Synkron nr 2 2017

SYNKRON

2:2017

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

SKAMSKOLEN

SKAM ”STARTUP” EKSPORTERES TIL EUROPA OG USA FINSK STUNT, KOMPETANSEAKSELERATOREN

ER DIN JOBB KLAR FOR NY PERSONVERNLOV? DISSE KOMMER TIL FUNKON17, GJØR DU?

SYNKRON

I DETTE NUMMER 06

HAR DERE ORDEN PÅ PERSONOPPLYSNINGER I DIN INSTITUSJON?

Magasin for fleksibel utdanning November 2017 SYNKRON utgis av Fleksibel

Les artikkel og fakta om den nye personvernloven som trer i kraft i EU 25.mai 2018. Loven har den engelske forkortelsen GDPR som står for General Data Protection Regulation.

utdanning Norge (FuN). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på nettundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet.

20

SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten.

KONFERANSER DU IKKE VISSTE AT DU MÅTTE DRA PÅ

Vi vil i flere nummer av Synkron fremover og også i Synkron Online, gi en oversikt over konferanser som grenser opp til området fleksibel utdanning og som kan være svært nyttig for oss i feltet

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN Mobil 90025461 kober@fleksibelutdanning.no UTGIVER Torhild Slåtto, direktør FuN slaatto@fleksibelutdanning.no FOTO, ILLUSTRASJONER Famefotografene AS, Creative Commons, Marco Aguilar Torhild Slåtto Kari Olstad KORREKTUR

INNHOLD

Jan Gausemel

LEDER

3

SKAM-skolen

4

Effetiv storskala etterutdanning i matematikk

6

Torhild Slåtto

Prosjektet – Akselererende kompetanse

8

REDAKSJONSRÅD

To på jobben 10

ART DIRECTOR EMK BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Kari Olstad June Breivik

Loveleen Rihel Brenna Oddgeir Tveiten June Breivik Susanne Koch Ebba Køber ADRESSE Vollsveien 4A 1326 LYSAKER E-post: post@fleksibelutdanning.no Web: www.fleksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev,

Bokanmeldelser 14 Utdanningssektoren er ikke klar for ny personvernlov

16

Arendalsuka – et demokrati i miniatyr

17

Matnyttige arrangementer: Ars Elektronica, OEB, Webdagene

18

Nye medlemmer

21

Generell konferanseoversikt

23

påmelding nettsiden FuN er også på FACEBOOK, TWITTER og LINKEDIN Gå inn via nettsiden

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_FUN 2 Synkron 2:2017

LEDER

TID FOR ENDRING EBBA KØBER ANSVARLIG REDAKTØR Mens høsten endrer naturen utenfor vinduene, presenterer vi høstnummeret av Synkron, hvor det også er mange endringer på gang. Vi har blant annet en presentasjon av vårt nye og stadig ekspanderende redaksjonsråd. Når det gjelder design, ruller vi ut små endringer innen infografikk og ikoner for spalter.

Med tema endring, har vi som hovedartikkel en sak om serien SKAM. Redaktør Håkon Moslet i NRK sier at serien har fungert som en startup inn i NRK-systemet og har vist seg skalerbar og fører til endring i formidling også utenfor Norges grenser.

Med høsten kom også statsbudsjettet, og i år kan vi glede oss over at Globalskolen og andre fikk fortsatt støtte til kompletterende undervisning. Fagskolene fikk også fortsatt støtte til utviklingsmidler. Fleksibel utdanning Norge er glad for støtten til drift, men fremdeles mangler midler til utvikling og innovasjon for medlemmene.

områder har man tilpasset personvernet vår nye digitale virkelighet. Dette har vi tatt opp i en artikkel i magasinet.

Vi har to ny spalter i Synkron, “To pa jobben” som vil presentere fagfolk fra feltet på en uformell måte. Vi ønsker å vise fram den flotte bransjen vi jobber i, og takker herved de som stiller opp og deler. Vi viser også fram spennende nye innovasjoner i serien “prosjektet”.

Ellers har vi denne gangen laget en ganske omfattende oversikt over konferanser og festivaler som både er innenfor og grenser opp til vårt område. Vi forteller både om hvorfor dette kan være nyttig innenfor fleksibel utdanning og fakta som antall deltakere og beste og dårligste erfaring på konferansen.

Ellers har vi bokanmeldelser og evaluering av MatematikkMOOC. I disse regjeringsskifte-tider, har vi også et innspill om hvorfor vi som jobber med utdanning bør være tydelig tilstede på Arendalsuka. Ha en riktig god lesning og en fin høst!

Store endringer skjer når den nye personvernloven trer i kraft også i Norge fra 25. mai 2018. På en rekke

NYTT REDAKSJONSRÅD I SYNKRON

LOVELEEN RIHEL BRENNA, Direktør i Seema, som jobber for å øke mangfoldet og bidra til å få flere flerkulturelle kvinner i ledelse. Tidligere leder for Foreldreutvalget for grunnskolen, og Brennautvalget, oppnevnt av regjeringen. Hun har skrevet en rekke bøker, blant annet “Min annerledeshet, min styrke”

JUNE BREIVIK

ODDGEIR TVEITEN

SUSANNE KOCH

Avdelingsdirektør i Kulturtanken, med ansvar for kunst, kultur og skole.

June har vært både rektor og utviklingssjef og har bred erfaring fra BI Learning Lab og teknologidrevet læring. Har ledet konferansene “De gode døma” og “BI2020” Hun har skrevet boken “Læring i en digital tid”

Professor ved UiA Stifter av konferansen og Future Learning Summit og Future Learning Lab, og har i mange år arbeidet tett med miljøene på Stanford og i Silikon Valley. Lang fartstid ved UiO, medier og kommunikasjon og har skrevet flere fagbøker.

Seniorrådgiver ved Norgesuniversitetet. Har tidligere jobbet i Senter for IKT og UiO. Arbeider med læringsteknologi, kommunikasjon, sosiale medier, samarbeid på nett, nettgenerasjonen, nettsøk, søkemotorindustrien. Har skrevet en rekke fagartikler.

Synkron 2: 2017 3

- SKAM-prosjektet fungerte nesten som en startup inn i NRK-systemet, sier redaksjonssjef Håkon Moslet. Den innovative formen gjorde at serien har fått følgere over hele verden. Og med serien fulgte en ny måte å formidle holdninger og verdier på. Nå er konseptet solgt til Facebook Watch og kan være klar for enda større skalering når de skal lage egne versjoner i Nederland, Frankrike, Tyskland, Spania, Italia og USA. HÅKON MOSLET INTERVJUET AV EBBA KØBER

SKAM fornyer TVformatet

NRK-serien handler om en vennegjeng i første klasse på videregående, og har slått alle norske seerrekorder for nettserier, pluss noen svenske, kinesiske og danske.

Serien har også fungert som en formidler av holdninger og verdier. Synkron møtte Håkon Moslet redaksjonssjef for TV i NRK P3, for å snakke om dette.

- Tenkte dere på at serien også ga en form for læring da dere laget SKAM? – Det er klart at BBCs grunnpilar; “to inform, educate and entertain”, også er til stede her. Vi fikk et oppdrag fra NRK om å hanke inn segmentet jenter 16 år, som hadde forlatt kanalen. Vi hadde allerede lang erfaring med å jobbe med enda yngre segmenter, og laget følgende mantra for serien: Vi skal hjelpe 16 år gamle jenter med å styrke selvfølelsen gjennom å løsne opp i tabuer, gjøre dem bevisst på mellommenneskelige mekanismer, og vise dem gevinsten ved å konfrontere frykt. Misjonssetningen var allmennkringkasting i spissa og moderne form, sa Moslet i sitt innlegg på Webdagene. Dette preger SKAM, og dypest sett tror vi at det er innholdet, og ikke bare den innovative formen, som gjør serien populær og viktig. Serien engasjerer dypt i folks liv – og er en slik man vil huske om ti år.

-Apropos bruk av sosiale medier i SKAM. Det var en episode hvor

4 Synkron 2:2017

det ble lagt ut nakenbilder av en ung jente på nett. Det endte opp med at hun anmeldte forholdet til politiet.

– Ja, i den scenen er det konkret læring i forhold til lovverket. Hvis det blir lagt ut nakenbilder av deg på nett uten ditt samtykke, så anmelder du. Det å gi unge mennesker verktøy har også vært en del av oppdraget vårt, sier Moslet. Bruk av sosiale medier førte også til at man ble hektet, karakterene hadde kontoer på Instagram og youtube med stadige oppdateringer.

Hadde dere forventet at også voksne skulle se på serien?

- Nei, og det var litt skummelt for oss da det skjedde. Vi ønsket en veldig spesifikk målgruppe, og vi var også opptatt av at de skulle finne serien selv. At de ikke ble fortalt av foreldrene at ”du må sjekke ut den nye NRK-serien”.

MEN sesong to med SIN ”West side story” om Nora og William, hadde veldig sterkt appell uavhengig av alder. plutselig var det typisk voksne stemmer i kommentarfeltet. Men det gikk bra, og kommentarfeltet for SKAM på p3 forble et sted for den unge målgruppa, mens de eldre typisk laget grupper for ”SKAMfans over 30” på Facebook.

Har dere tenkt over at en effekt av serien også er å informere og opplyse voksne om hvordan de unge har det i dag?

Ja det er noe vi ser, at de diskuterer hva som skjer med de unge og lærer om deres miljø. Men det var ikke intensjonen med serien, heller en bonus.

- Du nevnte at SKAM-prosjektet fungerte som en startup inn i

NRK-systemet. En viktig side av en startup er hvorvidt den er skalerbar.

Hvordan tror dere det går med skalerbarheten framover?

SKAM viste at den var skalerbar alt gjennom de fire sesongene vi produserte den i nrk. Den startet med et veldig lite budsjett, men etterhvert som serien ble større økte budsjettene. ambisjonene økte, og Julie Andem skrev større scener med flere statister, og bemanningen ble nesten doblet. Når den nå tas videre til produksjon i usa har de et budsjett som er mangedoblet.

Likevel er det fortsatt viktig at innholdet er godt og at de jobber med å gå i dybden og kartlegge forholdene i sine egne land når serien skal lages i Nederland, tyskland, Spania, Frankrike, Italia og USA, og ikke bare bygger på den norske versjonen.

SKAM, NOEN TALL Norsk TVserie produsert av NRK med målgruppe jenter 16 år, som omhandler en ungdomsgjeng i første klasse på Nissen videregående skole i Oslo.

Alle scenene ble spilt inn i sanntid, hvis scenen var om natten, ble den spilt inn om natten.

Det er vanskelig å måle eksakte tall siden serien ble tekstet og lastet opp over hele verden uten kontroll.

Kinesere: ca. 6 millioner seere Svensker: Godt over 20 millioner ganger har svenske seere startet strømming av serien fra SVTs nettspiller.

Dansker: Dro til Norge på SKAMsafari Islendere: Lærte seg norsk via SKAM Kjøpt av Facebook Watch og langes i Nederland, Tyskland, Spania, Frankrike, Italia og USA Kilder: NRK, Wikipedia, VG, Dagbladet,

SKAMSKOLEN

“

Vi skal hjelpe 16 år gamle jenter med å styrke selvfølelsen gjennom å løsne opp i tabuer, gjøre dem bevisst på mellommenneskelige mekanismer, og vise dem gevinsten ved å konfrontere frykt. Intet mindre.

SKAM-redaksjonen FOTO KARI OLSTAD Synkron 2: 2017 5

EVALUERING AV MATEMATIKK-MOOC

EFFEKTIV, STORSKALA ETTERUTDANNING I MATEMATIKK – OG LÆRERNE ER FORNØYD AV TORHILD SLÅTTO

Forsker Cathrine Tømte, NIFU, har ledet arbeidet med evalueringen av Matematikk 1-MOOC for lærere.

- Et slikt initiativ kan ha stor betydning for samfunnet når vi vet at norske elever er gjennomsnittlige i matematikk, og at faglæreres kompetanse er sentrale for elevers prestasjoner, sier NIFU-forsker Cathrine Tømte, som har ledet evalueringsarbeidet.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU, har evaluert ett av videreutdanningstilbudene i matematikk for lærere, Matematikk 1-MOOC. Forskerne har funnet godt fornøyde studenter. Regjeringen innkasserer dette som en klar seier i bestrebelsene på å styrke matematikkunnskapene til lærerne i grunnskolen Matematikk 1-MOOC er den største videreutdanningssatsingen for lærere så langt. NIFUs forskere skriver at bruk av mooc-er betyr

6 Synkron 2:2017

kostnadseffektive muligheter for å gjøre undervisning av høy kvalitet og i stor skala tilgjengelig.

Sist studieår gikk 300 lærere i gang med videreutdanningen i grunnleggende matematikk for barneskolen. På grunn av nye krav til fordypning i faget for matematikklærere er det et stort behov for videreutdanning.

- En nettbasert storskalatilnærming vil bidra til kompetanseheving for svært mange lærere, uavhengig av geografisk tilhørighet.

Samfunnsmålet er at modellen fra Matematikk MOOC kan videreutvikles, deles med og spres til andre lærerutdanninger, sier Tømte.

PRAKSISNÆR UTDANNING Evalueringen viser at de fleste lærerne synes nettutdanningen er relevant og praksisnær, og mener selv at de har lært mye.

En av lærerne ordla seg slik: - Studiet har fått meg til å reflektere mer over hvordan jeg underviser, at jeg i større grad tilpasser oppgaver til nivå.

En annen synes at nettstudiet passer bra til arbeidssituasjonen: - Jeg bruker tiden jeg har fått av arbeidsgiver, effektivt og kan studere og levere inn arbeidsoppgaver. Utfordringen er selvsagt direkte kontakt med medstudenter for å diskutere arbeidsoppgaver, men jeg har heller ikke gjort noen innsats for å få det til.

Enkelte studenter melder imidlertid at innholdet til tider er for vanskelig. 11 prosent av studentene har benyttet veilederne flittig, mens de fleste har nøyd seg med å bruke veilederne en til tre ganger alt i alt.

Noen av funnene og anbefalingene i rapporten:

EVALUERING AV MATEMATIKK-MOOC NEW MEMBERS 6 FAKTA OM MATEMATIKK MOOC

1 300

studenter fra hele landet startet på studiet som omfattet 30 studiepoeng

88%

• Det er lite frafall og god gjennomstrømning.

• Den tekniske plattformen til Matematikk 1-MOOC er velfungerende.

• Studentene er noe usikre når det gjelder det akademiske regimet, mens de derimot er trygge på det praksisnære.

I lys av denne innsikten om målgruppen understreker rapporten betydningen av å innlemme voksenpedagogiske perspektiv i studiedesign og oppfølging av studentene.

• Veiledernes oppgaver fremstår i noen sammenhenger fortsatt som noe uklare for studentene. Derfor anbefaler evalueringen at veilederrollen kan tydeliggjøres enda mer overfor studentene. Rapporten anbefaler også at fordelingen av studiegrupper på hver enkelt veileder kan bli jevnere.

av studentene oppnådde de første 15 studiepoengene

1. Et av regjeringens virkemidler for å styrke den matematikkfaglige kompetansen til et stort antall lærere på 1.–7. trinn.

2. Ble gjennomført for første gang i studieåret 2016–2017.

3. 300 studenter fra hele landet startet på studiet, som omfatter 30 studiepoeng.

4. 88 prosent oppnådde de første 15 studiepoengene.

5. Universitetet i Agder og Senter for IKT i utdanningen har stått for utviklingen av innhold og gjennomføringen av kurset.

6. NIFU var tidlig ute med å studere MOOC og har bidratt i kunnskapsutviklingen på flere måter.

Kapittelet «To MOOC or not to MOOC?: A case study of Norway» av Tømte, Fevolden og Dorothy S. Olsen ble publisert i 2014 da MOOCfenomenet fortsatt var i sin spede barndom i Norge. Fevolden og Tømte har senere studert MOOC i kapittelet «How information and communication technology is shaping higher education», og Tømte, Wollsceid, Aanstad og Sjaastad evaluerte Matematikk 2-MOOC i 2016

2 3 4 5 6

Hele rapporten kan leses på http://hdl.handle.net /11250/2455910

Synkron 2: 2017 7

PROSJEKTET Finsk stunt:

AKSELERERENDE KOMPETANSE Kanskje blir det et stunt, eller kanskje blir det en knallsuksess. Den finske utdanningsaktøren Omnia stuper ut i det ukjente for å nå fram med framtidskompetanse til voksne. AV TORHILD SLÅTTO

Vi traff de to prosjektlederne, som har fått denne høsten på seg til å dra i gang kompetanseakseleratoren, Timo Witikainen og Heidi Rajamäki-Partanen, i Omnias lærlingkantine. Den drives av kokke- og servitørelever under veiledning av lærere. Foto: Torhild Slåtto.

Etter rekordrask planleggingstid åpnet de en “kompetanseakselerator” med brask og bram 10. oktober 2017.

Egentlig er nyskapningen bare en tom bygning som så langt rommer en mengde ideer til opplæring, kurs og studier.

Bygningen ligger ved Aalto universitets campus i Espoo, vest for Helsinki. Fra Omnias side er målet framtidskompetanse til så mange som mulig. Ellers skal det være åpent for brukerne å velge hvilke utdanningstilbud og

8 Synkron 2:2017

aktiviteter de ønsker. Huset skal etter hvert ha døgnåpent.

Initiativtakerne tror på en akselererende kompetanse, fra forsiktig deltaking og til involvering, kompetanseutvikling, kunnskapsdeling og relevans for den enkelte. De tror på en selvdrevet utviklingsspiral ved å la de lærende bygge opp akseleratoren selv. Omnia har med seg to universiteter som partnere og er ellers støttet av kommunen.

Som et startpunkt inviterte Omnia vidt og bredt for å få deltakere til en utviklingsgruppe.

Invitasjonen gikk til egne elever, til arbeidsledige og sysselsatte, pensjonister, innvandrere og bedrifter, forteller Elise Nyyssönen ved Voksenopplæringssenteret hos Omnia.

- Vi hadde 20 plasser til et første møte for å få fram ideer og forslag til hva akseleratoren kan inneholde. Først til møllaprinsippet gjaldt, og plassene fyltes raskt. Vi fikk også en kø på

PROSJEKTET

Prosjektledere: TIMO WITIKAINEN OG HEIDI RAJAMÄKI-PARTANEN Prosjekt: KOMPETANSEAKSELERATOR 34 flere som ville ha vært med, sier Nyyssönen. Utviklingsgruppa består av personer med svært ulik bakgrunn og kompetanse, fra arbeidsledige uten utdanning til universitetsutdannede i arbeid.

De to prosjektlederne, Heidi Rajamäki-Partanen og Timo Witikainen, la en viss føring på idémøtet. De store spørsmålene var: “Hvordan ser framtida ut?”, og: “Hva er kompetanse?” Det skulle handle om Industry 4.0, med tema som for eksempel 5G, simulering,

skytjenester, virtuell virkelighet, sanntidsoverføring, kunstig intelligens, maskinintelligens, Internet of the things, digital twins, store data og roboter. Det sprang også ut mange ideer om arbeidsform. De ønsket å lære av hverandre, med og uten lærer, ved å gå ut av huset, gjennom e-læring, gruppelæring, virtuelle grupper og ordinære kurs.

Utviklingsgruppa skal møtes igjen, og etter hvert skal bygningen fylles med kurs og aktiviteter, alt sammen

kompetansefremmende og altså kompetanse-akselererende. Et friskt tiltak med finsk sisu – og trolig også en viss fallhøyde.

PROSJEKTET er en ny spalte som har til hensikt å spre interessante nye prosjekter på feltet, slik at man kan ta kontakt hvis man holder på med liknende prosjekt.

Synkron 2: 2017 9

MIN DAG PÅ JOBBEN

Navn: HEGE HAVN Prosjektleder, SELL, Høgskolen i Innlandet

FEM I FARTA: MEST BRUKTE VERKTØY: Smarttelefonen er med overalt, men selvsagt er også datamaskinen mye i bruk.

DEN BESTE APP-EN: EasyPark! Den bruker jeg mye.

DET BESTE VED JOBBEN: Fleksibiliteten – og jobben i seg sjøl. Jeg elsker fagområdet mitt.

STØRSTE OPPTUR: Å være ute på skolene i prosjektet skoleoppfølging på ungdomstrinnet.

STØRSTE NEDTUR: Jeg regner meg som ganske bra på å bruke ulike dataprogrammer, men det viser seg at innføring av nye datasystemer kan bli en utfordring, for eksempel var det nye timeføringssystemet en nedtur.

10 Synkron 2:2017

Antall eposter

NEW MEMBERS

Antall møter

Antall kopper kaffe

10 0-4 8-15 Jobber som prosjektleder med fokus på skoleutvikling, elevene og læreres læring og forskning innen skolesektoren

FØRSTE GJØREMÅL: Jeg ankommer kontoret, nå i Lillehammer sentrum.

Slår på PC-en, henter meg dagens første jobbkaffe og leser e-posten. Gleder meg for øvrig til at utbyggingen av høgskolen skal bli ferdig, slik at vi får flytte tilbake til campus på Storhove.

FØR LUNSJ: Det blir mye forskjellig fra dag til dag.

For tida er det ofte arbeid med kurs på Moodle når jeg er på kontoret. Ellers kan jeg være ute på skoler i forbindelse med oppfølging på ungdomstrinnet

ETTER LUNSJ: Mye Moodle-jobbing for tida, hvis jeg da er på kontoret.

SISTE JEG GJØR FØR JEG GÅR: Sjekker e-post og plotter inn nye avtaler i kalenderen.

Navn: INGUNN LIA Leder, Høgskolen i Sørøst-Norge

MIN DAG PÅ JOBBEN

Antall eposter

Antall møter

25 2-3 8-10

Leder for Simuleringssenteret, sykepleierutdanningen, Porsgrunn, Høgskolen i Sørøst-Norge

FØRSTE GJØREMÅL: Jeg leser først e-post.

Noen av dem genererer oppfølging og gjerne rask handling.

Jeg jobber med både fag, drift og tekniske spørsmål, og det blir mye svitsjing mellom ulike gjøremål.

Antall kopper kaffe

FØR LUNSJ: I dag gikk jeg gjennom simuleringsutstyret og sjekket funksjon-aliteten på simulatorene, og forberedte besøk fra Fleksibel utdanning Norge.

ETTER LUNSJ: I dag var det besøk hvor jeg fortalte om senteret, simulatorene og hvordan de brukes.

Ellers alt fra undervisning og veiledning til møter.

SISTE JEG GJØR FØR JEG GÅR: Sjekke kalender med avtaler for morgendagen og resten av uken. Sier gjerne «hadet» til kollegaer eller gjerne en ørliten prat hvis tid til det.

FEM I FARTA: MEST BRUKTE VERKTØY: PC-en DEN BESTE APP-EN: Outlook DET BESTE VED JOBBEN: Det beste er at jeg får stadig nye utfordringer og variasjon.

STØRSTE OPPTUR: Den største oppturen nå i høst var at vi rakk å åpne Simuleringssenteret til rett tid, og som planlagt til studiestart – takket være godt samarbeid med de involverte.

STØRSTE NEDTUR: I sommer måtte jeg avbryte ferien og dra på jobb for holde tak i framdriften og i ulike leverandører til senteret.

Synkron 2: 2017 11

FuN

17

Navnet FuNKon på Fleksibel utdanning Norges

årlige konferanse om fleksibel utdanning, teknologi og innovasjon oppsto med 2014-konferansen, men

selve konferansen har en lang historie. Noen ganger

Kon

arrangeres den av FuN alene, andre ganger med

samarbeidspartnere. FuNKon2017 er et samarbeid

mellom FuN og Høyskolen Kristiania. Dette er ekstra

morsomt for oss fordi Høyskolen Kristiania var en av FuNs grunnleggere. Eller, for å bruke 1968-navnene, Norsk Korrespondanseskole var en av Norsk Brev-

skoleforbunds grunnleggere. 22.-23. november 2017 blir det ingen tvil om at begge institusjonene har

fulgt med i tiden. Vi ønsker velkommen til FuNKon17.

BLI MED PÅ HØSTENS NYTTIGSTE KONFERANSE OM TEKNOLOGI OG UTDANNING

Gjestenettverk: Student Passord: Kristiania1914

Twitteremneknagg: #funkon17

ELIN ØRJASETER, VIDEOBASERT CASE DONALD CLARK, KUNSTIG INTELLIGENS KJETIL IDÅS, KARTLEGGING AV LÆRING JULIAN STODD, SOSIAL LÆRING OG MANGE, MANGE FLERE MINGLETORG, TEST VR-SPILL, SNAKK MED FAGFELLER TRE RETTERS MIDDAG INKLUDERT FÅ FAGLIG PÅFYLL, MELD DEG PÅ IDAG! WWW.FLEKSIBELUTDANNING.NO/FUNKON

KONFERANSEN ARRANGERES PÅ HØYSKOLEN KRISTIANIA, I OSLO 22-23 NOVEMBER 2017 RABATT FOR MEDLEMMER I FuN LUNSJ TIL LUNSJ

NYE BØKER

NEW MEMBERS

En vennlig bok om læring og sosial ledelse i en foranderlig verden

ANMELDT AV KARI OLSTAD

Boka ble lest med den intensjon å finne sammenhenger mellom sosialt lederskap og utdanning, og denne anmeldelsen er skrevet i samme ånd.

Boka består av tre hoveddeler.

Den første heter “The social age“ eller “Den sosiale tidsalder“. Den er først og fremst en beskrivelse av den dobbeltverden vi lever i, både den digitale og den fysiske, uten å egentlig trekke noen skiller mellom de to. Beskrivelsene er på sett og vis normative. Forfatteren skriver at læring går videre ut over klasserommets grenser og over i den prestasjonsorienterte verden og at i vår moderne kontekst er læringen flyttbar og eid av individet. Han mener at derfor må den sosiale leder være mentor, tilrettelegger og coach i stedet for å lene seg på sin egen kunnskap og formelle plass i hierarkiet. Stodd mener disse gamle bautaer som grunnlag for autoritet svinner raskt.

Del to er den mest omfattende, da den forklarer og eksemplifiserer bokas bærende modell; NETsirkelen. N står for narrativ, E for engasjement og T for teknologi. Til sammen representerer de et slags kart å navigere etter i de sosiale, kommunikative og samhandlende rom som eksisterer på grunn av moderne teknologi. (Stodd liker kart og sjømannmetaforer, uten at det bli overtydelig.) Riktig navigasjon fører til den anerkjennelse som . underbygger autoritet som igjen trengs for å påvirke andre.

Jeg tror derfor dette kan være et nyttig verktøy for ledere av læringsprosesser.

Stodd refererer noen ganger til denne moderne, sosiale og åpne lederstilen med som “Working Out 14 Synkron 2:2017

Loud“. Av hvilket man kan utlede at tankeledere skal tilrettelegge for “Learning Out Loud”.

Del tre heter simpelthen “Application” hvilket her kanskje kan oversettes med Implementering, om vi ikke er leie av det ordet. Mange av teoriene og løsningene fra tidligere i boka forsterkes her mer rettet mot lederens og bedriftens handlinger. På mange måter er det her forfatteren selger inn ideene sine og forklarer nytteverdien av dem.

Stodd prøver ikke å bryte ned formelle strukturer, men han sier at de uformelle samfunn veves inn i de formelle og at vi må lære å navigere i denne verden. Stodd hevder at organisasjonene ikke lenger kan kontrollere samtalen.

Fordi teknologi er blitt så tilgjengelig og demokratisert. Derfor må noe erstatte den formelle kontrollen. Og hvis det gjelder for organisasjoner må det også gjelde i utdanning, fordi teknologien er like tilgjengelig for studentene. Lederskap i utdanning og andre organisasjoner må derfor ikke bare bygge på formell, hierarkibasert autoritet, men på den enkelte leders fortjente (eller opptjente, hvis vi snakker om sosial kapital) omdømme basert på ydmykhet, godhet og tillit.

De som følger med på trendene i undervisning og utdanning har fått med seg hvordan lærende også i formell utdanning bygger uformelle samhandlingsnettverk på sine egne arenaer, og hvor de selv tar rollene som kuratorer og mentorer; den voksne students avslappede forhold til læring i MOOCs og forventninger til On Demand Læring, eller behovslæring, på arbeidsplassen. Dette tilsier endrede læringsstrategier og får innvirkning på, eller bør få innvirkning på,

undervisningsstrategiene. Og “The Social leadership Handbook” kan være et godt grunnlag for undervisere som vil endre seg.

Når det er sagt, er nok boka mer rettet mot den typiske leder enn den typiske lærer, men lærerne vil være i stand til å trekke linjene til egen praksis.

Bokas innhold er lett tilgjengelig med oversikter, tankekart og modeller i Stodds karakteristiske penn. Den kunne faktisk ha vært kortere, for det blir noe overlapping mellom kapitlene. Dette fungerer fint for den som blar litt frem og tilbake, men det blir overflødig for oss som leser fra perm til perm. Budskapet blir i hvert fall banket inn, selv om banket er et sterkt ord for Stodds ikkekonfronterende stil. På mange måter er dette en mild og respektfull bok.

For sinnet om ikke for voksne øyne.

Fontene og fargene var lekre, men krevde mine beste lesebriller og godt lys.

Tittel: The Social Leadership Handbook Second Edition Forfatter og illustratør: Julian Stodd Utgitt av: Julian Stodd Utgivelsesår: 2016 Sjanger: Fagbok Emne: Sosial ledelse Språk: Engelsk Sidetall: 147 Tilgjengelig som: Hardcover og e-bok på Amazon, iBook og Smashwords

NYE BØKER

NY OG GRUNDIG BOK OM TILLIT OG TJENESTEINNOVASJON OMTALE AV KARI OLSTAD

FuN var til stede på DOGA da Center for Service Innovation (CSI ) lanserte boka Innovating for trust i september. Dette er en tverrfaglig antologi som handler om tillit i alle faser av innovasjonsprosessen fra idé til lansering. Fordi innovasjon bestandig er risikabelt, er bokas bærende idé å beskrive hvordan tillit påvirker og muliggjør. Bokas mange bidragsytere spenner over flere fagfelt. De øser av erfaringer fra innovasjon i praksis, men kan også ha en akademisk tilnærming.

Hovedtemaene kan oppsummeres som hva tillit er, tillit i tenkning, forretningsmodellinnovasjon,

tjenestedesign, sam-kreasjon, innovative organisasjoner og selvbetjeningsteknologi.

Mye av grunnlaget for kapitlene er erfaring og kunnskap fra store, etablerte organisasjoner og skiller seg således fra de mange innovasjonsbøker som først og fremst behandler oppstartsorganisasjoner.

Ifølge forlaget vil boka appellere til opplyste forretningsledere som ønsker å bygge og vedlikeholde tillit fra kundene, samt studenter og forskere som undersøker innovasjon, tillit og strategi. Vi ser at dette kan bli en viktig bok, og vil anmelde den på Synkrononline.no.

Tittel: Innovating for trust Redaktører: Marika Lüders, Tor W. Andreassen, Simon Clatworthy og Tore Hillestad Utgitt av: Edward Elgar Publishing Utgivelsesår: 2017 Sjanger: Fagbok, antologi Emne: Tjenesteinnovasjon Språk: Engelsk Sidetall: 448 Tilgjengelig som: Hardcover og e-bok

Synkron 2: 2017 15

NY LOV OM PERSONVERN TRER I KRAFT I EU I MAI 2018

Utdanningssektoren er ikke klar for ny lov om personvern

AV ANNA SKASET -Norge er ikke klar for ny lov om personvern,. det sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon. Selv har jeg hørt flere si at den nye personvernloven (GDPR), det er noe ledelsen vår tar seg av. Andre regner med at systemleverandørene løser dette for dem.

Det er riktig at ledelsen har et ansvar for å sette den nye loven på dagsorden, men uten at deres ansatte har kunnskap om og innfører loven i praksis, vil resultatene utebli. Selv om systemleverandørene har et ansvar for å tilrettelegge for dette i programmene, vil det alltid være muligheter for lokale innstillinger og bruk som er i strid med den nye loven.

Den nye loven om personvern og behandling av personopplysninger vil i Norge tre i kraft 25.mai neste år. Dette er en følge av den nye forordningen om personvern fra

16 Synkron 2:2017

EU. Flere av dagens regler videreføres, men det nye regelverket er omfattende og vil påvirke både offentlige og private virksomheter.

Alle virksomheter som behandler personopplysninger får nye plikter. Det kreves at virksomheten kan bevise at deres praksis er i overenstemmelse med GDPR og hvis ikke, kan de risikere betydelige bøter.

ALLE FÅR PLIKTER Så hva er ditt og mitt ansvar? Alle som har tilgang til et system hvor det registreres personopplysninger, får plikter med nytt lovverk. De må kjenne de nye reglene og hver enkelt har et ansvar for at egen praksis stemmer med reglene.

Med forordningen får enkeltpersoner flere rettigheter, og krav på større kontroll over egne personopplysninger.

Virksomhetene som forvalter

personopplysningene, må yte et høyere servicenivå overfor personene de registrerer og ivareta brukerrettighetene.

Hvordan skal du kunne gjøre det, hvis du ikke vet hva rettighetene og pliktene består i? Tør dere stole på at noen andre tar ansvar? Hvilket ansvar har du tenkt å ta?

EN ANNEN TID Dagens lovverk er laget for en annen tid og teknologi enn det som er gjeldene i dag. Vi har vært gjennom en enorm digital utvikling, og loven har ikke hengt med.

Med det nye lovverket vil den registrerte få økt kontroll med hvem som vet hva. Utkastet til norsk lovtekst er ute på høring med frist i oktober i år. Etter GDPR har alle behandlingsansvarlige selv ansvar for å overholde kravene.

Anna Skaset er SeniorRådgiver, Offentlig sektor, Tieto

6 SPØRSMÅL DU BØR STILLE I DIN INSTITUSJON

1 2 3 4 5 6

Er ledelsen klar over endringene den nye loven krever?

Er måten dere prosesserer data på idag innenfor loven?

Hvis dere går gjennom alle personopplysninger dere har både for stab og studenter, er alt virkelig nødvendig?

Individer du har informasjon om har rettigheter. Er du klar over disse og hvordan dere kan legge tilrette for at de kan utøves?

Hvis du har studenter over 13 år, vurderer du da deres rettigheter over foreldre eller verger?

Datalekkasje vil forekomme. Sørg for at dere har rutiner som fanger opp og identifiserer misbruk av personlige data. Bedre føre var enn etter snar!

HVORFOR BRANSJEN BØR VÆRE PÅ ARENDALSUKA

ARENDALSUKA – EN MØTEPLASS PÅ TVERS

“Den som vil skjønne sin samtid, bør reise til Arendalsuka” skriver Ola Storeng i Aftenposten. Han fortsetter med å beskrive hvordan lobbyistene stortrives på arenaen. Like viktig er det for oss som jobber med utdanning og teknologi å være til stede på denne møteplassen.

Dette er tredje året Fleksibel utdanning Norge er tilstede under uka. Det første året fikk vi kunnskapsministeren i tale, da vi sammen med Virke arrangerte debatt om digitale verktøy i skolen med høy temperatur. Så hadde vi Dilek Ayhan, Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, samt lederen for Innovasjon Norges Grunderavdeling, Pål Næss til debatt om dataspill, utdanning og arbeidsplasser. I år hadde vi stand sammen med et av

medlemmene hvor vi viste fram roboten A1 til stor begeistring hos barn og unge.

Disse høyst ulike arrangementene viser at Arendalsuka som møteplass rommer et stort mangfold og at det her er mulig å møte fagpersoner og politikere på tvers av departement og fagfelt.

Fleksibel utdanning grenser opp til flere områder og departementer, og det er slik mulig å bygge et tverrfaglig nettverk.

FuN-medlemmer: Ta gjerne kontakt hvis din organisasjon ønsker å delta i 2018.

ARENDALSUKA Hva er pepper´n Norges største politiske arrangement Arrangementer 700-800. unike arrangører 200 stands Cirka 300 pressefolk Antall deltakere 70 000 Beste opplevelse Mange fine møter med alle mulige organisasjoner og departement.

Verste opplevelse Kan lett bli for mange arrangementer samtidig Anbefales Ja!

Synkron 2: 2017 17

TEMA: MATNYTTIGE ARRANGEMENTER

ARS ELECTRONICA FESTIVAL AV JUNE BREIVIK

Ars Electronica Festivalen ble avviklet første gang i 1979. Dette var et pilotprosjekt designet for å ta fremveksten av den digitale revolusjonen som en anledning til å løfte viktige spørsmål om fremtiden og fokusere disse rundt kunst, teknologi og samfunn.

Festivalen utviklet seg raskt til å bli en av verdens viktigste festivaler innen media art. Festivalen har et rikholdig innhold med blant annet utstillinger, symposier, foredrag, performances, oppfinnelser, konserter og installasjoner. Temaet for årets festival var AI- det andre jeg. Et spennende tema som tok opp hva teknologi gjør med oss, på mange plan: sosialt, intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Temaene varierte fra overvåking og kontroll til roboter og intimitet.

VR og AR var representert, 3D printing, droner, animasjoner og musikk generert gjennom AI. Særeste opplevelse var seansen med virtuell intimitet, hvor en mann snakket om sine intime opplevelser med sin robotkjæreste i form av en dukke formet som en stor dame, og som kunne lære seg å tilpasse seg sin «partner».

Konferansen stilte de interessante og vanskelig spørsmålene: Hva gjør teknologien med oss – på godt og vondt. Hvor slutter menneskene og hvor begynner teknologien? Kunsten kan virkelig få oss til å se på den teknologiske utviklingen med nye øyne, og tilføre en viktig dimensjon til debatten, ut over at teknologi og roboter erstatter mange yrker.

ARS ELECTRONICA Hva er pepper´n: en av verdens viktigste festivaler innen media art Sted: Linz, Østerrike Arrangør: Ars Electronica Center Antall deltakere: 35 000 Beste opplevelse: Konferansen var full av høydepunkter med blant annet utstillinger, symposier, foredrag, performances, oppfinnelser, konserter og installasjoner.

Verste opplevelse: Den største utfordringen var nok at en blir overveldet av alle inntrykk og tilbud ved festivalen.

Anbefales Konferansen var definitivt et spennende alternativ til de mange ed tech konferansene jeg har vært på som fokuserer veldig på teknologi for teknologiens skyld.

18 Synkron 2:2017

TEMA: MATNYTTIGE ARRANGEMENTER

OEB

(tidligere Online Educa Berlin)

OEB er den største konferansen om teknologibasert læring i europa og ble lansert i 1995.

Temaene dreier seg mye om e-læring, forskjellige læringssystemer og MOOC. Spillbasert læring har også vært godt representert på konferansen.

Siden starten har OEBkonferansen vært i Berlins sentrale distrikt i midten av november eller begynnelsen av desember hvert år. I 2015 gjennomgikk konferansen en rebrand som inkluderte en formell navneendring fra ONLINE EDUCA BERLIN til OEB.

Fleksibel utdanning Norge har deltatt på OEB nesten hvert år, da ofte med workshops, og nå sist med stand. Konferansen er sentral for nettverksbygging, og det deltar flest fra følgende land; USA, Storbrittania og Skandinavia. FuN har en rabattavtale med OEB, så hvis medlemmer ønsker delta, kan man ta kontakt med Torhild Slåtto for rabattkode. slatto@fleksibelutdanning.no

Hva er pepper´n En av verdens største konferanser for teknologibasert læring Sted og tid: Berlin,Tyskland 3 dager i desember Arrangør ICWE, Antall deltakere 2000 fagpersoner, hovedsakelig fra Europa, men registrert fra over 100 land.

Beste opplevelse Europas beste fagkonferanse for å bygge nettverk, og det kan også nevnes at de har en bra balanse mellom forelesninger, workshop og utstilling

Konferansene blir organisert av ICWE GmbH og den tyske ministeren for utdanning og forskning og EU-kommisjonen.

Hvert år deltar rundt 2000 fagpersoner på konferansen.

OEB er en viktig del av utdannings- og opplæringsprosessen, så vel som e-læring. OEB er en møteplass for diskusjoner omkring utvikling og implementering av ny teknologi.

Arrangementet holdes på engelsk og ledsages av en utstilling der internasjonale elæring produsenter, leverandører og tjenesteleverandører presenterer sine nyeste produkter og tjenester.

OEB

FuN og medlemmer har deltatt på OEB flere ganger, både med stand og som leder av Workshops. Her på stand med direktør Torhild Slåtto.

Verste opplevelse Kunne vært temabasert på utstillingsområdet, dette er så stort at det ikke er lett å få oversikten.

Anbefales Ja! Noen medlemmer som skal til OEB? Kontakt oss gjerne

Synkron 2: 2017 19

TEMA: MATNYTTIGE ARRANGEMANGER

HVORFOR VI BØR FØLGE MED PÅ WEBUTVIKLINGEN AV KARI OLSTAD

WEBDAGENE Hva er pepper´n Lærer oss om internett, UXdesign, brukervennlighet og kundeopplevelser Sted Oslo Spektrum, 2-3 dager i oktober Arrangør Netlife Antall deltakere 800-1000

Vi pleier å si at hvis du bare skal gå på én konferanse om høsten, bør det nok være FuNKon, men har du plass til mer, er Webdagene et godt tillegg. Webdagene er en årlig, Oslo-basert konferansefestival, eller festivalkonferanse, som arrangeres av Netlife Research. Årets event var beskrevet som «en konferanse for deg som jobber med web og digitale kanaler». En bred målgruppe, altså. Så har de også tradisjonelt hatt et innhold som er allment interessant.

Hvorfor deltar FuN på webdagene, og hvorfor mener vi at dere som driver med fleksibel utdanning, bør gjøre det samme?

Det finnes gode grunner til å betrakte nettet som noe mer enn et medium, og programmene og applikasjonene som noe mer enn verktøy. Det er blant annet fordi de kan sies å påvirke vår måte å handle på like mye som vi bruker dem til å handle. Da gir det

20 Synkron 2:2017

mening å snakke om en digital verden.

En verden i konstant endring, for å bruke en av våre favorittklisjeér.

Software spiser fortsatt av verden, og vi trenger å lære av hverandre hele tiden.

Målet er å lage bedre digitale opplevelser for kundene og brukerne våre. Det er vel det det til syvende og sist handler om.

Enten man leverer heldigitalt eller bare litt digitalt – å by folk dårlige brukeropplevelser på nett er som å by dem å sitte i en stol med brukket bein og lukten av våt hund i putene. Da hjelper det ikke å servere en nydelig kake, for de færreste orker å bli lenge nok til å smake.

Men ikke ta vårt ord for det.

Konferansen finnes selvsagt også på nett: www.webdagene.no De pleier å legge ut foredragene også etter at konferansen har funnet sted.

Beste opplevelse Gode innlegg!

Fantastisk flyt i det tekniske opplegget.

Mat og drikke er orginalt arrangert, ved at utstillerne er ansvarlige for kaffe, is, godteri, frukt og grønt.

Verste opplevelse Noe kø, av og til kaldt i Spektrum, ta med godt med klær og noe som du kan holde av plass med! (Noe du ikke er redd for.) Stiv pris for mange, selv om det innkluderer god mat og drikke En ting du vil ta med deg videre fra konferansen Lekenhet, topp forelesere Anbefales?

Definitivt! Veldig bra for teambuilding på jobben

NYE MEDLEMMER I FuN

NEW MEMBERS

Fagskolen Tinius Olsen Fleksibel utdanning Norge var glad for å kunne ønske Fagskolen Tinius Olsen velkommen som medlem fra og med juni i år.

Den tekniske fagskolen med røtter helt tilbake til 1895 er i dag sentralt lokalisert på Krona i teknologibyen Kongsberg, der de deler lokaler med Høgskolen i Sørøst-Norge – blant mange andre. Kultur- og kunnskapssenteret Krona sto ferdig i 2015 og er en del av en moderne campus. Så er også fagskolen kjent for å være oppdatert og velutstyrt, blant annet med Europas mest moderne komposittlaboratorium.

Mye av undervisningen er prosjektorientert, og flere av prosjektene blir presentert i korte,

artige videoer som studentene selv produserer og publiserer på YouTube og Facebook.

Fagskolen Tinius Olsen tilbyr studier innen Bygg og anlegg, Data, Elektro og Teknikk og industriell produksjon. Det meste kan tas på nett via læringsplattformen Itslearning og møteplattformen Omnijoin.

Den typiske modellen er nett med samlinger, der første samling brukes til å bli kjent med verktøyene for læring og kommunikasjon og de følgende til obligatoriske arbeidskrav, særlig de som krever avansert teknisk utstyr. Nettet brukes til teori og kommunikasjon underveis i studieløpet.

Fagskolen Vestfold

Tegnesal ved Horten tekniske skole 1954

FuNs andre nye medlem er Fagskolen i Vestfold, og den har også lange røtter i teknisk utdanning. I skolens festskrift fra hundreårsjubileet fortelles det at historien startet i Horten med “Den tekniske skole i Carl Johans Værn”. Det var Henrik Steffens Hagerup som den 14. august 1854 tok saken opp i Stortinget, og 1000 Spd årlig var bevilgningen. I begynnelsen av september 1855 startet de første studentene i Norge sin tekniske utdanning i Horten. Skolen skulle dekke behovet for både

teoretisk og praktisk opplæring innenfor maskinteknikk. Dette var forløperen til Horten tekniske skole, som igjen var forløperen til Fagskolen i Vestfold.

I dag er Fagskolen i Vestfold fortsatt en viktig leverandør av kompetanse blant annet til fylkets mange bedrifter innen elektroinstallasjon og elektronikkbransjen, og har studietilbud innen automatisering, elektronikk, elkraft og elektroteknikk. I tillegg tilbys helsefagutdanningene

«Helse, aldring og aktiv omsorg» og «Psykisk helsearbeid og rusarbeid».

Fagskolen er opptatt av å levere god undervisning på nett, og har utarbeidet egne opplegg for oppfølgning og veiledning av studenter. Fleksibilitet for studentene sikres også gjennom mulighet til å ta studiene på deltid.

Vi ønsker fagskolen velkommen som nytt medlem i FuN.

Synkron 2: 2017 21

NYE MEDLEMMER

Norske Utdanningssentre

FuNs nyeste medlem; Norske Utdanningssentre (NU), er en frittstående interesseorganisasjon der alle norske kommuner kan være medlemmer.

Organisasjonen skal på mange måter være det samme for lokale utdanningssentre som FuN har vært for utdanningsinstitusjonene, noe som blir tydelig når vi siterer paragraf 1 fra vedtektene: 1. Bedre rammevilkår for drift av lokale utdanningssentra 2. Jobbe for å bedre tilgang

22 Synkron 2:2017

på relevante studietilbud 3. Være en høringsinstans for desentralisert og fleksibel utdanning 4. Sikre felles norm for kvalitet 5. Synliggjøre lokale utdanningssentra som en viktig aktør i det norske utdanningssystemet 6. Bidra til samarbeid og nettverksbygging

utdanningssentra. NU er blant annet opptatt av forutsigbare finansieringsordninger og felles kvalitetsnorm for landets utdanningssentre, som i dag drives på ulike måter rundt omkring i kommunene.

Sentrene tilbyr en lokal arbeidsog møteplass for studenter samtidig som de formidler kurs og høyere utdanning fra en rekke utdanningsinstitusjoner.

Organisasjonen ble stiftet i 2013, og har nylig skiftet navn fra NILUS: norsk interesseorganisasjon for lokale

Fleksibel utdanning Norge ønsker NU velkommen som medlem!

KONFERANSEKALENDER VINTER NEW 17/VÅR MEMBERS 18 Se også fleksibelutdanning. no/moteplasser NOVEMBER 2017 8. november, Virkes utdanningspolitiske konferanse, kl. 1000-1400 i Virkes lokaler, Henrik Ibsens gate 90, Solli plass, Oslo. Arrangør: Virkes tenketank for utdanning, hvor FuN deltar Program og påmelding: www.virke.no 21. november, UNINETT-konferansen What’s in it for me?

Clarion Hotel & Congress Trondheim Arrangør: UNINETT Hjemmeside: www.uninett.no/uninettkonferansen-2017 22. - 23. november FuNKon17 Høyskolen Kristiania i samarbeid med FuN Nasjonal konferanse om teknologi og utdanning fleksibeltudanning.no/ funkon

22. - 23. november Nasjonal konferanse: Digitalisering i høyere utdanning norgesuniversitetet.

“Whats in it for me” no/kalender/nasjonalkonferanse-digitalisering 27. - 28. november, Bergen, NOKUTs Fagskolekonferanse.

– Hva er fagskolenes kunnskapsbase? www.nokut.no/no/ Nyheter/Konferanserseminarer-og-kurs/ Fagskoleutdanning/ NOKUTsfagskolekonferanse-2017 29.-30. november, Lillestrøm: SETT-dagene Møteplassen for moderne og innovativ læring www.settdagene.com DESEMBER 2017 6. - 8. desember, Berlin, OEB The global, cross-sector conference on technology supported learning and training www.online-educa.com

MARS 5.-7. mars INTED2018 - The 12th Annual Technology, Education And Development Conference 5.-8. mars SXSW EDU, South by southwest, Austin, Texas USA, 2018 APRIL 2018 26. apri FuN 50-års markering og Jubileum!

Sett av dagen!

MAI 3. - 4. mai 2018 Læringsfestivalen i Realfagbygget på NTNU i Trondheim.

7. - 9. mai 2018 NKUL Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring arrangeres i Realfagbygget på Gløshaugen Campus, NTNU i Trondheim www.nkul.no/ 23.-25. mai Avslutningskonferanse Game Hub Scandinavia NORDIC GAME 2018 Malmö, Sweden

JANUAR 2018

24. - 27. januar BETT www.bettshow.com Transforming education: Our mission is to bring together people, ideas, practices and technologies so that educators and learners can fulfill their potential

Synkron 2: 2017 23

Avsender Fleksibel utdanning Norge Postboks 385 1326 Lysaker

Akademiet Nettstudier

Handelshøyskolen BI

Norges Byggskole

Amendor

Høgskolen i Bergen

Norsk Nettskole

BI Bank og Forsikring

Høgskolen i Lillehammer/SeLL

NTNU Videre

CampusOnline.no

Høgskolen i Oslo og Akershus

OPK-Instituttet

Campus NooA

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Samisk høgskole

CyberBook

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Senter for eiendomsfag

Diakonhjemmet Høgskole

Høgskolen i Telemark

Studiesenteret.no

DigForsk

Industriskolen

Universitetet i Agder

eCademy

Læringsnettverket

Universitetet i Bergen

E-skuvla

Luftfartsskolen

Universitetet i Nordland

Folkeuniversitetet Nettstudier

Næring og samfunn Nettskole

Universitetet i Oslo

Forsvarets Høgskole

NKI Nettstudier

Universitetet i Tromsø

Jobber du med fleksibel utdanning?

SAMMEN

Globalskolen

FOR EN MER FLEKSIBEL UTDANNING

Velkommen som medlem! www.fleksibelutdanning.no NKS Nettstudier

Personlige medlemmer