LØA I LIA På en lang tomt langs veien er det et langt hus med et langt rom og en stor terrasse. Det lange rommet er på en måte større enn seg selv. TAKET Det store takets motivrikdom viser ulike sider avhengig av om det ses fra fjorden, fra bilveien, fra plassen, eller fra vestibylen. Det er alltid tilstede, og vekker et vell av assosiasjoner. Fra fjordsiden er det tungt og voluminøst, mens det fra siden viser seg som tynt, med sin noe inntrekte søyle- og bjelkekonstruksjon. Skiferhellene bæres av et lektesystem i stål som også vil fungere avstivende i bygningens lengderetning. Den lange løå i liå Å tenke kontrast og likhet i forbindelse med stavkirka er ikke helt meningsløst. Den konstruktive og formmessige likheten til stavløer er heller ikke altfor søkt. Mens den ene er vertikal er den andre horisontal. Begge består av et additivt konstruktivt system, hvor ytterveggene er bærende. Urneskirka sin historie, derimot, er uten sidestykke, og kirka i dag er et vitne til en historie av voldelige hierarkier, kompromiss og skiftende religioner. Det som karakteriserer, og er essensen av, Urnes stavkirke er substans. Rommets intensitet kommer av brytningen og kollisjonen av mange hierarkier. Kirkens alder og sammenhengende materialitet er én ting, men kirkens intensitet kommer like mye fra dens trinnvise utvikling. Urnes stavkirke har vært vitne til utvidelser og endringer. Ting har blitt tatt bort, og nye elementer har kommet til. Dermed har kirken vært i et konstant dialektisk forhold mellom tradisjon, liturgi og teknologi.
Senteret hviler rolig i lia over fjorden.
LØA I LIA
Det nye verdensarvsenteret på Ornes er knyttet til den gamle kirken ved hjelp av et nytt stianlegg som går på nedsiden av bilveien. Ved å anlegge ny sti tilbys en annen romlig opplevelse av Ornes. I stedet for at en raskt kjører gjennom på vei opp til stavkirka, er perspektivet over Ornes, Solvorn og sørover Lustrafjorden i kontinuerlig forandring.
0
50
LØA I LIA
Lagdeling i plan og snitt Lukkede utstillingsrom, lys vestbyle og en åpen terrasse henvender seg til det store fjordlandskapet, og benytter seg av terrengets naturlige helning.
13
8
11 14
4
4 22 23 10
7
21
4
4
6
5
3
12
15
1
9
2
5
Sokkelen består av en lang vestibyle, utstillingsrom, kafé og butikk. Vestibylen er både lang og smal og bred samtidig. Det lange rommet får besøk av plassen ute, og gulvet består av polert brostein. Himlingen heller for å ta opp noe av helningen i landskapet og for å gjøre rommet mer intimt. Vestibylen er et sted mellom ute og inne. Vestibylen framstår som en fin motpol til stavkirka, som på vinteren troner taust over landskapet, og som på sommeren dufter av tjære. Der stavkirkas natur inviterer til introspeksjon og stillhet, tilbyr vestibylen et både rolig og monumentalt rom der en kan skravle og drikke kaffe. Store deler av programmet trenger eller skal ikke ha dagslys, og for å nyte utsikten på den lange vestvendte tomten gir det mening å samle de større publikumsfunksjonene i ett rom, med aktivitetsrommet for de unge som en skjermet avslutning. Møblementet tar opp fargene fra kontorteltet. Vestibylen er ordnet slik at museets ansatte til enhver tid har god oversikt uten at det blir påtrengende overfor publikum. Utenfor kafeen i sør lages det et åpent, intimt og vindstille uteområde. Her kan man sitte helt oppi Forplassen utgjør en utvidelse av Urneshagen, og beplantes med epletrær som beskjæres til å få en lang, slank stamme og høy krone. De fem ytterste metrene av terrassen er støpt og dekket hviler på søyler, og males i sølv på undersiden. Her kan man slappe av og nyte utsikten på en varm sommerdag.
Sykkel
20
Parkering
17
18
19
16
Agatunet har vært inspirasjon, både med tanke på uttrykk og uterom.
0
20
LØA I LIA
+ 43,7
+ 40,1 + 39,2 + 36
Snitt A
0
20
+ 40,4 + 39,8
+ 40,1
+ 36
+ 35,8
+ 35,25
Ulike hierarkier, men ikke hierarkiløst Utkastet tar for seg tidløse arkitektoniske temaer, som sokkel, vegger, søyler og tak, men har i mente de ulike hierarkiene som definerer stavkirka. Sokkelen, som er støpt inn i bakken, støttes av søyler og bjelker i stål. Det store skifertaket hviler på et søyle- og dragersystem i stål, og er det elementet som knytter sammen senterets forside og bakside. Sammen med glassfasaden og vestibylens stålsøyler danner søylene som støtter taket en lagdelt fasade. Oppå sokkelen og under taket ligger kontorene, med sine tynne vegger og heis ned til vestibylen. Det røde kontorteltet kles i tre innvendig og utvendig. De 10 cm tynne veggene isoleres med Aerogel, og konstruksjonen bærer kun seg selv. Tykkelsen på veggene har sitt utspring både i det stramme BTA-kravet, men også i fascinasjonen for stavkirkens logikk, med sine massive staver og tynne hud. Logikken med tykke bærevegger og lettvegger har også blitt brukt i sokkelens rominndeling. Slik oppnår en et sterkt hierarki, både romlig og konstruktivt. I betongen brukes resirkulert betong som tilslag.
Snitt B
0
20
LØA I LIA
Urnes verdensarvsenter Arealoversikt innsendt forslag Løa i svingen
Romprogram konkurransegrunnlaget ROMKATEGORI
AREAL Prosjekterte netoarealer (funksjonsareal)
AREAL Programmerte nettoarealer (funksjonsareal) m2 (FUA)
m2 (FUA)
Publikumsfunksjoner Resepsjon/vestibyle Kafé Kjøkken, oppvask mv. Lagre kafé Publikumstoaletter Museumsbutikk Lager museumsbutikk Filmrom Aktivitetsområde for barn og unge Salgsrom lokalprodusert mat
372 145 50 25 28 13 20 6 30
Utstillinger Basisutstilling Norges verdensarv Utstilling «Urnes stavkirke – tre og tro gjennom tusen år» Lager utstilling Teknisk rom utstilling (utstyr ifm. utstillinger) Lager utstillinger, formidlingsutstyr
232
Ansatte- og driftsarealer Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 Kopirom, lager rekvisita Møterom, pauserom Toaletter og garderobe, personale Renholdsrom, lager renholdsutstyr Felles varemottak Lager redskap, utemøbler etc. Bygningen skal prosjekteres med nødvendige tekniske rom. Foreløpig forutsatt SUM FUNKSJONSAREAL
35 20
60 140
147 50 25 28 19 20 6 30
60
12 8
8
12
12
92 8
8
5 20
24 5 20
5
7
5 10 15 70
6
35 19
144 12
24
2
3
2
5 10 15
70 696
MÅLT BRUTTOAREAL KONKURRANSEUTKAST BTA
709 909
LØA I LIA