FMBA 2403

Nr. 3 oktober 2024 34. årgang ISSN 1894-793X

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no Sørlandsparken:

Søgne:

Mandag-torsdag 10–19 Mandag-fredag 9–17 Fredag 10–18 Torsdag 9–19 Lørdag 10–16 Lørdag 9–14 Barstølveien 5B Linnegrøvan 19 4633 Kristiansand 4640 Søgne

Smarte for Smarte løsninger for smarte gründere smarte

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. kjørerkurs kursover overhele heleSør-Vestlandet, Sør-Vestlandet, kontakt.

Vi Vi kjører tataYrkessjåføroppkontakt.

Vi kjører Offshorkurs Sikkerhetskurs og kjørerbedriftsinterne bedriftsinterne kursforforvåre våre kunderder der dere Vi Vi kjører dere læring med førerkort påkurs tungbil.

Vikunder kjører bedriftsintermåtte ønskedet detogogskreddersyr skreddersyr opplæring etter det og måtte etter ne kurs forønske våre kunder der dereopplæring måtte ønske deresbehov. behov. skreddersyr opplæring etter deres behov. deres

www.fos.no Tlf.383 38324 24100 100••fos@fos.no fos@fos.no www.fos.no • •Tlf. 2

Kun 3 km fra Flekkefjord •• Kun Flekkefjord sentrum sentrum Like ved E 39 •• Like Moderne, nytt bygg •• Moderne, meter høyt, kjøreport, •• 77 meter kjøreport, traverskran traverskran Aircondition, bredbånd, •• Aircondition, bredbånd, fleksible fleksible løsninger løsninger • Areal fra 200 – 1.200 m2 • Areal m2 Unikt konsept •• Unikt Kan tilpasses dine behov •• Kan behov • Mulighet for kontor, verksted, • Mulighet verksted, lager, lager, bilhall, etc. bilhall, Lav etableringskostnad etableringskostnad •• Lav • Felles • Felles kantine og resepsjonstjenester resepsjonstjenester

Trøngsla Eiendom Eiendom as Trøngsla as Trøngsla 11, 11, 4400 4400 Flekkefjord Trøngsla Flekkefjord •• Tlf. Tlf. 38 3832 3241 4100 00 E-post: post@bedriftscube.no post@bedriftscube.no E-post:

Å gå N

oen refleksjoner om det å gå.

Et uhell: I min egen stue snublet jeg, så jeg falt litt og slo meg kraftig på høyrefoten, like nedenfor kneet. Det gjorde fryktelig vondt, men blødde ikke utvendig. Men inni foten var nok muskelen skadd, hoven og øm, med store blåmerker.

Spør du meg: «Hvordan går det?», svarer jeg: – «Jo, det går seg nok til etter hvert.».

er det ikke bare å måle avstander med linjal.

Jeg har et fint verktøy: Passeren. Den er nådig: Dens føtter kan settes på slyngete veier, og nede på kartet, på målestokken, rettes det hele ut.

Passerens føtter, som et nådens symbol, kan rette ut min ferd, så jeg kan nå målet!

Verbet gå brukes både i egentlig og i overført betydning, og viser litt om hvor avhengig vi er av føttene våre: Å kunne gå er noe av det vi tar som selvsagt, like til det ikke er det lengre.

Rolf Paulsen

Når vi møtes i logen, ser vi mange som går.

Og det er mange måter å gå på. Vi kan sette føttene våre på forskjellige måter.

Har du tenkt på fotarbeidet du har utført i logen?

– Å sette føttene i rett vinkel, skal sette tanken vår inn på det å ferdes «rettvinklet». Det går på ærlighet, evne til tilpasning til andres behov, være stødig og stadig.

Så: Går du på logen? Du tenker: «Jeg trenger ikke gå den kvelden, det kommer mange andre anledninger.» – Ja, kan vi vite det helt sikkert?

Min livserfaring er at det gjelder å gå mens du kan. Plutselig kommer dagen da det er virkelig vondt og vanskelig å gå. En rettvinklet ferd er vanskelig når balansen ikke er helt god. Kanskje en da må nøye seg med å gå tur på kartet. Men når veien slynger seg,

På denne side i Frimurerbladet Agder skriver brødre fra Clericiet et innlegg.

Denne gangen skriver Flikke-broder Rolf Paulsen.

3

FRIMURER BLADET AGDER

God høst, kjære brødre!

oktober 2024 REDAKTØR Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com GRAFISK Synkron Media AS 37 28 01 00 marked@synkronmedia.no I REDAKSJONEN Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 knut@fos.no Jan Torkelsen, Orion 907 26 317 jt.kristiansand@gmail.com Lars Vidar Moen, Fraternitas 915 86 257 lvmoen@online.no Svein Jordahl, Fraternitas 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no Claudio Michel 971 94 997 claudiosepost@gmail.com FOTO Hans Petter Madsen, Fraternitas 907 55 990 madsen@m-tek.co UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand ISSN 1894-793X OPPLAG 800 ABONNEMENT Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke ANNONSEANSVARLIG Magnus Gudbergsson, Orion 969 02 009 mgudbergsson@gmail.com Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder.

Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler. Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og trykke dem på nytt.

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer: 18. november 2024.

Forsidefoto: Bål ved solnedgang, Trine L. Ellingsen.

NO - 3042 LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS

4

«Når jeg kikker opp mot Himlen ser jeg skyer, og fugler som trekker mot syd.

Rundt i alle gater, ser jeg paraplyer, jeg vet hva dette betyr.

En sommer er over, men minnene om den består.

En sommer er over, men vi skal sees igjen, til neste år».

Slik lyder starten på Kirsti Sparboes sang fra 1972, som var oversatt til norsk av Benny Borg & Andreas Diesen. Den opprinnelige tyske sangen, Der Sommer Kommt Wieder, ble utgitt av Mireille Mathieu i 1971.

Jeg håper at hver og en av dere har benyttet sommeren vel, fått ladet batteriene, har masse gode minner fra sommeren og er klare for et nytt semester i logen.

For like sikkert som at sommeren kommer tilbake neste år, så står vi foran en spennende tid med ny OM i Orion, Flikke og Andreaslogen, samt stort jubileum i Orion og jubileum med boklansering i Sørlandet Stewardsloge.

Og midt oppe i det hele, er verden full av endringer. Tiden bare løper av sted og daglig minnes vi om av media om kriger og vold, epidemier, klimakriser, naturkatastrofer, global oppvarming, økonomikriser og valg i USA. Media-verden er blitt mye mindre, selv om avstandene er de samme og folketallet på jorden øker. Konstant finner nyhetene i «real-time» veien til oss, om vi vil det eller ikke.

Det er med andre ord så enormt mye å forholde seg til, hele tiden, at det kan ta pusten fra noen og enhver. Og med så mange inntrykk vi mottar i løpet av en dag, så er det ikke rart om vi opplever at tiden går fortere og fortere.

Da skal det bli godt å igjen kunne innta våre plasser i logen, være til stede både i logen og i oss selv og videreføre vårt arbeide med foredling, barmhjertighet og fellesskap.

Som sagt i overskriften: God høst, kjære brødre!

Inge E. Ellingsen, Fraternitas Redaktør, Frimurerbladet Agder

Det er opp til deg

S

ommeren er over og noen har kanskje vært på reise. Sommeren er gjerne en tid hvor vi virkeliggjør reiseplaner for å få opplevelser, få inntrykk og å oppnå en fin tid sammen med familie eller venner. Du kan ha et mål for reisen, selve reisen kan være målet, eller du reiser uten mål og mening. Ja, det er opp til deg.

I frimureriet gjør vi også reiser, reiser som skal gi oss inntrykk og opplevelser. Gi oss kvalitetstid sammen med andre mennesker.

Vi kan oppfatte reisene som en togreise med stoppesteder for hver grad vi får. Vi får hele tiden muligheten til å gå av på hver stasjon og oppleve alt som er der. Vi har også muligheten til å reise tilbake til tidligere stasjoner for å få påfyll av opplevelser og kanskje oppdage noe nytt. Denne reisen kan vi gjøre så mange ganger vi ønsker, noe som kan gi våre liv substans og mening. Her opplever vi gjerne nye ting, som vi legger til i vårt sinn. Billettene til togreisen har du kjøpt den dagen du ble opptatt i logen. Ja, det er opp til deg.

Vi reiser både alene og i flokk. Her får vi mulighetene til å få svar på de spørsmål som måtte dukke opp og muligheten til å forstå hva frimureriet vil med oss. Gjennom opplevelser i logen og gjennom erfaringer i livet er det meningen at vi skal utvikle oss som mennesker og fremelske det gode i oss. Denne vår indre reise kan vi foreta så ofte vi vil,

men vi må ønske det. Fortellingene vi skaper er våre egne, men brorskapet er vår støtte.

På hver stasjon kan du oppdage nye ting som du kan legge i din bagasje. Så nøl ikke med å ta turen til logen. Ja, det er opp til deg.

Håper vi sees i logen!

Mbh Egil Pedersen Ordførende Mester i St. Andreaslogen Agder

5

Besøk i frimurerlogen i Stockholm

I

år som i fjor var en rekke Fraternitas-brødre på tur med Arendals Sjømandsforening. I år gikk turen til Stockholm, og på forhånd hadde br. Svein Edmund Eriksen kontaktet frimurerlogen der for å få til en omvisning. Vi var 15 brødre som fikk mulighet til dette besøket, og vi ble godt mottatt der av tidligere OM br. Ingvar Frøberg fra logen i Stockholm lørdag 15 juni.

Logebygget i Stockholm er en svær bygning som er bygget i granitt midt i sentrum, og bygningen ble oppført imellom 1660 og 1669.

Vår guide kunne fortelle at Vasa-skipet ble bygget på tomta som frimurelogen står på i 1628. Det var jo spesielt for oss besøkende som dagen etter var booket for et besøk i Vasa-museet. Det ble oss fortalt at bygget var i privat eie fram til 1874, da Den Svenske Frimurer Orden kjøpte bygget. Bygningen var på 4 etasjer, og det var svært høyt under taket. Siden det var så gammelt, og underveis hadde vært renovert og ombygget gjennom et par hundre år, kunne man se at huset hadde ulike arkitektoniske tidsepoker mellom sine 4 vegger.

6

I oppgangen til andre etasje passerte vi en stor modell av Salomos tempel. Trappen vi fulgte opp var fra bygningen var ny. I andre etasje kom vi inn i et rom som ble kalt «Kongerommet». Dette fordi at kong Oscar II var logens Stormester i sin regjerings-

tid, og han hadde kontor i dette rommet.

I forgangen til dette rommet fikk vi se at der var en heis.

Den var bygget mens kong Oscar II regjerte, siden han ønsket en heis. Kongen var hele 192 cm høy, og han

Br. Osmund ved kong Oscars II sitt kontor i «Kongerommet» i logen.

Fraternitasbrødre i «Oscarsalen». Fra venstre Finn Markussen, Bård Andersen, Odd Inge Johansen, Øyvind Wettergreen, Tor Vik, Rune Jensen, Lars Vidar Moen, Osmund Fiskaa, Martin Mjånes, Svein E. Eriksen, Carl Andreas Carlsen, Dag Johannessen, Jan van Santen, Ivar Thorsen og Ole Chr. Kjenes.

bar alltid flosshatt når han ankom logen. For at han skulle kunne gå inn i heisen måtte heis-rommet gjøres så høyt at han kunne gå inn her med flosshatten på hodet, og dermed så ble heis-rommet svært høyt. Vår guide kunne fortelle at nåværende konge ikke var frimurer, men det hadde avdøde prins Bertil vært.

Vi kom etter hvert inn i en av de 5 Johannes-salene som logen inneholder. Vi fikk opplyst at logen totalt inneholdt 9 saler. I tillegg til den ene Johannes-salen fikk vi kun se Ridder-salen. Det var en enorm sal med takhøyde hele 23 meter. Orgelet var

også gedigent. Det var fra 1870.

Vi spurte underveis om hvor mange brødre som gjennomsnittlig deltok på et møte 1. grad, og svaret var ca. 70. Det høres beskjedent ut sammenliknet med hva vi er vant med i Fraternitas. Vår guide kunne fortelle at de mindre loger rundt i Sverige hadde betydelig flere deltakere på sine møter enn på møter i Stockholm eller i andre storbyer. Vi fikk opplyst at i Sverige var ca. 15000 menn medlemmer i frimureriet.

Vår befaring var begrenset til hva de ellers viste fram til turister/andre slik jeg forstod.

Det var synd, og litt rart synes jeg. I Karlstad hvor vi var i fjor fikk vi jo se alle salene.

I alle fall de av brødrene som hadde X graden.

På vegne av medlemmer i Fraternitas og Arendals Sjømandsforening vil jeg takke br. Svein Edmund for initiativet til besøket i Stockholmslogen.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Besøket i logen varte i ca. 90 minutter, men vi fikk ikke anledning til å se alle salene.

7

Stor gave til logefellesskapet

F

or et stykke tid siden fikk Orion en e-post fra Inger Johanne Knutson. Enken etter Årstein som døde i 2018.

Inger Johanne hadde samlet sammen alt av bøker om frimureriet som Årstein hadde.

Totalt hele 4 kasser med flotte bøker.

Noen på norsk, noen engelske og flere som omhandler frimurerisk forskning. Jeg vil tro at mange av brødrene vil ha interesse av flere av titlene.

Bøkene i ferd med å bli sortert og systematisert

8

Bøkene er nå overlevert til bibliotekar Nils for sortering og katalogisering.

Vi i losjefelleskapet vil få rette en stor takk for en flott gave til brødrene.

Mbh på vegne av logefellesskapet Svein Dåsvatn Ordførende Mester i Orion

Kirketur i Fraternitas

F

raternitas’ kirketur gikk i år til ærverdige Holt Kirke i Tvedestrand. Prost Ragnhild E. Floberg ledet gudstjenesten hvor det også var flere barnedåper. Logens egen organist Jan Erik Spigseth satt ved orgelet under

Holt middelalderkirke.

gudstjenesten og broder Arne Eivindson var tekst-leser. Mange brødre og ledsagere møttes, sammen med øvrige kirkegjengere, på kirkebakken ved den vakre middelalderkirken.

Logen sørget for kaffe og kringle.

Svein Jordahl

Prost Ragnhild Eikeland Floberg.

9

Sommermøte i Kragerø

Fraternitasbrødrene, fra venstre Espen Thuesen, Bernt A. Løvsland, Alf Martin Mjånes, Yngvar Bratlid, Per Ståle Windegaard, Erling Ekornrød Hagajore og Hans Petter Madsen flankert av Kragerø Broderforenings Jørn Paus ytterst til venstre og Ordenens Overarkitekt, Kristoffer Sandven ytterst til høyre.

T

irsdag 02.06.24 reiste syv Fraternitas brødre til Kragerø, for å delta på Kragerø Broderforenings sommermøte.

Møtet ble ledet av Jørn Paus, som ønsket alle fremmøtte velkommen. Aftenens foredrag ble holdt av Ordenens Overarkitekt Kristoffer Sandven, som holdt et meget interessant foredrag med tittelen Den gamle Ed. Der tok han for seg den gamle ed’s innhold og hvorfor den ikke lengre blir avkrevd, men fortsatt opplest.

10

Vi fikk deretter servert en fantastisk fiskesuppe og reker med tilbehør. Her hadde restauranten laget fat med skivet tomat og rødløk. Smakte fortreffelig til rekene. Etter maten var det lotteri, der Per Ståle stakk av med to gevinster i form av bagger og Bernt med et flott kunstverk av Thore Sveberg, en tidligere logebroder.

Alt i alt et flott møte, som flere bør få med seg til neste år.

Bernt A. Løvsland

Harald Asting Lie var en meget ivrig frimurer i Fraternitas. Han var kjent for sine gode og inspirerende taler og han leverte gjerne artikler til Frimurerbladet Agder.

Broder Harald var i flere år embedsmann i Fraternitas og hadde også embedsoppgaver i Stewardslogen. Harald Asting Lie døde 21. august i år etter lengre tids sykdom.

Her gjengir vi en av hans artikler, denne fra 2015:

Logeaften april 1759

J

eg vil gjerne få ta dere med på et møte og et taffel i en lærling – medbrodergrad i april 1759. I de dager var vår 1. og 2. grad én og samme grad, og selve møte foregikk på ettermiddagen på et vertshus, som på møtedagen var lukket for andre gjester. Den dagen jeg nå refererer fra – og som historikerne har funnet beskrevet – skulle to nye brødre tas opp.

På formiddagen hadde den ordførende mester bestemt at han ville avholde et møte. Han beordret ceremonimesteren – som også var kroverten – til å gå rundt i byen og invitere brødrene til logemøte. En historisk kjent frimurer ved navn Eckleff var embedsmann i logen. Møtet begynte klokken 1600. Logeantrekket denne gangen er godt beskrevet i mange dokumenter.

Forsøk å forestille dere brødrene der de strevet opp den bratte bakken til vertshuset hvor logemøte skulle avholdes. De kom i trekanthatter, parykk med halepisk, høy halskrave, høy knappet vest,

frakk med lang hale som flagret i vinden, knebukser, lange hvite strømper med svarte sko, påfestet sølvspenner.

Opptagelsen besto i å gi de nye brødre litt ”logeinformasjon”, og det ble lest fra datidens spørsmålsbok som i form og innhold ikke er særlig forskjellig fra dagens spørsmålsbok.

Opptagelsen besto i at de måtte avlegge ed på at de ikke skulle røpe den logeinformasjon de hadde fått eller noe fra tekstene i spørsmålsboken.

I notatet står å lese at det var ca. 20 brødre som deltok i brodermåltidet.

Før brodermåltidet fikk man stablet vekk det utstyret som var kroens inventar. Enklere frimurerisk symbolsks tilrigging fant sted. Etter den frimureriske delen kunne mann sette seg til bords der det ble servert til de 20 brødrene: To fat med fisk – karpe.

Et fat med kalvestek, et fat fugl – tjeld og et fat eplekake med grønn salat og egg. Salat i olivenolje, brød og smør.

I løpet av denne kvelden på vertshuset drakk selskapet åtte flasker gammel fransk

vin, og hør: i tillegg 34 liter moselvin, en flaske rødvin, 3 flasker portvin, og 16 flasker svakvin. Nederst på regningen fra vertshuset var det notert 8 piper med tobakk. Alt dette bekreftet i protokollen etter Eckleff.

Setter vi riksdaleren til fire kroner kom hele regningen etter datidens pengeverdi på hele 704 kroner. Hva motsvare det kan dere spørre. Jo, det er vanskelig å svare tilfredsstillende, men det var masse penger. En dyktig smed tjente 108 kroner i måned. Et enkelt måltid på et gjestgiveri fikk man for 4 kroner og 8 øre. Og et rom med sengelys måtte man betale 30 øre natten for.

Vi kan også se de 704 kronene mot Eckleff’s lønn. Denne logekvelden brukte Eckleff, som offentlig embedsmann, 5 dagslønner. Man kan forstå at dette ble en dyr og fuktig kveld. Nå var dette vertshuset kjent for å være meget dyrt, og det tok ikke mange år, før noen av de andre logene under etablering, som også benyttet dette vertshuset, takket for seg og benyttet andre og billigere serveringssteder.

Harald Asting Lie 11

St. Andreaslogen Agder arrangerte, også i år, nok en gang en aldeles flott sensommerfest

F

int sensommervær med sol og god temperatur dannet en nydelig ramme om den tradisjonsrike sensommerfesten som ble arrangert på broder Hans Hjemdal sitt flotte sommersted på Åros i Søgne. Med ett unntak siden tradisjonen startet har arrangementet funnet sted i Søgne, enten på Urholmen ved Ny Hellesund eller på Åros, hvor Søgne-elva møter havet.

Den 16. august ble ca.

40 embetsmenn, fra logene i landsdelen, samt inviterte gjester fra andre steder hilst velkommen for å avholde den mangeårige tradisjonen vedlike. I toppen av flaggstangen på eiendommen, vaiet det norske flagget, og skapte et flott motiv rundt arrangementet.

Tradisjonen tro, ble det som vanlig en meget hyggelig aften med deilige reker, kake, kaffe og godt tilbehør. Mot slutten serverte verten, broder Hans pølser i brød fra grillen.

Flotte kulturelle innslag, deriblant en tradisjonsrik bønn, ble fremført av Jan Torkelsen. Sørlandshumorperler ble servert av Harald Stenberg Tønnessen og for ikke å glemme, ble vi vitner til en fantastisk tolkning av Ibsens Terje Vigen.

Ytterst sjelden har jeg vært til stede under et lignende scenario. Uten 12

manus, og med en innlevelse og formidlingsevne som medførte at alle tilstedeværende hadde sin fulle oppmerksomhet rettet mot broder Mangor Gjeruldsen. Iført gul sydvest, islenBroder Mangor Gjeruldsen der (ullgenser) fremfører Terje Vigen. og gummistøvler loset han oss igjennom sin halvtimes eminente tolkning av Terje Vigen.

Sannelig ikke vanskelig å forstå broder Mangor sin innledning, hvor han uttalte: «De tre viktigste tingene i livet mitt er: Kona mi, bikkja mi og Terje Vigen!» Og at hans opptreden endte i stående applaus og beundring, var så fullt fortjent.

Tusen takk til St. Andreaslogen Agder og CM Carl Andreas Carlsen, for at jeg, i egenskap av redaktør i Frimurerbladet Agder, ble invitert til denne sensommerfesten.

Inge E. Ellingsen

Ny teknologi – vil den kunne endre våre logemøter?

F

hjelpemidler for sine embedsmenn? Jeg ser her at mange vanskelige spørsmål dukker opp.

Vil for eksempel logen kunne tillate frimureriske «chattemuligheter» fra noe liknende det som heter Chat GPT? Og måtte man da ved innlogging til slike tjenester bekrefte at «I am not a robot»?

Jeg vil derfor reise spørsmål om det er tenkelig at for eksempel br. Taler vil kunne ta i bruk KI når han skal lage kveldens logetale? Samme spørsmål reiser jeg om ABB og OM kan bruke KI når de skal forberede sine embedsplikter?

Så et spørsmål til slutt. Arendalsuka er nettopp over for i år. For et par år siden deltok Odd Fellow på stand under Arendalsuka, men de deltok ikke i år av for meg ukjent grunn. Nå vil nok det å stå på stand for Fraternitas være litt spesielt, men kunne det være en tanke å avholde informasjonsmøter under Arendalsuka i regi av logen slik vi kjenner det fra før?

For øvrig er det en rekke brødre fra Fraternitas som står på ulike stands for ulike organisasjoner under Arendalsuka. Kanskje disse brødrene har et råd eller en mening på lur.

Lars Vidar Moen Fraternitas

or et par ti-år siden brukte br. Taler enten skrivemaskin eller papir og penn når han skulle forberede sine logetaler, og samme gjorde nok også øvrige embedsmenn når de skulle forberede seg til møtene i logen. Når vi senere fikk pc og nettbrett så ble slike forberedelser raskere og lettere. Etter hvert kunne også embedsmenn finne hjelp til å lage sine dokumenter via hjelp fra for eksempel logens internettsider. Det er også blitt mulig å søke opptak via internettsiden til logen. På hjemmesiden til Den Norske Frimurerloge finnes også en podcast som kan være nyttig å lytte til. Tiden går raskt, og for 1–2 år siden fikk vi plutselig kunstig intelligens (KI) mer og mer tilgjengelig i vår hverdag i den alminnelige verden.

Fra mitt ståsted har jeg fundert på om Den Norske Frimurerloge vil kunne tillate slike

Jeg har ikke diskutert dette med andre brødre, men jeg ønsker at brødre med høy innsikt i frimureriet vil kunne skrive en artikkel om dette i FMBA.

PS! Redaktørens kommentar: Jeg har vært i kontakt med Ordenens Overarkitekt som meddeler at Ordenen foreløpig ikke har noe offisielt standpunkt til dette, men det er klart at man ikke kan legge inn rituelle tekster el.l. i online tjenester som f.eks. ChatGPT. ds.

Inge E. Ellingsen 13

Historisk besøk fra engelske brødre Gruppebilde fra engelsk besøk. Fotograf: Hans Petter Madsen.

Da tolv brødre fra Orion og Fraternitas besøkte loger i Yorkshire i nord-øst-England i april ble tydeligvis interessen for å lære mer om frimureri i vårt land vekket. Allerede fire måneder senere kom hele 15 prominente brødre fra loger i byen Harrogate og dens omegn på firedagers gjenvisitt. Blant disse var en Assisterende Provinsialmester., en fungerende Ordførende Mester og ti brødre som hadde vært Ordførende Mestre i både logen i Harrogate og andre steder opptil både to og tre ganger. Oppholdet inneholdt en rekke aktiviteter fra ankomst til avreise.

E

tter å ha blitt hentet på Kjevik av brødre i privatbiler, installert på hotell med påfølgende lunsj, ble gjestene fraktet til Arendal via Lillesand og Grimstad. I Lillesand ble de behørig ønsket velkommen til Agder av fylkesordfører Arne Thomassen. I logesalen til Fraternitas ble det på aftenen gjennomført en unik historisk begivenhet. Brødre fra landsdelen utførte et ypperlig gjennomført førstegradsmøte med recepsjon på engelsk, som et rollespill. Da organist Jan Erik Spigseth under stjernehimmelen fremførte Edvard Griegs «Solveigs sang» etterfulgt av «Deilig er jorden» var det en ypperlig avslutning på et bragdstykke av et møte.

Tirsdag formiddag opplevde gjestene norsk natur i herlig prakt i parkanlegget Ravnedalen. Restauratøren på Cafe Generalen i parken var nok noe forundret da samtlige engelskmenn nøt vafler med, ikke kaffe, men en halvliter CB-pils. På kvelden var det førstegradsmøte på norsk i Orion, med besøk av 14

Provincialmester Ingar Samset og opptakelse.

Takket være den engelske gjennomføringen på mandagskvelden fikk de engelske brødrene et godt utbytte av møtet som ble avsluttet med «We’ll meet again» som allsang. Det ble servert en noe uvanlig rett for engelskmenn til taffelet – reinsdyrstek med blant annet tyttebærsyltetøy og akevitt. En av engelskmennene ga uttrykk for at han ble fylt av en salig julestemning over en slik middagsrett og at han så for seg at julenissen skulle komme på besøk.

På onsdag morgen ble fem av de gjestende brødre, som har eller hadde hatt jobb i politiet i England, med på et avtalt besøk i det nye politihuset i Kristiansand. Deretter ble samtlige med på by-omvisning som inkluderte Domkirken, Rådhuset, Posebyen, Bystranda, Strandpromenaden med Festningen og avsluttet med besøk i den flotte Kunstsiloen på Odderøya. Etter lunsj på en av restaurantene på Fiskebrygga fikk nesten samtlige

gjester oppleve Byfjorden i en fart på over 100 kilometer i timen godt festet til setene i en rib. Aftenen ble en særdeles lystig affære på en av byens puber hvor det ble stor stemning da brødrene fra Yorkshire dro til med en rekke all- og solosanger av både drikkeviser og gode gamle evergreens.

Besøket ble, torsdag før avreise, avsluttet med et besøk på freds- og menneskerettssenteret Arkivet, Gestapos hovedkvarter på Sørlandet under Annen Verdenskrig. En svært dyktig omviser redegjorde på engelsk om nazistenes grusomheter og den norske motstandsbevegelsens virksomheter.

Under besøket ble det tatt til orde for om mulig å etablere en logevennskapsavtale mellom Orion og logen Harrogate&Claro. Tiden vil vise om det lar seg realisere.

Jt

Klare for rib-tur. Fotograf: Hans Petter Madsen.

Munter stemning. Fotograf: Hans Petter Madsen.

Renholdstjenester for bedrifter og private

Renholdstjenester for bedrifter og private

Vi utfører blant annet

Vi utfører blant annet Daglig renhold

Daglig renhold

Flyttevask

Flyttevask

Byggrengjøring

Byggrengjøring

Hovedrengjøring

40 30 63 43 www.eiendomservicesor.no

Hovedrengjøring

40 30 63 43 www.eiendomservicesor.no

15

D

OM Egil Pedersen mintes Andreaslogens lengstlevende grunnlegger Tor Mathisen på høytidslogemøtet

en 11. september i 1970 innviet daværende Stormester og Høyeste styrer Bernard Cathrinius Paus logen med ønske om hell, lykke og fremgang. Forut for innvielsen hadde mange brødre fra hele Agder lagt ned en betydelig og svært omfattende innsats for at Agder St. Andreas Broderforening, som hadde vært virksom i 18 år, kunne bli omgjort til en fullverdig loge.

Helt frem til i sommer har vi i vår broderkjede hatt ledd som har knyttet oss tilbake til den gang dette målrettede og energiske dugnadsarbeidet pågikk. Den 21. juli døde den siste av vår loges grunnleggere Tor Johan Mathisen. Dermed var det siste leddet i vårt forbunds kjede, som knyttet vår loges fortid til nåtiden, ikke lenger blant oss.

Da broder Tor døde var han 93 år gammel. Han ble tatt opp til broder lærling 7. april i 1959 og hadde da godt over 65 år bak seg som en svært aktiv frimurer. Han kan med rette beskrives som en nøkkelperson, ikke bare for vår Andreas-loge, men også for frimureriet i vår landsdel. Som en av de som vår organisasjon har å takke for at ønsket fra Stormesteren om hell, lykke og fremgang har vært mulig å oppnå, mer eller mindre.

Det arbeidet som Tor Mathisen og flere brødre fra Orion og Fraternitas utførte gjennom de siste årene på 1960-tallet og mye av 1970 omfattet en rekke gjøremål. Først måtte det lages realiserbare planer for lokaler og tilhørende finansiering. Deretter måtte tillatelser fra Ordenen sentralt og fra kommunale myndigheter innhentes. Alt inventar og utstyr til logerommene måtte skaffes. Det måtte velges et korps av brødre til å ivareta de enkelte embeder og disse måtte læres opp. Broder Tor har i vår 50-års jubileumsbok berettet om at det ble foretatt flere reiser til hovedstaden for å bli opplært i ritual-gjennomføring i moderlogen Oscar til den flammende Stjerne. Kort tid før innvielsen var hele det kommende embedsverket fra

16

Kristiansand på plass i Oscar og gjennomførte en svært vellykket generalprøve. Tor var selv Ceremonimester.

Tor Mathisen var embedsmann i vår loge, først som Ceremonimester, så Første Bevoktende Broder og deretter Delegert Mester helt fra starten og frem til 1991. Han var samtidig med å stifte Agder Kapitel Frimurergruppe i 1983 og var leder for denne. Han var pådriver til etableringen av Sørlandet Kapitel Broderforening, som ble innviet i 1993, og han fungerte som foreningens Annen Bevoktende broder i dens første seks år. Han var med som både aktiv sanger og leder i Orions logekor i en rekke år og derigjennom også styremedlem i Frimurerenes Sangforbund.

Når vi nå feirer år er det både riktig å viktig å takke brødre som Tor Mathisen for den omfattende innsatsen de har utført. Samtidig må vi rette blikket fra fortid til fremtid. Måtte vi iblant oss ha mange brødre som Tor Mathisen som kan bidra til vår loges hell, lykke og fremgang.

jt

Broder Tor Mathisen sammen med Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen.

Sørlandet Stewardsloge gjennom 25 år

A

nders Langerød må ta æren for den nye boken «Sørlandet Stewardsloge» som nettopp er kommet ut. En bok som du bare må glede deg til å lese. Jens Petter Christensen, som har fungert som redaktør, skal også ha sin del av rosen.

Boken de har produsert er omfangsrik og grundig, men lettlest og du kan fryde deg over mange bilder. Den er spennende, informerende og utfordrende. Det er også en slik en som du tar fram innimellom for bare å bla litt i for så å legge den fra deg. Å åpne en ny bok i dag, er nærmest en opplevelse. Holde den i handa, snu den rundt, åpne forsiktig til første side for så å bende permene varsomt fra hverandre. Når gjør vi det i disse tider? De fleste av oss leser ikke bøker på denne måten lenger. Vi leser på nettet, mange av oss lytter. Bøker blir lest for oss. Hvor godt er det ikke da, når du blir bedt om å lese, å få holde en bok som er skikkelig innbundet, med glanset papir, gode bilder og store nok bokstaver for litt eldre øyne.

wardsalen av første grad i 2024, forfatterne av denne boka ønsker å beskrive. 25 år har det tatt, men dette møysommelige samarbeidet mellom brødrene i Orion og Fraternitas har ført til at ikke bare kan en nå få 8 av frimureriets grader her i Agder, men nå ligger alt til rette for også å få 10. grad.

– Nei, jeg vet ikke nok om Stewardslogen til å gjøre det, svarte jeg Svein Jordahl da han spurte meg om jeg ville anmelde boken. – Da får du ta å lese den da, og dersom du er heldig, lærer du noe av den. Og Svein Jordahl fikk rett. Jeg har lært en god del av den, og dersom du har interesse av Stewardslogen, er jeg ganske sikker på at denne boken vil være noe for deg også.

Karl Meidel Johansen

Arbeidet for å få Kapitel frimureri på Agder startet opp allerede 24 mars 1983. Da ble en Kapitel Frimurergruppen dannet under ledelse av Tor Mathiessen. Etter den tid var det særlig brødrene Ørnulf Christensen, Birger Birketvedt og Christen Toft som ledet arbeidet for å få en Stewardsloge. I 1993 ble Sørlandet Kapitel Broderforening stiftet med broder Birger Birketvedt som Ordførende Broder. Seks år senere, 30 september 1999, ble en Stewardsloge av Annen Orden innviet.

Det er de 25 årene fra innvielsen av en Stewardloge av Annen Orden i 1999 til et foreløpig høydepunkt med innvielsen av Ste-

OM Hans Henrik Bakke og Anders Langerød

17

Høytidsmøte i Fraternitas 10. september

E

n lang sommer er over, og vi frimurere er i igjen på plass i Fraternitas. Vår høytidsdag er egentlig 13. september, men den ble i år feiret 10. september med hele 103 brødre til stede inkl. gjester, og vikar for Ordenens Høyeste Prelat, br. Kristian Lassen som har forfedre her i Arendal.

Møtet denne kvelden ble ledet av vår OM br.

Bernt A Løvsland med br. Yngvar Bratlid som bisitter. Br. Kristian Lassen tok også plass i Østen.

Br. sekretær Arild Trydal fikk i oppdrag fra Ordførende Mester å lese fra våre lover kap.

2, §20, 22, 24 og 34. Hver broder bør av og til lese litt i våre lover, og de paragrafer som br. sekretær refererte fra denne kvelden var neppe tilfeldig valgte.

Ordførende Mester gav oss deretter en kort gjennomgang av frimureriet i Arendal som nå har feiret sin 104. Høytidsdag. Han fortalte at det har eksistert frimureri i Arendal siden 1749 fordi en av stifterne av frimureriet i Norge var arendalitten Søren Andreas Brinck. Den øvrige historikken til Fraternitas er kjent, men allikevel viktig at den blir nevnt, spesielt for yngre brødre.

Vikar for Ordenens Høyeste Prelat, br. Kristian Lassen i hyggelig samtale med OM Bernt A. Løvsland

18

Det var også recepsjon, og recepienden denne dagen var Jai Raymond Johansen som ble framført av sine faddere br. Odd Inge Johansen og br. Roy Gjertsen.

Siden det var vår Høytidsdag bidro også koret med solid sang. I likhet med alle embedsmenn må jeg si koret møtte svært godt forberedt. Man skulle tro embedsverk og kor hadde øvd i hele sommer. Jeg vil gi ekstra honnør til korets leder br. Jan Erik Spigseth, og la meg skryte ekstra av framførelsen av «Stjernesangen» av Sibelius. Jeg synes koret fyller hele logesalen når denne synges.

Bravo.

Nå var det ikke bare koret som opptrådde med sang. Det gjorde også OM br. Bernt da han i begynnelsen av taffeltalen sang «gratulerer med dagen» til recepienden, nå br. lærling Jai Raymond Johansen. Det var nemlig slik at Jai Raymond fylte 47 år på den dagen han ble opptatt i Fraternitas.

Det ble også innsamlet et solid beløp til nødlidende med hele 5800 kr.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Recepiend Jai Raymond Johansen sammen med sine faddere, br. Odd Inge Johansen og br. Roy Gjertsen

Taffel-suksess

D

en faste kokken i Fraternitas, Leif O. Ellingsen, sluttet i jobben før sommeren -24. Utallige tallerkener med utsøkt og veltillagede retter har vi fått servert av Leif ved taffelet gjennom årene. Vi må innrømme vi er blitt mette, og kresne, etter å ha sittet til bords med hans serveringer. De mest traurige taffeltaler har vært ledsaget av de flotteste retter og vi har vært fornøyd.

Kokken, broder Bjørn A. Løvsland.

Vår nye kokk, Bjørn A. Løvsland, hadde sin debut ved høytidslogen til Fraternitas i september. Over hundre brødre, eller gjester som kokken gjerne kaller oss, benket seg og var spente på «ny-kokkens» resultater. Og kokken selv, Broder Bjørn, var ikke mindre spent forteller han. Han hadde allerede hatt serveringer for mindre selskaper som leier i Frimurerbygningen. Men over 100 gjester, varm mat, passe kokt, riktig braisert og nennsomt krydret til et kresent og godt vant frimurerselskap er ingen spøk. Litt svett på overleppen var han nok.

Det ble en brak-suksess på høytidslogen med over 100 gjester! Braisert oksestek i flotte, tynne skiver, poteter og gulerøtter. Varm saus og broccoli-spisser riktig kokt i 3 minutter før den legges på serveringsfat. Tyttebær til den som smaker slikt.

En fantastisk soppstuing som de siste på bordet mente de fikk litt for lite av. Det kunne vi sagt på forhånd: dette var så godt at det ville blitt noe manko på uansett. Særlig når brødrene ikke følger med og deler «broderlig» ved bordet.

Vi gir retten terningkast 6.

Svein Jordahl

Gode hjelpere i Fraternitas For å få en loge til «å gå rundt» trengs det mange hjelpende hender. Både i det daglige og når det arrangeres logemøter skal små og større oppgaver utføres. Heldigvis har logen mange «ja-brødre». Her er noen av de mange:

Børge N. Johansen var Vakthavende Broder og Leif I. Rønningen CM-ass.

Rune Jensen, Rune Jonassen og Håkon Barth hjelper til under taffelet.

19

St. Johanneslogen Orion til de to Floder 1899–2024

Nyskapende og svært interessant 125-års jubileumsbok Da Orion i 1999 feiret 100 år utga logen en flott og innholdsrik jubileumsbok ført i pennen av broder Helge Bjørn Horrisland. Når logen i år runder 125 år har den eminente, velskrivende og kunnskapsrike broderen igjen forfattet en bok. Den skiller seg betydelig fra de tradisjonelle jubileumsbøkene som stort sett er beretninger om historiens gang. I tillegg til å berette, benytter han også andre formidlingsmåter. Han presenterer flere steder egne vurderinger, betraktinger og kommentarer både med humor og av og til i saftige kritiske vendinger. Han lar også flere brødre ytre seg gjennom intervjuer. Dette gjør at boken er nyskapende, svært interessant og engasjerende å lese. De som ikke har kjøpt den bør absolutt hive seg rundt. Den er til salgs i logebiblioteket.

L

eserne vil i boken finne masse innhold som ikke har vært publisert tidligere.

Det er tydelig at Horrisland har gjort et omfattende gravearbeid hos flere kilder og i arkiver både i inn- og utland.

Bakerst i boken er det også med en matrikkel over alle som er opptatt i Orion i løpet av de siste 25. årene.

Også andre brødre i logen har gjort en betydelig innsats for å få utgitt jubileumsboken. Runar Aanensen har tatt seg av alt førtrykksarbeidet og layout. Svein Dåsvatn har ordnet finansiering. Robert Roy Hoffmann har tatt fotografier. I tillegg har flere brødre kjøpt annonseplass og mange har forhåndskjøpt boken.

Boken er til salgs i logebiblioteket i Kristiansand for 250 kroner. jt

20

Broder Helge Bjørn Horrisland har forfattet Orions 125-års jubileumsbok.

Gave til Arendal Demenskor Søndag 15.10.24, var undertegnede i Arendal konserthus og overvar en konsert av Arendal Demenskor. Det var i forkant av dette kommet en søknad fra Arne Eivindson om midler til koret. Det ble i møte med Økonomistyret besluttet å bidra fra understøttelses kassen, til koret, med kr. 10.000,-.

Her er talen som ble holdt i forbindelse med overlevering av sjekken.

«Kjære Arendal Demens kor!

Jeg vil takke dere for en flott og gripende konsert. Vi ser at mange steder i Norge starter et slikt kor og her i Arendal er det dere, som viser vei. Sang og musikk, gir glede og vi ser at dette er noe, som ikke går tapt, selv om kanskje andre ting svikter litt.

Frimurerlosjen har et kristent-etisk og humanitært formål, hvor en av våre aller mest sentrale oppgaver er å hjelpe våre medmennesker. Demenskoret er viktig i en slik sammenheng.

Det er derfor en stor glede for meg å få lov til, på vegne av Frimurerlogen i Arendal, å overrekke dere en sjekk på kr. 10.000,-.

Losjen har medlemmer i alle aldre fra tyveåringer til gamle. Jeg ser derfor ikke bort ifra at det kan være noen av oss, som på sikt også kan bli medlemmer hos dere.

Jeg ønsker dere lykke til videre og ser frem til å kunne komme på neste konsert.»

Bernt A. Løvsland, OM Fraternitas

Samtalegruppe i Fraternitas Vi i Fraternitas har startet opp en samtalegruppe, som er i aktivitet etter taffelet på I-grads møtene. Det blir rigget til et bord ved rund veggen i salongen, der blant annet Ivar Vatne og Anders Hald tar imot brødre for spørsmål vedrørende kveldens møte. Her blir emner i talen og taffeltalen berørt eller andre spørsmål, som måtte dukke opp.

I utgangspunktet er dette for de yngre brødre, men skulle det dukke opp noen andre undrene/søkende brødre, så er de velkommen. Det-

te vil/skal også bli informert om på slutten av Taffelet på lik linje med informasjon om Onsdagskaffen.

Når det gjelder Lørdagsmøte/Veteran møte 26.10.24, så vil det i år være Osmund Fiskaa, som ikler rollen som Ordførende Mester. Vi kommer tilbake med komplett embedsverk, når dette ligger klart.

Bernt A. Løvsland, OM Fraternitas

21

Finn A. Thorsen var en ivrig frimurer i Orion og en meget høyt skattet skribent og medlem av redaksjonen i Frimurerbladet Agder. Finn døde for vel 2 år siden, i september 2022, 86 år gammel. Her trykker vi en av hans historier.

Svein Jordahl

Frimurerskuter

S

Seilskuteskipperen fra en av uthavnene på Sørlandskysten styrer barken sin inn mot munning av Themsen og gir ordre til at Frimurerflagget skal heises i toppen på mesanmasten. Vel på plass ved kai oppe i Themsen kommer agenten og inviterer til møte i Frimurerlogen. Kanskje han også gir ordre om at denne skuta skal losse først av alle som liger der. Trelasten blir losset og skipperen drar på møte. Kanskje som en av de første sørlendinger som er frimurer.

Vi er tilbake til slutten av 1700.

Det var helt vanlig at seilskuteskipperne fra Sørlandet var medlemmer av en Frimurerloge i London. Kontakten de fikk med agenter og forretningsfolk åpnet dørene til logene.

Vi vet ikke så mye om hvilke skuter og hva skipperne het, men en historie litt lenger østfra kan illustrere hvordan det var:

Finn Angel Thorsen.

22

I Sandefjord var det en ung skipper som førte sin fars seilskute. Han hadde bodd flere år i utlandet og behersket fransk og engelsk.

Kontakten med utlandet ga ham verdifull påvirkning som forretningsmann, også kulturelt. Han ble skipper bare 22 år gammel på en av farens skuter. Christopher Hvidt som han het, var født i 1780. Frimurer ble han 20. august 1799 i Loge nr. 222 i det engelske systemet. Logens hans lå på Guernsey. Som mange andre skippere med jevnlige besøk i England og i Logen fikk han helt sikkert påvirkning fra opplysningstidens ideer. Dette påvirket sikkert hans videre arbeide innen shipping og forretningsvirksomhet. I 1807 ble skua han førte konfiskert av engelskmennene, men i motsetning til uendelig mange andre sjøfolk, jfr. Terje Vigen, ble han løslatt og kom hjem om enn pengelens og uten skute. Grunnen skulle ære at han var frimurer. Hvidt var antagelig Sandefjords første frimurer. Litt har det med Sørlandet å gjøre da han ble den første fyrvokter på Lille Torungen fyr da det skulle bemannes i 1844.

Sørlandskysten kan ellers takke Hvidt for at han med sine skuter sørget for å skaffe korn og annen mat til befolkningen langs kysten under blokaden under Napoleonskrigen.

Norge var etter hvert blitt Europas største eksportør av trelast, med Engeland som hovedmarked. Sørlandsskipperne seilte sine skuter til England og mange av dem ble altså frimurer som Christopher Hvidt. Vi vet lite om disse og hvor de kom fra og hvem de var. Frimurer-ideen kom så langt vi vet til Sørlandet gjennom danske embedsmenn

Kosmos, en av mange Frimurerskuter.

bl.a. prester. I Kristiansand var det biskopen Peder Hansen i årene 1798 til 1804. Det ble skrevet til ham en gang i årene mellom 1798 og 1804 om opprettelse av Loge i Kristiansand, men dette ble det ikke noe av. Orion var den første loge på Sørlandet opprettet i 1899, mens Fraternitas ble opprettet i 1920.

Men det har altså vært frimurervirksomhet i minst 100 år før det på en eller annen måte.

«Frimurerskutene» fortsatte å seile og vi vet at barken Kosmos av Arendal førte frimurerflagg i masten. I logelokalene i Arendal henger et flott maleri av Kosmos og hvor frimurerflagget med vinkelhaken og passeren vaier fra mesanmasten. Hvem av skipperne som førte den, G. Ellefsen fra 1866 til 1887, eller T. Jørgensen fra 2887 til 1890 som var frimurere vites ikke. Kanskje noen frimurere vet det? Det er også vanskelig å finne ut hvor de var fra. Skuta ble fra 1876 eid av Ole Johnsen med flere i Arendal. Christen Toft

kan fortelle at hans bestefar Karl Reine Reiersen førte en rekke skuter bl.a. den kjente stålbarken Skomedal og at han var frimurer, en tradisjon som Christen og hans far har båret videre.

En liten kuriositet om frimurerskuter fortale Thor Mathisen om: Hans far var skipper på fraktebåten Rutland og under opphold i Kristiansand gikk han på frimurermøter i logen her hvor han var medlem. Når møtene var slutt kastet han loss og dro videre til neste stopp på ferden mot Oslo.

Det finnes sikkert flere frimurerbrødre som har opplysninger å komme med om seilskuteskippere som var frimurere som kan kaste litt mere lys over denne frimurervirksomheten på Sørlandet.

Finn Angel Thorsen

23

Frimurerlegender – Betyr de noe i dag?

I frimureriet er det knyttet legender til alle grader. Bibelske beretninger er gjerne utgangspunkt for de rituelle legender og symbolske handlinger. I legendene går man i tidligere generasjoners fotspor.

Har de noen betydning i dag og lar vi legendene få gyldighet for oss selv, spør Tore Høyem i denne artikkelen

Myter og legender Mytologi er læren om et folks myter, det vil si læren om de bilder og fortellinger som illustrerer folkets forestillinger om sine guder og overnaturlige vesener som kan tenkes å stå bak og styre naturens og menneskenes virksomhet. Disse forestillingene har mange fellestrekk, men uttrykkes ofte forskjellig avhengig av folkenes særpreg. De to mest åpenbare eksempler er den nordiske og greske mytologi eller gudelære.

Mens mytene overleverte fortellinger om gudene, vil legendene utspilles på det menneskelige plan. En legende kan grense mot historie, myter og folkeeventyr, men grensene kan være vage. Generelt inneholder en legende likevel en fortelling med menneskelige aktører i et hendelsesforløp. Legenden er således en uautentisk historie; den kan ikke 24

verifiseres; den er overlevert ved tradisjoner, men i sitt eget miljø vil legenden likevel være anerkjent som en eksakt gjengivelse. Det meste i en legende vil være oppdiktet, en fiksjon, men den kan bygge på fakta ved å ta utgangspunkt i personer som har levet, steder som har eksistert i virkeligheten eller begivenheter som faktisk har funnet sted. Omkring en kjerne av sannhet, kan det ha utviklet seg en lang og kompleks historie. Legenden vil være formet av folkets nedarvede og anerkjente trosretninger, verdier og holdninger som gir folket eller samfunnet dets identitet.

Finnes det frimurerlegender Kan vi på denne bakgrunn si at det finnes særskilte frimurerlegender? Går vi til sekundærlitteraturen, det vil si all litteratur som er skrevet om frimureriet, inne-

Tore Høyem.

holder denne et omfattende materiale om frimurermyter.

Det er over 50 versjoner av en av de mest kjente frimurerlegendene. Variasjoner mellom alle disse versjonene av samme legende blir gjenstand for spesiell frimurerforskning.

Går vi til primærlitteraturen, det vil si Det nordiske systems egne akter, våre ritualer og spørsmålsbøker, innsnevres perspektivet til det legendematerialet som faktisk er omtalt i vårt system. Dette materialet inngår i Den Kongelige kunst. Det er funnet verdig å ta vare på, det er bearbeidet og det er bragt videre til brødrene. Med respekt for våre forfedres arbeide med disse legendene kan vi glede oss over ritualene i dag over 200 år etter at vårt frimurersystem ble ferdigstilt i Sverige i 1801.

Våre legender Vårt kristne 10 grads-system ble etablert av hertug Karl av Sødermannland, senere kong Carl den XIII av Sverige og Norge. Kjell Juveth Johansen i Forskningslogen Niels Treschow har brukt formuleringen «den carolinske vending» om den endring som fant sted i svensk frimureri på slutten av 1700-tallet. Fra operante murerlaug endret frimureriet seg til et spekulativt frimureri med en indre personlighetsutvikling på kristent grunnlag som mål.

Likevel er to arketypiske legender bevart i ritualene: Salomos tempel Det første legendestoffet er hentet fra kong Salomos tid (975 til 934 f.Kr.) og byggingen av Salomos tempel.

Byggingen av et praktverk for Herren blir en allegori til å reise et tempel for Herren i ditt eget indre. Dette har

vært «blue lodge» frimureriets hovedlegende i tallrike versjoner og har satt sine spor også i vår St Johannes-loge. Den sinnelagsendringen som St Andreas-logen arbeider med bygger videre på tempellegenden.

Ridderlegender Den andre hovedretningen av legendestoff som bæres videre i vårt kristne frimurersystem er Kapitelets bruk av ridderlegender. Hertug Carl i Sverige var stormester for over 70 loger tilknyttet Stricte Observanz før dette systemet brøt sammen i 1782. Herfra har også riddertradisjoner blitt tilført vår Orden.

Kan vi si at disse legendene bærer informasjon om Ordenen og frimureriets formål i dag?

Legendenes gyldighet Ja, legendene gjelder fortsatt

som kjernestoff for frimurerne fordi:

1) de gir rammer for vår organisasjon. Det må tre mestre til for å gi logen dens skikkelse og 9 x 3 mestre utgjør vår Orden.

2) de gir kunnskap om progresjon fra lærling til medbroder og videre til mester.

3) legendene varsler tegn, ord, løsen og håndgrep i gradene.

4) legendene formidler ideer, retningslinjer, læremåter og utviklingsveier for menneskets foredling og 5) legendene beskriver vårt opphav, vår bestemmelse og vårt endemål.

Måtte vi studere frimurerlegendene med flid og interesse. På samme måte som Jørgen Hattemaker er vi også til stede, klare til å dele tidløs visdom med Salomo i tempelet.

Tore Høyem

Tvedestrand Frimurergruppe

D

riftige Tvedestrand Frimurergruppe inviterer til nytt møte den 23. oktober kl 1830. Det er tidligere Ordførende Broder i Kragerø St Johannes Broderforening Vinsents Gaaserud som kommer og forteller om «den Gamle Ed», forteller Odd Arild Morterud i Tvedestrand. Vi pleier å ha et godt oppmøte og interessante meningsutvekslinger etter foredragene, noe vi håper på denne gangen også, sier Morterud. Møtet holdes som vanlig i Lions lokaler ved Strannasenteret i Tvedestrand. En enkel servering.

Leder i Tvedestrand Frimurergruppe Odd Arild Morterud

25

Gilder i gammel tid I våre lover heter det at «Frimurerordenen har sitt utspring i et gilde og samfunn som er innstiftet i gammel tid, til Guds, Den Aller Høyestes ære.»

Gilder var frivillige sammenslutninger som stort sett handlet om medlemmenes velferd, sikkerhet og interesser. Medlemmer av gildene ga hverandre gjensidig hjelp og støtte og de var ofte et lukket fellesskap. De hadde opptak med edsavleggelse, forpliktelser og regelmessige sammenkomster. I middelalderen, altså «i gammel tid», fantes det gilder i hele det vestlige Europa.

Også i Norge I de største byene var gilder helt vanlig, også i Norge. I Bergen, som var Norges største by i mange år og kongens hovedsete i Norge, var det flere gilder. Gildene kunne være sterke sosiale sammenslutninger og kunne spille en rolle både sosialt, religiøst, rettslig, økonomisk og politisk i byene i middelalderen.

Ingen selskapsklubb Gildene var ingen selskapsklubb med drikk og moro. Gildene ble dannet av ulike sosiale og økonomiske grupper i samfunnet, og for en lang rekke ulike formål. Håndverks-gilder f.eks. fremmet en yrkesgruppes sosiale, rettslige og økonomiske interesser. Men det var også andre sammenslutninger som ga medlemmene sosial og økonomisk sikkerhet.

Gilder og håndverkere Mange gilder i byene ble stiftet av folk med den sammen yrkesmessige eller sosiale bakgrunnen, men de rekrutterte medlemmer fra høyst forskjellige sosiale og økonomiske sjikt av bysamfunnet. På 1500–1600 tallet gikk håndverkslaug eller gilder fra å være rene håndverkstradisjoner, til sammenslutninger for medlemmer uten fagtilhørighet, for eksempel steinhugger-bakgrunn. Det var ikke nødvendigvis slik at et håndverkergilde bare besto av håndverkere. Det kunne være yrkesmessige gilder med kjøpmenn og hånd-

26

verkere på den ene siden, og for eksempel religiøse brorskap for prester eller lekfolk på den andre.

Opptaksseremoniene Opptaksseremoniene kunne være spesielle i noen av gildene. I snekkergilder kunne det for eksempel foregå «behøvling» av en svenn for å bli del av et snekkerlaug. Et ganske hårdhendt opptaksrituale som myndighetene forsøkte å endre på et par ganger. I 1681 ville Fredrik 4. sette en stopper for behøvling.

Antagelig hjalp det ikke, og gildene fortsatte ritualet. Så sent som i mars 1800 kom det forordning fra Christian VII at «ældre tiders raae og vilde Sæder måtte aldeles afskaffes».

Forbud mot gilder Kongemakten i Norge, til tider sentrert til Danmark, var oppmerksom på gildene og var ikke interessert i at de fikk for stor innflytelse.

Et anstrøk av hemmelighet i organisasjonene eller sammenslutningene gjorde det usikkert for utenforstående og myndigheter hva de bedrev.

I Bergen, på slutten av 1290-tallet, forbød den norske kongen Eirik Magnusson at nordmenn og utlendinger sluttet seg sammen i gilder og laget seg egne lover og regler. Han la ned forbud mot åtte navngitte gilder: Englandsfarergildet, losenes gilde, gullsmedenes gilde, jernsmedenes gilde, håndverkersvennegildet, bryggesjauergildet, ølbryggergildet, samt flere andre gilder i byen. Noen fikk fortsette.

Gilder og frimureri De fleste Ordener har kopiert setninger i loven sin om at frimureriet «har sitt utspring i gilder i gammel tid». Det er ikke vanskelig å se at mange av de skikker, regler og opptaksritualer man hadde i gildene ser man igjen i fri-

Brillemakerne hadde eget gilde i middelalderen. Her er mesteren og assistenten.

mureriet som etablerte seg mange år senere..

I Norge fantes det mange gilder, men det tok lang tid før frimureriet fikk fotfeste hos oss.

Etter at den første frimurerloge antagelig ble innviet på Bygdø Kongsgård i 1749 var det lite frimurer-aktivitet her i landet. Først etter ca 120 år, mot annen halvdel av 1800-tallet tok aktiviteten seg opp.

Frimureriet vokste frem først og fremst i andre land og miljøer med adel og representanter fra embedsverk og byråkrati, ofte med royalt blod eller status. Der var man vant med ritualer og omgangsformer, og der hadde både

loger og logebrødre fremskutte sosiale posisjoner i samfunnet. På det området var man et stykke unna i Norge. Nordmenn med beskjeden økonomi og alminnelig familiebakgrunn var nok ikke interessert i å slutte seg til brorskapet. Kanskje hadde de ikke blitt akseptert heller. Frimureriet var ansett som elitepreget og kostbart. I Norge var de ikke mange nok, og ikke interesse nok, til å danne flere loger.

Med gilder var det noe annet.

Svein Jordahl Fraternitas

27

Med Fiducia til Stavern

F

iducia i Arendal inviterte til den årvisse sen-sensommerturen midt i august. I år gikk den til Fredriksvern og Stavern. 34 Mariasøstre, ledsagere og frimurerbrødre hadde takket ja. Bussen samlet opp gjestene fra Arendal, med påstigning underveis, til en omvisning og orientering med guider på Fredriksvern verft.

Stavern er en meget sjarmerende by, og inntil sammenslåing i 1988 Norges minste.

Her har det vært havn og ankerplass siden oldtiden. Senere fiskersted, losstasjon, handel og skipstrafikk. I 1750 startet byggingen av det som senere ble Norges første hovedstasjon for marinen. Fredriksvern verft ble anlagt som base for den norske delen av den dansk-norske flåten i en urolig tid i Norden.

I nyere tid er det Luftforsvaret og avdelinger i politiet som har hatt sitt virke i Fredriksverns anlegg, med opplæring og befalsskole.

Den militære aktiviteten ble avviklet i 2002.

Selv om det er slutt på oppstillingene og kommando-ropene ligger anlegget og de gamle bygninger der med utstillinger og museum. Det er et flott, flatt og godt vedlikeholdt minne fra diverse forsvarsaktiviteter opp gjennom årene. Det er et innbydende

Fra v: sjåfør, broder Jens K. Salvesen, Fiducialeder Svein Eriksen, arrangementsansvarlig Anders Langerød.

rekreasjonsområde hvor folk vandret rundt eller var på vei til og fra badeplasser.

Etter omvisning på Fredriksvern Verft spaserte vi til ærverdige Hotell Wassilioff til en herlig middag: laks med tilbehør og eplekake og kaffe.

Stor takk til Fiducia for igjen et vel planlagt og vellykket arrangement, og til bussjåføren, broder Jens K. Salvesen.

Orientering i finværet.

28

Svein Jordahl

Biblioteket i Fraternitas

V

i har ryddet i biblioteket og legger en del bøker ut for salg. Blant bøkene er der ganske mye forskningslitteratur, bl.a. 4 sett, nesten helt komplette, av Forskningslogens årbok, Acta Masonica Scandinavia.

(Disse kan leses av logebrødre fra 3. grad og oppover) Hver bok er priset til kr. 50,- og forutsetter kjøp av minimum 4 bøker.

Ønskes det å kjøpe alle bøkene i ett sett, kan de tilbys til en spesialpris.

De øvrige bøkene er i stor grad jubileumsbøker. Ta en tur innom biblioteket og se selv.

Der finnes selvfølgelig ett eksemplar av hver av bøkene som selges, til utlån i biblioteket.

Biblioteket er åpent før hver møtedag fra kl.

17 og under onsdagskaffen fra 11–13.

Ta gjerne kontakt med en av bibliotekarene, Per Stabell på e-post pstabel@gmail.com eller Ernst Løken, på e-post e-loken@outlook. com dersom du ønsker å avtale tidspunkt eller har spørsmål vedr. biblioteket.

Vi ønsker oss ny bibliotekar. Er du interessert, ta kontakt for en uforpliktende prat.

Bibliotekarene Per Stabell og Ernst Løken

Bibliotekar Ernst Løken viser frem bøkene som er lagt ut for salg.

29

Bibelen

– Bøkenes bok Del II Broder Ernst Løken i Fraternitas har vært bokhandler og interessert i bøker i hele sitt voksne liv. Her fortsetter han å fortelle om Bibelen, verdens mest utbredte bok. Broder Ernst er en av bibliotekbrødrene ved biblioteket i Fraternitas.

Aslaks Bolts bibel I mange hundre år har håndskrevne bibler eksistert lenge før Gutenbergs første bibel ble trykket i 1454. Deichmanske Bibliotek har i sin samling et unikt håndskrevet eksemplar fra 1200-tallet, som er det eneste komplette Middelalderhåndskrift i Norge. Denne boken er den fornemste skatt i Deichmanske Bibliotek. Det er en håndskrevet bibel på latin som stammer fra et kloster i Frankrike på 1200-tallet: Aslak Bolts Bibel. Historien og de første spor etter det som kan ha vært denne boken, kan føres tilbake til en korbroder Ogmund Olavsson i Nidaros. Han levde på slutten av 1300-tallet, og testamenterte bibelen til Domkirken i 1381. En gang da erkebiskop Nicolaus besøkte Nidaros i 1383, tok han likegodt bibelen og en rekke andre kostbare gjenstander med seg til København.

Dronning Margrethe likte dette svært dårlig og ga beskjed om å bringe dette tilbake til Nidaros. Dette er en av sikkert flere mulige historier om veien fra et avskriververksted eller kloster et sted i Frankrike til Norge. Eller var det kanskje en erkebiskop som på veien hjem fra Rom eller Avignon la reisen om dette klosteret, og brakte skatten hjem til Norge?

Det som ingen betviler, er at Aslak Bolts navn med full rett er knyttet til denne bibelen.

Foran i boken står beskrevet hvordan Bolt fikk den i eie. Aslak Bolt var erkebiskop fra 1428 til 1450. Han må ha sett hvilket klenodium dette var, og tilbød en byttehandel med en storbonde på Toten om en annen bibel.

30

Ingen vet hva som skjedde med bibelen etter Aslak Bolts død i 1450. Men som ved et under kom den for dagen igjen i 1710. Den senere 1. viserektor ved Trondhjems Kathedralskole, magister Hans Skanke, «fandt igjen det prægtige haandskrift, som endnu er bevaret, Aslak Bolts…. Bibel; men hvor? – i et hulrom paa den nordre sidevæg af Domkirken!»

Hvordan den er kommet dit, er en gåte, men man kan vel gjette på at noen har villet redde den fra vandalene som brente «Det skiønne Libery». Den før nevnte magister Skanke lot bibelen innbinde i et enkelt skinnbind, som den fremdeles har, og lot den få nok en

Aslak Bolts bibel.

Håndskrevet pergament fra 1478 med tekster av blant andre Cicero.

Innledningen til Matteus-evangeliet fra evangeliesamlingen som ble til på klosteret Lindisfarne mot slutten av 600 tallet.

innskrift, denne gangen på et blad som han føyde til forrest i boken: «Servet Filius, quem animitus amo…….(La min sønn, som jeg elsker, ta vare på denne kostbarheten, og la ham overføre den til sin sønn. Jeg fant den i et hulrom i Nidaroskatedralen år 1710…)

Carl Deichman På auksjon i 1778 ble den solgt til Carl Deichman for 43 riksdaler. Det må vel ha vært en ganske høy pris, sammenlignet med datidens lønninger. I 1795 vet man at skarpretteren hadde en årslønn på 28 riksdaler, mens «Skorsteens Inspecteuren» (Feiermester?) ikke tjente mer enn 6 riksdaler i året.

Ved Carl Deichmans død i 1780 ble hele hans boksamling testamentert til Christiania by.

Den utgjør i dag grunnstammen i Deichmanske Bibliotek, med Aslak Bolts bibel som samlingens pryd og flaggskip. Bibelen er beskrevet av bibliotekar Jacob Rosted ved Deichmanske Bibliotek da det ble åpnet for publikum i 1785, på følgende måte: «Beskrivelse over den paa Pergament skrevne Bibel,

som forvarers i det offentlige Deichmanske Bibliotek i Christiania». «Skriften i den er meget ziirlig, og har vedligeholdt sin Sorthed.

Den er på det prægtigste illuminert. Hver Prologs og hver Bogs Initialbogstav er gjort med forskiellige Farver paa blaa Grund og glimrer af Guld, paasat med en Kunst, som nu regnes ibland de forlorne».

Bibelens utvikling i Danmark – Norge Stjorn er den første kjente bibelutgave i Norge, og stammer fra 1100–1200 tallet. Dette er en til dels meget fri oversettelse av deler av GT (Det Gamle Testamente) til gammelnorsk.

Det ble skrevet etter oppdrag fra kong Håkon IV Håkonsen. Den norske utgitte «bibelhistorie» preges av bibler skrevet og utgitt på dansk. Vår første fullstendige bibeloversettelse til dansk, oversatt etter Martin Luthers tyske tekst, er Kristian III’s Bibel, også kalt Reformasjonsbibelen utgitt i 1550. Den er trykket i 3000 eksemplarer, og var beregnet å bli brukt i Norge også. Hit kom det i alt 96 eksemplarer. Denne oversettelsen er etter prinsippet om å få frem grunntekstens «mening», mer enn å oversette teksten «ord for ord». I 1589 kom Fredrik II’s bibel, som er en revisjon av 1550 utgaven.

I 1607 utkom Hans Resens bibel. Den var ment å være en revisjon av 1589 bibelen, men han laget en helt ny oversettelse, fra grunntekstene. Den fulgte nokså slavisk «ord

31

Et trykkeri fra slutten av 1600-tallet.

for ord» oversettelse, som er vanskelig å lese på grunn av et stivt og knudrete språk. Kong Kristian IV var misfornøyd med Resens bibel, og en ny revisjon av 1589 utgaven ble laget, Kristian IV’s Bibel, som utkom i 1632–1633.

Det var Hans Svaning som reviderte Hans Resens bibel på oppdrag av kongen, og som også ble kalt «Den Resen – Svaningske Bibel».

Denne utkom i 1647, og er en dansk bibel preget av hebraisk og gresk setningsbygning.

Den var vanskelig å forstå for vanlige folk i Danmark-Norge.

Det norske Bibelselskap Bibelselskapet produserte og utga den første hele bibel i Norge i 1854, som er en revidert utgave av den Resen-Svaningske oversettelse.

Denne utgaven var ikke oversatt fra grunntekstene, men fra en dansk utgave. Deler av Bibelen ble utgitt på Sør-Samisk i 1811. Først i 1895 forelå hele Bibelen på Nord-Samisk, som er den offisielle samiske bibel. Bibelselskapet kom med sin første selvstendige riksmålsoversettelese av hele Bibelen fra grunntekstene i 1904. Denne utgaven ble revidert i 1930. Begge disse utgavene (1904/1930) var oversettelser etter prinsippet om å oversette grunntekstene «ord for ord».

Arbeidet med den første nynorske oversettelsen av hele Bibelen hadde allerede startet i 1880-årene, men kom ikke ut før i 1921.

Etter mange års arbeide med grunntekstene ble det utgitt en ny bibeloversettelse på både bokmål og nynorsk i 1978. Denne utgave 32

følger samme prinsipp som Martin Luthers, der man søker å til en oversettelse som får frem grunntekstenes opprinnelige «mening», i et språk som er forståelig for dagens leser. I 1985 ble det utgitt en «lett justert» utgave av 1978-utgaven.

I forbindelse med Bibelselskapets 175-årsjubileum i 1991 ble det utgitt en gedigen praktutgave av Bibelen, «Olavsbibelen», som på mange måter betegner den historiske linjen fra Olav den Hellige til vår konge, Olav den femte. Denne utgaven er innbundet i naturskinn, har muligheter for å notere slektsregister, og er lett å lese med god skrift. Olavsbibelen er gjennomillustrert med 340 bilder fra vår kunsthistorie. En vakker bok for «de tusen hjem». For første gang er det utgitt en praktbibel med norsk billedkunst. De eldste bildene som er presentert i boken er 750 år gamle, og mange av disse bildene er tidligere ikke blitt publisert.

I 2011 ble det utgitt nye reviderte utgaver av Bibelen på både bokmål og nynorsk. I løpet av senvinteren/våren nu i 2024 har det kommet en ny utgave av Bibelen fra Bibelselskapet.

Den finnes både i bokmåls- og nynorsk utgave i flere ulike innbindinger, også i skinnutgaver.

Denne utgaven er en videreføring av 2011-utgaven.

Ernst Løken Fortsettelse følger i neste nummer av Frimurerbladet Agder.

Multa paucis Latin er et kortfattet språk sammenliknet med f eks vår tids norsk. Spaltens overskrift «Multa paucis/Si det med få ord» illustrerer nettopp dette. Fenomenet ordspråk er oftest på samme vis både i skrift og betydning. Ordspråk er gjerne komprimert erfaringsbasert kunnskap som lever videre som nyttig for stadig nye generasjoner mennesker. Mange av dem som også skrives på latin, kan ha røtter tusener av år tilbake. I eksemplene under har jeg til dels endret ordenes rekkefølge noe for å «følge» latin-teksten bedre og skrevet nyere «hjelpeord» i parentes. Du kjenner kanskje igjen noen latin-ord lik eller liknende ord vi ennå bruker i dagligtale?

Ubi caritas et amor, Deus ibi est – (Der) hvor nestekjærlighet og kjærlighet (er), Gud er der Repetitio est mater studiorum – Gjentagelse er mor (til) læring/«kunnskapens mor» Optimum medicamentum quies est – (Den) beste medisin er hvile Ex oriente lux, ex occidente lex – Fra Østen (kommer) lys, fra Vesten lov Qui dormit, non peccat – Den (som) sover, synder ikke Ductus exemplo – Led (ved) eksempel Mali principii malus finis – (En) dårlig start (gir en) dårlig slutt Omnia vincit amor – Alt overvinnes (av) kjærlighet Mali principii malus finis – Dårlige starter (gir en) dårlig slutt

I hvilken grad «lever» slike gamle ordspråk på latin ennå? Via Google fant jeg at det første gav ca 20 000 treff, det andre ca 12 900 og det tredje ca 3 220. Vi vant!

Osmund Fiskaa

33

Godt utvalg av livkjoler - smokinger og mørke dresser Du finner oss innerst i Pollen, vis a vis DNB / Kanalplassen.

Kirkegaten 5, 4841 ARENDAL • Tlf. 370 99 941 • Mob. 917 97 530

Kristiansen & Larsen Maling & Interiør Nordheimveien 10, 4818 Færvik, Telefon 980 35 023

41 79 20 20 kontakt@blomsterhjornet.no

34

ERIKS MUNTRE HJØRNE

TUT OG KJØR D

er er enkelte folkeslag som skiller seg ut fra andre i jordens mangfold.

Inuiter driver visstnok med å hilse på hverandre med å gni neser mot hverandre, maoriene elsker innviklede tatoveringer på kroppen, kannibaler spiser hverandre i stedet for å møtes i forliksrådet.

Og nordmenn – ja de har sine særegenheter når det kommer til bilkjøp.

De vil ha SUV eller stasjonsvogn. Og med firehjulstrekk og hull i baksetet til ski.

Og ikke nok med det: Det skal være elektrisk motor.

Her har man i alle år hatt gleden av å følge med på utviklingen. Forbrenningsmotoren har blitt stadig mer effektiv og mindre forurensende, enklere og bedre. Borte er problemer med vann i forgasseren, sot på tennpluggene og andre irritasjonsmomenter.

Og så skal man plutselig ha elektrisk motor i bilene. Husk på at de første biler i Europa hadde elektrisk motor. Så gikk man over til noe bedre, nemlig vanlig bensinmotor

Jeg applauderer fremskritt, ikke tilbakeskritt.

Elektrisk motor hører hjemme i husholdningsmaskiner. Det er ikke aktuelt å klargjøre vaskemaskinen for en tur til Hønefoss.

Over 90 prosent av nye personbiler her i landet er nå elektriske. De drives frem av batterier som medfører en vektøkning på nesten ett tonn. De må stadig lades opp, og det tar sin tid. Å fylle tanken på en normal bil tar fem minutter. Men el-bilen trenger en halv time. El-bil eiere sier at det passer greit med en halv times pause til en kopp kaffe. Skal man ha en bilferie i Norge eller nedover i Europa, blir det mange kaffepauser.

Snart er norske bilister Europas mest elektrifiserte. Og mest tissetrengte.

Dette innebærer en enklere valg når lottotrekningen lar meg vurdere kjøp av ny bil: Den skal ikke ha skihull i baksetet.

Og den skal ha lydpotte.

Erik Løland

35

St. Andreaslogen Agder

Høytidslogemøte med rekordmange deltakere Det måtte ordnes med ekstra stoler for å få plass til alle som ville være med å feire St. Andreaslogen Agder sitt 54. høytidslogemøte 17. september. Fra Ordenen sentralt deltok Provincialmester Ingar Samset med følge. Videre deltok det ledere og representanter fra flere logeenheter i det vel gjennomførte møtet. For logens Ordførende Mester Egil Pedersen var det et spesielt møte. Det var det siste høytidslogemøtet han ledet ettersom han i mars neste år avslutter sine år som logens leder.

–

D

et gjør meg stolt å se en slik overveldende oppslutning på vårt høytidslogemøte. Det er både hyggelig og gledelig. Det er også inspirerende og godt å gjennomføre et møte med embedsmenn som utfører sine oppgaver på en så flott måte som i dag. Dere fortje-

ner stor takk innsatsen som dere gjør både før, under og etter møtene. Jeg skulle gjerne gi dere alle blomster, men som vi har tradisjon for på høytidslogemøtene er det en som mottar blomster på vegne av dere alle.

Denne gang går blomstene til Broder Taler Aslak Kvinen

Stene, som gang etter gang formidler kunnskapsrike og inspirerende taler, sa Egil Pedersen ved taffelet.

Han ønsket også Provincialmester Samset hjertelig velkommen. – Vi føler oss av og til som en utkant i Ordenen her syd i landet. Men

Hyggelig gaveoverrekkelse mellom Provincialmester Ingar Samset og Ordførende Mester Egil Pedersen.

36

vi er glade for at du besøker oss. Jeg håper og tror at du trives blant oss brødre her på Sørlandet.

Provincialmesteren takket for en fin opplevelse og et vel gjennomført møte. – Jeg vil fortsette å komme hit. Jeg vi takke dere i Andreaslogen for at dere i 54 år har gitt brødre mot til å gå gjennom mørket mot sannhetens lys.

Dere har bidratt til alminnelige menn kan heve hodet mer enn de gjorde før.

Deputert Mester Karl Rudolf Forwald roste Ordførende

Mester for hans omfattende innsats for både god ledelse, drift og utvikling. – Det som har preget deg er din store arbeidsvilje og arbeidskapasitet. Det ser vi, ikke minst, i våre lokaler og vårt utstyr.

I siste visitasjonsrapport fremgår det at det under din ledelse er blitt utført en enestående jobb. Vi er blitt karakterisert som å ha landets flotteste logelokaler.

Ditt lederskap har også ført til at embedsmennene er flinke under din ledelse. Du har vært eksponent for å gjøre ting riktig.

Jt

Fraternitas-broder Mangor Gjeruldsen fremførte Rudyard Kiplings berømte dikt «If» på en ypperlig måte uten manus.

Gode brødre!

Harvelandsveien 5, 4849 Arendal post@hjemmeoptikk.no Lisbeth Nylund: 913 42 125 Jan Brekke: 916 38 941 www.hjemmeoptikk.no

Vi har åpnet brillebutikk på vår hjemmeadresse, Harvelandveien 5, i Arendal kommune. En oase i skogen, 11 km fra Arendal sentrum. Her har vi ved siden av vårt synsprøverom, en koselig brillebutikk med et bredt utvalg av brilleinnfatninger i forskjellige prisklasser.

Hjemmeoptikk tilbyr også optikerbesøk i private hjem, institusjoner og sykehjem.

Ingen folkemengde – alltid forhåndsbestilling, også i butikken.

Sjekk vår hjemmeside for mere informasjon Hjertelig velkommen !

37

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer leverer alletyper typerinstallasjoner installasjoner for Prosjekterer og og leverer alle forbolig boligogognæring næring Prosjekterer og leverer alle typer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næringinBESØK VÅRT BUTIKKUTSALG Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT stallasjoner forBUTIKKUTSALG bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK BUTIKKUTSALG •VÅRT El-installasjoner • Telefonsystemer

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Telefonsystemer • Dataspredenett • El-installasjoner

• Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll •• Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg •• TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • TV-overvåking Tlf. 37 00 26For 00 pristilbud For pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking 26 00 Tlf 37 00 26 00 For pristilbud: Tlf. 37 00 Internkontroll Dataspredenett Gåselia 12, 4847 Arendal Tlf. 37 00 26 00 For pristilbud: Gåselia 12, 4847 Brannalarmsystemer Adgangskontroll For Tlf. 37 00 26000026 00 Forpristilbud: pristilbud: Tlf. 37Arendal E-post: post@eea.no

Gåselia 12 - 4847 Arendal

post@eea.no Tyverianlegg TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal Gåselia 12,E-post: 4847 Arendal Frolandsveien 6, www.eea.no 4847 Arendal Gåselia 12, 4847 Arendal www.eea.no For pristilbud: E-post: post@eea.no E-post: arendal@bravida.no E-post: post@eea.no www.eletro-entreprenoren.no www.eea.no Åpent: www.bravida.no Gåselia 12,Åpent: 4847 Arendal Hverd.

7.30 - 15.30 www.eea.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no Hverd.

7.30 - 15.30 E-post: post@eea.no Hverd.

7.30 - 15.30.

Lørdag stengt Åpent:Åpent: Lørdag stengt Lørdag Hverd.

7.30 - stengt 15.30 Åpent: Lørdag stengt

Tlf. 37 00 26 00

www.eea.no

Tvedestrand Bilverksted Fjærkleivene 55, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 36

os ss får oss dufår gode duHosgode oss får du gode med åd med på kjøpet på kjøpet råd med på kjøpet TELECOM OG TELEKOM OG VARMEPUMPE M OG SPESIALISTEN PARABOL SPESIALISTEN PARABOL SPESIALISTEN TLF. 37 08 88 80 TLF. 37 08 88 80 TLF. 37www.terjesenelektronikk.no 08 88 TLF. 80 37 08 88 80

Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene Kjell Olafsen – Bengt-Erik Olafsen

Tinnheiveien 20 – 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

38

Postboks 114, 4855 Froland Telefon: 37037140 E-post: post@veraasdal.no

Egil Pedersen på kollegiemøte i Andreaslogen Agder:

D

– Det blir OM-valg og installasjonsmøte i mars

a St. Andreaslogen Agder avholdt kollegiemøte mandag 2. september opplyste Ordførende Mester Egil Pedersen at det skal foretas valg på ny

Ordførende Mester for logen tirsdag 4. mars. Den nyvalgte logelederen vil bli installert i embedet fjorten dager senere. Pedersen vil, når han går av, ha innehatt sitt verv seks

Andreaslogen avholdt kollegiemøte 2. september.

og et halvt år, ettersom han ble innsatt på Andreaslogen Agders høytidslogemøte 11. september 2018.

Logen skal på valgmøtet 8. oktober velge Skattmester og Tillitsmann. Det er mulig at valget på ny Ordførende Mester vil få som konsekvens at det må foretas valg på nye som skal sitte i «Mesterstolen». Det er lagt opp til at et slikt valg blir foretatt etter at den nye Ordførende Mesteren er valgt, slik at denne kan være med å fastsette aktuelle kandidater. jt

Sørlandet Kapitel Broderforening

Gunnar Erklev ny Ordførende Broder Torsdag 5. september gjennomførte Sørlandet Kapitel Broderforening valg av ny Ordførende Broder til å overta etter Knut-Ole Flatner. Brødrene valgte Orion-broder Gunnar Erklev.

Han har de seneste årene vært vice-ordførende Broder i broderforeningen. Det er en erfaren broder som nå overtar ledelsen. Etter han ble opptatt som frimurer i januar 2006 har Gunnar Erklev vært i aktivitet i flere verv i Orion som CM, FBB, Delegert Mester og Deputert Mester.

– Det var både hyggelig og gledelig å bli vist brødrenes tillit. Jeg ser frem til å få anledning til å være med å gjøre mitt beste for å bidra

Gunnar Erklev er valgt som ny Ordførende Broder i Sørlandet Kapitel Broderforening.

til å videreutvikle kapitelfrimureriet på Sørlandet. En av de sentrale utfordringene er å bedre oppmøtet. Møter i broderforeningen er viktige bidrag til å gi brødrene dypere og bredere innsikt i frimureriet. De er derfor både viktige, interessante og nyttige, sier den nyvalgte Ordførende Brodere

Det arrangeres innsettelsesmøte i Kristiansand torsdag 10. oktober. Provincialmester Ingar Samset vil foreta det seremonielle. jt 39

Vi har 22 servicebiler som utfører VVS oppdrag fra Sandnes – Sirdalen – Flekkefjord Tlf. Egersund 51 47 22 00 Tlf. avd. Sokndal 51 47 22 00 Mail: post@voldentollefsen.no http://www.visbrosjyre.no/voldentollefsen/

Vi måler gratis!

Bringer og monterer Tlf. 370 15 600 kurt@amigasystem.no www.amigasystem.no Vesterveien 193, 4817 His

Munnhulen Tannklinikk AS Tlf: 37 02 28 24 post@munn-hulen.no

Tore Andersen as ______________________________

4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM Tlf: 370 94 206 40

552 Arendal St. Andreas Frimurergruppe

D

en 22. august ble det avholdt møte i Fraternitas sine lokaler i Arendal.

Gruppens nye leder, Johan Kristian Nygård ønsket velkommen til møtet, hvor 28 brødre hadde funnet veien.

Han poengterte at det var hele 5 år siden forrige møte i gruppen, noe som også ble bekreftet da sekretær Arne Haglund leste opp referatet fra forrige møte, som ble avholdt i 2018.

Br. Johan Kristian ønsket så velkommen til aftenens foredragsholder, Torbjørn Hestnes, tidligere Ordførende Mester i St. Andreaslogen Vestfold. Tittelen på hans foredrag var: En vandring gjennom IV/V grad. Foredraget var meget informativt og omfattende, og ble formid-

let med stor kunnskap om graden.

Etter foredraget stilte sekretæren, br. Arne Haglund spørsmål fra Spørsmålsboken, og br. Johan Kristian svarte på dem. Dette var en god måte å få repetert og lært kunnskap om graden på.

Etter møtet ble der servert høye smørbrød, kaffe og kake og vi tilstedeværende hygget oss med prat rundt brodermåltidet.

Takk til den nye ledergruppen som har tatt initiativ til denne sammenkomsten! Vi håper på at evalueringen tilsier at det kan arrangeres 2 møter i året videre fremover.

Foredragsholder br. Torbjørn Hestnes.

Inge E. Ellingsen

Spørsmål og svar fra spørsmålsboken. Her ser vi den nye ledergruppen, fra v. leder Johan Kristian Nygård, sekr. Arne Haglund, og kass. Nils Michael Hortemo.

41

A

Onsdagskaffen i Fraternitas

rrangementet «Onsdagskaffen» i Fraternitas er i gang igjen. Onsdager fra kl 1100 til ca.

1300 er logedørene åpne og det serveres kaffe, kake og tidvis vafler i salongen.

Den 11. sep. startet kaffen opp etter sommerferien, og hele 30 personer fant møtte til dette viktige og sosiale treffet.

Det er utarbeidet en turnusliste for medarbeiderne til Onsdagskaffen, og det er lagt opp til 2 «vakter» i halvåret for den enkelte. Turnuslisten er distribuert til de aktuelle medhjelperne. Logebrødrene Ole Birger Hesthag og Erling Hagajore vil ha ansvaret for kaffen, og man vil møte minimum en av dem hver onsdag fremover.

Samtalene går lett under onsdagskaffen i Fraternitas og arrangementet er hyggelig og inkluderende også for den som er der første gang.

Velkommen skal dere være!

Inge E. Ellingsen

Trenger De elektriker?

• El.installasjoner • Serviceoppdrag • Kontroll av el.anlegg • Enøk løsninger

• Tele/Data • Brannalarmanlegg • Tyverianlegg • Adgangskontroll • Automasjon

• Prosjektering • Internkontroll • Solcellepanel • El-bil ladere

Tlf. 37 05 96 00 – www.abp-elektro.no 42

Personlig minne fra Stamhusets 100 års jubileum Da Stamhuset hadde 100-års jubileum i 1994 ble det laget et eget poststempel som var i bruk 22. september dette året, altså på dagen 100 år etter innvielsen av huset. Man kunne forhåndsbestille en nummerert konvolutt og betale for denne pluss porto. Konvolutten ble frankert, stemplet og signert av

Ordenens Stormester Ola Knutrud før den ble sendt i vanlig postgang til adressaten.

Jeg kan ikke huske hvor mange av disse som ble laget, men dette er altså nummer 621.

Pappa bestilte denne til meg og jeg har hatt den siden.

John Christian Bjorkjendal

43

Sørlandet Stewardsloge 25 år Sørlandet Stewardsloge av Annen Orden ble innviet 30. september 1999. Fraternitas-broder Christen Toft, ble på slutten av 1990-tallet bedt av Ordenen om å stå i spissen for etablering av en Stewardsloge på Sørlandet og logen ble innviet i 1999 med Christen Toft som dets første leder. Han har pekt på den store hjelp og det gode samarbeidet med Stewardslogen i Sandefjord ved etableringen. Ragnar Tollefsen var den gang Ordførende Mester i Sandefjord Stewardsloge, var fadder for Sørlandet Stewardloge og nå, 25 år etter, kom han som Den Norske Frimurerordens Stormester og Høyeste Styrer og var hovedgjest ved jubileumsfeiringen.

D

e forskjellige Ordførende Mestere og embedsmenn har gjennom 25 år utviklet Sørlandet Stewardsloge til å bli en solid loge med høy kvalitet og med godt fremmøte og god oppslutning. Logens lokaler i Arendal er gradvis blitt oppgradert og utvidet av dyktige brødre og fremstår i dag meget smakfulle. Det siste året er logen innviet til en Stewardsloge av Første Orden.

«Det har vært en glede å følge Kapitel Broderforening som først ble etablert og senere

selve Stewardslogen», sa Stormester Ragnar Tollefsen i sin tale ved taffelet.

Høytids- og jubileumsmøtet den 26.september 2024 ble meget godt gjennomført av et veltrimmet embedsverk under ledelse av Ordførende Mester Hans Henrik Bakke. Hans Wettergreen, Omar de Jesus Agis og Gerth Paul Scerri fikk sine VII grader.

Ordenens Styrende Mester Ragnar Tollefsen innviet Flikke-broder Aslak Kvinen Stene til

Gerth Paul Scerri, Omar de Jesus Agis og Hans Wettergreen fikk sin VII grad

44

Stattholder Frode Olsbø, Øyvind Wettergreen, Anders Langerød, OSM Ragnar Tollefsen

Diakon. Han kan dermed arbeide i VII grad sammen med brødre fra Clerikiet.

Styrende Mester tildelte Stormesterens Fortjenstmedalje til Fraternitasbrødrene Anders Langerød og Øyvind Wettergreen for meget stor innsats på forskjellige områder i sin loge.

Aslak Kvinen Stene ble innviet til Diakon

Ved en lunsj tidligere på dagen ble Stewardslogens nye praktbok presentert av redaktøren Anders Langerød og under taffelet ble Stormesteren overrakt det første eksemplaret av boken.

Svein Jordahl

OSM Ragnar Tollefsen overrekkes eksemplar nr 1 av boken om Sørlandet Stewardsloge

45

Takk fra oss i Yorkshire til brødre på Sørlandet

P

å vegne av oss brødre fra Harrogate&Claro Lodge No. 1001 takker jeg for det fine besøket vi hadde i Kristiansand og Arendal 26. til 29. august. Det var både interessant og opplevelsesrikt å komme på gjenvisitt etter at 12 brødre fra deres landsdel besøkte oss i april i år. Et fantastisk program var nøye planlagt av broder Jan Torkelsen sammen med de tre Ordførende Mestrene Svein Dåsvatn, Bernt Arthur Løvsland og Egil Pedersen og andre gode brødre.

Det var imponerende når vi engelske brødre på ankomstdagen fikk oppleve en komplett demonstrasjon av et møte i første grad utført på engelsk av brødre fra Arendal og Kristiansand. Dette viste seg å være uvurderlig da vi neste dag var vitne til et ekte førstegrads-møte i Orion. Det var imponerende å se hvor profesjonelt møtet ble gjennomført og meget hyggelig å være sammen med norske brødre rundt middagsbordet og i salongene. Besøket var ellers fylt av spennende og opplevelsesrike aktiviteter.

Vi ønsker å takke dere alle norske brødre for gjestfriheten og alt dere gjorde for at vi skulle få et godt opphold. Vi setter umåtelig pris på all tiden dere har lagt ned i dette for oss. Vi har hatt noen særdeles fine, lærerike og innholdsrike dager i Norge. Takk broder Jan Torkelsen & Co for alt.

Så en siste hilsen fra deres engelske brødre: Happy have we met.

Happy have we been.

Happy may we part.

And happy meet again.

Med vennlig hilsen

Portrett av John May tegnet av broder Jan Torkelsen som ble overlevert som gave.

46

John May Worshipful Master Harrogate&Claro Lodge NO. 1001 Yorkshire England

Opptak, forfremmelser og livets gang Fraternitas

Jay Raymon Johansen Jon Yngvar Jensen Morten Martens Breivik Daniel Hagen Frode Kirkedam John Stewart Aas

I III III III IV/V IX

In Memoriam Olav Olsen Harald Asting Lie

Død 16.06.2024 Død 21.08.2024

Flikke

Helge Tislavold John Hansen

I II

10.09.2024 13.02.2024 13.02.2024 13.02.2024 30.04.2024 15.05.2024

Orion

Kent Andre Andersen John Christian Bjorkjendal Andreas Krossen Jørgensen

I IX IX

27.08.2024 22.08.2024 21.08.2024

In Memoriam Harry Nilsson Kåre Ludvig Næsse Jan Einar Lødrup Stabell Tor Johan Mathisen Poul Oldenburg

Død 02.06.2024 Død 10.06.2024 Død 27.06.2024 Død 21.07.2024 Død 17.09.2024

28.08.2024 18.09.2024

KONTAKT & SYKEKOMITÉ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen

418 09 029

Risør John T. Axelsen Per C. Giving Tommy Løsset

48 24 41 99 92 63 64 20 90 61 16 86

Tvedestrand Arne Guddal Paul Fraas Vegårshei / Indre bygder Helge Nilsen Eydehavn/Flostad Steffen Hagane Hansen Dag Harald Bratland

40 40 67 20 48 05 09 51 47 34 84 18 48 28 76 69 91 38 14 86

Tromøy John N. Gundersen Bjørn Ove Jacobsen Nils A. Siverten

90 74 42 26 97 02 41 24 97 54 23 98

Arendal Øyvind Wettergreen Finn G. Markussen Alf M Mjånes Odd Longum

95 07 32 39 41 69 32 72 48 23 63 01 95 94 44 03

Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Poul Lassen

91 63 56 25 95 80 69 83 99 46 74 75 91 53 00 75

Grimstad/Lillesand Jan Hallvard Petersen Arne L. Stabell Kurt Karlsen

95 08 52 55 90 83 84 84 97 08 72 00

ORION Leder Jan Torkelsen jt.kristiansand@gmail.com

907 26 317

Anders Tefre Arild Gundersen Arild Roy Vesterhus Bjarne Roland Gudmund Larsen Harald S. Tønnesen Jan Kristian Strømme Knut Hagen Leif B. Grinde

971 68 368 957 22 245 918 60 314 952 00 044 908 44 722 916 89 025 404 02 239 924 00 456 476 44 929

Ove Bakkland Runar Aanensen Svein Dåsvatn

906 00 085 911 70 515 404 01 301

FLIKKE Flekkefjord/Kvinesdal Anders Golin Glendrange

404 01 234

Farsund/Lyngdal Frank O. Westmoen

900 85 311

Lyngdal Kurt W. Syvertsen

909 47 361

Kvinesdal Aslak Kvinen Stene

948 93 898

47

Avsender: Frimurerlogen, Vestre gate 8, 4836 Arendal

Velkommen til Auto-Car AS

www.autocar.no

www.autocar.no

JOSEPHSEN BILBERGING AS ARENDAL Tlf. 37 00 60 00 E-mail: info@josephsenbilberging.no www.josephsenbilberging.no

Bilberging og vakttjeneste