Page 1

Pr ix ap sfo rm id lin g

Fo r ko sk nk e ur r ra ns G ei r ku a nn n sk d –e n

PROGRAM i Bergen

24. september – 3. oktober 2010


Hovedsamarbeidspartnere

Samarbeidspartnere

Mediepartner


Kunsten å dele kunnskap Hvordan skal forskningsformidlingen foregå i fremtiden? Forskningsdagene gjør det på sin måte – en oppskrift som har vist seg å fungere i en årrekke, men som stadig trenger å utvikle seg. Det var Norges forskningsråd som var så fremsynte at de på midten av 90-tallet tok initiativ til å få dratt i gang en nasjonal forskningsfestival under navnet Forskningsdagene. Norges forskningsråd koordinerer og legger til rette for en felles festival med så vel nasjonal som europeisk slagkraft. Det er likevel opp til oss som lokale arrangører å fylle Forskningsdagene med det innhold vi vil at publikum skal ta del i – og invitere publikum med.

I Bergen er vi så heldig å ha en bred deltakelse fra både læresteder, forskningsinstitusjoner og næringsliv. Alle med et felles mål om å formidle noe til deg som publikummer under de hektiske høstdagene Forskningsdagene står på hvert år. Da flytter forskerne ut fra sine kontorer og labratorier og deler sin kunnskap med deg, samtidig som de også åpner for dialog. I årets store nyvinning fra Forskningsdagene, Forsker Grand Prix, åpner vi opp for en helt ny form for publikumsinvolvering. Ti unge forskere på scenen skal fremføre forskningen sin på fire minutter, og både dommere og publikum får gi

direkte tilbakemelding til forskerne. Ordet grand prix er fransk og betyr stor premie. Akkurat den definisjonen vet jeg ikke om vi kan oppfylle for deltakerne, men jeg er sikker på at Forsker Grand Prix vil være en seier i seg selv og vil bidra til å finne nye måter å dele forskningskunnskap. Jørgen Flint Leder Forskningsdagene i Bergen

Forskningsdagene i Bergen 2010 arrangeres av: Bergen Arkitekt Skole, Christian Michelsen Research, Handelshøyskolen BI avd. Bergen, Havforskningsinstituttet, Haukeland universitetssjukehus, Høgskolen i Bergen, NLA Høgskolen, Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen og VilVite.

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus


Kunnskapstørsten

Godt verktøy er halve jobben!

I fremtiden vil den norske samfunnsutviklingen bli mer og mer basert på forskning, kunnskap og kompetanse. Derfor blir det stadig viktigere at alle forskere deler kunnskapen med samfunnet og formidler den til allmennheten. Bergen trenger å rekruttere nye forskere, nye studenter og nye nysgjerrigperer blant de yngste. Forskningsdagene er et viktig tiltak for å skape interesse for forskning. For blant alle de tusen unge som er Årets program for Forskningsdagene vitner om innom kunnskapsfesten på Festplassen, kan flere stor bredde i forskningsmiljøene i Bergen. Jeg vil bli morgendagens professorer. oppfordre ikke bare byens befolkning, men også forskere til å ta turen innom arrangementene. Velkommen til forskningsfest! Det vil helt sikkert være lærerikt, og kanskje inspirere og motivere til deltakelse også under neste års Forskningsdager. Sigmund Grønmo Rektor, Universitetet i Bergen Forskningsdagene har tradisjon for å presentere unge lovende forskere. Derfor er det gledelig at Forsker Grand Prix tar denne tradisjonen videre. Her deltar noen av byens doktorgradsstipendiater. De får fire minutter til å engasjere publikum og dommere med sin forskning. Dette er en tøff utfordring som kanskje burde prøves en gang av alle som arbeider med vitenskap.

Forskningsdagenes tema i 2010 er forskningens verktøy, og den verktøykassa er stor og spennende! Der finnes alt fra store laboratorier, teleskoper og mikroskoper til samlinger med data og mye, mye mer. Mange vil si at et av de viktigste verktøyene er nysgjerrigheten som er nedlagt i oss – behovet for å vite hvorfor og hvordan.

Universitet i Bergen er vertskap for Forskningsdagene i Bergen i 2010 og 2011.

Statsråd Tora Aasland åpner Forskningsdagene 2010 på Festplasssen fredag 24. september kl. 12.00.

I den senere tiden har det vært mye diskusjon om formidling av forskning og en rekke medieoppslag tyder på en gledelig stor interesse for vitenskapelig kunnskap. Folks tørst etter viten ser vi år etter år under Forskningsdagene. Det er det som gjør denne formidlingsfesten til en viktig møteplass mellom forskere og kunnskapsglade vestlendinger.

Forskningsverktøy kan være svært avanserte og kostbare. Tidligere i år presenterte Norges forskningsråd «Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2010». På dette veikartet finner vi prosjekter som vil kunne bidra til at vi når viktige forskningspolitiske mål, løser store problemer vi står overfor og ikke minst gir oss ny viten. Bergensmiljøene er svært godt synlige på veikartet og deltar i prosjekter knyttet til alt fra offshore vindenergi til middelaldertekster. Regjeringen følger opp med en solid satsing på forskningsinfrastruktur.

egne skoleprosjekter. I år skal skoleelever drive avansert meitemarkforskning! Et av mange høydepunkter her i Bergen vil være Forsker Grand Prix. Jeg skal selv overvære finalen mellom de lokale doktorgradsstudentene som skal konkurrere i den krevende og morsomme øvelsen forskningsformidling. Årets program inneholder en rekke godbiter, og jeg oppfordrer alle til å bruke anledningen til å møte forskerne som gir oss ny og spennende viten. Velkommen! Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister

Forskningsdagene er en fantastisk møteplass mellom forskere og et stort publikum, ikke minst barn. I tillegg til flere enn 1000 arrangementer landet over, blir det i år som i fjor arrangert

4


PROGRAM 24. september – 3. oktober 2010 Onsdag 22. september

Lørdag 25. september

Sletten senter fra kl. 17.00, se s. 6

Festplassen kl. 11.30 –16.00, se s. 16

Ressurssenter for internasjonal utvikling kl. 14.00 –15.00, se s. 41

Vi varmer opp til Forskningsdagene, Fysikkshow Bergen

Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen, 24 foredrag – 30 forskningsstasjoner

Forskersalong: Blant krigarar, strategar og vanlege folk

Torsdag 23. september Sartor Storsenter fra kl. 17.00, se s. 6

Vi varmer opp til Forskningsdagene, Fysikkshow Bergen

Fredag 24. september Festplassen kl. 10.00 –14.00, se s. 8

Skoledag på Festplassen NHH kl. 11.15 –12.00, se s. 10

Lehmkuhlforelesningen 2010, v/sentralbanksjef Svein Gjedrem Festplassen kl. 12.00, se s. 7

Nasjonal åpning av Forskningsdagene 2010, v/Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland VilVite kl. 18.00 –23.00, se s. 11

Researchers' Night på VilVite Akvariet kl. 18.00 –21.00, se s. 10

Researchers' Night på Akvariet Grand selskaplokaler kl. 18.30, se s. 13

Norgespremiere: Forsker Grand Prix NB: Krever egen billett

Torsdag 30. september

Start ved Musikkpaviljongen kl. 11.00 og 13.00, se s. 39

NLA Høgskolen, Amalie Skrams vei 3, kl. 17.00 –20.30, se s. 43

Bli med inn i Ole Bulls drømmeverden, Vandreteater for barn 6–10 år

Vurdering av barn – om å bli sett for den du er eller det du kan

Søndag 26. september

Søndag 3. oktober

Start ved Musikkpaviljongen kl. 11.00 og 13.00, se s. 39

VilVite kl. 15.00, se s. 43

Bli med inn i Ole Bulls drømmeverden Vandreteater for barn 6–10 år

Foredrag for hele familien på VilVite

VilVite kl. 15.00, se s. 38

Rundtur i verktøykassen

Foredrag for hele familien på VilVite

Tirsdag 28. september Det Akademiske Kvarter kl. 19.00, se s. 40

CSI: Bergen

Onsdag 29. september Ressurssenter for internasjonal utvikling kl. 14.00 –15.00, se s. 41

Forskersalong: Blant høvdinger og byråkrater, Ressurssenter for internasjonal utvikling Haraldsplass diakonale høgskole, Ulriksdal 10 kl. 09.30 –15.00, se s. 42

Fra fusk til fakta, livsviktig forskning på Haraldsplass

Start på Kulturhistorisk museum kl. 11.30, se s. 44


22.–23. SEPTEMBER

Vi varmer opp til Forskningsdagene!

Fysikkshow Bergen Et roadshow med smell! Tid: Onsdag 22. september fra kl. 17.00 Sted: Sletten Senter, Landås Tid:Torsdag 23. september fra kl. 17.00 Sted: Sartor Storsenter, Sotra

!

Fysikkshow Bergen vant pris for beste forskningsstasjon under Forskningsdagene i Bergen 2009.

Studenter fra Institutt for fysikk og teknologi skal ut på veien og vise publikum at naturfag er gøy. Opplev «Flammetornado», støveksplosjon, vakuumkanon og stående bølger med flammer. Kommer til et kjøpesenter nær deg. Fysikkshow Bergen har til stor begeistring besøkt over 30 klasser og totalt over 1000 elever denne våren. Fysikkstudentene ved UiB har reist rundt med morsomme og lærerike eksperiment til ungdomsskoler og videregående skoler og diskuterer samtidig med elevene hvordan fysikken i eksperimentene kan hjelpe oss til å forklare diverse fenomen som vi ser i naturen og samfunnet rundt oss. Med magneter, snurrende hjul og eksplosjoner har de gjort fysikktimen ugjenkjennelig. Ikke en gang effekter som vi ser og hører i kjente filmer slipper unna fysikkstudentenes kritiske blikk. Nå bytter de ut klasserommet med kjøpesenteret og inviterer store og små til et forrykende og lærerikt show!

Fysikkshow Bergen har fått startbevilgning fra Prorealprogrammet i Norges Forskningsråd. I tillegg støtter Institutt for fysikk og teknologi, og Det matematisknaturvitenskapelige fakultet ved UiB tiltaket økonomisk.


24 Fredag 24. september

Velkommen til nasjonal åpning av Forskningsdagene 2010 Tid: Fredag 24. september, kl. 12.00 –13.00 Sted: Festplassen, Bergen Forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland, vil foreta den offisielle åpningen. Forskningsrådets pris for fremragende forskningsformidling deles ut. Unge forskerspirer fra 6. klasse i Bergen presenterer egen forskning, professor Alexander Cappelen (NHH) ser med skråblikk på forskningens verktøy og vi får en forsmak på kveldens store premiére: Forskningsdagenes og Norges første Forsker Grand Prix. Åpningen varer ca. en time, og avsluttes med omvisning på forskningstorget vegg i vegg. For påmelding til åpningen se www.forskningsdagene.no/apning

Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, og Oslos ordfører Fabian Stang hilser på roboten Anna under åpningen av Forskningsdagene 2009 i Oslo.

7


24

!

Skoledagen fredag 24. september er kun for påmeldte skoler.

Fredag 24. september

Skoledag Tid: Fredag 24. september kl. 10.00 –14.00 Sted: Festplassen, Bergen Skoledagen er et tilbud til Bergens 6. klassinger, der forsknings- og utdanningsmiljøet i byen går sammen for å skape en gratis opplevelsesdag på Festplassen. Målet er å vekke nysgjerrighet og interesse for kunnskap og forskning blant elevene. Derfor vil vi gi dem praktisk erfaring og uformelle møter med dagens forskere. Deltagelse, eksperimenter og demonstrasjoner står sentralt på forskningsstasjonene. I forkant av skoledagen vil en rekke klasser gjennomføre et forskningsprosjekt sammen med forskere. Disse klassene presenterer sine funn for andre elever i foredragsteltene på Festplassen. Les mer om de 14 ulike skoleprosjektene på www.forskningsdagene.no/bergen På Forskningsdagenes SkoleBlogg forteller elevene om sine funn i arbeidet med skoleprosjektene. SkoleBloggen finner du på www.forskningsdagene.no/bergen

8


Skoleblogg

Program for Skoledagen 24. september kl. 10.00 Åpningsshow Ellevilt show med vitensenterprofessorene Krankenkopf og McMistake fra VilVite. Professorene vil med glede vise sine ferdigheter innen fysikk og kjemi og vil demonstrere sine siste oppfinnelser!

Forskningsdagene i Bergen arrangerer ulike forskningsprosjekter i samarbeid med en rekke skoler i Bergensområdet i løpet av høsten. Elevene som deltar blogger om sine forskningsprosjekter på www.forskningsdagene.no/bergen I år har Forskningsdagene i Bergen totalt 14 forskjellige forskningsprosjekter ved skolene. Prosjektene er beregnet for elever på 6. trinn og gjennomføres fra skolestart på høsten og avsluttes med elevenes presentasjon på Skoledagen fredag 24. september.

kl. 10. 15 Forskningsstasjonene åpner

Besøk over 30 spennende forskningsstasjoner der du selv får være med og delta. Fra kl 10.15–14.00. kl. 10. 30 Presentasjon av skoleprosjekter De elevene som har deltatt på skoleprosjekter i forkant presenterer disse i foredragsteltene på Festplassen. Les mer om skoleprosjektene på www.forskningsdagene.no/bergen kl. 14.00 Avslutning Skoledagen er slutt.

Foto: Marianne Røsvik

9


K un ns ka ps fe st på Fe st pl as se n lørd ag 25. se ptem be r

Norgespremiere på FORSKER GRAND PRIX 24. september kl 18.30

Få med d rundtu eg r i verktø yka søndag ssen 3. okto ber

Forskningsdagenes roadshow 22. og 23. september

24 Fredag 24. september

Bli med inn i Ole Bu lls drømme verden lørdag 2 5. og sønd ag 26. sept ember Ikke gle m CSI:Ber gen tirsdag 28. sept ember

Lehmkuhlforelesningen 2010 Konjunkturer, kriser og statsfinanser. Kan stater bære sine forpliktelser? Tid: Fredag 24. september, kl. 11.15–12 .00. Sted: Aulaen, NHH Årets Lehmkuhlforeleser er sentralbanksjef Svein Gjedrem. Foredraget finner sted i NHHs aula fredag 24. september.

Researchers’Night på Akvariet i Bergen Finn frem lommelykten!

Tid: Fredag 24. september, kl. 18.00–21.00 Sted: Akvariet i Bergen Nok en gang kan alle barn besøke Akvariet etter stengetid. Vi skrur av alle lysene, så du kan få se hvordan dyrene oppfører seg når dagen nærmer seg slutten. Mange av dyrene våre våkner ekstra til liv om kvelden og krokodillene våre jakter på alle som kommer nær. Har du forresten noen gang sett en fisk som sover? I år kommer Akvariet til å være fullt av biologer som skal passe på at du får svar på alt du lurer på. Du skal også få lære om Gavialene, en krokodilleart som det nesten ikke finnes noen igjen av.

Husk Forskersalong 29. og 30. september

Dette arrangementet er gratis for barn under 14 år. Voksne: kr. 100.

10


Researchers’Night påVilVite

Hvordan oppfatter samfunnet forskning? Er forskerne mest ivrig med å «leke» eller er det «blodig» alvor? Tid: Fredag 24. september, fra kl. 18.00 Sted:VilVite,Thormøhlensgt. 51

Program

På VilVite kan du kjenne på sentrifugalkreftene på Researchers’ Night

18.00 Velkommen med overraskelser! 18.10 Researchers Corner! Unge forskere og skoleelever står i sine «hjørner» på VilVite og formidler kunnskap, erfaring og glede ved forskning og nyskaping. 19.00 Hva har iPoden/iPhonen gjort med oss? Ved Eirik Solheim, redaktør NRKbeta 20.00 Den helsefikserte nordmann Realitetene etter fjorårets svineinfluensa og hva venter oss i høst. Ved professor Elling Ulvestad, Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. 21.00 På kanten av stupet! Hvilke samfunnsmessige tilstander må vi takle når velferdsgoder forsvinner? Ved professor Victor D. Norman, NHH, Bergen. 22.00 Oppfinnere og forskere presenterer både vellykkede og mislykkede prosjekter

Vi anbefaler et besøk i vandreutstillingen «Lek & Spill» under Forskningsdagene. Tid: Utstillingen varer frem til 30. april 2011. Lør- og søndager: Skoledager:

Kl. 11.00–18.00 Kl. 09.00–15.00 (tirsdag–fredag)

23.00 Avslutning

Foredragene holdes i Vitenteateret. Researcher´s Night på VilVite er gratis for alle.

Arrangementene er en del av Researchers’ Night der forskere i hele Europa formidler sine aktiviteter til publikum. 11

Researchers’Night


Foto: NIFS (National Institute for Fusion Science)

24 FOREDRAG 30 FORSKNINGSSTASJONER 25.september 2010 Festplassen i Bergen

www.forskningsdagene.no/bergen


24

Researchers’Night

Fredag 24. september

I finalerunden har den enkelte kandidat seks minutter til rådighet. Hvem er flinkest til å formidle forskningen sin?

Tid: Fredag 24. september, kl. 18.30 Sted: Grand selskapslokaler, Olav Kyrres gate 11 Arrangementet er gratis, men krever egen billett.

Programleder Selda Ekiz

De synger ikke. De kjører ikke racerbil. Likevel deltar de i grand prix. Forsker Grand Prix, en konkurranse i kunnskapsformidling.

Dommere Gaute T. Einevoll, professor i fysikk, Universitetet for miljø- og biovitenskap Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør og daglig leder, forskning.no Steinar Thorsen, regissør og skuespiller

Ti unge forskere får fire minutter hver til å engasjere publikum og dommere. I den innledende runden skal alle forskerne presentere sitt eget selvvalgte forskningsområde, men kun fire går videre til finalerunden.

For billetter, se forskningsdagene.no/bergen Forsker Grand Prix arrangeres etter en idé fra Bent Nørgaard og Center for Kunst og Videnskab, SDU.

13


Deltakere: Trude Duelien Skorge Haukeland universitetssjukehus UiB – Institutt for Indremedisin

Silje Endresen Reme Uni helse UiB – HEMIL-senteret Elisabeth Silden Haukeland universitetssjukehus UiB – Institutt for Indremedisin

Kristian K. Starheim Universitetet i Bergen Molekylærbiologisk institutt og Institutt for kirurgiske fag

14

Birgitte Graverholt Høgskolen i Bergen Senter for kunnskapsbasert praksis UiB – Institutt for samfunnsmedisin


Alexander Madsen Sandvik Norges Handelshøyskole Institutt for strategi og ledelse Ann-Kristin Molde Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Ove Daae Lampe Christian Michelsen Research UiB – Institutt for informatikk Marte Haave Nasjonalt Institutt for ernæring og Sjømatforskning UiB – Institutt for biologi

15

Lise Doksæter Havforskningsinstituttet UiB – Institutt for biologi


25

25

Lørdag 25. september

3

Kunnskapsfest

Familievennlig åpningsshow med Kåre Magnus Bergh og Heidi Marie Vestrheim

Kåre Magnus og Heidi Marie er kjent fra NRK Super.

Lørdag 25. september kl. 11.30 på Festplassen 16


Foredrag på Festplassen 25.september 2010

25.september 2010 Festplassen i Bergen Prøv deg som forsker! 30 interaktive forskningsstasjoner side 26–37

30 FORSKNINGSSTASJONER 24 FOREDRAG Lørdag 25. september kan du få med deg 24 populærvitenskapelige foredrag på Festplassen. På de påfølgende sidene kan du lese mer om de ulike foredragene.

TID TELT 1

TELT 2

TELT 3

12.00

Vil global oppvarming føre til mer malaria i Afrika og Europa? Bernt Lindtjørn, UiB

Ultralyd fra havets til magens dyp Odd Helge Gilja, MedViz

Kunsten å fatte gode beslutninger. En kort innføring i beslutningspsykologi Therese Kobbeltvedt, NHH

Skole under press: Ola best uten Kari Kjell Gunnar Salvanes, NHH

Om å fjerne proppen Lars Thomassen, Haukeland universitetssjukehus

Små partiklar – store datamengder Hege A. Erdal, HiB

Trygg sjømat – hvordan vet vi det? Anne Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES

Sjå havet med øyrene Olav Rune Godø, Havforskingsinstituttet

Fornybar energi fra jordens indre Gunnar Hernborg, BKK

Tobisen – en fisk i sand, en fisk i vann Espen Johnsen, Havforskningsinstituttet

Hvordan lager man en hitlåt? Odd Torleiv Furnes, NLA Høgskolen

Er dommerne i Høyesterett politikere i kapper når de utøver sin samfunnsmakt? Gunnar Grendstad, UiB

Inkludering i flerkulturelle lokalsamfunn Jill Loga, Uni Rokkansenteret

Identitet og merkevarebygging i konsum- og mediesamfunnet Morten William Knudsen og Knut Kolnar, BI

Et harmonisk evig liv Per Thorvaldsen, Nera Networks

Engelsk – den nye folkesyken? Marita Kristiansen, NHH

Hvorfor blir noen blinde av diabetes? Ragnhild Wivestad Jansson, Haukeland universitetssjukehus

Hywind – hva har vi lært? Finn Gunnar Nielsen, Statoil

Fra Fantoft til Melkeveien Marian Nymark Melle, CMR/Prototech AS

Stå på god fot med din diabetes Marjolein Iversen, HiB

Forskningscollage. Forskingsverktøy i kunstfaglig perspektiv Nina Goga og Aslaug Nyrnes, HiB

Klimaforskernes krystallkule Helge Drange, Bjerknessenteret for klimaforskning

Den forsvunnde oasebyen Palmyra Jørgen Christian Meyer, UiB

Universell utforming, tilgjengelighet for alle, som arkitektonisk verktøy og tanke Camilla Ryhl, BAS

side 18

12.30 side 19

13.00 side 20

13.30 side 21

14.00 side 22

14.30 side 23

15.00 side 24

15.30 side 25

17


25

Foredrag Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00

Lørdag 25. september

TELT 1

Bernt Lindtjørn

Vil global oppvarming føre til mer malaria i Afrika og Europa? Bernt Lindtjørn har i mange år arbeidet som forsker, lege og kirurg i sør Etiopia. De siste årene har han særlig arbeidet for å redusere mødredødsfall ved å utdanne ikke-leger til å utføre keisersnitt. Han driver også sammen med klimaforskere og biologer fra Etiopia og Norge et prosjekt som utvikler modeller for varsling av malaria epidemier. Bernt Lindtjørn er professor ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen. Han interesserer seg blant annet for malaria, underernæring, HIV, tuberkulose og for helse i fattige land.

TELT 2

Odd Helge Gilja

Ultralyd – fra havets til magens dyp En spennende reise fra marine til menneskelige anvendelser av ultralydbølger. Se hvordan delfinen bruker ultralyd for å finne mat og hvordan legen bruker ultralyd for å finne ut hva som feiler folk. Odd Helge Gilja er overlege ved Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi og professor ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen. Han er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Han har utviklet avanserte ultralydmetoder bl.a. for undersøkelse av fordøyelsessystemet. Han har vært president i Norsk forening for ultralyddiagnostikk i seks år og er nå leder for utdanningsutvalget i European Federation of Societies for Ultrasound in Medicine and Biology. Han er også leder av MedViz, et stort forskningsnettverk innen medisinsk visualisering og bildeanalyse i Bergen. Han har publisert mange artikler og utgitt flere bøker om ultrasonografi.

18

TELT 3

Therese Kobbeltvedt

Kunsten å fatte gode beslutninger. En kort innføring i beslutningspsykologi Hvordan kan vi bruke følelsene våre til å gjøre gode beslutninger? Kan man forutsi menneskelig atferd ved hjelp av teoretiske modeller? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i dette foredraget om beslutningspsykologi. Therese Kobbeltvedt er utdannet psykolog og jobber som førsteamanuensis i ledelse ved NHH. Hennes doktoravhandling i psykologi omhandlet risikovurderinger og var finansiert av Forsvarsdepartementet. Kobbeltvedt jobber med teoretiske modeller for å forstå atferd, og er i dag mest opptatt av samspillet mellom psykologiske forutsetninger og atferd blant økonomiske aktører.


25

Foredrag Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.30

Lørdag 25. september

TELT 1

Kjell Gunnar Salvanes

Skole under press: Ola best uten Kari Mange tror at sammensetningen av elever i klassen har noe å si for læring. Kjell Gunnar har studert hvilken virkning gutter og jenter i ungdomsskolen har på hverandre. Hvordan går det med klassene der jentene er i flertall? Og hva skjer når guttene dominerer? I dette foredraget presenterer han ny forskning som viser hvilke følger klassesammensetningen får for utdanning, arbeid og inntekt. Datagrunnlaget er én million norske barn, som gikk på ungdomsskolen på 70 og 80-tallet. Kjell Gunnar Salvanes er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han forsker på arbeidsmarkeds- og utdanningsøkonomi.

TELT 2

Lars Thomassen

Om å fjerne proppen Hvert år får 12.000–13.000 nordmenn en blodpropp i hjernens blodårer som fører til hjerneinfarkt. Ved store blodpropper dør 2 millioner nerveceller pr. minutt, så rask og riktig behandling er avgjørende. Moderne teknologi gir oss muligheten til å «se» inn i den levende hjernen. Vi kan se nerveceller som dør, blodpropper som stenger blodtilførselen og blodpropper som suser rundt i blodåresystemet. I foredraget beskriver professor og overlege Lars Thomassen hvordan vi ved bruk av moderne teknologi kan forske frem de beste metodene for fjerne proppen og redde hjernevev når slaget rammer. Lars Thomassen har siden 2002 vært leder for slagenheten på Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus. Han er professor i nevrologiske sykdommer ved Universitetet i Bergen, og leder for Bergen slagforskningsgruppe. Parallelt med flere andre verv, jobber Thomassen for tiden med forskningsprosjektet Bergen slagstudie.

19

TELT 3

Hege A. Erdal

Små partiklar – store datamengder Den enorme partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) ved CERN har endeleg kome i gang. Der lar ein partiklar kollidere med kvarandre nær lysfarten. Dette skaper gigantiske datamengder. Vi vil lagre, analysere og visualisere data frå desse eksperimenta. Til dette trengst eit verdsomspennande nettverk av datamaskiner, kalla eit Grid-system. I foredraget vil vi illustrere korleis vi kan bruke dette systemet til å finne resultat frå målingane på CERN. Hege A. Erdal er stipendiat ved Institutt for dataog realfag ved Høgskolen i Bergen og skal i si doktorgradsoppgåve analysere data som kjem frå LHC ved hjelp av Grid. Ho har mastergrad i kjernefysikk frå Universitet i Bergen.


25

Foredrag Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 13.00

Lørdag 25. september

TELT 1

Anne Katrine Lundebye

Trygg sjømat – hvordan vet vi det? Fiske og oppdrett gir et viktig bidrag til det globale matfatet. Som følge av en stadig økende industrialisering finner man miljøgifter i havet, og dermed også i fisk og sjømat. Det finnes internasjonale grenseverdier for innholdet av miljøgifter i sjømat som skal sikre at forbrukerens mattrygghet, og disse er basert på forskning. Hva betyr grenseverdier for miljøgifter for oss som forbrukere? Hvor mye miljøgifter er det egentlig i sjømat? Er alle miljøgifter like skadelige? Anne Katrine Lundebye Haldorsen er Forskningssjef for Program for trygg sjømat ved NIFES. Hun har doktorgrad i økotoksikologi, og jobber med problemstillinger knyttet ti miljøgifter og andre fremmedstoffer i fôr og sjømat. Hun sitter også i faggruppen «FEEDAP – Additives and products or substances used in animal feed» i EUs mattrygghetsorgan EFSA.

TELT 2

Olav Rune Godø

Sjå havet med øyrene Vi ser berre nokre meter under vatn medan kval kommuniserar mellom kontinenta med lyd. Senter for marin økosystemakustikk brukar lyd for å lage bilete av havet si hemmelege verd. Vi ligg framleis etter kvalen sine avanserte sonarar, men ny teknologi gir oss stadig nye overraskingar om det havet skjuler. Med lyd gir ekkolodd og sonarar oss informasjon om korleis einskildfisk tilpassar seg fysiske tilhøve 1000m. Vi kan sjå korleis kvalen beiter i djuphavet og korleis rike årsklasser av våre viktige fiskebestandar overlever i si farefulle ferd mot oppvekstområda, og mykje meir. Nye teknologiske framskritt gir oss høve til å plassere instrumentering der dei viktige prosessane går føre seg. Akustikk gir kvantitativ informasjon om mengde, samansetning, fordeling og åtferd som kan nyskape økosystemmodelleringa. Olav Rune Godø er seniorforskar og prosjektleiar for Senter for marin økosystemakustikk (MEA) ved Havforskingsinstituttet. Har arbeidd serleg med temporære og rommelig relaterte prosessar og biofysiske interaksjonar. Er også en drivkraft i teknologiutvikling med akustikk som basissensor for å løyse relaterte problemstillingar

20

TELT 3

Gunnar Hernborg

Fornybar energi fra jordens indre Enorme mengder energi (såkalt geotermisk energi) er lagret i jordens indre, problemet er bare å få tak i den. I dag benyttes geotermisk varme til energiproduksjon, med et volum som er fire ganger større enn vindkraft. Geotermisk energi er foreløpig forbeholdt land med gunstig geologisk plassering som for eksempel Island og vestkysten av USA og Filippinene. Men pågående forskning vil i fremtiden kunne gjøre det mulig å benytte varmen fra jordens indre til energi- og varmeproduksjon også i Norge og andre land uten denne fordelaktige plasseringen. Nøkkelen ligger i hvordan det kan borres dypt nok til en lavere pris enn det som for eksempel gjøres i Nordsjøen i dag. Blir det mulig, kan geotermisk energi seile opp som en viktig energikilde i Norge i fremtiden. Gunnar Hernborg er prosjektutvikler i BKKs fjernvarmeselskap, BKK Varme. Han jobber med nye fjernvarmeprosjekter på Vestlandet og er også ansvarlig for BKKs satsing på geotermisk energi. Gunnar har de siste 6 årene jobbet med energirelaterte temaer innen bygg, kraftverk og offshore vind. Han er utdannet sivilingeniør i Energi og Miljø fra NTNU i Trondheim.


25

Foredrag Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 13.30

Lørdag 25. september

TELT 1

Espen Johnsen

Tobisen – en fisk i sand, en fisk i vann Danskene kaller den for sandgrevling fordi denne fisken er nedgravet i sanden store deler av året. I Norge kalles den for sil eller tobis. Den opptrer i stimer når den jakter etter dyreplankton og kan finnes i så store mengder at man i enkelte år fisket mer enn en million tonn av denne arten i Nordsjøen. Dårlig rekruttering og intensivt fiske førte imidlertid til en stor nedgang i bestanden på 2000-tallet. For at denne viktige arten igjen skal være tallrik nok til å kunne sikre et rikt økosystem og et bærekraftig fiskeri har Norge iverksatt tiltak slik at alle kjente tobisområder igjen skal få en stor bestand av havsil. Hvordan skal man kunne overvåke og forvalte en art som ligger nedgravd i sanden hele vinterhalvåret, og er kun ute og svømmer på dagtid resten av året?

TELT 2

Odd Torleiv Furnes

Hvordan lager man en hitlåt? Et kort søk viser at både internett og bøker flommer over av ulike svar på dette og lignende spørsmål. I tillegg til å se på noen av disse svarene, vil Odd Torleiv Furnes gå nærmere inn på aspekter ved låtskriving som det er lite fokus på: Musikkpsykologiens bidrag til å forstå samspillet mellom melodi, rytme, og akkorder, og hvordan dette samspillet påvirker vår musikalske oppmerksomhet og hukommelse. Vi vil se eksempler på hvordan selv små endringer i dette samspillet kan gjøre stor forskjell i vår oppfattelse av musikken. Odd Torleiv Furnes er 1. amanuensis i musikk ved NLA Høgskolen. Emnet for hans doktorgrad er «Musical Memory, Attention, and the Hit».

Espen Johnsen er forsker og forskningsgruppeleder ved Havforskningsinstituttet. Han arbeider med observasjonsmetodikk, fiskeriakustikk og kvoterådgivning på blant annet tobis. Har sammen med kollegaer funnet metoder for å mengdemåle tobis og skille tobisstimer observert med ekkolodd fra andre stimende arter som sild og makrell.

21

TELT 3

Gunnar Grendstad

Er dommerne i Høyesterett politikere i kapper når de utøver sin samfunnsmakt? I en skattesak i februar 2010 besluttet seks dommere i Norges Høyesterett at norske skipsredere ikke skulle betale 21 milliarder kroner i skatt til den norske stat. Fem dommere var uenige og mente staten hadde krav på pengene. Hvilke faktorer kan forklare uenighet mellom landets mest skarpskodde jurister? Driver Høyesterett politikk når den avgjør vinnere og tapere i kampen om ressurser og rettigheter? Gunnar Grendstad er professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universittet i Bergen. Han deltar i et internasjonalt forskningsprosjekt om juridisk atferd.


25

Foredrag Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 14.00

Lørdag 25. september

TELT 1

Jill Loga

Inkludering i flerkulturelle lokalsamfunn De nordiske landene topper internasjonale indekser som måler levekår, livskvalitet og trivsel. Norge og Island har de siste ti årene vekslet om å toppe FNs utviklingsindeks. En sentral forklaring på styrken ved de nordiske samfunnene er de sterke tillitsstrukturene. Tillit fungerer som olje i samfunnsmaskineriet og knyttes blant annet til økonomisk fremgang, lav grad av kriminalitet og korrupsjon, økt skattevelvillighet, desentralisert beslutningsmodell, tillit til myndigheter, medborgere og fremmede. Tillit avhenger av inkludering. Foredraget vil belyse forskning om livskvalitet i Norden, inkludering og tillitsproduksjon i lokalsamfunn og spørsmål knyttet til innvandring. Har utviklingen av et flerkulturelt samfunn en effekt på tilliten? Foredraget tar utgangspunkt i et prosjekt om Vitalitetssenteret på Møhlenpris i Bergen og belyser samhandling på flerkulturelle møteplasser. Jill Loga er dr.polit i statsvitenskap, seniorforsker ved Uni Rokkansenteret og for tiden engasjer ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Hun arbeider med prosjekt knyttet til integreringsspørsmål, kulturpolitikk, lykke og livskvalitet og tillit i Norden. Loga er også medlem av statsråd Lysbakkens Inkluderingsutvalg

TELT 2

Morten William Knudsen og Knut Kolnar

Identitet og merkevarebygging i konsum- og mediesamfunnet Foredraget vil ta for seg endrede betingelser for oppretting av identitet og se dette i forhold til konsum- og mediesamfunnet. Det er ikke materielle goder, men identitet som er det store knapphetsgodet i konsumsamfunnet. Det oppstår nye former for identitetspress. Samtidig som konsum- og mediesamfunnet gir store muligheter for etablering av levedyktige identiteter så skaper det også et vell av nye fallgruver. Forbruk er blitt en identitetsvei full av markører og identitetsrekvisitter den enkelte benytter seg av for å skape et jeg, designet for å mestre en bestemt livsstil. Høyskolelektor Morten William Knudsen underviser ved Handelshøyskolen BI og Kunsthøgskolen Bergen (KHIB). Han arbeider særlig med problemstillinger relatert til forbruk og utgav i 2007 boken «Forbrukersosiologi – Tegn, makt og mening i forbrukersamfunnet». Knut Kolnar. Dr.art. i filosofi, 1. amanuensis ved Handelshøyskolen BI. Kolnar har særlig arbeidet med bilder av maskulinitet og begjær i film og reklame og de endrede betingelser for seksualisering og pornografisering av populærkulturen.

22

TELT 3

Per Thorvaldsen

Et harmonisk evig liv Religion tilbyr oss evig liv som trøst og belønning. Er det bare å si ja og amen eller bør vi tenke oss om? Hva innebærer et evig liv? Skulle en engel åpenbare seg for deg med livets mentometerknapp – lev evig eller ei, og du fikk fem sekunders betenkningstid – ville du trykke ja til det evige? Kvitt eller uendelig. Dømt enten til døden eller til evig liv. For å være best mulig rustet til valgets kvaler som har så fatale konsekvenser, bør evig liv gis en omgang med matematisk analyse. Ifølge Richard Dawkins og andre, er Per Thorvaldsen kun sine geners transportkasse. Heldigvis sørget velferdsstaten for at han fikk utdannelse i tillegg og dermed ble satt i stand til også å videreføre kunnskap. Denne har han satt til disposisjon for Nera Networks i flere tiår. Faglig interesserer han seg mest for radiobølgeforplantning. Per Thorvaldsen underviser også på Høgskolen i Bergen i kommunikasjonsfag.


25

Foredrag Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 14.30

Lørdag 25. september

TELT 1

Marita Kristiansen

TELT 2

Ragnhild Wivestad Jansson

Engelsk – den nye folkesyken?

Hvorfor blir noen blinde av diabetes?

Engelske uttrykk har i generasjoner vært en del av dagligspråket vårt. Vi reagerer ikke når noen roper «corner» og «hands» under fotballkampen. Og vi bruker uttrykk som «airbag» og «tights» med den største selvfølgelighet. Også i høyere utdanning og forskning øker bruken av engelsk i ekspressfart. Forstår vi like mye da eller går noe av forståelsen tapt? Enkelte hevder at engelsk er mer presist, men stemmer dette? Eller er det bare mer kult å kunne slå om seg med engelske uttrykk og fraser?

I Norge lever ca 25.000 personer med diabetes type 1, en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin. Den vanligste senskaden ved diabetes type 1 er retinopati (skade på netthinnens blodårer) på grunn av høyt blodsukker over tid. Diabetisk retinopati er den viktigste årsaken til at personer i yrkesaktiv alder i vestlige land mister synet. Hva er det som gjør at så mange med diabetes får dårligere syn? Hva skjer med netthinnen når den blir utsatt for høye blodsukkerverdier? For å kartlegge karforandringer og måle hvordan sansecellene og nervecellene i netthinnen fungerer, kan man benytte seg av lysbølger, fotografi og elektroder som festes til øyet. Ragnhild Wivestad Jansson viser hvordan disse teknikkene brukes til å lære mer om hva som skjer i netthinnen ved diabetisk retinopati.

Marita Kristiansen er førsteamanuensis i engelsk ved Norges Handelshøyskole. Hun forsker blant annet på fagspråk og terminologi. Kristiansen er opptatt av å utvikle og tilgjengeliggjøre gode norske faguttrykk som kan erstatte engelsk i undervisning og formidling til studenter og samfunnet generelt.

Ragnhild Wivestad Jansson er snart ferdig spesialist i øyesykdommer. Hun arbeider som konstituert overlege ved Øyeavdelingen på Haukeland universitetssjukehus og er ph.d.-kandidat. For tiden jobber hun med et prosjekt som skal kartlegge forekomst og grad av diabetisk retinopati blant pasienter med diabetes type 1 i Hordaland.

23

TELT 3

Finn Gunnar Nielsen

Hywind – hva har vi lært? Statoil har som første selskap i verden utviklet og bygget en fullskala flytende vindturbin, Hywind. Pilotprosjektet kombinerer teknologier fra både vind-, olje- og gassindustrien og utnytter ekspertisen som Statoil har opparbeidet seg gjennom sin mangeårige offshore erfaring. Hywind kombinerer kjente teknologier i et helt nytt oppsett, og åpner opp for at vindindustrien kan fange vindenergi i miljøer med dypt vann. Hywind ble sammenstilt i Stavanger, slept til havs og satt i drift vest for Karmøy høsten 2009. Vindmøllen har nå gått og vært overvåket i et år. Hva har vi lært om Hywind og hvordan ser veien videre ut for Offshore vindkraft? Finn Gunnar Nielsen er sjefsforsker i Statoil. Han har spisskompetanse på plattformteknologi, vindkraft og flytende turbiner og har vært sentral i utviklingen av Hywind. Han er professor II ved Universitetet i Bergen, Geofysisk institutt.


25

Foredrag Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 15.00

Lørdag 25. september

TELT 1

Marian Nymark Melle

Fra Fantoft til Melkeveien CMR Prototech er en av få norske bedrifter som leverer utstyr og tekniske løsninger til nasjonal og internasjonal romfartsvirksomhet. Marian Nymark Melle som selv har testet ut vektløshet og jobbet på romfartsoppdrag, vil fortelle om CMR Prototech sin Space histore som startet allerede på 60-tallet med leveranse av forskningsraketter til Andøya rakettskytefelt. Siden er det blitt levert utstyr til den Internasjonale Romstasjonen ISS og mekaniske elektronikkstrukturer til over 90 satellitter. Vi skal også se nærmere på noen av de pågående Space-prosjektene som ingeniørene og forskerne på CMR Prototech jobber med, ja vi skal faktisk bevege oss helt ut til Melkeveien. Marian Nymark Melle har vært tilknyttet miljøet ved Christian Michelsen Research (CMR) på Fantoft siden 1988. I dag er ingeniøren administrerende direktør for Prototech AS som er 100 % eid av CMR-konsernet.

TELT 2

Marjolein Iversen

Stå på god fot med din diabetes Selv om en kan leve et godt og langt liv med diabetes, oppstår ofte ulike typer komplikasjoner. En av disse er diabetiske fotsår som er en fryktet komplikasjon. Dette er en av de vanligste senskadene ved diabetes, og hvert år må 400–500 personer med diabetes amputere foten på grunn av sår som ikke vil gro. Beregninger anslår at 1 av 4 personer med diabetes får fotsår i løpet av sin levetid. De som har eller har hatt fotsår tidligere, har størst risiko for nytt fotsår. Derfor er det svært viktig å vite hva skal vi gjøre i hverdagen for å unngå fotsår. Førsteamanuensis Marjolein Iversen arbeider ved Institutt for sykepleie, Høgskolen i Bergen. Hun har tatt sin doktorgrad om diabetes (sukkersyke) og sett spesielt på sår på føttene som kan oppstå som følge av sykdommen.

24

TELT 3

Nina Goga og Aslaug Nyrnes

Forskningscollage. Forskningsverktøy i kunstfaglig perspektiv Å forske er å lete, finne, samle, forkaste, forklare, stille sammen og utfordre. Å forske i et kunstfaglig perspektiv er å arbeide materialbasert og dialogisk. Hva skjer når man former en kunstgjenstand (et musikkstykke, en bevegelse, en bildebok, en porselensfigur)? Hva skjer i møtet mellom et formende materiale, estetisk teori og forskerens eget teoretiske, estetiske og hverdagslige språk? I foredraget vises gjennom eksempler på slike møter hvordan forskningscollagen kan være et relevant forskningsverktøy. Nina Goga og Aslaug Nyrnes arbeider ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen. Goga er barne- og ungdomslitteraturforsker, Nyrnes leder forskningsprogrammet Kunstfagdidaktikk – didaktikk på kunstfagenes premisser knyttet til Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon.


25

Foredrag Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 15.30

Lørdag 25. september

TELT 1

Helge Drange

Klimaforskernes krystallkule Temperaturen på jorden vil sannsynligvis øke med 2 til 4 grader i vårt århundre. Hvordan kan klimaforskerne forutsi hvordan klimaet blir om hundre år når man ikke engang er i stand til å varsle været en uke frem i tid? Skyldes oppvarmingen naturlige variasjoner eller menneskeskapte utslipp av drivhusgasser? For å kunne si noe om fremtidens klima bruker forskerne databaserte klimamodeller, men hva er egentlig en klimamodell og kan vi stole på dem? Helge Drange er professor ved UiB og arbeider ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Drange er en av Norges mest profilerte klimaforskere og vinner av UiBs Meltzerpris for fremragende forskningsformidling.

TELT 2

Jørgen Christian Meyer

Den forsvunnde oasebyen Palmyra Midt i den knusktørre ørkenen var oasebyen Palmyra et knutepunkt på den berømte Silkeveien fra Kina til Middelhavet, og byens befolkning talte over 100.000 mennesker. Hvordan kunne det tørre landskapet, som i dag er dominert av beduiner og deres flokker, mette så mange mennesker? Vi får innblikk i hvordan det lykkes for antikkens ingeniører å skape ørkenen om til fruktbare marker og hager. Jørgen Christian Meyer er professor i antikkens historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB. Han er for tiden leder av et stort felles syrisk-norsk forskningsprosjekt nord for Palmyra i den sentrale delen av Syria.

25

TELT 3

Camilla Ryhl

Universell utforming, tilgjengelighet for alle, som arkitektonisk verktøy og tanke Hva har universell utforming med akustikk eller taktilitet å gjøre og hvorfor handler det om mye mer enn rullestolen? Hvordan kan universell utforming være et kreativt verktøy for arkitekten og hvordan kan universell utforming som tanke og idé øke den arkitektoniske kvaliteten for alle? Og hvordan integreres universell utforming i arkitektundervisningen fremover? Tilgjengelighet for alle er kommet for å bli. Undervisningen må derfor utvikle nye metoder for å arbeide innovativt med oppgaven og vise at universell utforming som verktøy for arkitekten, kan styrke de sanselige kvaliteter i både byrom og bygningsrom – og at opplevelsen av arkitektur kan bli rikere for alle. Professor i universell utforming BAS Camilla Ryhl er arkitekt og har en ph.d.-grad i sanselige funktionsnedsettelser og boligarkitektur. Hun har spesialisering i universell utforming og i særlig design for personer med sanselige funktionsnedsættelser. Hun har forsket og undervist på UC Berkeley, og er nå professor på Bergen Arkitekt Skole (BAS) samt Seniorforsker på Statens Byggeforskningsinstitut (SBi) i København.


25 Lørdag 25. september

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest

Olje, gass og vind

Endringer hos trær gjennom året

«Bare» en meitemark? På jakt etter de fremmede stoffene

Lek deg med tanken! – Har du talent?

Ung i 1865

Prisjeger, gadget-freak eller sosialt dyr?

Prøv deg som TV-metrolog!

Bli med på undervannssafari

Konger på havet

Torske talenter Kan du brette deg til Ulriken? Når millimeterne teller Interaktive eksperimenter fra VilVite Nano: Prøv å stable bordtennisballer! Ballongbil Oppdag føflekkens indre liv Lesehest, filmjunkie eller gamer? Da boken kom til Norge

Det store prisspillet

Arkitekturmodeller – miniatyrkopier av bygg eller aktive arbeidsredskap?

Fysisk aktivitet mot kreft Når magneter lager bilder

En halv milliard bakterier lever på hånden

CO2 med CMR! Krystallenes spennende verden

Hukommelsens indre univers

Ta i bruk våre interaktive energi-eksperiment!

Sjekk klimaforskernes verktøykasse

Nedbør – grunnlaget for alt liv, og en utfordring for ingeniøren 26


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00 11.30–16.00

Lørdag 25. september

Ballongbil Hvordan virker ballongbilen? Prinsippet er som en jetmotor. Når vi slipper ballongen vil lufta fare ut gjennom åpningen bak. På kort tid skal lufta gis stor fart, den skal akselereres ut av ballongen. Til det kreves en kraft. I følge Newtons 3. lov finnes det en tilsvarende og like stor motkraft som virker på ballongen, og som vil sende bilen bortover gulvet. NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon) og Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) er landets største profesjonsforeninger for ingeniører, teknologer og akademikere. NITO Hordaland og Tekna Bergen har til sammen over 10 000 medlemmer, inkludert studenter. Besøk vår forskningsstasjon BALLONGBIL og prøv selv å kjøre en ballongbil. Hvor langt kommer du? Delta i vår spørrekonkurranse med trekning av premier hver halvtime! v/NITO Hordaland og Tekna Bergen

Olje, gass og vind

sy na

en cell

ca

H

rve

Hippo

huk o

pus hos mennes cam ke r po ip

Ne

pus

esten

om m

e nn r

mi

e ls e

h uk

Syn

Hippocamp

u

Ved denne stasjonen kan du få lære mer om hippocampus og du kan studeres hippocampus i rottehjernen gjennom mikroskop. Du kan også ta en test for å finne ut hvor flink du er til å lære. Alle som deltar får en liten premie. v/Nevrovitenskaplig forskningsgruppe, Institutt for biomedisin, UiB og NevroNor

27

om

o ca

sjøh

lærd

hipp

mi n

m

m me

lse

s hos rotter

pser

v/Statoil

pu

Hippocampus (sjøhesten) er et område i hjernen som har en viktig oppgavemi dannelsen av nye minner. Ved å studere nervecellene og nettverket mellom cellene i hippocampus, kan vi finne ut hvordan minner dannes og viskes ut. Nervecellene kommuniserer med hverandre ved å sende signaler gjennom små kontaktpunkter rdo som kalles synapser. For å lære og å ha god hukommelse er det spesielt viktig at nervecellene kan regulere styrken på synapsene basert på signalene de mottar, dette kalles synaptisk plastisitet.

n er

På stasjonen vil du også få anledning til å delta på vår populære quiz.

Hukommelsens indre univers

m

På Statoils stasjon vil du bli kjent med ulike sider av selskapets virksomhet. Du vil få en bedre forståelse for hva olje og gass er, og hvordan vi finner og utvinner den. Du kan også se filmer og en modell av Hywind verdens første fullskala flytende vindmølle. Det vil også bli anledning til å se og ta på steiner og kjerneprøver fra havbunnen, fossiler, og olje. Kanskje blir det også noen spennende eksperimenter å utføre?

se ap

n


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00

Lørdag 25. september

Torske talenter Kan du synge som en hval, plystre som en sild, eller grynte som en torsk? På Havforskningsinstituttets stasjon kan du få prøve å imitere fiskelyder. Deltakere som utmerker seg kan bli tildelt den ettertraktede gullfisk-statuetten. Som på land brukes lyd til å kommunisere også under vann. I tillegg bruker flere arter lyd til å «se» under vann – etter hvert har også vi mennesker tatt dette i bruk. Forskerne utvikler stadig mer avansert utstyr for å følge med på hva som rører seg under vann ved hjelp av lyd. Her vil vi også vise litt av utfordringene og mulighetene slik bruk av lyd byr på. v/Havforskningsinstituttet

Sjekk klimaforskernes verktøykasse

Når millimeterne teller

Hvordan kan forskerne si noe om klima for mange tusen år siden, lenge før temperaturbarometeret var oppfunnet? Kan forskerne forutsi hvordan klimaet blir om hundre år når man ikke engang er i stand til å varsle været en uke frem i tid? Hvordan vet vi at klimaendringer i vår tid skyldes menneskers bruk av fossile brensel og ikke naturlige variasjoner? Kom å sjekk ut noen av klimaforskernes viktigste verktøy og metoder, fra bitte små mikrofossiler til avanserte klimamodeller.

Har du noen gang lurt på hvordan lange tunneller kan møtes på midten selv om de graves fra hver sin side, mange kilometer fra hverandre? Eller hvordan plattformer i Nordsjøen får sin nøyaktige posisjon langt ute på havet? Moderne landmåling bruker høyteknologisk utstyr for å beregne posisjonsdata. På denne forskningsstasjonen får du se hvordan slikt utstyr virker, og du kan selv utføre noen målinger. Etter at du har vært hos oss, vil du også vite mer om jordens form – er den virkelig helt rund?

v/Bjerknessenteret for klimaforskning, Uni Research AS

v/Høgskolen i Bergen, institutt for bygg- og jordskiftefag

28


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00

Lørdag 25. september

298 51 ,0 10 ,-

99

50

0 ;-)

Det store prisspillet Har du noen gang lurt på hvorfor to nesten like varer kan ha så forskjellig pris? Årsakene kan være mange. På NHHs forskningsstasjon kan du lære mer om dette og prøve å prise en vare på egenhånd. Vi garanterer at du vil få noen overraskelser. v/Norges Handelshøyskole

Arkitekturmodeller, miniatyrkopier av bygg eller aktive arbeidsredskap? Bergen Arkitekt Skole viser frem flere ulike arkitekturmodeller. Bygging av små modeller i tro kopi av de ferdige husene er det vi gjerne tenker på som arkitektur modeller, men det finnes mange ulike måter å jobbe med slike modeller på for arkitekter og arkitektstudenter. Kom å se arkitektur modeller og hvis du har lyst, prøv å lage en modell selv. v/Bergen Arkitekt Skole

29


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00

Lørdag 25. september

Nano: Prøv å stable bordtennisballer! Du vet sikkert hvor lite en centimeter og en millimeter er. Men visste du at en nanometer er en milliontedel av en millimeter? Sagt på en annen måte; på en millimeter er det plass til en million nanometer! På denne stasjonen skal du stable bordtennisballer for å lære om hvordan alle materialer rundt oss er bygget opp. Dette kalles nanoteknologi. Nanovitenskap er et satsningsområde ved Universitetet i Bergen, og forskerne forsøker å finne svar på de virkelig små utfordringene i verden. v/Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Krystallenes spennende verden Krystaller er ikke bare vakre å se på, de spiller også en viktig rolle innen vitenskapen. I kjemien benyttes krystallisering til å produsere helt rene stoffer. Krystaller kan benyttes til å oppklare strukturer av viktige molekyler som for eksempel enzymer. På denne forskningsstasjonen får du lære mer om krystaller og hvordan de dannes. Hvordan er diamant og salt bygget opp? Hvorfor kan krystaller av samme mineral ha ulike farger? Du vil få se prøver av en rekke fine krystaller. I tillegg vil du få muligheten til å framstille noen fargerike krystaller og studere dem med lupe og under mikroskop. v/Høgskolen i Bergen, Institutt for akvakultur-, kjemi- og bioingeniørfag

Endringer hos trær gjennom året Kom og se hvordan vi registrerer og undersøker endringer hos trær gjennom året sammen med elever. Her kan du sjekke hvor flink du er til å identifisere ulike treslag. Når spretter knoppene på ulike trær? Når blomstrer trærne? Når kommer det frukter på trærne? Når får trærne høstfarger? Når feller trærne blader? Hvordan kan vi finne ut hvor gammelt et tre er? Hvordan kan vi påvise ulike fargestoffer i bladene? Hvor høyt er treet? Vi prøver å finne svar på spørsmålene. v/Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

30

Fysisk aktivitet mot kreft Bli med å tren sammen med oss! Det får du anledning til hvis du besøker Kreftforeningens stasjon under Forskningsdagene 2010. Du kan også være med på spørrekonkurranser hvor vi trekker fine premier. Du har kanskje også spørsmål om fysisk aktivitet, helse og kreft som du vil ha svar på? Daglig fysisk aktivitet kan redusere risikoen for flere typer kreft. Fysisk aktivitet kan også være til hjelp etter en kreftdiagnose. Pusterommet ved Haukeland universitetssjukehus jobber med fysisk aktivitet og kreft, og vil være til stede og svare på spørsmål om temaet fra publikum. v/Kreftforeningen


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00

Lørdag 25. september

En halv milliard bakterier lever på hånden Visste du at det er like mange bakterier på hendene våre som det er mennesker i Europa og Nord-Amerika? På denne stasjonen får du se hvordan vi finner bakterier på hendene. Du får også studere bakteriene i mikroskopet, iført ordentlig legefrakk. Influensa, magesyke/spysyke og andre sykdommer kan smitte når vi ikke er rene på hendene. Finn ut hvor god du er til å vaske hendene dine! Alle får diplom for gjennomført oppgave. v/Haukeland universitetssjukehus

På jakt etter de fremmede stoffene Hvem er de «fremmede» og hvor finner du dem? Overalt! Også i fisk og annen mat fra havet. Forskere bruker sebrafisk og kromatografer i jakten på disse stoffene. Kanskje du har en liten matforsker i magen? Hos NIFES kan du finne ut hvordan en hel fisk kan få plass i et lite rør i en kromatograf, og hvordan en sebrafisk hjelper forskeren til å finne ut om sjømaten er trygg å spise. Besøk NIFES` forskningsstasjon, prøv selv og bli bedre kjent med oss. v/Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

CO2 med CMR!

Alle snakker om global oppvarming og denne farlige CO2-en. Forskerne ved Christian Michelsen Research utvikler ny energiteknologi og driver også forsking på CO2-fangst og lagring. Vi har også ansvar for å drifte to nasjonale sentre, SUCCESS og NORCOWE. SUCCESS fokuserer på CO2-lagring mens NORCOWE driver forskning på offshore vindkraft. Våre forskere vil i år lære deg å lage, fange og lagre CO2. Et lite Kinderegg altså, med praktisk opplæring og kyndig veiledning. v/CMR

31


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00

Lørdag 25. september

Konger på havet Hvordan kan et lite land som Norge komme på den maritime verdenstoppen? Takket være spisskompetanse, høyteknologi, forskning og lange maritime tradisjoner er Norge verdens 5. største sjøfartsnasjon. Rederier, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører sin evne til innovasjon og nytenking har gitt Bergen et verdensledende maritimt miljø. Hvordan møter norsk kvalitetsskipsfart klimautfordringene med mer miljøvennlig skipsdesign og bedre logistikk for å redusere utslipp? Små og store inviteres til en våt opplevelse på stasjonen til Maritimt Forum Bergensregionen og Bergens Rederiforening for å forske mer på det maritime. v/Maritimt Forum Bergensregionen og Bergens Rederiforening

Når magneter lager bilder Ved å bruke kraftige magneter og elektromagnetiske bølger kan man kikke inn i menneskekroppen uten å måtte åpne den opp. Men hva er grunnen til at dette virker? Hvordan ser vi egentlig ut på bilder som er tatt på denne måten? Og vil vi kunne kjenne igjen dagligdagse ting om vi bare så deres bilder? Teknikken kalles magnetisk resonanstomografi (MRI). På MRI bilder er det de bløte vevene som viser mest tydelig. Og fordi de fleste sykdomsprosessene fører til lokale endringer i væskeinnhold, er MRI spesielt godt egnet til å se på forandringer som følge av kreft, blødninger, infeksjoner. MRI regnes som ufarlig, og er dermed også mye brukt i forskning.I tillegg til stillbilder er det mulig å se på funksjoner i menneskekroppen, som det å følge blodstrømmen gjennom hjernen i tid. Slike avanserte bildeopptak krever at MRI bildene må bearbeides før de gir noe nyttig informasjon om sykdom. Både i klinikk og forskning jobber dermed ofte flere faggrupper sammen om dette; leger, matematikere, fysikere, informatikere. Du kan møte dem på forskningsdagene og lære mer om MRI; hvordan det virker, hva som forskes på og kanskje er det du som klarer å gjenkjenne flest MRI bilder? v/MedViz er en forskningsklynge i Bergen som samler forskere innen feltet fra Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssjukehus og Christian Michelsen Research.

32


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00

Lørdag 25. september

«Bare» en meitemark? Veien til viten går slett ikke alltid via lærebøker. Av og til kan den gå via meitemark. Visste du for eksempel at meitemark brukes til å spore nanopartikler, til å omdanne søppel til fruktbar jord og til å måle jordkvalitet? I Forskningskampanjen 2010 er alle landets skoler invitert til å kartlegge hvilke arter av meitemark som fins i deres nærområde. Stubbemeitemark liker seg best i komposten, blå meitemark i løvskog og andre i åkeren. Resultatene som samles inn under skolekampanjen skal bidra til å forbedre de offisielle utbredelseskartene for Norge. Slike store databaser er viktige verktøy for mange forskere. Hele 19 arter av meitemark er observert i Norge. På denne stasjonen kan du selv granske meitemark, finne ut hvilke arter de tilhører og lære mye nytt om et nyttig og vanlig lite dyr. v/Norges forskningsråd

Nedbør – grunnlaget for alt liv, og en utfordring for ingeniøren I Bergen har det blitt målt hvor mye nedbør som har falt siden 1861. Noe av regnet går med til å produserer drikkevann som alle innbyggere er avhengige av. Nå viser statistikken at det blir mer nedbør totalt og mest økning vinter og vår. Alt vannet som ikke skal benyttes til vannproduksjon skal ledes vekk og helst til sjø eller vann som kan ta imot det. Overflatevannet renner fort til sluk i veier og andre tette flater, mens det tar lengre tid i terreng. Dette har stor betydning for hvordan rørledningene skal dimensjoneres. I Bergen har vi forsket på dette i mange år. Hvordan klarer rørledningsnettet seg når det bøtter ned? Dette er en av utfordringene ingeniørene står overfor. I tillegg sier prognosene at havet kan stige med opp til 1 meter. Hva skjer da med rørledningene som skal føre vann ut i sjøen? Målinger over mange år gir oss grunnlag for å planlegge hvordan vi skal ta hånd om alt vannet som kommer i løpet av et år. På forskningsstasjonen til Vann- og avløpsetaten får du se hvorfor det regner så mye i Bergen, og hvordan rørledningene klarer å ta imot vannet som kommer ned over oss. v/Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune

33


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00

Lørdag 25. september

Lesehest, filmjunkie eller gamer?

Ta i bruk våre interaktive energi-eksperiment!

Bruker du tiden din til å lese eller er du mer interessert i spill? Hvor ofte spiller du og hvor mange bøker leser du? Hvordan er dine vaner sammenlignet med andres? Hva heter den beste boken du noen gang har lest?

Vi inviterer alle nysgjerrige og engasjerte forskerspirer til å ta i bruk våre interaktive energi-eksperiment. På BKKs forskningsstasjon kan du utføre små forsøk og lære om energiproduksjon. Hvordan produseres egentlig elektrisitet i et vannkraftverk? Og hvordan virker en varmepumpe?

I 2009 vant tre elever ved Fana gymnas «Holbergprisen i skolen» for sin undersøkelse av hvor mye ungdom i skolen leser og ser på film. Vi vil ved denne stasjonen finne ut hvor mye du leser, ser film eller spiller slik at du kan sammenligne deg med andre. Leser voksne mer enn ungdom? Ser gutter mer film enn jenter? Spiller jenter dataspill? Hvor plasserer du deg i forhold til andre?

Du kan også gjøre forsøk som viser deg hvordan energien kan brukes på en mest mulig effektiv måte. Hvorfor holder for eksempel kalde vinduer varmen i huset bedre enn varme? I energispillet vårt får du poeng etter hvor godt du klarer å bruke ulike energikilder til forskjellige energibehov i huset og med minst mulig skader i naturen. v/BKK

v/Holbergprisen i skolen og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen

Interaktive eksperimenter fra VilVite

Ung i 1865 Tenk deg at du bodde i Bergen i 1865. Gikk du på skole? Hvor mange bodde i huset ditt? Hvilket yrke hadde foreldrene dine? Slike ting kan vi finne ut om de som faktisk var unge den gangen ved hjelp av opplysninger fra Digitalarkivet.

På VilVite-stasjonen vil publikum kunne løse forskjellige oppgaver ved hjelp av interaktive eksperimenter som i år er knyttet opp mot vandreutstillingen «Lek og Spill».

Under Forskningsdagene får du ansvaret for å samle sammen opplysningene om én person som var på din egen alder i 1865. Etterpå kan du finne huset der han eller hun bodde, og bli med på en konkurranse på våre nettsider. Der kan du også se resultatet av det du og andre har funnet ut. v/Universitetet i Bergen, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

v/VilVite

34


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00

Lørdag 25. september

Kan du brette deg til Ulriken?

Oppdag føflekkens indre liv Hva er egentlig en føflekk og er det farlig å ha føflekker? Hvordan kan vi få passe mengde sol på kroppen? Hva skjer hvis vi ikke får nok sol på huden? Hvordan skal vi beskytte oss mot solen slik at den ikke gjør skade? Besøk Hudstasjonen for å: • få vite mer om hvorfor vi trenger sollys og hva D-vitaminet gjør i kroppen • oppdage føflekkenes «indre liv» ved å kikke gjennom dermatoskopet • teste dine kunnskaper om sol og solbeskyttelse • få gode råd om soling og solbeskyttelse v/Haukeland universitetssjukehus

Hvor mange ganger må du brette et A4-ark for å komme til toppen av Ulriken? Blir det 25 ganger, 100 ganger eller kanskje 500 000 ganger? På forskningsstasjonen til NLA Høgskolen får du muligheten til å finne ut av dette, og bli med i trekningen av spennende premier. Kanskje blir du den som kommer nærmest det riktige svaret? Du får også muligheten til å løse det urgamle

35

problemet «Hanois tårn». Er du den raskeste til å løse oppgaven? Hvor lang remse kan du å lage av en BT-side? De matematiske utfordringene står i kø på denne forskningsstasjonen. Her blir det mye å bryne seg på. v/NLA Høgskolen, Matematikkseksjonen


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00

Lørdag 25. september

Prøv deg som TV-metrolog! Skal en fange de små fiskene, trengs et finmasket garn. Slik er det også i meteorologien; skal en kunne oppdage de små og hissige lavtrykkene, som seinere kan utvikle seg til storm eller orkan, må en ha et tett observasjonsnett. Observasjonene gjøres ved hjelp av værballonger, fly, satellitter, skip og værstasjoner over hele verden. Dataene går inn i værvarslingsmodeller. Værvarslingsmodellene har et finmasket «garn» eller rutenett som dekker hele jordkloden, ikke bare nær bakken, men lag på lag oppover i atmosfæren. I hvert knutpunkt i alle «garnene» beregnes det lufttrykk, vind, temperatur og fuktighet i små tidssteg inntil en har en prognose for flere dager. Meteorologene som tolker simuleringene har vært vitne til en rivende utvikling takket være innsatsen til forskere og den teknologiske utvikling det har vært innen fagområdet. På vår stasjonen under Forskningsdagene vil en «TV-meteorolog» vise og la publikum prøve seg på «hvordan presentere et værvarsel på TV». Det blir også eksperimenter og ulike oppgaver. v/Værvarslinga på Vestlandet

Bli med på undervannssafari Bli med på et dykk og opplev hvordan miljøet i de ville Vestlandselvene har vært med på å forme laksen og sjøauren. Du vil se hvordan hunnfisken om høsten graver eggene dypt ned i grov grus, hvordan ungfisken snapper insektlarver som driver med strømmen, og hvordan smolten om våren legger ut på den lange vandringen til beiteområdene i havet. Du vil også oppdage laksen når den etter flere år til havs er tilbake i sin barndomselv. Da er den blitt

stor og er klar til å kjempe om retten til de beste partnerne og gyteområdene. Du vil selv fjernstyre et undervannskamera for å se fiskene på nært hold, bruke en mikroleser for å bestemme alder utfra fiskeskjell og identifisere ulike næringsdyr ved bruk av stereolupe. v/LFI – Laboratorium for Ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Uni Miljø, Uni Research AS

Lek deg med tanken! – Har du talent? Er det orden i kaos? Er det mulig å skille det tilfeldige fra det som har et mønster? Ved hjelp av enkel matematikk og din innsats skal vi teste ut dette. Vår stand bugner av spill og konkurranser hvor det blir din oppgave å slå forrige rekord. Dersom rekordutviklingen følger en utvikling gitt av den matematiske Harmoniske rekken, er din rekord en del av det vi kaller tilfeldighetenes spill – hvis ikke snakker vi om talent. Spent på resultatet? Alt skjer mens du venter. De som bidrar er med på trekning av spennende premier. v/Nera Networks

36


25

Forskningsstasjoner Kunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 25. september

kl. 12.00–16.00 11.30–16.00

Lørdag 25. september

Da boken kom til Norge For snart tusen år siden lærte nordmenn, som da skrev med runeskrift, å bruke det latinske alfabetet som var vanlig i resten av Europa. Samtidig lærte de seg kunsten å lage bøker. I middelalderen ble all tekst skrevet for hånd; en «skriver» var en person, ikke en printer koblet til en datamaskin. Før papiret ble oppfunnet, gjorde man dyrehuder om til pergament, som var godt å skrive på. Gåsefjær og sot ble til penn og blekk. På standen til Senter for middelalderstudier kan du blant annet få svar på hvordan man i middelalderen gjorde kyr om til bøker, og hvordan pergament føles i forhold til papir. v/Universitetet i Bergen, Senter for middelalderstudier

Prisjeger, gadget-freak eller sosialt dyr? Mobiltelefonen avslører deg! Finn ut om du er prisjeger, gadgetfreak, sosialt dyr eller noe helt annet. Prøv Handelshøyskolen BIs mobilspill. Hva er viktigst for deg når du skal kjøpe ny mobiltelefon? Må du ha den råeste mobilen med siste skrik av tekniske finesser? Uansett hva det koster. Eller er du mer opptatt av musikk, spill og underholdning? Eller handler det om å finne en mobil som hjelper deg til å holde kontakten med venner? Kanskje holder det at du kan bruke mobilen til å ringe med, og at den er billig og god i bruk? Eller er du mest opptatt av at mobilen skal hjelpe deg til raskt å finne frem til svar på det du lurer på?

Handelshøyskolen BI har i samarbeid med Telenor identifisert 7 ulike typer mobilbrukere. Prøv BIs mobilspill, og du vil få vite hvilken type du er. Spillet er utviklet av førsteamanuensis Sangeeta Singh ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI i samarbeid med Telenor. BIs Institutt for markedsføring er et av Europas fremste fagmiljøer i markedsforskning, og er blant annet opptatt å finne ut mest mulig om hva som kjennetegner oss når vi kjøper varer og tjenester. v/Handelshøyskolen BI, avd. Bergen

37


2

å NRK

p ogram T V-pr

25. SEPTEMBER

Bruk og misbruk av Darwin i kjærlighetslivet Frode Thuen er psykolog og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen. Gjennom sin forskning, kliniske praksis og utstrakte formidlingsvirksomhet er han en av landets fremste samlivseksperter. Han er blant annet ansvarlig for Nordens eneste offisielle videreutdanning i parterapi, og har ukentlig samlivsspalte i Aftenposten.

Tid: Lørdag 25. september kl 16.45* Sted: Kunnskapskanalen NRK2 Darwin og evolusjonslæren har blitt flittig brukt som svar på spørsmål om kjærlighet, seksualitet og samliv. For eksempel: Hvorfor vi mennesker blir sjalu, hvorfor kvinner og menn ofte har ulike seksuelle behov, og om vi er monogame eller polygame fra naturens side. Både fagfolk og forskere, og den vanlige mann og kvinne, griper ofte til evolusjonslæren når slike og lignende spørsmål stilles. Noen ganger er det på sin plass. Men andre ganger kan Darwin bidra til å tåkelegge og bortforklare, heller enn til å forstå oss selv.

Foredraget ble tatt opp under Forskningsdagene i Bergen 2009 der Darwin var hovedtema.

*Med forbehold om endringer i sendeskjemaet til NRK2.

PopVit-foredrag Foredrag for hele familen.

Arvid Torset forteller om sine oppfinnelser.

38

Tid: Søndag 26. september kl 15.00 Sted:VilVite,Thormøhlensgt. 51, Marineholmen.


25.–26. SEPTEMBER

Bli med inn i Ole Bulls drømmeverden Var Ole Bull en «drømmer»? Tid: Lørdag 25. og søndag 26. september, kl. 11 og kl. 13 begge dager Sted: Start ved Musikkpaviljongen, varighet ca. 1 time Målgruppe: Barn 6 –10 år Opplev vandreteater om Ole Bull som går fra Byparken til Den Nationale Scene. Ole Bull var en mann som fikk til det han ville i livet sitt. Var han en egoist, idealist, nasjonalist eller bare en mann med et brennende ønske om å skape noe vidunderlig? Kunstfagstudenter fra Høgskolen i Bergen tar med publikum gjennom hendelser fra Ole Bulls virkelige liv og hans drømmeliv. Små og visuelle tablåer/stunt foregår underveis i vandringen. En fiolinist deltar i opptoget og bidrar med musikalske innspill.

BYVANDRING

Kari Thorkildsen og Kari Gina Hodneland er høgskolelektorer ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning. De underviser i musikk og drama og lager vandreteateret som sisteårsstudenter fra førskolelinjen med kunstfag leder og opptrer i.

39


28. SEPTEMBER

CSI: Bergen Tid:Tirsdag 28. september, kl. 19.00 Sted:Tivoli, Kvarteret Inngang kr. 20 + medlemskort i Studentersamfunnet kr. 30 På kontoret står en ferdigpakket ryggsekk med kamera, en liten skriver, bærbar pc og et portabelt røntgenapparat som ser ut som en stor hårføner. På kort varsel kan han ta med seg ryggsekken og hoppe på første fly til neste åsted. Avsnittet over kunne lett vært begynnelsen på en episode av CSI: Miami, men dette er virkelighetens CSI i Bergen. Som du vil se på dette møtet er det ikke alltid like glamorøst som på skjermen. Inge Morild er rettsmedisiner ved Gades institutt på UiB. Ved mistenkelige

dødsfall er det han som forsøker å fastslå dødsårsaken. Det kan være drap, selvmord og ulykker. UiB-professoren er også en del av Kripos’ ID-gruppe, som blant annet har bistått i identifiseringsarbeid i etterkant av naturkatastrofer som tsunamien i 2004. Morild har også jobbet som rettsmedisiner i politiet i New York hvor det var flere drap daglig enn i løpet av ett år på Vestlandet. Jobber han på samme måte som CSI eller er alt bare juks? På lerretet vil vi vise klipp fra TV-serien CSI og Inge Morild vil avsløre hva som er TV-juks og hva som faktisk er ekte arbeidsmetoder for en rettsmedisiner. Bli med når nyhetsleder i BT Gard Steiro og professor Inge Morild tar oss med inn i granskningen av et fiktivt drapsåsted på Kvarteret. Arrangeres i samarbeid med Studentersamfunnet i Bergen

40


29.–30. SEPTEMBER

Forskersalong I samarbeid med CMI og Ressurssenter for internasjonal utvikling inviterer vi til samtale mellom forskere. Tid: Onsdag 29. september, kl. 14.00 –15.00 Sted: Jekteviksbakken 31, Ressurssenter for internasjonal utvikling

Blant høvdinger og byråkrater Feltarbeid i krysning mellom det eksotiske og det dagligdagse. En antropolog og en statsviter samtaler om feltarbeidets dagligliv, om opplevelser og dilemmaer og om feltarbeid som metode i forskning. Aslak Jangaard Orre, Chr. Michelsens Institutt (CMI) og Bjørn Enge Bertelsen, Institutt for sosialantropologi, UiB, diskuterer erfaringer fra feltarbeid i Mosambik i arbeidet med sine doktorgrader.

Tid:Torsdag 30. september, kl. 14.00 –15.00 Sted: Jekteviksbakken 31, Ressurssenter for internasjonal utvikling

Blant krigarar, strategar og vanlege folk: Forsking i konfliktområde Sikkerheit er ei utfordring når ein forskar i konfliktområde, men å sikre at informasjonen ein innhentar er etterretteleg og korrekt er heller ikkje enkelt. Visse spørsmål kan ikkje stillast direkte, informantar vågar kanskje ikkje svare på spørsmål dei oppfattar som kontroversielle, andre ser høve til å målbære sine versjonar av hendingar. Svar må tolkast utifrå den konteksten intervjuet fann stad. Kven ein forskar vel å reise med eller brukar som tolk kan avgjere om folk er villige til å møte ein. Alt dette formar vår kunnskap om folk og konfliktar. Er me gode nok til å sortere og analysere dette? Arne Strand, assisterende direktør på CMI, som har forsket på og i Afghanistan og Pakistan i mer enn 20 år, i samtale med en gjest.

Aslak Jangaard Orre

Bjørn Enge Bertelsen

Arne Strand 41


29. SEPTEMBER Tid: Onsdag 29. september, kl. 09.30–15.00 Sted: Haraldsplass diakonale høgskole, Ulriksdal 10 (til høyre bak sykehuset), Auditorium 1. etasje

Fra fusk til fakta, livsviktig forskning på Haraldsplass Kl. 10.20–10.40 Fusk i høyere utdanning – er det mulig å forebygge? Siden uetisk oppførsel i studie har vist seg å ha sammenheng med uetisk oppførsel i arbeidslivet er dette et viktig spørsmål å søke svar på. v/Britt Moene Kuven, høgskolelektor ved Avdeling for sykepleie og helsefag, Haraldsplass diakonale høgskole Kl. 10.50–11.10 Å akseptere det som er – fatalisme eller utgangspunkt for et godt liv? v/Morten Lystrup, seniorveileder ved Senter for relasjonsutvikling, Haraldsplass diakonale høgskole Kl. 11.15–11.35 Tid og rytme – ulikt forhold til tid og ulik rytme gjør samhandling vanskelig v/Sidsel Ellingsen , stipendiat og førstelektor ved Avdeling for sykepleie og helsefag, Haraldsplass diakonale høgskole

PROGRAM Kl. 09.30–09.50 Hva vil dannelse i helsevesent si? Presentasjon av pasienters og pårørendes erfaring av dannelse eller mangel på dannelse. v/Herdis Alvsvåg , førsteamanuensis ved Avdeling for sykepleie og helsefag, Haraldsplass diakonale høgskole Kl. 09.55–10.15 Helsebiblioteket – et verktøy for livet! v/Irene Hunskår, hovedbibliotekar Haraldsplass diakonale høgskole og Betanien diakonale høgskole

Kl. 12.00–1500 Sted: Haraldsplass Diakonale Sykehus, Auditoriet i SMU-bygget, 3. etg. Kl. 12.00–12.20 Viktig men tabubelagt forskning. Høyteknologisk utredning og forskning ved aldersforandringer. Konkrete eksempler fra demens og inkontinens. v/Jonn Terje Geitung, overlege og radiolog ved radiologisk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kl. 12.25–1245 Egenkontroll av marevanbehandling. I dag må pasientene til fastlege for å måle effekten av Marevan. Løkkebø viser resultater av undersøkelse der pasientene selv måler effekten og doserer medikamentet. v/Elisabeth Sellevoll Løkkebø avdelingsingeniør ved NOKLUS

42

Kl. 12.55–13.15 Alltid nødvendig å operere gallestein? Den nyeste forskningen innenfor gallesteinbehandling. v/Karl Søndenaa, overlege og kirurg ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og professor tilknyttet UiB og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Kl 13.20–13.50 Akutt forvirring hos eldre ved innleggelse i sykehus. Hvorfor oppstår tilstanden og hva kan helsepersonell og pårørende gjøre for å lindre? v/Laila Storesund ass.avd. spl. spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kl 14.05–14.30 Hvordan behandler vi kreftsmerter? Er morfin alltid det beste? v/Jan Henrik Rosland, overlege og klinikksjef ved Sunniva klinikk for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Rosland er professor tilknyttet UiB og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Kl 14.35–15.00 Jeg har rett til å få dø i fred og med verdighet – hvordan ivareta den døende pasient i sykehus. v/Grete Skorpen Iversen sykepleier ved Sunniva klinikk for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus og tilknyttet Kompetansesenter i lindrende behandling, Helseregion Vest.


30. SEPTEMBER

Vurdering av barn – om å bli sett for den du er eller det du kan Tid:Torsdag 30. September kl. 17.00–20.30 Sted: NLA Høgskolen, Amalie Skrams vei 3, auditorium 2

Barn og barns læring vurderes helt fra småbarnsstadiet. Det stilles krav til formell læring hver dag, også i barnehagen. Men hva er læring for små barn og hvordan kan vi vurdere deres opplevelse av læring? Hvilken vurderingskultur møter eleven i dagens skole? Vurdering av minoritetselevers språklige kunnskaper påvirker ressurstildeling og pedagogiske tiltak. Hvilke faglige og etiske dilemmaer følger av at et pedagogisk verktøy gjøres om til en pseudorettighet? Og hvordan kan vi vurdere læring hos dem som ikke kan lære?

17.30–17.55 Hva er verd å vurdere? Hva er læring for små barn og hvordan kan vi vurdere barns opplevelse av læring? Høgskolelektor Margareth Eilifsen

Gjennom fem foredrag drøfter fagpersoner fra pedagogikkstudiene, førskoleærer- og grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen, ulike dilemma og problemstillinger knyttet til vurdering av barn i barnehage og skole.

18.25–18.45 Kaffepause

Inspirasjon og faglig påfyll for lærere og førskolelærere interessant innsyn for foreldre.

PROGRAM 17.00–17.25 Så flink du er! – om vurdering og anerkjennelse. Førstelektor Anne Karin Rudjord Unneland

18.00–18.25 Hva slags vurderingskultur møter eleven i dagens skole? Ny forskrift endrer lærernes forhold til elevvurdering. Høgskolelektor Cathrine Borgen i samtale med en rektor fra grunnskolen.

18.45–19.10 Kan vurderingen bli fri fra konteksten? Dilemma i vurdering av elever med minoritetsbakgrunn. Førsteamanuensis Frederique Børhaug Boussard 19.15–19.40 Hvorfor det? Hvorfor skal alle lære og hvordan vurderer vi læring hos dem som ikke kan lære? Førstelektor John-Ingvard Kristiansen 19.45–20.15 Paneldebatt Suppe og rundstykker kr. 50 fra kl. 16.00

PopVit-foredrag

Foredrag for hele familen. Arve Aksnes presenterer verdenshistoriens største oppfinnere. 43

Tid: Søndag 3. oktober kl 15.00 Sted:VilVite,Thormøhlensgt. 51, Marineholmen.


UNIVERSITE TSOMR ÅDE T PÅ NYGÅRDSHØYDEN med Haukelandsområdet

Puddefjordsbroen

Marineholmen

MÅL

Kan fisk få dykkersyke?

VILVITE - Bergen Vitensenter 7 4 Se på pollenkorn og avslør fortidens klima 8 Oljeutslipp – se hva som skjer …

Thormøhlens gate

O. J

Thormøhlens gate

6 Finn ut av steinbitens skjellsettende historie 5 Hils på forsøkskaninene fra fjæresteinene Høyteknologisenteret

s

Olaf R

p en Møhl

Nygårdsparken

yes ve i

Villaveie n

ate

Fre dr

Fos s

n te

win

sH

r La e at

sg

ille

as R ein

s ga

44

cke

ik M

ls g

ate

eltzer

s gat e

All

Bergen Museum

ég

rfa

gre

sg

ate

ate

n

Fosswinckels gate

Ny gå

rds g

Muséplassen La ng Prof. Keysers gate

ate

Villaveien Muséhagen

veie n

ossgt.

sg

ral d

ten

Hans Holmboesgt.

run

Ha

Alléga

gaten

rds g

ate

Jon

Ny gå

es B

eins

ann

ls g

as R

Joh

ten

cke

J on

win

Par k

Alléga gat e

Fos s

Realfagbygget

gat e

3

Vri olje ut av stein

Studentsenteret

Christies gate

Geofysisk institutt

nks

as

s Ta

pl

Han

ks

gat e

ar

nks

nm

s Ta

Da

Han

Ti l


DEN

mrådet

Rundtur i forskningens verktøykasse

Puddefjordsbroen

3. OKTOBER

O. J .

Bro

chs

Bli med på en rundtur i forskningens verktøykasse og finn ut hvordan forskerne faktisk jobber.

ga te

Tid: Søndag 3. oktober kl 11.30 Startsted: Bergen Museum, De kulturhistoriske samlinger Bli med på en rundtur i forskningens verktøykasse og finn ut hvordan forskerne faktisk jobber.

O. J. Br o

chsga

Søndag 3. oktober kan du dra på hjemmebesøk til noen av forskningsmiljøene på Nygårdshøyden og Marineholmen.

te

Kart og det du trenger for å gjennomføre løypen utleveres på Bergen Museum, De kulturhistoriske samlinger, mellom kl. 11.30 og 13.00. Mer informasjon finner du på www.forskningsdagene.no/bergen

Bredalsmarke n

Haakon Sheteligs plass

n ke ak isb pr en Møhl

D ok

kev eien

Rundturen gjennomføres som en konkurranse hvor hvert lag (4–5 personer) skal være innom flest mulig stasjoner før de stenger kl. 16.00.

2 Hva skjuler en mumie? HF-bygget

START

eien

hagen

1 Hvordan renser vi en hval?

Sydneshaugen

keve ien

Her kan du prøve deg som forsker: 1 2

6 7 8

Sydnesgaten

45 Rosenbergsgaten

Rundturen arrangeres av Uni Research AS i samarbeid med Universitetet i Bergen, Industrilaboratoriet (ILAB) og Norsk institutt for Vannforskning (NIVA).

5

Magnus Lagabøtes plass

Øysteins gate

Torggate

Christies gate

Muséplassen La nges gate

Johanneskirken Studenttjenester Sydnesplassen

Dok

Museum

Stasjonene i rundturen er åpne til kl. 16.00. Målgang på VilVite innen kl. 16.30. De beste lagene blir med i trekningen av premier. Vinnerne blir kunngjort på Forskningsdagene i Bergen sin nettside.

3 4

Jus-bygget

Ivar Aasens gate

Start på Bergen Museum, De kulturhistoriske samlinger kl. 11.30–13.00.

Hvordan renser vi en hval? Muséplass 3 – Bergen Museum, De naturhistoriske samlinger Hva skjuler en mumie? Haakon Sheteligs plass 10 – Bergen Museum, De kulturhistoriske samlinger Vri olje ut av stein, Allegatén 41 – Uni CIPR Se på pollenkorn og avslør fortidens klima, Thormøhlens gt 53 A – Uni Bjerknessenteret Hils på forsøkskaninene fra fjæresteinene, Thormøhlens gt 55 – Uni Sars Centre Finn ut av steinbitens skjellsettende historie, Thormøhlens gt 55 – ILAB Kan fisk få dykkersyke, Thormøhlens gt 53 D – NIVA Oljeutslipp – se hva som skjer, Thormøhlens gt 55 – Uni BCCS


46


Forskningsdagene i Bergen arrangeres av: Bergen Arkitekt Skole Christian Michelsen Research Handelshøyskolen BI, avdeling Bergen Haukeland universitetssjukehus Havforskningsinstituttet Høgskolen i Bergen NLA Høgskolen Nasjonalt instituttfor ernæring og sjømatforskning Norges Handelshøyskole Universitetet i Bergen VilVite

Leder Jørgen Flint E-post: jorgen.flint@form.uib.no Tlf: 55 58 89 67 Forskningsdagene i Bergen Universitetet i Bergen Formidlingsavdelingen Postboks 7800 5020 Bergen www.forskningsdagene.no/bergen Layout: Formidlingsavdelingen, UiB Katalogmal: Ole-Christian Amundsen, Haukeland universitetssjukehus Trykk: Bryne Stavanger Offset AS

I 2010 og 2011 er Universitet i Bergen vertskap og administerer Forskningsdagene i Bergen.

Foto: Magnus Vabø: s. 4 t.h. Stig Weston: s. 4 t.v. Akvariet i Bergen: s. 10 Ole-Christian Amundsen: s. 14 og 15 Ole Kaland: s. 16 Eivind Senneset: s. 18 t.h. og s. 19 t.v. Hallvard Lyssand/NHH: s. 23 Eksportutvalget for fisk: s. 23 colorbox.no: s. 34 og s. 38, begge nede t.v. iStockphoto: s. 37 øverst t.v. og s. 40 hovedbilde NIFS (National Institute for Fusion Science): s. 12 og 46

S


24. september – 3. oktober 2010 www.forskningsdagene.no/bergen

Hovedsamarbeidspartnere

Forskningsdagene i Bergen 2010 arrangeres av: Bergen Arkitekt Skole, Christian Michelsen Research, Handelshøyskolen BI avd. Bergen, Havforskningsinstituttet, Haukeland universitetssjukehus, Høgskolen i Bergen, NLA Høgskolen, Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen og VilVite.

Forskningsdagene i Bergen  

Fulstendig program for arrangementene under Forskningsdagene i Bergen