Oseanium

P L A N K TO N

Planteplankton I havet lever både verdens aller største og aller minste skapninger. Noen av de minste er plankton – bitte små vesener som driver rundt i havet, ført av gårde av havstrømmene. Plankton er så små at de måles i mikrometer (µm). Én centimeter er 10 000 mikrometer.

Noen typer plankton oppfører seg litt som planter, og kalles planteplankton.

Akkurat som planter på land, lager denne typen plankton sin egen mat gjennom fotosyntese. Et biprodukt av denne prosessen blir oksygen, og halvparten av oksygenet som finnes i jordas atmosfære blir laget av plankton i havet. Planteplankton er primærprodusenter, nederst i havets næringskjede. De er grunnlaget for et helt økosystem, og derfor er de livsviktige. De blir til mat for mange av havets dyr, fra ørsmå dyreplankton til gigantiske hvalhaier.

Siden de trenger sollys for å utføre fotosyntesen, må planteplankton være i nærheten av overflaten. På våren og sommeren er det mer sol, og da kan de formere seg raskere. Dette kan føre til en eksplosiv økning av liv i havet, men for mye planteplankton er heller ikke bra. Da kan giftgasser påvirke oksygennivået i luften, slik at dyr og planter i området dør. Rask algevekst kan også skje hvis for eksempel gjødsel fra landbruk lekker ut i havet. Havet er sårbart for det vi mennesker holder på med på land.

Illustrasjonstekst 1: Cyanobakterier

3: Kiselalger

5: Noctiluta

Prochlorococcus marinus Diameter: 0,6 μm Dette ørlille planktonet er et av de mest tallrike levende vesenene på jorda. En milliliter sjøvann kan inneholde 100 000 cyanobakterier.

Ditylum brightwellii Lengde: opptil 300 μm Dette er en encellet alge som lager seg et slags hus av glasslignende kiselsyre.

Noctiluca scintillans Diameter: opptil 2000 μm Denne arten lager sitt eget lys hvis den blir forstyrret, og det fører til det vakre blågrønne lysfenomenet vi kaller morild. Det er lettest å se om sommeren, utover lyse netter.

4: Kalkflagellater 2: Dinoflagellater Ceratium ranipes Diameter: opptil 200 µm På dagtid strekker dinoflagellater «fingrene» sine ut i vannet. Disse inneholder kloroplaster, som brukes til fotosyntese.

Emiliania huxleyi Lengde: 5 μm Kalkflagellater er dekket av små kalkplater som reflekterer sollyset.

Når disse blomstrer, kan refleksjonen ses fra verdensrommet.

10

6: Spiral-kiselalger Chaetoceros debilis Lengde: opptil 20 μm Disse mikroskopiske algene fester seg til hverandre i lange spiralformede kjeder. Det lever 700 forskjellige kiselalger i norske farvann.

1

2

3 4

5

6

N E S L E DY R

Maneter Maneter er havets vandrere. De kan ikke gå, men driver dit havstrømmene tar dem med seg. Siden de ikke har skjelett, kalles de virvelløse dyr. De har heller ikke hjerne eller hjerte, men en myk klokkeformet kropp som består av 95 prosent vann. Uten skjelett er det begrenset hvor mye de kan bevege seg, men de kan dytte seg forsiktig fremover ved å fylle kroppen (klokken) med vann og klemme det ut igjen.

Maneter er i likhet med koraller og sjøanemoner nesledyr, og har nesleceller som de bruker til å jakte og beskytte seg med. De fleste maneter har lange tentakler med nesleceller som henger etter dem i vannet. I hver celle er det en giftig tråd.

Flere manetarter er gjennomsiktige, slik at byttet ofte ikke oppdager faren før det er for sent, mens andre maneter bruker sterke farger for å tiltrekke seg byttedyr.

Blomsterhattmaneten har tentakler som er selvlysende ytterst, slik at de skal se ut som grønnalger. Hvis en intetanende fisk kommer bort for å spise, svømmer den rett i en dødelig felle. Utrolig nok finnes det dyr som oppsøker slike tentakler med vilje.

Noen fisker og krabber bruker dem som gjemmested. Da er de enten avhengige av å ha et tykt slimlag som beskytter dem mot giften, eller så må de være så kjappe og smidige at de unngår å komme borti tentaklene.

Når massevis av maneter samler seg på ett sted, kalles det blomstring. Dette er noe som foregår naturlig, men det skjer stadig oftere. Det har hendt at blomstrende maneter har tynget ned fiskegarn og trukket med seg båter ned i havet. Grunnen til at det blir flere blomstringer, kan være overfiske. Når det blir mindre småfisk, blir det mer mat å spise for manetene, og da formerer de seg raskt. Hvis vi ikke slutter med overfiske, kan vi ende opp med et hav fullt av maneter.

Illustrasjonstekst 1: Sjøveps

3: Kongemanet

Chironex fleckeri Klokkediameter: opptil 35 cm Tentakellengde: opptil 3 m Dette er en type kubemanet som er så giftig at den kan være dødelig for mennesker.

Malo kingi Klokkehøyde: 3 cm Tentakelengde: opptil 1 m Denne lille maneten er giftig nok til å ta livet av et menneske.

4: Australsk hvitprikket manet 2: Brennmanet Cyanea capillata Klokkediameter: opptil 2 m Tentakelengde: opptil 37 m Dette er den største manetarten vi kjenner til. Utenfor kysten av Norge finnes det to typer brennmaneter: røde og blå. Den røde er vanligst.

Det gjør vondt å bli «brent», men er sjelden farlig.

Phyllorhiza punctata Klokkediameter: opptil 5 cm Tentakellengde: opptil 1 cm Denne maneten hører hjemme i Australia og Japan, men har blitt innført i havområdene rundt Hawaii og Mexico. Der hører den ikke hjemme, og ødelegger for andre arter.

5: Kompassmaneter Chrysaora fuscescens Klokkediameter: 50 cm Tentakellengde: opptil 4,5 m

16

Denne er ofte gjemmested for fisker og krabber.

6: Blomsterhattmanet Olindias formosus Klokkediameter: 15 cm Denne arten lever ved havbunnen og har tentakler over hele klokken.

7: Begermaneter Haliclystus auricula Høyde: opptil 2,5 cm, med tentakler Denne tilbringer hele livet festet til sjøgress eller tang med en tynn stilk.

8: Oppned-manet Cassiopea andromeda Klokkediameter: opptil 15 cm Tentakellengde: opptil 7 cm Denne rare arten sitter opp ned på havbunnen og vifter med tentaklene.

2 1

3

5 6

4

7

8

B L Ø T DY R O G PIGGHUDER

Blekkspruter Alle typer blekkspruter er smarte, men ellers veldig forskjellige. Det greske navnet er cephalopoda, som betyr «hodefot». Dette navnet har de fått fordi de har armer som er festet rett på hodet. De har kraftige muskler til å kontrollere de mange armene med. Kroppen til blekkspruter er myk, men inne i munnen har de et slags hardt nebb som er kraftig nok til å knuse skallet på krabbe og hummer, som er yndlingsmaten deres.

Mange av disse dyrene har også en gift de kan bruke til å lamme et farlig bytte før de spiser det. Blåringet blekksprut er liten, men har nok gift i ett bitt til å ta livet av flere mennesker.

Blekkspruten har tre hjerter og blått blod. Den har armer (med sugekopper) eller tentakler (uten sugekopper) som den bruker til å fange mat og flytte på ting.

Kokosnøttblekkspruten bruker sugekoppene til å holde seg fast på innsiden av kokosnøttskall slik at de kan gjemme seg.

Spesielt åttearmede blekkspruter er kjent for å være smarte, og de er flinke til å løse problemer og huske løsningen etterpå. De er også eksperter på å rømme.

Siden de ikke har skjelett, kan de klemme hele kroppen gjennom en liten åpning for å komme seg unna. De har også pigmenter i huden som lar dem skifte farge for å gå i ett med terrenget. Hvis disse forsvarsmekanismene ikke hjelper, kan de sprute ut en mørk blekksky som forvirrer fienden og gir dem en mulighet til å stikke av.

Illustrasjonstekst 1: Kolibriblekksprut

4: Sjømann-blekksprut

6: Perlebåt

Euprymna berryi Lengde: opptil 5 cm Denne lille blekkspruten lever sammen med en lysende bakterie som hjelper den å kamuflere seg.

Argonauta nodosa Lengde: opptil 3 cm (hann) og 30 cm (hunn) Denne arten hører til i en gruppe blekkspruter som kalles papirbåter.

Hunnen skiller ut et papirtynt skall som beskytter eggene hennes. Hun er ti ganger så stor som hannen (!).

Nautilus pompilius Lengde: opptil 20 cm Denne lever i dyphavet. Når den er nyklekt, bruker den det innerste kammeret av skallet, og flytter ut i større kamre etter hvert.

2: Dumboblekksprut Grimpoteuthis bathynectes Lengde: ukjent Dette er en av de blekksprutene som svømmer aller dypest, og den er ekstremt sjelden.

3: Teatralsk blekksprut Metasepia pfefferi Lengde: 6 cm Dette er en liten blekksprut som ikke svømmer så mye som andre arter.

Isteden kravler den over havbunnen.

5: Gigantisk stillehavsblekksprut Enteroctopus dofleini Lengde: opptil 60 cm Dette er verdens største åttearmede blekksprut. Den kan veie opptil 130 kg. Selv om den er gigantisk, kan den klemme seg igjennom alt som ikke er mindre enn nebbet sitt. Resten av kroppen presser den bare igjennom.

30

7: Humboldtblekksprut Dosidicus gigas Lengde: ca. 1,5 m Denne arten kan lyse i mørket, og holder til utenfor Sør-Amerika.

8: Blåringet blekksprut Hapalochlaena lunulata Lengde: opptil 4 cm Denne lille blekkspruten har et dødelig bitt, og de blå ringene lyser opp for å advare fiender.

1

3

2 6

4

5

8

7

1a

1b

A R TL H RO PO ED DY R DS

Sjøknelere Peacock Mantis Shrimp

Den er liten (som oftest mindre enn 20 cm), men sjøknelerarten påfuglreke er veldig god til å forsvare området sitt. Dessuten er den en dyktig jeger. Den graver seg ned i sanden og venter på at noe spiselig skal komme forbi. Så overfaller den byttet.

Alle sjøknelere har kjempekraftige klør. Noen bruker dem til å knuse Despite their small size (typically less than 20 centimetres), peacock mantis shrimp are skjell, mens andre har et spesielt tilpasset spyd som de bruker til å fange fisk og incredible hunters and fierce defenders of their territories. Burrowing under the sand, andre myke byttedyr. Påfuglrekene bruker de store, klubbelignende klørne til å they lie and wait for unsuspecting prey, ambushing them with incredible force when slå seg gjennom skallet til krepsdyr for å få tak i kjøttet på innsiden. Farten på they venture too close. slaget er omtrent 80 kilometer i timen – det samme som en kule fra en pistol.

All mantis shrimp species have exceptionally powerful claws. Some use them to Hvert slag er et dobbelt angrep. Det første idet kloen treffer, og det andre smash open shells, while others have spears, better for piercing softer meals, such as idet noen små gassfylte bobler sprekker og hjelper til med å ta livet av offeret. fish. With large, club-shaped claws, the peacock mantis shrimp is a ‘smasher’, repeatedly

Sjøknelerens øyne er kompliserte. Vi mennesker har øyne med tre typer celler punching its shellfish prey to get at the meat inside. Scientists have estimated the speed som registrerer lys. Disse forteller oss hvilken farge vi ser. Sjøknelerne har mellom of the ‘punch’ to be around 80 kilometres per hour – the same acceleration as a bullet.

12 og 16 slike celler, så de ser farger vi ikke engang kan forestille oss.

Each strike has two impacts: the first from the claw hitting the prey and the second from a phenomenon called cavitation bubbles – small gas-filled bubbles which release extra heat and light energy when they collapse, helping to kill their victim.

Mantis shrimps also have some of the most complex eyes in the world. Human eyes have three types of light-sensitive cells called photoreceptors which tell us what

40

2

3

Dette fantastiske synet de tilmantis å få øye på byttedyr, men også til å16«snakke» colour we are seeing.

By bruker comparison, shrimp have between 12 and of these sammen.

På means skalletthey har can de see felter som we barecan’t andre sjøknelere kanthisse.amazing På deneyesight måten types, which colours imagine.

They use kanspot de sende hverandre og advarsler, og unngåpatches konflikter. to their prey but alsosignaler to communicate.

Specialised on their shells reflect light in a way that only other mantis shrimp can see, meaning that these feisty shrimp can send each other signals and warnings, avoiding unnecessary conflict.

Key to plate Illustrasjonstekst 1a: Knuseklo 1a: Claw (smasher)

Påfuglreker fjærbelastede ledd The claws ofhar ‘smasher’ mantis shrimps, som kan gi et hardere scyllarus slag. such as Odontodactylus (pictured), have spring-loaded joints 1b: Spiddeklo which store energy from the muscles, Disse klørne har itsylskarpe and they unleash all in onepigger go. ytterst. Dette hjelper sjøkneleren å spidde og fange mykere byttedyr.

1b: Claw (spearer) The claws of ‘spearer’ mantis shrimps have deadly sharp barbs on the end of their thin claws. This helps them to jab and snag softer prey.

2: Påfuglreke 2: Peacock mantis shrimp

3: Øyne 3: Eyes

shallow reefs.

The black band that runs down the centre shows which way the shrimp is looking.

Odontodactylus scyllarus Odontodactylus scyllarus Lengde: opptil 18 cm Length: Up to 18cm Det finnes over 400species arter av There are over 400 of mantis sjøknelere rundt omkring i shrimp found throughout theverden. world.

Denne lever stort sett i Indiahavet This one is mainly found within the og Stillehavet, og er et fargerikt i Indian and Pacific oceans, and innslag is a de grunne revene. bright and colourful inhabitant of

41

Påfuglrekene har et stort og Many light receptors facingsynsfelt, in slightly de kan sedirections mye raskere different give bevegelser the peacock enn menneskeøyne.

Båndet går mantis shrimp a large field ofsom vision over midten hvilken and the abilityviser to see muchretning faster den ser i. movements than a human eye.

FISK

Haier Disse forhistoriske dyrene har streifet rundt i havet i 450 millioner år, og i dag finnes det over 500 haiarter. De er fryktet av mennesker, men bare noen få av dem biter mennesker, og det er utrolig sjelden at de angriper. Disse fascinerende dyrene har utviklet seg til vidt forskjellige størrelser, former og levemåter, og fordi de har tilpasset seg så godt, er de fremdeles på toppen av havets næringskjede.

Haien jakter i et enormt område, så den er avhengig av sanser som kan oppdage et bytte på lang avstand. Den har en imponerende luktesans, og i tillegg til å kunne se, føle, smake og høre, har haien en ekstra sans som registrerer elektriske impulser i musklene til andre dyr. Det er de små, gelefylte porene som sitter rundt på hodet og spesielt på undersiden av snuten som oppfatter ørsmå spenninger i vannet. Hvithaien kan merke en milliondel av én volt.

Siden haien må svømme så langt, er det viktig at den sparer på kreftene.

Den har strømlinjeformede skjell, formet omtrent som tenner, som alle peker i samme retning – fra hode til hale. Dette gjør at haien kan gli uanstrengt, raskt og lydløst gjennom vannet. Haien har også et superlett bruskskjelett som gjør den ekstra rask. Den eneste delen av haien som faktisk er bein, er tennene. De vokser i flere rader bakover i munnen så lenge haien lever.

Haien er ikke bare et imponerende og vakkert dyr, den er også ekstremt viktig for havet. Fordi de er lette å fange, jakter haien nemlig ofte på syke dyr. Uten haien ville sykdommer spredt seg mye lettere i havet.

Illustrasjonstekst 1: Teppehai

4: Sigarhai

6: Frynset teppehai

Hemiscyllium ocellatum Lengde: opptil 90 cm Denne lille haien bruker ofte finnene til å gå på havbunnen istedenfor å svømme.

Isistius brasiliensis Lengde: opptil 56 cm Dette er en liten parasitthai som fester seg til større dyr, og river av dem biter av kjøtt. Der den har forsynt seg, har offeret et dypt, helt rundt bitemerke.

Eucrossorhinus dasypogon Lengde: opptil 2 m Denne haien er en kamuflasjeekspert med et «skjegg» av frynser som ser ut som koraller eller tang. Den har også et mønster som gjør den enda vanskeligere å få øye på.

5: Brugde

7: Hvitfinnehai

Cetorhinus maximus Lengde: opptil 10 m Denne enorme fisken spiser plankton, og er verdens nest største fisk, etter hvalhaien. Brugder svømmer også utenfor Norges kyst, men ikke få panikk: De er helt ufarlige for mennesker.

Carcharhinus longimanus Lengde: 3 m Denne haien har lange, avrundende finner som er hvite ytterst.

2: Hvithai Carcharodon carcharias Lengde: opptil 5 m Dette myteomspunne dyret kan ha en blodtemperatur opptil 25 grader høyere enn vannet rundt.

3: Revehai Alopias vulpinus Lengde: opptil 5 m Den ekstra lange halefinnen brukes til å slå fisk så de besvimer.

52

1

2

4

3

5

6

7

PMAATMT M ED A YL R S

Blåhval Blue Whale Blåhvalen er detisstørste dyretanimal som noensinne har lived levd på Den kan bli 30lengths meter The blue whale the largest that has ever on jorda. our planet, reaching langupogtoveie tonn, og hjertet på størrelse med encan liten bil.aTungen of 30 nesten metres.200 Weighing nearly 200ertonnes, blue whales have heart kan the bli like elefant.

Blåhvalen så stor fordi den dinosaurs lever i vann. size of atung smallsom car.en Their enormous size kan rivalsblithat of the largest andPå is land only hadde kroppsvekten de indre kjempen svømt possible because they knust live in water – a organene. supportiveDenne environment thathar stops their rundt weighti havet crushing vårt i nesten 1,5 millioner år, men påhave 1900-tallet minketour bestanden 99 from their organs.

These leviathans been cruising ocean formed nearly prosent. varduring at vi the mennesker fange forpopulation kjøtt, olje dropped og bein.

1.5 millionÅrsaken years, but twentiethbegynte centuryåthe bluehval whale I 1966 vernet reddet frapractice utryddelse.

Siden har bestanden by overble 99 blåhvalen per cent. This wasogdue to the of whaling, whereby whalesbegynt were å komme langt blåhvaler enn førwere hvalfangsten. hunted for seg, their men meat,vioilhar andfremdeles bones. Faced withfærre extinction, blue whales protected 1966Blåhvalen ikke started bare stor, den er but også et av this verdens mest bråkete dyr. in and haveer slowly to recover, despite their population today is Hannen kan synge enn lyden av en flymotor. Når de synger, kan det still at a fraction of thehøyere pre-whaling numbers. høresIn av andretoblåhvaler flere hundre kilometer vi mennesker addition being the largest, blue whales are alsounna. one ofMen the loudest animals hører det ikke, lyden så and mørk ørene ikke– louder oppfatter in the world.

Malesfordi are the moster vocal canatreach 188 våre decibels than den. a jet

Utrolig noktheir lever verdens dyrbyavother et avblue verdens minste. digre engine.

Although songs can bestørste detected whales up to Dette hundreds of dyret sileraway, storethey stimer med krill ut av because vannet med – hårlignende kilometres cannot beørsmå heard by humans their barder low-pitched frequency fiber harfori munnen. is too de deep us to hear.I ett jafs sluker blåhvalen tusenvis av krill og flere tonn med Interestingly, vann, og i løpet av én animal dag kan fire by tonn krillone medofden the largest on den Earthfange survives eating the enorme smallest. munnen. bardene blir ført nedusing i et baleen relativt– lite svelg.

Shoals of De tinystore krill are sieved siler fromutthematen, oceansom by these giants plates of

62

1

2

hair-like fibres that hang in their mouths. Blue whales can eat around four tonnes of krill in a single day with an enormous mouth that expands via pleats in their throats. In a Blåhvalen reiser mellom kaldt og varmt vann for å spise og pare seg. De varmeste feeding lunge, blue whales engulf not only thousands of individual krill but also tonnes månedene er den ved polene, og når det blir kaldt, trekker den mot ekvator for å of water. Their huge baleen plates catch and sieve out the food before being swallowed pare seg. Hunnen får unger hvert andre eller tredje år, og er drektig i ett år før hun down a relatively small throat. føder en syv meter lang unge.

Blue whales migrate between cold and warm waters to feed and to breed, spending warmer months feeding at the poles, and the cooler months nearer the Equator the where they meet to breed. Females have babies every two to three years and are pregnant for around a year before giving birth to a seven-metre-long calf.

Key to plate Illustrasjonstekst 1: Blåhval 1: Blue whale Balaenoptera musculus Lengde: opptil 30 m Length: Up to 30m Blåhvalen spiser husker Blue whales needmye, to beogable to find hvor har spist før. Dit svømmer large den quantities of food from reliable den gjerne på reisen sources.

As tilbake, they migrate frommellom their polene tror at breedingogtoekvator. feeding Forskerne grounds, they blåhvalen ikke bare husker must remember where theirhvor preyden har vært, denback ogsåthere. beregner is and findmen theiratway

hvilket tidspunkt den kommer Scientists think that blue whales til å finne mestthis, mat.and time their memorise For over 100 år siden kunne migrations to best fit the time blåhval when ses langs kysten Finnmark there is the mostav krill to eat. om sommeren, men etter hvalfangsten ser Calf det ut som om arten er helt 2: borte Length:her.

Approx. 7m at birth A baby will feed on about 200 litres of its mother’s rich, fatty milk, gaining

63

2: Hvalunge weight at a rate of 100kg a day.

Lengde: 7m ved fødselen It will stop feeding when it is six Hver dagold, drikker ungen 200 liter fet, months by which time it will næringsrik morsmelk, be around 16m long. og legger på seg 100 kilo om dagen. Den slutter å die når den er seks måneder gammel og 16 meter lang.

FUGLER

Polene På Nord- og Sørpolen har vi noen av jordas mest ekstreme miljøer. Temperaturen kan gå ned til -80 grader, vinden kan blåse i 44 meter i sekundet, og halvparten av året er det helt mørkt. Disse isdekte områdene er nesten ubeboelige, men vi finner mange tøffinger her.

Antarktis ligger lengst sør på jordkloden, og er et kontinent dekket av og omringet av is. Arktis er et havområde som ligger helt i nord, men strekker seg også sørover til flere land. Det er et variert område der noen steder opplever smelting deler av året, mens andre alltid er dekket av en iskappe som kan være opptil tre meter tykk. Jorden her oppe kalles tundra, og er så gjennomfrossen at det eneste som kan vokse her er små planter med korte røtter.

Det er kanskje vanskelig å se for seg at noen kan leve i Arktis, men det bor mange dyr her – fra den underlige narhvalen til majestetiske isbjørner og en drøss av sjøfugl og sjødyr. En av grunnene til at dyrelivet er så mangfoldig, er at det kalde vannet er veldig næringsrikt og perfekt for planteplankton. Disse knøttsmå vesenene er nederst i næringskjeden, mens isbjørn og spekkhogger er på toppen.

Skiftende årstider og temperaturer gjør at isen på begge polene endrer seg, og det påvirker dyrelivet. Om sommeren svømmer knølhvalen fra paringsplassen sin til Arktis eller Antarktis, til vann som har vært stengt inne i isen på vinteren. Men området blir forstyrret av den unaturlige issmeltingen klimaendringene forårsaker.

Isen på polene er også viktig for planeten av andre grunner. Siden isen er hvit, reflekterer den lys og varme tilbake ut i verdensrommet, og det hjelper til å holde klimaet på jorda kjølig og stabilt. Hvis polisen forsvinner, kommer mer av varmen fra sola til å bli absorbert av jorda, og planeten blir varmere. Det er utrolig viktig at vi begrenser hvor mye vi påvirker denne sårbare delen av verden. Ellers kan vi ende opp med et isfritt Arktis om ikke lenge.

Illustrasjonstekst Isbrem i Nordishavet

1: Rødnebbterne Sterna paradisaea Vingespenn: opptil 75 cm Dette er en trekkfugl som reiser rundt hele jorda for å få med seg sommeren i både Arktis og Antarktis.

Den reiser rundt 3500 mil hvert år.

2: Isbjørn Ursus maritimus Lengde: opptil 3 m Dette er verdens største bjørn, og

også den største kjøtteteren på land.

Isbjørnen tilbringer mesteparten av livet i havisen i Arktis. Den er også en god svømmer.

3: Narhval Monodon monoceros Lengde: opptil 5,5 m Narhvalhannen har et spiralformet horn som kan bli opptil 3 meter langt. Den kalles også enhjørning på grunn av dette. En sjelden gang kan narhval ses utenfor kysten av NordNorge.

74

4: Istorsk Arctogadus glacialis Lengde: 30 cm Istorsken har en slags frostvæske i blodet som gjør at den ikke fryser til is i det kalde vannet.

5: Spekkhogger Orcinus orca Lengde: opptil 8 m Spekkhoggerne kommuniserer med hverandre og jakter sammen. De er en av de smarteste hvalene som finnes (se side 60).

1

2

3

4

5

Velkommen til Oseanium.

Jorda kalles den blå planeten. Det aller meste av overflaten er dekket av vann. Det gjør kloden vår annerledes enn alle de andre planetene i solsystemet.

Hvilke hemmeligheter skjuler havet? Bli med ut på bølgene, og ned i dypet! Bli kjent med de som lever der: dyphavsdyrene som lager sitt eget lys, skilpaddene som liker å sole seg på stranden, og det største dyret som noen gang har levd.

Og lær om hvorfor vi er så avhengig av havet.

En flott gavebok for hele familien.

I samme serie:

ISBN: 978-82-8373-101-9

9 788283 731019

www.fontini.no