LØA I LIA På en lang tomt langs veien er det et langt hus med et langt rom og en stor terrasse. Det lange rommet er på en måte større enn seg selv. TAKET Det store takets motivrikdom viser ulike sider avhengig av om det ses fra fjorden, fra bilveien, fra plassen, eller fra vestibylen. Det er alltid tilstede, og vekker et vell av assosiasjoner. Fra fjordsiden er det tungt og voluminøst, mens det fra siden viser seg som tynt, med sin noe inntrekte søyle- og bjelkekonstruksjon. Skiferhellene bæres av et lektesystem i stål som også vil fungere avstivende i bygningens lengderetning. Den lange løå i liå Å tenke kontrast og likhet i forbindelse med stavkirka er ikke helt meningsløst. Den konstruktive og formmessige likheten til stavløer er heller ikke altfor søkt. Mens den ene er vertikal er den andre horisontal. Begge består av et additivt konstruktivt system, hvor ytterveggene er bærende. Urneskirka sin historie, derimot, er uten sidestykke, og kirka i dag er et vitne til en historie av voldelige hierarkier, kompromiss og skiftende religioner. Det som karakteriserer, og er essensen av, Urnes stavkirke er substans. Rommets intensitet kommer av brytningen og kollisjonen av mange hierarkier. Kirkens alder og sammenhengende materialitet er én ting, men kirkens intensitet kommer like mye fra dens trinnvise utvikling. Urnes stavkirke har vært vitne til utvidelser og endringer. Ting har blitt tatt bort, og nye elementer har kommet til. Dermed har kirken vært i et konstant dialektisk forhold mellom tradisjon, liturgi og teknologi.
Senteret hviler rolig i lia over fjorden.
LØA I LIA