070 SØMLØST

S

Ø

M

L

Ø

S

T

A. KULTURMINNE- OG LANDSKAPSHENSYN I vårt forslag til verdensarvsenter har ønsket om å spille en underordnet rolle vært styrende for alle hovedvalg i prosjektet.

De fysiske omgivelsene og hverdagslivet på Ornes formidler en sårbar kontinuitet og historie. Kulturlandskapet er detaljert og følsomt. Stavkirken troner i landskapet, men den er liten, og truet av dagens skala og tempo. Vi har kalt utkastet Sømløst, fordi vi ønsker at senteret skal gli inn i det eksisterende landskapet uten tydelige overganger.

I denne byggeoppgaven tenker vi dessuten at sømløst er å løse oppgaven ved å gjøre så lite som mulig. Med det mener vi ikke nødvendigvis å bygge så enkelt som mulig, men å bevare kvaliteter i dagens situasjon, både når man ser Ornes fra avstand, og når man opplever stedet som besøkende. Vi ønsker ikke et anlegg som er kunstig kamuflert eller bortgjemt, men et sted som med varige materialer oppleves som naturlig og relevant – og som et sted som ønsker velkommen.

MER OM FUNDAMENTERING OG KONSTRUKSJON I konkurranseforslaget foreslår vi et sammenhengende plan på cote 32,0 som dekker mye av den nordligste delen av tomten.

Den store byggegropen opprettes ved en skråstilt rørspunt som føres ned i byggelinjen, 4m fra regulert vegkant. Spunten utføres med gravemaskin eller spuntrigg fra selve vegbanen.

Den mindre underetasjen (cote 28,0) for økonomiadkomst og teknikk graves ut og fundamenteres på vanlig måte.

MATRIALBRUK Selv om det er all grunn til å begrense bruk av betong i dagens byggeprosjekter, mener vi at betong er et forsvarlig og fornuftig materialvalg i dette prosjektet. Vi mener at betong er et naturlig valg både i støttemurer, gulv på grunn og vegger som ligger delvis inn i terrenget. Vi tror også at betong er et naturlig valg i deler av den øvre takkonstruksjonen, men at det her kan være interessant å vurdere bruk av massivtre. Avveiingen mellom disse to byggesystemene må gjøres med tanke på bl.a.. økonomi, brannsikkerhet, bygningsfysikk og bæreevne.

Det er et uttrykt ønske at verdensarvsenteret skal ha en robust og varig arkitektur. Både bygning og uteanlegg vil i perioder få stor slitasje, og vi mener derfor det er forsvarlig å benytte støpte konstruksjoner i deler av bygget, både inne og utendørs. Vi tillater oss også å hevde at eksponert betong, når den er brukt med fornuft, kunnskap og riktig bearbeiding, kan være et svært vakkert byggemateriale.

Vestibylen og kaféen utgjør med sine knapt 200m2 en liten del av senteret. Ikke desto mindre er dette et synlig element i landskapet, og et viktig rom for publikum. Vi ønsker derfor at denne delen av bygget utføres i treverk, der dagslys, konstruksjon og detaljering kan skape en varm og rik arkitektur.

B. OVERORDNET GREP OG ARKITEKTONISK KVALITET I beskrivelsen av prosjektets overordnete arkitektoniske grep må vi begynne med tomten, og hvordan tomten gripes an. Dette prosjektet er både en byggegrop og et ferdig bygg.

Den valgte tomten er krevende, både fra naturens side og i forhold til vegene som omgir den. Det bratte terrengfallet, kombinert med ønsket om en diskré bebyggelse, stiller strenge krav til en gjennomtenkt organisering, byggemetode og byggeprosess, ikke minst når det gjelder grunn- og fundamentarbeider.

På bakgrunn av det overordnete vernehensyn er det etter vårt syn en riktig investering å utnytte volumet under bakken i så stor grad som mulig. En slik utnyttelse er også sammenfallende med krav til programmets ulike rom, der det stilles spesielle krav til romhøyder, sikkerhet, brann, energiforbruk, klima- og dagslyskontroll. Vi ser det også som avgjørende at veien oppover til kirken i prinsippet beholdes urørt og at den vakre utsikten holdes åpen.

BYGNINGEN I TERRENGET Vårt verdensarvsentret henvender seg mot tre sider: mot adkomsten, mot utsikten og mot Urneshagen. Senteret er løst på et sammenhengende platå med alle publikumsfunksjoner. Taket er en stor skråflate, utformet som en vestvendt slåtteeng. Veien oppover til stavkirken er urørt. Det store taket ligger hele tiden under synsranden mens man beveger seg oppover mot kirken.

Fjordutsikten ligger uforstyrret mot vest. Urneshagen åpner en alternativ rute til stavkirken og knytter det nye anlegget sammen med den gamle eplehagen i syd.

ANLEGGET SETT FRA FJORDEN Fra sjøen aner man veien oppover mot kirken, som en skrå, ubrutt linje i landskapet. Selve senteret tegner seg som en horisontal bygning nede langs Sørsideveien. Det nye anlegget knytter seg til eksisterende linjer og flater i landskapet. Farger og materialer fra omgivelsene er videreført og bundet sammen. De eksiterende bjørke- og furutrærne på nedsiden av sørsidevegen bevares.

ADKOMST, PUBLIKUMSFLYT OG TILGJENGELIGHET Verdensarvsentret er anlagt på et sammenhengende langstrakt platå, der parkering, adkomst, shuttle-buss, alle senterets publikumsfunksjoner og adkomst til Urneshagen er universelt tilgjengelige. Også personalfunksjoner og butikken for lokale matvarer er lagt på dette nivået. Enten man er rullestolbruker eller småbarnsfamilie med barnevogn kan hele verdensarvsentret oppleves i sammenheng, uten heis eller trapper.

øverst: hovedbæring i betong

nederst: alternativ bærekonstruksjon i massivtre

STØPT BETONG HULLDEKKER MASSIVTRE LIMTRE STØPT BETONG HULLDEKKER RØRSPUNT MASSIVTRE TORV LIMTRE RØRSPUNT

sort = betong, grå = hulldekker, oransje = massivtre gul = limtre, blå = rørspunt, grønn = torv / slåtteeng TORV

U RN ES VERD ENSARVSENTER

En behagelig og dempet akustikk er viktig i alle sentrets rom og arealer, både for publikum og personale. Denne «glemte» romkvaliteten (som man ofte ikke er bevisst) betyr mye for både arbeidsmiljø og en generell følelse av velvære. I de sentrale betjeningsrom, som kontorer og arbeidssoner, vil man kunne benytte tradisjonelle prinsipper med akustiske absorbenter, særlig i himlingen. I publikumsrom og spesialrom for utstilling, film etc., vil det være nødvendig med en mer nyansert akustikkplanlegging, der absorbenter og diffusorer koordineres med krav til materialkvalitet og overflater. Her må akustikken i større grad sees i en sammenheng med helheten, der virkemidlene er mange - fra takhengte lydbafler og flåter, til gulvtepper, polstrete møbler og veggflater, sauefeller og ullpledd, forheng og gardiner.

Det er her naturlig å si to setninger om vår holdning til belysning: Innendørs kan selv det beste rom ødelegges av dårlig belysning. Utendørs bør man belyse så lite som mulig.

Den lange støttemuren mot Sørsidevegen danner basen for verdensarvsentert. Muren er i dag vist som et rammeverk i betong med fyllinger av lokal tørrsteinsmur. Ser man på kulturlandskapet på Ornes har steinmurene vært en naturlig byggemetode i alle år, men de kan i dag være vanskelig å forsvare økonomisk.

Kanskje må man ty til en annen argumentasjon når det nye senterets base skal bygges.

TRANSPORT TIL STAVKIRKEN Vi har vist to alternative kjøreruter for shuttle-bussen, der begge knytter seg direkte til det universelt utformete publikumsplanet. Valg av kjøremønster og p å - /a v s t i g n i n g spunkt må vurderes i den videre planleggingen, og vi knytter nå følgende kommentarer til de to alternativene:

alt. 2

Alt. 2

Alt. 1

alt. 1

c. +2 8

Alt.: 1 - På-/avstigning direkte ved forplassen Vårt hovedalternativ, med minimal avstand mellom «holdeplassen» og inngang. Her kan publikum også følge med på shuttlebussen inne fra vestibylen. Bussen parkerer i riktig kjøreretning mot kirken og slipper å starte turen med å snu. Løsningen forutsetter at shuttlebussen snur lenger borte i Sørsidevegen, etter nedturen. Her finnes et godt egnet snupunkt omtrent halvveis bort til Ragnvaldshaugen. Dette kjøremønsteret gir dermed et fint tilskudd til transportetappen, ved at publikum kan ta den vakre gravhaugen bedre i øyesyn.

Shuttle-bussen har også snumulighet på selve konkurranseområdet, ved den overdekkede parkeringsplassen nederst i Urneshagen. Her er det også vist ladestasjon og parkeringsplass for de to planlagte minibussene. (Vi har lagt til grunn en elektrisk minibuss med 22 plasser og svingdiameter 13,8m - type Indcar Strada City e. tilsv.)

Alt.: 2 - På-/avstigning bak øvrige bussplasser Dette er også et godt alternativ med dirkete tilknytning til publikumsplanet. Shuttlebussen benytter her samme snusløyfe som bussene, og begynner da turen til kirken med å snu. Sammenlignet med alt. 1 er avstanden bort til senteret noe større, med fare for å «miste» publikumsbesøk til senteret etter turen til kirken. Dette forslaget innebærer at HC-parkering legges sammen med p-plasser for personalet ved økonomiadkomsten.

5

SITUASJ O NSPLAN 1 :500 (A1)

M OTTO : SØM LØST

10

20

retning knytte en forbindelse med stavkirken, ved at rommet peker oppover mot kirken. Utstillingsrommet kan deles opp og organiseres på forskjellige måter, men er her vist med de tre sonene som er beskrevet i programmet. Det første rommet for Unescos basisutstilling har en romhøyde på inntil ca 6,0m, «trerommet» inntil 7,0m og «kirkerommet» hele 8,0m i det innerste hjørnet mot sydøst.

Toaletter med garderobe og oppbevaringsskap for publikum ligger direkte til vestibylen, nær resepsjonen. Toalettenes sentrale plassering nær inngangen betjener både utstillingsarealer og kafé.

RESEPSJ O N O G VESTI BYLE SENTERETS ULIKE TILBUD OG FUNKSJONER Nedenfor har vi beskrevet senterets ulike publikumsfunksjoner mer detaljert, i samme rekkefølge som de vil oppleves av de fleste besøkende, fra parkeringsplassen i nord til Urneshagen i syd. Personal og driftsfunksjoner er beskrevet til slutt.

Parkering for personbiler og busser er vist som i reguleringsforslaget, med 22 p-plasser for personbil og snuplass for busser.

Det er i tillegg vist to HC-plasser nærmere senteret, inn mot terrenget. Her er det også vist sykkelparkering for 16 sykler.

Det er vist alternativ plassering for sykler og HC-plasser langs Sørsidevegen, hvis det er et karv at disse anlegges på selve konkurranseområdet.

Filmrommet er med sitt fleksible bruksområde lagt sentralt i vestibylearealet, tross forbindelsen med basisutstillingen. Vi tror at rommet her kan få en god og aktiv sambruk med vestibylen, til møter, samlinger og aktiviteter i aktivitetsrommet for barn og unge. Filmrommet er lydisolert med en sluse mot vestibylen, og har en romhøyde på <4,5m.

Aktivitetsrommet ligger vegg-i-vegg med filmrommet og kan åpnes og lukkes mot vestibylen. Det er vist et eget lagerrom for utstyr og møbler etc. slik at rommet kan ryddes ved behov.

Også aktivitetsrommet kan få en aktiv sambruk ved lokale arrangementer i vestibyle og kafé-området.

Kaféen ligger i vestibylens sydvestre hjørne, der den med utsikt både mot fjorden og Urneshagen danner et naturlig fokuspunkt i anlegget. Kaféen vil her kunne virke sammen både med den tilliggende delen av vestibylen, og med Urneshage med uteservering og uteaktiviteter.

Gangforbindelsen fra parkeringsplassen mot senteret er også som på reguleringsforslaget, men med en liten justering av gangfeltet over til forplassen. Parkerings- og adkomstområdet nord for krysset inngår ikke direkte i denne konkurransen, men bør i det videre planleggingsarbeidet gjøres til en integrert del av oppgaven (utforming av dekker og terreng, møblering, skilting mm.) Vi anbefaler imidlertid at dette utformes med samme nedtonete holdning som selve senteret.

Urneshagens nedre del er flatet ut i nivå med kafé og vestibyle, slik at det dannes en skjermet, sydvestvendt og universelt utformet uteplass. I tillegg til kaféens uteservering finnes her eksempler på lokalt hagebruk – urter, grønnsaker, bær og blomster. En kjøkkenhage vil dessuten være et reelt tilskudd for kaféens kjøkken, og ved lokale tilstelninger eller pedagogisk virksomhet for skoleklasser o.l.. Amfiet i det stigende terrenget danner et naturlig samlingspunkt for opphold, og fungerer som tribune for konserter og andre arrangementer. I hjørnet mot syd er informasjons-skulpturen Bright UNESCO en sluttmarkering av det sammenhengende romforrøpet langs utsikten.

Adkomstområdet for verdensarvsentret strekker seg fra krysset til inngangsdøren – et ca 250m2 stort plassgulv som heller svakt mot inngangen. Her ligger også «holdeplassen» for shuttle-buss til stavkirken, og et vestvendt amfi med ca 100 sitteplasser. Inngangspartiet er overdekket med en 15m2 trekonstruksjon med transparent tak.

Det er vist en gangsti/rampe i terrenget opp gjennom Urneshagen med samme stigningsforhold som den eksisterende veien til stavkirken (ca 1:8). Også den øvre del av Urneshagen vil dermed kunne benyttes av mange rullestolbrukere og familier med barnevogn. Mange vil ønske å gå opp til kirken til fots, andre vil ta shuttle-buss opp og komme seg ned ved egen hjelp.

Vestibylen er en fortsettelse av forplassen og leder sydover mot kafé og Urneshagen. Hele dette romforløpet følges av den vakre utsikten mot fjorden, mens man langs innsiden finner senterets ulike tilbud og funksjoner på rekke og rad. Rommet har et fleksibelt bruksområde for både store og små grupper, og med ulike romsoner som kan møbleres og endres etter behov. Foruten den slående utsikten preges rommet av en synlig trekonstruksjon som gir rommet en lun stemning. Vi har også foreslått et ildsted som skaper hygge og varme både mot resepsjon og kafé, og når vestibylen brukes som lokal kulturarena og samlingsplass.

Resepsjonen er det første man møter i vestibylen. Her ønskes man velkommen og kan få informasjon om stavkirken og senterets ulike tilbud. Resepsjon, informasjon, og billettsalg er samlokalisert med museumsbutikken og deler en lang ekspedisjonsskranke som kan betjene store grupper. Resepsjonen har gode arbeidsforhold for betjeningen på høysesong, men kan også betjenes av en enkelt person på skuldersesonger. Resepsjonsområdet har direkte adkomst til senterets kontorer og møterom, og en egen gangforbindelse til kjøkken og økonomiadkomst. Resepsjonen kan stenges av med en skyvedør når senteret skal benyttes utenfor åpningstid.

Museumsbutikken er en del av resepsjons- og vestibyleområdet. Butikken er plassert slik at den «fanger opp» besøkende som kun skal ha billett til stavkirken eller utstillingen, men er likevel ikke påtrengende eller dominerende i forhold til andre funksjoner i senteret.

Gangveiens struktur deler Urneshagen i trekantete parseller som beplantes med frukttrær og bærbusker, som et pedagogisk arboret og hagebruk. Det er noe uklart for oss hvor skillet mellom den gamle og den nyplantede delen av eplehagen går, og vi har her tatt utgangspunkt i at den sydligste av de fire rekkene er gammel, mens de tre rekkene mot nord har yngre planter og kan omplasseres. Inn mot den lune, sydvendte muren ser vi for oss klatreplanter og staudebed som kan oppleves og studeres på turen gjennom hagen.

Programmerte nettoarealer (funksjonsareal) m2 (FUA) 367 145 50 25 23 13 20 6 30 35 20

Prosjekterte nettoarealer (funksjonsareal) m2 (FUA) 363 144 51 24 12 ** 18 21 9 31 32 21

232 60

226 62

140

143

12 8 12

9 på loft * 12

ANSATTE- OG DRIFTSAREALER 16. kontor daglig leder 17. åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 18. kopirom, lager rekvisita 19. møterom, pauserom 20 toaletter og garderobe, personale 21. renholdsrom, lager renholdsutstyr 22. felles varemottak 23. lager redskap, utemøbler etc.

24. teknisk rom

92 8 24 5 20 5 5 10 15 70

82 9 24 5 22 7 i kjeller * i kjeller * 15 på loft/kjeller *

SUM FUNKSJONSAREAL

691

671

ROMKATEGORI

PUBLIKUMSFUNKSJONER 1. resepsjon/vestibyle 2. kafé 3. kjøkken, oppvask mv.

4. lagre kafé 5. publikumstoaletter 6. museumsbutikk 7. lager museumsbutikk 8. filmrom 9. aktivitetsområde for barn og unge 10. salgsrom lokalprodusert mat UTSTILLINGER 11. basisutstilling Norges verdensarv 12. utstilling «Urnes stavkirke – tre og tro gjennom tusen år» 13. lager utstilling 14. teknisk rom utstilling 15. lager utstillinger, formidlingsutstyr

MÅLT BRUTTOAREAL KONKURRANSEUTKAST BTA

diagram: prinsipper for utstilling Utstillingene er lagt under terreng der den også benytter arealer med store romhøyder. Utstillingene har en synlig og direkte adkomst fra resepsjonsområdet ved enden av skranken.

Dette er den eneste publikumsinngangen til utstillingene, med kontrollert billettering, brann-, klima- og tyverisikring. Samlet utgjør utstillingsarealet et rom som gradvis utvider seg både i høyde og bredde. Kanskje vil også rommets orientering og

U RN ES VERD ENSARVSENTER

H OVED PLAN 1 :200 (A1)

1

5

10

1

5

10

904

* Ikke måleverdig BTA i teknisk loft og kjeller (ref. beskrivelse og tabell nedenfor) ** Delvis i kjeller IKKE MÅLEVERDIG FAU AREAL I KJELLER / LOFT 4. lagre kafé (kjølt avfall / lager) 21. renholdsrom, lager renholdsutstyr 22. felles varemottak 24. teknisk rom kjeller (elektro / sanitær) 24b. teknisk rom loft (ventilasjon / utstillingsteknikk)

97 5 10

18 8 11 15 45

KAFÉ M ED UTESERVERI N G I U RN ESHAG EN

U N D ERPLAN 1 :200 (A1)

M OTTO : SØM LØST

diagram: publikumsbevegelse gjennom anlegget

UTSALG FOR LOKALE MATVARER Denne utadvendte funksjonen er et morsomt og vitaliserende element på senterets forplass. Plasseringen er ideell for publikum, enten de venter på shuttle-buss, på bekjente som er blitt igjen i senteret eller oppe ved kirken, eller hvis man bare er forbipasserende. Dette butikklokalet gir også en urban karakter til forplass og veikryss – slik man f.eks. ser i de trange gatene i Solvorn. diagram: forhold publikum / personale

KONTORER Kontoravdelingen for senterets ansatte, gjester og daglige leder, har adkomst både fra resepsjonsområdet og utenfra. Her er kontorer og møterom organisert rundt en tilbaketrukket lysgård, noe som gjør avdelingen både skjermet og utadvendt, med oversikt over forplassen. Vi tror at kontoravdelingen, sammen med butikk og resepsjon, vil gi adkomsten en sympatisk karakter, der man møtes av personene som driver senteret, mer enn av institusjonen, som sådan. Pauserommet vil også være et litt tilbaketrukket sted for sjåfører og guider som trenger en pause.

KJØKKENFUNKSJONER Mens man i mange publikumsbygg ønsker kaféen nær inngangen, er kaféen hos oss en magnet som vil trekke publikum gjennom anlegget. Vi har stor tro på denne løsningen, ikke minst for å innlemme Urneshagen og utearealet mot syd på en naturlig måte. Det er også gode grunner til å knytte kjøkkenfunksjonen til økonomiadkomst i underetasjen, med varelevering og avfallshåndtering. Som funksjonsplan kan man si at skillet mellom kjøkkenpersonale og øvrige ansatte er en svakhet. Vi tror likevel at avstanden i dette tilfellet er så kort, kun 15-20m mellom kjøkken og resepsjon, at oppdelingen er uproblematisk. Og kanskje kan man også se på dette som en kvalitet, ved at sentrets ansatte fordeler seg ut i bygningen og skaper en større kontaktflate med publikum. ØKONOMIADKOMST, VARELEVERING OG AVFALL Et areal på ca 100m2 er satt av til disse funksjonene under kjøkken og kafé, der terrenget er lavest. Dette kjellerarealet regnes ikke som måleverdig BTA da etasjen kun inneholder tilleggsdel og har himling lavere enn 1,5m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Arealet knytter seg til den overdekkede parkeringsplassen under Urneshagen. Parkeringsplassen har ladestasjon for to shuttle-busser, samt fire pplasser for personalet. Man kan si at en overdekket parkering for senterets busser og ansatte er råflott. Som helhet mener vi imidlertid at gevinsten ved denne løsningen først og fremst ligger i det plane utearealet nederst i Urneshagen. Og at parkering for to minibusser og fire biler legges skjult.

TEKNISKE ROM OG ANLEGG Det tekniske anlegget i bygget er fordelt på to nivåer – i unederetasje og på loft. Det er lagt opp til et ventilasjonsanlegg i et teknisk loft over betjenende rom i 1. etg.. Her er det god romhøyde til ventilasjonsaggregater med forgrening til veggventiler i vestibyle, utstilling og filmrom. I de betjenende rommene under loftet er det lagt opp til himlingsventiler. Det tekniske loftet er tilgjengelig via personaltrappen, og evt. heisforbindelse. Utstillingen for Urnes stavkirke har eget luftbehandlingsanlegg for klimakontroll, med Unesco-salen som klimabuffer.

Teknisk rom for utstillingene (lys, lyd, automatikk, styring mm.) er også lagt til teknisk loft, for god visuell oversikt ved drift og innregulering.

Rom for varmevekslere og vannbehandling er vist i underetasjen under kaféen, med to-tre brønner for jordvarme utenfor grunnmuren. Det legges opp til vannbåren gulvvarme i hele senteret.

Overvannshåndtering er et viktig punkt ved etablering av verdensarvsentret. Det store slåtteeng-dekkede taket vil bidra til gunstig forsinkelse ved regnskyll, men ikke kompensere for harde flater totalt sett. Det er derfor vist fordrøyningsmagasiner med stor kapasitet i 5m-beltet langs hele Sørsidevegen, både nedenfor forplassen, Urneshagen og selve bygningen. diagram: teknisk loft / ventilasjon

BRANN OG SIKKERHET Bygningen plasseres i risikoklasse 5 og brannklasse 1, med én tellende etasje. Det vurderes at store deler av arealene i hovedetasjen kan samles i en større branncelle.

I utgangspunktet er det ikke nødvendig iht. VTEK å skille ut utstillingsarealer som egen branncelle, men dette bør likevel gjøres pga. krav til ekstra verdisikring. For denne branncellen er det tilstrekkelig med én utgang direkte til det fri. Ellers er det tenkt ubrennbare overflater i rom med skadefølsomt innhold, eventuelt ulike typer slokkeanlegg dersom det er behov for ytterligere tiltak for verdisikring.

Anlegget har tilstrekkelig antall utganger til det fri, godt fordelt i bygget, og det ikke nødvendig å etablere rømningsveier utført som egne brannceller. Arealer som ikke skal være tilgjengelig for allment bruk utenom sentrets åpningstid kan stenges av uten brannmotstand, f.eks. med sjalusier eller skyvedører, iom. at rømning for ansatte ellers er ivaretatt.

Biloppstilling under Urneshagen skilles fra resten av byggverket med brannskiller EI60 A2-s1,d0, samt mellomliggende rom utført som egen branncelle. Heis og tekniske rom er også etablert som egne brannceller. Også det lokale butikkutsalget bør være egen branncelle, dersom dette drives av en uavhengig aktør.

UTSTILLING

KAFÉ c. +32

Ettersom vi er i brannklasse 1 vil det vil ikke være krav om sprinkling av bygget, også med konstruksjoner og overflater av ubehandlet tre.

FORDRØYNINGSBASSENG

diagram: brannceller og rømningsveier

C. MILJØLØSNINGER I avsnitt B, om prosjektets arkitektoniske kvalitet og materialbruk har vi «utaktisk» argumentert for bruk av betong i krevende og utsatte konstruksjoner. Men vi har også påpekt viktigheten av å vurdere alternativ materialbruk, med tanke på bærekraft generelt og anleggets karbonavtrykk spesielt. Vi har satt pris på hvordan verdensarvesenteret tar for seg miljøansvaret i bred forstand - der historie, kulturarv, lokalmiljø og landskapsvern er trukket inn som aktive arkitektoniske forutsetninger.

SN ITT A-A 1 :200 (A1)

Vi har bevisst unngått å bruke ordet «miljø-betong». I vrimmelen av argumenter for bærekraft minner vi oss selv stadig om at kvalitet, varighet og måtehold fortsatt er blant de virkemidlene som gir størst uttelling i byggebransjen. Og kanskje vil ikke de «sirkulærøkonomiske prinsippene» i dette tilfellet ligge i selve bygningen, men i hvordan senteret brukes, tas vare på, oppleves og videreformidles.

I forhold til senterets totale areal og volum har bygningen lite eksponert fasade og glassareal. Vinduer i vestibylen vender mot vest, med soloppvarming av innvendig betonggulv som varmemagasin. Øvrige yttervegger, gulv og takflater har enkel geometri og isoleres iht. ønsket BREAM-krav. Med en gjennomtenkt plan for andre bærekrafttiltak, som varmepumpe/ jordvarme, transport, produksjon og driftsrutiner, er det realistisk å sikte mot nivå «null-hus» eller «pluss-hus» for klimagassutslipp.

Mange av ambisjonen i prosjektet kommer ikke fra oss, men fra konkurransens innbyder - Fortidsminneforeningen og lokalbefolkningen på Ornes. Vi tror og håper at vi har lykkes med å illustrere disse ambisjonene, og at vi sammen kan få anledning til å gjøre Urnes-senteret til virkelighet. Det er et ansvar vi svært gjerne påtar oss!

D. GJENNOMFØRBARHET Vi mener at den forslåtte løsningen har et realistisk gjennomføringspotensiale, først og fremst på grunn av sin enkelhet. Ved at prosjektet i all hovedsak er løst på ett plan, kan funksjoner justeres, utvides og reduseres, uten ringvirkninger og uheldige konsekvenser. Byggets enkle organisering, der mørke og lyse publikumsfunksjoner er adskilt av en samlet, betjenende romsone, er også et svært robust hovedprinsipp. Om ikke ønskelig, kan deler av bygg og utearealer utbygges trinnvis.

Slik prosjektet er vist i konkurranseutkastet er både forplassen, inngangen og vestibylen vist med høy kvalitet på materialer og utførelse. Dette utgjør imidlertid en ganske begrenset del av prosjektet. I et stramt budsjett mener vi at store deler av både bygning og utearealer kan utføres med nøkternhet, uten at det går på bekostning av den arkitektoniske helheten.

U RN ES VERD ENSARVSENTER

TEKNISK LOFT

c. +36.1

c. +32

c. +28

SN ITT B-B 1 :200 (A1)

1

M OTTO : SØM LØST

5

10

AD KO MST O G I N N GAN GSPARTI

U RN ES VERD ENSARVSENTER

M OTTO : SØM LØST

U RN ESHAG EN O G VERD ENSARVSENTERET SETT FRA VEI EN

U RN ES VERD ENSARVSENTER

M OTTO : SØM LØST

O RN ES O G VERD ENSARVSENTERET SETT FRA FJ O RD EN

U RN ES VERD ENSARVSENTER

M OTTO : SØM LØST