SKRINET
En ramme rundt verdensarven på Urnes Interiørperspektiv fra vestibyle med fjordutsikt
Orientering i landskapet – øst - vest akse Det nye verdensarvsenteret skal gi opplevelser som svarer ut noe av det man ønsker å oppleve ved et kirkebesøk. Dette gjorde at vi stilte oss spørsmålet: Er det mulig å flette det sakrale og det profane sammen i dette prosjektet? Stavkirken og det nye museet skal ikke ha visuell kontakt, men det nye senteret vil ha en viktig fysisk rolle der hensikten er å bidra til en god bevaring av kirken. Enkelte besøkende skal sågar måtte klare seg med formidling i senteret om stavkirken på dager hvor det er stor pågang. Urnes stavkirke er berømt for sin dekorerte nordportal med treutskjæringer der drager og løver kjemper med slanger «for å holde onde ånder unna». En kopi av den dekorerte nordportalen skal utgjøre et sentralt visningsobjekt i det nye museet og blir et viktig dreiepunkt.
Plassering i landskapet – som et «skrin» i terrenget Topografien har gitt snittet i bygningen, der senteret ligger som et skrin i terrenget. Ved å legge høye rom som ikke skal ha direkte lys inn mot terreng, og rom som skal ha direkte lys og utsikt ut mot vest, utnyttes det naturlige fallet på tomten. Det høye rommet som skal huse nordportalen henter overlys fra øst i retning kirken mens vestibyle og kafe rammer inn den spektakulære utsikten mot fjord og fjell i retning Solvorn. Himlingen i bygningen heller med terrenget og gir bygningen en silhuett som harmonerer med landskapet. Nord-sydaksen i bygningen knytter senteret til Urneshagen i syd. Eplehagen er en attraksjon i seg selv og ligger som en forlengelse av vestibylen.
For å skape en (usynlig) forbindelse til stavkirken dro vi øst-vest aksen fra kirken og ned over tomten (og rundt jorden). Aksen er dreiet 7 grader mot nord, sannsynligvis på grunn av naturgitte forhold. Ved å orientere nordportale n i henhold til denne aksen, skapes et narrativt som kan utnyttes i utstillingssammenheng med øst-vest aksen som en hellig forbindelse. Denne linjen er abstrakt men har et symbolsk innhold. Med dette grepet skapes en arkitektonisk forbindelse mellom det nye senteret og verdensarven i stavkirken.
Motto: Skrinet Snitt som viser forholdet mellom besøkssenteret og kirken
Kirkeaksen 1:1000 0
20 m
40
60
P - Plasser
Oppriss av besøkssenteret og Urnes stavkirke
Fergeleie
Adkomst
C+32
P
Adkomst for gående er fra både øvre vei Ornes og nedre vei Sørsidevegen. Terrenget er bratt slik at bil/buss må kjøre nedenfra Sørsidevegen og snu på senterets forplass, for så å kjøre ned samme vei. En støttemur i betong tilrettelegger terrenget for adkomst og forplass til bygningen. Forplassen er dekket med stabilisert grus.
P
C+33
P
P
To HC-plasser etableres på forplassen. Øvrige parkeringsplasser etableres langs Sørsidevegen. C+37
Et lavere tak foran hovedinngangen danner le for besøkende til senteret. Til høyre for inngangen ligger salgsbod for lokale råvarer og varemottak/lager til senterets drift. Til venstre for inngangen ligger forrom til HC-toalett som er tilgjengelig når senteret er stengt. Dette arealet er lukket av med en treport når senteret er åpent.
C+36
C+34
HC-P
HC-P
1:12
Et større eiketre står som et sentralt motiv på forplassen. En trebenk foran inngangen gir sittemuligheter for besøkende.
Forplass
C+35
C+35
Funksjonsflyt Vestibylen er gjennomgående og fungerer som en tverrakse i senteret med utsyn til Urneshagen i syd og fjordlandskapet i vest. Garderobe, toalett og oppbevaringsskap ligger i en nisje i inngangssonen. Fra resepsjonen kan ansatte betjene billettsalg, butikk, kjøkken og kafé og samtidig ha visuell kontakt med inngangene til filmrom, utstillingsrom og aktivitetsrom. Inn- og utgang til utstillingsrommet ligger til denne tverraksen. Trapp og heis til kontoretasjen ligger i overgangen mellom vestibyleareal og utstillingsareal.
Utgang Urneshage
Et eget aktivitetsrom for barn og unge ligger mot utgangen til Urneshagen i syd med tilknytning til kafeen. Rommet kan avdeles med skyvedører for mørklegging, eksempelvis ved fortelling om flaggermus, filmfremvisning eller tegne- og håndtverksaktiviteter for større barn.
C+35
Kaféen ligger mot den storslåtte utsikten, med vestvendt inntrukket terrasse som beskytter mot vær og vind. Kafeén kan innredes med generøst langbord med tanke på større grupper og lokale fester. Urneshagen
Ved at store grupper skal kunne samles inne, er det foreslått å ha et litt større armslag i resepsjon og vestibyleområdet. Kontoretasjen er gjennomgående og ligger over deler av vestibylearealet. Et møte- og pauserom med tekjøkken ligger over inngangen mot nord, slik at guider lett kan se besøkende ankomme. Snittet i bygningen åpner for muligheten for et større arbeidsrom med dobbelhøyde som gir atelierkvalitet med utgang til terreng. Dette rommet kan også benyttes til formidling om bærekraftig jordbruk og lokal matvareproduksjon. Etasjen har personaltoaletter, garderobe og oppbevaring rekvisita. Lager til utstillingsrommet ligger i forbindelse med utstillingsarealet. Senteret har kjeller for teknisk rom (min. 70m2), renholdsrom og lager, som nås via trapp og heis. Motto: Skrinet
Situasjonsplan 1:500
0
10 m
20
30
Motto: Skrinet Eksteriørperspektiv sett fra inngangspartiet
B
C
B
A
A
C
13,14,15
11
Spon av kjerneved fra furu
8 17 12
12
5
D
C+36
D
D
1
P
19
18 20
16
D
7
C+35
C+35
Shou Sugi Ban overflatebehandling 10
P
9
22
2
C+34 C+35
4
3
3
6
C+34
Plan 1:200 2. etasje
Plan 1:200 1. etasje A
B
A
B
C
C
Bjerkefiner
Plasstøpt betong
0
Publikumsfunksjoner 1 Resepsjon/vestibyle 2 Kafé 3 Kjøkken, oppvask mv. 4 Lager kafé 5 Publikumstoaletter 6 Museumsbutikk 7 Lager museumsbutikk 8 Filmrom 9 Aktivitetsområde 10 Salgsrom lokalprodusert mat
412 m2 190 m2 50 m2 25 m2 23 m2 13 m2 20 m2 6 m2 30 m2 35 m2 20 m2
Utstillinger 11 Basisutstilling Norges verdensarv 12 Utstilling Urnes stavkirke 13 Lager utstilling 14 Teknisk rom utstilling 15 Lager utstillinger, formidlingsutstyr
232 m2 60 m2 140 m2 12 m2 8 m2 12 m2
Ansatte- og driftsareal 16 Kontor daglig leder 17 Åpne arbeidsplasser 18 Kopirom, lager rekvisita 19 Møterom, pauserom 20 Toaletter og garderobe, personale 21 Renholdsrom 22 Felles varemottak 23 Lager redskap 24 Tekniske rom
134 m2 14 m2 60 m2 5 m2 20 m2 5 m2 5 m2 10 m2 15 m2 70 m2
Sum funksjonsareal
772 m2
5m
10
15
Utstillingsrommene
Materialbruk og konstruksjon
Utvendig kledning
Gjennomførbarhet, miljømål
Nordportalen er det sentrale elementet og det første du møter når du kommer inn i utstillingsrommet. Portalen står fritt slik at besøkende kan bevege seg rundt den. Rommet har en høyde som gir gjenklang til kirkerommets størrelse. Et langsgående overlys i mønet i retning kirken gir indirekte dagslys. Rommet er kledd med bjørkefiner – bjørk betyr det lyse treet – for å oppnå et lyst naturnært uttrykk. Rommet med nordportalen utgjør skogrommet og innbyr til å stille ut materialer og modeller som formidler stavkirkens konstruksjon og særegne bygningsdetaljer og ornamentikk. Tanken er at bjerkefineren vil fungere som et forfinet bakteppe og ramme rundt det håndverksbaserte treverket.
Det er tilstrebet et arkitektonisk uttrykk med en enkel hovedform i få men virkningsfulle materialer som både har et tradisjonelt og moderne preg.
Bygningen kles utvendig med spon i ren kjerneved furu, rettkappet og montert godt utlektet med rustfrie kramper. Sponet sortbehandles i en japansk brenneteknikk – Shou Sugi Ban, som er vedlikeholdsfritt og bestandig. Den arkitektoniske idéen er å fremheve treets naturlige uttrykk og samtidig gi bygningen en materialitet som samspiller med stavkirkens eksteriør. Kirkens spisse og runde sponprofiler er erstattet med en mer nøktern profil som avspeiler senterets profane karakter. Dimensjon og tykkelse på sponet tilpasses klimaet i Sogn.
Bygningen utføres i solide og varige materialer og antas å kunne gjennomføres innenfor økonomisk forsvarlig, realistiske og nøkterne rammer. Bygningen utføres i et enkelt byggesystem og kan oppføres av lokale byggmestere/entreprenører. Tekking med spon vil bidra til å holde dette tradisjonelle håndverket i hevd.
Kirkerommet ligger i forlengelsen av dette rommet og er et mer dramatisk iscenesatt rom, som betoner det dunkle og fargerike interiøret i stavkirken. Fineren er her gitt en mørkere tone for å gi assosiasjoner til kirkens veggflater behandlet med tjære og sort kull. Lyset siles inn gjennom små runde vinduer høyt oppe på veggen og illuderer lysinnslippet fra gluggene i skipet i stavkirken. Flere montere viser objekter fra middelalderen, som har tilhørighet til kirken og dens historie. Dette rommet kan også huse interiørgjenstander som lysestaker, tekstiler, malerier og møbler fra kirkeinteriøret. Skogrommet og kirkerommet har høyde som er tilnærmet lik høyden i kirken. Dette gir mulighet for å bygge blant annet større rekonstruksjoner av kirken. Det gir også mulighet for å vise gjenstander som krever stor høyde og til å bygge rom i rommet, om man ønskerspesialutstillinger. Innenfor skogrommet og kirkerommet ligger Unesco-rommet, avdelt med skyvedører fra resten av utstillingen. Her vises utstilling om verdensarv i regi av Unesco. Lager for utstillinger og formidlingsutstyr ligger i tilknytning til utstillingsrommet.
Bygningens hovedkonstruksjon er utført i tre, i en kombinasjon av bindingsverk og sperretak, trelast og limtredragere. Plasstøpt betong benyttes inn mot terreng og som fundament/kjeller. Innvendig kledning For å oppnå et helhetlig uttrykk i interiøret, kles alle overflater med samme materiale. Innvendige vegger og himlinger kles med bjerkefiner, dimensjon 1200 x 2400mm. Fineren i kirkerommet og aktivitetsrommet gis en behandling for å oppnå et mørkere uttrykk som henspeiler på kirkens overflatebehandling. Gulvet i senteret er i stålglattet betong som reflekterer lys og skaper dybdevirkning. Betonggulvet er robust og egner seg til et besøkssenter. I kontoretasjen er trapp og gulv i heltre.
Bygningens tak/skrinets «lokk» Takflaten tekkes med sink, patinert gråsort for en mørk tone som gir det et dempet uttrykk sett fra fjorden. Et overlys i takflaten gir lys til resepsjonsarealet og blir som et lite «øye» i takfasaden.
Bygningen er kompakt med konsentrerte vindusåpninger. De store glassfasadene mot utsikten trekkes inn i bygningskroppen slik at terrassen skjermes for vær og vind, samtidig som at refleksjon av glass mot fjorden unngås og varmetapet minskes. Taket er tekket med sink, som er et naturlig, holdbart og vedlikeholdsfritt materiale. Det benyttes miljøvennlig lavkarbonbetong. Rommene med størst volum (utstillingsrommene) vil sannsynligvis være avstengt vinterstid (som i Borgund besøkssenter) og vil ikke ha behov for oppvarming i denne perioden. Det er lagt vekt på å utforme senteret slik at det vil kunne fungere som et brukbart hus for lokalsamfunnet hele året.
Motto: Skrinet
Snitt Urnes stavkirke 1:200
C+45,7
C+39 C+38,2
C+35
C+31,5
Snitt BB 1:200
C+38,2
C+35
C+31,5
ØST VEST
Snitt CC 1:200
En forbindelse mellom kirke og utstilling
Innteriørperspektiv sett fra utstillingsrommet som viser rekonstruksjon av Urnesportalen
Motto: Skrinet
0
5m
10
15
C+45,7
C+39 C+38,2
C+38,2
C+35
C+32,5
Snitt AA 1:200
Eksteriørperspektiv sett fra Ornes
C+42,2
C+38,2
C+35
C+31,5
Snitt DD 1:200
Intensjon Intensjonen har vært å skape et formidlingssenter med et enkelt ytre og et rikt indre. Taket gjenspeiler landskapets helning/topografi og ligger som et lokk over den nye bygningen som er som et skrin skjøvet inn i terrenget. Skrin og kirke står i relasjon til hverandre, men kirken vil fortsatt trone som praktarkitekturen på Urnes. Innvendig vil senteret by på en arkitektonisk variasjon der lys, høyde og utsyn spiller inn. Utstillingsrommene får overlys og høyde som gir gjenklang til kirkerom. Vestibyle og kafé rammer inn utsynet til det storslagne fjordlandskapet og bygningen blir på denne måten en del av dette.
Motto: Skrinet
Eksteriørperspektiv sett fra fjorden
0
5m
10
15