñ Senex 156 Ñ Drømmen om meg som åttiåring 160 Sluttnoter
165
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 11
21.09.2021 09:52
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 30
21.09.2021 09:53
De første tegnene du merker Den nakne sannheten Siden jeg ofte har maskert meg til det ugjenkjennelige i mitt forsøk på å lage TV-underholdning, har jeg fått mange underlige reaksjoner når folk møter meg utkledd og sminket. Mange har ikke skjønt at det var jeg som skjulte meg bak masken. Jeg tenker ofte på det når jeg møter et ansikt hvor noen av ansiktstrekkene er radikalt forandret. Da prøver jeg å være høflig og late som jeg ikke glaner på det jeg ikke skal se på. Det er forvirrende, enten det gjelder hårtransplantasjoner, Botox-injeksjoner, økt leppevolum, tatoverte øyenbryn eller til og med ekstrem sminke. Er det de ungdommelige idealene vi pepres med fra media, som skal holde aldringen på avstand? Jeg tror nok kompenseringer lover mer enn de kan holde. Likevel har jeg behov for å se ut omtrent så gammel som jeg føler meg på innsiden. Jeg tror mye av hemmeligheten ligger i hvordan man oppfører seg. At man er stelt og «lett og fin i kroppen», som en venn av meg uttrykker det. Jeg er ingen mann med dieselbil og hatt, og heller ingen mann med rulleskøyter og kaps. Jeg er vel snarere en mann med sykkel og lue. Unnskyld – elsykkel og hjelm. En ting er hva som synes når jeg går ute blant folk – med klær. De ser meg nok og tenker ikke mer enn at: «Ja, der er han. Det ser jo ut til å gå bra.» Folk bryr seg ikke så mye om andre. Det er bare jeg som kjenner hele sannheten om hvordan jeg har forandret meg.
D e f ø r s t e t e g n e n e d u m e r k e r ······· 31
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 31
21.09.2021 09:53
Når jeg ser meg selv helt naken i speilet på badet, ser jeg jo at denne kroppen tilhører en mann som er omtrent så gammel som jeg vet at jeg er. Verken yngre eller eldre. Det kalles virkelighetsorientering. Det hadde vært fint å ha en kropp som så ut og fungerte akkurat slik den gjorde for tretti år siden, men sånn er ikke livet med en kropp. Den tæres mens den slipes langs livets sandpapir. Så hva er det «lille speil på veggen der» sier om deg?
Hu d o g h å r o g he ng Antagelig er du mye mer kritisk til deg selv enn det andre er når de ser deg. Hvis jeg traff deg, vil jeg nok i første rekke se helheten. Sett etter deg bak hud og hår. Og når det gjelder det ytre, ville jeg nok ha lagt mest merke til om du var stelt. Har han nappet nesehårene, har hun vasket håret, har han smurt den tørre huden, har hun sminket seg for mye? Så ville jeg ha vurdert om du var mye yngre eller mye eldre enn meg. Deretter ville jeg ha oppført meg overfor deg i tråd med det. Små barn er på sin side overhodet ikke opptatt av utseendet, men bare hvorvidt de kjenner deg eller ikke, og hvorvidt du ser skummel ut eller ikke. Unge mennesker er selvfølgelig mest opptatt av seg selv, sin popularitet i vennekretsen og sin sjanse i jakten på noen å «henge» med eller en partner. Sånn skal det være en tid. Som voksen ser jeg mest etter personens utstråling – uansett alder. Jeg ser et ytre, men leter samtidig etter kvalitetene innenfor den ytterste babusjkaen. Etter en kort stund smelter dette ytterste sammen med de indre kvalitetene. Hvordan tror du forresten at andre ser deg? Antagelig er de mye mindre kritiske enn deg selv. Ta likevel med et lite råd på veien: Ta med glede imot omsorgsfulle hint om å fjerne sjenerende hår fra ører og nese, flass på skulderen, matrester i munnviken og eggesøl på klærne. Du merker det sikkert ikke så lett selv når hårene vokser og årene går.
32 ······· D e f ø r s t e t e g n e n e d u m e r k e r
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 32
21.09.2021 09:53
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 33
21.09.2021 09:53
kjennes mer kantete å sitte på noe hardt. Men hva kan jeg gjøre med det? Litt av denne aldringsprosessen må du og jeg selvfølgelig akseptere. Sånn er livet. Men noe av det må vi også motarbeide for å investere i god førlighet i årene som kommer.
Trening som vedlikehold Hvordan muskelmassen din er sammensatt både i mengde, styrke og trenbarhet, skyldes det genetiske materialet ditt, som med alt annet. Noen har lange og utholdende muskler, andre har korte og eksplosive, mens atter andre har en blanding. Alle har sine fordeler og ulemper. Som med resten av kroppen følger musklene aldringens tommelfingerregel: Vi produserer stadig færre nye celler, og med tiden går det saktere. Men de muskelfibrene vi har, er like sterke. Mange tror sikkert at de ikke er trenbare fordi de aldri har trent styrke. Men det har du – du har lekt uten å tenke på trening da du var barn og ungdom. Kanskje har du drevet med litt sport, og kanskje var du også temmelig god (sånn terningkast 3–4) eller ganske sterk (sånn terningkast 4–5). Dette husker musklene dine. De har bare gått over på sparebluss og har fått færre celler. Men de lar seg vekke igjen. Forskning kan nå konkludere med at all muskulatur er trenbar hele livet. Det krever bare en litt større jobb å få vekket satellittcellene. Disse cellene ligger innimellom muskelcellene, og det er de som «husker» at du har bygget muskler tidligere, såkalt muskelminne. Når muskelfibrene blir utsatt for tunge belastninger, fyrer nervesystemet for fullt. Du merker det når en muskel skjelver. Muskelcellene blir stimulert når de ikke klarer hele oppgaven, og begynner å formere seg. Det igjen fører til at det lages flere nerveforbindelser. Neste gang blir muskelen aktivert med et kraftigere nervesignal for at den tunge jobben skal bli gjort. Og det behøver ikke dreie seg om løfting av vekter. Det holder med bæreposer eller en ryggsekk. Ikke la andre bære tungt for deg. Gjør det selv.
50 ······· D e t b a r e d u k j e n n e r
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 50
21.09.2021 09:53
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 51
21.09.2021 09:53
Trening av muskler er likt enten du er tjue eller hundre år. Sterke muskler gjør det ikke bare lettere å stå, men reduserer også risikoen for at du faller. Du kan være mer bevegelig og klare deg selv både lenger og bedre. Hvis du vil bli sterkere nå, har jeg noen tips. Og vel å merke: Jeg er ingen treningsfantast eller helseguru, så her snakker vi motivasjon på et lavt nivå. Bli først litt sterkere i mage- og ryggmusklene. Det kan du bli enkelt: Stå på alle fire og løft deretter knærne opp fra bakken, eller stå litt i planke på gulvet. Last gjerne ned en app på mobilen eller datamaskinen, eller kjøp ei bok. Det viktigste er uansett alltid å starte med de letteste variantene, selv om det ser for lett ut. Og å lage deg en rutine. Gjør øvelser hver dag eller annenhver dag. Det hjelper på motivasjonen. Husk å legge inn hviledager innimellom. Hvis du lager deg gode rutiner og orker litt ømhet når celleprosessene går sin gang, er trøsten at jo dårligere du er trent, desto tidligere får du resultater. Og av alle vondter er treningsverk den mest motiverende. Husk også at litt er bra nok. Det blir sannere og sannere for meg med alderen. Det er bedre med noen få gode rutiner som du kan holde på med lenge, enn noe du ikke gidder etter en kort stund. Det er du som skal gjøre hele jobben, så du må ville det. Personlig skal jeg ikke bli sterkere lenger, bare holde meg sånn passe sterk i mange år til. Så for noen år siden begynte jeg å gjøre en del øvelser om morgenen – i dusjen. Så å si hver dag. Knebøy med armene framover og ulike vri- og strekke- og balanseøvelser. Mens jeg gjør øvelsene, er jeg glad ingen ser på. Om sommeren gjør jeg øvelsene ute. Jeg innbiller meg også at det ser litt vakrere ut der i morgenlyset mens jeg forestiller meg at jeg er en tibetansk munk. Jeg lover deg: Du har mye å hente på å finne den treningen som gir deg selvtillit og glede over å streve litt, for deretter å føle deg rimelig intakt. Den gleden varer lenge.
52 ······· D e t b a r e d u k j e n n e r
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 52
21.09.2021 09:53
Andpusten eller ikke andpusten – det er spørsmålet Veien mot bedre kondisjon krever også motivasjon. Målet må være å ikke bli så andpusten for så lite. Det er innlysende at det er bra for kroppen å komme i litt bedre form, men hvordan kommer du deg fra nær null og oppover mot hundre på denne skalaen? For det første: Du vil ikke til hundre. For det andre: Det er bare å begynne. Mitt møte med kondis som voksen var meget ubehagelig. Folk flest drev ikke med trening eller mosjon den gangen. Men så dukket det opp et og annet treningssenter, og jogging kom på moten etter påvirkning fra USA. Jeg hadde slappe, grå, amerikanske joggebukser med tilhørende genser som jeg hadde fått av en venn som jobbet på NATOs hovedkvarter. Det var starten. Klærne. Jeg hadde begynt på medisinstudiet og trente styrke på et treningsstudio – så den siden av treningen var på plass. Men så begynte jeg å jogge. For et nederlag. Etter hundre meter hadde jeg blodsmak i munnen. Riktignok var det en oppoverbakke, men den var slak. Det var nedslående og utrolig flaut. Jeg skulle være ung og sprek nok til å være i godt trav for sånne ting. Av ren irritasjon la jeg opp et program der jeg skulle jogge en overkommelig runde annenhver dag. De første gangene måtte jeg gå deler av løypa. Men så begynte jeg å like joggingen. Det ble en rutine, og jeg ble glad av det. Senere har jeg skjønt at det var hjernen min som slapp ut endorfiner i blodet mitt, som stimulerte denne gleden, og for så vidt alle gleder. Nå liker jeg å kalle denne aktiviteten løping, og selv om jeg ikke løper like langt, ikke like fort og ikke like ofte som før, gir det meg glede. Det gjør meg akkurat nok andpusten til at det ikke er ubehagelig. Jeg vet at jeg kunne ha drevet med intervalltrening, trappetrening og motbakkeløp, men det vil jeg ikke. Jeg synes jeg er nok motivert til å holde på lenge på mitt passe lave nivå. Litt løping og mye gåing i ulikt terreng. Jeg skjønner intuitivt at denne måten å beherske min bevegelighet på er bra for hele meg. Og det er det for alle. Det er bra for muskelfibrene – både de jeg kan se på utsiden, og de som befinner seg inne i hjertet. Det er bra
D e t b a r e d u k j e n n e r ······· 53
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 53
21.09.2021 09:53
for blodomløpet og lungene både på makro- og mikronivå. Høres ikke det bra ut? Det vanskeligste er å begynne, altså når man ennå ikke har begynt! Goethe skrev at Aller Anfang ist schwer! – Å starte er alltid vanskelig. Kanskje kan vi skrive om og si at alt er vanskelig før det blir lett. Her er min oppskrift for å omgå dørstokkmila: 1. Legg fram lett turtøy før du legger deg. Så sier du til deg selv, halvhøyt (viktig): «I morgen starter jeg. Ingen vei tilbake.» Det er viktig at det er du som har bestemt det! At du ikke gjør det for noen andre. 2. Når du står opp, tar du på deg turtøyet med én gang. (Da er det ingen vei tilbake.) 3. Så spiser du litt frokost. (Litt!) 4. Etterpå venter du en halvtime mens du fordøyer maten og gleder deg til treningen. (Kall det like godt trening med én gang.) 5. Så drikker du et halvt glass vann og går ut døra. Ikke ta med deg noe. 6. Så begynner du med å gå og ser om du orker å småløpe litt innimellom. (Et kvarters tid. Det er en god start. Øk heller på neste gang.) 7. Nå har du begynt å trene. Passer ikke dette inn i timeplanen din, skjønner du hva jeg mener. Tilpass treningen til din hverdag. Og fortsett med det. Lag en annenhver-dag-plan (med noen svært sjeldne unntak). Er dette en helt ny tanke for deg, kan du «legge lista så lavt at du bare kan subbe over», som en musikervenn av meg sier. Jeg lover deg: Du får treningslyst. Når du først er i gang, er det mange veier videre. Nå har du en vei som fører til god kondisjon, og en vei som fører til god styrke. Veien mot kondisjon kan være: Løpe og gå litt om hverandre, og så løpe mest etter hvert. Eller gå lengre turer og legge inn oppoverbakker eller trapper. Målet er å bli litt mer andpusten og fremdeles beholde god motivasjon. Ikke øk treningsmengden for tidlig. Og husk at det ikke er noen skam å gi seg selv litt slakk innimellom.
54 ······· D e t b a r e d u k j e n n e r
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 54
21.09.2021 09:53
Hvis du klarer å kombinere kondisjon og natur, sier all forskning at det er bra for hjerte- og lungefunksjonen og den psykiske helsen. Naturen byr i tillegg på ujevnt underlag gratis, så der har du litt ekstra motivasjon. Jeg anbefaler også noen lurestrategier: Bytt ut korte bilturer med sykkel, eller begynn å gå. Gå til neste holdeplass hvis du må vente på bussen. Har du tid, kan du gå av bussen en holdeplass før du er fremme. Ta trappen, eller ta heisen, men gå ut to etasjer før du kommer til din etasje. Gå litt fortere enn du må. Alt som kan få deg lite grann andpusten – uten å bli drivende svett – er topp. Til slutt et gavetips for de litt viderekomne eller litt modige: Meld deg og partneren din på et dansekurs. Ikke for å bli gode i dans, men for å bli gode i «par». Kondis får du på kjøpet fordi det er gøy.
Myke bevegelser og glatte ledd Det er leddene som gjør at musklene kan lage vakre og nyttige bevegelser. Smidigheten er avhengig av at brusken har jevne, glatte og våte overflater der de topper knoklene som møtes inne i leddet. Med årene går alle kroppens reparasjoner saktere. Resultatet for brusken er at den blir litt tynnere, litt stivere og dermed mindre støtdempende. Samtidig svekkes produksjonen av riktig og balansert leddvæske. For at det skal dannes ny brusk, må den utsettes for trykk. Astronauter mister brusk selv om de jobber med armer og bein ute i romstasjonene. Det er fordi tyngdekraften ikke er til stede og gir brusken trykkstimulering. De fleste tenker på knær, skuldre og albuer når de skal komme på eksempler på ledd, men vi har funksjonelle ledd fra øverste ryggvirvel under hodeskallen til ytterste ledd i tærne. Alle er med på å holde balansen i hele bevegelsesapparatet. Og det er de sakte og beherskede bevegelsene som viser hvor du har styrke. Sett deg på gulvet og reis deg som i en sakte film, før du ender opp på ett bein med armene i været. Da ser du hva du bør øve på. Samtidig får du
D e t b a r e d u k j e n n e r ······· 55
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 55
21.09.2021 09:53
sånn som et annet individ. Vi har like kroppsfunksjoner, men vi opplever det meste helt personlig. En god huskeregel kan være: På seg selv kjenner man ingen andre! Så vis respekt.
Det verste du kan tenke deg … og det beste vi har Selv om du skjønner statistikk og vet at det bare er 0,1 prosent som rammes av en eller annen grusom sykdom, er det ille for den som rammes, for den rammes hundre prosent. Selv om jeg kan trøste meg med at det er 99,9 prosent sjanse for at det ikke er meg som er den uheldige denne gangen heller, er frykten for den ukjente katastrofen reell. Den kan dempes til det minimale med statistikk, men den blir ikke borte. Jeg er som deg redd for å bli alvorlig syk. Redd for å dø. Dø langsomt. Like redd er jeg for at det skal ramme noen av mine nærmeste. Det er både forståelig og menneskelig. Slike tanker kommer også lettere med årene. Jeg tar det opp allerede her, for disse tankene sniker seg innpå oss som realisme når vi blir gamle og veldig gamle. Jeg går rett på elefanten i rommet. På den korte listen over det vi er reddest for, står kreft10 og demens. Og det er jo ikke så rart, siden det i generasjoner har tatt fra slektningene våre livskvalitet og livstid. Ordet kreft har lenge båret med seg en smertelig dødsdom. Men – for det finnes et stort men her – medisinsk forskning og erfaring har den siste generasjonen frambrakt redskaper til å lege kreftsykdommer, særlig hvis de oppdages tidlig. Hvis det ikke er utsikter til total friskmelding, kan alternativet være å holde en kronisk og indre plagsom kreftsykdom i sjakk med medisiner. For tiden dør mange kroniske kreftpasienter av noe helt annet. Alle vi andre har inntil videre mange muligheter til å unngå det som kan framprovosere celleforandringer som kan være forstadier til kreft. Vi kan unngå nikotin (røyk og snus), drikke mindre alkohol,
70 ······· K r o p p e n s u n d e r l i g e i n d r e l i v
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 70
21.09.2021 09:53
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 71
21.09.2021 09:53
spise mer grønnsaker i et allsidig kosthold, holde vekten nede og holde oss i form. Det er råd alle fagfolk stiller seg bak. Lytt til kroppen din, og vær tidlig ute med å reagere på signaler på farlig utvikling som det er mulig å oppdage. Jeg tenkte å ta det litt mer i detalj når vi nærmer oss slike faretegn fra de ulike delene i kroppen. Kreft er én ting, demens noe helt annet. Ordene demens og alzheimer forbinder de fleste med å leve, men bli borte i en tåke. Det er tilstander forbundet med tap og sorg. Heldigvis er ikke dette lenger så tabubelagt, for nettopp slike holdninger gjør bare vondt verre for dem det angår. Det forskes stadig mer på medisiner og behandling som kan utsette og forsinke utviklingen av demens. Det finnes allerede gode hjelpemidler som gjør livskvaliteten med demens betydelig bedre. Igjen handler det om å komme i behandling i en tidlig fase av sykdommen. Jeg har et ønske om å gi de truende tankene om alvorlig demens et stenk av håp. De enkelte sykdommene skriver jeg mer om når du har lest litt lenger i boka. Så foreløpig: Pust med magen – det vanligste er vanligst – og ikke så veldig farlig. Nå til noe svært hyggelig. Kroppen har et helt system av tiltak som skal hindre kroppen i å bli livstruende syk. Følg med.
Immunsystemet Tæring sa man i gamle dager om alt som uvisst av hvilken grunn trakk livet sakte ut av deg. I dag vet vi at det som oftest dreide seg om tuberkuloseinfeksjoner. Uten ny kunnskap, forskning, utvikling av medisiner og vaksiner hadde vi fortsatt ikke hatt annet enn lindring og trøst å tilby pasientene. «Behandlingene» den gangen kunne være «luftforandring» på sanatorier, kalde eller dampende bad på «badeanstalter» eller ulike urtemiksturer som «hadde vist seg å ha effekt». Takket være forskning vet vi nå mye mer om kroppens forsvar mot inntrengende, farlige bakterier, virus og sopp. Vi vet også mer om hvordan celler kan skades og få ukontrollerbar ondartet vekst.
72 ······· K r o p p e n s u n d e r l i g e i n d r e l i v
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 72
21.09.2021 09:53
I kreftbehandling går vi fra «å skyte spurv med kanoner i blinde» til å dosere medisiner som i stor grad hjelper kroppen med å ødelegge akkurat passe, sånn at du kan komme tilbake til din egen friske likevekt. Alt henger sammen med alt – og er avhengig av alt – i kroppen. Nå vet vi at det er celler overalt i kroppen som har en eller annen funksjon i bevaringen av vår «friske» tilstand, og at mange ulike celler «snakker» med hverandre i det store nettverket som vi kaller immunapparatet. Vi vet også at psyken, humøret og trivselen kan være medvirkende årsak til at en tilstand vipper fra spiral nedover til spiral oppover – mot friskhet. Immunsystemet og infeksjoner Bakterier, virus og sopp kan være farlige inntrengere. Og bare de farlige må tilintetgjøres! Det er nok dette de fleste forbinder med immunforsvaret: at det dreper sopp, bakterier og virus. Samtidig er hele tarmen vår full av nettopp det: utvalgte typer sopp, bakterier og virus – din egen miks av overførte mikrober fra mor (via fødselskanalen og amming), og noen du har latt invadere kroppen din. Dette har altså immunsystemet latt passere, akseptert og vent seg til. Du har dyrket fram din personlige mikrobiota (tarmflora), som hjelper deg med å ta til deg næringsstoffer gjennom tarmveggene. Den har også andre funksjoner i andre organer. Selv om vi ikke vet hva mikrobiotaen gjør overalt, vet vi at den er der. Den personlige mikrobiotaen ser også ut til å spille en rolle for hormoner og immunsystemet. Her ligger det underlige og spennende hemmeligheter som naturen ennå ikke har avslørt for oss. Det vi vet, er at immunforsvaret er finstemt og balansert mellom to ytterpunkter. Det lar på den ene siden alt som blir definert som en kjent og sunn del av kroppens nyttige bestanddeler, være i fred, mens det på den andre siden ødelegger alt som oppfattes som fremmed eller farlig for kroppens gode liv. Immunforsvaret lagrer kunnskapen om de farlige inntrengerne i spesielle celler. De har sin plass i en av kroppens mange lymfeknuter.
K r o p p e n s u n d e r l i g e i n d r e l i v ······· 73
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 73
21.09.2021 09:53
Før det er for sent Etter denne lange turen gjennom hele kroppen sitter du sikkert igjen med mange spørsmål. Det var noe av meningen. Det finnes mange gode kilder til mer kunnskap, men kanskje det aller viktigste er hva du gjør deg selv av tanker. Hvilke spørsmål får du lyst til å stille deg selv? Hva av dette angår meg? Hva bør jeg være forberedt på når jeg tross alt kjenner min egen kropp temmelig godt? Hva tenker jeg om hva som ligger i løypa for meg de kommende årene i denne kroppen? Er det noe jeg må gjøre her jeg er i livet, akkurat nå, før det er for sent? Mitt svar blir nok: Det er det bare du som kan svare på. Er det dine valg eller andres valg som har styrt deg? Hva har du fått med deg av styringsfart og -kraft fra barndomshjemmet? Hva har du bestemt deg for selv? Har hendelser rundt deg bidratt til bestemmelsene? Hva har «bare skjedd»? Og ikke minst: Hva har du gjort av forandringer underveis? Og nå altså: Hva vil du og kan du endre på i de kommende årene? For statistikken lyver ikke mye: Mange dør før, og noen lenge før, de er sytti år. Du kan kikke litt på oversikten bak i boka hvis det interesserer deg. Hvis det er noe du virkelig har lyst til å gjøre med livet ditt, så ikke utsett det for lenge. Kanskje tenker du at det ikke er så mye du kan gjøre selv. Shit happens all the time – det skjer noe galt hele tiden. Det er det ikke alltid noe å gjøre med. Sant nok. Det er også sant at det skjer noe litt galt hele tiden, men ikke så galt at kroppen som oftest ikke kan rette på det selv. Og det er slett ikke alt man kan forebygge, for når sykdommen først treffer deg, er det ikke sikkert den kunne ha vært unngått. Men hvis du vet om noe som vil bidra til å forbedre livskvaliteten din på sikt, og kanskje også gjøre den siste delen av livet bedre, så gjør det nå. Det er ikke uoverkommelig. Du kan for eksempel ta for deg én vane og forandre bare litt på den, eller bare litt om gangen. Klarer du det ikke alene, kan du be om hjelp og støtte. Bruk gjerne en terapeut.
134 ······· K r o p p e n s u n d e r l i g e i n d r e l i v
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 134
21.09.2021 09:53
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 135
21.09.2021 09:53
Ting du kanskje ønsker å gjøre noe med, kan være kraftig overvekt, mild diabetes, røyking, lite funksjonelt stress, forhøyet blodtrykk eller angst. Hvis du vil investere i kroppen din, må du tørre å stole på forskning og erfaringsbasert kunnskap. Innfør noen fjellvettregler for kroppens liv når du skal ut på den lange turen som heter økende alder. Det behøver ikke være et slit. Start gradvis med å kvitte deg med dårlige vaner, og innfør noen gode i stedet. Her er kortversjonen fra vante fjellfolk: Ikke bruk nikotin – verken i form av røyk eller snus. Nikotin irriterer cellene i kroppen slik at de lettere får kreft og kramper. Blodårene kan få betennelsesreaksjoner som gjør at de blir trangere på både kort og lang sikt, og dermed øker risikoen for blodpropp i hjerte og hjerne og en hel liste med andre truende tilstander. Ikke forgift deg for mye – verken med alkohol eller annen selvmedisinering. Kroppen tåler litt gift, men ikke konstant, og ikke for mye. Små doser kan være både nyttig og behagelig, men naturlige smerter, både sjelelige og fysiske, er til for å overvinnes uten tilskudd av stoffer. Mye blir bedre av å beherske smerter. Mye går seg til ved hjelp av tid – og gjerne i kombinasjon med samtaler med kloke folk. Ikke gå for mye opp i vekt – flytt inntaket fra kaloririk til næringsrik mat, altså mindre sukker og fett. Jo mer BMI-en øker over 25 og livvidden øker over 80 cm for kvinner og 94 cm for menn, desto høyere blir risikoen for en rekke hindringer og plager. Fedme fører til et lavere aktivitetsnivå, dårligere form og sykdommer som høyt blodtrykk, diabetes, noen kreftformer og muskel- og skjelettplager.
136 ······· K r o p p e n s u n d e r l i g e i n d r e l i v
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 136
21.09.2021 09:53
Hold maskineriet i gang – vær mye i bevegelse, og ta i bruk alle kroppens funksjoner. Alt du ikke bruker, svinner. Muskler og ledd trenger bevegelse for å holde vondter unna, opprettholde balanseevnen og dermed forhindre fallskader. Bruk din mentale kapasitet. Ikke glem å strekke deg, påta deg oppgaver, løfte litt tungt, for deretter å få nok søvn og regenerere. Hvis du belaster kroppen litt, nyskaper den seg samtidig. Kvitt deg med psykisk drass – ta opp vanskelige ting som tynger og hindrer deg. Alle psykiske knuter du får løst opp i, gjør det lettere å forstå problemet. Rydd opp i én bit av gangen. Det er befriende å merke at tyngende problemer blir lettere hvis man snakker med en skikkelig samtalepartner. Følelser og tanker er ikke noe man dør av, men de kan hindre deg i å leve godt. Få hjelp til å lage nye tankeveier, og finn tilbake til gleden.
kroppen-for-voksne-innmat-9788284370040.indd 137
21.09.2021 09:53