kom igjen, frank. prøv å smile litt.
det sa du om de tre forrige fosterfamiliene også.
rumperud-familien har kanskje ikke vært så heldige med etternavnet sitt, men de er fine folk.
tuller du?
vil du ha den lange directors cut-versjonen, eller er det nok med traileren?
host! host!
vi tar det senere. rett deg opp, nå. juster kragen og ha skjorta i buksa. adoptivforeldrene dine venter.
knepp helt opp! du må være fin FOR rumperud.
jeg har aldri sagt noe om etternavnet deres.
og hva var så galt med de andre familiene?
jeg må på do.
jeg blir helt tissetrengt av dette.
ok. men fort deg!
men jeg tok meg sammen, og da adoptivfamilien min kom for å hente meg, var jeg på topp.
jeg stoler på at du oppfører deg skikkelig hos rumperud.
du vet, jeg kjente heller ikke foreldrene mine. jeg vokste opp her, akkurat som du.
og helt ærlig, jeg gjorde også noen rampestreker iblant.
en gang var vi ute etter leggetid. jeg var ikke i seng før kvart over tolv !
galskap!
noen føler seg kanskje truet av suksessen min. men ikke alle kan være vikar for assistenten til direktørens sekretær!
se, da, på mannen jeg har blitt! sterk og kjekk. og smart!
det viktigste er uansett å sikte høyt. jeg, for eksempel …
men stemmer det at han har blitt sendt tilbake fra tre fosterfamilier? å, ikke sendt tilbake. bare … eh … blitt takket av?
så når kan vi møte denne … « ung mann full av potensial, med god helse, oppdragelse og pene tenner. et prakteksemplar. »
han burde være her hvert øyeblikk.
så
jeg lurer på en ting. hva skjedde med foreldrene til frank?
det vil si reparasjon av glasstak, tapet, maling, PLUSS renhold, nye møbler, parkett …
… oppgradering av elektrisk anlegg, ny skreddersydd drakt til meg …
kort sagt, jeg sender regning. … ett år med psykolog for å komme meg etter ulykken, kanskje en helsetur til syden.
har dere spørsmål?
dekker forsikringen dette?
er du sikker? absolutt.
sikkerish.
ish?
ishish. du vet med andre ord ikke? ha’kke peiling.
DET vet VI ikke.
hææ?? men dere har alltid sagt at de er døde!
åh ja, klart de er døde! haha … jeg blandet med … jeg
må de hvile i fred.
… angående skadene sønnen deres har stelt i stand …så når kan vi ta ham med oss?
i løpet av en ukes tid. vi må bare få ferdig papirene først.
rømmer du uten engang å si ha det til den gamle gartnervennen din?
ugh. greit. bare si det.
« du kommer ikke til å holde ut en uke engang. »
« Vi ses til frokost i morgen. » « husk å ta med en suvenir til meg. »
fornøyd, frank? du har nye foreldre!
hva har du gjort med hånda dI?
å, ingenting. datt bare gjennom glasstaket til direktøren.
tro hva du vil, men denne gangen kommer jeg ikke tilbake. helt sikkert.
få se.
hva er det?
leire, aloe vera, ringblomst, lavendel, lynghonning og grønnkål. bedre enn det griseriet du finner på apoteket.
liker ikke grønnkål.
det vet jeg. du liker ingen grønnsaker.
tuller du? hva med pommes frites? eller chips, ketchup, pizza
…
ja, men det fjerner ikke all smaken. og likevel spiser jeg alltid opp pizzaen min.
pizza?
trodde du plukket av paprikaen .
øh, ja? tomatsaus, sopp, paprika …
det kan bli vanskelig å finne pizza der du skal, vet du.
HAH! nevn ETT eneste sted på planeten der de ikke har pizza! pizza er som rumpa, alle har det!
UANSETT, jeg drar. du kan ikke hindre …
eh …tror du ikke det er nok bandasje? er du liksom bandasjeekspert nå?
perfekt!
så … hvorfor vil du rømme denne gangen?
jeg fant ut at foreldra mine kanskje ikke er døde likevel. hvis de lever, vil jeg finne dem.
å, for en god nyhet! hvor tenker du å lete?
det var jeg som fant deg.
det er problemet. jeg har lett på kontoret til direktøren TUSEN GANGER, men jeg finner ingenting. tenk at ingen vet hvordan jeg havna her.
hv– hva?
her er mappen din. jeg ville passe på den frem til dagen da du virkelig drar herfra.
jeg hadde gått langt inn i skogen for å finne planter. så hørte jeg barnegråt …
det var deg. du var ett år, kanskje halvannet. helt alene, dekket i gjørme.
jeg lette gjennom skogen i timevis etter foreldrene dine.
men jeg fant ingen. så jeg tok deg med hit, til barnehjemmet.
å, hvis du vil at denne kjøttetende planten skal slippe, må du bare vanne den.
det var det eneste du hadde på da jeg fant deg. en bjelle lagd av en konkylie.
hva er dette?
ikke spør hvordan de har fått steinen inn i skjellet, jeg har ingen anelse.
alt jeg vet, er at den tilhører deg.
du var ikke klar. hvorfor har du ikke sagt noe?
er jeg klar nå?
jeg håper det.
jeg satte et kryss på stedet der jeg fant deg. det er langt inn i skogen, over en time til fots.
hmmmm …
jaså …
du kan vel lese et kart? ikke si at du er en av de huleboerne som bare følger gps-en?
her, kom og se.
jeg tviler på at du finner tegn til foreldrene dine. men det er et sted å begynne.
hæ? å, nei. absolutt ikke, haha!
huleboere, ja …
synes nesten synd på dem …
her. du kan få bruk for denne.
så … ha det, gammer’n.
jeg kan ta den tilbake? kniven din? men du har den alltid med deg!
neida, jeg tar den.
ehm … ok, da går jeg.
kommer til å savne deg, lille bølle.
OG husk å ta med en suvenir til meg!
sånn ja, villsjø. det er den veien.
ved første mulighet, ta en u-sving.
følg stien på venstre side.
