Synkron nr. 2-3 2019

SYNKRON

2-3:2019

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

10

SKAL ELEVENE MØTE KUNSTIG INTELLIGENTE LÆRERE? IKKE ALLE TROLL BLIR TIL STEIN I SOLA FOR EN MINDRE POLARISERT TEKNOLOGIDEBATT

SYNKRON MAGASIN FYLLER TI

SYNKRON

I DENNE UTGAVEN EN VIKTIG SAMTALE OM NI SAMTALER Valgkampen 2019 handlet ikke bare om bompenger, selv om det kunne virke sånn.

«Flyktningestrømmen» har ikke tørket inn, og der noen ser problemer, ser andre en ressurs. Les mer om Erasmus pluss-prosjektet Redningsvestentreprenørene på side 14.

14

Magasin for fleksibel utdanning.

November 2019 SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Magasinet formidler stoff om voksnes læring med vekt på nettundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger.

Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet.

SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten.

KONGSBERGSKOLEN SAMARBEID SATT I SYSTEM Da Fleksibel utdanning Norge valgte å legge høstkonferansen sin til Kongsberg, var det blant annet på grunn av det spennende samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv i teknologibyen.

Samarbeidet har et navn: «Kongsbergskolen». Les mer om dette unike fellesskapet på side 16 i magasinet.

16

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN Mobil 90025461 kober@fleksibelutdanning.no UTGIVER Fleksibel utdanning Norge v/ Torunn Gjelsvik, direktør gjelsvik@fleksibelutdanning.no FOTO, ILLUSTRASJONER Famefotografene AS, Creative Commons, iStock Ebba Køber KORREKTUR Jan Gausemel ART DIRECTOR Ebba Køber BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Tormod Korpås Wenche Rolandsen Kari Olstad Torhild Slåtto Torunn Gjelsvik REDAKSJONSRÅD Loveleen Rihel Brenna Oddgeir Tveiten June Breivik Susanne Koch BESØKSADRESSE Pløens gate 2B, tredje etasje 0181 Oslo E-post: post@fleksibelutdanning.no www.fleksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev: påmelding nettsiden FuN er også på FACEBOOK, TWITTER INSTAGRAM og LINKEDIN Gå inn via nettsiden Synkron er medlem av:

Synkron utgis 2-3 ganger i året av:

INNHOLD Leder, Synkron ti år Hjørnespark: Hvorfor er vi ikke kommet lenger i debatten om bruk av teknologi i utdanning?

4

Statsbudsjettet 2020: Skuffende og overraskende kutt i statsstøtten

4

Skal elevene møte kunstig intelligente lærere?

6

Arendalsuka 2019: Livslang læring i et hav av nye datamengder

8

Min dag på jobben

11

Synkron ti år: Fra enkel firesider til fagpressebladet Synkron

12

Én samtale om 9 Conversations

14

Kongsbergskolen: et rammeverk for samarbeid og brensel til ildsjelene

16

FunKon19 - Utdanning møter arbeidsliv - program og praktisk informasjon 18 Tilgang til utdanning hjemmefra – en joker i framtidens kunnskapssamfunn 20 Anmeldt: Bøker, konferanser,

22-26

Nye medlemmer i FuN 27 Mentorordningen skaper nærhet mellom organisasjon og medlemmer

28

Konferanser høsten 2019 og våren 2020

23

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_FUN 2 Synkron 2-3:2019

3

LEDER

TI ÅR MED FLEKSIBEL UTDANNING EBBA KØBER ANSVARLIG REDAKTØR, SYNKRON

Vi går inn på en skole på den andre siden av kloden.

Faget på timeplanen er norsk, og lærerne er norske.

Rommet klassen befinner seg i, er kjøkkenet i et privat hjem. To elever sitter ivrig og jobber. Via nett og datamaskin er de i kontakt med hjemlandet. Dette er status nå, men det kan endre seg via ny teknologi.

Slike scener er en av grunnene til at dette feltet er så spennende: Da jeg begynte å arbeide med temaet, trodde jeg det ville bli overflødig å dekke fleksibel utdanning innen få år. Nesten ti år senere er det noe som sier meg at feltet kommer til å fortsette til vi som jobber med dette i dag, ikke vandrer rundt her nede lenger.

Fleksibel utdanning Norges fagpressemagasin Synkron fyller ti år i år. Dette markeres med et arrangement på Litteraturhuset i Oslo med tittelen: Har utdanning gått ut på dato? Fagmøtet tar utgangspunkt i Torunn Gjelsviks innlegg i hjørnesparkspalten på side 4 i dette magasinet, hvor hun er frustrert over den stadig like polariserte debatten omkring utdanning og teknologi. Les også saken om Synkron og utgiver FuNs historie på side 12 Synkron har dekket Arendalsuka i flere år, hvor FuN og flere medlemmer har hatt en rekke interessante debatter om temaer som kunstig intelligens og livslang læring. Arendalsuka er arenaen der vi møter politikerne, og i år var temaet livslang læring høyt på agendaen, et tema som er sentralt for FuN. De ansatte så fram til å bidra sterkt inn i satsningen framover. Men slik ser det ikke ut til å bli med forslaget til statsbudsjett for 2020 som kom noen måneder senere. Regjeringen som satser på kompetansereformen «Læring hele livet», gir med den ene hånda og tar med den andre av samme pott. Dette vil gå hardt ut over medlemsorganisasjonen FuN, siden de foreslås kuttet med 1 million kroner, noe som vil kunne føre til et svekket tilbud til FuNs 50 medlemsorganisasjoner.

Temaer FuN har løftet fram på Arendalsuka, har blitt satt under debatt i andre medier. Les også innlegget til Tormod Korpås som ble publisert både på nettstedet utdanningsnytt.no og i fagtidsskriftet Utdanning: Skal elever møte kunstig intelligente lærere? Han var en av debattantene på FuNs arrangement og ivrer for å få på plass en nasjonal strategi om kunstig intelligens i utdanningen. Les mer om Arendalsuka på s. 6.

Bildet er sakset fra saken “Nettskolen har betydd utrolig mye for familien vår” fra magasinet Synkron i 2016, om Charlotte Beyer-Olsen og Eivind Sukkestad med barna Thomas og Michele. Saken ligger også på www.synkrononline.no.

kultur for nordmenn bosatt i utlandet. Fordi dette ikke er lovfestet, velger regjeringen nå å kutte i ordningen med 3 millioner kroner. I 2016 skrev vi i Synkron om søsknene fra Half Moon Bay som uttalte: «Nettskolen er utrolig viktig for familien vår.» (Se bildet.) Den gangen var også kompletterende undervisning foreslått kuttet i statsbudsjettet. Siden fikk de alle midlene tilbake.

De to søsknene forklarte på godt norsk (den ene er født i USA) fordelene ved å holde norsken ved like: «Når vi kommer tilbake til Norge, kan vi forstå hva folk sier, vi kan lese skilt, vi kan få venner og vi kan få jobb.»

Kuttet i statsstøtten kan få følger for mer enn 200 barn som er elever i Globalskolen. En sak om dette står på side 5.

Ellers har vi en sak om flyktninger som via et Erasmuspluss-prosjekt, får nye muligheter i spalten «Prosjektet» på side 14. Og vi beretter om Kongsbergskolen og det nye spennende miljøet på Kongsberg, hvor samarbeid mellom akademia og næringsliv når nye høyder. Derfor har FuN valgt å legge sin årskonferanse akkurat der. Jeg ønsker alle lesere en riktig god høst og håper vi ses på FuNKon19, vår nasjonale konferanse på Kongsberg!

Kompletterende undervisning bør være en viktig nasjonal satsing for å kunne beholde norsk språk og

Synkron 2-3:2019 3

BERS HJØRNESPARK

Hvorfor er vi ikke kommet lenger i debatten om bruk av teknologi i utdanning?

For ti år siden eksisterte ikke Instagram, Uber, Airbnb, Bitcoin og Snapchat. Glemmer vi å forberede elever og studenter på store samfunnsendringer rundt oss, mens vi krangler om bruk av nettbrett?

TORUNN GJELSVIK, DIREKTØR, FLEKSIBEL UTDANNING NORGE, (FuN)

For fem år siden skrev jeg et gjesteinnlegg på FuNs blogg om fraværet av innovasjonstenkning i utdanning-sdebatten. I innlegget tok jeg utgangspunkt i at skolen fremdeles var preget av et tradisjonelt syn på undervisning med instruksjonslæring som rådende gullstandard, og at fokuset på kvalitet var påfallende sentrert rundt lærernes fagkompetanse framfor elevens læringsmuligheter i et stadig mer teknologirikt og variert læringsmiljø.

Det er forstemmende å oppleve at debatten om teknologibruk i norsk skole og utdanning fremdeles er så polarisert og unyansert. Flere bekymrede foreldre er kommet på banen, godt hjulpet av psykologer med dommedagsprofetisk snert som hevder at bruk av teknologi i skolen er eksperimentering med barns hjerner. Dermed kjøres en potensielt konstruktiv diskusjon rett i grøfta. Hvorfor er det slik?

Nylig deltok jeg på et seminar om digital transformasjon med NTNU-

4 Synkron 2-3:2019

professor Arne Krokan. Han pekte på noe vesentlig, nemlig den unike hurtigheten og utviklingstakten i den digitale transformasjonen. Den enormt raske utviklingen forstyrrer vår kollektive hukommelse og utsetter ikke minst godt voksne hjerner for et massivt endringstrykk som vi neppe klarer å absorbere. Mange tjenester som i dag er tungt integrert i voksnes arbeidsliv og hverdagsliv, fantes ikke for bare ti år siden. Dette har vi allerede glemt, men én ting vet vi: Vi kjenner ikke igjen teknologirikdommen som preger våre barns oppvekst, og vi mangler selv referansene til både lek og læring gjennom bruk av teknologi. Derfor synger de Lillos «aldri mer epleslang» med en nostalgisk mollstemthet som utelukkende minner oss om det som er gått tapt på veien.

Et fundamentalt spørsmål bør være: Hvordan utdanner og ruster vi best våre barn og unge til et utdannings- og arbeidsliv som endrer seg stadig raskere, og som blir stadig

mer digitalisert og automatisert?

Når nær sagt alle yrker, næringer og tjenester påvirkes av den digitale transformasjonen, tror vi virkelig at svaret er å stenge teknologien ute fra barns skolehverdag – deres primære læringsarena? Selvsagt påvirkes også barn av skjermene og teknologibruken, selvsagt skal både foreldre og lærere veilede, sette grenser og være gode rollemodeller på dette området, som på andre viktige områder. Men kan noen forklare hvorfor nettopp skole og utdanning skal holde på den gamle instruksjonsmodellen, diskvalifisere all teknologi som «forstyrrende» elementer og være skjermet for virkeligheten der ute? Hvordan kan dette være riktig når vi vet at kunnskap i større og større grad gjøres allment tilgjengelig digitalt, men at anvendelse av kunnskapen, kildekritikk, deling, samarbeid og kreativ skaperkraft er kompetanser vi alle må opparbeide og foredle gjennom hele livet?

STATSBUDSJETTET 2020 Både medlemsorganisasjonen Fleksibel utdanning Norge og kompletterende undervisning er foreslått kuttet i statsbudsjettet med henholdsvis en og tre millioner kroner.

Skuffende og overraskende kutt i statsstøtten - Medlemmene og myndighetene trenger et sterkt FuN nå som vi sammen skal bidra inn i det største kompetanseløftet for livslang læring i nyere tid, sier direktør i Fleksibel utdanning Norge, Torunn Gjelsvik til Synkron.

AV EBBA KØBER I statsbudsjettet for 2020 foreslår Kunnskapsdepartementet kutt i støtten til Fleksibel utdanning Norge og til skoler med kompletterende undervisning.

-Det ser ut til at reduksjonen for FuN blir på 1 million kroner uten noen nærmere begrunnelse fra departementet. Regjeringen er i gang med utrullingen av en omfattende kompetansereform hvor fleksible utdannings- og opplæringstilbud er identifisert som en av hovednøklene til å oppnå livslang læring for alle.

Da gir det ingen mening å redusere støtten til den eneste landsdekkende medlems- og interesseorganisasjonen med

ekspertise på fleksibel utdanning og digitale læringsformer, fortsetter Gjelsvik 200 elevplasser står i fare FuN-medlem Globalskolen, som tilbyr nettundervisning for norske barn bosatt i utlandet, får et kutt på 3 millioner kroner, dette også uten nærmere forklaring. – Vi trodde det var politisk enighet om at det fleksible og innovative tilbudet vårt er svært nyttig både for utreiste og hjemkomne nordmenn, sier rektor Lilli Brenne Røv. Hun støtter Fleksibel utdanning Norge i at dette er en underlig prioritering, særlig med tanke på at regjeringen varsler en opptrapping av

kompetansereformen «Lære hele livet» med 112 millioner.

-Fleksibel utdanning Norge har spilt en aktiv rolle i kvalitetsutvikling av fjernundervisning og nettbasert utdanning i over 50 år og nyter stor internasjonal anerkjennelse på feltet. Organisasjonen arbeider med en å få en oversikt over kuttforslagene og ruster seg nå til politisk budsjettkamp for å sikre at vi fortsatt skal ha et levende fagmiljø for innovative og kvalitetssikrete fleksible utdanningsog opplæringstilbud, avslutter Gjelsvik.

Kompletterende undervisning kuttet

Sakset fra sak i forbindelse med forslag til kutt i 2016: Delegasjonen på to mødre, en nettskole-elev Theodore Jebsen Moore (9) og og Nora Menous-Moland, en hjemflyttet alumni (21) har vært på Stortinget. Der leverte de underskrifter og fremmet saken for bl.a. nestleder i APs KUF-fraksjon, Marianne Aasen og Audun Lysbakken SV. Den gangen ble kuttet tilbakeført.

Hvorfor trenger vi kompletterende undervisning?

- Undervisningen sikrer retur til norsk skole og samfunn etter endt utenlandsopphold - Bidrar til å rekruttere familier til utenlandsoppdrag - Sprer kunnskap om, og forståelse for, norsk språk og kultur - Erstatning for lokale norske skoler og andre norske skoletilbud i utlandet Hvem får støtte - To sertifiserte nettskoler, Globalskolen og Norskskolen - 1600 elever per år, - 1100 familier bosatt i over 100 ulike land - Globalskolen alene har undervist over 14 000 barn sidenoppstarten 1998

Synkron 2-3:2019 5

KUNSTIG INTELLIGENS

Skal elevene møte kunstig intelligente lærere?

Kunstig Intelligens (KI) er det neste store steget i digitaliseringen av samfunnet.

Det har potensiale til å revolusjonere undervisning og læring, men kan også bli en Pandoras eske av dimensjoner. Regjeringen utarbeider nå en nasjonal strategi. Jeg mener lærerprofesjonen raskt må involveres i en strategi om bruk av KI i skolen. Feltet er for viktig til å overlates til IKT-bransjen alene.

DEBATTINNLEGG AV TORMOD KORPÅS, TIDLIGERE REKTOR OG SENTRALSTYREMEDLEM I UTDANNINGSFORBUNDET

Forestill deg en skole i nærmiljøet ditt noen få år fra nå. Det er inngått avtale med et stort teknologiselskap om at skolene i Tormod Korpås kommunen Foto: Kristine Korsmo skal ta i bruk et KI-basert læringsprogram – en lærerassistent, og på vår skole har den første læreren fått opplæring og er sertifisert til å bruke den i klasserommet. KI-en på sin side er lært opp på et datasett fra 8 millioner kinesiske elever og har tilgang til alle læreplanene i OECD. Algoritmene gjør den i stand til å støtte læreren i forberedelsene til undervisningen. Den samler og bearbeider materiale til et læringsmål og foreslår varierte presentasjonsformer bestående av tekst, video og virtuell virkelighet som læreren kan velge blant.

KI er lærenem og er derfor gitt tilgang til en rekke data om læreren for å lette menneske-maskin samarbeidet. Den analyserer lærerens utdanning og foretrukne metoder, og høster data fra

6 Synkron 2-3:2019

lærerens nettaktivitet. Læreren som tidligere har brukt mye av sin tid på retting av oppgaver, vurdering av elevarbeid og å skrive læringsfremmende tilbakemeldinger til elevene, føler seg etter hvert trygg på KI-en og benytter den til flere av disse oppgavene. Det frigjør dyrebar tid som læreren bruker sammen med elevene. For læreren skal tilpasse opplæringen til alle elevene i klassen, og tiden hun har til rådighet for å følge opp hver enkelt er knapp.

En viktig grunn til at kommunen valgte å åpne for KI-assistenter i skolene var prisen. For kommunens budsjett var stramt, og læringsplattformen som KI er del av var gratis. Dessuten ble det lovet gode elevresultater. Den eneste motytelsen dataselskapet skulle ha var tilgang til elev- og skoledata. Teknologiselskapet driver nemlig også en stor søkemotor og et verdensomspennende sosialt nettverk, og kan nå koble elevdata sammen med private data for å identifisere elevenes læringsforutsetninger. Så gir den læreren anbefalinger om hvordan læringssituasjonen kan tilrettelegges optimalt for hver enkelt elev. Dette bidrar til høyere motivasjon, raskere progresjon og bedre læringsutbytte,

og det reises snart krav om at alle lærere i kommunen skal ta i bruk KIassistenter. De få kritiske stemmene blir stilnet av gode elevresultater og lave kostnader.

Dette er ikke utopi. Men la oss forlate eksempelet og returnere til nåtid. I dag gir vi villig fra oss data om vanene våre for å få tilgang til gratistjenester som Google-søk og Facebook. Dette skjer også i skolen.

Stramme budsjetter kombinert med høye forventninger til bruk av IKT har åpnet for at eksempelvis Facebook og kraftige læringsverktøy som Google Classroom brukes tilsynelatende kostnadsfritt i norske skoler. Valutaen er elevdata som maskinlæringsalgoritmer bruker til å produsere informasjon som kan selges til tredjeparter.

Dette begrenser lærernes valgfrihet og utfordrer elevenes datasikkerhet.

Er det verdt risikoen å betale for teknologi med elevenes data?

Ukritisk bruk av KI og uregulert tilgang til elevdata kan få store utilsiktede konsekvenser. En KI med målsetting om å tilpasse læringsstrategier til hver elev vil ikke nøye seg med kartleggingsprøver, elevsamtaler og lærerobservasjoner.

KUNSTIG INTELLIGENS

Elevens læringsforutsetninger påvirkes jo også av elevens helse, bostedsadresse og foreldrenes utdanning. Videre er elevens søkehistorikk på nettet, bruk av sosiale medier, likes, vennekrets og forbruksmønster eksempler på datakilder som kan høstes og kobles for å lage en læringsprofil.

Dette reiser en rekke vanskelige problemstillinger ikke bare om personvern og eierskap til data, men også for samfunnsutviklingen.

Cambridge Analytica høstet i sin tid persondata fra Facebook for å påvirke demokratiske prosesser som presidentvalget og Brexit gjennom målrettet påvirkningsarbeid.

Liknende kan skje i Norge. Det må derfor fastsettes etiske prinsipper og reguleringer som sikrer at bruk av KI i skolen både er til elevenes og samfunnets beste.

Etter hvert som KI blir bedre og tas i bruk innen læring, virker det sannsynlig at både KI og menneskelige lærere trengs for å gi elevene best mulig, motiverende og tilpasset opplæring. Men skolen er mer enn fag, og med sterkere læringsverktøy blir den menneskelige læreren som ser og kjenner barna og som kan ta hensyn til om barnet er trist, opplever mestring, er bekymret eller opprømt desto viktigere. For barnas trivsel og sosiale tilhørighet er både et mål i seg selv og en forutsetning for god læring. Skal KI fungere som et støttesystem til beste for elevene mener jeg derfor KI i fremtiden må underordnes menneskelige lærere.

Det bør også stilles minst like høye krav til dokumentasjon for en KIassistent som til en menneskelig

Tormod Korpås på Fleksibel utdanning Norges debatt på Arendalsuka om samme tema; med Kent Gudmundsen, Stortingets utdannings- og forskningskomité; professor Barbara Wasson, SLATE/UiB; Nina Wilhelmsen, IBM og Tore Tennøe, Teknologirådet

lærer. Lærere blir intervjuet og det kreves politiattest og formell kompetanse før tilsetting. På samme måte må det gis innsyn i algoritmene og datahåndteringen som utgjør en KI. Skoleledere må kunne støtte seg til et regelverk for å forsikre seg om at datahåndteringen er forsvarlig, og lærerne må ha kompetanse som profesjonelt gjør dem i stand til å utfordre KI-ens råd. Men slik kompetanse finnes ikke i skolene i dag og lovverket er mangelfullt.

Jeg mener at det haster å få på plass en strategi som trekker opp rammer for hva vi ønsker å oppnå med KI i skolen, hvilke løsninger vi tillater og hvilke vi sier nei til. Den må inneholde prioriteringer og krav til kompetanse hos skoleledere og lærere. For at en slik strategi skal virke etter hensikten må lærerprofesjonen involveres i et samarbeid med IKT-bransjen og myndighetene. KI representerer både muligheter og risiko, og en viktig del av profesjonens arbeid må være å vise hva som kan gjøres for å redusere risikoen.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i utdanningsnytt.no og magasinet Utdanning

Synkron 2-3:2019 7

ARENDALSUKA 2019 BERS

Livslang læring i et hav av nye datamengder – en oppsummering av Arendalsuka 2019 Arendalsuka vokser seg stadig større, men fortsatt var følelsen av velsmurt festival dominerende, godt hjulpet av været (solskinn, men ikke for varmt), stolte seilskuter som fylte Pollen, og de frivillige og de politiske organisasjonene med sine fargeglade T-skjorter og ballonger. Aldring og helse lot folk hilse på robotselen sin, Arendal vannverk delte ut kranvann i irrgrønne plastflasker til en imponerende kø voksne og barn, og i alle lokaler med plass til mer enn fire stoler foregikk det et eller annet arrangement. To av dem i regi av Fleksibel utdanning Norge (FuN).

AV: KARI OLSTAD OG TORUNN GJELSVIK, FOTO: EBBA KØBER

Allerede klokka åtte tirsdagsmorgen fylte vi «Kløckers telt» med spørsmålet «Trenger vi et Spotify for livslang læring?»

Det blåste hustrig, og vi hadde fått altfor lite kaffe, men det la ingen demper på engasjementet. Kunnskapsavisen Khrono hadde på forhånd meldt at temaet «Livslang læring» skulle toppe debattene på Arendalsuka, så det var

ingen overraskelse at mange hadde mye å si. Både panelet og publikum dekket et bredt kunnskaps- og erfaringsfelt, men vi prøver oss på en oppsummering: Arbeidslivet er i omstilling fordi folk må stå i jobb lenger, fordi det grønne skiftet i stor grad påvirker norsk næringsgrunnlag, og fordi digitaliseringen

fører til raske endringer.

Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, mente universitetet er både spørsmålet og svaret: Flere kan ta mer utdanning med fleksible løsninger, små moduler og MOOC-er. UiB vil bruke læringsanalyse og Spotify-liknende algoritmer til å utvikle læringsressurser og struktur, kanskje til og med gi

Panelet fra venstre: Torunn Gjelsvik, direktør i FuN; Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV; Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge; Aud Marit Sollid, første nestleder i FLT; Ingeborg Laukvik, rådgiver i NHO; Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB og Ola Småkasin, rektor ved fagskolen i Vestfold

8 Synkron 2-3:2019

ARENDALSUKA 2019

kompetansebevis basert på nettbaserte aktiviteter, en god kunnskapssirkel med teknologisk støtte. «Nå er det nettbasert og uten samlinger som gjelder», sa fagskolerektor Ola Småkasin fra Fagskolen i Vestfold.

Fra arbeidslivsorganisasjonene kom det krav om at utdanningen må være arbeidslivsrelevant.

Spisskompetanse fra arbeidslivet må hjelpe skolene med oppdatert faginnhold. Aud Marit Sollid fra Forbundet for Ledelse og Teknikk, sa: «Vi vet hva som skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning: Realkompetanse, arbeidsintegrert opplæring, at utdanningen er godkjent i det formelle utdanningssystemet, og valgfrihet for den enkelte.»

Til paradokset om at deltakelsen i etter- og videreutdanning er synkende til tross for at behovet for ny kompetanse er stort, sa avtroppende direktør i Kompetanse Norge, Gina Lund: «Det er time for action! Vi har kunnskapsgrunnlaget, nå trengs det:

1

Mer motivasjon for den enkelte for livslang læring

2

Økning av kapasiteten for utdanning

3

Justering av gratisprinsippet (dele på “gratisheten” mellom grunnutdanning og etter- og videreutdanning

4

Omdisponere mer penger til sektoren

Hva så med metaforen vår: «Trenger vi et Spotify for livslang læring?» Er en kontinuerlig strøm av tilgjengelige utdanningstilbud tilpasset den enkelte realistisk?

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde har et liknende forslag med et pilotprosjekt kalt “Netflix for utdanning”, men panelet var delt i hvor realistisk en slik løsning var på kort sikt. Ingen hadde troen på at individet skal betale for hele abonnementet selv, og det var enighet om at en skikkelig satsning på kontinuerlig oppdatering av arbeidsstyrken ville bli en del dyrere enn musikkstrømmetjenesten.

Alle mente at staten måtte åpne lommeboka, men det er

diskusjon om fordelingsbrøken og virkemidlene. Arbeiderpartiet er tilhenger av et kompetansefond for etter- og videreutdanning, en modell LO-forbundet FLT har hatt stor suksess med for sine medlemmer. Men hvordan finne balansen mellom den enkeltes ønsker og samfunnets behov? Vil ikke en Spotify-tjeneste nettopp bare gi oss mer av det vi har kjennskap til fra før? «I NAV har vi snudd logikken på hodet», fortalte kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.

De tar utgangspunkt i det enkelte yrke og samler data om hvilken kompetanse som til enhver tid trengs for å være oppdatert i jobben.

Da kan arbeidstakeren vite hva hen trenger og til og med få pushvarsler – eller «brev i postkassa», som han sa til vennlig erting fra de andre.

Arbeiderpartiets Nina Sandberg (sittende) og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (stående), begge fra utdannings- og forskningskomiteen

Synkron 2-3:2019 9

ARENDALSUKA 2019 BERS «Trenger vi et Spotify for livslang læring?» Er en kontinuerlig strøm Tid: Tirsdag 13. august FuNFrokost kl. 8-930 Sted: Kløckers Telt av tilgjengelige utdanningstilbud tilpasset den enkelte realistisk?

Fleksibel utdanning Norge hadde to godt besøkte arrangementer på Arendalsuka

Konklusjonen kom i første replikk da Ola Småkasin innledet debatten med å fortelle at han har kjøpt all musikken sin fire ganger: først på LP, så kassett, deretter CD og til slutt online. Det kan være på sin plass å advare mot å legge de gamle arbeidslivskursene på nett og kalle det utvikling. Eller «sette strøm på gammel moro», som Morten Irgens, ny dekan for School of Economics, Innovation and Technology ved Høyskolen Kristiania, sa da han oppsummerte FuNs lunsjarrangement litt senere på dagen.

For vi hadde knapt dukket ut av teltet før vi dukket opp på Tyholmen hotell for å spørre «Trenger vi kunstig intelligente lærere?», og det var et retorisk spørsmål fra vår side. Et kjapt søk i Arendalsukas program viste at det var 14 arrangementer med kunstig intelligens i tittelen og like mange som hadde det i beskrivelsen. FuN var til stede på flere av dem, og GDPR og utviklingen i land som Kina og USA var gjentagende bekymringer.

Vårt arrangement hadde fokus på hvordan kunstig intelligens påvirker læring og utdanning, og til å besvare spørsmålet hadde vi et fagtungt panel. Fra SLATEs Barbara Wasson, professor ved UIB, fikk vi en rask «AI 101»: Kunstig intelligens er mer enn maskinlæring. I opplæring kan det brukes til virtuell hverandrevurdering, simuleringslab eller støttet læring med tilpassede hint og

10 Synkron 2-3:2019

Tenk om vi kunne koblet oss på en strøm av oppdaterte opplæringstilbud, lett tilgjengelig for oss når analysere enorme datamengder, tilbakemeldinger. Men utfordringen vi har tid og lyst? - et slags har vi i Norge og Europa et er at gode programmer er dyre Spotify for livslang læring. regelverk å utvikle. Norge ligger dessuten Er det løsningen på å som få til hindrer full utnyttelse disse mulighetene.

Dermed bakpå i kunnskap om både læring hva oghele av livet? Bli med er det fortsatt læreren av kjøtt og hvordan. på debatten! blod som er best egnet til å forstå eleven og tilpasse undervisningen Hvis man først har ressursene til hele læringssituasjonen. til å utvikle kunstig intelligens, Utdanningsforbundets Tormod kan maskinene gjøre og tenke Korpås var også inne på dette det mennesker kan gjøre og temaet. Både han og Kent tenke raskere, billigere og bedre.

Gudmundsen (H) fra utdanningsTeknologien endrer dagens og forskningskomiteen manet arbeidsliv og skaper behov for til grundighet, analyse og etikk rask kompetanseheving – en i all teknologioptimismen. «Vi utfordring den også er med på må skynde oss forsvarlig», sa å løse. Teknologirådets direktør Gudmundsen, en holdning Tore Tennøe mente trendene som kom frem i mange går fra MOOCs til nanolæring teknologidebatter på Arendalsuka. og fra karrierestige til flettverk, Men er det egentlig mulig? fra felleskurs til persontilpasning.

Nye aktører er på banen, som For teknologien tas i bruk så Learn with Facebook og LinkedIn snart den er klar, eller gjerne før.

Learning. De vet mye om oss, Dataene er der, analyseverktøyene og de er eksperter på å aktivisere er der, og tross all verdens gode folk på nett. For dem av oss som intensjoner hos både europeiske fortsatt står og glor tørrøyd på og norske lovgivere er det vel få av MOOC-plattformene og lurer på oss som opplever å ha kontroll. Vi hvor disrupsjonen ble av, kan det voksne fordyper oss i Duolingo og kanskje være en idé å se seg i Facebook og gratis læringsvideoer bakspeilet med jevne mellomrom. på YouTube og bytter villig vekk opplysninger om oss selv. Så det er For endringen skjer rundt jo litt artig at vi møtes i lille Arendal den lærende, i et hav av store og diskuterer hvordan hvem skal datamengder. Vi snakker ikke bare ha tilgang til hva slags opplæring. om de smale datasettene vi får i For mens vi snakker og lytter læringsprogram som Duolingo og Knewton, men enorme datasett om med alvorlig mine, er fremtiden vi diskuterer inne i møtelokalene og våre omgivelser og vår utvikling.

Som IBMs Nina Wilhelmsen minnet kafeene, i ferd med å bli fortid der ute på gata. oss på, er også hjemmesituasjon, kosthold, helse og relasjoner en del av elevenes læringsdata. Og mens maskinene kan samle, sortere og Med: Ola Småkasin, Rektor, Fagskolen i Vestfold

Oddrun Samdal, Viserektor for utdanning, Universitetet i Bergen Aud Marit Sollid, 1. nestleder, Forbundet for Ledelse og Teknikk Ingeborg Laukvik, Rådgiver Kompetanse og innovasjon, NHO Gina Lund, Direktør, Kompetanse Norge Yngvar Åsholt, Kunnskapsdirektør, NAV

Mathilde Tybring-Gjedde, Stortingsrepresentant (Høyre), Utdannings- og forskningskomiteen Martin Henriksen, Stortingsrepresentant (Arbeiderpartiet), Utdannings- og forsknings-komiteen

WENCHE ROLANDESEN Trøndelag nettskole, leder FOTO: ELIN SOLVANG

Antall eposter

Antall møter

30-65 3

FEM I FARTA: MEST BRUKTE VERKTØY: OneNote DEN BESTE APP-EN: Google Maps DET BESTE VED JOBBEN: Jeg får gjøre mye tenking utenfor «boksen». Det er motiverende å få tilbakemelding om at de nettbaserte tilbudene har stor betydning for mange elever og voksne.

STØRSTE NEDTUR: Litt i overkant mye «voksesmerter» kombinert med fylkessammenslåing.

STØRSTE OPPTUR:: Vi fikk en fordobling av ansatte med ITpedagog Torkil Valla.

Nå kan vi endelig videreutvikle nettskolen.

BERS MIN DAG PÅ JOBBEN

FØRSTE GJØREMÅL: Slår på PC før jeg henter en kopp te i kantina.

Slår av en prat med de i nærheten av mitt kontor og begynner med epost.

Ser over Yammer-feed som er fylkeskommunens kommunikasjonskanal og erstatter mange epost

FØR LUNSJ: Møte på fylkeshuset i Trondheim for å jobbe med strategiplan for nettskolen sammen med ansatte ved

Kopper te

2-3

sentraladministrasjonen i Trøndelag fylkeskommune.

Arbeidet med ny strategi trekker ut i tid på grunn av at mye skal «gå seg til» i den nye organisasjonen etter sammenslåing av fylkene. Møtet ble etterfulgt SISTE JEG av redigeringsarbeid for to GJØR FØR av oss.

JEG GÅR: Prøver å ta en sjekk på at jeg har husket på å følge opp det viktigste og svart på henvendelser. Noen ganger tar jeg med PC og andre ganger slår jeg den ETTER LUNSJ: av. Tar alltid med meg iPad To nettmøter via hjem om jeg ikke har med Zoom med nettlærere.

PC. Den fungerer greit til Har gjennomført oppfølgingsmøte med alle kveldsarbeid. nettlærerne de siste ukene.

Alle unntatt to har vært gjennomført via nett siden lærerne har tilholdssted på ulike videregående skoler i Trøndelag.

Synkron 2-3:2019 11

SYNKRON FYLLER TI ÅR

Fra enkel firesider til fagpressebladet Synkron AV TORHILD SLÅTTO I 1986 fikk Norsk forbund for fjernundervisning, som organisasjonen het den gangen, et eget nyhetsblad, Forum for fjernundervisning. Fra å være et enkelt, kopiert blad ble det fra 2003 utvidet til et tjuesiders trykt blad med mye egenprodusert stoff. Redaktør

var daværende informasjonssjef Torhild Slåtto. I 2009 kom en ny ansiktsløftning av bladet. Det ble omdøpt til Synkron. Redaktør var Jakob Sletten. Bladet har utviklet seg videre, og i 2011 ble det medlem av Fagpressen. Synkron fikk nå status som fagpresseblad,

med Ebba Køber som ansvarlig redaktør. Synkron har også et aktivt og skrivende redaksjonsråd som i 2018 består av Loveleen Rihel Brenna (Seema), Oddgeir Tveiten (Universitetet i Agder), Susanne Koch (Diku) og June Breivik (Kulturtanken). For dem som

2009-2019 2009 FuNs magasin kommer ut for første gang under navnet Synkron NFF (Det daværende navnet på FuN) arrangerer den Magasinet Synkron europeiske EADL- lanseres. konferansen i Oslo.

Det aller første Synkron, nr 1. 2009

2013 NFF gjennomfører to undersøkelser: Nettskolestudenter – motiver, mestring og ambisjoner, av Wenche M. Rønning,NTNU, og Nyvinninger og utfordringer – pedagogisk utviklingsarbeid i nettskolene 1995–2015 av Torunn Gjelsvik.

2011-2014 NFF leverer årlige rapporter på nettskolenes utviklingsmidler, Utviklingsmidler til nettskoler, kapittel 254, post 71. Fellesrapport.

Synkron blir medlem av Fagpressen.

Den første redaktør, Torhild Slåtto

2013 NFF er vert for den europeiske EDEN-konferansen i Oslo. Synkron utgis på engelsk med forord av kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

2010 Ny voksenopplæringslov trår i kraft. Nettskoler omhandles i kap. 3. Statsstøtten til nettskolene går over til å bli utviklingsmidler.

2013 NFF skifter navn til Fleksibel utdanning Norge (FuN). Det markeres med eget arrangement.

Aktiviteten på sosiale medier intensiveres, Facebook,Twitter, LinkedIn.

Synkron, nr 1. 2019, engelsk utgave

12 Synkron 2-3:2019

Synkrons redaktør, Jakob Sletten

SYNKRON FYLLER TI

ønsker å lese hele jubileumsboka til FuN, er den tilgjengelig på nett og kan fås tilsendt i papirutgave.

En fargerik mosaikk gjennom femti år, slik beskrives historien til Fleksibel utdanning Norge, sakset fra jubileumsboka “De første femti”.

2016 Fun innhenter gallup på interessen for videreutdanning på nett. Overraskende høy andel kan tenke seg å studere på nett.

Oddgeir Tveiten, redaksjonsrådet

2017 FuN utgir Kvalitet i nettundervisning – en veileder, forfattet av Kvalitetsutvalget.

Synkron får nytt redaksjonsråd.

Kvalitetsveilederen blir oversatt og gitt ut i bokform på engelsk.

2014 FuN kjemper for at nettskolene skal beholde utviklingsmidlene på statsbudsjettet, men posten strykes fra og med 2015.

2015 FuN deltar med arrangement på Arendalsuka for første gang.

Fortsetter årene etter.

Nåværende redaktør, Ebba Køber

Loveleen Brenna, redaksjonsrådet

2019 På ti år har FuN fått mer enn 20 nye medlemmer, og har nå ca. 50 institusjonsmedlemmer på ulike utdanningsnivåer og fagområder. Aktiviteten har økt på alle områder av virksomheten; kommunikasjon, prosjektarbeid og medlemsarrangementer. Det er likevel store utfordringer i horisonten, med kompetansereform, budsjettkutt og endringer i opplæringsloven. Feltet fleksibel utdanning går en spennende tid i møte.

2018 Nettstedet synkrononline.no blir etablert som et supplement til magasinet Ny direktør i FuN, Torunn Gjelsvik tiltrer under Arendalsuka.

June Breivik, redaksjonsrådet

2019 ICDE og SELL ved Høyskolen Innlandet arrangerer internasjonal konferanse om livslang læring på Lillehammer.

FuN er samarbeidspartner og utgir Synkron i engelsk utgave i anledning konferansen.

Susanne Koch, redaksjonsrådet

Synkron 2-3:2019 13

PROSJEKTET

Én samtale om “9 Conversations” Valgkampen 2019 handlet ikke bare om bompenger, selv om det kunne virke sånn. «Flyktningestrømmen» har ikke tørket inn, og der noen ser problemer, ser andre en ressurs. Det siste menneskesynet er grunnlaget for Erasmus+-prosjektet «9 Conversations -Network-building for self-employment of refugees».

AV KARI OLSTAD De seks partnerne i prosjektet mener at flyktninger kommer med ferdigheter som kan brukes i de nye hjemlandene, og at mange er motiverte for å starte for seg selv. Å lære om entreprenørskap gjennom nettverksbygging vil hjelpe flyktningene inn i arbeidslivet.

men veldig integrert i det virkelige liv. Det kan for eksempel være å kontakte en bank for å finne ut av lånemuligheter for oppstart av bedrift. Learning by doing. Det er ingen fasitsvar, men mye eksempler.

Facilitation guide blir da en veiledning i denne typen nettverkslæring.

En rask titt på hjemmesiden viser at prosjektet, som nå er halvveis inn i sin to år lange livssyklus, skal resultere i syv konkrete produkter (eller «Intellectual Outputs» på Erasmus+-språket»). Selv om prosjektet er på engelsk, skal ressursene utvikles på språkene til mottagerlandene siden flyktningene ofte lærer disse språkene på introduksjonsprogrammer og lignende.

-Vi bruker prosjektsamlingene til å få input fra målgruppa, forteller Hjeltnes. Forrige samling var i Hellas, og det kom folk fra flyktningorganisasjoner og politikere. Vi lærte mye, og jeg ble imponert over hvor mye godt integreringsarbeid Hellas har gjort tross svak økonomi. Flyktninger fortalte om varm velkomst og mulighet til å bidra i samfunnet.

En av de mer interessante entreprenørskapene var de som gjorde om flyktningenes avlagte redningsvester til moteriktig tilbehør for salg (se egen boks).

Det dreier seg altså om en blanding av kurs og nettverksbygging, og hvordan bruke nettressurser for å bidra til nettverksbygging for flyktninger i entreprenørskap.

Synkron snakket med Thorleif Hjeltnes fra stiftelsen TISIP, prosjektleder av 9 Conversations og ba ham gi oss en innføring i kjernen i prosjektet. -Hvordan skal dette til slutt være nyttig for virkelystne flyktninger i Europa?

-Målgruppa er flyktninger som er, eller ønsker å være, entreprenører.

Tanken er at de danner sine egne nettverk og lærer i disse nettverkene.

Vi bidrar med alle læringsressurser vi mener de kan komme til å trenge.

Det blir som en studiesirkel der de kan plukke ut de ressursene de trenger å arbeide med. Oppgavene er ikke quizzer og den typen øvelser,

14 Synkron 2-3:2019

Vi ber Hjeltnes forklare kort hva de syv konkrete produktene innebærer.

- Vi begynner med FAQ, eller «vanlige spørsmål». Vi prøver å stille oss i flyktningenes sted: Hva er det naturlig å spørre seg om når man skal starte egen bedrift». FAQene og egenevalueringsverktøyet tilpasses de ulike landene som er med, for hverken rammer eller krav er like i de europeiske landene.

Egenevalueringsverktøyet kobler sammen Business Model Canvas med EUs rammeverk for å gi de vordende entreprenørene et robust verktøy for sin forretningsutvikling.

Og der har du bakgrunnen for prosjektnavnet «9 conversations».

Det henviser til Alexander

Osterwalders kjente Business Model Canvas som inneholder ni områder som må diskuteres når bedriften skal planlegge organisering, finansiering og aktivitet for å nå sine mål.

Videre er EU er opptatt av at man må kunne dokumentere kunnskapen man har. Produkt 3 er derfor hjelp til å dokumentere egne ferdigheter, basert på EUs eget verktøy «EU Skills Profile Tool for Third Country Nationals». Dette er ellers ikke så godt tilpasset entreprenørskap, og det har vi meldt tilbake. Så er det altså selve nettkurset og guiden til hvordan man kan bruke det i nettverk eller studiesirkel, slik jeg har forklart. Og til slutt skal vi samle alle ressursene oversiktlig og greit i en app som utvikles her i Norge.

Og fordi dette er et Erasmus+prosjekt vil alt bli åpent tilgjengelig når prosjektet er fullført, så følg med på nettsiden 9conversations.no.

PROSJEKTET REDNINGSVESTENTREPRENØRENE Flyktninger som er kommet til Hellas har startet flere entreprenørbedrifter. Verkstedet «Safe Passage Bags» ble dannet i 2015 og skaper arbeidsplasser for både flyktninger og lokale grekere.

Strendene på Lesvos var fulle av redningsvester etter flyktninger som kom over havet fra Tyrkia. Disse blir nå omsydd til stilige vesker i som selges på lesvossolidarityshop.org. «Hver veske bærer med seg historien om en påtvunget reise» står det på nettsiden.

PROSJEKTET

Synkron 2-3:2019 15

KONGSBERGSKOLEN

Kongsbergskolen: Et rammeverk for samarbeid og brensel til ildsjelene Da Fleksibel utdanning Norge valgte å legge høstkonferansen sin til Kongsberg, var det blant annet på grunn av det spennende samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv i teknologibyen. Samarbeidet har et navn: «Kongsbergskolen». Vi snakket med koordinator for Kongsbergskolen og daglig leder for Kongsberg Næringsforum Wivi-Ann Bamrud.

INTERVJU MED WIVI-ANN BAMRUD, KONGSBERG NÆRINGSFORUM AV KARI OLSTAD, SYNKRON samme idé møtes, kan de jobbe sammen.

Wivi-Ann Bamrud, Kongsberg Næringsforum

- For en som ikke kjenner miljøet og tradisjonene på Kongsberg, hvordan vil du forklare Kongsbergskolen?

- Kongsbergskolen er altså ingen fysisk skole, den er en samarbeidsarena mellom alle utdanningsaktørene og næringslivet i Kongsberg. Ved oppstarten av Kongsbergskolen var det også samarbeid mellom utøverne, og dette var typiske ildsjelprosjekter.

Men når ildsjeler brenner alene, da brenner de fort ut. Det var behov for å styrke metode og system og ikke minst en skikkelig forankringsjobb.

-Så nå er det ett stort prosjekt?

-Nei da, det er fortsatt masse underprosjekter som oppstår fordi ildsjelene møtes, men nå er det forankret på topp og på alle nivåer opp til toppen. Dette gir også mulighet til å ta med andre med samme behov og forutsetninger og finne den beste løsningen i et felles perspektiv. Når flere personer med

16 Synkron 2-3:2019

-Eksempler?

-Teknologi. Samkjøre uttesting av ulike typer teknologi og gjøre feilene tidligst mulig for å lære sammen. Vi har for eksempel satt i gang et prosjekt med fokus på hvordan bruk av AR (augumented reality) kan brukes i opplæring, ikke bare i skole og utdanning, men også i bedrifter.

Hundehusene er et annet eksempel. Byggenæringen stilte med materialer og snekkere for å lære skolebarna å snekre hundehus. Lærerne fikk input fra snekkerne og ungene interessen for faget. De lærte ikke bare å bygge, men geometri, prosentregning, materiallære, markedsføring, salg osv.

- Hvilke fordeler ser du for hver især av et slikt samarbeid: utdanningssektoren, næringslivet, offentlig sektor, politikere, den enkelte?

-Lærerne er hele tiden i tett dialog med næringslivet og motsatt. De deler kunnskap, innsikt, kjennskap, innpass og krefter. På lang sikt får næringslivet kvalifisert arbeidskraft. Utdanningen begynner i barnehagen. Elevene får mer fremtidsrettet og spennende og relevant og praksisrettet opplæring.

-Men dette er jo veldig langsiktig tenkning. Ligger det en mer kortsiktig motivasjon for toppnivået?

-Omdømme! Når Kongsberg er kjent som et godt sted å bo, er det lettere for arbeidslivet å tiltrekke seg masse arbeidstagere. Med høy kompetanse.

-Kan Kongsbergskolen oppsummeres i en setning?

-Dette er et samarbeidsorgan for alle utdanningsaktørene opp mot næringslivet for å finne gode, fremtidsrettede løsninger.

- Kan andre lokalmiljøer som ikke har Kongsbergs unike industrimiljø, lære noe av dette prosjektet?

- Kongsbergsskolen er ingen revolusjon, det er bare samarbeid satt i system. Det er ikke meningen at alle skal bygge Kongsbergskolen, men alle kan finne en måte å samarbeide systematisk og strukturert på for å dra nytte av hverandre.

- Er det unikt for Kongsberg å tenke så langsiktig?

-Vi har i hvert fall en lang tradisjon for å finne løsninger. Da man fant sølv i fjellet for 400 år siden, måtte man finne ut av hvordan få sølvet ut, hvordan få den kompetansen. Det er i DNA-et til Kongsberg å bruke samarbeid for å finne løsninger, og ofte har løsningene vært systemer, strukturer og metodikk.

NEW MEMBERS KONGSBERGSKOLEN «Kongsbergsskolen er ingen revolusjon, det er bare samarbeid satt i system.»

Synkron 2-3:2019 17

Velkommen til FuNKon19!

Utdanning møter arbeidsliv

– sammen tetter vi kompetansegapet med fleksible løsninger

Konferanseprogram onsdag 20. november 1130 Registrering åpner 1200 Stående lunsj 1230 «Et kunnskapsrikt velkommen»

Hans Petter Blokkum, direktør i Kongsberggruppen og Kristian Bogen, prorektor ved Universitetet i Sørøst-Norge

«Intraprenørskap -hvordan få frem de gode ideene hos dine medarbeidere»

Yngvar Ugland, divisjonsdirektør DNB NewTechLab

Parallellsesjoner: 1425 Spor 1:

“Digital ledelse og Business analytics (et case)»

Vegard Herlyng, daglig leder Høgskolesenteret i Kongsvinger

Nettskolen Finnmark: Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet

Ole Håvard Olsen, studierektor Veksling LOSA

Spor 2:

«Verdensveven fyller 30 år. Hvorfor vet vi så lite om hva som virker og ikke virker i nettundervisning?»

Gunnar Grepperud, professor UiT, Mette Villand, leder SELL, Høgskolen i Innlandet

Ekstraspor: Mulighet for mindre grupper å besøke den nye ID-labben 1550

Årets nettpedagog, prisutdeling «Lærekraftig utvikling»; hvordan vil regjeringen følge opp?

Tom Erlend Skaug, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

1630 Livslang læringsfloke eller lærekraftig utvikling?

Paneldebatt med utdanningssektor, arbeidsliv og myndigheter Debattleder: Ola Magnussen Rydje 1730 Avslutning av faglig program på Krona 1815 Velkomstdrink og konferansemiddag på Bergverksmuseets Smeltehytta Konferanseprogram torsdag 21. november 0830 Morgenkaffe 0900 «Etter- og videreutdanning i Digital transformasjon og ledelse: Hvorfor og hvordan?»

Annita Fjuk, Digital Norway

0935

1125

Parallellsesjoner Spor 1: «Hvilke muligheter kan en felles lærings- og delingsarena gi?»

Arne Mathias Lia, seniorrådgiver Telemark Kompetanse Spor 2: «Suksess med etter- og videreutdanning gjennom arbeidsintegrert læring og samarbeid over landegrensene» Per Hegli, Addisco og Monika Hattinger, Högskolan Väst Spor 1: «Ja, vi ønsker en endring i undervisningspraksis - hvordan?»

Kjetil Idås, utviklingsleder Akademiet-Heltberggruppen Spor 2: «Verdens første digitale helsearkiv fant kompetansen på Tynset» May Tove Dalbakk, leder Tynset studie- og høgskolesenter Ekstraspor: Mulighet for mindre grupper å besøke den nye industridesign-labben

1200

1250

«Ubevisst diskriminering – myter og løsninger» Marie Louise Sunde, kirurg, grunder og #HunSpanderer-aksjonist Lunsj i hånden, takk for nå!

OL

E O LS N

BU

EN TINIU S

FAGSK

FuNs årskonferanse 2019 20. - 21. november Møt oss på Kongberg Campus Krona! www.fleksibelutdanning.no /funkon19

SKERU

D

FuN

Kon

19

FLEKSIBEL UTDANNING I NORDEN

Tilgang til utdanning hjemmefra – en joker i framtidens kunnskapssamfunn Utdanningstilbud utenfor campus og skolestue er ofte en suksess, men de bør være godt forankret. Involverte lokale aktører må engasjere seg og også forplikte seg til å gjøre sin del av jobben. Dette er en av konklusjonene i et Nordplus-prosjekt, Presence at a Distance, som avsluttes i disse dager.

Forløperen var prosjektet «Utdanning skaper utvikling i utkantene», i regi av Nordisk nettverk for voksnes læring. Fleksibel utdanning Norge (FuN) har vært aktiv deltaker i begge prosjektene.

AV TORHILD SLÅTTO

I femten eksempler på utdanningstiltak og prosjekter over hele Norden har prosjektpartnerne jaktet på hvilken bærekraft tiltakene har hatt over tid. I de tilfeller tiltakene er vellykkede, er det kartlagt hvilke faktorer som har gitt suksess. Eksemplene er beskrevet som case i sluttrapporten, som er å finne på https://paadproject. wordpress.com Prosjektgruppen er enig om at utdanning på hjemstedet blir en viktig joker i framtidens utdannings-

Prosjektgruppen bak PaaD-prosjektet, fra venstre: Jørgen Grubbe, Monnet Gruppen, Danmark (prosjektleder), Alastair Creelman, Linnéuniversitetet, Sverige, Hrobjartur Arnason, IS-Nám, Island, Deirdre Hansen, Fjarnám Lifelong Learning Center Klaksvik, Færøyene, Torhild Slåtto, Fleksibel utdanning Norge, og Carola Eklund, Landskapsregjeringen Åland

20 Synkron 2-3:2019

Norden. Politikerne bør merke seg det og legge opp til en slik bærekraftig kompetanse- og utdanningspolitikk. Det skal være mulig å kombinere bosted, jobb og livssituasjon for øvrig med utdanning. Færre flyreiser og mindre bilkjøring gir også en viktig miljøgevinst.

POLITISKE GREP NØDVENDIG Prosjektet gir også sine anbefalinger, som nettopp peker på behovet for politiske grep for å sikre et økonomisk fundament for utdanning i utkantsområder og steder med lang avstand til utdanningsinstitusjoner. Videre er prosjektpartnerne klare på at utdanningsinstitusjonene må ha incitamenter for å samarbeide med regionale og lokale læringssentre om desentraliserte utdanningstilbud. Dette er godt illustrert i flere av de presenterte casene.

Prosjektet er en kartlegging med beskjedne midler – og ikke et forskningsprosjekt. Kartleggingen viser med full tyngde et stort behov for desentraliserte utdanningstilbud

for at alle deler av Norden, også de såkalte utkantene, skal bidra til å bygge videre på næringsliv og kultur i det enkelte lokalsamfunnet og dermed til beste for storsamfunnet.

- De femten casene er fascinerende lesning. Vi er blitt kjent med mange ulike utdanningstiltak for voksne, ofte kreative og fleksible løsninger som er godt tilpasset voksnes livssituasjon, bosted og individuelle valg. De tiltakene som har sikret finansiering og forankret prosjektet hos ledelse og hos samarbeidspartnere, viser både bærekraft og suksess, sier prosjektleder for PaaD, Jørgen Grubbe fra Monnet Gruppen i Danmark.

FORANKRING Dedikerte personer og ildsjeler er en drivkraft i de fleste av de beskrevne tiltakene. De er en klar suksessfaktor, men det påpekes fra prosjektgruppen at forankringen må være solid, og flere personer må trekkes med i prosjektarbeidet, ellers blir det hele skadelidende når en ildsjel slutter.

LANGSIKTIG FINANSIERING En annen suksessfaktor er rimeligvis økonomi, at tiltaket sikres finansiering over tid. Her ligger også utfordringen for mange av prosjektene. De fungerer godt, men når prosjektfinansieringen tar slutt, står de ofte i fare for å bli lagt ned, til tross for at det er et klart behov for den utdanningen som tilbys.

Fra Sverige beskrives suksessrike læringssentre, som i Västervik og Lappland. De er godt forankret i kommuneledelsen, har tett samarbeid med lokalt næringsliv og godt samarbeid med universiteter som leverer utdanningstilbudene.

Her har kommunene innsett at et velfungerende læringssenter skaper en viktig forutsetning for at kommunen kan utvikle seg.

Dermed øker muligheten for at folk blir værende og ikke flytter bort. Andre læringssentre har måttet legge ned virksomheten fordi prosjektfinansieringen tok slutt og kommunen ikke ville bruke penger på å holde læringssenteret i gang. Andre årsaker til nedlegging har vært mangel på forankring i ledelsen eller at ildsjeler slutter

FLEKSIBEL UTDANNING I NORDEN

i jobben, og da taper prosjektet energi, fokus og styring.

UTDANNINGSINSTITUSJONENE MÅ MED Både de svenske læringssentrene og tilsvarende tiltak i flere av de andre nordiske landene har vansker med å få universiteter og høgskoler til å bidra med desentraliserte utdanningstilbud. Tynset studieog høgskolesenter har tilbudt en rekke høgskoleutdanninger gjennom mange år og bidratt sterkt til at regionen har god tilgang på kvalifiserte ansatte både i private og offentlige virksomheter.

Men det har blitt krevende å få utdanningsinstitusjoner til å levere desentraliserte utdanningstilbud.

De har ingen økonomiske incentiver for å tilby desentralisert utdanning, for eksempel på Tynset.

Det er enklere å gi studenter tilbud på campus, og de har ikke flere studieplasser enn at de har studenter nok på campus. Det er stort behov for at myndighetene gir klare føringer for at de skal ha desentraliserte tilbud, eller at utdanningsinstitusjonene får incentiver for å imøtekomme

ønsker både Tynset og mange andre steder har for høyere utdanning på hjemstedet.

NETT OG TEKNOLOGI Prosjektet har ikke hatt spesielt fokus på teknologi og metode, men vært opptatt av om prosjektene har vært bæredyktige, og om de har hatt en positiv effekt i lokalområdet. Det benyttes nett og ulike digitale verktøy i de fleste casene, noen er rene nettstudier, andre er samlingsbaserte utdanningstilbud med bruk av nett eller videooverføring. Det ville ikke vært lett å gjenomføre mange av de desentraliserte tilbudene uten bruk av nett. For eksempel kunne ikke reingjeterne i Kautokeino ha kommet til høgskolen på forelesninger når de hadde vakt ute på vidda. På samme måte har voksne studenter i Kiruna vært avhengige av å få forelesninger og veiledning på nettet. Det samme gjelder noen av studentene i Framvegis-prosjektet på Island og studenter som studerer ved en profesjonshøyskole i Danmark og sitter på Iværksetterhuset på Færøyene. .

Synkron 2-3:2019 21

ANMELDT: BØKER

Ikke alle troll blir til stein i sola Boka “Troll Hunting” er resultatet av at forfatteren, den australske journalisten Ginger Gorman, ble målskive for et massivt nettangrep etter å ha publisert en uheldig historie. Hun ble trakassert, truet og terrorisert. Hun var redd for seg selv og for familien sin. Men da den verste skrekken hadde roet seg, ble hun også olmt nysgjerrig: Hvem er disse nettrollene som bruker så mye tid og energi på å angripe henne?

GINGER GORMAN INTERVJUES AV AV KARI OLSTAD, FOTO ELISABETH TØNNESEN, ISTOCK OG KARI OLSTAD Hva driver dem? Hva er egentlig trolling? Litt som eventyrhelten la hun ut for å finne trollene, ikke for å hugge hodet av dem (det ville ikke være i tråd med etiske retningslinjer for journalister), men for å bli kjent med dem. For å intervjue dem og helst komme under huden på dem. Resultatet er blant annet blitt artikler, radiosendinger og denne boka.

Hun fant ikke helt det hun hadde ventet. At mange av trollene var marginaliserte og sinte, hvite unge menn, kom ikke som en stor overraskelse. Men hun fant også at mange har god utdannelse, og at noen er godt plassert i samfunnet.

Hun fant at motivene deres ofte var vanskelige å forstå. De kan være personlige, politiske, ullent hatefulle i alle retninger eller drevet av en slags «jeg-gjør-det-fordi-jegkan-holdning». Gorman har holdt kontakten med mange av disse trollene gjennom lange perioder, og med noen av dem utviklet det seg et underlig personlig forhold som også preger boka. Som sagt ble hun overrasket; noen av trollene var ikke så skumle som hun hadde trodd – de var verre.

Underveis meldte også behovet seg for å skille mellom trolling som skøyerstreker (selv om noen av disse også kan gjøre stor skade) og trolling rettet mot enkeltmennesker eller grupper med formål å skade

22 Synkron 2-3:2019

mest mulig. Hun kaller denne typen «predator trolling», noe jeg har oversatt til «målrettet trolling» her.

Hovedbudskapet i boka er at målrettet trolling skader mennesker i det virkelige liv. Og skadene er store. Nettangrep begrenser folks bevegelsesfrihet, ødelegger karrierer, skremmer bort venner og jager folk fra hus og hjem. Det koster samfunnet mange penger. I ytterste konsekvens tar det liv.

Gorman har ikke bare snakket med trollene, men også med dem som jobber med å oppklare, forhindre og forfølge angrepene og angriperne (sørgelig få) og ofrene for målrettet, massiv og langvarig trolling (sørgelig mange).

Det objektive – tallmaterialet og intervjuene – går hånd i hånd med forfatterens subjektive følelser, mest grader av redsel og forvirring, og hun har til og med intervjuet sin egen mann om hvordan han har opplevd og blitt påvirket av hennes arbeid med nettrollene.

Denne boka er langt fra lett lesing.

Selv om Gorman kommer veldig nær noen av trollene og klarer å formidle deres myke sider, sårbarhet, menneskelighet og humor, endres ikke det faktum at disse trollene fortsetter å terrorisere og skade mennesker. Personlig ble jeg ofte sint, kvalm og trist av lesinga. At det også kom lyspunkter

i form av intervjuer med folk som har kompetanse på å begrense netthatangrep og noen gjør-detselv-tips, var ikke nok til å gjøre inntrykket særlig lyst. Men jeg har møtt Ginger Gorman personlig og kjent på engasjementet hennes. Og jeg tenker at hvis hun tåler å skrive den, må jammen jeg tåle å lese den, Så hvorfor skal du gå gjennom ubehaget ved å lese boka? Det er en slags kjenn-din-fiende-ting.

Og det er viktig å forstå hvordan målrettet trolling er en trussel mot ytringsfrihet og demokrati. For noen er boka også en påminnelse om at vi kan være for naive i vår online tilstedeværelse, og at vi bør lære oss litt digitalt selvforsvar.

Jeg møtte Ginger Gorman på KnowHow EdTech-konferansen i Stavanger i september i år.

Innimellom foredrag for rundt 600 mennesker og boksignering i pausene fant hun tid for en samtale med Synkron. Jeg ville spørre henne om hvorfor hun syntes det var viktig å snakke på en EdTechkonferanse.

-Snakker du hovedsakelig med teknologene eller underviserne?

-Målrettet trolling er et problem for alle. De som lager teknologien, må implementere sikkerhet når de designer programmene. Til boka intervjuet jeg Julie Inman Grant,

ANMELDT: BØKER

Synkron 2-3:2019 23

ANMELDT: BØKER

voksenlærere være klar over dette?

-Folk tror at det hele handler om å beskytte barna, men boka mi er full av døde voksne! Det er ikke én løsning, den er mangesidig. La meg sitere et av intervjuobjektene mine, Nigel Phair, direktør for Center for internet safety i Canberra: Du ville ikke bygge biler uten bilbelte når du vet at folk vil XXXX dø. Men løsningen på trafikkdødsfall er ikke bare tryggere biler. Det er også bedre veier, lover og regler og utdanning av sjåfører. e-sikkerhetsansvarlig i Australia, og hun snakker mye om dette. Teknologiselskapene trenger å bygge vår menneskelighet inn i disse forskjellige plattformene fra begynnelsen, fordi den ikke kan legges til senere.

Vi må slutte å sende usikrede digitale produkter ut på markedet. Til lærerne vil jeg si: Barna våre kommer til å være online for alltid. Deres liv er og vil være flettet sammen med internett. De må lære å handle med empati på nettet. Online ferdigheter er også livsferdigheter. Men internett er bare et verktøy. Hvis det er menneskefiendtlighet, rasisme og trolling der, er det fordi det allerede finnes i det virkelige liv.

-Er dette hovedsakelig en bekymring for barneskoler, eller bør også

24 Synkron 2-3:2019

-Hvordan kan vi gjøre utdanningsteknologien trygg? Har du noen eksempler på sikker teknologi?

-Jeg har mange eksempler på det motsatte. Dagens læringsteknologi, de digitale plattformene, er sannsynligvis ikke trygge. Du trenger ikke å være en hacker for å komme til studentene, og mange av disse trollene er faktisk hackere.Ginger Gorman viser meg skjermdump etter skjermdump av unge elevers kontaktinformasjon åpent tilgjengelig på australsk utdannings Google-plattform. Men vi trenger ikke å reise til den andre siden av kloden for å finne at elevenes personlige opplysninger er lett tilgjengelig for utenforstående. Vi har nok av eksempler i vårt eget land.

Bok: Troll Hunting Inside the world of online hate and its human fallout Forfatter: Ginger Gorman Utgivelsesår: 2019 Utgitt av: Hardie Grant Books Språk: engelsk Sidetall: 304 (finnes også som lydbok) Søk på kilder som Store norske leksikon og Wikipedia, de gir beskrivelser av nettroll som noe mer harmløse enn de vi leser om i «Troll Hunter». Her fra Wikipedia.no: Trolling er et fenomen som forekommer i mange ulike former i debatter og diskusjoner på internett. Utøverne omtales ofte som «troll», «internetttroll» eller «nett-troll». Trolling kan defineres som «å lokke andre inn i meningsløse og endeløse diskusjoner [som ikke handler om temaet og sløser bort tid]».[1] Et troll på nettet skriver innlegg som skal provosere folk, fremkalle krangler og avspore den opprinnelige diskusjonen. Et troll mener ikke nødvendigvis det han eller hun skriver; det viktigste målet er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken».

ANMELDT: KONFERANSER

KNOWHOW TECH

KnowHow EdTech i Stavanger Det begynner med Nordic Edge. Nordic Edge er Stavangers Smartby-arrangement, en tredagers messe med smarte teknologiske løsninger i sentrum.

KnowHow EdTech, som i år ble arrangert for fjerde gang, er blitt en del av Nordic Edge. Det innebærer blant annet at alt, i hvert fall i plenum, leveres på engelsk fra både norske, nordiske og internasjonale bidragsytere.

Det fungerer fint. Formatet er ellers velkjent: ni til fire med foredrag fra scene med store skjermer. Den som er om seg og melder seg på i tide, kan lære mer konkrete ferdigheter eller diskutere i mindre workshops, men det er alltid et åpent plenumsalternativ.

Stavanger Forum har en grei infrastruktur. Stedet har toaletter nok, og man fikk fylt på kaffen før pausen var over. Det er også mulig å finne en stille krok til å ta

den nødvendige telefonen, om enn ikke til å sette opp kontor.

Lunsjen var pakket i papirpose.

Noen spiste i konferanseområdet, noen tok med seg maten inn på messeområdet, og noen hadde piknik ute siden høstdagen bød på flott solskinn, om enn vindstyrke på typisk stavangersk nivå.

Vrimleområdet fungerte godt. Der ble det servert kaffe og godbiter, det var stands, boksignering, maker space og generell leking. Det eneste jeg savnet, var mulighet til å sette fra meg kaffekoppen mens jeg gomlet på en kanelsnurr eller plomme.

Hva er pepper’n: Konferanse om (bruk av) utdanningsteknologi som henvender seg til alle utdanningsnivåer på likefot Tid og sted September, Stavanger Arrangør: Universitetet i Stavanger med Future Classroom (DK), ATEA, Rogaland fylkeskommune, samt Stavanger og Sandnes kommuner Antall deltagere: 600–700 Beste opplevelse: Balansen mellom teknologi, metode og impulser fra utenfor sektoren

Kjernepublikummet kommer fra utdanningssektoren, men arrangørene satser også på næringslivet som deltagere.

Verste opplevelse: Gjennomgangsvideoenes enerverende blanding av engelsk og norsk vrangskriving

Innleggene filmes og legges ut på Universitetet i Stavangers YouTube-kanal.

Anbefalt? Her er noe både for de innvidde og NOOBs

Synkron 2-3:2019 25

ANMELDT: KONFERANSER

Y Oslo, et lærerikt sirkus

Y-OSLO

AV EBBA KØBER

Y Oslo er en helt ny læringsfestival av året som arrangeres av de samme som laget webdagene, byrået Netlife.

Det er som sist en todagers festival med workshops i forkant. Den store forskjellen er at festivalen nå er flyttet fra Oslo Spektrum til et stort telt på Youngtorget. Med parallell-sesjoner på utestedet Youngs og i de nye kontorlokalene til Netlife. (Tvers over gaten fra våre nye kontorer faktisk!)

Dette sceneskiftet gjør at konferansen får et enda sterkere festivalpreg, men det gjør den også mer sårbar for vær og vind, noe vi fikk merke i år.

Hvis du trenger flere grunner til å tar turen til Youngstorget neste år - her er noen tips:

Foreleserne er som tidligere år av høy klasse og vi likte især historiene fra Oslo Origo, hvor de har funnet én bruker eller borger kan man si, som de skreddersyr tilbudet omkring.

Han har de kalt Tim. “The story of Tim” handler om borgeren fra vugge til grav og hvilke tilbud samfunnet kan gi ut fra hvilken livssituasjon Tim befinner seg i. På den måten er det lettere å se de ulike tilbudene. De ønsker nå å spre denne modellen til resten av landet.

Det handler om mennesker Uansett hvor fin og fersk teknologi vi bruker, blir den bortkastet hvis den ikke er sentrert rundt det brukergruppa trenger. Lag gode brukeropplevelser.

Dette har Y spesialisert seg på, og det rimer også godt med hvordan vi tenker omkring digital læring.

Ellers var maten økologisk korrekt og servert av sosiale entreprenører.

Syvhundre sjeler hadde funnet veien til teltet, og det var ingenting å si på logistikken.

26 Synkron 2-3:2019

Ingen kjedelige historier Få nye verktøy, metoder og kunnskap.

Konseptet med Y er at vi stiller spørsmål, og vi får svar.

Bli engasjert! Å lage fine ting har ingen verdi hvis du ikke har en plan om å få folk ombord og engasjere. Hvordan utvider du tjenestene dine og bruker analyser for å bli bedre?

Selv om språket er engelsk og festivalfaktoren er høy, så er nytteverdien for et felt som kretser om en ting, nemlig studenten (å kalle det kunden sitter nok litt langt inne hos de fleste enda), stor.

Når tjenester og læremidler beveger seg over på digitale flater, er det viktig at bruker-opplevelsen settes i høysetet, og det er det denne konferansen har som ett av sine hovedtema.

Hva er pepper´n Festival for webrelaterte verktøy og nyheter, med fokus på design i alle former Tid og sted Youngstorget, Olso September, to dager til ende, pluss workshops i forkant Arrangør Netlife Antall deltakere 700 Beste opplevelse Gjennomført fra a til å, arrangement, organiasjon, logistikk og mat.

To tomler i været Verste opplevelse Siden det var ute, var det mer væravhengig, og nå var det regn og litt kaldt Anbefales Ja! Vi som jobber med utdanning trenger å være oppdatert på UXdesign og web.

NYE MEDLEMMER I FUN

Nye medlemmer i FuN 2019 Nordland fagskole -reiseliv FuNs nyeste medlem er ikke stor, men like god for det. Frem til nå har de, som Lofoten reiselivfagskole vært den eneste offentlige tilbyderen av faget reiseliv, men når fagskolen Tinius Olsen fra og med dette studieåret også tilbyr studiet, er det duket for et samarbeid som vil komme studenter både i nord og sør til gode.

Lofoten reiselivfagskole er nå en avdeling av nye Nordland fagskole.

Opplevelsesbasert reiseliv er et 60 studiepoengs studium som gir fagskolegrad. Innholdet er variert og spenner fra emner som vertskapsrollen, aktivitetsdesign og destinasjonskunnskap til markedsføring, økonomi og entreprenørskap Nordland fagskole – Opplevelsesbasert reiseliv tilbyr studiet både på heltid og deltid, og gjennom en blandet modell med nett og samlinger. Skolen har to studiesteder foreløpig; Svolvær og Stjørdal. Mo i Rana og Narvik er under planlegging. Når hovedstudiestedet ligger i Lofoten, er det ikke helt tilfeldig.

Lofoten er et populært turistmål med spektakulær natur, nydelig mat og mange aktiviteter.

Nordland fagskole – Opplevelsesbasert reiseliv i Svolvær har fått godkjenning av et 2-årig stedsbasert natur- og kulturguidestudium.

Planlagt oppstart er høsten 2020.

Nettskolen i Hordaland Hordaland fylkeskommune har først og fremst et tilbud til elever som allerede går på sin lokale videregående skole, men ønsker å ta fag skolen ikke kan tilby, typisk fag der det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere eller samle store nok elevgrupper. Derfor tilbyr Hordaland fylkeskommune nettundervisning i fagene fransk 3, spansk 3, tysk 3, kinesisk 1, 2 og 3 og japansk

1 og 2. Undervisningen er i sanntid, i videoklasserom i Adobe Connect.

I tillegg arrangeres det samlinger som har både en faglig og en sosial funksjon.

Nettskolen i Hordaland er et relativt nytt tilbud som nå har nå startet sitt tredje skoleår. De har fått en god start med 260 elever de to foregående årene.

Selv om gruppene er satt sammen av elever fra flere skoler, er de fortsatt små, og elevene synes det bidrar til bedre læring. Nettundervisning krever ofte en del selvdisiplin, men disse språkklassene har oppmøteplikt på samme måte som all annen undervisning i videregående, og faste rammer hjelper elevene frem til mål.

Handelshøgskolen ved UiT Handelshøgskolen ved UiT, Norges arktiske universitet, avdeling Alta, er nytt medlem i FuN. Gjennom fremragende forskning og utdanning skal høgskolen være en attraktiv rekrutteringsarena og samarbeidspartner for næringsog samfunnsutvikling i nordområdene. De tilbyr studier hvor studentene utfordres til å være aktive, nysgjerrige og ambisiøse.

Gjennom samarbeid med bedrifter og virksomheter trenes studentene i å løse problemstillinger de

kommer til å møte i arbeidslivet.

Forskningen har fokus på vilkår og muligheter for nærings- og samfunnslivet i nordområdene.

Videocation.no Videocation.no AS er et heldigitalt forlag som utvikler og publiserer nettkurs for det norske bedriftsog personmarkedet. Deres kurs er forankret i norsk kultur og formidlet på norsk. De brenner for opplæring og arbeider for at alle skal få muligheten å lære av de beste.

Deres oppgave er derfor å finne de mest engasjerende ekspertene og foredle deres kunnskap til attraktive nettkurs. Deres ambisjon er å utgi de beste nettkursene innenfor alle områder hvor folk etterspør opplæring. Alle lærer raskest på sitt morsmål: studenter, medarbeidere, ledere. I en tid med globalisering og økende anglifisering skal Videocation.no derfor være et tydelig alternativ på norsk. “De skal være - en garantist for faglig kvalitet og høyt læringsutbytte - et attraktivt forlag for våre eksperter, brukere og samarbeidspartnereen kilde til lærelyst og stolthet for norsk språk, kultur og kunnskapsformidling”. står det på nettsiden til Videocation.no Fleksibel utdanning Norge ønsker våre nye medlemmer velkommen i vårt nettverk!

Synkron 2-3:2019 27

MEDLEMSFORDELER: FÅ DEG EN FUN MENTOR!

Mentorordningen skaper en nærhet mellom organisasjon og medlemmer Mentoring er en av de beste metoder for å styrke individuell læring og utvikling.

Mentorskapet er «en lærende allianse som åpner for talentet», sier forfatterne av boka Implementing Mentoring Schemes. På norsk oppfatter vi gjerne en mentor som en kunnskapsrik person, en som gir råd og inspirasjon i en utviklingsprosess.

INTERVJU MED JORUNN KVENNODD VED FAGSKOLEN TELEMARK OG MARIANNE HAGELIA VED UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE AV TORHILD SLÅTTO

Synkron har tatt en prat med en som har benyttet FuNs mentorordning nettopp for å gi inspirasjon i en utviklingsprosess ved skolen. Samtidig har vi også snakket med den mentoren hun har benyttet.

Hvordan opplevde de situasjonen, og hva har de fått ut av mentorskapet? Jorunn Kvennodd ved Fagskolen Telemark har hatt gleden av å ha Marianne Hagelia ved Universitetet i Sørøst-Norge som mentor for lærerstaben samlet. Begge institusjoner er FuN-medlemmer.

av hverdagen går med til veiledning og samspill med studentene for å legge til rette for læring. Rein forelesning som undervisningsmetode er ikke en stor del av fagskolen.

Begge synes at den nevnte definisjonen av mentor er dekkende. En kunne også bruke coach-begrepet, sier Marianne Hagelia. Hun bygger sin veiledning på andragogikk, som defineres som «... kunsten og videnskaben, der drejer sig om at hjælpe voksne med at lære» (Knowles 2012, s. 559).

Å LYTTE OG GI RÅD Vi spør Marianne Hagelia om hvordan hun oppfatter rollen som mentor.

- Jeg tenker at jeg er en likemann, en kollega, som kan spørres. Mentoring er like mye å lytte og gi råd som undervisning.

Jeg har gitt råd til flere på telefon enn jeg har undervist som mentor. Jeg må ta stilling til slikt som: Hva er det de vil ha hjelp til? Er jeg rett person? Hvordan kan jeg inspirere dem? Er jeg inspirerende på det området som de ber meg om å veilede på? En mentor må være den rette! Tenk deg å få feil mentor – hvor irriterende det er. Du forventer jo å få hjelp.

Begge våre intervjupersoner har mye undervisningserfaring, og veiledning av studenter og mentoring er kanskje to sider av samme sak.

- Jeg har ingen formell erfaring som mentor, sier Jorunn Kvennodd.

- Men som underviser i høyere utdanning prøver jeg å strekke meg etter å være mentor for studentene. Store deler

«MINI-KICK-OFF» Fagskolen Telemark besluttet å gå over til ny læringsplattform. Implementering av LMS kan være en utfordring, og Jorunn Kvennodd valgte derfor klokelig å starte med en pilot. Hun forteller: - Høsten 2018 kjørte vi et pilotprosjekt med noen få lærere i noen utvalgte klasser, mens våren 2019 ble brukt til en

innføring i Canvas for hele lærerstaben.

Vi ønsket å få inn Marianne Hagelia som mentor tidlig i denne prosessen, ikke for å lære oss det tekniske og praktiske, men for å vise muligheter og skape motivasjon for bruken. Hun kom inn som en «mini-kick-off»-partner for oppstarten av Canvas-plattformen for hele kollegiet.

HVORDAN TENKER MENTOR? Vi spør Marianne Hagelia hvordan hun opplever å være mentor, og hvordan hun opplevde oppdraget ved Fagskolen Telemark.

- For det første er det utrolig inspirerende å møte mennesker fra hele sektoren. Det er spennende for meg å høre dem snakke. Vi deler erfaringer like mye som jeg hjelper noen. De har ideer jeg kanskje ikke har tenkt. Jeg har veiledet mye, og jeg opplever voksne, også unge studenter, som en annen gruppe lærende enn dem vi møter i grunnskolen og på videregående.

Jeg har vært lærer i barneskole og på videregående skole. Å ha andragogikk i tankene i møte med voksne lærende kan beskrives med noen stikkord, og her relaterer jeg det til for eksempel å ta i bruk ny læringsplattform:

MEDLEMSFORDELER: FÅ DEG EN FUN MENTOR! «Vi har mye å hente på å jobbe sammen mot samme mål.»

Selvforståelse – voksne er mer selvstyrende mennesker enn barn. De gjør det de selv vil basert på motivasjon, nytteverdi og liknende.

Erfaringsbakgrunn – voksne er sine erfaringer – dette er det svært viktig å være klar over.

Læringsberedskap – opplæring knyttes til utviklingsoppgaver de har på jobb. Læringsorientering – voksne er mindre fagsentrert og stadig mer problemorientert: «Hvordan løser jeg dette? Dette har jeg bruk for å kunne.»

Nytteperspektiv er svært fremtredende – er dette nyttig for meg?

Motivasjon – når du møter motivasjon, er den i større grad indrestyrt enn hos barn.

Motstand mot læring – når du møter motstand, er det ofte fordi en er redd for å tape ansikt, en føler seg sårbar og utrygg i møtet med noe en tror er vanskelig. Selvbildet står på spill. Mange har for eksempel erfaringer med at IKT er vanskelig.

VOKSNE ER KREVENDE - Voksne kan føle seg krenket dersom tidligere erfaringer blir ignorert. Det er viktig å LYTTE til hva de vanligvis gjør, og hva de har drømt om å gjøre – og så fortelle hvordan de kan få til dette med det nye verktøyet! Voksne vil vite hvorfor. De må forstå, og de godtar mye dersom de får en skikkelig forklaring, fortsetter Hagelia.

- Voksne er krevende. De måler alt du gjør og kommer med. Du kommer lettere unna med en middelmådig undervisning på videregående enn med voksne på dagskurs. Å være forberedt på hvem du skal undervise, er helt essensielt. Eksempler fra fagskolen er viktig når en snakker til lærere på en fagskole, og eksempler fra sykepleien når det er sykepleiere til stede. Da viser du at du tar dem på alvor og har gjort et forsøk på å forstå dem, sier Hagelia.

MENTOR MED SMITTSOM ENERGI Vi går tilbake til oppdragsgiver for

mentoringen ved Fagskolen Telemark og spør Jorunn Kvennodd hvordan hun opplevde mentorsituasjonen.- Jeg opplevde mentorsituasjonen som utelukkende positiv.

Marianne var imøtekommende og hadde gode ideer til utforming og innhold i forkant av økta.

Under selve besøket viste hun oss ulike muligheter med Canvas uten å grave seg ned i de tekniske detaljene. En dame med stor kunnskap om temaet, og masse smittsom energi! Jeg har fått flere positive tilbakemeldinger fra kollegaer i etterkant. Det å bytte LMS og sette oss inn i en ny digital plattform krever mye av hver enkelt ansatt. Hver og en av oss har nok følt både på frustrasjon og spenning. Jeg mener det var lurt å få inn Hagelia i startfasen. Det er fint å få noen utenfra som kan bidra til å skape en positiv start.

EN GOD MENTORPROSESS Vi graver litt mer i mentorskapet og stiller Marianne Hagelia spørsmålet: - Hvordan vil du – ut fra dine erfaringer – anbefale at en mentoring-

Synkron 2-3:2019 29

MEDLEMSFORDELER: FÅ DEG EN FUN MENTOR prosess legges opp?

- Jeg tror man skal være veldig åpen på hva en mentorsituasjon kan være.

Noen tror de har et stort problem, men så viser det seg at dette kan vi løse per telefon. Andre synes at de har en liten utfordring, ja, som kanskje er liten, men som det ikke er lett å hjelpe til med per telefon. Av og til er det kompliserte svar på små enkle ting, særlig i IKT-verdenen. Det aller første som må skje, er en samtale rundt utfordringen de har på bordet. Hva er dette? Forstår jeg dette riktig? Når problemet er forstått av begge parter, kan man se på hvordan en bestilling skal se ut. Og hvem bør hjelpe til her?

Da først kan vi begynne å jobbe.

er voksne mennesker som bruker tiden sin til å møte deg. Du må være hundre prosent til stede for dem. Du må være sikker på at du har forstått utfordringen for å kunne levere rett «svar».

HÅNDPLUKKET Tilbake til medlemstilbudet som går under navnet FuN Mentor. Blant FuNs medlemmer er det håndplukket seks eksperter. Alle medlemmer har anledning til å bestille mentor og får fire timer på FuNs regning. Rent praktisk, hvordan er det å få organisert og gjennomført mentormøter? Vi spør Jorunn Kvennodd.

- Jeg leste om de ulike mentorene Andragogikk er definert somnettside. «unpå FuNs Jeg har også - Hva er det mest krevende i en mendervisnings- og oppdragelsesteori kjennskap til Marianne Hagelia fra torsituasjon? som spesielt omhandler voksnes tidligere foredrag og hennes arbeid - Det er nok ikke så krevende – mer voksenpeda ved Universitetet i Sørøst-Norge. en utfordring å finnelæring; det rette svaret Siden jeg visste at hun har vært på utfordringen. Gjelder det å kurse svært opptatt av Canvas, sendte jeg noen, så er det selvsagt utfordrende en forespørsel til FuN om å få låne å få med seg hele gruppa som møter henne et par timer gjennom menopp. Da må alle pedagogiske triks torordningen. Det var en enkel prosbrukes, sier Hagelia med et smil. ess der jeg avtalte sted, tid og tema direkte med Marianne.

HUNDRE PROSENT TIL STEDE - Hvordan kan en forberede seg til en - Vil du anbefale andre FuN-medlemmentoroppgave? mer til å benytte mentorordningen?

- Ved å forberede seg godt! Det DEFINISJONER «Mentor, i Odysseen navnet på Odyssevs’ trofaste venn, som han betrodde omsorgen for hus og hjem mens han selv drog mot Troja. Da Athene fulgte Odyssevs’ sønn Telemakhos på leting etter hans far, tok hun på seg Mentors skikkelse.» Andragogikk er definert som «undervisnings- og oppdragelsesteori som spesielt omhandler voksnes læring; voksenpedagogikk. Leksikonet forklarer ordet mentoring med «det at en mer erfaren kollega fungerer som veileder for en med mindre erfaring». Kilde: Store norske leksikon. En mentor er «en person med stor erfaring og viten, som har forpliktet seg til å bidra med å skape karrieremuligheter og karrierestøtte til sin mentee, det vil si den person som er i fokus i mentorskapet».

Kilde: Wikipedia, som viser til definisjonen av mentor i USA

30 Synkron 2-3:2019

FUN MENTORER Anne Swanberg Handelshøyskolen BI LearningLab Gjermund Eikli Norsk Nettskole Marianne Hagelia Universitetet i Sørøst-Norge Morten Flate Paulsen NTNU, NOOA Thorleif Hjeltnes NTNU Tove Kristiansen Høyskolen Kristiania Nettstudier

- Ja! - Hvordan tror du FuN som medlemsorganisasjon kan profittere på å ha en slik medlem-til-medlem mentorordning?

- Jeg tror mentorordningen skaper en nærhet mellom organisasjonen og medlemmene. Mye kan gjøres digitalt, men det å se at det er personer bak, vil alltid være viktig. At vi har hatt besøk av en mentor, tror jeg kanskje vil minne oss på å bruke FuN også ved andre anledninger.

FuN MENTOR ER UNIKT En nærhet mellom FuN og medlemmer, sier Jorunn Kvennodd. Hva mener hennes intervjumakker her?

- Dette tror jeg dere må løfte høyere opp – det er unikt. Det er et flott delingstiltak på tvers av institusjonene.

Jeg tror det kan være med på å sveise medlemmer mer sammen om en klarer å få sving på veiledningen. Å dele kunnskap er måten å lære på i det 21. århundret. Vi FuN-medlemmer konkurrerer nok på en del felt, men vi har mye å hente på å jobbe sammen mot samme mål, avslutter Marianne Hagelia.

XXXXX FAKTA

FUN MENTOR

Seks av Norges dyktigste fagfolk på feltet nettstudier og pedagogisk bruk av digitale verktøy har sagt ja til å være mentorer for medlemmer i Fleksibel utdanning Norge. Medlemstjenesten presenteres slik på FuNs nettsider: «Vi oppretter denne medlemsservicen fordi vi arbeider på et krevende fagfelt, og vi vet at noen ønsker en diskusjonspartner når de står midt opp i en vanskelig utviklingsfase eller krevende arbeidsoppgave. Et stykke på vei kan også vi i FuNs sekretariat bistå, men vår kompetanse rekker ikke alltid til, og vi er derfor stolte og glade over å kunne presentere våre mentorer.»

KONFERANSEKALENDER HØST 2019/VÅR 2020 NOVEMBER 2019 3.-7. november Dublin: ICDE World Conference on Online Learning Convention Centre Dublin 7.-8. november Fagskolekonferansen 2019 Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutv. i høyere utd.

Thon Hotel Arena Lillestrøm

26. november UHR-konferansen Samarbeid for et bærekraftig samfunn Radisson Blu Plaza hotel, Oslo

3. februar-6. mars Læring på digitale flater Sandefjord 3.-4. feb 2020 Trondheim 12.-13. feb 2020 Bergen 5.-6. mars 2020

27.-28. november SETT-dagene Møteplassen for moderne og innovativ læring Lillestrøm

MARS 2020

27.-29. november OEB Berlin, “Diverse. Collaborative.

Transformative.”

15. november Virkes utdanningspolitiske konferanse, Virkes lokaler, Henrik Ibsens gate 90, Solli plass, Oslo. Arrangør: Virkes tenketank for utdanning,

29. november Læringskonferansen Abelia, NHO, Oslo

20.-21. november FuNKon19 Utdanning møter arbeidsliv – sammen tetter vi kompetansegapet med fleksible løsninger

24.-27. januar BETT – Transforming education: Our mission is to bring together people, ideas, practices and technologies so that educators and learners can fulfill their potential EXCEL, London

9.-12. mars SXSW EDU South by southwest, Austin, Texas USA APRIL 2020

JANUAR 2020

FEBRUAR 2020

Campus Krona, Universitetet i SørøstNorge, Kongsberg

11.-13. mars INTED2020 The 13th Annual Technology, Education And Development Conference Valencia, Spania

6. februar Søkerseminar for Erasmus+ Strategiske partnerskap 2020 Diku, KS Agenda, Oslo

FuNs årsmøte og fagdag Sted og dato vil bli annonsert MAI 2020 4.-5. mai Læringsfestivalen 2020 Realfagbygget på NTNU i Trondheim.

6.-8. mai NKUL 2020 Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring arrangeres i Realfagbygget på Gløshaugen Campus, NTNU, Trondheim

Se også www.fleksibelutdanning.no/andre-arrangementer-der-du-moter-oss/

Synkron 2-3:2019 31

Avsender Fleksibel utdanning Norge C/O MBE 132 Postboks 1 Youngstorget 0028 Oslo

Robotene kommer, sett over kaffen!

Aldri har digitale endringer skjedd raskere.

Her i Fleksibel utdanning Norge er vi ikke redde for forandring. Vi ser på det som en styrke for å nå vårt felles mål – best mulig utdanning for alle.

• ABC-Company, E-skuvla • Addisco AS • Akademiet Nettstudier • Cleaning.no • CyberBook • Fagskolen i Vestfold • Fagskolen Rogaland • Fagskolen Telemark • Fagskolen Tinius Olsen • Finnmark fylkeskommune, nettskoleprosjektet • Folkeuniversitetet Nett • Forsvarets Høgskole • Globalskolen • Handelshøyskolen BI • Handelshøyskolen ved UiT, Alta • Høgskolen i Innlandet, SELL • Høgskolen Kristiania, avd. for nettstudier,

læringsteknologi og pedagogisk utvikling

• Norsk Yrkes • Lime Green Digital Utdanning AS • Luftfartsskolen • Norske • Læringsnettverket i utdanningssentre Arbeid og inkludering • Nasjonal kompetansetjeneste • NTNU VIDERE • OPK-Instituttet for aldring og helse • OsloMet – • Nettskolen Buskerud storbyuniversitetet • Nettskolen HFK, • Samisk høgskole Hordaland fylkeskommune • Studiesenteret.no • Nettskolen i Nordland • TISIP • Nettskolen Rogaland • Trøndelag Nettskole • Nettskolen Telemark • Nettskolen Troms • Universitetet i Agder • Universitetet i Bergen • Nettskolen i Vestfold • Universitetet i Oslo • NOOA • Universitetet i Sørøst-Norge • Nord universitet • VID vitenskaplige høgskole • Nordland fagskole -reiseliv • Norges grønne fagskole – Vea • Videocation.no Personlige medlemmer • Norsk Industri nettskole • Norsk Nettskole AS

Jobber du med fleksibel utdanning?

Bli en del av Norges ledende fagmiljø hos oss. www.fleksibelutdanning.no/medlem