MIN MAGISKE MAMMA og meg (bok1)

INNHOLD MØT MIN MAGISKE MAMMA OG MEG FIKSERIUM MAGIKUM! Fikse-formelen og det magiske støvet

7 17

MUFFINSALABIM! 55 Kjempekjapp muffinsmagi ABRAKA-BLI-BRA! 95 Sånn kurerer man IKKE magisk influensa TILBAKESPOLSALABIM! 129 Verdens beste idrettsdag – igjen og igjen …

Hei!

MØT MIN MAGISKE MAMMA OG MEG

H

ei! Jeg heter Ella, og bor i Jordbærveien 5. Jeg har blå øyne og

mørkebrunt hår. Bestevennene mine heter Tom og Lina. Min verste fiende er Tiril.

Hun bor i huset rett ved siden av meg, og er Ikke-bestevennen min. Hun ser alltid slem ut – til og med når hun smiler. Du treffer alle sammen senere.

7

Dette er mamma. Hun ser ganske normal ut, ikke sant? Akkurat som alle andre mammaer, liksom … men hun er ikke særlig normal. Mamma kan forvandles til en fe. Hun lukker øynene hardt, sier «marshmallow» … og POFF! så er hun magiske mamma.

Hvis hun sier «karamell», blir hun bare vanlig mamma igjen.

Jeg digger min magiske mamma.

Vingene hennes glitrer som hundrevis av regnbuer. Hun har en sølvkrone på hodet som skinner som en stjerne. Hun kan fly og bli usynlig og gjøre magiske ting. I tillegg har hun nettopp kjøpt en

8

ny tryllestav som er skikkelig bra. Den heter iStav 12 Pro. Den har magiske krefter, skjerm og en helt spesiell magisk knapp.

De fleste feer jeg kjenner har iStaver med magiske apper og til og med magiske spill. Noen ganger får jeg lov til å se på appene og spillene. (Men mamma skrur alltid av den magiske funksjonen først. Buhuuu!) * Min tante Thea og bestemor ser helt normale ut, akkurat som mamma. Men de kan også bli til magiske feer.

10

Tante Thea har en iStav 12 Pro, helt lik mammas. Hun er veldig kjapp med iStaven, og husker hver eneste trylleformel. Thea er en superstjerne i magi. En gang vant hun Magiens mester, en stor trolldomskonkurranse.

Bestemor vil ikke ha en moderne iStav, for hun liker ikke dingser som sier bip. Hun har fortsatt en gammeldags tryllestav med stjerne, og med den vant hun Beste trylletriks under Magiens mester tre ĂĽr pĂĽ rad. Bestemor har ogsĂĽ vunnet Beste trylleformular, Beste illusjonstriks, Beste forvandling og Beste forsvinningsnummer.

Mamma har ikke vunnet noen magiske konkurranser. * Når mamma ikke er magisk, er hun sjef på et kontor. Det betyr at hun forteller folk hva de skal gjøre. Mamma er veldig flink til å sjefe. Hun er også veldig flink til å fortelle godnatthistorier, og noen ganger synger hun i bilen. Hun er verdens beste mamma.

Men hun er ikke veldig flink til å gjøre magiske triks. Du skjønner snart hva jeg mener.

Alle jentene i familien min blir feer når de blir store, så en dag kommer jeg

13

også til å bli helt magisk. Jeg skal ha glittervinger og min egen iStav. Gleder meg sånn til det skjer! Mamma kaller meg for sin lille fe, selv om jeg ikke er ordentlig fe ennå.

Jeg får ikke lov til å lære magiske triks ennå! Men noen ganger prøver jeg å lære litt i smug, uten at mamma vet det. Hver uke har mamma undervisning hos Fenella, en professor som snakker med henne på MagiTube. Jeg sniktitter og prøver å huske alle trylleformlene.

Mamma prøver alt hun kan. En dag kommer hun helt sikkert til å bli flinkere. Tror jeg, da.

14

Når mamma ikke er magisk, ser iStaven ut som en vanlig telefon. Og det er bra, for det er super-hemmelig at mamma er magisk. Jeg har ikke lov til å si det til noen, ikke engang til vennene mine. * Kalle er lillebroren min.

Han er bare ett år, og kan ikke bli magisk, for han er gutt. Alle sier han ligner på meg, men det gjør han ikke, for han er en liten baby.

Gægæ!

Kalle kan ikke engang snakke ordentlig.

Yndlingsordet hans er «gægægægæ-gægæ». Og det er vel omtrent det eneste han kan. * Her er pappa. Han kan heller ikke bli magisk, og kan ikke gjøre magiske triks.

Pappa sier han er flink til å drikke kaffe, lese avisen og kjøre bil.

FIKSERIUM MAGIKUM! Fikse-formelen og det magiske støvet

D

et startet lørdag morgen. Vi satt og spiste frokost, og Kalle rev til seg melkemugga.

«Forsiktig, Kalle!» sa mamma.

Det er ingen vits i å si «forsiktig» til Kalle. Han veivet mugga rundt, og det sprutet utover bordet.

17

«Sett den ned!» sa jeg, og prøvde å få tak i mugga. Kalle ville ikke gi meg den.

«Gi Ella mugga, vennen», sa mamma til Kalle. Hun prøvde å ta den fra ham, men Kalle klemte den tettere inntil seg, som om den var en bamse. Mamma dro vekk hendene hans, men Kalle grep mugga igjen … og plutselig var det melk over hele gulvet.

«Gægæ-gægæ-gægæ!» sa Kalle.

«Hva i svarteste kaffekopp!?» sa pappa.

«Han vet ikke hva han gjør», sa mamma.

18

Jeg tror Kalle visste veldig godt hva han gjorde.

Melken rant utover gulvet, under stoler og inn i krokene på kjøkkenet.

Gægæ-

gægæ-

gægæ!

«Blås i det», sa pappa. «Jeg stikker til butikken.»

«Det tar for lang tid», sa mamma. «Vi trenger mer melk med en gang.»

Så gjorde hun det vanlige: trampet med føttene tre ganger, klappet i hendene, vrikket på rumpa og sa «marshmallow» … og POFF! så ble hun plutselig en fe.

Hver gang mamma blir en fe, begynner hun å skinne. De vakre, glitrende vingene beveger på seg. Til og med smilet hennes er strålende.

Magiske mamma tok mobilen opp av veska. Den begynte å gløde med en

20

gang, og ble forvandlet til en iStav.

«Er du sikker på dette?» sa pappa.

«Klart jeg er sikker!» sa magiske mamma. «Du vet jeg blir flinkere i magi for hver dag som går.»

Pappa mumlet noe om at ting tar tid, men vi hørte ikke helt hva han sa.

«Hva?» sa magiske mamma.

«Eh … ingenting», sa pappa. «Kjør på.»

Mamma trykket en kode på skjermen – bip-bip-bop – så veivet hun med iStaven og sa «melkurium!». Straks sto det et digert dyr på kjøkkenet. En brun ku

21

med bjelle rundt halsen.

«Ops», sa mamma. «Skjønner ikke hvordan det skjedde.»

«Du milde cappuccino ... vet du hvordan man melker en ku?» spurte pappa.

«Nei!» sa magiske mamma. «Klart jeg ikke vet!»

«Møø!» sa kua. Den prøvde å gå rundt, men det var ikke plass.

Kua slo med halen og dunket alle eplene ut av fruktskĂĽlen. SĂĽ knuste den tre av favorittkoppene til mamma (med rosa blomster pĂĽ).

«Hold opp med det der!» ropte mamma og dyttet bort kua. Så bæsjet den på gulvet.

«Fytti kaffegruten», sa pappa.

«Beklager», sa mamma. «Skal prøve en gang til.» Hun skrev en annen kode på iStaven – bip-bip-bop – og ropte «melkurium!» for andre gang.

Da begynte det å regne fra taket.

Regnet var brunt, og det havnet overalt, i håret og på frokosten vår. Jeg slikket regn fra haka, og det var skikkelig nam.

«Det er sjokolademelk!» sa jeg. «Det regner sjokolademelk! Nam! Kan vi få dette hver dag?»

«Nei, det kan vi absolutt ikke», sa mamma.

26