KLØFTA «Kløfta» har tre grunnkomponenter: linjen, sirkelen og blokken. Hver for seg håndterer de tomtens kompleksitet, og sammen sørger de for en velfungerende bygning. Den bratte skrenten tøyles med hjelp av linjen, som utgjør bygningens ryggrad. Med et rent snitt skjærer linjen tvers gjennom tomten og skaper forutsetninger for et enhetlig og tilgjengelig gulvareal. Vi forestiller oss en betongmur som er støpt in-situ. Langs muren plasseres sirkelen, som møter programkravene for utemiljøet, samt blokken som utgjør selvet huset. Sirkelens form kommer av svingradiusen som elbusser og servicebiler krever. Samtidig skaper den runde formen en naturlig samlingsplass for både små og store grupper av besøkende, ettersom arealet for det meste er fritt for servicetrafikk. Selve bygget brer seg ut innenfor et strengt rektangel, organisert i tre seksjoner, basert på terrenget og tilgangen på dagslys. I nord, mot hovedparkeringen, møtes besøkeren av en butikk med lokalprodusert mat og en kafe som byr på en uimotståelig utsikt over fjorden. Bak disse, i de mørke arealene mot muren, ligger byggets logistiske funksjoner. En etasje over logistikkpakken finner vi personalarealene - med en alternativ inngang fra baksiden - som samtidig er direkte forbundet med husets midtparti, der lobby og resepsjon er plassert.
Fra resepsjonen er passasjen videre til byggets søndre del klar og tydelig. Der ligger utstillingen, i den delen av bygget som er kilt inn i terrenget. Her blir besøkeren omsluttet av et suggestivt mørke som spiller på atmosfæren inne i stavkirken og står i skarp kontrast til inngangspartiet. I hovedsak oppføres prosjektet i betong og tre. Betong der huset krever det, i grunnmur og støttemur. Men selve grunnstammen består av tre. For at bygget skal ta minimal visuell plass i fjordlandskapet foreslår vi et grønt, levende tak med vekster fra omgivelsene. Som om jorden forsiktig har blitt løftet vekk og så blitt lagt tilbake på samme sted. Det levende taket forsinker også overvannet, som gjennom et dekorativt element ledes ned til byggets entré og videre gjennom bakken til et reservoar med tilhørende pumpe, i nærheten av «Urneshagen» og UNESCOs utstilling. Her kan yngre besøkere lære seg på en praktisk og pedagogisk måte hvordan vann og vekster inngår i samme kretsløp, samtidig som eldre besøkere kan nyte omgivelsene.
Fra lobbyen når man samtlige av husets offentlige funksjoner. Rommet bader i lys. Både i form av høyt plasserte, generøse takvinduer, i stavkirkens retning, og gjennom glassfasaden mot Urneshagen og fjorden i vest.
XOOOOO
KLØFTA