Synkron nr. 2 2021. Magasin for fleksibel utdanning

SYNKRON

2:2021

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

CAMPUS POST KORONA NETTUTDANNING I NATUREN SPILL SOM HISTORIEFORELLING I SKOLEN ANMELDELSER OG KONFERANSEGUIDE

SYNKRON

I DENNE UTGAVEN

Magasin for fleksibel utdanning.

November 2021

08

UT I NATUREN PÅ NETT

14

APPENES PLANET Thomas Hylland Eriksen kom i vår med boka som på engelsk ville hett noe slikt som "Planet of the apps", altså en refleksjon over smarttelefonen. Les Oddgeir Tveitens anmeldelse av boka.

SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Magasinet formidler stoff om voksnes læring med vekt på nettundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger.

Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet.

SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten.

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN Mobil 90025461 kober@fleksibelutdanning.no UTGIVER Fleksibel utdanning Norge v/ Tommy Bull Henstein, direktør henstein@fleksibelutdanning.no

Går det an å ha zoom-møter i naturen? Under pandemien måttte man tenke alternativeer til samlinger og feltundersøkelser. Her er en rapport fra Universitetet i Sør-øst Norge.

TRYKK Polinor KORREKTUR Jan Gausemel ART DIRECTOR Ebba Køber Foto/ Illustrasjoner Istock Storyset BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Tommy Bull Henstein Søren Rapple Oddgeir Tveiten Linda Berg REDAKSJONSRÅD Oddgeir Tveiten, UiA June Breivik, Kulturtanken Susanne Koch, Lovisenberg diakonale Høgskole Eva Høifødt, HK-dir BESØKSADRESSE Pløens gate 2B, tredje etasje 0181 Oslo E-post: post@fleksibelutdanning.no www.fleksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev: påmelding nettsiden

INNHOLD Leder

3

Hjørnespark:

3

Campus post korona, intervju med rekor ved UiA, Sunniva Whittaker

4

Feltarbeid via Zoom, nettutdanning i naturen

8

Spalten Min arbeidsdag, Hege Bae Nyholt og Nina Sandberg

10

Bokanmeldelser

14

Konferanseomtale: Læring i Nord

18

Spill som historiefortelling i skolen

19

Nye medlemmer

20

Oppdateringer

22

Konferanser høsten 2021/våren 2022

23

FuN er også på LINKEDIN, FACEBOOK, TWITTER og INSTAGRAM Gå inn via nettsiden www.fleksibelutdanning.no Synkron er medlem av:

Synkron utgis 2 ganger i året. Utgiver er:

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_FUN 2 Synkron 2:2021

LEDER

EBBA KØBER ANSVARLIG REDAKTØR, SYNKRON

HVILKE NYE VANER TAR VI MED OSS VI POST KORONA?

Denne høsten er de fleste av oss tilbake på jobb og skole. Likevel er det mange endringer i våre rutiner som har slått rot i løpet av de nesten to årene pandemien har vart.

digitale ressurser. Dette vil på sikt gjøre det mulig for studenter å legge opp studiene på en måte som passer deres livssituasjon og læringsstil. Intervjuet finner dere på side 4.

En del nye vaner har vi fått. Noen har vist seg å forsvinne relativt raskt, som bruk av munnbind, mens hjemmekontor har slått an. Se intervju med rektor på UiA og styreleder i UHR Sunniva Whittaker, hvor hun reflekterer over endringer under og etter pandemien.

Hun sier at studentene har fått øynene opp for digitale læremidler under pandemien og at de nok i større grad enn før vil ønske å velge mellom å være fysisk til stede på campus og å følge forelesninger på nettet.

Foreleserne har nok også blitt mer oppmerksomme på hvordan undervisningen kan suppleres med

Under koronaen fikk QR-koder en ny renessanse, restauranter, utesteder og konserter og konferanser har brukt kodene til koronapass og matbestilling.

Vi har moret oss med å legge inn kodene i dette nummeret for å vise at et papir- magasin kan være interaktiv. God høst og god lesning!

HJØRNESPARK: Fleksibilitet er en velfylt verktøykasse – vi må ikke bare bruke hammeren TOMMY BULL HENSTEIN DIREKTØR FLEKSIBEL UTDANNING NORGE Når du hører uttrykket «fleksibel utdanning» er det lett å tenke på nettundervisning. Og gjerne i kombinasjon med samlinger. Og om du tenker det, så har du jo rett. Å kunne dele læringsressurser på nettet, og bruke konsentrerte samlinger til oppgaveløsning og diskusjon, er helt klart verktøy som gjør utdanning mer tilgjengelig for flere. De gir fleksibilitet for de av oss som ikke har tid til å være på campus hver dag, men som likevel trenger kompetansepåfyll.

Men denne fleksibiliteten gjør ikke jobben alene. Om vi skal realisere ambisjonen om livslang læring for alle, så trenger vi langt flere verktøy. For vi har svært ulike behov.

Kanskje Berit trenger at læringen foregår på egen arbeidsplass. Hun trenger at læringen knyttes til helt konkret teknologi og oppgaver som hun skal jobbe med i det daglige. Fleksibel utdanning er å legge til rette for at Berit kan heve sin kompetanse mens hun står i jobb, og der hun står i jobb.

I Calebs bransje er arbeidsmengden sesongavhengig, og på hans arbeidsplass skjer det svært mye i sommerhalvåret. På vinteren har han bedre tid. Så om han skal kunne ta en etterutdanning trenger han utdanningstilbud som lar ham starte studiene når han har tid og motivasjon. Og eksamen må han kunne levere før 1. mars. Fleksibilitet er å gi Caleb en utdanning han kan

starte, gjennomføre og fullføre i vinterhalvåret.

Amund trenger kompetansepåfyll for å kunne stå i jobben. Bransjen er i endring, og alle må utvikle seg for at bedriften skal henge med konkurrentene. Men for Amund er tanken på etterutdanning preget av ubehag.

Han tåler eksamenspresset dårlig, og han orker ikke tanken på en ny runde med det. Fleksibilitet i utdanning er å gi Amund en alternativ vurderingsform, slik at vi senker terskelen for at han kan heve sin kompetanse.

For David er terskelen enda høyere. Han ønsker seg grunnleggende kunnskap innen programmering, og har funnet et perfekt studieopplegg der han kan sette sammen små moduler på bare fem studiepoeng. Men han får dessverre ikke tilgang. Han mangler karakter i historie fra videregående, og har derfor ikke studierett.

Selv om han er motivert for å lære programmering, er han ikke motivert for å fullføre historie først. Fleksibilitet er å la David gå fremover i læringsløpet sitt uten å måtte gå tilbake først.

Det finnes mange dimensjoner av fleksibilitet i utdanning, og sammen utgjør de den verktøykassen vi trenger for å gjøre kompetanse og utdanning tilgjengelig for alle. Nettbasert og desentralisert utdanning er sterke verktøy, men når vi skal bygge en kultur for å lære hele livet, så trenger vi alle verktøyene vi har.

Synkron 2:2021 3

BERS DIGITALISERING AV HØYERE UTDANNING

Campus post Korona Samtale med UiA rektor og styreleder i Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker: Noen tanker om et bærekraftig universitet.

SUNNIVA WHITAKER intervjuet av ODDGEIR TVEITEN FOTO: UIA

På Universitets- og høyskolerådets hjemmesider står det følgende om samarbeid for et bærekraftig samfunn: «Verden står overfor store utfordringer og omstillingsbehov. Norge må bidra til å sikre demokrati og menneskerettigheter, håndtere bærekraftutfordringer, få til et grønt skifte og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.

Universitetene og høyskolene er Norges viktigste aktører for kunnskapsutvikling og derfor helt sentrale institusjoner for å bidra til innovasjon for å løse de store samfunnsutfordringene nasjonalt og globalt som manifestert i bærekraftsmålene.»

SYNKRON har snakket med UHRstyreleder Sunniva Whittaker om dette. Intervjuet er også basert på tidligere samtaler med Sunniva

4 Synkron 2:2021

En av de viktige sakene UHR arbeider for [] i tillegg til økt satsing på forskning, er økte midler til digitalisering.

Sunniva Whittaker

Whittaker i rollen som rektor ved Universitetet i Agder (heretter UiA).

--SYNKRON: Takk for at du stiller opp til dette intervjuet.

La oss begynne med en kort refleksjon over det å vende tilbake til campus etter covid-19.

Hvordan vil du oppsummere dine betraktninger om dette, som rektor ved UiA? SW: Covid-19 tvang oss til å finne nye måter å undervise og vurdere

studentene på. Det tror jeg vil føre til en varig endring i måten vi underviser på. Vi opplever at studentene har fått øynene opp for den fleksibiliteten som ligger i digital undervisning, og ønsker nok i større grad muligheten til å velge mellom å være fysisk til stede på campus og å følge forelesninger på nettet.

Foreleserne har nok også blitt mer oppmerksomme på hvordan undervisningen kan suppleres med digitale ressurser. Dette vil på sikt gjøre det mulig for studenter å legge opp studiene på en måte som passer deres livssituasjon og læringsstil.

SYNKRON: Høsten 2021 ble du valgt som ny styre leder av Universitets- og høyskolerådet.

Hva ser du på som viktige prioriteringer i det virket? Eller for å si det sånn: Er vår modell for

DIGITALISERING AV HØYERE UTDANNING

høyere utdanning bærekraftig?

SW: Akkurat nå er det viktig å sikre gode rammebetingelser for vår sektor. Norge skal inn i en omstillingsfase hvor utvikling av ny kunnskap vil være avgjørende for at vi skal klare overgangen til et grønnere samfunn, samtidig som vi skal opprettholde det velferdsnivået vi har i dag. En av de viktige sakene UHR arbeider for i så henseende, i tillegg til økt satsing på forskning, er økte midler til digitalisering. Det er avgjørende for at vi skal kunne tilby utdanning til nye målgrupper enn våre campusbaserte studenter.

SYNKRON: I flere samtaler knyttet til din deltakelse i den årlige UiA-konferansen World Learning Summit, har vi diskutert «samfunnets digitale transformasjon» og hvordan vi

tilnærmer oss disse utfordringene som universitet. Dagens studenter er «digitale» og de ansatte det samme i temmelig varierende grad. Hva tenker en rektor?

SW: Vel, jeg tror alle samfunnsomveltninger alltid skaper en viss usikkerhet og en opplevelse av at en beveger seg inn i det ukjente. Alle slike transformasjoner, hvis jeg skal kalle det det, har antakelig både positive og negative sider. Men en vet jo bare delvis hvordan det kommer til å gå, og hvilke aspekter ved den digitale omstillingsprosessen som i størst grad virker inn på organisasjoner som våre. Samtidig tror jeg vi alle også er en del fascinert av så vel mulighetene som det ukjente ved digitaliseringen av høyere utdanning: Da jeg var

ung student, tilbrakte jeg et år i Sovjetunionen. Bare det å få tilgang til bøker via biblioteket var en utfordring. Tilgangen til informasjon i og utenfor universitetene har endret seg dramatisk over tid, men samtidig er det jo åpenbart at de siste par tiårene har introdusert noe kvalitativt nytt. Globalisering av informasjon, kunstig intelligens og storskala læring i såkalte MOOCs er elementer i en universitetshverdag som selvsagt også reflekterer tilbake på studenters endrede medievaner mer generelt.

SYNKRON: Studenter i dag har informasjonstilgang og ikke minst medievaner som er kultivert i årene etter etableringen av «world wide web» og sosiale medier. I løpet av perioden med «lock-down» fikk vi også god

Synkron 2:2021 5

TILBAKE TIL CAMPUS

tid til å reflektere over læring i en tid og på en måte der det sosiale fellesskapet ble temmelig grunnleggende omdefinert, ja, kanskje til og med utdefinert? Hva er det egentlig som er så viktig med «campus» at alle vil tilbake dit? På UiA har vi jo nå en aksjon som heter «ta campus tilbake»?

SW: Studentgruppen er veldig mangfoldig. Noen synes det er greit å forholde seg til studiestedet via skjerm, men de aller fleste er opptatt av å kunne ha fysisk kontakt med både forelesere og medstudenter og føle seg som en del av et større fellesskap. Det å være student

6 Synkron 2:2021

BERS

er jo for de fleste en form for livsstil i de årene man studerer.

Det å kunne engasjere seg i studentaktiviteter, få seg nye venner, sitte i kantinen og løse verdensproblemene er en del av den totale pakken. Dette er viktige elementer i den dannelsesreisen det er å studere. Det å bli kjent med fagmiljøet og medstudenter er jo også viktig for å tilegne seg en faglig identitet.

SYNKRON: Flere utfordringer for et bærekraftig universitet?

SW: Framtida dreier seg ikke minst om hvorvidt våre studieprogrammer samsvarer med de kunnskapsbehov og

formidlingsmåter som i stigende grad vil bli aktuelle. Hvordan framtida for høyere utdanning vil se ut, er vel et litt vanskelig spørsmål å begi seg ut på, men generelt må vi jo hele tida se kritisk på hvordan vi underviser, hva vi utdanner til, og generelt hvordan vi forbereder våre studenter på et arbeidsliv. På den ene sida vil et universitet som UiA nettopp utdanne, men på den andre sida vil vi også spesialisere.

Det vil si kultivere innsikt som reflekterer fagfelt og spesialisert innsikt. Vi må holde slike vitenskapsfilosofiske mål klart for oss. Som andre universiteter kjennetegnes vi ved at vår

undervisning er forskningsbasert.

Deri ligger også mye av vår egenart, selvfølgelig.

SYNKRON: Da er det også sånn at innsikt i spesialiteter og felt er en forutsetning for interdisiplinær tenkning, hører vi?

SW: Ja. SYNKRON: OK, men la oss ikke helt slippe taket i spørsmålet om den digitale transformasjonen.

For forskere er det vel knapt noen nyhet at en samarbeider internasjonalt og samhandler kollegialt både digitalt og globalt. Det er lenge siden vi fikk e-post og Internet Explorer på datamaskinene våre. Avstanden mellom våre kontorer ble mer elastisk. Nå er jo heller ikke «fjernundervisning» noen nyhet, akkurat. Men vi kan være enige om at vi som forelesere og undervisere på universiteter og høyskoler har vært igjennom – eller er på vei igjennom – et paradigmeskifte?

SW: Vi snakket kort om MOOCs tidligere. Norge og Frankrike var vel de to landene som til og med nedsatte såkalte «MOOCkommisjoner» for å utrede spørsmålet. Antakelig var det på den tida – rundt 2013 og deromkring – litt sånn FOMO; Fear of Missing Out. I ettertid viser det seg et mer nyansert bilde. Ikke sånn å forstå at MOOCs er et fenomen fra fortida og kun det, men heller sånn at vi er mer klar over de grunnleggende forskjellene.

Fullføringsgraden er forholdsvis lav. Motivasjonsfaktorene vanskelige å sammenligne med det å være på et universitet eller en høyskole. Våre nordiske modeller med rimelig høyere utdanning gir heller ikke de samme insentivene til å oppsøke MOOCs som en kanskje vil vinne i land hvor høyere utdanning er dyrt, for eksempel. Generelt tenker jeg heller at vi er i ferd med å modne fram en mer

TILBAKE TIL CAMPUS

nyansert forståelse.

SYNKRON: Så teknologioptimistene og teknologipessimistene overdriver?

SW: Jeg vil se det på en annen måte. Hvis vi skal sammenligne universiteter og høyskoler med andre tilbydere av utdanning, er det en avgjørende forskjell at vår undervisning er forskningsbasert og universitetet samtidig et sted en kan oppsøke. Der er mulig å trekke våre studenter inn i forskning. Det er mulig å knytte forbindelser til samfunnet rundt oss gjennom både forskning og undervisning. Egenarten til et universitet ligger i slike muligheter som dette.

SYNKRON: Som rektor har du vært opptatt av å bygge forbindelser mellom fagområder?

SW: Ved et universitet med en såpass bred profil som UiA har man en fantastisk mulighet til å arbeide på tvers av fagområder.

De akademiske «stedene» mellom fag og spesialiteter fascinerte meg da jeg var dekan og også nå som rektor. Jeg tror nok at det å være til stede på et universitet både som student og ansatt ikke minst handler det å kunne «oppdage» på den måten. Mellom linjene. Utenfor flatene. Ansatte ved UiA gjorde en stor jobb under COVID-19nedstengningen. Framtida vil nok nyansere både studenters og ansattes opplevelser og erfaringer med denne ekstraordinære situasjonen. Likevel tror jeg at et universitet som UiA med sine to campuser og relativt korte historie som universitet har en slags fleksibilitet der nettopp flatene mellom fag og felt kan gi åpninger for nyorientering og nytenkning. Jeg tror kanskje vi har fått en slags ny forståelse eller en utvidet forståelse av det sosiale fellesskapets rolle og betydning.

Det gjelder jo ikke minst derfor å trekke veksler på dette i måten

faglige fellesskap kultiveres og utforskes på.

SYNKRON: Eksempler?

SW: Ta for eksempel Fakultet for kunstfag, som utforsker musikk og ledelse gjennom samarbeid med andre fakulteter. Det integrerer ledelse, markedsføring, musikksosiologi og ikke minst «digital transformasjon» med blikk på kunstutøvelse, økonomi, formidling og slike ting i digitaliseringens og globaliseringens tid. Eller ta eHelse, der samhandlingen mellom ulike fagområder forutsetter nedbygging av «siloer» for spesialisering. Det betyr jo ikke at forskningsfelt og spesialisert forskning ikke prioriteres ved institusjonen, men kanskje heller at et nytt og forholdsvis lite universitet som UiA kan utforske slike linjer på tvers som et fortrinn? Å finne gode virkemidler for å kultivere slik samhandling er viktig for UiA. SYNKRON: Takk for samtalen.

FAKTA Universitetet i Agder Universitetet i Agder er ett av Norges nyeste universiteter, men røttene spenner over mer enn 190 års historie.

Noen nøkkeltall: To campuser, 6 fakulteter + lærerutdanning.

23 institutter, 1 museum ca 14 000 studenter 1504 årsverk (tilsatte) 11 æresdoktorer UHR Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte institusjoner under lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005. UHR skal fremme universiteter og høyskolers interesser, bidra til samordning og arbeidsdeling i sektoren, og skape gode møteplasser for universiteter og høyskoler, nasjonale myndigheter samt andre nasjonale og internasjonale aktører.

Synkron 2:2021 7

FELTKURS UNDER PANDEMIEN

Nettutdanning i naturen!

Går det an å gjennomføre et feltkurs uten å være i naturen sammen, bare ved hjelp av digitale verktøy?

AV SØREN RAPPLE UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE soren.rapple@usn.no

«Jeg tror jeg likte skogen bedre som digital, følte jeg knyttet bånd til skogen min.» (student)

Nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning – naturfag På Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden, tilbys en nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning.

Studentene deltar i ukentlig nettundervisning, der de jobber med teoretiske aspekter innenfor ulike faglige temaer.

Flere ganger i semestret er det fysisk samling på campus. Her er undervisningen mest mulig praktisk.

Ingen mulighet for å treffes Som så mange andre fikk tre naturfagklasser ikke reise på samlinger grunnet pandemien.

Her skulle de egentlig ha hatt undervisningen ute og blitt faglig trygge på forskjellige skog- og innsjøtyper. I tillegg skulle de ha hatt et praktisk et kurs i uteskoledidaktikk. Men det kunne det ikke bli noe av. Vi

8 Synkron 2:2021

måtte få studentene til å være ute i forskjellige naturtyper, gjennomføre artsstudier og andre relevante undervisningsaktiviteter på egen hånd og samtidig sikre læringsutbyttet.

Selvstendige opplegg i eget nærmiljø Vi valgte å rigge til individuelle oppgaver knyttet til skog, ferskvannsøkologi og uteskoledidaktikk. Disse ble supplert med korte læringsvideoer, som påpekte ulike aspekter av oppgavene. Studentene skulle gjennomføre oppgavene på egen hånd i sitt nærmiljø uten underviser. Dokumentasjonen av dette skulle skje via mobiltelefonen.

For å motvirke følelsen av isolasjon ble studentene organisert i grupper, som skulle støtte hverandre i arbeidet og ha regelmessige digitale

møtepunkter.

Digitale løsninger Oppgavene ble organisert i samarbeidsverktøyet Padlet.

Dette er en digital tavle, der en kan skrive, laste opp alle filer og diskutere innholdet i sanntid.

Alle studenter fikk tildelt en QRkode, som førte dem rett inn i deres Padlet. Dermed kunne de jobbe med oppgavene på mobil mens de var ute og direkte dokumentere arbeidet sitt.

I tillegg hadde studentene tilgang til hverandres Padlet og kunne på den måten se hvordan resten av gruppen løste sine oppgaver.

Se eksempel på en slik Padlet her:

FELTKURS UNDER PANDEMIEN

Til kommunikasjonen ute i felten brukte studentene zoom som mobilapp.

Zoom-møte fra hver sin skog Arbeidet strakk seg over flere dager. Da gjennomførte studenten egne zoom-møter med gruppen, der deltagerne var ute i hvert sitt nærmiljø. Her støttet de opp om hverandres arbeid og drøftet ulike funn.

«Jeg føler vi hjalp hverandre i gruppa, snakket om vi tolket oppgavene likt, og hjalp med artsbestemmelse og fakta.» (student) I tillegg var det zoom-møter der hele klassen var logget på via mobilen fra sine forskjellige nærmiljø. I dem presenterte hver student sine steder, hvordan de hadde løst oppgavene, og hva som var utfordrende.

Positive tilbakemeldinger fra deltagerne Etter den digitale ute_ undervisningen gjennomførte vi en spørreskjemaundersøkelse og gruppeintervjuer med studentene.

«Jeg tror jeg likte skogen bedre som digital, følte jeg knyttet bånd til skogen min.» (student) Praktiske tilbakemeldinger var at en må tenke dekning, bruk av datakapasitet og fulladede mobilbatterier før start. I tillegg viste det seg at gruppene hadde behov for en SMS-- eller Messenger-tjeneste i tillegg til zoom, slik at de lett kunne kontakte hverandre for korte avklaringsspørsmål.

Alle deltagerne vurderte læringsutbyttet av den digitale uteundervisningen som enten stor eller svært stor.

«Positivt digital. Alene må man selv søke svar.» (student) Viktig å huske fremover Det viste seg å være fullt mulig å ha zoom-møter med flere deltagere fra skogen. Det var en fordel at underviseren deltok fra datamaskinen, fordi det på den måten var lettere å organisere de enkelte zoomdeltagerne.

Potensial for andre fagområder Det å organisere uteoppgaver og dokumentasjon i Padlet kan overføres til mange andre fagområder. I tillegg ligger det et stort potensial i å bruke zoom som mobil-app for å dokumentere og skape undervisningssituasjoner hvor deltagerne er ute i den virkelige verden. På spørreskjemaene fikk vi tilbakemeldinger som viste at flertallet ønsket at digital uteundervisning i stor grad burde brukes som supplement til ordinær nettundervisning.

Synkron 2:2021 9

MIN ARBEIDSDAG

BERS

Min dag på jobben I dette nummeret fylles spalten av to som er ganskje så ferske i jobben. Hege Bae Nyholt ble valgt inn på Stortinget for Rødt i høst og ble så leder for Utdannings- og forskningskomiteen. Nina Sandvik satt i samme kommite for Arbeiderpartiet, men har nå nettopp påbegynt sitt åremål som generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet. Vi ser fram til å høre mer fra dem begge.

HEGE BAE NYHOLT

Antall eposter

Leder av Utdannings- og forskningskomiteen FOTO: STORTINGET

10-50

Antall møter

2

Kopper kaffe

10

FEM I FARTA: MEST BRUKTE VERKTØY: Datamaskinen DEN BESTE APP-EN: Slack for intern kommunikasjon DET BESTE VED JOBBEN: Muligheten til å treffe mange kloke og oppegående folk STØRSTE NEDTUR: Ikke hatt en skikkelig nedtur – ennå STØRSTE OPPTUR:: Å bli valgt inn på Stortinget

10 Synkron 2:2021

FØRSTE GJØREMÅL: Praktiske, slå på maskinen, hente kaffe, lese over nyheter.

FØR LUNSJ: Lese e-poster og svare på spørsmål, gjøre avtaler, gjerne et møte og noen telefonsamtaler

ETTER LUNSJ: Ofte møter, jobbe videre med artikler, innlegg o.l..

SISTE JEG GJØR FØR JEG GÅR: Det siste jeg gjør før jeg går: Ser over e-posten, skyller kaffekoppen.

MIN ARBEIDSDAG

NINA SANDVIK

Antall eposter

Generalsekretær i UHR FOTO: ESPEN STURLASON

45

Antall møter

Kopper kaffe

6

4

FEM I FARTA: MEST BRUKTE VERKTØY: Mobil DEN BESTE APP-EN: Outlook DET BESTE VED JOBBEN: Fra en sentral posisjon å arbeide for å styrke kunnskapsinstitusjonenes rolle i samfunnsutviklingen.

STØRSTE NEDTUR: Den såkalt «budsjettnøytrale» pensjonsendringen i foreliggende statsbudsjett, som reelt betyr rundt 615 millioner i rene kutt på universiteter og høgskoler.

STØRSTE OPPTUR:: Hurdalsplattformens løfte om at regjeringen vil øke basisfinansieringen for universitet og høgskoler.

FØRSTE GJØREMÅL: Møte i NIFUs styreoppnevningskomité (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

FØR LUNSJ: Digitalt morgenmøte med kollegene i Universitetsog høgskolerådets sekretariat, forberedende møte om innspill til regjeringens finansieringsutvalg,

SISTE JEG GJØR FØR JEG GÅR: Føre timer, slå av lyset.

ETTER LUNSJ: Besvare e-post, planlegge møte med UHR-Forskning neste dag, følge opp egne ansvarsområder i kjølvannet av forutgående ledermøte.

Synkron 2:2021 11

FUN ARRANGEMENTER

Fleksibel utdanning Norges årskonferanse FuNKon går av stabelen hvert år i november

Temaet i 2021 er "Læringsmotivasjon" Hva motiverer oss til å lære?

Med temaet læringsmotivasjon på vår årskonferanse FuNkon21 lover vi å motivere deg gjennom hele dagen. www.fleksibelutdanning.no

FUN ARRANGEMENTER Her er årets progam: Plenum og spor 1 10.00 Morgenkaffe og registrering 10.20 Velkommen Riv ned indre sperrer mot læring Jo Røislien forteller hvordan enkle formgrep kan gjøre det ugjennomtrengelige tilgjengelig for unge førstegangsstudenter og erfarne voksne.

11.20 pause 11.40 Spor 1: Asynkron digital kommunikasjon som virker!

Mathilde Haraldsen Normann har tatt i bruk den digitale kommunikasjonsplattformen Curipod for å engasjere studentene sine og motivere til samhandling synkront og asynkront.

Spor 2: Universell utforming og tilrettelegging Jorunn Myhren og Elin Sollid fra Studieforbundet Funkis har både de gode grunnene og de gode tipsene.

12.25 Lunsj 13.15 Spor 1: Podcast i undervisningen - Hvordan og hvorfor I denne sesjonen blir vi med Camilla Cahill fra Lingu inn i noen refleksjoner rundt potensialet som ligger i hvordan man kan bruke lydfiler og podcast i undervisningen.

Spor 2: Abonnement på læring Cecilie Lønn har bygd opp en slags abonnementsløsning som gir studentene stor fleksibilitet i læringen.

13.45 Spor 1: Tilbake til campus?

Hvor vil undervisere, studenter og elever ha undervisningen nå som valgmulighetene synes å ligge åpne? På nett, i klasserom eller en hyper-fleksibel variant? Oddgeir Tveiten med flere presenterer tanker og funn.

Spor 2: Workhop: morgendagens læringsteknologi Grip muligheten til å påvirke utviklingsfokuset i morgendagens læringsteknologi. Ida Dahl fra Neddy inviterer deg til å bli med i produktutviklingen og spør “Hva trenger du av et nettbasert verktøy for læringsdesign?”

14.30 Pause 14.45 Læringsmotivasjon -fleksibilitet for å nå flere Fagsamtale om fleksibilitet for å nå flere. Med Anders Fremming Andersen, Arne Krokan og Henning Skau. Samtalen ledes av Anne K.E. Lervik.

15.30 Pause: Kaffe og kake 15.50 Motivasjon og ultrafleksibile studier i samarbeid med næringslivet Arne Krokan fortsetter å innovere i utdanning. Ultrafleksible, kaller han de nye kursene, og tett samarbeid med næringslivet gir suksess.

16.40 Årets nettpedagog FuNs kvalitetsutvalg deler ut prisen til en av de mange, fantastiske nettpedagogene som ble nominert i år.

17.00 Mingling og apéritif 18.00 Konferansemiddag (samme sted)

Vi tar høyde for endringer, fleksibelutdanning.no/arrangement/funkon-21/

BOKANMELDELSER

Ekko og Narsissus i algoritmens tid Tidvis brilliant, men ujevnt essay om Silikon Valley- dette herredømme av hyggelige hettegensere, og hvorfor de har skylden for den store bølgen av narsissister og ekkokamre. av EBBA KØBER

SYNKRON MAGASIN Vi møter forfatteren I det hun vandrer omkring i den berømte dalens mektige kontorer for å finne intervjuobjekter til sitt essay hos Facebook, Google og andre techselskaper, noe hun ikke lykkes med, hun havner bare i deres «fornøyelsesparker» for publikum. Så hun setter i gang research, og interessen faller på en investor, Pay Pal grunder Peter Thiel, som hun mener har trukket sine edderkopptråder gjennom hele Silikon Valley, lenge før nevnte tech-selskaper så dagens lys. Gjennom sin jakt på ham og hans meningsfeller finner hun fram til en slags strategi, en ide som hun mener ligger dypt under mye av det som skjer på nettet i dag. Dette er strategien rundt begrepet mimesis – the mimethic theory, satt i system av Stanford-forskeren Rene Girard.

Lindgren beretter om myten om Narsissus og nymfen Ekko av den romerske dikteren Ovid, og hvorfor den resonnerer dypt med det som skjer i media og på nettet i dag. Hun reflekterer også omkring hvorfor nymfen Ekko ser ut til å ha blitt borte over tid, mens forskere og psykologer har vært opptatt av. Narsissus og narsissisme. Hun mener Ekko nå får sin renessanse, med ekkokamre og kopister verden over. Algoritmene forsterker ekkokamrene i nettsamfunnene og polariseringen øker. Vi lever i Ekkos epoke.

Myten er kort slik: Ekko var en plasskrevende nymfe som havnet i unåde hos gudene for sin ustoppelige tale og framferd. Sjalu guder

14 Synkron 2:2021

dømte henne til kun å gjenta det siste andre sa, og hun skrumpet sammen også legemlig. Så traff hun unge Narsissus og ble forelsket i ham. Hun tilba ham på avstand, men han så sitt eget speilbilde i en dam, og ble så betatt av seg selv at han ikke så noen andre, tok ikke til seg næring og døde. Nymfen døde ikke, men mistet sitt legeme og nå hører man henne bare som et ekko.

Peter Thiel var student på Stanford hos filosof og litteraturviter Rene Girard, som kom opp med en variant av Mimesis, the mimethic theory of desire. “Man is the creature who does not know what to desire, and he turns to others in order to make up his mind. We desire what others desire because we imitate their desires.” Nymfen Ekko, vel og merke etter at hun ble straffet av gudene, kan passe inn i denne teorien om menneskets kopierende tendenser.

Denne egenskapen hos menneske vil føre til rivalisering og etablering av syndebukker, noe som problematiseres i essayet. Thiel blir ikke stående igjen i noe positivt lys, men heller som en som med sin evne til å tolke massene alltid slipper unna og sitter igjen med gevinst. .

Der teksten vakler noe er i den lange innledningen om turen til Silikon Valley som endte i ingenting, en sjangerblanding med reportasjen som ikke fungerer optimalt for denne leser. Teksten veksler også mellom personlige kommentarer med noe lettvinte konklusjoner, og research. Slike personlige kom-

mentarer bryter noe med det ellers grundige inntrykket.

Vi som er lett bevandret i teknologiens verden, vil nok kjenne igjen mye som er beskrevet, men bruken av myten og at vi lever i Ekkos epoke, gjør esseyet friskt, orginalt og nytt.

Løp og lytt (utsolgt fra forlaget, men tilgjengelig på lydbok)

Morgenbladet-journalist Lena Lindgren har begått sin første roman Fotto: Gyldendal forlag Maleri på høyre side: John William Waterhouse - Echo and Narcissus (1903)

Ekko. Et essay om algoritmer og begjær Lena Lindgren Utgivelsesår: 2021 208 sider 1. utgave Gyldendal forlag

BOKANMELDELSER

En antropologisk "hyllest" til smarttelefonen AV ODDGEIR TVEITEN Professor, Universitetet i Agder De som kjenner Thomas Hylland Eriksens forfatterskap, vet at der er det flere hyllehøyder.

Han skriver troverdig og faglig oppdatert som forsker, for de få og ofte på engelsk i tidsskrifter med fagfellevurdering og flere års publiseringstid. Han skriver med smittende formidlingsglede fra sitt sosialantropologiske ståsted og for et allment publikum. Han gjør det med en enkelhet som er besnærende, ikke minst fordi han evner å ta vare på viktige

nyanser likevel. Og så er det slike betraktninger som den du finner i hans bok fra 2021, Appenes Planet, der sammenhenger trekkes om allmenne fenomen og samfunnstrekk med enkel strek og uten nødvendigvis å knytte seg til et fagområde eller et felt.

Tittelen kan jo ingen ta fra ham, da. Freidig og frekk som den er, og kanskje enda bedre på engelsk, henviser den til en – faktisk ganske dramatisk – samfunnsomveltning som

ikke er gammel og heller ikke er noe de fleste vier mange hverdagstanker: Hva skjedde da telefonen ble «smart»? En kan lure på hva som er smart med den, for vi bruker den ikke så mye til å ringe med som til alt mulig annet. Mulig er dette det smarte med den, men historien begynner vel egentlig den gang Apples gründer Steve Jobs stod med en dings i hånda, en slags iPod som en kunne ringe

Synkron 2:2021 15

BOKANMELDELSER med? Håndholdt musikk hadde vi også med walkmannen lenge før, men iPoden var smart og kul.

Så kom den i «touch»-variant og ble stadig tynnere, med farger.

Mobiltelefonene var også blitt stadig mindre, og en kunne litt mer enn å ringe med dem.

«Connecting people», sa Nokia, men ikke så lenge etter at Apples iPhone ble lansert, gikk Nokia i knestående.

Historien kan ligge, men Apple gjorde mer enn å lansere en ny type telefon. Jobs var i utgangspunktet ikke fan av ideen om en «app store» der en kunne kjøpe seg tilleggsapplikasjoner, men kanskje var det nettopp den fleksible måten Apple iPhone utviklet seg på, med en verden full av app-utviklere, som ble selve innertieren?

Google Play fulgte etter.

Kopiene kom. Datakraften økte.

Brukergrensesnittene ble enklere.

Og så kom Facebook og andre sosiale medier. Hylland Eriksen gir formularet til sin bok allerede visuelt på forsida, med en jordklode avbildet med en sirkel rundt seg av «apper». Snapchat, Pinterest, Telegram, Google, Skype, eBlog, Redditt, WhatsApp, rss-feeds og hva det nå heter. Ja, og: You got mail. Facebook og Twitter er der, nede i hjørnet. Vi forstår settingen.

Hele vår virkelighet er forandret, på et par tiår. De store stedene og de små samtalene, eller de små stedene og de store samtalene er blitt digitale. Informasjonsflyten akselererer. Appene blir ikke bare flere, men også bedre. De integreres med hverandre.

Der noen ser en telefon med et univers av applikasjoner, ser andre en betenkelig samfunnsutvikling, men Hylland Eriksen peker allerede på de første sidene i en annen retning. Det er ikke bekymring som driver fram denne boka, sier han. Det er vitebegjær og nysgjerrighet. Med over 50

16 Synkron 2:2021

apper på telefonen sin har han en app for alt. For alt jeg vet, har han også en app for bokskriving.

Men en telefon, det er det vel ikke? Det spørs. Og det er nettopp slikt Hylland Eriksen er god til. Han spør, og han svarer «det spørs». Noe skjer med oss mennesker når vi får slike dingser mellom hendene og de bare «maker sense». Måten vi skriver på, endres. Måten vi snakker på, endres. Vår fornemmelse av tid endres. Vår oppmerksomhet og måte å forholde oss til kunnskap på forandres også. Så det spørs om det er som telefon at smarttelefonen har mest interesse?

Eller alt det andre? Hvordan «her» og «der» ikke er som før, eller hvordan etablerte forståelser for «det lokale» og «det globale» er i

forandring.

Gjennom 16 tekster på noen få sider hver beskriver og fabulerer sosialantropologen. Det gjør han ofte langt utenfor sitt eget fag. Så skriver han da også innledningsvis at det er noe av hensikten å ikke se i retning av fag eller «spesialiteter», men snarere fundere over hverdagsliv i en telefonsmart virkelighet. Egentlig ganske klokt sagt.

Bok: Appenes planet

Thomas Hylland Eriksen: Appenes Planet Hvordan smarttelefonen forandret verd Aschehoug, 2021 256 sider

NYTT NEW MEMBERS FOR MEDLEMMENE BOKANMELDELSER

Sosiale medier, i farger, dybde og for almennheten AV ODDGEIR TVEITEN Professor, Universitetet i Agder De fleste har fått med seg at det fins noe som heter Facebook, får vi anta. Enkelte er jo også brukere.

De færreste slår opp i leksikon når de hører ordet Twitter. For hva er et leksikon? Du mener sånne bøker, som stod i ei hylle, flere meter på rad og på norsk, ved siden av bestefars 15 kilo tunge familiebibel? Med illustrasjoner i farger? Den gang en også trodde at sannhet var noe en burde bry seg med? Hvis en hadde tid? For lenge siden?

i all verden som gikk av ham da han i 1993 beskrev disse «nye mediene» som sosiale, i The Virtual Community?

I dag googler vi, og vi lever hverdager i og med sosiale medier som pausefisk i krystallbollen. Teknologiselskapene bak de sosiale mediene får stadig mer makt. Vi andre får stadig mindre tid. Og slikt er blant grunnene til at Fagbokforlaget gir ut andre utgave av Aalen og Hoem Iversens mye omtalte bok Sosiale medier.

Slikt skriver Aalen og Hoem Iversen like godt om nå som i den første utgaven. Men det er jo til ettertanke hvor mye som har forandret seg kun på de få årene? Og ikke minst er det til ettertanke hvor mye mer vi nå vet om algoritmene som styrer, om de store selskapsgigantenes kunnskap om oss alle og om hva slags makt de utøver. Cambridge Analytica, russisk digitalrulett med demokrati og institusjonell troverdighet? Filterbobler?

Utrullingen av globale sosiale medier i det globale Sør?

Som det står på bakpermen: Forrige utgave kom før Trump og Brexit. Før trollfabrikker, Qnon og TikTok. For lenge siden. 2015.

Men allerede den gang hadde forfatterne forsket på disse tingene i en del år. Og den forrige utgaven fikk meget bra kritikker.

Spørsmålene er i en viss forstand de samme i denne oppdaterte utgaven: Blir vi avhengige og deprimerte av sosiale medier? Er de en trussel mot demokratiet?

At selskapene har makt, forstår vi. Mange av oss følger også med på Frances Haugens vitnebeskrivelser av både Facebook og Mark Zuckerberg.

Et sted der borte rett nord for San Francisco sitter vel Howard Rheingold på sitt hjemmekontor i Mill Valley og funderer på hva

Ja, hva er det egentlig som er så sosialt med disse mediene? Selv fikk jeg e-post på kontoret mitt i Forskningsparken i Oslo i 1990. Året etter Berlinmurens fall, .html og www. Hypertext mark-up language og the world wide web åpnet selvsagt verden opp på helt uante måter.

Vi vet en hel del mer, og det diskuteres en hel del mer. Ikke minst derfor har denne boka fremdeles aktualitet og en ny utgave er velkommen. Boka inneholder drøyt 200 sider fordelt på fire deler. Teknologidelen tar for seg fremveksten av de globale selskapene og setter rammer for den diskusjonen som kommer.

Forfatterne tar deretter for seg våre digitale hverdagsliv. Det gjør de på en nyansert og oppdatert måte. Tredje del handler om skalerbar informasjonsflyt, spredning og automatiserte

nyhetsstrømmer, kommersialitet og spørsmål om redaksjonelle samt etiske dimensjoner.

Dette leder til den fjerde delen der forfatterne retter blikket mot bredere spørsmål om samfunn og samfunnsendring. Ida Aalen er medieviter utdannet fra NTNU, og Magnus Hoem Iversen er medieviter fra UiB. Begge er de aktive samfunnsdebattanter, og det merkes. Boka er velskrevet.

Forfatterne holder seg til en lett stil, men det er ingen argumenter i denne boka som ikke er godt understøttet av forskning.

Kilder gjengis på en måte som ikke forstyrrer lesverdigheten.

Oversikten over de aktuelle fagfeltene er overbevisende.

En slik anmeldelse som dette blir for kort til å belyse de aktuelle problemfeltene eller noen av dem. Oppsummerende kan en si at forfatterne gir et nyansert bilde, men også at de stiller seg godt og vel kritiske til utviklingen bak selskapene og sentrale trekk ved samfunnsendringene nevnt ovenfor. Ei lesbar bok, som dessuten er ganske generøst forsynt med farger og en appellerende layout.

Bok: Sosiale medier

Ida Aalen og Magnus Hoem Iversen Sosiale medier, 2. utgave Fagbokforlaget, 2021 214 sider

KONFERANSEOMTALE

Læring i nord 2021 «Store avstander, spredt bosetting, små fagmiljøer og stort innslag av naturressursbaserte næringer gir de nordiske nordområdene særlige utfordringer med å tilby befolkningen et bredt og relevant opplæringstilbud. Hvordan kan nordområdene lykkes i å utvikle og utnytte riktig kompetanse for morgendagens nærings- og samfunnsliv i nord?» Dette var problemstillingen på konferansen Læring i nord, som EPALE og NVL i Norge arrangerte i samarbeid med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Det var første gang de gikk sammen om et slikt arrangement.

En rød tråd gjennom de mange innleggene på konferansen var fleksibel og desentralisert utdanning, arbeidslivsrelevans og bærekraft. Timothy Heleniak fra Nordregio, Sveinung Skule fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Kaja Reegård fra kompetansebehovsutvalget satte scenen med sine innledende presentasjoner. Mulighetene for fortsatt vekst i nord er mange, men demografiske trender slik som aldrende befolkning og urbanisering gjør at tilgangen på tilstrekkelig relevant kompetansepersonell er utfordrende. Dette gjelder for distriktene generelt, men for nordområdene spesielt, fordi avstandene er særlig store og regionen allerede er tynt og spredt befolket.

For å kunne utløse potensialet som ligger i nord er altså kompetanseutvikling en nøkkel. I tynt og spredt befolkede områder med lange avstander er det helt nødvendig med fleksible og

18 Synkron 2:2021

desentraliserte utdannings- og opplæringstilbud for å lykkes med kompetanseutvikling.

Stefán Guðnason fra Universitetet i Akureyri, Island viste hvordan de jobber for å finne gode løsninger med «blended learning» og samarbeider med andre universiteter for å kunne tilby spesialiserte utdanninger til den begrensede studentmassen nord på Island.

Sámi allaskuvla (Samisk høgskole), her representert ved Carl JohnMarcus Kuhmunen, er Nordens eneste urfolksuniversitet og har en viktig rolle i å utvikle kunnskap om og for Sápmi. Kuhmunen holdt en flammende presentasjon som snakket til hjertet, og han viste hva urfolksperspektivet betyr for bærekraftig nærings- og samfunnsliv i nord.

Et annet høydepunkt var Peter Arbo fra UiT Norges arktiske universitet, som fortalte om ulike modeller for organisering av fleksible og desentraliserte utdanningstilbud, og han foreslo at UiT blir en nasjonal pilot for livslang læring. Også Lena Lindhé og Jerry Engström hadde et spennende innlegg om det svenske prosjektet Nya Vägar för flexibilitet i högre utbildning, som søker å sikre tilgang til universitets- og høyskoleutdanning i Sverige.

Jeg synes arrangørene kom godt ut av dette, og håper at EPALE og NVL i Norge vil lage flere slike nettbaserte konferanser i nær framtid. Jeg ønsker meg da mer spissede temaer og færre og lengre innlegg.

OMTALE AV LINDA BERG, HK-DIR

LÆRING I NORD 2021 Hva er pepper´n Nordisk konferanse om kompetanse, sysselsetting og bærekraft i nordområdene i Norden Tid og sted Online konferanse 21. oktober 2021 Arrangør NVL og EPALE i Norge i samarbeid med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse Antall deltakere 207 deltakere fra Island, Finland, Sverige, Danmark, Færøyene, Grønland og Norge Beste opplevelse Den store bredden i innslag og at det ble brukt Wonder i stedet for breakout rooms, slik at man ikke ble tvunget til å snakke med noen.

Verste opplevelse Samtidig gjorde de mange, korte innslagene at det hele kunne føles litt hektisk til tider.

Publikum kunne gjerne hatt mer mulighet for aktiv deltakelse.

Anbefales Ja. Dette er forhåpentligvis starten på et fast samarbeid mellom EPALE og NVL i Norge om ulike arrangementer relatert til livslang læring i Norden.

NYTT NEW MEMBERS FOR MEDLEMMENE

SPILL I SKOLEN

Spill som historiefortelling -Vi ønsker at unge skal bli overrasket, og se at spill ikke bare er Fifa, GTA og Fortnite. Det finnes historiefortellende spill de fleste aldri har prøvd. De er ikke laget for skolen, men kan med hell kan brukes der, sier seniorrådgiver Jørund Høie Skaug i Kulturtanken.

INTERVJUET AV EBBA KØBER SYNKRON MAGASIN

Fra spillet Embracelet som ble brukt i piloten.

Jørund Høie Skaug driver blant annet prosjektet Spillab sammen med kollega Thomas Grønvoll.

-Vi tester av og til spill, men det blir nok i realiteten mest på privaten. Imidlertid har Laben pilotert to satsninger på bruk av spill i Den kulturelle skolesekken.

Første My child Lebensborn i 2019, og så en ny pilotering i 2020.

– Jeg tenkte etter den første piloten at her må vi kunne bruke disse erfaringene og få enda mer målrettet forankring i skolen, å gi kunst og kulturopplevelser hvor utdanning og teknologi skal fungere sammen. Det går nødvendigvis litt utenfor det vanlige tilbudet til DKS, både når det gjelder varighet og tekniske løsninger. I disse dager legges siste hånd på verket på sammendrag og rapport fra piloten i 2020. De to spillene som ble brukt var norske Embracelet på ungdomstrinnet og Never Alone på mellomtrinnet med prosjektpartner Universitetet i Stavanger.

-Vi hadde med norsk spillbransje fordi vi ønsker å løfte fram

norske spill, utøvere, kunstnere og fagfolk. Men vi valgte og et internasjonalt spill. Never Alone er et spill som er utviklet med representanter fra urbefolkningen i Alaska.

Creed: Valhalla, hvor spillere kan utforske vikingtiden i ro og mak, sier Høie Skaug.

Kulturtanken og Spilllab er aktuell med Spilltanken 2; en konferanse i samarbeid med SEANSE i Høgskolen i Volda.

De bidrar med første del, som er internasjonal og på engelsk.

Seanse arbeider for at alle barn og unge skal kunne oppleve og uttrykke seg gjennom kunst.

Kulturtanken er ansvarlig for del 2, knyttet til DKS og pilotene.

Den kulturelle skolesekken (DKS) DKS-ordningen er kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge, og er unik i verdenssammenheng.

Kulturtilbudet skal være av høy kvalitet, og vise hele bredden av de seks kulturuttrykkene: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst.

Konferansen Spilltanken2- er digital, på Zoom, 13. januar 2022 -Den legendariske spillskaperen Brenda Romero skal holde presentasjonen «Are games art?» Bekreftet til konferansen er også den danske forskeren Miguel Sicart, som har skrevet blant annet boken The Ethics of Computer Games and Beyond Choices. Det blir også en presentasjon av den nye discovery tour i Assassin’s

Kulturtanken er en statlig fagetat for kunst og kultur til barn og unge i skolen.

FAKTA:

SEANSE arrangerer kunstner-opphold, seminar, kunstverksteder og konferanser.

De er lokalisert ved Høgskolen i Volda, og er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet via Norsk kulturråd, Møre og Romsdal Fylke og Høgskolen i Volda.

Synkron 2:2021 19

FUN MEDLEM

Nye medlemmer høsten 2021 Denne høsten har Fleksibel utdanning Norge fått flere spennende nye medlemmer fra fagskolesektoren og også et studieforbund og en nettskole. Totalt er har vi blitt åtte medlemmer flere i 2021. Her er de nyeste:

Siden FuN i de senere år har fått en rekke fagskoler som medlemmer kan vi begynne med å si litt om fagskoleutdanningen.

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring.

For å komme inn på en fagskole må du ha bestått videregående opplæring, eller ha tilsvarende realkompetanse.

Et gjennomført studium på fagskolen vil gi deg oppdatert faglig kunnskap utviklet i tett samarbeide med både næringsliv og kommunal sektor. Utdanningene er praksisnære slik at du kan ta i bruk kompetansen uten ytterligere opplæringstiltak.

Fagskolen er aktuell for både deg som ønsker faglig påfyll for å kunne fungere best mulig i eksisterende stilling og deg som ønsker andre typer stillinger innen eget fagfelt.

20 Synkron 2:2021

Fagskolen i Agder Fagskolen i Agder har i dag to campus - en i Kristiansand og en i Grimstad. Skolen har ca 500 studenter og 40 ansatte, og tilbyr en rekke studier som heltid, deltid eller som nettstudium.

Fagskolens studietilbud: Tekniske fag Maritime fag Helse- og oppvekstfag Industrifagskolen Skolen får nytt skolebygg som står ferdig i 2022.

Fagskolen innlandet

Fagskolen Innlandet holder til på Campus Kallerud ca 1 km fra sentrum på Gjøvik. Skolen har studieretninger innen

teknikk, helse, landbruk og ledelse og er alene om å tilby agroteknikerutdanning.

Litt om studieforbund Et studieforbund er en ideell organisasjon som har voksenopplæring som hovedformål, og som består av to eller flere medlemsorganisasjoner.

Voksnes læring i studieforbundene er som oftest ikke-formell, men enkelte studieforbund har også tilbud innen det formelle utdanningssystemet. Det finnes 15 godkjente studieforbund i Norge, og disse har mer enn 470 medlemsorganisasjoner og 40 000 studietiltak for mer enn 500 000 deltakere.

14 godkjente studieforbund, alle unntatt Fremskrittspartiets Studieforbund, er organisert i Voksenopplæringsforbundet, studieforbundenes

FUN MEDLEM

interesseorganisasjon. Voksnes læring i studieforbundene bygger på like muligheter til læring for alle, og på demokratiske læringsformer i et livslangt læringsperspektiv.[trenger referanse] Studieforbundene er sentrale leverandører av kulturrelatert opplæring og kurs. Estetiske fag og håndverksfag utgjorde i 2011 47% av all den godkjente kursvirksomheten.[1] I arbeidslivet står studieforbundene for rundt ti prosent av kursvirksomheten.

Det er spesielt stor aktivitet rettet mot primærnæringene. Det er betydelig aktivitet innenfor organisasjonskunnskap og andre emner som kvalifiserer til deltakelse i politikk og organisasjonsliv.

Studieforbundene er underlagt lov om voksenopplæring.

Loven forvaltes av Kunnskapsdepartementet.

Studieforbundet Funkis

for eksempel studieforbund, godkjente nettskoler og andre som gir tilbud om videregående opplæring til voksne.

Studieforbundet Funkis ble stiftet i 1994 som en paraplyorganisasjon for organisasjoner, med medlemmer som har funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer - samt deres pårørende.

Viken fylkeskommunes nettskole Denne helt nye nettskolen er fjerde medlem i FuN i høst. De er heleid av Viken fylkeskommune.

Litt om fylkeskommunale nettskoler Om fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring av voksne:

Vi ønsker alle våre nye medlemmer velkommen!

Voksnes rett til videregående opplæring er regulert i opplæringsloven.Det er fylkeskommunen som har plikt til å sørge for videregående opplæring for voksne. Fylkeskommunen kan benytte andre for å utføre voksenopplæringen,

Se mer om medlemmene og nettverket på www.fleksibelutdanning.no

Synkron 2:2021 21

FUN MEDLEM

Styret i FuN Anne K. Eggen Lervik, leder for strategisk innovasjon og kommunikasjon på Fagskolen i Oslo er ny styreleder i FuN. Lervik har også bakgrunn fra Virke, hvor hun arbeidet med arbeidslivspolitikk.

Styret 2021/2022 er: Anne Eggen Lervik, Leder Fagskolen Oslo (valgt for 1 år 2021) Christian Kjekshus, Nestleder Universitetet i Oslo (valgt for 2 år i 2021)

Geir Hareide Hansen, Medlem Nettskolen i Nordland (Valgt for 2 år i 2020)

Henning Skau, Studentrepresentant ONF (valgt for 2 år i 2021)

Tove Kristiansen, Medlem Høyskolen Kristiania, Nettstudier (valgt for 2 år i 2021)

Åste Solheim Hagerup, Vara Norsk studentorganisasjon (valgt for 1 år i 2021)

Stian Eriksen, Medlem VID vitenskapelige høyskole (valgt for 2 år 2021)

Golara Heydari, Vara Lingu AS (valgt for 1 år i 2021)

Nytt fra HK-dir: Søk Nordplus 2022 Nordisk ministerråds utdanningsprogram, Nordplus, inviterer nordiske og baltiske institusjoner og organisasjoner som er involvert i utdanning og læring til å søke om støtte i søknadsrunden for 2022. Dette er femte og siste år av inneværende programperiode for Nordplus 2018-2022.

Hvem kan søke?

• Grunnskole og barnehage • Videregående opplæring, inkludert fag- og yrkesopplæring • Høyere yrkesfaglig utdanning

• Høyere utdanning • Voksnes læring • Bedrifter og organisasjoner innenfor frivillig, privat eller offentlig sektor som enten jobber med, eller har sterke interesser innen utdanning

nettverksbygging og mobilitet.

Hva kan du søke støtte til?

Nordplus støtter tiltak som styrker og utvikler det nordiske utdanningssamarbeidet og bidrar til å skape et felles nordisk og baltisk utdanningsområde. Du kan få støtte til samarbeidsprosjekter,

Søknadsfristen er tirsdag 1. februar 2022, og det totale tilskuddsbeløpet for Nordplus for 2022 er rundt 9,5 millioner euro.

Nordplus har fem programmer for økonomisk støtte, og her følger en kort beskrivelse av hvert av dem. Du finner utfyllende beskrivelse av hvert program på nettsiden for Nordplus.

Fagskoler, søk på nye prosjektmidler her • Utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning.

• Midler for høy kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning gjennom bedre læring for studentene, økt kvalitet i undervisningen og høy arbeidslivsrelevans.

Det kan søkes midler til prosjekter som: • utvikler nye utdanninger i samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv.

• gir ansatte kompetanseheving i digitalisering for å møte behov for omstilling i arbeidslivet

22 Synkron 2:2021

• bruker digital teknologi for læring • engangsinvesterer i utstyr og infrastruktur Kunnskapsdepartementet har fastsatt Retningslinjer for tilskudd til kvalitetsutvikling i høyere yrkesfaglig utdanning. Retningslinjene viser blant annet hvem som er søknadsberettigede, krav til søknadens innhold, generell omtale av hva det kan gis tilskudd til, og krav til rapportering.

Målgruppen for tilskuddsordningen er offentlige og private fagskoler,

dvs. skoler som tilbyr utdanning med godkjenning etter Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) av 1. juli 2018.

Søknadsfrist: 10. januar 2022 innen kl 12:00 Les mer ved å benyttet QR-kodene.

KONFERANSEKALENDER SE HVA SOM SKJER: KALENDER HØST 2021 HØST 2021/VÅR 2022 SE HVA SOM SKJER

DESEMBER

HØST 2021/VÅR 2022

1.-3. desember OEB Collaborative.

Transformative.

Online Educa Berlin (OEB) is the annual global, cross-sector conference and exhibition on digital learning and training.

The event has a unique focus, bringing you to the forefront of developments in learning technology.

Since 1995, insights gained at OEB have pointed the way towards the future of learning. www.oeb.global

NOVEMBER

Fleksibel utdanning Norge Årskonferanse FuNKon21 18.november "Læringsmotivasjon" NB! Ansikt til ansiktskonferanse med nettsesjoner 18.november Gamle museet, Oslo www.fleksibelutdanning.no 23. november NKUL temadag (gratis) "NKUL temadag: Hvorfor VR i klasserommet?"

Blandt annet vil Kim Nilsen Aarberg og Terje Pedersen, lærere ved hhv.

Follese skole på Askøy og Rothaugen skole i Bergen, med lærere og elever vil belyse emnet.

24. november Webinarfestivalen Heldigital nettbasert nasjonal konferanse om læring og teknologi.

7. desember UHR konferansen Årets UHR-konferanse arrangeres den 7. desember i Oslo. Temaet i år er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

24. januar Læringskonferansen Visste du at frivillige og ideelle organisasjoner arrangerer over 44 000 kurs for nesten 500 000 deltakere hvert år? Dette bidrar til læringsmotivasjon, og gir tilgang til kunnskap for alle. Arrangør: VOFO APRIL 26. april SETT-dagene Stockholm 2022 SETT står for Scandinavian Education Technology Transformation och er en Skandinavisk konferanse och messe for moderne och innovativ læring.

MAI

11. - 13. mai NKUL 2022 NKUL (Nasjonal konferanse JANUAR om bruk av IKT i utdanning og læring) er Norges 13. januar største møteplass for den Spilltanken 2 som har interesse for bruk Målet med Spilltanken av IKT i undervisning.

2 er å inspirere lærere, Målgruppe for konferansen kunstnere, formidlere og er lærere, skoleledere, spillskapere til å utvikle, lærerutdannere tilpasse, og se mulighetene og deltakere fra for dataspill i skolen. utdanningssektoren.

Konferansen er årlig.

19. - 21. januar Bett UK 2022 19.-20. mai Bett er et globalt felleskap EADL konferansen 2022 for utdanningsteknologi.

Members conference, Under tredagersbut open for all who are konferansen møter du interested in online and EdTech-aktører fra hele distance education. verden og blir presentert for nye og inspirerende løsninger innen utdanning.

SE OGSÅ FUNS NETTSIDER -

fleksibelutdanning.no/kalender-se-hva-som-skjer

Synkron 2:2021 23

Robotene kommer, sett over kaffen!

Aldri har digitale endringer skjedd raskere.

Her i Fleksibel utdanning Norge er vi ikke redde for forandring. Vi ser på det som en styrke for å nå vårt felles mål – best mulig utdanning for alle.

• ABC-Company E-skuvla AS • Addisco AS • Akademiet Nettstudier AS • Chr. Thams fagskole • cleaning.no • Cyberbook • Fagskolen Innlandet • Fagskolen i Agder • Fagskolen i Troms • Fagskolen Oslo • Fagskolen Tinius Olsen • Fagskolen Vestfold og Telemark • Folkeuniversitetet Nettstudier • Forsvarets høgskole/ADLkontoret • Globalskolen • Handelshøgskolen ved UiT i Alta • Handelshøyskolen BI • Høgskolen i Innlandet, SELL • Høyskolen Kristiania/ Avd. nett, lær, og ped.

• Høgskolen i Østfold • Lime Green Digital AS • Lingu • Luftfartsskolen (CAE Oslo) • Læringsnettverket i Arbeid og inkludering.

• Nasjonal kompetansetjenese for aldring og helse • Nettskolen Finnmark • Nettskolen i Nordland • Nettskolen Rogaland • Nettskolen Troms • Nettskolen Viken • Nettundervisning i Vestland fylkeskommune • NLA Høgskolen • Notodden Ressurssenter.

Nettundervisning for Vestfold og Telemark.

• NooA • Nord universitet

Jobber du med fleksibel utdanning?

Bli en del av Norges ledende fagmiljø hos oss. www.fleksibelutdanning.no

• Nordland fagskole • Norges grønne fagskole - Vea • Norsk Nettskole AS • Norsk Yrkes Utdanning As • Norske utdanningssentre • NTNU VIDERE • OPK-Instituttet • OsloMet storbyuniversitetet • Samisk høgskole • Sonans AS • Studieforbundet FUNKIS • TISIP • Trøndelag nettskole v/Byåsen vgs • Universitetet i Agder • Universitetet i Bergen • Universitetet i Oslo • Universitetet i Sørøst-Norge • VID vitenskapelige høgskole • Personlige medlemmer