Issuu on Google+

Synkron

2:2010

Magasin for fleksibel utdanning

Akademia gĂĽr digitalt Norges Tilbake

side 4

EĂ˜S-milliarder - i praksis side 9

til framtiden, tablet pc side 16 Multimediejournalistikk-studium side 8


[kolofon]

SYNKRON Magasin for fleksibel utdanning 2:2010 SYNKRON utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Bladet formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet. SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom” - plakaten.

FORUM 2: 2010 Filosofisk listetopper Da Marianne Talbot ble forespurt om hun ville legge ut noen av sine filosofiske forelesninger på podcast sa hun at det var vel greit? Og så tenkte hun ikke mer på det. Før hun plutselig fikk en melding om at hennes podcast var nr 1. på ITunes U, lastet ned en halv million ganger.

side

4

Tilbake til framtiden Tavlen og griffelen har hatt sin naturlige plass i undervisningen fra oldtidens vokstavler. Nå er den her igjen i modernisert utgave. Synkron har sett nærmere på tablet pc i forskjellige utgaver.

ANSVARLIG REDAKTØR: Torhild Slåtto, NFF slaatto@nade.nff.no

side

16

MAGASINREDAKTØR/AD: Ebba Køber, NFF kober@nade-nff-no FOTO som ikke er nevnt i billedtekst er creative commons lisensiert. Forsideillustrasjon: Public domain foto av kunstverk eldre enn 70 år, brukt som grunnlag for collage REDAKSJONSUTVALG: Kristin Heyerdahl-Larsen, NKS Grete Jamissen, HiO Torunn Gjelsvik BI Morten Flate Paulsen NKI TAKK til alle som har bidratt med stoff og bilder til denne utgaven av SYNKRON! ADRESSE: Norsk Forbund for Fjernundervisning og fleksibel utdanning Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nade-nff.no Web: www.nade-nff.no

Innhold FORUM nr 2:2010 Leder Profil: Marianne Talbot - Filosofi nr.1 på iTunes U

3 4

Skandinavisk multimediesamarbeid 6 BI Nettstudier 20 år 7 Peer to peer University 8 9 Kronikk Norske EØS-milliarder - i praksis Konferansespesial -Twitter/småstoff - Napp ut - konferanseprogram 10 Konferansespesial - digitale historier

15

Konferansespesial - iPad workshop - Tablet PC - Tilbake til framtiden 16 Globale studentpresentasjoner, NKI Gratis utdanning i fagskolene NKS ASSESS 2010 avslutter med gratisseminar Hva er det med skyer? Om Cloudworks SYNKRONS nye kalender Nytt fra NFF

18 20 21 22 23 24


[leder] Duppeditter kommer og går, pedagogikken består Den gangen støvsugeren var en sensasjonell nyvinning, dro selgere ut over i landet. Med støvsugeren i hånda banket de på dørene, ivrige etter å vise hvor effektivt vidunderet var. Det fortelles at gamle Anny i ei bygd i Ryfylke fikk besøk av støvsugerselgeren Frans. Hun bad han inn, og Frans satte straks i gang med å tømme støv fra en medbrakt pose utover på fillerya i stua. Det støvet som denne støvsugeren ikke suger opp, skal jeg spise, sa Frans. Ja, sa Anny, da blir det mye støv på deg i dag. Hun hadde ikke innlagt strøm. Siden støvsugeren kom, har vi fått mange oppfinnelser, store og små duppeditter. Noen overlever lenge, mens andre får et kort liv, slik som for eksempel kassettspilleren. De ulike datalagringsmediene har heller ikke hatt noe langt liv. Diskettene som vi brukte så seint som i 2001 er fullstendig borte. Hemmelighold og mye styr rundt lansering av i-pad-en har kanskje fått oss til å tro at den er en nyvinning av det mer revolusjonerende slaget. Men sannsynligvis vil det komme nye produkter med nye funksjoner så lenge det er kjøpekraft hos forbrukere og bedrifter. SYNKRONs redaktør, Ebba Køber, fant en dag fram et bilde av en tavle med griffel fra århundreskiftet, slående lik en iPad, ved første øyekast. Samtidig er det mange generasjoner mellom disse to tavlene, ikke bare generasjoner i år, men i teknologisk utvikling. Nettskoler og andre som benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologiske nyvinninger i undervisningsoppleggene utfordres av den raske utviklingen. De må forholde seg til stadig nye muligheter i duppeditter, programvare og applikasjoner. Vi ser klare fordeler med at det stadig kommer nye verktøy. Ingen kan sove i timen. Nettstudiet får ikke anledning til å bli gammelt, det må fornyes i takt med nye verktøy. Bare selve pedagogikken blir den samme, en skal tilrettelegge for læringsprosessen hos studenten. Til jul kan vi kanskje ønske oss et transparent datadisplay lagt inn i speilet på badet, hvor vi kan ta en titt på spanskglosene, dagens nyheter, avtaleboka, og melding om toget er i rute …

DU FINNER SYNKRON PÅ NETT Synkron blir lagt ut på issuu. com, vi legger lenke dit fra vår hjemmesiden. Vi har også en egen twitterkonto og du kan følge oss der: @nade_nff Abonnér også på nyhetsbrevet for flere nyheter og mer informasjon. Meld deg på fra våre hjemmesider. www.nade-nff.no

– Innovativ læring – Læring på arbeidsplassen – Det personlige læringsmiljøet Bli med! 17.-18. november braker det løs på NFFkonferansen i Horten, med et dypdykk inn i framtidas læringsrom! “The future is already here it is just unevenly distributed.” William Gibson

Styret i NFF

Styreleder: Svein QvistEriksen, NKI Fjernundervisning

Styremedlemmer: Carla BottenVerboven, Industriskolen, direktør kompetanseavdelingen

Erik Brandt, direktør NKS Nettstudier

Frode Arntsen, seksjonssjef, NTNU Seksjon for fjernundervisning, etterog videreutdanning

Jennifer Akselsen, Universitetet i Oslo

Varamedlemmer: Thor Alvik, daglig leder, Luftfartsskolen

Kristin Dahl, direktør, BI Nettstudier

Synkron 2 2010 3


PROFIL

[Akademia går digitalt]

Filosofi nr. 1 på ITunes U Tekst og illustrasjon Ebba Køber

Synkron ser nærmere på hva ITunes U er, og hva som skjer når all verden får tilgang til dine forelesninger. Foreleser i filosofi Marianne Talbot ved Oxford University ble på mange måter kastet ut i det og endte opp med en halv million nedlastninger av sin podcast. Hun forteller her om sine erfaringer.

Platon og Aristoteles fra “Skolen i Aten” prøver ut nye verktøy.

SYNKRON møtte Marianne Talbot første gang i forbindelse med konferansen “Læring rett i lomma” som ble arrangert av Norgesuniversitetet og eCAMPUS-prosjektet (se faktaboks). Konferansen deler erfaringer med bruk av digitale medier i forbindelse med forelesninger på Universiteter og høgskoler og spesielt bruken av podcast. Marianne Talbot foreleser i filosofi ved Oxford Universitetet i England. Hun forteller om følgende erfaringer: –Jeg ble spurt om det var ok at de filmet

4 Synkron 2: 2010

forelesningen min og la den ut på iTunes U. Det var greit for meg. De gjorde det, og så glemte jeg det fullstendig. Etter ET ÅR fikk jeg informasjon om at min podcast “A romp through the history of philosophy” ble lastet ned 20 000 ganger i uken. Og den hadde blitt nedlastet en halv milllion ganger det siste året. Oxford Universitet er stolt av å ha 3 millioner nedlastninger, en halv million av dem er min forelesing. Forelesningen er nå nede på sjetteplass, et år senere. Uansett , det begynte å komme epost og “fanmail” fra hele verden og plutselig åpnet det seg en rekke nye

perspektiver. – Så jeg satte meg fore å finne ut hvorfor forelesningene mine ble så populære og jeg kom frem til minst fire grunner. 1.Filosofi, Filosofi er enormt populært, både i Storbrittaniia og ikke minst i USA. Det er også noe eldre mennekser tiltrekkes av . Platon sa at man ikke burde studere filosofi før man var


50. Først da har du nok erfaring til å reflektere over dine egne erfaringer og da vil du få utbytte av filosofien. Så jeg tror podcast er veldig nyttig for folk som kommer tillbake for å studere etter å ha jobbet eller gjort andre tiing. 2. Oxford. Universitetets gode navn og rykte er veldig nyttig. 3. Tittelen Romp - hvis man googler det får man opp masse ting som ikke har med fiilosofi å gjøre. Så det var noe med tittelen som fikk folk til å gå inn på podcasten. 4. Det siste er min måte å forelese på. Jeg er veldig bevisst på at jeg foreleser til folk på min egen alder, folk som kommer tilbake til utdanning etter mange år. De tror de er dumme, de tror de ikke vil forstå. Jeg forsøker også formidle min entusiasme for faget. Og min egen brokede vei til studiet - Jeg kanl fortelle litt om mine erfaringer med bruk av podcast, som kanskje kan være nyttige for forelesere og fakulteter som tenker på å begynner med dette selv, fortsetter Talbot. – Noe av det første jeg tenkte på var– vil podcasten gjøre meg overflødig? Hvert år holder jeg en forelesningsrekke a la “A romp through the history of philosophy” for å sette studentene inn i stoffet. Hvis den ligger på nettet, trenger de da meg? Folk forsto ikke mine bekymringer. Vel, for meg var det ikke så farlig siden jeg har “Tenure”, men nyansatte kan godt bekymre seg for dette. Det andre er det tekniske aspektet av dette. Jeg kan ikke teknikken, så jeg må ha god teknisk support. Jeg vil derimot godt kunne sette meg inn i alle mulige problemstiillinger som brukere av teknikken har. Jeg har fantasisk teknisk støtte. Baksiden med å ha veldig god teknisk støtte er at jeg ikke har blitt bedre på det. Neste sak er sjenerthet. Jeg hadde ikke hørt mine egne forelesninger før. Det er ikke særlig ok å høre på seg selv.. Jeg så endel unoter hos meg selv, i hvert fall ting som ikke fungerer på podkast. En annen sak er å si faktafeil eller andre feil på poscast som ligger ute så alle kan høre dem. Jeg sier da “!Ikke hør på hva jeg sier, hør på hva jeg mener!”

[Akademia går digitalt]

En annen ting er at jeg tenker på hva kollegene mine tenker om forelesningen. Podcast har også “creative Marianne Talbot, commons” Foreleser i filosofi ved Oxford University Foto: Privat lisens som gjør at jeg gir fra meg mine forklaringer og ideer mot at jeg blir krediert. Dette er store barrierer. I et faktultet på 80 personer er det bare to som podcaster. Synkron snakket med Marianne Talbot igjen noen uker senere, da hadde en annen av hennes forelesning nådd førsteplassen på iTunes U. – Jeg ser i dag (28 oktober 2010) at du er på toppen for iTunes U igjen, med en annen serie denne gangen. - Aha, du visste det. - Kan du fortelle litt om det , gjorde Oxford Universitet noe markedsføring? Nei, ingen markedsføring, så jeg antar det må være mitt rykte - ikke engang et ord som “Romp” i tittelen denne gangen! Det var bare mitt vanlige Mikkelsmesse-foredrag, de filmet det og la det ut på iTunesU. - Hva er fordelene med å bruke podcaster i arbeidet som lærer etter din erfaring? Eventuelle ulemper? – Jeg har etter forelesniingen i Oslo vært opptatt med å lage podcaster og bruke dem mye i mitt øvrige arbeid. Og jeg har tenkt å bruke dem mye i framtiden: Jeg kan bruke biter av dem i online-kurs som jeg har (så hvis jeg vil forklare et vanskelig skille, kan jeg peke dem i riktig retning med podcasten) jeg ønsker også å skrive bøker med podcasten som grunnlag, igjen slik at studentene kan referere til podcastene når det kommer til vanskelige områder. - Har du en rask veiledning for lærere som lurer på om de skal begynne med podcast? – Ikke sikker på å skulle gi råd: Jeg vil si –definitivt gjør det, snakk tydelig, forklarer alle vanskelige ord og prøve å sørge for at de teknisk gode, de jeg har gjort er ikke allltid teknisk på topp, og vi får klager . iTunes topp ti, med forebehold om endringer. Klikk på lenke her.

SYNKRON FAKTA iTunes U iTunes U ble lansert i mai 2007. Tjenesten ble opprettet for å håndtere, distribuere og kontrollere tilgang til pedagogisk lyd og videoinnhold og PDFfiler for studenter ved høyskoler eller universiteter. Medlemsinstitusjonene får sitt egen iTunes U nettsted som gjør bruk av Apples iTunes Store infrastruktur. Den elektroniske tjenesten er uten kostnader for dem som laster opp eller ned materiale. Innhold inkluderer kurs, forelesninger, språkundervisning, lab demonstrasjoner, sportshøydepunkter og campusturer. De som har fått akkreditering er offentlige eller private høgskoler og universiteter i USA, Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Nederland, New Zealand, Norge, Spania, Sverige, Sveits, og Storbritannia. I Norge er det Universitetet i Stavanger og NTNU som har akkreditering. iTunes U har pr. idag over 75 000 filer tilgjengelig for nedlasting. iTunes U fungerer omtrent som Podcaster i og med at brukere enten kan laste ned enkelte filer eller abonnere på en podcast, slik at iTunes automatisk laster den ned. eCampus Norge eCampus Norge går ut på å bygge ut og drive en teknisk infrastruktur som skal gi universitetene og høgskolene – enkle og gode IKT-verktøy og IKTtjenester til undervisning –god IKT-støtte til forskning –mulighet til å gjøre sin undervisning tilgjengelig på Internett i nasjonal skala UNINETT vil i prosjektfasen ha det overordnete ansvar for den tekniske utbyggingen. Institusjonene vil ha det faglige og pedagogiske ansvaret. Høsten 2010 arrangerte eCampus konferansen “Læring rett i lomma” som gikk ut på å dele erfaringer. Her presenterte en rekke norske og internasjonale utdanningsorganisasjoner sine IKT-systemer og måter de gjør sitt stoff tilgjengelig via internett. eCampus fikk tildelt 3,5 millioner over statsbudsjettet i 2011 for å forstette sitt arbeid for å digitalisere universiteter og høgskoler.

Synkron 2 2010 5


[Fleksibelt samarbeid over landegrensene]

Nettskolene i front

Skandinavisk multimediejournalistikk Datamaskinen og nettet er to av journalistens viktigste arbeidsverktøy. Hva skulle da være mer praktisk enn å studere journalistikk på nett? Studentene får prøvd seg i den virkelige verden, her er det ikke skoleaviser og ”liksom”-utgivelser, men global publisering på nettet. NKS Nettstudier var først ute i Skandinavia med utdanning for nettskribenter, ”Journalistikk på nettet” i 1998. Nå kommer NKI Nettstudier med en nyskapning. Tekst Torhild Slåtto Foto NKI

Faksimile fra webjournalisten. et nettsted for publisering av stoff fra kursene

Studieredaktør og faglærer Arne Jansen ved NKI Nettstudier jobber med en splitter ny satsing – et skandinavisk nettstudium i multimediejournalistikk, rettet mot web og nettmedier. Utviklingsarbeidet er støttet av Norgesuniversitetet.

SYNKRON FAKTA Foregangsmannen Carl Just var en foregangsmann for utdanning av journalister. Han drev brevkurs i journalistikk i NKS i 27 år, fra 1943 til 1980. Han var også den første lederen av Journalistakademiet, som ble opprettet av presseorganisasjonene i 1951. Akademiet ble lagt ned i 1964 og erstattet av Norsk journalistskole, den første statlige journalistutdanningen i Norge.

6 Synkron 2: 2010

Skandinavisk multimediesatsing NKI har etablert samarbeid med UPDATE ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole og Bergs School of Communication i Sverige. Begge skolene har solid fagkompetanse på feltet, mens nettpedagogikken og nettstudentadministrasjonen er det NKI som kan. Arne Jansen forklarer den skandinaviske arbeidsfordelingen.

Selv om NKI har sine røtter i Sverige, er dette første gang med målrettet satsing mot alle tre skandinaviske land. Derfor vil NKI undersøke hvordan det står til med språkforståelsen landa imellom. Skjønner svenskene dansk, og danskene norsk? De vil også finne ut hvordan studenter i de tre landene verdsetter utdanning fra de øvrige skandinaviske landa.

– Studiet består av tre kurs, hvert på ti studiepoeng: Videojournalistikk, med lærer fra den danske journalisthøgskolen. Audiojournalistikk, med lærere fra Bergs i Sverige, og webjournalistikk med lærere fra alle tre land, slik at studenten får veiledning på eget språk.

Bachelor i journalistikk NKS Nettstudier tilbyr tre kurs i journalistikk, som til sammen utgjør første året i bachelor i journalistikk. Dette er et samarbeid med Høgskolen i Oslo, og mange av studenter går videre på HiO. Denne kombinasjonen ser ut til å være en vinner.

Studiet åpner for studentsamarbeid over landegrensene, med mulighet for å jobbe med aktuelle tema fra alle hjørner av Skandinavia.

– Vi ser at de studentene som har tatt første året hos NKS, og søker seg videre til HiO, gjør det gjennomsnittlig bedre enn de andre studentene. Dette tror vi blant annet har sammenheng med den tette oppfølgingen de får hos NKS, sier Kristin Heyerdahl-Larsen, kategoriansvarlig - Medier og kommunikasjonsfag i NKS Nettstudier.

– Studentene får to samlingspunkter. Det ene er et felles forum i læringsplattformen, med anledning til å søke etter læringspartnere. Det andre er www.webjournalisten. com – et nettsted for publisering av stoff fra kursene våre. Her skal det bli en god, skandinavisk blanding, sier Arne Jansen.

NKS tilbyr også studier i Featurejournalistikk (20 studiepoeng) og Kulturjournalistikk (15 studiepoeng).


[BI Nettstudier jubilerer]

20 år med nettstudier ved Handelshøyskolen BI I år kan BI Nettstudier feire 20 år med fjernundervisning og nettbaserte studier. Det har vært en jevn vekst av studenter som ønsker å gjennomføre BI-studier via nettet. Den 25. november inviteres det til åpent fagseminar i anledning jubileet. Tekst Torunn Gjelsvik Foto BI Nettstudier

Det er en sterk og vital 20 åring, mener direktør ved BI Nettstudier Kristin Dahl. – Vi har i dag ca. 3500 studenter som årlig gjennomfører korte eller lengre utdanningsløp, forteller hun videre.

sagt slående.– Det pedagogiske grunnlaget er på mange måter det samme, men mulighetene til å bruke teknologien for å tilrettelegge gode læreprosesser har jo blitt mye mer mangfoldig, understreker Kristin Dahl.

Bidra til å realisere studiedrømmer – Det som får oss «til å stå opp om morran» er først og fremst gleden ved å se studenter få realisert muligheten til å utvikle seg, sier Dahl. – Vi får ofte tilbakemeldinger fra nåværende og tidligere studenter som forteller om nye jobbmuligheter og en livssituasjon som ikke ville vært den samme uten faglig påfyll. Nettstudentene er gjerne travle mennesker i ulike «klemmer» mellom mange gjøremål, og gleden blir derfor desto større når man ved hjelp av en fleksibel og god metode greier å realisere studiedrømmen, tror direktøren for BI Nettstudier.

Åpent seminar 25. november i Nydalen Jubileet skal feires den 25. november sammen med de viktigste aktørene for å lykkes med nettundervisning, nemlig nettlærerne. – Vi har en solid stab av dyktige nettlærere, og noen av dem har fulgt oss helt siden starten for 20 år siden, forteller Kristin. Arrangementet inkluderer et åpent seminar, der Anne-Lise Wullum fra Institutt for Medier og Kommunikasjon ved Universitetet i Oslo vil ta for seg temaet kommunikasjon og mediebruk, bl.a. gjennom spørsmålet: Hva kan vi lære av engasjement og erfaringer fra mediebruk i uformelle sammenhenger som kan ha overføringsverdi for læringssituasjoner i mer formelle kontekster, som for eksempel utdanning? Se detaljer om seminaret på NFFs nye kalender på side 23.

Gode læreprosesser Når man driver med fjernundervisning og nettstudier og skal reflektere over 20 år i bransjen, er den teknologiske utviklingen selv-

Kristin Dahl, direktør ved BI Nettstudier

Synkron 2 2010 7


[Peer to Peer University]

P2PU –

School of Webcraft

Tekst Ebba Køber NFF Illustrasjon Alison Cole

Internett har etterhvert blitt en eneste stor læringsarena, med massevis av tilgjengelige ressurser. Folkene bak Peer to Peer University så alternativer til en lang og dyr tradisjonell utdannelse som raskt ble utdatert. På nettet samles hundrevis av elever på P2PUs kurs, for å lære av hverandre.

Stian Håklev er en av initiativtagerne til P2PU, Peer to Peer University. Synkron tok en prat med ham om dette nye fenomenet. Ideen til P2P University ble unnfanget for om lag to år siden. Tanken bak var at en vanlig utdannelse ikke gir igjen for hva den koster. Især i tekniske fag og fag innen webdesign og webutvikling. Etter en fire års utdannelse er det meste man har lært allerede utdatert. Her kom tanken om å holde seg oppdatert via et universitet på nettet og via et peer to peer nettverk. Utdannelse i vår tid er forandret på fundamentale måter, og endringene i teknologien omkring oss skjer svært raskt. P2PU er et online Universitet, som for tiden er knyttet opp til The University of California i Irvine, USA rent rådgivningsmessig, administrativt og juridisk. P2PU betrakter seg

8 Synkron 2: 2010

som et Universitet uavhengig av landegrenser – og lærere. For på dette lærestedet foregår all læring via tilbakemelding fra andre studenter og nettet. Kursene blir satt opp etter ønske, elevene følger stort sett koden fra vanlige universiteter når det gjelder krav til stoffet som leveres, og tilbakemeldingene fra dem så langt er positive. Kursene er på seks uker, og studentene lærer i studiegrupper ved å gi tilbakemeldinger til hverandre.

(bakmennene for bl.a. nettbrowseren Firefox) med produktet P2PU School of Webcraft. Å kunne dokumentere samarbeid med Mozilla, vil det være en god ting å ha på CVen. Økonomisk akter de å ha helt frie kurs, men ser også på donasjoner og om de kan samarAkkreditering beide om å bruke en De fleste tar utdanning for å få noe igjen for plussvariant av plattdet, også økonomisk, og dermed ser P2PU formen i samarbeid på måter å få sertifiseringer og akkreditemed univiersiteter og ringer for å få jobb etter endt utdannelse. arbeidsplasser. De arbeider nå med å få en spennede nettsted: løsing på disse utfordringene. En av dem http://p2pu.org/ er samarbeidet med Mozilla stiftelsen


[Kronikk]

Norges EØS-milliarder – i praksis NFF har deltatt i flere såkalte EØS-prosjekter det siste året, og fått førstehånds kjennskap til hvordan de norske EØS-milliardene brukes. Bruk av nett og nettstudier har stått sentralt i prosjektene, og det er stor interesse for å komme til Norge for å lære. Tekst Torhild Slåtto, NFF

Da den nye EØS-avtalen ble undertegnet i fjor, uttrykte utenriksminister Jonas Gahr Støre stor tilfredshet med at Norge skal betale femten milliarder kroner til utviklingsprosjekter i de nye EU-medlemslandene i perioden 2009-2014. Sammenliknet med EUs store utviklingsprogrammer er dette likevel småpenger. Dessuten drysses pengene ut over femten forskjellige temaområder i femten land, fordelt på hundrevis av små prosjekter, som en slags ”la de tusen blomster blomstre”-strategi. På grasrotnivå Mange små, lokale eller regionale organisasjoner på grasrotnivå, langt unna sentrale myndigheter og hovedstad, har grepet denne sjansen til finansiere aktuelle tiltak. Et fellestrekk for de organisasjonene vi har stiftet bekjentskap med, er iherdighet. En lokal organisasjon (Amicus Association) i Bialystok øst i Polen gjorde tre forsøk før de lyktes med å få penger til et undervisningsopplegg for lærere i demokratiopplæring. De involverte lærernes etterutdanningsinstitutt i byen, og gjennomførte prosjektet til punkt og prikke og innen tidsplanen. Vi kunne hjelpe dem med kunnskap om norske elevers rettigheter og bruk av nettstudier for lærere. Menn i barnehagen I regionen nord-øst for Bratislava i Slovakia har en frivillig organisasjon (DAFNE) engasjert seg sterkt for barn med handikap og spesielle vanskeligheter i skolesituasjonen. De fikk midler fra Norge-fondet, som de kaller det, og sendte en gruppe på 17 lærere til Norge. Vi tok dem med til Rødtvet skole i Oslo, som har mye å vise når det gjelder integrering og skoleopplegg for barn med ulike typer handikap og lærevansker. De besøkte også Bakke barnehage på Kløfta som har lang erfaring i integrering av barn med multihandikap. Etter evalueringen av studie-

besøket å dømme, fikk de stort faglig utbytte – og flere overraskelser: god bemanning i forhold til antall barn, og menn som jobber i barnehage! Prosjektet har utviklet læringsressurser for skolene i regionen, med basis i en egenprodusert eventyrbok. De har også samlet argumenter de vil framføre for myndighetene. Lærere på nett En avdeling ved Kaunas tekniske universitet i Litauen fikk midler til å trene lærere i bruk av ulike nettverktøy, blant annet bruk av læringsplattformer og sosiale fora på nett. En stor gruppe lærere kom til Norge på studiebesøk, og vi arrangerte blant annet besøk hos Norsk Nettskole i Aurskog og Sandvika videregående skole i Bærum. De reiste hjem med nye ideer – og ikke minst motivasjon til å jobbe videre i prosjektet. Innsatsvilje og iherdighet Vår erfaring er at mottaker-organisasjonene viser stor innsatsvilje i prosjektgjennomføringen. Men med til dels tungvinte og rigide ordninger kan prosjektarbeidet bli både tidkrevende og slitsomt. Større smidighet og fleksibilitet hos det enkelte lands myndigheter vil kunne gi enda bedre resultater. Utjevning mellom regioner Tunge systemer og byråkrati til tross, det ser ut til at Norges betaling for å delta i EU-markedet bidrar til utvikling i de nye medlemslandene. Vi ser tegn til at de mange små prosjektene til sammen vil gi resultater og bidra til økonomisk og sosial utvikling og utjevning. Det synes særlig viktig at prosjektene spres utover i mottakerlandene, slik at det også kan bidra til utjevning mellom sentrale områder og ytre regioner i det enkelte land.

Grants-prosjekter en mulighet til å lære å kjenne Europa fra innsiden. Livet i en region helt øst i Polen eller i et grenseområde mellom Slovakia og Tsjekkia, gir en annen type innsikt enn møter med landets representanter i hovedstaden eller i Brussel. Prosjektene gir oss anledning til å bli kjent med daglige utfordringer for gjennomsnittsborgeren og deres utholdenhet og vilje til utvikling.

SYNKRON FAKTA EØS-prosjektene EEA grants er midler fra Norge, Island og Liechtenstein. Norway grants er midler fra Norge alene. I perioden 2009-2014: Femten milliarder kroner. Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte at ”Dette er et betydelig og solidarisk bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa”. Administreres av Financial Mechanism Office i Brussel. Underveis-evaluering av ordningen i 2008, utført av NORAD: http://www.eeagrants. org/asset/1047/1/Midterm+evaluation.pdf

Europa fra innsiden Sett fra norsk ståsted åpner Norway

Synkron 2 2010 9


[NFF-Konferansen 2010]

Napp ut programmet! ¬

Konferansespesial Nettseminar om framtidens duppeditter Det var mye aktivitet på oppvarmings-webinaret til NFF-konferansen 27. oktober. Det var kanskje ikke overfylt på onlineseminaret til NFF, ledet av Susanne Koch fra USIT, UiO. Men interaktiviteten var det ingenting å si på, både chat, polls, video og powerpoint ble flittig brukt av deltagerne den timen seminaret varte. Tilbakemeldingene var veldig positive. Opptak fra seansen

på plattformen Adobe connect, vil bli lagt ut på www. nade-nff.no, man kan også følge denne linken: http:// frea.emea.acrobat.com/ p48666935/

Susanne og Co. kan forøvrig følges på den nye bloggen speiderblogg, http://blogg.uio.no/usit/dml/ speiderblogg/ hvo de skriver om hva som er nytt og nyttig innenfor lærings-teknologi i høyere utdanning.

Faksimile fra online-seminarrommet under”sending”.

Ikke glem å tvitre fra konferansen. Følg oss på twitter på @NADE_NFF

10 Synkron 2: 2010

Hashtag på NFFkonferansen er #NFF10


NADE NFF

[NFF-konferansen]

konferansen 2010

Norwegian Association for Distance and Flexible Education

17.-18. november, Best Western Horten Hotell

[

]

framtidas læringsrom Arne Krokan Professor, NTNU

Fra klasserom til personlig læringsnettverk Jane Hart Centre for Learning & Performance Technologies

The Social Learning Revolution

Gráinne Conole Professor of e-Learning at the Open University

Towards new forms of open, social and participatory learning

Program

Kan den papirløse student bli en realitet? Universitetsbiblioteket og Universitetet i Oslo har denne høsten testet ut Ipad og Boox i undervisningen. Nå tester de det ut i workshop på NFF-konferansen.

[

]

future learning spaces

Synkron 2 2010 11

Arrangør: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning, www.nade-nff.no


Program 17. november Fremmøte Best Western Horten Hotell 16:00 - 16:45 Registrering/kaffe i hotellets lobby 1645 Buss fra hotellet til Campus Bakkenteigen, Høgskolen i Vestfold Plenum – Forelesningssal Larvik, Campus Bakkenteigen, Høgskolen i Vestfold 17:00 -17:15 Kaffe og noe å bite i 17:15 - 17:30 Velkommen til Høgskolen i Vestfold v/Anne Fængsrud, Viserektor Utdanning Høsten 2010 åpnet høgskolen sin helt nye Campus med moderne lokaler på Bakkenteigen i Horten. 1730 Åpning av konferansen ved styreleder i NFF, Svein Qvist-Eriksen 17:35 - 18:15 Keynote Arne Krokan – Fra klasserom til personlig læringsnettverk For å lære noe, må vi gjennom en læreprosess, tilsvarende en arbeidsprosess. Arbeidsprosesser designes med utgangspunkt i tilgjengelige teknologier og ressurser. Dagens læreprosesser er designet for helt andre teknologier enn dem vi har tilgang til i dag. Hvordan skal vi utnytte dagens muligheter og skape læreprosesser tilpasset både teknologier, tilgjengelige ressurser og ikke minst de som skal lære? Arne Krokan er professor ved NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Morten Flate Paulsen

18:15 -1845 Morten Flate Paulsen – Læring for åpen scene Foredraget beskriver erfaringene med et svært transparent nettkurs ved Universidade Aberta i Portugal der studentene brukte mange web 2.0 tjenester aktivt i læringsprosessen. Morten Flate Paulsen er professor i nettbasert utdanning, leder for utvikling og innovasjon ved NKI Nettstudier og President i EDEN - the European Distance and E-Learning Network. 19:00 Buss tilbake til hotellet 19:45 Vi møtes til apretíf i hotellets lobby 20:00 Konferansemiddag i hotellets restaurant

Program 18. november 08:30 Registrering av nye konferansedeltakere i hotellets lobby Plenum A 09:00 - 09:45 Keynote Gráinne Conole – Towards new forms of open, social and participatory learning Gráinne Conole er professor i e-læring ved Open University, med forskningsinteresse i bruk, integrering og evaluering av informasjons-og kommunikasjonsteknologi og e-læring og innvirkning på organisatorisk endring. Hun driver omfattende forskning, utvikling og prosjektledelse på tvers av pedagogiske og tekniske domener. 0945-1000 Pause Parallellsesjoner 10:00 Plenum A Har du møtt e-læringsveggen? Er du lei av tradisjonell, lineær tilnærming til e-læring, hvor studenten fort ender opp i et passivt “klikk neste modus”? 4 Door Model gir større valgfrihet og skaper en mer engasjerende læringsopplevelse. Jonas Hultman fra Det Norske Veritas deler erfaringer fra utprøvingen av et nytt og spennende e-læringskonsept. 12 Synkron 2: 2010

10:00 Havestua “Fleksibilitet, veiledning , felleskap og motivasjon” Læringssrommet er en modell for tilrettelagt og fleksibel opplæring i bedriften. Læringsnettverket er et landsomfattende nettverk av attføringsbedrifer som har valgt å satse på tilpasset læring, kompensatorisk opplæring og formalkompetanse for å gjøre deltagerne best mulig rustet til et moderne arbeidsliv. Rune Kvarme/Læringsnettverket/NHO


Arne Krokan

Grainne Conole

Jane Hart

Program 18. november forts. 11:00 Pause /Kaffe, frukt Parallellsesjoner/workshop 11:20 Plenum A Åpne læringsressurser i høyere utdanning

11:20 Havestua Bruk av sosiale medier i LMS Industriskolen Alastair Creelman, v/Margrete Posti Røed Martin, Norsk Industri. Linneuniversitetet presenterer et prosjekt som skal Industriskolen viser sin nye kursplattform, som er fremme bruk av OER (Open Educational Resources) basert på en læringsmodell hvor prinsippet er at blant lærere i høyere utdanning. Prosjektet vil indeltakere skal enkelt dra nytte av hverandres kompformere lærere om OER, Creative Commons, etc. etanse. De skal kunne dele erfaringer, ressurser og og for å initiere diskusjon og debatt i universiteter. annet, i tillegg danne sine egne online nettverk, som OER diskuteres med hensyn til juridiske spørsmål, vil gi grobunn for læring langt utover endt kurs eller universitetenes politikk, kontraktsmessige problemer, samling. Plattformen er laget på åpen programvare/ sikkerhet, søkbarhet og lagring. kildekode. 12:15 - 13:00 Lunsj i hotellets restaurant Paralellsesjoner/workshop 13:00 Havestua 13:00 Møterom 6 (2.etage) 13:00 Plenum A Workshop – Digitale Workshop – Kan den Postersessions læringseffekter, kan de papirløse student bli Norsk Nettskole – Dialoger i fjernundervisning måles? en realitet? BI-Nettstudier – Ressursside, Its learning Universitetsbiblioteket og UiO Norgesuniversitetet BI-Nettstudier – BI -Tube har denne høsten testet ut kartlegger bruk av Grete Jamisson – Digital historiefortelling bruk av Ipad og Boox i underdigitale verktøy og meNettskolen i Rogaland – Små skoler visningen. Nå tester de det ut i dier i høyere utdanning – Store muligheter Høgskolen i Sør-Trøndelag – framtidens læringsrom I denne workshoppen vil workshop på NFF-konferansen. de samtale om hvordan. Live Rasmussen er overbibliotekar – er her allerede ved Matematisk-naturvitenskapelig Astrid Høgmo – Presentasjon av Studiesenteret.no Innleder: Hilde Ørnes, fakultetsbibliotek, Andrea Gasparini er Rådgiver Norgesuniversitetet.

senioringeniør ved Digitale tjenester.

13:45 - 14:00 Pause/ Kaffe, kaker, forfriskninger Plenum A Sesjon Spillbasert læring (Game based learning) 14:00 Klasseledelse i et virtuelt opplæringsmiljø HiBO v/ Kari Eldby Det overordnete målet med prosjektet er å utvikle et dataspill i klasseledelse for lærerstudenter. Formålet med spillet er å redusere studentenes opplevde praksis-sjokk og å bidra til å utvikle dyktige klasseledere. 14:20 Pillespill i medikamentregning UiS/Atle Løkken Universitetet i Stavanger presenterer sitt nye spill beregnet på bruk i sykepleierutdanningen. UiS er også sammen med NFF partner i EU-prosjektet GAMEiT, som omhandler Game Based Learning 14:55 Pause/Kaffe Plenum A 15:15-15:30 Årets nettlærer/nettstudent 15:30 -16:15 Keynote Jane Hart –The Social Learning Revolution Denne presentasjonen vil se på de mange faktorene som skaper et nytt landskap for læring i både utdanning og arbeidsliv. Jane Hart er tilknyttet Centre for Learning & Performance Technologies og har jobbet som rådgiver i 25 år innen e-læring og nye medier. 16:15 Boldic Award/avslutning 17:00 Avreise med buss til Oslo

Synkron 2 2010 13


Returadresse: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning Lilleakerveien 23, 0283 Oslo

- følg oss på twitter for oppdateringer - @NADE_NFF. Se også www.nade-nff.no/ nffkonferansen, samt aktuelle konferanse-artikler i magasinet SYNKRON

Arrangører Torhild Slaatto, daglig leder, NFF Ebba Køber/Jakob Sletten, prosjektleder konferansen, NFF Ved spørsmål ang. faglig innhold kontakt kober@nade-nff.no Samarbeidspartnere Norgesuniversitetet v/ Anne Iversen, seniorrådgiver Høgskolen i Vestfold v/ Anne Fængsrud, Viserektor for utdanning Spesiell takk til USIT/Universitetet i Oslo v/Susanne Kjekshus Koch, seniorrådgiver

Praktisk informasjon Konferanseavgift: Medlemmer i NFF: 2500,- * Ikke medlemmer: 3300,- * *(Dette inkluderer overnatting på Best Western Horten Hotell og konferansemiddag 17. november) Dagpris 17.november: 1400,Dagpris 18.november: 2000,Det gis 300,- i avslag til de som ikke deltar på konferansemiddagen Det gis 500.- i avslag til de som ikke overnatter på hotellet REN-medlemmer gis 20% rabatt Sted: Best Western Horten Hotell Transport: Det settes opp egen buss fra Operaen i Oslo 17. november klokken 15:00 Bussen returnerer til Oslo 18.november klokken 17:00 Bussen koster 200,- tur/retur Konferansepåmelding og administrative spørsmål rettes til:

Petter Kjendlie, NFF epost : kjendlie@nade-nff.no eller tlf: 22 51 04 80 (trykk 1)

14 Synkron 2: 2010


[Digital historiefortelling - konferanse ]

Digital historiefortelling blir stadig mer populært på et mangfold av områder. Nå skal Norge arrangere den fjerde internasjonale konferansen om digital historiefortelling.

Digitale historier fortsetter... Tekst Grete Jamissen Foto HiL

Digital historiefortelling har vært en gjenganger i NFF-sammenheng siden det ble presentert av Grete Jamissen fra Høgskolen i Oslo og firmaet Jazzmontør as på høstkonferansen i 2006. Temaet har vært omtalt i Synkron flere ganger, og på høstkonferansen i 2008 deltok en stor gruppe av deltakerne på en praktisk workshop. To studenter fra høgskolen fulgte denne konferansen og serverte ”en liten godbit” på avslutningen i form av den digitale historien om konferansen. Digital historiefortelling blir stadig mer populært på et mangfold av områder. Nå skal Norge arrangere den fjerde internasjonale konferansen om digital historiefortelling. Arrangørene er en gruppe aktører fra forskjellige sektorer som har fått oppdraget fra Joe Lambert og Center for Digital

Storytelling i Berkeley. Konferansen er lagt til Lillehammer i februar 2011, og arrangørene håper å gjenskape OL-stemningen og skape ”the best digital storytelling conference ever”. Grete Jamissen, som er prosjektleder for konferansen, sier at det i hvert fall ikke er noen tvil om at det blir den største. Alle vi har invitert som keynote speakers kommer, og vi har fått inn over 50 bidrag fra hele verden. En viktig grunntanke innenfor digital historiefortelling er at alle skal få anledning til å fortelle sin historie og får sin stemme hørt. Vi har derfor lagt vekt på å få med flest mulig av de innsendte bidragene i et rikholdig og spennende sesjonsprogram med tematiske seminarer.

der utdanning fra grunnskole til høyere utdanning, er sentral. Andre sektorer er museum, arkiv, bibliotek (ABM), helse- og sosial, og kultur, kommunikasjon og media. Konferansen vil også være aktuell for ledere og beslutningstakere innenfor de samme sektorene. Sjekk programmet på http://lillehammer2011.no

Konferansen retter seg mot reflekterte praktikere og forskere fra flere sektorer

Synkron 2 2010 15


[Tablet pc]

Elektronisk pensum og lesebrett;

Kan den papirløse student bli en realitet? Lesebrettprosjektet ble initiert av Universitetsbiblioteket i Oslo i ‘samarbeid med satsingen “Grønt UiO”. Formålet er å studere studentenes adferd knyttet til denne teknologien ut fra et bibliotekfaglig,“grønt” brukeradferdsperspektiv. - Vi vil se om det bidrar til å redusere antall papirutskrifter, sier Live Rasmussen ved UB - Om vi klarer å bevisstgjøre studenter i forhold til å ta i bruk den elektroniske litteraturen biblioteket kjøper inn, og ikke minst finne ut om den nye digitale hverdagen har endret måten studenten leser og bruker litteraturen. Ved to kurs ved UiO vil alle studentene få utdelt IPad og lesebrettet Boox. En gruppe masterstudenter ved Institutt for informatikk ved UiO vil skrive oppgaver ut i fra funn i disse kursene. Universitetsbiblioteket vil også bruke funn fra prosjektet i sitt videre arbeid med å tilrettelegge elektronisk litteratur for studenter og ansatte, sier Live Rasmussen, som sammen med Andrea Gaspari driver prosjektet høsten 2010. De to skal også lede workshop på NFF konferansen i Horten 18. november kl 1300 i møterom 6. De har med seg mange IPads og lesebrett for at de som enda ikke har skaffet seg brettet på workshopen skal kunne ta en prøvetur.

16 Synkron 1: 2009

Om den personlige tavlens mulige comeback i skolen, og hvordan dette kan føre til ny pedagogikk, økt fleksibilitet og miljøvennlighet.

Tilbake ➠ ➠

Workshop på nff-konferansen:

Tekst Ebba Køber

Helt fra oldtiden har den personlige tavlen vært brukt i utdanningen. I det gamle Rom hadde man vokstavler som man risset i med en metallstylus og glattet ut ved å varme opp voksen (herav uttrykket tabula rasa), så sent som på begynnelsen av vårt århundre skrev man i norske skoler med griffel på en tavle på størrelse med en iPad. Og visket ut etterpå. Fordelen med å bruke denne typen verktøy i undervisningen var gjenbruk, samt fleksibilitet og mobilitet. På et tidspunkt ble det enklere å bruke penn og papir, og elevene og lærerne ønsket å ta vare på produksjonen for å måle fremskritt. Bruken av papir nådde uante høyder i skolen. Da pc og laptop kom, fortsatte papirbruken med store mengder utskrifter. Samt selvsagt i lærebøker. Den papirløse student I 2010 har UB og geologi-fag ved Universitet i Oslo, ut fra et miljøhensyn, med et ønske om et grønt perspektiv, et prosjekt om ”Den papirløse student”. De ønsket også økt bruk av digitale læringsressurser i stedet for papirbøker.

i fanget. Med innføring av penn og papir skjedde det en endring i undervisningen, det krevde en pult (når vi ser bort fra notatblokka). Med innføring av stasjonær pc ble dette tydeligere, mens laptopen til en viss grad har løsnet opp på dette igjen. Men den todelte laptop-formen krever mer plass enn tavlen, som på mange vis har vist seg svært praktisk opp gjennom tidene. Et klasseløst samfunn Moderne skole-planleggere har forsøkt å løsne opp på klasseroms-tanken. Det har selvsagt mange pedagogiske og økonomiske sider, men muligheten for å ta med et multimedieverktøy hvor enn du måtte befinne deg som student, er nå betydelig nærmere. Når det gjelder individuell opplæring har verktøyet allerede vist seg svært nyttig, både når det gjelder læringsstiler og for elever med spesielle behov. De som driver med fleksibel læring og nettutdanning vil nok finne mange fordeler ved dette alt-i-ett verktøyet. Især med muligheten til å snakke ansikt til ansikt fra tablet, samt diverse nettkonferanseverktøy.

Dette førte til at de i høst har testet ut bruk av IPad og lesebrett i undervisningen. Især er det multimedietavlen (her representert ved IPad) som er spennende. Den kan vise seg å erstatte både boken, skriveblokka og laptopen. Og tilføre nye ting, så som berøringsfølsom skjerm, noe som man vil tro ligger nærmere menneskets intuitive måte å lære på, samt navigasjonssystem og etter hvert ansiktstelefoni.

Utfordringer Det er en del å løse ergonomisk når det gjelder brettene. Det kan bli behov for en stylus til berøringsskjermen (det finnes allerede), så barn kan lære å skrive håndskrift på tavlen. Å tegne på tavlen med penn bør også være en mulighet (selv om det er bra å tegne med fingrene, får man ikke de tynne strekene), i det hele tatt bør det legges bedre til rette for produksjon, ikke bare konsum.

Pedagogikk og ergonomi Formatet på tavlen er velprøvd ergonomisk. Når det gjaldt vokstavlen, var stylusen tung å skrive med i forhold til en penn, men det var greit å holde tavlen i den ene hånden, stylusen i den andre. Man kunne skrive stående (vokstavler ble brukt på fiskemarkedet helt til 1860), eller sittende med tavle

Hvordan best skrive på tastatur, er ikke helt løst, verken når det gjelder plassering av tavlen eller det virtuelle tastaturet. Med et eksternt tastatur (bla på Galaxy Tab) er det ikke lenger en tavle, og en mister mobilitet.. Å lese på en skjerm med glassreflekser kan også være en utfordring i lengden, samt at lyset på skjermen i sterkt dagslys er så


[Tablet pc]

til framtiden som så. Der regjerer lesebrettene foreløpig. Mange studenter har også sagt at når eksamen nærmer seg, er det ingenting som slår å ha alle bøkene slått opp utover pulten på en gang. Så spørsmålet er om tavlen kan erstatte ALT. Pensum tilpasses media – ikke motsattDet viktigste er at pedagogikken utnytter det nye mediets egenskaper. Især innenfor praktiske fag er dette nyttig, så som medisin (iPad/iPhone kan brukes som stetoskop, vise frem røntken-bilder, anatomi, journaler osv), tannlegestudiet, arkeologi, diverse yrkesfag som lærer ute i felten (arkitekttegninger, 3d-animasjoner, tekniske tegninger). Men også humanoria og samfunnsfag kan nyttegjøre seg multimedietavlens navigasjonssystemer for å levendegjøre undervisningen på for eksempel ekskursjoner. Her har blant annet Gunnar Liestøl ved Universitetet i Oslo arbeidet med bruk av iPhone-programmer og navigasjonssystemer innen arkeologi og historie. Når det gjelder IPad så har populariteten (pr. 28 oktober 2010 7.5 millioner solgte enheter, et sted mellom 50 og100 000 solgte i Norge, FØR lansering) ført til at alle verdens kloke hjerner produserer programvare til maskinen, og dette vil føre til mange spennende nyvinninger. Ikke minst når det gjelder utdanning, og her er det en stor utfordring til utdanningsinstitusjonene om å være pedagogisk kreative og ikke bare lese inn pensum på en pdf eller podcast. Andre liknende brett kommer snarlig på banen. (Galaxy Tab har allerede meldt sin ankomst med positive anmeldelser, andre har prøvd seg og gitt opp) En ting er den fysiske plattformen, det virkelig interessante er kombinasjonen med den pedagogiske programvaren. Kilder: Wikipedia,, Norsk Gallup , Kampanje, IPadbruk i tre måneder, ITavisen, Wall street jounal mm.

Populært format

Over: Replika av romersk voks-tavle: Litt dårlig leselig? Men hendig og mobil og lett. Og resirkulerbar. Til venstre: Personlig tavle og griffel brukt på norsk skole i begynnelsen av 1900-tallet. Etter dette har det kommet mange utviskbare brett - mest som leketøy.

Det amerikanske tegnebrettet “Etch a sketch” ble lansert i 1960, (Her som nostalgisk IPad etui) Det fungerer ved at man bruker knottene til å føre en innebygget stylus fram og tilbake, og tegningen kan viskes ut etterpå. Det har solgt over 100 millioner eksemplarer. Format-likheten kan ha vært medvirkende til at mange oppfatter IPad som et leketøy. Til høyre: Trenger barna en stylus på IPad? Apples filosofi er - back to basic - bruk fingrene direkte. Men stylus finnes.

Over: Tastatur-trøbbel. IPad gir deg problemer med å skrive fort på tastatur hvis du holder brettet løftet samtidig. Til høyre: Utfordrer Galaxy Tab har kamera til face to face funksjon og mobiltelefoni. Fordi den er mindre må den nesten ha eksternt tastatur hvis man skal jobbe i skolesammenheng.. Under: iPhone-programmet face-time – noe for nettutdanning? IPad må ha kamera for å ta i bruk denne. Sist: Et glimt av Xe - the elements - et program spesielt laget for iPad om det periodiske system, hvor alle elementer er filmet i 3d

[

]

Pensum må tilpasses media, ikke motsatt

Synkron 2 2010 17


[Globale studenter]

Globale

student- presentasjoner - unik kilde til kunnskap om nettstudenter Tekst Torhild Slåtto Illustrasjon NKI, Creative Commons

I NKIs læringsmiljø finnes det rundt 12 000 studenter, like mange som på Norges største statlige høgskole. Studentene vandrer rundt i de virtuelle gangene, og de trenger så definitivt ikke lenger være ensomme nettstudenter. De har alle fått et ansikt på det interne nettet, og kan selv velge om de vil utfylle basispresentasjonen med bilde og opplysninger. Dessuten, og her kommer et ekstra spennende element inn, de kan velge hvem som skal få tilgang til presentasjonen, enten bare en selv og NKI, også medstudenter på samme kurs, eller åpent for alle. Hittil har 1600 ønsket å publisere sin profil på nett, og de framstår nå med sin globale studentpresentasjon. Mengden av presentasjoner vokser dag for dag, og er i ferd med å bli et enormt tilfang til kunnskap om hvem de ”usynlige” nettstudentene er! NKIs studentadministrasjonssystem lager ”automatisk” en presentasjon av nye studenter, med invitasjon til å fylle på med det en måtte ønske. Halvparten av de 12000 studentene har lagt til egne opplysninger eller bilde i basispresentasjonen. Dette er et klart uttrykk for at nettstudentene ønsker å fortelle hvem de er og hva de gjør. Mange vil skjerme seg for åpen publisering, men en god del velger å gi tilgang for medstudenter.

18 Synkron 2: 2010

I en av de åpne presentasjonene blir vi kjent med ”Kathrine F. som er student ved Interiørskolen. Hun forteller om sin bakgrunn og hvorfor hun studerer ved NKI. Min motivasjon for å begynne studier innen interiør er en livslang interesse for dette området. Allerede som barn var jeg opptatt av å lage fine omgivelser der leken skulle foregå. Jeg kjøpte Bonytt for ukepengene og hengte opp gardiner i fjøset. Morten Flate Paulsen er et kjent ansikt på nettutdanningsfeltet, som en av ytterst få professorer i nettbasert utdanning. Han er utviklingleder i NKI Fjernundervisning og tilknyttet Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) som fagsjef. Hans egen presentasjon på nett er omfattende, og han har lang fartstid på nettet, like lang som nettet selv. Sammen med andre på NKI har Morten lagt hodet i bløt mange ganger for å finne fram til et system som genererer aktuell informasjon om den enkelte student, og som gir en verdi både for studenten og skolen. Han er begeistret for studentpresentasjonene, slik de nå kan leses på nettet: KILDE TIL KUNNSKAP OM NETTSTUDENTER - Jeg synes studentpresentasjonene er en utrolig spennende kilde til kunnskap om nettstudentene, hva de studerer, hvilke interesser og kvalifikasjoner de har fra før,

og ofte også hvilke hindre de har måttet forsere for å gjennomføre utdanningen. Det kan være lese- og skrivevansker, dårlige skoleerfaringer, sykdom. Mange har kjempet en hard kamp – og vunnet. - Det er spennende å lese fine presentasjoner. Men hvilken nytte har de? - For NKI er det en kilde til å yte bedre undervisning. Mange lærere bruker studentpresentasjonene aktivt. Ved å lese hva studenten skriver om seg selv blir læreren bedre i stand til å gi gode og individuelle tilbakemeldinger. Dessuten viser presentasjonen hvilke andre kurs studenten eventuelt har tatt tidligere, og læreren kan relatere kommentarer til det. For studentadministrasjonen er det også nyttig. Ved en henvendelse, kan de raskt slå opp og se personen bak henvendelsen, og dermed også yte bedre service.


[Globale studenter]

Bilde: Didaktisk tetraeder

- Nyttig for studenten selv? - Rent konkret viser det seg at en god presentasjon gir større mulighet for å få læringspartnere. De som presenterer seg åpent, får lettere kontakt med andre studenter, og dermed også større mulighet til samarbeid med andre, noe som igjen kan påvirke studiesituasjon og resultater. Stadig flere bruker også presentasjonen som en CV. - Påvirker det læringen og resultatene positivt? - Jeg har en sterk magefølelse på at studentpresentasjonen påvirker læringen i positiv retning, men jeg har ingen dokumentasjon på det. Studentpresentasjonene er en måte å fortelle andre at ”jeg er student, jeg har følgende plan, og her er min fullføringsfrist”. Dermed kan det bli mer forpliktende og disiplinerende for en selv. Morten er begeistret for studentpresentasjonene. Han har lest veldig mange av dem og er blitt kjent med studentene gjennom deres egne beskrivelser. Han opplever den enorme menneskelige ressursen de representerer, og hvordan studiene hjelper dem til å utvikle seg videre. - Det er inspirerende å lese studentenes presentasjoner. Jeg er virkelig stolt og glad over at vi har fått til dette. Vi vil helt klart utvikle det videre. Jo flere som deltar, jo

større blir nytten.

sende innhold.

AKTUELLE FORSKNINGSTEMA I studentpresentasjonsmaterialet ligger det faktisk spennende forskningsoppgaver og venter. De globale presentasjonene er en åpen kilde, tilgjengelig på nettet. Ved norske universiteter har det vært forsket på den usynlige studenten (les: fjernstudenten). Nå er hun/han ikke lenger så usynlig. Noe av automatikken i NKI-systemet er at studenten får med seg historikken. Dersom hun har tatt studier tidligere og melder seg på nye kurs, kommer tidligere studier med i presentasjonen. Tilfeldige oppslag på ti studentpresentasjoner viser at de stopper ikke etter det første kurset, men gjennomfører en imponerende serie, og mange har begynt med innføringskurset ”lær å lære”.

SAMFUNNET I fjernundervisning og nettundervisning har en tradisjonelt tegnet læringsmiljøet som en trekant med student – lærer – innhold. Morten har utvidet trekanten til noe han kaller det didaktiske tetraederet. Han kopler på et hjørne til, og får følgende fire hjørner: student – lærer - læremidler – samfunn. ”Samfunnet” er læringsfellesskapet studenter imellom. Han forklarer:

- Ser dere ikke en fare for at studenter kan oppgi for mange personlige opplysninger, og at åpne studentpresentasjoner kan brukes som kilde for kriminelle formål? - Dette er selvsagt noe vi har vurdert. Vi legger ikke ut telefonnummer, og heller ikke klikkbar e-postadresse. Dessuten har vi en funksjon hvor det kan meldes om ”upassende innhold”. Erfaringen så langt er at studentene er dyktige på å presentere seg uten å gi for mange opplysninger. Vi har så langt ikke hatt noen meldinger om upas-

- Læringsfellesskapet har utviklet seg over tid til å bli et stadig viktigere element i læringsmiljøet, slik at disse fire elementene utgjør et didaktisk tetraeder, slik det er illustrert i figuren. Ved åpenhet studenter i mellom, er det mye å vinne. Læringsmiljøet utvides og studentene kan lære av hverandre, i tillegg til at de fortsatt har de andre ressursene – læremidler og lærer som veileder gjennom studiet.

Synkron 2 2010 19


[ASSESS 2010]

Gratis konferanse om

underveisvurdering og tilbakemelding i store klasser Den 3. februar er det dagsseminar ved Handelshøyskolen BI i Nydalen, der erfaringsdeling fra ulike tilbakemeldings- og vurderingsaktiviteter står på programmet. Seminaret er åpent for alle som interesserer seg for studentaktive læringsformer og utfordringene knyttet til underveisvurdering i store klasser. Tekst Torunn Gjelsvik Foto BI Nettstudier

Nysgjerrig? Les mer om Assess2010 på prosjektets prosjektblogg assess2010.blogspot.com Mer informasjon om dagsseminaret og lenke til påmelding finner du på www.bi.no/ assess2010, Se også Synkrons nye kalender på side 23 for detaljer om seminaret.

Prosjektgruppa i Assess 2010 består av følgende personer: Svend Andreas Horgen, Geir Maribu, Olav Skundberg, Sonja Ekker, Robin Munkvold, Lars Holand , Hugo Nordseth, Torunn Gjelsvik, Anne Swanberg, Kjell T Hansen

20 Synkron 2: 2010

ASSESS 2010 er et FoU-prosjekt med samarbeidspartnere fra tre høyskoler: Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Handelshøyskolen BI. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet og er nå inne i en avsluttende dokumentasjonsfase. Den 3. februar er prosjektgruppa klare til å dele prosjekterfaringer med andre interesserte. I løpet av dagen skal det formidles erfaringer fra 13 piloter som har testet ulike former for tilbakemeldingsaktiviteter fra medstudentvurdering med rubrikkskjemaer til ulik bruk av automatiserte tester på læringsplattformen. Pilotene representerer ulike fagområder, klassestørrelser og verktøy, derfor tror de

overføringsverdien av prosjekterfaringene er stor. Prosjektets mål har vært å utvikle og teste en metode for planlegging og gjennomføring av underveisvurdering i store klasser. Utgangspunktet er John Biggs teori om «constructive alignment», som vi har oversatt til samstemt undervisning på norsk. I tillegg har prosjektgruppa utviklet en verktøykasse med pedagogiske virkemidler og metoder - en «Teachers toolbox», som vil bli presentert på seminaret. Flere av pilotene blir lagt fram med det formål å dele, men også diskutere – erfaringer, tips og råd.


Over 800 helsearbeidere får

finansiert videre- utdanning

Høsten 2009 tok NKS opp over 800 studenter fra alle landets fylker til fagskoleutdanning i Helse- og sosialfag. Utdanningene er finansiert av det offentlige og går over 3 semestre. Tekst Tonje Dietrichson Foto NKS

[fagseminar] SYNKON FAKTA om utdanningene: Studietilbud Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Rehabilitering Mål for utdanningen Fagskoleutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeidd med tjenesteytere og brukere. Studietid og praksis Utdanningen er normert til ett års studietid. Som deltidsstudent anbefales å bruke minimum tre semestre på utdanningen, men utdanningen kan gjennomføres både på kortere og lengre tid. Det inngår det en 10 ukers praksisperiode i utdanningen.

Direktør i NKS Erik Brandt, Wenche Skorbakk fra Fagforbundet og Fornyingsminister Rigmor Aasrud

– Lykke til med et svært viktig studium! Vi er helt avhengige av dere, var avslutningsreplikken til daværende statssekretær Rigmor Aasrud helse- og omsorgsdepartementet da NKS arrangerte informasjonsmøte om fullfinansiert fagskoleutdanning høsten 2009. Vil ha mer kompetanse Over 800 hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere fra hele Norge har meldt seg på NKS sine nettbaserte fagskoleutdanninger i eldreomsorg, psykisk helsearbeid og rehabilitering etter at det ble kjent at Stortinget finansierer utdanningen for dem høsten 2009. Finansiert videreutdanning er et viktig ledd i regjeringens satsing mot større kompetanse i helse- og omsorgssektoren. – Vi håper at regjeringen vil forplikte seg, slik at de som vil ha muligheten også får den i fremtiden, sier Erik Brandt.

Nettstudier gir frihet Nettstudiene gjør det mulig for omsorgs- og helsearbeidere å øke kompetansen sin, og dermed også lønnen, samtidig som de jobber fulltid. – Det er veldig fint å få tilbudet, sier Gro Halland, deltaker på møtet og til daglig hjelpepleier på Sofienbergsenteret. Det samme synes Vivian Tunda, som er hjelpepleier på Silurveien sykehjem. –Jeg fikk informasjon om nettstudiene på jobb og meldte meg på, forteller hun.

Gjennomføring Utdanningen er tilrettelagt for nettstudier, og studenten får tilgang til sin egen veileder gjennom hele studieløpet. Utdanningen gjennomføres individuelt. Det arrangeres samlinger i de fleste fylker i Norge slik at studenter som ønsker, kan kombinere nettstudier med lokale gruppesamlinger og lokal veileder.

Begge har vært del av den store gruppen i helsevesenet som gjerne vil videreutdanne seg, men som ikke har gjort det fordi de ikke har mulighet til å studere fulltid.

Synkron 2 2010 21


[Cloudworks [Cloudscape,- hva Krokan, er det? Hart] ]

Hva er det med skyer? Cloud computing er veldig i vinden om dagen for oss som jobber med digitale medier. Det snakkes stadig om å ha informasjon lagret i forskjellige skyer. Så også når det gjelder utdanning. Grainne Conole er kjent for sitt arbeid med nettsamfunnet Cloudworks som her blir nærmere forklart. Tekst Ebba Køber Hva er Cloudworks? Cloudworks er et nettsamfunn for å finne, dele og diskutere læring og undervisning, ideer og design. Kjerne-konsepter: det er tre viktige begreper i forbindelse med Cloudworks - begrepene “Clouds”, “Cloudscapes” og Cloudstreams ‘ Clouds – Skyer. En Cloud kan ha noe å gjøre med læring og undervisning. En Cloud kan være: en kort beskrivelse av en læring- og undervisningsidé, informasjon om ressurser eller verktøy for læring og undervisning, detaljerte læringsdesign eller case-studier av praksis, eller et spørsmål - for eksempel “Har du noen gode eksempler på bruk av mindmapping i undervisning ?“ Hver Cloud er” sosial i det at det er mulig å ha

22 Synkron 2: 2010

en samtale rundt “skyen”, og det er mulig for deg eller noen andre å legge relevante linker, innebygd innhold (som en video), eller en akademisk referanse. Cloudscapes. Skyer kan samles sammen i bunter eller ‘landskap av skyer “knyttet til en bestemt hendelse, formål eller interesser. For eksempel kan du ha en Cloudscape knyttet til en konferanse som samler Clouds knyttet til paper, workshops eller konferansetemaer. Et Cloudscape kan settes opp til et verksted eller hendelse der “skyer” kan omfatte workshopressurser, verktøy eller aktiviteter. Cloudscapes kan også være mer generelle, for eksempel stimulere til debatt om en bestemt pedagogisk tilnærming. En Cloud kan være forbundet med en rekke forskjellige Cloudscapes. Cloudstreams. Det er mulig å se og følge alle

Grainne Conole en av foreleserne på NFFkonferansen

de siste aktiviteter på en Cloudscape eller av en bestemt person. Cloudstreams kan vises på Cloudworks eller du kan sette opp en RSS feed for Cloudstream.


[Nyhet: NFF-Kalender høst 2010 – vår 2011]

NOVEMBER 2010 2 The Seventh Annual Open Education Conference Barcelona, Spain 17 ”Framtidas læringsrom” NFF-konferansen Horten, nade-nff.no 18 ”Framtidas læringsrom” NFF-konferansen Horten, nade-nff.no 25 Media and Learning Conference Brussels Flemish Ministry of Education Headquarters, Brussels www.media-and-learning.eu/theconference 25 BI Nettstudier 20 år Åpent seminar Handelshøyskolen BI i Nydalen, kl. 10.00 – 11.30, rom C2-08 25 The 5th Munin conference on scientific publishing Teorifagbygget, Universitetet i Tromsø 26 Media and Learning Conference Brussels Flemish Ministry of Education Headquarters, Brussels 30 Digital kompetanse og læring Tromsø 30 Difis kvalitetskonferanse Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 30 Abelia arrangerer åpen nettverkskonferanse Framsenteret, Tromsø www.abelia.no

DESEMBER 2010 1 Digital kompetanse og læring Tromsø 1 Online Educa Berlin Hotel InterContinental, Berlin 2 Online Educa Berlin Hotel InterContinental, Berlin

3 Online Educa Berlin Hotel InterContinental, Berlin 7 Uninettkonferansen Stavanger 8 Uninettkonferansen Stavanger 9 Uninettkonferansen Stavanger

JANUAR 2011 12 BETT, London www.bettshow.com 13 BETT, London www.bettshow.com

MARS 2011 11 Going Global 2011 Hong Kong Convention and Exhibition Centre 12 Going Global 2011 Hong Kong Convention and Exhibition Centre 15 NVU-konferansen: fleksibel og nettbasert utdanning Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer

14 BETT, London www.bettshow.com

16 NVU-konferansen: fleksibel og nettbasert utdanning Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer

15 BETT, London www.bettshow.com

21 Svalbardkonferansen 2011 Longyearbyen, Svalbard

FEBRUAR 2011

22 Svalbardkonferansen 2011 Longyearbyen, Svalbard

3 Seminar om underveisvurdering og tilbakemelding Handelshøyskolen BI i Nydalen 5 CREATE – SHARE – LISTEN: The 4th International Conference on Digital StorytellingLillehammer www.lillehammer2011.no 6 CREATE – SHARE – LISTEN: The 4th International Conference on Digital StorytellingLillehammer www.lillehammer2011.no 7 CREATE – SHARE – LISTEN: The 4th International Conference on Digital StorytellingLillehammer www.lillehammer2011.no 7 Konferanse: Didaktikk og teknologi Arrangør: Høgskolen i Lillehammer Nettside: www.konferanser.hil.no/ didaktikk2011 8 Konferanse: Didaktikk og teknologi Arrangør: Høgskolen i Lillehammer Nettside: www.konferanser.hil.no/ didaktikk2011

23 Svalbardkonferansen 2011 Longyearbyen, Svalbard 24 Svalbardkonferansen 2011 Longyearbyen, Svalbard

APRIL 2011 11 Nordic Conference on Adult Learning 11 - NTNU/Voksne i Livslang Læring - 11.-13. april 2011 Quality Hotel Augustin, http:// www.ntnu.no/videre/konferanse/ adult_learning/index.html

MAI 2011 4 NKUL 11 - Nasjonal konferanse om bruk av IKT og læring, 4-6 mai 2011, www.nkul.no De fleste arrangementer her er også nevnt på nettkalenderen til Norgesuniversitet www.norgesuniversitetet.no Synkron 2 2010 23


Returadresse: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning Lilleakerveien 23 0283 Oslo

Nytt fra NFF

Nettlærerguide lanseres i høst Nettlærerguiden er laget etter initiativ fra NFF og vil lanseres denne høsten. Guiden går igjennom ulike problemstillinger ved å være nettlærer og inneholder quiz, multiple chocie og andre interaktive verktøy for å gå gjennom guiden. Den er praktisk delt i tre deler: Ved studiestart, underveis og ved studie-slutt. Guiden inneholder også en ressursbank med lenker og nettressurser, Nettguiden er utarbeidet av Jakob Sletten, NFF og Norsk interaktiv. Guiden er utviklet som et internt prosjekt i NFF. Vox har støttet prosjektet gjennom de pedagogiske utviklingsmidlene fra KD.

Nye medlemmer Så langt i 2010 har NFF fått fire nye medlemmer, to av dem tilbyr utdanning på samisk. Samisk høgskole, Kautokeino Samisk høgskole tilbyr forskning og utdanningstilbud som holder et høyt nivå, som utfordrer og fascinerer/tiltrekker interessenter, og som styrker samisk identitet og samisk mangfold. Les mer på www.samiskhs.no

E-skuvla Nettskole og digitalt forlag, tilbyr blant annet kurs i samisk språk og kultur og utvikler læremidler. Les mer på www.e-skuvla.no

arbeidsliv. Læringsnettverket utvikler konseptet Læringsrommet. Les mer på http://www.laeringsnettverket.no

Læringsnettverket Læringsnettverket er et landsomfattende nettverk av attføringsbedrifter i NHO Service. Satser på tilpasset læring, kompensatorisk opplæring og formalkompetanse for å ruste deltakerne for et moderne

Fagbokforlaget Fagbokforlag, som tilbyr oppl��ringspakken Min vei og norskkursene Migranorsk. Les mer på www. fagbokforlaget.no

NFF har fått nytt nyhetsbrev Gå inn på NFFs nettsider og meld deg på Det elektroniske nyhetsbrevet vil komme ut jevnlig og det er også muligheter for

www.nade-nff.no nade@nade-nffno

medlemmene i NFF å komme med innspill til ting som bør med i brevet. Ta kontakt

med oss på mail. post@nade-nff.no

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler, utdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr fjernundervisning. NFF er et samarbeids-, hørings- og kontaktorgan for Kunnskapsdepartementet. NFF er medlem av flere europeiske fjernundervisningsorganisasjoner og nettverk.

Post- og besøksadresse: Lilleakerveien 23 0283 Oslo Telefon 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81


Synkron nr 2 2010