fmba2503

Nr. 3 oktober 2025 35. årgang ISSN 1894-793X

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no Sørlandsparken:

Søgne:

Mandag-torsdag 10–19 Mandag-fredag 9–17 Fredag 10–18 Torsdag 9–19 Lørdag 10–16 Lørdag 9–14 Barstølveien 5B Linnegrøvan 19 4633 Kristiansand 4640 Søgne

Smarte for Smarte løsninger for smarte gründere smarte

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. kjørerkurs kursover overhele heleSør-Vestlandet, Sør-Vestlandet, kontakt.

Vi Vi kjører tataYrkessjåføroppkontakt.

Vi kjører Offshorkurs Sikkerhetskurs og kjørerbedriftsinterne bedriftsinterne kursforforvåre våre kunderder der dere Vi Vi kjører dere læring med førerkort påkurs tungbil.

Vikunder kjører bedriftsintermåtte ønskedet detogogskreddersyr skreddersyr opplæring etter det og måtte etter ne kurs forønske våre kunder der dereopplæring måtte ønske deresbehov. behov. skreddersyr opplæring etter deres behov. deres

www.fos.no• •Tlf. Tlf.383 38324 24100 100••fos@fos.no fos@fos.no www.fos.no

Kun 3 km fra Flekkefjord •• Kun Flekkefjord sentrum sentrum Like ved E 39 •• Like Moderne, nytt bygg •• Moderne, meter høyt, kjøreport, •• 77 meter kjøreport, traverskran traverskran Aircondition, bredbånd, •• Aircondition, bredbånd, fleksible fleksible løsninger løsninger • Areal fra 200 – 1.200 m2 • Areal m2 Unikt konsept •• Unikt Kan tilpasses dine behov •• Kan behov • Mulighet for kontor, verksted, • Mulighet verksted, lager, lager, bilhall, etc. bilhall, Lav etableringskostnad etableringskostnad •• Lav • Felles • Felles kantine og resepsjonstjenester resepsjonstjenester

Trøngsla Eiendom Eiendom as Trøngsla as Trøngsla 11, 11, 4400 4400 Flekkefjord Trøngsla Flekkefjord •• Tlf. Tlf. 38 3832 3241 4100 00 E-post: post@bedriftscube.no post@bedriftscube.no E-post:

Å være brødre

B

roder-navnet går igjen når frimurere omtaler og tiltaler hverandre.

Selv er jeg enebarn. Men i logen fikk jeg plutselig en masse brødre.

Erfaringen fra før av viser dog at brorskap kan være både det ene og det andre …!

Så la oss se litt på bakgrunnen for betegnelsen «bror» eller «broder».

I Bibelen møter vi allerede i kap. 4 Kain, som fikk broren Abel. Abel ble sauegjeter, Kain ble jordbruker. Forholdet gjeter – jordbruker er jo et klassisk konfliktmateriale! I musicalen Oklahoma! (1943), synges det «The farmers and the cowboys should be friends».

Det er dette kjærlighetens brorskap som blir gjenopprettet i julens evangelium. Her blir Jesus vår bror og viser oss veien til livet.

De første kristne kalte hverandre brødre, uansett folkeslag. Brorskapet er et uttrykk for Guds store redningsoperasjon.

Så rekker jeg deg nu med glede min hånd, kom skynd deg å gi meg den annen!

Så knytter vi kjærlighets hellige bånd og lover å elske hinannen.

Rolf Paulsen

Men det første brodermord møter vi i 1.Mos. kap.4: Kain slo Abel i hjel, og Gud krevde ham til regnskap. Kains svar: «Skal jeg vokte min bror?»

Tvillingene Esau og Jakob hadde også sine vanskeligheter, (1. Mos. 25,) og Jakob måtte sannelig gjøre bot, 1. Mos. kap. 33.

Et annet brødrepar var Moses og Aron, som hadde et meget godt samarbeide, 2. Mos. 4,15f. Betegnelsen «bror» bruktes også i videre betydning for å beskrive alle landsmenn, jfr. 3. Mos. 19,16-18:

Du skal ikke gå rundt og baktale dem du er i slekt med. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren. Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte.

Men du skal tale din landsmann til rette, så du ikke for hans skyld fører synd over deg.

Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til dine landsmenn, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.

På denne side i Frimurerbladet Agder skriver brødre fra Clericiet et innlegg. Denne gangen skriver Flikke-broder Rolf Paulsen.

3

FRIMURER BLADET AGDER oktober 2025 REDAKTØR Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com GRAFISK Synkron Media AS 37 28 01 00 marked@synkronmedia.no I REDAKSJONEN Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 knut@fos.no Jan Torkelsen, Orion 907 26 317 jt.kristiansand@gmail.com Lars Vidar Moen, Fraternitas 915 86 257 lvmoen@online.no Svein Jordahl, Fraternitas 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no FOTO Hans Petter Madsen, Fraternitas 907 55 990 madsen@m-tek.co UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand ISSN 1894-793X OPPLAG 800 ABONNEMENT Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke ANNONSEANSVARLIG Magnus Gudbergsson, Orion 403 06 343 mgudbergsson@gmail.com Carl Andreas Carlsen, Fraternitas 412 65 924 carlsen_carl@hotmail.com Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no ANNONSEMEDARBEIDERE: Svein Dåsvatn, Orion 404 01 301 sd@getset.no Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder.

Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler. Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og trykke dem på nytt.

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer: 17. november 2025.

Forsidefoto: Våpenskjold, McInerney Se artikkel side 24-25

NO - 3042 LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS

4

God høst!

Kjære brødre!

Våre loger er godt i gang med høstsemestrene i 2025, etter en flott sommer, som forhåpentligvis har medført at «batteriene» hos de fleste av oss er godt oppladet.

Vi møter mange mennesker i løpet av en dag – på butikken, på jobb, i familien eller i logene våre. Og midt i alt dette finnes en enkel rettesnor: Behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet. Det høres så selvsagt ut, men det kan gjøre hele forskjellen.

Den gyldne regel – «Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg» – har overlevd gjennom tidene og finnes i ulike former i mange kulturer. Kanskje nettopp derfor føles den så universell. Den minner oss om noe grunnleggende: At relasjoner ikke bare handler om hva vi selv får, men også om hva vi gir til andre.

Likevel er det ikke alltid så lett i praksis. Vi har ulike behov, ulike måter å kommunisere på, og ulike grenser for hva vi opplever som respektfullt. For noen betyr omsorg et oppmuntrende ord, for andre kan det være å få ro og privatliv. Å leve etter den gyldne regel er derfor mer enn å dele ut det vi selv liker – det er å strekke seg mot å forstå den andres perspektiv. Det er en øvelse i empati.

I vår loge har vi et unikt utgangspunkt. Vi deler verdier, vi møtes jevnlig, og vi ønsker alle å bidra til et inkluderende fellesskap. Når vi viser respekt og raushet i de små møtene – om det så er ved kaffebordet, i en samtale etter et arrangement, eller gjennom en telefon til noen vi ikke har sett på en stund – så bygger vi et fellesskap som gir styrke til alle.

Og når vi ikke får det til, når vi kanskje sier eller gjør noe som sårer, da kan nettopp den gyldne regel hjelpe oss å reparere. For vi vet jo alle hvordan vi selv ønsker å bli møtt når noe går galt: med forståelse, med vilje til forsoning, og med nye muligheter.

Så la oss minne hverandre på at små gester av omtanke kan bety mer enn vi aner. Et smil, et takk eller et vennlig ord kan være det som løfter dagen for noen.

Varme og broderlige hilsener, Inge E. Ellingsen, Fraternitas Redaktør, Frimurerbladet Agder

Mine gode brødre!

N

å var det min tur til å skrive noen velmenende ord i frimurerbladet. Det er i skrivende stund ca. 6 måneder siden jeg ble installert som ny Ordførende Mester i St. Andreaslogen Agder. Det føles fortsatt litt rart å bli titulert som Ordførende Mester!

Da jeg ble spurt om å stille til valg som ny OM av daværende OM Egil Pedersen, var det mange tanker som virret rundt i hodet mitt. Ønsket jeg å bruke tid på det? Ville jeg få aksept av min familie? Hva med kapasiteten min i forhold til at jeg er i full jobb som daglig og faglig leder ved en trafikkskole?

Heldigvis falt alle brikkene på plass, og jeg kunne takke ja til å stille til valg. Resultatet kjenner dere.

Det er med stor respekt for mine 7 forgjengere sitt arbeide at jeg nå skal lede Andreaslogen de neste 6 årene. De har gjort en fantastisk jobb med å få bygd opp Andreaslogen til det den er i dag!

Min jobb blir å holde nivået, og om mulig, prøve å heve det enda noen hakk. Det vil kreve. Ikke bare av meg, men av alle brødrene. Hele logearbeidet baserer seg på dugnad.

Alle som er, eller har vært involvert i en eller annen form for forening eller lag, vet at det frivillige arbeidet er selve grunnmuren! Hvis ikke mange nok er med og hjelper til med det som må gjøres, så blir det lagt ned. Slik er det faktisk også i logene. For at de skal bestå, er vi avhengig av at brødrene tar tak og bidrar på sin måte. Alle trenger ikke være 1.menn. Det er mange andre funksjoner som skal dekkes for å få en loge til å fungere. Jeg tror alle brødre har både kompetanse og mulighet til å kunne ta del i ulike oppgaver i logen, små eller store.

Min anmodning som fersk OM er å be dere brødre som enda ikke har funnet ut hva dere kan hjelpe til med i logen om å ta kontakt med noen dere kjenner i embedsverket og spør hva de trenger hjelp til.

Dugnadsånden styrker også samholdet og fellesskapet blant brødrene, samt at forståelsen for hva frimureriet er øker!

Jeg er klar til innsats! Håper du er med?

Med dette, så ønsker jeg alle brødrene en innholdsrik høst, med mye påfyll av frimurerisk innhold!

Med broderlig hilsen Troy Egil Flottorp Ordførende Mester St. Andreaslogen Agder

5

Policy for bruk av kunstig intelligens (AI) i den norske frimurerorden ”Ordenen ber om at innholdet i artikkelen blir bredt informert om i egen loge/Broder-forening. Det er av stor betydning og viktighet at dette bekjentgjøres og etterleves.

Eventuelle spørsmål som dette måtte medføre kan rettes til Logedirektoriet.”

D

en Norske Frimurerorden anerkjenner at kunstig intelligens (KI/AI) og tjenester basert på store språkmodeller (LLM) har blitt stadig mer tilgjengelige og kan tilby betydelige fordeler innenfor ulike områder av arbeid og kommunikasjon. Samtidig representerer disse tjenestene også potensielle utfordringer, særlig relatert til personvern, sensitiv informasjon og våre interne anliggender.

Retningslinjer for personvern og intern informasjon: Det understrekes tydelig at ingen sensitiv informasjon relatert til Den Norske Frimurerordens personvern, interne anliggende eller virksomhet skal deles gjennom dialog eller ”prompts” med AI-tjenester. Dette gjelder spesielt: • Rituelle tekster • Hjelpenotater • Taler • Interne brev eller tilsvarende kommunikasjon

Bruk av AI-tjenester for behandling av slik informasjon kan innebære risiko for brudd på personvern eller utilsiktet deling og eksponering av sensitivt materiale. Årsaken til forsiktighet: De fleste AI-tjenester baserer seg på store språkmodeller (LLM), som ChatGPT og 6

tilsvarende. Disse tjenestene fungerer ved at de lærer av dataene de får tilført gjennom interaksjoner med brukerne, såkalte ”prompts”. Informasjon som deles kan dermed potensielt bli brukt til videre selvtrening av AI-modellene. Selv om leverandører forsikrer om anonymitet eller sletting av data etter bruk, er det en iboende risiko knyttet til deling av sensitiv informasjon med slike tredjepartstjenester.

Det er også viktig å være kritisk til svar fra AI-tjenester. Disse modellene har ingen reell forståelse av innholdet de genererer, og svar kan være basert på feilaktige eller utdaterte kilder. Kritisk vurdering av kilders pålitelighet, samt kjennskap til hvordan LLM-modeller fungerer, er essensielt for ansvarlig bruk.

Utforskning av KI/AI i Ordenen: Den Norske Frimurerorden er for tiden i en tidlig fase med å utforske hvordan kunstig intelligens kan integreres og benyttes på en ansvarlig måte innenfor Ordenens virksomhet. Dette arbeidet er i sin spede begynnelse, og vi vil videre vurdere hvilke muligheter og begrensninger KI/AI-teknologi innebærer for Ordenens videre utvikling.

Videre informasjon og spesifikke retningslinjer vil bli utarbeidet og kommunisert etter hvert som dette arbeidet utvikles.

Den norske frimurerorden

Kirkebesøk til His Kirke En gang i året inviterer Loge Fraternitas til kirkebesøk. Besøkene er i en av kirkene i Aust-Agder og er et samarbeid med den aktuelle menigheten en søndag det er gudstjeneste i kirken.

F

ørste søndag i juni 2025 var det kirkebesøk til His Kirke på Hisøya i Arendal. Sammen med menigheten fylte frimurere og ledsagere godt opp i kirkens benker. Det var dåp av to barn denne søndagen, og det var en fin start på gudstjenesten. Sogneprest Karen Marie Lereim Sævareid ønsket dåpsbarn med familier og frimurerne spesielt velkommen. I stedet for en vanlig preken hadde sognepresten og logens broder Arne Eivindson en samtale i koret. Samtalen dreide seg både om dagens tekst, og ikke minst om frimureri. Sognepresten spurte og broder Arne svarte godt og konsist både om hensikten med frimureriet, om grader, om «hva driver dere med der» og forklarte om den kongelige kunst. Og han avsluttet med å fortelle om frimureriets syv grunnsetninger.

Logens organist Jan Erik Spigseth satt ved orgelet. Etter gudstjenesten var det

kirkekaffe bak i kirken og mange benytter anledninger til kaffe, kringle og en hyggelig prat. En meget vellykket søndag formiddag i vakre His Kirke.

Svein Jordahl

Sogneprest Karen Marie Lereim Sævareid og Arne Eivindson.

Sognepresten og frimureren i koret.

7

Risør St. Johannes Frimurergruppe 22 brødre var samlet for å avholde møte i Risør St. Johannes Frimurergruppe den 5. juni 2025. Møtet fant sted i Kastellveien 3 i Risør, nærmere bestemt i Risør Sjømannsforenings lokaler.

Leder i RIJF, br. Per Christian Giving ønsket alle velkommen til møtet med tradisjonell lystenning. Videre ble åpningsbønnen fremført.

Sekretær Tommy Løsset leste så opp protokoll fra forrige møte.

Det var annonsert at br. Jørn Paus i Kragerø St. Johannes Broderforening ville holde foredrag over emnet: Hva er en St. Johannes Broderforening?

Programmet ble endret da br.

Jørn Paus meldte forfall. Br. Harald Halvorsen ble spurt om å holde et foredrag, og tok utfordringen på strak arm.

Han holdt, med sin meget kunnskapsfulle og reflekterte innsikt, et flott foredrag og

Frimurergruppens leder, br. Per Chr Giving ønsket velkommen.

delte tanker og spørsmål om både 1. grad og hvorfor Salomos tempel.

Frimurergruppens leder, br.

Per Christian, avsluttet møtet med avslutningsbønn.

I etterkant av en liten pause fikk vi servert flotte smørbrød, kaffe og kake og «de gode samtaler» verserte rundt ved bordene.

I pausen var jeg heldig og bli stående ute og prate med br.

John Thomas Axelsen, kjent som vekteren i Risør, og fikk

høre om hans barndom i Risør og hvordan de, som barn hadde rodd rundt på havna, og besøkt både «Sukkertoppen» og «England».

Etter møtet ble jeg vist bebyggelsen ved Kastellveien, og fikk forklart om ballastblomster og kledningen på husene, om det var liggende eller stående.

Vi satte oss så i bilen og han guidet meg til Tangen og Flisvika og jeg fikk se steder i Risør jeg aldri hadde sett før.

Jeg hadde aldri vært lenger ut enn til Risør Hotell. Turen gikk så tilbake og jeg satt br. John Thomas av ved hans bolig i Kragsgata.

Tusen takk til Risør St. Johannes Frimurergruppe for et flott møte, takk til br. Harald for eminent foredrag, takk for mat, kaffe og kake og takk til br. John Thomas for å dele sin detaljerte kunnskap om Risør med meg.

Inge E. Ellingsen

Br. Harald Halvorsen fikk sin velfortjente takk for et flott foredrag.

8

Sommermøtet i Kragerø

K

ragerø St. Johannes Broderforening inviterte til Sommermøtet tirsdag den 1. juli i Haven Restaurant i Victoria Hotell.

13 Fraternitasbrødre hadde fulgt fjorårets oppfordring fra br. Bernt om å få dette møtet med seg. Totalt antall fremmøtte brødre var 49.

Ordførende broder, Jørn Paus åpnet møtet og ønsket alle hjertelig og broderlig velkommen.

Broderforeningen avholder 7 møter i året, hvorav 3 høstmøter, 3 vårmøter i tillegg til Torskeaften, og selvfølgelig Sommermøtet.

Broder sekretær, Øyvind Kverndal leste opp protokollen fra forrige møte.

Br. Jørn, introduserte så kveldens foredragsholder, Ordenens Storhospitalier br.

Johnny Veum og foredragets tittel var: «Før, under og etter reisene». Det beskrev forskjellen mellom en opptagelse i Polarstjernelogene sammenlignet med opptagelse i en St. Johannesloge. Dette var veldig interessant, og Br. Johnny fremviste stor kunnskap om emnet både med sang og ord.

Br. Johnny mottok som takk, gaver fra Broderforeningen i Kragerø.

Vi fikk deretter servert en herlig, kremet fiskesuppe og reker med tilbehør. Maten smakte aldeles deilig.

Etter maten ble det avholdt lotteri med mange premier, alt fra dreiede skåler til kunstverk.

Stemningen var meget god, og praten rundt bordene gikk livlig. Hyggelig å stifte bekjentskap med både Kragerø-, Skiens- og Porsgrunnsfolk.

Og etter hvert vendte vi fra Agder nesa hjemover etter en særs hyggelig kveld!

Inge E. Ellingsen Fraternitas

Fraternitasbrødrene, fra venstre: André Kjellevold, Hans Petter Madsen, Stig Lindvik, Peder Johs Gjetmundsen, Hans Henrik Bakke, Johnny Veum, Tom Rune Gjetmundsen, Egil Pedersen, Per Ståle Windegaard, Yngvar Bratlid, Bernt Arthur Løvsland, Jens Krogsgaard Salvesen, Inge E. Ellingsen og Bent Halvard Vale.

9

Andreasmann hos Stewardlogen

S

ørlandet Stewardsloge inviterte til møte i begynnelsen av september og broder Egil Pedersen var satt opp som Deputert Mester.

– Det var hyggelig å se deg i en ny rolle, Egil, men det var ikke særlig publisert på forhånd.

– Nei, som du vet er det ikke valg på embedsmenn i Stewardslogen. I de aller fleste posisjoner der blir man utnevnt av Stormesteren etter innstilling av Ordførende Mester. Jeg ble spurt av Hans Henrik Bakke om jeg kunne tenke meg stillingen og etter en kort betenkningstid sa jeg ja takk.

– En tillitserklæring dette, Egil

– Ja, absolutt og jeg satte meget stor pris på å bli spurt. Deputert Mester er jo det nest øverste embede i Stewardslogen og innebærer et stort ansvar, føler jeg. Jeg skal Broder Egil Pedersen. hjelpe og støtte Ordførende Mester og ha en spesiell oppmerksomhet mot det øvrige embedsverk. Jeg går til jobben med glede og ydmykhet.

– Du har jo lenge tjent i Andreas-skiftet, sist som OM

10

– Ja, jeg ble innsatt som OM i St. Andreaslogen Agder av Stormester Tore Evensen i september 2018 og har hatt en fantastisk tid. Jeg hadde nå uttjent min tid som OM. Før dette var jeg skattmester, vikar for ABB og Delegert Mester i Andreaslogen.

– Vi hører fra tid til annet av brødre at de sier de er en «Andreasmann». Er du en slik, og hva betyr det?

– Å være «Andreasmann» betyr vel at man har vært jevnlig på møter i Andreasgradene og blitt glad i dem. Og at man har skjønt mye av og tatt inn over seg den rike symbolikken som dette skiftet byr på. Da fatter man hvor flott, vakkert og viktig skiftet er og man ser sammenhenger i vårt frimureri. Ja, jeg er absolutt en Andreasmann.

– Nå blir du «Stewardsmann»?

– Vel, ler Egil, jeg har ikke hørt den betegnelsen, men jeg kommer til å gjøre mitt ytterste for at brødrene skal få mye ut av også dette skiftet. Jeg var CM-assistent i min moderloge Fraternitas før jeg begynte i Andreaslogen.

Og jeg gleder meg til å ha så viktig embede i Arendal.

Svein Jordahl

1 million kroner til Maritastiftelsen Den Norske Frimurerordens Fellesgave for 2025 er tildelt Maritastiftelsen, en ideell, tverrkirkelig og diakonal stiftelse som jobber for å motarbeide utenforskap.

M

aritastiftelsen bistår personer med rusproblemer, mennesker som vil ut av livskontrollerende forhold, og støtter mennesker med ulike psykiske, sosiale og fysiske utfordringer.

Maritastiftelsens forebyggende arbeid tilbyr besøk av foredragsholdere til skole, organisasjon eller kirke/menighet rundt om i hele landet.

Daglig leder i Maritastiftelsen, Dag Jacobsen, sier følgende etter at de ble meddelt tildelingen:

«Tusen takk for at dere vil støtte Maritastiftelsens arbeid. Vi kommer til å bruke pengene i det forebyggende arbeidet som vi reiser rundt i hele landet med og som foreløpig ikke mottar offentlig tilskudd. Det er derfor ekstra behov for gaven fra dere i dette arbeidet.»

Målet for arbeidet er å bistå personer med rusproblemer, motivere til et rusfritt liv, hjelpe mennesker ut av uønskede livskontrollerende forhold, støtte mennesker med ulike kombinasjoner av psykiske, sosiale og fysiske utfordringer, møte mennesker som har eksistensielle spørsmål og åndelige behov, og bidra til livsmestring og myndiggjøring av mennesker.

Geir Dalholt, som er ansvarlig for DNFOs velgjørenhetsarbeid, uttaler: «Maritastiftelsen gjør et svært viktig arbeid for en av de svakeste gruppene i samfunnet: Personer med rusproblemer og med ulike psykiske og sosiale utfordringer. De hjelper mennesker ut av uønskede problemer og situasjoner, og de har et aktivt forebyggende arbeid. For oss i Frimurerordenen er det også viktig at de baserer sitt arbeid på verdier som vi som orden gjenkjenner som våre egne og ønsker å identifiseres med. Vi har i kontakten med Maritastiftelsen sagt at vi ønsker at gaven skal gå til å styrke det forebyggende arbeidet som gjøres i hele landet».

Fra venstre: Leder for Velgjørenhetsdirektoriet, Geir Dalholt; Avdelingsleder for forebyggende arbeid Therese Svartdahl; Daglig leder i Maritastiftelsen, Dag B. Jacobsen; Stig Morten Seierstad og Stormester i Den Norske Frimurerorden, Frode Olsbø.

11

Junior OM Daniel Hagen

S

om fortalt i FBA 2/2025 så avholdt Fraternitas i mai 2025 en Junior-loge, og broder av III grad Daniel Hagen var tidligere blitt utpekt til å fungere som OM til dette møtet.

Det å kunne prøve seg som OM allerede når man er i III grad krever innsikt og kløkt, og på vegne av FBA har jeg hatt et intervju med br Daniel Hagen. Siden jeg er hans 2 fadder, så kjenner jeg ham nå ganske godt. Innledningsvis spør jeg ham hvordan han kom i kontakt med Fraternitas. Han forteller at han tok kontakt med en bekjent i NROF som han trodde var frimurer. Denne satte ham i kontakt med meg. Fra før kjente Daniel godt til br. Jørgen Berggrav, som senere ble hans 1. fadder og sendte inn anmeldelsesskjemaet. Etter en samtale med meg avtalte vi at jeg skulle ta med Daniel på et informasjonsmøte

i Fraternitas like før Norge stengte ned i 2020. Som man ser så er det altså bekjentskaper via ulike organisasjoner som igjen fører en ny broder til logens port. Så, sier br Daniel, gikk det over to år før jeg ble opptatt til br lærling i mai 2022.

Jeg spør br Daniel hvilke tanker han hadde før opptak. Han forteller at han hadde jo sett logesalen til Fraternitas ifm infomøtet, og så regnet han med noen spørsmål.

Like etter opptagelsen fikk jeg en henvendelse fra daværende CM br Lars Erik Lunøe om jeg kunne være VB i et kommende møte. Jeg synes dette ble en brå start, sier, br Daniel, men i ettertid er jeg glad for at jeg kom så kjapt i gang med min frimureriske læring.

Det gikk ikke lenge før jeg ble forespurt om å være CM ass.

Mitt neste spørsmål er om br Daniel brukte biblioteket i begynnelsen. Han sier at han allerede før sin opptagelse hadde gjort seg kjent med nettutgavene til FBA, og at bladet inspirerte ham. Ellers så har jeg lest litt om 1 og 2 grad fra tid til annen. Daniel sier han er småbarnsfar, men at han allikevel har deltatt på de fleste møter. Jeg lytter også godt til talene i logen, og jeg har deltatt i studiegrupper. Det gir god læring.

Jeg sier til Daniel: Du har jo vært embedsmann også tidligere i Junior-logen, men antar du ble stolt og forbauset da du fikk tilbud om å være Junior OM?

Broder Daniel Hagen.

12

Daniel forteller at det er mange øvelser i forkant av en Junior-loge, og at embedene som FBB, ABB, CM og OM er krevende. Jeg sa en gang litt spøkefullt til OM br Bernt A Løvsland at jeg godt kunne tenke meg å være OM i en Junior-loge. Dette var i en hektisk tid på jobben, jeg var CM-ass samt vikar Skattmester, og jeg fikk ikke svart på br Arne Eivindsons e-post om hvilket embede jeg

kunne tenke meg. Jeg ble derfor svært glad da jeg ble tilbudt jobben som Junior OM.

Jeg spør så Daniel om hans forberedelser før Junior Logen 6 mai. Jo, sier han, det var mange rituelle øvelser, planlegging av taffeltalen og øvrig kjøreplan, men jeg fikk litt hjelp av OM br Bernt til dette. Dessverre ble br Bernt syk da jeg skulle i ilden, men jeg følte br Lars Erik var en solid støtte den kvelden.

Jeg sier til br Daniel at for oss på kolonnen så utviste du kløkt og verdighet i ditt embede som OM.

Jeg har ikke gjort noen stemmeprøver, sier han, utover øvelsene i logen. Jeg er vant til å ta ordet i forsamlinger og under markeringer i NROF. Jeg mener «on the job training» er god læring for meg, og språket i logen passer meg og min dialekt.

Daniel for så spørsmål hvordan han ser for seg sin frimureriske vandring, og jeg spør ham om han ser Østen for seg. Vel, sier han,

jeg tror embedet som FBB nok vil passe meg bra, men det er klart at Østen er fristende.

Hvordan er det, Daniel, er det det slitsomt å være familiemann og embedsmann i Fraternitas samtidig? Daniel sier at det går greit å gå ut om kveldene nå som barna er små, men tiden vil vise.

Jeg er på god vei for å kunne bli professor i mitt fag, så jeg har derfor lange dager. Det er det dog mange som har i min alder, sier han, men han mener at unge brødre allikevel bør ta imot embeder. Det er utrolig lærerikt og givende.

Avslutningsvis spør om han har noe å legge til, og da sier han. Jeg liker lederstilen i logen, takk til mine faddere. Også takk til vår OM br Bernt for at jeg fikk denne muligheten til å være Junior OM. Jeg vil også takke min kone for at hun gjør dette mulig for meg.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Embetsverket i St. Johannes Junior- & Lærlingeloge den 6. mai -25.

Foran fra venstre: VB Jai Johansen, FBB Leif Inge Rønningen, OM Daniel Hagen, BIS Lars Erik Lunøe, ABB Lars J. Lindstad, Jr-logens mentor og initiativtaker Arne Eivindson. Bak fra venstre: IB Per Øyvind Bjelland, CM Børge Neverlien Johansen, T Torgeir Tønnevold Fiane, SkM Erling Hagajore og S Jan André Ødegaard.

13

Kirkehusets symbolikk Av Arnfinn Torjussen

Del 4 Krusifikset På alteret i nyere kirker står det ofte et tomt kors. Dette er ut fra en tankegang om at det jo er den oppstandne Kristus vi feirer, så derfor må korset være tomt. Men dette med det tomme kors er en nyere tankegang, som særlig slo gjennom i Amerika, først i vårt århundre I eldre kirker er det ikke slik.

Helt fra det 5te århundre finner vi Kristus hengende på et kors, derfor kalt krusifiks – (av crusificere=korsfeste), og fra 1000 tallet blir det mere alminnelig å se krusifikser plassert på alteret, eller ofte på en tverrbjelke i korbuen/ tri-

Figuren viser et romansk krusifiks.

14

umfbuen. Riktignok kunne det være forskjellige fremstillinger, f.eks. Kristus med åpne øyne, eller en Kristus med fotsid kjortel. Men det er ikke vanlig.

Det vi ser av historien er at de første krusifiksene hadde et preg av seier og kongeverdighet, som vi kaller et romansk krusifiks, for det slo ut i full blomst i romansk tid. Det symboliseres ved at Kristus mer står enn henger på korset med begge beina på et fotbrett, og ved at han som oftest bærer krone, eller en seierskrans.

tallet er helt spesielt romansk krusifiks. Øynene er åpne, beina står på et fotbrett, og det er en glorie over hodet. Det er ikke lidelse i ansiktet. Og over glorien ser vi oppstandelsen, hvor han er omgitt av engler.

Dette kaller de et oppstandelses krusifiks. Nede på høyre side ser vi Johannes og Maria, Jesu mor. På venstre side to Maria-skikkelser.

Krusifikset fra St. Ansgard katolske kirke, en kopi fra 1100

Men fra midten av det 13de århundre ble det en reaksjon på disse krusifiksene, slik at det som ble det vanlige er det vi kaller det gotiske lidelseskrusifikset. Kristus henger, slik vi

Krusifiks fra St. Ansgard katolske kirke.

Figuren viser et gotisk krusifiks.

ser det i de fleste kirkene våre.

Og det er tornekronen som er det vanligste nå på hodet. Selve tornene ble stadig grovere, og kronen tyngre å bære. Ofte ser en blodet dryppe fra siden eller fra hendene. Føttene er nå korslagt, uten fotbrett, med en nagle gjennom. Over de fleste krusifiksene hang det et skilt med bokstavene: I.N.R.I. – Iesus Nazareus Rex Iudaeorum – Jesus fra Nasaret, jødenes konge

Det vanligste i våre kirker er nå det gotiske krusifikset, hvor Kristi hode henger ned på hans høyre side (vår venstre når vi ser på det). Denne fremstillingsmåte møter vi over hele kristenheten. Forklaringen på dette skal ifølge tradisjonen være at på den side hang den angrende røveren, som Jesus sa skulle være med ham rett i Paradis.

Bildet viser krusifikset i Domkirken i Kristiansand.

At lidelsen nå kom mere frem hang nok sammen med kamper og vanskeligheter på denne tiden, korstogene, angsten for verdens undergang, svartedauden

Reformasjonen brakte mye nytt og mange forandringer med seg, men krusifikset ble overhodet ikke rørt. ”Hvis det ikke er synd å ha Jesus i mitt hjerte, hvorfor skulle det være synd å ha ham i mitt øye?” sa Luther.

Så får krusifikset stå der og tale til oss om at dette kors er sentrum i vår kristne tro. Som Paulus sier i Korinterbrevet kap.1: ”For jøder spør etter tegn, og grekere søker etter visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus” Den store svenske forfatter og dramatiker August Strindberg ble etter eget ønske begravet under trekors hvor det ble skrevet inn: «O crux ave Spes unica» – Vær hilset o kors, mitt eneste håp.

Brodermåltid fra kjøkkenet i Fraternitas Etter en god start på høstsemesteret i logen, er det min store glede å kunne lansere «Brodermåltidet» til brødrene.

Brodermåltidet er et tilbud til brødrene, for å kunne ta med seg en (eller flere) porsjoner med mat, hjem til seg og sine. Brodermåltidet fungerer på samme måte som «To Good To go» konseptet hvor man får med seg mat som ikke er blitt solgt i butikken denne dagen for en rimelig penge.

Antall brodermåltid vil sannsynligvis variere noe fra møte til møte, så her vil det lønne seg å

komme innom så fort som mulig for å sikre seg en boks til oppvarming, med seg hjem.

CM vil informere om antall brodermåltid og pris ved taffelets slutt.

Vel bekomme!

Bjørn A. Løvsland Kjøkkensjef & Stewardbroder

15

Samlet til hageselskap som takk – og inspirasjon

F

Fotograf: Hans Petter Madsen

or at virksomheten i en frimurerloge skal kunne gjennomføres er det nødvendig at brødre påtar seg frivillige verv. I løpet av året krever dette både tid og innsats. Orions Ordførende Mester John Christian Bjorkjendal inviterte siste fredag i juni brødre og andre frivillige fra Orion og Agder til grill- og kakeaften i sin flotte hage i Randesund på østkanten i Kristiansand. Sammen med gode brødre hadde han med flid og kreativitet rigget til alt som måtte til for en festlig og koselig aften. Arrangementet oppfylte i høy grad hensikten – en samling som markerte takk for innsats og inspirasjon for videre kommende logeår.

Brødrene koste seg rundt et veldig langt pyntet bord.

16

Jt

Broder Robert Roy Hoffmann sørget for at ingen tørstet i sommervarmen.

Ordførende Mester John Christian Bjorkjendal ønsket brødrene velkommen med velvalgte, dypsindige og humoristiske ord og vendinger.

Tom Rune Gjetmundsen er ikke bare en dyktig Ceremonimester. Han er også en eminent grillmester.

Trofaste og allestedsnærværende broder Bernt Ove Johnsen delte en munter historie med Åge Bergerud.

Møtedeltagelse i Fraternitas Mange av oss eldre brødre enten vi er eldre i alder eller har hatt X graden en del år har «notert oss bak øret» at på en gjennomsnittlig logekveld i Fraternitas følgende: Brødre av X grad er i stort flertall.

Nå kan man si at det er vel naturlig at siden vel 50% av brødrene i Fraternitas har X graden, men vi ser vel ofte at vi kun har 3–4 brødre totalt fra I og II grad, og kanskje 3 stk fra III graden.

Statistisk utgjør brødre av I – II og III grad 12% eller 38 brødre i Fraternitas. På et møte i I grad kunne det vel vært flere brødre fra nevnte grader? Regner man i prosent utgjør for eksempel brødre med III grad 19 stk eller 6%. Jeg synes at det alt for ofte kun er 3–4 brødre med Mestergraden til stede.

Samme observasjon har jeg gjort i Fraternitas når det gjelder deltakelse fra IV/V og VIII grad. Til sammen utgjør

de 42 brødre eller 13%. Nå kan det jo sies at brødre i IV/V og VIII grad også går på møter i Andreas-logen, og de med VIII grad går i Sørlandet Stewardsloge, og at de må prioritere. Det er fullt forståelig, og tross alt er det ikke møteplikt hverken her eller der om man ikke har et embede.

Kanskje jeg da nærmer meg sakens kjerne. Dog har vi i Fraternitas i løpet av siste året fått en rekke nye og ferske embedsmenn. Jeg tror at ved å ta et embede tidlig i sin frimurervandring så vil det føre til at man oftere går i logen totalt sett. Ellers så er det vel en fadders plikt å «pushe» litt.

Vi mennesker er jo slik at hvis vi utsetter sosiale nettverk lenge nok, så kan vi miste det sosiale nettverket vi hadde.

Her har faddere og andre brødre en jobb å gjøre. Kanskje burde faddere få mer opplæring i hvordan man motiverer sine fadderbarn. Jeg hadde selv ikke så stor kontakt med

mine egne faddere de første årene etter min opptagelse av ulike grunner. Hadde ikke jeg vært utadvendt så kunne nok logemøter blitt sjeldne. Vi som er faddere har fått en plikt å føre recepienden til logens port også etter at opptagelsen til br lærling er gjort.

Så litt mer statistikk til slutt. På et vanlig logemøte i Fraternitas ser vi ofte 40 brødre med X graden. Det er ca 25% av de 164 vi har. Kanskje høres det ikke så mye ut i prosent, men her må vi huske at brødre med X graden har utrolig mange møter de kan delta i pr år, og svært mange har embeder i Andreaslogen og Stewardslogen.

Det er ikke alt som egner seg for prosentregning. Mange vil nok mene at fordeling av brødre/grader gir et greit bilde av møtedeltakelse i Fraternitas.

Imidlertid bør møtedeltakelse for de laveste gradene være et av flere fokus.

Lars Vidar Moen Fraternitas 17

Et privilegium å vandre sammen

– en hilsen fra Vise Ordførende Broder

Kjære brødre – fra I til XI grad Som Vise Ordførende Broder i Sørlandets Kapittel Broderforening er det et privilegium å få tjene blant dere. Det gir meg anledning til å se – igjen og igjen – hvordan frimureriet former oss som menn, som medmennesker og som brødre. Ikke med brå endringer eller ytre pomp, men gjennom det stille, vedvarende arbeidet med vår karakter og vårt sinn.

Jeg har sett nye brødre tre varsomt inn i logesalen, fulle av undring. Jeg har sett de samme brødrene reise seg grad for grad – tryggere, klokere, mer til stede. Og jeg har sett brødre gå ut av tiden – etter å ha levd et liv i tjeneste for ordenen og for andre. Det minner oss om at vår reise her er midlertidig, men det vi etterlater i hjertene til våre medbrødre, kan vare lenge.

Frimureriet er et vern mot overfladiskhet. Det er et sted der ærefrykt, respekt og menneskeverd fortsatt betyr noe. Jeg tror vår største styrke er nettopp det – at vi løfter hverandre i stillhet og aldri glemmer hvem vi skal være: Hverandres brødre.

Takk for tilliten. Takk for fellesskapet. Og takk for at vi får vandre denne veien – sammen.

Med broderlig hilsen, Knut Arild Nordli Vise Ordførende Broder Sørlandets Kapittel Broderforening

Dette er ikke en reise mot ære og anerkjennelse. Det er en reise mot erkjennelse, fellesskap og indre fred.

Frimureriet lærer oss at livet ikke handler om å stige i grader, men om å vokse i innsikt – og å dele det vi lærer. Symbolene og ritualene våre bærer kraft, men det er vi som må gi dem liv.

I blikket vi møter en ny bror med. I hånden vi rekker til en som strever. I ansvaret vi tar – også når ingen ser.

Til deg som nylig har begynt veien: Vær ikke redd for det du ennå ikke forstår. Frimureriet virker over tid. Still spørsmål, vær til stede, og stol på at du bærer noe stort. Ikke alene, men sammen med oss.

Til dere som har gått gradene før meg og med meg: Vår innsikt forplikter. Vi må være mer enn bærere av kunnskap – vi må være bærere av lys, verdighet og brorskapsånd. Ikke for egen del, men for dem som kommer etter.

18

Vise Ordførende broder Knut Arild Nordli

Super klokkeklang Arendal St. Andreas Frimurergruppe ble stiftet så tidlig som 5. oktober 1982, som nr 2 av dagens 14 aktive grupper i Andreasskiftet. Senere har gruppen arrangert mange vellykkede møter i Andreasgradene, med tilhørende interessante foredrag og diskusjoner. 21. august 2025 inviterte gruppen til nytt møte i VI grad.

B

rødrene Johan Kristian Nygård (leder), Arne Haglund (sekretær) og Nils Michael Hortemo (kasserer), er i ledelsen av frimurergruppen. Det var ennå sensommer og fin sol i Arendal på møtedagen, men bortimot 30 brødre hadde takket ja og møtte til et vel planlagt arrangement i logelokalene.

Her var det godt avstemte åpnings- og avslutningssekvenser, et flott og innholdsrikt foredrag av broder Hans Petter Madsen, en kort, men interessant orientering fra Tidligere Ordenens Tilsynsmester Dag Morfelt, en opplysende spørsmål/svar-runde hentet fra gradens Spørsmålsbok, samt en innbydende bevertning til slutt.

Hans Petter Madsen, som i dag er ABB i St. Andreaslogen Agder og arbeider som visitasjonssekretær i Andreasskiftet, tok oss med i et vel forberedt foredrag som han hadde kalt «Klokkeklang i mørke saler», om viktige deler av ritualet i Andreasskiftet.

Han hadde satt seg godt inn i ritualet, både det nåværende og den opprinnelige svenske versjonen fra Carl Friedrich Eckleffs hånd. Dagens ritualer er ikke like presise og klare på alle detaljer, mente han.

Man må derfor sammenholde og vurdere praksis der det kan være flere måter å utføre handlinger på. Han hadde gjort nettopp dette, og gjennomgikk i detalj hva som må

være klokkenes funksjon og rituelle betydning.

Det er lenge siden forrige møte i VI grad i denne gruppen, og dette ble derfor en meget etterlengtet og vellykket samling. Brødre både fra Vest og Aust-Agder møtte frem, hygget seg og lot seg både belære og imponere av de som hadde oppgaver i møtet. Dag Morfelt, som nettopp har avsluttet sin periode som Ordensofficiant, men fortsatt er en meget ivrig og dedikert Andreasbroder, kom ens ærend fra Oslo for å være med på møtet. På linje med oss andre lot han seg begeistre. Han

orienterte om de 38 frimurergruppenes rolle i Ordenen, og understreket spesielt ledelsens interesse for, og aktive støtte til gruppene.

Vi ser frem til neste samling i St. Andreas frimurergruppen i Arendal!

Svein Jordahl Fraternitas

Kunnskapsrik foredragsholder, broder Hans Petter Madsen.

Foredragsholder Hans Petter Madsen og gruppens leder Johan Kristian Nygård.

Interesserte Andreasbrødre, Hans Petter Madsen, OM Troy Egil Flottorp, Dag Morfelt

Tidligere Ordensofficiant, Dag Morfelt, kom fra Oslo for å være med på møtet

19

Sensommersamling St. Andreaslogen Agder

F

int sensommervær med sol og god temperatur dannet en nydelig ramme om den tradisjonsrike sensommersamlingen i regi av et forsterket CM-kollegium fra St. Andreaslogen Agder.

Arrangementet fant også i år sted ved br. Hans Kristian Hjemdal sitt flotte sommersted på Åros i Søgne den 15. august. Denne tradisjonen startet i 1977 og har med ett unntak funnet sted i Søgne, enten på Urholmen ved Ny Hellesund eller på Åros, hvor Søgne-elva møter havet.

I toppen av flaggstangen på eiendommen, vaiet i år som i fjor det norske flagget, og skapte et flott bilde i arrangementet.

Den 15. august ble over 30 personer, bestående av embetsmen fra logene i landsdelen, samt inviterte gjester fra

Benket og klar for reker.

20

andre steder hilst velkommen av br. Carl Andreas Carlsen.

Reker med tilbehør stod på menyen, samt kaffe og kaker.

I tillegg utpå kvelden, ble der også servert grillpølser i brød. Hjemmebrygget øl fra br. Thomas Langfeldt ledsaget rekene, og for øvrig var også andre forfriskninger tilgjengelige.

Undertegnede registrerte at flere av de fremmøtte bar et flott anheng, skåret ut i tre med et rekemotiv på, og fikk følgende forklaring på hva dette var. I Jubileumsboken til St. Andreaslogen Agder, utgitt ved 50 års-jubileet kan vi lese om dette: I 1998 ble det på sensommersamlingen innstiftet en ny orden, nemlig en Rækeorden som fikk navnet «Ordo Pandalus Borealis». Stifterne var brr. Birger Birketveit, Hans Kristian Hjemdal og Eivind

Hugo Strømme. I dag viser seg at 35 brødre har med betydelig skjemt og munterhet blitt beæret med opptakelse, diplom og et flott treskåret anheng med rekemotiv festet i et bånd av nasjonalfargene.

Dette fornøyelige og fargerike innslaget ble så vel mottatt at det siden ble en fast programpost i mange år.

Et annet fast innslag på alle sommersamlinger har vært fremføring diktet «Kveldsbønn», skrevet av lyrikeren og frimureren Alf Larsen. Br. Jan Helge Torkelsen fremførte i henhold til tradisjonen dette diktet.

Br. Jan Helge leste også en artig historie på ekte Kristiansandsk om hva «Kristiansandere liker og ikke liker» (innholdet i historien handlet om utsagnet «Men kan vi si at vi lier di?).

Medlemmer av MC-klubben, Fraternitas Bikers. dukket også opp på Sensommerfesten. Klubben er startet for brødre på Sørlandet som liker å kjøre motorsykkel. – Felleskap er viktig og vi inviterer til samling og turer i sesongen, sier kontaktpersonen, br.

Stein-Erik Terjesen. Se mer om MC-klubben på side 42.

Tusen takk til br. Hans Kristian Hjemdal og St. Andreaslogen Agder v/eks. CM Carl Andreas Carlsen, for at jeg, i egenskap av redaktør i Frimurerbladet Agder, også i år ble invitert til årets Sensommerfest.

Inge E. Ellingsen

Med hånden på sin broders skulder takker Jan Helge for at den flotte til plassen stilles til disposisjon for Sensommersamlingen før han fremfører diktet «Kveldsbønn».

Br. Hans sier at eiendommen på Åros er lagt ut for salg, men forteller, med et glimt i øyet at han skal få inn en klausul i evt. kjøpekontrakt, om at fremtidige Sensommerfester fortsatt skal feires på Åros.

Men kan vi si at vi lier dei?

Stewardlogen startet med VIII grad

S

ørlandet Stewardsloge begynte høstsemesteret allerede 4. september 2025 med VIII grad.

Orionbroder Marius Kildedal og Fraternitasbrødrene Lars Thoresen, Harald Rolf Larsen, Knut Harald Grythe og Karl

Otto Karlsen var kallet til VIII grad og hadde takket ja. VIII grad er en ganske omfattende grad, både i tid og hva gjelder innhold. Embedsverket har brukt sommerukene godt og var vel forberedt da møtene begynte tidlig på ettermiddagen. Et formøte ble ledet av

Rune Jonassen og hans stab på en utmerket måte. Den enkelte embedsmann gjorde en strålende jobb og samhandlingen og samspillet gikk greit. De 5 nyslåtte riddere greide seg fint i de vanskelige partier av logemøtet og fikk til slutt sine prydelser og frimurerringen som tildeles i denne graden.

Logemøtet ble besøkt av Visitator a latere som satt på OSMs plass og av visitasjonssekretær. De fulgte gjennomføring av møtet nøye og kunne glede seg over den gode kvalitet man gjerne finner i møtene hos Sørlandet Stewardsmøte.

Svein Jordahl Fra v: Karl Otto Karlsen, Marius Kildedal, Harald Rolf Larsen, Lars Thoresen og Fraternitas til h. Knut Harald Grythe 21

Visitasjon i Stewardslogen

P

å møtet i Sørlandet Stewardsloge i begynnelsen av september var det Visitasjon.

Etter lovene for Den Norske Frimurerorden påligger det Stormesteren å føre nøye tilsyn med logenes økonomiske stilling, med eiendom og at arbeidet i logen utføres i overensstemmelse med ritualene. Stormesteren bemyndiger gjerne en Visitator a latere som med passende mellomrom besøke den enkelte loge for ettersyn og for å forvisse seg om at arbeidet utføres i overensstemmelse med ritualene og at lover og forskrifter håndheves og etterleves.

Høyst Opplyste broder Dag Morfelt var utnevnt til Visitator a latere og Høyst Opplyste broder Øystein Krokaas til Visitasjonssekretær. Begge brødrene har lang erfaring i visitering av Stewardsloger og har vært land og strand rundt for å forsikre seg om at logene fungerer godt. Med årvåkne blikk og erfaring om hva som vanligvis fungerer bra eller dårlig fulgte de logemøtene denne septemberdagen.

Ettermiddagen etter var det berammet stort kollegiemøte der de visiterende, i en 2 timers seanse, fortalte hva de hadde registrert.

Allerede møtedagen røpet Visitator Morfelt at høyttaleranlegget ikke holdt mål. Både de rituelle passasjer som gjerne gjentas og de friere talene i logerommet må høres av alle. Gjør de ikke det, er nok mye av vitsen med møtet borte for mange brødre som sitter der. Også stemmebruk burde logen og embedsmennene vie større oppmerksomhet var tilbakemeldingen.

Ettermiddagen etter møtet ble det en gjennomgang av hvordan logemøtet hadde forløpt, hva som var bra og hva logen bør ta fatt i. Den enkelte embedsmann fikk tilbakemelding, gitt på en fornuftig og god måte, etter vårt skjønn.

I det hele tatt var det en meget lærerik seanse som vi tror kommer godt med i den videre utvikling av kvaliteten i logen. Ros manglet heller ikke fra de visiterende. De tilbakemeldte om generell høy kvalitet og så for seg at logen var på vei mot det aller ypperste hva angår kvalitet blant Stewardslogene. Og de uttrykte beundring for den vakre logesalen.

Svein Jordahl

OM Hans Henrik Bakke med Visitator a latere Dag Morfelt (t.v) og Visitasjonssekretær Øystein Krokaas (t.h)

22

Fiducia i silo F

iducia i Fraternitas inviterte til sommertur midt i august. 48 frimurerbrødre, Mariasøstre og ledsagere fylte godt og vel en buss som hentet gjestene langs E 18, fra Tvedestrand til Grimstad.

De aldri hvilende i Fiducia-styret Svein Edmund Eriksen (leder), Anders Langerød, Ivar M. Vatne og Ivar Fredvik hadde brukt sommertid på planlegging og tilretteleggelse for et besøk i en ombygd silo i Kristiansand. Og en visitt med bevertning i logebygget i byen.

Restauratør i Fraternitas, Roy Gjertsen, var bussjåfør og presis og meget dyktig på transporten.

Siloen vi besøkte var aldeles tømt for sitt tidligere korn-innhold, ombygget, pusset opp, malt og gjort om til et moderne kunstgalleri. Heiser, utstillingslokaler, restauranter og trapper var satt inn der det tidligere var kornkammer. Vi lot oss imponere av de faste kunst-utstillinger og bilder i tidsbegrensede visninger. Og ikke minst ble vi fulle av beundring for de som en gang kom på tanken at siloen kunne bli kunstlokale og til de som fant penger til dette og fikk realisert ideen. God kunst skal jo berøre oss, både ved å vekke begeistring, fremkalle

Flere av deltagerne ved «Gjerdeløa» som er en del av den faste installasjonen

Billettene må holdes klar ved inngang.

reaksjoner, føre til heia-rop og gi mulighet for undring og kanskje misbehag. Alt dette bød kunsten i siloen på, men den fortjener et lengre besøk enn vår halvannen time. Dette var en flott introduksjon og forsmak på noe vi må vende tilbake til og bruke god tid på.

Ved besøk i logebygget i Kristiansand ble vi mottatt av Ordførende Mester John Christian Bjorkjendal som ønsket hver av oss velkommen og orienterte om logen. Broder Jan Torkelsen fortalte om logebygget, tok oss med til de vakre salene i Andreaslogen og fortalte om aktivitetene her – «så langt som han kunne» som han sa. Besøket ble avslutte med kaffe og snitter.

Igjen et meget flott arrangement i Fiducias regi. Stor takk til de 4 brødre i styret og til Roy for presis og trygg busstransport.

Svein Jordahl

Svein E. Eriksen takker Jan Torkelsen for omvisningen i logebygget

23

Unik heraldikk i Sørlandet Stewardsloge:

McInerney-klanens våpenskjold Av Tore Høyem og Steffen Vatne McInerney

Førsteheraldiker i Sørlandet Stewardsloge Tore Høyem.

Br. Steffen Vatne McInerney.

McInerney og familieskjoldet Vi kjenner klanbegrepet fra Skottland, men klanbegrepet brukes også i Irland. Det er dokumentasjon for bosetting med nedstamming fra ca 500 fvt i Clare County på vestkysten av Irland. McInerney er avledet fra «Mac an Airchinnigh» som betyr sønn av en erinagh.

En erinagh var den historiske betegnelsen på en forvalter av kirkelig gods. En erinagh hadde ansvar for bygninger, eiendeler, buskap og landområder som tilhørte kirken. Etter hvert ble funksjonen knyttet til familier hvor forpakterjobben gikk i arv fra far til sønn i flere generasjoner.

Oliver Cromwell konfiskerte kirkelig grunn i Irland ca 1650, inkludert områder McInerney disponerte over. Fra 1659 er det kjent at over 30 familier av McInerney-slekten bodde rundt Bunratty. Frank Laurence MacInerheny døde som martyr i 1642. To andre fransiskanerbrødre i familien ble også hengt. I moderne tid har Revd M H McInerney skrevet boken «The History of the irish Dominicans».

24

Forsiden til dette nummeret av Frimurerbladet Agder (nr 3/2025) viser det flotte familieskjoldet til McInerney klanen fra Clare County i Irland. Det er 2. bevoktende broder i Orion Steffen Vatne McInerney som har latt oss få låne skjoldet til å pryde forsiden. Vi i heraldikken har fått anledning til å knytte noen historiske kommen-tarer til skjoldet og presisere enkelte heraldiske momenter av allmenn interesse for brødrene. Steffen gir sine egne kommentarer.

Både familieskjold og bumerker, som har vært i dokumentert bruk i Norge, kan danne bakgrunn for godkjenning og produksjon av individuelle skjold i vår Orden, men det følger strenge regler.

Steffen Vatne McInerney er dokumentert 6. generasjon med tilhørighet til skjoldet etter familiens utvandring til USA under The potato crop failure i Irland rundt 1850. Skjoldet består av tre løver i rødt gående på en sølv bakgrunn. I heraldisk språk er skjoldet på engelsk beskrevet slik: Argent, three lions passant in pale Gules, armed and lingued Azure. Altså en blasonering som på norsk kunne bli: et skjold i sølv med tre gående løver i rødt stablet (over hverandre) med blå klør (heraldisk kalt bevæpning) og tunger. Et heraldisk hjelmtegn over vulsten (crest) er karakteristisk for våpenet i sin fulle utgave i form av en havfrue i naturlige farger.

Familiens motto eller device er det latinske veritas som betyr sannhet. McInerneys familieskjold er omtalt hos Edward MacLysaght, Irlands Chief Herald (den statlige heraldiske overmyndighet) i et verk fra 1957 og i en ny utgave fra 1985. Her er McInerney nevnt i en offisiell oversikt over anerkjente irske slektsnavn med deres registrerte slektsvåpen. Etter

2. verdenskrig sto noen familier uten formelle våpenbrev, men ut ifra langvarig bruk fikk familiene godkjent sine våpenskjold under en regel om «sept arms»: Et våpen brukt av en gaelisk slekt (sept) kunne brukes av alle i familien ved dokumentert langvarig historisk bruk. Heraldikerens godkjenning ga familien og familievåpenet anerkjennelse. McInerney familiens skjold er således et sept-våpen og offisielt registrert i Irlands heraldiske arkiver hvor Office of the Chief Herald er legitimert myndighet underlagt Nasjonalbiblioteket i Irland.

Steffens skjold Steffen forteller nedenfor om sin bakgrunn og arbeide med sitt eget våpenskjold i Sørlandet Stewardsloge: Anledningen til å utarbeide et eget skjold i VIII grad i Stewardslogen ga meg en unik mulighet: å undersøke om jeg kunne ta i bruk familieskjoldet som har fulgt McInerney-navnet gjennom generasjoner.

Ordenens krav til bruk av familieskjold opplevde jeg som en styrke. Nettopp disse rammene tente en gnist i meg til å gå dypere inn i historien bak familienavnet. Jeg oppdaget mye nytt om McInerney-slekten. Ekstra inspirerende var det å finne at Irlands Chief Herald i 1957 anerkjente skjoldet offisielt.

Skjoldet bærer tre røde løver. I heraldisk tradisjon tolkes løven som «The Emblem of Deathless Courage» – symbolet på et mot som varer evig og aldri glemmes. Løven er også attributt til evangelisten Markus og i kristen tradisjon forbindes «Løven av Juda» med Kristus selv.

Tallet tre har en sentral plass i frimureriet.

For meg har de tre løvene fått en enda dypere betydning: de representerer nå også mine tre barn. Gjennom valgspråk og riddernavn har jeg vevd inn en symbolsk henvisning til alle tre.

Dermed blir det også et personlig preg som gir skjoldet liv og relevans også i hverdagen.

I skjæringspunktet mellom det gamle våpenet og frimureriets symbolverden ligger det enda mer å utforske. Det er en historie jeg gjerne deler videre med dem som er spesielt interessert over en kopp kaffe, avslutter Steffen.

Generelt om familievåpen og bumerker Vi kan ikke forvente at brødrene har en så solid dokumentasjon som vist ovenfor, men generelt vil familieskjold og bumerker kunne brukes i individuelle skjold ved: 1) Dokumentert tilknytning til familien i mer enn to generasjoner i forhold til navn og bosted.

2) Det bør være rett mannslinje.

3) Skjoldet må ikke være i konflikt med andres bruk eller annen anvendelse.

4) Det må være unikt for den det gjelder.

Vi gratulerer Steffen med et flott skjold som vil pryde Riddersalen i Sørlandets Stewardsloge i Arendal ved første anledning.

Tore Høyem Førsteheraldiker Sørlandet Stewardsloge

Steffen Vatne McInerney 2. bevoktende broder Orion tdt Floder

Litteratur: 1) Nettsted: Irish History and Genealogy: The Arms of Irish Septs, McInerney nevnt som sept arms familie (Genealogical office, jfr «More Irish Families, Edward MacLysaght ), lest 090925 2) Nettsted: Clare Libraries: Clare Genealogy: MacInerney, Mac Enery, MacKinery, lest 090925 3) Wikipedia: Heraldikk, lest 090925 4) The arms of irish septs, søkeord for AI, lest 090925

25

Nye koster overtar

Ordførende mestre ut av startgropa Av Helge Bjørn Horrisland

Nå har både loge Agder og Orion hatt ny ledelse i noen måneder og både Troy Flottorp og John Christian Bjorkjendal begynner å bli varme i trøya. De har begge hatt sine forventninger om hvordan en loge skal ledes. De har hatt to markerte forgjengere som har brakt sine loger videre i en tid og et terreng som har vært vanskeligere enn noen av deres forgjengere har opplevd. Det medfører selvsagt at forventningsbøren til de to nykommerne ikke blir lettere å bære. Hva er deres tanker omkring å delta i å lede sørlandsk frimureri videre? De har fått spørsmålene hver for seg og vet ikke hva kollegaen har svart. Deres tanker gir oss et innblikk i hva de tenker, og hva vi kan forvente i tiden som kommer.

Brr. John Christian Bjorkjendal og Troy Egil Flottorp som henholdsvis nye OM´er i Orion og St. Andreaslogen Agder

26

Hvem er du Troy?

Jeg er født i 1964 i Brooklyn, New York, og var fem år gammel da vi kom hjem til gamlelandet.

Er bosatt på familiegården på Ytre Flottorp i gamle Audnedal kommune som i dag er en del av Lyngdal kommune.

Jeg er 61 år gammel og har til hensikt å avslutte yrkeslivet neste år når jeg kan pensjonere meg. Tok befalsskolen og deretter trafikklærerutdannelse, har drevet egen bedrift siden 1995 der jeg er daglig- og faglig leder.

Jeg er gift og har tre barn, ble opptatt i Orion i 2002 og har X. grad.

Hvem er du John Christian?

Jeg er født i Arendal, vokste opp i Risør og kom til Kristiansand i voksen alder. Jeg er «bare» 49 år gammel og Orions nest yngste OM gjennom tidene. Bare slått av Olav Rustad med ett år.

Utdannet meg til rørleggermester og jobbet i fire år i Rør-Flood, riktignok etter at Andreaslogens «grand old man» fra 1980-årene Cato Aall Flood hadde solgt firmaet. Men ånden hans hang fremdeles i veggene. En kollega i firmaet Torgeir Bjørnarå beskrev sin gamle sjef slik: «Hadde du talt med han, så gløymde du det aldri».

Etter å ha jobbet som kommunal byråkrat i en del år arbeider jeg nå som gravferdskonsulent (siden 2023) og har i tillegg en åremålsstilling som kommunal vigsler – har over 150 ekteskap på samvittigheten. Selv er jeg gift på 14. året, ble opptatt i mai 2013 og har for tiden IX grad i Orion som har vært min moderloge siden opptakelsen.

Hva har overrasket deg mest etter at du overtok?

Troy: Veldig mange skal ha en bit av meg, men på en positiv måte.

John Christian: Føler litt at frimureriet er i fritt fall. Vi har dårlig tilgang på nye medlemmer samtidig som frafallet er betydelig og møtedeltakelsen til dels er begredelig. Dette er blitt mer klart for meg etter at jeg ble OM og jeg føler ansvaret for å forsøke å snu dette. Jeg er veldig glad for at Troy ble valgt i Andreaslogen, fordi vi ser likt på mange ting, at han er sindig og en å støtte seg på. Vi bruker kanskje ikke like sterke ord alltid, men innser at vi ikke har

noe valg, og må snu en del steiner. Noe får en ikke gjort noe med, for det er naturlig, men gjennomføringen av møtene må skje slik at brødrene føler at det gir de noe. Det forsøker jeg å ha i bakhodet hele tiden Hva fikk deg til å stille til valg som logeleder?

Troy: Ble på et tidlig tidspunkt spurt av tidligere OM om å stille til valg når den tiden kom, så sånn sett kom det ikke overraskende på meg. Selv var jeg litt i tvil, men det ble lettere å si ja etter at aksepten også kom fra familien.

Da kom også lysten til å ta på meg jobben. Jeg blir ofte engasjert i det jeg involverer meg i, så derfor var det viktig å ha alle ting på plass før jeg tok avgjørelsen om å si ja til å stille på valg.

John Christian: Vi er oppdratt fra opptakelsen til å ikke si nei til et embete. I tillegg er det et ønske om å få være med å påvirke. Frimureriet har gitt meg mye. Nå skal jeg forsøke å gi noe tilbake.

Hvilke forutsetninger har du for å lede logen?

Troy: Etter 40 år med å arbeide med og forholde seg til andre mennesker har jeg fått en ballast som jeg tror jeg kan bruke. Håper jeg har utviklet en evne til å lytte og bruke den ledererfaringen jeg har fra andre organisasjoner og jobb.

John Christian: Jeg forsøker å være inkluderende og å beholde roen når det stormer rundt meg.

Hva fikk deg til å bli frimurer?

Troy: En kamerat fra HV var frimurer og mente jeg passet inn. Var blitt spurt en gang på 1980-tallet, men det ble ikke noe da. Atle og Bjørn Løvdal ble mine faddere. Det viste seg etter opptakelsen at jeg kjente flere.

John Christian: Vokst opp med en frimurer som far. Han var Fraternitas-medlem fra før jeg ble født og av den gamle skolen. Nevnte det aldri hjemme, bortsett fra at han brukte ord og vendinger som jeg nå kjenner igjen fra ritualet – benytt tiden vel… Jeg hadde også venner som var frimurere og ville ha meg med, men selv

27

ville jeg at det skulle gå gjennom min far. Etter en sykdomsperiode slo han frempå – jeg tror logen ville være noe for deg. Jeg var nok en av de mange som tror at en må bli spurt for å bli logemedlem. Men da jeg hadde sagt ja, skjedde resten fort. Det eneste jeg måtte var å skaffe fire referanser. Resten ordnet min gode venn Henry Langseth.

Hva er det viktigste ved å være OM? Troy: Å være til stede for brødrene.

John Christian: Jeg begynner å få en oversikt over hvor skoen trykker. Et tiltakende problem er å holde på de gode embedsmennene og skaffe nye. I tillegg tenker jeg mye på logebygget. Det er vår største verdi og også en viktig inntektskilde for logen. Det vil være en drøm å få en «husgjeng» a la Fraternitas som kan gå i dybden på vedlikeholdet.

Hva regner du med vil bli den tyngste jobben?

Troy: Ha kontinuitet i embetsverket og få flere nye brødre. Det vil bli arbeidsomt. Vi må finne rekrutteringsmåter for å få nye medlemmer og de må føle seg inkludert fra første dag.

John Christian: Å skaffe nye medlemmer og få kontroll på avskalling og frafall.

Hva skal vi gjøre for å snu den negative medlemsutviklingen?

Troy: Vi må skape en plass hvor folk føler seg hjemme. Det skal være et fristed fra det daglige. Taffelet er like viktig som møtet, for det er der en får kontakt med andre brødre. Den kvalitetstiden en har med seg selv under møtet må vernes om – ikke for kort og ikke for langt.

John Christian: Medlemmene må finne tilbake til logen, engasjementet og gløden. Vi må skape et miljø hvor brødrene føler at det er noe å dele med hverandre. Det vil ta tid. I dagens samfunn trenger vi mer enn noen gang før å holde på verdiene og læren som det gir. For samfunnet blir mer og mer kaldt og kynisk.

Frimureriet kan og bør være en motvekt mot oppløsningstendensene rundt oss.

28

Er 6+2 års funksjonstid for lenge?

Troy: Den bør i hvert fall ikke være lenger. Min erfaring er at seks år i styresammenhenger er sjelden kost. Jeg tror en blir lei av det.

John Christian: Absolutt for lenge, burde være 4 + 1 for å skape en sunn rullering for at andre ikke skal vente vinter og vår på å slippe til. Det er sunt med utskiftning. Det vil også motvirke inngrodde tendenser til – sånn har vi alltid gjort det.

Bør en OM være pensjonist eller yrkesaktiv?

Troy: Det har liten betydning. Det viktige er at en må ha lyst og vilje til å stå på. For egen del blir jeg 62 neste år og da pensjonerer jeg meg.

John Christian: Det spiller ingen rolle. Det er mennesket en er ute etter. Som pensjonist har du bedre tid. Men som yrkesaktiv er du mer ute blant folk. Men som frimurer bør du alltid bære ringen. Vi er frimurere 24–7.

Arrangeres det for mange logemøter totalt på Sørlandet?

Troy: Nei, spesielt i de første gradene må nye medlemmer ha sjanse til å kunne gå på møter.

Et møte annenhver måned blir for spedt. Men det er ikke meningen at en skal gå på alle møter. Det er også en balansegang å ikke slite ut embetsverket.

John Christian: Ja. Vi spiser hverandre litt opp.

To møter på samme uke på samme sted ødelegger for alle parter. Møteomfanget må sees i sammenheng med antall recipiender.

Hva er forskjellen på Arendal og Kristiansand i frimurerisk sammenheng?

Troy: Stort sett er det veldig likt, men jeg har for lite erfaring med møter i Arendal. Jeg tror det er mer aktivitet der og det er høyere under taket på taflene.

John Christian: Vi samarbeider veldig bra. Men det er en helt annen ånd i Arendal som i stor grad skyldes at de har et aktivt dugnadsmiljø

som fungerer som et lim mellom møtene og i feriene. Det fører til et større engasjement for logen som vi i Orion kunne lære av.

Hva er det beste rådet du har fått etter du ble valgt?

Troy: Være meg selv og følge hjertet.

John Christian: Vær deg selv.

Hva vil du gjøre som forgjengerne dine ikke har gjort?

Troy: Om mulig være enda tydeligere på å følge ritualene. Innrop/utrop til møter og taffel må strammes opp. Noe utstyr må fornyes. Vi må også få bedre rutiner på renhold av logesalene og bygget.

John Christian: Fortsette der forgjengeren min slapp. Fortsette på den utarbeidede vedlikeholdsplanen med mer rydding og renhold på huset. Dessuten tror jeg på å skjerpe inn tiden ved taffelet slik at brødrene får mer tid til prat ved kaffen Er frimureriet på Sørlandet en døende bevegelse på sikt?

Troy: Jeg håper ikke det. Innholdet bør appellere til fremtidige generasjoner. Men vi må være bevist på at vi blir færre medlemmer og gjøre noe med det før det er for sent. Vi sitter på logebygg som er dyre vedlikeholdsmessig, og trenger hvert eneste medlem for å holde økonomisk drift i balanse.

John Christian: Ja, hvis vi ikke kommer på noe veldig lurt. Det gjelder ikke bare Sørlandet,

men hele kongeriket. Frimureriet er på nedadgående, men det er fremdeles mulig å snu trenden. Men da må vi få drahjelp fra sentralt hold. Hele Ordenen som helhet må tenke litt nytt. Da kan vi snu den negative trenden, men vi må på banen raskt.

Hvilket av de tre skiftene i frimureriet er viktigst?

Troy: For meg er Andreasskiftet blitt det viktigste. Det er først der at du får forståelsen av hva innholdet i Johannesgradene forteller oss og hva du kan ha i vente.

John Christian: Johannes-skiftet. Der får vi basiskunnskapene.

Hva er viktigst ved frimureriet for deg?

Troy: Utover det rituelle budskapet synes jeg samhold og vennskap er blitt viktigere og viktigere etter som tiden har gått. Mange eldre brødre har store deler av sin omgangskrets blant andre frimurere.

John Christian: Å bli bedre kjent med meg selv.

Er jeg den samme som jeg var i I. grad…?

Troy, du har lang vei til logen?

Troy: 15 mil tur/retur. Bruker en god time hver vei, men jeg har en jobbsituasjon som gjør at jeg ofte kan avslutte arbeidsdagen i Kristiansand og kombinere med logemøte. Heldigvis er jeg glad i å kjøre – 80.000 km i året. Det kan høres mye ut, men vi som bor på landet er vant til avstander. Ulempen er at jeg aldri har noen å kompiskjøre med og alltid må drikke saft på taffelet. Det har blitt mye saft gjennom årene...

29

Konger og frimurere 1814 var et begivenhetsrikt år for Norge. Etter å ha vært i union med Danmark i 400 år ble Sverige den nye unionspartneren. I 1814 hadde Norge 3 konger, til forskjellig tid. Og en svensk kronprins som hadde stor interesse for landet vårt. 2 av kongene og kronprinsen var frimurere. Den tredje kongen ble det etter hvert.

Konge 1: Frederik VI av Danmark og Norge

Fredrik den VI var konge i Danmark-Norge fra 1808.

Under Napoleonskrigene, som gikk mot slutten i 1814, hadde han regjert på Napoleons side, mot England, Russland og Sverige. Napoleon og Danmark-Norge tapte krigene og Kieltraktaten innebar at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Fredrik VI var frimurer, men i motsetning til mange av de senere konger viste han det ikke offentlig.

Prins Carl av Hessen var Stormester i Danmark-Norge og «General-Stormester over Frimurerlogerne i de danske Stater» som det het der.

30

Konge 2: Christian Frederik av Norge

Prins Christian Frederik var Stattholder i Norge og danskekongens utsending hit. Da Kieltraktaten fastslo at Danmark måtte gi fra seg Norge nektet Christian Fredriks å bøye seg for disse bestemmelsene. Hans reaksjon var å stille seg i spissen for den norske selvstendighetskampen. Han ville hevde Norges rett som suveren stat. I løpet av våren 1814 ble det innkalt til et «stormannsmøte» på Eidsvoll.

Og 17. mai 1814 ble det signert en ny grunnlov for Norge som et udelelig kongerike.

Den danske stattholderen og prinsen Christian Frederik ble valgt til konge i Norge. Men Norge fikk ikke støtte som suveren stat fra stormaktene i Europa.

Svenskene ble selvfølgelig mektig irritert, men det tok litt tid før de fikk summet seg.

I henhold til Kieltraktaten skulle jo Norge til Sverige som «krigsbytte». Sverige gikk til militær reaksjon mot Norge og raslet med sablene.

Christian Frederik regjerte som norsk konge fra 17. mai til oktober 1814. Da var tålmodigheten slutt i Sverige og de overtok Norge.

Christian Frederik var ikke frimurer på dette tidspunktet, men han ble en meget ivrig frimurer senere. Han reiste tilbake til Danmark og etterfulgte Frederik VI som konge ved dennes død i 1839.

Konge 3: Karl XIII av Sverige

Karl XIII var Hertug av Södermanland før han ble Kong Karl i 1809. Han var en meget hengiven frimurer som hadde reformert og utviklet frimureriet til «Det svenske system.».

Det som Norge og flere andre land benytter i dag.

Karl XIII var seksti år og sykelig da han etterfulgte sin brorsønn på den svenske tronen. «Han var mest opptatt av sine frimurer-greier», har svenske historikere sagt, og «mindre opptatt av kongsrollen». Han deltok i seremonier og signerte på dokumenter.

Karl XIII hadde ingen arving som kunne overta, så svenskene hadde inngått avtale med den franske offiseren og marskalken Jean Baptiste Bernadotte om å tre inn som kronprins og senere konge i Sverige. Han tok navnet Karl Johan.

Kronprins Karl Johan av Sverige

Da Sveriges nye tronfølger Karl Johan kom til landet i november 1810 var han allerede frimurer fra Frankrike.

Vi kan godt tenke oss at den ivrige frimureren Kong Karl XIII ville ha sin adoptivsønn Karl Johan inn i det svenske frimurer-manntall så fort som mulig. Og allerede etter noen uker, den 24. mai 1811, ble Karl Johan tatt opp «ock gitt Svenska Frimurare-Ordens Høgsta Grad» som det heter i protokollen.

Betydde det noe?

Betydde det noe for det som skjedde i 1814 at nasjonenes ledere var frimurere? Neppe.

Det er grunn til å tro at, bortsett fra Kong Karl XIII i Sverige, var herrene mest opptatt av storpolitikken hva det betydde for landet sitt.

Deres personlighet, hoffet og rådgiveres innflytelse betydde nok også noe. Og kanskje slektskapsbånd. Karl XIII var antagelig mest opptatt av frimureri og mindre av situasjonen rundt seg. Men så hadde han sin adoptiv-sønn

Kronprins Karl Johan som var kjent som en hissigpropp og ganske utålmodig etter å fremme Sveriges interesser.

Det var en enorm provokasjon at Norge hadde valgt egen konge, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Med den svenske tronarvingen Karl Johan i spissen marsjerte cirka 30 000 svenske soldater inn i Østfold og mot den norske forsvarslinjen.

Og i Norge?

I Norge hadde det vært nød og trange tider en stund. Den engelske blokaden av norske havner gjorde livet vanskelig for mange (Jfr f.eks Terje Vigen).

I Norge var det riktignok en frimurerloge, St. Olaus til den Hvide Leopard. Men i denne tiden var det angivelig ingen frimurerisk aktivitet der. Virksomheten tok seg opp etter 1818 med Niels Treschow som Ordførende Mester.

Frimureriet trives tydeligvis best i fredelige tider.

Svein Jordahl Fraternitas

31

Gode brødre!

Harvelandsveien 5, 4849 Arendal post@hjemmeoptikk.no Lisbeth Nylund: 913 42 125 Jan Brekke: 916 38 941 www.hjemmeoptikk.no

Vi har åpnet brillebutikk på vår hjemmeadresse, Harvelandveien 5, i Arendal kommune. En oase i skogen, 11 km fra Arendal sentrum. Her har vi ved siden av vårt synsprøverom, en koselig brillebutikk med et bredt utvalg av brilleinnfatninger i forskjellige prisklasser.

Hjemmeoptikk tilbyr også optikerbesøk i private hjem, institusjoner og sykehjem.

Ingen folkemengde – alltid forhåndsbestilling, også i butikken.

Sjekk vår hjemmeside for mere informasjon Hjertelig velkommen !

Renholdstjenester for bedrifter og private

Renholdstjenester for bedrifter og private

Vi utfører blant annet

Vi utfører blant annet Daglig renhold

Daglig renhold

Flyttevask

Flyttevask

Byggrengjøring

Byggrengjøring

Hovedrengjøring

40 30 63 43 www.eiendomservicesor.no

32

Hovedrengjøring

40 30 63 43 www.eiendomservicesor.no

Multa paucis Du skal ikke ha mange møters «fartstid» i en loge før du hører og leser ord og betegnelser på latin eller med tydelig bakgrunn i latinsk språkdrakt.

Denne eldgamle og opprinnelige lokale dialekten fra midtregionen i Italia er ennå kanskje overraskende fremdeles i omfattende bruk.

Blar du i en såkalt «norsk etymologisk ordbok», ordbok over ordenes opprinnelse, historie og bruk i dag, vil du på nær sagt hver eneste side finne referanser til latin. For eksempel har alle verdens planter og levende vesener sitt internasjonale latinske navn, klassifisert med utgangspunkt i den svenske naturforskeren Carl von Linnè’s banebrytende innsats for vel 250 år siden.

Mennesket er «homo sapiens», homo = «menneske» og sapiens «det tenkende».

Ennå oppdages nye arter, og de får fremdeles betegnelser på latin i tillegg til nasjonalspråklige navn.

Hvorfor valgte Linnè latin? Jo, selv ca 1 400 år etter romerrikets oppsmuldring var latin ennå det dominerende fellesspråk i store deler av Europa, bl a gjennom fellesskapene innen kirkesamfunn og mellom universiteter.

I mylderet – noen eksempler på navn med dets karakteristiske beskrivelse: Rattus norvegicus – Brunrotte, opprinnelig typisk på norske seilskuter Balaenoptera musculus – Balaene/hval, optera/finne og altså muskulær!

Tussilago farfara – Hestehov(plante), Tussi/hoste, ago/driver ut, farfara/fra elven Fara ved Roma Camponotus herculeanus – Stokkmaur, Camponotus/snekker, herculeanus/ med ekstrem styrke (guden Herkules).

Da er spørsmålet: Quod nomen tibi est? Sjekk eventuelt på nettet.

Osmund Fiskaa

33

Godt utvalg av livkjoler - smokinger og mørke dresser Du finner oss innerst i Pollen, vis a vis DNB / Kanalplassen.

Kirkegaten 5, 4841 ARENDAL • Tlf. 370 99 941 • Mob. 917 97 530

Kristiansen & Larsen Maling & Interiør Nordheimveien 10, 4818 Færvik, Telefon 980 35 023

41 79 20 20 kontakt@blomsterhjornet.no

34

ERIKS MUNTRE HJØRNE

Sånn går nå dagene D

ette med å være pensjonist medfører endringer og reduksjoner i de daglige gjøremål. Det var ikke noe som kom brått på – til å begynne med var vekkerklokken like aktiv som da man var i arbeidslivet. Det føltes som man nesten måtte ansette folk til å ta seg av pensjonisttilværelsen mens man var opptatt med viktigere ting.

Men også fysisk blir det en roligere tilværelse. Først blir ganglaget roligere.

Det stikker så rart i den ene hoften, og man slutter å løpe etter bussen. Og etter kvinnfolk. Man anvender etter hvert stokk på spaserturen. Så stikker det så rart i den andre hoften også, og man avanserer til rullator. Og da er det definitivt slutt med å løpe etter kvinnfolk.

Så vel fysisk som mentalt er man kommet inn i et roligere spor. Det gjør godt å vite når man våkner om morgenen at dagens mest krevende plikt er å sette over kaffen, lese avisen og deretter vurdere været.

Kanskje skal man ta en tur på butikken.

Dagens trim er nå å komme seg til det nærliggende kjøpesenter og kafe med jevnaldrende rundt stambordet.

Der utveksles klager og vondter. Disse forbaskede ungdommene som spiller dunkemusikken sin så høyt at skikkelige folk får vondt. For ikke å snakke om høreapparatet som aldri går an å justere skikkelig.

Jo, det er godt å ha noe å klage over. Det er det som gir glede her i livet.

Men det endret seg etter hvert.

Og kanskje ikke.

Det er så godt å vite at andre har overtatt de verv man tidligere hadde, at nå er det andre som skal besørge bestilling av billetter og hotellopphold til klubbens Danmarkstur. Ikke minst er det godt å slippe maset fra vårt eldste medlem som må ha værelse langt fra dansegulvet, men nær frokostrestauranten og med utsikt mot de nordjyske alper. Og som forlanger Oplandsakevitt i morgensnapsen.

Dessverre.

Det eneste det ikke nytter å klage over er været. For det er det Yr som tar seg av.

Erik Løland

35

Eminent Regnskap AS Skippergata 2, 4611 Kristiansand Tlf: 38 12 04 80 http://www.eminent.no

10 % rabatt på gardinprodukter og solskjerming.

Gardin Studio gir idéer og løsninger, tar mål og monterer.

Tlf: 38 02 66 66 - www.gardinstudio.no

HMS-system • IK-matsystem • HMS-leder og grunnopplæring • Risikovurderinger Yrkeshygieniske målinger • Kjemikaliehåndtering • Ergonomi Målrettede helsekontroller • Sykefraværsoppfølging • HMS og IK-matrevisjoner

Tlf.: 930 11 000 • E-post: geir-arne@hms365.no

Trenger De elektriker?

• El.installasjoner • Serviceoppdrag • Kontroll av el.anlegg • Enøk løsninger

• Tele/Data • Brannalarmanlegg • Tyverianlegg • Adgangskontroll • Automasjon

• Prosjektering • Internkontroll • Solcellepanel • El-bil ladere

Tlf. 37 05 96 00 – www.abp-elektro.no 36

Høytidsloge i Fraternitas Om lag 90 Fraternitasbrødre og gjester fra de omliggende loger markerte Høytidsdagen til Fraternitas den 9. september. Ingen fra Ordenen deltok i år (!).

V

i merket oss at flere yngre, besøkende brødre gjestet høytidsmøtet og dette blir satt meget stor pris på.

Det ble et flott møte med et vel forberedt embedsverk.

På høytidsdagen er det bl.a.

Ordførende Mesters oppgave å gi en oversikt over tilstanden for logen. OM Bernt Løvsland tegnet et positivt bilde av Fraternitas i 2025, men unnlot ikke å gjøre oppmerksom på utfordringene, som for eksempel økonomien og tilgangen på nye brødre. Logebygningen har et omfattende vedlikeholdsprogram, sa OM og det koster penger. Og vi har en liste med søkende brødre som skal tas opp i den nærmeste tiden, men det er behov for kontinuerlig påfyll og oppfordrer alle brødre til å bringe aktuelle venner og bekjente til logen.

Det er et poeng å få brødre tidlig med i embedsverket og oppgaver i logen. OM minnet om at det er valg med det første og at det er tiden for brødre som kan tenke seg et verv eller en rolle i logen til å melde seg på. Ikke vær beskjeden, oppfordret han, her blir man tatt godt imot og vare på og opplæring blir gitt.

OM pekte på at Fraternitas har en stor dugnadsgjeng som trår til der det skulle være behov og rettet en stor takk til de aktive brødrene. Logen har 316 medlemmer.

Koret deltok i seremonien med flere innslag og gjorde stor lykke. Taler tok for seg frimurerlegenden for graden, et grunnleggende dokument som passet godt på en høytidsdag.

Det var Trond Andersen som ble tatt opp som frimurer etter de høytidelige ritualer og med Preben Stiansen og Rune Jonassen som faddere.

Kjøkkenet i Fraternitas har et meget godt ord på seg og gjorde ikke skam på den gode omtalen: en varm og velsmakende middag det ble satt stor pris på Svein Jordahl

Recipiend Trond Andersen med fadderne Preben Stiansen og Rune Jonassen.

OM med OM i Stewardslogen og kantor.

37

MB ”FIX” ledig for oppdrag Lystturer i skjærgården.

Henv. Direksjonen.

Tvedestrand Bilverksted Fjærkleivene 55, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 36

ss får dufår gode oss får du gode os oss duHosgode med på kjøpet råd med på kjøpet åd med på kjøpet TELECOM OG TELEKOM OG VARMEPUMPE M OG SPESIALISTEN PARABOL SPESIALISTEN PARABOL SPESIALISTEN TLF. 37 08 88 80 TLF. 37 08 88 80 TLF. 37www.terjesenelektronikk.no 08 88 TLF. 80 37 08 88 80

Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene Kjell Olafsen – Bengt-Erik Olafsen

Tinnheiveien 20 – 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

38

Postboks 114, 4855 Froland Telefon: 37037140 E-post: post@veraasdal.no

Agder St. Johannes frimurergruppe i Mandal

S

Høstmøte og torskeaften

ommeren er på hell, høsten er på vei og et nytt loge-år ligger foran oss.

I Mandal inviterer frimurergruppa til lørdagskaffe og nystekte vafler hver lørdag fra kl 13 til 14, – og nå er også planleggingen av høstmøtet i gang.

samtale om dette temaet til torsken serveres ca kl 20.

Nærmere informasjon om påmelding vil bli sendt ut på e-mail i begynnelsen av oktober.

BOJ

Torsdag den 14. oktober kl 19.00 inviteres det til torskeaften i Købmandsgaarden Hotel i Store Elvegate 57, og brødre av 1. – 2. og 3 grad ønskes spesielt velkommen.

Det blir en innledning/foredrag med temaet «Hvem er jeg, og hvorfor er jeg her»? Deretter gjør vi som vi har praktisert tidligere – brødrene får anledning til å stille spørsmål og å

Tekst som falt ut I blad nr. 2 i år stod på side 22 en artikkel med overskriften: «Finurlig, filosofisk og forklarende fotomontasje fra gammel til ny Ordførende Mester».

Deler av den opprinnelige teksten har falt ut i manuset jeg mottok fra forfatteren.

Det er teksten i rødt som mangler i 4. avsnitt i artikkelen.

«Men la oss først begynne hvor alt begynner.

Nede på bakken. Her ser vi en person stå foran en opplyst dør. Kan vi tenke oss at det er en førstegradsbroder som får se lyset. La oss tenke det. Han går inn døren og dersom vi teller vinduer i fyrtårnet som grader vi får, 1, 2, 3, 4, 5, og så er vi kommet opp til det røde belte.

Da er vi i VI grad, passer ikke det? Vi vandrer videre oppover og så teller 7, 8. og 9 er ringen rundt og den 10 er lyset. Det er kanskje noe på toppen også, men det nok eventuelt en grad jeg ikke kjenner til. Kan dere være enige med tanken min?»

Nest siste linje siste er også blitt borte, og der skulle det stått:

Så er det kanskje tre lys som lyser opp vår frimurervandring Håper dette er oppklarende.

Inge E. Ellingsen Redaktør 39

Vi har 22 servicebiler som utfører VVS oppdrag fra Sandnes – Sirdalen – Flekkefjord Tlf. Egersund 51 47 22 00 Tlf. avd. Sokndal 51 47 22 00 Mail: post@voldentollefsen.no http://www.visbrosjyre.no/voldentollefsen/

Vi måler gratis!

Bringer og monterer Tlf. 370 15 600 kurt@amigasystem.no www.amigasystem.no Vesterveien 193, 4817 His

40

Fiducia-samling med fokus på krig og fred, grusomhet og håp Nærmere 50 brødre, søstre og ektefeller fra Orion og Maria-Ordenen, samt en grimstadbroder fra Fraternitas, deltok da høsthalvårets første møte i Fiducia ble arrangert på Arkivet freds- og menneskerettighets-senter i Kristiansand 5. september. Ekstra hyggelig var det at de tidligere drivkreftene i Fiducia, Leif B. Grinde og Alf Simensen, var til stede og kunne motta hyllest og blomster for den store innsatsen de tidligere har stått for i Fiducia-sammenheng.

S

amlingen omfattet en interessant orientering hvor administrasjonsleder Stein Christian Salvesen orienterte om senteret mangesidige virksomhet. Den omfatter ikke bare formidling av Gestapos virksomhet i bygget under 2. verdenskrig. Senteret er sentralt i arbeidet både nasjonalt og regionalt for å styrke demokrati, fred og menneskerettigheter ved kunnskapsformidling og holdningsfremmende virksomhet basert på forskning og dokumentasjon.

Etter en enkel, men velsmakende bevertning, holdt de to kunnskapsrike omviserne Tor Hultmann og Torbjørn Jensen en orientering om billedkunstneren Else Marie Jakobsens store bildevev om krigens gang, for deretter å lede en guidet omvisning i bygget

og Gestapo-kjelleren, med dens grufulle visualisering av grusomhetene som fant sted.

Jt

Omviser Tor Hultmann på trappen som ble en skjebnegang for de mange som ble angitt eller tatt til fange.

I Gestapo-kjelleren kunne en på grufullt vis se hvordan fanger ble behandlet.

Stein Christian Salvesen, med Else Marie Jakobsens monumentale bildevev som bakgrunn, orienterte om arkivets omfattende aktiviteter.

41

Fraternitas Bikers

F

raternitasbrødrene Stein-Erik Terjesen, Helge Johannessen og Sigmund Jan Birkeland er motorsykkelentusiaster. I høst har de startet opp en MC Klubb: Fraternitas Bikers. Klubben er beregnet for brødre på Sørlandet som liker å kjøre motorsykkel.

«Felleskap er viktig», sier Stein-Erik, «og vi inviterer til samling og turer i sesongen. Den som har lyst til å være med på dette anbe-

faler vi å melde seg inn og gjerne ta kontakt med oss. Vi har også laget en Facebook side som vi legger ut samlinger på.»

Kontaktperson: Stein-Erik Terjesen, tlf. 910 05 737 – E-post: sten.terjesen@online.no

Svein Jordahl

Stein-Erik Terjesen, Helge Johannessen og Sigmund Jan Birkeland inviterer til motorsykkelklubben Fraternitas Bikers

42

Disse fem sangerne vil skape god julestemning. Fra høyre: Maria Elise Torkilsen, Tord Erik Solberg, Jan Arthur Lorentzen, Johnny Lund og Katrine Oktavia Flekke Johannesen.

Bli med på julemusikalsk veldedighetskonsert

Orion inviterer brødre med familie og venner fra hele Sørlandet, til konsert i logebygget søndag 30. november. Fem fremragende sangere: Tord Erik Solberg (Teken), Johnny Lund, Maria Elise Torkilsen, Katrine Oktavia Flekke Johannesen og logens egne broder Jan Arthur Lorentzen har satt sammen et bredt repertoar av julemusikk som både er av nyere dato i tillegg til de kjente og kjære.

De fem artistene har sunget sammen i noen år og de fleste er aktive i koret «De som synger».

Arrangementet starter klokken 18.00 med åpen bar og en velkomst. Konserten begynner 18.30 og varer rundt en time. Etter dette serveres ferske reker med tilbehør.

Det vil bli sendt ut mail for påmelding.

Overskuddet går til logens veldedighetsvirksomhet.

Jt

Fiduciamøte i Kristiansand 5. desember Orion og Maria-Ordenen har i år samarbeidet om Fiducia-arrangementer. Oppslutningen om arrangementene har vært meget god. Årets siste samling finner sted 5. desember i logebygget i Kristiansand. Denne gang er det

søstrene i Maria-Ordenen som setter i sammen program og tar regien. Så her er det bare å holde formiddagen åpen og glede seg. Nærmere informasjon med påmelding blir sendt på mail/SMS.

Jt

43

Onsdagskaffen i Fraternitas i gang

Lederne for onsdagskaffen i Fraternitas melder at ordningen er i gang etter en velfortjent sommerferie. Onsdags-sjefene Ole Birger Hesthag og Erling Hagajore var klare med kaffe og kake til åpningsdagen, onsdag den 10. september. Mange brødre benyttet

anledningen til en hyggelig prat i losjebygningen. Det er mellom kl. 11 og 13 hver onsdag du treffer frimurerbrødre i salongen.

Hjertelig velkommen, sier onsdags-sjefene.

Svein Jordahl

Brr. Erling Hagajore og Ole Birger Hesthag ved «kjøkkenbordet».

Sitatet Hentet fra boken «En lysets Orden» av tidligere OSM Syver Hagen. ”Hva hjelper det med alle mulige frimurerkunnskaper hvis de ikke påvirker mitt liv?

Hvis de ikke hjelper meg å bli en bedre kristen, en bedre ektemann, en bedre familiefar, en bedre nabo eller kollega, og gjør meg til et bedre samfunnsmenneske?”

44

Karl Johan Sparr Karl Johan Sparr var Ordførende Mester i Flikke til de Tvende Fiorde fra 2013 til 2018. Broder Karl Johan døde etter lengre tids sykeleie på Molde Sykehus 28. juli 2025.

Kjære Karl Johan, takk for alt du har gitt – i tjeneste, i broderskap og i ånd.

Du bar lyset med verdighet og etterlater deg varme spor.

Vi vil savne din røst, ditt nærvær og din urokkelige trofasthet.

Knut Arild Nordli Flikke

Lørdagsmøte i Fraternitas 25. oktober er det igjen lørdagsmøte i Fraternitas. I de siste årene har disse møtene vært veteranmøter, der tidligere embedsmenn i logen har fungert og vist sine ferdigheter. I år er imidlertid møtet overlatt til Loge Olaf Kyrre i Oslo som kommer med sitt embedsverk. Det har i mange år vært god kontakt mellom Olaf Kyrre og Fraternitas, sier OM Bernt Arthur Løvsland og vi ser frem til besøket i høst.

Loge Olaf Kyrre hører til Polarstjernelogene.

Polarstjernelogene, det er 4 av dem i Norge, følger et rituale som kan avvike noe fra det logene i Det Svenske System har. Disse logene tilhørte Den Norske Storlogen Polarstjernen og hadde Konstitusjonspatent fra tysk storloge. De nærmet seg suksessivt Den Norske Frimurerorden og i 1960 ble Polarstjernen oppløst som egen organisasjon og

OM Bernt Arthur Løvsland.

logene ble tilknyttet Den Norske Frimurerorden. Polarstjernelogene beholdt sitt gamle rituale som altså avviker noe fra ritualene i de andre St. Johanneslogene.

– Det er allerede stor interesse for dette lørdagsmøte og fra Olaf Kyrre er det bedt om reservasjon av flere plasser. Så her blir det nok fullt hus sier OM Bernt Arthur Løvsland.

Svein Jordahl 45

Andreasdagen 30. november Andreasdagen har en helt spesiell plass i vår frimureriske sammenheng. Dagen markeres den 30. november til minne om apostelen Andreas, som ifølge tradisjonen var en av de tolv disiplene og ble korsfestet på et skråstilt kors – senere kjent som St. Andreas-korset. Denne symbolikken har fått en sentral plass i frimureriet, spesielt i Andreasgradene.

St. Andreas (St. Andrew) er Skottlands skytshelgen, og har Andreaskorset i nasjonalflagget sitt. «St. Andrews day» er også Skottlands nasjonaldag. St. Andreasgradene blir betegnet som «Lysende Skotske Andreasloger».

I frimureriet er Andreas knyttet til ideen om trofasthet, offervilje og en dypere innvielse i mysteriene. Han representerer den søkende bror som velger å gå videre fra de tre symbolgradene (lærling, svenn og mester) og inn i et nytt trinn av åndelig arbeid. Andreasgradene omtales gjerne som «det røde frimureri», i kontrast til «det blå frimureri» i de tre første gradene. Rødfargen viser til både blodet, offeret og kampen for en sannere innsikt.

og på å styrke forbindelsen mellom de enkelte brødre.

Det er også en dag som peker utover selve logelivet. For oss fungerer Andreasdagen som en påminnelse om at frimureriet ikke bare er et system av grader og ritualer, men en vei til personlig utvikling og moralsk fordypelse.

Apostelen Andreas’ eksempel, med hans utholdenhet og lojalitet til sin tro til tross for lidelse og død, brukes som inspirasjon til å stå fast i egne idealer i møte med livets prøvelser.

Innen vår orden har Andreasdagen derfor en dobbel funksjon. Den knytter brorskapet til kristen tradisjon og historiske røtter, samtidig som den markerer overgangen til et nytt nivå av frimurerisk arbeid. For brødre som allerede tilhører Andreasgradene, blir dagen en anledning til å fornye sin forpliktelse til de verdier de har mottatt. For andre fungerer den som et symbol på veien videre.

Slik står Andreasdagen som en Markeringen av Anviktig milepæl i St. Andreas – apostel og martyr. dreasdagen fungerer året – et høytidelig derfor både som en høytidelig minnedag for ankerpunkt hvor brødrene samles om både tro, apostelen og som et indre symbol for vårt eget tradisjon og fellesskap. Gjennom seremonier, livsarbeid. I logene holdes det ofte spesielle refleksjon og broderlig samvær får dagen sin møter eller høytidelige samvær rundt denne spesielle plass i vår kalender. datoen. Seremoniene bærer preg av høytid og Inge E. Ellingsen refleksjon, med fokus på brorskapets idealer

46

Opptak, forfremmelser og livets gang Fraternitas

Trond Andersen Harald Rolf Larsen Lars Thoresen Knut Harald Grythe Karl Otto Karlsen

I VIII VIII VIII VIII

09.09.2025 04.09.2025 04.09.2025 04.09.2025 04.09.2025

In Memoriam Halvor Ellingsen Willy Bleika Ole Birger Olsen Arne Lødrup Stabell Tom Halvdan Reinertsen

Død Død Død Død Død

22.05.2025 05.06.2025 15.06.2025 25.06.2025 24.07.2025

Geir Inge Holmen Helge Tislavold

II II

04.06.2025 04.06.2025

In Memoriam Karl Johan Sparr

Død 28.07.2025

Flikke

Orion

Marius Kildedal Ole Andreas Langaard

VIII 04.09.2025 IV/V 29.04.2025

In Memoriam Harald Sevaldson Olav Berdalen Torbjørn Mykland Jan Gunnar Jacobsen

Død Død Død Død

25.04.2025 18.05.2025 07.06.2025 02.09.2025

KONTAKT & SYKEKOMITÉ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen

418 09 029

Risør John T. Axelsen Per C. Giving Tommy Løsset Tvedestrand Arne Guddal Paul Fraas Vegårshei / Indre bygder Helge Nilsen Eydehavn/Flosta Steffen Hagane Hansen Dag Harald Bratland

Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Jarle Boye

91 63 56 25 95 80 69 83 99 46 74 75 90 75 29 02

48 24 41 99 92 63 64 20 90 61 16 86

Øyestad Jan Kristensen

41 80 90 29

40 40 67 20 48 05 09 51

Grimstad/Lillesand Jan Hallvard Petersen Arne L. Stabell Kurt Karlsen Arne Haglund

95 08 52 55 90 83 84 84 97 08 72 00 91 63 79 85

47 34 84 18 48 28 76 69 91 38 14 86

Tromøy Bjørn Ove Jacobsen John N. Gundersen Lars Johan Linstad

97 02 41 24 90 74 42 26 93 41 52 46

Arendal Øyvind Wettergreen Finn G. Markussen Alf M Mjånes Odd Longum

95 07 32 39 41 69 32 72 48 23 63 01 95 94 44 03

ORION Leder Jan Torkelsen jt.kristiansand@gmail.com

907 26 317

Anders Tefre Arild Gundersen Arild Roy Vesterhus Bjarne Roland Gudmund Larsen Harald S. Tønnesen

971 68 368 957 22 245 918 60 314 952 00 044 908 44 722 916 89 025

Jan Kristian Strømme Knut Hagen Leif B. Grinde Ove Bakkland Runar Aanensen Svein Dåsvatn

404 02 239 924 00 456 476 44 929 906 00 085 911 70 515 404 01 301

FLIKKE Flekkefjord/Kvinesdal Anders Golin Glendrange

404 01 234

Farsund/Lyngdal Frank O. Westmoen

900 85 311

Kvinesdal Aslak Kvinen Stene

948 93 898

47

Avsender: Frimurerlogen, Vestre gate 8, 4836 Arendal

- Vi produserer alle skilt for Frimurerlosjen Kontakt oss Tlf. 38 12 09 50 skilt@skiltspesialisten.no Vigeland Brugs veg 3, 4708 Vennesla

Vi skaper verdige avskjeder Det har vi gjort gjennom 90 år tel. 38 17 74 50

www.andas.no