tegninger av Einar Oscar Schou
landskapssnitt 1:2000
URNES VERDENSARVSENTER Kirken som kunnskapsbærer
Tunet
Urnes stavkirke er både et lokalt kultursted og en unik verdensarv med store historiske, symbolske, kunstneriske og opplevelsesmessige verdier. Kirken er et reservoar for kunnskap om håndverk, materialer, religion, byggeskikk og dagligliv. Den vitner om lokale tradisjoner, om skiftende restaureringsfaglige holdninger, om Fortidsminneforeningens unike rolle i norsk kulturminneforvaltning, og siden 1979, om internasjonal kulturminnepolitikk. Et nytt verdensarvsenter må understøtte og komplettere kirkens unike verdier og samtidig gi rom for formidling og bevaring av kunnskap som kan komme fremtidige generasjoner til gode.
Urnes stavkirke er stedets viktigste byggverk. Selv om kirken er relativt liten, danner den med sitt karakteristiske tårn og mørktjærede fasade et sentralt referansepunkt i landskapet. Sett bort fra enkelte driftsbygninger, er det få bygninger som konkurrerer volummessig med kirken. Det rike kulturlandskapet på Ornes er preget av gårdsbrukene som ligger spredt oppover bakken, av noen enkeltbygninger og naustrekken ved sjøen, samt av den omfattende fruktdyrkingen som foregår på stedet. Den frodige lauvtrevegetasjonen gjør at landskapet endrer seg vesentlig med årstidene: på vinteren trer bebyggelsen frem, mens om sommeren glir den mer i ett med landskapet. Alle nye tiltak må sees i forhold til denne landskapsmessige helheten. Et nytt verdensarvsenter med et bruttoareal på rundt 1000 kvm overstiger størrelsen på andre bygninger på stedet og en institusjon av denne typen er ny i bygda. Kravet om at senteret skal underlegge seg kirken og landskapet gir derfor noen ekstraordinære utfordringer.
Veien og vandringen En viktig del av opplevelsen av Urnes stavkirke er reisen dit, der fjorden, fjellene, floraen, faunaen og alle kultursporene gir den besøkende en helhetlig forståelse av kirkens betydning - i landskapet og gjennom historien. For beboerne på Ornes er kirken en del av hverdagslivet, enten man passerer daglig forbi, om man er på rusletur eller på kirkebesøk. For den besøkende sitter reisen i kroppen når man ankommer kirken; kjøreturen gjennom fjordarmene, båtturen over fjorden og vandringen oppover bakken gjennom gamle Urnes gard. Det gradvise skifte av tempo gir den besøkende muligheten til mentalt å forberede seg på møtet med kirken. Det er derfor viktig å hegne om ritualene som ligger nedfelt i vandringen langs det historiske veifaret som strekker seg fra fergekaia til kirken. Et nytt verdensarvsenter må derfor både funksjonelt og visuelt underordne seg vandringens kontemplative kvaliteter slik at den besøkende også i fremtiden kan møte kirken med et åpent sinn. For å underbygge vandringens rolle har vi tonet ned tilkobling til det historiske veifaret og anlagt en gruslagt sti som fører frem til verdensarvsenterets hovedinngang. Den nye stien er prosjektets bærende arkitektoniske idé; den organiserer funksjoner og opplevelser i verdensarvsenteret, den gir en ny forbindelse til Urneshagen, oppover bakken mot kirken, samt til et knippe av nye stier som forbinder senteret til området rundt. På denne måten danner verdensarvsenteret en opplevelsesrik «omvei» som ikke bryter vandringens historiske kontinuitet. Ved siden av inngangen anlegges et amfi i forbindelse med den gruslagte gårdsplassen som kan fungere som møtepunkt og formidlingsarena for større grupper av besøkende. Hovedinngangen har et tak som gir ly for været. Biladkomst for bevegelseshemmede, ansatte og varelevering er koblet til Sørsidevegen i vest. For å unngå at shuttelbussen preger tomten for mye, har vi anlagt en enkel busslomme i forbindelse med stiens tilslutning til veien, slik at bussen slipper passasjer både av og på her etter å ha snudd på parkeringsplassen. Bussen kan også ved behov plukke besøkende opp ved sekundærinngang i senterets underetasje. Den trafikale løsningen gir minimale fyllinger og skjæringer på tomten slik at mye av det naturlige terrenget kan bevares.
Skjolden
parkering
For å unngå at det nye senteret skal ruve i landskapet og fremstå som en institusjon, har vi valgt en bygningstypologi som allerede finnes på stedet. Studerer man utskiftningskartet over Ornes fra 1865 oppdager man kirkens nabogard («Humlegaarden») som teller nesten 70 bygninger organisert i et tett og variert klyngetun. Gjennom historien har opplevelsen av kirken vært preget av «landsbyen» som lå ved siden av, utformet i småskala reisverk- og laftekonstruksjoner, i kontrast til kirkens høyreiste stavkonstruksjon. Tun-typologien er derfor ikke kun en hendig modell for å stykke opp verdensarvsenterets romprogram, men den gir en meningsfull arkitektonisk ramme for å forstå kirkens historiske kontekst. Tun-typologien gir dessuten arkitekturen noen helt spesielle egenskaper. Den bryter opp det store bygningsvolumet i flere mindre deler så senteret ikke fremstår for massivt fra fjorden. Den gir også et meningsfullt romlig hierarki mellom «tunet», som gir et variert og fleksibelt vrimleareal, og «husene», som tilrettelegger for de spesifikke funksjonene senteret rommer. Man kan skreddersy interiørene etter funksjon, og stenge av «husene» etter behov. Ikke minst så gir typologien fleksibilitet for senere prosjektutvikling i dialog med oppdragsgiver.
fergekai
turveg verdensarvsenter
Typologien gir håndterlige konstruktive dimensjoner som åpner opp muligheten for utstrakt bruk av treverk. Prosjektet er i konkurranseutkastet utformet som en ny type laftekonstruksjon i kombinasjon med takbjelkelag (i «tunet») og takstolkonstruksjoner (i «husene»), kledd utvending med ubehandlet vestlandspanel og paneltekking. Innvendig er tømmeret eksponert bortsett fra i rom det er spesielle krav (utstillingsrom). Himlinger er utformet med tanke på akustikk, både i form av takkonstruksjoner og lydabsorberende materialer. Taket over «tunet» er utformet som et kompakt tak med innvendig taknedløp. Overlys er lagt i felter langs husveggene. Typologien legger også til rette for en utprøving av andre konstruktive og materialmessige løsninger i en fremtidig prosjektutvikling, for eksempel i samarbeid med det lokale båtbyggeriet. Prosjektet kan på denne måten bli et «laboratorium» for ulike håndverksteknikker, noe som kan gi verdensarvsentret en tilleggsdimensjon som kan bidra til å trekke både nasjonale og internasjonale fagmiljøer til Ornes.
n ge ve de rsi Sø
I tillegg til nødvendig fundamentering av betong, er bygningsvolumet som markerer inngangspartiet og enkelte støttemurer tenkt utformet som en natursteinskonstruksjon. Gulvene er tenkt utformet som et innfarget betongdekke. Hovedinngangens store dørhelle må letes fram i nærområdet, og utvendige forstøtningsmurer i naturstein tenkes utført i henhold til lokal byggeskikk. De store steinene nord på tomten bevares og blir viktige elementer ved inngangen, og annen stein på tomta gjenbrukes i prosjektet.
turveg til båtbyggeriet
oversiktsplan 1:2000
kart fra utskiftinga 1865
“omvegen“
URNES STAVKIRKE
Urneshagen
turveg til båtbyggeriet
Snitt C
Snitt B
Snitt A
Snitt C
Snitt B
Snitt A
k +34
k +34 k +34
snuplass for shuttlebuss
Snitt C
Snitt B
Snitt A
Snitt C
k +34
Snitt A
k +34
hovedvegen og omvegen
k +34
k +34
Snitt B
k +34
parkering
grendehuset verdensarvsenteret (kan stenges av)
teknisk snitt
Grendehuset
Verdensarven
Verdensarvsenterets betydning og verdi er direkte knyttet til den grad man greier å sikre lokal forankring og følelsen av eierskap. Senteret må derfor bli et aktivt grendehus som kompletterer det eksisterende skolehuset og tilrettelegge for en stor variasjon av aktiviteter, som fester, seremonier, møter, konserter, konferanser, aktivitetsverksteder, basarer, yogatrening, loppemarked, bordtennisturnering, spillekvelder mv. Ikke minst må senteret bli et aktivt sted for formidling av fruktdyrkingen i distriktet. Landbruket og kulturarven er uatskillelige og verdensarvsentret må gi rom for en utvidet forståelse av begge. Prosjektet tilrettelegger for både drift og utendørs formidling, både med tanke på dyrkingsmetoder, planting, innhøsting og bearbeiding av frukt og bær. Nærheten til kjøkken og aktivitetsrom gir potensiale for aktiviteter som kan involvere barn og unge direkte i dyrkningen.
En av verdensarvsenterets viktigste funksjoner er å avlaste kirken, både for å hindre ytterligere slitasje og skader på den skjøre konstruksjonen, og for å tilrettelegge for en økt formidling av kirkens rike historie. Det nye senteret vil gi optimale klimatiske omgivelser og kontrollerte lysforhold som åpner for en rik formidlingsvirksomhet inkludert originale gjenstander og avanserte utstillingsteknologiske virkemidler. Utstillingsdesign har lavere levetid enn bygninger, så løsningen må tilrettelegge for fleksible og generelle rom som gir fremtidige endringsmuligheter.
Turistsesongen er relativt kort, og grendehuset må i stor grad ivareta lokale behov og gi tilstrekkelig inntjening hele året. Det må kunne driftes av et minimum av ansatte (én person) og kunne fungere som arbeidsplass uten at publikumsfunksjonene er åpne.
Vertikale tekniske sjakter fra teknisk rom i underetasjen betjener alle rom i første etasje separat, slik at man sikrer full fleksibilitet og unngår lange strekk og synlige føringer. Det kan i tillegg legges til rette for en ventilasjonsløsning basert på fortrengning slik at man reduserer røromfanget. Prosjektet er tilpasset et varmesystem basert på energibrønn og vannbåren varme i alle gulv.
Det største utstillingsvolumet inneholder et stort generelt rom som skal gi egnede omgivelser til den todelte utstillingen «tre og tro gjennom tusen år». I konkurranseforslaget er rommet todelt, der den ene delen med temaet «skogsrommet» har et filtrert overlys, mens den andre med temaet «kirkerommet» har helt kontrollerte lysforhold og mer omfattende sikkerhetstiltak (monter og objektalarm). Rominndelingen kan endres hvis utstillingene på sikt skal fornyes. Forslaget viser to ulike måter å iscenesette utstillingenes tema på. I «skogsrommet» plasseres replikaen av Urnesportalen midt i rommet, mens formidling av «tømmer, treverk og håndverk» kan formidles gjennom nisjer/monter i veggen eller i form av objekter langs rommets yttervegger. Det ligger til rette for en dramatisering av skogens rom i samspill med det østvendte, filtrerte overlyset. I «kirkerommet» foreslår vi en utforming som tar utgangspunkt i kirkens sentrale midtrom, der stolpenes dimensjoner, skala og plassering i forhold til himmelretningene tilsvarer den originale kirken. Dette gir den besøkende en kroppslig opplevelse av kirkens dimensjoner som kan suppleres med teknologiske løsninger (lyd, lys, bilde).
mme
Tunet er senterets vestibyle og grendehusets «sentralnervesystem» som knytter alle andre funksjoner sammen. Det er utformet som et variert og romslig område som gir utsikt og direkte utgang til landskapet rundt, samt rom for ulike opplevelser og funksjoner, som biblioteks-krok, sittenisjer, te-kjøkken, lekeareal, utstillingsvegg og plass for større ansamlinger. Det er plass til å dekke et 30 meter langbord i tunet og invitere 100 mennesker til middag. De andre funksjonene kan innlemmes etter behov med fleksible dørløsninger, som spisesalen, aktivitetsrommet, filmrommet og butikkene. På samme måte kan spisesalen utvides inn i tunet for større arrangementer og aktivitetsrommet kobles på spisesalen ved behov for formidlings- og undervisningsopplegg til større grupper med barn og skoleklasser. Både tunet og spisesalen har direkte utgang mot sør, til utendørs servering og en direkte kobling til Urneshagen. I motsatt ende, ved hovedinngangen, ligger garderobe- og toalettfunksjonen samt resepsjon og butikker. Butikkene kan stenges helt av eller åpnes separat avhengig av sesong og behov. En trapp og heis forbinder førsteetasjen med administrasjon, lagerfunksjoner og tekniske rom i underetasjen. Administrasjonsinngangen tenkes brukt mer aktivt av lokalt besøkende utenfor turistsesongen.
“bright”
busslo
For å sikre at verdensarvsentret fungerer godt hele året rundt er planløsningen utformet slik at grendehus-funksjonen peger arkitekturen. Turistrettede funksjoner, som butikk og utstillinger kan lukkes av, mens alle grendehusfunksjonene og «tun»-arealene alltid kan holdes åpne. Administrasjonen og servicefunksjoner er lagt i underetasjen og kan åpnes separat. Nye digitale billettløsninger gir muligheten for en mer fleksibel kjøp- og kontrollfunksjon. En stor andel av besøkende vil allerede ha kjøpt billett på nett, og ha den liggende på telefonen for elektronisk kontroll. Det er derfor mindre behov for resepsjon og kontrollører, noe som gir mulighet for flere billettsoner og større åpenhet i planen.
Bortsett fra filmrommet og aktivitetsrommet, er formidlingsarealene lagt i en rekke mot øst. Dette gjør de relativt store volumene mindre synlig fra fjorden, og gir bedre kontroll på inneklimaet. Basisutstillingen, «Norges verdensarv», er lagt nært hovedinngangen og kan holdes åpent separat. Ved hjelp av en sjenerøs døråpning får den besøkende en umiddelbar introduksjon til verdensarv-tematikken. Dette utstillingsrommet har et overlys og et stort vindu mot en smal, utvendig spalte.
For ytterligere å styrke vandringens betydning for opplevelsen av kirken foreslås den faste verdensarv-installasjonen «bright» plassert nede ved den nye parkeringsplassen, langs veien fra fergen. Fortellingen om verdensarven får på denne måten større rekkevidde og landskapsmessig tilknytning, og forbereder den besøkende på besøket i verdensarvsentret og i kirken. Installasjonen vil også være godt tilgjengelig når senteret er stengt.
sykkel
HC
Fremtiden Et nytt verdensarvsenter på Ornes skal i det minste vare de neste hundre årene og skal romme den utviklingen som skjer i samfunnet, med større fokus på bærekraft, kulturturisme og lokalprodusert mat. Det må også ta høyde for økt tilstrømning av turister og økt press på både kulturarven og naturressursene. Bygningen må derfor være solid, ha stor fleksibilitet og være robust for fremtidige endringer. Det aller viktigste er allikevel å sikre senterets lokale forankring slik at det blir et ekte grendehus og ikke et turistsenter. På den måten forblir kulturarven relevant. “Omvegen” prøver å løse denne utfordringen med en arkitektkur som både er universell og lokalt forankret.
ansatte varelevering
bygg eg
rense
Urneshagen
“omvegen“
situasjonsplan 1:500
busslomme
15
13
11
HC
4
12
12
4
4 3
14
HC
Urneshagen 1
1 2
5
10
8
9
6 7
+41,70
+40,00
+39,95
+38,95 +38,20
snitt CC
+34,00
+31,00
+30,90
hovedplan 1:200
areal program 1
5
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
10
+41,70
+39,30 +38,95
+37,60 +37,05
snitt BB
areal “omvegen”
Publikumsfunksjoner, inkl. vrimleareal Resepsjon/ves�byle/vrimleareal Kafé Kjøkken, oppvask mv. Lagre kafé Publikumstoale�er Museumsbu�kk Lager museumsbu�kk Filmrom Ak�vitetsområde for barn og unge Salgsrom lokalprodusert mat
372 145 50 25 23 13 20 6 30 35 20
426,9 202,1 50,7 25,2 24,2 13,7 20 6 30 35 20
Uts�llinger Basisuts�lling Norges verdensarv Uts�lling «Urnes stavkirke – tre og tro gjennom tusen år» Lager uts�lling Teknisk rom uts�lling (utstyr ifm. uts�llinger) Lager uts�llinger, formidlingsutstyr
232 60
237,3 60
140
144,3 12
+34,00
11 +31,00
12 13 24 4
21
14 15
20
+40,60
18
1 23
+38,20
4
19 22
+37,05
+34,00
snitt AA +31,00
17 16
16 17 18 19 20 21 22 23 24
Ansa�e- og dri�sarealer Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 Kopirom, lager rekvisita Møterom, pauserom Toale�er og garderobe, personale Renholdsrom, lager renholdsutstyr Felles varemo�ak Lager redskap, utemøbler etc. Bygningen skal prosjekteres med nødvendige tekniske rom. Foreløpig forutsa� SUM FUNKSJONSAREAL
“omvegen“
MÅLT BRUTTOAREAL KONKURRANSEUTKAST BTA
underetasje 1:200
12 8 12
8 13
92 8 24 5 20 5 5 10 15 70
102,1 8 27,2 5,2 20,2 8,2 7,2 10,9 15,2 81,5
691 inkl. vrimleareal
766,3 994,7
“Tunet” sett fra hovedinngangen, basisutstillingen til venstre og resepsjon og butikk til høyre
“omvegen“
“Tunet” sett fra spisesalen og mot hovedinngang, aktivitetsrommet til venstre og bibliotekskroken i enden av trappen
“omvegen“
“omvegen“