Forskningsdagenes bilag 2009

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 33

Julia Kristeva Å være annerledes er ikke et unntak

Forskning fra Volda Er det lettere med hijab på bygda?

Virkelighetens C.S.I. Rettsmedisinerne løser krimgåtene

side 11

side 22

side 31

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd www.forskningsdagene.no 18.–27. september 2009

Anne Maria Eikeset forsker på fisk

Avslører torskens tidlige debut Side 2-3

Se hele programmet: www.forskningsdagene.no

2 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Forsker i grenselandet mellom økologi og evolusjon

Hei torsk, hvorfor er du blitt så Hvorfor blir torsken i Barentshavet nå kjønnsmoden etter bare seks år, når det på 1930-tallet tok ni år? Og hva betyr dette for fiskeriene?

Dette er spørsmålet stipendiat Anne Maria Eikeset og et internasjonalt, tverrfaglig forskerteam jobber med.

På åpningen av Forskningsdagene legger hun fram noen av hovedfunnene, som handler om evolusjon under havoverflaten – og menneskets påvirkning.

Det finnes mye data om torsken i Barentshavet.

Man vet at den reproduserer seg tidligere enn før.

Stortorsk er blitt sjeldnere fangst.

– Vi forsøker å finne ut hva som ligger bak denne utviklingen. Dette er viktig fordi vi må kjenne årsakssammenhengen, for å kunne justere vår adferd og sikre en bærekraftig utvikling, forklarer Eikeset, som jobber med doktoravhandlingen sin ved Universitetet i Oslo.

Lenge har forskerne diskutert om torskens tidlige modning handler om 1) tilpasning til økologiske forhold, som næringstilgang og temperatur eller 2) at evolusjonen stimulerer fisken til å bli tidligere kjønnsmoden, for slik å sikre avkom før den havner i trålen, altså at det er snakk om en «darwinistisk» reaksjon på at mennesket trakter etter de største torskene.

Hvis forklaringen er nr 1, betyr det at en stans i fisket kan gi mer saktevoksende torsk igjen. Hvis forklaringen er nr 2, kan det ta meget lang tid før en stans i fisket vil føre til slike endringer.

– Jeg mener det ikke er enten eller. Ulike mekanismer virker sammen, sier Eikeset.

Et godt klima for forskning I år er det femtende gang Forskningsdagene arrangeres. Sjelden er det morsommere å være forskningsminister enn under disse dagene i september!

Folk strømmer til spennende arrangementer over hele landet og gjør Forskningsdagene til en høytid for vitebegjærlige og kunnskapstørste i alle aldre. I år markerer vi særlig at det er 150 år siden utgivelsen av Charles Darwins On the Origin of Species (Artenes opprinnelse), og vi markerer at det er 150 år siden Knut Hamsun ble født.

Det er få som fortsatt engasjerer sinnene i en slik grad som nettopp

Darwin og Hamsun. Darwins bidrag til vitenskapshistorien er uvurderlig. Hans arbeider la grunnlaget for en rivende kunnskapsutvikling, og evolusjonsteorien hans har hatt enorm betydning for vår oppfatning om menneskets plass i naturen. Samtidig har Darwins arbeid forårsaket skarp debatt og konflikt. Da teorien hans ble lansert, ble den oppfattet som et sterkt angrep på religionen. Mange mener det samme i dag, selv om skepsisen mot at livet har utviklet seg gradvis gjennom evolusjon er mindre i Norge enn i mange andre land.

”Om hundrede Aar er alting glemt” skrev Knut Hamsun i Det vilde Kor og andre Dikte (1904). Senere siterte han seg selv i forsvarstalen etter krigen. Det er ingen tvil om at Hamsun er blant våre største forfattere, men 150 år etter hans fødsel er han fortsatt kontroversiell. Debatten

har gått friskt i en rekke medier nå i jubileumsåret: for og i mot statuer eller byster, for og i mot gater eller plasser oppkalt etter ham. Hamsuns forfatterskap og liv reiser en rekke spørsmål, både av litterær, politisk og etisk karakter. Jeg ser virkelig frem til ti dager med oppdatert kunnskap om vår store forfatter.

Forskningsdagene viser til fulle hvordan forskning er en viktig del av hverdagen vår på de fleste felter. Jeg vil gjerne gi honnør til norske forskere som prioriterer å stille opp og bruke tid på å møte skoleelever og andre interesserte ansikt til ansikt i dagene som kommer. En sterk satsing på forskning og kunnskap bidrar til å modulere hele

samfunnets tenkemåte. Vi moduleres til å stille spørsmål, være kritiske, lete etter nye løsninger og ikke gi opp.

Satsingen på forskning og kunnskap er derfor det viktigste botemiddelet vi har mot framtidsfrykt og avmektighet.

Jeg lar Knut Hamsun få det siste ordet: Fremskritt, hva er det?

At vi kan kjøre fortere på veiene?

Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens ­nødvendige ro. Fremskritt er ­menneskets trivsel.

Lykke til med årets forskningsdager!

Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 3

liten?

Sammen med biologer, økonomer, statistikere og ­matematikere fra Østerrike, Havforsknings­instituttet og Universitetet i Bergen, har hun utviklet en bio­økonomisk modell som i tillegg til økologiske forhold også tar hensyn til evolusjonære faktorer.

Denne modellen brukes nå til å studere endringene hos torsken og kan få stor b ­ etydning for Norge som fiskerinasjon.

– Vi forsker på årsakene til at torsken blir raskere kjønnsmoden. Slik kunnskap er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling av torskestammen, sier Anne Maria Eikeset.

Foto: Bård Gudim

– Dag Inge Danielsen

Forskningsbasert bærekraft Både bærekraft og Dar­ win er temaer for Forsk­ ningsdagene 2009. Anne Kjersti Fahlvik, divisjons­ direktør i Norges forsk­ ningsråd, er spesielt opptatt av det første.

– Vi har samlet så mye kunnskap.

Likevel klarer vi ikke å leve i balanse, men tar ut for mye på mange områder.

Det kan se ut til at vi ikke makter å bruke den eksisterende kunnskapen til å skape et bærekraftig samfunn, sier Fahlvik, som er direktør i Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet.

Hun mener finanskrisen viser at fundamentet for deler av verdensøkonomien ikke har vært sunt, og ser det-

te i sammenheng med at klimaet og økosystemene er i ubalanse.

– Samtidig opplever jeg at svært mange, både enkelt­ personer, bedrifter og institusjoner, er opptatt av bærekraft. Derfor har vi valgt bærekraft sammen med ­evolusjon som tema for årets Forsk­ ningsdager, forklarer Fahlvik.

Hun mener det er på tide å fylle bærekraftbegrepet med nytt innhold, basert på ny kunnskap fra forskningen om den situasjonen vi og kloden befinner oss i.

– Mennesket er et innovativt og nysgjerrighetsdrevet vesen. Vi vil alltid søke nye løsninger på nye utfordringer.

Noen løsninger er mer bærekraftige

enn andre, sier Fahlvik, og tilføyer: – Det er viktig at ikke bare lobbyister og aktivister leverer premissene til politikerne. I dag er det slik at de som spissformulerer seg, blir hørt. Skal vi bidra til at samfunnet utvikler seg på en bærekraftig måte, må forskerne våge å rope høyt og klart!

– Dag Inge Danielsen

Norges forskningsråd Redaktør: Sidsel Flock Bachmann Ø IL J M

24

ME R K E

T

59

1 Trykksak

9

Redaksjon: Emmy Gram Lauvanger Ester Mæland Siw Ellen Jakobsen

• Forskningsdagene arrangeres i år for 15. gang • Tid: 18. - 27. september • Årets tittel «Kunsten å overleve» spiller på de to overordnede temaene; evolusjon og bærekraft • Et annet fokusområde er Hamsunåret • Norges forskningsråd i samarbeid med universiteter, høgskoler, forsk­ ningsinstitutter, biblioteker, muséer og næringsliv står bak festivalen • Andre fredag i festivaluken er Researchers’ Night, hvor forskning presenteres samme kveld over hele Europa • Du finner utstillinger, demonstrasjoner, åpne hus, forskningstorg, debatter og kafé-foredrag over hele landet • De aller fleste arrangementene er gratis og åpne for alle www.forskningsdagene.no

4 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

De lot seg begeistre av Darwin og naturen i Sør-Amerika.

Nå begeistrer de skoleelever over hele landet.

Hvorfor er det sånn?

I et halvt år reiste de tre biologene i Charles Darwins fotspor rundt om i Sør-Amerika, på jakt etter de samme opplevelsene som inspirerte evolusjonsteoriens far. Nå deler de sine erfaringer med unge mennesker og håper at entusiasmen for naturfag vil smitte over.

Darwins første møte med Sør-Amerika var den atlantiske regnskogen i Brasil. Han beskriver hvordan han ble bergtatt. Også Jens, Kjetil og Tore ble slått av det fantastiske biologiske mangfoldet, og de kjente seg igjen i Darwins beskrivelser fra første dag:

– Som biolog er det nesten umulig å beskrive hvordan det opplevdes. Vi stoppet opp hele tiden og studerte insekter, slanger, edderkopper og mye annet.

Det er en utrolig artsrikdom, forteller de tre – så å si i kor.

– Eksempler på høydepunkter fra ekspedisjonen?

Tore: – Nyttårsaften feiret vi med å bestige toppen Cerro La Campana i Chile, med utsikt over Stillehavet og de majestetiske Andesfjellene.

Darwin skryter veldig av den vakre utsikten i boken The Voyage of the Beagle. Det var et stort øyeblikk da vi opplevde soloppgangen nøyaktig samme sted som Darwin sto 175 år før oss!

Kjetil: – Vi var så heldige at vi fikk være med en lokal forskergruppe på fossiljakt i Argentina, der Darwin fant fossiler av glyptodont, en utdødd form for beltedyr. Og vi fant faktisk fossiler av kjempebeltedyr.

Det var magisk!

Jens: – Det var også kjempestort å svømme blant havskilpadder, se finkene og oppleve naturen på Galapagos. Vi var der på 200-årsdagen for Darwins

Alle foto: Darwinekspedisjonen

Tore O. Elgvin, Jens Ådne R. Haga og Kjetil L. Voje på toppen av Cerro la Campana 1. januar 2009: Nøyaktig på denne toppen trasket Darwin rundt for 175 år siden.

fødsel, og det var moro å sende en hilsen til Norge på direkten via satellittlink.

– Hva overrasket dere mest?

– Nesten overalt var det satt opp minnesmerker over Darwin, og folk var stolte av ham. Derfor var det uventet at mange av de vi snakket med ikke visste hva Darwin står for, eller faktisk ikke tror på evolusjonslæren, sier Jens, som mener grunnen er at dette griper inn i menneskets selvforståelse.

Kjetil supplerer: – Også før Darwins tid var det tanker om endringer innenfor artene, men ingen forsto mekanismene. Mens andre ekspedisjoner nøyde seg med å beskrive, spurte Darwin hele tiden: Hvorfor er det sånn? Hans store bidrag til natur­ vitenskapen er at han forklarte hvordan og hvorfor endringene skjer.

– Dag Inge Danielsen

Om Darwin I år er det 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden hans kjente verk Artenes opprinnelse ble utgitt.

Darwin ga oss evolusjonsteorien. Dette er teorien om at alle arter har oppstått gjennom gradvis utvikling og har et felles opphav. Denne ideen har hatt store implikasjoner for menneskets syn på seg selv og sin plass i naturen.

Darwinjubileet feires i år over hele verden, og Forskningsdagene vil være med på å markere dette gjennom en rekke arrangementer rundt omkring i landet.

Om ekspedisjonen I anledning dobbeltjubileet fulgte tre evolusjonsbiologer ved Universitetet i Oslo Darwins reiserute i Sør-Amerika fra september 2008 til februar 2009. De tre var: Jens Ådne R. Haga fra Bærum Tore Oldeide Elgvin fra Kristiansand Kjetil Lysne Voje fra Larvik Darwins dagbøker og notater fungerte som reisehåndbøker. De tre har hatt innslag på Schrödingers katt og Newton på NRK. Darwinekspedisjonens opplevelser kan nå følges på internett, blant annet på YouTube.

Fredag 25. september kl. 18-20 Litteraturhuset i Oslo Fredag 25. september kl. 20-24 Gløshaugen i Trondheim

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 5 Illustrasjon til Radioteaterets serie «Men Livet lever»: Jan Neste

Forskning om Hamsun

En blanding av godt og vondt – Både Knut Hamsuns sjel, hans liv og hans forfatterskap er fullt av motsetninger og kontraster mellom det gode og det vonde. Det er derfor Hamsuns litteratur er så stor og spennende, sier Hamsunforskeren Nils Magne Knutsen.

Knut Hamsuns forfatterskap var helt fra starten av fullt av moralske dilemmaer, forteller Knutsen. – Han begynte med å angripe den moralistiske tendensen i samtidslitteraturen hos Ibsen, Bjørnson og Kielland.

Dette var jo forfattere som tok opp moralske spørsmål som kvinnesak og forretningsmoral, og Hamsun tok avstand fra denslags diktning. Likevel utviklet han seg til å bli en av de største moralistene i norsk litteratur, påpeker Knutsen.

Også Hamsuns liv var fullt av dilemmaer, i alle fall for oss som skal forsøke å forstå ham i ettertid.

– I ettertid har vi tegnet oss et bilde av nazistene som om de alle var banditter: Amoralske, perverterte og moralsk avstumpede mennesker som gikk rundt med maskingevær. Men Hamsun tvinger oss til å tenke over om det kanskje gikk an å være både moralsk og nazist, understreker Knutsen.

Moral og elendighet Midt oppe i elendigheten i maidagene i 1945 oppførte Hamsun seg som et moralsk menneske, etter Knutsens mening. – For hva var det som skjedde etter at Hitler begikk selvmord i bunkersen i Berlin? Jo, da prøvde alle nazistene å ta avstand fra sitt tidligere forbilde. De brente dagbøker og skjulte sine spor.

Det var bare én mann i hele Europa som stod ved sine ord og skrev nekrolog over Hitler. Den nekrologen er riktignok noe av det verste som noensinne er skrevet på norsk, men samtidig er det noe dypt anstendig ved å stå inne for sine ord. Jeg må si at jeg foretrekker en ærlig Hamsun framfor mange hyklere. Det er denne blandingen av moral og umoral som følger Hamsun hele veien og som gjør ham så spennende.

Det typiske for Hamsun er at han serverer oss dilemmaer hele tiden, og så må vi finne svarene selv, sier Knutsen.

Nils Magne Knutsen var med på å starte Hamsundagene på Hamarøy i 1982 og har tidligere vært styreleder i Hamsun-Selskapet. Han er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø og har markert seg som spesialist på Knut Hamsuns forfatterskap. Under tittelen «Hans Sjæl var både sort og hvit, kanskje mere sort enn hvit» kåserer Nils Magne Knutsen over Hamsuns liv og virke i en streamet forelesning under Forskningsdagene. Forelesningen vil bli distribuert til alle de seks bibliotekene i Nord-Troms.

Tordag 24. september kl. 18-20 Bibliotekene i Nord-Troms • Kvænangen • Skjervøy • Nordreisa • Kåfjord • Lyngen • Storfjord

– Bjarne Røsjø

Masterstudenter lette høyt og lavt

Sangen om Hamsun Knut Hamsuns diktning er mangfoldig. Det er også musik­ ken som er skrevet til mange av hans dikt.

Tre masterstudenter ved NTNUs Institutt for musikk har lett høyt og lavt etter Hamsun-dikt som er blitt tonesatt. Disse er blitt satt sammen til forestillingen «Sangen om Hamsun».

Forestillingen fikk mange lovord etter premieren under Operafestukene i Kristiansund i 2009, og skal nå spilles i Trondheim under Forskningsdagene. – Hamsun er pensum i den videregående skolen og annen høyere utdanning, og vi har derfor laget en forestilling som kan være en spennende måte å bli kjent med hans liv og diktning på, ­forteller sangstudenten Sonja Kristensen.

Lørdag 26. september kl. 14-15 Rådhussalen, Trondheim Folkebibliotek

«Sangen om Hamsun» fremføres av (foran f.v.)

Sonja Kristensen, sang, Ragnhild Sølvberg, skuespiller og (bak f.v.) Halldis Flakne, piano, og Cecilie Karlsen, sang.

6 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Forskerne er klare, kommer du?

Forskningsdagene

Nå er det klart for Forsk­ ningsdagene – i år for 15 gang! Festivalen arran­ geres over hele Norge, hver eneste høst. I år er de magiske datoene 18. til 27. september.

Hensikten med Forskningsdagene er å vise frem noe av all den spennende forskningen som foregår rundt i landet til folk flest. For den angår hver enkelt, og vår hverdag.

Forskningsdagene skal skape begeistring og forståelse for forskning, – og det gjør forskere og andre medarbeidere ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, bedrifter, museer og biblioteker over hele Norge disse dagene. De tar med seg kunnskapen og forskningsprosjektene sine ut til folk. Publikum kan se, prøve, spørre og lære. Kanskje blir til og med noen unge så interessert at de får lyst til å velge en forskerkarriere?

Standup-forskning. Små og store torg hvor forskerne viser frem hva de holder på med. Foredrag. Forsk­ ningsbusser. Forskningstokt med båt.

Vitenskapsteater. Radiokåserier. Forskningsvandring med mobilen som guide.

Seminarer som legger frem ny forskning og debattmøter. Arrangementsformene under Forsknings­dagene blir stadig flere og mer kreative.

I løpet av de ti dagene festivalen varer, foregår det omtrent 1000 ulike arrangementer i regi av 200 ulike arrangører. Norges forskningsråd står bak festivalen og huser det nasjonale sekretariatet.

Årets festivaltemaer er bærekraft og evolusjon, i tillegg til at vi er med på å markere Hamsunjubileet. Det er i år 200 år siden Charles Darwins fødsel, og 150 år siden han skrev det kjente verket Artenes opprinnelse som forandret vårt syn på vitenskapen. Begrepet bærekraft har vært kjent i mange år, men kanskje er det på tide å fylle begrepet med nytt innhold, basert på ny kunnskap?

Både bærekraftig utvikling og evolusjon handler om tilpasning for overlevelse, og «kunsten å overleve» er også årets slagord.

Gjør et søk på www.forskningsdagene.no og se hva som skjer i din region.

Velkommen til innholdsrike forsk­ningsdager!

– Sidsel Flock Bachmann Forskningsdagenes sekretariat

Et møte med to kontroversielle Både Darwin og Hamsun er store menn som sta­ dig er like aktuelle – og kontroversielle. Begge er på ulikt vis represen­ tert under åpningen av Forsk­ningsdagene.

Forskningsminister Tora Aasland åpner i år forskningsfestivalen. Under et arrangement i Gamle festsal,

Universitetet i Oslo, ønsker hun blant andre tre foredragsholdere velkommen. De vil binde årets temaer, som er bærekraft og evolusjon, sammen.

Skuespiller Axel Aubert er, i rollen som Hamsuns Sult-figur, konferansier.

Forfatter Herbjørg Wassmo vil også være til stede for å markere Hamsunjubileet, som er deltema i år. Hun vil lese en egen tekst og snakker til dikteren Knut Hamsun om hans fortid.

Men får hun svar?

I likhet med Hamsun har også Darwin skapt mye rabalder. Selv 150 år etter at han lanserte sin evolu-

sjonsteori, mener flere at han bør stilles ansvarlig for at rasister og nazister har brukt hans teori om det naturlige utvalg som en begrunnelse for at noen mennesker kan stille seg over andre.

Darwineksperten James R. Moore vil ta utgangspunkt i hvordan Darwin har blitt misforstått. Han har sammen med Adrian Desmond skrevet boken Darwin’s Sacred Cause, som nylig er

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 7

er for deg

Torgrekord!

I år er det 18 små og store steder her i landet som bringer forskningen til torgs.

Trondheim var først ute. Der ble forskningstorg arrangert første gang for 15 år siden, det året Forskningsdagene ble arrangert for første gang. Tanken var at den beste måten å nå et allment publikum på var å gå ut der folk er, og i Trondheim hadde man tradisjon for torgarrangementer. Etter den tid har det dukket opp mange flere torg under Forskningsdagene.

• Tromsø, Strandtorget 18.9 og 19.9 kl. 11-15 • Oslo, Universitetsplassen 18.9 kl. 9-16 og 19.9 kl. 10-17 • Bergen, Festplassen 19.9 kl. 11.30-16 • Stavanger, Ankertorget 19.9 kl. 13-16 • Østfoldhallene 19.9 kl. 10-18 NY • Drammen, Papirbredden 19.9 kl. 11-14 • Kristiansand, Øvre torg 19.9 kl. 10-15 • Storslett, Trekanten 19.9 kl. 11-14 • Hammerfest sentrum 19.9 kl. 11-15 NY • Arendal bibliotek 23.9 kl. 9-17 NY • Haugesund, Karmsund vgs. 24.9 kl. 17-19 • Trondheim, torvet 25.9 kl. 9-15 og 26.9 kl. 11-15 • Lillehammer, Sigrid Undsets plass 25.9 kl. 10-16 og 26.9 kl. 10-14 • Gjøvik, CC 25.9 kl. 10-20 og 26.9 kl. 10-18 NY • Bodø, Støver skole 25.9 kl. 17.30-20 26.9 kl. 11-18 og 27.9 kl. 11-17 NY

Foto: Arne B. Langleite, Thilo Bubeck, Ester Mæland og Sidsel Flock Bachmann

• Alta sentrum 25.9 kl. 11-18 NY • Sandnes, Vitenfabrikken 26.9 kl. 12-15 • Finnsnes, torget 26.9 kl. 11-15

Nysgjerrighet løser problemer

menn utgitt. Forfatterne mener at såkalte «sosialdarwinister» har ødelagt Darwins ry. I boken viser de til private brev og notater som viser at Darwin var en engasjert motstander av slaveri.

Professor Svein Jentoft ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø vil ta tak i bærekraftbegrepet.

Hvordan skapes vekst og utvikling uten at naturen rammes?

Stipendiat Anne Maria Eikeset vil gi et helt konkret eksempel på at begrepene evolusjon og bærekraft henger sammen. Hun har i sin forskning ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo funnet ut at vi mennesker har forandret torsken som art. Vi har gjennom sterkt fisketrykk gjort at torsken blir mindre og legger egg tidligere i livet. En evolusjonær endring som truer bærekraften, med andre ord.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 18. september kl. 12-14 Nasjonal åpning, Gamle festsal, Oslo

Det ligger i menneskets­ natur å stadig stille spørsmål og søke nye svar, og betydningen forskningen har for oss kan vanskelig over­ vurderes.

Mye ville vært annerledes uten en stadig strøm av ny kunnskap. Jorda er befolket ut i alle verdenshjørner fordi noen alltid har søkt videre.

Alltid er det noen som har vært på vandring inn i ukjente rom. Slik er også forskningen.

Forskning drives av et ønske om å løse problemer, men like gjerne av ren nysgjerrighet; ønsket om å

forstå, ønsket om å skjønne sammenhenger.

Forskningen trekker opp kunnskapsnivået i hele samfunnet. Det er helt nødvendig for at vi skal løse de store utfordringene og det er helt nødvendig for å kunne ta et globalt ansvar. Vi er stolte over å kunne presentere noe av de norsk forskning har å by på.

Velkommen til Forskningsdagene 2009.

– Arvid Hallén Administrerende direktør i Forskningsrådet

8 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Trolldomsdatabase på Forskningstorget i Oslo

Er du i slekt med en heks?

Illustrasjon: Howard Pyle. 1883. Corbis/scanpix

Trolldom finnes ikke bare i Harry Potter. Trolldom er også en viktig del av kulturhistorien i Norge.

Vil du vite om det har vært en heks i familien din?

Da kan du oppsøke standen til Norsk Folkeminne­ samling ved Universitetet i Oslo på Forskningstorget.

Der presenteres en trolldomsdatabase som er helt unik i internasjonal sammenheng. Nesten alle kjente trolldomssaker ved norske rettsinstanser er nå tilgjengelig i denne basen, som inneholder et register og de fleste rettsdokumenter.

Registeret inneholder rundt 870 saker fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-­tallet. Over 250 kvinner og rundt 50 menn ble henrettet under hekseprosessene i Norge.

Heksejakten rammet Finnmark hardest. De tre nord-norske fylkene har over 40 prosent av alle dødsdommene i norske trolldomssaker.

Selve databasen finner du på www.folkeminne.uio.no. Vil du snakke med noen av dem som har laget den og høre mer om hvordan du kan bruke den, bør du ta en tur til Universitetsplassen i Oslo.

Mye av kunnskapen om tidligere tiders trolldom har vi fra rettsprotokoller, men også fra håndskrevne trolldomsbøker, såkalte svartebøker, som var i bruk helt fram til 1800-tallet. Her står det trolldomsformler med både svart og hvit magi.

Nå har du sjansen til å lære deg noen trolldomsformler! Kanskje får du se din framtidige ektefelle eller finne ut hvordan du kan få bedre jaktlykke nå i jaktsesongen.

– Siw Ellen Jakobsen

Fredag 18. september kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16 Universitetsplassen i Oslo

Respekt for håndverket Mange av våre tradisjonsrike håndverksfag er i ferd med å dø ut sammen med de mennes­ kene som kunne dem.

Mange er i dag interessert i å bruke tradisjonsrike håndverksteknikker når de skal restaurere gamle hus, bygge bakerovner eller sy bunader. Men det blir vanskeligere og vanskeligere å finne frem til håndverkere som behersker kunsten.

På Forskningstorget i Oslo kan du møte noen som arbeider aktivt for at gamle og tradisjonsrike håndverk ikke skal gå i glemmeboka.

Norsk handverksutvikling (NHU) på Maihaugen har et nasjonalt ansvar for å systematisere og videreføre kunnskapen i håndverk. På deres stand kan du møte tre stipendiater som spesialiserer seg i håndverksfag på høyt nivå. En smed, en urmaker og en bunadtilvirker demonstrerer og forteller om fagene sine. Du kan også få prøve deg på søm og spikersmiing.

Fredag 18. september kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16 Universitetsplassen i Oslo

Alles hukommelse

Avfall og bærekraft

Skal du søke jobb og har mistet vitnemålet eller fagbrevet ditt?

Vi kaster nesten dobbelt så mye søppel i dag som vi gjorde i 1992.

Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo er Norges hukommelse. De tar vare på mye viktig informasjon, også om deg som privatperson. Men ikke alt.

Noen papirer finnes det bare ett eksemplar av.

Mister du det, er det borte.

– Folk ringer ofte og spør om vi kan hjelpe dem med papirer de har mistet, sier Gunn Løwe ved Riksarkivet.

På standen ber publikum svare på: Hvilke opplysninger tror de vi bevarer og hvilke tror de vi kaster? Løwe forteller at det vanker premier til de som svarer best.

Her kan du også delta i Riksarkivets ­meningsbarometer, der du kan si din mening om hva som bør oppbevares for fremtiden.

Husholdningsavfallet per innbygger i Norge har økt med nærmere 50 prosent de siste ti årene, og nesten fordoblet seg på 20 år.

Vi sorterte ut om lag to tredeler av alt papir og metall i 2008, men kun 11 prosent av plasten.

Det norske kraftforbruket er ti ganger høyere per innbygger enn verdensgjennomsnittet.

Hos Statistisk sentralbyrås (SSB) stand på Forskningstorget i Oslo kan du sjekke hvor mye du vet om avfall, energibruk og bærekraft i Norge. Kommer du blant de ti beste som prøver seg på Statistikkspillet, vinner du en miljøvennlig premie.

Fredag 18. september kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16 Universitetsplassen i Oslo

Fredag 18. september kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16 Universitetsplassen i Oslo

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 9

Når en person er behandlet for kreft, er usikkerheten alltid tilstede.

Har noen kreftceller overlevd?

Vil kreften dukke opp igjen?

Jakter på de farlige cellene Kreftceller er lumske. De kan overleve kreftbehandling og dukke opp igjen. Foto: Shutterstock – Dette er spennende. Vi har store forhåpninger om å finne markører som setter oss i stand til å kjenne igjen de ulike kreftcellene. Når vi kjenner kreftcellens særtrekk, kan vi gå inn i cellen og stoppe utviklingen av en ny kreftsvulst, forteller kjemiker Tyge Greibrokk.

I denne møysommelige jakten samarbeider medisinere ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet med kjemikere ved Universitetet i Oslo. Den dagen de finner kreftcellens særtrekk og vet hva de ulike kreftcellene liker, kan de lage agn som fanger dem.

– Prosjektet er i startfasen. Vi er optimistiske med hensyn til at vi, i samarbeid med industrien, skal kunne utvikle medisiner som kan knekke kreftcellene på et tidlig tidspunkt, sier Greibrokk.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 18. september kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16 Universitetsplassen i Oslo

Foto: FFI

For ofte er det dessverre slik at noen kreftceller slipper unna operasjon, stråling eller cellegift. De kan dukke opp igjen som troll av eske etter kort tid, eller etter noen år, og kreften er tilbake.

Nå er norske forskere i gang med et iherdig arbeid for å finne og fange de kreftcellene som gjemmer seg bort i kroppen, før de blir farlige. Dette arbeidet kan du følge på Forskningstorget i Oslo. Studenter og forskere vil demonstrere hva som skjer når det dannes kreftceller i kroppen og forskerne jakter på dem.

Skyter med kamera

Forsvarshemmeligheter avsløres Noen fenomener er for raske, små eller på annen måte usynlige for oss. Men med de siste årenes utvikling innen kamerateknologi kan man se mye vi ikke kan oppfatte med det blotte øye. Dette kan også være nyttig i forsvarsforskning.

På standen til Forsvarets forskningsinstitutt kan du få et lite innblikk i hvordan Forsvaret tar i bruk teknolo-

giske verktøy, som for eksempel høyhastighetskameraer, infrarøde kameraer og kameraer med et helt spesielt fargesyn. Disse gjør det blant annet mulig å studere hvordan eksplosjoner eller skudd ser ut. Et høyhastighetskamera kan ta flere tusen bilder i sekundet!

På Forskningstorget blir det nok verken eksplosjoner eller skudd. Besøkende kan likevel få et inn-

blikk i spektakulære fenomener og kamerateknologi som gjør det usynlige synlig.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 18. septemer kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16 Universitetsplassen i Oslo

10 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

En professor på teaterscenen formidler kunnskap om kalorienes reise inn i kroppen og ut igjen. Kan det lages teater av slikt?

Et fett drama Overvekt er ingen spøk, men Johan Paulsen (t.v.) og Stefan Rössner spøker likevel. Foto: Paul Johansen Ja, Stockholms stadsteater har bevist at det er mulig å kombinere teater og vitenskapsformidling. I fjor viste de oppsetningen «Ja, hjärna» under Forskningsdagene. I år kommer de tilbake med «XL - en flott pjäs om fett». Stykket er allerede vist i flere andre land.

Årets teaterstykke er skrevet av Johan Paulsen i samarbeid med Stephan Rössner. Sistnevnte er overlege, professor og profilert fedmeekspert ved

Karolinska Institutet. Han er også kokebokforfatter og har medvirket i mange TV-program i Sverige. Nå ønsker han å nå ut med sitt budskap om fedme på en helt ny måte, og er derfor med i dette vitenskapsteateret.

Med sang, dans, rap og pantomime illustreres overvektens mekanismer, matens vei gjennom kroppen, myter om mat og skjønnhetsidealenes utvikling gjennom tidene.

Humor til tross: Stykket slutter med en seriøs diskusjon om spiseproblemer, hvor publikum kan stille spørsmål direkte til fedmeprofessoren. Arrangementet er gratis.

Mandag 21. september kl. 13, 15 og kl. 18 Victoria teater, Karl Johans gt. 35, Oslo

400 år siden Galileo Galilei forsket på stjernehimmelen

Oppdag universet på Universitetsplassen I løpet av 2009 skal så mange mennesker som mulig i verden ha sett gjennom et teleskop og oppdaget universet. Kom til ­Forskningstorget i Oslo, så får du se selv!

Det er Astronomiåret 2009 som har satt seg det store målet. For i år feirer vi at det 400 år siden Galileo Galilei begynte å utforske stjernehimmelen med teleskop. Han oppdaget at Jorden var én av mange planeter, og ikke sentrum i universet.

På Forskningstorget i Oslo kan publikum selv foreta enkle observasjoner av stjernehimmelen.

Fredag kveld blir det stilt opp større teleskoper på Universitetsplassen.

Alle skoler i landet har fått tilbud om å skaffe seg et klassesett av det såkalte galileoskopet i løpet av året. Dette er teleskoper som er spesialdesignet

Ungdomsskoleeleven Leslie Houck (13) stiller inn galileoskopet mot planeten Jupiter. Foto: Lewis Houck for Astronomiåret, og som faktisk er mye bedre enn Galileos instrument. På Forskningstorget i Oslo vil alle få prøve et galileoskop og få anledning til å delta i en konkurranse. Er du heldig, kan du vinne ditt eget galileoskop!

Forskningstorget har også besøk av ESO, verdens største internasjonale organisasjon innen astronomi. På standen vil publikum få se linjene fra Galileo til dagens mest avanserte teleskoper, og få høre mer om planene om å bygge verdens største observatorium.

– Siw Ellen Jakobsen

Fredag 18. september kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16 Universitetsplassen i Oslo.

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 11

Vil dyrke enkeltmenneskets særegenhet

– Vi er alle annerledes – Det å være annerledes er ikke et unntak, men en norm, sier Julia Kristeva.

Norge får celebert besøk under Forskningsdagene i år. En av vår tids største filosofer og tenkere, Julia Kristeva, kommer på besøk for første gang siden hun fikk Holbergprisen i 2004. I tre dager til ende ­arrangeres det seminar til ære for henne og ­hennes tanker.

– Kristeva er først og fremst kjent som feminist og språkforsker. Mindre kjent er hun for sitt sosial­ politiske engasjement, og det er dette vi først og fremst vil gripe fatt i, sier idéhistorikeren Eivind Engebretsen, hovedansvarlig for arrangementet.

Funksjonshemmede Engebretsen har skrevet forord til Kristevas siste bok, som nylig kom på norsk, Brev til presidenten om mennesker med funksjonshemming.

Da den franske presidenten ba Kristeva om å utrede hvordan samfunnet kan gjøres bedre for funksjonshemmede, fikk han ikke en kald utredning av situasjonen. I stedet mottok han et personlig brev med konkrete forslag. Senere har forslagene vært utgangspunkt for store informasjons- og reklamekampanjer i Frankrike med sikte på å endre holdninger til annerledeshet.

Julia Kristeva er først og fremst kjent som feminist og språkforsker. Foto: John Foley / Opale Torsdag 24. september kl. 9-17, Høgskolen i Oslo Fredag 25. september kl. 9.30-16.30, Høgskolen i Oslo Lørdag 26. september kl. 9-11 på Ibsenmuseet og 13-14.30 på Litteraturhuset

Forskning på limte treplanker

Bør vi frykte naturen?

Hvordan kan noen treplanker bære de digre takene i Viking­ skipet på Hamar og terminal­ bygningen på Gardermoen?

Orkaner, svineinfluensa, klima­ trussel. Det er mye man kan bekymre seg for her i verden.

Dette er ett av mange spørsmål de inviterte ungdommene skal få svar på under Ungforsk 2009.

For tiende år på rad inviterer Kunnskapsbyen Lillestrøm og Høgskolen i Akershus ungdommer til en spennende skoledag med realfaglig forskning i fokus. Ole André Sivertsen, mest kjent fra Newton på NRK, åpner dagen med et realfagshow. Deretter kan elevene høre foredrag eller besøke et institutt på Campus Kjeller for å få et innblikk i en forskers hverdag. I opplevelsesrommet kan elever se, røre og oppleve ny teknologi.

Kanskje blir det mindre skummelt hvis vi skjønner noe av det? Det er i alle fall tanken bak to arrangementer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. 125 forhånds­påmeldte elever fra 4. til 10. klasse er invitert til en forskerkveld for å lære noe om ­aktuelle temaer som dreier seg om realfag.

– Vi skal foreta mange eksperimenter. Blant annet skal vi se litt på bakterier og virus, men ikke farlige sådanne, lover forsker Anne Gravdahl. – Vi skal også lære noe om nanopartikler, giftige næringsstoffer og om effekter som kan forsterke klimaendringene. For de voksne blir det vitenskapskafé parallelt med Forskerskolen.

For påmeldte ungdomskoleelever Tirsdag 22. og onsdag 23. september kl. 9-16 Campus Kjeller

Påmelding Forskerskolen: umb.no/skoletjenesten Torsdag 24. september kl. 17.45-20.15 Campus UMB, Ås

Bygg bedre Bygninger bruker 40 prosent av all energi i Norge. Energifor­ bruket må ned for å nå klima­ målene vi har satt oss.

Forskning og utvikling kan gi viktige svar på morgendagens utfordringer i Byggenæringen. Til det trengs det dyktige ungdommer med gode idéer.

Bygninger med mindre energibehov er et av de viktigste tiltakene for å få ned energibruken. På byggenæringens forskningsdag kan du for eksempel få høre mer om hvordan solceller kan brukes på hus.

Du kan også få et innblikk i de mange yrkes- og karrieremulighetene i bygg og anlegg.

Spesielt velkomne er ungdom som følger studie­ forberedende utdanningsprogram og bygg- og anleggsteknikk i videregående skole.

Det samme er skolerådgivere.

Påmelding: anita.tjelta@bnl.no Tirsdag 22. september kl. 9.30-13.15 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Ill: Sintef Byggforsk

Europa og feminisme Kristeva har også et sterkt engasjement for Europa.

Seminarets andre dag skal handle om dette. Solidaritet og respekten for enkeltmenneskets særegenhet kjennetegner europeisk kultur fra opplysningstiden.

Kristeva mener dette må dyrkes som et alternativ til det frie markedet.

Tredje og siste dagen av seminaret handler om feminisme. Også her maner Kristeva til annerledeshet. Hun oppfordrer kvinner til å tenke annerledes enn menn og ikke gjemme seg bak ideen om likestilling.

– Siw Ellen Jakobsen

Tilpasning til naturen

Hvem former hvem?

Foto: Emmy Gram Lauvanger

Foto: Shutterstock

12 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Forskning for fremtiden Hvem kunne ant at barnålforsk­ning skulle resultere i en ny ­metode for å oppdage brystkreft? Eller at geologisk forskning­på havbunnen skulle gjøre Norge 10 prosent større?

Onsdag 23. september kl. 14-16 Litteraturhuset i Oslo

Gudstro og Darwin på Notodden Utelukker Darwins evolusjons­ lære at det finnes en gud?

Er teologi og naturvitenskap to verdener som ikke kan forenes?

Må vi velge mellom troen og vitenskapen?

Førsteamanuensis, dr. art. i religionsfilosofi ved Høgskolen i Volda, Knut-Willy Sæter, tar for seg spenningsforholdet mellom vitenskap og religion.

Stikkord blir tro, naturvitenskap, moderne fysikk, biologi, undring, religion, konflikt og dialog. Sæter tar blant annet opp utfordringer en lærer kan møte i skolen.

I tillegg til tankene til Newton og Darwin, vil Sæter ta for seg John Polkinghorne, britisk prest og partikkelfysiker, som mener at religion og vitenskap har mye felles.

Torsdag 24. september kl. 14-15 Høgskolen i Telemark, Notodden

Når stortorsken blir borte fra havet og bakteriene ikke lar seg overvinne av medisinen vi får av legen, blir vi kanskje i tvil: Er vi mennesker så suverene som vi vil ha det til?

Av og til påvirker vi mennesker naturen og den naturlige evolusjonen blant dyr og planter i helt utilsiktet retning. Av og til endrer naturen seg, og vi mennesker har ikke noe annet valg enn å tilpasse oss naturen og endre vår levemåte. Mennesket er en del av naturen, ikke noe som står over eller utenfor.

Gjennom en rekke aktiviteter på Forskningstorget i Oslo ønsker Norges forskningsråd å vise at alt henger sammen med alt og stiller spørmål ved hvem som egentlig former hvem. Publikum vil få oppleve forskning på kryss og tvers av faggrenser. I større og

større grad blir forskere oppmerksomme på at de store gjennombruddene i forskningen kommer når forskere fra forskjellige fag klarer å samarbeide.

Moderne språkforskning er et eksempel.

Språkforskere leter i dag etter svar på det mysteriet at mennesker kan lære seg så kompliserte strukturer som grammatikk, på et tidspunkt da barnet er kommet svært kort i utviklingen av andre ferdigheter.

Tidligere har det vært en oppfatning innen språkvitenskapen at språk bare har vært kultur. Nå leter språkforskerne etter svar på dette mysteriet fra flere forskjellige fag, for eksempel biologi.

I Forskningsrådets telt kan du blant annet ­studere hodeskallene til våre nærmeste slektninger.

Hva er viktigst for språkevnen? Er det høy panne?

Stor kjeve? Og er det sånn at språk er en forutsetning for intelligens eller omvendt?

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 18. september kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16 Universitetsplassen i Oslo.

Storsatsing på bamsehelse

Teddy får sykehus Nå er det håp for syke dukker og bamser!

Barnehagebarn i Telemark er invitert til å ta med sine «lekepasienter» til øvingsposten som brukes av helse- og sosialfagsstudentene på Høgskolen i Telemark. Her ser alt ut som på et vanlig sykehus, med mye avansert utstyr. Også nordnorske bamser får et helsetilbud i år. Hensikten er at barna innenfor hyggelige rammer skal få tilfredsstille sin nysgjerrighet rundt hva som skjer på et s­ ykehus.

Torsdag 24. september kl. 9-15 Høgskolen i Telemark, Porsgrunn Fredag 25. september kl. 9-15 Høgskolen i Harstad Forskningstorgene i Hammerfest og Bodø

Foto: Shutterstock

Dagens grunnforskning er løsningen på morgendagens utfordringer. Men hvem kan forutse i dag hvilken forskning som vil få stor praktisk betydning i fremtiden?

Bli med når Norges forskningsråd forteller historier om grunnforskning og annen forskning som har lykkes, og om de lange sporene fra forsk­ ning til nytt produkt, ny behandling og ny kunnskap.

Forskningsrådet inviterer til refleksjon og meningsutveksling om hvordan vi skal styrke norsk forskning, slik at den virkelig blir en gullkantet investering for fremtiden.

– Synnøve Bolstad

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 13 Foto: Shutterstock

Forskning à la carte Det er blitt populært å bestille forskere her i landet. Så populært at danskene nå har stjålet ideen fra oss.

Skoleklasser og andre som ønsker foredrag om forskning, kan bestille den forskeren og det foredraget de har mest lyst til å høre ut fra en meny. I Norge er dette blitt en suksess under Forskningsdagene. Etter inspirasjon fra oss er dette blitt et populært tilbud på de danske arrangementene «Forskningens døgn» og «Dansk Naturvitenskabsfestval».

I år kan grunnskoler og videregående skoler i Lillehammerdistriktet velge blant en rekke temaer: Vil de høre en forsker fortelle om filosofien rundt filmen «The Matrix»? Eller frister det mer å høre om levekårundersøkelser blant ungdom? Hva med foredraget «Kjærlighetens budbringer – digitalt eller

på papir», hvor forskeren har undersøkt om vi fortsatt skriver kjærlighetsbrev eller om vi sender følelsene våre digitalt til hverandre via SMS?

Maihaugen, Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer og Sykehuset Innlandet låner ut noen av sine beste forskere og formidlere til dette arrangementet.

– I fjor ble dette et populært tilbud, forteller Sigrun Dancke Skaare på Høgskolen i Lillehammer.

– Derfor utvider vi menyen i år, og tilbyr i alt 16 spennende foredrag. Dessuten har vi laget en introduksjonsfilm om forskning for barn og unge. Vi har stor tro på at dette er en god måte å vise hvor spennende forskning kan være. Videoen legger vi ut på nettet.

I Agderfylkene har også videregående skoler fått tilbud om besøk av en forsker. Her har skolene kunnet velge mellom nærmere 50 forskjellige temaer presentert av forskere fra Agderforskning, Sørlandet Sykehus HF, Havforskningsinstituttet, Agder naturmuseum og botaniske hage, og Universitetet i Agder, bl.a. om snøuglenes ferd i Arktis. Det har vært stor interesse fra skolene.

– Dag Inge Danielsen 18.-27. september Kommuner i Oppland, Buskerud og Agderfylkene

På forskningsbadet i Lillehammer

Biografi og selvskading Ingar Sletten Kolloen gikk svært grundig til verks da han skrev biografien om Knut Hamsun – så grundig at biografien også ble et tverrfaglig forskningsprosjekt.

Forskningsprosjektet som lå til grunn for Kolloens Hamsunbiografi i to bind, var så vellykket at «Kolloenmetoden» er i ferd med å bli et begrep i forlagskretser. Mye tyder på at det kommer til å bli skrevet flere biografier på den måten i fremtiden. Forskergruppen bak Hamsunbiografien ble ledet av Hamsunforskeren Lars Frode Larsen, som jobbet i halv stilling for forlaget Gyldendal under hele prosjektet. I tillegg bestod gruppen blant annet av statsviteren Bernt Hagtvet, psykiateren Sigmund Karterud og litteraturforskeren Atle Kittang.

– Det var veldig verdifullt å kunne støtte seg til en gruppe med fremragende forskere fra flere ulike felter. Jeg kan nesten ikke forstå at det går an å skrive biografier alene om så «tunge» emner som Knut Hamsun, sier Kolloen.

Ingar Sletten Kolloens (bildet) første biografi ble utgitt i 1999 og handlet om dikteren Tor Jonsson, som vokste opp i stor fattigdom og begikk selvmord 35 år gammel. De to Hamsunbiografiene kom i 2003 og 2004, mens den enda mer kjente biografien om Snåsamannen kom i 2008. Nå skriver Kolloen på en biografi om dronning Sonja. – Man kan saktens si at disse biografiene handler om svært forskjellige liv, antyder Kolloen som kommer til Lillehammer for å fortelle om arbeidet som Hamsuns biograf, i en bokbadinspirert samtale med NRK-journalist og forfatter Magnhild Bruheim.

Fredag 25. september stiller psykiater og forfatter Finn Skårderud (bildet) til samtale med NRK-journalist Madeleine Cederström. De skal blant annet snakke om mennesker som skader seg selv. Skårderud vil også belyse hvordan temaet selvskading har vært presentert gjennom film og litteratur gjennom tidene. Det blir lagt opp til en uformell prat om et vanskelig tema.

– Bjarne Røsjø Ingar Sletten Kolloen: Tirsdag 22. september kl. 19-20 Lillehammer bibliotek Finn Skårderud: Fredag 25. september kl. 19-20 Café Banken, Lillehammer

14 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

40 år siden månelandingen

Med ubåt i verdensrommet?

Går det an å reise med ubåt under isen på av en Jupiters måner?

Kan vi snart ta heis ut i verdens­ rommet?

I 2009 er det 400 år siden Galileo Galilei rettet et teleskop opp mot himmelen og så at Jorda bare var en av mange planeter, og ikke sentrum av universet. Det er også 40 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble de første menneskene som satte foten på Månen.

Men hvordan blir de kommende årene i verdensrommet? Forfatteren, foredragsholderen, astrofysikeren og vitenskapsformidleren Eirik Newth kommer til Drammen for å kikke 50 år inn i fremtiden.

Drammen bibliotek inviterer også til stjerneverksted for å markere Astronomiåret 2009. Barna inviteres til å lage sin egen stjerne, som deretter skal henges opp i taket slik at biblioteket får en helt ny stjernehimmel. Fjerdeklassingene skal få svare på hvordan vi kan bruke planetene i sol­systemet i fremtiden, og om de kanskje kan brukes til å løse klimaog miljøproblemene på Jorden.

– Bjarne Røsjø

Et gløtt inn i fremtiden: USAs planlagte månefartøy Constellation. Illustrasjon: NASA Stjerneverkstedet: Lørdag 19. september kl. 10-15 Drammen bibliotek Eirik Newth: Lørdag 26. september kl. 13 Drammen bibliotek

Med på notene – Det tar aldri mer enn et par ­minutter før publikum er helt med på notene, forteller ­informasjonssjef Tania Marcelle ­Olsen ved Høgskolen i Buskerud.

Forskningsbussen i Buskerud skal også i år kjøre rundt til videregående skoler under Forskningsdagene.

– Det er alltid morsomt å se hvordan forskerne våre klarer å rive med seg en stappfull gymsal i løpet av få minutter. Konseptet er at vi drar rundt med en stor turbuss til skolene. Bussen er fullastet med teknisk utstyr og duppeditter, og ikke minst entusiastiske forskere, som tar med seg utstyret inn i gymsalen for å vise at forskning, helsefag og realfag er spennende. Dette handler om alt fra å demonstrere pusting og hjerte- og lungeredning ved hjelp av en griselunge, til å lage is ved hjelp av flytende nitrogen.

– Vet du forresten hva som skjer med en kokosbolle hvis den plasseres i vakuum? Den blir ganske rar, advarer Olsen.

Fra mandag 21. til torsdag 25. september Videregående skoler i Buskerud

Sykepleierskolen i Vestfold

Mer macho i uniform Norge er aller dårligst i Europa­ til å rekruttere menn til syke­ pleieryrket. På topp ligger I­ talia.

Norge har gjort mye for å få kvinner inn i typiske mannsyrker og inn i styrerommene i store selskaper.

Men når det gjelder å få menn den andre veien, er statistikken heller sørgelig.

Mens medisinstudiet nå har like mange jenter som gutter, står sykepleierutdanningen nærmest på stedet hvil. Det er under 10 prosent menn i norsk sykepleie. Tallet har ikke økt på mange år.

– Italia er fremst i Europa på å rekruttere mannlige sykepleiere, mens likestillingslandet Norge ligger dårligst an, forteller Kristin Heggen, professor i helsefag ved Universitetet i Oslo.

Hun kommer til å presentere nye data under Forsk­ningsdagene. Seminaret «90 år med sykepleierutdanning i Vestfold» bør både vekke bekymring og mane til krafttak for norsk sykepleierutdanning.

– Vi har data både fra USA og Sverige som viser at kvaliteten i sykepleierutdanningen er blitt dårligere.

Det er dessverre liten grunn til å tro at det er særlig annerledes for Norge. Sviktende medisinske kunnskaper er et internasjonalt funn. Svenske forskere forklarer dette problemet som en omkostning ved å ville bli en egen profesjon, atskilt fra medisin.

2008-kullet er snart på vakt: Roger Olaussen, Sven Ove Austbø, Einar Fossli, William Nilsen. Foto: Høgskolen i Vestfold

Det er lovfestet i Norge at sykepleierutdanningen skal baseres på forskning og systematisert erfaring.

Men hvordan skal vi få til dette i praksis? Her ligger det både morsomme og veldig krevende utfordringer, sier Heggen.

Denne høsten starter 19 menn på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Vestfold. Ikke mange, men likevel ny rekord. Høgskolen i Vestfold har de siste årene satset målbevisst på å rekruttere menn til sykepleieryrket.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 18. september, kl. 9-15.30 Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 15

Språkmestring

– Ta barna med i samtalen

I dagens Norge er det mange barn og unge som ikke mestrer lesing og skriving tilfredsstillende. Nå setter forskerne det i sammenheng med for dårlig ­språkkompetanse. Det er ikke minst viktig å m ­ estre språk i barnehageårene for å skaffe seg sosial ­kontakt, skape leketema og lære om omverdenen.

– Barn som blir snakket mye med, hører mange ord og lærer mange nye ord. Derfor er det så viktig at både foreldre og personalet i barnehagen snakker med ungene og inviterer dem til å snakke selv, sier forsker Liv Gjems. Hun leder et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som studerer barns læring om språk og gjennom språk i barnehagen.

– Alle snakker vel med barna sine. Men det er forskjell på samtaler, mener Gjems.

– Vi har ikke vært oppmerksom på hverdags­ samtalene som foregår kontinuerlig og som derfor er viktige. Vi har lett for å plassere barna i en p ­ assiv språkrolle. Vi spør: «Hadde du det fint på turen i dag?» og barnet kan bare svare ja eller nei på dette spørsmålet. Spør vi i stedet: «Hva gjorde dere på turen i dag?» kan barnet uttrykke seg mer aktivt.

I tillegg til hverdagssamtaler omhandler prosjektet fagsamtaler, litterære samtaler, demokratiske samtaler, estetiske samtaler og utvikling av s­ amtaletemaer i barnehager. Samt en intervju­ studie av foreldre og førskolelærere om deres oppfatninger om barns språk.

Foto: Knut van der Wel

Hvor mange ord et barn kan når det begynner på skolen, er den eneste sikre indikatoren på hvor godt han eller hun vil mestre ­skolefagene.

På et heldagsseminar inviterer ti forskere ved Høgskolen i Vestfold studenter og førskolelærere til å høre om de ferskeste resultatene fra prosjektet.

– Siw Ellen Jakobsen

Mandag 21. september kl. 9-15.30 Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen

Abelseminaret 2009

Matematikkens image

En natt på campus

Ungdom vil ikke til realfagene, ­hører vi ofte. Men likevel er det noen som velger disse fagene.

Hvorfor gjør de det?

En 5. klasse fra Prestheia skole får tilbringe en hel natt på uni­ versitetsområdet i Kristiansand.

Laboratorier og observatorium står klart.

Krisemaksimering rundt rekrutteringen til realfagene er kjent stoff for de fleste. Nå ønsker forskere ved Naturfagsenteret i Oslo å fokusere mer på dem som faktisk vil og får det til.

Camilla Schreiner, forsker ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, åpner under Forskningsdagene det aller første Abelseminaret i Nils Henrik Abels hjembygd Gjerstad i Aust-Agder. Det gjør hun med å presentere rykende ferske forskningsdata. Når hun presenterer disse, vil hun snu det hele på hodet og fortelle hvorfor en god del jenter og gutter i videre­ gående og ved landets universiteter og høyskoler velger matematikk og andre realfag.

– Vi er interessert i å vite hva disse unge legger vekt på når de velger realfag. Ut fra våre data kan vi kanskje gi noen råd om hva mer studiene kan tilby, og slik kan vi kanskje motivere enda flere elever og studenter til å velge realfag, sier Schreiner.

Abelseminaret går over tre dager. Første dag handler om matematikk og realfag i skolen og

s­ amfunnet. Det er åpent for lærere, politikere, ­næringsdrivende og andre samfunnsinteresserte.

Andre dag er satt av til motivasjonsseminar for 10. klassinger. På lørdag er det Abelvandring.

Det hele avsluttes med Abelfest med foredrag fra mange Abelkjennere.

– Siw Ellen Jakobsen Torsdag 24. til lørdag 26. september Holmen gård, Gjerstad

Hvordan utvikler flåtten seg?

Hvilke stjerner ser vi på himmelen? Hvordan baker man i en steinovn? Hvordan arbeider en forsker?

Elevene fra Prestheia skole vil få svar på dette og mange andre spørsmål.

Den heldige skoleklassen er trukket ut blant 20 klasser som søkte. Bak arrangementet «En natt på campus» står Universi­tetet i Agder i samarbeid med Agder naturmuseum og botanisk hage og Sørlandet sykehus HF. Fredag 18. september kl. 16.30 til lørdag 19. september kl. 9 Gimlemoen Campus, Kristansand

2 • ANNONSEINNSTIKK til Dagbladet – utgitt av Forskningsdagene 16 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Noen smakebiter fra programmet til Forskningsdagene Finn mange flere arrangementer og fullstendig program på www.forskningsdagene.no.

Det er arrangementer spredt over hele landet, de aller fleste er gratis og åpne for alle. Østfold

18/9 kl. 10.30-12.45 Halden: Pedagogikk. Tidligere masterstudenter presenterer sine masteroppgaver. Arrangør: Høgskolen i Østfold FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 10-18 Østfoldhallene. Høgskolen i Østfold viser noen av sine FoU-prosjekter.

22/9 kl. 11-15 Halden: Darwinarrangement med foredrag og bilder fra Galapagos.

Arrangør: Høgskolen i Østfold

Akershus 19/9 kl. 12-14 Jessheim: Aktivitetsdag for barn.

Arrangør: Ullensaker bibliotek 24/9 kl. 18-20 Ås: Vitenskapscafè. Håndplukkede forskere ved UMB vil presentere noe av det nyeste fra forskningen innen klima, bjørn, flått og mordersnegle. Arrangør: Universitet for miljø- og biovitenskap

Oslo 17/9 kl. 18.30-22 Hausmanns gate 7: Persepolis, Filmseminar. Filmvisning og debatt. På engelsk. Påmelding. Arrangør: PRIO FORSKNINGSTORG 18/9 kl 9-16 og 19/9 kl 10-17 Universitetsplassen i sentrum. Det største arrangementet under Forskningsdagene. Over 40 forskningsmiljøer fra Østlandet viser seg frem. På torget kan du ta den store klassetesten, møte en klimaforsker, sjekke hvilken oslodialekt du snakker eller lære om atmosfærens superhelter.

18/9 kl. 13-15 Pilestredet 46: Islamofobi og antisemittisme i det nye Europa. Foredrag v/ Prof. Matti Bunzl fra University of Illinois.

På engelsk. Arrangør: Høgskolen i Oslo 24/9 kl. 18-19 Blindern: Kokkens kjemiske kjøkkentriks.

Bli en bedre kokk ved hjelp av gastrokjemi! Arrangør: Norsk Kjemisk Selskap, Osloavdelingen 24/9 kl. 9-14.30 Gydas vei 8: Åpen dag på Statens arbeidsmiljøinstitutt. Frokostseminar åpent for alle og eget opplegg for inviterte skoleklasser. Arrangør: STAMI

Hedmark

22/9 kl. 10-15 Hamar: Astronomikurs for lærere. For grunnskolelærere i Hedmark. Påmelding.

Arrangør: Hamar Katedralskole 22/9 kl. 11-17.30 Biri: Helseforskningskonferanse. Helserelatert livskvalitet og utvalgte doktorgradsarbeider. Arrangører: Sykehuset Innlandet, Høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer 22/9 Open dag på Evenstad. Se kva ein arbeider med på avdeling for skog og utmarksfag.

Arrangør: Høgskolen i Hedmark 23/9, 24/9 og 25/9 kl. 17-20 Hamar: Er vannet i Mjøsa rent? Bli med ut på Mjøsa i forskningsbåt. Hva forsker de på? Arrangør: Kunnskapsparken Hedmark AS

Oppland

21/9 kl. 14-15.30 Lillehammer: Filmpremiere på forskningsfilmen “Undre meg på”.

Arrangør: Høgskolen i Lillehammer 22/9 kl. 10-13 Gjøvik: Klima på vippepunktet. Foredrag, dramatisering, eksperimenter og diskusjon om klima for ungdomsskoleelever.

Arrangør: Tekna, avd. Gjøvik 23/9 kl. 10.30-18.30 og 24/9 kl. 9-16 Gjøvik: HSS 09. Konferanse om samhandling mellom høgskole og samfunn Arrangør: Tekna, avd. Gjøvik FORSKNINGSTORG 25/9 kl. 10-20 og 26/9 kl. 10-18 CC, Gjøvik. Kom å se forskningsmiljøene i Gjøviksregionen vise seg frem.

FORSKNINGSTORG 25/9 kl. 10-16 og 26/9 kl. 10-14 Sigrid Undsets plass, Lillehammer. Idrett, fysisk aktivitet og helse settes på dagsorden.

Buskerud FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 11-14 Papirbredden, Drammen. Lær mer om det strålende mennesket, prøv deg på hjerte- og lungeredning og sjekk både syn og blodsukker.

22/9 kl. 10-11 Drammen: Doktorslam. Ferske doktorer forteller om doktoravhandlingen sin på 5-7 minutter. Spørsmål fra publikum.

Arrangør: Høgskolen i Buskerud 24/9 kl. 17-21 Gol: Hallingdal 2025. Nye muligheter, stagnasjon eller tilbakegang?

Konferanse. Arrangør: Hallingdal Næringshage AS

Vestfold

17/9 kl. 9-15 Horten: Åpen simulator. Eksotiske havner i verden anløpes. Både New York og Sydney kan være innen rekkevidde.

Arrangør: Høgskolen i Vestfold 22/9 kl. 9-14.15 Tønsberg: Lesing i alle fag. Seminar om lesing av fagtekster som grunnleggende ferdigheter i fagene. Arrangør: Høgskolen i Vestfold 22/9 kl. 12-14.30 Tønsberg: Finanskrisen - Systemfeil eller grådighet? Foredrag ved Jon Olav Mjølhus. Arrangør: Høgskolen i Vestfold

Telemark

18/9 kl. 10-14 Porsgrunn: Ingeniørdagen 2009. Stands fra lokale bedrifter, rebus, populærvitenskaplige foredrag med blant annet siv.ing. Ole Andre Sivertsen.

Arrangør: Høgskolen i Telemark 21/9-24/9 kl. 15.30-16.15 Bø: Forskningspizza. Pizza og kunnskap til middag. Om virkning av ulik treningsintensitet blant overvektige, bruk og investering av midler i frivillige organisasjoner, om Hamsun og miljøgifter i Norsjø. Arrangør: Høgskolen i Telemark 23/9 8.30-15.45 Porsgrunn: Næringslivseminar. Hva kan evolusjonen lære oss om forholdet mellom adferd og bærekraftig utvikling, fornybar energi og miljø m.m? Arrangør: Skiensfjordens Polytekniske Forening

23/9 kl. 17-19.30 Ulefoss: Striskjorte og havrelefse - et arrangement i naturfiberenes tegn.

Demonstrasjon, utstillinger og foredrag.

Påmelding. Arr.: Telemarksbiblioteket 23/9 kl. 11-11.45 Notodden: Framtidens design. Foredrag v/professor Michael Hardt, KHiB/Univ. of Lapland. Arrangør: Høgskolen i Telemark

Aust-Agder

23/9 kl. 9-22 Forskningsdag i Grimstad. Foredrag om kjemi- og miljøprosjektet. Konkurranse for ingeniørstudentene om beste poster og publikumsfavoritt.

Arrangør: Universitetet i Agder FORSKNINGSTORG 23/9 kl 9-17 Arendal. Forskningsmiljøene i Arendals-regionen presenterer hva de forsker på og hvordan. I Kulturhuset blir det forskerstafett.

Vest-Agder FORSKNINGSTORG 19/9 kl 10-15 Øvre torg, Kristiansand. Prøv på BI’s aksjespill, se hittil ukjente brev skrevet av Knut Hamsun, opplev å «være inni» et boretårn på en oljeplattform, lær hvilke dyrearter som er utrydningstruet i Norden og mye, mye mer.

21/9 - 25/9 kl. 9-14 Grimstad, Kristiansand og Mandal: Forskningskonferanser for 5.-klassinger basert på hva som kom fram da elevene drodlet om «Hva lurer jeg på?»

Arrangør: Universitetet i Agder 22/9 kl. 12-22 Kristiansand: Fondenes dag. Prosjekter ved UiA og Agderforskning støttet av Sørlandets Kompetansefond og Cultiva.

Smaksprøver på musikk, eksamensfilmer, og kunstprosjekter.

Arrangør: Universitetet i Agder 23/9 kl. 10-17 og 24/9 kl. 9-16 Kristiansand: Lær bedre matematikk.

Konferanse om undervisning og læring i matematikk for lærere, førskolelærere, forskere, skoleledere og andre.

Arrangør: Universitetet i Agder 25/9 kl. 9-15 Kristiansand: Knut Hamsunseminar. Åpent seminar med bidrag fra ansatte ved Institutt for nordisk og mediefag.

Arrangør: Universitetet i Agder

Rogaland

18/9 Bibliotekets åpningstider Stavanger: Evolusjon, evolusjonsteori og Charles Darwin. Utstilling om Darwin og hans evolusjonsteori. Samarbeid med geologer fra Oljedirektoratet. Arrangør: Universitetsbiblioteket ved UiS.

ANNONSEINNSTIKK til Dagbladet – utgitt av Forskningsdagene • 3 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 17 FORSKNINGSTORG 19/9 kl 13-16 Ankertorget, Stavanger og 26/9 kl. 12-15 Vitenfabrikken, Sandnes Få et innblikk i arkeologenes hverdag, lær kriminaltekniske teknikker og få med det det nyeste innen smådyrforskning.

22/9, 23/9 og 24/9 kl. 20-22 Stavanger: Standup forsker! En standupforsker skal holde et poengtert foredrag i løpet av et kvarter, uten andre hjelpemidler enn mikrofon og kanskje en krakk. Arrangør: Forskningsinstitusjoner i Stavanger

23/9 kl. 10.15-11.15 og 24/9 kl. 13.15-14.15 Stavanger: Barneuniversitetet. Om universet og evolusjon. Bli student på universitetet selv om du bare er 10-13 år! Arrangør: Forskningsinstitusjoner i Stavanger 24/9 kl. 16-21 Naturmangfold-seminar Norsk natur, farvel? Arrangør: Forskningsinstitusjoner i Stavanger FORSKNINGSTORG 24/9 kl. 17-19 Haugalandet. Smell og action med organisasjoner og lokale bedrifter som viser oss det de jobber med.

Hordaland

18/9 kl. 17-20 Bergen: Standup forskning - løst og ledig, kort fortalt! Kom å opplev formidlingsglede i en garantert powerpointfri sone.

Arrangør: Forskningsdagene i Bergen FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 11.30-16 Festplassen i Bergen. På kunnskapsfesten i år kan du oppleve over 25 interaktive forskningsstasjoner, over 20 populærvitenskapelige foredrag, samt et forykende show med Solveig Hareide.

22/9 kl. 19.15-21 Bergen: Nanoteknologi – den nye kuren?

Men er det trygt? Foredrag ved Bodil Holst og Roxana Cimpan, UiB. Arrangør: Universitetet i Bergen 22/9 og 23/9 kl. 17-19.30 Stord: Forskningstorg for skoleelever og barnehagebarn. Åpningsshow og stasjoner med eksperimenter.

Arrangør: Høgskolen i Stord

Sør-Trøndelag

21/9 kl. 18-21 Trondheim: Syk av elektromagnetiske felt? Eller av frykten for dem? Foredrag.

Påmelding til tove@tronett.no.

Arrangør: Høgskolen i Sør-Trøndelag og kvinnenettverket Tronett 21/9 kl. 18-21 Trondheim: Om Charles Darwin.

1. amanuensis John Magne Grindeland: Fra Darwins naturhistoriske undersøkelser til biologisk forskning.

Arrangør: Høgskolen i Sør-Trøndelag 25/9 kl. 9-15 og 26/9 kl. 11-15 Trondheim: EksperimenTelt. Hverdagsfysikk og kjøkkenkjemi. Kule eksperimenter. Arrangør: NTNU FORSKNINGSTORG 25/9 kl 9-15 og 26/9 kl 11-15 Torvet, Trondheim. Fly en luftballong med fingertuppen din, rens ditt eget DNA og heng det rundt halsen som et smykke, eller se en tempel-byggende minirobot.

Nord-Trøndelag

18/9 kl. 9.30-16 Steinkjer: Innovasjonsdagen 2009.

Den ledende teoretikeren og den som introduserte begrepet ”open innovation”, Henry Chesbrough, kommer til Norge.

Påmelding på www.innovasjonsdagen. no. Arrangør: Kunnskapsparken NordTrøndelag 20/9 kl. 12-18 Steinkjer: Sopputstilling og soppkontroll.

Ta med egen fangst til kontroll og få oversikt over sopp som vokser i området.

Arrangør: Høgskolen i Nord-Trøndelag

Nordland FORSKNINGSTORG 20/9 kl 10.30-14.30 Bodø. Få testet de små grå, oksygenopptak og mye mer når forskere fra Høgskolen og andre forskningsmiljøer i byen stiller på stand.

Møre og Romsdal

22/9 kl. 9-15 Volda: Pressehistorisk seminar. Markering av Sivert Aarflot-jubileet. Presentasjon av Øystein Sandes nye studie om Sivert Aarflot.

Arrangør: Høgskulen i Volda 22/9 kl. 18-20 Volda: Lokalhistoriewiki.no – ein heilt ny måte å arbeide med lokalhistorie på.

Arrangør: Høgskulen i Volda 22/9 kl. 19-20 Volda: Å meistre førskulelærarrolla i eit arbeidsfelt med lekmannspreg. Gerd Sylvi Steinnes og Liv Ingrid Håberg presenterer resultat frå forskingsprosjektet.

Arrangør: Høgskulen i Volda 25/9 kl 9.30-14.30 Sunndalsøra: Forskningstorg for skoleelever. Nofima, Bioforsk og Hydro Aluminium FoU Materialteknologi presenterer forskning i regionen.

Foto: Arne B. Langleite, Stig Sund, Mentz Indergaard, Sidsel Flock Bachmann og Emmy Gram Lauvanger

20/9 kl. 11-14 Bodø: Åpen bukt. Forskerne i Mørkvedbukta åpner for store og små besøkende.

Med stamfisk av kveite, kveiteyngelfôr og ulike organismer fra havet.

Arrangør: Høgskolen i Bodø 21/9 kl. 12.15-14 Bodø: Debattmøte om barnevernet.

Arrangør: Høgskolen i Bodø 24/9 kl. 19-21.30 Bodø: Pubdebatt. Darwins utviklingslære og intelligent design.

Arrangør: Høgskolen i Bodø 25/9 kl. 9-16 Nesna: Forskning i skole og barnehage.

Seminar. Hvordan få et tettere samarbeide? Arrangør: Høgskolen i Nesna

Troms

18/9 kl. 9-14.30 Finnsnes: Vær og klima - foranderlige systemer. Fagdag for skoleelever og for øvrig publikum.

Arrangør: Forskningsdagene i Midt-Troms FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 11-14 Trekanten, Storslett Unge forskere fra regionen viser frem det de forsker på.

19/9 kl. 13-14 Tromsø: Sanning og bedrag i behandling av smerte. Foredrag på lørdagsuniversitetet ved Professor i psykologi Magne Flaten. Arrangør: Universitetet i Tromsø

21/9 kl. 10-18.30 Spildra: Næringsutvikling i Kvænangen siste 10.000 år. Seminar med busstur.

Arrangør: vett@uvett i nord-troms 22/5 kl. 19-21 Sørreisa: Rypeforvaltning. Utvikling av en forvaltning som er vitenskapelig basert, bærekraftig og økonomisk lønnsom.

Arrangør: Forskningsdagene i Midt-Troms 23/9 kl. 9-13 Tromsø: Patentseminar. Beskytt det du skal leve av - hvem eier forskningsresultatene? Arr.: Universitetet i Tromsø 24/9 kl. 11-11.45 Harstad: Utfordrende om ledelse. Selvopptatte og karismatiske ledere - Narsissistisk lederskap, et risikabelt prosjekt.

Lunsjforedrag. Arrangør: Høgskolen i Harstad FORSKNINGSTORG 25/9 og 26/9 kl. 11-15 Strandtorget i Tromsø.

Forskning til torgs som viser artenes utbredelse, blant annet “Flått i nord”.

Torget i år vil utfordre tanken når det gjelder bærekraft og evnen til å overleve. Forskningsskipet Johan Ruud ligger til kai og er åpent for publikum.

25/9-26/9 kl. 15-15 Tromsø: HuskonsePt - musikk i Tromsø, en 24-timers opplevelse med musikalske og visuelle uttrykk.

Arrangør: Universitetet i Tromsø FORSKNINGSTORG 26/9 kl 11-15 Finnsnes. Små og store kan få teste seg selv i evolusjonskonkurransen og publikum får lage sine egne DNAmodeller.

26/9 kl. 13-14 Harstad: Alternativ medisin. Forskningskafé med debatt med 1. amanuensis og statsviter Baard H. Borge.

Arrangør: Høgskolen i Harstad 27/9 kl. 19-21 Tromsø: Søndagstur - skumring i Tromsø - med skråblikk på helleristningene på Skavberg. Omvisning ved arkeolog Jan Magne Gjerde. Arrangør: Universitetet i Tromsø.

Finnmark FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 11-18 Hammerfest sentrum. Med bl. a. bamsesykehus, funn fra Porsangerfjorden, oljeforskning fra regionen og samisk helse og sykdom.

22/9 kl. 15.15-13 Vadsø: Gutter i Finnmark. Sluttrapporten etter forskningsprosjektet “Gutter, en utfordring for barnehage og skole” legges frem. Arrangør: Vadsø bibliotek 23/9 kl. 10-15 Kautokeino: Åpnet hus på Samisk Høgskole. Seminar og debatt: “Er forskning til nytte for folket?” Arrangør: Sámi allaskuvla 23/9 kl. 12-16 Alta: Vekst i Finnmark. Seminar om økonomi, administrasjon og næringsutvikling. Arrangør: Høgskolen i Finnmark.

FORSKNINGSTORG 25/9 kl. 11-18 Alta sentrum. Høgskolens avd. for biologi, friluftsliv og språk og idrett, og fra Bioforsk, Svanhovd viser seg frem.

26/9 kl. 12-16 Alta: Kalevala 160 år. Om Finnlands nasjonalepos. Språkkafé.

Arrangør: Høgskolen i Finnmark

I fjor var det 2000 timer med arrangementer fordelt på hele landet.

Sjekk www.forskningsdagene.no og finn et arrangement i nærheten av deg!

18 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Undringstimen i Stavanger

Hva er mandig for en misjonær?

Hvilke krav og forventninger til maskulinitet ble stilt til norske misjonærer i det sørlige Afrika på slutten av 1800-tallet?

Kristin Fjelde Tjelle undres over mennene som reiste til det sørlige Afrika.

Foto: Misjonshøgskolen, Stavanger misjonær burde nemlig være gift, både fordi han som enslig mann kunne bli utsatt for mange seksuelle fristelser, men også fordi han med sitt hushold og kristne familieliv skulle være et forbilde for de ikke-troende, sier Tjelle.

Hvordan ble de mannlige misjonærene fremstilt i litteraturen, og hvilke konsekvenser fikk maskulinitets­ idealet for misjonærenes p ­ raktiske liv?

Dette er noen av spørsmålene Cand.philol. Kristin Fjelde Tjelle berører når Universitetet i Stavanger for første gang inviterer studentene til Undringstime.

Hun har de siste årene forsket på temaet menn og maskulinitet, og har selv arbeidet som misjonær.

Tjelle er stipendiat ved Misjonshøgskolen i Stavanger, og deltar i et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stavanger der man tar for seg norsk misjonshistorie i det sørlige Afrika.

Tjelle har studert menn som virket som misjonærer blant Zulufolket i perioden 1870 – 1914.

muligheter på ekteskapsmarkedet. Ikke få av dem ble gift med døtre av embetsmenn og mektige forretningsmenn.

– Forlovelsen måtte alltid godkjennes av Misjonsselskapets hovedbestyrelse. Og var det en stakkars gutt som seilte til misjonsmarken uten å ha en forlovede på vent, var hovedbestyrelsen mer enn villige til å prøve å rekruttere en brud. En luthersk

Tirsdag 22. september kl. 12-13.30 Bokkafeen, Universitetet i Stavanger

Økomat på menyen

På kafeen Resept i Østervåg kan du få vite ting om økologisk mat som du kan­ skje helst ikke ville vite.

Da man boret etter olje på Snorre­feltet i Nordsjøen, traff man på skjelettet av en dinosaur.

Økohumor står på programmet under Forskningsdagene i Stavanger. Et samarbeid mellom en kjent humorist og Stavanger kommunes Økoløft-prosjekt kan gi publikum et helt nytt syn på økologisk mat.

Gjestene på Resept i Østervåg er blant de som blir utsatt for overraskende innslag. Det skjer flere ganger i løpet av lørdag den 19. september. Enten du er vegetarianer, kjøttelsker eller økologi­ forkjemper, kan du risikere å få noen nye tankevekkere å tygge på.

Mandag 21. september snus forsk­ ningsformidlingen på hodet. Forskere på International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Måltidets Hus får da servert siste nytt om økologisk mat i sin lunsjpause.

En blanding av alvor og humor preger også det etter hvert tradisjonsrike arrangementet Forsknings­Standup på Sting Nere. Hit kommer blant andre « ­ professor Leoh Ragev» som vet alt om siste forskningsresultater fra internasjonale flavonoid­ institutter og andre helselaboratorier.

Foto: Gabriele Brennhaugen

Mer løye enn du tror

Dinosaurjakt i Stavanger

Lørdag 19. september kl. 13.30-14.45 Humorinnslag på kafé Resept Mandag 21. september kl. 11.15 og 11.40 Økohumor for forskere på IRIS og Måltidets Hus ForskningsStandUp på Sting Nere: • Tirsdag 22. september kl. 20-22 • Onsdag 23. september kl. 20-22 • Torsdag 24. september kl. 20-22

Norsk Olje­ museum syntes det var passende­å sette søkelys nettopp på dinosaurene når årets slagord for Forskningsdagene er Kunsten å overleve. De arrangerer aktivitetsdag for hele familien, med mulighet for dinosaurjakt og tilhørende spørsmål, fakta og premier.

Virveldyrpaleontolog Jørn Hurum fra Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, vil holde foredrag for barn og voksne i museets auditorium.

Tema for foredraget blir: «Hvorfor overlevde ikke dinosaurene?»

– Dag Inge Danielsen Søndag 27. september kl 12.30, 13.30 og 14.30 Norsk Oljemuseum, Stavanger

Foto: Andreas B. Johansen

Klassereise – De fleste var bondesønner fra Sør- og Vestlandet.

Da de ble elever ved Misjonsskolen i Stavanger, startet de på en reise som også var en «klassereise».

De fikk teologisk utdannelse selv om de bare hadde folkeskole og manglet latin. De fikk kongens godkjennelse til å bli ordinert til misjonsprester, og de ble lokale helter. For 100-150 år siden var det ikke festivalene som trakk folk til Vågen, men Misjonsskipets avgang og ankomst.

Interessant er det også at oppholdet på Misjonsskolen for bondeguttene betydde nye og bedre

Tøffe men ydmyke Egenskaper man ønsket seg hos misjonærene var lydighet, underdanighet, barmhjertighet og trofasthet. Disse passet egentlig ikke overens med tidens fremvoksende mannsideal, som dyrket rasjonalitet, fysisk styrke, røffhet og hardhet.

– Termen misjonær ble ifølge britisk forskning forbundet med en kvinne eller en feminin mann.

Mens de riktige mannfolka tok seg av militær ero­ bring, industriell utvikling og koloniadministrasjon, bidro misjonærene innen religiøs og åndelig veiledning, utdanning og helse. Nettopp disse feltene ble i større og større grad dominert av kvinnelige misjonærer, forteller Tjelle. Kjønnsforskning på menn og maskulinitet er et felt som i Norge er forholdsvis nytt, men som internasjonalt har hatt stor vekst de siste 30 årene.

Under Undringstimen får Tjelle og ni andre PhDstudenter fem minutter hver til å fortelle om sine forskningsprosjekter.

– Dag Inge Danielsen

Alberto Salguero Quiles en Getafe, Wikipiedia

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 19

Hvorfor opplever Parkinsonpasienter gradvis tap av nerveceller?

Vårskrinneblom mot Parkinsons Professor Simon G. Møller (under) forteller om sammenhengen mellom vårskrinneblom og Parkinsons på forskerstandup i Stavanger. fagmiljøet på Stavanger Universitetssjukehus har som siktemål å gi pasienter med Parkinsons sykdom et bedre liv. For å oppnå dette brukes vårskrinneblom som forsøksplante i laboratoriene.

– Aldri før har man brukt en plante for å finne årsaken til nervedegenererende sykdommer, sier ­Møller, som forteller om prosjektet på forsker­standup på Sting Nere i Stavanger.

– Dag Inge Danielsen

Foto:Elisabeth Tønnesen

Kanskje kan ugressplanten vårskrinneblom, Arabidopsis ­thaliana, bidra til å oppklare ­årsakssammenhenger.

– Planter har mange av de samme proteinene som vi mennesker, og derfor er det faktisk mulig å overføre funn fra planter til mennesker, forteller professor­ ­Simon G. Møller, leder av Center for Organelle ­Research ved Universitetet i Stavanger.

Et unikt samarbeidsprosjekt mellom det molekylærbiologiske miljøet på (UiS) og det kliniske

Tirsdag 22. september kl. 20-22 Sting Nere, Stavanger

Finnes over alt

Matpakkeløypa

Visste du at du ofte spiser tare, har tare i håret og til og med ­pusser tennene med tare?

Alginat er et stoff som utvinnes av tare. På Forsk­ ningstorget i Haugesund vil firmaet FMC BioPolymer vise hvordan de utnytter den brune stortaren langs kysten til å lage alginat og alginsyre.

Alginatene brukes i første rekke i den farmasøytiske industrien, men også til produksjon av matvarer, dyrefôr og kosmetikk. Fabrikken i Haugesund ble bygget i 1959 for å utnytte de store tareforekomstene på vestlandskysten.

– Selv om vi er en del av et stort, internasjonalt selskap driver vi i høy grad egen forskning og utvikling, og dette ønsker vi å formidle på Forskningstor-

Foto: Jostein Vea, FMC BioPlymer

Tar’u tare? get, der de besøkende får bli kjent med prosessen fra tare til alginat.

De kan for eksempel prøve å felle ut kalsium­ alginat fra en natriumalginatløsning, sier Finn Hjelland i FMC BioPolymer, Haugesund. – Vi benytter moderne bioteknologi i vårt arbeid, og vi har et nært samarbeid med Institutt for bioteknologi ved NTNU og med Sintef Kjemi i Trondheim.

– Dag Inge Danielsen Torsdag 24. september kl. 17-19 Karmsund vgs., Haugesund

Hele familien inviteres til opplevelsesløype i ­Stavanger på Forskningsdagenes avslutningsdag.

Historisk mat, økologisk mat og feinschmecker­ mat er noen av stikkordene når matløypa på Ullandhaug åpner for publikum.

Forskere kan fortelle deg om ingredienser og holdbarhet mens gastronomer og mesterkokker tilbereder de lekreste retter.

Løypa går innom Ullandhaug økologiske gård, TV-tårnet, Jernaldergården, Botanisk hage, gården Ullvang og Måltidets hus. Alle som besøker minst fire steder, er med i trekningen av et ­årskort eller et barneselskap på Arkeologisk museum

Se www.forskningsdagene.no og søk på matløype så finner du alle detaljer.

Søndag 27. september kl. 12-16 Ullandhaugområdet, Stavanger

20 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Evo­lusjonsteorien kan kaste lys over hvorfor sykdommer som kreft og ­diabetes er blitt så vanlige.

Steinaldergen kan gi diabetes Alltid på jakt. Det lønte seg å litt ha å gå på i dårlige tider. Hulemaleri fra Tassili i Algerie 4000-1500 f.kr. Foto: Pierre Colombel/Corbis – En viktig grunn til de livsstilssykdommene som plager­oss i dag, er at genene våre fortsatt er til­ passet livet som jegere og samlere i steinalderen. Da var det trolig en fordel å legge fort på seg når mattilgangen var god, og det lønte seg å spare lengst mulig på energien i perioder med lite mat. I det moderne samfunnet, med stor mattilgang og liten fysisk aktivitet, er dette blitt en dårlig egenskap: Steinaldergenene fører isteden til at mange legger på seg og utvikler diabetes, også kalt sukkersyke, forklarer Anders Molven, som er professor ved Gades institutt i Bergen og forsker på diabetes og kreft.

Evolusjon forklarer kreft Evolusjonsperspektivet kan også brukes til å forklare hvorfor kreft er blitt en vanlig sykdom i våre dager.

De fleste krefttilfeller dukker opp hos mennesker som er 60 år eller eldre. Tidligere spilte det ikke noen rolle om folk fikk kreft i godt voksen alder, rett og slett fordi nesten ingen ble så gamle.

– Men også selve kreftsvulstene utvikler seg.

Kreftcellene deler seg hurtigere enn normale celler og kan stadig forandre seg. Det er derfor svulstene vokser og sprer seg i kroppen. Den gode nyheten er at evolusjonsteorien hjelper oss til å forstå hvordan fremtidens behandling mot kreft må være. Det er nem­lig slik at det nesten alltid vil være noen kreftceller som overlever cellegift- eller strålebehandling, fordi de har mutasjoner som gjør dem motstandsdyktige. Men hvis vi isteden behandler kreft slik man i dag angriper aids, nemlig med en «cocktail» av tre-fire ulike, målrettede medisiner, unngår vi dette problemet.

– Det finnes alltid noen få kreftceller med et gen som gjør at de overlever «drukning», men det er forhåpentligvis ingen som overlever både «drukning, henging og skyting» samtidig, sier Molven.

– Bjarne Røsjø Lørdag 19. september kl. 14.30-15 Festplassen i Bergen

Mor hadde rett

Det er farlig å bli for kald Men du kan berge livet i kulde og storm ved å krabbe inn i en søple­ sekk. Det har nok ikke moren din sagt noe om.

– Vi har sett mange tilfeller av nedkjøling hos pasienter som for eksempel er tatt av snøskred eller har kommet ut i storm på fjellet, men nedkjøling har nok ikke fått så stor oppmerksomhet som fenomenet fortjener, sier anestesilege Guttorm Brattebø ved Haukeland Universitetssykehus. Han leder Akuttmedisinsk seksjon, som er ansvarlig for legehelikopteret og ambulansene som henter folk når det står om livet.

– Visste du for eksempel at hvis du er kald og blir skadet, har du lettere for å få blødninger? Kulda gjør også at blødninger varer lenger enn de ellers ville gjort, forteller Brattebø. Det er fire prinsipielt forskjellige måter vi mister energi eller varme på: Stråling til omgivelsene, ledning til legemer vi er i direkte kontakt med (kaldt underlag), konveksjon (kald luft som blåser forbi) og fordamping.

– Enkelte turgåere tror det holder å bare skaffe et «space blanket» med aluminiumsfolie som reduserer strålingstapet, men dette er bare en liten del av det totale varmetapet, forteller Brattebø. Den store overraskelsen er derfor at du isteden kanskje kan redde livet ved et så enkelt tiltak som å krabbe ned i stor søplesekk.

– Det er bedre å være våt nedi en vind- og vanntett sekk eller pose, enn å være litt tørrere ute i vinden og kulda, sier Brattebø.

Om du tviler, kan du gjøre et enkelt forsøk: Stikk den ene hånden i en brødpose av plast og lukk den tett rundt håndleddet. Hvis pose-hånden etter noen minutter er varmere enn den andre hånden, har Brattebø rett.

– Den kan være ganske enkle ting som skal til for å berge livet i kulda. Det har vi tenkt å fortelle mer om under Forskningsdagene, forteller Brattebø.

– Bjarne Røsjø Fredag 18. september kl. 11-15 og lørdag 19. september kl. 10-14 Festplassen i Bergen

Darwins eget blikk Bergen Museum og Bergens Sjøfartsmuseum ­inviterer folk til å bli med Charles Darwin på tur.

– Vi skal forsøke å se på naturen med ­«Darwins eget blikk». Vi vil vise sammenhenger som gjør at besøkeren kan forstå naturen og livets utvikling, forteller informasjonskoordinator Jo Høyer ved Bergen Museum.

– Bergen Museum er et unikt naturhistorisk museum med en stor klassisk samling av dyr fra hele verden. Disse blir det anledning til å studere nærmere. Med Darwins blikk vil vi se på disse dyrene og hvorfor de ser ut som de gjør.

Søndag 27. september kl. 11-16 Bergen Museum og Bergen sjøfartsmuseum

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 21

Pythagoras’ læresetninger utprøves i Bergen

Det gylne snitt ut på dato?

Den greske filosofen Pythagoras beskrev Det gylne snitt for 2400 år siden. Er snittet vanlig også i våre dager, eller har de gamle greker­ nes ideal blitt gammeldags?

Elevene i en 6. klasse ved Nattland skole i Bergen har bestemt seg for å undersøke saken.

Det gylne snitt har fascinert både matematikere, arkitekter, kunstnere og mange andre i mer enn 2000 år. Hvis en linje er delt i to slik at forholdet mellom den korteste og den lengste delen er lik forholdet mellom den lengste delen og hele linjen, sier vi at linjen er delt med Det gylne snitt. Både grekerne som bygde Akropolis, og egypterne som bygde pyramidene, brukte dette snittet.

Men hva med for eksempel moderne bygninger i Bergen?

– Elevene ble allerede i vår invitert til å bruke øynene i sommerferien og se om de kunne finne Det gylne snitt for eksempel på gamle bygninger i europeiske storbyer. Under Forskningsdagene skal de lete også i omgivelsene rundt skolen. Kanskje de finner noe i naturen, eller i selve byen. Til slutt skal de presentere resultatene for andre elever på Festplassen, forteller førsteamanuensis Kjartan Olafsson ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

– Bjarne Røsjø

Fra Gud eller apene?

Leonardo da Vinci hevdet at forholdet mellom høyden fra navlen og ned og høyden fra navlen og opp bør være lik det gylne snitt.

Forskningsdagene i Bergen har invitert elever i ungdomsskolen til en konkurranse som går ut på å lage en kortfilm med utgangspunkt i setningen «Gud vs. Ape – hvor kommer du fra?» Kortfilmen skal fokusere på ungdoms forståelse og tolkning av temaer som evolusjon og kreasjonisme, men for øvrig er det valgfritt hvordan oppgaven skal løses.

De innsendte bidragene vil bli vist på Forsk­ ningsdagene i Bergens nettside i forkant.

Vinneren blir kåret under Researchers’ Nightarrangementet på VilVite.

Fredag 25. september kl. 17-23 VilVite i Bergen

En elektronmikroskopisk folkefiende

Virusteater!

Henriette C. Ertsås er et virus med en cellenøkkel på hodet.

Foto: UiB

Publikum er HIV – Dette er en interaktiv forestilling! Publikum får spille HIV-virus og får utdelt «evner» som gjør dem i stand til å invadere og lure cellen til å produsere nye virus. Andre får spille legemidler og har i oppgave å gjøre det vanskelig for virusene å lure cellen.

Legemidlene kan for eksempel tette igjen «nøkkelhullet» som viruset benytter for å komme seg inn. Om lag 90 prosent av virus-publikummet taper konkurransen allerede i første akt, men det er alltid én og annen smarting som overlever, forteller Ertsås.

om behandling av HIV. I tillegg har hun en treårig teaterskoleutdannelse fra Actors Studio Drama School i New York.

– Med dette teaterstykket ønsker jeg å vise hvor smarte virusene er, og dessuten illustrere at evolusjon er noe som foregår i kroppen din rett som det er. Tar du en pille mot en virussykdom, gjør du det utrivelig for de normale virusene. Men i den store virusfamilien finnes gjerne en mutant som klarer seg utmerket, til tross for pillen. Mutantvirusene kan overvinne de normale virusene, og vips så virker ikke medisinen din lenger, forteller hun.

– Bjarne Røsjø

Teater og medisin Henriette C. Ertsås er molekylærbiolog og kreftforsker ved Universitet i Bergen og skrev hovedfagsoppgave

Lørdag 19. september kl. 12.30 og 13.30 Bergen Offentlige bibliotek og kl. 15 på Festplassen i Bergen

– Virus er utrolig spennende, og de er bittesmå, men de er mange, sier Henriette Christie Ertsås. Hun spiller rollen som celle i sitt eget evolusjonsteater, og inviterer publikum til å være utspekulerte legemidler og bittesmå virus-folkefiender.

Mange tror at norske barn blir høyere og tyngre for hvert år som går. Men er det virkelig sant?

Elevene i 6. klasse ved Haukeland skole i Bergen skal finne svaret. – Norske barn er blitt gradvis høyere de siste 100 årene. Samtidig har vekten i forhold til høyden økt de siste 20-30 årene, forteller seksjonsoverlege Pétur Júlíusson ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Han har tatt initiativ til et skoleprosjekt der elevene skal måle sin egen høyde og omkretsen på høyre overarm.

Pétur Júlíusson leder forskningsprosjektet Vekststudien i Bergen. Han har tidligere funnet ut at vekt og høyde hos norske barn inntil 4-5 årsalderen har vært nokså uendret de siste 20 årene.

Deretter begynner barna å vokse fortere enn før.

Fredag 18. september kl. 10.30-14 Festplassen i Bergen

Fredag 18. september kl 10.30-14 Festplassen i Bergen

Molekylærbiologen Henriette C. Ertsås har skrevet en spennende teaterforestilling om virus. Mest spennende blir det kanskje for han eller hun som blir stående igjen som multiresistent mutantvirus til sist i forestillingen.

Blir barna større?

DigiTur i Darwins fotspor Last ned det nye spillet på mobilen og bli med på digital turorientering i Bergen.

Unifob Aksis har tidligere lagd en prototyp av mobilspillet, som ble brukt som en del av historieundervisningen i en klasse ved en videregående skole.

Under Forskningsdagene tilbys et videreutviklet mobilspill, som fungerer som guide til en rundtur på Nygårdshøyden med Darwin som tema. Deltakerne blir veiledet fram til ulike poster ved hjelp av GPS og en ledende tekst. Når deltakerne har funnet en post dukker det opp et bilde/ikon på telefonen. Alle som fullfører er med i trekningen av en liten premie.

Bjørge Næss (utvikler) og Cecilie Johanne Hansen (prosjektleder) ved Unifob Aksis har hatt ansvaret for spillet, som er spesialutviklet for ­Forskningsdagene i Bergen.

Last ned mobilspillet fra http://digitur.no

22 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Fri improvisasjon

Rock-jazz-symfonisk samklang Michael Duch. Foto: May Irene Aasen

Poesi, video, musikk, improvisasjon.

Man får oppleve mye spontanitet og kreativitet når utøvere fra Trondheims rock- og jazzmiljø kommer sammen med musikere fra symfoniorkesteret for å fremføre Cornelius Cardews tekst­ baserte komposisjon The Tiger’s Mind fra 1960-tallet.

Konserten er en del av forskningsprosjektet «Friimprovisasjon – sjanger og metode» til kunststipendiat Michael Duch ved Institutt for musikk, NTNU. Lørdag 19. september kl. 14-15 Dokkhuset, Trondheim

Ungdomsskulejenter på Sunnmøre

Med hijab på bygda Er det lettare å vere muslimsk ungjente med hijab på bygda i Noreg, enn i ein storby?

Hildegun Valen Kleive har tidlegare undersøkt korleis muslimske ungdommar stiller seg til roller og verdiar i Oslo. Men korleis er det å vere muslimsk ung jente i bygder på Sunnmøre? – Det ville eg gjerne vite meir om. Derfor har eg spurt ungdomsskulejenter i regionen. Det viser seg at det er både lettare og vanskelegare å bere hijab på bygda, fortel Kleive. Ho er høgskulelektor ved Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved Høgskulen i Volda.

Dei muslimske jentene fortalde mellom anna at dei med hijab på bygda kom meir «på utstilling» enn i ein storby. – Men hovudfunnet i undersøkinga mi er at jentene gjennomgåande er komfortable med at dei er ganske få her omkring, og dermed blir det lettare å samhandle med etnisk nor­ske ungdommar. Dei er faktisk litt redde for å bli for mange, for då risikerer dei å bli oppfatta meir som gruppe enn som individ, fortel Kleive. Ho presenterer fleire resultat frå undersøkinga.

– Vi skal også hugse på at det fins mange grunngivingar for å gå med hijab. Mange nordmenn oppfattar dette først og fremst som eit religiøst ut­ trykk, og det stemmer for nokre av jentene. Men det fins også jenter som til dømes går med hijab fordi familien krev det. Eg trefte ei jente som fortalde at ho brukte hijab når ho ikkje var så fin på håret, legg Kleive til.

– Bjarne Røsjø Måndag 28. september kl. 13.30-14.30 Berte Kanutte-huset i Volda

Det er få jenter med hijab på bygda i Noreg.

Desse jentene blir meir oppfatta som enkeltindivid, ikkje berre som medlem av ei gruppe.

Foto: Shutterstock

Digital kunst Kan digital kunst få jenter mer interessert i informasjonsteknologi?

Letizia Jaccheri, professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU, vil få tenåringer til å reflektere over rollen informasjonsteknologi ­spiller i kunst, enten det er musikk eller bilder.

Hun står bak ArTe, en konkurranse for unge mellom 13 og 15 år om å lage digitale kunstverk. Eneste grenser for konkurransen har vært ungdommenes egen fantasi. Et viktig poeng for Jaccheri er bruk av åpen kildekode. Norge er et av de første landene i verden som har gått inn for økt bruk av åpen kildekode og åpne standarder i offentlig sektor. Konkurransen er åpen fram til 31. oktober. Prøv selv!

Fre 25.sept kl. 9-15 og Lør 26. sept kl. 11-15 Forskningstorget i Trondheim Fre 25. sept kl. 20-24, Forskernatt på NTNU

Lag røyk med fingrene.

Flytt ting med bare tankene.

Lag bakepulverbomber.

Hyponotiser en femtiøring.

Fysikkshow på gateplan – Det er ingen grunn til å skjelne mellom forskning, fysikk og gateunderholdning, mener vitenshower Andreas Wahl.

Wahl er kjent fra Reale Triks på dagbladet.no og Schrödingers katt på NRK. Sammen med sjonglørene Mathias & Benjamin, kjent fra Norske Talenter på TV2, vil han holde plutselige og uannonserte gateshow. Se etter store røykringer og sprettballer som flyr gjennom lufta, alkoholraketter og kunstige skyer!

Hvorfor er det enklere å holde styr på 7 enn 6 sjong-

Åpning av barnas eget universitet i Trondheim

Hvorfor får vi feber?

Nå åpner Barneuniversitetet i byen, det første i sitt slag i Norge knyttet til et bibliotek.

– Veldig mange barn låner faktabøker hos oss, og vi ser at det er et sug etter kunnskap, sier biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård. – De som er interessert i musikk eller sport har egne tilbud, men hva med barna som er vitebegjærlige? Vi ønsker å gjøre noe for dem. Derfor sparker vi i gang barneuniversitetet og satser på to-tre forelesninger høst og vår.

Først ut er overlege, professor Vibeke Videm fra St. Olavs Hospital. Barn rundt 12-års alder skal få svar på alt de lurer på om feber.

Ideen med barneuniversitet kommer fra Tyskland og har tidligere vært prøvd av Universitetet i Stavanger.

– Dag Inge Danielsen Lørdag 26. september kl. 12-13 Trondheim folkebibliotek

Barneuniversitet er et nytt tilbud i Trondheim til kunnskapshungrige barn.

Foto: Sidsel Flock Bachmann

leringsballer? Kan vi lage snø i 15 plussgrader?

Og hva har dette egentlig med bærekraft å gjøre?

Fredag 18. sept kl. 9-16 og lørdag 19 sept kl 10-17 Universitetsplassen i Oslo Fredag 25. sept. kl. 10-15 og lørdag 26. sept kl. 11-15 Forskningstorget i Trondheim

Slapp av…

På Forskningstorget i Trondheim kan du måle hvor stresset eller avslappet du er.

Ved hjelp av et biofeedbacksystem og en enkel sensor på fingeren får man tilbakemelding om stress- og energinivå på en skjerm.

Dette skjer på standen til Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP. – Man kan følge med på en skjerm og se hva som skjer etter hvert som man klarer å slappe av mer og mer, forteller forskningsassistent Marita Pedersen. – På denne måten kan man styre en luftballong med fingertuppen, og man kan få frem de mest fantastiske farger og figurer.

Fredag 25. september kl. 10-15 og lørdag 26. september kl. 11-15 Forskningstorget i Trondheim

Foto: Øistein Norum Monsen / dagbladet.no

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 23

24 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Ka no, Himmelblå?

Hele 1 277 000 nordmenn satt foran tv-skjermen da sesongens siste episode av NRKs Himmelblå ble vist i mars 2009. Foto: NRK

Øyene Husøy og Ylvingen har fått enorm oppmerksomhet det siste året, takket være NRKs dramaserie og TV2s reality-serie.

– Disse tv-suksessene skaper store muligheter for hele regionen.

Men det må gjøres noe aktivt for å utnytte mulighetene. Det kommer ikke av seg sjøl, sier markedskonsulent Silje Christine Haugan (bildet) i Finnsnes Næringsforum.

Næringsforumet og Lenvik kommune inviterer derfor til næringslivsdag for å diskutere hvordan man kan utnytte oppmerksomheten som tv-seriene har skapt. – Vi håper at både næringslivet og ungdommen kommer til arrangementet. Hele Husøya er naturligvis invitert. Nå handler det om å bygge videre på suksessene, mens tv-seriene fortsatt er ferskt i minnet, understreker Haugan.

Turiststrømmen til både Ylvingen og Husøy-Senja-regionen har økt i 2009, men hvor stor var egentlig økningen? Inger Gunn Sande, som er leder for omdømmeprosjektet på Sør-Helgeland, kommer til Finnsnes for å fortelle hva de har gjort for å bygge videre på Himmelblå-suksessen. Målet er å inspirere hverandre og få flere engasjert. Hvis vi ser Ylvingen og Husøy i sammenheng, kan vi kanskje klare å få til noe som får betydning for hele regionen, håper Haugan.

Tirsdag 22. september kl. 18-21 Kulturhuset på Finnsnes

– Bjarne Røsjø

Foto: Shutterstock

Foto: finnsnes.no

TV-seriene Himmelblå og Da damene dro skaper store muligheter, men ingenting ­kommer av seg selv.

Milepæler på vei mot mennesket

Finnsnes blir «unplugged»

– Prøv hvor lett det er å skrive navnet ditt eller knyte skolis­ sene uten tommel, utfordrer pedagog Mona Holmø ved Nordnorsk vitensenter.

Går det an å spille Playstation og ha det gøy selv om strøm­ men er borte?

Utviklingen av en gripetommel var et viktig skritt på veien mot det moderne mennesket. Holmø stiller på Forskningstorgene i Tromsø og Finnsnes med ni ulike hodeskaller som viser utviklingen av hjernen, og inviterer publikum til å teste hvor lett det er å klare seg uten en ordentlig tommel.

Under Forskningsdagene får du anledning til å studere hjernestørrelsen hos tre aper og seks mennesketyper, blant annet en 30 000 år gammel neandertaler og en Lucy-variant som er hele 1,8 millioner år gammel.

Nordnorsk vitensenter ble stiftet i 2002 og skal være et knutepunkt for vitensenter-aktiviteten i Nord-Norge. Vitensenteret satser nå stort på utbyggingen av et «senter for oppdagelseslyst» som skal stå ferdig høsten 2010.

Fredag 18. og lørdag 19. september kl. 11-15 Forskningstorget i Tromsø

Både Ricky Martin, Eric Clapton, Shakira og Bob Dylan har vært «unplugged». Nå er turen kommet til Barnebyen Finnsnes.

– Både mors og fars pengebok og det globale klimaet får det bedre hvis vi blir flinkere til å spare strøm. Derfor har vi tenkt å mørklegge hele kjøpesenteret Amfi Finnsnes. Vi må kanskje ha litt strøm til mikrofoner og noen få lys, men det hadde Eric Clapton også, forteller prosjektleder Elin Byberg.

– Potensialet for å spare energi i et vanlig hjem er ganske stort, påpeker Byberg. I dag har mange husholdninger opptil flere spillmaskiner, minst én tv og kanskje et par PCer og flere mobilladere som står tilkoblet hele tiden. Dette sluker mer strøm enn mange er klar over. Dette har vi tenkt å vise ved blant annet å koble opp en god, gammeldags sykkeldynamo, og så skal vi undersøke hvor hardt du må tråkke for å drive en Playstation, forklarer Byberg.

Torsdag 24. september kl. 18-21 Amfi i Finnsnes

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 25

I Hamsuns fotspor

Hamsunsenteret på Hamarøy står som en påle i landskapet.

Et kulturelt fyrtårn og en arena som også skal huse arrangementer under Forskningsdagene.

– Sidsel Flock Bachmann Jubileimsforedrag: Fredag 25. september kl. 11.15-14.30, Høgskolen i Bodø Busstur gjennom Salten og Hamarøy: Fredag 25. september kl. 15.30 Foredrag og folkemøte: Lørdag 26. september fra kl. 10 Hamsunsenteret, Oppeid

Foto: Sidsel Flock Bachmann

Mer Hamsun under Forskningsdagene:

Hvor kommer maten fra?

Knut Hamsun; galning og geni Hamsunekspert og amanuensis Even Arntzen er overbevist om at Hamsun var rikelig utstyrt, både med genialitet og galskap.

Forbrukere og innkjøpere synes det er stadig viktigere å få svar på dette spørsmålet.

Vadsø bibliotek, 22.9 kl. 19.30 Sør-Varanger bibliotek, 23.9 kl. 17.30

Hamsuns kvinner Om de erotiske nordnorske kvinnene i hans nordlandsromaner.

Setermoen, kommunestyresalen, 22.9 kl. 19

Forskningspizza med Hamsunkunnskap Kåseri ved professor og forfatter Peter Fjågesund.

Høgskolen i Telemark, Bø, 23.9 kl. 15.30

Hamsunseminar. Åpent møte om Hamsuns forfatterskap. Om kjærlighetshistorien Victoria, Hamsuns Store Terrorist, hans Ibsen-kompleks, m.m Universitetet i Agder, 25.9 kl. 9-15

Hamsunquiz. Egen seksjon med Hamsunspørsmål på den populære quiz-en på studenthuset.

Studenthuset Driv, Tromsø, 25.9 kl. 19

Botsgang eller bortforklaring? Om Hamsuns «På gjengrodde stier». Ved litteraturforsker Henning Wærp.

Studenthuset Driv, Tromsø, 26.9 kl. 13

Lunsjforedrag om Hamsuns forfatterskap Ved førsteamanuensis Nils Magne Knutsen.

Høgskolen i Oslo, Anna Sethnes hus, 25.9 kl. 12-13

Søk på www.forskningsdagene.no for flere Hamsunarrangementer.

Foto: Shutterstock

Bygget er kritisert og elsket, som forfatteren selv. Det har sine irr­ ganger, skjevheter og overraskelser, sine mørke kroker og sine mange ­referanser til Hamsuns forfatterskap. En veranda er gjennomskinnelig gul, en annen er av cedertre – som Ylajalis kjole og Nagels fiolinkasse. Vinduer er plassert i hjørnene og rammer inn naturen utenfor, samtidig som besøkende får en unik utsikt til landskapet der Hamsun tilbrakte viktige år av sitt liv.

Og nettopp Hamsuns landskap er noe av det deltakerne under Forskningsdagene får oppleve når de reiser i «Hamsuns fotspor». Arrangementet er todelt, og begynner med jubileumsforedrag på Høgskolen i Bodø, før en guidet busstur leder gjennom Hamsuns rike og ender i det nye Hamsunsenteret.

Litteraturformidler Ronald Altinius ved Hamsunsenteret skal guide deltakerne gjennom landskap og litteratur og vise frem mange av sidene ved det nordnorske landskap som var betydningsfulle for Hamsun.

– Vi skal blant annet besøke huset på Kråkmo der han skrev Markens grøde, og andre steder som nevnes konkret i bøkene, forteller Altinius.

I tillegg blir det blant annet innlegg fra Nordlandsforskning og Dag Jørund Lønning. Journalist og redaktør Arne O. Holm ser på Nordland og det kulturbaserte næringslivet. Han spør om nordlendingene fortsatt er «lette å lede vild», som Hamsun uttrykte det.

Hamsuns evige gründer: I Per Kjerstads skikkelse bandt August sammen forestillingen under åpningen av Hamsun­senteret 4. august i år.

Maten har ofte vært innom mange stoppesteder før den kommer til butikken.

Råvaren blir høstet, bearbeidet, pakket og transportert, og miljøvennlighet i forhold til transport og beskatning er spørsmål vi gjerne vil vite mer om.

På torget i Tromsø kan du møte professor Ragnar Olsen fra Universitetet i Tromsø og forsker Petter Olsen fra Nofima. De vet mye om matens reise, og bringer også sin forskning på fiskeer­ næring og sporbarhet av E-stoffer i fisk til torgs.

Du kan stille dem spørsmål og få smaksprøver på produkter fra Yttersidabedriftene. Tromsø kommune står bak, i samarbeid med forsknings­ miljøene.

Fredag 18. og lørdag 19. september kl. 11-15 Forskningstorget i Tromsø

26 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

På 1960-tallet ble det satt ut nilabbor i Victoriasjøen, Afrikas største innsjø.

Et darwinistisk mareritt Nilabboren kan veie opptil 200 kilo. Den har utryddet flere hundre andre fiskearter i Victoriasjøen. Foto: Scanpix Nilabboren spredde seg raskt og utryddet flere hundre andre fiskearter; muligens den største masseutryddelsen av virveldyr i moderne tid. Det oppstod snart en stor eksportindustri, og dermed ble fisken for dyr til at lokalbefolkningen kunne spise den.

– Filmen «Darwin’s Nightmare» er aktuell også for oss i Nord-Norge, hvor vi er opptatt av bærekraftige kystsamfunn og fornuftig ressursutnyttelse, forteller konservator Anette Horn ved Nordkappmuseet.

Filmen ble kåret til Europas beste dokumentarfilm i

Åpning mot øst

Forskere fra Høgskolen i Finnmark (HiF) gjennomførte våren 2009 en større undersøkelse av russiske holdninger til et grenseboerbevis og forventninger knyttet til det grenseoverskridende samarbeidet.

– Vi visste fra før at både russere og nordmenn er gjennomgående positive til en åpning av grensen, fordi de håper at det vil bidra til økt handel og samkvem. Men vi visste også at det finnes en viss frykt på begge sider for hva en åpning kan føre med seg, forteller Peter Fischer fra Barents International School.

Det skal bli lettere ­ pa­ssere grensen i nord. Foto: Barentssekretariatet

Årets undersøkelser er mer detaljerte, og forskere fra HiF har blant annet gjennomført gruppeintervjuer blant kunstnere, lærere, elever og kombinatarbeidere på russisk side av grensen. – Resultatene fra denne holdningskartleggingen skal presenteres for første gang på et seminar i Nikel i slutten av september. Jeg tror dette er første gangen Forskningsdagene har et arrangement i Russland, sier Peter Fischer.

– Bjarne Røsjø Tirsdag 29. september kl. 13-17 russisk tid Bibliotek Nikel, Russland

Fredag 25. september kl. 13-14.30 og mandag 28. september kl 19-20.30, Nordkapp kino, Honningsvåg

Åpen grense endrer språket

Frykt og håp på grensen Både næringslivet og «folk flest» på begge sider av den norskrussiske grensen er positive til at grensen åpnes. Men det finnes også en viss frykt for hva den økte trafikken kan føre til.

2004. Under Forskningsdagene vises den på kinoen i Honningsvåg.

– Bjarne Røsjø

Kontakten over den norsk­russiske grensen har økt mye etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Det har også ført til språklige endringer.

– Vi ser blant annet at engelsk er på fremmarsj i Russland, og at det er blitt ganske mange tospråklige norsk-russiske familier i Nord-Norge.

Marit Bjerkeng, Høgskolen i Finnmark, og hennes kolleger forsker for å finne ut mer om hvordan språket brukes i det norsk-russiske samkvemmet.

Hva slags språk er det for eksempel som brukes i møter, i forhandlinger, i familien og blant venner?

Flerspråklighet er ikke noe nytt i Finnmark, det har vært helt vanlig at folk kunne både norsk, samisk og finsk. Russerne var også et markant innslag, men kontakten ble nesten helt borte etter ca. 1920. Marit Bjerkeng er en av forskerne du får møte.

Lørdag 19. september kl. 12-14 Biblioteket i Hammerfest

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 27

Skal måle klimaet i klassen Noen norske klasserom hadde for dårlig luft i 2003. Har det bli bedre? Foto: Sidsel Flock Bachmann. Tegninger: Finn Bjørklid

Puster svenske og danske skole­ elever inn bedre eller dårligere luft enn norske? Dette skal vi få svar på denne høsten. De som skal finne ut av det er elevene selv.

I år er det sjuende året på rad at det arrangeres en forskningskampanje i skolene under Forskningsdagene.

Men det som er nytt i år er at dette blir en nordisk kampanje, hvor også svenske og danske skoleelever deltar.

Elevene skal undersøke hvor mye CO2 det er i klasserommet. I tillegg skal de undersøke muggsoppnivået. Begge deler er viktige indikatorer for hvor sunt innemiljøet er.

Med såkalte absorbsjonsrør kan man lese av en fargekode som man kan sammenlikne med en fargeskala. På denne måten finner man CO2-nivået.

For å finne ut om det er muggsopp i klasserommet settes det ut petriskåler med agarvekstmedium i 60 minutter. Deretter legges det et lokk på skålene. Etter sju dager skal innholdet i petriskålene sjekkes og fotograferes.

Sammenlikne med 2003 CO2 var også tema for den aller første forskningskampanjen, som ble gjennomført i 2003. Kampanjen i 2003 viste at de fleste klasserom hadde bra inneklima, men at noen klasserom hadde for dårlig luftkvalitet.

– Dette blir spennende. Ikke bare får vi sammenliknet dataene fra 2003 og undersøkt om det har skjedd en endring i norske skoler, vi får også målt oss opp mot Sverige og Danmark, sier Gaute Grønstøl.

Han jobber i nettverket miljolare.no som er ansvarlig for nettsidene for kampanjen og som tar i mot skolenes resultater.

Nytt for NordForsk – Det er nytt for oss å være med i et prosjekt som direkte engasjerer barn i forskning, sier Elisabet Lillian Gustad i NordForsk. Hun er konstituert direktør i NordForsk som koordinerer og finansierer nordisk forskning.

Det blir spennende å se på resultatene, og om det er store eller små forskjeller i funnene mellom skolene i Norge, Danmark og Sverige, sier Gustad.

– Siw Ellen Jakobsen 18. september til 7. oktober forskningskampanjen.no

Hvordan var lufta i 2003?

688 skoler og 1085 klasserom var med på forskningskampanjen i 2003. Det utgjør 19 prosent av landets skoler.

Rundt 7 prosent av klasserommene hadde dobbelt så mye CO2 som det man anbefaler i 2003. 58 prosent av klasserommene hadde en konsentrasjon av CO2 som var lavere eller den samme som den anbefalte normen. Det viste seg å være samsvar mellom hvordan elever og lærere opplevde lufta i klasserommet og hvor bra luftkvaliteten faktisk var.

Masseturisme truer Galapagosøyene Galapagos-øyene er verdens­ berømte fordi det var her Charles Darwin kom på sporet av evolusjonsteorien. Nå er berøm­melsen og masseturis­ men i ferd med å bli en trussel.

– Det er særlig etter 2005 at masseturismen og de store cruiseskipene har kommet til Galapagos.

Disse øyene har et veldig sårbart økosystem, som utsettes for stor fare hvis det kommer veldig mange turister, forklarer førsteamanuensis Lars Leer ved Høgskolen i Finnmark.

– Det er ikke sikkert at den store turistindu­ strien kommer til å gå seirende ut av akkurat denne kampen. Befolkningen på Galapagos ønsker ikke store cruiseskip med mange hundre mennesker som skal trampe inn over øyene på korte turer, fordi denne turismen ikke legger igjen noe særlig av verdier i lokalsamfunnet. De ønsker isteden å etablere kontakt med mer seriøse reiseleverandører, forklarer Leer. Foredraget er en del av seminaret «Kunsten å overleve».

Mandag 21. september kl. 12-16 Høgskolen i Finnmark

28 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Hva var det egentlig som skjedde da universet ble født i et «Big Bang» for ca 13 milliarder år siden? Matematikeren Sigbjørn Hervik gir deg svaret, så langt det er mulig.

Big Bang: Hva skjedde?

Hverken Newtons bevegelseslover eller Einsteins kvantemekanikk og relativitetsteori kan beskrive fullt ut det som skjedde da universet ble født. Det går likevel an å beskrive «Big Bang» i store trekk, og det

skal Hervik gjøre under et arrangement i Sandnes.

Matematikeren fra Universitetet i Stavanger lanserte nylig en ny teori om hvordan universet kan identifiseres, beskrives og karakteriseres. – Vi kan beskrive

Researchers’ Night i Oslo

Forskerplakat for EU I forbindelse med årets Researchers’ Night har EU lansert en konkurranse for å designe en plakat for neste år.

Plakaten skal markedsføre Researchers’ Night 2010 over hele Europa, og målet er å synliggjøre arrangementene der forsk­ ning vises frem for publikum.

I Norge er det elevene i avgangsklassen ved Westerdals School of Communication som konkurrerer om å levere vinnerbidraget. Den norske vinnerplakaten sendes videre til Researchers’ Nights hovedkvarter hos Studentene hos Westerdals er i full gang med plakatene. Foto: Ester Mæland EU i Brussel, og konkurrerer der arrangementet der Darwinekspedisjonens deltakere mot vinnerbidragene fra de andre landene som deltar forteller om sin reise i Darwins fotspor. i prosjektet i år.

Finalistene fra den norske konkurransen stilles Fredag 25. september kl. 18-20 ut på Litteraturhuset i Oslo. Der vil også kåringen av Litteraturhuset i Oslo vinneren og premieutdelingen finne sted – under

universet som en konsekvens av en teori, selv om vi ikke kjenner teorien, sier Hervik.

Fredag 25. september kl. 18-21.30 Vitenfabrikken i Sandnes

Dette er Researchers’ Night Researchers’ Night er en felles europeisk satsing, satt i gang og støttet av EU. Hensikten er å bidra til økt interesse for forsk­ ning, og vise publikum hvor viktig og interessant det er å være forsker.

Samme kveld vil folk rundt om i europeiske land få møte forskerne ansikt til ansikt i en rekke ulike arrangementer. Det kan være alt fra foredrag til show, quiz, safari eller åpent laboratorium. Med andre ord stor bredde og god tilgjengelighet for folk flest.

I år er Norge ett av 25 land som deltar.

Totalt er det ca 200 ulike arrangementer, og 15 av disse skjer her i landet – fra Tromsø til Kristiansand.

Målet er å bidra til økt forståelse for hvor viktig forskning er for samfunnet, økt interesse for feltet og større rekruttering til forskeryrket.

Researchers’ Night arrangeres fjerde fredag i september, og sammenfaller i Norge med Forsk­ningsdagene.

Foto: Elisabeth Tønnessen

EU Researchers’ Night

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 29

Researchers’ Night i Bergen

Vi eksperimenterer med naturen

EU Researchers’ Night

Daglig bruker vi en rekke stoffer med både kjente og ukjente skadevirkninger. Det finnes mange eksempler på at nye kjemikalier er blitt tatt i bruk i stort omfang, og mange år etterpå blir det oppdaget alvorlige skadevirkninger i naturen.

– Dette foregår dessverre fortsatt. De siste årene er det blitt tatt i bruk en rekke nye kjemikalier i dagligdagse produkter som solkrem og matfilm, men noen av disse stoffene er miljøgifter. For eksempel har hannfisk begynt å lage egg, etter at de hadde fått i seg rester av stoffer fra p-piller. Det er også mye som tyder på at de såkalte ftalatene, som først og fremst brukes til å gjøre plast myk, kan føre til redusert fødselsvekt hos nyfødte, forteller Goksøyr. Flere forskere mener dessuten at det kan være en sammenheng mellom disse stoffene og fedmeepidemien vi ser i vårt moderne samfunn.

Goksøyr er professor i molekylær toksikologi (giftkunnskap) ved Universitetet i Bergen og vet mer enn de fleste om hvordan man kan oppdage og analysere fremmede stoffer og gift i mat, drikke, kjemikalier og vann.

– Vi bader oss selv, og naturen, i stoffer vi ikke vet virkningen av. Disse stoffene finnes for eksempel i ungenes plastleker og i mykfilmen som vi pakker inn mat i. Det finnes regler som setter grenser for hvor store mengder ftalater som er tillatt i mykplast til mat, men jeg for min del synes det er tryggest å unngå all direkte kontakt mellom mykplast og i alle fall de feite matvarene. En annen god idé er å sjekke

Foto: Shutterstock

Vi bør ikke drive kjemiske eksperimenter med naturen og vår egen helse, mener forskeren Anders Goksøyr. Men det er akkurat det vi gjør.

Grønn hverdags oversikt over hvilke solkremer som inneholder minst av de tvilsomme kjemikaliene. Vi vet at en del stoffer som er i vanlig bruk er farlige, og mange andre stoffer vet vi ikke nok om. Slike effekter burde være en del av testingen av nye stoffer før de tas i bruk, sier Goksøyr.

Han forteller mer om temaet under et arrangement på VilVite – vitensenteret i Bergen. VilVite har

Researchers’ Night i Kristiansand

Hamsun og sosialdarwinismen Nazismen bygde delvis på so­ sialdarwinismens forestillinger om «den sterkestes rett», men den nazivennlige forfatteren Knut Hamsun var slett ikke noen overbevist sosialdarwinist.

Fredag 25. september kl. 17-23 VilVite i Bergen

Isbreane fortel Skuleelevar skal måle bresmel­ ting og politikarar må svare på klimaspørsmål under Forskar­ natta ved Norsk Bremuseum.

Fjellandskapet og breane ved museet gir ei levande ramme for å lære om konsekvensane av klimaendringane.

– Unge og vaksne skal få innblikk i korleis klimaendringar som skjer i verda påverkar oss lokalt på Vestlandet, seier Nils Paulsen, direktør ved Norsk Bremuseum.

Kjende norske klimaforskarar vil gi smakebitar frå forskinga si. Etter foredraga skal politikarar, inkludert statsråd Heidi Grande Røys, svare på spørsmål. For å nå flest mogleg arrangerer Norsk Bremuseum Forskernatta i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Skulebarn skal på ekskursjon til Supphellebreen for å måle endringar sidan i fjor. Studiar av isbrear seier mykje om korleis temperaturauken påverkar naturen. Elevar skal observere bresmelting og flomskadar for å få sjå korleis klimaendringane påverkar miljøet.

Universitetet i Agder inviterer til debatt om sammenhengene mellom styrke og svakhet, mellom makt og avmakt. Utgangspunktet er den nærmest overmenneskelige Hamsunskikkelsen Isak ­Sellanraa i Markens Grøde.

– Sosialdarwinismen har ikke bare påvirket nazismen, men også til en viss grad kapitalismen.

Vi har invitert fagfolk fra ulike fakulteter til å forske på dette temaet «i farta», med et publikum som gjerne kan stille spørsmål, sier prosjektleder Kristian Mosvold.

– Bjarne Røsjø Fredag 25. september kl. 18.30-21.30 Kick Malt & Mat i Kristiansand

også egen stand på Skoledagen og Kunnskapsfesten fredag 18. og lørdag 19. september og åpner vandreutstillingen «Det store kjønnseksperimentet» under Forskningsdagene.

– Bjarne Røsjø

Knut Hamsun i 1895. Bildet er tatt i Lillehammer.

Foto: Alvilde Torps eftf. Eier: Nasjonalbiblioteket

Fredag 25. september kl. 10-23 Bremuseet i Fjærland

30 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

EU Researchers’ Night

I menneskeverdenen får de fleste menn seg en dame, uansett hvordan de ser ut.

Men blant elgene er det de store, flotte karene med enorme gevirer som imponerer damene og oftest får spredd sine gener videre.

Blir storelgen borte?

Hva skjer når storoksene forsvinner fra elgskogen? Foto: Corel Like før elgjakta tar til skal hedemarkingene få en innføring i Darwins evolusjonsteori. Torstein Storaas, forsker ved Høgskolen i Hedmark, griper fatt i et tema som burde interessere, og kanskje også bekymre, enhver ivrig elgjeger: Hva skjer når vi skyter de største elgene?

Få steder i naturen ser du den seksuelle seleksjonen så sterkt uttrykt som hos elgen. Drømmen for en elgokse er å ha et skikkelig stort gevir. Da blir han den utvalgte blant mange av damene. For i elgens verden er det de som velger partner, forteller Storaas.

I tidligere tider var elgens fiender ulv, bjørn og mennesket med sin pil og bue. Få av dem klarte å ta de største elgene. De fikk vokse seg store og fikk gevirer som gjorde enhver elgku mo i knærne.

I dag er det ikke størrelse som bestemmer hvem som overlever i skogen. Geværene har gjort livet utrygt for skogens konge, uansett hvor stor han er.

Mange elgjegeres drøm er å henge storelgens gevir på veggen. Men hva skjer når vi skyter de største elgene?

Elgjakt er bare er ett av temaene som skal belyse evolusjonsteorien på Hydranten på Hamar denne kvelden. Journalist Trond Berg, mest kjent fra NRK og programserien «Ut i naturen», skal lose publikum gjennom arrangementet.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 25. september, kl. 19-23 Hydranten på Hamar

Researchers’ Night i Tromsø

Er du heldig, kan du få bli med forskningsfartøyet Johan Ruud på forskningstokt på Balsfjorden under Forskningsdagene.

Om bord på skipet vil forskere hente opp og vise deg noe av artsmangfoldet som finnes på havbunnen.

Er du ikke blant de heldige som får delta på toktet, kan du likevel se forskere i arbeid i laboratoriene på Kullkrankaia i Tromsø under Forskningsdagene. Her kan du lære hvor fort fisk vokser og hva den spiser, se bunndyr i lupe og lære hvordan havforskere bruker genetikk som forskningsverktøy.

Hva skjer med fiskens «matpakke» når vi mennesker begynner å rote i den gjennom oljeboring og tråling? Dette er et av mange spørsmål som opptar forskerne nå om dagen.

– Det finnes flere tusen arter av bunndyr i Barentshavet. Fortsatt vet vi altfor lite om dem

Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt

Bli med på forskningstokt og hvordan de forskjellige fiskeslagene utnytter bunndyrene. Vi tror at det som lever på havbunnen er enormt viktig for fisken. Men vi vet for lite om hva det betyr for fisken hvis vi ødelegger denne balansen i havet, sier seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, Knut Sunnanå.

Vil du å være med på tokt? Da må du møte opp på Havforskningsinstituttets stand på Forskningstorget i Tromsø og delta i en konkurranse. Vinnerne av konkurransen får bli med på et tokt som går om kvelden fredag 25. september.

– Siw Ellen Jakobsen Konkurransen foregår lørdag, fra kl. 18 og søndag 19. september kl. 11-15 Forskningstorget i Tromsø Fredag 25. september kl. 17-24 Forskningsfartøyet Johan Ruud

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 31

EU Researchers’ Night

Hva skjer under en «Crime Scene Investigation» i virkelighetens Trondheim?

CSI på ordentlig Fra TVNorgeserien C.S.I.: Marg Helgenberger spiller rollen som Catherine Willows

Svar på hvor realistisk tv-serien egentlig er, får du under Research­ers’ Night.

Patologer, rettsmedisinere, etterforskere og en krimbokforfatter vil ta publikum med seg inn i et av de mer filmatiserte forskningsfeltene som finnes, nemlig rettsmedisinen.

Ved NTNU satses det mye på medisinsk teknologi. Nå kan interesserte få et innblikk i hvordan moderne teknologi bidrar til å løse krimgåter. Med kobling til CSI skal blant andre rettsmedisineren Ivar Sjåk Nordum, som foretar flere rettslige obduksjoner i uka, fortelle om jobben sin på Teaterhuset fredag 25. september. Han vet mye om hvordan faget har ut­ viklet seg de siste årene, og kan fortelle om hvordan rettsmedisinerne går fram for å hjelpe politiet med å løse en krimgåte.

I takt med at åstedsgranskingen har utviklet seg, har faget rettsmedisin også fått en større betydning i kriminalsjangeren. Tore Oksholen er krimbokforfatter og skal være konferansier denne kvelden. Han mener

Researchers’ Night i Tromsø

Fra dun til dyne

Går noen av fuglenes væremåter igjen i måten vi mennesker oppfører og kler oss på? Standupforskere i Tromsø skal ta for seg temaet «Fra dun til dyne» på Researchers’ Night. Slik vil de formidle forskning med et smil til Tromsøværingene.

Likhetene mellom sjøfugler og mennesker er mange. Vi kler oss for ikke å fryse, for ikke å bli sett – og for å bli sett. Noen ganger vil vi gjemme

Ivar Sjåk Nordum foretar flere rettslige obduksjoner i uka. Hør ham fortelle om virkelighetens CSI i Trondheim. Foto: Anne Steenstrup-Duch, NTNU helten i en krimbok eller tv-serie i dag like godt kan være rettsmedisineren som etterforskeren.

Bakgrunnen for det er forskning.

Oksholen har selv vært med på en rettslig obduksjon, og mener at akkurat det har vært viktig for ham som forfatter. – Jeg ville ikke kunne skildret en scene fra en obduksjon uten at jeg selv hadde sett og ikke minst luktet det som foregår. Det er heftige saker!

I tillegg til forskere og etterforskere, vil kvelden by på kriminelt gode jazzmusikere fra jazzlinja ved NTNU. – Siw Ellen Jakobsen Fredag 25. september kl. 17 og 19 Teaterhuset Avant Garden, Trondheim Påmelding: anne.steenstrup-duch@ntnu.no

oss, andre ganger vil vi tiltrekke oss partnere og vi bruker fjærdrakter som i mangt og meget minner on fuglene.

Nerstranda kjøpesenter er stedet hvor publikum kan møte forskningen. Her vil også forskere fra Norsk Polarinstitutt og Tromsø museum fortelle om havet og havmiljøet – fra sjøfuglenes synsvinkel. De er nemlig gode indikatorer på hvordan det står til med havet.

Fredag 25. september kl. 15-20 Nerstranda kjøpesenter, Tromsø

Andre arrangementer på Researchers’ Night 25.9.

Kveldsåpent akvarium i Bergen Nattevandring i akvariet med lommelykt og ­biologer som forteller og forklarer i hver krok.

Kl. 18-21 Fortellinger fra Darwinekspedisjonen Tre unge, norske biologer reiste langs den samme ruten Charles Darwin fulgte for 175 år siden.

Litteraturhuset i Oslo, kl. 18-20 Gründercamp i Harstad 100 elever fra skoler i Harstadområdet skal bruke to dager på å løse problemstillinger innen klima og energi, innovasjon og nyskapning.

Harstad kulturhus Kl. 8-20 Forskernatt på Gløshaugen NTNU åpner dørene for elever fra videregående skoler i Trøndelag for femte år på rad.

Realfagbygget på Gløshaugen, Trondheim kl. 20-24 Oppdrett av torsk Det handler om torsk og «fra egg til matfisk».

Foredrag og aktiviteter.

Polaria, Tromsø, kl. 17.30 – 20.30 Møt en polarforsker på forskningskafé Forskningskafé og spørretime. Møt en polarfosker som forsker for Det internasjonale polaråret.

Polaria kafé, Tromsø kl. 19.30-23 Vitenshow, kunst og forskning i Haugesund Arrangementer flere steder i sentrum med bl.a. demonstrasjon av gallileoskop og foredraget: «Marin arkeologi, hva er det?»

Haugesund, fra kl. 18 og ut over kvelden

Reker i fare Må skjell og reker betale for våre CO2-utslipp?

Forsuringen av havet kan føre til at plankton, koraller og skjell får problemer med å danne skall. På Forskningstorget i Stavanger får du demonstrert hvordan dette kan skje.

Det er forskere fra forskningsinstitusjonen IRIS-Biomiljø som vil vise hvordan utslipp av karbondioksid (CO2) til atmosfæren fører til surere hav – og dermed påvirker utviklingen av ulike organismer i havet.

– Forsuring av havet kan gi dyr en rekke fysio­logiske problemer. Det kan føre til at kalk i skall eller ­skjelett løses opp og dyrearter kan i verste fall dø ut, forteller seniorforsker Ingrid Christina Taban.

– Dette kan gi andre negative følger i næringskjedene og påvirke hele økosystemet. Vi trenger mer kunnskap om dette, og spesielt om hvordan følsomme livsstadier som egg og larver påvirkes. På IRIS-Biomiljø har vi derfor startet et prosjekt der målet er å finne ut hvordan marine larver reagerer på økt mengde CO2 og dermed surere hav.

IRIS-Biomiljø inviter deg til Forskningstorget for å lære om forsuringen av havet og om hvordan forskerne jobber for å kartlegge effektene. – Bærekraft og økologi kan fort bli abstrakte begreper. Det vi snakker om her er konkrete, håndgripelige eksempler på hva som kan skje hvis vi mennesker glemmer å tenke på miljøet, sier Taban.

– Dag Inge Danielsen

Lørdag 19. september kl. 13-16 Forskningstorget, Ankertorget, Stavanger

En måned gammel rekelarve. Rekelarven skifter skall sju ganger i løpet av larvestadiet.

Mediatrykk Bakside: Foto: IRIS-Biomiljø • Forside: Bård Gudim

Form: Jan Neste Design

32 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd