Frisk fra svimmelhet by Frisk forlag

ALAN SEALY

FRISK FRA

SVIMMELHET ENKEL OG EFFEKTIV S ELVBEHANDLING

Innhold Introduksjon

Hvorfor du bør lese denne boken

Litt om meg selv

Du er ikke alene

Kan svimmelhet eller tap av balanseevne være et medisinsk nødstilfelle?

Slik bruker du denne boken

KAPITTEL 2 KRYSTALLSYKE: DEN VANLIGSTE ÅRSAKEN TIL SVIMMELHET

Krystallsyke

Slik stiller du din egen diagnose

Dix-Hallpike-test for bakre buegang

Modifisert Dix-Hallpike-test for bakre buegang

Sideliggende test for krystallsyke i horisontale buegang

KAPITTEL 1 SVIMMELHET OG BALANSESYSTEMETS FUNKSJONER

Labyrinten i det indre øret

Epleys manøver ved krystaller i bakre buegang

Å holde seg oppreist og se klart

Semonts manøver ved krystaller i bakre buegang

Øvelse gjør mester

Rullemanøver ved krystaller i horisontale buegang

Hva skjer når det går galt?

Hvorfor er jeg fortsatt svimmel, da?

Resultater av testene dine:

Oppsummering av egendiagnose for krystallsyke

Flytskjema for diagnostisering av krystallsyke

Egenbehandling: Få krystallene t ilbake på plass

Råd om krystallsyke etter behandling

KAPITTEL 3 VESTIBULÆR UBALANSE – EN VANLIG ÅRSAK TIL SVIMMELHET

KAPITTEL 4 IKKE-KOMPENSERT SVIMMELHET – SVIMMELHET SOM IKKE ER BLITT BEDRE!

Vestibularisnevritt – en vedvarende ubalanse

Visuell vertigo: «Det er noe galt med ø ynene mine, men

Meniérès sykdom og vestibulær m igrene

optikeren sier at de er i orden!»

– forbigående ubalanse

Persisterende postural perseptuell svimmelhet (PPPD) –

Meniérès sykdom

svimmelhet som ikke er blitt bedre

Vestibulær migrene

Visuell vertigo og selvdiagnostisering av PPPD

Selvdiagnostisering av vestibulære funksjonsforstyrrelser

Følsomhet for visuell bevegelse – målfølgingstest

Hodeimpulstest (HIT)

Testing av blikkstabilitet under bevegelse og visuell sensitivitet 106

Dynamisk test for visuell skarphet og blikkstabilitet (DVA)

Undersøkelse av langsomme øyebevegelser

108

Følsomhet for hodebevegelser – okulær følgetest (målfølging) 82

Optokinetisk stimulering – striper foran øynene

110

Resultater av tester for visuell vertigo og PPPD

111

Resultater av vestibulære funksjonstester

99 103 104

Oppsummering av selvdiagnostisering av visuell vertigo eller PPPD

112

Nakkesvimmelhet (cervikogen svimmelhet) – «det kommer fra nakken»

114

Selvdiagnostisering av nakkesvimmelhet

118

Blikkstabilitet med varierende stilling på nakken

120

Blikkstabilitet med manuellterapi av nakkemusklene

122

Tøying av nakken – selvdiagnostisering av nakkesvimmelhet 124 Tøying av nakken med varierende nakkestilling

126

Tøying av nakken med manuellterapi av nakkemusklene

128

Resultater av tester for nakkesvimmelhet

130

Oppsummering av s elvdiagnostisering av nakkesvimmelhet 131

KAPITTEL 5 DÅRLIG BALANSE HOS ELDRE – ET MULTIFAKTORIELT BALANSEPROBLEM

132

KAPITTEL 7 VESTIBULÆR REHABILITERING (VR) – Å FINNE DET RETTE FOR DEG

Hvorfor er jeg ustø – er det normalt?

134

Slik får du mest mulig ut av den vestibulære rehabiliteringen 164

Forklaringer på multifaktoriell svimmelhet hos eldre

136

Planlegg treningen

167

Identifisering av ustøhet hos eldre

141

Daglig spasertur (én gang om dagen)

175

Tidsvurdert «opp og gå-test» (TUG)

142

Testing av funksjonell rekkevidde

144

Funksjonelle balansetester – resultater

146

Oppsummering av e genvurdering av dårlig balanse hos eldre

KAPITTEL 6 ANGST: «ER JEG SVIMMEL FORDI JEG ER REDD, ELLER REDD FORDI JEG ER SVIMMEL?» Angst og svimmelhet

147

Grunnleggende vestibulær rehabilitering (VR)

150

176

Blikkstabilitet side til side

177

Blikkstabilitet opp og ned

178

Målfølging side til side

179

Målfølging opp og ned

180

Blikkstabilitet ved gange

181

Øvelser for avansert v estibulær r ehabilitering (AVR)

148

158

182

Diagonal målfølging

183

Kaste og ta imot en liten, myk ball

184

Snurre rundt mens du sitter

185

Blikkstabilitet – motsatt retning

186

Blikkstabilitet – øynene lukket

187

Blikkstabilitet – med utfordring til hjernen/mental distrahering 188 Raske øyebevegelser og koordinerte hodebevegelser

189

Balanseøvelser

190

Balansere på fast underlag med lukkede øyne, snu på hodet 191

Nakkeøvelser

213

Nakkemobilitet

214

Tøying i diagonal

192

Trekke inn haken/tøye nakken

215

Balansere på ett ben – med åpne øyne

193

Blikkstabilitet med haken trukket inn

216

Balansere på mykt underlag med lukkede øyne

194

Blikkstabilitet med manuellterapi

217

Balansere på mykt underlag med lukkede øyne, snu på hodet 195

Gjentatt sammentrekning/tøying

218

Balansere på mykt underlag med lukkede øyne,

Gjentatt tøying med manuellterapi

219

diagonale bevegelser

196 Generelle styrkeøvelser

220

Visuelt stimulerende øvelser

197

Opp i bro

221

Langsomme øyebevegelser

198

Liggende kamskjell

222

Opp på tå

223

Målfølging – bevegelsessensibilitet med visuell bakgrunn 199 Optokinetisk stimulering

200

Tærne i været – forreste del av foten løfter seg

224

Raske øyebevegelser (10 øyehopp i hver retning)

201

Sitte på en stol og reise seg

225

Videoer/skjermtid

202

Step up

226

Mental distrahering

203

Daglig spasering – øvelser

204

På stedet marsj

205

Gå mens du skritter over noe

206

KAPITTEL 8 FREMTIDEN – HVA SKJER VIDERE?

228

Gå på en smal sti

207

Sidestepping/galopp

208

Livsstil – slik holder du svimmelheten i sjakk

231

Gå i åttetall

209

Medisiner

234

Gå i åttetall med bøying og tøying

210

Hva skal du gjøre hvis s vimmelheten kommer tilbake?

236

Gå og spinne rundt

212

Konklusjon

238

Hvorfor du bør lese denne boken De fleste former for svimmelhet er ganske enkle å behandle. Men dessverre er det mange pasienter som plages med denne lidelsen, som ikke har fått den rette medisinske hjelpen. La oss se på et typisk eksempel, hentet fra virkeligheten: BERIT, 57 ÅR:

Tidligere var jeg frisk og i god form, aktiv og travelt opptatt med en deltidsjobb i tillegg til at jeg passet barnebarna mine og stelte i huset. I fjor fikk jeg en typisk vinterinfluensa og var syk i en ukes tid. Så våknet jeg en morgen med en forferdelig følelse av at alt gikk rundt oppe i hodet på meg. Jeg forsøkte å komme meg ut på toalettet, men da måtte jeg krabbe på alle fire, og jeg kastet opp. Jeg klarte å ta meg tilbake til sengen, men jeg måtte ligge helt stille med øynene lukket for å stå imot svimmelheten og kvalmen. Vi ringte til en lege, og han kom og stilte diagnosen labyrintitt (betennelse i det indre øret). Han ga meg noen piller og sa at det ville gå over av seg selv. Men det har det absolutt ikke gjort! Jeg er svimmel stort sett hele tiden, spesielt når jeg prøver å gjøre husarbeid, gå ut, kjøre bil eller leke med barnebarna. Jeg har vært hos to spesialister som

har tatt røntgenbilder og hjerneskanninger, og jeg har forsøkt en mengde forskjellige medisiner, men ingenting har hjulpet. Jeg har vært nødt til å slutte i jobben på grunn av svimmelheten – nå virker det som den har tatt fullstendig kontroll over livet mitt. Virker dette kjent for deg? De opplevelsene Berit beskriver, er typiske for mange mennesker som lider av svimmelhetsanfall, og dessverre later det ikke til at helsevesenet (i mange land) er i stand til å hjelpe den enkelte pasienten til å bli frisk. Til slutt fant Berit det hun trengte. Hun ble utredet og fikk satt opp et program med de riktige øvelsene for rehabilitering av balanseorganet (vestibularisapparatet) i det indre øret. Det er den samme typen øvelser som du finner i denne boken. Allerede etter den første uken kunne hun rapportere om en viss bedring, og etter én måned følte hun seg betydelig bedre. Tre måneder etter at hun begynte med øvelsene, var hun symptomfri og tilbake til normalen. Det var ingenting eiendommelig eller spesielt med treningsprogrammet hun fulgte. Det ble tvert imot ganske enkelt foretatt en korrekt vurdering av tilstanden hennes, og deretter fikk hun de øvelsene som passet best for henne.

Her er et annet eksempel fra virkeligheten: MARIT, 52 ÅR:

Jeg lå i sengen og leste. Etter en stund la jeg meg over på siden for å slukke lyset, og plutselig begynte hele rommet å spinne, rundt og rundt. Jeg tror det varte i omtrent ett minutt. Mannen min så at øynene mine rullet rundt – det var veldig skremmende. Svimmelheten ga seg etter hvert, men hver gang jeg la meg ned eller la meg over på venstre side, begynte alt å gå rundt for meg igjen. Jeg ringte til legen, og han kom innom neste dag og ga meg noen medisiner. Han sa at jeg hadde «løse krystaller» i hodet, og at det ville gi seg med tiden. Etter den første episoden har jeg mer eller mindre sittet og sovet, og jeg unngår å bøye meg ned eller rette meg fort opp. Jeg kan ikke ligge på venstre side. Det anfallet jeg har beskrevet her, inntraff for seks måneder siden. Marit ble behandlet for «krystallene» sine under to konsultasjoner på klinikken min. Tilstanden hennes er kjent som krystallsyke. Hun ble helt frisk.

biliteringsprogrammet som passer best for dem. Så snart du begynner å gjøre det som er riktig for nettopp dine symptomer, vil hjernen reagere med en naturlig helbredelsesprosess – selv om vi av og til er nødt til å kickstarte den. Du har kanskje vært plaget av svimmelhet i lang tid, men det betyr ikke at tilstanden ikke lar seg behandle – det betyr bare at du ikke har funnet den riktige behandlingen ennå. Så snart du gjør det, vil du bli frisk. Hvordan kan jeg være så sikker på det? Jo, for det første er resultatene av nyere vitenskapelig forskning entydige: Vestibulær rehabilitering og behandling er svært effektivt i behandlingen av svimmelhet. For det andre har all erfaring vist meg at det stemmer. Jeg har arbeidet med pasienter med disse symptomene i over tyve år, og i løpet av denne tiden har jeg utredet og behandlet over 7000 personer med svimmelhet eller problemer med balansen. Vi snakker om mennesker som har hatt det på akkurat samme måten som deg, men disse menneskene er blitt friske igjen etter at de har fått den riktige diagnosen og behandlingen.

Ved hjelp av denne boken bør de aller fleste pasienter som lider av svimmelhet, bli i stand til å finne en noenlunde nøyaktig diagnose på sin tilstand, og dermed kan de også velge det reha-

Labyrinten i det indre øret Øret er en komplisert del av kroppen som både lar oss høre og registrere bevegelse. Det ytre øret er den delen vi kan se stikke ut fra hodet, sammen med ørekanalen der vi pleier å stikke inn fingrene hvis vi ønsker å stenge ute uønskede lyder. Det er denne delen legen undersøker hvis vi klager over øreverk. For øvrig er det en kjent sak at alle øre-nese-hals-leger er enige om at vi aldri bør stikke noe som er mindre enn albuene våre inn i ørekanalene! Det ytre øret ender ved trommehinnen, som er som et vindu inn til neste avdeling, nemlig mellomøret. Mellomøret har forbindelse til nesesvelget via øretrompeten, og det er i denne delen av øret du kjenner trykket når du sitter i et fly som tar av eller lander. Her finner vi de tre små knoklene som kalles hammeren (malleus), ambolten (incus) og stigbøylen (stapes), som overfører lydbølger til sneglehuset (cochlea) i det indre øret, og dermed setter oss i stand til å høre.

Svimmelhet og balansesystemets funksjoner

Øremusling (ytre øre) Indre øre Ørekanal

Trommehinnen Mellomøret Det eustachiske rør (øretrompeten)

Det indre øret kalles også labyrinten, og det er omtrent på størrelse med en lillefingernegl. Det ligger dypt inne i hjerneskallen og består av hørselsorganet (cochlea), som omformer mekaniske lydbølger til elektriske impulser, og likevektsorganet (den vestibulære labyrinten). Likevektsorganet fungerer som en bevegelsessensor eller bevegelsesdetektor, akkurat som de bitte små akselerometrene i mobilen din, som hjelper deg til å få skarpe bilder når du fotograferer. Labyrinten består i virkeligheten av fem forskjellige balanseorganer. I den forreste delen ligger hørselsorganet cochlea, mens den bakerste delen er bygget opp av tre halvsirkelformede kanaler som registrerer bevegelse i alle de forskjellige planene. Her finner vi også den ovale sekken (utriculus) og den runde sekken (sacculus), som inneholder små krystallkorn, såkalte otolitter eller øresteiner. Ved hjelp av disse sensorene kan vi registrere tyngdekraft og akselerasjon. Når vi tar heisen opp, stimuleres sacculus, og når vi sitter i et fly som akselererer bortover en rullebane for å ta av, stimuleres utriculus.

Fremre vertikale buegang Bakre vertikale buegang

Den ovale sekken Vestibularisnervene (balansenervene) Hørselsnerven Cochlea (sneglehuset)

Laterale (horisontale) buegang Den runde sekken

Svimmelhet og balansesystemets funksjoner 21

Elektriske signaler fra labyrinten blir overført via balansenerven til balansesentrene i hjernen, som er lokalisert i hjernestammen. Dette er den nederste delen av hjernen, og herfra styres alle de automatiske prosessene, for eksempel åndedrett, temperaturkontroll og «kjemp eller flykt»-responsen. Kort oppsummert kan man si at det er dette senteret som holder oss i live. Vanligvis er det ikke nødvendig for oss å tenke på balansen – den automatiseres etter hvert som vi utvikler oss fra spedbarn til voksne mennesker. Balansesentrene mottar også synsinntrykk fra øynene og proprioseptive tilbakemeldinger. Propriosepsjon er alle menneskers evne til å avgjøre sine egne kroppsdelers posisjon. Hvis du for eksempel lukker øynene, kan du fortsatt bevege armene dine og vite hvor de er. For å kunne gjøre dette benytter kroppen seg av en spesiell type reseptorer, kalt proprioseptorer. Disse registrerer leddenes stilling gjennom å registrere spenningen i muskler og sener. Så lenge alle disse sanseinntrykkene stemmer overens og harmonerer med det hjernen forventer, oppstår det ingen problemer med balanse eller svimmelhet. Hvis det ikke kommer tilstrekkelig informasjon inn i systemet, blir man

Svimmelhet og balansesystemets funksjoner

ustø. Hvis signalene inneholder motstridende informasjon, blir man svimmel. Her er to helt vanlige situasjoner som du kanskje er kjent med, og som illustrerer dette. I det første eksempelet skal du tenke deg at du sitter i et tog som står stille på stasjonen, og ser bort på et tog som står ved siden av ditt, ved neste plattform. Hvis det toget begynner å kjøre, kan du lett få en fornemmelse av at det er ditt tog som beveger seg. Signalene fra øynene dine harmonerer ikke med signalene fra hodet og nakken, og derfor får du en feilaktig følelse av bevegelse – det vil egentlig si at du er svimmel. I det andre eksempelet går vi tilbake til barndommen din, da du kanskje lekte på en karusell på en lekeplass. Når du sitter på en karusell, snurrer du hele tiden i én og samme retning, og dermed stimuleres naturlig nok den ene siden av balansesystemet mer enn den andre – det vil si at du bygger opp en vestibulær ubalanse mellom de to sidene av balansesystemet i hjernen. Det er helt normalt, og det er derfor hjernen din vet at du snurrer rundt. Så lenge du fortsetter å snurre, går alt bra, for dette signalet, kombinert med den vestibulære ubalansen som oppstår, harmonerer med den informasjonen som kommer fra øynene

dine – du ser at verden spinner forbi deg. Men situasjonen endrer seg idet du hopper av karusellen og står stille. Synet ditt sier at du står stille, signalene fra kroppen din sier at du står stille, men du har fortsatt den vestibulære ubalansen i hjernen som sier at du snurrer rundt. Det tar noen sekunder før ubalansen rettes opp. I dette korte tidsrommet er det uoverensstemmelsen mellom ubalansen og de andre signalene som får alt til å gå rundt for deg, og gjør at du føler deg ustø på bena. De to eksemplene med toget og karusellen viser at det kan oppstå naturlig svimmelhet, uten at det ligger noen skade eller sykdom til grunn – svimmelheten gjenspeiler bare en situasjon der hjernen er ute av stand til å finne mening og sammenheng i de signalene den mottar.

De vestibulære balansesentrene får også informasjon fra to andre hovedområder i hjernen – lillehjernen (cerebellum) og hjernebarken (cerebral cortex). Lillehjernen koordinerer bevegelser og gir hele tiden tilbakemeldinger om automatiske bevegelser som er blitt innlært gjennom øvelse – for eksempel de justeringene i balansen som må til for at vi skal kunne sykle. Hjernebarken styrer funksjoner som tenkning og hukommelse. Tanker og følelser som er knyttet til tidligere opplevelser, påvirker balansen. Hvis du for eksempel har fått et anfall av svimmelhet mens du var på butikken, vil hjernen din allerede være forberedt på et mulig svimmelhetsanfall neste gang du befinner deg i den samme butikken. Og du vet av erfaring at islagte fortau er glatte, og derfor beveger du deg litt annerledes når du går på dem, nettopp for å justere balansen.

Svimmelhet og balansesystemets funksjoner 23

Krystallsyke HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN ANNE, 45 ÅR:

Jeg våknet som vanlig en morgen for tre måneder siden, men da jeg sto opp, følte jeg meg veldig ustø. Jeg la meg ned på sengen igjen, og med ett begynte hele rommet å snurre rundt i en rasende fart. Jeg fikk nesten panikk, satte meg opp, kastet opp – og så falt det hele til ro igjen. Jeg sto opp og følte meg helt i orden, men i løpet av dagen oppdaget jeg at jeg ble svimmel hvis jeg bøyde meg frem for å plukke opp noe. Da jeg gikk og la meg om kvelden, ble det skikkelig ille igjen. Jeg ble forferdelig svimmel med en gang jeg la meg ned. Det gikk fint når jeg satt oppreist, så den natten sov jeg med en masse puter under hodet. Hvis jeg forsøkte å legge meg rett ut eller snu meg over på høyre side, begynte rommet å snurre rundt på nytt. Hvis jeg setter meg opp, faller det til ro igjen i løpet av rundt ti sekunder. Partneren min har sett at øynene mine ruller rundt mens jeg er svimmel. Senere har jeg klart meg greit om dagen, men nå sover jeg med noen ekstra puter under hodet, og jeg kan ikke ligge på høyre side. Jeg har sluttet å gå på pilates på grunn av svimmelheten.

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet

Historien til Anne er typisk for en person som har krystallsyke, og selv om den kan virke skremmende, er den veldig vanlig – rundt halvparten av alle vestibulære tilfeller opptrer slik som dette. Noen kan oppleve en mildere versjon av disse symptomene når de går til sengs etter en kveld i festlig lag med for mye alkohol! La oss se nærmere på fagbegrepet for krystallsyke, benign paroksysmal posisjonsvertigo. Nøkkelordet her er benign, som betyr godartet. Det vil si at krystallsyke ikke er farlig, selv om det er en skremmende og svært ubehagelig tilstand. Den skyldes at noen små krystaller har løsrevet seg og rasler rundt inne i de halvsirkelformede buegangene i labyrinten i det indre øret, og den har ingenting med hjernen å gjøre. Paroksysmal (anfallspreget) betyr at symptomene kommer og går – de er ikke der hele tiden. Et viktig trekk ved denne tilstanden er at symptomene alltid roer seg i løpet av kort tid – som regel rundt ti sekunder, men av og til opptil ett minutt. Mange pasienter rapporterer at det føles mye lenger!

Ordet posisjonsvertigo deler vi i to. Posisjon sikter til at symptomene utløses når man skifter stilling, for eksempel når man legger seg tilbake i sengen, snur seg rundt på siden, legger hodet bakover for å se opp eller bøyer seg frem for å ta ut tøyet av vaskemaskinen. Hvilket spesifikt øyeblikk som utløser svimmelhet hos deg, avgjøres av hvilken av buegangene som er involvert – husk at vi har tre halvsirkelformede bueganger i hvert indre øre, og at alle er vinklet forskjellig for å reagere på bevegelser i de ulike retningene.

Krystallene fornyes hele tiden – gamle krystaller går i oppløsning og forsvinner fra veggene i otolittorganene samtidig som det dannes nye. Det er omtrent som med hudcellene på kroppen, som skaller av mens det dannes nye. Fragmentene av de gamle krystallene tas opp i væsken i det indre øret. Fragmenteringsprosessen går fortere etter hvert som vi blir eldre, og det betyr Ottolitter som har forskjøvet seg

Ordet vertigo beskriver opplevelsen av at rommet spinner. Det kan hovedsakelig være rundt og rundt (som om du sitter på en karusell), eller opp og ned (som om du slår saltomortale eller hjul). Symptomene varierer fra person til person.

Utriculus

Sacculus

Litt om fysiologien bak tilstanden De to otolittorganene, utriculus og sacculus, er den sentrale delen av den vestibulære labyrinten, og rundt dem ligger de tre halvsirkelformede buegangene. Hele strukturen er fylt med væske. I veggene i otolittorganene sitter et fint lag av krystaller, som også kalles otoconia eller otolitter. Disse krystallene er viktige, for de hjelper oss å registrere krefter som akselerasjon og gravitasjon (tyngdekraft).

Ottolitter

Den vestibulære labyrinten (det indre øret)

at eldre mennesker har flere fragmenter av krystaller flytende rundt i væsken enn yngre personer. Dette forklarer hvorfor krystallsyke er vanligere når vi blir eldre. Det viktige poenget her er at krystallene hører hjemme i det indre øret. Hvis vi er uheldige, kan noen av krystallene forville seg inn i en av de halvsirkelformede buegangene idet vi flytter på hodet. I omtrent 90 prosent av tilfellene havner de i den bakre buegangen når vi legger hodet bakover. Når vi flytter hodet tilbake i en nøytral stilling, faller krystallene enda lenger inn i buegangen. Hver gang vi da beveger hodet opp eller ned, vil krystallene «skvalpe» rundt i buegangen og forårsake falske signaler fra det indre øret som er berørt. Disse signalene harmonerer naturlig nok ikke med signalene fra øret på motsatt side. Denne forskjellen gjør at vi opplever svimmelhet. Selv om vi ikke snurrer rundt, vil de falske signalene varsle hjernen om at vi gjør det, og hjernen reagerer med å flytte øynene via den vestibulo-okulære refleksen (VOR). Det er dette som får øynene til å rulle eller hoppe ufrivillig, og det er kjent som nystagmus. Det er ikke alltid man selv registrerer nystagmus. Etter noen sekunder legger krystallene seg til ro på det laveste punktet i buegangen, og symptomene og nystagmus avtar helt til neste gang vi flytter på hodet.

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet

De viktigste kjennetegnene på krystallsyke ○

Plutselig og regelmessig tilbakevendende svimmelhet

○

Utløses av visse bevegelser eller stillinger

○

Symptomene varer i noen sekunder (som regel fra 10–20)

○

Du kan ha opplevd ufrivillige øyebevegelser (nystagmus)

Kjenner du deg igjen i dette? I så fall har du høyst sannsynlig krystallsyke, og i så fall er behandlingen vanligvis svært rask og liketil. Du må ta en diagnosetest som kalles en Dix-Hallpike- manøver, og som er beskrevet fra neste side. Den vil bekrefte om du har krystallsyke, og i så fall på hvilken side. Gå videre til neste side for egen vurdering. Hvis du IKKE kjenner deg igjen i dette, må du se etter en annen utløsende faktor. Fortsett til kapittel 3.

Slik stiller du din egen diagnose Hvis du har lest hovedpunktene på forrige side, og tror at du kan ha krystallsyke, må du nå avgjøre hvilken side de løse krystallene befinner seg på. Dette kan bestemmes ut fra symptomene dine. Hvilken side trigger symptomene når du snur deg, slik at du føler deg verre? Det vil høyst sannsynlig være siden med de løse krystallene. Størstedelen av tilfellene skyldes krystaller i den bakre buegangen, så la oss nå foreløpig gå ut fra at du har krystaller i den bakre buegangen. Testen for den bakre buegangen kalles en Dix-Hallpike-provokasjonstest – legg merke til ordet «provokasjon», for det betyr at den kommer til å provosere frem symptomene dine! Det er helt nødvendig, for hvis du skal få bekreftet diagnosen, må du vite hvordan symptomene opptrer, og at de forsvinner etter kort tid. Testen bør utføres på begge sider for å fastslå helt sikkert hvilken side som har de løse krystallene, og som derfor trenger behandling. Det mest fornuftige er at du først sjekker det du selv tror er den friske siden, og deretter avslutter med den siden der du mistenker at krystallene sitter.

I dette avsnittet beskrives først den klassiske Dix-Hallpike-testen (A), som er den testen som brukes mest i forbindelse med krystallsyke. Den krever imidlertid at du har god mobilitet i nakken. Forekomsten av krystallsyke tiltar med årene fordi mange eldre mennesker er stive i nakken og har vanskelig for å legge hodet helt bakover eller se seg ordentlig over hver skulder. Jeg har også tatt med en modifisert Dix-Hallpike- test (B), som beskytter nakken og ikke forårsaker skader. Den anbefales også for personer som kan ha forhøyet risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag – personer som for eksempel tar medisiner for høyt blodtrykk, statiner for forhøyet kolesterol eller blodfortynnende medikamenter.

Viktig: Hvis du har smerter i nakken, er svært stiv i nakken eller har økt risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å gå direkte til den modifiserte Dix-Hallpike-testen.

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet 37

KRYSTALLSYKE – TEST B

Modifisert Dix-Hallpike-test for bakre buegang VENSTRE SIDE: 1. Sett deg på sengekanten med en pute til venstre

for deg, til hodet.

5. Sett deg forsiktig opp igjen. Hvis testresultatet

var positivt, kan det godt hende at du blir svimmel igjen når du setter deg opp. Det går fort over.

2. Snu hodet 45 grader (omtrent halvveis) mot

høyre. Hvis det ikke er mulig å snu nakken så langt, vrir du hele kroppen 45 grader til høyre. 3. Legg deg raskt ned på venstre side. Pass på at

hodet (nesen og ansiktet) peker oppover i en vinkel på 45 grader. 4. Hold denne stillingen i ett minutt.

• Da vil enten: Ingenting skje – du har ikke krystaller på venstre side, og testen er derfor negativ. • Eller: Etter et øyeblikk eller to vil du oppleve svimmelhet, og kanskje også nystagmus. Symptomene vil avta etter 10–20 sekunder. Dette er et positivt testresultat.

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet

HØYRE SIDE:

Gjenta testen for høyre side ved å gjøre øvelsene motsatt vei.

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet 41

En positiv test kan altså oppsummeres på følgende måte: ○

Svimmelhet fremkalles ved å legge seg raskt bakover i den stillingen Dix-Hallpike-testen foreskriver.

○

Det kan være en liten forsinkelse på opptil 60 sekunder før symptomene dukker opp.

○

Svimmelheten kan vedvare i 10–20 sekunder, men så vil den gradvis forsvinne.

○

Ett av symptomene kan være nystagmus (ufrivillige øyebevegelser), men det vil ikke alltid være slik.

Resultater: Hvis du fikk et positivt testresultat på din venstre side, har du krystallsyke i bakre buegang på venstre side. Hvis du fikk et positivt testresultat på din høyre side, har du det i bakre buegang på høyre side. Behandlingen for disse symptomene er vanligvis både rask og enkel. Gå til side 50 for å lese hvordan du skal få krystallene ut av buegangen og tilbake inn i otolittorganene. Gjør øvelsene på side 52 og 54 som behandling. Du kan også ha fått positive resultater på begge sider. Dette kalles «tosidig bakre buegang- krystallsyke». Behandlingen er den samme, men du må da gjøre den på begge sider. Jeg foreslår at du den ene dagen behandler den siden som er verst, mens du tar den andre siden dagen etter. Men kanskje fikk du ikke noen av disse symptomene – hverken den typiske forsinkelsen på noen få sekunder før svimmelheten setter inn, eller at den gradvis forsvant igjen etter 10–20 sekunder. Dette betyr sannsynligvis at du ikke har krystallsyke, og da vil behandlingen antagelig ikke være effektiv for deg. Før du leter etter en annen diagnose, vil jeg be deg om å sjekke disse mulige unntakene:

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet

Spesielle tilfeller Det er vel verdt å vurdere ytterligere to muligheter før du går videre: 1.

Hvis sykdomshistorien din virkelig får deg til å tro at du har krystallsyke, og du valgte den modifiserte Dix-Hallpike-testen (B) på grunn av problemer med nakken eller med bakgrunn i den generelle helsetilstanden din, men fikk negative resultater på begge sider, kan du likevel ha tilstanden. Da er det mulig at den modifiserte Dix-Hallpike-testen ikke klarte å fremkalle noen reaksjon. Du kan prøve å gjenta den modifiserte Dix-Hallpike-testen, men denne gangen med økt hastighet og kraft. Dette vil som regel få krystallene til å bevege seg, og dermed utløses en respons. Hvis dette fremdeles ikke fungerer, må du kanskje prøve den tradisjonelle Dix- Hallpike-manøveren (A). Men ettersom det er en liten risiko for at en eksisterende nakke tilstand forverres, anbefales det at du utfører denne testen sammen med helsepersonell som har spesialisert seg på vestibulære tilstander.

Du har krystallsyke, men ikke i den bakre buegangen! Den mest sannsynlige forklaringen er at du har det i den horisontale buegangen. Dette inntreffer i mindre enn ti prosent av alle tilfeller av krystallsyke, men det er likevel verdt å undersøke. Testen er enkel, og du finner den beskrevet på neste side.

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet 43

Resultater av testene dine: DIAGNOSE

VARIANT

TEST

Krystallsyke

Bakre buegang

Dix-Hallpike (A)

Epley, side 52

Bakre buegang

Modifisert Dix-Hallpike (B)

Semont, side 54

Horisontale buegang

Sideliggende test for laterale buegang (C)

Rullemanøver, side 56

Hvis du ikke har symptomer hverken i den bakre buegangen eller horisontale buegangen, har du sannsynligvis ikke krystallsyke, og da må du lese videre for å finne en mer passende forklaring på svimmelheten din i kapittel 3 (side 60).

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet

POSITIV/NEGATIV

BEHANDLING

Det finnes andre varianter av krystallsyke, men disse er sjeldne, og de er vanskelige å identifisere og behandle uten hjelp fra en spesialist. De er derfor ikke tatt med her.

Oppsummering av egendiagnose for krystallsyke ○

Sykdomshistorikken og symptomene er forenlig med krystallsyke.

Prøv en Dix-Hallpike-test (A) på begge sider, men ta den siden der du tror krystallene befinner seg, til slutt. ○

Hvis du får et positivt resultat, går du videre til side 52 for å finne behandlingen for krystall syke i den bakre buegangen på den siden som har gitt positivt utslag.

Hvis du har en svært stiv nakke eller er i risikogruppen for hjerneslag eller hjerteinfarkt, prøver du den modifiserte Dix-Hallpike-testen (B) på begge sider. Ta den siden der du tror krystallene befinner seg, til slutt. ○

○

Hvis du får et negativt resultat, gjentar du prose dyrene med større hastighet og kraft – pass på at du holder stillingen i et helt minutt.

Hvis du fremdeles får et negativt resultat, vurderer du de horisontale buegangene ved hjelp av den sideliggende testen (C). ○

Den positive siden er den siden der du får den kraftigste reaksjonen – gå videre til side 56 for å lese om den riktige behandlingen.

○

Hvis den sideliggende testen er negativ har du ikke krystallsyke.

Følg én vei gjennom flytskjemaet i på neste side for å få bekreftet diagnosen din, og fortsett videre til den riktige behandlingen:

Hvis du får et positivt resultat, går du videre til side 54 for å finne behandlingen for krystall syke i den bakre buegangen på den siden som har gitt positivt utslag.

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet 47

Flytskjema for diagnostisering av krystallsyke Nei

Historikken tyder på krystallsyke?

Positiv

Negativ

Gjenta med fart og kraft

Negativ

Gjenta med fart og kraft

Dix-Hallpike-test

Positiv

Stiv nakke, risiko for hjerteattakk eller slag

Nei

Modifisert Dix-Hallpiketest

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet

Ikke krystallsyke. Gå til KAPITTEL 3 (side 60)

Negativ

Semonts manøver (side 54) Negativ

Sideliggende test

Positiv

Rullemanøver (side 56)

Epleys manøver (side 52)

Krystallsyke: den vanligste årsaken til svimmelhet 49

SELVDIAGNOSTISERING AV VESTIBULÆRE FUNKSJONSFORSTYRRELSER

Følsomhet for hodebevegelser – okulær følgetest (målfølging) Dette er nok et enkelt verktøy som du kan bruke for å vurdere din egen evne til å tolerere hodebevegelser. Målfølgingstesten forteller noe om symptomresponsen – om den med andre ord vil fremkalle en reaksjon? 1.

Rett blikket mot et tydelig visuelt mål som du holder på en armlengdes avstand, for eksempel en penn eller et visittkort.

2. Hold blikket festet på målet mens du svinger det

fra side til side – helt ut til høyre, helt ut til venstre og tilbake helt ut til høyre igjen – i rundt ett sekund.

måte, det vil si at du beveger alt samtidig og i samme retning – øynene, hodet og målet. Du vil oppdage at det virker som om verden «passerer forbi» i bakgrunnen når du holder fokus på målet som beveger seg frem og tilbake. Denne visuelle stimulansen kombineres med bevegelsesstimulans av de vestibulære funksjonene, og den sender impulser til det vestibulære systemet i hjernen. Hvis systemet takler dette, er det ingen problemer! Hvis systemet ikke klarer å håndtere det fordi det er blitt for følsomt, eller det ikke er i stand til å reagere raskt nok, vil resultatet være svimmelhet.

3. Snu hodet og nakken så mye som mulig mens

du beveger målet fra side til side. Ikke vær bekymret selv om nakken er stiv; bare beveg den forsiktig så mye du kan uten at det blir ubehagelig. Om nødvendig kan du vri litt på hele kroppen i stedet. 4. Prøv om du kan gjøre dette i omtrent 30

Så hvis du fremprovoserer svimmelhet når du utfører den okulære følgetesten, har du et overfølsomt eller dårlig fungerende vestibulært system. Hvis du ikke fremkaller symptomer, klarer det vestibulære systemet å håndtere denne spesielle situasjonen.

sekunder. Slutt hvis det gjør deg svimmel. Det er avgjørende at du følger målet på riktig

Vestibulær ubalanse – en vanlig årsak til svimmelhet

Resultatene av alle de vestibulære funksjons testene kan oppsummeres i tabellen på side 84:

Vestibulær ubalanse – en vanlig årsak til svimmelhet 83

Tøying av nakken – selvdiagnostisering av nakkesvimmelhet Nakkesvimmelhet blir ofte utløst når man legger hodet bakover for å se opp i taket – dette er kjent som tøying av nakken. Hvis denne bevegelsen gjør deg svimmel, vil den neste serien med tester være nyttig for deg. Hvis du ikke blir svimmel når du legger hodet bakover, kan du bare hoppe over disse testene. Også her ser vi etter forskjeller i symptomene som fremprovoseres når vi endrer nakkens stilling eller bruker manuell terapi. Spørsmålet er altså hvorvidt endringer i signalene fra nakken også kan forandre på svimmelhetssymptomene?

124

Det første du må gjøre, er å etablere et utgangspunkt for øvelsen tøying av nakken. 1.

Først skal du sitte sammensunket i en stol med hodet skjøvet frem, som et eksempel på svært dårlig holdning. Skyv haken så langt frem du klarer, og så løfter du haken oppover for å se opp mot taket.

2. Hvis dette utløser svimmelhet, rangerer du

svimmelheten på en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen svimmelhet i det hele tatt og 10 er den verste svimmelheten du noen gang har opplevd. Skriv inn utgangspunktet i feltet. Vent til alle symptomer er forsvunnet. Så snart alt har roet seg igjen, kan du fortsette med testene. Hvis du ikke blir svimmel når du legger hodet bakover (hvis utgangspunktet ditt er 0/10), har ikke disse testene noen nytte for deg. Gå videre til neste del av boken.

Ikke-kompensert svimmelhet – svimmelhet som ikke er blitt bedre!

DITT UTGANGSPUNKT FOR TØYING AV NAKKEN

Utgangspunkt – haken skjøvet frem

/10

KAPITTEL 5 DÅRLIG BALANSE HOS ELDRE – ET MULTIFAKTORIELT BALANSEP ROBLEM

132

Dårlig balanse hos eldre – et multifaktorielt balanseproblem

134

Dårlig balanse hos eldre – et multifaktorielt balanseproblem

Bør jeg sitte eller stå når jeg utfører øvelsene? Så sant det er mulig, skal du alltid stå når du gjør øvelsene, for da utfordrer du balansesystemet på den riktigste måten. Men hvis du allerede føler deg svimmel når du hviler ( før øvelsene), eller du er svært sensitiv for denne typen øvelser og tror at du risikerer å utløse en stor reaksjon, er det tryggest å sitte ned mens du gjør øvelsene. Hvis det blir veldig lett mens du sitter, kan du prøve å gjøre øvelsene mens du står.

Trafikklysskalaen SYMBOL ✓

MILD

MEDIUM

STERK

166

Vestibulær rehabilitering (VR) – å finne det rette for deg

FORKLARING Ingen symptomer fremkalt. Øvelsen føles lett. Gå videre til neste øvelse. Øvelsen fremkaller mild (1/10 til 3/10) svimmelhet eller er moderat utfordrende. Ideell for vestibulær rehabilitering. Hvis du registrerer grønt to uker på rad, bør du gå videre til neste øvelse. Øvelsen fremkaller moderat svimmelhet (4/10 til 7/10) eller er moderat utfor drende. Passende for vestibulær rehabili tering. Forsett med programmet, men vær forsiktig. Øvelsen fremkaller alvorlige symptomer på svimmelhet (8/10 til 10/10) eller er svært utfordrende. STOPP! Ikke bruk denne øvelsen akkurat nå. Gå tilbake til et lettere nivå, eller juster øvelsen så den bli lettere å gjennomføre – for eksempel langsommere, med mindre bevegelser, avslutt tidligere, gi deg selv lengre tid til å komme deg. Du kan kanskje vende tilbake til denne øvelsen på et senere tidspunkt.

Planlegg treningen Egenvurderingstestene har henvist deg til bestemte øvelser i forskjellige avsnitt. De ulike øvelsene som du kan kombinere for å sette sammen et skreddersydd program for vestibulær rehabilitering, er beskrevet på side 176–220. Husk at det er best å begrense seg til én eller to øvelser om gangen, uansett hvilken gruppe du henter dem fra, og holde seg til maksimum fire eller fem øvelser totalt fra de forskjellige gruppene.

Rødt lys ○

Hvis du fremprovoserte en alvorlig reaksjon (rødt lys), er denne øvelsen for mye for deg.

○

Stopp og vent til svimmelheten har forsvunnet igjen. Sett et rødt merke i kolonnen for uke 1, øvelse 1.

○

Bruk det tomme treningsskjemaet på side 169 som en mal for å holde oversikt over ditt eget VR-program. Du finner en større versjon i tillegget hvis du har behov for det. Jeg foreslår at du bruker trafikklysskalaen (symbolene ✓/ GRØNT/GULT/RØDT) som en hjelp til å holde øye med fremgangen.

Prøv å gjøre den samme øvelsen mens du sitter ned, beveger deg langsommere og mer forsiktig og slutter tidligere. Da bør symptomene til reduseres til gult lys (moderat).

○

Før inn øvelsen på linje to, noter at du utførte den sittende, langsomt eller bare i noen få sekunder, og sett et gult merke i kolonnen for uke 1, utenfor øvelsen. Dette blir nå en av øvelsene dine.

○

Gult lys

Gå til det første avsnittet som er relevant for deg, skriv inn den første øvelsen i trenings skjemaet og prøv den ut. Avgjør hvor kraftige symptomer den fremkaller:

○

Hvis du i utgangspunktet fremprovoserte en moderat (gul) reaksjon, setter du et gult merke under uke 1 for øvelse 1. Dette blir nå en av øvelsene dine.

Vestibulær r ehabilitering (VR) – å finne det rette for deg 167

Grønt lys

Ingen reaksjon

○

Hvis du ikke fremkalte noen reaksjoner i det hele tatt, eller du føler at øvelsen er for lett, setter du en hake ved øvelse 1 under uke 1, går videre til øvelse 2 og gjentar prosessen.

○

Fortsett til du har én, to eller kanskje til og med tre øvelser fra dette avsnittet, og deretter går du videre et annet avsnitt for å finne flere øvelser. Gjenta prosessen.

○

Du bør ende med et sted mellom to og fem øvelser totalt på skjemaet, og en oversikt over reaksjonene de fremkalte: rødt, gul eller grønt.

Hvis du begynte med å fremkalle en mild (grønn) reaksjon, setter du et grønt merke under uke 1 for øvelse 1. Dette blir en av øvelsene dine.

Husk å la symptomene veilede deg. Målet er et program som er utfordrende, men overkommelig.

168

Vestibulær rehabilitering (VR) – å finne det rette for deg

Personlig treningsskjema ØVELSE

UKE 1 UKE 2 UKE 3 UKE 4 UKE 5 UKE 6 UKE 7 UKE 8 UKE 9 UKE 10 UKE 11 UKE 12

Vestibulær r ehabilitering (VR) – å finne det rette for deg 169

Her er to eksempler på hvordan trafikklysskalaen fungerer:

Eksempel 1: Thomas – egenvurdering av vestibularisnevritt ØVELSE

UKE 1

UKE 2

UKE 3

UKE 4

VR 1

medium

mild

✓

VR 2

✓

VR 3

medium

mild

✓

VR 4

✓

Balanse 1–3

✓ mild

Balanse 4

medium

mild

Daglig tur

medium

mild

Gange 1–4 Gange 5 Gange 6

Uke 2:

✓ lenger ✓ lenger

✓ mild

✓

VR 5

medium

mild

Balanse 5

medium

mild

✓

AVR 1 AVR 2, 3

mild

✓

AVR 4

mild

Walk 7

mild

170

Uke 1: Thomas oppdager at VR1 Og VR3 fremkaller en moderat svimmelhetsreaksjon. VR2 og VR4 er symptomfrie. Balanse 1, 2 og 3 er forholdsvis lette, men Balanse 4 er vanskelig og fremkaller en moderat reaksjon. Å gå ut fremkaller også en moderat svimmelhet. Gangøvelsene går greit, helt til han kommer til de raskere vendingene i Gange 5. Så startprogrammet for Thomas består av VR1, VR3, Balanse 4, Gange 5 og en daglig spasertur. Han utfører disse øvelsene daglig i én uke.

VR1, VR3, Balanse 4 og den daglige spaserturen ute

fremkaller nå bare en mild reaksjon, så Thomas vet at han gjør fremgang. Gange 5 er nå symptomfri, så han erstatter den med Gange 6. Han fortsetter med de andre øvelsene som før. Uke 3: VR1 fremkaller fremdeles en mild reaksjon, så Thomas kan fortsette med den, men VR3 er nå symptomfri, så den bør han slutte med. Balanse 4 fremkaller fremdeles en mild reaksjon, men det kjennes lettere å gå ut nå, så han øker avstanden. Gange 6 fremkaller fortsatt en mild reaksjon. Han trenger å legge til flere og mer utfordrende

Vestibulær rehabilitering (VR) – å finne det rette for deg

øvelser, så han bestemmer seg for å legge til VR5, som også innebærer gange, og som fremkaller en moderat svimmelhet. Balanse 5 blir lagt til, og ettersom dette er en mer krevende versjon av Balanse 4, slutter han med denne. Dermed består programmet hans av VR1, Gange 6, Balanse 5 og VR5. Han fortsetter med de daglige spaserturene, ettersom det er en god generell trimøvelse. Han føler seg klar for å håndtere ytterligere en øvelse, så han går videre til avsnittet for avansert VR, og tilføyer AVR1. Uke 4: Thomas får ingen symptomer i forbindelse med AVR1. Han føler at VR5 og Balanse 5 er blitt lettere. Han erstatter Gange 6 med Gange 7. Nå består programmet hans av VR5, Balanse 5, Gange 7 og AVR4 (AVR2 og AVR3 ble for lette for ham). Skjemaet viser helt klart hvilken fremgang han gjør.

Vestibulær r ehabilitering (VR) – å finne det rette for deg 171

Grunnleggende vestibulær rehabilitering (VR) Er du svimmel når du beveger hodet, eller blir synet ditt uskarpt eller tåkete? Hvis svaret er ja, vil disse øvelsene være et ideelt utgangspunkt for deg. De hjelper hjernen å samordne signalene fra de indre ørene med signalene fra øynene og signalene fra nakken. Dette vil bidra til å gjenopprette den vestibulookulære refleksen (VOR).

176

Vestibulær rehabilitering (VR) – å finne det rette for deg

KODE

ØVELSE

VR 1

Blikkstabilitet side til side

VR 2

Blikkstabilitet opp og ned

VR 3

Målfølging side til side

VR 4

Målfølging opp og ned

VR 5

Blikkstabilitet ved gange

VR 1:

Blikkstabilitet side til side 1.

Rett blikket mot et mål, for eksempel tommelfin geren din som du holder utstrakt foran deg, et visittkort eller et punkt på veggen.

3. Hvis dette er uproblematisk, kan du gradvis

sette opp farten. Husk å holde blikket rettet mot målet hele tiden.

2. Hold blikket festet på målet og snu hodet

langsomt fra side til side. Små bevegelser er helt i orden.

Vestibulær r ehabilitering (VR) – å finne det rette for deg 177