Forskningsdagenes bilag 2012

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd www.forskningsdagene.no 19.–30. september 2012

Vil finne drabantbyens sjel Foto: Bård Gudim

Thomas Hylland Eriksen er en av mange forskere du kan møte under Forskningsdagene

2 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Forskningsdagene er for deg Fra 19. til 30. september skal forskere over hele Norge fortelle, svare på spørsmål, vise fram og ­diskutere det de brenner for. Og det er deg de vil nå. Det blir arrangementer på mer enn 100 steder over hele landet – helt gratis.

Forskningsdagene skaper møter mellom forskere og folk flest på steder der du kanskje ikke møter forskere til daglig, ved lunsjbordet for eksempel, eller ute på gater og torg, på kjøpesentre, kaféer, puber, båter, tog og på scener. Det blir debatter, forsker stand-up, Forsker grand prix, myteknekking, eksperimenter, forskerkvelder for ungdom – og mye mer når Forskningsdagene nå arrangeres for 18. gang.

I år er samfunn tema for Forskningsdagene. Forsk­ ning er svært viktig for samfunnet på mange ulike områder. Den har betydning for enkeltmennesker, og den bidrar til politiske beslutninger og utvikling av samfunnet. Arrangementene under festivalen er med på å vise deg hvorfor og hvordan.

Forskerne er klare, kommer du?

Velkommen til Forskningsdagene!

På www.forskningsdagene.no kan du få oversikt over det som skjer i din region.

Vi bor helt klart i et av verdens beste samfunn, preget av åpenhet, likeverd og muligheter for alle. Da er det storsamfunnet Norge vi tenker på.

I tillegg er vi alle med i flere andre samfunn, enten det nå er trossamfunn, nettsamfunn, politiske par­ tier, borettslaget eller skoleklassen. Det innebærer at våre handlinger og holdninger påvirker de omkring oss på godt og vondt.

Jeg synes det er ordentlig spennende at Forsk­ ningsdagene 2012 har valgt samfunn som hovedte­ ma. Forskere av alle slag, ikke minst samfunnsvitere og humanister, vil strømme ut på gater og torg og spre kunnskap om hvordan vi lever sammen, hva som

Foto: Rune Kongsro

Forskning – samfunnets gullgruve! påvirker valg og prioriteringer og hva som får andre til å velge helt annerledes. Forskningsdagene kan dermed hjelpe oss til å sette eget liv og egne valg inn i en større sammenheng.

Forskningsdagene 2012 byr på mer enn 1000 arrangementer landet over, og jeg oppfordrer alle til å ta for seg av spennende kunnskap servert av enga­ sjerte forskere!

– Kristin Halvorsen, kunnskapsminister

Foto: Jon Solberg

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 3

Forskningsdagene er en av de ­viktigste ukene i året.

Da gjøres det en ekstra stor innsats for å vise fram hva forskere driver på med og hvor stor betydning resultatene har for samfunnet. Særlig gjelder det å få barn og unge engasjert. Det er sjelden vanskelig, for forskning handler om nysgjerrighet og det har barn rikelig av.

Hovedtemaet i år er «den menneskelige faktor».

Hvordan forstår vi oss selv og andre? Og hvordan organiserer vi oss? Samfunnsforskere og humanister setter søkelyset på samfunn og kultur, og i år får det særlig oppmerksomhet.

Både samfunnsforskning og humanistisk forskning betyr svært mye for utvikling av politik­ ken på ulike saksfelt som utdanning, velferd og

Foto: Sverre C. Jarild

Den menneskelige faktor næringsutvikling. Under årets Forskningsdager får vi innblikk i hva forskerne vet om samfunnet vårt, hva de er opptatt av og hvordan de arbeider.

Jeg er sikker på at Forsk­ ningsdagene vil engasjere. I år handler det tross alt om noe vi alle er opptatt av – oss selv.

– Arvid Hallén Administerende direktør i Forskningsrådet

Dette er et bilag utgitt av Norges forskningsråd i anledning Forskningsdagene. Forskningsdagene er en festival som foregår over hele Norge og tar forskere og forskning ut til folk. I denne trykksaken presenteres eksempler på arrangementer under festivalen, samt årets tema som er samfunn.

Festivalen pågår fra 19 til 30. september.

Gjør et søk på www.forskningsdagene.no for å se hva som skjer i din region.

Utgitt av Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh Redaktør: Sidsel Flock Bachmann Redaksjon: Emmy Gram Lauvanger og Trude Hauge Form: Jan Neste Design Trykk: Mediatrykk

Ø IL J M

24

ME R K E

T

Ø IL J M

9

24

59

1 Trykksak

ME R K E

T

59

1 Trykksak

9

4 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

• Norges forskningsråd samarbeider med universiteter, høgskoler, biblioteker, museer og bedrifter som driver med forskning.

• Omtrent 1000 ulike arrangementer på 100 små og store steder over hele landet • Arrangeres i år for 18. gang • Hovedtema i år: Samfunn, men de fleste fagfelt er representert • 19.–30. september

Kvaløysletta Tromsø Gryllefjord Senja Finnsnes Sørreisa Børstadbotn Bardufoss Harstad

Narvik

For fullstendig program se www.forskningsdagene.no Her er et lite utvalg av alt du kan oppleve:

Forskningstorg

Andre arrangementer:

På Forskningstorgene treffer du et bredt utvalg av entusi­ astiske, lokale forskere og fagpersoner, som viser frem glimt fra sin spennende forskningshverdag til både store og små.

Skolen: lukket system eller del av samfunnet? • Et ordtak sier at det skal en hel landsby til for å oppdra et barn. Professor Tom Tiller fra Universitetet i Tromsø møter foreldre, lærere, elever og andre viktige aktører i lokalsamfunnet til debatt.

Onsdag 19. september kl 19–21 Stonglandet skole, Senja

Oslo, Universitetsplassen

Fredag 21. kl. 9–16 og lørdag 22. kl. 10 –17

Tromsø, Strandtorget Fredag 21. og lørdag 22., begge dager kl. 11–15

Bergen, Festplassen Fredag 21. kl. 10–14 (for skolene) Lørdag 22. kl. 11.30–16 (åpent for alle)

Kristiansand, Nedre Torv Lørdag 22. september 10–15

Stavanger, Domkirkeplassen Lørdag 22. september 12–15

Førde, Skywalken

Lørdag 22. september 11–14

Bodø

Sandnessjøen Nesna

Åpen forskningsstasjon • Tradisjonen tro når det er «Åpen bukt»; forskere viser, forklarer og svarer både store og små. Nytt av året er en spektakulær fotoutstilling, live video-feed fra under vann i Mørkvedbukta, monstermaneter og sushi-kokk.

Søndag 23. september kl 11–15 Mørkvedbukta, Bodø

Namsos

Brekstad

Kristiansund

Haugesund, Karmsund videregående skole

Steinkjer Verdal Levanger

Trondheim Melhus

Torsdag 27. og fredag 28. kl. 9–15 (for skolene) Torsdag 27. kl. 17–19 (åpent for alle) Sunndalsøra Oppdal

Trondheim, Torvet Fredag 28. kl. 9–15 og lørdag 29. kl. 11–15

Volda Ålesund

Arendal, Torget Lørdag 29. september 11–14 Førde

Finnsnes, AMFI

Lørdag 29. september 11–15

Sogndal Lillehammer

Bodø, Universitetets campus

For deg som ikke har mulighet til besøke et av de fysiske torgene, så kan du besøke Det virtuelle Forskningstorget på NTNU i Secondlife gjennom pc’en hjemme i sofaen. http://slurl.com/secondlife/NTNU2/133/31/25

Rena Elverum Hamar

Gjøvik

Søndag 30. september 10–15

Virtuelt forskningstorg

Mo i Rana

Svartebøker fra Nord-Norge • Hva er ei svartebok? Hva ble den brukt til? Hva er det for likheter og forskjeller mellom kjente svartebøker?

Velkommen til foredrag om og smakebiter fra nordnorske mytiske fortellinger med inspirasjon fra svartebøkene.

Lørdag 29. september kl 14–16 Hurtigbåtterminalen, Finnsnes

Bergen

Rjukan Drammen

Rauland Haugesund

Bø

Ulefoss

Kongsberg Horten Borre Porsgrunn

Stavanger Sandnes

Arendal

Kjeller Oslo Ås

Sarpsborg Fredrikstad

• Er nynorsken eineståande?

I Noreg likar vi gjerne å tru at historia til det nynorske skriftspråket og skrift­ kulturen er eineståande. Men er ho eigentleg det? Ved å forstå språkutvik­ linga i andre kulturar kan vi få ei betre forståing av vår eigen språkkultur og vårt eige skriftspråk. Foredrag.

Laurdag 22. september kl 11–12 Høgskulen i Volda • Det sosiale språket Hvordan vi snakker er et sosialt fenomen, som både opprettholdes og endres av samfunnet det er en del av.

Hvorfor har vi de holdningene vi har til ulike dialekter og til fenomenet knot?

Uformelt foredrag ved forskere og masterstudenter fra fagmiljøet i sosio­ lingvistikk ved U ­ niversitetet i Bergen.

Torsdag 20. september kl 19.15–20.30 Bergen bibliotek • Matløypa på Ullandhaug Seks forskningsinstitusjoner og foren­ inger åpner sin dører og hageporter og hele familien inviteres til søndagstur med smaksopplevelser, kunnskap om mat, natur og miljø, og flotte frilufts­ opplevelser.

Søndag 30. september kl 12–16 Ullandhaug, Stavanger

Grimstad Kristiansand

Foto: Sidsel Flock Bachmann og Jon Solberg

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 5 Honningsvåg

Ta heimetempen!

Hammerfest

Kirkenes Alta

• Høydehus – «ja eller nei»?

Nå er det din tur til å si hva du mener! Åpent høringsmøte om høydeproblematikken i norsk idrett.

Bli med på et spennende møte om høydehusproblematik­ ken i norsk idrett. Her blir det flere spennende innlegg, samt åpen debatt om temaet «Høydehus – JA eller NEI».

Onsdag 19. september kl 18–20.30 Røstad, Levanger

• Helen Arney-konserter Hun synger vittige viser med tema fra teknikk og vitenskap og akkompagnerer seg selv på ukulele. Hun er seriøs nok til å bli anbefalt til undervisning og vill nok til å få et pub-­ publikum til å le. «Geek Songstress» Helen Arney har gjort stor suksess på Edinburgh Science Festival og opptrer for første gang i Norge med sitt show «The Voice of an Angle».

Lørdag 22. september kl 20, Det akademiske kvarter, Bergen Mandag 24. september kl 19, Dokkhuset, Trondheim • Åpent laboratorium MARINTEKs hydrodynamiske laboratorier på Tyholt, Hav­ bassenget og Skipsmodelltanken er verdensledende og har bidratt til erobringen av havrommet. Nå inviteres publikum til åpent laboratorium, og omvisning hver hele time.

Fredag 28. september. Første omvisning kl 12, siste kl 15 Marintek, Trondheim • Open dag i nytt høgskulebygg Høgskulen saman med fleire lokale aktørar, ynskjer vel­ kommen til ein innhaldsrik dag i flunkande nytt bygg på Fosshaugane.

Torsdag 20. september kl 13–18 Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal.

• Krise ute, vekst hjemme Seminar om den økonomiske situasjonen i Europa. Hvordan vil den påvirke annerledeslandet Norge? Med Ådne Cappe­ len (SSB), Christian Anton Smedshaug (Landbrukets utred­ ningskontor) og Bent Sofus Tranøy (Høgskolen i Hedmark).

Fredag 28. september kl 9.30–13 Høgskolen i Hedmark, Rena • Matnyttig forskning på UMB UMB inviterer videregående skoler til fagdag i Teknologi og forskningslære (TOF) den 26. september. Her vil 150 skole­ elever bli engasjert som feltarbeidere i et forskningsprosjekt om folks valg av matvarer i butikkene.

Onsdag 26. september kl 10–15 Studentsamfunnet, Festsalen Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Foto: Sidsel Flock Bachmann

• Hvor i Trondheim er det godt å være, og hvorfor?

Hus og gater, mellomrom og stengsler danner rommene i byen. Byrommene endrer seg hele tiden og gjenspeiler 1000 års historie. Byvandring med stipendiat Daniel Johansen fra Institutt for kunst og medievitenskap.

Lørdag 29. september kl 13–14 Oppmøte på Torget, Trondheim

I årets forskingskampanje skal elevar over heile landet kartleggje temperaturen i norske heimar. Forskarar ventar spent på resultata.

– Forskingskampanjen har fleire gonger vist at skolebarn kan gi forskinga svært verdifulle bidrag, seier administrerande direktør i Forskingsrådet, Arvid Hallén.

I fjor var 15 000 elevar med på å samle viktig kunnskap om eigne matpakker. I år er det heimetem­ peraturen elevane skal finne ut meir om.

Intervjuar heile familien I Noreg veit forskarane mykje om energibruk når det gjeld bilar, fabrikkar og boligar. Men dei veit lite om innetemperaturen og korleis straumforbruket i hushaldningane heng saman med innetemperaturen i ulike rom.

Elevane skal kartleggje innetemperatur i fire rom heime og intervjue familien om energibruken.

Forskarar frå Statistisk sentralbyrå og Senter for energi- og miljøøkonomisk forsking ventar spent på resultata som dei skal bruke i forskingsarbeidet sitt.

Menneskeleg dimensjon Elevane skal mellom anna finne ut om vi varmar opp alle rom heile døgnet for å ha det behageleg, eller om vi skrur av lys og varme i romma vi ikkje brukar. Er det barn og unge som minner dei vaksne på å skru ned termostaten om natta, eller er det omvendt?

Det er ein menneskeleg dimensjon i så å seie alle forskingsfelt, også når det gjeld energibruk. Folk handlar ikkje nødvendigvis slik dei blir anbefalt eller slik forskarane forventar. Forskingskampanjen skal bi­ dra til å avdekkje kva for menneskelege mekanismar som avgjer vårt energiforbruk i heimen.

– Siv Haugan Les meir på forskningskampanjen.no.

Lag ditt drømmehjem På Forskningstorget flere steder i landet kan du lære mer om hvordan det forskes på hjemmene våre.

Forskningskampanjen (Ta hjemmetempen!) står sen­ tralt i Forsk­ningsrådets torgboder seks steder i landet.

I torgboden «Hjemmet» som er formet som et hus, kan du prøve deg som forsker selv, og hjelpe forskere med andre spørsmål om hjemmene våre.

Ta koselighetstesten Hva gjør et hjem til et drømmehjem? Har du menin­ ger om dette, er forskere veldig interessert i å høre dine meninger! I «Hjemmet» kan du tegne, bygge

eller stemme på ditt drømmehjem, og du får vite hvordan arkitekter jobber. Du kan også ta koselig­ hetstesten.

Fra rom til rom I «Hjemmet» kan du gå fra rom til rom og se ny forsk­ ning og innovasjon som er på full fart inn i hjemmene våre for å gjøre hverdagen enklere og miljøet bedre.

På badet kan du se en robotdusj. Du vil også få vite mer om hva som skjer med alt som vi skyller ned i kloakken, og om noe av det kan bli til biodrivstoff til busser. I stua finner du blant annet en Memoplanner – en elektronisk tavle som skal gjøre det enklere for eldre å få struktur og oversikt over hverdagen.

– Thomas Keilman

Tema

Miljøfri i ferien?

Mange har sitt eget «moralske miljøbudsjett». Når de har brettet melkekartonger hele året, unner de seg gjerne en ekstra lang flyreise i ferien. av Siw Ellen Jakobsen

D

e som sykler og reiser kollektivt i stedet for å kjøre bil, monterer sparepærer, kildesorterer osv., gjør gode tiltak for å spare miljøet vårt gjennom hele året.

Problemet er bare at når disse «grønne» familiene tar ferie, så ødelegger de hele miljøgevinsten. De flyr den bokstavelig talt helt bort.

– Det er mulig at de føler de har ofret nok gjennom hele året og at de fortjener en premie for å ha vært så flinke, sier Kristin Linnerud ved CICERO. Hun har sammen med Erling Holden ved Høgskulen i Sogn og Fjordane undersøkt 1900 familier i Førde, Stavanger og Oslo-området. Funnene deres er overraskende: «Grønne» familier som har miljøvennlige holdninger og atferd i hverdagen er like store miljøsyndere som andre med hensyn til energibruk.

– Det er kanskje enklere å gjøre små ting i hverdagen for å lette samvittigheten sin. Men større valg, som å droppe sydenturen med familien, det blir vanskeligere.

Også britiske forskere har gjort nøyaktig samme funn: «Grønne» husholdninger reiser oftere og lengre med fly i fritiden.

Unner seg litt ekstra «Vi må jo unne oss litt luksus av og til». «Dette var noe vi virkelig hadde lyst til». Slik begrunner de miljøbevisste ofte sine lange feriereiser.

– Det er nesten som å gå på slankekur, det er vanskelig å være flink hele tiden, sammenlikner Linnerud.

Slik er det også med de miljøvennlige. Når vi har ferie, vil vi ha helt fri, også fra miljøatferden.

Spillereglene forandrer seg når vi går fra hverdag til fritid. Dette er funn som både de norske og de britiske forskerne deler.

Miljøorganisasjonene gir gode råd for hva man bør gjøre for å være miljøvennlige – også på ferie.

Henge opp håndklærne etter bruk på hotellrommet.

Velg et hotell uten svømmebasseng, osv. Men dette er alle symbolske tiltak, mener Linnerud.

– Det som virkelig monner, er å ikke reise så ofte på sydenturer. Eller å ikke reise så langt.

Hva som virkelig monner – Når en familie på fire reiser på tur til Hellas, bruker de like mye energi som de bruker til oppvarming av hus gjennom hele året. Om de henger opp håndklærne eller ikke, betyr ikke så mye i den store sammenhengen. De burde heller dra på én luksusreise annenhver sommer, enn å dra hver sommer og være fornøyd med at de har hengt opp håndklærne sine, mener forskeren.

Hun mener det kan være farlig med et «moralsk budsjett».

– Da kan du bli så fornøyd med deg selv at hele vinninga går opp i spinninga.

Bestem deg heller for én god miljøgjerning i året, én som virkelig monner, og få oppslutning for den i familien, sier Linnerud.

Hvordan leve lykkelig og bærekraftig?

På forskningstorget i Oslo kan du diskutere dette med forskerne. Hva er din oppskrift? Fin­ nes det et liv hvor man både tilfredsstiller egne behov og ikke er en belastning for miljøet?

Fredag 21. september kl 9–16 Lørdag 22. september kl 10–17 Forskningstorget i Oslo

Foto: Sidsel Flock Bachmann

6 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 7

Opning i Oslo Kunnskapsminister Kristin Hal­ vorsen opnar Forskingsdagane 2012. Det skjer i Oslo Konserthus, i samband med Forskingsrådet sin årlege festkveld for forskinga.

Arrangementet er onsdag 19. september klokka 18 – det er gratis og ope for alle.

Samfunn som tema I tråd med årets tema for Forskingsdagane kjem festkveld-foredraga til å handle om forsking og sam­ funn i ein eller annan form: For eksempel gravferds­ ritual i den gresk-romerske verda. Rasmus Brandt fra Universitetet i Oslo deltek i arkeologiske utgravingar i Tyrkia og vil fortelje om dette.

Silje Endresen Reme var med på det aller første Forskar grand prix-showet i Noreg.

No står ho på scena i Oslo Konserthus.

Bildet er fra Forsker grand prix i Bergen 2010.

Foto: Sidsel Flock Bachmann

Vidare utfordrar økonomar den etablerte oppfatninga om at alle innbyggjarar i eit samfunn får velstands­ vekst når samfunnet utviklar seg og blir rikare. Kan vi stole på tala frå Kina?, spør Ingvil Almås frå Norges Handelshøgskole.

Kinesisk språk har forresten ein struktur som er lik den norske. Er språk resultat av kultur, eller er det menneskehjernen – biologi – som er hovudfor­ klaringa på utviklinga av språka? Peter Svenonius frå Universitetet i Tromsø vil fortelje om morsmålet: delvis medfødt, delvis lært og delvis naturfenomen.

Apropos velstandsvekst: det seiast jo at det skal god rygg til for å bære gode dagar – og vonde ryggar er det mange av. Ved hjelp av ein ny tilnærming har forskarar undersøkt i kor stor grad ryggvondt hos in­ divid har å gjere med psykologiske og fysiske faktorar.

«Ei ulukke kjem sjeldan ålene» har Silje Endresen Reme frå Universitetet i Bergen/Harvard School of Public Health kalla foredraget sitt.

Prisutdeling Kunnskapsminister Kristin Halvorsen skal ikkje berre opne Forskingsdagane, ho skal også dele ut Forskings­rådet sine prisar for framifrå forsking,­forsk­ ingsformidling og innovasjon. Studentar frå Norges musikkhøgskole står for underhaldninga.

– Brita Skuland Onsdag 19. september kl 18–22 Oslo Konserthus

8 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema

Ekstremf Det er ikke risikofritt å forske på folk som har et intenst hat og vil endre samfunnet med vold. av Kristin Straumsheim Grønli

F

or at vi skal forstå ekstremister, må Hun hadde ikke mobiltelefon den gangen, noen i samfunnet lytte til dem. Sikog følte seg utsatt når hun traff nynazistene kerhetstjenesten er sparsom med å utenfor offentligheten. fortelle hva de vet, og hvordan de – Et par ubehagelige opplevelser i slike har fått informasjonen. settinger var grunnen til at jeg avbrøt mitt

– I den grad vi tenker at en opplyst offeltarbeid én måned tidligere enn planlagt, fentlighet trengs for å bekjempe fenomenet, forteller Fangen. er det viktig at forskere har direkte kontakt Katrine Fangen Anders Ravik Tore Bjørgo har Thomas Heggmed disse miljøene, sier Anders Ravik JupsDet er mennesker bak gjort feltarJupskås forsker forsket på ekstre- hammer leder kås, stipendiat ved Institutt for statsvitenskap har beid blant nypå høyrepopumistiske miljøer FFIs forskningsI den offentlige diskusjonen etter terroren 22. ved Universitetet i Oslo (UiO). nazister i Norge. listiske partier i siden slutten av gruppe på terrojuli i fjor, har enkelte antydet at akademikere Foto: UiO Europa.

1980-tallet. risme og politisk

Han forsker ikke selv på ekstremisnærmest bør skape moralsk avstand ved å Foto: UiO/Tron Foto: Privat vold. Foto: Christer, men ser på høyrepopulistiske partier i Trondal tian Vinculado holde seg for gode til å kommentere og forske Europa. Ekstremister defineres ved viljen til å Tandberg/FFI på voldelige ekstremister. bruke vold. Ravik Jupskås vurderer å forske Det er en holdning det ikke er gehør for enda mer til høyre, men er betenkt på grunn av hos Bjørgo.

Han forteller om mange møter med – Men personlige intervjuer gir en helt annen type risikoen for trusler og hatmeldinger. tidligere terrorister og folk som har vært aktivt informasjon.

Som med alle andre forskningsfelt vil

– Jeg tror det kan være ganske ubehagelig. involvert i ulike former for politisk vold. bredest mulig tilgang til data gi det mest fullstenFordi jeg har uttalt meg i mediene har jeg blitt

– Mest overraskende er det at de er påfallende dige bildet, sier hun. navngitt på nettsider hvor hatet virker veldig inlike oss.

Selv Anders Behring Breivik er en det går

Tore Bjørgo er professor ved Politihøgskolen. tenst, selv om det ikke har vært dødstrusler, fortelan å drikke kaffe med.

Det er mennesker bak de På samme måte som Fangen har han hatt den sosiler han. grusomme tingene de har gjort, og vi kan forholde alantropologiske innfallsvinkelen til sin forskning oss til dem på det nivået. Det betyr ikke at vi akseppå ekstremistiske miljøer – helt siden slutten av Bredest mulig terer, sier Bjørgo.

1980-tallet.

Forskerne som trosser denne risikoen, får en innsikt

Han har selv stått på dødslista til nynazister.

– For å komme til bunns i hvordan ekstremissom vanskelig kan oppnås på andre måter.

Fire personer ble i 1997 arrestert av Politiets siktene tenker må vi snakke med dem.

Det er noen

– Det er en del forskere i Norge som skriver kerhetstjeneste (PST) for å planlegge å ta ham og som er redde for å bli skitne på fingrene ved å om ekstremister, men få som foretar intervjuer fire andre samfunnstopper av dage. De ble til slutt berøre disse menneskene, men det blir man ikke, eller lignende direkte med menneskene de skriver sluppet, fordi PST ikke fant bevis for en reell plan. sier han. om, sier Katrine Fangen, professor ved Institutt for

– En av dem som ble arrestert er en god venn sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO. av meg nå.

Han var en versting blant nynazister, Avbrøt tidlig

Hun mener det trengs forskning som innemen er i dag en fantastisk hyggelig kar med en Ifølge Bjørgo er Katrine Fangen den forskeren som bærer slik direkte kontakt. Å studere dokumenter, master i sosialt arbeid, forteller Bjørgo. har gått dypest inn i norske høyreekstreme milnettsider og lignende, kan gi god tilgang på data om

Mange som har vært dypt involvert i ekstrejøer, i sitt doktorgradsarbeid tidlig på 1990-tallet. ideologi, nettverk og mye annet. mistiske miljøer har jobbet seg ut igjen. Bjørgos Hun fikk kjenne på faremomentet. I dag råder hun hovedprosjekt og selverklært viktigste forskningsforskere som skal følge personer i voldsmiljøer over messige bidrag har vært å se på hva som kan bringe tid, til å gjøre det på offentlige arenaer, og sørge for dem til å slutte. retrettmuligheter.

– Når noen først godtar å bli fulgt av en forTerror på Litteraturhuset Tykkhudede sker, er premissene lagt, så da er det i seg selv ingen På Litteraturhuset i Oslo kan du få vite mer om dette under Thomas Hegghammer er seniorforsker ved Forgrunn til at forskeren skal være i fare.

Verre kan det Forskningsdagene. Forskere fra Institutt for samfunnsfors­ svarets forskningsinstitutt (FFI), hvor han leder kning legger fram nye resultater og diskuterer terrorens være å følge folk i mer turbulente situasjoner der effekt på det norske samfunnet. forskningen på terrorisme og politisk vold. Han har alkohol er involvert og de treffes langt fra folk. Det Mandag 24. september kl 16 tatt over etter Brynjar Lia som startet en forskningsopplevde jeg et par ganger under mitt feltarbeid, Kjelleren på Litteraturhuset gruppe på islamistisk ekstremisme allerede i 1999. forteller hun.

Tema

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 9

forskning

Illustrasjonsfoto: Nynazister demonstrerer på Odenplan i Stockholm i 2006. Foto: Fredrik Persson/Scanpix

Da det smalt i USA 11. september 2001, hadde denne gruppa allerede kompetanse på jihadisme. I dag er de blant de ledende i verden på feltet.

– Det er egentlig bare sunn fornuft som råder.

Vi drar ikke inn i stammeområder i Pakistan og spør etter Al-Qaeda, sier han. De har også opplevd

trusler, men ikke fra intervjuobjektene sine. Igjen har truslene kommet fordi de har uttalt seg i media.

For forskere av dette kaliberet blir behovet for følelsesmessig avstand mer et verktøy for å oppnå det faglige blikket, enn en hindring for arbeidet. Samtidig snakker de om empati med intervjuobjektene.

– Vi er ganske tykkhudete. Leger og ambulansepersonell blir ikke dårlige ved synet av blod. Vi kan ikke gå rundt og være sinte på de som er ekstreme.

Skal vi gjøre gode intervjuer, må vi ha en stor dose empati, og kunne sette oss inn i intervjuobjektets situasjon, sier Hegghammer.

Tema

Foto: Bårrd Gudim

10 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

– Drabantbyene bryter med den typisk norske ideen om det gode liv. Vi har en instinktiv tanke om at lykken er å bo på et lite sted, sier Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi. av Siv Haugan

M

ange ønsker seg likevel bort fra «bygdedyret», og liker byens anonymitet.

Ikke alle har behov for å bli venner med naboen, fastslår Hylland Eriksen.

Han leder et stort forskningsprosjekt om livet i Groruddalen og om hva som skaper tilhørighet der.

– Helt i starten var det mye positive følelser knyttet til Groruddalen. Der var fremtiden og moderniteten. Så gikk det noen år og offentligheten bestemte seg for at disse stedene var uten sjel og virket fremmedgjørende. Det negativet stempelet startet lenge før det kom innvandrere til området, påpeker Hylland Eriksen.

Hva skaper tilhørighet?

– Det er hardere arbeid å skape et lokalsamfunn på Furuset, enn på et lite sted hvor du treffer de samme personene i mange sammenhenger. Du spiller kanskje fotball med en du spiller i band med, og som du gikk på skole sammen med. Fedrene var kanskje også venner.

– På Furuset derimot jobber folk gjerne ett sted, går på skole et annet sted, deltar i idrettsaktiviteter et tredje sted og må inn til byen for å gå på kino eller restaurant. Innvandrere har i tillegg ofte kontakt med familie og venner i hjemlandet. Med

så mange spredte nettverk kommer ikke tilhørighet av seg selv, understreker Hylland Eriksen.

– Vi har sett på hva som skaper den udefinerbare følelsen av at «her er jeg fra» og «her har jeg lyst til å være». Den er ikke nødvendigvis knyttet til et sted, forklarer Hylland Eriksen.

– På Furuset snakket vi for eksempel med en vietnamesisk familie. De var ikke spesielt opptatt av hvor de bodde og heller ikke opptatt av det vietnamesiske miljøet i Oslo. Derimot var de veldig engasjert i en protestantisk menighet, og det var deres primære identitet.

«I love Furuset» Hylland Eriksen understreker at det i Groruddalen gjøres en stor innsats for å skape tilhørighet, og at ildsjeler spiller en viktig rolle.

– De kan være fra bydelsadministrasjonen, idrettslag eller i ungdomsarbeid. Ildsjelene er minst like viktige som alle pengene som pøses inn i Groruddalssatsingen. Disse «edderkoppene» kjenner mennesker fra forskjellige miljøer og knytter folk sammen.

Forskeren sier at mange i Groruddalen opplever sterkt at de ønsker å gjøre noe med områdets dårlige rykte, og vil vise at Groruddalen er et fint sted å bo.

– På Furuset er det for eksempel populært å gå med «I love Furuset»-t-skjorter. På Berg, hvor jeg bor, har jeg aldri sett noen med «I love Berg»t-skjorter, fastslår Hylland Eriksen.

Thomas Hylland Eriksen leder forskningsprosjektet om Groruddalen.

Foto: Therese Farstad, Forskningsrådet

Samfunnshuset På forskningstorget i Oslo kan du besøke samfunnshuset og det sosialantropologiske miljøet som forsker på dette Fredag 21. september kl 9–16 Lørdag 22. september kl 10–17 Forskningstorget i Oslo

Tema

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 11

Hvorfor flytter vi?

Stedet der man bor sier noe om hvem man er. Når man velger å flytte til et sted, kan det kanskje ha sammenheng med hva slags mennesker man ønsker å omgås. av Dag Inge Danielsen

Økonomi eller hvem man ønskes å omgås?

Tradisjonelt har flytteforskning vært preget av ideen om at økonomiske og rasjonelle beslutninger er avgjørende. Oslostudien er opptatt av også å kartlegge sosiale og kulturelle årsaker. Hva betyr relasjoner mellom mennesker? Er det slik at man identifiserer seg med et område? Er det slik at man velger bosted ut fra kulturell tilhørighet?

– Stedet der man bor sier noe om hvem man er.

Når man velger å flytte til et sted, kan det kanskje ha sammenheng med hva slags mennesker man ønsker å omgås, og hvem man tror man passer sammen med? sier Per Gunnar Røe.

– Dette er noen av antakelsene som ligger bak studien – at flytting også handler om identifikasjon i tillegg til økonomi og praktiske årsaker, sier Oddrun Sæter.

Selektiv tilhørighet – Selektiv tilhørighet er et begrep lansert av en britisk sosiolog. Det fanger opp noen av forklaringene vi er opptatt av. Antakelsen er at folk før i tiden var mer stedbundne og at tilhørighet var noe som sakte vokste fram, mens folk nå i større grad velger den tilhørigheten som passer livsstil eller livsfase, sier Røe.

Dette er første gang i Norge det blir gjort en så omfattende kvalitativ studie av grunnene til at folk flytter. Datagrunnlaget fra intervjuene skal nå analyseres og funnene publiseres innen 2014.

I en tid med kraftig befolkningsøkning og et stramt

boligmarked er ett av målene med studien å få fram kunnskap som kan være verdifull for politikere, byplanleggere, arkitekter og andre samfunnsaktører.

Et annet mål er å bidra til bevisstgjøring om ulike bymiljøers verdi, og et tredje å kartlegge om myter og populære oppfatninger stemmer med virkeligheten eller ikke. Mange av de deltakende studentene tar sin masteroppgave på deler av studien.

Flytting i Oslo-regionen Personer i «flyttemodus» blir intervjuet om hvorfor de flytter. I snitt 20 intervjuer er gjort i hvert av følgende områder: St. Hanshaugen, Vinderen, Årvollskogen, Linderud, Mortensrud, Grorud og Ski. Resultatene skal være klare i løpet av 2014. Mange av de intervjuede er opptatt av medienes frem­ stilling av bymiljøer i Oslo, særlig det som angår innvandrertette bydeler. Mange flyttere velger bort slike områder, om de kan. I tillegg til økonomi og behov for større bolig er befolkningssammensetning viktige faktorer.

– Dette viser at forholdet mellom kultur og bosted er viktig. I analysen videre må vi finne ut mer om hvor dette er særlig tydelig, og hvordan det slår ut i forhold til andre flytteårsaker, sier forskerne i flytteprosjektet.

Foto: Shutterstock

D

et finnes store mengder tall og statistikk om flytting, men lite sikker kunnskap om årsakene. En stor studie i Oslo-området for­søker nå å finne noen av svarene.

– Vårt mål er å avdekke hva som ligger bak tallene i flyttestatistikken. Vi ønsker å forstå hva som leder fram til en beslutning om å flytte, forteller ­førsteamanuensis Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo (UiO).

Sammen med prosjektleder og professor Oddrun Sæter, Storbyprogrammet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), driver han forskningsprosjektet Flytting i Osloregionen.

– Det finnes solid, forskningsbasert kunnskap internasjonalt. For eksempel er det dokumentert at folk med god råd i større grad flytter til sentrale og attraktive strøk i dagens byer, mens de med dårlig råd presses ut i periferien fordi det blir for dyrt å bo sentralt, sier Sæter.

Stipendiat Bengt Andersen og tolv studenter ved HiOA og UiO er i disse dager i ferd med å sluttføre dybdeintervjuer med personer i flyttemodus. Til sammen rundt 150 intervjuer blir gjennomført, de fleste med personer som enten skal flytte eller nettopp har flyttet, men også noen med personer som ikke ønsker å flytte, for eksempel fordi de er knyttet til bostedet.

Syv boligområder med geografisk spredning er valgt ut fordi de representerer forskjellige typer bymiljø og varierende befolkningssammensetning.

12 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema

På sitt beste speiler hiphop en spiritualitet som gir håp og livsgnist – også for folk som har det veldig tøft. av Dag Inge Danielsen

D

ette mener forsker, musiker og gateprest Carl Petter Opsahl som har tatt doktorgrad på nettopp dette. Denne høsten holder han kurs om temaet på Universitetet i Oslo.

Mange unge er opptatt av åndelige verdier og religiøsitet i en utvidet betydning. De tror på en livsoppholdende kraft. Denne troen kan komme til uttrykk på mange individuelle måter. Jeg liker å kalle det spiritualitet, sier Opsahl.

Ordet religion får folk til å tenke på kirke, institusjoner, ritualer, dogmer, prester og så videre.

Mange har derfor et fjernt forhold til religion.

– Samtidig føler de en spiritualitet. De søker andre uttrykksformer enn det kirken har gitt rom for.

De har behov for å utrykke seg gjennom bevegelse, dans, musikk eller bildende kunst. Kirken hos oss har ingen tradisjon for å bruke kroppen til å gi uttrykk for åndelighet. Kristne fra Afrika og andre verdensdeler synes derimot det er helt naturlig, forklarer Opsahl.

– Jeg mener det er viktig å være åpen og nysgjerrig på ulike tilnærminger til åndelighet og religion.

Tradisjonelt har kristendommen vært brukt til å fremme den hvite manns interesser. Hiphop-kulturen stiller kritiske og viktige spørsmål som handler om kjønn, rasisme og økonomisk skjevfordeling. På sitt beste speiler hiphop en spiritualitet som gir håp og livsgnist – også for folk som har det veldig tøft, og jeg mener det er nyttig å forsøke å forstå noe av dette, sier Opsahl, som understreker at kirken har mange lag og dimensjoner:

– Mange ser tydeligst stats- og maktdimensjonen.

Men kirken har også tradisjoner med å drive motstandskamp, og slike elementer kan man kjenne igjen i hiphop.

Ungdomskultur med voksenblikk Opsahl hadde bak seg en lengre karriere som klarinettist og jazzmusiker da han ble prest på slutten av 1990-tallet. Han har alltid vært opptatt av hvordan vi tolker ulike musikkformer, og de siste årene har han interessert seg for hvordan voksne ser på ungdomskulturen.

– Med min jazzbakgrunn ser jeg hvordan hvordan hiphop har berøringspunkter med afro-amerikanske musikkformer som jazz, soul og blues, forteller forskeren, som fikk en unik mulighet til å gå på konserter og studere ungdomskulturen på nært hold da han dro til New York som gjesteforeleser for et par år siden.

– Siden jeg var ung har jeg interessert meg for graffiti. Så jeg tok masse bilder og videofilm av graffiti i New York, og jeg møtte folk som ga meg innblikk i graffitikunsten. Blant annet traff jeg ved en tilfeldighet den legendariske Tracy 168, en av wildstyle-pionerene. Han begynte da graffitti var noe man lagde på tog – på 1970- og tidlig 1980-tallet. Mange av pionerene er etablerte kunstnere i dag som ser mange forbindelseslinjer mellom graffiti og hiphop og teologi.

Teologi handler om eksistensielle spørsmål og om levd liv. Kunst, enten det gjelder musikk eller bilder, er ofte estetiske uttrykk for mye av det samme, mener gatepresten, som liker å se på teologi som en kunstform:

Tema

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 13

Opsahl har selv tatt dette bildet i New York da han holdt på med doktorgraden sin. Veggen er malt av the Ymi Crew, og forestiller fem døde hiphopartister, formet etter Mount Rushmore-monumentet.

Dropper ut Vi bor i et av verdens rikeste og mest suksessrike land. Likevel vet vi at 30 prosent av dem som starter på videregående skole, ikke fullfører. Hvorfor faller så mange fra? av Siw Ellen Jakobsen

Ungdom opplever press på å lykkes, på alle livets områder. Blir det for mye for dem?

Foto: Shutterstock

D – Ved å tenke på teologi på nye og eksperimentelle måter, er jeg blitt friere. I økende grad ser jeg også at også kirkene i Norge åpner opp for nye og mer fysiske uttrykksformer. Kirken er jo i stadig endring, tenk bare hvordan vi i dag omfavner økologi og grønne verdier, noe som var ukjent for et par tiår siden.

– Hva er målet med kurset i hiphop og spiritualitet?

– Å gi studentenes et innblikk i spiritualitetens mange sider. Og jeg håper de tar med seg egne erfaringer fra hiphop og annen populærkultur. På den måten kan man lære å se sin egen og andres kultur med nye øyne.

Carl Petter Opsahl, musiker og gateprest i Kirkens Bymisjon, gir denne høsten et kurs i hiphop og spiritualitet på Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Tidligere i år tok han doktorgraden på nettopp hiphop og spiritualitet.

Foto: Dag Inge Danielsen

et er fortsatt mye vi ikke vet om årsaken, men forskningen ser konturer av en forklaring. På Litteraturhuset i Oslo vil flere samfunnsforskere gi smakebiter fra ny forskning om unges oppvekstmiljø, utdanningsvalg, frafall og helse.

Lars Lien er spesialist i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og spesielt opptatt av sammenhengen mellom frafall og helse. Han leder et større forskningsprosjekt som skal studere livshendelser og helse blant 15-åringer over en lengre tidsperiode. Noen av dataene vil han snakke mer om den 25. september.

– Vi ser at svært mange av 15-16-åringene som tar kontakt med skolehelsetjenesten, sliter med psykiske plager som de trenger å drøfte med fagpersoner. Mange har hodepine og smerter i muskel og skjelett. Ofte ligger det psykiske symptomer bak.

Press for å lykkes Ungdom opplever press for å lykkes, på alle livets områder. Nettopp dette presset er den hyppigste årsaken til at ungdom søker hjelp, viser en av studiene som inngår i datamaterialet.

– Vi lever i et kunnskapssamfunn. I tillegg har hver familie færre barn. Derfor kan presset på hvert enkelt barn blir stort. De skal være flinke på skolen, flinke i idrett, spille instrumenter og ha mange venner, sier Lien.

Skilsmisse og vold Mange barn og unge opplever at foreldrene skiller seg. Flere studier har vist at dette kan føre til psykiske problemer hos barn. Lien finner ikke sterk sammenheng her, på lang tid.

– Vi finner at de som har opplevd skilsmisse nylig, påvirkes psykisk av dette. Men over tid ser det ikke ut til at skilsmissebarn får oftere psykiske problemer enn andre. Vold og seksuelle overgrep er derimot langt vanligere problem enn vi ønsker å tro. Det er særlig vold fra voksne som er mest rammende for ungdom, forteller Lien.

Ensomhet Også i Nordland vil ungdom, psykisk helse og frafall være i søkelyset under Forskningsdagene.

– Vi vil invitere ungdom i videregående skole og voksne som er ansvarlige for å bistå disse unge til et dialogmøte, forteller forskerne Cecilie Høj Anvik fra Nordlandsforskning og Kate Mevik ved Universitetet i Nordland. De har begge forsket på ungdom som faller ut av skole.

– Der vil vi bringe noe av våre funn i forskningen om ungdom tilbake til de unge og invitere til samtaler rundt og tanker omkring disse. Dette kan forhåpentligvis gi fagfolk innspill til hvordan de kan bli enda bedre på å hjelpe ungdom som sliter.

– Det som er slående i vårt materiale er hvordan unge beskriver ensomheten, sier forskerne.

– Det har vært et fravær av voksne, som for eksempel lærere, helsesøster, oppfølgingstjeneste, gjennom mange år. Problemer og utfordringer som dreier seg om ustabile hjem/oppvekstvilkår, mobbing og ensomhet, og manglende faglig oppfølging blir definert som den unges problem. Problem de blir altfor mye alene om.

Tirsdag 25. september kl 12–16 Wergeland, Litteraturhuset, Oslo Lån en Nordlandsforsker: Tilbud til videregående skoler under Forskningsdagene

14 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema

Hva er så galt med spill, da?

Spillforsker Torill Elvira Mortensen, kjent som Asheela, • her i samtale med denne artikkelens journalist • Grafikk: Blizzard Entertainment

Det er ok å se på tv flere timer om dagen, men spiller du dataspill like lenge, har du et problem! av Kristin Straumsheim Grønli

H

er skjer det endringer, hvor ungdom har andre oppfatninger enn eldre. Spilling er del av vår moderne måte å bli voksen på, sier Faltin Karlsen, førsteamanuensis ved Norges informasjonsteknologiske høgskole.

Han tilhører en tilsvarende moderne gruppe forskere som kan nedkjempe drager med sverd og ildkuler mens de er på jobb. For å forstå spill må du nemlig oppleve dem. Onlinespill kan være meget tidkrevende om du vil teste ut alle aspektene, og spille på høyt nivå.

– I perioder har jeg spilt veldig mye – mer enn en vanlig arbeidsdag, men stort sett på kveldstid.

Jeg ville forstå hardcore-spillingen fra innsiden, og fulgte en tidkrevende spilleplan til spillerlauget jeg var medlem av. Mye var likevel ikke direkte nyttig for forskningen – jeg spilte også fordi det var gøy.

Som regel er det altfor lite tid til å spille selv, sier Karlsen.

Irriterte Mange av informantene hans syns tv er kjedelig, og irriterer seg over de sosiale konvensjonene knyttet

til spilling og tidsbruk. De føler seg misforstått.

Storspilleren spiller mer enn fire timer hver dag, ifølge en norsk rapport om problemskapende bruk av dataspill. Rundt 10 prosent av gutter i alderen 12-17 år gjør det. Problemspilleren er en som bruker dataspill på en måte som har patologisk, destruktiv eller tvangsmessig karakter. Det trenger altså ikke være et faresignal om tenåringen plutselig sitter klistret til skjermen i mange timer daglig.

Mindre enn én prosent av unge i gruppen 12-17 år faller inn i problemkategorien.

– Spillingen når gjerne en topp i slutten av tenåra, og dette handler litt om å bli selvstendig.

Ungdommene løsriver de seg mer og mer fra foreldrene, samtidig som de ikke helt har egenskapene til å håndtere eget liv. Etter hvert får de flere arenaer de må prestere på, og kutter ned på spillingen, sier Karlsen.

Slagside Han jobber for tiden med en bok om storspillere hvor han sammenligner psykologisk forskning med tradisjonell medievitenskap og spillstudier, hvor det er mer fokus på de kulturelle sidene.

– Psykologi er et fag hvor man er opptatt av mennesker med problemer, og dette gir et ensidig fokus på storspilling som problem, sier Karlsen.

Psykologene lager internasjonale manualer som forklarer grunnlaget for diagnoser. Ett av forslagene er at Internettavhengighet skal være en diagnose, med patologisk onlinespilling som underdiagnose.

– Jeg syns ikke dette perspektivet på spill kan få stå helt uimotsagt, sier han.

Det er nemlig mange ulike årsaker til at folk spiller veldig mye. Noe som går igjen, er at storspillere gjerne har store mengder tid til rådighet, eller prioriterer vekk andre fritidsaktiviteter som tar tid. Spilling kan også bli viktig for mennesker som faller litt utenfor i hverdagslivet, for eksempel ved sykdom eller hvis man blir ufør.

– Spillene blir en arena hvor disse menneskene kan fungere, og er med på å gjøre livet deres bedre.

Da blir det vanskelig å si at det er mye å spille åtte timer om dagen, sier Karlsen.

Noen storspillere er folk som bor grisgrendt til og ikke trives i nærmiljøet. Andre bruker spillene til å møte mennesker som er som dem selv. Det kan være ensomt å være han som ikke kan spille fotball,

Tema

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 15

Samfunn på spill

Oslo

Kan livene våre ­organiseres med spillmekanikk?

– Svenskene har et prosjekt med fartskontroll. Overholder de farts­ grensa ved fotoboksene, blir de med i et lotteri. Potten er pengene fartsoverskriderne har betalt inn, forteller journalist og forfatter Bår Stenvik.

Studentene til professor Lee Sheldon i USA starter semesteret med 0 exp (erfaringspoeng). Karak­ teren er avhengig av poengene de sanker.

– Skolen er et dårlig spill – man må vente så lenge på premien.

Det tar kanskje 20 år å betale til­ bake studielånet, sier Stenvik. Han er medforfatter på en faktabok for barn og unge om dataspill.

Dystopien er at alt vi gjør blir koblet til nettet og gjort til et spill.

– Kanskje du har en sensor i tannkosten, og får ekstra poeng for å pusse i tre minutter, sponset av tannpastaprodusenter. Det er mulig å bruke spillmekanikk til å styre forbruket til folk, sier Stenvik.

For utvalgte 9. klasser i Oslo-skolen Deichmanske bibliotek, Unge Deichman

Bår Stenvik skal snakke med unge om spillverdener.

Foto: Deichmanske bibliotek

og ikke er musikalsk. Mange er rett og slett spill­ entusiaster.

Ny og fremmed adferd Torill Elvira Mortensen er førsteamanuensis ved IT-Universitetet i København, men akkurat nå sitter hun som levende død på en benk i Silvermoon City, blodalvenes hovedstad i World of Warcraft.

Hennes hypotese er at mye av diskusjonen om problemspillere skyldes at spilling er en ny og fremmed adferd.

– Tidligere, hvis ungdom ble deprimerte e­ ller utagerende, reagerte de på måter omgivelsene kjente igjen. De hang på gata, brukte hasj eller kom i slåsskamp, sier hun, mens en steinkjempe tramper forbi.

Det betyr ikke at storspillere er ungdom med problemer. I dag er spill en del av kulturen. Når forpliktelsene inne i spillet kommer i konflikt med forpliktelsene utenfor, tror hun det ofte handler om manglende kunnskap.

– Hvis datteren din spiller fotball er det selvsagt at du legger opp uken etter hennes trenings­ tider og kamper. Mamma og pappa hjelper til med

å skaffe utstyr, kjører til og fra, flytter middagstiden og pakker matpakke, sier Mortensen.

– Hvis datteren din raider på høyt nivå i et onlinespill er du forbannet fordi hun ikke bryr seg om resten av familien.

Sosiale nettverk Mortensen forteller at de fleste storspillerne som spiller uten problemer, har veldig styr på spillingen.

De velger for eksempel å spille heller enn å gå på kino eller gjøre andre ting med venner. Forestillingen om at storspillere ikke har et sosialt liv, stemmer heller ikke – og det er ingen grunn til å undervurdere ferdighetene de bygger opp mens de spiller.

– Innenfor spillet har de gjerne store nettverk.

Du kan ikke komme noe sted i et godt onlinespill uten å ha en viss sosial intelligens, og du trenger å kunne samarbeide, sier Mortensen.

Hun forteller selv at medspillere er en v­ iktig del av hennes egen sosiale omgangskrets. For ­eksempel var det venner fra spillverden som tok imot henne da hun byttet jobb og flyttet fra Norge til København.

– I forkant ga de meg hjelp via chattesystemet i spillet til å finne ut hvor det var fint å bo. Så møtte de opp på innflyttingsfest, forteller Mortensen.

Torill Elvira Mortensen tror mye av problemfokuset rundt dataspill skyldes manglende kunnskap. Foto: ITU

Faltin Karlsen skriver bok om storspillere.

Foto: NITH

16 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 16 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema

Engasjerte studenter i Madrid demonsterer mot kostnadskuttene i Spania 27. mars i år. Foto: Alberto-Sibaja Ramirez, Demotix/Scanpix

Med livet på vent Unge mennesker står utenfor arbeidslivet i Sør-Europa. av Siv Haugan

D

ette kan få store konsekvenser for landenes fremtid, sier Ann-Helén Bay, direktør ved Institutt for samfunnsforskning.

Flere av landene i det sørlige Europa sliter med høy arbeidsledighet, og unge er spesielt utsatt. I Spania og Hellas er mer enn 40 prosent av ungdommene uten jobb.

– Arbeidsledighet fører til at unge må sette livet på vent. Mange flytter hjem til foreldrene og tvinges til å utsette egen familieetablering. Forsk­ ning viser at unge mennesker som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, ofte får problemer i yrkeslivet på senere tidspunkt i livet. Arbeidsløshet kan også føre til at man blir passiv på andre områder, som i politikk og organisasjonsliv.

Større ulikhet Forskeren legger til at mange av landene er i gang med å gjennomføre krisetiltak som rammer det sosiale sikkerhetsnettet. Dette kan på sikt føre til større ulikhet.

– I krisetider gjennomfører land gjerne store reformer for å bedre situasjonen. Slike tiltak kan skape større ulikhet når landet kommer ut av krisen. Finland hadde for eksempel svært høy arbeidsledighet i 1990-årene. For å løse krisen ble det strammet inn i velferdsgodene. Resultatet var økende fattigdom i mange år etter at krisen var over, forklarer Bay. Høyrepopulisme i krisetider – Velgerne blir ikke nødvendigvis mer solidariske med de svakeste i økonomiske krisetider. Dette skyldes kanskje at folk blir mer opptatt av å sikre sitt eget, sier Bay.

Hun forklarer at velgerne ofte straffer det eller de partiene som har regjeringsansvar i økonomiske nedgangstider. – Mange går over til å stemme på et parti i opposisjon. Forskning viser også at høyre­ populistiske partier går fram i økonomiske krise­ tider. Hva med Norge?

Finanskrisen har foreløpig i liten grad ­rammet norsk økonomi. Men både økonomer og

politikere spår at den etter hvert også vil merkes i Norge.

– Skiftende regjeringer har i mange år bekymret seg over økende trygdeutbetalinger. Flere reformer har blitt innført for å stimulere folk til å stå i arbeid lenger. Finanskrisen forsterker bekymringen for økte utgifter, og blir ofte brukt som argument for flere reformer i samme retning. Taperne blir de som står svakest på arbeidsmarkedet, påpeker Bay.

Finanskrise på Litteraturhuset Forskere fra Institutt for samfunnsforskning dis­ kuterer hvordan politiske endringer kan forstås i lys av finanskrisen i Europa. Kan politikerne komme unna med kutt i velferdsstaten?

Fører økonomisk nedgang til politisk innovasjon ­– eller tvert imot?

Tirsdag 25. september kl 16 Kjelleren i Litteraturhuset

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 17

Foto: Ellen Lande Gossner, Morgenbladet

Tema

Forsker i vinden Se opp for denne mannen: Han er nylig kåret til en av de smarteste unge forskerne her i landet.

Og han interesserer seg for noen av de viktigste temaene i vår tid. av Siw Ellen Jakobsen

J

an Martin Nordbotten (30) er på seilbåten sin når vi kontakter ham for å gratulere. En tung fagjury med forskere har valgt Nordbotten og ni andre til de mest fremragende, yngre

forskerne her i landet.

Matematikkprofessoren ved Universitetet i Bergen (som helst unngår å sitte på kontoret) sier han har mye å takke nettopp seilbåten sin for. Det fine med seilbåter, forteller han, er nemlig at noe hele tiden går i stykker. Da kan det fikses på. Og da må du bruke hodet!

Landets yngste professor Om bord på Nordbottens seilbåt må veldig mye ha gått i stykker. Da gutten var 22 år tok han nemlig doktorgraden. Som den yngste noensinne. Da han var 28 ble han professor. Ikke den yngste noensinne­, men bare slått av filosofen Arne Næss.

Nå er Nordbotten så vidt fylt 30 år.

– Som landets yngste professor er det kanskje naturlig å bli vurdert til å havne på en slik liste. Men jeg er veldig glad for at jeg er kommet gjennom nåløyet og funnet verdig av komitéen som en av de ti mest fremragende.

Lister som dette bør kanskje ikke tas for høy­ tidelig, mener den unge professoren.

– Men det er flott med initiativ som trekker frem variasjonen og rikdommen innenfor norsk forskning, legger han til.

Matte – et samfunnsfag I tillegg til å være ekstremt flink med tall, er Nordbotten opptatt av et av de viktigste politiske temaene i dag: Lagring av CO2 og fornybar energi.

De som trodde at matematikk bare var for nerder som har en teoretisk interesse for tall og ligninger, burde tatt seg en prat med kollegene til Nordbotten.

– Én kollega koblet kunnskap om nettverket av elver på Haiti med data om mobiltelefontrafikken, og slik ville han kunnet forutsi utviklingen i koleraepidemien i 2010. En annen jobber med å sikre rent drikkevann i Midtøsten. Andre igjen jobber med å forstå hvordan det globale klimaet utvikler seg.

Selv jobber Nordbotten altså med CO2-lagring og fornybar energi.

– Verden har voksende ambisjoner om å bruke fornybare energikilder. Nye gjennombrudd i matematikken er uvurderlige i forhold til dette.

Matematikk er ikke bare et naturfag, det er også et samfunnsfag, fastslår professoren.

Mange unge fremragende I Norge er det flere talentfulle, unge forskere enn noen gang. Det mener en fagjury som avisen Morgenbladet har engasjert for å finne de ti beste under 40.

I alt 140 navn ble foreslått. Hvordan listen med de ti fremste skulle settes sammen og hvem som skulle stå øverst, var juryen likevel forbausende enig om.

Juryen la vekt på publisering i relevante tidsskrifter og at publiseringen har hatt et visst omfang. I tillegg la den vekt på at kandidatene bør ha preget både forskersamfunnet de er en del av, og den alminnelige offentlighet. Det siste er Morgenbladets debatt­ redaktør, Marit Karine Slotnæs, opptatt av.

– Vi trenger møtesteder for hele bredden i forskermiljøene, sier hun.

Kåringen er en del av avisens generelle satsing på forskningsjournalistikk. Da snakker vi ikke bare om forskningsresultatene, men også om prosessen fram mot resultatet.

– Vi journalister henvender oss ofte til forskere med et bestemt ærend, når forskerne har en oppsiktsvekkende konklusjon eller når vi trenger en ekspertkilde. Morgenbladet ønsker å heve nivået på forskningsjournalistikken, og et første skritt er å bli bedre kjent med motivasjonen og menneskene bak resultatene. Hvem er de, hva driver dem, og hva er forskningens kritiske potensial? Det er rett og slett inspirerende å snakke med så flinke fagfolk. Det er godt lesestoff!

Møt de beste unge forskerne på Blå Korte presentasjoner og samtale med Thomas Hylland Eriksen. Musikk ved Mathias Eick.

Torsdag 20. september kl 19 Blå, Oslo

Program

Foto: Frank Greenaway, dkimages

18 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Hummer, kreps, torsk og dykkere står i sentrum for oppmerksomheten når Drøbak Akvarium deltar på Forskningsdagene for første gang.

Skall, skal ikke – Blant annet skal forskeren Sondre Ski fortelle om torskens vandringer i Oslofjorden. Og vi vil hente opp dyr fra Oslofjorden til vårt berøringsbasseng, forteller daglig leder, marinbiolog Jessica Marks. Her kan store og små lære om sjøpølse, sjøstjerne, slangestjerne og mye annet.

I den nye utstillingen Hummerhotellet kan du følge med og se om en hummer har sjekket inn for

Drøbak

natten. Et lobstercam overfører live undervannsbilder fra akvariets nye hummerhabitat, og du kan se hvor­ dan en hummer tar i bruk sin nye bolig.

Akvariets eremittkreps flytter i disse dager inn i glasshus. Lær hvordan eremittkrepsen skifter skall og se hvordan den bruker sneglehus som bolig!

Lørdag blir det verksted for barn med animatø­ ren Bente Aasheim. Da blir det liv i steinbiten Hugo.

Hvorfor gråter bruden?

– Noen tradisjoner er basert på tanker som har mistet bred oppslutning, sier antropolog Thomas Michael Walle ved Norsk Folkemuseum. Han forteller om norske og pakistanske bryllupsskikker.

– Selv om far følger bruden opp kirkegulvet, mener vi ikke i dag at kvinnen går fra far til ektemann, forkla­ rer han.

Tårene til en pakistansk brud stammer fra opp­ levelsen av brudd med egen familie – en mindre reell overgang i dagens norske samfunn.

Deichmanske bibliotek forbereder fest som avslutning på programmet Samfunn i samfunn. Det blir et foredrag fra Walle, utstilling, hennamaling, folkedans og mat og drikke. Sender du inn gamle eller nye bryllupsbilder via bibliotekets nettsider, kan de havne på storskjerm. – Også håper vi på at noen vil fri til kjæresten, sier administrasjonskonsulent Nisrin Maktabi Barkouki ved Deichmanske.

– Kristin Straumsheim Grønli Lørdag 29. september kl 12–16 Deichmanske hovedbibliotek

– Dag Inge Danielsen Lørdag 22. og søndag 23. september Drøbak Akvarium – www.drobakakvarium.no

Oslo

Sheraz Yaqub og Zamira Amsari giftet seg i august 2008. Bildet er fra Waleema, den andre av to tradisjonelle pakistanske fester som ofte arrangeres samme helg. Den første kalles Baraat.

Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum

Hvorfor fører far en norsk brud til alters? Hvorfor gråter en ­pakistansk brud når hun forlater festlokalet?

Her kan de yngste utnytte noe av det de har lært på akvariet og ellers la fantasien få fritt spillerom.

Hvorfor blir det ikke gratis skolemat?

Dårlig kost gjør oss syke. Ta for eksempel fedme, diabetes, hjertekarsykdom­ mer, tarmsykdommer og matrelaterte kreftformer med tilhørende skyhøye helsekostnader.

– Samtidig fokuseres det altfor lite på å forebygge med mat. Å gi gratis skolemat er en liten inves­ teringskostnad for å dempe presset fra disse sykdommene, sier Einar Risvik, forskningsdirektør i Nofima. På lang sikt er ingenting viktigere enn skole og barnehage, mener han.

– Det er utrolig at man kan saldere bort fremtidige generasjoner for å vinne neste valg. Her er det manglende koordinering og samarbeid mellom departementer, sier forskningsdirektøren. Mange av barna og ungdommene kas­ ter matpakken sin i søpla. Det er oppskriften på bråk i timen, dårlig konsentrasjon og dårlige karakterer, mener Risvik.

NordForsk arrangerer seminar om skolemat hvor spørsmålet om gratis skolemat tas opp. De nordiske landene har valgt ulike løsninger. Hva kan vi lære?

Tirsdag 25. september kl 8.15–11 Elvebakken videregående skole, Oslo

Program

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 19

Oljepenger virker ikke

Oslo

Foto: Roger Hardy, Scanpix

Erling Røed Larsen er «penge-­ professor» og ser det som sin ­kanskje viktigste oppgave å ­forklare hvorfor vi IKKE bør bruke masse oljepenger.

Vi ønsker oss bedre veier, mer jernbane, mer penger til helse … Men likevel setter politikerne våre stadig mer penger «på bok».

Erling Røed Larsen er professor ved Handels­ høyskolen BI og vil veldig gjerne få flere til å forstå at penger egentlig representerer noe helt annet: arbeid.

Forfatteren Aasmund Olavsson Vinje kalte pengene våre «størkna sveitte».

3600 milliarder kroner – Oljefondet er nå på 3600 milliarder kroner. Hvis vi sier at én arbeidstime er verdt 400 kroner, betyr det at oljefondet kan kjøpe 9 milliarder slike arbeidsti­ mer.

– Nå for tiden jobber de fleste nordmenn det remmer og tøy kan holde. Vi har nesten ikke arbeids­ ledighet. Åpner vi oljefond-«lommeboka» helt, må vi kutte ut å selge andre eksportvarer enn olje, og bare bruke arbeidskraften vår til å bygge veier eller produ­ sere helsetjenester. De fleste forstår at det ikke lurt.

– Alternativet er at vi kjøper alt det ekstra arbei­ det av polakker, svensker og dansker. Det gjør vi i stor grad allerede. Men vi må ikke glemme at også disse menneskene skal det lages mat til, bygges boliger og ordnes transport. Mange har med barn som skal gå på skole. Noen blir syke.

Arbeid, ikke penger Budskapet fra den folkeopplysende BI-professoren koker ned til følgende: Det er timer, hoder og hender som er viktige for økonomien vår. Ikke oljepenger.

Mange i Norge har forstått dette resonnemen­ tet, mener samfunnsøkonomen Røed Larsen. Det gir han både lærere og journalister ros for. Norge er kanskje det eneste landet i verden til nå som har klart

å håndtere en gigantisk oljeformue veldig bra. For mange petroleumsland er ressursene under bakken blitt en forbannelse. Politikerne klarte ikke å forsvare overfor befolkningen at de satte masse penger på bok, samtidig som det var en rekke uløste problemer i landet.

Vil du vite mer?

Alle har vi et forhold til penger, om vi liker det eller ei.

Mange ønsker seg flere av dem, både de som har lite og de som har mer.

Et smartere nett

– Kristin Straumsheim Grønli Fredag 21. september kl 9–16 Lørdag 22. september kl 10–17 Universitetsplassen

Fredag 21. september kl 9–16 Lørdag 22. september kl 10–17 Forskningstorget i Oslo

Oslo

Hva skjer når datamaskiner forstår mer av innholdet på nettet?

Webben er et nettverk av nettsider. Da Tim BernersLee fant opp nettets infrastruktur, ønsket han også at nettverket skulle koble sammen data som var lagret slik at datamaskiner kunne forstå hva de betydde.

– Institusjoner lagrer data med ulike taggesys­ temer og strukturer. Et bibliotek kan ha mye tekst om Black metal, mens NRK har mengder av lydopptak.

På tvers er det mange mulige koblinger, forklarer Kim Tallerås, stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Innen Black metal er det ofte innfløkte forbindelser mellom band og deres medlemmer.

– Her ligger noen utfordringer når det gjelder å organisere kunnskapen godt for gjenfinning, sier Tallerås. Hvordan ser det ut når en del av den norske Black metal-historien blir del av en semantisk web, og dataene fra ulike kilder kan kobles sammen?

Vil du vite mer om hva penger er? Hvorfor Norges Bank ikke kan trykke så mange penger de vil?

Hvorfor vi ikke bør bruke mer oljepenger?

Handelshøyskolen BI har utviklet en peda­ gogisk test der du ganske sikkert vil lære noe nytt om ­penger. BIs penge-quiz skal lanseres under ­Forskningsdagene 2012.

Den amerikanske borgerkrigen Hva kan den blodige krigen mellom nord- og sørstatene si oss om borgerkri­ ger i dag? 150 år etterpå er den aktuell i dokumentaren «The Civil War». Det blir filmvisning og påfølgende debatt når PRIO åpner dørene 21.09. – Det er mange likheter mellom krigen i USA og moderne borgerkri­ ger – med barnesoldater og vold mot sivile. Men den skiller seg ut ved at begge sider brukte det ypperste av krigstekno­ logi. Dagens borgerkriger blir ofte utkjempet med enklere midler av ujevne parter, sier Scott Gates. Han leder Senter for borgerkrigsstudier ved PRIO. Etter filmvisning diskuterer han krigen med tidligere guvernør i South Carolina David Beasley. De er etterkommere av soldater på hver sin side i krigen. 20.9 forteller senterets forskere hva de vet om borgerkriger. Seminarene markerer avslutningen på ti år som Senter for fremragende forskning med finansiering fra Forskningsrådet.

NRK, Nasjonalbiblioteket og Rockheim sitter alle på deler av Black metal-historien, men hva skjer når de kobles sammen? Dette er Terje Andersen (v) og Sven Atle Kopperud fra Dimmu Borgir under en musikk­ festival i Østerrike i juni. Foto: NTB/Scanpix

SFF Avslutningsseminar: Torsdag 20. september kl 12.30–14.30 PRIO, Hausmanns gate 7, Oslo Filmseminar: Fredag 21. september kl 17–19.30 PRIO, Hausmanns gate 7, Oslo

20 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Program

Bø i Telemark

Kvinnenes kamp Foto: Sissel Flock Bachmann

– Jeg er så drittlei av at de blir kalt jenter.

De er kvinner, sier Gerd von der Lippe om kvinnelandslaget i håndball.

Når håndballkvinnene vinner, blir de ofte beskrevet som tøffe i mytiske versjoner, men når de taper, svømmer sportsjournalister i pepper og kritikk, ifølge Gerd von der Lippe.

OL i London 0212.

Heidi Løke i kampen mot Danmark.

Foto: Bjørn S. Delebekk, VG/Scanpix

I mars var Vibeke Skofterud over­ legen i svenske Vasaloppet. Jörgen Brink vant herrenes løp. Brink fikk en bil i premie for sin prestasjon, Skofterud en blomsterbukett.

Under OL i London måtte det norske kvinnelandslaget i hånd­ ball slite seg gjennom de første kampene.

Gerd von der – De fikk unødvendig mange Lippe har forsket sure kommentarer, sier von der på kjønn og Lippe.

Hun er professor i idretts­ makt i idretten sosiologi ved Høgskolen i Tele­ i 30 år. mark, og har blant annet forsket på hvordan mediene dekket kvinnehåndballen i VM og OL fra 1998 til 2008.

Kvinner og menn behandles ikke likt i idrettens verden. Det gjelder både utøvere, trenere og folk i maktorganer. Derfor er kjønn og makt i idretten fortsatt et aktuelt tema. Gerd von der Lippe var den første som forsket på dette her i landet.

– Hun har utfordret makta, turt å banne i kirka og fått mye pepper for det. Likevel har hun stått med rak rygg, sier sosiologiprofessor Jorid Hovden ved NTNU.

Et symposium om temaet skal markere karrieren til Gerd von der Lippe, som selv holder to av foredragene – det ene en hyllest til kvinnelandslaget i hånd­ ball. Hovden vil fokusere på kvinnene som når opp og får makt i idrettens maktorganer.

– Kvinnelige ledere er superkvalifiserte og spektakulære unntak. Det krever noe helt annet å være kvinne enn mann i disse mannsdominerte or­ ganene. Jeg gleder meg til den dagen middelmådige kvinner får de samme mulighetene til å bli topplede­ re som middelmådige menn, sier NTNU-professoren.

De som når opp, tilpasser seg kodene i den mannsdominerte kulturen i starten. De oppnår respekt og blir kjent med spillereglene før de utfordrer dem. De velger sine kamper og svelger en del kameler.

– Det er ubehagelig å pirke i menns maktgrunn­ lag, og du kan ikke gjøre det med en gang. Det er stort frafall av kvinner i idrettens maktorganer, sier Hovden.

– Kristin Straumsheim Grønli Torsdag 27. september kl 10.15–17 Fredag 28. september kl 9–14.30 Høgskolen i Telemark, avdeling Bø

Program

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 21

Hvem vinner duellene og hvem ryker ut?

Hva blir publikums nådeløse dom?

Hvem går videre til finalen?

Susanne Nilsson (tv) og Maja Michelsen (th) duellerer i forskningsformidling.

Foto: Nina Skajaa Fredheim, Høgskolen i Østfold

Og hvem blir vinner av Forskerduellen 2012?

Forskerduellen En ny form for forskningsformidling blir testet ut når Høgskolen i Østfold, Østfoldforskning, Institutt for energiteknikk og flere aktører fra næringslivet går sammen om å arrangere Forskerduellen på viten­ skapssenteret Inspiria.

– Vi ble inspirert av det nasjonale Forsker grand prix, samtidig som vi ville gjøre noe nytt og kreativt for å få opp interessen for forskning i Østfold, forteller Nina S. Fredheim på Høgskolen i Østfold, som har lagt opp programmet sammen med Bente M. Jacobsen på Inspiria. Duellen foregår ved at to og to forskere fra høgskolen og samarbeidspartnere hver får fem minutter til å formidle sin forskning til publikum. Et­ ter presentasjonen stemmes vinneren fram ved hjelp av mentometerknapper. Vinneren av hver duell går videre, og finalen avholdes samme kveld.

Sarpsborg

Hensikten er å vise unge som står foran utdan­ ningsvalg, at forskning og høyere utdanning er gøy.

Forskerne som duellerer er i alderen 24–45 år.

En av duellantene er 30 år gamle Susanne Nils­ son, opprinnelig fra Småland, med doktorgrad i kje­ miteknikk. Siden 2010 har hun jobbet med forskning og utvikling på Nexans sjøkabelfabrikk i Halden:

– Det skjer mye spennende nyutvikling, som gjør at mer energi kan overføres gjennom lengre kabler og på større havdyp. Det kan høres utrolig ut, men det er faktisk jobben min å skreddersy sjøkabler til den enkelte kunde, forteller Susanne Nilsson.

En annen av duellantene er 32 år gamle Maja Michelsen, opprinnelig fra Askim. Hun er spesialist i språk og kommunikasjon og ansatt på Høgskolen i Østfold, lærerutdanningen, siden 2006. Hennes

Skumle dusjbakterier?

Stavanger og resten av Norge har brukt mye tid og penger på å holde Legionella pneumophila borte fra kommunale dusjanlegg.

– Vår forskning viser at dette er lettere sagt enn gjort.

Legionellabakterien lar seg ikke så lett knekke. Hva er konsekvensen av dette – blir vi syke, eller bare engstelige, spør Ragnhild Wiik, direktør på Handels­ høyskolen BI og seniorforsker på IRIS.

På årets Forsker Stand Up på Café Sting er hun en av 14 forskere som i løpet av et kvarter skal gi noen glimt av sin forskning.

Stavanger

– Vi har studert både bakterier og mennesker. Vi har dokumentert at behandlingsrutinene benyttet av Stavanger kommune ikke har fungert etter hensikten.

På den annen side er det knapt dokumentert at men­ nesker har fått legionærsyken av å dusje. Våre studier indikerer at angsten for Legionella i stor grad skyldes usikkerhet om hvor farlig denne bakterien er. Samti­ dig har vi sett at kommersielle aktører framstiller det som risikabelt å ikke behandle dusjvannet. Dette er egnet til å skape angst og kjøpepress, sier Wiik.

– Dag Inge Danielsen Onsdag 26. og torsdag 27. september kl 20–22 Café Sting, Stavanger

doktorgradsavhandling, som er under arbeid, handler om hvordan barn bruker Internett på fritiden:

– Jeg observerer åtte barn i alderen 9–12 år når de bruker nettet. Jeg intervjuer dem, besøker dem hjemme og bruker film- og webkamera. Vi vet lite om hvordan barn leser nettsteder som inneholder lyd, bilder, film og musikk i tillegg til tekst. Jeg ønsker å forstå hvordan barna tar inn informasjonen på nett­ stedene – og også hvordan de påvirkes, forteller Maja Michelsen.

– Dag Inge Danielsen Fredag 28. september kl 12 Inspiria, kulturscenen, Sarpsborg

Hva betyr store rom for små barn?

Hva betyr rommets utforming og det fysiske inne- og utemiljøet for barna i barnehagen? Det kan du få vite mer om når Høgskolen i Vestfold og Barnehage­ senteret inviterer til formidlingskonfe­ ranse i forbindelse med avslutningen av et forskningsprosjekt.

– Det viser seg at ulike materialer og installasjoner taler direkte til barna og oppfordrer dem til utforskende lek, forteller professor Thomas Moser ved Høgskolen i Vestfold.

Forskere fra en rekke fagmiljøer og institusjoner har samarbeidet om prosjektet, som har som mål å utvikle ny kunnskap om barns oppfatninger og bruk av inne- og ute­ rom. Prosjektdeltakerne ser nå fram til å dele noen av sine funn om hvordan man best kan utforme barnehagene slik at barna stimuleres til fantasifull lek og utfoldelse, sosialt samspill og læring.

Tirsdag 25. september kl 9.30–16 Høgskolesenteret, Bakkenteigen

Program

Hvorfor bo akkurat her?

Norge er værhardt. Likevel bygger vi hus på forblåste topper og i åpne landskap.

Reiser du rundt i landet vårt, kan du bli overrasket over hvor folk har bosatt seg opp gjennom historien.

Mange hus ligger på de mest værutsatte steder du kan tenke deg, hvor sola ikke slipper inn og der det blåser og er bikkjekaldt.

Hvorfor bosatte folk seg akkurat her? Og hvorfor er det fortsatt slik at vi ikke tar hensyn til vær og vind når vi bygger hus i dag, når vi har så mye kunnskap om hvordan været kan ødelegge?

Dette spør Marianne Nitter om. Hun er me­

teorolog og jobber ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Under Forskningsdagene skal hun møte elever i 5., 6. og 7. klasse, som kan­ skje kan hjelpe henne med å forstå hvorfor det er slik.

Jernaldergården Nitter vil ta utgangspunkt i Jernaldergården på Jæ­ ren, som ligger bare noen kilometer utenfor Stavan­ ger. Dette er et eksempel på en bygning som ligger utrolig værhardt til, på et høydedrag uten trær. Men den har en fantastisk utsikt over Jæren og Hafrsfjord.

– Jeg tror utsikten betydde mye for våre forfe­ dre. Ikke bare fordi den er praktfull, men fordi den ga mulighet for å beskytte seg mot fiender som den gang stort sett kom sjøveien.

Ingenting går til spille

Arrogante husbyggere I dag kommer det ikke så mange fiender sjøveien. ­Likevel bygger vi husene våre på det merkeligste ­steder, uten å ta hensyn til hvor mye det blåser eller om sola kan varme opp boligen.

– Vi er litt arrogante. Mange tror de er usårbare og tar lite hensyn når de bygger. Selv om Vestlandet har vært hardt rammet av orkaner, tilpasser vi ikke husene våre etter været. Nitter er interessert i å spør­ re elevene hvordan det ser ut der de bor og hvorfor de tror vi bygger der vi bygger i dag.

– Siw Ellen Jakobsen Onsdag 26. september kl 10.30–11.30 Barneuniversitetet i Stavanger Arne Rettedals hus, Universitetet i Stavanger

Stavanger

Det er full gjenbruk av kloakk og avløpsvann i Stavanger-regionen.

Slammet blir biogass og jordforbedring, og snart organisk gjødsel.

Bli kjent med «klima­ meteret» i Stavanger Som eneste by i Norge har Stavanger siden i fjor hatt et klimameter, som viser hvor mye klimagasser som slippes ut til enhver tid. Klimameteret består av en publikumsskjerm på Lars Oftedals plass i sentrum og tilsvarende skjermer på flere skoler, universitetet og Kulturhuset.

På skjermene vises grafer som fremstiller hvor mye klimagasser som kommer fra transport og energibruk i hus.

– Vi fikk utviklet klimameteret som ledd i et større EU-prosjekt. Det er ett av flere tiltak som skal bevisstgjøre studentene og befolkningen om hvordan de kan leve mer bærekraftig i hverdagen, forteller miljøvernsjef Olav Stav i Stavanger kommune.

Bak klimameteret ligger både forskning og teknologi­ utvikling. Noe er basert på målinger og noe på beregninger.

Firmaet GDM, Global Digital Media, har utarbeidet teknolo­ gien og den visuelle løsningen. Under Forskningsdagene vil en representant fra firmaet ta med publikum fra Forsknings­ torget på Domkirkeplassen og fortelle om den tekniske og visuelle løsningen – og hvordan den enkelte kan bidra til å redusere utslippene.

Kloakken og avløpsvannet renses, og det reneste vann går ut i fjorden. Resten havner i reaktorer hvor det dannes biogass. Det som blir igjen brukes som jordforbedring, og skal om noen år bli et fullverdig, organisk gjødselsprodukt.

Selskapet IVAR (Interkommunalt vann, avløp og renovasjon) bygger fabrikken som skal produsere gjødselet på Nord-Jæren. – Det varmes opp og tørkes så alle mikroorganismer drepes, forklarer Gro John­ sen, tidligere fagansvarlig ved IVAR, nå instituttleder ved Universitetet i Stavanger.

– Det er mange renseanlegg i Norge som produ­ serer biogass. IVAR er forut for sin tid med utviklingen av gjødselproduktet, som er unikt internasjonalt. – Vi er stolte av at ingenting går til spille, sier Johnsen.

– Kristin Straumsheim Grønli Onsdag 26. og torsdag 27. september kl 20–22 Café Sting, Stavanger

Stavanger

Gro Johnsen viser fram jordbær som ble gjødslet med organisk gjødsel. Foto: Bioforsk

Lørdag 22. september kl 12.45 og 14.00 Forskningstorget Stavanger

Kvasheim, Jæren. Kai-Wilhelm Nessler/Scanpix

22 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Program

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 23

Ungdomsopprør i idretten

Oslo

Livsstilsaktiviteter representerer innovasjon, kreativitet og selvstendighet. Da blir de olympiske idealene fort kjedelig. Foto: © Joakim Bording, Fearless Play

Ungdom blir lei av et ensidig konkurransefokus i den organiserte idretten. Derfor flykter de til sine egne idretter.

Mange ungdommer slutter med organisert idrett.

Forskere ved Idrettshøgskolen er ikke like bekymret som trenere, foreldre og politikere over denne utvik­ lingen. De vet hvor mange blir av.

– Flere og flere velger alternative idretter, det vi kaller livsstilsidretter, eller «feel-good»-aktiviteter.

Dette inkluderer alt fra yoga til basehopp, forteller forsker Reidar Säfvenbom, som mener det ligger et stort potensial i disse for folkehelsa.

Et opprør – Vi ser er at bevegelseskulturer som longboard­ ing, skatebording, kiting, surfing, nedoversykling og hiphop stadig tiltrekker seg flere unge. Også mer urbane aktiviteter som parkour får mer og mer opp­ merksomhet i ungdomskulturen. Parkour dreier seg om å bevege seg mest mulig raskt, smidig og elegant gjennom et bylandsskap.

Säfvenbom og hans kolleger ved Idrettshøgsko­ len har en teori om hvorfor dette skjer. I tillegg til at det er en rekke verdier og interesser knyttet til disse ungdomskulturene som de unge bygger sin identitet rundt, mener de at det også dreier seg om et mulig opprør mot den etablerte og tradisjonelle voksen­ styrte idretten.

Inkluderende – Disse aktivitetene skiller seg fra organiserte idret­ ter ved at det ofte ikke finnes konkrete løsninger på hvordan ting skal gjøres. Det er ingen trener til stede, det er i liten grad konkurranse. Det er bare noe man

gjør for å ha det moro! Det er dagens løkkeidretter.

Dessuten er de svært inkluderende, de nye som kom­ mer blir raskt invitert med inn.

Under Forskningsdagene vil forskere ved Idrettshøgskolen fortelle hva de vet om de nye «feel-good»-aktivitetene og ungdomskulturene som oppstår rundt dem. I tillegg vil de legge til rette for at ungdommer som besøker Forskningstorget i Oslo vil

få prøve seg på noen av disse aktivitetene, inspirert av mer øvede utøvere som også vil være til stede.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 21. september kl 9–16 Lørdag 22. september kl 10–17 Forskningstorget i Oslo

Barn er gode vitner Barn kan være ­troverdige vitner.

Spørs­målet er om de voksne­har kompetanse til å gjennomføre gode avhør.

– Med god tilrettelegging og riktige avhørsteknikker er barn i skolealder stort sett like pålitelige som voksne, sier Miriam Sinkerud.

Hun ønsker å bidra til bedre avhør av barn som er involvert i kriminalsaker.

– Tidligere fokuserte vi på hva som kan gjøre barn påvirkelige i avhør. Nå er vi mer opptatt av å fremme barns kompetanse som vitner. Ønsket er å bedre barns rettssikkerhet, forteller Sinkerud.

Hun har utviklet et eksploratorium i SV-fakulte­ tets telt, hvor barn kan teste egen hukommelse.

Oslo Sinkerud gjør laboratoriestudier med barn i sitt forskningsarbeid ved Enhet for kognitiv utviklingspsykologi, EKUP. Foto: Svein Harald Milde

– De kan få en opp­ levelse av at den ikke er ufeilbarlig, og at de ikke hus­ ker helt likt, selv om de har opplevd det samme, sier Sinkerud. Hun er psykolog og stipendiat ved Psykolo­ gisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Kristin Straumsheim Grønli Fredag 21. september kl 9–16 Lørdag 22. september kl 10–17 Forskningstorget i Oslo

24 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Program

Foto: Siv Birgitta Systad

24 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Alle hus som bygges i Norge fra 2015, skal være passivhus.

Men hva er nå egentlig det?

Aktivt om passivhus Både i Bergen og i Kristiansand kan publikum få et nærmere innblikk i hvordan disse husene planlegges og bygges. Det skjer under Forskningsdagene.

– Et passivhus er et bygg med et komfortabelt og godt inneklima, som samtidig har et ekstremt lavt energibehov, forteller Anne Sofie Handal Bjelland.

Hun er prosjektleder for et nytt kompetansesenter for miljøvennlige bygninger, som er under oppbygging ved Høgskolen i Bergen. Hun er kanskje en av de få som mest av alt ønsker seg dårlig vær under forsk­ ningsfestivalen.

Varmegjenvinning – Særlig i rått og kaldt vær vil det være mulig å oppleve lunheten til et passivhus, i tillegg til at man får opp­ leve hvordan det sikres et godt inneklima, sier Bjelland.

En passivboks på 12 kvadratmeter skal settes opp på torget i Bergen. Den har godt isolerte vegger, vinduer og dører og såkalt balansert ventilasjon med var­ megjenvinning. Dette er et ventilasjonssystem som sørger for at ny frisk luft føres inn i huset og at den brukte luften føres ut av huset.

Varmegjenvinningen gjør at varmen i den brukte inneluften overføres til den nye friske luften, noe som holder temperaturen i rommet oppe og dermed reduserer behovet for oppvarming. I Kristiansand vil Tek­ nova gi en innføring i energieffektive bygg, krav til disse og hvordan de kan senke det norske energibehovet.

På Forskningstorget i Bergen kan du prøve deg som dommer og lovgiver. Du kan også teste hvordan so­ ning med elektronisk fotlenke fungerer.

Ingen kan dømmes uten etter lov – eller straffes uten etter dom. På Forskningstorget kan du lære om hva som er oppgaven til lovgiver, politiet, påtale­ myndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Du vil også få innblikk i hvordan institusjonene fyller ulike funksjoner i samfunnet og sammen danner et system for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Fra torget kan du gå videre til Gulating lagmannsrett,

Nå satses det stort på dette også i Norge. – Når vi nå går mot en slik standard også i Norge, trenger vi kompetanse, kvalitetssikring og videreutvikling av gode løsninger. Det vil gjøre det enklere både for byg­ gebransjen og de som bruker husene, sier Bjelland.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 21. september 10–14 Lørdag 22. september 11.30–16 Forskningstorget i Bergen Lørdag 22. september kl 10–15 Forskningstorget i Kristiansand

Sprer kompetanse Passivhus er utprøvd og akseptert i store deler av ver­ den, særlig Østerrike og Tyskland har satset på dette.

Gå rettens veg!

Hvilken straff fortjener den som bryter loven? Og hva bør egentlig være forbudt?

Bergen og Kristansand

Bergen

der du får møte dommere med kompetanse til å avsi straffedommer. Hvordan jobber egentlig dommerne?

Du vil også få vite hvilke avgjørelser som kan ankes til Høyesterett og internasjonale domstoler. I en av rettssalene vil en forsker holde foredrag om terror i rettsstaten.

Både på Forskningstorget og i Gulating møter du forskere med strafferett som spesialfelt. De arbeider for tiden med et forskningsprosjekt, kalt «Straffe­ rettssystemets funksjonalitet», i regi av Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

– Dag Inge Danielsen Lørdag 22. september kl 12–16 Forskningstorget Bergen og Gulating lagmannsrett

Sett dialekten på kartet Norge er et unikt land når det gjelder dia­ lekter. Går du på gata i for eksempel Oslo, hører du svært mange ulike dialekter. – Andre land har også dialekter, men de er ofte ikke i bruk i offentlige sammenhen­ ger, bare i hjemmene til folk. Selv dialekt­ forskere i Europa snakker «riksspråket» når man møter sine kolleger, forteller Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo. Hun har vært med på å bygge opp en språkdatabase med lydopptak av mer enn 100 norske dialekter. Hvor god er du til å kjenne igjen dialekter? På Forskningstorget i Oslo kan du være med på en dialektkviss som forskere ved Universitetet i Oslo har utviklet i samarbeider med Salaby, Gyldendals digitale lære­ middel for grunnskolen. Her kan du plassere dialekter på et elektronisk Norgeskart.

Fredag 21. september kl 9–16 Lørdag 22. september kl 10–17 Forskningstorget i Oslo

Program

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 25

Ungdom ut av sofaen «Ungdommer er så late», klager ofte voksne, men de kan få dem ut av sofaen. Hvis de vil.

selv. Alle voksne rundt de unge må være problemet bevisst. Skolene må satse mer på kroppsøvingsfaget og generelt fokusere mer på fysisk aktivitet. Idrettsla­ gene må legge mer vekt på idrettsglede enn presta­ sjon for å hindre det store frafallet, sier Rangul.

Det er en ubehagelig sannhet for mange, men fors­ kning tyder på at foreldrene må gjøre noe med sin egen inaktivitet hvis de skal få aktive barn.

– Foreldrene er rollemodeller. Vi ser helt tydelig at barn som har foreldre som er inaktive, blir inaktive selv. Særlig gjelder påvirkningen mellom mor og datter, men også sønner blir mer aktive av å ha aktive fedre, forteller Vegar Rangul forsker ved Høgskolen i Nord-Trøndelag/HUNT forskningssenter.

Han og flere forskere inviterer lærere, førskole­ lærere og andre profesjoner som har med ungdom å gjøre til en dag der ungdom og aktivitet står i fokus.

Også ungdommene selv er invitert til arrangementet.

Mer enn idrett Han minner om at fysisk aktivitet handler om mer enn idrett.

– Det nytter nødvendigvis ikke å trene hardt 30 minutter om dagen om du sitter foran dataen eller TV-en resten av dagen. Fysisk aktivitet handler om å bruke kroppen på den måten den er laget for, som å gå ofte, løpe noen ganger og fysisk anstrenge oss jevnlig om det er til og fra skole eller i fritiden.

– Siw Ellen Jakobsen

Onsdag 26. september kl 9–14 Levanger, Røstad

Foto: Shutterstock

Misnøye og røyking Det er et stort folkehelseproblem at ungdom er fysisk inaktive. I Ranguls eget forskningsprosjekt viser det seg at fysisk inaktive gutter i alderen 13-15 år sliter med både overvekt og generell misnøye med livet.

Jentene som er lite fysisk aktive driver mer med risikoatferd, som røyking og alkohol. – Vi kan ikke overlate ansvaret for passiviteten til barn og unge

Levanger

Bruk nesa i Sandnes!

Hvor flink er du til å kjenne igjen lukter?

Den internasjonalt anerkjente kunstne­ ren Sissel Tolaas kan gi deg ny kunn­ skap om lukt og kommunikasjon. På workshoppen «SMELL MOLECULES = as the new ABC – a project about CHEMIS­ TRY OF THE NOSE» - vil deltakerne få analysere lukter og utforske lukt som nytt kommunikasjonsverktøy.

Tirsdag 25. og onsdag 26.september kl 11–16 Vitenfabrikken, Sandnes

Bergen-program på mobil Nå er programmet for Forskningsdagene i Bergen bare tastetrykk unna. For første gang er nettsidene tilpasset mobiltelefon og andre mobile enheter. Universitetet i Bergen står bak prøveprosjektet. Målet er at festivalprogrammet skal bli mer tilgjen­ gelig, og at det skal bli lettere å få oversikt over hva som skjer, hvor og når.

– Det skal bli spennende å teste ut denne løsningen og vi håper publikum tar den i bruk. Det er et fint supplement til både tradisjonelle nettsider og det trykte programmet, sier Jørgen Flint, leder av Forskningsdagene i Bergen.

Ved å scanne QR-koden (i huset) med mobilen kommer du direkte inn til programsidene for Bergen.

Myteknekkerne svarer deg Skal vi tro på at man blir syk av å gå uten lue når det er kaldt?

Er det mulig å starte en brann under vann? Kan homeopati kurere sykdom?

Tirsdag 25. september er det klart for et forrykende show på Det Akademiske Kvarter i Bergen, der Studentersamfunnets og Forskningsdagenes egne myteknekkere tar for seg myter innen kjemi, fysikk og medisin. Da kan du få svar på en del av spørsmålene du har lurt på innenfor de nevnte fagområdene.

Showet er en kombinasjon av filmklipp vist på storskjerm og live innslag på scenen. Innledere og myteknekkere er Jobin K. Varughese (stipendiat, Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB), Jarle Diesen (førsteamanuensis, Institutt for bio- og kjemiingeni­ ørfag, HiB) og Ragnhild Schrøder Hansen (stipendiat, Institutt for fysikk og teknologi, UiB).

De tre er filmet blant annet på Torgallmennin­ gen, Kvarteret og VilVite-senteret, slik at de lokale, vitenskapelige rammene er de rette.

Teamet vil i tillegg utføre eksperimenter på scenen for å avkrefte hverdagslige myter, og også vise eksepsjonelle og underfundige sider ved naturviten­ skapen.

Hvis du selv har myter du lurer på om er sanne eller ikke, kan du før møtet sende dine spørsmål på Facebook. Kanskje kan myteknekkerne gi deg svaret du trenger. Møteleder er Mildrid Kyte.

– Dag Inge Danielsen Tirsdag 25. september kl 18 Det Akademiske Kvarter, Bergen

Myteknekkerne er Jobin K. Varughese (t.v.), Ragnhild Schrøder Hansen og Jarle Diesen.

Foto: Gisle K. Sverdrup

Bergen

26 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Program

Uhøfleg eller misforstått?

Gåvebord sjokkerar Under Forskingsdagane skal ho halde eit foredrag kor ho vil fortelje ei rekkje historier som kan illustrere

misforståingar når ulike kulturar møter kvarandre eller skal samarbeide.

– Nokre utlendingar vil for eksempel oppfatte oss som utakknemlege viss vi tek imot ei gåve med berre éi hand. Opnar vi gåva når givaren er til stades, kan asiatar sjå på det som svært uhøfleg, for gjesten er viktigare enn gåva. Det er pinleg for alle som er til stades dersom mottakaren opnar gåvene og viser dei fram, for nokre gåver er billigare enn andre. Norske gåvebord med namn på givarane er for mange top­ pen av det å vere uhøfleg!

– Vi hadde lyst til å gjøre noe nytt og annerledes i år.

Derfor kan du møte tre samfunnsforskere på toget, samtidig som du får tid på egen hånd til å oppleve Bergstaden og spise lørdagslunsjen der, forteller Kari Støre Gullichsen ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU.

Og kvifor takke menneske som berre gjer jobben sin?

I Noreg synest mange det er uhøfleg å ikkje gi tilbake pengar ein har lånt av andre, sjølv om det dreier seg om små beløp. I andre land ville ein for­ nærma personen ein hadde lånt penger frå ved å gi tilbake eit lite beløp.

– Vi treng kulturkunnskap for å unngå å tolke kvarandre negativt, seier Aambø.

– Siw Ellen Jakobsen Mandag 24. september kl 18–20 Høgskulen i Volda

Nordmenn takkar og takkar Nokre asiatar seier derimot sjeldnare «takk» og «unnskyld» enn oss når dei er ute og handlar, noko nordmenn kan oppleve som uhøfleg. Tankegangen frå heimlandet kan vere: Viss ein som kunde betalar for ei vare eller teneste, kvifor skal ein seie «takk» då?

Forskertog til Røros Opplev Røros uten gruver! Hør heller om forskning på seterturisme, gode fellesskap og miljøvennlige transportvalg mens du reiser med tog tur/retur Trondheim-Røros – på én og samme dag.

Volda

NSB

På togturen oppover snakker sosiolog Aksel Tjora om situasjoner og fellesskap. På Røros vil geograf Karoline Daugstad holde et foredrag om seterdrift som turistprodukt. På returen til Trondheim snakker psykolog Torbjørn Rundmo om hva som skal til for at vi velger miljøvennlig transport.

Arrangementet er et samarbeid mellom NSB, NTNU og Kunnskapsbyen. Påmelding til Kunnskaps­ byen senest 22. september.

– Dag Inge Danielsen Lørdag 29. september kl 9.50–18 Pris: 300 kr inkl. enkel servering om bord Trondheim – Røros – Trondheim

Foto: Per Annar Holm, Scanpix

«Den norske armen» er kjent blant utlendingar som har sete til bords med nordmenn. Vi strekkjer oss gjerne over maten til sidemannen for å få tak i saltet, i staden for å be om det. Uhøfleg, synest mange.

Dette er eit kjent, og kanskje også for mange eit opplagt eksempel på det å vere uhøfleg, men kva er eigentleg høfleg og uhøfleg oppførsel?

Dette er det ikkje mogleg å seie noko objektivt om. Men vi kan seie noko om kva forventningar vi har til veremåte og kommunikasjon skapt av den kulturen vi kjem frå, meiner Reidun Aambø. Ho har undervist utanlandske studentar frå til saman 91 land og skrive boka Typisk norsk å være uhøflig? som er omsett til mange språk.

Foto: Luca Tettoni, Scanpix

Når kulturar møter kvarandre, kan det lett oppstå misforståingar.

Program

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 27

Klærnes Internett Ill. Nordic ID

De nye gullgruvene

Trondheim

Tingene våre er på nett. Kan vi kontrol­ lere hva de snakker om? Mennesker, ting og andre levende organismer kan spores med digitale brikker, utrustes med senso­ rer og kobles til nettet.

– Spørsmålet er om det blir mulig å logge av, sier Stefanie Jenssen, postdok­ tor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo. Hun tror vi vil være i nettet kontinuer­ lig, fordi vi er omgitt av ting som snakker med hverandre og snakker med oss. Dette utfordrer det private rom, men skaper også muligheter.

Radiofrekvensidentifikasjon (RFID) kan for eksempel spore plagg i klesbransjen. Det kan bety alt fra informasjon om opprinnelse til enklere varetelling. – I garderoben kan du også få informasjon om riktig størrelse og andre plagg som passer, forklarer Jenssen. Besøkende på Forskningstorget får utforske teknologien ikledd klær med RFID, og bruke den til å finne vei i et løp.

Fredag 21. september kl 9–16 Lørdag 22. september kl 10–17 Forskningstorget i Oslo

Ingen grenser i Gjøvik

Det er viktig at folk leverer EE-avfall til godkjente mottak. Verdifulle metaller kan resirkuleres og miljøgifter tas hånd om på en trygg måte. Foto: Sidsel Flock Bachmann

I den kasserte mobilen kan du finne gull og mer som glimrer.

Elektriske og elektroniske ting inneholder mange metaller. I dag gjenvinnes for eksempel jern, kobber, kobolt, nikkel, aluminium og gull fra EE-avfallet som leveres inn i returordninger.

Tradisjonelle gullgruver kan lønne seg med fem gram gull per tonn stein. Ett tonn mobiltelefoner inneholder rundt 150 gram gull, 100 kilo kobber og 3 kilo sølv, i tillegg til mange andre sjeldne og verdifulle metaller som ikke gjenvinnes. Verdens forbruk fører til at prisene på de sjeldne metallene stiger raskt.

– Det er mye godbiter i EE-avfallet, i tillegg til miljøs­ kadelige stoffer som må håndteres på en trygg måte.

Dette er framtidas malmleiting, sier lagleder Rolf Tore Ottesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

På forskningstorget i Trondheim kan du selv lete etter gull i gamle mobiler.

Onsdag 26. september kl 9 til torsdag 27. september kl 14 Kulturhuset i Gjøvik

– Kristin Straumsheim Grønli Fredag 28. september 9–15 Lørdag 29. september 11–15 Torvet

Prinsessedrama

Trondheim

Snehvit, Tornerose og Jackie ­Kennedy Onassis inntar scenen.

Kan en prinsesse være seg selv?

Bruk digital fortelling i skolen Uttrykksformene florerer i den digitale verden, men på skolen har elevene få al­ ternativer til de skriftlige oppgavene. Den teknologiske utviklingen endrer kravene til å uttrykke seg. Med datamaskin, lese­ brett og mobiltelefon har vi lett tilgjenge­ lige verktøy for å lage multimedia.

En digital fortelling bruker tekst, lyd og bilde. Den er 2-3 mi­ nutter lang, innheholder 200-300 ord, og 20-30 bilder. Dette er en fantastisk måte å arbeide på i skolen, sier Carsten Ohl­ mann, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Istedenfor å be elevene legge vekk mobilen, kan de ta den fram. Fritidsverdenen blir en læringsplattform. Det ska­ per motivasjon, sier han. Besøkende under Forskningsdagene får prøve uttrykksformen og legge resultatet ut på YouTube.

Fredag 21. september 9–14 Lørdag 22. september 10–17 Forskningstorget i Oslo

Teaterstykket til østerrikske Elfriede Jelinek viser hvordan kjønnsroller og stereotypier begrenser. ­– På samme måte som drama er konstruksjon, mener Jelinek at kjønnsroller også er konstruerte.

Hun bryter opp vanlige dramatiske strukturer og fokuserer på aktuelle samfunnsspørsmål, forteller dramaturg Matilde Holdhus.

I 2004 vant Jelinek Nobelprisen i litteratur, blant annet for å avsløre «absurditetene i samfunnets klisjeer og deres undertvingende makt».

– I forkant av forestillingen gir vi en introduksjon til hennes forfatterskap. Jelinek er veldig rask til å skrive når det skjer noe i verden. Hun har for eksem­ pel tatt opp Irak-krigen, finanskrisen og Fritzl-saken.

Dette er en spesiell dame, som har blitt en slags mytefigur selv, sier Holdhus.

Lolcats forandrer verden!

Lolcats, det vil si søte bilder eller videoer av katter med morsom tekst, er en sentral del av nettkulturen. Men de er så mye mer enn søte og morsomme, mener forsker Kristine Ask ved Senter for Tekno­ logi og Samfunn, NTNU. De kan faktisk redde verden! Med det mener hun at nettbrukere som deler kattebilder også mer tilfeldig blir del av politisk aktivisme. Gjennom lolcatsnettverk blir de invitert inn i fanklubber, spillfora osv. med politisk innhold.

Ask er en av flere forskere som kan bestilles til lunsj for å snakke om forskningen sin på arbeidsplassen din i Trond­ heim under Forskningsdagene.

– Kristin Straumsheim Grønli Fredag 21. og lørdag 22. september kl 18 Trøndelag teater

Én samfunnsutfordring. 24 timer å løse den på. Studentene ved Høgskolen i Gjø­ vik skal vise kreativitet i ved å skape en by som er tilgjengelig for alle.

Hundrevis av bachelorstudenter skal i løpet av et døgn samles i Kulturhuset i Gjøvik. Der skal de komme opp med sine beste ideer i forhold til universell utforming og et aktivt liv for alle. Lars Monsen har fokusert på temaet i TV-serien «Ingen grenser». Serien har skapt et engasjement som høgskolen vil bygge videre på i en innovasjonsdugnad som inkluderer forskere og næringsliv.

Tornerose (Ingrid Bergstrøm) prøver å holde masken.

Foto: GT Nergaard/Trøndelag teater

Hverdager 19.–28. september i lunsjtid på arbeidsplasser i Trondheim

28 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Program

Hvert år lander turister med fuglekikkert om halsen i Nord-Trøndelag. Hvilke arter vil de helst se?

I storfuglens rike

Levanger

Storfugl er vanlig i Skandinavia, men sjelden ellers i verden. Foto: Terje Kolaas – Innenfor en radius på to timer fra Værnes kan turis­ tene oppleve både høyfjell og storhav, og dermed en variert fuglefauna, sier Kolaas.

Storfugl, orrfugl og jerpe er eksempler på fugler som er vanlige i Skandinavia, men uvanlige andre steder i verden.

Under Forskningsdagene vil Kolaas holde et foredrag om fugleturisme i Nord-Trøndelag.

Ras på havbunnen Hvorfor reiser geologer rundt med båt i Balsfjorden for å lete etter ras?

– Fjordene kan være et godt arkiv for tidligere rasaktiv­tet, sier Jan Sverre Laberg, forsker ved Insti­ tutt for geologi ved Universitetet i Tromsø.

I 1988 gikk det et stort leirskred i Balsfjorden.

Den siste tiårsperioden har det gått flere flomskred.

Problematikken er kjent for de som bor der.

Leirskred er en type ras som skjer i marine av­ setninger, det vil si gammel havbunn som i dag ligger over havnivå på grunn av landhevingen etter siste istid.

– Det materialet som raser ut, ender i hovedsak i havet igjen. Derfor er det der vi må lete for å finne avsetningene – det er i havet leirskredene lagres til slutt, sier Laberg.

Avsetningene finnes både på og under hav­ bunnen. Forskerne undersøker avsetningene med kjerneprøver og seismikk, for å se hva som skjuler seg i de ulike lagene.

Kolaas vil også komme med tips som kan gjøre fu­ glebildene bedre. – Et kadaver i bagasjerommet gjør fuglefotografens hverdag enklere, sier han.

– Kristin Straumsheim Grønli Onsdag 19. september kl 11–13.30 Røstad, Levanger

Tromsø og Senjahopen

– Vi har funnet spor av gamle ras, som vi vil vise fram ved hjelp av noen av kjerneprøvene vi skal ta med oss, sier Laberg.

Han forteller at leire generelt er potensielt ustabil, så det er viktig å være oppmerksom på slik gammel havbunn i planlegging av nye veier og andre typer infrastruktur. Det krever kontroll med hvor de tykke leirlagene ligger.

Den andre typen ras, flomskredene, ser ut til å være knyttet opp mot mye nedbør, og her er det gjerne landskapets form som bestemmer hvor rasene vil gå.

Universitetets forskningsfartøy Johan Ruud skal ligge til kai i Tromsø og Senjahopen under Forsk­ ningsdagene. I tillegg til geologer som forteller om ras, vil det også være formidlingsvillige biologer og fiskeriforsk­ere ombord.

– Kristin Straumsheim Grønli Forskningsfartøyet Johan Ruud Strandtorget i Tromsø fredag 21. september kl 10–14 Senjahopen onsdag 26. september kl 10–14.

Foto: Sidsel Flock Bachmann

– De vil se fugler de ikke har tilgang til i sitt hjemland, forklarer Terje Kolaas ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Sammen med kollegaer har han laget et ferskt sett med kriterier som en fugleart må oppfylle for å være en turistattraksjon.

Nord-Trøndelag har mer enn 110 hekkearter og er et yndet mål for fuglekikkere, fordi det er så korte avstander mellom de ulike typer leveområder.

Program

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 29

Kampen mot kråkebollene

Tromsø

Tareskogen er en oase av liv i havet. Rundt 300 arter lever i norsk tareskog. Foto: Henning Steen/HI

De har tviholdt på sjøbunnen i Nord-Norge i 40 år, og nekter tareskogen fotfeste. Kalk kan være løsningen, men byråkratiet sier stopp.

Yrende mangfold ble naken og artsfattig havbunn da kråkebollene plutselig spiste opp tareskog i nord.

– En vanlig teori er at det ble for få dyr med krå­ kebolle på menyen, forteller Henning Steen, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).

– Flere fisk spiser kråkebollene og larvene deres, så overfiske kan være del av historien. Da kråkebollene fikk overtak, fjernet de tilholdssted for sine naturlige fiender.

En ond sirkel Forsøk med høsting har ikke lønt seg. I sin egen ørken lever de på sparebluss med lite innmat. De må fores opp i månedsvis for å nå kommersiell kvalitet.

Med brent kalk ønsker forskere ved Norsk insti­ tutt for vannforskning (NIVA) og HI å drepe mange nok til at taren får feste igjen. De har gjort lovende pilotforsøk over små områder i Porsangerfjorden. Krå­ kebollene døde. Taren kom raskt tilbake, gradvis fulgt av andre skapninger. Brent kalk har en kort etseeffekt på kråkebollene. Fisken svømmer tilsynelatende uaf­ fisert inn og ut av kalkskyen. Snegler, skjell, muslinger og børstemark klarer seg fint.

– Før kalking er det ørken, etterpå en oase av liv og vekst, sier Hans Kristian Strand, forsker ved HI.

Forskning fra havn til havn En rekke småsteder på Helgelandskysten får besøk av den gamle lokalbåten «M/S Gamle Helgeland» under Forsknings­ dagene. Båten er fylt av kunnskap.

Høgskolen i Nesna har tidligere hatt suksess med å låne ut forskere til kunnskapstørste på småsteder på Helgeland. I år kommer de av seg selv, sjøveien, til kommuner langs kysten, fra Vega i sør til Lurøy i nord.

Om bord i båten og ved kai vi det foregå arran­ gement og aktiviteter både for skoler og for voksne.

På morgenen er det et frokostseminar om et relevant

Helgeland

tema. På dagtid er det skolebesøk. Og på kvelden blir det fortellerpub med gode historier fra kystsamfun­ net.

– Målet vårt er å nå flere med interessante aktiviteter og foredrag på steder som ikke så ofte får besøk, sier prorektor Margrete Norheim ved Høg­ skolen i Nesna – Siw Ellen Jakobsen Nesna, Vega, Sandnessjøen, Onøy/Lurøy, Solfjellsjøen For detaljert program, se www.hinesna.no

Den gamle lokalbåten «Gamle Helgeland» er vernet av riksantikvaren. I høst frakter den kunnskap til kystbefolkningen. Foto: Per Rydheim

Nylig satte Klima- og forurensningsdirektoratet foten ned for forsøk i et større område. De er ikke trygge på at kalkingen er ufarlig.

Forskernes drøm er en ny tareskog som sprer seg. Pilotområdene har ikke vært store nok til å vise om det kan skje. Nå jobber de med å skaffe mer doku­ mentasjon og få saken tatt opp igjen.

– Sjansen er veldig liten for å finne et annet stoff som er nærmest ufarlig og tydelig reduserer bestan­ den av kråkeboller, sier Frithjof Moy, forsker ved HI. – Kristin Straumsheim Grønli Fredag 21. og lørdag 22. september kl 11–15 Strandtorget i Tromsø

30 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Program

Har du lyst til å bli med og lage kniver, slik de gjorde det for tusen år siden? Tromsø Museum – Universitetsmuseet inviterer små og store til jernaldersmie.

Smed for en dag

Tromsø

Smed Tobias Sieber viser smedkunst fra jernalderen når Tromsø Museum inviterer til åpen dag under Forskningsdagene. Foto: Lofotr Vikingmuseum/Kjell Ove Storvik Arrangementet vårt blir en minifestival der fortidens fellesskap står i sentrum, forteller Christine Haugsten Ellefsen ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet.

– Vi inviterer barn i alle aldre til å komme for å oppleve, kjenne og prøve. De kan lære å slå flint og konkurrere med pil og bue. Nålebinding og lek i arkeologisk sandkasse står også på programmet.

På jernaldervis I sentrum for alle aktivitetene den 23. september står en smie bygget opp for anledningen etter prinsipper fra jernalderen.

– Vi er så heldige å ha med oss Tobias Sieber fra Lofotr Vikingmuseum. Kledd på jernaldervis skal han vise hvordan en smed jobbet for tusen år siden. Han vil blant annet vise oss hvordan kniver ble laget og de som vil prøve seg på teknikken er svært velkommen til å prøve, understreker Christine Haugsten Ellefsen.

På forskningsgrunn Smia, med redskaper og utstyr, er bygget opp på grunnlag av kunnskap basert på forskningsarbeidet til arkeolog Roger Jørgensen som er førsteamanuensis ved Seksjon for kulturvitenskap ved Tromsø Museum.

Kjemiske stoffer rundt oss Stikkordet er polymerer. Vil du vite mer om hva det er, bør du besøke kjemistanden på forskningstorget i Tromsø. Polymerer er store molekyler hvor strukturen gjentar seg. Du finner dem i plast og nylonstrømper.

De brukes i bleier på grunn av sin oppsugningsevne.

Isolasjon i hus består av dem. Kort sagt er vi omgitt av polymerer.

– Vi skal vise hvor viktige disse polymerene er i vår hverdag, forteller førsteamanuensis Annette Bayer. Standen inneholder noe for alle. Hos oss kan barna lage lekeslim og eksperimentere med bleier for å se hvordan de er laget og teste oppsugningsevne.

De voksne kan lære mer om hvor polymerer finnes og hvordan de virker. Kanskje vi til og med lager snø som ikke smelter?

Fredag 21. og lørdag 22. september kl 11–15 Strandtorget, Tromsø

Søndag 23. september kl 11–16 Tromsø Museum

Tromsø

Foto: Shutterstock

Hva har lekeslim, bleier og kunstsnø til felles?

Arkeologiske funn viser at smedens tradisjonelle redskaper som hammer og meisel knapt har endret seg på tusen år. Smedens rolle i samfunnet har derimot endret seg radikalt. Den nordnorske sme­ den i jernalderen hadde trolig en tilnærmet mytisk funksjon, ifølge Jørgensen som holder foredrag for de voksne, mens ungene perfeksjonerer seg som smeder og bueskyttere.

Vår syntetiske hverdag På opplevelsessenteret Polaria i Tromsø formidles polarkunnskap gjennom teater.

Under Forskningsdagene inviteres 10.-klassinger til en interaktiv forestilling om miljøgifter i nordområdene.

– Teater skaper en levende interesse og oppretter en helt annen kontakt med publikum enn et foredrag, sier Anja Berg fra Polaria. I fore­ stillingen «Vår syntetiske hverdag» går forskere og skuespil­ lere sammen for å gjøre et komplekst tema lettere å forstå.

Teatergruppa Sadio Nor har lenge samarbeidet med Polaria om å formidle kunnskap.

I forestillingen møter en forsker miljøgifter, og elevene lærer hvor de finner miljøgifter i hverdagen, hvilke effekter har de og hvordan forskningen påvirker politikere, produsen­ ter og forbrukere.

Fredag 21. september kl 10–11 Polaria, Tromsø

Program

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 31

Offroad eller spinning?

Alta

Hva gir best treningseffekt: å sykle ute i naturen eller inne på helse­ studio? Dette håper forskere ved Høgskolen i Finnmark og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) å finne svaret på.

Offroadfinnmark 300: Stein Joks (fremst) og Per Torleiv Ravna som vant årets ritt. Foto: offroadfinnmark/losvar.no

hvordan data samles inn. Samtidig vil man få innblikk i alle vurderinger og hensyn som må tas for å få gode og gyldige data. Foreløpige funn fra forsk­ning på «Sykle til jobben»-aksjonen blir presentert.

– Folk kan så å si engasjere seg i forskningen mens den foregår, forteller Weydahl, som satser på at

Læring med nål og tråd Problemer med å huske gange­ tabellen? Kanskje hadde det vært enklere å brodere den?

Småjenter på 1700-tallet lærte seg faktisk gange­ tabellen og alfabetet på denne måten.

– Begynneropplæringen for jenter startet ofte med brodering av bokstaver og tall, forteller Bente Martinussen ved Høgskolen i Finnmark. Hun skal holde et foredrag om dette under Forskningsdagene hvor hun vil vise en rekke eksempler på slike brode­ rier, fra inn- og utland. Broderi var nemlig et helt vanlig pedagogisk verktøy over hele Europa og i ­Nord-Amerika på den tiden.

Franske verb Martinussen har blant annet et eksempel fra Frank­ rike hvor en jente har lært seg å bøye franske verb ved hjelp av broderi.

– Denne jenta hadde noe å holde på med en stund, kan man trygt si, fransk verbbøyning kan være ganske innviklet, sier Martinussen. Og nettopp det å brenne av timer tror hun var litt av hensikten med denne pedagogikken.

– Fra lærerinnens synspunkt var nok dette en effektiv måte å holde småjentene sysselsatte på over lang tid. Hvor mye de egentlig lærte, kan man jo spørre seg om.

erfaringen fra årets pilotprosjekter kan danne grunn­ laget for et større fremtidig forskningsprosjekt.

– Dag Inge Danielsen Onsdag 26. september kl 19 Høgskolen i Finnmark, Alta

Alta

Foto: Høgskolen i Finnmark

I sommer har en gruppe ansatte ved Høgskolen i Finnmark og Alta kommune latt seg teste i forbin­ delse med at de begynte å sykle til jobben, med stemningsrapporter formidlet gjennom NRK Troms og Finnmark. Under Forskningsdagene i Alta skal man teste en lignende gruppe ferske syklister, som ikke har utendørserfaring.

– Dette blir et pilotprosjekt, for det er mange metodiske utfordringer ved å måle og sammenligne utendørs og innendørs sykling, forteller professor Andi Weydahl ved Høgskolen i Finnmark.

– Vi bruker blant annet indikatorer som ­D-vitaminnivå og oksygenopptak, men også stress­ nivå og nivået av relevante hormoner. Gjennom årets pilotprosjekt håper vi å finne ut om vi er på riktig spor når det gjelder parametre og testmetoder.

Andi Weydahl samarbeider tett med prosjekt­ leder Dr. Giovanna Calogiuri ved UMB. De to har tidligere gjennomført idrettsfysiologiske tester på prosjekter om ekstremsport og fysisk kondisjon i Finnmark.

Tidligere studier har vist at trening ute har en positiv helseeffekt, og det er en utbredt oppfatning at natur- og utendørsaktiviteter er bra for den mentale helsen. Men det er gjort lite forskning på utendørsak­ tivitet og naturens betydning for den fysiske helsen sammenlignet med tilsvarende aktiviteter inne. På Forskningsdagene kan publikum selv få se og prøve

Merket klær Det var nok også andre, mer praktiske årsaker til disse peda­ gogiske broderiene.

– Tekstiler var veldig ver­ difulle på denne tiden, derfor måtte man merke dem godt. Da var broderte initialer eller navn på klær og tøy viktig.

Da folkeskolen ble innført mot slutten av 1800-tallet ble denne pedagogikken ganske raskt faset ut. Det tok, ikke over­ raskende, for mye tid fra annen læring.

– Siw Ellen Jakobsen Lørdag 29. september kl 11 Høgskolen i Finnmark, Alta

32 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

28. september Researchers’ Night

Forsker for Europa

Researchers’ Night

Researchers’ Night i Trondheim

Med ultralyd i lomma

EU Researchers’ Night

Fjerde fredag i september er ­forsk­ernes kveld og natt – over hele Europa.

Når Researchers’ Night i år arrangeres fredag 28. september, blir det arrangementer om forskning i 320 byer i 32 land. Forskerne åpner dørene til labora­ toriene sine, de stiller på scener, i gater og på torg for å fortelle om det de jobber med.

Researchers’ Night er en del av EUs satsing på forskningsformidling. Målet er å oppnå kontakt mellom folk og forskere, vise frem forskning i de enkelte landene, og samtidig understreke hvor viktig forskning er for fremtidens Europa.

Researchers’ Night faller sammen med ­Forsk­ningsdagene, og er for åttende gang en del av festivalen.

Årets Researchers’ Nightarrangementer: Kunnskapsbyen Lillestrøm, Kjeller Bli inspirert! La deg begeistre! Åpent hus for hele familien. Kl 18–21

Norsk Teknisk Museum, Oslo

En festkveld for forskning! Kule eksperimenter, show, verksteder, musikk, miniforedrag, forskermøter, quiz og fritt frem i hele museet hele kvelden. Åpent for alle. Kl 18–22.30

Vitensenteret Innlandet, Gjøvik

Researchers’ Night på Innlandet.

Forskernatt for barn på 1. til 10. trinn. Kl 18–23

Haugalandsmuseene, Haugesund Billedgalleri og Høgskolen Stord/Haugesund Researchers’ Night i Haugesund.

Forskernatt for hele familien rundt i hele Haugesund. Kl 18–22

Studentsenteret i Bergen

Forskningsdagene UNG, helhusarrangement for videregående-elever. Kl 18–22.30

Akvariet i Bergen

Nattvandring på Akvariet med lommelykt, for hele familien. Kl 18–21

Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved NTNU, Trondheim

Ungdommens forskernatt. Helhusarrangement for videregående-elever. Kl 20–24

Det medisinske fakultet ved NTNU, Trondheim

Ut med bingo – inn med app! Lettbent oppdatering om teknologien som skal hjelpe oss å møte eldrebølgen. Kl 19–20.30

Ole Christian Mjølstad mener helsevesenet blir mer effektivt med det nyutviklede lommeultralydapparatet VSCAN. Foto Geir Mogen, NTNU

Kan man flytte avansert ultralyd over i lomma til fastleger og sykehusleger?

Det spørsmålet ønsket forsker Ole Christian Mjølstad ved NTNU å få svar på. Han ga leger i sykehus og på legekontorer det nyutviklede lommeultralydappara­ tet VSCAN. Så undersøkte han om apparatet hadde betydning for deres arbeid. Og det hadde det. I ett av fem tilfeller endret bruken av ultralyd diagnosene til pasientene.

– Instrumentet kan gjøre diagnostisering og behand­ ling mer effektiv, mener han.

Eldrebølgen er en utfordring for fremtidens hel­ sesystem. Kan teknologi og smarte hjelpemidler være løsningen for å få et mer effektivt helsevesen i fremti­ den? Mjølstad er en av flere som skal holde uformelle foredrag om dette på Dokkhuset i Trondheim.

– Siw Ellen Jakobsen Fredag 28. september kl 19–20.30 Dokkhuset, Trondheim

Researchers’ Night i Bergen

Fra sex til Facebook Helt nytt av året er en egen kveld med spesialprogram for elever i videregående skole i Bergensområdet.

Forskningsdagene Ung i Bergen er en interaktiv kveld, med tre show i auditoriet på Studentsenteret og en rekke mer intime arrangementer som foregår paral­ lelt. – Dette blir et forskningskarneval, forteller en­ tusiastiske Dorothy Dankel i Forskningsdagene Ung. Hun og resten av programstyret har lenge arbeidet iherdig med å sette sammen et spennende program.

– Bakgrunnen er at det sjelden gjøres noe for aldersgruppen 16–18 år når det er snakk om fors­ kningsformidling. Derfor har vi lyst til å vise elev­ ene litt av bredden i forskningsmiljøet i Bergen. Det forskes jo på alt fra seksualitet til Facebookavhengig­ het, til stemmerett for 16-åringer. Dette er ment som inspirasjon til ungdommen, sier Dorothy.

På hovedscenen blir det innslag om ungdommens bystyre, lokaldemokrati og stemmerett for 16-åringer.

Et mistenkelig dødsfall er ut­ gangspunkt for «CSI: Bergen», som handler om hvordan rettsmedisinere jobber.

– For elever som vil delta i mindre grupper og workshops har vi et sammensatt program med temaer som klima, hybelkaniner, konsentrasjon og rus, bare for å nevne noen eksempler. I tillegg har vi 15 forskningsstasjoner denne kvelden som blir spen­ nende å utforske!

Invitasjon er sendt alle videregående skoler i Bergen. Arrangørene håper at Forskningsdagene Ung skal bli et årlig tilbud til de unge i Bergen.

– Dag Inge Danielsen Fredag 28. september kl 18–22.30 Studentsenteret, Bergen

Researchers’ Night

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 33

Researchers’ Night i Trondheim

Lager kamikazebakterie Med DNA-biter som byggesett konkurrerer norske studenter om å lage organismer med nye egenskaper. – Biobrikker kan settes sammen på nye måter og gi egenskaper som celler ikke har fra før, sier Gunvor Røkke, student ved NTNU. iGEM er en internasjonal konkurranse i syntetisk biologi. Biobrikkene som benyttes er korte DNA-­ sekvenser som kan brukes som byggesteiner i nye DNA-sekvenser. Målet er å utvikle nye biologiske systemer og få dem til å virke i bakterieceller.

Eksempler på iGEM-prosjekter fra tidligere år er bakterier som lager bananlukt, mintlukt, diesel, et enzym som bryter ned gluten og bakterier som virker som arsenikk-detektorer.

Røkke deltar for andre året på rad. Årets norske lag designer E. coli-bakterier som skal eksplodere når de kommer i kontakt med kreftceller, og slippe ut et protein som hemmer tilveksten til kreftcellene. I oktober reiser de til europafinale i Amsterdam.

Begeistringen over alt man kan lage er morsom, men vi bør også diskutere om dette kan ha uønskede konsekvenser, mener Sissel Rogne, direktør for Bio­ teknologinemnda.

– Teknologien blir hyllevare. Biobrikkene deles åpent og kan bestilles i posten. Tilgjengeligheten og kreativiteten øker. Forskningen blir avbyråkratisert.

Dette er en ny måte å tenke bioteknologi på, sier hun.

Det åpner muligheter – også for garasjebiotekno­ loger. Allerede i 2002 syntetiserte den amerikanske forskeren Eckard Wimmer poliovirus etter postordre­ prinsippet.

– De færreste tar inn over seg hvor enkelt man kan lage slike organismer. Skrekkscenariet er nye virus eller bakterier som spres og forårsaker sykdom hos planter, dyr eller mennesker, sier Rogne.

– Det er mulig å misbruke systemet. På labo­ ratoriet vårt har vi strenge sikkerhetsrutiner. Under Forskningsdagene ønsker vi å vise at dette kan brukes til noe fornuftig, sier Røkke.

Dette er en av mange aktiviteter som kan testes ut under Ungdommens forskernatt.

– Kristin Straumsheim Grønli Fredag 28. september kl 20–24 for påmeldte skoleklasser Realfagbygget NTNU

Eirin Korvald t.h.er del av NTNUlaget som deltar i konkurransen.

Her studerer hun DNA-gel fra en prosess som separerer DNA-sekvenser.

Foto: Gunvor Røkke

EU Researchers’ Night

34 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 34 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Program

Foto: Gisle K. Sverdrup

4 år på 4 minutt Marte Innselset Flydal skal snart disputere for doktorgraden sin.

Ho brukar Forskar grand prix til å øve seg på å formidle på ein meir spennande måte.

Men det er vanskeleg. Difor får ho hjelp. av Siw Ellen Jakobsen

D

Perfeksjonistane Flydal har nyleg møtt dei andre ni kandidatane til Forskar grand prix i Bergen på ei fellessamling, med hurtig-intervju med ein journalist og teatersport med ein skodespelar.

Ho gjorde seg nokre interessante betraktningar då ho høyrde dei andre kandidatane bli intervjua i fire minutt om forskinga si.

– Å høyre andre snakke om faga sine i fire minutt, verkar lenge. Men då eg sjølv vart intervjua, i like mange minutt, følte eg at eg ikkje fekk sagt nokon ting!

Det ein har brukt fire år – og kanskje meir – på å forske på, skal presenterast på fire minutt. Slik er konseptet. Umogleg, meiner mange av kollegaene hennar. Men ho skal klare det.

– Forskarar er perfeksjonistar. Vi har nok vanskeleg for å kutte ut detaljane og sleppe oss laus.

Ser forskinga frå utsida Korleis ho sjølv skal klare å fortelje publikum om forskinga si på fire minutt, har ho ikkje funne ut av enno. Ho skal ha to individuelle coachingar før ho skal på scenen. Ho håper det vil hjelpe.

– Forskinga mi er jo viktig for dei det gjeld.

Gjennom å delta i Forskar grand prix ser eg forskinga mi «frå utsida», og kva ho kan bety i ein større samanheng. Det er nyttig, seier Flydal.

Foto: Gisle K. Sverdrup

å ho var til stades på disputasen til ein kjenning av seg som deltok i Forskar grand prix i fjor, bestemte ho seg. Ho ville sjølv delta for å lære seg å presentere stoffet sitt på ein proff måte. Flydal forskar på Føllings sjukdom.

– Han var slett ikkje redd for å stå på ein scene og snakka lett og ledig om forskinga si. At han hadde øvd seg på dette gjennom Forskar grand prix, gjorde at han også framsto med større fagleg tyngd og tryggleik. Då forsto eg verkeleg kor viktig presentasjonsteknikk er, seier ho.

Program

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 35 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 35

Små brukarar Gjennomsnittsalderen for når norske barn debuterer på nettet er rundt 18 månader. Blir dei alle superbrukarar?

av Siw Ellen Jakobsen

Under Forskar grand prix på Sørlandet vil stipendiat Bjørg Marit Nyjordet stå på scena og formidle for­ skinga si på noko som opptek svært mange foreldre.

Korleis forstår og opplever små barn Internett?

Nyjordet er ein av tolv kandidatar frå Universi­ tetet i Agder og Høgskolen i Telemark som deltek i det første Forskar grand prix som blir arrangert sør i landet, nærmare bestemt i Grimstad, den 20. september. – Ein ekstrabonus med å delta er at ein blir kjent med mange kollegaer og miljø som ein elles ikkje treff, seier Nyjordet.

Vil vere sjef Det er første gong i historia at Internett og digitale medium er kvardagsfenomen for små barn. Nyjordet, som er stipendiat ved Universitetet i Agder (UiA). forsøker å fange sjølve brukaropplevinga.

Gjennom å observere barn som brukar Internett, ser ho noko som mange foreldre vil nikke gjenkjen­ nande til: – Ungane blir kroppsleg engasjerte. Dei er ikkje hjelpelause offer framfor skjermen, men forven­ tar å vere sjefen når dei sit med datamaskina. Dei er utålmodige og klikkar seg raskt vidare viss noko ikkje engasjerar dei. Dei er opptekne av å forstå meininga i det dei ser og opplever på nett.

Ikkje alle blir flinke Ikkje alle barn er like flinke i bruken av digitale me­ dium, og ikkje alle interesserer seg for denne forma for aktivitet, seier Nyjordet.

– Når barna byrjar på skolen er det viktig å vere merksame på forskjellane. Det er ikkje slik at alle barn taklar eller interesserer seg like mykje for teknologi.

Mange foreldre bekymrar seg over at barna deira brukar for mykje tid framfor ein skjerm. Kor mykje er for mykje? – Hadde eg hatt et klart svar på det, hadde det nok løyst mange diskusjonar i norske heimar!

Foreldre er generelt reflekterte. Dei er bekymra for at barna skal bli for passive, men dei fleste ønskjer like­ vel at barna skal ta del i teknologien, seier Nyjordet.

BARE ÉN VINNER

NASJONAL

FINALE

12 FORSKERE FÅR 4 MINUTTER Tromsø: Rica Hall, Ishavshotellet Onsdag 19. september kl 18 Grimstad: Amfiet, Universitetet i Agder Torsdag 20. september kl 19 Bergen: Per Gynt salen, Grieghallen Fredag 21. september kl 19

Fagdommere Hallvard Holmen, Knut Olav Åmås, Camilla Schreiner Konferansier Andreas Wahl

LØRDAG 29. SEPT KL 19 KULTURHUSET I TROMSØ

Stavanger: Folken Mandag 24. september kl 19 Oslo: Sentrum Scene Tirsdag 25. september kl 18 Trondheim: Studentersamfundet Onsdag 26. september kl 19

Foto: Kjell Inge Søreide

Finale i Tromsø De to beste deltagerne fra hver by møtes til finale på KulturHuset Lørdag 29. september kl 19

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Lumskt rovdyr

Agder

Som ledd i årets Forskings­ dagar kan vidaregåande elevar i Agderfylka både bli kjent med ein forskar – og ­maneten!

– Dei fleste av oss har eit for­ hold til brennmanetar og andre manetar, men sjølv om dei er vanlege langs heile kysten, veit vi forholdsvis lite om desse skapningane, seier forskar Tone Falkenhaug frå Havforskingsin­ stituttet. Tidlegare har ho fått god respons på manetforedraget sitt. I år blir det eit tilbod til dei vidaregåande skolane under over­ skrifta «Møt ein Agder-forskar».

Manetar er eit samlenamn på dyr som består av 98 prosent vatn.

Dei veks raskt, har høg formeringsevne, og kan overleve lange periodar utan mat.

Dette gjer manetar til eit av dei mest vel­ lukka rovdyra i havet.

Nokre stader i verda har det vore ein auke i manetførekomstar dei siste åra. Ein kjenner ikkje grunnen til dette, men overfiske, over­ gjødsling, klimaendringar og introduksjon av nye artar er nokre av teoriane.

Foredraget kan oppsummerast med følgjande dikt av Thorbjørn Egner: Havet er fullt av tusen herligheter, Like fra nise og hval til mort og sild.

Allting er nyttig unntagen brennemaneter.

Hva i all verden kan vi bruke dem til?

Giftig og sleip og til ingen nytte er den.

Men full av gåter er livets store spill.

For finnes det kanskje noen ting i verden Som brennemaneten kan bruke mennesker til?

– Dag Inge Danielsen

Foto: Øystein Paulsen

Manetforskeren kan bestilles til videregående skoler i Agder under Forskningsdagene.