Husi
Urnes Verdensarvsenter
1. Intensjon og konsept Fra fjord til kirke Som innbyder anbefaler legges til grunn at opplevelsene på Ornes, i Urnes stavkirke og i verdensarvsenteret bør være en vandring til fots i tid og rom. Opplevelsene favner historien fra kirkens reisning i 1130(1070) til dagen i dag, og veien gjennom kulturlandskapet fra avreisen med ferga fra Solvorn eller adkomst ved parkeringen, til å trå over dørstokken til selve kirken. Den røde tråden i prosjektet er derfor veien til kirken og hvordan løsningene i tilbudene er lagt til rette langs veien, både på vei til og fra kirken.
Husi
En avklart rolle i kulturlandskapet Senteret har fått sin plassering i et sårbart kulturlandskap og i et krevende terreng. Bygget skal også underordne seg kirken. Det faller derfor naturlig å bygge slik man alltid gjort i dette landskapet.: Ved å hente proporsjoner og løsninger fra lokal byggeskikk, står bygget tydelig i landskapet uten behov for å kamuflere seg. Verdensarvsenteret får slik et avklart forhold til kirka: Man gjenkjennbare proporsjoner og løsninger som gjør at man leser senteret som den del av den gårdsbebyggelsen i landskapet rundt.
Hovedgrep Tomten er en typisk sognetomt: Den er krevende, gir motstand, er bratt og sammensatt. Men de samme kvalitetene som gjør den utfordrende å bygge på, er også de som gjør kulturlandskapet i Luster så egenartet, rikt og vakker. Vestlandstun i kulturlandskapet Senteret etableres som et gårdstun med fire saltaksbygg. I tråd med lokal byggeskikk tilpasses husene det bratte terrenget og ikke omvendt. Hver og en av husene har fundament som tilpasses avstanden til terreng, mens bygningskroppene roteres i forhold til kurvene og de store linjene i landskapet.
Urneshagen Vi foreslår at den utendørs formidlingshagen omfavner hele tomta og ikke begrenser seg til eplehagen i sør, og knytter seg på adkomstene både nord og sør på tomta. En helhetlig opplevelse som knytter seg til begge sidene av tomta gjør det naturlig og attraktivt å legge turen innom senteret, både på vei til og fra kirken. Dette foreslår vi å gjøre ved å løfte frem to tradisjoner som har vært viktig for kulturmiljøet i Ornes: Frukttrærne og styvingstrærne. Styving av lauvtrær representerer en form for trehåndverk som har satt sitt preg på kulturlandskapet på Ornes. De aller fleste av de over 500 eplesortene som ble dyrket i Sogn før det moderne jordbruket tok over på 1900-tallet, er i dag borte. Vi forslår derfor å plante nye bjørketrær langs adkomstveien i den karrige jorda i nordvest, som styves årlig nordvest. Sør for senteret etableres nye ranker av epletrær sør for Verdensarvsenteret i samarbeid med Norsk Genressurssenters klonarkiv på Njøs og lokale fruktdyrkere. Her etableres en uteplass for kaféen og et lite amfi med skifer og steinheller. Stien fortsetter så langs én av rankene slik at den ikke marginaliserer driften av frukttrærne. Det etableres trinn med steinheller, der terrenget krever det, opp mot en bussholdeplass ved skolestua.
Trafikk og tilgjengelighet Vi har valgt en løsning som skåner den bratte tomta for store terrenginngrep, samtidig som den løser den utfordrende flyten mellom parkeringsplassen og besøkssenteret. Løsningen baserer seg på to hovedgrep: 1. Hovedadkomst for publikum i nord 2. Parkering for ansatte / driftsfunksjoner langs fylkesveien i vest Hovedatkomsten for publikumsfunksjonene er etablert som en bred grusvei som leder slakt ned mot gårdstunet. Adkomsten synliggjøres av en allé med styvingstrær og grindbyggportalen som henvender seg mot parkeringsplassen. Til tross for at dette er en gangvei, er adkomsten også kjørbar for biler og traktorer, med plass til en rundkjøring på tunet som gjør det mulig med en «kiss and ride»-funksjon. Det legges videre til rette for HC-parkering i bakre kant av grindbygget. Løsningen likestiller bevegelseshemmede med øvrige besøkende og tilfredsstiller også kravet i teknisk forskrift om at HC-parkering i publikumsbygg ikke kan overskride en avstand på 20 meter fra hovedinngang. Parkering for ansatte og driftsfunksjoner (varelevering etc.) etableres langs fylkesveien, fysisk og visuelt adskilt fra senterets publikumsfunksjoner. Avkjørselen er en kombinert veilomme og avkjørsel, som gjør det mulig for lastebiler å stå langs veien, mens varer trilles inn. Det etableres parkeringsplasser under tunet, ikke ulikt slik bonden ofte bruker kjelleren til lagring av driftsredskaper og utstyr. På denne måten tar trafikk og parkeringsarealet minimalt med plass på tomta, både visuelt og fysisk.
0
Husi
15
En vandring gjennom tunet Senteret etableres som en vestlandsgård bestående av fire saltaksbygg.
1. Et første møte
2. Lokalsamfunnet ønsker velkommen
3. Innsikt og utsyn (vestibyle / utstilling)
4. Fleksibilitet og sambruk
Vel gjennom portalen ankommer man et vakkert gårdstun som yrer av liv, selv utenfor senterets åpningstider:
Bak den store døra fortsetter vandringen igjennom vestibylen og ut mot Urneshagen i sør. Vestibylen fungerer som et indre gårdsrom mellom de tre «hovedhusene» i tunet og binder sammen de ulike funksjonene de rommer:
Verdensarvsenteret er planlagt for sambruk med lokalsamfunnet og et varierende antall besøkende i høy- og lavsesong. Funksjonene som omkranser gårdstunet kan avstenges fra vestibylen og fungere selvstendig, også utenfor senterets åpningstider.
I «Våningshuset» finner man et sosialt aktivitetsrom og et filmrom. I «Smalahuset» ligger samles en rekke funksjoner, deriblant butikk for lokalprodusert mat, en museumsbutikk, en resepsjon og en kafé tilknyttet Urneshagen. I «Løa» finner man utstillingene.
På et mer overordnet nivå er både «Samfunnshuset» og «Løa» store og generelle rom, som fint kan ommøbleres og endres om dette skulle bli ønskelig.
Åpent ned
I krysset mot fylkesveien, der tomta er som smalest, leder en allé av styvingstrær inn til et enkelt grindbygg: «Utløa» er en åpen og sympatisk portal som inviterer forbifarende inn til verdensarvsenteret. Noen dager brukes portalen som et utendørs rom for fest og samling, andre dager til lagring av epler.
204
Åpent ned
Bak grindbygget kommer til syne tre litt større bygg: «Smalahuset», «Våningshuset» og «Løa».
Rundt tuntreet har gårdsbutikken utsalg av bygdens grøde, noen turister tar bilde av den fantastiske utsikten mot Solvorn, mens maskoten Fortimus underholder en gruppe barn aktivitetsrommet. I enden av tunet er en solid og kraftig dør som leder inn til Verdensarvsenteret.
Åpent ned
Plan 1:200
Snitt
Åpent ned 309
204
Åpent ned
107
Åpent ned
309
c + 46,0
Plan 3.etasje 1:200 (A1)
c + 41,6
c + 40,9
Eksisterende terreng
Arealoppgave
Takvindu
Byggegrense
101 102 103 104 105 106 107 108 109 110
201 202 203 204 205
Publikumsfunksjoner Resepsjon/vestibyle Kafe Kjøkken, oppvask, mm Lager kafe Publikumstoaletter Museumsbutikk Lager museumsbutikk Filmrom Aktivitetsrom for barn og unge Salgsrom lokalprodusert mat
Utstillinger Basisutstilling, Norges verdensarv Utstilling, Urnes stavkirke Lager utstilling Tekniskrom utstilling Lager formidlingsutstyr
Konkurranseprogram 145 50 25 23 13 20 6 30 35 20 367
Faktisk areal 144 53 28 23 16 20 6 30 36 24 380
60 140 12 8 12 232
62 142 12 8 12 236
8 24 5 20 5 5 10 15 92
10 24 4 24 4 4 12 15 97
309 Tekniske rom 310 Spyltbart/kjølt avfallrom u.etg
70 -
70 12
Funksjonsareal FUA, totalt Inkludert teknisk areale
691 761
713 795
301 302 303 304 305 306 307 308
Ansatte- og driftsarealer Kontor daglig leder Åpne arbeisplasser Kopirom Møterom pauserom Toalett, garderobe Renhold Felles varemottak Lager redskap, utemøbler
Bruttoareal BTA Programmert areal Teknisk areal Overdekte p-plasser Portalbygg
Program og teknisk
+ P-plasser 860 80
940
860 80 80 1020
c + 37,6 Rømingsdør, gjenstander
Åpent ned
c + 33,8
309
Byggegrense
Åpent ned
309
107
202 TRO OG TRE 140m²
203
Snitt 1 – 1:200
204
201 UNESCO 60m² 105
108 FILM 30m²
205
ing
mn
m Rø
109 AKTIVITET 36m² Amfi
HC
HC
Snitt 1 – 1:200
102 Kafe 48m²
101 Vestibyle|Resepsjon 142m²
HC c + 46,0
Veg til kirka 110 LOKAL BUTIKK 23m²
c + 43,5
103 Kjøkken|Oppvask 28m² 106 MUSEUMSBUTIKK 20m²
Byggegrense 104
c + 41,6
104
c + 37,6
Plan 1.etasje 1:200 (A1)
c + 33,8
+ portalbygg 860 80 80 96 1116
Byggegrense c + 30,7
306
308
P
P
305
303
302 310
304
307 301
Plan U.etasje 1:200 (A1)
Snitt 2 – 1:200
Snitt 2 – 1:200
Fylkesveg
Et uttrykk for identitet Ingen kan bygge og bo i bratte skråninger som sogningen. Urnes Verdensarvsenter tar del i kulturlandskapet ved å bygge videre på denne tradisjonen.
Lokal inspirasjon
Stein - og støttemurer
Bygget skal underordne seg stavkirka, ved å ta del i den lokale bygningstradisjonen som preger småskala jordbruk og gårdstun i regionen. På denne måten får Verdensarvsenteret en tydelig tilstedeværelse og tilhørighet, og et avklart forhold til kirka og kulturlandskapet.
Verdensarvsenteret følger samme tankegang i møte med terrenget på tomten: Mest mulig av terrenget skal beholdes slik det er og murene etableres i front og inn mot terreng, med en høyde som avgrenser seg i forhold til terrenget rundt.
Lokale høgdegarder og klyngetun har vært inspirasjon for prosjektet. Disse gardene og husmannsplassene er i en tett dialog med det bratte landskap, med størrelser og materialbruk etter formål og arealbehov. Et av de mest karakteristiske trekkene med denne byggeskikken, er de høye steinmurene. Derfor bygde man platåer, trinn og trapper i landskapet, og plasserte trekonstruksjonen på disse. Bildene under viser bygningsmiljøet på Ormelid Gard, Hestaskårtunet og Indre Ofredal.
I dette forslaget er bygget illustrert med fundament i betong. Konseptet står seg imidlertid like godt med tørrmur som utvendig mur - om budsjettet skulle tillate dette.
Konstruksjon De fire byggene på tomten er ulike variasjoner av konstruksjonsvirke og -metoder: Fra grindbygg i tømmer, til bindingsverk i limtre. Felles for alle konstruksjonene er at de etableres på innsiden av isolasjonssjiktet. Dette gjør konstruksjonene lesbare og synlige i bygget, som del av senterets pedagogiske opplegg. Det gjør også bygget forenelig med sirkulærøkonomisk prinsipper, da det muliggjør å demontere konstruksjonene til gjenbruk uten store skader.
Kledning Som i bygningsmiljøet på Hestaskåret og Omrelid Gard, ønsker å vi bruke en variasjon av lokal kledning, fra mørkbeiset furu til ubehandlet eller malt gran. På grindbygget ønsker vi å ha brakekledning i gavlvegg.
Fjernvirkning Bygget bygger seg trinnvis opp i terrenget og er sklik planlagt for å oppleves harmonisk fra alle sider, om man er ombord i fergen fra Solvorn eller om man kommer vandrende ned veien. Bygget har et begrenset antall store glassfasader og gjengir lite refkelsjon mot fjorden.
Universell utforming
Husi
Bygget er planlagt med en ambisjon om å lage et bygg som likestiller alle besøkende, i tråd med Likestillings- og diskrimineringsloven. Alle byggets publikumsfunksjoner er trinnfrie og i tråd med kravet om universell utforming. HC-parkering etableres mindre enn 20 meter fra hovedinngangen, uten behov for alternative omveier til publikumsfunksjoner. Utover dette legges det opp til absorbende spilekledning i taket i vestibylen for tilfredstillende akustiske kvaliteter, samt visuell markering av alle fomlige overganger med tydelige tresøyler og kontraster i mellom materialer og farger.
Låven som formidlingsrom Historisk sett representerer kirken og gården to essensielle ytterpunkter i Sogningens eksistens. Samtidig er det en sterk binding mellom låven og kirka, mellom det hverdagslige og det høyverdige. Adkomst Hovedutstillingen ligger lengst sør i anlegget og står skråstilt mot de øvrige byggene. Vridningen bidrar til at vestibylen åpner seg mot eplehagen i sør, samtidig som inngangspartiet til utstillingen får en tydelig posisjon i anlegget. På denne måten får utstillingsrommet en direkte og tydelig adkomst.
Et rom for refleksjon Selve rommet er et stort saltaksrom, med proporsjoner og dimensjoner som kan gi assosiasjoner både til låven og kirkerommet. Konstruksjonen henter inspirasjon fra Urnes Stavkirke (og dimensjonert etter proporsjonene i Nordportalen), selv om ornamentikken i rommet har mer til felles med låven. Noen detaljer er imidlertid hentet direkte fra stavkirka (deriblant de små, rundt gluggene på kneveggen under sperretaket), mens vinduet i gavlveggen minner om det indirekte dagslyset man får gjennom lufteluker i låver. Disse detaljene bidrar til å skape et steminingsfullt rom med røtter i kulturarv og tradisjon - både den høyverdige og hverdagslige.
Utstillingskonsept De utstillingstekniske detaljene henter inspirasjon fra detaljer i Urnes Stavkirke. Flere av kirkens objekter er hengt opp på stavene i kirka (se under) på ulikt vis. I utstillingsrommet benyttes skreddersydde smijernsrammer som klemmes rundt søylene og danner ulike montre, bord og informasjonsplansjer. Det legges til rette for at det også kan heges opp plansjer og hyller, med rommets søyler og bjelker som opphengsystem.
Publikumsflyt og sikkerhet Umiddeltbart ved inngangen til utstillingen, etableres en sikkerhetssperre, for tyveri - og brannsikring. Rommet deles opp i to soner av et sentralt plassert lager. Dette muliggjør en rundgang, hvor man går naturlig mellom de ulike utstillingene: Unescos basisutstilling på den ene siden. Tre og Tro på den andre siden,
Husi
Bærekraft Urnes Verdensarvsenter spiller en aktiv og bevisst rolle i den samfunnsmessige verdikjeden den er en del av, og har som ambisjon å være et forbilde for sosial og miljømessig bærekraft.
Energi
Bærekraft Bærekraftig arkitektur og stedsutvikling begynner med å anerkjenne den samfunnsmessige verdikjeden man er del av. Verdensarvsenteret har som mål å være et forbilde på sosial og økonomisk, så vel som miljømessig bærekraft. Prosjektet bygger på en forståelse av disse tre som gjensidig avhengig for å være reelt bærekraftig og for skape en levende og levedyktig arkitektur. Sosial bærekraft Prosjektet legger videre til grunn at ved formidling av en felles kulturarv, må det også være tilgjengelig for alle. Det må kunne tilpasses den enkelte samt ha fleksibiliteten til å utvikles over tid. Universell utforming betyr likestilling – at vi alle har den samme muligheten til å ta del i og oppleve det vi ønsker. Slik vil senteret være sosialt bærekraftig. Økonomisk bærekraft Ved å skape eierskap og tilhørighet til et sted vil man ønske å ta vare på det og videreutvikle fremfor å fjerne. Dette er i seg selv bærekraftig, og grunnleggende for at andre bærekrafttiltak skal være hensiktsmessig. Urnes stavkirke er et bilde på hvordan dette over tid blir bærekraftig. Prosjektet legger til rette for lokalsamfunnet og lokalt næringsliv ved å gi rom til utsalg av småskala landbruksprodukt, bruk av rom til kino, arrangementer
og sosisale sammenkomster. Dette med en ambisjon om å skape et sted for hverdagen til lokalsamfunnet samtidig som å ta ansvaret med å formidle en verdensarv. Miljømessig bærekraft Verdensarvsenteret vil benytte nye bygningsdeler og materialer med lang levetid og en bærekraftig livssyklus. Livsløpet til et bygg omfatter også muligheten for gjenbruk, slik som den frittstående bærekonstruksjon i tre i prosjetkett lett vil kunne, i tillegg til å formidle en videreutvikling av vår håndverkstradisjon og bygde kulturarv i tømmer. Prosjektets plassering langs kotene minimerer terrenginngrepet og underordner seg det karakteristiske kulturlandskapet. Tunet som organisering er en videreføring av det bygde kulturmiljøet, og er svært godt egnet for å håndtere klimaendringene som medfører økt nedbør og ekstremvær. Med energikonseptet (til venstre) og bærekraftiltakene beskrevet ovenfor, vil man i samarbeid med en BREEAM-revisor kunne planlegge og utvikle verdensarvsenteret for en sertifisering. Men like så viktig vil vi skape et sted til forbilde for andre til å se potensialet i våre bygde omgivelser til å realisere bærekraftsmålene, ved å planlegge og designe for en levende og levedyktig arkitektur.
I samsvar med Fortidsminneforeningens mål om å bidra til FNs bærekraftmål generelt og delmål nr 12, ansvarlig forbruk og produksjon, foreslåes det å etablere et fornybart energikonsept hvor bygning, tomt og materialbruk tilpasses og anvendes i samspill. Energikonseptet er utviklet i samarbeid med energirådgiver og basert på tre grunnleggende deler: 1.Uavhengig og effektivt energisystem for reduserte driftskostnader Konseptet gjør senteret mer uavhengig av innkjøpt energi enn konvensjonelle løsninger. Det benyttes en energiressurs som er gratis, og som er en kilde som ikke kan brukes opp. Konsept utnytter bygningen som energihøster gjennom integrert bygningsdesign. Det brukes termiske energilagre i bakken og et dynamisk termisk energisystem. Mye av den nødvendige varmen og kulden er tilgjengelig, men på galt tidspunkt i løpet av året. Denne energien kan forskyves i tid og rom ved bruk av disse systemene. Varmepumper med naturlig kuldemedium flytter energi fra den oppstår til når det er behov for den. Både for varme og kjøling. Det oppnås godt inneklima med opptil 80 % redusert energiforbruk i forhold til normalt.
2. Presis kontroll av klimaet i bygningen Konseptet gir mulighet for uavhengig klimakontroll for hvert rom og sone i senter. Temperatur, luftfuktighet, luftkvalitet og CO2-nivå overvåkes og justeres ved hjelp av intelligente algoritmer og nettverk. 3. Bærekraftig energi for fremtiden Energikildene og varmepumpene i systemet har ingen negativ innvirkning på miljøet. Varmelagre tar ut like mye energi om vinteren som det fylles med om sommeren. Dette skaper en langsiktig energibalanse. Ved å øke energieffektiviteten, bruke miljøvennlige kuldemedium og redusere avhengigheten av strømnettet, bidrar Urnes verdensarvsenter til at FNs bærekraftsmål knyttet til energi og bærekraft.