115 UR

Page 1

Urnes har allerede sin attraksjon. Og ikke hvilken som helst lokal attraksjon, det er en del av vår verdensarv. Det kan bare bety at stavkirken er vurdert til å ha stor betydning for vår verdenshistorie. Når konkurranseoppgaven etterspør en ny bygning, er det fordi denne bygningen skal støtte opp under denne hovedattraksjonen. Denne støttefunksjonen kan ta ulike former: - Støtte opp under logistikk og transport til kirken, slik at denne blir smidig og uten slitasje på bygninger og landskap. - Støtte opp og formidle håndverkstradisjoner, som stavkirkene er et ypperlig eksempel på - Avlaste stavkirken ved å formidle replikaer (portalen) og digitale romopplevelser. - Formidle kunnskap og nysgjerrighet om stavkirken gjennom utstillinger, og på den måten støtte opp under vår felles forståelse og kulturarv. - Og ikke minst: støtte opp lokalsamfunnet. Dette kan oppnås ved at bygningen kan benyttes til mange forskjellige formål, og til ulike tider. For at dette skal fungere er det helt essensielt at bygningen kan deles opp på en enkel måte. Vår klare oppfatning er at en fler-etasjes bygning er den enkleste måten å oppnå denne flerbrukskvaliteten på. En helt klar forutsetning for sambruk er at utstillingsarealene kan avstenges fra de øvrige funksjoner på en enkel måte, slik at bygget kan tas i bruk på en uformell måte – uten fysisk eller klimatisk risiko for den verdifulle utstillingen.

For at den nye bygningen skal fungere godt som en slik støttefunksjon, altså som museum, «base camp» og kulturhus, må bygningen være tydelig og robust. At en bygning er robust vil si at den tåler mye, det være seg fysisk slitasje, skiftende trender, endringer i utstillingsdesign eller væromslag. At den er tydelig vil si at bygningen er gjenkjennelig, lett å orientere seg i, har et fint og direkte forhold mellom inne og ute, samt at den har en tydelig plassering i landskapet. I en sterk landskapssituasjon som dette, med tydelig topografi på både mikro- og makronivå, vil det alltid være fristende å la den nye bygningen bli et landskap. Selv om tanken er konseptuelt nærliggende, er den fremmed for hvordan husene har vært plassert i dette landskapet historisk. I tillegg vil et slikt landskapsbygg introdusere en type kompleksitet som bygningen ikke er tjent med. Et punkthus i landskapet, med en rank og tydelig posisjon på tomten, vil ha følgende fordeler: - De ulike etasjene kan fungere samlet i det daglige, men også enkelt deles opp for ulik bruk. Dette er et vesentlig poeng for byggets funksjon i lokalsamfunnet, hvor et slikt bygg potensielt kan huse svært mange forskjellige arrangementer. - Et punkthus i flere etasjer har mulighet til å oppta hele tomtens høydeforskjell på et lite fotavtrykk. Det gir mulighet for en spennende og arealeffektiv vandring fra tomtens nedre til øvre nivå. Dette er også en naturlig regi for en ankomst før et besøk til stavkirken: ankomme, orientere, kjøpe billett, se på utstillingen, gå opp til taket, se på landskapet, gå over broen, ta bussen, se på stavkirken, glemmer det aldri, ta bussen tilbake, se på utstillingen med nye øyne, drikke kaffe, spise vaffel, en liten tur på toalettet. - Et kompakt og enkelt bygningsvolum som vil være fordelaktig for energibruk, samt gir mulighet for å arbeide med en enkel og vakker fasade med svært høy kvalitet.

UR URNES VERDENSARVSENTER


P

c+32

AA

AA BUSS STOPP c+42 URNESHAGEN

SITUASJONSPLAN 1:1000

A. KULTURMINNE OG LANDSAKPSHENSYN • Byggets underordnede rolle og respekt for stavkirken, kulturmiljøet og landskapet Styrende for utformingen av et nytt besøkssenter har vært at det arkitektonisk utrykket ikke skal konkurrere med stavkirken, samtidig er det viktig at besøkssenteret har en tydelig arkitektonisk identitet. Besøkssenteret har en steinfasade hvor det er oppmurt med lokale steinsorter. Dette bidrar til at bygningen vil gli visuelt inn i landskapet når man ser bygningen fra avstand. Samtidig får huset en tydelig egenkarakter som gir seg til kjenne når man ankommer bygget. På samme måten som stavkirken er bygd av lokalt trevirke, vil også fasaden på besøkssenteret ha lokale steiner. Ved å bruke lokale steinsorter vil besøkssenteret kobles på det lokale, både visuelt og narrativt.

1 moh.

32 moh.

41 moh.

70 moh.

100 moh.

• Ivaretakelse av kulturmiljø, landskap, naturverdier og fjernvirkning Besøkssenterets moderate fotavtrykk vil bevare store deler av tomten til natur og kulturlandskap. Foruten utgraving av byggegropen under selve bygningsvolumet vil det være svært lite terrenginngrep på tomten. Dagens fjernvirkning fra fjorden er preget av et klassisk vestnorsk fjord- og dallandskap, hvor husene er tydelige volumer som ligger langs veier og tun oppetter dalsiden. Det nye besøkssenteret innskriver seg i denne enkle tradisjonen, og vil med sitt kvadratiske volum oppleves som et tydelig bygg i landskapet. Bruken av lokal stein og det begrensende glassarealet vil bidra til at bygningen sees som en stabil og stedsbundet figur. Bak bygningen fortsetter terrenget å stige, noe som gjør at bygget vil oppleves mot en frodig og grønn bakgrunn. Det har vært en bevisst arkitektonisk ide at bygningen får en arkaisk, ur-aktig klang over seg, som vi mener er riktig for landskapet og sammenhengen med stavkirken. Da Karl Ove Knausgård gjendiktet historien om Kain og Abel, utledet av den mest arkaiske av alle fortellinger, var det neppe tilfeldig at han plasserte handlingen til et vestnorsk landskap som minner veldig om landskapet i Luster og Ornes.

URNES STAVKIRKE

URNESHAGEN

URNESHAGEN

LIMOGES-LYSESTAKENE

NORDPORTALEN


OPPRISS 1:1000

Urnes verdensarvsenter

Arealoversikt innsendt forslag UR

Romprogram konkurransegrunnlaget ROMKATEGORI

SNITT AA 1:1000

BB

AREAL Programmerte nettoarealer (funksjonsareal) m2 (FUA)

372

369

Resepsjon/vestibyle

145

126

Kafé

50

70

Kjøkken, oppvask mv.

25

23

Lagre kafé

28

20

Publikumstoaletter

13

15

Museumsbutikk

20

20

6

6

30

33

35

35

20

21

Utstillinger Basisutstilling Norges verdensarv Utstilling «Urnes stavkirke – tre og tro gjennom tusen år» Lager utstilling Teknisk rom utstilling (utstyr ifm. utstillinger) Lager utstillinger, formidlingsutstyr

232

237

60

60

140

140

12

14

8

11

12

12

Ansatte- og driftsarealer

162

160

8

8

24

22

5

4

Møterom, pauserom Toaletter og garderobe, personale Renholdsrom, lager renholdsutstyr Felles varemottak

20

17

5

7

5

7

10

11

Lager redskap, utemøbler etc. Bygningen skal prosjekteres med nødvendige tekniske rom. Foreløpig forutsatt

15 70

14 70

766

766

Filmrom Aktivitetsområde for barn og unge Salgsrom lokalprodusert mat

filmrom

lager kjøkken

butikk

lager

cafe c+37.2

møte rom

cafe

utstilling verdensarv

aktivitets område utstilling tre og tro c+26.8

vestibyle c+32 amfi

salgsrom

resepsjon

wc utedørs element

teknisk rom

sone 1

wc

ren

nord portalen

ute servering kontor

garderobe

kontor plasser

sone 2

urneshage

PLAN 03 1 :200 1m

PLAN 03 1 :200

PLAN 03 1 :200 BB

lager

vare levering

hovedinngang ute servering

lager utstilling

PLAN 03 1 :200

m2 (FUA)

Publikumsfunksjoner

Lager museumsbutikk

TEKNISKROM

AREAL Prosjekterte nettoarealer (funksjonsareal)

Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 Kopirom, lager rekvisita

SUM FUNKSJONSAREAL MÅLT BRUTTOAREAL KONKURRANSEUTKAST BTA


B. OVERORDNET GREP OG ARKITEKTONISK KVALITET • Samlet disponering av konkurranseområdet Det nye bygget er plassert midt på tomten, med hovedinngangen mot vest - godt synlig fra planlagt parkeringsområde. Plasseringen på tomten og det presise volumet gir bygget en god henvendelse i alle retninger. Gjennom å disponere programmet i høyden vil resten av tomten kunne utnyttes til gode utearealer – og en mulighet til å få natur og vegetasjon tett innpå bygningen. HOVEDINNGANG

• Arkitektonisk uttrykk, volumoppbygging og forholdet til omgivelsene I kontrast til kirkens intrikate trekonstruksjoner er besøkssenteret utformet som en enkel kube med utvendig kledning i naturstein. Ideen er at begge byggene, på hver sin måte, skal uttrykke en naturkvalitet. Kirken er et frodig tre, besøkssenteret er en stabil stein. Kubens enkelhet i form, størrelse og minimale fotavtrykk vil føre til mindre påvirkning på landskapet rundt.

HOVEDINNGANG URNESHAGEN

PLAN 01 ADKOMST URNESHAGEN

Gjenkjennbare og lokale materialer, lite glass og andre reflekterende og fremmede materialer. Robuste og lesbare detaljer. Et presist volum, et kvadrat i både plan og snitt. En sentralt plassert trapp- og heiskjerne er romdannende og konstruktiv. Et volum på 3 etasjer og en fantastisk takterrasse med mulighet for uteservering på sommeren. Fasaden er trukket opp og skjermer takterrassen for vind, store åpninger i veggen rammer inn utsikten i alle retninger. En slank og distinkt stålbro spenner mellom takterrassen og hovedveien, og inviterer dermed brukerne til å gå i retning stavkirken. I enden av broen er et lite busstopp som «shuffler» deg opp til Urnes Stavkirke.

HOVEDINNGANG UTSTILLINGG HOVEDINNGANG

• Arealdisponering, publikumsflyt, logistikk og fleksible sambruksmuligheter Det er lagt stor vekt på lesbarhet og flyt i sirkulasjonen, da dette er helt avgjørende for å skape gode opplevelser på dager med stor trafikk. Det nye museumsbygningen tilbyr en arkitektonisk ramme for besøkssenterets aktiviteter som ivaretar både de besøkende og de ansatte med tanke på romopplevelser, logistikk og organisering. Besøkssenteret er en tilgjengelig og inviterende bygning.

PLAN 01 ADKOMST UTSTILLING

Plan 01 Adkomstplanet som også gir besøkende direkte adkomst til Urneshagen. Her finner man resepsjon og butikk med tilhørende lager. Møtepunkt for grupper er lokalisert foran det store vinduet mot syd. Garderober og wc er samlet sentralt ved trapp- og heiskjernen. Fra dette sentrale planet kan de besøkende gå direkte ned til utstillingen, opp i cafeen eller trinnfritt ut i Urneshagen.

basis utstilling

Plan 03. Planet består av et lite heis- og trappebygg som er plassert fritt inne på taket. Bygget inneholder en liten uteservering som kan brukes når været tillater det. Takterrassens fasader er høye, men åpninger eller kutt i fasaden gir gjestene fantastiske muligheter for å oppleve omgivelsene. Takterrassen blir en slags offentlig Plaza som ikke eksisterer i Urnes i dag, til glede for både besøkende og fastboende. Et naturlig utsiktspunkt på vinterhalvåret, og en naturlig rasteplass og samlingssted på sommeren. En rød stålbro forbinder takplanet med veien bak. Dette gjør at takplanet blir tilgjengelig også utenom senterets åpningstid.

tre og tro

CAFE

sone 2

Plan u1 Utstilling er plassert i underetasjen, et stort fleksibelt areal uten dagslys. Arealet kan underdeles på flere måter og tilpasses flere typer utstillinger. Varelevering og lager ligger vegg i vegg, noe som gjør det lett å ta objekter ut og inn samt endre utstillingen. Varelevering til huset øvrige funksjoner tas også via denne etasjen, med enkel tilkomst til heis. Plan 02. Med direkte nærhet fra trapp og heis ligger cafe med og tilstøtende kjøkken og innvendig og utvendige sitteplasser. Uteplassen er trukket innenfor fasadelivet som gjør det mulig å sitte ute og nyte utsikten skjermet mot vær og vind. På dette planet er også senterets arbeidsplasser lokalisert, i rom med fin utsikt og god oversikt.

UTSTILLING PLAN U1

sone 1

CAFE UTSTILLINGG

UTSTILLING PLAN U1

HOVEDINNGANG URNESHAGEN

CAFE HOVEDINNGANG CAFE

ADKOMST CAFE 1ETG • Sammenhengen bygg og «Urneshagen» som formidlingsarena Urnes hage ligger i direkte trinnfri adkomst fra plan 01 mot øst. Store vindusflater og siktlinjer gir de besøkende visuell kontakt med hagen fra hele 1etg og ankomstarealet, slik at denne hagen blir en inviterende funksjon som er lett å få øye på. «Urneshagen» er planlagt som et utendørs formidlings- og opplevelsesområde knyttet til eplehagen. Det ligger godt til rette for å formidle sentrale bærekrafttemaer som artsmangfold, kulturlandskap og lokal matproduksjon. Små inngrep i landskapet gir soner for formidling hvor alle kan delta. . • Overordnet grep og gode funksjonelle løsninger for utstilling og formidling Utstillingsarealene er samlet under bakken uten direkte sollys, som uansett vil være farlig for de fleste av gjenstandene. Utstillingsrommene kan enkelt stenges av uten at det påvirker annen drift på senteret. Utstillingsrommet er i direkte kontakt med trapp/heis og ligger vegg i vegg med varelevering og relevante lager. Utstillingsarealene kan romme to forskjellige utstillingskonsepter der utstillingsdesign og innhold vil være ulike. De to utstillingene kan enkelt bidra til god logistisk avvikling av besøkende og gi rom for opplevelser, refleksjon og læring for individuelt besøkende, grupper og skoleklasser. Utstillingsarealene er knyttet sammen med senterets øvrige publikumstilbud som en helhetlig opplevelse med en gjennomgående heis og trappekjerne. Utstillingsareal er i forslaget vist som et stort åpent rom. En slik løsning er et godt utgangspunkt for videre utvikling i samarbeid med museet og videre kuratering for å oppnå muligheter for både åpne og lukkede utstillingsrom.

CAFE 02 ETG

TIL KIRKEN GÅENDE BUSSHOLDEPLASS

HOVEDINNGANG

PLAN 03 TAKTERASSE UTSIKT

gesims c + 46.5

plan 03 c + 42.4

plan 02 c + 37.2 HOVEDINNGANG

plan 01 c + 32.0

SNITT BB 1:200

plan u1 c + 26.8

1m

VISUALISERING FRA VESTIBYLE


gesims c + 46.5

plan 03 c + 42.4

plan 02 c + 37.2

plan 01 c + 32.0

plan u1 c + 26.8

FASADE NORD 1 : 200

gesims c + 46.5

plan 03 c + 42.4

plan 02 c + 37.2

plan 01 c + 32.0

plan u1 c + 26.8

FASADE VEST 1: 200

gesims c + 46.5

plan 03 c + 42.4

plan 02 c + 37.2

plan 01 c + 32.0

FASADE SØR 1:200

plan u1 c + 26.8

1m

VISUALISERING FRA BRO


C. MILJØLØSNINGER • Miljøvennlige og bestandige løsninger og materialer forenlig med sirkulærøkonomiske prinsipper Besøkssenteret er planlagt med en kompakt og arealeffektiv bygningskropp uten utkraginger og med begrenset overflate som gir redusert energibruk til oppvarming. Den kompakte formen minimerer forholdet mellom areal og fasade, og holder varmetapet nede. Man unngår vanskelige bygningsdetaljer og overganger som forringer energibruk og holdbarhet. Vinduer er kun et virkemiddel for å knytte innerommene mot uterommet for å tilby spesifikke romkvaliteter. UR er utformet som et passiv-energikonsept med skjerming av direkte sollys på store, ikke-nordvendte vinduer. Basert på tomtens beliggenhet og grunnfjelltopografi vil det sannsynligvis være svært aktuelt med bergvarme. Kombinert med vannbåren varme og varmegjenvinning på ventilasjonsluft vil dette gi svært lave tall for levert energi. Dette vil være å foretrekke foran solceller, da den totale klimagevinsten av disse er diskutabel. Det vil være mer i tråd med oppdragsgivers og stedets ånd å heller benytte solide og langvarige løsninger heller enn hi-tech. Huset tilrettelegges for energioptimerte installasjoner og tekniske løsninger med intelligent optimering av lys, ventilasjon, varmeforbruk og vannforbruk. . Samlet er huset tegnet og tenkt med integrert energidesign og gjennomgående bærekraftige materialvalg og løsninger, så det kan oppføres som passivhusstandard eller bedre. • Robusthet i konstruksjoner og materialvalg Bygning utføres med solide og varige materialer. Tak, vegger og gulv mot grunn kan utføres med svært god isolasjonsverdi uten at konseptet forringes. Tørrmurte yttervegger på en sokkel i betong, en velkjent og robust bygningsdetalj. Støpte betongkonstruksjoner mot grunnen skal eksponeres i interiørene slik at opplevelsen av å oppholde seg «i» terrenget forsterkes. Trapp og heiskjernen utføres også i plassstøpt betong. Over terreng har besøkssenteret gulv i slipt betong, pussede innervegger og nedsenket spilehimlinger for føringer_ det er satt av god plass til dette i alle plan. Store åpninger med vindusforinger i varmt treverk inviterer lyset inn og omrammer den fantastiske utsikten. Kompakt tak med takterrasse. Bygget har en kvadratisk rasjonell form, og er bygget med en konstruksjon av bærende yttervegger og en avstivende/bærende heis- og trappekjerne. Bygget er kostnadseffektivt og bærekraftig. Byggets konstruksjon, med rasjonelle og likeverdige spennvidder i alle plan, er et svært godt utgangspunkt for å oppnå god teknisk- og estetisk kvalitet ved bruk av kjent konstruksjonsteknologi.

D. GJENNOMFØRBARHET • Potensial for gjennomføring Enkelheten i geometri, konstruksjon og volum gir et svært godt utgangspunkt for en god gjennomføring. Prosjektet benytter seg av få materialer, hvor disse skal være robuste, bærekraftige og tilby solide estetiske kvaliteter. Prosjektet har et svært godt utgangspunkt for rasjonell utvikling og fremføring av alle tekniske føringer (vann, luft, strøm, data og tele). • Potensial for utvikling og bearbeiding innenfor realistiske økonomiske rammer Prosjektet har et robust grunnkonsept som kan optimaliseres gjennom videre bearbeiding. Eksakte mål og geometri, konstruksjonsløsninger og romstørrelser kan justeres uten at det overordnede konseptet svekkes.

VISUALISERING FRA FJORDEN .

VISUALISERING FRA VEIEN

VISUALISERING FRA HOVEDINNGANG

VISUALISERING FRA CAFE


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.