Issuu on Google+

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

18.-29. september 2013

Møt Norges forskerfremtid Ph.d.-studenter fra fem byer konkurrerer om å bli Norges beste formidler i Forsker grand prix. De forsker i 4 år – på scenen får de 4 minutter.

Er livet lettere for de pene? s.8

Må vi spise fisk? s.14

Livmor til leie s.25


2 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Kunnskap skaper fr Hav og vann er valgt som hovedtema for Forskningsdagene i år. Det er selvsagt ikke tilfeldig. av Arvid Hallén, leder Norges forskningsråd

D

e globale utfordringene knyttet til hav og vann er betydelige. Hvordan skal vi sikre at alle mennesker får rent vann? Er havet så fullt av muligheter at det faktisk kan brødfø en raskt voksende befolkning? På vår hjemlige arena diskuterer vi, med stor intensitet, hvilke områder som bør vernes mot olje- og gassproduksjon, og ett spørsmål blir stadig mer påtrengende: Hva skal vi leve av når vår egen olje- og gassproduksjon avtar? Et påtrengende behov Behovet for forskning er åpenbart. Vi trenger å vite mer om miljøtruslene mot hav og vann, om økosystemene, om potensial og dilemmaer knyttet til de unge havbruksnæringene, om mulige nye næringsveier som vi i dag hverken har kapasitet eller fantasi til å kunne forestille oss.

Kunnskap skaper fremtid Vi har det samme påtrengende kunnskapsbehovet på en lang rekke andre felt, ikke minst innenfor en offentlig sektor som skal løse stadig større og mer sammensatte utfordringer. Vi trenger forskning som skaper fremtid. Når politikerne skal gjøre sine veivalg på vegne av deg og meg, må de gjøre det på bakgrunn av den mest solide kunnskap det er mulig å oppdrive.

skal leve av og med resultatene av forskningen, nemlig du og jeg. Under Forskningsdagene fra 18. til 29. september, kan vi by på ikke mindre enn tusen forskermøter landet over, i kafeer og kantiner, på torg og i telt, på brygga og i båt, i auditorier og laboratorier. Bruk muligheten til å lære om hav og vann, men også om helt andre forskningstema. La deg underholde og inspirere, men la deg fremfor alt engasjere.

I dialog Bildet av den eksentriske forsker som får geniale ideer helt alene i et sterilt laboratorium midt på natten, er heldigvis en stereotypi som hører fortiden til. I dag vektlegges dialog som en avgjørende forutsetning for forskning, dialog mellom forskere innenfor og på tvers av fagfelt, mellom forskere, beslutningstagere og næringsliv, og ikke minst mellom forskerne og de som

Forskerne trenger deg Gjennom Forskningsdagenes nitten år lange historie har vi flere ganger opplevd at forskere som har deltatt under et arrangement, har bedt om å få komme tilbake neste år fordi de har fått uventede og inspirerende spørsmål. Selvsagt har de fått komme tilbake. Bedre skussmål kan ikke en forskningsfestival få.


Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 3 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 3

emtid

SALT koker fjæresuppe i Lofoten. Foto: Gullik Maas Pedersen, Lofotposten

Arvid Hallén Foto: Jan Christian Sørlie

Den tiden er forbi da forskningskommunikasjon ble oppfattet som et undervisningstiltak der forskeren stod ved kateteret mens folket lyttet. Selvfølgelig har forskerne noe å lære deg, det skulle bare mangle, men de har også noe å lære av deg. Hiv deg frampå, vær nysgjerrig og undrende, still spørsmål, våg å utfordre, for kunnskap og fremtid skapes i dialog. Hjertelig velkommen til Forskningsdagene 2013!

Vannforsker Bjørn Faafeng har vært med på Forskningsdagene i mange år. – Jeg får mye igjen for å møte folk og snakke om forskning på denne måten, sier han. Foto: Jon Solberg, Forskningsrådet

Lofoten, Oslo, Lillestrøm og Tromsø

Et SALT show Du må forberede deg på å ta i bruk alle sanser når damene i SALT framfører sitt vitenshow i Lofoten, Tromsø, Lillestrøm og Oslo. Du kan regne med å få vite mye nytt og overraskende om hvor viktig vannet er for deg og kroppen din – og alt liv rundt deg! – Det blir en reise fra det ytre rom og helt inn til det enkelte vannmolekyl i menneskekroppen. Slik vil vi få fram hvor stor betydning vannet har for oss mennesker og jorda, forteller Kriss Rokkan Iversen i SALT. Årets vitenshow ble først utviklet på oppdrag fra UngForsk, en forsknings-, teknologi-, og utdanningsmesse for ungdom i hovedstadsregionen. – Målet er å nå fram til ungdom med ny kunnskap, og vi ønsker å overraske og begeistre. Derfor tar vi i bruk mange slags effekter, rekvisitter og kostymer.

Vi sparer ikke på de dramaturgiske virkemidlene, sier Kriss Rokkan Iversen, som blir å finne på scenen sammen med kollega Kjersti Eline Busch. SALT er et privateid selskap som leverer tjenester innen forskning, rådgivning og kunnskapsformidling knyttet til havet og kysten. Busch har doktorgrad i akvakultur og Iversen i marin systemøkologi. De holder til på kaikanten i Svolvær sammen med fire ansatte. Til sammen skal de vise vitenshowet 16 ganger under Forskningsdagene i år: Åpning av Forskningsdagene, Oslo konserthus, onsdag 18.9. Kl. 18-21 (påmelding nødvendig) Åpning av Forskningsdagene i Tromsø, torsdag 19.9. Kl. 13.15-14 (blir også tilgjengelig via strømming) Lofoten kulturhus, Svolvær, fredag 20.9. Kl. 11-12 Ungforsk, Kjeller, tirsdag 24. og onsdag 25.9. Seks show per dag (påmelding nødvendig) Åpen dag i Storvågan, Kabelvåg søndag 29.9. Kl. 10-16

18. til 29. september • Hva skjer på ditt hjemsted? Sjekk ut www.forskningsdagene.no

• Hovedtema i år er hav og vann, men mange andre fagfelt er også representert.

• Forskningstorg i 15 byer

• Norges forskningsråd i samarbeid med universiteter, høgskoler, forskningsinsti tutter, museer, vitensentre, biblioteker, bedrif ter, organisasjoner og skoler står bak.

• Hvert år er det nesten 1000 ulike arrangemen ter på små og store steder over hele landet. • De fleste arrangementene er gratis og åpne for alle.

• De presenterer forskning og vitenskap på utradisjonelt vis for folk flest

Utgitt av Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh • Redaktør: Sidsel Flock Bachmann Redaksjon: Emmy Gram Lauvanger og Ester Mæland Trykk: Mediatrykk • Form: Jan Neste Design


4 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema 2013: Hav og vann

Tre dafnie-arter forventer NINA at elevene vil finne. Klassene som deltar i kampanjen får være med å bestemme hva dyrene skal hete på norsk, i dag har de bare latinske navn. Navneforslagene er bestemt ut fra hvordan dyrene ser ut, hvor de lever eller hvem som første gang beskrev dem.

Daphnia longispina • Müllersdafnie? • Nåledafnie? • Damnåldafnie?

Daphnia pulex • Møkkadamdafnie? • Damdafnie? • Taggklodafnie?

Daphnia magna • Magnumdafnie? • Kjempedafnie? • Kystdamdafnie?

Bevæpnet med håv er skoleelever nå på jakt etter de ørsmå dafniene i dammer og grøfter over hele landet.

P

å Norsk institutt for naturforskning (NINA) sitter forsker Bjørn Walseng og er veldig fornøyd med alle de prøveglassene som elever allerede har sendt ham. Og han gleder seg til å få enda flere. På hvert glass finner han dafnier, som er små krepsdyr. Avslører forurensing – Forekomst eller fravær av slike dyr kan si noe om miljøet i dammen. Å undersøke dyrelivet i vann er en metode vi på NINA bruker i dag for å kartlegge vannkvalitet og miljøforhold. For eksempel kan noen få dager med avrenning fra landbruket om våren få store konsekvenser for dyrelivet gjennom resten av sesongen, forteller Walseng. – Hvor i landet og i hvilke typer dammer dafniene lever, er informasjon vi mangler, forteller Walseng. Viktig forskning Dafniejakten er et felles, nasjonalt forskningsprosjekt. Forskerne har ikke kapasitet til å oppsøke alle disse dammene over hele landet og samle inn dyr, men er veldig interessert i kunnskapen de får på bordet, nå som de får hjelp til jobben. – Vi er interessert i alt dyreliv i ferskvann. Derfor gjør det ingenting om det kommer noen andre arter enn dafnier med i glassene som skolene sender inn –

Foto: Ingvil Bjørnæs

Av Ingvil Bjørnæs

Vannmysterier på seks forskningstorg Forskningsrådet presenterer ­«Mysterier i vann» på seks av landets forskningstorg i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og på Finnsnes.

jeg blir bare glad! sier Bjørn Walseng (bildet over). Etter en rask kikk i mikroskopet kan han kontrollere at arten er riktig bestemt. Han vil oppdatere de offisielle utbredelseskartene for alle arter som sendes inn og lage sluttrapporten for prosjektet. Forskningskampanjen 2013 er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Miljølære (Universitetet i Bergen) og NINA. Kampanjen arrangeres hvert år med skiftende tema og er åpen for skoleklasser på alle trinn. Les mer: www.forskningskampanjen.no

Sentralt i boden står forskningskampanjen Dafniejakten, der besøkende får prøve å finne de små krepsdyrene i dammer og se på dem med luper. På Forskningstorget i Oslo finner du flere vannmysterier i det 10x10 meter store teltet. I et stort åpent akvarium kan du studere fisk og sjødyr og teste hvordan fisken har det. Du kan prøve en lensepumpe fra 1500-tallet og se hvordan arkeologer bygger modeller av skipsvrak som er funnet i Oslo. Du får vite mer om grunnvannet under husene i Oslo, og du kan prøve spillet der du selv styrer og går rundt på et hypermoderne skip ved hjelp av ny teknologi.


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 5

Tema 2013: Hav og vann

Vann

former samfunn Vannet skiller vår planet fra alle andre planeter vi kjenner. Ingenting er viktigere for oss enn hva som skjer med vannet, sier Terje Tvedt. Av Siw Ellen Jakobsen Usikkerheten om fremtidens klima er også først og fremst en usikkerhet om vannets fremtid, sier Terje Tvedt. (Foto: Paal Audestad/Scanpix)

F

å har vel tenkt mer på konsekvensene av at vår klode er Den blå planeten enn Terje Tvedt. Han er professor, forfatter og filmskaper og står blant annet bak fjernsynsseriene Ingvil Bjørnæs «En reise i vannets historie» og «En reise i vannets fremtid». – Alt vi spiser må ha vann for å vokse og gro. Alt vi produserer trenger vann. Alle mennesker, rike som fattige, trenger like mye vann for å kunne leve. Usikkerheten om fremtidens klima er også først og fremst en usikkerhet om vannets fremtid, sier han. Tvedt vil snakke om hvordan man kan forstå og fortolke samfunnsutviklingen på nye måter i et slikt vannperspektiv.

– Alle samfunn til alle tider har blitt formet av sitt vannlandskap og har blitt tvunget til å tilpasse seg og kontrollere dette vannet. I møtet mellom samfunn og vann har samfunn endret både seg selv og naturen, på måter vi ennå langt fra har forstått, sier han. Norges fremste kjennemerke i et globalt perspektiv er at landet er et eldorado av rennende vann. Landets historie har fundamentalt blitt formet av møtene mellom hav og elv. De første bosetterne fulgte i isens tilbaketrekking. Vikingene dro over havet og oppover elvene med sine skip. Landet ble industrialisert og de rødglødende industristedene ble anlagt i møtet mellom foss og fjord. Også i dag betyr vann mye for samfunnsutviklingen i Norge.

– Dagens akvakultur utnytter for eksempel de mange små elver og fjordarmer med passende temperatur. Forskning om hav og ferskvann åpner opp et stort område for nyfortolkning av samfunnsutviklingen. Norges fremtidige næringsvirksomhet vil også måtte utnytte dette særtrekket, mener Tvedt. Åpning av Forskningsdagene, Oslo konserthus, onsdag 18.9. Kl. 18-21 (påmelding nødvendig) Foredrag & debatt, Litteraturhuset i Bergen, søndag 22.9. Kl. 12-16 Åpning av Forskningsdagene i Molde, Kulturhuset, tirsdag 24.9. Kl. 19-20

I jorda-rundt-billettenes tidsalder føles kloden mindre enn før, og det er lett å tro at det lite igjen å oppdage. Så feil kan man ta. I den siste virkelig store villmarka, nemlig i dyphavets totale mørke, er det meste fremdeles ukjent. Likevel er det ikke bare utforskertrang som gjør hav og vann til et godt tema for årets forskningsdager.

Foto: Bård Gudim

Forskningsdagene på dypt vann Klimaendringer, behovet for økt matproduksjon og et truet biomangfold er temaer som vil sette hav- og vannressurser øverst på dagsordenen fremover. Vi trenger kunnskap, vilje og engasjement mer enn noen gang. Når Forskningsdagene nå går av stabelen for 19. gang, står rundt 1000 arrangementer på menyen. Temaene spenner  fra torskeavl og vikingferder til sjøuttrykk for landkrabber, og jeg oppfordrer alle til å benytte muligheten til å møte engasjerte forskere i løpet av årets forskningsdager! – Kunnskapsminister Kristin Halvorsen


6 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema 2013: Hav og vann

Tunikat-farmer i norske fjorder kan drive en proteinproduksjon som er utrolige 100 ganger høyere per kvadratmeter havoverflate, enn hva vi kan få til per kvadratmeter noe sted på landjorda. Foto: Inge Døskeland

Med

tunikater

n e k n på ta

Sleipe, slimete sjødyr kan bli vårt nye drivstoff – og en ny, norsk milliardindustri. av Siw Ellen Jakobsen

D

u har trolig en eller annen gang stukket hånden ned i havet for å dra opp et tau, og opplevd at tauet er fullt av noe lysgult og klissete. Dette er tunikater. Eller sjøpunger (ciona intestinalis) som vi også kaller dem på norsk. Dyret er i praksis et levende rør. Det pumper bakterier og andre mikroorganismer inn i den ene enden, og sender helt rent vann ut i den andre enden. Slik spiser tunikatene mat helt nederst i næringskjeden, uten direkte å konkurrere med fisk og andre dyr lenger opp. Samtidig renser de fjordene og kysten vår.Ingen beiter på tunikatene. Siden dyret får stå i fred, kan det vokse raskt. Tunikater finnes i alle verdenshav. Men de trives ekstra godt i det kalde, næringsrike vannet utenfor svabergene og bryggene på Vestlandet.

Produserer cellulose Japanere og koreanere spiser tunikater. Ellers har få brydd seg om dem. Til nå.Et forskerteam på fem fra Universitetet i Bergen og Uni Research har nemlig funnet ut at tunikatene kan brukes både som fornybar kilde til biodrivstoff og til fiskefôr. Som det eneste dyret i verden produser tunikater cellulose. Spalter du cellulose kan du få sukker, som igjen kan brukes til produksjon av bioetanol. Som kan brukes som drivstoff. Inneholder omega–3 Like aktuelt er det å bruke tunikater som fôr til laks og annen oppdrettsfisk. Verden skriker etter mer marine proteiner til fiskefôr, men vi kan ikke hente

mer proteiner fra industrifiske enn vi allerede gjør i dag. Norge er klart størst i verden på produksjon av fiskefôr til laks. En hovedutfordring for produsentene er å produsere fôr som inneholder omega-3 – et viktig stoff laksen ikke lager selv. Tørkede tunikater inneholder 60 prosent protein og rikelig med omega-3. Nå er utfordringen å dyrke og høste tunikater på en lønnsom måte i stor skala. Dyrkingen foregår i et pilotanlegg i havgapet utenfor Bergen og produksjonsmåten minner om blåskjellproduksjon. Her sitter tunikatene fast på store plastduker, mens det næringsrike havvannet strømmer forbi, fullt av maten de vil ha.

Skal det være litt tare-spagetti? Tang og tare kan bli en del av det nye norske kjøkkenet. Spiser du sushi, har du allerede smakt den svarte tangen som er rullet inn i makien. Denne uutnyttede ressursen kan bli en stor industri her i landet, tror forskningssjef ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Gunvor Øie. – På verdensbasis er tare den største oppdrettsarten. Og 90 prosent av den blir brukt som mat, forteller hun. Tang og tare – begge alger – inneholder massevis av sunne vitaminer og mineraler.

Og det er miljøvennlig mat. De trenger ikke gjødsel, de trenger ikke ferskvann og dyrkingen okkuperer ikke landbruksarealer. Forskerne prøver nå å dyrke tare i nærheten av oppdrettsanlegg. Sånn kan det bli mulig å utnytte både fiskeavføring og fôrrester – næringsstoffer som ellers bare går rett i havet.

Ekstrabonus: Algeskoger rundt oppdrettsanleggene kan bli habitat for leppefisk. Disse fiskene elsker å spise lakselusa – som nå er det aller største problemet i oppdrettsnæringen. – Siw Ellen Jakobsen Seminar i Brøstadbotn, onsdag 18.9. Kl.18-20.30 (påmelding nødvendig) Seminar på Finnsnes, torsdag 19.9. Kl. 9-15 (påmelding nødvendig) Bioforsks stand på Forskningstorget i Oslo, fredag 20.9. Kl. 9-16 og lørdag 21.9. Kl. 10-17 NIFES’ stand på Forskningstorget i Bergen, lørdag 21.9. Kl. 11.30-16


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 7

Tema 2013: Hav og vann

Droner. De fleste av oss tenker krig når vi hører ordet. Men nå skal droner og andre intelligente systemer hjelpe oss med å gjøre våre største næringer både smartere, grønnere og tryggere. av Siw Ellen Jakobsen

H

ele 70 prosent av Norges eksportinntekter kommer fra skipsfart, olje og energi, og fiskeri- og havbruk. Dette er også områder som er i stor utvikling og beveger seg lenger, dypere og kaldere, til steder der forholdene er svært tøffe for mennesker. Når det er for kaldt og for farlig – eller rett og slett for kjedelig for å jobbe, trenger vi hjelp. Det er her dronene og autonome undervannsfarkoster kommer inn. Samarbeid med NASA Det er mange likhetstrekk mellom operasjoner i verdensrommet og i havrommet. Derfor samarbeider forskerne i Trondheim nå blant andre med NASA om forskning på intelligente droner og andre ubemannede fartøyer. For droner kan altså brukes til langt mer enn krig. – Ja, det er nesten ikke grenser for hva man kan bruke droner til. For eksempel kan en flåte av droner systematisk tråle et stort område i redningsoppdrag, de kan overvåke naturressurser, eller de kan undersøke en miljøtrussel. – Droner blir en industri som vokser raskt, varsler Asgeir J. Sørensen. Han leder AMOS, et nytt senter for fremragende forskning ved NTNU i Trondheim. De har satt seg som mål å bli verdensmestre i forskning på intelligente skip, ubemanEt nytt senter for fremragende forskning skal bli best i verden på forskning på intelligente droner og ubemannende fartøy. Ingrid Schjølberg og Kristin Y. Pettersen ved Amos leder forskningen på dette. Foto: Ronny Danielsen

nede fartøyer og roboter som opererer i ekstreme situasjoner. Øke graden av intelligens Statoil, Det Norske Veritas og Sintef-gruppen er hovedsamarbeidspartnerne til NTNU-forskerne. Også en bred gruppe norske industribedrifter er med på å utvikle nyvinninger innen intelligent styring av teknologi til sjøs, i havet og i luften. Enten som et hjelpemiddel for mennesker eller rett og slett som helt selvstyrte systemer, uberørt av menneskehånd. Disse intelligente systemene skal operere der mennesker ikke kan eller ikke vil være. – Målet er å øke graden av intelligens enda mer, å bringe oss enda lenger i retning av fullstendig autonome ­systemer, sier Sørensen.


8 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Sanna Sarromaa holder foredrag på bassengkanten. Det handler om skjønnhet og erotisk kapital. Er livet lettere for de pene? Og hvilke skjønnhetsregler gjelder?

Pen på badet

Lillehammer

Er livet enklere for de pene? Eller kanskje ikke? spør Sanna Sarromaa på et vannforedrag om skjønnhet. Foto: Bill Keane

Sarromaa tar forskningsformidlingen et skritt videre. Fra bassengkanten serverer hun sin forskning på tenåringsidealer og skjønnhet, iført en badedrakt med det amerikanske flagget samt hold-in og pushup-effekter. Publikum får en drink mens de hører på, i varmtvannsbassenget på badelandet Jorek­stad i Lillehammer. – Dette er virkelig å ta forskningen ut til folket, sier Sarromaa. Hun er postdoktor ved Høgskolen i Lil­ lehammer. Utradisjonell forskning Også forskningen som skal serveres er en smule utradisjonell. Sarromaa, som selv er sosiolog, har latt seg inspirere av sosialantropologisk metode. Hun har

dratt ut på baderom og tenåringsrom med penn, pa­ pir og båndopptaker. Der har hun sittet og observert hvordan tenåringsjenter jobber med utseendet sitt, før de skal ut og vise seg. Hun har sett dem sminke seg og skifte klær. Mange ganger. En sømmelighetskode – Jeg har vært interessert i hvor mye tid de bruker på utseendet. Men ikke minst: Hvilke skjønnhetsregler er det som gjelder i dag? Hva er pent? Hvem er de pene? Og hvordan oppnår man å bli pen? Kan man ha erotisk kapital og sex appeal uten å være pen? Sarromaa kommer med smakebiter fra forskningen sin. Hun vil for eksempel fortelle at det fortsatt finnes en sømmelighetskode blant de fleste jentene.

Skråblikk på valget

Gjøvik

Valgforsker, statsviter og professor Frank Aarebrot inviterer til et skråblikk på årets Stortingsvalg.

Vannzumba Etter vannforelesningen blir det 30 minutters vann­ zumba for dem som ønsker det. Sanna har nemlig hatt et års opphold i USA, hvor hun har blitt utdannet vannzumbainstruktør. – Come as you are! Skjønnhet er intet krav, sier forskeren. – Siw Ellen Jakobsen Varmtvannsbassenget på Jorekstad bad, Lillehammer fredag 27.9. Kl. 19-21

Belieber?

Trøndelag

En fan er en ivrig tilhenger av noe, og fans kommer i mange former. Hva vil det si å være fan? Og finnes det likheter mellom hylende tenåringsjenter på Justin Bieber-konsert og rungende heiarop fra en fotballstadion? Og hva skal vi med alt dette engasjementet? Har det egentlig noen funksjon? Kristine Ask, forsker ved Senter for teknologi og samfunn, NTNU, holder lunsjforedrag om temaet under Forskningsdagene. Foredraget gir en introduksjon til fankultur og Ask bruker aktuelle eksempler i en fortelling om lidenskap, fellesskap og kreativitet.

Hva skjedde egentlig? Aarebrot serverer egne kommentarer, meninger og analyser om hvorfor resultatet ble som det ble. Det er satt av god tid til spørsmål fra, og diskusjon med publikum. Frank Aarebrot er mest kjent som politisk kommentator og valgekspert. Han forsker blant annet på nye demokratier og demokratisering, valganalyse og metodikk. Arrangementet er åpent for alle. Enkel servering. Gjøvik bibliotek, torsdag 26.9. Kl. 18-20

Har de superkorte shorts, må de ha noe langt på overkroppen. Og motsatt. Ellers blir det billig.

Frank Aarebrot. Foto: Marit Hommedal/Scanpix

Foredraget kan bestilles i Trøndelag gjennom ordningen «Bestill en forsker» Les mer på side 26.


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 9

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Full av energi?

Oslo

Blir man egentlig full av energi av å drikke energidrikk? Eller blir man bare nervøs og irritabel? Noen bruker forskning for å finne ut av slikt. Spørsmålene om mat, drikke og helse er mange. Og forvirringen stor. Rådene fra tabloidaviser og enkeltpersoner kan ofte vise noe den ene dagen og noe annet den andre. Reportasjer om giftstoffer i oppdrettsfisk har fått noen til å droppe fisken på middagsbordet. Men hva er egentlig fordelen med å spise fisk i forhold til ulempen med at du kan få i deg miljøgifter? Gir grunnlag for råd Noen gjør disse risikovurderingene for oss. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) går igjennom og vurderer forskning som er gjort på mattrygghet. Mattilsynet bruker risikovurderingene som grunnlag når de skal gi råd til oss, eller når de skal endre lover og regler. For første gang skal VKM presentere seg på torget i Oslo under Forskningsdagene. Her kan du komme med spørsmål om mat og drikke. Hvor mye er for mye? Du kan for eksempel få vite om gravide kan spise sushi, eller om krabbene fra Jomfruland er tryggere enn de fra Frierfjorden i Telemark. Og så energidrikkene da, som mange ungdommer elsker og mange foreldre hater. De tilsettes blant annet stoffer som koffein og taurin, noe helsemyndighetene er bekymret for at unge skal få i seg for mye av. Men hvorfor? Og hvor mye energidrikk er egentlig for mye? – Siw Ellen Jakobsen

Helsemyndighetene er bekymret for innholdet i energidrikker. Er en halv liter om dagen for mye? Illustrasjon: Kjersti Fikse Ness/Adresseavisen.

VKMs stand på Forskningstorget i Oslo, fredag 20.9. Kl. 9-16 og lørdag 21.9. Kl.10-17

Neste gang du spiser svinekjøtt, er det stor sannsynlighet for at du får i deg verdens beste svinegener. Norsk produksjon og avl på enkelte husdyr og fiskearter er helt i verdenstoppen. Uten å genmodifisere, tar bedriftene i bruk høyteknologiske metoder og utstyr for å avle fram de aller mest bærekraftige og effektive genstammene. Under vitenskapsquizen som Arena Heidner og Høgskolen i Hedmark skal arrangere på utestedet Gregers på Hamar, skal bedriftene utfordres av hverandre, studenter og vanlige folk, på hverandres fagfelt. Hver forsker får fire minutter på å presentere sitt prosjekt for publikum. Deretter skal quizlagene konkurrere mot hverandre i det de har presentert, pluss generell kunnskap knyttet til Forskningsdagenes tema hav og vann. Øker sjansene Blant bedriftene som er invitert til å stille med innleder og quizlag, finner vi Spermvital og Norsvin. Spermvital har utviklet en revolusjonerende metode som gjør at bøndene ikke er så avhengig av å inseminere kyrne på akkurat riktig tidspunkt i forhold

til eggløsningen. Ved å fryse ned oksespermen og «bake» den inn i en helt spesiell type alginatbasert gele, kan kua bli inseminert med geleen, som så vil avgi spermen langsomt over lengre tid. – Når spermiene er i livmora over lengre tidsrom, øker sannsynligheten for å treffe kuas eggløsning. Det øker sjansen for en vellykket befruktning, sier forsker og quizdeltaker Anne Hege Alm-Kristiansen hos Spermvital. Verdens beste Norske griser har med stor sannsynlighet verdens beste gener. I alle fall når det gjelder effektiv kjøttproduksjon, kjøttkvalitet, bærekraftighet og dyrehelse. Norsvin, som avler de norske svinerasene, hevder at de er best i verden på nettopp disse områdene. – Vi satser internasjonalt og får svært mye oppmerksomhet for avlsarbeidet vårt, den grundige forskningen og ikke minst den dokumenterbare høye kvaliteten på dyrene, sier forsker Eli Gjerlaug-Enger hos Norsvin, som er en av ti forskere med doktorgrad i Norsvin. – Atle Abelsen Gregers, Hamar, torsdag 26.9. Kl. 18-21

Foto: Norsvin

Grisegode svinegener

Hamar


10 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema 2013: Hav og vann

Krabbe i trøbbel Havet gjer klimaet ei stor teneste ved å ta opp CO2. Dette bremsar klimaendringane. Men organismar som lever i havet må betale prisen. av Siw Ellen Jakobsen

Forsuring av havet øydelegg mellom anna skalet til krabbane. Foto: A7880S/Shutterstock

F

ørst nyleg har vi forskarar forstått kor alvorleg situasjonen er for verdshava, seier Peter M. Haugan, professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen. Haugan fortel at FNs klimapanel for første gong tek med forsuring av havet i den nye klimarapporten sin i 2014. – Forsuring av havet kjem i tillegg til den globale oppvarminga. Det er når CO2 pressast ned i havet frå atmosfæren at verdshava blir surare. Forsuring går føre seg over alt i hava. Ingen artar som lever i havet kan rømme frå den. Skaldyra ekstra sårbare Verst kan det gå ut over organismar som har kalkskal utanpå kroppen. Det gjeld både plankton og skaldyr. Men også andre organismar kan få problem. Korallar blir øydelagde av forsuring. – Forskinga på dette er berre i startgropa. Det er mykje vi ikkje veit enno om konsekvensane. Men no går mange forskargrupper i fleire land i gang med å finne ut meir, fortel Haugan. Den gjennomsnittlege pH-verdien i verdshava har dei siste åra gått ned frå 8,2 til 8,1. Det er ikkje veldig dramatisk. Men denne utviklinga vil fortsetje. Det veit vi. I år 2100 kan pH-verdien i havet vere nede i 7,8. Først blir overflatevatnet forsura mest, men så går forsuringa stadig lenger ned i havet.

Arktis mest utsett Havet utanfor Noreg og polhava er ekstra følsomme for endringa fordi CO2 lettare blir absorbert i kaldt vatn. At dei marine næringskjeldene i Arktis er enkle, gjer også økosystemet meir sårbart. Forsvinn for

eksempel eit viktig plankton frå Barentshavet, kan det ramme både fisk og andre dyr. Studiar frå Arktis vekkjer bekymring.

Veit lite om fattiges hav Forskarar veit etter kvart ein god del om hava som omgir oss i Noreg og andre som bur i rike delar av verda. Men hava som omgir dei fattige i verda, er mindre utforska. Professor Peter M. Haugan og andre norske forskarar vil gjere noko med dette. Haugan, som også er viseformann i UNESCOs Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC), fortel at det no er stor aktivitet i FN for å overvake og beskrive miljøtilstanden i alle verdshava.

– Menneska sin aktivitet er ein trussel mot havet. Det er også fleire konflikter knytte til hava. Mellom anna når fiskebåtar kjem frå det meir velståande Europa til kysten utanfor Afrika, og hentar opp store mengder fisk. Lokale fiskarar som driv meir tradisjonelt fiske, sit igjen med lite av ressursane. Havforskningsinstituttet i Noreg samarbeider no med Verdas matvareorganisasjon om å bistå forskarar og forvaltarar i fattige land når dei skal i gang med forvalting av ressursane i havet. – Dette er vellukka norsk utviklingshjelp, slår professor Haugan fast.


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 11

Tema 2013: Hav og vann

Fnugg i havet Garnrester hadde strammet seg rundt halsen til denne selen i Risør. Viltnemda så til slutt ingen annen utvei enn å avlive den. Foto: Tore Myrberg, 2012

Mikrosøppel utgjør et makroproblem langs kysten av Norge. Plastposen brytes ikke ned, men blir til «mat» for fisk og sjøfugl. av Dag Inge Danielsen

D

rester av klær, glass og metall, samt avfall fra fiske og friluftsliv, både langs kysten og i sjøen. – Vi kaller dette makrosøppel, fordi det er lett synlig og lar seg samle inn, forklarer Naustvoll.

et vi vet, er at plast utgjør så mye som 70-80 prosent av alt søppel på havbunnen, i løse vannmasser og langs strendene. Plastpartikler og annet marint søppel innebærer en fare for alt fra de minste organismer til fisk, sel og isbjørn, sier Lars Johan Naustvoll, seniorforsker på Havforskningsinstituttet.

Foto: Strandryddedagen

Søppelet starter på land Det meste av det marine søppelet starter på land og blir fraktet til havet med elver, vind eller menneskelig aktivitet. Et viktig bidrag til å redusere søppelmengden og spre kunnskap om problemet med marin forsøpling er den årlige Strandryddedagen, en nasjonal dugnad i regi av Hold Norge rent. I april i år var det slike aksjoner over hele landet. Barn og unge var med på å fjerne ca 100 tonn søppel, og flere tusen km med strand (bildet t.h.) ble ryddet. Erfaringen fra strandryddingen er at ulike former for plast, som rester av poser og dunker, utgjør en stor del av avfallet. Videre finner man mye nylontau,

Asfalt i magen – Det avfallet som består av partikler som er mindre enn 1 mm kaller vi gjerne mikrosøppel, og den største

andelen av dette er bitte små plastpartikler. Mange marine dyr lever av å filtrere vann for å skaffe seg mat, og da vil de være utsatt for å få i seg miljøgifter gjennom slikt mikrosøppel – tenk bare på asfaltpartikler fra snøbrøyting. Disse dyrene blir igjen spist av større fisk og dyr oppover i næringskjeden, og når miljøgiftene hoper seg opp kan de ende opp med å gi helseskadelig virkning for oss mennesker, forklarer Naustvoll. Søppel til havs forblir i marine økosystemer svært lenge og er en global utfordring. Havstrømmene gjør at bitte små plastpartikler og annet mikrosøppel finnes i alle verdenshavene i dag. Miljøkonsekvensene kan bli store. – Hver og en av oss kan bidra gjennom å ikke kaste avfall i sjøen eller naturen ellers. Og vi kan kanskje klare oss med litt færre plastposer i det daglige, sier koordinator for Strandryddedagen, Mali Hole Skogen. CIENS’ stand på Forskningstorget i Oslo, fredag 20.9. Kl. 9-16 og lørdag 21.9. Kl. 10-17


12 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Trøndelag

En 381 år gammel overraskelse Rembrandt fikk med seg detaljer på anatomileksjonene på 1600-tallet som vi først i dag begynner å forstå. Dr. Nicolaes Tulps anatomileksjon. Rembrandt van Rijn, 1632. Mauritshuis museum, Haag. Foto fra Wikimedia Commons

Hvem skulle tro at et maleri fra 1632 skulle avdekke anatomiske hemmeligheter i det 21. århundret? Maleriet «Dr. Nicolaes Tulps anatomileksjon» inneholder detaljer som legevitenskapen først for få år siden skjønte var riktige, og ikke en misforståelse av den gamle mesteren. De første århundrene beundret antakelig tilskuerne bare lyset, dybden, perspektivet, ja, hele den mesterlige komposisjonen og den hyperrealistiske

detaljrikdommen i det berømte maleriet. Først mot slutten av forrige århundre, da anatomene begynte å få god oversikt over hva som egentlig befinner seg under huden vår, mente stadig flere at Rembrandt hadde sett feil, eller mistolket en detalj i anatomien. Sjelden tilstand Først den siste tiden har vi forstått at den aktuelle detaljen faktisk var en reell, men svært sjeldent forekommende tilstand. Den som vil bevare spenningen til Alex Strømmes foredrag, må ikke lese svaret på gåten nederst i teksten. – Dette fantastiske kunstverket kan dessuten fortelle oss mye mer, sier Strømme. – Det forteller oss mye om kulturhistorie og datidas syn på vitenskap. Det er ganske fascinerende at så gammelt kunstverk

kan vekke interesse hos anatomer verden over helt opp til våre dager, og fremdeles gi oss overraskelser. – Atle Abelsen Kan bestilles i Trøndelag

Svaret på gåten Opp fra kroppens underarm løfter Dr. Tulp en bunt muskler, sener og nerver. En av nervene som går ned i lillefingeren, forgrener seg og forsvinner under underarmsbeinet. Inntil nylig trodde ikke anatomene at en slik nervetråd fantes. Men et fåtall mennesker har den. Og det så Rembrandt!

Et gammelt mesterverk av maleren Rembrandt har gitt legevitenskapen et uventet innblikk i kroppens anatomi.

Forsker til lunsj Forskningsdagene har i mange år hatt et konsept som heter «Bestill en forsker». Forskerne kommer ut til din skole, klubb, arbeidsplass eller forening. De uhøytidelige foredragene fra lokale

forskere er både lærerike og inspirerende. Ordningen er også med stor suksess eksportert til to danske og en estisk festival. «Forsker til lunsj» er en variant av dette. Det lages en liste med ulike foredrag man kan velge mellom, og så kommer forskeren til arbeidsplassen din og piffer opp lunsjen med litt hjerneføde – om akkurat det temaet dere har valgt.

Forskere kan i år bestilles fra: Høgskolen i Buskerud, Kreftforeningen i Oslo, Transportøkonomisk institutt i Oslo, HSH Haugaland- og Sunnhordalandsregionen, NTNU og HiNT i Trøndelag, Universitetet i Agder og fra UiT Norges arktiske Universitet i Alta.


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 13

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Hjertebank på torget

Trondheim

Visste du at nordmenn var blant de aller første som utviklet ultralyd for å se på fostre, hjertet og andre organer i kroppen? Nå er det samme forskningsmiljøet i ferd med å utvikle neste generasjon utstyr for å kunne se enda bedre hvordan blodet strømmer i hjertet. I alle retninger – Med første generasjon ultralyd kunne vi se blodet strømme i to retninger, enten mot eller bort fra lydhodet. Med den nye generasjonen utstyr kan vi se det strømme i alle retninger, sier overlege Siri Ann Nyrnes ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Hun er også stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, og berømmer samarbeidet mellom de to institusjonene. Nå kan legene danne seg et mer nøyaktig bilde av tilstanden til hjertet hos en pasient, hvordan blodårene fungerer, om begge hjertekamrene fungerer tilfredsstillende og så videre. Resultatet vises i flere farger, og programvaren kan også legge til piler for å vise blodstrømmene. Sjekk deg selv På Forskningstorget kan du selv få lov til å titte på ditt eget hjerte, eller andre organer, om du vil. – Vi vil vise fram hvor fantastisk langt vi har kommet med disse metodene, og hvor gøy det er å jobbe med ultralyd, sier Nyrnes. Men ultralyd er så mye mer. Lager man større lydhoder og monterer det under en båt, kaller man det sonar. På Forskningstorget skal de besøkende få lov til å bruke en «mini-sonar» over et akvarium, og forsøke å finne ut hva slags figurer som befinner seg nede i akvariet. Kanskje er det fisk å finne, også? NTNU har dessuten utviklet en egen app, et spill ved navn «Jakten på ultralydbølgene». Det kan lastes gratis ned fra Google Play og iStore. I spillet skal man blant annet finne og «skyte ned» blodpropper ved hjelp av ultralyd, gjette hva man ser ultralydbilde av, og hjelpe en delfin med å fange fisk og unngå hai. Overlege Siri Ann Nyrnes ved St. Olavs Hospital jobber med aller siste generasjon ultralyd, som er spesielt egnet for å studere tilstanden til hjertet på spedbarn. Foto: NTNU Medicine

Krill for alle pengane

Foto: Olympic Seafood

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNUs stand på Forskningstorget i Trondheim, fredag 20.9. Kl. 9-15 og lørdag 21.9. Kl. 11-15

Ålesund

Korleis kan vi hauste av ressursane i havet på ein berekraftig og miljøvennleg måte? Dette er eit av fleire spørsmål fiskeri- og offshoregründer Stig Remøy frå rederiet Olympic Shipping kjem til å snakke om på arrangementet «Havrommet inn i framtida». Han har eitt bein i offshore og eitt i nye marine næringar: – Vi forskar fram ny teknologi og nye metodar for å vidareforedle krill – i samarbeid med forskingsinstitutt og universitet. Resultata er ein foredlingsmetode som aldri før har vore brukt på sjøen, og som tek vare på ressursane og miljøet, fortel Remøy. Innovasjon er viktig for selskapet. I fjor sjøsette

rederiet eit plattformforsyningsfartøy som går på naturgass. – På Forskingsdagane kjem eg til å snakke om kor viktig det er å spele på lag med naturen. Det skal løne seg å vere miljøvennleg, og det skal koste å bruke av miljøet. Ny teknologi og innovasjon er heilt avgjerande for å oppnå det nødvendige samspelet mellom næringsverksemd og naturen, seier Remøy. I tillegg til Remøys foredrag kan du bli betre kjend med ulike simulatorar og laboratorium, og du kan få eit innblikk i aktuell marin og maritim forsking

som går føre seg på campus. Under Forskingsdagane blir det også mogleg å vere forskar for ein dag, delta på familiearrangement i Atlanterhavsparken, eller på ein av konferansane som vil vere på Campus Ålesund i denne perioden. – Dag Inge Danielsen Familiedag, Atlanterhavsparken, Ålesund, søndag 22.9. kl. 11-18 Høgskulen i Ålesund, måndag 23.9. kl. 14-18 (påmelding)


14 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema 2013: Hav og vann

Må vi spise fisk? Ok, du har hørt det før. Vi spiser for lite fisk, men kan vi ikke bare spise kjøtt og korn, og så supplere kostholdet med noen fiskekapsler? av Siw Ellen Jakobsen

M

arine oljer, særlig fiskeoljer, er bra for helsa vår og kan beskytte oss mot moderne livsstilssykdommer. Men bare et mindretall av oss spiser de 2-3 måltidene med fisk i uka som myndighetene anbefaler. Særlig barn og unge spiser for lite fisk. Er det da like greit om du får i deg de marine fettsyrene som omega-3-kapsler? – Fisk er mye mer enn omega-3-fettsyrer, sier Ida-Johanne Jensen, stipendiat ved Norges fiskerihøgskole. Spiser du en fiskefilet, får du både med deg de gode biologisk aktive fettsyrene og det sunne proteinet i fisken. Spiser du kapsler med marine oljer, må du nøye deg med den første effekten. – Fisk er en gavepakke til oss mennesker. I tillegg til de viktige fettsyrene får vi en rekke viktige mineraler og vitaminer fra fiskekjøttet. Fisk mot betennelser Både helseeksperter og media har rettet mye oppmerksomhet mot balansen mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer. Vi spiser stadig mer vegetabilske omega-6-fettsyrer, og stadig for lite av de marine ­omega-3-fettsyrene. Det gir kroppen vår problemer. – Det skjeve inntaket ser ut til å bidra til en rekke livsstilssykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk. Også betennelses-

sykdommer som gikt kan være knyttet til ubalansen, forteller Jensen. Vill eller oppdrett? Økt etterspørsel etter fiskefôr er i ferd med å gjøre oppdrettslaksen til stadig mer av en vegetarianer. Industrifisk er en begrenset ressurs, og denne fôringrediensen blir derfor dyrere. Da er løsningen ofte å gi fisken proteiner og andre næringsstoffer fra vegetabilske råvarer som raps og soya. Men laksen er i dag en av våre aller viktigste kilder til omega-3, som laksen får fra fisken den spiser, som igjen har fått den gjennom å spise havplankton. Hva skjer da, når laksen blir fôret med planter? Jensen har sammenliknet villaks med den delvis vegetariske oppdrettslaksen, for å finne ut om plantekosten forstyrrer fettsammensetningen i fisken. Studien bekrefter at villaksen har en gunstigere fettsyresammensetning enn oppdrettslaksen. Men Jensen er likevel ikke i tvil om at oppdrettslaks fortsatt er sunt: – Oppdrettslaksen vår er fortsatt en god kilde til marin omega-3. Spis den, om du vil ha i deg nok gode fettsyrer. Ida-Johanne Jensen fortalte om sin forskning på oppdrettsfisk under Forsker Grand Prix i fjor. Foto: Adnan Icagic


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 15

Tema 2013: Hav og vann

Laks som husdyr På 1970-tallet tok det fire år fra klekking av lakseyngel til fisken nådde en vekt på fire kilo. I dag tar det bare to år.

Foto: Krasowit/shutterstock

av Dag Inge Danielsen

2-åring i 2013

H

ovedårsaken til at fisken vokser dobbelt så fort er målrettet avlsarbeid, altså at man velger ut hvilke individer som skal få føre sine gener videre, sier Bjarne Gjerde, som er seniorforsker i Nofima og professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Han har jobbet med fiskeavl siden 1979. Som et direkte resultat av arbeidet for å få fisken til å vokse raskere, har man også oppnådd at fisken utnytter fôret mye bedre. – På 1970-tallet brukte man 1,6 kg fôr for å få fram 1 kg fisk. I dag brukes bare 1,1 kg fôr per kg fisk. I tillegg har avlsarbeidet bidratt til at dagens laks har bedre resistens mot flere virus- og bakteriesykdommer, sier Bjarne Gjerde. Ku og fisk Ingen andre land har satset så mye på fiskeavl som Norge. Det hele begynte i husdyravl-miljøet på landbrukshøgskolen på Ås. Harald Skjervold var først ute med å teste ut de samme prinsippene på fisk som man hadde gode resultater med fra ku, gris og sau. Det hadde ingen tenkt på tidligere. Trygve Gjedrem fikk ansvaret for forsøksvirksomheten og bygging av en forskningsstasjon for laks og regnbueørret på Sunndalsøra i 1971 og en avdeling med forsøksmerder i sjøen på Averøy i 1973. Gjedrem, i nært samarbeid med stasjons-

2-åring i 1973

bestyrer Arne Kittelsen og forsker Terje Refstie, sørget for å samle inn befruktet lakserogn fra 40 lakseelver i Norge. Dette dannet grunnstammen for avlsarbeidet og forskningen – og etter hvert den oppdrettslaksen som finnes i Norge i dag, ti laksegenerasjoner senere. – Hvordan har det vært mulig å få laksen til å vokse dobbelt så fort? – Fisken i dag har bedre appetitt, samtidig som den utnytter mer av fôret til å bygge kroppsmasse. Du kan si det er mer vekst og mindre vedlikehold, forklarer Bjarne Gjerde. Han mener de samme prinsippene kan brukes til å videreutvikle andre arter, både i Norge og verden: Blåskjell neste? – Jeg er sikker på at vi i Norge skal klare å få til noe lignende med andre arter, som blåskjell og kamskjell. Jeg er overrasket over mangel på visjoner og

tilhørende forskningsmidler for å kunne utvikle en levedyktig skjellnæring. Dette er arter som skaffer sitt eget fôr og ikke konkurrerer med laks om knappe fôrressurser. Skal vi lykkes med blåskjell, må vi ta hånd om hele livssyklusen, slik at vi kan forsyne oppdretterne med kvalitetsyngel, og ikke basere oss på naturlig påslag av vill yngel, som i dag. Kunnskap kan eksporteres – I dag er all oppdrettslaks basert på genetisk foredlet materiale, sier forskningssjef Ingrid Olesen som leder Nofimas arbeid med avl og genetikk. Stadig flere land har sett betydningen av et bedre fiskemateriale, selv om de store landene i Asia er lite opptatt av dette. Det kan virke som om det er dårlig samarbeid mellom de ulike miljøene. – Her har vi i Norge tenkt annerledes. Vi er nå verdensledende på akvakultur – en kompetanse som i større grad bør kunne overføres til andre land.


16 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema 2013: Hav ogTema vann

16 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Næringer og aktiviteter med forskjellige behov krever sin plass langs Norges kyst. Ofte står kommunen midt i konfliktene. Forskere forsøker å gi råd om hvordan vi best forvalter kystsonen. av Dag Inge Danielsen

Kampen om kysten Bjørn Hersoug forsker på hvordan vi kan bruke kysten best mulig. Han ser at kampen om plassen langs kysten tilspisser seg. Foto: Audhild Nedberg

I

framtida vil vi se stadig flere som kjemper om arealene langs kysten. Det er mange legitime interesser, så det blir vanskelige avveininger, sier Bjørn Hersoug, professor i fiskeriforvaltning ved Norge fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet. Han har ledet forskningsprosjektet i-Kyst. Prosjektets formål var å utvikle en dynamisk best praksis-modell, som sier noe om hva som må legges til rette for å få til en bærekraftig og fornuftig bruk av kystområdene for alle relevante interesser. De som kan litt om samfunnsøkonomi vet hvor vanskelig det er å finne et slikt balansepunkt. Hele elleve forskningsmiljøer, fra ulike fagfelt har samarbeidet om prosjektet, som har tatt om lag tre år. Forskere innen sosiale fag, økonomer, biologer og teknologer har bidratt. De har sett på tre geografiske områder, fra ­Trøndelag til Finnmark, som representerer alle de motstridende interessene, som for eksempel landskapsvern, kulturvern, samiske interesser, vindkraft langs kysten på land og til havs, olje- og gassutvinning, tradisjonelt kystfiske og villaksfiske, fiskeoppdrett og skjellproduksjon, turisme, friluftsliv og nye næringer som utnytter lett tilgjengelige, men sårbare arter som tang, tare og krill. Økosystem over kommunegrensene Forskerne har studert hvordan kommunene og regionen håndterer disse konfliktene med det eksisterende regelverket. Et funn er at dette ikke gjøres likt fra kommune til kommune, men så er det heller ingen lov som pålegger kommunene å utarbeide kyst­sone­ planer. Det er 276 kystkommuner i landet vårt og mange av dem er små kommuner.

– Det blir en håpløs oppgave hvis alle skal lage sin egen kystsoneplan. De færreste har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Dessuten vil det ikke være hensiktsmessig, blant annet fordi økosystemene ikke følger kommunegrensene, sier Hersoug. Samarbeid gir mindre jobb og bedre resultat Forskerne vurderte tre ulike organiseringsmodeller. Den ene innebærer statlig regulering, den andre at fylkeskommunen får planansvaret og den tredje at man baserer seg på fortsatt frivillig kommunal kystsoneplanlegging og frivillig samarbeid mellom kommuner. Anbefalingen er nå klar: Fortsatt kommunalt ansvar, men med økt samarbeid. I dag finnes det et vellykket eksempel på dette: Nettverket «Kysten er klar» organiserer ni kystnære kommuner på kysten av Trøndelag sammen med SørTrøndelag fylke. I tillegg er forvaltningen representert ved Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen, samt at næringslivet er representert med Fiskarlaget og Norsk havbrukslag. Det at «alle» interesser og alle nivåer av forvaltningen er med i hele planprosessen korter ned på tid til administrasjon, og bidrar til å avdekke interessekonflikter og avverge dem på tidligere tidspunkt. Det hjelper også de minste kommunene som ikke har kapasitet til å lage en kystsoneplan alene. De fleste små kommuner mener de får for lite økonomisk uttelling av å legge til rette for oppdrettsnæringen. Både vertskommunen og nabokommuner som påvirkes gjennom økosystemet bør få mulighet til å ta del i verdiskapningen, anbefaler forskerne. Hvordan måle opp havet? Kommunene disponerer et areal langs kysten som går ut til den såkalte grunnlinjen. Samlet er dette 90

000 kvadratkilometer, men slett ikke alle arealene tilfredsstiller kravene fra de ulike interessene. I dag legger oppdrettsanlegg beslag på 420 kvadratkilometer og næringen har et stort behov for mer plass. Det kampen står om, er såkalte superlokaliteter, som har god vannutskiftning, passe dyp og en viss skjerming fra vind og bølger. – Vi ser et stort behov for å gå bort fra inndelingen i tradisjonelle arealkategorier som man bruker på land, dvs. at et flateareal er regulert til én ting om gangen. Vi må heller tenke i økosystemer og jobbe tredimensjonalt. Vannet går i dybden og det flyter, slik at havstrømmer og forholdene på havbunnen også etter hvert må tas i betraktning, sier Hersoug. – Oppdrettsnæringen har i dag to hoved­ utfordringer, nemlig lakselus og rømming, og begge disse berører hele økosystemer. Med et tredimensjonalt økosystem-perspektiv på planleggingen, vil både kompleksiteten og konfliktnivået øke. Her er det med andre ord behov for mye forskning i årene som kommer. Politiske endringer? – I dag er forvaltningen sektordelt, slik at Miljøverndepartementet forvalter planverket, mens Fiskeri- og kystdepartementet forvalter fiskeri og oppdrett, Oljeog energidepartementet har ansvar for petroleums­ sektoren, og fylkeskommunen har ansvar for å godkjenne oppdrettslokalitetene. Hvis vi får færre departementer og fylkeskommunen nedlegges, slik Høyre og Fremskrittspartiet har tatt til orde for, vil det bli store endringer. Uansett regjering gjelder det for alle interessenter at de må kunne kartfeste sine interesser. Kampen om en plass på kysten er i stor grad en kamp om plass på kartet, avslutter Hersoug.


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 17 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 17

Tema Tema2013: Hav og vann

Det årlege VM i skreifiske i Lofoten har vore ein suksess for reiselivsnæringa og det lokale næringslivet. Foto: Eric Fokke

Dra mot nord! Sterke matopplevingar og spektakulær natur er Nord-Noregs største fortrinn. Men kvifor er det så vanskeleg å komme seg dit? av Atle Abelsen

D

en nordnorske turistnæringa omset for rundt 15 milliardar kroner årleg og sysselset 12.000 personar i landsdelen. To ferske forskingsrapportar frå Nordlandsforsking peikar på tiltak for å betre kommunikasjonen og styrkje næringsstrukturen og banda mellom turistnæringa og dei tradisjonelle næringane. Tett og profesjonelt samarbeid – Det ligg ingen eintydig konflikt mellom reiselivet og turisme på den eine sida, og dei tradisjonelle primærnæringane på den andre, seier seniorforskar Jarle Løvland hos Nordlandsforsking. Løvland ser for seg eit tettare samarbeid og ein vidare profesjonalisering av samarbeidet mellom fiskeria (matnæringane) og det lokale opplevingsbaserte reiselivet. – Det er kanskje ei avgrensing frå reiselivet at dei marknadsfører seg snevert berre til dei som er interesserte i fiske som matauk. Det går an å utvikle eit mykje meir mangesidig tilbod, for eksempel knytt til kystflåten og til å skape fleire sterke matopplevingar. Han peikar på arrangement som VM i skreifiske i Lofoten, som har vore ein suksess og som har fått stor merksemd langt utanfor landegrensene. – Det har vore vellukka ettersom det er attraktivt for langt fleire enn berre dei som fiskar – kultur­delen får også stor plass i det totale tilbodet.

Fleire flyplassar Rapporten «Sektoranalyse av reiselivsnæringen i Nord-Norge» frå Menon og Nordlandsforsking peikar på ei rekkje tiltak som kan setjast inn for å styrkje både reiselivet, og dei øvrige næringane. Det aller viktigaste, men også mest kostbare, er utbygging av flyplassar. Andre tiltak er å etablere eit charterfond for Nord-Noreg, og å stimulere til at fleire profesjonelle reiselivsaktørar kan etablere seg.

Vinnerfisken 2007-13 2007

2008

2009

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei) Latinsk namn Gadus morhua Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning Familie: Torskefamilien Maks storleik: 169 cm og 55 kg Utbreiing: Barentshavet Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen Gytetidspunkt: Mars-april Føde: Fisk og krepsdyr

2010

2011

2012

2013

Kjelde: Havforskningsinstituttet

13,2 kg

17,3 kg

21,2 kg

18,3 kg

19,2 kg

25,9 kg

27,5 kg


18 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Kropp og rare feil

Bergen

Postdokstipendiat Jobin K. Varughese (t.h.) er vert for «Dr. Jobins Imaginarium» sammen med Eirin Kolberg (t.v.). Foto/ill: UiB

Sykdom og skader kan en sjelden gang i blant gi pussige utslag. Blinde kan se, personligheten forandres, man kan få selektiv superhukommelse eller kunstneriske evner. Under Forskningsdagenes UNG-arrangementet i Bergen vil forskere fra UiB lage «Dr. Jobins Imaginarium», der de besøkende kan få komme og erfare alt det finurlige, absurde og rare som kan skje med kroppen, hjernen og sinnet vårt. – Vi skal ikke lage et «freak show», men vil demonstrere og vise eksempler på hvordan sykdom, skader og genfeil kan gi oss ny innsikt i hvordan kroppen og hjernen vår fungerer, sier forsker Jobin K. Varughese. Overlevde bisarr ulykke Jobin nevner det kjente tilfellet Phineas Gage, som i 1848 mirakuløst overlevde en arbeidsulykke der han fikk en tykk jernstang spiddet tvers gjennom hodet. Det merkverdige var ikke bare at han overlevde, men at han gjennomgikk en fullstendig personlighetsforvandling etter ulykken. Jobin og kollegaen bruker også Joseph Merrick, også kjent som «Elefantmannen», som eksempel på genfeil som fører til merkelige utslag på kroppen. – Andre sjeldne, men anerkjente tilfeller er at friske øyne kan sende bilder til hjernen, som likevel ikke klarer å skape de riktige bildene. Man blir da funksjonell blind, eller delvis blind, selv om hjernen «fyller» inn synsinntrykk som ikke er der i virkeligheten.

Andre tilfeller har vært mennesker som etter skade eller sykdom plutselig begynner å tegne detaljerte, realistiske bilder, eller som plutselig husker nøyaktig hva slags vær det har vært hver eneste dag siden sykdommen eller ulykken rammet. – For at de besøkende selv skal få føle på hvordan hjernen arbeider, skal de få forsøke seg på tester

der underbevisstheten kan spille dem et puss, lover «Dr. Jobin». – Atle Abelsen Forskningsdagene UNG, Bergen, fredag 27.9. Kl. 18-22 (påmelding nødvendig)

Elleville folkehelsedager Hva er lykke? Hvordan træ på en kondom? Er kosmetikk farlig? Alt dette og mye mer får du vite noe om når Folkehelseinstituttet åpner dørene for første gang under Forskningsdagene.

korte populærvitenskapelige foredrag , utstillinger og aktiviteter for folk i alle aldre, forteller assisterende kommunikasjonsdirektør Unni Harsten. De aller yngste kan gjerne ta med seg bamsen sin for å få den vaksinert. De litt eldre kan lære hvordan man best vasker hendene sine for å unngå smitte. Man kan ta smertetester, hilse på koselige kakerlakker, lære litt om designerdop og om pinlige sykdommer. Det vil også bli kafé og minikino.

– Vi vil spre glede, begeistring og forståelse for alt vi arbeider med til daglig. Vi vil at folk skal tenke at det var skikkelig gøy å være på Folkehelseinstituttet, at både barn, ungdom og voksne skal lære noe nytt, og at alle får mer innsikt i dagsaktuelle helsetemaer, sier direktør Camilla Stoltenberg. Naboer, elever, ansatte, studenter, pensjonister og familier. Alle ønskes velkommen til Folkehelseinstituttet under Forskningsdagene. Det blir torg,

Folkehelseinstituttet på Lindern i Oslo, lørdag 20.9. Kl. 9-16 og søndag 21.9. Kl. 11-17

Vil du lære noe nytt om helse? Ta turen innom Folkehelseinstituttets «elleville dager»! Illustrasjon: Grete Søimer


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 19

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Trang Oslofjord

Horten

– Alle har et forhold til fjorden. Den angår oss, enten man bader, fisker, ferdes i båt eller bare liker å se ut over den.

– Jeg får entusiastiske tilbakemeldinger og det er tydelig at alle er opptatt av fjorden, sier Karina Hjelmervik fra Høgskolen i Vestfold. Foto: Trude Brænne Larssen, Gjengangeren.

Derfor er det veldig moro å jobbe med Ny Oslofjordmodell, sier Karina Hjelmervik, som er førsteamanuensis på Høgskolen i Vestfold. Hennes fagområde omfatter beregningsmodeller for hvordan vann beveger seg i en fjord. Hun leder prosjektet Ny Oslofjordmodell (FjordOs). – Eksisterende beregningsmodeller møter ikke brukernes behov i tilstrekkelig grad. Derfor har vi opprettet et samarbeid med ulike samfunnsinteresser, slik at brukergruppene skal få nøyaktige og praktiske beregninger, forteller Hjelmervik. – Et hovedmål med prosjektet er å utarbeide mer pålitelige modeller for beregning av strøm, vannstand og vannets beskaffenhet/vannkvaliteten i Oslofjorden. Dette skal blant annet brukes i tilfelle oljeutslipp, slik at man kan forutsi hvor oljen vil nå land og dermed avgjøre hvor oljevernutstyr og fartøyer skal plasseres straks etter en ulykke.

Forskningsprosjektet FjordOs ble startet før sommeren, og skal være ferdig innen utgangen av 2015. Det har et totalbudsjett på over 8 millioner kroner, der 5.7 millioner er bevilget av Oslofjordfondet. Studenter både på Høgskolen i Vestfold og Universitetet i Oslo er sterkt involvert, og det blir også de fremtidige brukerne av modellen. – Det tette samarbeidet med de ulike brukergruppene er noe av det mest spennende med FjordOs. Grunnen til at vi ser nettopp på Oslofjorden er at vi her har trange farvann og stor skipstrafikk, noe som gir høy utslippsrisiko, samtidig som nesten halvparten av Norges befolkning bor i nærheten. Så dette angår mange, sier Karina Hjelmervik. Videre er det planer om en større utbygging av Moss havn, og prosjektet skal bidra til at havnen blir bygget på en måte som både gir god skjerming mot høy sjø og er gunstig for miljøet.

Hva ligger bak blodproppen? Rundt ti prosent av dem som får blodpropp i venesystemet har en skjult kreftsykdom. Men hvor mye skal legene lete etter denne? Dette er et av spørsmålene som blir tatt opp når Bærum sykehus inviterer til et ettermiddagsarrangement 26. september. Her skal forskere ved sykehuset presentere noe av den forskningsaktiviteten som pågår der. Vigdis Bache Semb er sykepleier med mastergrad i helsefagvitenskap. Hun har vært med på å

bygge opp et unikt tromboseregister ved sykehuset, som blant annet kan gi en bedre oversikt over sammenhengen mellom blodpropp og kreft. Uenighet om utredning – Vi vet fra den internasjonale litteraturen at sammenhengen er der. Men det er uenighet om hvor mye man skal belaste blodpropp-pasienter fysisk og psykisk med utredning av kreftsykdom. Det er også et ressursspørsmål for helsevesenet, sier Bache Semb. Hun har gjort en studie på nær 1000 pasienter som hun vil presentere resultater av på arrangementet.

Høgskolen i Vestfold, mandag 23.9. Kl. 10-12 Horten bibliotek, torsdag 26.9. Kl. 19-20

Bærum

Tarmscreening Et annet tema som blir tatt opp denne ettermiddagen er tarmscreening. Norge har en av verdens høyeste forekomster av tarmkreft. Derfor settes det nå i gang et pilotprosjekt i to helseforetak i Norge for å se om tarmscreening er noe som bør tilbys alle over en viss alder. Helge Evensen er spesialist i fordøyelsessykdommer og deltar i prosjektet. Han skal fortelle publikum om screening. Hvorfor screene? Hva finner man ved screening? Arrangementet er åpent for alle. Det vil bli lett servering. Bærum sykehus, torsdag 26.9. Kl. 14.45-18


20 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema 2013: Hav ogTema vann

20 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Ingen rushtrafikk Noen tror det blir stor skipstrafikk gjennom Nordøstpassasjen – bare fordi mindre is gjør det mulig å seile der. Slik er det ikke.

Fortsatt usikkert Hva slags vilkår skal skipsfarten få? Og hvilke konsekvenser vil skipstrafikken i nordområdene føre med seg? Dette er spørsmål Sander og forskerne i flaggskipgruppen ser nærmere på. – Det er mye annet enn isforholdene som avgjør hvor mye skipstrafikk det blir gjennom Nordøstpassasjen. Skipene kommer når det er noe å transportere og når rederne finner det lønnsomt, sikkert og pålitelig, sier Sander. – Her er det fremdeles mange usikkerhetsfaktorer. I 2012 var det totalt 46 skip som seilte gjennom hele den russiske delen av Nordøstpassasjen. Av disse var det bare 12 som seilte hele strekningen

je

n

N

aturvitere, statsvitere, samfunnsvitere og jurister samarbeider tett i et stort forskningsprosjekt om is i Polhavet. – Et viktig grunnlag er at vi observerer havisens utbredelse og tykkelse. Og vi jobber med å finne fram til bedre målemetoder fra satellitter. Dernest ser vi på hva vi kan vente oss av nye næringer; i første omgang skipsfart, så petroleumsvirksomhet og så fiskerier, forklarer seniorrådgiver Gunnar Sandern ved Norsk Polarinstitutt. Han koordinerer flaggskip-prosjektet «Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk».

Illustrasjon: Wikimedia Commons

av Dag Inge Danielsen

N o rd ø s t p a s s Brigthon

as

Murmansk

Busan Suezkanalen

mellom Asia og Europa. Resten skulle til eller fra Murmansk-området. Både rutene og lastene viser at særlig utskiping av russiske naturressurser er viktig for trafikken. – Når vi sammenligner med at det i snitt går ca 50 skip gjennom Suezkanalen hver dag, forstår man at det ikke er en dramatisk og nær forestående omlegging av trafikken mellom Europa og Asia vi er vitne til.

Snarere er vi nå i en fase med utprøving og pilotvirksomhet. Trafikken til og fra Arktis kan komme til å vokse raskt, men det vil ta mange år før det blir store volum av transittrafikk, forklarer Sander. Russland åpner, Canada vil ikke – Hvordan kommer trafikken gjennom Nordøstpassasjen til å utvikle seg? – Ved siden av isforholdene er det faktorer som politisk stabilitet og utbygging av infrastruktur langs kysten av Sibir som vil være avgjørende for utviklingen. Riktignok er det et klart uttrykt mål fra russisk side å bygge ut havner og infrastruktur, og politikerne i Russland sier de vil legge forholdene til rette. Men det vil bli høye kostnader for Russland, og det er usikkert hvor mye og hvor raskt de vil klare å bygge ut, sier Gunnar Sander, som var med i det regjeringsoppnevnte utvalget som nylig leverte utredningen «Økt skipsfart i Polhavet – muligheter og utfordringer for Norge». På den andre siden av Nordpolen har Canada inntatt det motsatte standpunktet. De ønsker ikke å åpne for skipstrafikk gjennom Nordvestpassasjen av miljømessige og sikkerhetspolitiske årsaker.

Den russiske atomdrevne isbryteren Yamal er med på å holde Nordøstpassasjen åpen. Foto: Wikimedia commons


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 21 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 21

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene Tema

Forskarnatt er ein publikumsfavoritt og eit mangeårig samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Polytec, Karmsund Folkemuseum og Haugesund billedgalleri. Haugesund

Monsterbølgje på Forskarnatt Korleis oppstår ei monsterbølgje? Oseanograf Torleif Lothe i Polytec gir deg forklaringa på Forskarnatt i Haugesund. Her framfor maleriet «Stormnatt ved den norske kyst» av Knut A. Baade frå 1879. Foto: Brian Hannafious/Polytec

Barn, unge og vaksne kan då mellom anna høyre havforskar Torleif Lothe frå Polytec forklare kva ei monsterbølgje er, delta på akvarell-workshop eller eksperimentere med vatn. Lothe har laga bølgjevarslingsmodellar for skipsfarten og arbeider no med varsling av sjøtemperatur. Hav og vatn blir også hovudtema for forskingstorga på Stord og i Haugesund. Viss du lurer på korleis livet artar seg for ein moderne sjømann, kan du her

eksempelvis simulere kvardagssituasjonar om bord på eit skip. Førsteamanuensis ved høgskolens nautikkutdanning, Sturle Danielsen Tvedt, viser korleis ein virtuelt kan utforske offshorefartøyet Edda Fauna. Simulatoren byggjer på spelteknologi. – Vi held til i ein region som er grunnlagd på, og som har vidareutvikla seg på, moglegheitene i havet. På Forskingsdagane ønskjer vi å vise dette på nye og spennande måtar. Vi er difor nøgde med at vi også i år har fått med oss lokale bedrifter som medarrangørar eller støttespelarar på omtrent alt som skjer, seier rådgivar Trine Meling Stokland på HSH. – Her kan du bli kjend med både næringslivet og forskarane, anten dei held til på land eller til sjøs.

Vatn er også heilt nødvendig for den som skal vaske klede. Høgskolelektor Sigurd Sandvold brukar ei gammal vaskemaskin som illustrasjon når han underviser i tema som fattigdom, global utvikling og miljø. – Den eignar seg godt til å illustrere verdas miljøproblem, seier Sandvold, som til dagleg underviser lærarstudentar på HSH. Under Forskingsdagane kan elevar på vidaregåande skolar i Haugaland- og Sunnhordlandsregionen få besøk av Sandvold som ledd i prosjektet «Bestill ein forskar». Sjå òg side 26. – Dag Inge Danielsen Rundt i Haugesund, fredag 27.9. Kl. 18-22

Førebudde på klimakatastrofar Øyfolka i Stillehavet har ein sterk mental beredskap for katastrofar. Øybefolkninga i Stillehavet og Det indiske hav er kanskje dei som får merke dramatiske klimaendringar først og hardast på kroppen. Men trass i at ei stigning i havnivået på mindre enn eit par meter kan gjere at heile øysamfunn forsvinn fullstendig, er det ikkje nødvendigvis katastrofestemninga på desse «øyparadisa» som rår. Årsaken er at dei har vant seg til mykje tøffare og meir brutale naturkatastrofar enn som så. Vulkanutbrot, jordskjelv, orkanar og tsunamiar har ganske ofte heimsøkt befolkninga, som i sin tur har bygd opp ein «mental beredskap» for å pakke saman alt og

flytte til ein sikrare stad, eller raskt setje i gang med gjenoppbygginga. Nokre stader i Stillehavet lever folk på små øyer som dei sjølv har bygd av korallblokkar. Desse kan tilpassast stigande havnivå. Andre stader fører seismiske krefter til at øyer stig hurtigare enn havnivået. – For desse menneska har havet fungert både som kommunikasjon og som ressurskjelde. Svært god kunnskap om havstrømmar, navigasjon og effektive reiskapar har sikra eit godt livsgrunnlag sjølv om naturen har vore hard, seier professor Edvard Hviding ved Universitetet i Bergen. – Atle Abelsen Litteraturhuset i Bergen, søndag 22.9. Kl. 12-16

Bergen Zastolskiy Victor/Shutterstock

I år blir suksessen gjenteken Researchers’ Night under tittelen «Saltvatn, ferskvatn, pengar og gull».


22 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Krigshelten fram i lyset

Stavanger

Bemerkelsesverdige kvinner er fellesnevneren for innleggene på årets Forskerstafett i Stavanger.

Motstandskvinnen Solveig Bergslien døde i en fengselscelle i Stavanger i 1943, bare 24 år gammel. Foto: Privat

Stafetten tar utgangspunkt i stemmerettsjubileet, og tema blir kvinners deltakelse i samfunnet. Alexandre Dessingue fra Universitetet i Stavanger har kalt sitt innlegg «Skal vi huske Solveig Bergslien?» Solveig Bergslien var 21 år da hun meldte seg til illegal tjeneste like etter krigsutbruddet i 1940. Hun leverte nyheter til motstandsbevegelsen, hjalp til med å skaffe falske dokumenter til flyktninger, sendte radiomeldinger, var kurér og utførte mye annet motstandsarbeid. – I oktober 1943 ble hun arrestert av Gestapo, bare timer før hun skulle bringes i sikkerhet. Noen uker senere ble Solveig Bergslien funnet død på cellen, forteller Alexandre Dessingue, førsteamanuensis i historiedidaktikk og lesevitenskap. – I Stavanger har hun fått en gate oppkalt etter seg og i Antarktis en fjellformasjon. Likevel er det ikke så mange som kjenner til hennes dramatiske liv og skjebne i dag. På Forskerstafetten får publikum ta del i fortellinger om kvinner som har hatt stor betydning for en rekke samfunnsområder – fra journalistikk til hermetikk, misjon, kvinnesak, avholdsbevegelsen og mye mer. Bøker & børst, Stavanger, lørdag 21.9. Kl. 16-17

Flere klimaarbeidsplasser

Oslo

Det er ingen motsetning mellom å redde klimaet og bygge norsk industri. Miljøbevegelsen og fagbevegelsen har gått sammen for å utvikle hundretusenvis av klimajobber.

myndighetene ser for seg framtiden, glemmer de at det blir færre jobber i petroleumsindustrien med tida. Det vil frigjøre både kompetanse og kapital, og studentene brenner allerede for å jobbe med fornybar energi. Men foreløpig finnes jobbene stort sett bare i «olja». Da må vi endre rammebetingelsene, og skape rom for ny næringsutvikling. Industrien er veldig klar over dette. Havvind Under Forskningsdagene skal Ytterstad vise hvordan halvparten av de 100.000 nye industriarbeidsplassene kan komme om vi satser på å utvikle havvindteknologi. – Denne teknologien er moden nok til å kunne utnyttes, men industrien er bare i den «spede barndommen». Mye forskning gjenstår for å tilrettelegge overnasjonale lovverk, handelsregimer og ikke minst å vinne publikums aksept. Hvis vi er litt dristige og framsynte, kan vi etablere en industri som vil vare like lenge som vindene vil feie over Nordsjøen, tror Ytterstad.

– Vi må komme oss fra baksetet og fram i førersetet når vi skal utvikle klimatiltak som faktisk virker, sier en entusiastisk førsteamanuensis i journalistikk Andreas Ytterstad ved Høgskolen i Oslo og Akershus. – I stedet for å drive abstrakt vekstkritikk, skal vi se på hvordan vi kan forene samfunnets behov for industri og bestrebelsene etter å nå våre ambisiøse, men nødvendige mål om å redusere utslipp av klimagasser. Sitter på nøkkelen I april resulterte denne forskningen i boka «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!», og en oppfølger er nettopp kommet. Dette er bare starten, Ytterstad er overbevist om at industrien og ikke minst de fagorganiserte sitter på nøkkelen til framtidas bærekraftige samfunn. – Vi må komme oss vekk fra det voldsomme petroleumsfokuset i industri og forvaltning. Når

– Atle Abelsen Førsteamanuensis Andreas Ytterstad og Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeidet med fagbevegelsen og miljøbevegelsen om å utrede hvordan utvikling av industriarbeidsplasser kan bidra til klimaspørsmålet. Foto: Bjørn Grimstad

Høgskolen i Oslo, Institutt for journalistikks stand på Forskningstorget i Oslo, fredag 20.9. Kl. 9-16 og lørdag 21.9. Kl. 10-17


Forskning og debatt på Litteraturhuset i Oslo • Økonomis krise er lik økonomisk kaos? Onsdag 18.9. Kl. 18-20 • På dypt vann – trenger vi akvarier? Torsdag 19.9. Kl. 18-20 • Fra stamceller til nerveproteser – mennese kroppens fremtid. Mandag 23.9. Kl. 9-12 • Vår nye hjerne – om synapser og selv forståelse. Mandag 23.9. Kl. 12-13 • (Sjø)mat må vi ha – produsert på naturens premisser. Tirsdag 24.9. Kl. 11-15 • Varmere, våtere, villere – om klimaendringer og risikoanalyse. Onsdag 25.9. Kl. 8-11 • Hurragutter og bra sjøfolk – om havnebyens fristelser. Onsdag 25.9. Kl. 14-15 • «Den siste istid» – da frosset vann fortrengte salt. Onsdag 25.9. Kl. 15-16 • Ung og vellykket – om ungdommen nå til dags. Torsdag 26.9. Kl. 11-15.30

Norge består først og fremst av saltvann. En stor del av befolkningen bor ved havet, og mange lever av havet. Likevel har folk flest et bokstavelig talt overfladisk forhold til havet.

• Må Oslos historie skrives om? Funn fra Barcode-tomta. Fredag 27.9. Kl. 19-20

Trenger vi akvarier? – Utslipp, utbygging og forsøpling preger deler av kysten. Store utfordringer er knyttet til klimaendringer. Forsuring av havet fører til reduserte fiskebestander og ødelagt korallrev. Truede arter forsvinner og fremmede arter får fotfeste. Likevel er ikke folk flest så opptatt av slike spørsmål, sier Jessica Marks, daglig leder for Drøbak Akvarium. Hun har spurt seg selv – og aktører fra næring, forskning, politikk og naturvern – om publikumsakvarier kan være med på å anskueliggjøre slike aktuelle

spørsmål – og få folk mer interessert i sjø og hav og det marine liv. Torsdag 19. september inviterer hun derfor til seminar og debattmøte på Litteraturhuset i Oslo. Bredt sammensatt panel Panelet består bl.a. av seniorrådgiver Lars Andresen i WWF-Norge; professor Nils Christian Stenseth fra CEES, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo; Jan Birger Jørgensen fra Norges Fiskarlag, ordfører

Vinn eller forsvinn Imponér publikum på 5 minutter! Forskningsformidling skal være gøy og gjerne slå i hjel noen myter. Dette er tanken bak Forskerduellen, som ble en suksess i Østfold i fjor, og som i år også arrangeres i Bergen. Blant de seks forskerne som stiller til duell i Fredrikstad er Stig Ødegaard Ottesen og Joakim Karlsen. Joakim Karlsen er stipendiat og høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. Han er levende opptatt av formidling og ny medieteknologi. Han forsker på hvordan uavhengige skapere av dokumentarfilm tar i bruk nye, web-baserte muligheter når TV og kino ikke lenger er eneste kanaler for film. Duellanten hans er Stig Ødegaard Ottesen, som er utdannet sivilingeniør og har jobbet i mange år med kraftmarkedet. Han jobber i NCE Smart Energy Markets/Inkubator Halden og forsker på hvordan vi som forbrukere kan benytte elektrisitet og andre energiformer på en smartere måte, som kan spare både kostnader og miljøet. Forskerduellen foregår ved at to og to forskere

Oslo

Tore Vestby i Frogn, og adm. dir. Dorte Gleie fra Den Blå Planet, Danmarks Akvarium. Hvordan kan akvarier gi levende kunnskap om hvordan mennesket påvirker havet? Og hvordan kan vi leve godt sammen med havet? Dette blir noen av stikkordene for innleggene og debatten. Målgruppe er interesserte i alle aldre. – Dag Inge Danielsen

Fredrikstad og Bergen

Møtes til duell: Stig Ødegaard Ottesen (til venstre) og Joakim Karlsen. Foto: Nina Skajaa Fredheim

får fem minutter hver til å formidle sin forskning til publikum. Vinneren av hver duell går videre til finalen samme dag. Publikum, som er elever i videregående skole, avgir stemmer med mentometerknapper. Høgskolen i Østfold og INSPIRIA har sammen tatt initiativ til Forskerduellen. Litteraturhuset i Fredrikstad, torsdag 26.9. Kl. 12.30-15 Forskningsdagene UNG, Bergen, fredag 27.9. Kl. 18-22 (påmelding nødvendig)

Foto: Jens Wulff

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 23

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene


24 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

EU Researchers’ Night

27. september Researchers’ Night

Europeisk forskernatt Er du på jakt etter litt kvalitetstid eller en gøyal måte å lære noe nytt på, sånn en fredagskveld i september? Da er Researchers’ Night definitivt noe for deg! I regi av EU arrangeres det forskernatt samme kveld over hele Europa. Over 300 byer i 35 land er med på moroa fredag 27. september. Og åtte av disse kveldsog natte-arrangementene foregår i Norge. Hensikten er å vise frem at forskning er gøy og at forskning betyr noe for deg i ditt liv og din hverdag. Så hvis du er i Tromsø, Trondheim, Oslo, Lillestrøm, Bergen eller Haugesund – ta skoene på. Nå er det på tide å gå ut og møte en forsker. Det handler om surrogatidebatten, det blir nerdete stand-up humor med sang og ukulele, du kan bli med på nattevandring og mye, mye mer – og en hel del er aktiviteter hvor alle som vil kan prøve selv.

Bergen

Nattevandring i Akvariet: Hva gjør fiskene om natten? Møt forskere som forteller mer om de ulike artenes hemmeligheter. Bergen Akvarium, kl. 18-21. Dørene åpner kl. 17. Forskningsdagene Ung: Her samles noen av de beste forskerne fra en rekke fagområder for å lage vitenfest med forskningsstasjoner, foredrag, opplevelser og show. Studentsenteret i Bergen, kl. 18-23 (Påmelding nødvendig).

Haugesund

Saltvann, ferskvann, penger og gull: Aktiviteter flere steder i byen, kl. 18-22

Lillestrøm

Researchers’ Night på Kjeller: Aktiviteter og foredrag, kl. 18-21

Oslo

The Science Comedy Supercollider: Stand-up-show og sang med tre av Storbritannias morsomste forskere, Vilhelm Bjerknes’ hus, Blindern Kl. 18-19.30

Trondheim

Ungdommens forskernatt: Aktiviteter og foredrag NTNU Gløshaugen, kl. 19-23 (Påmelding nødvendig). Livmor til leie: Debatt og foredrag, Dokkhuset scene, kl. 19-20.30

Tromsø

NordØstpasjonen og spillet om det ville Arktis: Hva er forskernes rolle i dette spillet, når isen forsvinner og «det nye landet» tas i bruk? Forskning og teater i et samarbeid mellom Framsentereet, Ferske Scener og Hologaland teater. Hologaland teater, kl. 19-21.30.

Vitenskapelig verifiserte sanger, fagfellevurderte vitser, statistisk signifikant latter. Når Helen Arney slippes løs, blir det et forrykende show! Foto: Steve Ullathorne

Alle kan bli en

nerd

Er du blant dem som mener at nerd er ens­betydende med kjedelig? Vent til du har møtt Helen Arney! Hun kalles Storbritannias morsomste forsker og låtskriver. Helen Arney er ikke redd for å være uhemmet nerdete. – På skolen var nerd mitt fornavn, mitt mellomnavn og mitt etternavn. Jeg var den eneste jenta i fysikk-klassen som klarte eksperimentene, sier hun stolt i et intervju. Fordel med kule briller Alle kan bli en nerd, i følge Arney. Det handler bare om holdning. Man trenger å være nysgjerrig og bestemt. Og helst ha kule briller. Det siste er valgfritt, mener hun. Arney synger om dater som gikk galt og uheldige romanser. Men hun synger også om fysikkeksperimenter, biologi og statistikk. Sprudlende humor i kombinasjon med fascinerende forskningsformidling

er hennes varemerke. Nå kommer hennes show til Norge og kan oppleves bl.a. under Researchers’ Night. Vil gi de stygge dyrene en stemme Med seg har Arney en mix av «geeky» sanger, sin ukulele og to av de beste forskningskomikerne fra sitt hjemland. Helen Keen er kjent fra BBCs radioshow «It IS Rocket Science» og Simon Watt er programleder for «Inside Nature’s Giants» på engelsk TV. I tillegg til at han er president for «The Ugly Animal Preservation Society», som mener at det nå er tid for forandring. Pandaer og andre pene dyr får altfor mye oppmerksomhet. Nå må også de stygge dyrene gis en stemme, er foreningens kampsak. Sammen gjester de Trondheim og Oslo med showet: The Science Comedy Supercollider. – Siw Ellen Jakobsen Byscenen, Trondheim, torsdag 26.9 kl. 19 Billetter kr 120,Realfagsbiblioteket på Blindern, Oslo, fredag 27.9. kl 18. Arrangementet er gratis Begge arrangementene har 18 års grense.


Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

EU Researchers’ Night

Researchers’ Night i Trondheim

Bare en livmor? Er en surrogatmor bare en kvinne med en livmor til leie? Eller blir det en sterk bio­logisk tilknytning mellom den fødende og b ­ arnet – også ved surrogati? Under Researchers’ Night i Trondheim blir surrogatidebatten mer kunnskapsbasert enn noensinne. Her møtes en rekke forskere for å fortelle publikum hva de vet om surrogati ut fra etisk, medisinsk, økonomisk og psykologisk forskning. En av dem er Marit Martinussen. Som fødselsoverlege ved St. Olavs Hospital vet hun mye om hva fødsler innebærer for en kvinnekropp. Hun spør: Er det så enkelt å føde et barn? Og er det ufarlig? – Et surrogatbarn blir ofte født med keisersnitt. Fødselen skal være tidsmessig godt planlagt og sikker. Surrogatbarnet blir født under svært kontrollerte forhold. Men hva skjer med kvinnen, som ofte bor i et fattig land, når hun skal føde sitt neste barn? Vi vet at når en kvinne først har født med keisersnitt, blir neste fødsel mer medisinsk risikabel. Derfor bør den fødselen også foregå på sykehus. Og det vet vi ikke om alle har mulighet til. I et fattig land er graviditet og fødsel fortsatt en viktig årsak til at kvinner dør tidlig, minner Martinussen om. Helse begynner i magen Surrogatmoren må altså vanligvis føde med keisersnitt. En årsak kan være en tanke om at surrogatmoren ikke skal knytte seg til barnet. Noen tilhengere av surrogati hevder at kvinnekroppen bare er et sted hvor barnet oppholder seg før det blir født. Og at et barn som fødes av en kvinne det ikke deler arvestoff med, ikke har sterk biologisk tilknytning til kvinnen som føder det. Tora Sund Morken vil reflektere over dette synet, ut fra nyere biologisk forskning. Hun er stipendiat ved Institutt for laboratoriemedisin, Barne og kvinnesykdommer ved NTNU. – Et nyfødt barn er ikke kun et produkt av et arvestoff, tvert imot indikerer nyere forskning at barnet formes av erfaringer fra det intime samspillet med mor i svangerskapet. Den nyfødte kan både kjenne igjen morens stemme, lyder fra morsmålet sitt og smak og lukt fra fostervannet. Det har lenge vært kjent at et barn med lav fødselsvekt har større risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Videre er den skadelige effekten av substanser som thalidomid og alkohol i fosterlivet velkjente, og stress hos mor er assosiert med utvikling av schizofreni hos barnet. Forskere spør seg nå på stadig nye felt om hvordan det mor gjennomgår i svangerskapet, påvirker barnets liv og helse senere i livet. Ikke vanskelig tilknytning Professor Turid Suzanne Berg-Nilsen ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU, skal under Researchers’ Night i Trondheim snakke om tilknytning. – Vi forskere vet i dag lite om tilknytningen mellom surrogatbarn og deres foreldre. Men forskning som er gjort på adoptivbarn, viser at disse har like god tilknytning til sine adoptivforeldre som biologiske barn har til sine foreldre. Derfor er det ikke noen grunn til å tro at tilknytningsprosessen blir vanskeligere med surrogati, sier hun. Mala Naveen, journalist og forfatter av boken «Den globale baby», vil være konferansier under Researchers’ Night. – Siw Ellen Jakobsen Byscenen, Trondheim, fredag 27.9. Kl. 19-21

Forskere spør seg nå på stadig nye felt om hvordan det mor gjennomgår i svangerskapet, påvirker barnets liv og helse senere i livet. Foto: Philippe Put/Shutterstock

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 25


26 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Tema 2013: Hav og vann

Vulkanlandet Norge En uutforsket verden har åpnet seg på havbunnen. Og et helt nytt fagfelt. av Dag Inge Danielsen

R

olf Birger Pedersen er professor og senterleder for Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen. Han nøler ikke med å bruke store ord når han forteller om de siste oppdagelsene på havets bunn. – Det handler om hvordan livet kan ha blitt til og hvordan store deler av verden dannes. For du trodde kanskje at jorden var dannet en gang for alle? 60 prosent av jordens overflate er havbunnskorpe som er dannet i millionvis av undersjøiske vulkanutbrudd. Og dette skjer hele tiden. – Dyphavene er de mest dynamiske områdene på planeten vår. Det er som en stor geologisk maskin, som gjennom millioner av år omskaper jorden. Norge er like mye et vulkanland som Island. Vi har hundrevis av aktive vulkaner og i snitt skjer det et undersjøisk utbrudd i norske farvann hvert tiende år – kanskje oftere, sier Pedersen. Hørt om geobiologi? I tillegg til vulkanutbrudd, finnes det varme kilder på flere hundre meters dyp som jevnt og trutt spyr ut vann med temperaturer på over 300 grader, såkalt superkritisk vann. Så varmt vann finnes

ikke naturlig her oppe på jordoverflaten, her går vann som blir 100 grader over i vanndamp. Rundt kildene har forskerne oppdaget en rekke såkalte kjemosyntetiske arter; mikroorganismer som tar energien sin fra jordens indre, og ikke fra sollyset slik vi som lever ved overflaten gjør. – Vi studerer de mest primitive livsformene og hvordan livet og planeten har utviklet seg sammen gjennom milliarder av år. Dette er sentrale tema i geobiologi – et nytt fagfelt i rask utvikling. Gjennom å forstå organismer som lever i dette ekstreme miljøet i dag, kan vi lære noe om hvordan livet kan ha oppstått, forteller Pedersen. Fjernstyrt forskning Han er nylig hjemkommet fra forskningstokt i Nordishavet nord for Jan Mayen. Ved hjelp av fjernstyrte undervannsroboter kan de utforske havdyp som er utilgjengelige for mennesker. Det tverrfaglige senterets forskere har vært på årlige tokt siden 2005. – En gruppe forskere jobber med spørsmålet om livet på havdypet kan være opprinnelsen til alt liv. En annen jobber med å identifisere og navngi

alle artene som oppdages. Og en siste gruppe forsker på hvordan det undersjøiske vulkanlandet dannes. Her lærer vi om jordens grunnleggende krefter, forteller han videre. Gullgruver Forskere har oppdaget at grunnstoff som gull, kopper og sink oppstår i reaksjonene mellom det superkritiske vannet, det kalde havvannet og flytende stein fra jordens indre. – Du kan kalle det kjemiske fabrikker. Fram til midten av forrige århundre var gruvedrift på sink og kopper viktige næringer i Norge, men inntil nylig visste ingen hvordan forekomstene hadde oppstått, avslutter professoren. – Det kan være snakk om store økonomiske verdier, men her er en bokstavelig talt på dypt vann – både teknologisk og økologisk. Gruvedrift i dyphavet er kun på pionerstadiet foreløpig. Mange ubesvarte spørsmål venter fortsatt på forskerne. Science pub, Vilvite, Bergen, onsdag 18.9 Kl. 18-21 (påmelding nødvendig)

Fantastiske, skorsteinslignende formasjoner spyr ut vann med temperatur på over 300 grader. Foto: Senter for geobiologi, Universitetet i Bergen.


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 27

Tema 2013: Hav og vann

Norsk idé gir bedre drikkevann

Norsk forskning på vannrensing kan kanskje brukes til å rense verdens tredje lengste elv, Yangtze elven (Chang Jiang) i Kina Foto: Jakrit Jiraratwaro

Når vannverk skal rense drikkevann, brukes det ofte kjemikalier. Fortrinnsvis aluminium. Forskning knytter aluminium i drikkevann til utvikling av Alzheimers. av Siw Ellen Jakobsen

D

rikkevann kan komme fra både overflatevann og fra grunnvann. I land som Norge og USA er det først og fremst overflatevann fra elver og innsjøer som brukes. Det samme er tilfelle i Kina, India og en rekke utviklingsland. Et stort problem for vannkvaliteten på overflatevann er at mengden partikler fra jord i vannet varierer sterkt, avhengig av nedbør og andre værforhold. Noen ganger trengs det mye kjemikalier for å rense drikkevannet, andre ganger lite. Norsk oppfinnelse Kjemikalier som aluminium og jern brukes for at bakterier og virus skal klebes sammen med humus og andre partikler, og danne såkalte fnokker som synker til bunnen i store kar. Problemet i dag er at de fleste renseanlegg doserer kjemikaliene bare ut fra mengden vann – ikke ut fra hvor forurenset vannet egentlig er. Professor Harsha Ratnaweera ved Universitetet for miljø- og biovitenskap sitter på løsningen: Et relativt enkelt system for kontinuerlig overvåkning av vannkvaliteten – og riktig dosering av kjemikaliene.

Rent vann i krana Professor Harsha Ratnaweera (høyre) har utviklet en relativt enkel teknologi som kan redusere aluminium i drikkevann. For å kommersialisere oppfinnelsen har han fått hjelp av Pål Midtlien Danielsen og Kjeller Innovasjon. (Foto: Bård Amundsen)

Lillestrøm og Shanghai Systemet baserer seg på mange ligninger, for å sikre riktig dosering av kjemikalier. Selv ved feil i deler av måleutstyret må mengden bli riktig. Slik kan det hele tiden brukes riktig mengde kjemikalier. Verken for mye, eller for lite. Et renseanlegg i Lillestrøm har vist at de kan kutte kjemikaliebruken og kjemikalikostnadene med en tredel ved å ta i bruk Ratnaweeras oppfinnelse. To renseanlegg i en by nær Shanghai har også prøvd systemet, med godt resultat.

Kvaliteten på norsk drikkevann blir ofte fremstilt som blant de beste i verden. Men det er ingen selvfølge å ha rent vann i krana. Under Forskningsdagene skal 10.-klassinger i Grenland delta i en klassekonkurranse og gjøre et dypdykk i temaet vann. Hvordan kan vannet kontrolleres slik at det blir hygienisk og sunt å drikke? Elevene skal under veiledning fra fagfolk fra Høgskolen i Telemark og Porsgrunn kommune forsøke seg som forskerspirer. De skal blant annet gjøre feltarbeid og enkle vannanalyser.


28 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Se sushi svømme

Trondheimsfjorden

Torsk, laks og andre norske delikatesser står på sushimenyen for de som vil se på merder og korallrev. Kokkelærlig Lisa Iversen har hentet råvarene. Foto: Frøya Videregående skole

Det byr seg mange gode anledninger til å få seg en hyggelig dag på Trondheimsfjorden under Forsk­ ningsdagene. Hele tre arrangementer bruker indre og ytre Trondheimsfjord som bakteppe for annerledes forskningsformidling under Forskningsdagene i Trondheim. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening samarbeider med NTNU om å ta med besøkende ut til Leksa, mellom Ørlandet og Hitra, for å se på havbruk i praksis. Etter å ha vært med på foring og andre aktiviteter ved oppdrettsanlegget og tatt del i det fantastiske synet av tusenvis av laks i stim, blir de besøkende servert sushi på tilbakeveien.

Skolebåt for forskning Sushi er også et av stikkordene når Frøya videregående skole tar med besøkende ut på sin flunkende nye skolebåt. Båten er anskaffet i samarbeid med NTNU og Havforskningsinstituttet, som også skal bruke den til en del rene forskningsaktiviteter. Målet for denne turen er korallrevet rett utenfor Frøya, der de besøkende får innblikk i det fantastiske biologiske mangfoldet. På hjemturen blir det et mini-sushikurs, og det blir selvfølgelig også servering.

En selvgående undervannsfarkost (rov) skal navigere, kartlegge og saumfare de største dypene i fjorden, centimeter for centimeter. Her regner forskerne med at det dukker opp både fremmede arter og ganske sikkert mange nye skipsvrak, kanskje opptil flere hundre år gamle.

Marinarkeologi Inne ved byen planlegger NTNU også å ta med seg folk på båttur for å vise fram siste nytt innen marinbiologi og marinarkeologi. Både biologer og arkeologer har så spennende dager som de aldri før har hatt på fjorden.

Forskning uti havet, Frøya videregående skole, tirsdag 24., onsdag 25. og torsdag 26.9. (påmelding nødvendig)

Forskning i cruise og dus Det kan bli trangt om plassen når publikum inviteres om bord på Bodøs stolthet MS Gamle Salten for å høre siste nytt fra forskningsfronten ved Universitetet i Nordland. Fakultet for biovitenskap og akvakultur arrangerer minicruise i Bodøs skjærgård, med fiskesuppe og formidling av nyheter fra dagsaktuell forskning – og mulighet for spørsmål og diskusjon. Temaene for de korte foredragene varierer fra torsk og skrei via miljøendringer og invasjon av ma-

Bodø

neter til problemstillinger innen lakseoppdrett. Professor Mette Sørensen tar for seg spørsmål omkring framtidens fiskefôr. Fiskehelsebiolog Kjetil Korsnes avslutter foredragsserien med innlegget «Liv og død i Skjerstadfjorden» – om fisk, sykdom og folk. Avgang fra Bodø havn, lørdag 21.9. Kl. 11. (påmelding nødvendig)

MS Gamle Salten er en seilende kulturskatt. Foto: Rederiet Saltens

– Atle Abelsen Kunnskapscruise, avgang fra Ravnkloa, lørdag 21.9. Kl. 12 (påmelding nødvendig)

Se sushi svømme, avgang fra Brattørkai, lørdag 28.9. Kl. 9 og Kl. 15 (påmelding nødvendig)


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 29

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Verdensarvstatus, torsk eller olje?

Leknes og Kabelvåg

Det har vært forsket mye på ­Lofoten, men forskerne har ikke alltid vært like opptatt av å involvere befolkningen. I år ønsker man å gjøre noe med dette. Det blir derfor folkemøte, seminar og debatt i Kabelvåg og på Leknes. – Mange har sterke meninger, og det er mye følelser i bildet når det blir spørsmål om Lofoten skal satse på turisme og vern eller utnyttelse av ressursene. Vi tror derfor det blir trangt om plassen og høy stemning, sier førsteamanuensis Berit Skorstad, Universitetet i Nordland. Hun er ansvarlig for arrangementene som er kalt «Brennpunkt Lofoten – en roadtrip».

Forskningsgruppen for miljø- og ressursforvaltning ved Universitetet i Nordland gjennomfører møtene sammen med Nordlandsforskning. Værn = vekst? Det hele starter med et folkemøte i Kabelvåg torsdag 26. september, der professor Allan Sande innleder om «Havet som verdensarv – et politisk sjøslag på yttersida av Lofoten?»  Sande mener det ikke er behov for flere konsekvensutredninger, og at verdensarvstatus i regi av Unesco vil være den beste økonomiske investering for framtida. Forsker Brigt Dale tar for seg Lofoten som mulighetenes region, under overskriften «Vern og vekst på vann og land». Han oppfordrer befolkningen til å komme med ytringer, meninger og innspill. – Arrangementene er åpne for alle og spenner vidt

omkring temaer som ressursforvaltning, bruk og vern, klimaendringer, kystsoneforvaltning, bærekraft og utvikling. Forskere fra mange fagområder vil lytte til synspunkter, selv formidle sine standpunkter og selvsagt formidle interessante forskningsresultater, forteller Berit Skorstad. – Dag Inge Danielsen Folkemøte på Arbeideren i Kabelvåg, torsdag 26. 9. Kl. 19-22 Fagseminar på Himmel og havn, Leknes fredag 27.9. Kl. 10-14 Forskningspub på Himmel og havn, Leknes fredag 27.9. Kl. 10-14

Hvordan skal vi forvalte Lofoten i fremtiden? Bli med og diskuter med forskerne! Foto av Flakstadøya i Lofoten: bikeriderlondon/Shutterstock

Skusler bort vannet Norge er ikke rikt bare på olje, men også på vann. Vi har tatt vannet for gitt og vært sløve i vårt vann­ forbruk. Norge er velsignet med en ufattelig rik naturressurs som det er svært stor etterspørsel etter over store deler av verden: Reint vann. Globalt sett er vann enda mer ettertraktet enn olje. Til og med i Europa er vann en knapphetsressurs. Det var en av grunnene til at EU utarbeidet Vanndirektivet, som også Norge har vedtatt som forskrift. Men vi har ingen knapphet på vann. Derfor

Namsos

har vi inntil nå ikke bekymret oss nevneverdig over at det lekker like mye vann ut av rørsystemene som hva vi faktisk forbruker. – Stadig flere vannverk over hele landet begynner nå å tenke på at det faktisk kan spare samfunnet for mye penger om vi utbedrer vannsystemene våre, sier rådgiver Bendik Eithun Halgunset i Vannregion Trøndelag. En annen grunn er behovet for å ta vare på økosystemene og artsmangfoldet som er knyttet til vannet, både ferskt og salt. Og det har betydelige konsekvenser for Norge. Et hovedmål er å oppnå eller bevare god miljøtilstand i vannet, samtidig som samfunnshensyn

ivaretas. – Dessuten pålegges vi å iverksette tiltak for å gjenopprette økosystemene i vassdragene til et tilfredsstillende nivå. Vi vet nok om effekten av menneskers påvirkning til både å rette opp gamle feil, men også å sikre at nye inngrep løses på en god måte for vannmiljøet. Det er et nitid og omfattende arbeid, sier Halgunset. Under Forskningsdagene skal Vannregion Trønde­ lag i samarbeid med HiNT presentere hva de gjør og skal gjøre for å etterleve kravene fra Vanndirektivet. – Atle Abelsen Høgskolen i Nord-Trøndelag, Namsos, onsdag 25.9. Kl. 9.15 (påmelding nødvendig)


30 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Proteinkrystaller kan fremstå svært vakre i forskernes mikroskoper. Foto: NorStruct

Nobelpriser i vente? Organismer i Arktis kan inneholde nøkkelen til vår tids største medisinske utfordringer. Den som lykkes, kan vente heder og evig berømmelse. Over hele verden søker vitenskapen for fullt etter effektive medisiner og terapier som kan kurere gamle og nye sykdommer og lidelser. Forskerne leter systematisk gjennom alle typer organismer over hele kloden. Arktis og Barentshavet er blant de minst utforskede områdene. Derfor har UiT Norges arktiske universitet satset store ressurser på å bygge opp et av verdens beste fagmiljøer innen såkalt marin arktisk bioprospektering: Det vil si å kartlegge og undersøke organismene i dette enorme og utilgjengelige havområdet.

Proteiner og enzymer Mye av forskningen foregår på Kjemisk institutt. Kort fortalt dreier det seg om å undersøke organismer både i havmassene, på bunnen og i bunnsedimentene. Det er spesielt proteiner og enzymer som er gjenstand for forskernes interesse. Hvordan de jobber skal de vise frem i teltet på Forskningstorget i Tromsø. – Mange organismer i havet skiller seg fra dem på landjorda ved at de ikke har et tradisjonelt immunforsvar. De er i tillegg under et konstant bombardement av inntrengere fordi de ikke har noe luftlag som kan fungere som barriere, sier Ronny Helland. – Derfor har de vært nødt til å utvikle andre måter å beskytte seg på mot angrep fra virus og bakterier. Det er disse hemmelighetene vi forsøker å fravriste dem.

Ungdom i dag lever et liv som aldri har vært levd i noen generasjon tidligere. De sitter mye mer inne og mer stille. Ser mer på en skjerm. Spiser mer fett og sukker. Drikker mer kullsyreholdig drikke. Snuser mer. Er tilgjengelige på mobil og nett større deler av døgnet. Får dette konsekvenser? Går det ut over trivsel og prestasjoner? Blir de deprimerte? Og hva med helsa deres i framtiden? Nettopp dette interesserer Anne-Sofie Furberg og andre forskere i Tromsø seg for. De jobber med den

perste av kompetanse på, og utstyr, for røntgenkrystallografi. For å kartlegge proteinene og enzymenes oppbygging lager forskerne proteinkrystaller, som de så studerer ved hjelp av røntgenstråling. Helland peker på behovet for å utvikle effektive medisiner mot kreft, og ikke minst å finne alternativer til antibiotika, nå som farlige betennelsesbakterier i økende grad er multiresistente. Det kan godt være at nøkkelen til disse gåtene ligger gjemt i arktiske organismer. Finner forskerne den, kan det gi et gjennombrudd i medisinsk forskning – og kanskje en Nobelpris? – Atle Abelsen Forskningstorget i Tromsø, fredag 20.9. og lørdag 21.9. Kl. 11-15

Alternativ til antibiotika? Helland er forsker ved NorStruct, et forsknings- og servicesenter ved UiT. Senteret besitter noe av det yp-

Sitter stille. Inne. Ungdommers levevaner har ­endret seg dramatisk på kort tid. Dette er noe vi bør bekymre oss for.

Tromsø

Tromsø

mest omfattende helseundersøkelsen av ungdom i Norge noensinne. Lave batterier? Furberg kan røpe at gjennom å studere blodet til 15-19-åringer har de funnet flere ting som bekymrer. Blant annet at mange har lav blodprosent og lave jernlagre, noe som indikerer et mangelfullt kosthold. Dette kan føre til lavere utholdenhet, slapphet og svakere prestasjoner i hverdagen. – Dette, og andre urovekkende funn, som for eksempel høyt kolesterol sammen med overvekt, er det mulig å gjøre noe med her og nå. Aktivitet, sunt kosthold og kutt av snus gir bedre helse både på kort og lang sikt. Det er et budskap vi vil vektlegge overfor ungdommene.

Gir fra seg blod og spytt – Hele 93 prosent av alle som ble invitert til den første undersøkelsen i 2010-11, møtte opp. De har gitt fra seg blodprøver, spyttprøver, har fått målt smerteterskel (og det har vært vondt!), beinmasse og mye annet, sier Furberg. Hun er prosjektleder for undersøkelsen og skal presentere noen av resultatene under Forskningsdagene på arrangementet «Blod, svette og tårer». Arrangementet handler om kroppsvæsker. Elever fra 1. klasse i videregående inviteres til workshop om kroppsvæskenes funksjon og hva man kan finne ut gjennom å studere disse. – Siw Ellen Jakobsen Universitetet i Tromsø, mandag 23. tirsdag 24. og onsdag 25. 9. Kl. 9-13 (påmelding nødvendig)


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 31

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Laksevandring og «NordØstpasjonen»

Troms fylke

Forskere fra Framsenteret i Tromsø satser stort på å formidle og begeistre på årets Forskningsdager. – Vi ønsker å vise hvor spennende forskning kan være. Vi kommer derfor til å formidle nyheter og forskningsstoff fra mange fagområder. Det blir workshops på videregående skoler og folkemøter med populærvitenskapelige foredrag. Vi håper å begeistre store og små, sier Helge M. Markusson, som er formidlingskoordinator på Framsenteret. Framsenteret består av 20 institusjoner som driver med tverrfaglig forskning, rådgivning, forvaltning og formidling innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi.

Forskerturnéen er kalt «Forskerne kommer». Den starter på Forskningstorget i Tromsø og fortsetter på mandagen til Nordreisa. I Reiseelva skal 4. klassinger fra barneskolene i Nordreisa lære mer om laksens vandring, og elever fra videregående skoler i NordTroms skal ha workshop med forskerne. Tirsdag 24. september er det først workshop på Bardufoss videregående skole. Deretter går turen til Kunnskapsparken på Finnsnes, der det blir folkemøte. Onsdagen står videregående skoler i Harstad for tur, mens det blir folkemøte i Grovfjord i Skånland på kvelden. Det hele rundes av på fredag med Researchers’ Night på Hålogaland Teater. Forskere og skuespillere møtes på scenen i en form preget av TV-mediets infotainment. Med teatrets egen Peer Gynt som veiviser, spør vi i øst og vest og åpner dørene for «NordØstpasjonen». – Forskning på klima og miljø i nordområdene er et omfattende og viktig tema, som angår veldig

Ingeborg Hallanger fra Universitetet i Tromsø er en av forskerne som skal ut på tur i Framsenterets regi. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

Framsenterforskerne møtte interessert publikum på Forskningstorget i fjor. I år drar de ut for å møte enda flere. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret. mange. En av våre viktigste oppgaver er å fortelle publikum og skoleelever om hva vi forsker på og hvordan samfunnet utnytter resultatene. I tillegg ønsker vi at forskerne skal stå fram som rollemodeller med tanke på framtidig rekruttering og utdannings­ valg for elevene, sier Markusson. – Dag Inge Danielsen

Livet, døden og ishavet Ishavsskuta MS Polstjerna ligger vakkert innebygd ved Polaria i Tromsø. Hun har 33 fangstesonger i isen bak seg og er den best bevarte selfangstskuta i Norge. Hvor er det vel mer naturlig å høre om polarlitteraturens tilnærming til havet, døden og kjærligheten enn nettopp her? Litteraturforskern Linda Hambrin Nesby står for tolkningen, sammen med forfatter Helge Stangnes. De har alle et nært forhold til denne litteraturen, og vil lose publikum inn i en polar stemning denne kvelden. Forfatterstudentene leser egne tekster og Anne Nymo Trulsen står for det musikalske bidraget. Polstjerna, Tromsø, torsdag 19.9. Kl. 19-21

Polarlitteratuen er full av dramatikk og har inspirert mange til å skrive poesi. På Polstjerna tolker en forsker og en forfatter denne litteraturen. Foto: Polarmuseet, Tromsø museum univesitetsmuseet

Forskningstorget i Tromsø 20.9. og 21.9. Kl. 11-15 Nordreisa videregående skoler 23.9. Kl. 10-13 Reisaelva 23.9. Kl. 9-13 (kun for elever) Bardufoss videregående skole 24.9. Kl. 9-14 (kun for elever) Kunnskapsparken, Finnsnes 24.9. Kl. 18-20 Grovfjord mekaniske verksted 25.9. Kl. 19-21 Høgskolen i Harstad 25.9. Kl. 12-15 Hålogaland teater, Tromsø 27.9. Kl. 19-21.30

Tromsø


32 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Øya som steg opp av havet

Jomfruland

De karakteristiske rullesteinsstrendene på Jomfruland er bølgenes verk. Foto: Gea Norvegica Geopark

På Jomfruland kan du høre suset av fortid når bølgene slår mot land. Bli med til et istidsmonument i verdensklasse! Jomfruland ytterst i Kragerø-skjærgården har en meget spesiell historie. På en utflukt som arrangeres under Forskningsdagene blir du invitert med på en reise i historien. Den handler om store klimaendringer og mektige naturkrefter. I tidlige tider sto havet langt over det som i dag er Jomfruland. Da vekten av isdekket forsvant, hevet

landet seg, ganske raskt til å begynne med. Fortsatt hever landet seg noen millimeter hvert år. Da landet hadde hevet seg slik at morenen ved Jomfruland nådde opp til havnivå, bearbeidet bølgene materialet i raet og vasket ut de fineste partiklene. Gjennom tusener av år har vannet gnisset steinene mot hverandre, slik at de har fått en vakker, avrundet form. Resultatet er de flotte rullesteinstrendene som øya er så kjent for. Flere hus og gjerder på øya er bygget og dekorert med rullesteiner.

På Forskningstorget i Oslo kan du møte opp og ta en morsom kreativitetstest som er utviklet av professor Øyvind Martinsen ved Handelshøyskolen BI. Testen kan gi deg umiddelbart svar på om du er fantasirik, fleksibel og motivert til å skape nye ting. Dette er tre sentrale kjennetegn på kreative folk.

– Siw Ellen Jakobsen Avgang fra Valle, tirsdag 24.9. Kl. 17 (påmelding nødvendig)

Geologisk skattekiste For geologer er øya en skattekiste. Blant rullesteinene finnes et stort mangfold bergarter. Noen kommer

Hvor kreativ er du? Er du en av de som bobler over av nye innfall, eller som aldri mang­ ler ideer på hvordan oppgaver kan løses? Eller trenger du tips om hvordan du kan øve opp din oppfinnsomhet og kreativitet?

kanskje helt fra Danmark. Noen kommer fra vulkaner, mens andre er formet av varmt tropisk hav. Ønsker du å få vite mer om denne fantastiske øya og hva man kan finne der? Da kan du følge en guidet tur til Jomfruland under Forskningsdagene. Geolog Kristin Rangnes fra Gea Norvegica Geopark står for fortellingene.

Oslo

Mye oppmerksomhet Testen er utviklet fra et forskningsprosjekt der man studerte 481 personer med ulik bakgrunn. Både kunstnere, studenter i markedsføring, og bedrifts­ etablerere ble kartlagt. Til slutt kom de fram til sju spesifikke personlighetstrekk, der kreative mennesker skårer høyt på flere: Fantasi, fleksibilitet, originalitet, motivasjon, ambisjon, følelsesmessig labilitet og egenrådighet. De to første gir de sterkeste føringene til kreativitet, de fem øvrige er følelsesmessige tilbøyeligheter og motivasjonsfaktorer som påvirker kreativiteten. Rekruttering Fagsjef Audun Farbrot ved BI forteller at kunnskap om personlighetstrekk blant annet kan brukes av

bedrifter og rekrutteringsbyråer for å finne egnede personer til kreative stillinger. – De fleste ønsker seg kreative og initiativrike medarbeidere. Det er enklere å finne fram til personer som kanskje kan egne seg til bestemte oppgaver om du vet hvilke egenskaper du skal lete etter. På Forskningsdagene kan du bli testet mot tre av de sju personlighetstrekkene, blant annet fantasi. Du kan også få informasjon om øvelser og teknikker for å bygge opp kreativiteten din. – Atle Abelsen Handelshøyskolen BIs stand på Forskningstorget i Oslo, fredag 20.9. Kl. 9-16 og lørdag 21.9. Kl. 10-17


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 33

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Smutthull for smolt

Grimstad

Forskerne lager nye veier for smolten slik at de skal komme seg forbi elvekraftverkene til trygt farvann. Foto: Arne Nerva/Scanpix

Elvene på Sørlandet kan igjen bli et eldorado for laksefiskere. Etter hundre år med sur nedbør og kraftutbygging tror forskere at de kan bygge opp igjen noen av landets beste laksestammer. Sur nedbør har man allerede håndtert noen tiår med omfattende kalking av vassdragene. Nå er det elvekraftverkene som er problemet. Smolt som vandrer nedover strømmen vil ikke gå i de omveiene rundt kraftanleggene som ingeniørene har laget. I stedet ender de sine dager på turbinbladene. Problemer på større anlegg Etter å ha lett lenge, fant forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) noen internasjonale studier og løsninger, som viste seg å ha god effekt på det vesle kraftverket Fosstveit i Storelva i Tvedestrand. Men når de forsøkte samme metode på litt større kraftverk, fikk de dårlige resultater. – Smolten fant ikke smutthullet, som vi hadde laget for den rett ved inntaket til turbinene, sier sier forsker Tormod Haraldsted hos NIVA. – Dermed måtte vi finne metoder for å lede smolten inn i sikkert farvann. Vi er nå på god vei til å finne en løsning som kan bidra til å gjenopprette laksestammene i mange av de tidligere lakserike elvene. Kraftprodusentene er med Selv kraftprodusentene er innstilt på å legge forholdene til rette for at laksestammene skal kunne ta seg opp igjen, selv om det betyr litt mindre inntekter fra kraftverkene. – Vi har beregnet at vanntapet kan komme under fire prosent. Det er til å leve med, om

det betyr en levedyktig laksestamme og økte inntekter fra lakseturisme, sier Haraldstad. På Forskningsdagene vil NIVA demonstrere hvordan smutthullet for smolten fungerer i damanleggene. De har også funnet løsninger for ål og støing, som også har problemer med å forsere kraftanleggene når de vandrer mot havet.

NIVAs stand på Forskningstorget i Grimstad, lørdag 21.9. Kl. 11-15 Seminar, Sørlandets teknologipark, Grimstad, onsdag 25.9. Kl. 10-14.30

– Atle Abelsen

Kapret av sjørøvere

Bergen

Vi går aldri tom for eventyrlige og utrolige historier fra seilskutetida. Hør beretningen om skipperen fra Bergen med drama nok til tre liv. Tredje november, det herrens år 1747, ble den norske fregatten Woodfordt overmannet av afrikanske pirater sørøst for kysten av Spania. Skipperen Jacob Andersen Dischingthun og hans mannskap ble tvunget inn til Algier, men var heldige og unnslapp slaveriet. Hendelsen var bare en i en rekke episoder i skipperens eventyrlige liv, og nå har direktør Tore L. Nilsen ved Bergens Sjøfartsmuseum ført hans livshistorie i pennen. – Man blir så inspirert når slike dramatiske liv avtegner seg gjennom knusktørre arkivnotater og eldgamle rettsdokumenter, sier biografen. Under Forskningsdagene i Bergen vil museumsdirektøren fortelle mer om skipperens historie. Ikke minst hvordan han tilrettelegger stoffet for at det skal bli så spennende som historien fortjener, for at

«Rigernes ønske» av København kapres av algirske korsarer 4. oktober 1769. Etter akvarell av Christian Børs. Copyright: Bergens Sjøfartsmuseum så mange som mulig skal få innsikt i storpolitikk og små liv i og utenfor Norge for et kvart årtusen siden. – Atle Abelsen Litteraturhuset i Bergen, lørdag 21.9. Kl. 12-16


34 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Stammespråket er

ubrukelig Jørn Hurum er selv prisbelønnet formidler. Han mener at forskerne burde bruke et enklere språk. av Siw Ellen Jakobsen

H

urum er fagdommer i årets Forsker grand prix-finale: en konkur­ranse mellom forskere, som handler om å være best til å presentere doktor­ gradsavhandlingen sin på bare fire minutter. En avhandling de har jobbet med i mange år og skrevet hundrevis av sider om. Paleontologen Hurum, som har fått Forskningsrådets formidlingspris og flere andre priser, er ikke i tvil: – All forskning kan være spennende. Den må bare pakkes riktig inn. Dette lærer deltakerne i Forsker grand prix før de deltar. – Det handler om å sette enkle ord på store proble­mer og bruke forståelige metaforer. Dette er

essensielt for å kunne nå ut over den lille nerdeskaren ved universitetet. Forsker grand prix gir troverdighet og status til forsknings­formidling, sier han. – Du kan ikke alt om din egen forskning før du kan fortelle så enkelt om den at en seksåring kan forstå det, mener Hurum. Nær 50 deltakere I år er det rundt 50 ph.d.-studenter som tar utfor­ d­rin­gen og skal innta scenen under Forsker grand prix. De regionale konkurransene skal foregå i Bergen, Tromsø, Oslo, Trondheim og Porsgrunn. De skal ende med ti finalister som konkurrerer med hverandre i finalen ved Edderkoppen teater i Oslo.

– Jeg er dommer i den nasjonale finalen i Forsker grand prix for andre år på rad, sier Knut Olav Åmås, Kultur-, debatt- og forskningsredaktør i ­Aftenposten. – De unge forskerne som deltar er veldig gode til å kommunisere sin forskning. Jeg synes de er både modige og av og til nyskapende. Jeg belønner ikke useriøse påfunn - vinnerne skal være solide og ha substans i sine bidrag. Tredje dommer i panelet er Ellen Horn, teatersjef, skuespiller og tidligere kulturminister. ­Konferansier er Eldrid Borgan, programleder i Schrø­dingers Katt i NRK.

En rask værprat Å bli overrasket av storm når du tror det blir fint vær, er dumt. Hvordan oppfatter folk egentlig værmeldingen? – Det hjelper ikke om meteorologene lager verdens

beste værvarsel, dersom den ikke formidles godt nok, mener Anders Doksæter Sivle. Statsmeteorologen er snart klar for å delta i Forsker grand prix i Bergen. 4 minutter får han til å fortelle om doktorgraden i realfagsdidaktikk ved UiB, der han gjør noe ingen andre har gjort: Studere hvordan folk oppfatter værmeldingen. Fortrinnsvis yr.no, ettersom han jobber ved Meteorologisk institutt. Hvite eller grå skyer? Den siste tiden har han vært ute og intervjuet en rekke mennesker som har et nært forhold til vær. Bønder, malere, turledere, skoleelever og lærere. – Jeg har sett på hvordan de tolker værvarsler på yr.no. Forstår de for eksempel hva 1 millimeter nedbør eller 10 meter per sekund vind innebærer? Sivle hadde før han intervjuet folk, en forestilling om at jo mer utdanning folk har, jo bedre er de til å tolke værsymboler. Det har han ikke fått bekreftet. – Folk forholder seg veldig fornuftig til værmeldingen. Hvis de er avhengige av været, bruker

de mye tid på å lese værdata. Da leser de også tekstvarslene. Det gjelder uansett utdanning. Målet med doktorgraden til Sivle er å formidle værdata enda bedre: – Flere tolket for eksempel hvite skyer på værmeldingen som at det ikke blir regn. Det er et eksempel på at folks logiske sans er på kollisjonskurs med værsymbolene. Kanskje bør vi bruke symboler med grå skyer på yr.no bare når det kan bli regn, undrer forskeren. En suksess Yr.no har blitt en enorm suksess. Folk i hele verden sjekker denne værtjenesten på nett. Halvparten av brukerne er fra andre land enn Norge. Hva er årsaken? – Yr.no er helt unikt. Vi legger ut masse detaljerte værdata gratis, noe nesten ingen har gjort før. Vi har fått en god nettside med svært detaljert informasjon, sier Sivle. Som for øvrig advarer folk mot å tro på førstesider som «Dette blir en knallsommer»: – Selv stoler jeg sjelden på værmeldingen mer enn fem dager fram i tid, humrer meteorologen.

Anders Doksæter Sivle. Foto: Gamesh foto


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 35

Eksempler på arrangementer under Forskningsdagene

Draumar om straumar Med hovudet fullt av opphavsrett og musikkstrøyming, skal forskar­ en i elden i Forskar grand prix. Norsk ungdom er blant verdas ivrigaste til å bruke strøymetenester. Framleis er det stor usikkerheit om kva dette vil ha å seie for framtidas utøvarar og komponistar. Sigbjørn Hjelmbrekke, som tek doktorgrad i temaet opphavsrett og strøyming av musikk på Høgskulen i Telemark, peikar på at musikkbransjen er inne i ei dramatisk omvelting. Før kjøpte forbrukarane musikken, no leiger, eller «strøymar» dei den. Sigbjørn Hjelmbrekke skal i elden på Forskar grand prix. Han er ekspert på opphavsrett og strøymetenester. Foto: Fotograf­bureauet. Foto av Rihanna: Universal Music

– Det betyr at musikarane og komponistane får inntektene som skal dekkje utgiftene til studieproduksjon spreidd over mykje lenger tid enn tidlegare. Tidlegare kunne ein passere lønsemdgrensa ved CDutgivingar etter nokre veker eller månader. No kan det derimot kanskje ta ti år før ein veit om produksjonen går i pluss, seier Hjelmbrekke. Uklåre vinnarar og taparar Det einaste som synest klårt, er at dei gamle distributørane og engrosledda er dei største taparane. Ting kan tyde på at dei store plateselskapa har sikra seg framleis forteneste ved dei nye strøymetenestene, som iTunes, Spotify og Wimp, og at berre enkelte store og etablerte artistar lever godt med situasjonen. Eit anna tydeleg trekk, er at det er dei gamle låtane som er dei desidert mest lønsame. Naturleg nok, ettersom produksjonskostnadene for lengst er dekte. Det er også desse som er dei store mjølkekyrne for plateselskapa og rettshavarane. Tok feil – Det ser elles ut til at bransjefolka som sa at det var umogleg å konkurrere mot det som er gratis, tok feil. Ferske tal tyder på at piratkopiering og ulovleg nedlasting er redusert med over 80 prosent. Grunnen er antakeleg dei rimelege og velfungerande strøymetenestene, som også sikrar at svært mykje musikk er lett tilgjengeleg. Difor støttar også IFPI, den internasjonale rettshavarorganisasjonen, utviklinga av strøymetenester, seier Hjelmbrekke. Store artistar som Rhianna (biletet) og Coldplay slepp nye utgivingar på CD ei god stund før musikken blir gjort tilgjengeleg på strøymetenester. – Atle Abelsen


Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Bergen, Verftet, torsdag 19.9. Kl. 19 Tromsø, Rica Ishavshotell, lørdag 21.9. Kl. 18 Oslo, Sentrum scene, tirsdag 24.9. Kl. 18 Trondheim, Byscenen, onsdag 25.9. Kl. 19 Porsgrunn, Ælvespeilet kulturhus, torsdag 26.9. Kl. 18 Nasjonal finale i Oslo, Edderkoppen teater, lørdag 28.9. Kl. 19 Alle showene er gratis, men noen krever forhåndspåmelding. Se www.forskningsdagene.no

Forsker grand prix vokser: Tretti unge forskere var med på Forsker grand prix da det ble arrangert for første gang i Norge i 2010. I år er det til sammen 50 forskere som tar utfordringen. De skal presentere forskningen sin på fire minutter foran publikum og et kritisk dommerpanel. De ti beste kommer til finalen. Her er årets kandidater fra Oslo. Foto: Benjamin A. Ward


Forskningsdagene bilag 2013