Fmba1502

25

i b ju s r -å

m u le

Nr. 2 juni 2015 25. årgang

ISSN 1894-793X

Aktuelle saker: - Hvem er alle dessa lyckliga människorna?

- Mestergraden - Philemon og Baucis - Stormesterstolen - Chr4-laug - Lærlingebroderen - Kjenner du Andreas?

- Storlogen i Mexico - Fiducia . . .

|1

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no Vågsbygd: Sørlandsparken: Søgne:

Mandag-Fredag 9-19 Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Lørdag 9-16 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Lumberveien 5 4621 Kristiansand

Barstølveien 5B 4633 Kristiansand

Linnegrøvan 19 4640 Søgne

Velkommen til Mat & Mening i Kristiansand. Vi skreddersyr både små og store arrangementer: Bryllup, konfirmasjoner, dåpsfester, jubileer og minnestunder.

Vi har også catering av smørbrød, koldtbord og tapas.

Mat & Mening AS Kirkegaten 2, 4610 Kristiansand Tlf. 932 66 412 mail: janne@logen-selskapslokaler.no www.logen-selskapslokaler.no

REFLEKSJON | E T T E R T A N K E

Hvem er alle dessa lyckliga människorna?

Det var prestenes generalforsamling 400 prester var til middag helst ikke bør gi sine gener om kvelden på SAS-hotellet videre, har hun ingen i Oslo. Da middagen var over, oppgave i livet, ingen verdi? strømmet vi ut i foajeen. En Da ble svensken så stille. svenske kom mot meg. Han Tårene rant nedover kinnene: var nok litt “på druen”. Han la hendene sine på skuldrene -Det ble før svårt før mig! mine, så meg dypt inn i Plutselig røyk hele livsanskuelsen og jeg fikk si øynene og sa: litt om prestenes glede, den -Hvem er alle dessa lyckliga glede som er så annerledes, människorna? den glede som er forankret i De er prester, svarte jeg. alle de sterke løfter som Gud knytter til sin kjære Sønn, -Hva sejer du, er de prester, Jesus Kristus. En glede som och jag som er ateist. går ut over det korte livet vi Vi fikk en lang prat, og jeg har i våre gener. Det evige liv! spurte: Og jeg siterte for svensken -Hvorfor tror du de er så fra Johannes evangelium, lykkelige, tror du det er fordi kap.17.2-3: de har hatt et lett liv, uten “For du har gitt Jesus makt over alt som heter sorger og bekymringer?

Jeg kjenner flere av dem og menneske, for at han skal gi jeg vet at livet ofte har vært evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det både tungt og krevende. evige liv at de kjenner deg, -Men du da sa jeg til den eneste sanne Gud, og svensken, hva er ditt livssyn, ham du har utsendt, Jesus hva er din oppgave i livet?” Kristus.”

Genarnas gang, jag skal gi mine genar videre til Den guddommelige glede så svensken noe av der i foajeen. kommende generasjoner.

Dypest sett er det dette -Hva da med vår datter som pinsen dreier seg om: har Downs syndrom, som Når evangeliet forkynnes, er det Den Hellige Ånd som skaper den evige glede, en glede som selv ikke døden kan ta fra oss.

Beste hilsen Svein Holberg

|3

LEDER | R E D A K T Ø R E N H A R O R D E T

FRIMURER BLADET AGDER fmba@dnfo.no _________________ JUNI 2015 _________________

REDAKTØR Svein Jordahl 416 38 756 svein.jordahl@getmail.no GRAFISK Runar Aanensen 911 70 515 / 38 26 20 15 runar.aanensen@gmail.com Arne Bakke 905 43 119 bakkearne.ab@gmail.com REDAKSJONSUTVALG Per A. Haakstad 901 85 897 perahaaks82@gmail.com Karl Johan Sparr 977 79 719 kjsparr@gmail.com Finn Angell Thorsen 908 92 191 / 38 01 11 72 angellthorsen@gmail.com Jan Torkelsen 907 26 317 jto@vaf.no Lars VidarMoen 915 86 257 lvmoen@online.no DISTRIBUSJON Posten Norge AS UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet fmba@dnfo.no Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand TRYKK Birkeland Trykkeri ISSN 1894-793X OPPLAG 1.000 Abonnement Alle medlemmer av logene - Orion - Fraternitas - Flikke Annonseansvarlig Torfinn Voreland Kristiansand, 913 80 250 torfinn@masterkett.no Willy A. Karlsen Flekkefjord, 913 62 338 twak@online.no Rolf Håkan Josefsen Arendal og Aust-Agder 913 70 475 rhjosef@gmail.com Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder.

Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler.

Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

Forsidefoto: Finn A. Thorsen

Frimurerbladet er 25 år G

jennom 25 årganger har Frimurerbladet presentert noe av den frimureriske aktiviteten på Sørlandet. Leser man bare bladene og gjør en oppsummering, kan man forledes til å tro at frimureriet i et vesentlige handler om ritualer, symboler, legender, gradsbånd, embeter, forfremmelser, bekleding, historie, lokaler, besøk, taffel, og . . . man forledes rekefester danmarksturer. til å tro at Ja, alt dette med. Men frimureriet i det hører frimureriet er vesentlige handler egentlig noe som om ritualer, foregår hos den enkelte symboler, - i tenkning, adferd, med legender, irettferdighet, gradsbånd . . . med barmhjertighet og omsorg. Der handling følger tanke.

Våre lover sier i en oppsummering av våre plikter at det sanne arbeid er egen forbedring. Samvittighetens vitnesbyrd er lønnen. Den som i sitt indre har samvittighetens fred, vinner snart kunnskap - og er Lyset helt nær.

God sommer!

Hilsen

Svein Jordahl redaktør

- FLAGGET Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 8. september.

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 5

|

O M S P A L T E N | ST. ANDREASLOGEN AGDER

BLI MED PÅ TUR

______________________________________________ EIVIND HUGO STRØMME - OM I ST.ANDREASLOGEN AGDER ______________________________________________

jære brødre og kjære «svigerinner».

K Jeg regner jo med at noen av dere, kjære damer, også leser Frimurerbladet.

saler. Helt til topps! En fantastisk opplevelse for min kone, og det gav henne større innsikt i hva det er vi gutta holder på med.

Nå, når det er min tur til å skrive noen ord på denne plass, kan jeg ikke Vi er jo ikke like gode til å annet enn å tenke på vår broder Teis kommunisere dette på hjemmefronten, Salvesen. Han skriver andakter i det er bare å innrømme, men slike besøk Fædrelandsvennen av og til, en uke av og sosiale sammenkomster hjelper til gangen. De er leseverdige og jeg lurer på med akkurat det. hvor han tar sine originale innfallsvinkler Neste tur med damer går til Stavanger. fra. Hadde jeg spurt ham, vet jeg nok hva Vi skal besøke Andreaslogen Utstein. han ville svart. Nok om det, nå er jeg i Dette foregår i helgen 2 - 4. oktober. alle fall i gang.

Program for turen følger senere, men sett Jeg har hatt mange fine opplevelser av helgen allerede nå! i logen. En av dem var da jeg var ung Så vil jeg til slutt ønske dere alle en fin frimurer og fikk anledning til å ta med sommer med godt og tjenlig vær. min kone på logebesøk. Jeg tror jeg hadde II-grad og turen gikk til Stamhuset Eivind Hugo Strømme i Oslo. Her var det Birger Birketvedt som OM i St. Andreaslogen Agder var cicerone og tok damene med seg på en uforglemmelig tur i husets mange

I nviterer til Stavanger:

Ordførende Mester i St. Andreaslogen Utstein - Knut Jørgen Orlin CM og OM i St. Andreaslogen Agder - Odd Kjell Abrahamsen og - Eivind Hugo Strømme

|5

SYMBOLER I FRIMURERIET del 3 av Harald Halvorsen I mitt forrige innlegg så vi litt på tallsymbolikken.

Denne fører oss rett over i

GEOMETRIEN: Det begynner nå å bli litt vanskelig å gå helt i dybden, da Frimurerbladet Agder er et ”åpent” blad, kan leses av alle.

Så hvis noen av brødrene føler at mine forklaringer mangler noe, så får dere ha meg unnskyldt.

Vi har allerede, under de enkelte tall, sett på noen geometriske figurer og deres symbolske betydning. Som bakenforliggende symbol i bruken av geometri og verktøy ligger oppføringen av Salomos Tempel. Omtalen av den fysiske byggingen skal føre tanken inn på vår åndelige, moralske og religiøse utvikling.

Det vi symbolsk kaller «Vårt indre Tempel».

La oss repetere litt.

Den likesidete trekanten symboliserer Treenigheten.

På den annen side kan også den rettvinklede trekanten henspeile på det samme. Tenk på Phytagoras med kvadrater på katetre og hypotenus, og den egyptiske mysteriereligion.

Kvadratet er et symbol for losjen, den ideelle verden.

Mens rektangelet symboliserer den reelle verden, slik vi er.

Kuben er satt sammen av 6 kvadrater. Det Aller helligste i Salomos Tempel hadde form som en kube. Likeså Det Nye Jerusalem i Joh. Åp.

Vi må ikke glemme sirkelen.

En uendelig linje som omslutter en flate, og derved symbolisere verden, makrokosmos. Setter vi et punkt i sentrum av sirkelen, viser vi Gud i sentrum av alt.

Sentrum for den uendelige kjærlighet.

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

Stjernene Så er det naturlig å si noen ord om stjernene. Hermann Gloede, tysk frimurerforfatter, skrev i 1900 om Stjernene: ”Hensikten er å minne oss om astrologien, - gjennom denne kan mennesket få et vagt innblikk i de Guds beslutninger som formidler og forbereder oss for en forening med vårt guddommelige opphav.” Stjernen kan sees på som Hellig ild og Fornuftens lys.

Pentagram - Hexagram I egyptiske hieroglyfer betyr den flammende stjerne ”oppstiging mot det opprinnelige”. §1 i våre lover sier: ”for således å oppløfte den edleste del av sitt vesen til den nærmeste forening med sitt første opphav, hele verdens TSB” Pentagrammet, ofte med stråler fra hjørnene, kjent som Betlehemstjernen, Jesu Mor, Lysets Gud. Signum Pythagoreicum.

Stråler fra hjørnene kan være et bilde på Den hellige ild som alltid brant i Salomos Tempel. Men også den ånd og visdom som stråler ut fra stjernen. 5-takket stjerne skaper, - 6-takket stjerne vedholder, fortsetter,- Dette viser Skapningens lovmessighet, en vedholdende kraft.

Bekledning I Logen går vi likt kledd. Dette symboliserer at hvem vi er i den alminnelige verden, og hva vi eier av verdslig gods, ikke hjelper oss i det arbeidet vi nå skal begynne på.

Skjødeskinnet, som er vårt arbeidsforkle, er hvitt for å vise til at vi er, eller i alle fall BØR være, uten synd. Det er laget av skinn slik at det ikke slites under arbeidet. Tenk hvilken dyp symbolikk som ligger gjemt i skjødeskinnet i dets sammensetning av geometriske figurer.

Murskjeen henger i en hvit skinnrem over hjertet. Murskjeen består av arbeidsbladet, som er en likesidet trekant. Og skaftet er formet som en J.

2 0 1 5

|

Vi får tildelt hvite hansker.

Det paret som vi skal bære i logen har nøye sammenheng med skjødeskinnet. Vi skal bevare våre hender plettfrie.

Det er med disse hender vi arbeider, slik at vi gjennom tanke, ord og handling skal utvikle et rent sinnelag. Å bære sverd betegnet i eldre tider en fri mann. En mann som selv var herre over sine beslutninger. Du kan selv bestemme over ditt liv. Du kan selv bestemme hva du skal mene og si. Men du formanes til bare å benytte sverdet i det godes tjeneste. Husk, når du holder sverdet opp og ser på det så ser du egentlig et KORS. Verktøy Hvilke andre verktøy har vi så til vår disposisjon i arbeidet med å bygge vårt åndelige tempel? Hammeren er tegnet på den herskende makt. Men det er også et symbolsk arbeidsredskap som vi skal benytte i bearbeidingen av vårt indre. Det har form etter to rette vinkler satt sammen. Og viser den gamle korsformen Tau, T korset.

Vinkelhake, passer, vaterpass og loddsnor kan vi av naturlige årsaker ikke gå nærmere inn på. Men dette er vel godt kjent kunnskap for de fleste av oss.

Rommet Det rommet vi sitter i er formet som et tempel. Hos oss er det et Egyptisk tempel.

Vi skal ikke legge så mye i det. Men utsmykningen kan være med på å forsterke og utdype logens symbolske lære. Himmelen, Guds bolig, er vårt tak. Her kan jeg henvise til en nøyere gjennomgang i tidligere nummer av Frimurerbladet Agder. Vi kommer til logemøtet. Solen står opp, den nye dagen begynner. Arbeidet kan begynne. Det er ”Full middag”. Et arbeide som, gjennom et logemøte, er fullt av ritualer, seremonier, symboler og allegorier. Hensikten er at vi skal få med oss en god ballast ut i den alminnelige verden.

La meg avslutte denne gjennomgangen med kanskje den fineste symbolikk innen vårt frimureri, som vi finner i våre Lover. Fra 1. kap., § 7

«Liksom den stolte ørn efterhånden venner sine spede unger til langsomt å nærme seg solens blendende stråler, og med forsiktighet øver dem til å svinge seg opp i luftens vide regioner, for nærmere å skue dette lysende og velgjørende himmellegeme, således skal i dette ordensgilde den uopplyste dødelige, hvem inntredelse deri er forunt, litt efter litt nærme seg sannheten og lyset, på det at ikke dette kraftige skinn plutselig skal berøve ham evnen til rettelig og tilbørlig å dra nytte av Ordenens dyrebare hemmeligheter . . .»

Og med dette får vi avslutte denne gjennomgangen av symboler. Men det finnes mye litteratur på Bibliotekene for de som er interesserte. Mine brødre: Les og lær!

|7

OPPLÆRING | P E R S T A B E L L

EMBEDSMENN

- Opplæring -

Hva er en Frimurerloge

-N

år frimurerbrødre møtes, sier vi gjerne at vi skal i logen.

Vi kan forstå begrepet loge på flere måter: - Loge som det sted vi møtes - Loge som aktivitet - Loge som organisasjon/virksomhet - Ordet loges opprinnelse og betydninger - Loge i symbolsk betydning

Det er karakteristisk for frimureriet som læremetode at begreper og symboler har mer enn én betydning. En måte å si det på er at det som møter brødrene i logen kan ses i minst 3 perspektiver: det historiske, det frimureriske og det åndelig, moralsk/etiske perspektiv.

Logen er stedet der frimurerne møtes, altså et lokale eller en bygning. Vi kaller logesalen for logen og i dagligtale kaller vi også bygningen for logen - selv om det kan være flere logelokaler for forskjellige loger. Loge er også en aktivitet, logemøte / logearbeid eller frimurerisk arbeid. Vi regner også det etterfølgende taffel eller brodermåltid som del av et logemøte.

Per Stabell er medlem av Fraternitas og er Opplæringsansvarlig for logene på Sørlandet.

Organisering i laug og ordener har hatt forskjellig formål. I hovedsak har nok formålet vært å sikre formidling og videreføring av håndtverkerkunnskaper og -ferdigheter.

Logen som organisasjon eller virksomhet: Hver loge står ansvarlig for sin drift overfor Den Norske Frimurerorden som er overordnet alle norske loger. Ordenen har pr oktober 2014 totalt 17850 medlemmer.

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 5

|

Logene på Agder har tilsammen 821 medlemmer.

Selve ordet loge, bokstaveres l- o- g- e, kommer opprinnelig fra sanskrit: LOGA = verden, av dette kommer et gresk ord som igjen betyr: ”ordet, tanken, fornuften.” I gresk filosofi var logos verdensfornuften eller den guddommelige idé.

Den kristne betydningen av logos er selve skaperprinsippet. På alteret ligger Bibelen oppslått på Johannes Evangelieum 1. kap.

1. vers. Det begynner slik : “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.”

. . . i teater- og konsertsaler finnes også ordet losje. I moderne engelsk har vi ordet «lodge» som betyr hytte eller arbeidsskur. Så tidlig som 1278 ble ordet benyttet i betydningen bygghytte eller verksted for kirkebyggeren

Det er tilsvarende ord på gammelhøytysk og latin betyr telt eller bolig.

Avledet av disse – logi/losji (værelse) og -loggia som betyr en halvåpen buegang. I teater- og konsertsaler finnes også ordet losje. I moderne engelsk har vi ordet «lodge» som betyr hytte eller arbeidsskur. Så tidlig som 1278 ble ordet benyttet i betydningen bygghytte eller verksted for kirkebyggeren. Bygghytter kjenner vi fra oppføringen av middelalderens himmelstrebende kirkebygg.

Bygghytten var et verksted som ble oppført mot kirkebyggets eller katedralens sørvegg.

I tillegg til å bety sted, aktivitet og organisasjon, har ordet loge forskjellige abstrakte og symbolske betydninger.

Symbolsk sier vi at logen er et bilde av verdensaltet eller makrokosmos. Vi sier også at logen er et bilde på det enkelte menneske eller mikrokosmos. Dette blir kanskje mer forståelig dersom en også forstår at Frimurerordenens formål er den enkeltes foredling.

Når frimurerbrødre på Sørlandet går i logen, så er det mer enn bare en tur til frimurerlogen i Flekkefjord, Kristiansand eller Arendal Per Stabell

|9

Legenden om Philem I oldtiden fantes det et land som het Phrygia.

Et sted i dette landet vokste det to store trær som alle reisende undret seg over.

Det ene var et eiketre og det andre var en lind.

Begge trærne vokste ut fra samme rot og stamme.

Hvordan kunne et slikt mirakel skje?

Følgende legende fra oldtidens Hellas kan kanskje gi et svar på det. gang forlot Zeus, den høyeste av guder, sin himmel for å bli bedre EkjentnOlympens med menneskenes kår på jorden. Som et vanlig menneske bega han seg til Phrygia, sammen med sin trofaste ledsager Hermes, budbringeren blant gudene. Zeus ville først finne ut hvor gjestfrie menneskene var. De var forkledd som fattige veifarende da de banket på - i de husene de kom frem til. Over alt ble de avvist. Ingen ville snakke med disse skitne, støvete og sultne fremmede. «Pakk dere vekk, elendige fillefranser», fikk de stadig høre – og døren ble ofte slengt igjen rett foran nesen på dem. Zeus er alle veifarendes beskytter – og for ham er gjestfrihet den viktigste av alle dyder. Han ble meget skuffet over den mottakelsen han fikk i landet Phrygia.

. . . Dere skal vite at fordi gjestfrihet er en egenskap som gudene verdsetter meget høyt og dere skal bli rikelig belønnet . . .

tter å ha blitt avvist over alt, begynte Zeus og Hermes å bli oppgitt over de innfødtes Euvennlige oppførsel. De holdt på å gi opp da de kom frem til en fattigslig liten hytte bygget av halm og siv.

Da de banket på, ble de overrasket over at en vennlig stemme innenfra ropte: »Kom bare inn»!

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

Mercur og Jupiter hos Philemon og

De måtte bøye seg for å komme igjennom den lave døren, men plutselig befant de seg i et koselig og rent lite rom. I det svale ildskjæret fra gruen kunne de se to gamle mennesker, en mann og kona hans, som sa de var glad for å få besøk. Den gamle kona la en skinnfell over benken og ba dem sette seg og hvile ut etter reisen. Mannen nørte opp ild på gruen, så de kunne varme seg etter å ha vandret langt i den kalde kveldsluften.

e to gamle som bodde i huset het Philemon og Baucis. De hadde bodd i denne fattige D hytta siden de ble gift. Selv om de var fattige,

syntes de ikke at de manglet noe. De var glade i hverandre og var så lykkelige som noe menneske kunne være. «Vi har ikke så mye å tilby dere, men vår fattigdom er ikke så ille når vi elsker hverandre», sa Philemon med et smil, men de så kjærlig på hverandre.

«Dere skal få det vi har», sa han og gikk inn i

2 0 1 5

|

mon & Baucis

- om gjestfrihet hadde så lite å tilby sine gjester. Men så kom Philemon til å tenke på at de hadde en gås som de kunne slakte og koke til gjestene. Han fôr ut for å få tak i gåsa, men den var for snar for ham. Den forskrekkede gåsa fløy inn i hytta og opp i fanget til Zeus, mens Philemon falt om på gulvet, helt utmattet av anstrengelse. a var det at Zeus fortalte hvem de virkelig var – og at de hadde satt stor pris på D gjestfriheten.

«Dere skal vite at fordi gjestfrihet er en egenskap som gudene verdsetter meget høyt og dere skal bli rikelig belønnet», sa han.

Dermed forvandlet han den fattigslige hytta deres til et tempel - og sa at de skulle få vokte det resten av livet. De skulle aldri mangle noen ting. Zeus spurte om det var noe annet de ønsket seg. De gamle hvisket sammen en stund og så sa de: «Vi ønsker å få dø sammen – slik at ingen av oss må se at den andre dør». «De ønsket skal dere få oppfylt», sa Zeus. hilemon og Baucis levde sammen i enda flere år, som voktere av det tempel som nå P var viet til den høyeste gud. En dag, da de var

g Baucis. Maleri av Jacob van Oost

spiskammeret. Han kom ut med oliven, noen egg og reddiker, og mens Baucis satte en gryte opp i gruen, gikk Philemon ut i haven og kom inn med et kålhode som han la opp i gryten sammen med en lite stykke svinekjøtt som han tok ned fra takbjelken. Baucis dekket bordet, mens Philemon hentet en krukke med vin som de hadde gjemt til en spesiell anledning. Han måtte helle litt vann i vinen for at den skulle vare lengre.

D

e gamle var henrykt over å se at gjestene tok for seg av både mat og drikke.

Philemon passet på å fylle glassene deres så snart de var tomme. Da hendte det et mirakel: Uansett hvor mye gjestene drakk, så ble vinkrukken aldri tom. De gamle så på hverandre med redsel i blikket. De forsto plutselig at de to fremmede ikke var vanlige mennesker som søkte husly. Med skjelvende stemme ba de om unnskyldning for at de

blitt meget gamle, sto de utenfor templet og mintes sine unge år. De husket at de var like lykkelige den gangen da de var fattige – som nå - i sin nye velstand.

Plutselig så Philemon at det begynte å springe kvister med løv ut av Baucis – og det samme skjedde med ham. Snart var de helt dekket av bark – og de fikk så vidt tid til et avskjedskyss før de var blitt forvandlet til store trær, en eik og en lind, som slynget seg rundt hverandre.

Slik skulle de bli stående til verdens ende, hadde Zeus bestemt.

g folk fra fjern og nær kom for å beundre gudenes mesterverk og for å henge O blomsterkranser på trærnes grener og lytte til fuglene som kvitret fra tretoppene.

- Kanskje gjestfrihet burde inngå som en femte frimurerdyd?

- Gjestfrihet kan i alle fall defineres som en form for barmhjertighet, som en god måte å vise omtanke for andre.

Legenden er gjenfortalt av Per A. Haakstad X - grad

| 11

STORMESTER STOLEN Av Ridder og Kommandør med Det Røde Kors, Storintroduktør Arne Hilmar Andresen.

Det første man legger merke til når man kommer inn i logens arbeidsrom er bordet – ofte benevnt alteret - som står rett frem. Over alteret ser vi en baldakin eller et tak. Alteret er dekket med et klede i den farve og med den dekor som er bestemt for den grad logen skal holde møter i. Det er imidlertid stolene som står bak bordet vi skal konsentrere oss om i denne artikkel.

D

en midterste stolen er beregnet for han som skal lede møtet; den Ordførende Mester eller som hans embedstittel er i mange frimurersystemer: Mester av Stolen.

Stolen som står til høyre er for hans assistent – logens Deputerte Mester. Og stolen til venstre er reservert for Ordenens Stormester. I denne stolen er kun Stormesteren som kan sitte når han deltar i logens møte.

Lar man så blikket gli litt over rommet vil man legge merke til at de fleste andre som skal delta på møtet må sitte på benker – altså ikke på stoler.

Litt historikk Fra gammelt av, så langt tilbake i tiden som vi kjenner dette møbel eller omtaler av det, hadde stolen en spesiell betydning og ga spesielle signaler. Den som satt på en stol hadde en annen status enn de som satt på benker eller direkte på gulvet.

Stolen sendte ut signaler om fortrinn fremfor de øvrige, om status, makt og myndighet – og i nyere tider om funksjon. For ytterligere å understreke en opphøyet status var

FRIMURERBLADET AGDER

|

ofte stolen plassert på en oppbygning med ett eller flere trinn over gulvet eller det plan der de øvrige tilstedeværende satt. Vi kjenner fra vårt eget land tradisjonen med at husbonden ved bordet satt i høysetet – ofte formet som en stol – og de øvrige av gårdens folk på benker alt etter ”rang, stand og stilling”. Lignende plassering kjenner vi fra rettssaler, hvor dommeren sitter i en spesiell stol ofte ”ett trinn opp”, eller fra kirker, og da i særlig grad fra de katolske katedraler, hvor biskopen har sin egen stol plassert i koret nær alteret.

Makt og myndighet At stolen viser til en spesiell funksjon kjenner vi også fra mange betegnelser – domstoler, bispestoler og andre. Her har altså begrepet fått en videre betydning. Det er ikke lenger møbelet det er snakk om, men den funksjon den som sitter i det har og er leder for. Når det er tale om makt og myndighet tenker vi kanskje særlig i retning av konger. Men det er da vel ikke her tale om et begrep som heter noe med stol – en konge sitter jo på

J U N I

I

2 0 1 5

|

en trone. Men den egentlige betegnelse er vel en tronstol – altså en spesielt opphøyet stol, ofte i en særdeles flott og prangende utførelse og flere trinn over gulvnivået.

Store variasjoner Men tilbake til logens arbeidsrom og stolene for de ledende i arbeidet – som vi gjerne kaller det vi opplever og er med på her.

Fra logerom til logerom kan det være store variasjoner i hvordan disse tre stoler er utført. Egentlig er det ingen bestemmelser verken om form eller stilart, dekorasjon eller om hvor bekvemme de skal være å sitte i. Det er gitt noen retningslinjer, men disse er vage og lite opplysende – det er altså i stor grad opp til den enkelte loge og dennes arkitekt å finne frem til passende møbler.

Stormesterstolen Dette gjelder egentlig bare for de to stolene for OM og Dep.M. For den tredje – den som er bestemt for OSM – er det gitt visse bestemmelser hva dekorasjoner angår: Ryggen på stolen skal være kronet med en ”murerkrone” og det skal på ryggstykket sees et

spesielt symbol. Hva er så en ”murerkrone” – eller en frimurerkrone”? Jo, det er en åpen krone (altså ikke med bøyler slik vi for eksempel kjenner den fra riksvåpenet) bestående av ni murskjeer stilt i sirkel og festet til et pannebånd, hvorpå sees en fremstilling av det såkalte foreningsbånd (et tau lagt i slyngninger i form av såkalte ”evighetsknuter”). Hvorfor akkurat ni murskjeer? Det kan tenkes at de viser til de ni mestre som opprinnelig dannet Stormesterens råd.

Lurer du fortsatt på hvordan kronen ser ut? Se på din loges skjold – det er også prydet med denne kronen.

Det spesielle symbol Hva er så det spesielle symbol som skal pryde stolryggen? Jo, det er to korslagte sverd med klingen pekende oppad og med et frimurerkors i krysset mellom parerstang, grep og klinge. Dette symbol kan bringe tankene hen på at vi frimurere også skal være stridende. Ikke i forstand av å angripe vår medmennesker med sverd, men gå til kamp mot våre egne, indre fiender. I prinsippet er det kun disse to dekorasjonselementer som skal til for at en ordinær stol skal kunne være sete for Stormesteren.

Nå er det vel det å si at de fleste steder vil vel stolen

som velges til dette bruk være noe mer enn en tilfeldig høyrygget stol – de fleste loger vil nok satse på en noe vakrere, men i prinsippet er det ikke nødvendig.

Da vår Orden fikk sin selvstendighet i 1891 var det en konge som ble dens Stormester, den samme som var Stormester i Svenska Frimurare Orden og som var tvillingrikenes monark. Dette gjorde nok at man valgte en noe mer prangende stol til hans bruk i logene.

Lengre tilbake Og om vi går tilbake i den frimureriske tradisjonshistorie – slik den er fremstilt i Andersons konstitusjonsbok fra 1723 for den engelske storlogen – finner vi at Stormester i den loge som bygget Jerusalems tempel var kong Salomo selv. Det er da kanskje ikke så rart at den Stormesterstol som står utstilt i Stamhusets vestibyle, og som opprinnelig sto i logebygningen på Grev Wedels plass (”Gamle Logen”), har fått den utformning den har – se selv etter i Første Kongeboks 10. kapitel, vers 18-19.

Oppsummering Hva kan vi altså si om stolene i logens arbeidsrom?

Jo, fra gammelt av var det å sitte på en stol et tegn på fortrinn fremfor andre, et tegn på status, makt, myndighet, verdighet og en spesiell funksjon eller et spesielt embede. Derfor sitter logens embedsmenn på stoler mens logens ordinære medlemmer de fleste steder sitter på benker.

(Artikkelen er tidligere publisert i “Frimurerbladet”)

| 13

SØRLANDET KAPITEL BRODERFORENING I FLEKKEFJORD

VII-grad i Flekkefjord

S

ørlandet Kapitel Broderforening holdt møte i VII-grad i Flekkefjord den 7. mai. Foredragsholder var Tidligere Ordenens Seglbevarer, Ridder og Kommandør med Det Røde Kors Oddvar Finn Davidsen. Hans tema var ”VII-grad – en avslutning og en begynnelse”. Som tilhører kunne en ønske seg at en hadde like store frimureriske kunnskaper som Davidsen, han beriket en klar disposisjon med store innsikter.

Man må berømme Flikke-brødrene.

Deres motto er ”Intet uten arbeid”, og sannelig arbeider de godt: Nesten samtlige som har VII-grad eller mer var tilstede, og de fikk mye – og fortjent – ros for de flotte lokalene de har skapt. Flikkes arbeidsrom er innbydende og vakkert, og

stjernehimmelen er helt spesiell – og resten av lokalene hevder seg også godt, lyse og innbydende som de er.

Viceordførende broder, Gjert Langfeldt, debuterte på alteret. ”Mye å huske på, og en stor inspirasjon” var hans oppsummering. I alt var 34 brødre tilstede på møtet, noe som blir vurdert som å være svært bra. I hele vår har brødrene sluttet flott opp om Sørlandet Kapitel Broderforenings møter. Ordførende broder Finn Georg Birkeland sier at dette kan skyldes flere forhold: Embetsmennene legger vekt på gode øvelser slik at møtene avvikles slik de bør, og en har lyktes med å få gode foredragsholdere. ”At den enkelte skal ha noe igjen for å delta, er viktig for oss som leder broderforeningen”, sier Birkeland.

Bilde f.v: Karl Johan Sparr - OM i Flikke og vertskap, Finn Georg Birkeland - OB i SKBF, Odvar Finn Davidsen - Tidligere Ordenens Seglbevarer, Gjert Langfeldt - Kveldens OB i SKBF, Jan Gulow Gulowswn - Tidligere OB i SKBF og Tore B. Sirnes - Tidligere OM i Flikke og vertskap.

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 5

|

PÅ FILIPPINENE

EN KONTRASTFULL OPPLEVELSE PÅ FILIPPINENE nder et opphold med min familie i U Manila, fikk jeg besøkt brødre, venner og kjente. Broder Egil Johansen

i Fraternitas i Arendal bor i Las Pinas i Manila. Vi ble enige om å besøke “The Grand Lodge of the Philippines of free and accepted Masons in Manila”.

På vei til logen i Manila fikk vi se og føle hvordan livet kan være for mange på Filippinene. Fattige gateselgere var helt framme ved bilvinduet og prøvde å selge noe for å få mat til denne dagen. Noen bilister stoppet opp i noen sekunder og gjorde en liten handel der de fra gata solgte vann og kanskje litt peanøtter. Disse selgerne prøvde på fattig vis å tjene litt til maten. Selv om sulten rev i tarmene til en del av de fattige selgerne, så prøvde de etter beste evne å leve et verdig liv. Mange er tvunget til fattigdom. Jeg har møtt mange forskjellige skjebner på Filippinene, der de har mistet alt p.g.a. tyfon eller storm som har rammet dem. Mange klamrer seg til håpet om et bedre liv og bygger sin framtid med det de kan greie å tjene og gjerne gjennom å ta utdannelse. Mange griper tak i kunnskap og visdom i visshet om at dette kan ingen ta fra dem.

Møtet i Logen startet kl. 18, og vi var klare. Møtet var veldig forskjellig fra logemøter i Norge. Kleskoden er ikke helt som hjemme, men mørk bukse og mørke sko og hvit skjorte / barong tagalog er vanlig, (en brodert skjorte som regnes som nasjonaldrakt på Filippinene). Vi brukte skjødeskinn og embetsverket hadde i tillegg halsbånd. Noen kom for seint til møtet, de gjorde tegn og gikk og satte seg. Hvis en broder ikke hadde prydelser med seg, fikk han utdelt ett nesten hvitt skjødeskinn som han bandt rundt seg. Jeg fikk følelsen at møtet var både rituelt og administrativt fordi de diskuterte ivrig saker som ble tatt opp. Sakene gikk dels på engelsk og dels på tagalog. De viste respekt for Worshipful Master og gjorde tegn til ham hver gang de ytret en mening. Bruk av mobiltelefon under møtet var vanlig. De pratet og sms’et inne i logen.

Det virket hemningsløst på meg. Det hendte folk gikk ut et ærend og kom inn igjen. De gjorde tegn og gikk og satte seg på sin plass. Midt i logemøtet spiste vi et brodermåltid, enkelt med stående buffet, og vi satte oss ved ett langbord, utenfor selve møterommet. Praten gikk livlig, men ingen embetsfolk hadde fast sete og det var heller ingen tale. Inne i møtet igjen ble jeg tiltalt, reiste meg og holdt en tale og delvis instruksjon. Fikk applaus for talen, hilste Worshipful Master og satte meg igjen.

Broder Egil fikk også tale og vi to klappet 3 X 3 før vi satte oss. Det var også populært.

Embetsverket fungerte uten manus, men fikk hjelp av og til av tidligere embetsverk eller “sufflører”.

Jeg synes at vi i vårt svenske system har mer disiplin. Vi skiller jo klart mellom det rituelle og det administrative. Jeg ble fascinert av møtet i Manila, er takknemlig for at jeg fikk oppleve det og vil gjerne være med en annen gang.

Arne Guddal

Bilde fra logesalen i Manila: Bildet er tatt etter møtet i III-grad som de kaller “Blue worshipfull master lodge” inne i Grand lodge of free and accepted Masons in Philippines | 15

Logeaften i1759 Jeg vil gjerne få ta dere med på et møte og et taffel i en lærling - medbrodergrad i april 1759. I de dager var vår 1. og 2. grad én og samme grad, og selve møte foregikk på ettermiddagen på et vertshus, som på møtedagen var lukket for andre gjester. Den dagen jeg nå refererer fra - og som historikerne har funnet beskrevet - skulle to nye brødre tas opp.

-P

å formiddagen hadde den ord førende mester bestemt at han ville avholde et møte. Han beordret ceremonimesteren – som også var kroverten – å gått rundt i byen og invitere brødrene til logemøte. En historisk kjent frimurer ved navn Eckleff var embedsmann i logen. Møtet begynte klokken 1600. Logeantrekket denne gangen er godt beskrevet i mange dokumenter.

Forsøk å forestille dere brødrene der de strevet opp den bratte bakken til vertshuset hvor logemøte skulle avholdes. De kom i trekanthatter, parykk med halepisk, høy halskrave, høy knappet vest, frakk med lang hale som flagret i vinden, knebukser, lange hvite strømper med svarte sko, påfestet sølvspenner.

Opptagelsen besto i å gi de nye brødre litt ”logeinformasjon”, og det ble lest fra datidens spørsmålsbok som i form og innhold ikke er særlig forskjellig fra dagens spørsmålsbok. Opptagelsen besto i at de måtte avlegge ed på at de ikke skulle røpe

FRIMURERBLADET AGDER

|

den logeinformasjon de hadde fått eller noe fra tekstene i spørsmålsboken.

I notatet står å lese at det var ca 20 brødre som deltok i brodermåltidet.

Før brodermåltidet fikk man stablet vekk det utstyret som var kroens inventar. Enklere frimurerisk symbolsks tilrigging fant sted. Etter den frimureriske delen kunne mann sette seg til bords der det ble servert til de 20 brødrene: To fat med fisk – karpe. Et fat med kalvestek, et fat fugl – tjeld og et fat eplekake med grønn salat og egg. Salat i olivenolje, brød og smør.

I løpet av denne kvelden på vertshuset drakk selskapet åtte flasker gammel fransk vin, og hør: i tillegg 34 liter moselvin, en flaske rødvin, 3 flasker portvin, og 16 flasker svakvin. Nederst på regningen fra vertshuset var det notert 8 piper med tobakk. Alt dette bekreftet i protokollen etter Eckleff.

Setter vi riksdaleren til fire kroner kom hele regningen etter datidens pengeverdi på hele 704 kroner.

J U N I

I

2 0 1 5

|

Hva motsvare det kan dere spørre. Jo, det er vanskelig å svare tilfredsstillende, men det var masse penger.

En dyktig smed tjente 108 kroner i måned. Et enkelt måltid på et gjestgiveri fikk man for 4 kroner og 8 øre.

Og et rom med sengelys måtte man betale 30 øre natten for.

Vi kan også se de 704 kronene mot Eckleff ’s lønn.

Denne logekvelden brukte Eckleff, som offentlig embedsmann, 5 dagslønner.

Man kan forstå at dette ble en dyr og fuktig kveld. Nå var dette vertshuset kjent for å være meget dyrt, og det tok ikke mange år, før noen av de andre logene under etablering, som også benyttet dette vertshuset, takket for seg og benyttet andre og billigere serveringssteder.

Harald Asting Lie

Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på: • • • • • • • •

Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring

Vi tilbyr følgende kurs: • • • •

Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+

Besøk oss på www.golins.no

E ALL KER MER

Når uhellet er ute...

RING 37 03 34 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale.

VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN.

Avdeling Arendal mekanisk verksted

Vår erfaring - din trygghet!

BEKKELUND & KNUTSEN AS Alt av: - Lastebilpåbygg - Sveis - Hydraulikk - Trykkluft - Mekanisk

Autorisert karosseri og lakkverksted LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no

Tlf.: 90 27 03 26 | Industritoppen 3, Stoa

Tore Andersen as ______________________________ 4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM

Tlf: 370 94 206

Når tilgjengelighet og servicegrad betyr noe, 365 dager i året.

Vi styrker logistikkjeden fra A til Å

A. B. TALLAKSEN AS Smører samfunnets maskineri Tlf. 37 00 44 30 Mob. 97 70 23 00 E-post: post@abtallaksen.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 5

|

TANKER OM MESTERGRADEN | F R A E N F R A T E R N I T A S - B R O D E R

Mestergraden

_________________________________________

Ved inntreden i mestergraden er vi til veis ende i Johannes-gradene. Denne graden er et foreløpig punktum i vår frimurervandring.

M

estergraden er mektig og dyp. Der er så mye symbolikk at man trenger å gå på mange III-grads møter før man føler at man har fått litt innsikt i hva denne graden betyr. Med mestergraden er man halvveis i det man kaller arbeidsgradene.

Den dagen man mottar mestergradens prydelser er man et stykke på vei i sin frimurerske vandring, men jeg antar de fleste nybakte mestere forlater møtet med hodet fullt av tanker, noe som for øvrig er vanlig etter enhver forfremmelse. For selv om man er blitt mester, vil det, som jeg innledningsvis sa, ta en del tid før man kan forstå hva mestergraden forteller oss.

Det som de fleste sikkert kan si, er at man nok er litt tryggere når man går til forfremmelse i medbrodergraden og mestergraden fordi man da ikke er recipiend alene. Sin inntreden til lærlinggraden gjør man alene, men til medbroder - og mestergraden er man flere recipiender. Det gir trygghet og ikke å være alene. Jeg er sikker på at de fleste, etter at de er blitt broder lærling, vil ønske å forberede seg til forfremmelsen, som etter hvert kommer i II og III - grad. Brødre forbereder seg nok ulikt. Noen vil prøve å lese seg til kunnskaper eller se etter hva vil logen spørre meg om når jeg skal bli mester. Her kommer det fine med frimureriet.

Man kan egentlig ikke forberede seg på de spørsmål og prøvelser som venter en, verken i mestergraden eller noen andre grader for den saks skyld. Hver ny grad betyr nye utfordringer og spørsmål, og man må lenge bearbeide opplevelsen man fikk ved sin forfremmelse.

Så til den frimurerske læringskurven. Det er fra sidelinjen man kan oppfatte og lære noe av graden man har fått. Har man brukt tiden vel mens man var

i lærling- og medbrodergraden?

Med det mener jeg: har man prøvd å etterleve frimurerdydene og plukket opp litt av den frimurerske læringsprosess?

Når man er recipiend er det mye som går hus forbi en fordi man er så konsentrert om seremonien man deltar i. Min anbefalning er å gå ofte på møter, og lytte til hva broder taler har å si. I disse talene ligger det mye lærdom om den symbolikken man har tatt del i. Det kan også være lurt å spørre broder taler og andre embetsmenn om det man måtte ønske å vite. Da tror jeg at man lærer bedre enn bare gjennom boklige studier. Når man er blitt broder av III - grad, får man visse rettigheter. Man kan f.eks. melde på en fremmed søkende, og man kan være fadder. For øvrig skal man skal tenke seg godt om hvis man skal være fadder. Det medfører et ansvar som man kanskje ikke ser for seg før man kommer litt opp i gradene. I lærlinggraden lærte man: ”Har du benyttet tiden vel?” Det er jo opp til hver enkelt broder hvor mye arbeid han legger i frimureriet, men man kan vel si at det er en berikelse å begynne og forstå mestergradens innhold. Vi ser ofte på møtene i Fraternitas at det ikke er så mange brødre av III - grad til stede. Årsaken til det kan være mange. Jeg håper mitt innlegg vil motivere flest mulig mestere til oftere å delta på møtene i Johannes- skiftet, og spesielt i mestergraden.

Lars Vidar Moen

| 19

Støtt våre annonsører VW Audi forhandler i Vest-Agder

Munnhulen Tannklinikk AS Tlf: 37 02 28 24 post@munn-hulen.no

Gumpens Auto Vest as Kjent for kvalitet og service

•Bilverksted •Oppretting •Lakkering Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Tlf. Fax

950 07 777 38 02 62 23

Stoaveien 5 • 4848 Arendal tlf. 37 07 31 31 • faks. 37 07 31 41 gp.arendal@norengros.no

E-post ove-bi@online.no

www.norengros.no

Revisjon og rådgivning

Langbryggen 13 N-4841 ARENDAL

European Conulting Team AS, Arendal - ATS 009 - www.ectas.no Tlf. 37 02 60 29 / Fax 37 02 71 23 / Mail: kurs@ectas.no

Syvertsen Eiendom AS , Vikaveien 29 , 4817 HIS Tel: +47 950 25888 – E-post: Jan.Syvertsen@bryggapark.no www.bryggapark.no www.facebook.com/BryggaPark FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 5

Yngvar Bratlid Statsautorisert revisor Tlf: 934 55 238 E-post: yngvar.bratlid@aub.no |

| 21

T I L B A K E B L I K K | ORION

Minne fra maidagene av Finn A. Thorsen

14. mai 1945 sto Einar Svendsen, 14 år gammel, oppe ved Jegersberg i Kristiansand og så tre russiske krigsfanger bli gravet opp fra en provisorisk grav. De var skutt 5. mai som tre av omtrent 50 russiske fanger som ble henrettet i Kristiansands – området på slutten av krigen.

Sammen med sin far hadde Einar gitt mat til fangene i en liten russisk fangeleir i Elvegata i Kristiansand. Som takk ble de to invitert til en liten fest i fangeleiren 12. mai.

«Litt underlig å se at russerne var som vanlige folk, når de hadde fått på seg vanlige klær og fått vasket seg. Russerlukta var fæl», minnes han. Under festen fikk han vite at det skulle graves opp døde fanger den 14. mai, så han dro for å se. «Det var ille, jeg hadde aldri sett døde mennesker tidligere, og her lå det tre nakne menn på jordet dekket av jord.

Så ble det pøst vann på dem og der lå det tre livløse tynne menneskekropper på bakken».

Einar, X-gradsbroder fra Orion, glemte aldri synet av disse menneskekroppene og hva som hadde hendt. Han begynte å holde gravgropene rene for rusk og rask, og for en del år siden fikk han satt opp kors over gravene med navn på de som hadde ligget der. Siden 2008 har det vært holdt en minnemarkering ved gravene, så også i år, 70 år siden det grufulle hendte, at tre russiske fanger ble henrettet fordi de hadde tillat seg å klage på maten.

I år var det Fylkesmann i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, som holdt minnetalen.

Elevene fra 4.klasse ved Prestheia skole la ned blomster. Det samme gjorde en representant fra Den Russiske Ambassade. En flott minnestund hvor det ble fremhevet at dette skulle minne oss om at vi har et globalt ansvar for at slike ugjerninger ikke skal skje. Einar får hvert år hjelp av 4. klassingene til å gjøre en liten dugnad, for at stedet skal se ordentlig ut. Einar har en spesialinteresse for skjebnen til de russiske krigsfangene under krigen og har samlet en mengde dokumentasjon om emnet, som folk fra hele landet benytter seg av.

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 5

|

G E I R A R N E B E R G | LÆRLINGEBRODEREN

Jeg er blitt frimurer ____________________________________ Lærlingebroderen - Geir Arne Berg -

St.Johanneslogen Flikke t.d.t. Fiorde

N

å er snart første året som lærling i Flikke Til De Tvende Fiorde gått. Jeg har opplevd det som lærerikt og inspirerende.

Jeg er 53 år, født og oppvokst på Ankenes, ca. 5 km sør for Narvik. Som 22-åring flyttet jeg sørover til Spania, men slo meg senere ned i Trondheim, der jeg bodde i 25 år. Med Trondheim som base var jeg 3 år i Stavanger, hvor jeg studerte ved Norsk Hotellhøgskole. Etter studiene fikk jeg jobb i NHO Reiseliv som prosjektleder og fagansvarlig innen HMS og Matsikkerhet i Oslo. Da ble det 5 år med pendling til Trondheim. I dag eier/driver jeg HMS365 bedriftshelsetjeneste.

Jeg er gift med Gretha og vi har ett barn, Grethe Ovidie på 10 år. Er også så heldig å ha 2 voksne barn i 20-årene Stine og GeirErling, som bor i Trondheim.

Vi flyttet ned til Sokndal høsten 2009, hvor planen var å være i ca 6 måneder mens vi lette etter hus i Stavanger/Sandnes-området.

Dette har jeg lyst å dvele litt ved. Hvorfor ble det ikke Stavanger/Sandnes? Hvorfor blir det noen ganger ikke alltid som en har tenkt. Etter et par måneder ble vi invitert til en samling med nytilflyttede i kommunen.

Da vi gikk derfra, sa jeg til min fru at hvis du vil, kan vi godt bo her. Det eneste jeg stiller som krav er at vi gir byen ett år for å se om det er et lukket eller inkluderende samfunn.

Både jeg og min fru er aktive og sosiale. Vi har opplevd det som en fantastisk

plass å bo så langt, og er blitt godt mottatt i lokalsamfunnet. Jeg har i denne tiden vært leder av Næringsforeningen i 4 år, sitter i Kommunestyret i denne perioden, og blir President i Rotary i juni.

Har alltid vært glad i å engasjere meg. Jeg trives derfor godt på mitt nye hjemsted, Sokndal.

Mine 2 faddere, Vidar Volden og Finn Nesvold, kjenner jeg som 2 engasjerte venner. Jeg er i dag svært glad for at de spurte meg om å bli frimurer. Har hatt gleden av å være med på flere spennende dager med opplæring, sammen med de andre brødrene.

I losjen har jeg både vært vakthavende og teppebærer. Får en fantastisk god indre ro når vi er samlet i losjesalen. Det er også godt å kunne sitte der og reflektere i en ellers travel hverdag. Ser spent frem til gode taler som holdes under møtene.

Det er alltid hyggelig med samvær og taffel med de andre brødrene. Har fått en god mottakelse så langt. Opplever å ha blitt kjent med mange flotte, rause og inkluderende brødre.

Vår OM, Karl Johan Sparr setter jeg spesielt stor pris på. Han har et godt overblikk, og leder møtene godt.

Jeg gleder meg, er spent på - og ser frem til tiden som kommer.

Broderlig hilsen Geir Arne Berg | 23

Kjenner du apostelen A - Andreas var Jesu første disippel - Han ble korsfestet på et krysstilt kors, som har fått navnet Andreaskors - Relikvier etter Andreas ble oppbevart i Vatikanet fram til pave Paul VI besluttet at de skulle tilbakeføres til den greske byen Patras i 1964

Her forteller Helge Sigurd Schmidt mer om Andreas lant Bibelens mange skikkelser er B Andreas en av de viktige. Underlig nok er det ikke mye litteratur om ham. Peter og Paulus har satt tydeligere litterære spor, mens Andreas ikke har etterlatt seg noe skriftlig i den Bibelske tradisjon.

I den frimureriske tradisjon har han gitt sitt navn til det andre skiftet i ordenen.

IV. til VI. grad har fått navn etter ham.

Andreas omtales intet sted med et arameisk eller hebraisk navn. Andreas er jo jøde, som alle Jesu disipler, men han omtales bare med sitt greske navn som betyr mann/ mandighet eller tapperhet.

Evangeliene forteller at han var sønn av Jonas. Han var født i Betsaida ved Genesaretsjøens nordlige bredd.

«Sankt Andreas’ martyrium», malt av Bartolomé Esteban Mu

var etter tradisjonen elever av døperen Johannes. Johannesevangeliet forteller at døperen sto med to av sine disipler. Han så Jesus gå forbi og sa: ”Se, Guds lam.” De to disiplene hørte hva Johannes sa og fulgte etter Jesus.

Andreas var en av de to. Han traff nå sin bror Simon og sa til ham: ”Vi har funnet Messias”. Så førte han Simon til Jesus. (Joh kap 1 v. 35 – 42).

. . . Andreas ble martyr i Patras, han ble bundet på et krysstilt kors, X, som har fått navnet Andreaskorset og som også ble tolket som utrykk for første bokstav i Kristi navn Både han og hans bror var fiskere av yrke.

Andreas var en yngre bror av Peter og begge FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

I den frimureriske tradisjon er døperen Johannes forløperen til Kristus, mens

2 0 1 5

|

Andreas, av Helge Sigurd Schmidt - Orion - Relikvier etter Andreas oppbevares i dag i Sankt Andreaskirken i Patras, og vises fram ved en særskilt seremoni den 30. november, datoen for hans martyrdød - I den frimureriske tradisjon har Andreas gitt sitt navn til det andre skiftet i ordenen, Andreasgradene Evangeliene viser hvordan han sitter ydmykt ved Jesu føtter og stiller spørsmål på vegne av de andre. Han er nevnt spesielt ved begivenheten da Jesus mettet fem tusen og fortellingen om grekerne som ønsket å treffe Jesus. Selv holder han seg i bakgrunnen, det er ikke ham, men Jesus de skal møte. I apostlenes gjerninger nevnes han bare en gang. (kap. 1, v. 13).

Opplysningene om Andreas’ senere liv er upålitelige og legendariske.

Vi vet ikke med sikkerhet hvor han forkynte evangeliet, hvor han døde eller hvor han ble gravlagt. Origenes (teolog fra oldtiden) sier at Andreas forkynte i Lilleasia, langs Svartehavet og så langt som til Volga og til Kiev i Ukraina. urillo (1617–1682). Maleriet henger i Pradomuseet i Madrid .

Under keiser Nero ble Andreas arrestert av en av keiserens stattholdere og henrettet da han nektet å tilbe avgudene.

Andreas er den første som førte sin bror Den 30. november år 60 eller 62 ble Andreas til Jesus. Andreas ble som en av Jesu martyr i Patras. Han ble bundet på et krysstilt første disipler i den ortodokse tradisjon kors, X, som har fått navnet Andreaskorset kalt ”protocletos”, den som først ble kalt. og som også ble tolket som utrykk for første Jesus kalte dem og ga dem oppdrag som bokstav i Kristi navn. menneskefiskere. Ved begynnelsen av sin Det skjedde etter hans anmodning, ettersom tjeneste bodde de i Kapernaum, hvor Jesus han betraktet seg uverdig til å bli korsfestet på også hadde sitt hjem. Andreas er nevnt samme type kors som Jesus. flere ganger i evangeliene og han nevnes alltid som en av de fire første sammen med Peter, På 900 - tallet ble Andreas skytshelgen av Jakob og Johannes. Han nevnes ofte som den Skottland. Han er også skytshelgen for Patras, av disiplene som var sterkest knyttet til Jesus. Romania og Russland.

(Mk kap.13, v. 3 og Joh. kap. 6 v. 8; og kap. 12, v. 22.) | 25

17. mail 1940 I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær.

Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.

Det stiger en sang over landet, seirende i sitt språk, skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk.

Det fødtes i oss en visshet: Frihet og liv er ett, så enkelt, så uunnværlig som menneskets åndedrett.

Vi følte da trelldommen truet at lungene gispet i nød som i en sunken u-båt... Vi vil ikke dø en slik død!

Verre en brennende byer er den krig som ingen kan se, som legger et giftig slimslør på bjerker og jord og sne.

Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem.

Vi hadde andre drømmer, og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget med grøde av hav og jord, og slitet skapte en ømhet, en svakhet for liv som gror.

Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross, og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste. Vi vet det må demre en dag da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag.

Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke utslitte menn.

Til dere er gitt et løfte; at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred, soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned, Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn.

Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.

FRIMURERBLADET AGDER

Nordahl Grieg

For 75 år siden leste Nordahl Grieg dette diktet i Tromsø Radio.

Da raste kampene rundt Narvik.

11 dager senere, 28. mai 1940, ble Narvik gjenerobret fra tyskerne av norske og allierte styrker, en seier som dessverre ble kortvarig.

Den 7. juni måtte våre allierte trekke seg ut og reise hjem for å forsvare sine egne land. To dager senere kapitulerte de siste norske styrkene - et par timer før norske soldater kunne ha jaget de siste tyske troppene inn i Sverige under kampene på Bjørnefjell. Da hadde lille Norge holdt ut i to måneder mot veltrente, godt rustede og målbevisste angripere.

Vi var dårlig forberedt og ble overrumplet. «Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred som i tross». Vi hadde levd i en uskyldstilstand – og få av oss trodde at noen ville oss noe ondt.

Så ble det 5 år med undertrykkelse og ufrihet og vi fikk til fulle erfare sannheten i Nordahl Griegs ord: «Frihet og liv er ett, så enkelt, så uunnværlig som menneskets åndedrett».

Ett dusin byer og tettsteder ble lagt i ruiner og Nord-Norge ble brent ned – så langt sør som til Lyngen. Over 11.000 mennesker mistet livet som følge av krigshandlinger, blant annet over 4.000 norske sjøfolk. «40.000 norske sjøfolk valgte hjemløshet og lengsel, valgte drift på spinkle flåter tusen ville mil fra hjemmet» - som Nordahl Grieg skrev i et annet dikt om sjøfolkenes innsats.

Krigen i Norge var en prøvelse som «skilte klinten fra hveten».

Og som Nordahl Grieg skrev i et annet dikt: «Det er de beste som dør». Diktet viser hvor viktig det er å verge sin frihet – og at vi må minnes med takk de som ofret livet for at vi andre skulle få leve i frihet.

Per A. Haakstad

|

J U N I

I

2 0 1 5

|

ERIKS MUNTRE HJØRNE

TRIM FOR HARDE LIVET For et par år siden ble Aquarama åpnet i Kristiansand – et anlegg med treningsmuligheter, svømmehall og badeland.

Det ligger bare fem minutters gange hjemmefra, så jeg har benyttet det en del. Nå sist fredag – som i år falt på 1. mai – møtte man opp til åpningstid klokken 10.00, dusjet, tok på vinterisolert badebukse og entret bassenget i den hensikt å brenne vekk en del av gårsdagens overflødige kaloriinntak. Her kan det være på sin plass å skyte inn at min fart i bassenget viser at man ikke ønsker å forhaste seg. Man kan nok egne seg best som rundingsbøye eller flytebrygge.

Men så, etter en drøy halvtimes vannbasert aktivitet, kom der beskjed over høyttalerne: Vi normale brukere måtte forlate bassenget en halv times tid. Der skulle arrangeres en triatlon konkurranse.

Og den startet med svømming.

Etter litt frem og tilbake, var ca 30 overtrente personer klar til start. Med innbitte ansikter stupte de uti, og freste i vei. Det minnet mest om en gjeng frenetiske snøfresere der de febrilsk forsøkte å komme først frem. Nå kom, naturlig nok, ikke alle først. Men etter hvert som svømmingen var unnagjort, løp de ut til ventende sykler og tråkket i vei.

Og antagelig var det løping til slutt.

Hvem som vant, anes ikke. Men vi som sto ved bassengkanten og ventet på å kunne gjenoppta en normal aktivitet, lurte litt på hvorfor noen ville bruke en offentlig fridag til å produsere så meget svette.

Og da faller de neste funderinger naturlig: Er det heldig med et slikt overhendig aktivitetsnivå? I motsetning til andre skapninger, så som maur, fisk og foxterriere, er vi mennesker konstruert til å sitte tilfreds i en lenestol.

Nå kommer straks motargumentet: Det er i alle fall ikke sunt. Men jeg våger å påstå at sunt kan man likevel leve. Som nevnt innledningsvis – man vet når man har fått i seg for mange kalorier. Man tenker med det samme på en økende ekvator, og kommer seg ut på en svømmetur eller en skogstur.

Den dårlige samvittighet etter et for velsmakende måltid utløser automatisk et behov for å bøte på skaden. Og desto usunnere man har vært, desto sterkere blir trangen til å gjøre det godt igjen.

Derfor er min ærbødige påstand som følger: Det sunneste man kan spise, er kaker og sjokolade.

- Erik Løland -

| 27

MULTA PAUCIS & L O G E B R O R | F I S K A A / T H O R S E N

LOGEBROR

M

ange av oss husker sikkert følgende strofer fra vår speidertid: «Speiderbror! Her er min hånd, fast vi kjeden slutter. Sammen vi står, sammen vi går, sammen i brorskaps ånd. Smidd er kjeden av sterke arme, gjennomglødet av hjerters varme. Speideren er, rundt på vår jord, hele verdens bror!».

Vår egen broderkjede kan vel meget godt sammenlignes med speiderens. Og så: Logebror, hva betyr det? Er det noe som bare skal forekomme på møtene, nei selvsagt skal det gjelde hver dag i all vår ferd. Ikke alltid er hverdagene så gode kanskje? Kanskje trenges en bror å kunne knytte en kjede med, føle fellesskapet, frimurerbrorskapet. Når du treffer en logebror tilfeldig på gaten eller annet sted. Sier du da bare hei, eller god dag og går videre? Ellers stopper du litt opp og strekker fram hånden og sier god dag? Ja, men det er jo ikke sikkert jeg kjenner ham, joda, han er din loge -bror. Kanskje han trenger å vite at du er det, eller kanskje du trenger det. Kanskje det er på et møte at du

2011 utga to rutinerte latinlærere boka Ilatinbokutgivelse ”Latinen lenge leve!” (Pax forlag). Forrige var i 1952 og er ikke

lenger tilgjengelig. Foruten en innledende språkhistorie og en stor sitatsamling vakte bokas siste del, Latin som lever, undertegnedes spesielle interesse.

Forfatterne sier at ”uttrykkene i denne oversikt er i bruk i vår tid, i norsk og/eller engelsk - i dagligspråket, i jus, i musikk, i den kristne kirke osv”, altså noe vi stadig møter, og som har vært uforandret i minst 2 000 år i motsetning til vårt mest brukte språk, bokmålet(riksmålet), som fikk sin grunnleggende utforming ved rettskrivingsreformene i 1907 og 1917, FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

ser en som blir stående litt alene, en du ikke har sett på en stund eller kanskje aldri har sett tidligere. Går du bort og hilser og sier vel møtt? Føler du kanskje da broderkjeden, samholdet?

Her om dagen møtte jeg to logebrødre, dagen var litt vanskelig for meg. Men tilfeldigvis så står de der, smilende og glade.

Hei og god dag. Varme og gode håndtrykk, en hyggelig prat, plutselig var dagen litt lettere. Smil og glede kom på plass. La oss vise hverandre at vi er logebrødre og at vi har en kjede som er uoppløselig. Det kan gjøre hverdagen lettere og gleden ved å møtes på møtene enda større.

Kanskje vi burde si hver dag: «Logebror her er min hånd, fast vi kjeden slutter.» Jeg tror det kan være mange av logebrødrene som har behov for det, eller i hvert fall vil sette pris på et godt broderhåndtrykk når vi møtes. Det er jeg forresten sikker på alle våre frimurerbrødre vil sette pris på, enten de som ikke er så kjente eller de som vi føler er nære brødre. fath . . . eller “å si det med få ord” v/Osmund Fiskaa ”eit unikt prosjekt. Det finst ikkje maken.”

(Skirbrekk i tidsskriftet Prosa 3.14) Men språk bærer kulturhistorie i seg, så derfor: Ad fontes! - Til kildene (jfr fonténe) Ad hoc - Til dette (for denne situasjonen) Ad libitum eller Ad lib. - Til/etter behag, eks. Rødvin ad libitum - så mye du ønsker/ vil ha Ad undas - Til bølgene (brukes når noe går dårlig) Ad infinitum - I/til det uendelige Ad lucem - Til/mot/i retning av lyset (inngår i valgspråket til 2 Andreasloger og 8 Johannesloger!)

Agenda - Det som skal gjøre/dagsorden Alibi - Et annet sted (om personer som ikke var på åstedet da en forbrytelse ble begått, og følgelig ikke kan mistenkes) Og til sist, mine brødre: Sunt pùeri pùeri. Pùeri puerilia tractant - Gutter er gutter. Gutter bedriver guttestreker! Nå som før.

2 0 1 5

|

REISE | B E S Ø K I A A L B O R G

Opptagelse i Christian Den Fjerdes Laug

-D

et hang fortsatt et snev av kongelig aura i veggene i Duus Vinkjælder i Aalborg da totalt 21 sørlandsbrødre fra Orion og Fraternitas, noen ektefeller, tre amerikanere og noen dansker den 9. mai ble opptatt i Christian Den Fjerdes Laug. Kun tre uker før var prinsesse Marie, under nærvær av sin ektemann prins Joachim, blitt tatt opp i det ærverdige lauget. - Dette var en utrolig artig opplevelse med historisk sus, humor, velsmakende halvmeter lange røde wienerpølser og mye godt drikke, sa en smilende og tilfreds Orion-hustru.

Opp gjennom årene har en rekke brødre fra Sørlandet blitt med i lauget. For noen år tilbake ble det også arrangert et opptakelsesmøte i Bryggerikjelleren til Christiansands Bryggeri. Da stilte hele laugets styrelse opp. Det ble betegnet som en unik begivenhet.

Opptakelsen har nå i over 70 år, siden laugets stiftelse i desember i krigsåret 1942, fulgt samme mønster. Det har vært praktisert helt likt for alle nye medlemmer uansett rang og stand. Den rundt to timer lange seremonien inneholder noe sang, mye humor, et godt inntak av “kartoffeljuice”, dansk øl, røde pølser og en vandring rundt det særpregede og flotte Jens Bangs stenhus. Her holder vinkjælderen til under store velvede stenbuer. I løpet av opptakelsen mottar alle nyopptatte en egen nøkkel til bakdøren til etablissementet.

Christian Den Fjerdes Laug har for tiden mellom 8000 til 9000 medlemmer som betaler en liten årlig medlemskontingent eller et livslangt engangsbeløp. Midlene går til humanitære formål i regionen. Henimot halvparten av medlemmene er fra Norge. Og flesteparten av de fra Norge er sørlendinger.

Tekst: Jan Torkelsen Foto: Nataliya Evensen | 29

BESØK | M E X I C O

Besøk hos Storlogen i Mexico av Robert Hoffmann - Orion

-J

eg har lenge ønsket å besøke storlogen i Mexico by, og endelig fikk jeg sjansen denne påsken. Min fetter, Spencer Hoffmann, er broder i Muy Respetable Gran Logia Valle de Mexico, og vi besøkte logen sammen. Vi kjørte videre i den typiske tunge og tidvis tette trafikken som kjennetegner min fødeby. Vi var på vei til Sadi Carnot gate nummer 75, og jeg var veldig spent og gledet meg. Jeg har tidligere kun kjørt forbi bygget et par ganger, men har ikke hatt anledning til å besøke Logen. Dette skulle bli første gang etter at jeg selv ble inntatt som broder i Orion at jeg skulle få besøke en mexicansk loge. Etter en kort og hyggelig samtale med Sergio Garcia Uribe, fikk vi tillatelse til både å besøke og fotografere de forskjellige rommene i logen, eller rettere sagt kun de som jeg som II-grads broder kunne se.

Jeg fikk også en hilsen med til vår Ordførende Mester i St. Johanneslogen Orion t. d. t. Floder, Steinar Sørensen og til alle brødre i Orion.

Jeg ble tatt imot på broderlig vis, med like mange smil som hyggelig spørsmål om Norge og Logen min. Når jeg viste storbibliotekaren den blå mappa mi fra Orion med mine opptakelsesdokumenter fra I og II-grad, ble han imponert og ville ta bilder av den. Han likte veldig godt ideen med å ha en slik flott mappe, noe han tenkte kanskje også kunne brukes der.

Robert Hoffmann t.h. sammen med bl.annet.

Ordførende Mester Sergio Garcia Uribe

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

Samtidig som jeg var i Mexico denne gangen var min broder i Orion, Omar de Jesus Agis, også der.

Både Omar og jeg sitter igjen meg flotte inntrykk etter møte med logen i hjemlandet og håper vi ved en senere anledning kan komme tilbake og delta i et ordinært møte. Denne gangen besøkte vi bare logens lokaler. Jeg var imponert over mange av de flotte rommene i storlogen, og av noen av maleriene av tidligere stormestere. Jeg følte en broderlig mottakelse, og storbibliotekaren foreslo at jeg måtte komme tilbake på besøk etter min opptakelse i III-grad, slik at han kunne vise meg hele logen. Det vil jeg gjerne få til.

2 0 1 5

|

Bilder og facsemile: - Logens dør - Carta Patente fra 1883 - Utsmykninger i Valle de Mexico - Storlogens fane og våpenskjold

LITT FAKTA OM STORLOGEN VALLE DE MEXICO • Etablert 5. februar 1862.

• Ca. 16.500 brødre i dag.

• 316 aktive loger som arbeider både i México By og i andre delstater i México.

• 17 templer i bygget • 1 opphøyelseskammer • 1 mester-kammer • Største spansktalende loge i verden | 31

Harald J. Halvorsen Tannlege

Hovedgt. 36, 4900 Tvedestrand Tlf. 37 16 21 98

Stilren og moderne utstilling ...du får det litt bedre hos Kjøkkenforum Kystveien 3 4841 Arendal Tlf. 37 02 62 37 / 3702 76 43 Fax 37 09 83 26 www.hth.no

Livkjole til salgs

Vest, jakke og bukse str.52 livvidde 92 cm , lengde 84 cm. Skjorte str. M Lakksko str. 44 Lite brukt, nyrenset Tlf. 402 96 644

P.O. Boks 1586 • Stadionveien 56 4632 Kristiansand Telefon 38 09 66 59 / 913 80 250

E-mail: torfinn@masterkett.no

Når du er litt ute å kjøre...

38 02 02 10

Hartvig Olsen Møbler BRANN & SIKKERHETSTJENESTEN Mobil 915 89 945

E-mail: vakt4@online.no www.bstjeneste.no

FRATERNITAS

NYTT FRA FRATERNITAS

i har nå tilbakelagt første halvår av logeåret 2015. Et halvår uten de helt V store begivenhetene, men med jevn og god aktivitet på mange områder som viser at Fraternitas er livskraftig. Jeg takker alle de velvillige brødrene

som gjør denne kvalitetsfulle virksomheten mulig. Plasshensyn tilsier at jeg må begrense meg til kun å nevne enkelte ting: 1. Det er en gledelig oppslutning om møtene. På de to siste etter påske har det vært i gjennomsnitt 105-110 deltagere. Gledelig er det også at enkelte har kommet tilbake etter mange års opphold. Her har fadderne en stor oppgave.

2. Det har løsnet litt på recipiend-situasjonen. Informasjonsmøtet i mars ble vellykket med 12 kandidater og til sammen over 30 til stede. Det ble gitt mye god informasjon og det ble en høytidelig stund i logesalen. Vi har deretter mottatt flere anmeldelser og har recipiender til utpå våren 2016 hvis det går slik det nå ser ut.

Det er likevel ingen grunn til å lene seg tilbake. Vi må fortsatt holde trykket oppe og alle må se seg om.

3. Rapporten fra høstens Visitasjon har kommet. Den er oppmuntrende lesning hvor Visitator har beskrevet hovedinntrykket slik: «Logen virker meget veldrevet og ryddig.» Jeg tilføyer at dette er frukten av mange års godt og solid arbeid.

4. På årets hyggelige besøk hos våre venner i Orion deltok 30 Fraternitasbrødre.

Det er bra, men det kan gjerne bli enda bedre.

5. Ordenen har oppfordret til større vektlegging av instruksjon og opplæring og har i den anledning introdusert et omfattende «verktøykassetilbud». Fraternitas tar utfordringen og vil på valglogen 22.september avholde et spennende rollespill med flere av våre brødre som solide aktører. Temaet er de tre hårde prøver hvor man vil gå mer i dybden og forsøke å trenge inn i recipiendens tanker og overlegninger. Delegert mester Arne Eivindson leder arbeidet.

6. En av høstens store begivenheter blir en festlig sammenkomst med våre ledsagere i logen 14. november 2015. Sett av denne dagen allerede nå. Delegert mester Dagfinn Sevik leder arbeidet. Han har allerede sikret seg en glimrende toastmaster.

Vi tar nå en lang pause i møtevirksomheten. Da kan vi Benytte Tiden Vel ved å praktisere noe av det gode vi lærer.

Det har vært sagt at 1 god gjerning setter større spor enn 1000 ord.

En riktig god sommer til dere alle.

- Anders Hald -

Kirkesøndag 7. juni kl. 11 øndag 7. juni kl 11 inviterer Fraternitas til gudstjeneste Sopprinnelig i Øyestad gamle kirke. Kirken ligger på Rykene. Den var en middelalderkirke (antagelig fra 1200-tallet).

Kirken er en gotisk langkirke bygd i stein med detaljer hugget i kleberstein. Etter en brann i 1900 er den restauret og delvis nybygd. Det er et meget spennende kirkebygg.

Søndag 7. juni er det broder Svein Holberg som er prest og broder Jan Erik Spigseth sitter ved orgelet. Etter gudstjenesten er det omvisning i kirken ved Jon Fløistad. Og det er kirkekaffe i logens regi, utendørs hvis finvær, og innendørs hvis været er dårlig. Fraternitas og menigheten ønsker velkommen og vi regner med at brødre fra begge Agder-fylkene, ledsagere, familie og venner fyller opp kirken.

Øyestad gamle kirke - foto: Karl Ragnar Gjertsen | 33

LOGETUR | C I M B R I A I A A L B O R G

25 år med logevennskap ___________________________ Aalborg-tur med

Tekst: Jan Torkelsen

D

en frimureriske virksomheten som praktiseres i de skandinaviske landene er på de aller fleste områder meget sammenfallende. Derfor er forbindelsen mellom St. Johanneslogene i Kristiansand og Aalborg et meget positivt bidrag til å gi spirer til videreutvikling, impulser til nytenking og til alternative måter å møte utfordringer som dukker opp. Den formelle vennskaps forbindelsen mellom Orion og Cimbria kan i år feire 25 årsjubileum. Vi har gjennom disse årene lært mye av hverandre og ved flere anledninger kunnet glede oss over å treffe hverandre ved mange anledninger både i Norge og Danmark, sa Cimbrias Ordførende Mester Uffe Niebuhr,

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 5

|

mellom Orion og Cimbria

___________________________

Orion t.d.t. Floder

Foto: Runar Aanensen

da rundt 25 brødre fra Sørlandet, med ledsagere, besøkte den danske logen i dagene 8 - 10. mai.

Ordførende Mester Steinar Sørensen opplyste i sin tale at det faktisk allerede på 1960-tallet ble tatt initiativ til å få i stand en vennskapslogeforbindelse.

Det var daværende Orion-OM Bjørn Albert som gikk i bresjen den gang. Han var dansk konsul i Kristiansand og hadde gode forbindelser til frimurerlogene i Aalborg. Det viste seg imidlertid at det ikke ble til noe fast vennskapslogeforhold.

Sørensen fokuserte i sin tale også på det positive som ligger i vennskap.

Han siterte blant annet fra Lover for Den Norske Frimurerorden hvor det uttrykkes at en hver broder skal møte den annen med vennskap, aktelse og fortrolighet. Og nettopp slik har han opplevd at relasjonen mellom brødrene fra Orion og Cimbria har vært.

Videre pekte han på at det nå er etablert en ordning med at det er to år mellom hvert besøk hvor en veksler mellom Aalborg og Kristiansand. - Sannsynligvis er det ofte nok. Jeg viser i den sammenheng til et tysk visdomsord.

“Vennskap er en plante som må vannes ofte”, sa Orions Ordførende Mester.

Bilder f.v.

- Berit og Arild Roy Vesterhus samt Uffe Niebuhr med frue - Svigerinne og svoger, Marianne T. Torkelsen og Hans Hjemdal - Blyglasset som finnes i logebygget i Aalborg - Ordførende Mestre i Cimbria og Orion Uffe Niebuhr og Steinar Sørensen - Marianne og Kristen Adler Hellenes

| 35

FIDUCIA | K R I S T I A N S A N D & A R E N D A L

Fiducia Kristiansand Ikke på måfå: Trodde du på historien om at Kong Christian IV sølte en vinskvett på kartet og at dette ble stedet der Kristiansand skulle ligge? ”Nei” sa en smilende Jan Henrik Munksgaard i sitt foredrag hos Fiducia i Kristiansand i slutten av mars, og avviste historien. En god havn, militært strategisk og utløpet av en elv var de viktigste argumentene for plassering av byen i 1641. Administrasjonen i København hadde nok diskutert og besluttet byplasseringen lenge før Christian Kvart pekte på stedet der Kristiansand skulle bygges.

Arvid og Erna Rentsch, Gerd og Knut Eilif Hagen, og til høyre foredragsholderen Jan Henrik Munksgaard

Fiducia Arendal

et er 21 Fiducia foreninger i landet, mange av dem ganske så aktive, andre D lever mer i det stille.

Fiducia er frimurerlogenes tilbud til frimurerenker og eldre frimurere om sammenkomster i logens lokaler foruten fellesturer og reiser.

Den enkelte loge bestemmer selv hvordan virksomheten skal ordnes.

Navnet Fiducia er hentet fra Ordenens valgspråk: Veritas,

FRIMURERBLADET AGDER

|

Caritas, Fiducia. Fiducia i Arendal ble stiftet og hadde sitt første møte i april 1983. Nå er det to møter om våren og tre om høsten. Hittil har møtene vært på lørdager, men i april 2015 forsøkte man seg med møte på onsdag ettermiddag. ”Vi får se om dette slår an og er et bedre tilbud til de aktuelle”, sier lederen Per Solli. På april-møtet var det brukbart fremmøte og ledelsen i Fiducia vil vurdere om onsdager skal bli fast Harald Halvorsen fortalte om møtedag. Denne gangen utsmykningen i logesalen var tidligere OM Harald

J U N I

I

2 0 1 5

|

K R I S T I A N S A N D & A R E N D A L | FIDUCIA

Antagelig ble det allerede på 1500-tallet planlagt en by på Agder. Kristiansand ble slett ikke plassert på måfå.

Historikeren, den tidligere museumsdirektøren ved Vest-Agder fylkesmuseum og X-gradsbroderen Jan Henrik Munksgaard fenget Kristiansands fiducianere med sin presentasjon av byens tidlige historie. Var det liv her før 1641 da byen ble grunnlagt? spurte han innledningsvis. Å jo da, det var et svært pottemakerverksted ved Augland i Torridal, mot Otra. Det var høvdingesete ved Oddernes og stedet var meget sentralt fra vikingtiden.

Munksgaard tegnet historien med bred pensel og de ca 40 tilstedeværende gledet seg over bedre innsikt i byens tidlige historie. ”Du må snart komme tilbake og fortelle historien videre fra 1641, der du sluttet i dag”, ba tilhørerne.

Ikke bare valg av foredrag, men også servering var Fiducia-leder Kay Erik Simonsen og hans gode hjelpere heldig med.

Deilig laksefilet og senere kaffe og kake ble en innertier. ”Vi deltar gjerne og synes det er meget hyggelig i Fiducia, men vi kunne godt ha tenkt oss noen nye ansikter på møtene” sier Arvid og Erna Rentsch og Gerd Hagen i salongen. De deltar gjerne, også på utfluktene Fiducia inviterer til. ”Her er det plass til mange flere”, sier de.

Knut Eilif Hagen har tidligere vært embetsmann og hatt flere verv i Orion. ”Jeg er ikke så mye tilstede på logemøtene nå, sier han, men Fiducia-møtene er jeg gjerne med på. Det hjelper meg å holde kontakten med logen.”

- Svein Jordahl -

Halvorsen invitert til å holde foredrag om utsmykningen i logesalen. De om lag 40 fremmøtte fikk en flott stund i logesalen med vakker musikk av Osmund Fiskaa. Harald Halvorsen fortalte om logesalen og spesielt om dekorasjonene som er malt av Oliver Nerland. Han var en erfaren og kjent teatermaler.Motivene er hentet fra Egypisk mytologi. Etter musikk og foredrag var det servering av wienerscnitzel, kaffe og kake.

- Svein Jordahl -

Baby Paulsen og Grethe Just diskuterer om Fiduciamøter bør være på onsdager eller lørdager

| 37

BRODERFORENINGER | S P A N I A

Broderforeningen på Costa Del Sol _________________________________________________ - Av Odd W. Boye _________________________________________________

osta del Sol St. Johannes Broderforening CJohannes ble stiftet, 2. april 2007 under St. Logen St. Olaus t.d.hvite Leopard.

biffhus.no

Broderforeningens første Ordførende Broder var Br. Arvid Grobæk fra Fraternitas.

Han innehadde vervet i perioden 2007 – 2012. Selv om han nå tilbringer mye tid i Spania er han fremdeles en flittig deltager på møtene i sin moderloge under opphold i «gamlelandet».

Frimureriet på Costa del Sol har en fortid som frimurergruppe fra april 1981. rimurergruppen hadde en skiftende tilværelse og virksomhet i årene 1981 – 2006. Driften av frimureriet i regionen hadde sine utfordringer, både i forhold til den spanske stor-logen og den danske logen, Polaris. Polaris eksisterer i dag i navnet, men er ikke aktiv, da det ikke finnes nok ressurser til å bekle de nødvendige embeter.

I denne perioden hadde en Fraternitasbroder, Ivar Sletten, flere sentrale embeter, bl.a. som CM og OB og han fikk honnørtegnet fra sin moderloge for innsatsen.

Jens Næsgaard (X) – lege med egen praksis i Fuengirola er OB i dag. Næsgaard etterfulgte Arvid Grobæk som OB i 2012, og er således inne i sitt 3. funksjonsår.

VOB er Erik Norling (X) – advokat av yrke, også med egen praksis i Fuengirola.

Gunnar Gundersen fra Orion er Taler. Det er naturlig at de fungerende embetsmenn i stor grad er «residente» i området – i det minste i deler av året. Av dagens embetsverk er det kun OB og VOB som fremdeles er yrkesaktive. Øvrige er pensjonister.

Møtene foregår i «The Masonic Centre» i Fuengirola.

Kollegiemøte, fra venstre: OB Jens Næsgaard, tidl. OM i Sydkorset Einar Berge, vik.

CM Øyvind Martinsen (St. Svithun, bopel Grimstad), FBB: Terje Olsen, S: Helge Hammer. Høyre side av bordet T Gunnar Gundersen (Orion)

I senteret disponerer broderforeningen logesal, med tilhørende fasiliteter i underetasjen og 1. etasje med spisesal, kjøkken, garderobe og bar. MC eies i fellesskap av flere organisasjoner. Foruten Broderforeningen, er det danske og britiske loger. Det tilsier at logesalen må utstyres for vårt formål hver gang. Møtene gjennomføres etter ordinære ritualer for Broderforeninger. Siden man ikke har resepsjoner, blir ritualene og talen det vesentlige innhold under møtene. I arbeidsåret 2014 har broderforeningen 30 betalende medlemmer. Medlemstallet har vært stabilt i flere år, t.o.m. litt stigende de siste årene, men alderssammensetningen er også stigende, av naturlige grunner.

Dette gir grunn til ettertanke. Det er i gjennomsnitt 32 brødre på møtene. Enkelte møter har dog et betydelig antall gjestende brødre. Det var i fjor 7 møter: 4 om våren og 3 om høsten. Møtene begynner kl 1400 om ettermiddagen.

Velkommen inn til et godt måltid og en hyggelig aften i Rådstuen!

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 5

|

LØRDAGSMØTE I ORION

Lørdagsmøte med hønnørtegn, barmhjertighetstakk og god stemning

R

ecipiend Torbjørn Rønning fikk en med seg en minne-verdig og stemningsfull opplevelse da han ble tatt opp som St. Johannes lærlingebroder i Orion 25. april. Hele 60 brødre hadde latt båtpuss og vårrengjøring i hage og hus være og i stedet funnet veien til det tradisjonsrike lørdagsmøtet. Mange av logens eldre brødre hadde tatt imot spesialinvitasjonen fra Ordførende Mester Steinar Sørensen om å bli fraktet både til og fra møtet.

To Orion-brødre ble under møtet æret ved å bli tildelt Orions Hønnørtegn. Ove Einar Bakkland ble gitt honnør for sitt store engasjement gjennom 28 år som en svært aktiv broder. Han har vært både en drivkraft og deltaker i det omfattende dugnadsarbeidet som er utført i logebygget. Han har vært tur-general til utallige logemøter utenbys.

Og ikke minst har han medvirket til å skape et godt sosialt miljø rundt logevirksomheten. Jan Torkelsen ble gitt honnør for sin rundt 20 år lange Ove Einar Bakkland og Jan Torkelsen mottok Orions honnørtegn på logens lørdagsmøte 25. april innsats i Frimurerbladet Agder som både redaktør i ni år og som redaksjonsmedlem.

Under taffelet mottok Orion varm takk for støtte og finansielt bidrag til Son senteret i Kristiansand. Broder Jan Stabell takket for støtte i fjor til oppvaskmaskin og i år til fryseromsutstyr. Bokstavene SoN står for Senter mot nøden. Det er et lavterskeltilbud til rusmisbrukerne i byen, som sårt trenger et tilbud om tak over hodet, varm mat og noen å snakke med. Senteret startet opp i 2002 og har faste åpningstider fire dager i uken. Hver dag er det fra 60 til 100 brukere innom senteret. Det er i dag 35 som hjelper til. De har ansvar for alle de praktiske tingene som må gjøres: Mat- klær- planlegging og ikke minst “være et medmenneske”.

Tanker om “LUS”

nnemor Sundbø har skrevet bøker om A strikking og har satt inntrykk fra klesverdenen inn i en ny sammenheng. Hun

har vist at strikking er bygd på en tradisjon, for eks. er stripete gensere og trøyer et utpreget fransk sjømannsantrekk.

I Norge begynte vi i begynnelsen av 1900 tallet å lage strikkemønster med «lus». Dette mønsteret betyr noe mer enn en vinkel å se på, det har flere betydninger og er mye eldre enn vi kan se for oss i det daglige. «Lus» er et symbol som faktisk er malt på Jesu klær og som er tydet som Jesu blodsdråper. Vi finner det på flere typer gensere, kofter og skjorter

som er populære i Norge. «Lusene» er også symbol på tilgivelse, kjærlighet og nåde.

«Lusa» symboliserer et hjerte. Mange hadde i tidligere tider sydd et hjerte på innsiden av kofta over stedet der hjertet er, til beskyttelse og for å gi trygghet og styrke. Den viser at vi ber om nåde, tilgivelse eller at vi viser kjærlighet.

Så når vi går med lusekofte eller gensere med «lus», kan vi si det er et gammelt tegn på Kristi blod og kjærlighet. Nå er den et utpreget norsk produkt med disse betydningene. La oss ha noen slike symbolske «lus» på oss alle sammen!

- Karl Johan Sparr | 39

Drift og forvaltning av fast eiendom Einar Johnsen Eiendom AS Arendal Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35

Scanmatic AS, Kilsund, 4920 Staubø Tlf: 37 05 95 00 E-post: company@scanmatic.no

ARBEIDSKLÆR – VERNEUTSTYR Stoaveien 3a, 4848 ARENDAL

Sammen skaper vi lojalitet Strømsbusletta 8, 4847 Arendal, Tlf. 37 00 03 00 Fax. 37 00 03 01 - firmapost@jmauto.no

www.jmauto.no Hansen Justnæs a/s

TREVAREFABRIK

Buråsen 13, 4636 Kristiansand Dører Vinduer Tlf. 3814 45 00 - Fax 38 14 45 01 Trapper

skipper

www.hansen-justnes.no

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene Kjell Olafsen - Bengt-Erik Olafsen

Tlf. 37 00 45 00

Tinnheiveien 20 - 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

| 41

Revisorsenteret Farsund as

Farsund tannlegesenter as Spesialist i Oral Protetikk, Endodonti og Oral Kirugi, Allmennleger

STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no

Barbrosgt. 13, 4550 Farsund Tlf. 38 38 90 68

AMIGA

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

GARDEROBEN

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG El-installasjoner Telefonsystemer Internkontroll Dataspredenett Brannalarmsystemer Adgangskontroll Tyverianlegg

TV-overvåkning

Vi måler gratis!

Bringer og monterer Tlf. 37 01 56 00 kurt@amigasystem.no

For pristilbud Tlf 37 00 26 00 Gåselia 12 - 4847 Arendal Pb. 1638 - Arendal

www.eletro-entreprenoren.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no

AMIGA

SYSTEM TAKSTFIRMA

P.S. Windegaard a.s Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 5

|

St. Johanneslogen

Orion til de to Floder

HØSTFEST I ORION

Har den glede å invitere alle brødre på Agder med ledsager til høstfest i logens lokaler lørdag 12. September 2015 kl. 19 Denne gangen ønsker vi også å inkludere nære venner av brødrene som kunne tenke seg å være med på en festaften sammen med oss.

Vi kan friste med:

Velkomstdrink meny bestående av: Tomatsalat med parmaskinke *** Reinsdyrstek med stekte rotgrønnsaker, saltbakte amadinepoteter, viltsaus og tytterbær *** Panacotta med bærsalat *** Etter måltidet vil det være kaffebuffé som står fremme hele kvelden Pris pr. person kun kr. 500,Vi starter kvelden i logesalen hvor det blir en kort seanse med et innlegg om frimureriet av broder Svein Dåsvatn.

Under middagen blir det musikalsk innslag og til desserten blir det et spennende innlegg fra broder Knut Heggland om hans ekspedisjon til toppen av Mount Everest.

Kvelden fortsetter i hyggelig lag, og det vil bli anledning til å kjøpe drikke i baren til logens vanlige priser. NB! Husk at det kun er mulig å betale kontant.

Påmelding innen 5. september til logens mailadresse sekretariatet@orion.dnfo.no eller på liste som ligger i St. Johannseslogen Orion til de to floder.

NB! Det er viktig at brødrene melder seg på med navn, telefonnummer og antall gjester.

Eventuelle spørsmål kan rettes til broder Jon Stray Heggland på telefon 951 48 519 Med broderlig hilsen festkomiteen | 43

HENRIK LARSSON Naprapat

Behandling av rygg, nakke, ledd og muskelproblemer

Tannlegene Erik Haugen - Kåre Haugen Tannpleier Dzevahiratratak Brogaten 30, 4400 Flekkefjord

Tlf. 38 32 26 37

Revisjonsfirma

Alv A. Engebø AS

MEDLEM AV DEN NORSKE REVISORFORENING

Kristian IV gt. 30 4612 Kristiansand Telefon 38 02 56 20 Fax 38 02 56 36 Mobil 907 92 334 Epost engebo@revisorsenteret.no

LAURSEN TRANSPORT A/S PB 1829 Stoa, 4858 Arendal

Telefon Fax Mobiltlf.

Bankgiro Org.Nr.

37098389 37086915 90748863 7310.05.05115 963230699

Bertel O. Steen Agder AS, Bryggerivn. 5, 4848 Arendal, tlf. 37 06 20 60. www.mercedes-arendal.no

T V E D E S T R A N D & L I L L E S A N D | FRIMURERGRUPPENE

Tvedestrand St. Johannes Frimurergruppe

_____________________________________________________________________________

Tvedestrand St.Johannes Frimurergruppe og lederen Jørgen Sørensen inviterte til møte 8. april og vel 30 brødre kom. Frimurergruppa ønsker at det skal være lett og ukomplisert å komme til møtene, og sier at det skal være pent daglig antrekk. Det er en enkel, men verdig åpning av møtet og det legges vekt på en tett og hyggelig atmosfære i Frimurergruppa.

Tidligere OM Harald Halvorsen hadde en nyttig orientering og påminning om sverdbruk i logemøter. Anders Langerød var invitert til å snakke om ”Frimurerisk pilegrimsvandring / legenden i første grad” og fenget de fremmøtte med å kaste nytt lys over historier vi har hørt, men kanskje ikke tenkt så mye over. ”Det er legender knyttet til fleste grader,” sier Langerød. ”Det er snakk om fysiske og åndelige pilegrimsreiser. Legendene hører vi gjerne i forbindelse med opptaksritualet. I legendene går man i tidligere generasjoners fotspor og for å få fullt utbytte, bør man kjenne noe til fortellertradisjon og historiske forhold. Legendene kan hjelpe oss til å finne frem til rom i vårt indre som vi vanligvis ikke besøker”.

Anders Langerød holdt foredrag om legenden i I-grad

- Svein Jordahl -

Lillesand St. Johannes Frimurergruppe

____________________________________________________________________________

Den 9. april 2015 klokken 1900 ble det avholdt møte for Lillesand St. Johannes frimurergruppe på Hotel Norge i Lillesand.

Det var 27 brødre som møtte opp for å høre på aftenens foredragsholder broder Helge Schmidt, «Frimureriet, sosialt felleskap eller forpliktelse for livet». Et emne som ga grunn for ettertanke.

OM Steinar Sørensen takket brødrene for driften av Frimurergruppen i Lillesand og overrakte bror Knut Dahl en blomst for rundet 50 år som frimurer.

Broder Jan Kåre Tjessem underholdt etter taffelet med sang og musikk.

- Nils Bernt Sørbotten -

Jan Kåre Tjessem underholdt med sang og musikk

| 45

Slik blir høstens logearbeid på Sørlandet Orion Fraternitas Flikke t.d.t.f. t.d.t.f. t.d.t.f.

18 aug 25 aug 01 sep 08 sep 09 sep 15 sep 17 sep 22 sep 29 sep 06 okt 07 okt 13 okt 15 okt 20 okt 22 okt 24 okt 27 okt 28 okt

Agder

Sørlandet Sørlandet kap.

Stewardsloge Broderforening

IV/V I

Sørlandet Kapitel Broderforening Neste møte i VII-grad blir den 15. oktober i_______________________ Kristiansand

VI I I IV/V

Sommertreff i Risør Lørdag 11. juli

VII II

I VI

I

III

III

III

Orions Høstfest lørdag 12. september kl. 19 i Kirkegaten 2. _______________________

Du bør du sette av tid til et besøk i Risør, og ta med deg din kjære, fordi: Det er Villvinmarked og

I VII(kr) IV/V VII I IV/V II

Agder er først ute og starter høstens arbeid med et IV/V-grad og valgmøte den 18. august.

Videre blir det mer en 20 møter utover høsten !

I tillegg til alle disse blir det også møter i: • Arendal St.Andreas Frimurergruppe • St.Johs Frimurergruppene i Mandal, Lillesand, Grimstad, Tvedestrand og Risør • Studiegruppene

Høsten 2015 August

September

Ma Ti On To Fr Lø Sø

Ma Ti On To Fr Lø Sø

1 2

31 1 2 3 4 5 6

3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

17 18 19 20 21 22 23

21 22 23 24 25 26 27

24 25 26 27 28 29 30

28 29 30

Antikkmarked der, den dagen.

I tillegg:

Risør Frimurergruppe

inviterer til SOMMERTREFF i Risør kirke kl 11.Vi får besøk av Mariasøstre med ordenspresidenten, fru Berg, og ledren av Marialogen i Arendal, fru Tønnevold i spissen. Dette blir derfor et fellesarrangement for frimurere og Mariasøstre med følge. Lederen av Risør Frimurergruppe, John Thomas Axelsen legger opp til et bredt program med mye musikk, en hilsen fra soknepresten og en omvisning i vår flotte barokkirke fra 1647.

Etter programmet i kirken blir det kaffe og kake.

Sett av denne sommerdagen til et besøk i Risør.Påmelding til tlf 482 44 199 eller 37 15 06 66, så fort som mulig, men senest søndag 5.juli. Vi sees i Risør, hilsen John Thomas Axelsen

Oktober Ma Ti On To Fr Lø Sø

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

KONTAKT & SYKEKOMITÉ

___________________ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen Risør: John T. Axelsen Tvedestrand: Arne Guddal Paul Fraas Vegårshei/Indre bygder: Helge Nilsen Moland/Flostad: Thore Kr. Johnsen Ole George Olsen Tromøy: Nils A. Sivertsen Kurt Karlsen Arendal: Øyvind Wettergren Einar Abusland Hisøy/Arendal: Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Froland: Øystein Just Grimstad/Arendal: Bernt A. Løvsland Grimstad/Lillesand: Arne L. Stabell Lillesand: Jan Olav Birkenes

418 09 029 37 15 06 66 37 16 05 07 959 31 188 37 16 93 17 37 03 45 30 413 22 076 37 08 83 50 970 87 200 95 07 32 39 45 21 94 42 37 01 14 21 95 80 69 83 994 67 475 99 63 07 40

OPPTAK, FORFREMMELSER OG LIVETS GANG FRATERNITAS t.d.t. FYRTAARN

Nyopptatt

Lars Audun Olsen 17.02.2015 Thor-Jurgen Greve Løberg 14.04.2015 Tom Blakstad 05.05.2015 II-Grad Audun Olsbu 24.03.2015 Trond Rener-Larsen 24.03.2015 Ivar Mindor Vatne 24.03.2015 IV/V-Grad

Anders Hallvard Brekka 28.04.2015 Per Tveiten 12.05.2015 Jan Espen Myhren 12.05.2015 VI-Grad Jan Dukene 21.04.2015 VII-Grad Svein Atle Groos 23.04.2015 Ivar Borgersen 23.04.2015

909 37 824 908 38 484 908 02 744

ORION t.d.t. FLODER

Nyopptatt

Torbjørn Rønning Glenn Vabø

25.04.2015 05.05.2015

III-Grad Torbjørn Mykland 14.04.2015 Kay Arne Søgård 14.04.2015 Rune Tryti-Steffensen 14.04.2015 IV/V-Grad

Jon Kvitne 07.04.2015 Jan Arthur Lorentzen 07.04.2015 Arne Bakke 28.04.2015 VI-Grad Bjørn Arnt Wik 21.04.2015 Jarle Rudi 21.04.2015 Sigfus Runar Eiriksson(adop.) 21.04.2015 VII-Grad Karsten Wiwe Johnsen 23.04.2015 VIII-Grad Kristian Moi 24.03.2015 X-Grad Helge Sigurd Schmidt 28.04.2015

____________________ ORION ____________________ Leder Jan Helge Torkelsen

951 09 756

Kvadraturen: Einar Bergstø 38 02 57 61 Jan Kristian Strømme 404 02 239 Vågsbygd: Poul von Oldenburg 38 01 37 19 Anders Tefre 38 01 29 86 Tinnheia/Hellemyr: Helge Larsen 995 26 012 Lund: Bjørn Aamold 975 11 395 Gimlekollen: Leif Gunnar Løland 38 19 90 68 Knut E. Hagen 38 09 05 06

924 00 456 Hånes/Tveit: Ove Bakkland 38 04 68 58 Gudmund Larsen 38 04 46 88 Søm/Randesund: Svein Dåsvatn 38 17 98 35 Harald Stenberg Tønnesen 916 89 025 Vennesla: Bjarne Roland 38 15 33 34 Leif B. Grinde 38 11 81 96 Arild Gundersen 957 22 245 Høvåg/Lillesand: Arild Roy Vesterhus 37 27 42 23 Søgne/Songdalen: Steinar Sørensen 936 22 252 Mandal: Runar Aanensen

911 70 515

____________________ FLIKKE ____________________ FLEKKEFJORD/KVINESDAL: Willy A. Karlsen 913 62 338 Anders Golin Glendrange 404 01 234 Farsund: Frank O. Westmoen 900 85 311 Lyngdal: Kurt W. Syvertsen 909 47 361 Kvinnesdal: Aslak Kvinen Stene 948 93 898 Sirdal: Karl Johan Sparr 977 79 719

FLIKKE t.d.t. FIORDE

II-Grad Thorsten Birner

25.02.2015

In Memoriam Fraternitas t.d.t. Fyrtaarn: Jon Irgens 30.03.2015 Orion t.d.t. Floder: Bjørn Frank Timenes

12.04.2015

Taffel på/av melding Frist for Taffelpåmelding i Fraternitas er mandag (før møtedag) innen kl 1200. Frist for Taffelavmelding er tirsdag (møtedag) innen kl 1200. Brødre som ikke melder seg av og ikke møter til taffelet vil bli avkrevet taffelavgiften. OM Fraternitas

37 02 11 13

Arendal logens taffel-telefon er: _________________________________________________________

Orion & Agder

- VIKTIG Påmelding til taffel mandagen før kl 1200 Kristiansand logenes taffel-telefon er:

452 50 037 | 47

Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

Torungen Spesialistsenter Dr. Magne Tauler - Psykiatri Dr. Thor Egeberg - Øyesykdommer Dr. Heidi Berg Rolke PhD - Indremed. og Lungesykdomer Kystveien 148, 4842 Arendal Tlf. 37 09 77 20

Du finner oss i Mandal og Brennåsen!

Sjekk prisene hos

ROLF´S FØR DU HANDLER

Rolf´s Elektro

Tordenskjolds gate ved elva - Tlf. 38 17 92 00 Åpningstider: Man.-fre. 09-17, lør. 09-15 E-mail:by@rolfselektro.no

Sørlandsparken - Tlf. 38 17 92 00 Åpningstider: Man.-fre. 10-20, lør. 10-16 park@rolfselektro.no

Stort utvalg i brune- og hvitevarer • www.rolfselektro.no