Urnes Verdensarvsenter | Timbertunet
1 2 3 4 5 6
Skogen synger med furu og tall en sang så kjær. Århundrer rinner og står for fall, men sangen er like nær. Stortrær styrtet, men nye vaks og lognet for vind og vær - Hans Børli, 1945
timbertunet Hvordan bygger man et bygg som kan stå i 900 år? Teknologikappløpet i byggebransjen frembringer stadig nye og bedre materialer og ferdige løsninger, likevel gis det sjelden garantier lenger en 20 år på et ferdigstilt bygg. Noen grensesprengende, grønne prosjekter ser på bygget i et 50års perspektiv, og rekker akkurat å gå i null på klimaregnskapet. Urnes stavkirke står den dag i dag, og består stor sett av tømmer fra mer eller mindre lokal skog. Hemmeligheten var aldri et mirakelmateriale som står imot naturkreftene inn i evigheten. Det var gode, nøye utvalgte materialer, satt sammen med velutprøvde teknikker, hvor hver del av treet bruktes der den fungerer best. Kombinert med et kyndig vedlikehold, er det ingen grense for hvor lenge et bygg kan tåle tidens tann. Med dette prosjektet ønsker vi å oppfordre Fortidsminneforeningen til å bygge et museumsanlegg for fremtiden, med utgangspunkt i det fortidens bygg har lært oss.
Illustrasjon /anlegget i fugleperspektiv
Urnes Verdensarvsenter | Timbertunet
1 2 3 4 5 6
Situasjonssnitt /oppbygning av landskapet 1:200
Tømmerkatedralen
Verdensarvsenteret er organisert i et klyngetun. Dette har vært en tradisjonell måte å legge bygningsmasser i bratt terreng. Tunet vil fungere som et fordelingsareal til alle funksjonene i senteret. Ettersom hovedvekten av turistene kommer på sommerhalvåret vil det være fint å bevege seg utendørs. I tillegg trenger ikke hele bygningsmassen være oppvarmet gjennom hele året. Deler av senteret kan være varmet opp etter behov.
270 m2
Et langt laftet bygg med tak båret av doble sperrer. Bygget er organisert etter en sentralakse og deles inn i passende nisjer av tverravstivende kinnungsvegger. Lettere vegger kan settes inn for ytterligere deling mellom nisjene.
Søylegangen
Søylegangen
Kårboligen
Tømmerkatedralen
220 m2
En søylerekke i laft som ligger i terrenget. Dette bygget huser cafe, museumsbutikk og resepsjon.
Kårboligen
65 m2
Gildehallen
En liten laftekasse som huser kontorene til de ansatte. Med tilgang til parkering og varelevering fra nedre tun.
Gildehallen
Utomhusplan /fordeling i tunet 1:200
140 m2
Et fleksibelt flerbrukshus i to deler; en laftet inngang med toaletter, garderobe og tekjøkken etterfulgt av et stort rom i grovt bindingsverk. Dette bygget kan huse forsamlinger i bygda, seminarer ved museet, utstillinger og vise filmer i forbindelse med den permanente utstillingen.
Urnes Verdensarvsenter | Timbertunet
Pinus Sylvestris vanlig furu
”en invitasjon
1 2 3 4 5 6
Skatstokken og toppstokken De øverste stokkene har ikke like mye kjerneved. De egner seg bedre til grovt bindingsverk og bygningsdeler som står tildekt.
til bærekraftig skogsdrift
Tømmeret til grovt bindingsverk sages på alle fire sidene. Disse kan sages med såkalt vannkant, det vil si at hjørnene vil bestå av barken på treet. Dette gir god materialutnyttelse.
Andrestokk At treet vokser i skogen er vel ingen stor overraskelse, men hvordan treet vandrer fra skogen til en ferdig bygning er en langt mer krokete reise. I dag transporteres trevirke på tvers av kontinenter og landegrenser. Skoger hogges uten særlig omtanke til materialkvalitet eller lokal miljøpåvirkning. En planke er en planke. I dette konkurransebidraget ønsker vi å oppfordre Fortidsminneforeningen til å tenke annerledes for verdensarvsenteret. Hvordan kan vi bruke gamle praksiser for bruk av naturens ressurser til kilder for kunnskap og bærekraft?
Andrestokken har også ganske høy andel av kjerneved. Denne brukes gjerne til øvrig laft. Tømmeret til laft sages parallelt. Saging til laft gir god utnyttelse av treet.
Vi ønsker å følge hele prosessen; Fra skogsforvaltning, til treets oppbygging, saging og skurmønster, tresammenføyninger og ferdigstilling av bygg. Alle stegene kan holdes som kurs i regi av Fortidsminneforeningen og være et forum for formidling og diskusjon av gamle bygningsteknikker og kulturhistoriske praksiser. I tillegg vil bruk av lokal tømmer, korte avstander, grove materialer og lite foredling være kilder til bærekraft i prosjektet. Dette henger godt sammen med Unescos Global Citizen Learning-begrep, som handler om «å ta i bruk egne ressurser, fremme involvering, ansvar og aktiv deltakelse. Vi har funnet en egnet furuskog i Lom. Fra gammelt av var det vanlig å hugge tømmeret om vinteren da det var enklere å transportere tømmeret med hest og slede på snø. I tillegg er det minimalt med fukt- og næringsinnholdet i yteveden til furua. Det skal visstnok gjøre at materialet tørker lettere og gir trevirket bedre holdbarhet. Vi ønsker å oppfordre til plukkhogst hvor vi henter ut furu som er moden for hogst. Dette sikrer materialer av høyere kvalitet med en større andel kjerneved. Plukkhogst vil også Ornes virke mindre ødeleggende på den lokale faunaen enn flatehogst.
Rotstokk Rotstokken har den største andelen kjerneved. Dette er relativt kvistfri og rettvokst tømmer av høy kvalitet. Trevirke hentet ut av kjerneved i rotstokk brukes helst hvor man trenger slitesterk material som i og undertekking til tak. I tillegg brukes rotstokken gjerne til åser, sperrer og svillstokker i laft. Bord hentes ut av den innerste veden i rotstokken. Dette gir bordene en høy andel kjerneved og gir stående årringer i bordene. Stående årringer gjør også at den slitesterke sommerveden (de mørke årringene) ligger tettere. Margstråler, som transporterer fukt radielt i treet, vil ved stående årringer ikke gå på tvers i bordet. Det resterende virket i rotstokken brukes gjerne til gulvåser da den har gode styrkeegenskaper. Lom
133 km
Rotverk Kjerneveden i rota har et høyt innhold av harpiks. Den egner seg til milebrenning av tjære. Tjæren kan brukes til vedlikehold av Urnes Stavkirke.
Urnes Verdensarvsenter | Timbertunet
Oppriss mot fjorden 1:200
1 2 3 4 5 6
stolpe med tapp og tapphull
Vi har to bygningstypologier. Tømmerkatedralen, arkaden og kårboligen er utført i laft, mens gildehallen er tenkt i grovt bindingsverk. Dette gir prosjektet en god miljøprofil, der bruk av grove materialer er særlig ressursvennlig; én kilo tømmer lagrer to kilo karbon. I tillegg er tresammenføyningene, som illustrert, enkle å reparere og kan plukkes ned og brukes om igjen ved behov.
fransk låseskjøt
sinklaft hjørnenov hjørnekam
Urnes Verdensarvsenter | Timbertunet
1 2 3 4 5 6
Tverrsnitt /konstruksjon 1:50
Rendring /museumsbyggets interiør
Urnes Verdensarvsenter | Timbertunet
Illustrsajon tunet i bruk
1 2 3 4 5 6